NR 3 2012 Tema: Tro, håp og kjærlighet
NR 3 2012 Tema: Tro, håp og kjærlighet I dette nummeret kan du lese mer om: Les videre om Tro, håpÅr og kjærlighet -Troens -Emmanuel og Therese -Familieleiren Gjør oppgaver2012 St. Olav og Olsokk kjÆre foreldre Kjære foreldre... “Tro, håp og kjærlighet” er et veldig vidt tema, og definerer på mange måter hele vår tro. Paulus er særlig kjent for å omtale disse i sine brev, og jeg velger denne gang å la hans budskap stå alene, til refleksjon og ettertanke: “Omgi dere med sannhet. Belønn ondt med godt. Og glem aldri at uten godhet og kjærlighet er dere absolutt ingenting. Kjærligheten er tålmodig og god. Kjærligheten kjenner ikke misunnelse. Kjærligheten er ikke stolt og innbilsk. Den sårer ikke, og utnytter ikke, eller sprer om seg med beskyldninger. Uansett hva som skjer: kjærligheten utholder alt”. Med disse ordene takker jeg for to fine år som redaktør. Grunnet utenlandsstudier, gir jeg nå stafettpinnen videre til Bao Hieu Kevin Nguyen (som dere kan bli bedre kjent med lenger ned på denne siden). På vegne av NUK og resten av redaksjonen ønsker jeg ham lykke til som fersk Arkenredaktør det kommende året. Avtroppende redaktør Gudrun R. Kringlebotn Hei hei! Jeg heter Bao Hieu Kevin Nguyen og er en gutt på 20 år som går på lærerutdanninga i Grimstad. Gjennom tidene har jeg skjønt at NUK er en viktig del av livet mitt. Det startet med at jeg var leder for ministrantgruppa i Moss, videre til ungdomsgruppa og tilslutt barne- og ungdomskontakt. I tillegg til å være leder har jeg også vært kateket. Jeg har også vært mye på leir og andre NUK-arrangementer, både som deltager, kokk, leder og leirsjef. Jeg har med andre ord aldri sittet i en redaksjon før, men dette er noe jeg gleder meg til! Jeg håper jeg kan fortsette det gode arbeidet Gudrun har gjort sammen med resten av redaksjonen og takker for tillitten jeg har fått! Påtroppende redaktør Bao Hieu Kevin Nguyen Arken er Norges Unge Katolikkers blad for barn og unge i alderen 4-12 år. Kjære foreldre 3 Tro, håp og kjærlighet 4-5 Siden sist6-7 Emmanuel og Therese8-9 Oppgaver for de minste 10-11 Norges Unge Katolikker (NUK) er en landsdekkende sammenslutning av katolske barne- og ungdomslag som har sitt utspring i de katolske menighetene i Norge. NUK er et fellesskap hvor barn og unge har sin egen plass og kan treffe andre katolikker. NUK som organisasjon baserer sitt arbeid på troskap til Kirken, og arbeider i samråd med biskopene på stiftsplan, og sogneprestene i de enkelte menighetene. NUK støttes av biskopene i de tre katolske stiftene i Norge. Til grunn for alt NUKs arbeid ligger de tre nøkkelbegrepene Tro, Fellesskap og Handling slik det er beskrevet i organisasjonens formålsparagraf. Redaksjon Bao Hieu Kevin Nguyen (redaktør) Torvild Oftestad Ragnhild Aadland Høen Sunniva Vang Kristiansen Marta Bivand Erdal Olav Verpe (grafisk formgivning) Utgiver: Norges Unge Katolikker Adresse: Akersveien 16a, 0177 Oslo Konto: 3000 16 91399 Telefon: 23219540 Fax: 23219543 Epost: [email protected] Web: www.nuk.no Trykk: Krona Trykk Tro, Håp og kjærlighet I Bibelen leser vi disse ordene: «Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst av dem er kjærligheten.» Dette er viktige ord for alle kristne, fordi de hjelper oss til å være lykkelige og gode mennesker. Nå skal vi se litt nærmere på hva ordene kan bety for oss. Tro 4 Å tro på Gud betyr ikke bare at vi tror at han finnes, men at vi tror at han elsker oss og kjenner oss. Troen på Gud gir oss trygghet og glede, også når vi opplever triste ting i livet vårt. Troen på Gud er egentlig en stor gave som gjør oss sterkere, fordi vi vet at noen er glad i oss uansett. Håp Å ha håp betyr at vi tror at alt går bra til slutt. Det er viktig, hvis ikke er det lett å gi opp når vi har det vanskelig. Til og med når noen dør, har vi fortsatt håp om at alt går bra til slutt: At vi får være sammen hos Gud i himmelen. Håpet er at en gang slutter all sorg, all gråt og lengsel, og alt er bare glede, for dette har Gud lovet oss. Håpet er en gave fra Gud som hjelper oss gjennom hele livet. Kjærlighet I Bibelen står det at kjærligheten er den største gaven. Når vi opplever å gi og få kjærlighet , blir hjertene våre lykkelige og vi har det godt inni oss selv. Han som har lært oss å elske er Gud selv, og derfor kan vi også elske hverandre, slik som han elsker oss. Selv om vi er veldig flinke til noe, for eksempel til å spille piano eller regne mattestykker, så vil aldri dette være viktigere enn kjærlighet. En superflink idrettsmann i OL har nok et sterkt og godt trent hjerte. Men hjertet hans vil likevel ikke være lykkelig hvis han ikke får ta i mot eller gi kjærlighet , selv om han har vunnet tre gull-medaljer. «Så blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst av dem er kjærligheten.» 1. kor, 13, 13. 5 6 familieleir 2012 Messe på Rødde folkehøgskole Noen glimt fra familieleiren i Trondheim Fotograf: Svend Aage Pettersen Fotballkamp i varm sommersol De største barna dro på overnattingshaik i en gapahuk Vi feiret Olsok med å gå i prosesjon til Stiklestad gamle kirke, sammen med mange andre. Der feiret vi messe sammen med biskopen. Neste morgen feiret vi også messe i Nidarosdomen. 7 Emmanuel begynner i katekesen Tekst: Marta Bivand Emanuel er fylt seks år. Han er begynt på skolen. I dag skal han begynne på katekese også. Katekese er en slags skole i kirken, har Therese fortalt ham. Heldigvis er det ikke så lang skoledag for førsteklassingene, for de har bare en time etter messen en søndag i måneden. Therese går på katekese en lørdag formiddag i måneden. Emanuel er spent når han kommer i kirken. Katekesen begynner etter messen, og han lurer på om det betyr at han ikke skal få kirkekaffe? 8 Når messen er ferdig er Emanuel veldig spent og kanskje litt nervøs. Han har jo vært i kirken mange ganger før, men alltid sammen med mamma eller pappa. Han håper at mamma eller pappa kan være med til rommet de skal ha katekese i. Hva om han ikke kjenner noen av barna? Hva om han ikke vet hvem læreren er? Og hva om han ikke skjønner hva de skal gjøre der? Det er mange spørsmål som surrer rundt i hodet hans. Det er nesten litt som første skoledag, men da visste han jo at det var fire andre han kjente fra før, fra barnehagen, som også skulle være der. Dessuten hadde han jo vært på aktivitetsskolen og blitt litt kjent med andre barn ukene før skolestart. Emanuel setter seg på en av stolene i ringen. Det er ganske mange barn, kanskje like mange som i klassen hans på skolen? Det er noen jenter han har sett før på søndagsskolen. Også en gutt han lekte litt med i fjor en gang. Men han vet ikke hva noen av dem heter… Så begynner læreren å snakke. Han sier: «Hei alle sammen! Jeg heter David og skal være kateketen deres i år. Jeg gleder meg til å bli kjent med dere! Først må vi lære navnene til alle sammen – vi tar en runde, så kan alle få si hva de heter. Jeg begynner – jeg heter David». Neste mann er litt sjenert, han vil ikke si hva han heter, men når David tøyser og foreslår tullenavn, går det litt bedre. Gutten sier han heter Joel. Så går det litt fortere, og snart er det Emanuel sin tur. Han har en liten klump i halsen, men greier å si høyt og tydelig: «Emanuel» når det er hans tur. Han husker ikke helt hva de andre barna heter, men gutten han lekte med i fjor heter Jonatan. Når de er ferdige med å si hva de heter sier David at det er på tide å reise seg opp og stå så de kan få beveget litt på seg og sunget litt. David lærer dem en sang med mye futt og fart i, og mange bevegelser. Emanuel har heldigvis hørt den en gang før, og syns David er morsom når han gjør bevegelsene. Etterpå forteller David dem en bibelfortelling mens han viser dem figurer på en tavle. Så får de i oppgave å tegne noe fra fortellingen, og mens de gjør det går David og henter saft og kjeks til dem. Noen av foreldrene hjelper til. De koser seg med saft og kjeks helt til de skal avslutte med å stå i ring og be en bønn sammen. På vei hjem er Emanuel glad. Han har begynt på katekesen, og det gikk helt fint! Det var til og med litt gøy med sangen, og de fikk både saft og kjeks – selv om de ikke var på kirkekaffen. Han gleder seg til neste gang, kanskje han kan bli litt mer kjent med Jonatan da? 9 Kan du fargelegge Jesus, jordkloden og hjertet? 10 Her kan du sette farger på symbolene som betyr tro, håp og kjærlighet. 11 Han ville at alle skulle vite at dette var det aller viktigste vi hadde å leve etter. Han skrev ofte om det. Det var Jesus som hadde vist hva ekte kjærlighet innebærer: “Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner”. Det hadde Jesus gjort for ham og for alle mennesker! Derfor måtte alle få vite dette. Jesus vil at vi skal leve slik: “Elsk hverandre som jeg har elsket dere”. Det er ved kjærligheten vi viser at vi er Jesu sanne disipler: “Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.” Derfor er det så vondt når vi som kristne krangler med hverandre. 11 Tenk om jeg en morgen bestemmer meg for å elske alle jeg møter denne dagen. Min søster som er så treg når hun spiser om morgenen, naboene som jeg møter når jeg kommer ut av døren, bussjåføren jeg hilser på, læreren min på skolen, den gutten som ser litt kjedelig ut, alle disse mennesker som jeg møter om dagen. Jeg blir da kanskje kjempetrøtt, men sikkert også kjempeglad. Man føler da at hjertet nesten sprenges av glede. Gleden blir så stor. Dette stemmer med hva Johannes skriver: Når vi elsker hverandre, da bor Gud i oss. Det er som å være i himmelen. JOHANNES, KJÆRLIGHETENS APOSTEL (Teksten er hentet fra Arkens arkiv. Bildet fra Wikimedia Commons.) Jesus hadde tolv følgesvenner som alltid var sammen med ham og ville følge Ham overalt Han gikk. Blant dem var det en apostel som hette Johannes. Han ble kalt kjærlighetens apostel. Vet du hvorfor? I Bibelen står det skrevet om en apostel Jesus hadde kjær. Det var Johannes. Dette står i selve Johannesevangeliet. Han sier da ikke at det dreier seg om han selv. Det er egentlig bare på slutten av evangeliet at man skjønner det. Han var nok glad for å være spesielt elsket av Jesus og han var sikkert også litt stolt av det. Tenk å være spesielt elsket av Jesus! Da Jesus døde var det to mennesker under korset. De som han sikkert hadde mest kjær av alle mennesker, Maria, hans mor og Johannes. Det var vanskelig å etterlate dem og overlate dem til seg selv. Nei, disse mennesker skulle ta vare på hverandre. Derfor sa Jesus mens han var døende til sin mor: ’Kvinne, det er din sønn’ og til Johannes: ’Der er din mor’. Og da tok Johannes henne hjem til seg. Det var ikke for ingenting at Jesus elsket Johannes så mye. Han var ung, men Jesu kjærlighetsbudskap hadde han inderlig forstått. 10 9 Troens År 11. oktober 2012 til 24. november 2013 Troens År Troens År begynner ikke samme dagen som det vanlige kalenderåret. Det begynner noen uker fra nå. Nøyaktig dato er 11. oktober, og det avsluttes den 24. november 2013. Pave Benedikt XVI kunngjorde det i sitt brev Porta fidei, som betyr «troens dør». Den hellige far inviterer oss til å delta, ikke stå på sidelinjen. Vi skal ikke bare se på andre, men selv gå inn gjennom troens dør. «Troens dør» er alltid åpen for oss. Den fører oss inn i livet i felleskap med Gud og gir adgang til hans Kirke, sier pave Benedikt. Hvorfor skal vi dele troen vår med andre? Han også gir svaret på dette i brevet sitt: Troen vokser når den leves ut som en erfaring av kjærlighet som mottas, og når den formidles som erfaring av nåde og lykke. Ikke bare andre folk trenger vitnesbyrdet vårt. Også vår egen tro trenger det for å vokse på en bestemt måte. Dere må huske på at vi ikke trenger å vente til 11. oktober når Troens År begynner. Vi kan være Jesu vitner i dag! 8 Slaget på Stiklestad Kong Olavs mektige fiender samlet seg mot ham i slaget på Stiklestad i år 1030. Der døde St. Olav som martyr. Med en gang Olav var død, forstod folk at Kong Olav var en hellig mann (også de som hadde drept ham og mange andre stormenn skjønte det). Over hele Nord-Europa begynte folk å be om Hellig Olavs forbønn, og mange ble helbredet. Seier gjennom nederlag Først så St. Olavs død ut som et stort nederlag, men egentlig var det en stor seier. Det var DA det norske folket ble et kristent folk. Etter Olavs død kom det ikke ett tegn på at folk dyrket de norrøne avgudene lenger! Og etter det har Norge alltid vært et kristent, samlet land. Hellig Olav kalles for «Norges evige konge». Ingen mann her til lands har betydd mer for Norge enn Hellig Olav. Han er den viktigste nordmannen noen sinne. 7 Alle kan bli helgen Tenk at vikingen Olav kunne bli Norges skytshelgen! Når Gud kunne bruke en viking, så kan han bruke deg også. Gud kaller alle mennesker til å bli helgener, uansett hvordan de har levd før i livet. Helgener er ikke syndfrie mennesker. De er mennesker som lar GUDS NÅDE få vinne i livet sitt. Be for Norge I dag er det mange i Norge som ikke tror på Gud lenger. Vær med og be Hellig Olav om hans forbønn for DRAGEHODET: Her står Hellig Olav oppå fienden han har beseiret: Dragen. Dragen er et symbol for hedendommen i Norge. Ser du at dragens ansikt er Olavs eget ansikt? Hele sitt liv måtte Hellig Olav kjempe mot den gamle hedningen i seg selv. Til slutt vant han! ØKS I HÅNDEN: Hellig Olav er en martyr, en som gav sitt liv for troen på Jesus. I kirkekunsten har Hellig Olav ofte en øks i hånden, fordi han ble drept med en øks. Dette bildet viser et altermaleri fra middelalderen. Ny serie: Helgenene – Guds venner Tidligere i serien: Den hellige Sunniva (Arken nr 2-2012) Olav den Hellige Av Ragnhild H. Aadland Høen Sankt Olav er Norges viktigste helgen. Han er Norges evige konge, og var veldig viktig under kristningen av Norge. Det var ikke opplagt at Hellig Olav skulle bli en helgen. Han ble nemlig født inn i en hedensk, ikke-kristen familie i vikingtiden, og allerede da han var tolv år gammel dro han som viking og gjorde mange fæle ting. På denne tiden dro norske vikinger til utlandet der de angrep både hjem, kirker og klostre. Drepte og stjal Vikingene stjal og drepte. De satte i gang branner og tok slaver. Alt dette gjorde Olav Haraldsson også, helt fra han var 12 år til han ble 19 år gammel. Moren hans og slektningene hans var veldig stolte av ham. Omvendelsen Da Olav ble voksen, var han i Frankrike en hel vinter. Der fikk han lære mye om den kristne troen, og han ble døpt i Rouen i år 1014. Etter det ble han en veldig ivrig kristen. Olav var sønnesønns sønnesønn til kong Harald Hårfagre, som hadde samlet store deler av Norge til ett rike. Etter det hadde Norge blitt splittet i småriker igjen. Nå ville Kong Olav samle Norge til ett rike, og det riket skulle være kristent. Kristningen av Norge Kong Olav gjorde alt han kunne for at Norge skulle bli kristent. Det er mange som har skrevet om at Olav «tvangskristnet Norge», men sannheten er at veldig mange av nordmennene var kristne fra før, spesielt langs kysten. I innlandet på Østlandet og i Trøndelag var folk fortsatt hedenske. Olav trodde at han gjorde Guds vilje når han brukte sverdet i kampen mot den demoniske, norrøne gudsdyrkelsen. St. Olavs lov Kong Olav sørget for at Norge fikk kristne lover. For eksempel gjorde han det forbudt for en mann å ha mer enn én kone, og han gjorde det ulovlig å sette ut uønskede babyer i skogen for å dø («utbyrd»). Og ikke minst: Han innførte likhet for loven. Kong Olav var rettferdig. Det hjalp ikke om du var rik og mektig hvis du hadde brutt loven. Mange av de sterke og mektige mennene som hadde vært vant til å ture fram og gjøre akkurat som de ville, ble sinte på Olav på grunn av de kristne lovene, og derfor ville de ta livet av ham. 6 6 ORDKRØLL I kirken: Stokk om på bokstavene og finn det riktige navnet. Sett strek til det riktige bildet: KENBARLATE PØFODENT GEROL RASTESYNIL STRINATERMIN 5 Nei, Paulus ville sikkert finne ut at vi ikke er så mye annerledes. Men jeg tror han ville bli glad hvis han kom inn i kirken i Tønsberg, Tromsø eller Stavanger og fikk se folk i våre menigheter. Alle disse fjes fra de forskjellige kontinenter. Små gutter og jenter som ministrerer, menn og kvinner som leser hans brev til menighetene. Han ville huske sine egne ord til galaterne: “Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. Dere er alle i ett i Kristus Jesus”. “Her er det ikke nordmann eller vietnameser, eller tamil. Her er alle Guds barn” – ville han tenke og smile. 4 Paulus skrev mange brev. Flere av dem skrev han til vennene sine i byen Korint. Han hadde lært dem om Jesus, og følte seg som en far for dem. Paulus skrev for å oppmuntre dem eller gi dem praktisk hjelp. De var jo nettopp blitt kristne. Derfor var det mye de lurte på, så de skrev til han med spørsmål. De fleste av Paulus’ venner i Korint var nettopp blitt døpt. Derfor ville de gjerne vite hva som var aller viktigst for kristne. Paulus skrev til dem og sa: Kjære venner! Jeg vil vise dere den veien som er den aller beste: Om jeg snakker så vakkert som en engel, men ikke har kjærlighet, er jeg bare en pratmaker. Om jeg kjenner alle hemmeligheter og vet alt, men ikke har kjærlighet, da er jeg allikevel ingen ting. Om jeg gir alt jeg eier til de fattige, men ikke har kjærlighet, da nytter det ikke. Kjærligheten er tålmodig, den er ikke misunnelig, den skryter ikke. Den er ikke egoistisk, hisser seg ikke opp og gjemmer seg ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. Paulus Det er et vakkert brev, ikke sant? Men det er ikke bare vakkert. Det er utfordrende også: Vil du være en pratmaker, eller vil du følge den aller beste veien? Det er en vei som kristne har vandret på i snart to tusen år, så du er i godt selskap. Ta det første skrittet med det samme. Da vil du fort se at Paulus vet hva han snakker om: Kjærligheten er det største av alt, og uten den er det ingenting som nytter. E-MAIL FRA PAULUS Tekst: Arkivet Han reiste mye, han Paulus. Han besøkte forskjellige menigheter i havnebyene i Middelhavet – Korint og Tessaloniki, Effesus, og til og med hovedstaden i det romerske imperiet – den store byen Rom. Han snakket med folk og lærte dem om Jesus. Etter at han reiste fra dem, følte han ofte behov for å sende brev og minne dem om det ene og det andre. Han var ofte skarp og refset kanskje oftere enn han roste, han var ikke så forsiktig som våre lærere i dag… 3 Hvis Paulus hadde levd i dag, ville han sikkert ikke reist bare til Korint og Rom, men også til andre byer i verden hvor de kristne bor. Kanskje til San Francisco eller til Rio de Janeiro, eller til Manila. Eller til Bergen og deretter med Hurtigruten til Ålesund, Trondheim, Bodø og Hammerfest? Hvem vet. Han ville besøke våre kirker og menigheter, snakke med prester og menighetsråd, preke til oss alle. Og kanskje ville han etterpå sende oss ett brev. Skrevet på PC. Eller til og med ville han sende oss en e-mail? Men hva ville han skrive i brevet? Kunne han bruke samme ord etter nesten to tusen år, som det han skrev til filipperne og efeserne? Eller er vi annerledes siden vi reiser med fly og bruker data? Neppe. Han kunne si til oss som til filipperne “Gled dere. La alle mennesker få merke at dere er vennlige”. Han kunne minne oss – som hebreerne eller korinterne – om at troen er viktig. Troen kan flytte fjell og er vår sikkerhet, men kjærligheten er enda viktigere. Han kunne si til oss, som til romerne – “la oss gjøre det vi kan for å bevare freden og overvinne det onde med det gode”. Han kunne si til barna og til foreldrene, slik som han sa til kolosserne, at de skal elske og respektere hverandre. I denne vakkert illustrerte boken lærer barna å be rosenkransen og meditere over rosenkransens mysterier. Passer for barn mellom syv og elleve år. I samme serie: • Barnas egen bok om helgener • Barnas egen bok om messen • Barnas egen bok til førstekommunion Innhold Tema: E-mail fra Paulus3-4 Oppgaver 4-5 Helgenserie: St. Olav, Olsok 6-7 Troens År 8-9 Tema: Johannes - Kjærlighetens apostel 10-11 Tweens Tro, håp og kjærlighet
© Copyright 2024