1. No category

Visningshjelp – Det nye testamente
Visningshjelp – Det nye testamente
Utarbeidet av
Kirkens skoleverk
Utgitt av
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
Send kommentarer og rettelser, inkludert typografiske feil, til
CES Editing, 50 E. North Temple Street, Floor 8, Salt Lake City, UT 84150-2772 USA.
E-post: <[email protected]>
© 1992, 1995, 2004 Intellectual Reserve, Inc.
Ettertrykk forbudt
Printed in Germany
Engelsk original godkjent: 7/05
Godkjent for oversettelse: 7/05
Oversettelse av New Testament Video Guide
Norwegian
Innhold
VIDEOLEKSJON
SIDE
SKRIFTSTEDBOLK
TITTEL
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . v
1
Evangeliene
«Kom til meg» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1
2
Det nye testamente
Labyrinten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
3
Det nye testamente
Rammen rundt Det nye testamente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
4
Det nye testamente
Skikker i Det nye testamente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
5
Matteus 9
«Din tro har frelst deg» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
6
Matteus 13
Lignelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
7
Matteus 21
Rettferdighet og barmhjertighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
8
Lukas 22:1-20
Nadverden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
9
Matteus 26-28
«Til dette er jeg født» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
10
Johannes 21
«Fø mine får» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
11
Apostlenes gjerninger 10
Den lenge bebudede dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
12
Apostlenes gjerninger 21-28
Paulus: Et utvalgt redskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
13
Romerbrevet
Læren om nåden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
14
Romerbrevet
Tro og gjerninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
15
1. Korinterbrev 3-6
Legemet er et tempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
16
2. Korinterbrev 7
Bedrøvelse etter Guds sinn fører til omvendelse . . . . . . . . . . . . . . 16
17
Galaterbrevet 6
Innhøstningsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
18
Efeserbrevet 6:10-18
«Guds fulle rustning» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
19
2. Tessalonikerbrev 1:1-2:3
Det annet komme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
20
Hebreerbrevet 11
«Den rettferdige av tro, skal leve» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
21
Johannes’ åpenbaring
Hjelpemidler til å forstå Johannes’ åpenbaring . . . . . . . . . . . . . . . . 20
iii
Innledning
Videomaterialet til Det nye testamente består av en DVD
eller to videokassetter og denne visningshjelpen. Det er
utarbeidet av Kirkens skoleverk til bruk i Seminar-kurset Det nye testamente.
HVORDAN FORBEREDER JEG BRUKEN AV DETTE
MATERIELLET?
Det er viktig at du søker Herrens ånd gjennom bønn,
skriftstudium og fordypning.
DVD’en eller de to videokassettene inneholder presentasjoner beregnet på å hjelpe deg å undervise i Det nye
testamente. Visningshjelpen inneholder forslag til hvordan du kan bruke presentasjonene effektivt.
God undervisning i Skriftene begynner med at du gjør
deg kjent med skriftstedbolken og med det tilgjengelige
trykte materialet og videoinnslagene. Deretter velger og
tilrettelegger du med Åndens veiledning passende
undervisningsaktiviteter som vil dekke dine elevers
behov.
SPØRSMÅL DU KANSKJE STILLER
HVA ER FORHOLDET MELLOM VISNINGSHJELPEN OG LÆRERHEFTET?
Videopresentasjonene inneholder stoff og teknikker
som krever forberedelse. Les igjennom alle forslagene i
visningshjelpen og gjør de nødvendige forberedelser før
du viser videoen. Se om mulig gjennom videopresentasjonen mer enn én gang på forhånd.
Fordi videopresentasjonene oppdateres oftere enn trykt
undervisningsmateriell, pakkes visningshjelpen adskilt
fra lærerheftet.
Visningshjelpen har forslag om hva man kan gjøre før,
under og etter videoen.
Undervisningsforslagene i visningshjelpen kan brukes
istedenfor eller i tillegg til det som står i lærerheftet.
Les nøye både visningshjelpen og lærerheftet for å
være sikker på at du dekker hele skriftstedbolken.
Lærerheftet gir beskjed når det fins en videopresentasjon til en gitt skriftstedbolk.
Husk at hver videopresentasjon kun tjener som en
del av undervisningsaktivitetene for en skriftstedbolk.
Vær nøye med hvordan og når du bruker videoen i
dagens leksjon.
Under forberedelsen kan du oppdage flere måter å
bruke videoene på. Du står fritt med hensyn til å ta med
dine egne undervisningsidéer, men bevar kontinuiteten
og flyten i de prinsipper det undervises i.
Videoens effekt avhenger til syvende og sist av hvordan
du bruker den. En videopresentasjon vil kanskje ikke gi
noen mening for elevene, eller dens påvirkningskraft
kan bli redusert hvis du ikke bruker den som tiltenkt.
v
1
Evangeliene
«KOM TIL MEG»
FORMÅL
■
Han er i stand til å lette våre åndelige, fysiske og
følelsesmessige byrder.
Å oppfordre elevene til å komme til Kristus og være villige til å følge ham.
■
Han er villig til å tilgi.
■
Han er vår Frelser.
FØR VISNING
ETTER VISNING
INNSIKT I SKRIFTENE Innled leksjonen med å lese
Matteus 11:28-30 sammen med elevene. I dette skriftstedet oppfordrer Jesus oss til å komme til ham. Forklar at
denne leksjonen vil legge vekt på grunnene for å
komme til Kristus.
DISKUSJON Spør: «Hvilke grunner ble nevnt i videoen
for å komme til Jesus Kristus?» Forsøk å hjelpe elevene
til å oppdage de ovennevnte punktene. Det kan være
hensiktsmessig å skrive dem på tavlen. Du står fritt til å
ta med andre grunner som elevene foreslår. Drøft hvordan personene i hvert eksempel fikk «hvile». Mange av
våre elever har hatt inspirerende opplevelser når de har
søkt Herren og hans hvile. Mens du bærer vitnesbyrd
om dine egne opplevelser, lar du elevene tenke på tilfeller der Frelseren har hjulpet dem eller deres familier. Be
dem fortelle klassen om sine opplevelser.
Jesus er en Gud med stor makt. Les Johannes 1:1-3, 14
sammen. Spør: «Hvilke grunner gir dette skriftstedet oss
for å komme til Frelseren?» Hjelp elevene til å forstå at
Jesus var en Gud før han ble født, og at han skapte himlene og jorden under ledelse av vår himmelske Fader.
Du kan gjerne skrive dette på tavlen.
KONKRETISERING Du kan bruke følgende konkretisering til å hjelpe elevene å forstå Jesu Kristi verk, makt
og storhet.
Be elevene om å lese Matteus 11:28-30 en gang til. Be en
i klassen om å forklare hva et åk er. Følgende sitat av
president Howard W. Hunter kan være nyttig.
Legg litt våt sand i en lav eske. La flere av elevene stikke en finger ned i sanden. Be dem telle sandkornene
som henger fast på fingeren. La dem gjette hvor mange
sandkorn det er i esken. Be klassen forestille seg å skulle
prøve å telle sandkornene langs kysten fra Nordkapp til
Lindesnes.
SITAT «På bibelsk tid var åket en innretning som var til
stor hjelp for dem som dyrket jorden. Det muliggjorde at
styrken til et dyr nummer to kunne kobles sammen med
det ene dyrets anstrengelser, slik at det tunge arbeidet
med plogen eller vognen kunne fordeles og gjøres lettere. En byrde som var overveldende eller kanskje umulig å klare for én, kunne klares med letthet og være overkommelig når to var bundet sammen med et felles åk...
«Og var det mulig for mennesket å telle jordens partikler – ja, millioner av jordkloder som denne – ville det
ikke utgjøre en begynnelse av [Hans] skapelsers tall»
(Moses 7:30). Omfanget av Herrens skaperverk er et mål
på hans makt. Hjelp elevene til å forstå at Frelseren er
villig til å bruke all sin makt for å hjelpe dem som kommer til ham.
VISNINGSFORSLAG
Hvorfor bære livets byrder alene, spør Kristus, eller
hvorfor bære dem med verdslig støtte som raskt vil
vakle? For den som har tungt å bære, er det Kristi åk,
kraften og freden ved å stå side ved side med en Gud
som vil gi støtte, balanse og styrke til å ta fatt på våre
utfordringer og utholde våre oppgaver her på dødelighetens kjernefelt» («Kom til meg», Lys over Norge, jan.
1991, s. 16).
«Kom til meg» 11:36
«SE ETTER»-AKTIVITET Be elevene følge med på
videoen og forberede seg på å drøfte flere grunner til å
komme til Kristus.
KONKLUSJON Påpek for elevene at Frelseren i
Matteus 11:28-30 også sa at vi må lære av ham. Bær vitnesbyrd om at dette året er en storartet mulighet for
dem til å lære om ham gjennom sitt studium av Det nye
testamente. Gjennom sitt studium vil de få lære om
mange som kom til Frelseren og mottok hans hvile, eller
som avslo hans innbydelse. Forklar elevene at de vil få
den samme muligheten. Drøft hvordan de kan ta imot
hans innbydelse og komme til ham.
VISNING Videoen består av intervjuer med Seminarelever, etterfulgt av historiske scener fra Frelserens liv.
Vitnesbyrdene og scenene illustrerer noen av følgende
grunner til å komme til Kristus:
■
Han elsker oss.
■
Han forstår oss.
1
2
Det nye testamente
LABYRINTEN
FORMÅL
ETTER VISNING
Å vise at tid og innsats som vies et studium av Det nye
testamente kan bidra til å gi svar på livets spørsmål og
løse personlige problemer.
DISKUSJON Spør elevene hvilke avgjørelser de syntes
var viktigst for å komme seg gjennom labyrinten.
Hvorfor valgte noen av ungdommene å ikke klatre opp
på plattformen? Henvis til diskusjonen dere hadde før
dere så videoen. Spør: «Hvis livet er som en labyrint, hva
er det da plattformene representerer?» (Skriftene,
Kirkens ledere, foreldre, bønn.) «Hvilke holdninger så
dere som kan hindre oss i å studere Skriftene?» Diskuter
hva slike holdninger til å studere Skriftene og Kirkens
lederes ord kan medføre. Drøft hvordan Skriftene og
Brødrene er som plattformene (de gir oss et større
perspektiv på livet og hvordan vi går på den rette veien).
FØR VISNING
ELEVAKTIVITET Sørg for at elevene forstår hva en
labyrint innebærer (et nettverk av innviklede ganger og
blindveier). Tegn en labyrint som denne på tavlen:
MERKING AV SKRIFTSTEDER Les 2. Timoteus 3:16
sammen med elevene. La dem merke de fire formålene
med hellig skrift: «til lærdom, til overbevisning, til rettledning [og] til opptuktelse i rettferdighet.»
SKRIFTSTEDAKTIVITET Gi elevene følgende situasjonsstudier. La dem skrive ned hvordan de ville ha
taklet situasjonen. La deretter elevene lese de oppførte
skriftstedene og finne ut hva de sier om hvordan situasjonen bør takles.
Knytt et bind for øynene på én elev, og la en annen følge
ham eller henne til tavlen. La eleven uten bind for øynene gå gjennom labyrinten ved hjelp av eleven med bind
for øynene. Hver gang eleven uten bind for øynene må
foreta et veivalg, velger eleven med bind for øynene ett
av følgende alternativer: høyre, venstre eller rett frem.
Denne øvelsen vil trolig være frustrerende for begge elevene. Spør klassen hvorfor det ville vært lettere for dem
å foreta riktige valg enn for eleven med bind for øynene.
(De kan se hele labyrinten.)
Situasjonsstudie 1 Biskopen har nettopp utnevnt deg
og din far til hjemmelærere for familien Karlsen. Siden
de flyttet inn i nabohuset har deres uønskede skrot havnet i din hage, og sønnen i familien har ikke gjort annet
enn å plage deg i biologitimene.
Skriftsted: Matteus 5:38-48
Situasjonsstudie 2 Steinar og Lars har planlagt sommerens fisketur i flere måneder. Klokken 22.00 sjekker de
utstyret og gjennomgår planene. Steinar oppdager at
han har glemt å kjøpe fiskekort. Etter planen skal de dra
kl. 05.30 neste morgen. Sportsforretningen åpner ikke
før kl. 07.30. Det eneste andre stedet som selger fiskekort, er den lokale baren, og den er åpen til midnatt.
LÆRERENS INNSIKT Hjelp elevene å forstå at livet
ofte, i likhet med en labyrint, stiller oss overfor vanskelige avgjørelser og forvirrende problemer. Det er ofte vanskelig for oss å se hva vi bør gjøre. Problemene og
spørsmålene vi møter er ofte lettere å takle når vi kan se
hensikten med vårt liv og hvor vi skal hen.
VISNINGSFORSLAG
Skriftsted: 1. Tessalonikerbrev 5:21-22
SKRIFTSTEDAKTIVITET La elevene skrive sin egen
situasjonsstudie for enten Apostlenes gjerninger 5:1-10
eller Johannes’ åpenbaring 3:15-16. La dem presentere
den for klassen.
Labyrinten 10:07
«SE ETTER»-AKTIVITET Mens elevene ser videoen,
foreslår du at de prøver å legge merke til hvilke avgjørelser de tre lagene tar mens de arbeider seg gjennom
labyrinten og hvordan de påvirker utfallet.
KONKLUSJON Det kan være nyttig å gi et eksempel på
hvordan Det nye testamente har hjulpet deg å løse et
problem eller gitt deg svaret på et spørsmål. Oppmuntre
elevene til å gjøre sitt studium av Det nye testamente til
en daglig rutine.
VISNING Videoen handler om en konkurranse mellom
elever som går gjennom en stor labyrint utendørs. Det
laget som bruker kortest tid på å komme gjennom labyrinten, vinner. I labyrinten må de avgjøre om det er
verdt tiden og anstrengelsen det koster å klatre opp på
plattformer hvor de bedre kan se hvilken vei de skal gå.
Til syvende og sist kommer det laget som gjør seg umaken med å benytte seg av plattformene, fortest frem.
Merk: Artikkelen av Carole Garfield Seegmiller:
«Vår families innspilte nytestamente» (Lys over Norge,
feb. 1995, s. 46), kan være et nyttig bidrag til å formidle
verdien av Det nye testamente.
2
3
Det nye testamente
RAMMEN RUNDT DET NYE TESTAMENTE
FORMÅL
■
Å redegjøre for de religiøse og politiske tilstandene på
nytestamentlig tid.
Hjelp elevene å forstå at de som var på bølgelengde
med Ånden, aksepterte Kristus da han kom.
SKRIFTSTEDAKTIVITET Det kan være hensiktsmessig å lese følgende skriftsteder sammen med elevene for
å illustrere jødenes avvisning av Jesus som Messias.
Menn som Peter og Simeon er eksempler på dem som
var på bølgelengde med Ånden og aksepterte ham.
FØR VISNING
OVERBLIKK Denne leksjonen tar for seg følgende
temaer i Det nye testamente:
Matteus 16:13-17 De aller fleste så ikke på Jesus som
Messias. Peter visste ved åpenbaringens ånd hvem
Jesus var.
■
Hvorfor mange av jødene forkastet Jesus som Messias.
■
Hvorfor jødene og samaritanene var bitre motstandere.
■
Hvem fariseerne, saddukeerne og de skriftlærde var.
Lukas 2:25-34 Simeon visste ved Den hellige ånds kraft
at Jesusbarnet var Messias. Simeon profeterte om ham.
■
Forskjellen mellom Moseloven og den muntlige loven
(de gamles tradisjoner).
Johannes 1:10-12 De aller fleste tok ikke imot Jesus
som Messias.
■
En enkel redegjørelse for romernes rolle på nytestamentlig tid.
Forklar elevene at de gjennom sin lesning av Det nye
testamente i år vil få lære om både ydmyke mennesker
som aksepterte Jesus som Messias og om mennesker
som forkastet ham.
Som en del av forberedelsen kan det være nyttig å gjøre
deg kjent med følgende oppføringer i Veiledning til
Skriftene: Moseloven, Messias, fariseere, romerriket,
saddukeere, samaritaner og skriftlærd.
DISKUSJON Drøft bokreklamen i segment 1. Be elevene nevne eksempler på fiendskapet mellom samaritanene og jødene. Gjennomgå spørsmålene som ble stilt i
reklamen. Hjelp om nødvendig elevene med svarene.
DISKUSJON Innled leksjonen ved å spørre: «Hvordan
var det mulig at de fleste jøder forkastet Jesus som
Messias på tross av alle miraklene han utførte?»
Les følgende sanne historie. «Jeg vil aldri glemme det
som hendte den dagen jeg kom hjem fra misjon. Da jeg
reiste på misjon til Norge, gikk min lillebror i niende
klasse. Da jeg kom til flyplassen, gikk jeg rett forbi ham.
Det bildet jeg så for meg av min bror var så langt fra
virkeligheten at jeg ikke kjente ham igjen i det hele tatt.»
■
Hvorfor hatet jødene og samaritanene hverandre selv
om de var i slekt? (Samaritanene var dels israelitter og
dels ikke-jøder, etterkommere av utenlandske kolonister
som ble plassert der av kongene i Assyria og Babylonia.
Jødene anså dem som urene på grunn av dette.)
■
Hvorfor unngikk troende jøder å reise gjennom
Samaria, selv om det gjorde reisen lengre og farligere?
(Fiendskapet var så sterkt at de trodde de ville bli besudlet om de bare kom i berøring med samaritansk jord.)
■
Hvorfor anklaget samaritanene og jødene hverandre
for å ha en fordervet religion? (På Esras og
Nehemjas tid ville ikke jødene la samaritanene
arbeide i templet. Samaritanene reiste et eget tempel
på fjellet Garisim. Jødene mente at den samaritanske
religionen var blandet med hedenske trosoppfatninger. Spliden mellom de to gruppene satt dypt og
hadde gått i arv i flere generasjoner.)
Hjelp elevene å forstå at mange av jødene ikke gjenkjente Jesus fordi de ventet en helt annen Messias.
VISNINGSFORSLAG
Rammen rundt Det nye testamente 12:45
«SE ETTER»-AKTIVITET Be elevene følge med på første segment og forberede seg på å forklare hva slags
Messias mange av jødene ventet seg.
VIS SEGMENT 1 Segment 1 (7:15) er en «nyhetsreportasje» fra Roma på begynnelsen av nytestamentlig tid.
Den tar for seg jødenes trosoppfatninger om Messias
og inneholder også et reklameinnslag om jødene og
samaritanene.
SKRIFTSTEDAKTIVITET La elevene lese følgende
skriftsteder og anvende sin nye innsikt på samaritanene:
Lukas 10:29-37 Lignelsen om den barmhjertige samaritan.
DISKUSJON Etter å ha sett segment 1, kan du
gjennomgå noen av feiloppfatningene jødene hadde
om Messias’ komme:
■
De trodde han ville være en mektig militær leder.
■
De trodde at hans første komme ville skje i herlighet.
■
De trodde han ville befri dem fra deres jordiske
fiender.
Johannes 4:3-9, 27 Jesus snakket med en samaritansk
kvinne ved brønnen. Disiplene hans ble overrasket over
at han snakket med henne.
Apostlenes gjerninger 1:8 Jesus sa til disiplene sine at
de skulle forkynne evangeliet i Judea, Samaria og «like
til jordens ende».
3
4
Det nye testamente
SKIKKER I DET NYE TESTAMENTE
«SE ETTER»-AKTIVITET Skriv ordene fariseere,
saddukeere og skriftlærde på tavlen. Hjelp elevene
å forstå at akkurat som det er ulike trosoppfatninger
blant kristne (katolikker, metodister, baptister), så var
det (og er det fremdeles) ulike trosoppfatninger blant
jødene. La elevene se segment 2 og forberede seg på
å besvare følgende spørsmål:
seg på å forklare hvordan deres nye innsikt øker
forståelsen av skriftstedene.
Markus 7:1-13 Fariseerne og de skriftlærde utfordret
Jesus fordi hverken han eller disiplene hans fulgte «de
gamles forskrifter». Jesus sa at de ved sine forskrifter
ugyldiggjorde Guds ord.
■
Hva var noen av religionsforskjellene mellom fariseerne og saddukeerne?
Lukas 11:37-54 Jesus irettesatte fariseerne og de skriftlærde. De prøvde å sette ham fast.
■
Hva var en skriftlærd?
■
Hva var forskjellen mellom Moseloven og den muntlige loven (de gamles tradisjoner)?
Apostlenes gjerninger 23:7-8 Saddukeerne sa at det
ikke er noen oppstandelse, mens fariseerne trodde på
en oppstandelse.
KART La elevene finne frem det kartet i Veiledning til
Skriftene som viser Paulus’ reise til Rom, og finne navnene på vår tids land (som Italia og Egypt). Påpek hvor
stort Romerriket var. La dem finne Jerusalem. Spør:
«Hvilken betydning fikk det at begivenhetene i Det nye
testamente utspant seg i den romerske verden?» (Jødene
var underlagt romersk lov, det var trygt å reise, hvilket
gjorde misjonærarbeidet lettere. Roma var overbærende
med hensyn til religion, noe som gjorde utbredelse av
evangeliet lettere.)
VIS SEGMENT 2 Segment 2 (5:30) forklarer forskjellen
mellom fariseerne, saddukeerne og de skriftlærde.
Det viser også forskjellen mellom den skrevne loven
og den muntlige loven. I tillegg inneholder det en kort
redegjørelse om de forbedrede reisemulighetene over
hele Romerriket.
ETTER VISNING
DISKUSJON Drøft svarene på ovennevnte spørsmål.
For ytterligere informasjon kan du la elevene slå opp
ordene fariseere, saddukeere og skriftlærd i Veiledning til
Skriftene.
KONKLUSJON Minn elevene om å bruke det de har
lært når de kommer til følgende i sin lesning av Det nye
testamente: jødenes avvisning av Jesus som Messias,
Samaria og samaritaner, fariseere, saddukeere og skriftlærde, Moseloven og de gamles forskrifter, samt den
romerske rammen om det hele.
SKRIFTSTEDAKTIVITET Det kan være hensiktsmessig å be elevene lese følgende skriftsteder og forberede
4
Det nye testamente
SKIKKER I DET NYE TESTAMENTE
FORMÅL
(2) slå opp kryssreferanser eller (3) slå opp i
Veiledning til Skriftene.
Å forklare kulturen og skikkene i nytestamentlig tid.
Merk: Ettersom det er så mange korte segmenter i denne
leksjonen, kan det være hensiktsmessig å gjennomgå
den i to forskjellige klasseperioder. Du kan også vise
hvert segment i forbindelse med gjennomgåelsen av
skriftstedbolken det gjelder.
La elevene velge det svaret de mener er riktig.
■
La elevene se etter riktig svar i videosegmentet.
Gjør følgende etter hvert videosegment:
FØR VISNING
Forklar elevene at videoen vil gi dem mulighet til å lære
om kulturen og skikkene i nytestamentlig tid.
VISNINGSFORSLAG
■
■
Gi det rette svaret (står i kursiv).
■
Drøft andre sider ved den skikken videosegmentet
presenterte. Klargjør eventuelle punkter elevene har
oversett. Du står fritt til å gå enda dypere inn i emnet.
Forbered neste segment sammen med klassen.
Merk: Du kan gjerne gi poeng til elever som har svart
riktig. Du kan velge om de skal arbeide alene eller i
grupper.
Skikker i Det nye testamente 14:32
FREMGANGSMÅTE Gjør følgende før hvert videosegment:
■
Les det aktuelle skriftstedet sammen med elevene,
og still det tilhørende spørsmålet.
Matteus 3:12 Hva var kasteskovlen som Døperen
Johannes omtalte? (a) Et slags greip som ble brukt til å kaste
hvete. (b) En håndvifte til å kjøle ned ansiktet. (c) En belg
som ble brukt til å gjøre opp ild.
■
Les de alternative svarene på flervalgsoppgaven for
klassen, og gi elevene ett eller to minutter til å lete
etter riktig svar ved (1) å lese verset i sammenheng,
VIS SEGMENT 1 (1:04) Etter å ha vist segmentet gir
du riktig svar på spørsmålet og drøfter det, som forklart ovenfor.
4
4
Det nye testamente
SKIKKER I DET NYE TESTAMENTE
Matteus 23:5 Hva betyr det at «de gjør sine bønneremmer brede og sine minnedusker store»? (a) Å legge på
seg så de ble mer synlige. (b) Å late som de var mer rettferdige enn andre. (c) Å øke sin anseelse i samfunnet.
VIS SEGMENT 9 (1:05)
Johannes 9:22 Hvorfor var foreldrene til den blinde
mannen så redde for å bli utstøtt av synagogen? (a) De
ønsket å være sammen med sønnen i nødens stund. (b) De
ønsket ikke å bli straffet for noe deres sønn hadde gjort.
(c) De ønsket ikke å miste sitt medlemskap i synagogen.
VIS SEGMENT 2 (1:16)
Matteus 25:1-4 Hvorfor skulle en gjest ta med seg en
ekstra kanne med olje til et bryllup? (a) Lampene hadde
bare nok olje til å brenne i fem minutter. (b) Enkelte ganger måtte gjestene vente lenge på brudgommen. (c) Gjestene
ga halvparten av oljen sin til bruden og brudgommen
som en gave.
VIS SEGMENT 10 (:49)
Johannes 10:1 Hva er en fårekve? (a) En auksjonsplass
hvor det ble solgt sauer. (b) En innhegning sauene var i
om natten. (c) Et herberge for hyrder.
VIS SEGMENT 3 (1:00)
VIS SEGMENT 11 (:50)
Matteus 26:36-38 Hva betyr ordet Getsemane?
(a) Oljepresse. (b) Et stille sted. (c) Et høytliggende sted.
Johannes 10:14-15 Hvordan kunne en hyrde skille sine
egne sauer fra de andre sauene i flokken? (a) Hyrden
kjente igjen det fargede tauet han knyttet rundt halsen
deres. (b) Alle hyrder hadde en god sauehund.
(c) Hyrdens sauer kom til ham når han ropte på dem.
VIS SEGMENT 4 (:54)
Markus 15:25 Hvilken tid på døgnet er den tredje time?
(a) Rundt 03.00 (b) Rundt 15.00 (c) Rundt 09.00.
VIS SEGMENT 12 (:38)
VIS SEGMENT 5 (1:20)
Johannes 13:23-25 Hvorfor lente Johannes seg til Jesu
bryst under det siste måltidet? (a) Det var et symbol på
at han snakket til hjertet. (b) Det var en del av påskefeiringen og et symbol på Abrahams bryst. (c) Johannes satt
ved siden av Frelseren og spiste.
Lukas 4:18, 28-29 Hvorfor prøvde jødene å drepe Jesus
når han sa at han var den salvede som kunne forkynne
evangeliet? (a) Jødene mente de kunne forkynne evangeliet like godt som Jesus. (b) Fordi det betydde at Jesus
var Messias. (c) En tømrers sønn kunne ikke salves til
å forkynne.
VIS SEGMENT 13 (1:04)
Apostlenes gjerninger 13:5 Hvorfor lot jødene en fremmed som Paulus forkynne i de lokale synagogene?
(a) Paulus så ut som en jøde. (b) Jødene trodde Paulus
var en rabbi fordi han var kledd som en. (c) Forsamlingen
fikk lov til å delta på møtene.
VIS SEGMENT 6 (:49)
Lukas 10:4 Hva var en pung og en skreppe? (a) En pose
til penger og en pose til mat. (b) En pose til penger og en
skriftrull. (c) Proviant og skrevne misjonærleksjoner.
VIS SEGMENT 14 (:45)
VIS SEGMENT 7 (:39)
Galaterne 3:24 Hva var en tuktemester? (a) En lærer.
(b) En privatlærer som hjalp til med å oppdra en gutt.
(c) En tilsynsfører for flere lærere.
Lukas 10:13 Hvorfor gikk jødene kledd i sekkestrie
mens de omvendte seg eller sørget? (a) De ville ikke
ødelegge de fine klærne sine. (b) Det var et symbol på
deres dype sorg. (c) Det var et symbol på at de la sine
synder i en sekk og kvittet seg med dem.
VIS SEGMENT 15 (:43)
1. Peter 1:13 Hva betyr «bind derfor opp om dere»?
(a) Å folde inn de løse endene av klærne slik at det blir lettere
å arbeide. (b) Å stramme beltet. (c) Å dekke seg til med et
lærstykke rundt hoftene.
VIS SEGMENT 8 (:42)
Lukas 17:12-14 Hvorfor måtte en spedalsk gå til en prest
etter at han var blitt helbredet? (a) De spedalske måtte
omvende seg fordi de ikke hadde gått i kirken på så
lenge. (b) Den spedalskes klær måtte brennes av presten. (c) Presten måtte utføre ritualet som tillot den spedalske
å bli opptatt i samfunnet igjen.
VIS SEGMENT 16 (:54)
5
5
Matteus 9
«DIN TRO HAR FRELST DEG»
Brent: føler at han ikke strekker til, Alicia: føler seg ikke
elsket og sliter med skyldfølelse.)
FORMÅL
Å vise hvor viktig troen er for å helbrede både legemet
og ånden.
LÆRERENS INNSIKT Fysiske skavanker er lette å se.
Åndelige skavanker, derimot, er ikke alltid så lette å
legge merke til. Imidlertid har vi alle åndelige skavanker
og trenger å komme til Frelseren for å bli helbredet. Bruk
følgende skriftsteder til å understreke dette poenget:
Jesaja 53:5, Matteus 13:15, 2. Nephi 25:13, 3. Nephi 9:13.
FØR VISNING
INNSIKT I SKRIFTENE La elevene lese Matteus 9 og
notere seg de fysiske lidelsene Jesus helbredet. Få en
elev til å forklare betydningen av ordet frisk slik det
benyttes i vers 12. La elevene sammenligne vers 12 og
vers 22 for å understreke at frisk i denne sammenhengen har med helse eller helbredelse å gjøre. Nevn noen
åndelige lidelser Herren som «lege» kan kurere. (Onde
tanker, v. 4, synd, v. 13, latterliggjørelse og vantro, v. 24.)
DISKUSJON Drøft med klassen hvilke uttrykk for tro
hvert av medlemmene i familien Lyman må vise for å
bli helbredet.
Still følgende spørsmål:
■
Hvordan vil det kunne påvirke de andre familiemedlemmene om moren blir frisk?
■
Vil virkningen bli en annen om hun dør?
■
Hva ville avgjøre forskjellen?
Still følgende spørsmål:
■
Hvorfor tror dere Matteus nevnte sitt eget kall
som apostel i en del av Skriftene som handlet om
helbredelse?
■
Hvilket yrke hadde Matteus?
■
Hvordan kan det at han forlot tollboden sammenlignes med mannen som tok sin sykeseng og gikk?
Merk: Mange elever blir bekymret når de hører at folk
dør selv om de har blitt salvet. Hjelp dem å forstå at
enkelte ikke blir helbredet fordi de mangler tro. Andre
blir ikke helbredet fordi Herren har andre hensikter eller
fordi vedkommendes oppgave på jorden er utført.
Enkelte ganger er død og andre prøvelser rett og slett en
del av jordelivet. I mange tilfeller handler det å akseptere døden om tro, ettersom vi ikke kjenner grunnen.
INNSIKT I SKRIFTENE Les Lukas 17:11-19 sammen
med elevene. La dem merke uttrykket «de ble renset»,
som forteller at sykdommen ble borttatt fra de ti spedalske, i vers 14. La dem også merke uttrykket «din tro har
frelst deg» i vers 19. Den spedalske som hadde vist sin
tro ved å komme tilbake for å takke, hadde også blitt
helbredet åndelig. Jesus hadde renset de ti spedalske,
men bare samaritanen som takket ble erklært fysisk og
åndelig frisk.
«SE ETTER»-AKTIVITET Be elevene legge merke til
hvordan troen utvikles hos den enkelte i familien Lyman.
VIS SEGMENT 2 Segment 2 (8:46) viser hvordan familien Lymans tro blir prøvet av deres omstendigheter.
ETTER VISNING
SITAT Les følgende sitat av president Harold B. Lee:
«De største mirakler jeg ser i dag, er ikke nødvendigvis
helbredelse av syke legemer, men de største mirakler jeg
er vitne til, er helbredelse av syke sjeler, de som er syke i
sjel og ånd og er motløse og forvirret.» («Stå I på hellige
steder», Taler fra generalkonferansene 1973-75, s. 21.)
VISNINGSFORSLAG
DISKUSJON Drøft hvordan familiemedlemmene utvikler tro. Hva later til å være av størst betyding for hvert
familiemedlem?
INNSIKT I SKRIFTENE Gjennomgå historien i Markus
5 om helbredelsen av Jairus’ datter. La elevene se etter
og merke uttrykk for tro fra farens side (se v. 22-24).
«Din tro har frelst deg» 16:42
«SE ETTER»-AKTIVITET Be elevene legge merke til
forskjellige måter som familien Lyman trenger å helbredes på, både fysisk og åndelig.
KONKLUSJON Les følgende sitat om Markus 5:23 av
eldste Howard W. Hunter: «Disse ordene er ikke bare
troens ord fra en far som er tynget av sorg, men også en
påminnelse til oss om at hva Jesus enn legger sine hender på, vil leve. Hvis Jesus legger sine hender på et ekteskap, lever det. Hvis han får legge sine hender på en
familie, lever den» («Å lese i Skriften», Lys over Norge,
mai 1980, s. 92).
VIS SEGMENT 1 I segment 1 (7:56) får vi se familien
Lyman og noen av utfordringene de står overfor. Peggy,
moren, er innlagt på sykehus med en livstruende sykdom. Paul, mannen hennes, sliter med å ta seg av en
alvorlig syk kone og to tenåringer. Familiekrisen er også
en belasting for Brent og Alicia, tenåringene.
Drøft hvordan elevene kan utøve tro og la Herren
helbrede dem.
AKTIVITET Skriv ved hjelp av klassen en liste på tavlen over de enkelte familiemedlemmenes problemer.
(Peggy, moren: dårlig helse, Paul, faren: tvil og vantro,
6
6
Matteus 13
LIGNELSER
Å hjelpe elevene å forstå og anvende lignelser på sitt
eget liv.
VIS SEGMENT 3 Ordet lignelse er av gresk opprinnelse
og betyr «stille side ved side» eller en sammenligning.
Segment 3 (12:22) viser tre trinn elevene kan bruke for å
hjelpe dem å sammenligne.
FØR VISNING
ETTER VISNING
KONKRETISERING La elevene sammenligne en
gjenstand (for eksempel en blyant) med et prinsipp i
evangeliet (for eksempel omvendelse). Spør: «Hvilken
benevnelse bruker vi når Jesus forteller en historie og
sammenligner den med en sannhet i evangeliet?» (se
Markus 4:34). Forklar at Herren noen ganger bare
underviste i lignelser.
DISKUSJON Finn frem til og drøft tre trinn til å forstå
lignelser. Under diskusjonen kan det være nyttig å
bruke de andre seks lignelsene i Matteus 13 til å øve
dere som klasse. La elevene føre an i diskusjonen etter
hvert som de blir flinkere.
VISNINGSFORSLAG
1. Gjengi hovedtrekkene i lignelsen
a. Gjenstander eller personer
b. Handlinger
c. Resultater av handlinger
FORMÅL
SAMMENDRAG Følgende sammendrag viser de tre
trinnene som kan hjelpe elevene å forstå lignelser:
Lignelser 13:25
VIS SEGMENT 1 Vis elevene segment 1 (:27) uten å gi
noen bakgrunn. Elevene vil ventelig ikke oppdage skapninger som er kamuflert i sine omgivelser.
2. Finn nøklene
a. «Er likt»-svar
b. Krysshenvisninger
c. Bakgrunnsinformasjon
1) Hvilken situasjon eller hvilket spørsmål frembragte lignelsen? (se Lukas 15).
2) Hvem ble lignelsen fortalt til? Hvordan var
disse menneskene? (se Lukas 10:25-37).
DISKUSJON La elevene fortelle hva de så (grener og
havbunnen).
VIS SEGMENT 2 Segment 2 (:36) er en gjentakelse av
segment 1, men denne gangen beveger skapningene seg
og er dermed synlige.
DISKUSJON Drøft hvorfor det var vanskelig å se
skapningene i segment 1 og lett å se dem i segment 2.
(De var skjult av omgivelsene.) I likhet med de kamuflerte skapningene, var én av grunnene til at Frelseren
underviste i lignelser, å skjule betydningen.
3. Gjør sammenligningen
a. Skriv ned de sammenligningene du har kommet
frem til på bakgrunn av nøklene.
b. Still spørsmål om forholdet mellom mennesker,
gjenstander, handlinger og resultater.
INNSIKT I SKRIFTENE Hjelp elevene å forstå Matteus
13:13 og begrepet «For de ser, og likevel ser de ikke. De
hører, og likevel hører de ikke.» De som er på bølgelengde med Ånden og forstår evangeliets prinsipper, vil forstå. De som ikke vil akseptere Kristi læresetninger, hører
bare en historie.
KONKLUSJON Hjelp elevene å anvende lignelser ved
å stille spørsmål som følgende:
«SE ETTER»-AKTIVITET Be elevene se etter tre trinn
som vil hjelpe dem å forstå lignelser.
7
Matteus 21
■
Hvilken læresetning skulle jeg forstå ved hjelp av
denne lignelsen?
■
Hvem ligner jeg mest på i lignelsen?
■
Hva ber lignelsen meg gjøre for å forbedre meg?
RETTFERDIGHET OG BARMHJERTIGHET
Merk: Søk Åndens hjelp til å undervise om den siste
uken av Frelserens liv slik den er beskrevet i Matteus 2128. Husk Herrens løfte: «Ånden skal bli gitt dere ved
troens bønn» (L&p 42:14). Du vil også kunne dra nytte
av følgende forslag:
som fant sted som en del av Frelserens sonoffer.
(Bruk lærerheftet og elevheftet.)
3. Elevene skulle utvikle en dyp følelse av ærefrykt, takknemlighet, kjærlighet og forpliktelse til Frelseren og
Faderen. (Se leksjon 9 i visningshjelpen: «Til dette er
jeg født.»)
1. Elevene skulle være kjent med og forstå de doktrinære
prinsippene som er knyttet til forsoningen. (Det finnes
doktrinært hjelpestoff til denne leksjonen.)
Det følgende er forslag til hvordan du kan bruke disse
ressursene enten i daglig eller ukentlig undervisning:
2. Elevene skulle ha en god forståelse av begivenhetene
7
7
Matteus 21
RETTFERDIGHET OG BARMHJERTIGHET
DAGLIG: Dag 1: Gjennomgå læresetningen ved hjelp av
Skriftene, denne visningshjelpen og videopresentasjon 7:
«Rettferdighet og barmhjertighet». Dag 2-4: Gjennomgå
begivenhetene ved hjelp av Skriftene, lærerheftet og videopresentasjon 8: «Nadverden». Dag 5: Undervis for å få
frem følelsene ved hjelp av Skriftene, leksjon 9 i visningshjelpen og videopresentasjon 9: «Til dette er jeg født».
er Guds liv (se L&p 19:10-12, se også Johannes 17:3).
Det vil si å leve sammen med Gud og være som ham.
2. For å kunne bli som Gud, måtte vi forlate ham og
vise oss verdige til å vende tilbake til ham (se
Abraham 3:24-25).
3. Adam og Evas fall var et viktig og nødvendig ledd i
frelsesplanen (se Romerne 5:12, 1. Korinterbrev 15:22).
Ukentlig: Uke 1: Gjennomgå læresetningen ved hjelp av
Skriftene, denne visningshjelpen og videopresentasjon 7:
«Rettferdighet og barmhjertighet». Gi i tillegg en innføring i begivenhetene. I løpet av uken skulle elevene fokusere på begivenhetene. Uke 2: Undervis for å få frem
følelsene ved hjelp av Skriftene, leksjon 9 i visningshjelpen og videopresentasjon 9: «Til dette er jeg født». Bruk
videopresentasjon 8: «Nadverden» når du skal undervise om nadverden.
4. Selv om fallet var nødvendig for oss, satte det også
vår frelse på spill (se Romerne 3:23, Efeserne 5:5,
Moses 6:57).
5. Faderen utvalgte sin enbårne Sønn før verdens
grunnleggelse til å være vår Frelser og Forløser
(se Johannes 3:16, 1. Peter 1:18-20).
6. På grunn av forsoningen kan vi vende tilbake til
Gud og bli som ham (Matteus 5:48, Romerne 8:17).
FORMÅL
VISNINGSFORSLAG
Å hjelpe elevene til en større forståelse av prinsippene i
forbindelse med forsoningen og den rollen den spiller i
frelsesplanen
Rettferdighet og barmhjertighet 6:28
VIS SEGMENT 1 Segment 1 (3:45) inneholder en kort
forklaring av Guds rettferdighet.
FØR VISNING
DISKUSJON Når du har vist segment 1, spør du elevene hva de lærte om Guds rettferdighet. Skriv disse
karaktertrekkene som Frelseren hadde, på tavlen:
AKTIVITET Spør: «Hvor viktige var begivenhetene
som fant sted i uken før sonofferet (fra palmesøndag til
oppstandelsen) for evangelienes forfattere?» Skriv Den
siste uken på tavlen. La elevene telle antall sider i evangeliene som er viet den siste uken av Frelserens liv.
JESU UNIKE NATUR
Matteus 21-28 (18 sider)
Markus 11-16 (11 sider)
Lukas 19-24 (13 sider)
Johannes 12-21 (17 sider)
Sum: 59 sider
Spør: «Hvor mange prosent av evangeliene og av Det
nye testamente utgjør dette?» Skriv prosentandelene
på tavlen.
Marias sønn
(dødelig)
Sønn av Elohim
(guddommelig)
1. Underlagt døden
1. Makt over døden
2. I stand til å
kjenne smerte
2. I stand til å utholde
uendelig smerte
3. Gjenstand for
fristelse
3. Levde fullkomment
Spør elevene hvordan Frelserens guddommelige karaktertrekk skiller ham fra andre mennesker.
VIS SEGMENT 2 Mens elevene ser segment 2 (2:43),
ber du dem legge merke til hvordan disse unike karaktertrekkene hjalp Frelseren å tilfredsstille både Guds
rettferdighet og Guds barmhjertighet.
Evangeliene: 33 prosent
Det nye testamente: 15 prosent
Forklar at Jesus levde i 33 år (litt mer enn 1700 uker).
Spør elevene hvorfor de tror forfatterne av evangeliene
viet en tredjedel av det de skrev til bare én uke. Fortell at
i løpet av den kommende uken skal de studere begivenhetene som fant sted i Frelserens siste uke, samt hvordan
forsoningen passer inn i frelsesplanen som helhet.
ETTER VISNING
DISKUSJON Les Alma 42:15 sammen med elevene og
spør hvordan barmhjertighetens plan blir tilveiebragt.
(Frelseren tilfredsstilte rettferdighetens krav gjennom
forsoningen.) Les Alma 42:25, og drøft hvorfor barmhjertigheten ikke kan berøve rettferdigheten noe. Hva
forventer Frelseren at vi skal gjøre for å kvalifisere oss
for hans barmhjertighet? (Tro på ham og hans forsoning
og omvende oss fra våre synder.)
DOKTRINÆR OVERSIKT OG DISKUSJON
Understrek følgende poenger ved hjelp av disse
skriftstedene:
1. Guds gjerning og herlighet er «å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv» (Moses 1:39). Evig liv
8
8
Lukas 22:1-20
NADVERDEN
FORMÅL
■
Hva gjorde at John ble værende på skolen selv om han
ønsket å slutte? (Elevene vil kanskje svare at krukken
holdt ham på skolen. Minn dem om at det var å minnes sin families offer som holdt ham på skolen.
Krukken var bare en påminnelse om deres ofre.)
■
Er det en sammenheng mellom å minnes en annens
offer og å holde et løfte? (Når vi minnes en annens
offer, blir vi mer villige til å holde våre løfter til
vedkommende.)
■
Hvordan hjelper videoen oss til bedre å forstå viktigheten av å minnes Frelserens offer? (Hvis vi minnes
hva Frelseren ofret for oss, vil vi være mer villige til å
holde de løftene vi har gitt ham.)
■
Hvilke løfter har vi gitt Frelseren? (se L&p 20:77, 79).
■
Hva er likheten mellom krukken og nadverden?
(Begge er visuelle påminnelser om offer.)
■
Hvor godt minnes du Frelserens offer når du tar del i
nadverden?
■
Hva kan distrahere oss fra å minnes Frelseren under
nadverden?
Å hjelpe elevene å forstå forholdet mellom å minnes
Frelserens sonoffer og å holde hans bud.
FØR VISNING
DISKUSJON Be elevene nevne flere betydningsfulle
ting som fant sted under det siste måltidet (som innstiftelsen av nadverden, vaskingen av apostlenes føtter og
profetien om Peters fornektelse). Forklar at denne leksjonen vil dreie seg om flere viktige ting som fant sted
under det siste måltidet.
Still følgende spørsmål:
■
■
Hvorfor var Jesus og apostlene hans i Jerusalem?
(For å feire påske.)
Hvilken betydning har påskefesten? (se Veiledning til
Skriftene: «Påske», s. 158, se også Det gamle testamente:
1. Mosebok til 2. Samuelsbok [Religion 301 elevhefte],
s. 107).
SKRIFTSTEDAKTIVITET La elevene lese Lukas 22:1-20
og finne svar på følgende spørsmål:
■
Hva var prestenes og de skriftlærdes holdning til
Jesus ved påsketid? (De ville drepe ham.)
■
Hva var den gjengse holdning til Jesus blant folket?
(De var ikke innstilt på å drepe Jesus.)
■
Hva sier Frelseren er formålet med nadverden? (Den
skulle være til minne om ham.)
■
«SE ETTER»-AKTIVITET Be elevene legge merke til
hva ungdommene i segment 2 gjør som hjelper dem å
minnes Frelseren under nadverden.
VIS SEGMENT 2 Segment 2 (1:48) inneholder vitnesbyrd fra ungdom som snakker om hva de kan gjøre
under nadverden for å holde fokus på Frelseren.
DISKUSJON Drøft hva vi kan gjøre for å minnes
Frelseren under nadverden. Hjelp elevene å forstå at vi
må anstrenge oss for å minnes Frelseren og hans ofre.
Når vi lærer å alltid minnes Frelseren, vil vår standhaftighet med hensyn til å holde hans bud øke betraktelig.
Hvorfor tror du det er viktig å minnes Frelserens
sonoffer? (La elevene svare.)
VISNINGSFORSLAG
Nadverden 12:13
VALGFRI AKTIVITET Segment 3 er tilvalgsstoff og
kan brukes som forberedelse til et vitnesbyrdmøte i
klassen eller for å oppsummere leksjonen.
«SE ETTER»-AKTIVITET Fortell elevene at videoen vil
hjelpe dem å forstå hvorfor det er viktig å minnes
Frelserens sonoffer.
SEGMENT 3 Segment 3 (3:04) er en montasje av scener
fra Jesu liv, det siste måltidet og et nadverdsmøte fra vår
egen tid.
VIS SEGMENT 1 I segment 1 (7:21) vil Johns foreldre
at deres barn skal ta høyere utdannelse. De blir enige
om at de som familie skal spare alle penger de får til
overs, i en krukke. Da John reiser bort for å gå på skole,
opplever han det så vanskelig at han vurderer å slutte.
Krukken blir en påminnelse for ham om de ofre familien hans har gjort for ham.
ETTER VISNING
Oppfordre elevene til alltid å minnes Frelseren og hans
offer for dem.
DISKUSJON Hjelp elevene å se sammenhengen
mellom å minnes ofre og å innfri forpliktelser. Hjelp
dem også å innse at de som virkelig minnes Jesu ofre, er
mer villige til å holde sine dåpspakter. Akkurat som en
enkel krukke tjente som en påminnelse for John om
hans families offer, er også brødet og vannet en påminnelse for oss om Frelserens offer. Følgende spørsmål vil
kunne hjelpe elevene å forstå likhetene mellom videoen
og nadverden:
Merk: Se merknaden i begynnelsen av leksjon 7 for ytterligere hjelp til å undervise i denne leksjonen.
9
9
Matteus 26-28
«TIL DETTE ER JEG FØDT»
anklageres reaksjoner eller landshøvdingen Pilatus og
kongen Jesus.) Sørg for at du har tilstrekkelig med tid
til å vise videoen og gjennomføre oppfølgingen.
FORMÅL
Å hjelpe elevene å føle ærefrykt, takknemlighet og kjærlighet til Frelseren og det han har gjort for oss.
FØR VISNING
VISNING Videopresentasjonen er ment å skulle hjelpe
elevene til å føle ærefrykt, takknemlighet og kjærlighet
for Frelseren og hans offer.
SKRIFTSTEDAKTIVITET Gjennomgå kort følgende
skriftsteder og begrepene de lærer oss, for å forberede
elevene til videoen og den påfølgende diskusjonen:
ETTER VISNING
Johannes 14:31 Jesus elsket Faderen så høyt at han var
villig til å gjøre alt Faderen fordret av ham, selv det å gi
sitt liv.
AKTIVITET Det følgende er bare forslag. La Ånden
lede deg til å avgjøre hvordan du kan hjelpe dine
elever å føle kjærlighet, takknemlighet og ærefrykt
for Frelseren.
Johannes 10:18 Intet menneske hadde makt til å ta Kristi
liv. Han ga villig sitt liv for oss.
1. Les eller syng «Jeg står helt forundret» (Salmer, nr. 111)
eller det tredje verset av «O store Gud» (Salmer, nr. 64).
Johannes 10:17 Faderen elsket sin Sønn på grunn av
hans villighet til å nedlegge sitt liv.
2. Gi elevene tid til å reflektere over sine følelser
for Frelseren.
Johannes 15:12-13 Jesus elsket oss så høyt at han ga sitt
liv for oss.
3. Fortell elevene hva du føler for Frelseren.
4. Innby elevene til å bære vitnesbyrd om Frelseren.
Johannes 3:16 Vår himmelske Fader elsket oss så høyt at
han ga sin enbårne Sønn for at vi kunne bli frelst.
5. La elevene skrive ned sine følelser for Frelseren.
Johannes 13:34-35, 14:21 Vi viser Faderen og Sønnen at
vi elsker dem ved å holde deres bud og elske hverandre.
6. Les Omni 1:26 sammen, og spør elevene hva de kan
gjøre for å komme til Frelseren.
VISNINGSFORSLAG
«Til dette er jeg født» 27:20
«SE ETTER»-AKTIVITET Be elevene legge merke til
noen av kontrastene i videoen (som Jesus og hans
10 Johannes 21
«FØ MINE FÅR»
FORMÅL
VISNINGSFORSLAG
Å hjelpe elevene å sette Herren først i sitt liv.
«SE ETTER»-AKTIVITET Foreslå at elevene tenker
over hva de ville ha gjort om de var i Davys sted, og
hvorfor, mens de ser segment 1.
FØR VISNING
VIS SEGMENT 1 Segment 1 (3:58) er en historie om en
ung mann som strever med å bestemme seg for om han
skal ta imot en innbydelse til å delta i et nasjonalt friidrettsmesterskap eller ikke. I så fall vil han måtte konkurrere på søndag og unnlate å gå i kirken og utføre sine
oppgaver der, og dermed bryte sabbatsbudet.
SKRIFTSTEDAKTIVITET La elevene lese Johannes
21:1-15, og still følgende spørsmål:
■
Hvorfor dro Peter og de andre disiplene ut for å fiske?
(se v. 3).
■
Hvor mange ganger besøkte Jesus disiplene etter sin
oppstandelse? (se v. 14).
■
Hva tror du formålet var med Jesu besøk til sine disipler denne gangen?
■
Hva tror du Peter følte da Jesus spurte ham: «Elsker
du meg mer enn disse?» (se v. 15).
«Fø mine får» 13:04
DISKUSJON Drøft hvordan Davys konflikt er et
eksempel på «Elsker du meg mer enn disse?» (Joh.
21:15), og hvorfor. Skriv følgende på tavlen, sammen
med eventuelle andre alternativer elevene måtte komme
frem til:
10
11
Apostlenes gjerninger 10
DEN LENGE BEBUDEDE DAG
«Elsker du meg ...
... mer enn disse?»
(mulige svar)
VIS SEGMENT 2-5 Segment 2-5 (9:06), som alle bygger
på virkelige hendelser, viser hvordan unge mennesker
kan følge Frelserens anmodning om å fø hans får.
Gjør din hjemmelæreroppgave
«Jeg er for opptatt med
sport og lekser.»
Merk: Det kan være hensiktsmessig å vise og drøfte
hvert segment separat.
Utfør dine kall i Kirken
ETTER VISNING
Utfør dåp for de døde
«Jeg skal delta i en
skoledebatt.»
Delta i tjenesteprosjekter
«Jeg må øve da.»
Reis på misjon
«Jeg må jobbe.»
Les i Skriftene
«Jeg vil miste stipendet
mitt.»
DISKUSJON Fortell elevene at da Jesus sa: «Fø mine
får,» ønsket han at vi skulle styrke og gi næring til vår
himmelske Faders barn. Drøft hvordan hvert segment
illustrerer uttrykket «Fø mine får». Drøft andre måter å
fø hans får på. Følgende spørsmål kan være til hjelp:
Segment 2 (1:19) Er det nødvendig å ha et kall før vi
viser omtanke for andre? På hvilke måter kunne Val ha
hjulpet Jason Cravetz?
«Jeg har for mye lekser.»
Segment 3 (2:19) Hvorfor ga Michelle Angie Clawson et
eksemplar av Mormons bok i fødselsdagsgave? På hvilke måter kan vi forkynne evangeliet for våre venner?
Spør elevene om aktivitetene i «Mer enn disse»-kolonnen er negative eller dårlige. Når kan de bli et problem?
SKRIFTSTEDAKTIVITET Les Johannes 21:16-17 sammen med elevene, og spør hvorfor de tror Jesus spurte
Peter «Elsker du meg?» tre ganger. Hvordan følte Peter
seg? (se v. 17). Hvordan svarte han Jesus hver gang?
Drøft hvordan vår kjærlighet til Jesus påvirker våre valg.
Segment 4 (3:56) Hvilken risiko løper vi når vi prøver å
rette på andres adferd? Hvorfor godtok Ryan det Dan sa?
Segment 5 (1:32) Hvorfor kan det være vanskelig å være
vennlig mot slike som Vernon? Hva kan Vernon ha følt?
«SE ETTER»-AKTIVITET Be elevene legge merke til
hvordan situasjonene i segment 2-5 illustrerer Jesu befaling om å fø hans får.
11 Apostlenes gjerninger 10
DEN LENGE BEBUDEDE DAG
FORMÅL
Ikke-jøder
Å hjelpe elevene å forstå at Herren åpenbarer endringer
i Kirken gjennom sin profet.
HISTORISK BAKGRUNN Før begivenhetene i
Apostlenes gjerninger 10, hadde den nytestamentlige
kirken to typer konvertitter: jøder og ikke-jøder. De ikkejødiske konvertittene konverterte først til jødedommen
og deretter til Kirken. Det fantes trolig ingen ikke-jødiske
medlemmer av Kirken som ikke hadde konvertert til
jødedommen først. Følgende diagram kan være til hjelp:
Ikke-jøder
konverterte
til
konverterte
til
kristendommen
jødedommen
konverterte
til
kristendommen
kristendommen
INNSIKT I SKRIFTENE Mens Jesus levde fikk ikke
apostlene lov til å forkynne evangeliet for hedningene
(se Matteus 10:5-6). Etter Kristi død ble imidlertid Peter
fortalt i en åpenbaring at tiden var kommet for å forkynne evangeliet til alle mennesker. Mens du gjennomgår
Apostlenes gjerninger 10:1-11:18, må du hjelpe elevene
å forstå at Peter mottok åpenbaringen om endring i
Kirken fordi han var sin tids president for Kirken.
Hjelp også elevene å forstå at Herren åpenbarer
endringer i Kirken i dag gjennom sin profet. Eldste
Harold B. Lee har som apostel sagt:
FØR VISNING
Jøder
konverterte
til
«Når noe skal avvike fra det Herren allerede har fortalt
oss, vil han gi det til sin profet... Jeg har sagt: ”Tror dere
Herren, så lenge han har sin profet på jorden, vil gå en
eller annen omvei for å åpenbare noe til sine barn? Det
er dette han har en profet til, og når han har noe å gi sin
kirke, vil han gi det til presidenten”» («The Place of the
Living Prophet, Seer, and Revelator» i Charge to Religious
Educators, 2. utg. [1982], s. 109).
Kornelius var den første ikke-jøde i Det nye testamente
som ble døpt i Kirken uten først å ha konvertert til jødedommen (se Veiledning til Skriftene: «Kornelius», s.
107). Hans omvendelse kan skisseres som følger:
11
12
Apostlenes gjerninger 21-28
PAULUS: ET UTVALGT REDSKAP
DISKUSJON Drøft den virkning denne åpenbaringen til
Peter hadde på Kirken på den tiden. Ta med følgende:
■
Apostlene og misjonærene kunne nå «Gå ut i all
verden og [forkynne] evangeliet for all skapningen»
(Markus 16:15).
■
Kirkens medlemmer, som nesten utelukkende var
jøder, kom også til å omfatte ikke-jøder.
■
Den la grunnlaget for en langvarig konflikt om hvordan Moseloven skulle anvendes på medlemmer av
Kirken som hadde vært hedninger. Noen av Paulus’
brev tar opp denne konflikten.
■
For å gi elevene innsikt i den nytestamentlige Kirkens
vekst, som Paulus’ reiser gjenspeiler, kan det være
nyttig å la elevene se på kartet i Veiledning til
Skriftene som viser Paulus’ reise til Roma.
VISNINGSFORSLAG
Akkurat som Herrens åpenbaring til Peter fjernet
restriksjonen mot å forkynne evangeliet for hedningene, fjernet Herrens åpenbaring til en siste-dagers profet restriksjonen mot å overdra prestedømmet til svarte.
Etter denne åpenbaringen kunne alle verdige mannlige
medlemmer av Kirken bli ordinert.
VISNING Videoen forteller historien om den åpenbaringen som president Spencer W. Kimball mottok, som
gjorde prestedømmets velsignelser tilgjengelige for alle
verdige mannlige medlemmer av Kirken (se Offisiell
erklæring 2).
ETTER VISNING
DISKUSJON Drøft likheter mellom åpenbaringen til
Peter og åpenbaringen til president Kimball. (Begge ble
gitt gjennom Kirkens overhode, begge åpnet nye dører for
utbredelse av evangeliet osv.) Du kan gjerne lese Offisiell
erklæring 2 og drøfte endringer som har funnet sted i
Kirken på grunn av åpenbaringen til president Kimball.
Den lenge bebudede dag 8:52
Merk: Før du viser videoen, bør du sørge for at elevene
forstår følgende:
■
Videoen skildrer en tid da Kirken ennå ikke var offisielt organisert i Ghana og Nigeria. Derfor var det ingen
misjonærer eller medlemmer av Kirken der. Enkelte
hadde imidlertid fått tak i noen av Kirkens brosjyrer
og noen få eksemplarer av Mormons bok.
■
Selv om det var mange svarte medlemmer av Kirken,
sa profeten at svarte ennå ikke kunne få prestedømmet.
KONKLUSJON Understrek at Herren leder sin kirke
gjennom profeter. Hvis Herren har endringer eller andre
viktige instruksjoner til sin kirke, vil denne informasjonen komme gjennom hans profet. Spør elevene hvor de
kan finne Herrens levende profets ord, og drøft hva
profeten sier til oss i dag.
12 Apostlenes gjerninger 21-28
PAULUS: ET UTVALGT REDSKAP
FORMÅL
VISNINGSFORSLAG
Å hjelpe elevene å forstå hvordan Herren forberedte
Paulus til å bære vitnesbyrd om ham for hele verden.
«SE ETTER»-AKTIVITET Da Herren viste seg for
Saulus på veien til Damaskus, visste han at Saulus
ville oppleve store lidelser for sin tjenestegjernings
skyld. Men Herren visste samtidig at Saulus ville
utrette et stort arbeid for ham. La elevene prøve å
finne betydningen av hvert av elementene i Saulus’
forberedelse mens han utførte sitt kall som den Herre
Jesu Kristi apostel.
FØR VISNING
GRANSK SKRIFTENE La elevene lese Apostlenes gjerninger 9:6 og finne ut hva Herren befalte Saulus å gjøre.
Hva sa Herren til Ananias at hans formål med å kalle
Saulus til tjenestegjerningen var? (Se Ap. gj. 9:15-16).
Paulus: Et utvalgt redskap 11:34
VISNING Denne presentasjonen benytter tidsforkortelsesfotografering for å simulere skulptureringen av
Paulus’ byste. Dette er en metafor for hvordan Herren
formet Paulus til tjenestegjerningen. Paulus’ religiøse
opplæring gjorde ham for eksempel i stand til å bære
vitnesbyrd for jødene. Hans fødested og språkopplæring forberedte ham til å vitne for ikke-jødene. Paulus’
forsvarstale da han sto for kong Agrippa viser hvor
lydig han var mot sitt kall.
Les Apostlenes gjerninger 18, 21-22, 26 i plenum eller i
grupper, på jakt etter følgende informasjon om Saulus:
Hans yrke (Ap. gj. 18:3), hans språkkyndighet (Ap. gj.
21:37-40), hans fødested (Ap. gj. 21:39), hans lærer (Ap.
gj. 22:3), hans statsborgerskap (Ap. gj. 22:25-29) og hans
religiøse opplæring (Ap. gj. 26:4-5). Spør elevene hvordan de tror disse tingene hjalp Saulus i egenskap av
Herrens tjener.
12
13
Romerbrevet
LÆREN OM NÅDEN
ETTER VISNING
KONKLUSJON Innby elevene til å fortelle om erfaringene til mennesker de kjenner som har blitt overtalt til å
tro på Kristus, eller som har fått anledning til å bære
vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium.
INNSIKT I SKRIFTENE Les Apostlenes gjerninger
26:19-29 og drøft Paulus’ ønske for oss alle (at vi alle
måtte bli overtalt til å tro på Kristus og være villige til
å bære vitnesbyrd om ham).
13 Romerbrevet
LÆREN OM NÅDEN
FORMÅL
Å hjelpe elevene å forstå at vi alle ved Jesu Kristi nåde
kan få guddommelig hjelp til å oppnå evig liv.
Merk: Denne leksjonen fokuserer på læren om nåden.
På grunn av denne lærens hellige natur, skulle det utvises forsiktighet og følsomhet under denne leksjonen.
Denne leksjonen skulle umiddelbart etterfølges av leksjon 14: «Tro og gjerninger» for å hjelpe elevene å forstå
forholdet mellom tro, nåde og gjerninger.
Romerbrevet 2:4
Udødelighet
Styrke og hjelp
2. Korinterbrev 12:9
Romerbrevet 5:15
Styrke og hjelp
VISNINGSFORSLAG
Læren om nåden 14:04
VIS SEGMENT 1 Segment 1 (5:51) er en lignelse som
viser hvordan Herrens nåde hjelper oss å oppnå evig liv.
FØR VISNING
DISKUSJON Etter å ha vist segment 1, gjør du
følgende:
DISKUSJON La elevene slå opp «nåde» i Veiledning til
Skriftene (s. 143), og hjelp dem å forstå følgende:
■
Drøft hvordan det at faren gir datteren sykkelen kan
sammenlignes med at Frelseren betaler prisen for
vår opphøyelse.
2. Vi trenger nåde på grunn av Adams fall og
menneskenes svakhet.
■
Drøft hvordan det at faren gir datteren penger kan
sammenlignes med at Frelseren gir oss troens gave.
3. Herren viser oss nåde når han:
a. Oppreiser oss til udødelighet.
b. Gir oss styrke og hjelp til å gjøre gode gjerninger.
c. Hjelper oss å oppnå opphøyelse.
■
Drøft hvordan pikens innsats for å tjene penger og
betale for sykkelen kan sammenlignes med det
Frelseren krever at vi gjør for å få evig liv.
■
Drøft hvorfor vi ikke er i stand til å oppnå opphøyelse
på egen hånd.
1. Nåde er en guddommelig hjelp, eller en kraft til
å oppnå frelse.
4. For å få nåde må vi selv gjøre vårt aller beste og
etterleve evangeliets første prinsipper og ordinanser.
Fortell elevene at ettersom vi bare kan fullkommengjøres i Kristus, må vi stole på hans frelsende nåde
(se Moroni 10:32-33). Romerne 12:3 forteller oss at våre
gode gjerninger er et resultat av at Gud gir oss styrke ut
over vår egen.
ELEVAKTIVITET Fortell elevene at Herren viser oss
nåde på tre måter. Han oppreiser oss til udødelighet,
han gir oss styrke og hjelp til å gjøre gode gjerninger og
han hjelper oss å oppnå opphøyelse. La elevene lese
Apostlenes gjerninger 4:33, 15:11, 20:32, Romerne 2:4,
5:15 og 2. Korinterbrev 12:9 og fortelle hva slags nåde
som beskrives i hvert av disse versene.
Ap.gj. 4:33
Opphøyelse
Styrke og hjelp
Ap.gj. 20:32
Ap.gj. 15:11
Styrke og hjelp /
opphøyelse
«SE ETTER»-AKTIVITET Foreslå at elevene mens de
ser segment 2 legger merke til hvordan Frelseren gir oss
styrke og hjelp når vi har det vanskelig.
VIS SEGMENT 2 Segment 2 (6:03) viser hvordan
Herren hjelper en fremgangsrik turner å takle en ulykke
som har gjort henne lam.
DISKUSJON Spør elevene hva Dianes prøvelser besto i,
og drøft hvordan Herrens nåde lettet hennes byrde.
Drøft andre former for prøvelser man kan bli utsatt for.
Forviss elevene om at Frelserens nåde kan hjelpe dem
gjennom deres prøvelser hvis de vender seg til ham
(se også 2. Korinterbrev 12:7-9).
13
14
Romerbrevet
TRO OG GJERNINGER
«SE ETTER»-AKTIVITET Be elevene legge merke til
hvordan Frelseren kan gi oss daglig styrke og hjelp
mens de ser segment 3.
ting vi ikke kunne ha klart på egen hånd. Drøft den styrke
og hjelp som ble gitt personene i videoen. Innby elevene
til å fortelle om rettferdige ønsker de har klart å oppfylle
med Herrens hjelp. Drøft hvordan elevene kan søke Kristi
nåde (se også Romerne 15:15, 1. Korinterbrev 15:10).
VIS SEGMENT 3 Segment 3 (2:10) inneholder to korte
illustrasjoner av hvordan Herren daglig hjelper oss å
etterleve evangeliet.
INNSIKT I SKRIFTENE Drøft nådens prinsipp slik det
er fremstilt i 2. Nephi 31:19, 3. Nephi 12:3, Ether 12:27,
L&p 20:30-31, 50:40, 93:20.
ETTER VISNING
DISKUSJON Elevene skulle forstå at Herrens barmhjertighet og kjærlighet kan hjelpe oss å begynne og fullføre
14 Romerbrevet
TRO OG GJERNINGER
den hjelpen de trengte for å holde seg i live). Fortell elevene at, i likhet med skiløper én, er det enkelte som tror
at vi blir frelst bare ved våre egne gjerninger. Andre,
som skiløper nummer to, tror at vi blir frelst bare ved
Guds nåde og at vi ikke behøver å gjøre noe selv. Atter
andre, i likhet med skiløper nummer tre, vet at vi blir
frelst ved Guds nåde når vi har gjort vårt aller beste.
Hjelp elevene til å se uriktigheten i tanken om at vi kan
frelse oss selv ved våre gjerninger, eller at vi ikke behøver å gjøre noe for å bli frelst.
FORMÅL
Å hjelpe elevene å forstå forholdet mellom tro, nåde og
gjerninger på deres vei mot evig liv.
FØR VISNING
AKTIVITET La elevene lese Moses 1:39 om Guds gjerning. Fortell dem at det i verden finnes mange falske
oppfatninger om hvordan man oppnår frelse. La elevene avgjøre om udødelighet kommer ved tro, gjerninger, nåde eller en kombinasjon av de tre. La dem
avgjøre om evig liv kommer ved tro, gjerninger, nåde
eller en kombinasjon.
FORSTÅ PAULUS Fortell elevene at, i likhet med den
første skiløperen, hadde en del av Paulus’ tilhørere mistet
Guds kraft til frelse av syne. De ble så opptatt av å følge
Moseloven at de ikke skjønte at frelse kommer i og
gjennom Frelseren. Derfor forkynte Paulus om nåden istedenfor om gjerninger mesteparten av tiden. Fortell elevene at vi kan få en feilaktig forståelse av hvordan vi blir
frelst om vi baserer vår tro på bare noen få vers i Skriftene.
For å illustrere dette poenget, les 1. Korinterbrev 15:21-22,
og spør elevene om de tror Guds gratisgave som beskrives i disse versene er udødelighet eller evig liv. Bruk noen
eller alle disse tilleggseksemplene:
Merk: Det kan være nyttig å definere følgende begreper:
■
Tro: Tillit – å stole på Jesus Kristus og hans forsoning.
■
Gjerninger: Handlinger – holde budene og våre
pakter, utføre ordinanser og utvikle Gud-lignende
karaktertrekk.
■
Nåde: Hjelp – guddommelig hjelp gitt gjennom Jesu
Kristi kjærlighet og barmhjertighet.
VISNINGSFORSLAG
Selektive skriftsteder om gjerninger Spør elevene
hvordan de ville si de ble frelst om de baserte hele
sin tro angående frelse på 5. Mosebok 10:12-13
(eller Matteus 5:48 eller Filipperbrevet 2:12).
Tro og gjerninger 8:32
«SE ETTER»-AKTIVITET Fortell elevene at denne leksjonen vil hjelpe dem å forstå hvordan tro, nåde og gjerninger gjør oss i stand til å oppnå frelse. La dem mens
de ser filmen legge merke til de forskjellige synspunktene skiløperne har på hvordan de kan overleve.
Selektive skriftsteder om tro og nåde Spør elevene
hvordan de ville si de ble frelst om de baserte hele sin
tro angående frelse på Galaterne 2:16 og Efeserne 2:8-9.
Paulus sett under ett Fortell elevene at rettferdiggjort
betyr å bli funnet uskyldig i synd. La elevene lese
Romerne 3:24, og spør: «Hvordan blir vi rettferdiggjort?» (ved nåde). La dem lese vers 28, og still så
samme spørsmål. Vi blir frelst ved nåde og tro. La dem
lese Romerne 2:13 for å finne ut hvem som vil bli rettferdiggjort (se også 2. Nephi 25:23).
VISNING Videoen er en analogi om hvordan vi blir
frelst. Tre menn prøver å nå Nordpolen, da et voldsomt
uvær slår til og forsinker ekspedisjonen og setter dem i
en livstruende situasjon. De krangler om hva de skal
gjøre for å bli reddet.
ETTER VISNING
DISKUSJON Spør elevene hva skiløperne var opptatt
av etter uværet. Hva mente hver av skiløperne burde
gjøres for å overleve? Hva var pilotens rolle? (å gi dem
14
15
1. Korinterbrev 3-6
LEGEMET ER ET TEMPEL
OPPSUMMERING Vi blir frelst ved Jesu Kristi nåde
gjennom hans sonoffer. Udødelighet (oppstandelse) er en
gratisgave vi alle får på grunn av hans nåde. Evig liv er
også en nådegave, men den er betinget av den enkeltes
beste innsats. De som gjør sitt beste for å følge Kristus, er
lovet hans hjelp og styrke til å gjøre gjerninger de ellers
ikke ville ha vært i stand til å gjøre (se 2. Korinterbrev
9:8). Ved hans nåde får vi et mål av tro (se Romerne
12:3), og ved tro (å sette sin lit til Kristus) behager vi Gud
(se Hebreerne 11:6). Vår tro fullkommengjøres ved våre
gjerninger (se Jakobs brev 2:22). Derfor oppnår vi evig liv
gjennom Kristus ved å etterleve hans bud og bli fullkommengjort i ham (Moroni 10:32).
15 1. Korinterbrev 3-6
LEGEMET ER ET TEMPEL
begikk. Det kan være nyttig å la hver gruppe skrive
noen av nøkkelordene de fant på tavlen.
FORMÅL
Å oppmuntre elevene til å holde seg rene og verdige til
Herrens Ånd.
INNSIKT I SKRIFTENE Les 1. Korinterbrev 6:9-20
sammen med elevene, og spør dem om de kan føle
Paulus’ frustrasjon da han fikk vite at korinterne begynte å bli urene igjen. Hjelp elevene å forstå at Kirkens
medlemmer i dag har den samme utfordringen som de
korintiske hellige, nemlig å holde seg verdige til Guds
Ånd i en syndig verden.
FØR VISNING
Fortell elevene at Korint var en stor handelshovedstad
og en by med stor umoral. Paulus lyktes i stor grad med
å få korinterne til å omvende seg fra sin ugudelighet og
konvertere til Jesus Kristus.
VISNINGSFORSLAG
«SE ETTER»-AKTIVITET Be elevene forberede seg på
å drøfte noen av utfordringene vi i dag står overfor når
det gjelder å holde oss rene og verdige til Ånden.
Legemet er et tempel 7:18
VISNING Segment 2 (5:21) sammenligner livene til to
unge kvinner som, av eget valg, gjør sine hjem enten
innbydende eller frastøtende for Guds Ånd.
«SE ETTER»-AKTIVITET Les 1. Korinterbrev 3:16, og
be elevene forberede seg på å forklare hvordan segment
1 av videoen forholder seg til dette verset og til de
korintiske hellige.
ETTER VISNING
VISNING Segment 1 (1:57) viser et stort rom i et forfallent hus med ødelagte stoler, knuste vinduer og søppel
utover gulvet. Rommet begynner å forandre seg og bli
pent etter hvert som de ødelagte tingene forsvinner,
veggene begynner å se nye ut og pene lamper kommer
til syne.
DISKUSJON Det kan være nyttig å drøfte:
Merk: På grunn av templenes hellighet, er ikke bildene i
videoen ment å representere inventaret i et tempel. I
løpet av leksjonen må du forvisse deg om at elevene forstår at korinterne blir sammenlignet med et hjem, ikke
et tempel.
DISKUSJON Spør elevene hvordan segment 1 kan
sammenlignes med 1. Korinterbrev 3:16 og de korintiske
hellige. Hjelp dem å sammenligne inventaret i huset
med korinterne som sluttet seg til Kirken. (Forut for sin
omvendelse hadde mange av korinterne levd i synd.
Gjennom sin tro på Jesu Kristi forsoning hadde de blitt
rene, fornyet og verdige til Den hellige ånd.)
INNSIKT I SKRIFTENE Fortell elevene at etter at
Paulus forlot Korint, fikk han vite at mange av de
korintiske hellige vendte tilbake til sin tidligere levemåte. Hjelp elevene å forstå at 1. Korinterbrev ble skrevet for å refse de korintiske hellige og for å oppfordre
dem til ikke å vende tilbake til sin ugudelighet. Del
elevene i tre grupper, og gi hver gruppe et kapittel fra
1. Korinterbrev 3-5. La hver gruppe finne nøkkelord
som forteller hvilke synder de korintiske hellige igjen
15
■
Hva elevene følte da de så det pene rommet blir
skittent.
■
Hvordan lyset symboliserte Den hellige ånd. Hjelp dem
å forstå at lydighet gir større lys, mens ulydighet og
urenhet fører til mørke og tap av Ånden.
■
Hvorfor Den hellige ånd ikke ønsker å dvele ved åndelig urene personer. (Sammenlign dette med hvorfor de
ikke ville ha ønsket å bo i et skitten og forfallent hus.)
■
Valgene hver pike tok.
■
De valgene som enten besudler eller beskytter oss
i dag.
■
Ting vi kan gjøre for å utvikle oss i riktig retning.
■
Hva Paulus mente da han sa: «Vet dere ikke at ...
dere tilhører ikke dere selv? Dere er dyrt kjøpt!»
(1. Korinterbrev 6:19-20).
16 2. Korinterbrev 7
BEDRØVELSE ETTER GUDS SINN FØRER TIL OMVENDELSE
Spør elevene hvorfor biskopen ikke ville gi Kim en
tempelanbefaling. (Hun hadde ikke følt bedrøvelse etter
Guds sinn. Hun ble bedrøvet over de sosiale konsekvensene av hennes synd, men ikke for selve synden og
hvordan den hadde påvirket hennes forhold til Gud.)
FORMÅL
Å hjelpe elevene å forstå forskjellen mellom bedrøvelse
etter Guds sinn og verdslig bedrøvelse, og at det er
bedrøvelse etter Guds sinn for våre synder som fører
til sann omvendelse.
SITAT President Ezra Taft Benson sa:
FØR VISNING
«Det er ikke uvanlig å finne menn og kvinner i verden
som angrer på de gale tingene de gjør. Iblant er dette
fordi deres handlinger påfører dem selv eller noen de er
glad i, stor sorg og elendighet. Iblant blir de bedrøvet
fordi de blir oppdaget og straffet for sine handlinger.
Slike verdslige følelser er ikke det samme som ”bedrøvelse etter Guds sinn” (2. Korinterbrev 7:10).
DISKUSJON La elevene lese 2. Korinterbrev 7:1. La
dem så lese 2. Korinterbrev 6:16-18 for å finne de løftene Paulus viser til. (Gud vil være hos oss. Han vil
ferdes blant oss. Han vil være vår Gud, og vi vil være
hans folk. Han vil ta imot oss om vi er rene. Han vil
være vår Fader, og vi vil være hans sønner og døtre.)
Hvem får disse løftene? (De som har inngått pakter
med Gud og som lever rettskaffent.) Hva råder Paulus
de korintiske hellige til å gjøre for å holde seg verdige
til disse løftene? (Rense seg fra all urenhet på kjød og
ånd.) Drøft hvordan vi renser vårt kjød og vår ånd for
urenhet gjennom omvendelse.
Bedrøvelse etter Guds sinn er en Åndens gave. Det er en
dyp erkjennelse av at våre handlinger har krenket vår
Fader og vår Gud. Det er en klar og tydelig bevissthet om
at vår adferd har påført Frelseren, som var uten synd, den
største av alle, kvaler og lidelser. Våre synder fikk ham til
å blø fra hver pore. Denne meget reelle mentale og åndelige smerten er det skriftene omtaler som å ha ”et sønderknust hjerte og en angrende ånd” (L&p 20:37). En slik ånd
er en absolutt forutsetning for sann omvendelse.»
(Teachings of Ezra Taft Benson [1988], s. 72.)
SKRIFTSTEDAKTIVITET Les 2. Korinterbrev 7:8-10
sammen med elevene, og hjelp dem å forstå følgende:
■
Paulus kalte de korintiske hellige til omvendelse i sitt
første brev til dem.
■
De korintiske hellige følte bedrøvelse etter Guds sinn
og omvendte seg fra sine synder.
■
Bedrøvelse etter Guds sinn for synd fører til omvendelse, mens verdslig bedrøvelse fører til åndelig død.
DISKUSJON Still følgende spørsmål:
Paulus understreket viktigheten av bedrøvelse etter
Guds sinn i omvendelsesprosessen. Forklar at formålet
med denne leksjonen er å vise forskjellen mellom bedrøvelse etter Guds sinn og verdslig bedrøvelse, og hvordan
bedrøvelse etter Guds sinn fører til sann omvendelse.
VISNINGSFORSLAG
Bedrøvelse etter Guds sinn
fører til omvendelse 9:25
«SE ETTER»-AKTIVITET La elevene mens de ser videoen prøve å finne betydningen av bedrøvelse etter Guds
sinn, samt forskjellen på bedrøvelse etter Guds sinn og
verdslig bedrøvelse.
VISNING Denne presentasjonen viser en ung kvinne som
lærer forskjellen mellom verdslig bedrøvelse og bedrøvelse etter Guds sinn. I et tempelintervju i forbindelse
med sitt bryllup, bekjenner hun tidligere synder for sin
biskop. Hun blir oppbragt og føler verdslig bedrøvelse
når biskopen sier at hun ikke kan få tempelanbefaling før
hun har omvendt seg. I løpet av omvendelsesprosessen
begynner den unge kvinnen å føle bedrøvelse etter Guds
sinn og den glede som følger sann omvendelse.
■
Hvorfor må vi føle bedrøvelse etter Guds sinn for virkelig å omvende oss? (Bedrøvelse etter Guds sinn er
forståelse av hvordan synden har krenket vår himmelske Fader og påført Frelseren store kvaler.)
■
Hvordan sto Kims mangel på bedrøvelse etter Guds
sinn i veien for sann omvendelse? (Det hindret henne
i å ha et «sønderknust hjerte» for å ha krenket Gud.
Hun trodde omvendelsesprosessen var fullstendig da
hun sluttet med sin gale adferd.)
■
Hvorfor er det ikke nok bare å slutte med de tingene
vi gjør galt? (Sann omvendelse innebærer en forandring i hjertet.)
■
Hva var annerledes da Kim fikk et «sønderknust hjerte» og følte bedrøvelse etter Guds sinn? (Hun begynte
å føle den fred, glede og lettelse som følger sann
omvendelse.)
Les 2. Korinterbrev 7:10, og spør elevene hva de tror
Paulus mente da han sa: «Verdens bedrøvelse virker
død.» (Verdens bedrøvelse fører til åndelig død fordi
den står i veien for sann omvendelse.) Hva mente
Paulus da han sa: «Bedrøvelsen etter Guds sinn virker
omvendelse til frelse»? (Bedrøvelse etter Guds sinn
medfører en renselse av legeme og ånd og gjør oss verdige til løftene i 2. Korinterbrev 6:16-18.) Hva betyr
bedrøvelse etter Guds sinn for vårt forhold til Herren?
(Hvis vi føler bedrøvelse etter Guds sinn, vil vi
omvende oss fra tidligere synder og anstrenge oss for
ikke å gjøre ting som krenker Gud.)
ETTER VISNING
DISKUSJON Kim trodde hun hadde omvendt seg fordi
hun hadde sluttet å gjøre de tingene hun visste var galt.
16
17 Galaterbrevet 6
INNHØSTNINGSLOVEN
INNSIKT I SKRIFTENE Det hender at vi er vitne til
situasjoner som kan synes å være unntak fra innhøstningsloven. La elevene lese Galaterbrevet 6:9 og
3. Nephi 27:11. Drøft hvordan uttrykkene «i sin tid» og
«en tid» viser at dette i virkeligheten ikke er unntak,
men ganske enkelt utsettelser av innhøstningen. Gi elevene følgende situasjonsstudier, og la dem drøfte hvordan loven kan anvendes i hvert tilfelle.
FORMÅL
Å hjelpe elevene å forstå hvordan innhøstningsloven
gjelder vårt eget liv.
FØR VISNING
DISKUSJON Skriv Planting og Innhøstning på tavlen, og
la elevene forklare disse to grunnleggende prinsippene i
hagearbeid. Du kan vise elevene noen frø de er kjent
med og la dem forklare prosessen med planting og den
ventede innhøstningen.
VISNINGSFORSLAG
SITUASJONSSTUDIER
1. Clark betaler full tiende, men ser aldri ut til å komme
ovenpå økonomisk. Tom tjener det samme som
Clark, men betaler ikke tiende og har adskillig flere
materielle eiendeler.
Innhøstningsloven 3:24
2. Ron er ærlig, studerer flittig og oppnår nest beste
snittkarakter på skolen. Jake jukser og får beste snittkarakter. På grunn av sine karakterer får Jake stipend
til å gå på et universitet.
«SE ETTER»-AKTIVITET La elevene peke på hva som
er unikt med hagen i videoen.
VISNING En familie planter en kjøkkenhage som gir
andre grønnsaker og frukter enn de plantet.
SITAT Innhøstningen kommer kanskje ikke før etter
dette livet. Eldste Spencer W. Kimball sa mens han var
apostel: «De ugudelige vil være velstående en stund, de
opprørske synes kanskje å høste fordel av sine overtredelser, men den tid kommer da alle mennesker vil bli
dømt ved rettferdighetens domstol, ”enhver etter sine
gjerninger” (Johannes’ åpenbaring 20:13). Ingen vil greie
å ”lure unna” noe. Og den dag vil ingen kunne unndra
seg straffen for sine gjerninger, og alle vil få de velsignelser de har gjort seg fortjent til... Rettferdigheten vil
skje fyldest.» (Tilgivelsens mirakel s. 280.)
ETTER VISNING
DISKUSJON Spør elevene hva som skjedde i hagen
som ikke kunne ha skjedd i virkeligheten, og hvorfor
det ville være umulig. Les Galaterbrevet 6:7, og drøft
innhøstningsloven og hvordan den gjelder oss selv. La
elevene lese Galaterbrevet 6:8 og fortelle hva de tror det
betyr å så i kjødet og i Ånden. Hva slags avling får de
som sår på hver av disse måtene?
DEL ERFARINGER Innby elevene til å fortelle om velsignelser de har høstet ved å så i Ånden. Dette kan for
eksempel være erfaringer med å lese i Skriftene, yte
tjeneste, faste eller ha tålmodighet.
18 Efeserbrevet 6:10-18
«GUDS FULLE RUSTNING»
FORMÅL
■
Hva slags kamp var det Paulus snakket om i Efeserne
6:12?
(en åndelig kamp).
Rustning
Prinsipp
Å vise elevene hvordan Guds rustning kan hjelpe dem å
motstå vår tids fristelser og ugudelighet.
■
Hvilken
for å hjelpe oss å
Belte beskyttelse tilbyr Herren
Sannhet
”gjøre motstand på den onde dag”? («Guds fulle rustBrynjeDet kan være nyttig å skrive
Rettferdighet
ning.»
opp hver del av
rustningen,
sammen med det tilhørende
prinsippet i
Sko
Fredens evangelium
evangeliet, på tavlen.)
Skjold
Tro
FØR VISNING
DISKUSJON Spør elevene hva som er de mest ødeleggende militære våpnene vi kjenner til. Hvor store
tapstall kan disse forårsake? Hva er noen av de mest
ødeleggende våpnene som brukes mot vår åndelighet?
(narkotika, umoral, gambling, stolthet, hat, sinne,
selvmedlidenhet, nedtrykthet, depresjon). Hvor store
tapstall kan disse våpnene forårsake? (enda flere enn
militære våpen).
Hjelm
Frelse
Sverd
Ånd (eller Guds ord)
VISNINGSFORSLAG
INNSIKT I SKRIFTENE Les Efeserbrevet 6:10-18, og
hjelp elevene å besvare følgende spørsmål:
«Guds fulle rustning» 14:43
«SE ETTER»-AKTIVITET La elevene se etter svar på
følgende spørsmål mens de ser videoen: (1) Hvilke tegn
17
19
2. Tessalonikerbrev 1:1-2:3
DET ANNET KOMME
har vi på at vi er i krig med Satan? (2) Hva kan vi gjøre
for å «ta Guds fulle rustning på»? (3) Hva slags beskyttelse gis dem som tar på hele rustningen?
La elevene fortelle om erfaringer de har hatt med å bli
beskyttet av Guds rustning.
SITAT President Gordon B. Hinckley sa:
VISNING Videoen sammenligner unge soldater i strid
med unge mennesker som tar på seg «Guds fulle rustning». Disse scenene bygger på utdrag fra en konferansetale av president Gordon B. Hinckley og på
Efeserbrevet 6:10-18. Videoen viser hvordan dagens
unge kan lykkes i å motstå «djevelens listige angrep»
(Efeserbrevet 6:11).
«Vi kan ikke være urene og vente oss hjelp fra Den
allmektige...
Dere har ikke råd til å innta stoffer som vil svekke deres
sinn og legeme. Dette omfatter kokain, marihuana, alkohol og tobakk. Dere kan ikke begå umoralske handlinger. Dere kan ikke gjøre dette og være tapre som stridsmenn for Herrens sak...
ETTER VISNING
... Vi er engasjert i en stor og evig strid som gjelder selve
sjelen til Guds sønner og døtre. Vi taper ikke. Vi vinner.
Vi vil fortsette å vinne hvis vi er sanne og trofaste.
Vi kan greie det. Vi må greie det. Vi vil greie det»
(Lys over Norge, jan. 1987, s. 35-36).
DISKUSJON Skriv opp elevenes svar på de tre «se
etter»-spørsmålene ovenfor. (Svar på spørsmål 2 kan
være bønn, skriftstudium og tjeneste. Svar på spørsmål
3 kan være styrke til å motstå fristelse, ta riktig valg og
overvinne sinne og stolthet.)
Forklar at djevelen finnes og har makt. Spør elevene
hvilke «brennende piler» som blir skutt mot dem.
19 2. Tessalonikerbrev 1:1-2:3
DET ANNET KOMME
FORMÅL
■
«La ingen bedra dere» (v. 3): Det finnes dem som
forkynner falsk lære om det annet komme.
Å oppfordre elevene til å lytte til Herrens bemyndigede
tjenere for å forstå læren om det annet komme.
■
«Først må frafallet komme» (v. 3): Det skulle komme
et frafall fra den sanne kirke før det annet komme.
FØR VISNING
VISNINGSFORSLAG
SKRIFTSTEDAKTIVITET Mange av de tessaloniske
hellige misforsto det Paulus skrev i sitt første brev
til dem angående Jesu Kristi annet komme. Les
1. Tessalonikerbrev 4:13-17, og spør elevene hvordan
disse versene kan ha blitt misforstått. Forklar at mange
av de tessaloniske hellige sluttet å arbeide og ble
dovne fordi de trodde det annet komme ville finne sted
i nærmeste fremtid. På grunn av denne misforståelsen
sendte Paulus enda et brev til tessalonikerne. Les
2. Tessalonikerbrev 1 sammen med elevene, og la dem
finne ut hva Paulus skrev for å korrigere misforståelsene
om det annet komme. La dem også finne ut hva han
skrev for å trøste de hellige som ble forfulgt på grunn
av sin tro på Jesus Kristus.
AKTIVITET Forklar for elevene at de vil få presentert
tre situasjonsstudier fra vår egen tid angående Jesu Kristi
annet komme. Be dem forberede seg på å forklare hvordan de ville ha taklet hver av situasjonene.
SITUASJONSSTUDIE 1 En gutt i Seminar-klassen din
har gitt uttrykk for bekymring i forhold til det han har
hørt om det annet komme og verdens ende. Han ønsker
å vite om det er nok tid til at han kan planlegge å reise
på misjon og skaffe seg en utdannelse. Han er bekymret
for at han ikke skal få anledning til å gifte seg og få
barn. Be elevene kort forklare hva de ville ha sagt til
denne gutten.
VIS SEGMENT 1 Segment 1 (1:22) er et utdrag fra en tale
av eldste Boyd K. Packer (Lys over Norge, juli 1989, s. 50).
SKRIFTSTEDAKTIVITET Les 2. Tessalonikerbrev 2:1-3
sammen med elevene, og hjelp dem å forstå følgende
poenger som Paulus understreket i forbindelse med det
annet komme:
■
Det annet komme 4:51
DISKUSJON Hjelp elevene å forstå at det er tid nok til
å forberede seg på et langt liv og at frykt ikke kommer
fra Gud. Forviss deg om at elevene ikke feiltolker eldste
Packers uttalelser og tror at de ikke behøver å forberede
seg for det annet komme nå.
«La dere ikke så snart drive fra vett og sans!» (v. 2):
Bekymre dere ikke for de feilaktige tingene dere
hører. Fortell elevene at Joseph Smiths oversettelse
lyder: «... eller skremme av brev, med mindre dere
mottar det fra oss» (uthevelse tilføyd). Paulus oppfordret de hellige til bare å lytte til dem som hadde
myndighet.
SITUASJONSSTUDIE 2 En venninne forteller deg at
hun har vært på en temaaften hvor taleren fortalte om
en drøm han hadde hatt om det annet komme. I drømmen ble han befalt å lære de hellige ting de måtte gjøre
18
20
Hebreerbrevet 11
«DEN RETTFERDIGE AV TRO, SKAL LEVE»
for å være rede for Herren når han kommer tilbake.
Venninnen din vet ikke om hun burde gjøre det denne
mannen sa eller ikke. Be elevene kort forklare hva de
kunne ha sagt til denne piken.
SITUASJONSSTUDIE 3 Din søster kommer hjem og er
bekymret over noe hun har hørt Søndagsskole-læreren
si. Han sa at nesten alle tegnene på det annet komme
var oppfylt og at det ville komme store katastrofer.
Læreren sa også at om ikke Kirkens medlemmer fikk
orden på matvarelageret sitt nå, ville det bli for sent.
Hva ville du ha sagt til din redde søster?
VIS SEGMENT 2 Segment 2 (1:54) er et utdrag fra en tale
av eldste Boyd K. Packer (Lys over Norge, jan. 1990, s. 13).
DISKUSJON Hjelp elevene å forstå følgende prinsipper:
VIS SEGMENT 3 Segment 3 (1:35) er et utdrag fra en tale
av eldste Neal A. Maxwell (Lys over Norge, juli 1988, s. 5).
1. Med mindre en person er beskikket til et presiderende embete i Kirken, vil vedkommende ikke kunne
motta åpenbaringer om hva andre skulle gjøre.
DISKUSJON Hjelp elevene å forstå følgende punkter:
1. Alle tegnene på det annet komme er ikke oppfylt.
2. Prosessen med å oppholde Kirkens ledere hjelper oss
å vite hvem som er kalt og gitt myndighet til å tjene
og undervise.
2. Kirkens medlemmer skulle se etter tegn på det annet
komme, men ikke bli for opptatt av dem.
3. Ualminnelige åndelige opplevelser skulle holdes privat og ikke anses som et kall til å rettlede andre.
3. Vi skulle fortsette å leve i fred og rettferdighet.
20 Hebreerbrevet 11
«DEN RETTFERDIGE AV TRO, SKAL LEVE»
gang i fremtiden såfremt han holder budene. Seans familie blir ergerlige når han takker nei til en jobb som vil
kreve at han arbeider på søndag – en jobb som ville ha
hjulpet familien økonomisk. Da Sean vakler i troen,
søker han å få vite hvordan han kan styrke sin tro.
FORMÅL
Å hjelpe elevene å øke sin forståelse av prinsippet tro på
Jesus Kristus.
FØR VISNING
ETTER VISNING
INNSIKT I SKRIFTENE Fortell elevene at mange av
de hebreiske hellige strevde med sin tro og forståelse av
Jesus Kristus. Mange av dem fortsatte å følge ordinansene i Moseloven etter Frelserens korsfestelse. Paulus’
hensikt med å skrive til hebreerne var å overbevise dem
om at Moseloven hadde blitt erstattet av Jesu Kristi
evangelium, og han ønsket å øke deres tro og tillit til
Jesus Kristus.
DISKUSJON Drøft følgende spørsmål:
SKRIFTSTEDAKTIVITET La elevene finne og drøfte
det råd Paulus ga de hebreiske hellige i Hebreerne
10:35-38. (Kast ikke bort deres frimodighet, gjør Guds
vilje, ha tålmodighet til å vente på hans lovede velsignelser og lev i tro.) Paulus gir en rekke eksempler på
helter fra Det gamle testamente som levde i tro. La elevene lese Hebreerbrevet 11 og skrive ned alle det er henvist til og hvordan disse viste tro på Jesus Kristus.
DISKUSJON Velg ut flere av personene i Hebreerbrevet
11, og be elevene forklare hvordan de viste tro på Jesus
Kristus. Spør hvordan det var mulig for dem å ha så
stor tro. Drøft hvordan vi får visshet om Jesus Kristus.
VISNINGSFORSLAG
«Den rettferdige av tro, skal leve» 12:32
Fortell elevene at videoen handler om en ung mann som
ønsker å få vite hvordan han kan oppnå visshet om
Jesus Kristus.
■
Hvilket løfte ble gitt til Sean da han ble bekreftet som
medlem av Kirken? (Hans familie ville slutte seg til
Kirken hvis han holdt budene.)
■
Hva var Seans største utfordring med dette løftet?
(Jo mer han holdt budene, jo lenger bort fra Kirken lot
det til at familien trakk seg.)
■
Hva gjorde Sean som viste at han hadde tro og tillit til
Herrens løfter? (Han takket nei til jobben.)
■
Hvordan fikk Sean større visshet eller tillit til
Jesus Kristus? (Ved å lære Kristi sanne natur og
læresetninger å kjenne og å stole på ham gjennom
studium, overveielse og bønn.)
■
Blir Herrens løfter alltid oppfylt raskt? (Det var
mange i Hebreerbrevet 11 som ventet i mange år på
at Herrens løfter skulle bli oppfylt.)
■
Vil det bety noe for Sean hvor lang tid det tar før løftet
blir oppfylt? (Ikke hvis hans tro på Jesus Kristus forblir sterk.)
Fortell om egne erfaringer, og innby elevene til å fortelle
om sine erfaringer med hvordan bønn, overveielse og å
lese i Skriftene bygger opp deres tro og hjelper dem å
kjenne og stole på Frelseren.
VISNING Sean, et nytt medlem i Kirken, blir lovet i sin
bekreftelse at hans familie vil slutte seg til Kirken en
19
21 Johannes’ åpenbaring
HJELPEMIDLER TIL Å FORSTÅ JOHANNES’ ÅPENBARING
VIS SEGMENT 2 Segment 2 (2:00) gjennomgår en del
informasjon om strukturen i Johannes’ åpenbaring, samt
om symboler.
FORMÅL
Å hjelpe elevene å forstå Johannes’ åpenbarings struktur, symboler og hovedtema.
SKRIFTSTEDAKTIVITET Fortell elevene at det finnes
flere hjelpemidler til å tolke symbolene i Johannes’
åpenbaring. Vis elevene hvordan de kan bruke noen av
hjelpemidlene i diagrammet nedenfor.
FØR VISNING
INNSIKT I SKRIFTENE Forklar at Nephi fikk se verdens ende i et syn, men ble forbudt å skrive det han så.
La elevene lese 1. Nephi 14:18-28 og fortelle hvorfor
Nephi ble forbudt å skrive disse tingene. Hvem ble
befalt å skrive om begivenhetene i forbindelse med
verdens ende? Fortell elevene at noe av det Nephi ble
forbudt å skrive, finnes i Johannes’ åpenbaring.
VISNINGSFORSLAG
Enkelte strever fordi de ikke klarer å tolke alle symbolene
i Johannes’ åpenbaring. Profeten Joseph Smith sa: «Jeg vil
gjerne si klart og tydelig at hver gang Gud gir et syn om
et billede, et dyr eller en avbildning av noe slag, da anser
han seg også som ansvarlig for å gi en åpenbaring om
eller en forklaring på hva det betyr, ellers er vi ikke
ansvarlige for hva vi tror om det. Vær ikke redd for å bli
fordømt fordi dere ikke vet hva et syn eller en billedlig
fremstilling betyr, hvis Gud ikke har gitt en åpenbaring
om eller en forklaring på emnet.» (Profeten Joseph Smiths
læresetninger, red. Joseph Fielding Smith [1976], s. 219.)
Hjelpemidler til å forstå
Johannes’ åpenbaring 8:36
VIS SEGMENT 1 Segment 1 (3:11) viser arkeologer
som oppdager et eldgammelt rom med bilder fra
Johannes’ åpenbaring på veggene. Dette segmentet
forbereder elevene på å lære mer om strukturen i
Johannes’ åpenbaring.
VIS SEGMENT 3 Segment 3 (3:25) utpeker hovedtemaet i Johannes’ åpenbaring.
DISKUSJON Spør elevene hva de tror er hovedtemaet
i Johannes’ åpenbaring. (Gud vil seire over djevelen,
se også Veiledning til Skriftene: «Johannes’ åpenbaring»,
s. 96.)
SKRIFTSTEDAKTIVITET Segment 1 slutter med
følgende tre spørsmål om strukturen i Johannes’ åpenbaring. Det kan være nyttig å skrive spørsmålene og
henvisningene på tavlen.
■
Hvem er den eneste som kan åpne seglene?
(se Johannes’ åpenbaring 5:1-8).
■
Hva inneholder boken? (se L&p 77:6).
■
Hva representerer hvert av seglene? (se L&p 77:7).
SKRIFTSTEDAKTIVITET Be elevene gi eksempler fra
verdenshistorien som kan tyde på at det onde vinner
over det gode. La dem skumlese kapitteloverskriftene i
Johannes’ åpenbaring for å finne eksempler på konflikten mellom det gode og det onde og drøfte hva de kan
lære om denne konflikten. Oppfordre elevene til å ha
gjennomgangstemaet – Gud vil vinne over djevelen –
i tankene mens de studerer Johannes’ åpenbaring.
Du kan godt la elevene lese Johannes’ åpenbaring 6-8
og merke versene hvor hvert av disse seglene ble åpnet.
Fortell elevene at det meste av Johannes’ syn handler
om begivenhetene rundt det syvende segl. Iblant blir
imidlertid andre begivenheter beskrevet i kapitlene om
det syvende segl, som for eksempel striden i himmelen.
Fortell også elevene at ikke alle begivenhetene i
Johannes’ åpenbaring er gitt i kronologisk rekkefølge.
ETTER VISNING
DISKUSJON Drøft hva det betyr å vite at Gud vil vinne
over Satan. Spør elevene hva slags løfter de kan se frem
til om de er rettferdige (se Johannes’ åpenbaring 21:3-6).
Drøft hva vi må gjøre for å forvisse oss om at vi er på
Herrens side.
Hjelpemidler
Eksempler
Johannes’ åpenbaring
Tolkningen av dragen i Johannes’ åpenbaring 12:3
står i Johannes’ åpenbaring 12:9.
Nyere åpenbaring
Tolkningen av glasshavet i Johannes’ åpenbaring 4:6
står i L&p 77:1.
Studiehjelpemidler til Bibelen: Veiledning til
Skriftene og Joseph Smiths oversettelse.
Tolkningen av kvinnen i Johannes’ åpenbaring
12:1-2 står i Veiledning til Skriftene: JSO, Johannes’
åpenbaring 12:1-12 (hun identifiseres som Guds kirke).
20
NORWEGIAN
4
02342 32170
34232 170
4