13-31 - Kirken i Averøy
I nettutgaven setter vi av litt mer plass til diverse saker som kom på trykk i papirutgaven. Misjonsdag med HimalPartner En sterk film var en del av opplegget da HimalPartner besøkte Eide og konfirmantene som hadde misjonsdag. Filmen viste litt av det HimalPartner jobber med å hjelpe til å forhindre. HimalPartner støtter prosjekter som skal gi jenter som har klart å komme seg ut av sexslaveri i India og Nepal en inntekt og verdighet. Ungdommene var nokså sjokkerte etter å ha sett filmen. Men det var også andre og mer lystelige ting som skjedde. Blant annet smykkelaging og drageproduksjon. Informasjon om misjonen som tidligere het Tibetmisjonen var en interessant del. Mange tror nok at misjonærer er folk som drar ut for å fortelle om Jesus og ikke særlig annet, men HimalPartner og mange andre drar mer ut som leger, sykepleiere og ikke minst ingeniører som lager kraftverk og så videre for dem som bor i det aktuelle landet. Vinnerne av konkurransen fikk velge seg noen produkter fra Nepal. Dragelaging var en av aktivitetene... Lysbilder av prosjekter i Nepal ble vist, med stødige kommentarer fra en som har vært der mange ganger - Bjørn Ødegård. Smykkeproduksjon var den andre aktiviteten... Menighetsbladet for Averøy og Eide Dragelaging... HimalPartner presenterte seg gjennom Bjørn Ødegård. Roadservice på Eide En trio utsendt fra Skjærgårdsgospel og Kirkens Nødhjelp besøkte Eide i februar. Konfirmanter og andre ungdommer var invitert til litt trosopplæring, litt Kirkens Nødhjelp-informasjon før fasteaksjonen og til slutt en konsert, etter litt pizza. Og som vi ser av bildene var det til dels stor stemning de tre fikk opp i bedehuset på Eide.Takk til velvillige ungdommer fra Eide også! Pizza var tingen mellom slagene da HimalPartner besøkte Eide. En spennende og artig konkurranse fikk fart i konfirmantene. Her lærte de også litt, samtidig som de fant fram til svaret på spørsmålene HimalPartner hadde. Og fant de ikke rett svar, fikk de feil svar på arket... Makan til innsats er det lenge mellom vi ser på bedehuset... :-) Trosopplæringsmidler til alle menigheter henger trolig sammen med at kirke og tro har blitt svekket i befolkningen og at et mindretall av foreldre har en kirkelig interesse ut over det vanlige. Tårnagenthelg: Tårnagent 0030 får overrakt agentmappe og agentkort fra Åslaug Lindland i Nærbø kirke. Arkivfoto 11 år etter lanseringen av trosopplæ- Hellig ansvar ringsreformen i Den norske kirke vil Han opplyser at det er Kirkerådet som det fra 2014 for første gang bli tildelt fordeler midlene til menighetene etter en trosopplæringsmidler til alle menig- vedtatt fordelingsnøkkel, som blant annet heter. tar hensyn til antall barn i menigheten. Av Ole Andreas Husøy, KPK Deretter forhandler det kirkelige fellesråReformen ble vedtatt av Stortinget i 2003. det og menighetene innen hvert prosti om Siden 2005 har Kirkerådet påpekt at hvordan pengene skal fordeles. bevilgningene over statsbudsjettet til tros- I hvilken grad er du fornøyd med hvordan opplæring i Den norske kirke ikke har fulgt trosopplæringstilbudet har nådd ut til barn og opptrappingsplanen fra 2003. Men bud- unge? sjettavtalen mellom Solberg-regjeringen og - Det er grunn til å glede seg over det KrF og Venstre gir nå en totalramme på store antall barn og unge som nås gjennom 315 millioner kroner til formålet, noe som menighetenes trosopplæring og gjennom gjør at alle menigheter i Den norske kirke tilbudet til kristne barne- og ungdomsorvil få penger til trosopplæring fra og med ganisasjoner. Samtidig er det et hellig 2014. I 2013 var det 246 menigheter som ansvar å nå alle døpte, sier Wirgenes. ikke fikk tildelt trosopplæringsmidler. Det Han påpeker at det fortsatt er et stort tilsvarer 20 prosent av menighetene innen antall døpte som ikke kommer i nevneverDen norske kirke. dig kontakt med trosliv og kirke. - En trosopplæring som favner alle døpte - Kirken er blitt modigere er fortsatt en stor utfordring Selv om 315 Avdelingsdirektør i Kirkerådet, Paul Erik millioner kroner er mye penger, krever det Wirgenes, ledet kirkens arbeid med tros- vesentlig mer ressurser å utvikle en systeopplæringsreformen fra starten i 2003. matisk og sammenhengende trosopplæHan konstaterer at mange barn har fått ring for 760000 døpte barn og unge både kunnskap og erfaring om den tro og mellom 0 og 18 år, sier Wirgenes. den kirke de er døpt inn i. Mer enn 400 000 barn har blitt døpt i I en delrapport Stiftelsen Kirkeforskning Den norske kirke i årene etter 2003. Mer (KIFO) nettopp har avgitt i sin evaluering enn 400 000 unge har blitt konfirmert. En av trosopplæringsreformen kommer det stor del av disse har vært på leire, fått fire- fram at nivået på oppslutning om breddeårsbøker, vært med på dåpsskoler, sunget i tiltakene ikke øker jo lengre menighetene kor, laget gudstjenester og snakket sam- kommer i arbeidet med å gjennomføre men om tro og verdier. reformen. Data som presenteres i rappor- Kirken har lært i disse ti årene. Vi har ten kan tyde på at nivået på oppslutningen blitt modigere med vår kommunikasjon til har nådd en slags grense, der det skal mye hele folkekirken, framholder Wirgenes. til for å komme vesentlig høyere. Dette Innhold - Rapporten fra KIFO nevner at mange aktiviteter lett kan komme i et spenningsforhold til refleksjon og dybde. Blir det for mye aktiviteter og for lite læring, Wirgenes? - På årets store trosopplæringskonferanse var det flere som var bekymret for det motsatte, nemlig at det blir presset inn så mye innhold at barna ikke fikk tid til å reflektere ordentlig over det de lærer. Men her er det helt klart en balansegang som den enkelte menighet må finne ut av. - KIFO-rapporten peker også på at de nasjonale breddetiltakene står i fare for å miste sin lokale forankring, blant annet fordi de ofte blir koordinert på prostinivå? - Det er viktig at trosopplæringsreformen forankres i den enkelte menighet. Mange vil imidlertid ha strategiske hjelpemidler, så også her er det en balansegang mellom å utvikle ideer sentralt, og å tilpasse tiltakene til lokale forhold i den enkelte menighet. - En gledens dag for Den norske kirke dette? - Ja, vi gleder oss. Det har vært mange menigheter som har ventet i mange år på å få trosopplæringsmidler. Jeg synes også at kirkens evne til å holde denne saken varm i disse 11 årene, har vært positiv. Mest av alt gleder jeg med over alt det gode arbeidet som har vært utført lokalt for å sette trosopplæringsreformen ut i praksis, sier Paul Erik Wirgenes. KPK -Et hellig ansvar å nå alle døpte med trosopplæring, sier Paul Erik Wirgenes. Arkivfoto Kubekryssord for store og små... Løsningen finner dere på annet sted i nettutgaven. Barnekryssord Vannrett: 1. Per Isaksen 3. Li 4. Sølvi Karlsen 5. Oppbevaringssted 7. På kjelke 8. Ikke på 10. Måne og ... 11. Bibelsk prest 12. Guttenavn 14. Jentenavn 15. Jan Larsen 16.To like Loddrett: 1.Vårblomst 2. Dessert 5. Må alle gå på 6.Tre 7. Anne Solheim, 9. Jeg og du 13. Guttenavn Løsning finner du på side Miniandakt: Mer enn ei bok At Bibelen er «mer enn ei bok» er en gammel erkjennelse. Dels fordi det er en samling av i alt 66 skrifter, både bøker og brev, men også fordi den rommer en tekst som har snudd opp-ned både på enkeltpersoners liv og hele samfunn. Det finnes mange beretninger om dette, både etterprøvbare og mer anekdotiske. En leder i kristen-Norge erklærte i forbindelse med årsskiftet at hun i løpet av 2014 ville lese gjennom hele Bibelen. Det er laget konkrete opplegg for hvordan man skal gjennomføre et slikt nyttårsforsett.Andre lover å lese minst ett kapittel i Bibelen hver dag. Andre igjen nøyer seg med å si at de vil lese noe i Bibelen hver dag; kanskje følge en bibelleseplan. Kristne tror at Bibelen er Guds ord. Den lengste teksten i Bibelen – Salme 119 – handler om Guds ord.Vers 105 er slik: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti». Det er en god beskrivelse. (KPK) Vår salme: Gud signe vår dyre fedreland I år markerer vi at den norske grunnloven er 200 år. Hva er vel mer naturlig enn å dvele ved en av våre vakreste nasjonalsanger. Redaksjonen i Menighetsbladet velger seg derfor «Gud signe vårt dyre fedreland», skrevet av Elias Blix, nordlendingen som utdannet seg til professor i teologi i tillegg til at han var forfatter og lærer. Han var umettelig opptatt av det norske språket, og gav ut en egen salmebok på nynorsk. Mange mener nok at han er landets største salmedikter. Denne vakre salmen som vi hører mange ganger 17. mai er betydningsfull for vår nasjonalfølelse. Vår vakre natur Man kan ane at Blix sin oppvekst i nord er en av grunnene til de sterke bånd som forfatteren har til vår vakre natur. Det kommer tydelig frem at folket og landet har stått overfor utfordringer i form av vanskelige tider, krig og fattigdom. Han takker Gud for det fine landet vi har og for at Gud bevarte folket og landet når de hadde det vanskelig. Han er kanskje bekymret for at vi mennesker ikke klarer å ta vare på alt det fine og verdifulle vi har rundt oss, landet og menneskene når han ber for fred og gode kår for alle. Blix virker å være opptatt av at Gud skal være nær menneskene, samtidig som Blix hadde et nært og godt forhold til Gud. For Blix var troen det viktigste og det fordi han opplevde Gud som en nær Gud. Takknemlige for landet Det er viktig for oss å ha slike salmer som minner oss om å være takknemlig for det vi har. En salme som gjør oss ydmyke og takknemlige for den naturperlen vi har fått 1. Gud signe vaart dyre Fedraland Og lat det som Hagen bløma! Lat lysa din Fred fraa Fjell til Strand Og Vetter fyr Vaarsol røma! Lat Folket som Brøder saman bu, Som Kristne det kann seg søma! 1) Gud signe vårt dyre fedreland og lat det som hagen bløma! Lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma! Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma! 2.Vaart Heimland i Myrker lenge laag, Og Vankunna Ljoset gøymde. Men Gud, du i Naade til oss saag, Din Kjærleik oss ikkje gløymde: Du sende ditt Ord til Norigs Fjell, Og Ljos yver Landet strøymde. 2) Vårt heimland i mørker lenge låg, og vankunna ljoset gøymde. og vankunna ljoset gøymde. din kjærleik oss ikkje gløymde; du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde. 3. Og Norig det ligg vel langt i Nord, Og Vetteren varer lenge; Men Ljoset og Livet i ditt Ord Det ingen kann setja Stenge. Um Fjellet er høgt og Dalen trong, Ditt Ord heve daa sitt Gjenge. 3) Og Noreg det ligg vel langt mot nord, og vetteren varer lenge; men ljoset og livet i ditt ord det ingen kan setja stenge. Om fjellet er høgt og dalen trong, ditt ord heve då sitt gjenge. 4. So blømde vaart Land i Ljos og Fred, Det grodde saa grønt i Lider, Men atter seig Natt paa Landet ned Med Trældom og tunge Tider. Og Folket det sukka etter Ljos, Og du lyste upp umsider. 4) Så blømde vårt land i ljos og fred, det grodde så grønt i lider. Men atter seig natt på landet ned med trældom og tunge tider. Og folket det sukka etter ljos, og du lyste opp om sider. 5. Og Morgonen rann, og Myrkret kvarv, Som lenge vaar Lukka skygde, Du atter oss gav vaar Fridoms Arv Og honom i Trengsla trygde. Du verna vaart Folk og gav oss Fred, Og Landet med Log me bygde. 5) Og morgonen rann, og mørket kvarv, som lenge vår lukka skygde. Du atter oss gav vår fridoms arv og honom i trengsla trygde. Du verna vårt folk og gav oss fred, og landet med lov me bygde. 6.Vil Gud ikkje vera Bygningsmann, Me faafengt paa Huset byggja. Vil Gud ikkje verja By og Land, Kann Vaktmann oss ikkje tryggja. So vakta oss, Gud, so me kann bu I Heimen med Fred og Hyggja! 6) Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje vera by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja. Så vakta oss, Gud, så me kan bu i heimen med fred og hyggja! 7. No er det i Norig atter Dag Med Vaarsol og Song i Skogen. Um Sædet enn gror paa ymist Lag, Det brydder daa etter Plogen. So signe daa Gud det gode Saad, Til Groren ein Gong er mogen! 7) No er det i Noreg atter dag med vårsol og song i skogen. Om sædet enn gror på ymist lag, det brydder då etter plogen. Så signe då Gud det gode såd, til groren ein gong er mogen! i gave. Vi behøver salmer som skaper nasjonalfølelse og som hjelper oss å holde sammen når vi står overfor utfordringer. I denne salmen formidler Blix sammenhengen mellom det norske folk og troen på Gud - og det med ganske sterke ord. Det er dem som mener at innholdet i sangen samsvarer en del med det som israelsfolket i Det gamle testamentet opplevde i sin tid. Derfor er denne salmen like aktuell i dag som da den ble skrevet på slutten av attenhundretallet. En litt nærmere kikk på versene I første vers er fokuset bare på Gud, at han skal velsigne landet, at han skal gjøre det slik at landet blomstrer og at det hersker fred her. Gud gir det positive. Men landet kjente ikke sin Gud, og det lå derfor i mørket. Men Gud sendte likevel Ordet til oss. Og vi tok i mot Ordet (Jesus), og derfor kom lyset til hele landet. Vers tre handler om at det gode fra Gud ikke lar seg stoppe av verken fjord eller fjell, i det landet som ligger langt oppe i nord, med lange vintre. (Fortsettelse nede på neste side) ANDAKT Rikdom vi kan stole på Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.» Denne lignelsen går rett i menneskers hverdag. Siktepunktet for Jesus er å vise hvordan det går med et menneske som bare lever og ånder i rikdom og overflod, uten særlig tanke på at det også finnes andre viktige verdier i livet. Det at livet også har en åndelig dimensjon. Det er en som har sagt, «Rikdom er en god tjener, men en dårlig herre.» Bonden vi leser om var sikkert svært dyktig, med stor suksess, gode avlinger og fulle låver. Så stor var avlingen at han hadde behov for å bygge større låver. Der kunne han få plass til alt han eide. Han kunne virkelig slå seg til ro og nyte tilværelsen. Men det han ikke hadde planlagt var at livet brått kunne ta slutt. Oppgjørs- og regnskapsda- gen kan komme raskere enn vi tror. «Hvem skal så ha det du har samlet?» Mange husker sangstrofen av Vreeswijk, «For du kan ingen ting ta med deg dit du går -.» Den rike bonden hadde Diakon Ivar glemt noe av det viktigste, Gjerdi, pensjonert nemlig at han hadde en organisasjons – sjel som var skapt til sam- og misjonsleder funn med Gud. Han hadde kanskje ikke helt glemt Gud, men han ble holdt på god avstand. Gud kaller oss til å være rike i Ham ved troen på Jesus. Det Gud, med stort alvor, vil minne oss om i søndagens tekst, er at enhver som bare trøster seg med at en har mye godt liggende for mange år, befinner seg i total åndelig fattigdom, og er i virkeligheten uten håp. La oss derfor huske hva Jesus sa, «For det er ikke det en eier, som gir liv.» Så minner også Guds ord oss om at døden ikke er det siste for den som tror og har fått del i evig liv.Vi skal få leve sammen med Gud og være evig rike i Ham. Lukas 12, 13-21 En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.» Så fortalte han dem en lignelse: «Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, og han tenkte med seg selv:‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’ «Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17,3). TV-aksjonen 2014 tildelt Kirkens Nødhjelp Kirkens Nødhjelp fikk tildelt TV-aksjonen 2014. Det er fjerde gang Kirkens Nødhjelp skal ha TV-aksjonen, og vi ser dette som en stor anerkjennelse av det arbeidet vi gjør sammen for å skape en mer rettferdig verden. Mange menigheter har lange tradisjoner for å være med på TV-aksjonen. Nå får vi en stor mulighet til å vise hvordan kirkene i Norge og resten av verden er handlekraftige aktører i møte med verdens urettferdighet. TV-aksjonen 2014 skal sikre én million mennesker bærekraftig tilgang til rent vann. Pengene skal brukes i konkrete prosjekter i syv ulike land i en femårsperiode. Fasteaksjonene i 2014 og 2015 vil gå som normalt. - Vi trenger en stor og god mobilisering til disse aksjonene. Fasteaksjonen sikrer frie midler til Kirkens Nødhjelp som utgjør grunnfjellet i finansiering av vårt arbeid. Frie midler gjør at i stedet for å vente på offentlige bevilgninger, har vi økonomiske muskler til å rykke raskt ut når katastrofen rammer. I tillegg er det nødvendig med en egenandel når vi søker om større offentlige bevilgninger. Det betyr at for hver krone som blir samlet inn gjennom fasteaksjonen utløses mange større pengesummer. · Fasteaksjonen 2014 gikk av stabelen 6.-8.april. På Averøy innbrakte aksjonen nesten 59 000 kroner - ny rekord! KN-aksjon 2014 (2013) Kvernes 8795 ( 8370) Kornstad 14288 (16965) Bremsnes 35878 (28266) Totalt 58961 (53601) I fjerde vers har vi igjen rotet oss vekk fra Gud, vendt oss vekk, bevisst eller ubevisst. men så tok man til vett igjen og vendte seg til lyset igjen. Vers seks innledes med at uten Gud hjelper det ikke hva vi gjør. Om Gud ikke vil verge oss, hjelper det ikke med vaktmann heller. Så vi som synger denne salmen ber Gud om at han fortsatt må verge oss, slik at vi kan få bo her i fred og hygge. Selv om det ofte er kuttet ut, er det også et sjuende vers på salmen, der Blix og alle salmesyngere ber Gud fortsatt velsigne Norge til avlingen en gang er moden. denne hymnen er skrevet av Elias Blix. Den har samme melodi som den danske salme «Den signede dag med fryd vi ser», med tekst av N.F.S. Grundtvig fra 1826. Salmens tittel er egentlig «Fedralandet», men den navngis som oftest med første verslinje, «Gud signe vårt dyre fedreland». Melodien er komponert av Christoph Ernst Friedrich Weyse. Salmen blir ofte omtalt som Norges nasjonalsalme og i kirkelig sammenheng benyttes den gjerne jamsides med «Ja, vi elsker» blant annet på 17. mai. Lyset kom til landet I femte vers fortsetter det fra fjerde, med at lyset kom til landet, og mørket som lenge skygget for lykken, forsvant. Friheten var igjen vunnet og vi hadde god støtte i Gud, selv når det var trengsler. Og Gud vernet vårt folk og med grunnloven ble landet bygget. Uten Gud hjelper det ikke Fra wikipedia: På wikipedia står det følgende om salmen: Gud signe vårt dyre fedreland er en kjent norsk salme og landshymne. Teksten til I Eide ble det også satt ny rekord! Eide 35155 (31000) Takk for at dere er med! Sammen kan vi og skal vi skape stor forandring! Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid i året som kommer! Kirkens Nødhjelp Jubileumsår for Sjømannskirken tiden fram mot århundreskiftet. Virksomheten i Leith ble innstilt 1973. Kirken ble fortsatt drevet med lokale frivillige fram til våren 1986. Kirken ble da solgt til Christian Centre Ministries. Generalsekretær Audun Myhre sier Sjømannskirken vil benytte 150-årsjubileet til å profilere seg. Foto: Sjømannskirken. - Sjømannskirkens hovedutfordring er stadig å følge nordmenn i utlandet, i en verden som blir mindre og mindre og hvor kommunikasjonene blir raskere, sier Sjømannskirkens generalsekretær Audun Myhre. I 2014 runder Sjømannskirken 150 år. Av Ole Andreas Husøy, KPK Hovedmarkeringen av jubileet blir i Bergen i slutten av august. Det var i denne byen organisasjonen ble stiftet 31. august 1864, og det er her Sjømannskirken fortsatt har sitt hovedkontor. Initiativet til organisasjonen var det teologen Johan Cordt Harmens Storjohann som tok. Under et studieopphold i Skottland hadde han kommet i kontakt med norske sjøfolk i Leith, og fikk øynene opp for at sjøfolkene trengte oppfølging fra sin hjemlige kirke. Sommeren 1864 la han fram saken for generalforsamlingen i Det Norske Misjonsselskap (NMS), som var stiftet 22 år tidligere, i 1842. NMS avslo forespørselen, men Storjohann fikk med seg en gruppe menn og stiftet 31. august 1864 Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmede Havne. Jubileumsmarkeringer Sjømannskirkens 150-årsjubileum markeres på flere steder og flere tidspunkter i 2014, med hovedmarkering i Bergen. Sjømannskirken avholder sin generalforsamling i byen 28.-29. august, og den går over i et stort jubileumsarrangement 29.31. august, som avsluttes med gudstjeneste i domkirken der Kong Harald har takket ja til å være til stede. Samme søndag vil det være sjømannskirkegudstjenester i alle landets domkirker. Senere på høsten, 9. november, blir det et større kulturarrangement i Oslo. I anledning jubileet blir det laget en historisk dokumentasjon med tekst, bilder og filmer fra Sjømannskirkens historie, som blir tilgjengelig på nett. I løpet av året blir det også en større profileringskampanje. Til denne kampanjen skal det verves 150 sjømannskirkeambassadører, blant dem kjente personer i det norske samfunnet. Startet i Skottland Sjømannsmisjonen etablerte sin første stasjon i Leith i Skottland høsten 1865. Men den første gudstjenesten i Leith ble holdt over ett år tidligere, i et skoleværelse ved siden av Mariners Church 2. pinsedag 1864, ved pastor Storjohann. Senere i 1865 ble det startet arbeid både i North Shields og Antwerpen. Nye stasjoner ble så etablert i rask rekkefølge. Sjømannsprestene fikk full kirkelig status underlagt tilsyn av biskopen i Bjørgvin. Den første utsendte sjømannsprest var Andreas Michael Hansen. Han kom til Leith sommeren 1865 og holdt sin første preken 30. juni i «Sailors Home». 30. januar 1868 ble grunnsteinen lagt ned til det som skulle bli Sjømannsmisjonens aller første sjømannskirke. 31. august 1868, på 4-årsdagen for «Foreningens» stiftelse, ble sjømannskirken i Leith innviet av pastor Storjohann, etter innsamling både i Norge og lokalt. Leith var Skottlands travleste havn, med nærmere 900 skandinaviske anløp per år i Stadig nye oppgaver Ved siden av regulære gudstjenester og kirkelige handlinger, ble det helt fra starten lagt vekt på skipsbesøk, husbesøk og sykebesøk. I tilknytning til kirkerommet ble det etablert «leseværelser» der man arrangerte fester, og der sjøfolk kunne lese bøker (og av og til aviser) og skrive hjem. «Sjømannsmisjonen følger handelsflåten» ble etter hvert motto for arbeidet. Noen år etter andre verdenskrig ble det etablert en egen reisetjeneste for skip som ikke kom til «kirkehavn» både i Japan, Europa og USA, mens arbeidet ved de tradisjonelle sjømannskirkene bar stadig mer preg av at også andre nordmenn begynte å reise utenlands, også for å arbeide i utlandet. Fra 1990 utvidet organisasjonen navnet til også å omfatte «Norsk kirke i utlandet». I 1978 besøkte representanter fra Sjømannsmisjonen oljeinstallasjonene i Nordsjøen for å bidra til julefeiringen. Fire år senere ble Nordsjøprest-tjenesten etablert. Året etter, i 1979, ble en norsk prest sendt til Spania for å betjene norske langtidsturister i Alicante. Senere er det blitt norske sjømannskirker flere steder i Spania og på Kanariøyene. I 1980 overtok Sjømannsmisjonen ansvaret for studentpresttjenesten. Den gangen var det bare én studentprest, men i dag står fem studentprester til tjeneste for over 20 000 norske studenter i Europa, Nord-Amerika og Australia. Trailersjåfører, au pairer og næringslivsfamilier er andre viktige målgrupper som er kommet til. Vinteren 1995 ble den første «ambulerende prest» tilsatt for å betjene grupper av nordmenn som ikke befinner seg i nærheten av etablerte stasjoner. Denne tjenesten er etter hvert blitt utvidet til å omfatte fem ambulerende prester. I 1999 fikk Sjømannsmisjonen egen kirke på internett; www.nettkirken.no. Nettkirken har egen nettprest og er tilgjengelig uansett hvor i verden man er. Navneskifte I 2003 byttet organisasjonen navn fra Den norske Sjømannsmisjon/Norsk kirke i utlandet til Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet. Sjømannskirken har gjennom mange år også hatt en samarbeidsavtale med Det norske utenriksdepartementet når det gjelder å yte hjelp og bistand til nordmenn som kommer opp i vanskelige situasjoner i utlandet. Sjømannskirken har i flere år etterlyst en større økonomisk medvirkning fra statens side. Generalsekretær Myhre mener en rimelig ansvarsfordeling ville være at staten betaler de ansattes lønninger, mens Sjømannskirken tar ansvaret for å dekke de andre driftsutgiftene. Per i dag mangler det 22 millioner kroner på at staten dekker alle personalkostnadene, men Myhre tolker signalene fra Solberg-regjeringen så langt som positive, og håper etterslepet vil bli redusert i de kommende budsjetter. KPK Familie og Medier bidrar i internasjonalt mediearbeid Daglig leder i Familie & Medier, Jarle Haugland, er nylig valgt inn som styremedlem i Fellowship of European Broadcasters. – Jeg håper å bidra med erfaringer fra arbeidet vårt i Norge, sier Haugland. FEB er et europeisk nettverk av kristne mediearbeidere, der Familie & Medier i en årrekke har spilt en viktig rolle. FEB arrangerte før jul en konferanse i London, der Haugland holdt et foredrag med tema «New Trends in Media Literacy». Debatten i etterkant viste at mediebevisstgjøring, å utruste mennesker til god og bevisst mediebruk, er et forsømt område i mange land. Flere uttrykte et ønske om å få hjelp fra Familie & Medier til å bringe dette temaet på banen i deres land. KPK Sjømannskirken på Gran Canaria er en av de best besøkte norske sjømannskirkene. Foto: Sjømannskirken. Sjømannskirken med eget frimerke Vannrett: 1. PI 3.ÅS 4. SK 5. SKAP. 7. AKE 8. AV. 10. SOL. 11. ELI. 12. LIAM 14. ELSE 15. JL. 16. EE Loddrett: 1. PÅSKELILJE, 2. ISKAKE 5. SKOLE 6. PALME 7. AS 9.VI 13. ASLE Løsningen på barnekryssordet: Miniandakt: Kast bekymringene på Gud «Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» (1. Peter 5,7). Det er bare vi selv som kan hindre Jesus å komme til oss. Han tvinger ingen og kommer ikke til noen som ikke vil ha med Ham å gjøre. Han kommer derimot når Han blir bedt inn. Men løftene om Guds fred og trygghet, er ikke en garanti for et fredelig og sorgfritt liv.Vi blir tvert imot utfordret til å leve med livets mange motsetninger som omfatter veksling mellom opplevelse av trygghet, tilhørighet og helhet på ene siden og sorgen, angsten og kampen på den andre siden. Dette er spenninger som det ikke er lett å stå i. Noen ganger utfordres vi sterkere enn andre ganger og det kan føles som fundamentet under føttene våre blir borte. I slike situasjoner kan det kjennes som om Gud blir borte. Men han har omsorg og er der alltid! Frimerkedirektør Halvor Fasting (t.v.) og sjømannsprest Torbjørn Holt da frimerket ble lansert. Foto: Sjømannskirken. I år feirer Sjømannskirken 150 år. I den flott sted for denne begivenheten, sa frianledning blir organisasjonen hyllet av merkedirektør Halvor Fasting under Posten med et jubileumsfrimerke. lanseringen. Frimerket, som er prydet med et vaffelBåde store og små av kirkens faste hjerte, ble lansert i sjømannskirken i besøkende var til stede og de ble derLondon i romjulen, og det ble avduket med de første som fikk se hyllesten til av sjømannsprest Torbjørn Holt og fri- Sjømannskirken. På menyen den dagen merkedirektør Halvor Fasting. Det mel- stod selvsagt vafler. KPK der Sjømannskirken. Frimerket har en verdi på 15 kroner. Posten har aldri lansert frimerker i en kirke eller i utlandet før. – Det var naturlig å bryte barrierer denne gangen, og kirken i London er et Barnas påske i kirken Barna synes det er spennende å høre fortellinger om påsken. I Vardåsen kirke i Asker får barna vandre gjennom påskehistorien. Tekst: Kristin Winther Jørgensen, KPK Foto:Vardåsen kirke I tiden før påske får barn i Asker utenfor Oslo være med på å oppleve påsken gjennom noe som heter påskevandring. Jorunn Bottolfs i Vardåsen menighet forteller at det er 3. klassene fra skolene som tilhører menigheten som kommer til kirken før påske. Organisten, altså den som spiller på orgelet i kirken, spiller musikk på orgelet mens barna får oppleve påskefortellingen. I tillegg er det flere voksne som jobber i kirken som viser barna rundt på mange forskjellige stasjoner i kirken. Fortellinger hentet rett fra Bibelen I en time får barna vandre gjennom påskehistorien. Jorunn forteller at barna og de voksne starter utenfor kirkerommet. Der blir det fortalt at dette er en historie som Barn pynter alteret med blomster. står i Bibelen, og at dette har vært en viktig historie for alle kristne i 2000 år. Så går alle inn i kirkerommet. Der er det laget til ulike stasjoner der barna får oppleve noe av påskehistorien tett på. – Vi forteller om palmesøndag, enkens skjerv, Jesus som rydder tempelet, skjærtorsdag og så videre, sier Jorunn. Hun forteller at mange av historiene som fortelles, er hentet ordrett fra Bibelen. Mens de voksne forteller, er det en veldig høytidelig stemning i kirken, sier Jorunn. Hun fortel- ler at de voksne bruker et veltet bord med penger rundt, vaskevannsfat, nattverdsutstyr, to store stokker med tornekrans og rødt klede liggende over for å vise noe av dramatikken i påskefortellingen. Barna er helt stille Mange av barna er stille når det blir fortalt om påsken. Mot slutten av påskevandringen kan de som vil, være med på å synge en sang. Etterpå kan barna stille spørsmål til det de har hørt fortalt. Jorunn sier at det er mange måter å fortelle om påsken på. Hjemme hos henne har de laget de ulike påskedagene i Lego. Man kan også lage kors av pinner og pynte med ståltråd med små perler og blomster. – Men jeg er veldig glad i fortellingen, sier Jorunn. KPK Her får en jente bena sine vasket. De andre følger spent med. Spør en voksen: (Eller kanskje vet du det selv?) - Hva handler fortellingen om påsken om? - Hvem er Jesus? - Hva hendte de ulike dagene i påsken? - Hvorfor er påskehistorien viktig for kristne? - Hvorfor tror du de pynter med stokker med tornekrans og et rødt klede i Vardåsen kirke? - Hva synes du er bra med påskefortellingen? Påske – grunnlag for kristen tro Påskebudskapet står sentralt i den kristne tro. Illustrasjonsfoto: yaymicro0 Påsken er sammen med julen den mest sentrale av de kristne høytidene. Den feires til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Ordet påske kommer fra navnet på den jødiske høytiden pesach. Jødene har feiret påske lenge før kristendommen oppstod, og de feirer påske til minne om utvandringen fra fangenskapet i Egypt. Tidspunktet varierer Vi feirer jul på samme dato hvert år; julaften 24. desember og 1. juledag 25. desember. Som kjent er det ikke slik med påsken. Der varierer tidspunktet fra år til år. Bakgrunnen for dette er at kirkemøtet i Nikea i år 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Den tidligste datoen 1. påskedag kan falle på, er 22. mars. Den seneste datoen den kan falle på er 25. april. Påskedag kan dermed falle på 35 ulike datoer. Så tidlig påskedag som 22. mars har det ikke vært siden 1818, og det vil ikke skje igjen før i år 2285. Men for bare seks år siden, i 2008, var 1. påskedag 23. mars. Siste gang påskedagen var på den seneste datoen, 25. april, var i 1943. Neste gang dette skjer er i 2038. Den datoen påskedag oftest faller på, i 3,9 prosent av tilfellene, er 19. april. Hvor lenge varer påsketiden? I en sang synges det at «jula varer helt til påske». Men hvor lenge varer påsken? På folkemunne kalles gjerne uken fra palmesøndag til påskedag for påskeuken. Men i kristen terminologi heter denne uken Den stille uke, og den uken som kommer etter påskedag er påskeuken. Påsketiden varer så helt fram til pinse. Søndagen etter påskedag, i år 27. april, heter 2. søndag i påsketiden. 6. søndag i påsketiden er i år 25. mai. Søndag 1. juni har navnet søndag før pinse, og så kommer pinsedag 8. juni. I og med at det er en fast avstand mellom påske og pinse, varierer tidspunktet for pinsen på samme måte som for påsken. Pinsedag er alltid sjuende søndag etter påske. Høytidsdagene Palmesøndag feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem, som skjedde søndagen før korsfestelsen i påskeuken. Navnet palmesøndag kommer av evangelienes fortelling om at folk strødde palmegreiner foran Jesus da han red inn i byen. Skjærtorsdag markeres Jesu siste måltid med disiplene før korsfestelsen, og innstiftelsen av nattverden. Man minnes også at Jesus vasket disiplenes føtter før måltidet. Langfredag markerer i kristen tradisjon dagen da Jesus døde på korset. Påskedag feires Jesu oppstandelse fra graven. Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før på påskedag og dagene etter. De første som fikk se Jesus etter oppstandelsen, var kvinnene. De forskjellige evangeliene forteller historien litt ulikt, men er samstemte i at det var kvinnene som gikk til graven først, og at Maria Magdalena møtte Jesus i hagen. De mannlige disiplene fikk møte Jesus senere. KPK (Kilder:Wikipedia og Kirkeaktuelt.no) Tre store bibelfilmer i år I 2014 gjør bibelfilmer comeback på kino. Det melder Familie & Medier. Suksessen til miniserien The Bible har ført til at flere bibelhistorier skal vises på kino i 2014. Filmen Son of God handler om Jesu liv fra fødsel til oppstandelsen. Den er basert på TV-serien The Bible. Exodus forteller historien om Moses, og er en tolkning av israelsfolkets utgang fra Egypt. Her er historien er hentet fra andre Mosebok. I Noah har Russel Crowe hovedrollen i filmen som er basert på historien om Noahs ark. KPK - Påsken er håpets høytid - Landstad skriver i en av sine salmer (nr. 856 i Norsk Salmebok) om en søvn i Jesu navn. I Bibelen brukes uttrykk som «å hvile». Jeg tror vi kan forestille oss det som en søvn, en slags mellomtilstand – fram til Jesus kommer igjen og skaper en ny jord. Det er ulike synspunkter på hvordan vi har det i denne overgangsperioden. Jesus sa til røveren på korset: «I dag skal du få være med meg i Paradis». Her vil jeg vektlegge ordene med meg. Bibelen taler samtidig om to ulike ventesteder, i fortellingen om den rike mann og Lasarus. - Jesu åpne grav gir håp til alle som hører ham Normisjon - Påsken er håpets høytid. Det er da livet vant og døden døde, sier Svein Granerud. Av Ole Andreas Husøy, KPK Han er teolog og leder for Normisjons arbeid i Norge. Vi har møtt Granerud på hans kontor i Oslo for å snakke om påske og livet etter døden. - Når vi feirer påske, feirer vi at Jesus sonet våre synder og beseiret døden. Jesu åpne grav gir håp til alle som hører ham til. Døden møtte sin overmann i Jesus. Først tok han skylden, så døden. Det skinner et troens lys fra Jesu grav. Men vi ser gravens lys rett bare når vi kommer til graven fra korset, sier han. til, sier Svein Granerud. Foto: Leif Gunnar Vik, Evig liv - Hva med livet etter døden? Hvem får evig liv? - Jesus er tydelig på at han kom for å gi evig liv til alle. Misjonsoppdraget som blir gitt i Matteus kapittel 28 er et oppdrag som gjelder hele verden. Frelsens mulighet og gave er gitt til alle, sier Granerud og påpeker at vi settes på valg: - Kirken er ikke bare kallet til å fortelle om denne gaven, men forkynne et kall til å ta imot den. Korsets nåde og gravens håp er mitt når jeg tar imot det. Derfor er påskedag misjonsdagen framfor noen. - Hva betyr det i møte med vår egen død? - Døden er overvunnet, men ennå ikke avskaffet. Også Jesu venner dør og legges i Det evige liv er ikke et liv bare som ånd. En slik oppfatning er høyst ukristelig, sier Granerud. I den sammenheng viser han til Jesu oppstandelse. Jesus var den samme etterpå, men likevel annerledes. Han hadde kropp etter oppstandelsen. Han trengte mat. Disiplene hadde litt problemer med å kjenne ham igjen, men samtidig visste de at det var Jesus. - Slik tror jeg det blir med oss også. Vi kommer til å ha kropp, men ikke være helt slik som vi var før døden. Og det blir andre omgivelser. grav. Men de dør i visshet om at døden ikke er det siste. Jesus er den siste, ikke døden. På den andre siden - Hva skjer når vi dør? - Mange bilder blir brukt om døden: Ferjemannen som bringer oss over til den andre siden. En mørk tunnel som vi må gjennom. Eivind Skeie har skrevet den vakre boken Sommerlandet. Den kristne tro vet at Jesus venter på den andre siden. Det som er viktig, er at jeg er hos Jesus også i min død, fordi Jesus seiret over døden. Døden er sterk nok til å ta mitt legeme, men ikke mitt liv. - Hva kan du si om tilværelsen etter at man er død? Ut av tiden Et annet element Granerud trekker fram er dette: - Når jeg dør, går jeg ut av tiden. Jeg har ikke lenger en distanse som kan måles i tid. Hvem har lengst vei til evigheten: Den som døde for mange år siden, eller den som dør i dag? Mellomtilstanden er som en søvn, hvor vi alle har samme avstand til Jesu komme. - Mange er opptatt av om de vil kjenne sine kjære igjen i evigheten? - Mitt svar er «ja». Ut fra den enkle grunn at disiplene kjente Jesus igjen etter at han var stått opp. Men det er ikke sikkert spørsmålet blir så viktig i evigheten som i det livet vi lever nå. En ny jord - Bibelen sier ikke at vi i evigheten skal bebo himmelen, men en ny jord, sier Granerud og viser til Åpenbaringsbokens to siste kapitler. - De som er døde nå, er i himmelen – «skjult med Kristus i Gud», som det står i Kolosserbrevet 3. Når Jesus kommer igjen, skal vi ikke opp, men han kommer ned. Det siste ord i mitt håp er ikke opp, men ned. - Det er ikke bare mennesket som ble lagt under dødens lov på grunn av syndefallet, men også skaperverket. Guds ord har et løfte også til skaperverket om en ny jord. To utganger Granerud er klar på at Bibelen taler om to mulige utganger på vårt liv. - Hvorfor gav Jesus oss misjonsoppdraget hvis alle allerede er frelst? spør han. - I Matteusevangeliet leser vi at på dommens dag skal menneskeheten bli delt i to grupper. Det blir en todeling. Innenfor eller utenfor. Det går an å si nei til Jesus.Vi kan forbli evig under nåden, eller evig under dommen. (Fortsetter nederst på neste side) Tweens får egen bibel – Dette er en bibel krydret med spennende kommentarer, opplysninger og illustrasjoner, mener Jarle Waldemar. Tekst: Kristin Winther Jørgensen, KPK Foto: Jarle Waldemar Jarle Waldemar produserer mange produkter med kristent innhold. I tillegg reiser han rundt i hele landet og forteller om Jesus. Han synger, tryller og har andakter. Hvert år møter Jarle mange tusen barn på sine reiser. Han gir også ut CDer, DVDer, bøker, barnebibler og masse annet som handler om Jesus og kristen tro. Nå har han lansert en helt egen bibel for tweens. Den heter Studiebibel for tweens. – Hva er Studiebibel for tweens? – Det er en bibel som ønsker å legge til rette for unge lesere slik at de lettere kan forstå Guds ord. Bibelteksten er Det nye testamentet som er skrevet på et lettfattelig språk. Bibelen er krydret med en rekke spennende kommentarer, opplysninger og illustrasjoner. Dette skal bidra til økt leselyst, samtidig som den forklarer viktige begrep og setter bibelteksten inn i en sammenheng som de unge forstår, sier Jarle. Han mener denne bibelen passer for barn fra 8 år og oppover. Jarle Waldemar viser frem de splitter nye studiebiblene for tweens. Bli glad i Bibelen Jarle håper og tror at dette vil hjelpe unge mennesker til å bli glad i Bibelen. – Når barna vokser til, kan det bli litt barnslig å lese i en barnebibel, samtidig som en vanlig bibel inneholder mye vanskelig tekst og kan være vanskelig å forstå. Jeg har til nå gitt ut tre ulike barnebibler og en bok med bibelandakter for barn. Derfor synes jeg en slik studiebibel for tweens passer fint inn i rekken. Mitt ønske er at barn og unge i alle aldre skal få lyst til å bli bedre kjent med den kristne tro, sier Jarle. KPK Fikk idé i USA Jarle fikk ideen til denne bibelen da han var i USA på en konferanse. – I Amerika har de masse ressurser for barn og unge. De har blant annet mange ulike bibler til ulike aldersgrupper og med ulike illustrasjoner for å gjøre Bibelen attraktiv og spennende, forteller Jarle. Han så en studiebibel mens han var der, og fikk lyst til å lage noe sånt for norske tweens. Nå har han gjort nettopp det, laget en slik studiebibel på over 600 sider. - Hva innebærer fortapelsen? - Fortapelsen er ikke et middelaldersk helvete, som f. eks. Dantes inferno. I Bibelen er helvete ikke et sted hvor djevelen råder, men et sted hvor han blir kastet. Fortapelsen kan beskrives som det evige nærvær av Guds fravær. - Hva med dem som ikke har hørt evangeliet? Hva skjer med dem? Studiebibelen for tweens er illustrert med tegninger og har forklaringer på hva ulike emner i Bibelen betyr. - Bibelen har ikke dette som tema. Bibelens perspektiv er de som har hørt kallet og tatt imot det. Så en skal være varsom med å lage velfundert teologi om dette. Men noen holdepunkter finner jeg i 1. Timoteus 2,4. (Gud vil at alle skal bli frelst og lære sannheten å kjenne) og i Romerne 2,11. (Gud gjør ikke forskjell på folk). Gud kalles flere steder for den rett- ferdige dommer. Min tro hviler ikke på at jeg selv har alle svarene, men at Gud er rettferdig. Men ut fra Bibelen har jeg ikke frimodighet til å si at alle blir frelst. Guds oppdrag til sin kirke er å drive misjon. Så får vi leve med at vi ikke får svar på alle våre spørsmål, sier Svein Granerud. KPK Påskeandakt Jesus lever! Av pastor Kurt Hjemdal, Normisjon Stadig på nytt står vi ansikt til ansikt med døden. Brutalt treffer den oss midt i livet enten ved at noen som står oss nær, blir revet bort, eller at vi selv møter den i form av livstruende sykdom og plutselig vold eller ulykke. Stadig på nytt kjenner vi på fortvilelsen og det meningsløse i dens nærvær og spør etter utvei. Kronprinsen til Blå Korskonferanse Kronprins Haakon deltar årets stormønstring for ansatte, brukere og frivillige i Blå Kors. Konferansen foregår i Sandefjord 4.-5. februar. Kronprinsen skal snakke om verdighet. Kronprins Haakon står bak initiativet «Global Dignity» som fokuserer på den universelle retten alle mennesker har til å leve et verdig liv. Han åpner konferansens andre dag og Påskemorgen kommer til oss med svar. Ikke det svaret mange vil ha, at døden skal vike her og nå. Men med det svar at Jesus har banet veien gjennom døden til livet. Påskemorgen er det mest radikale verden har sett. Jesus var drept i en forsmedelig død på korset. Alt var forbi. Ingen var bedre klar over det enn disiplene. De hadde selv sett ham død og visste at alt det de hadde drømt om var forbi. Men plutselig står de overfor et vitnesbyrd fra kvinner som hadde vært ved graven påskemorgen: «Graven er tom. Jesus er der ikke.» Nøkternt forteller Johannes om hvordan to av dem løper av sted for å få dette bekreftet. Når de kommer fram viser det seg at kvinnene har talt sant. Men graven viser ikke tegn på likrov, tvert om. Mens han står i den tomme graven og ser på likklærne som ligger pent på plass, går det omsider opp for Johannes at Jesus har talt sant. Han hadde jo sagt at han skulle stå opp den tredje dag. Nå har det skjedd. Men ennå er det ingen hallelujastemning. Dette er så krevende at beretningen enkelt avsluttes med at de to går hjem. Dette må de tygge på. Siden møter de den oppstandne og får bekreftet det. Men i den meget tilbakeholdne oppstandelsesberetning Johannes gir oss blir det klart: Enda det er ufattelig og disiplene sliter med å tro det – det er sant. snakker om valgene vi tar og hvordan dette berører vår egen og andres verdighet. Andre gjester på konferansen er blant andre tidligere justisminister Knut Stor-berget som skal snakke om forsoning som metode, og advokat Geir Lippestad som har verdier og verdivalg som tema. Filosof Einar Øverenget og forfatter og kulturredaktør i svenske Aftonbladet, Åsa Lindeborg, er også blant de som blir å høre på konferansen. KPK Bibeltekst: Johannes 20, 1-10 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem. Jesus lever. Døden er beseiret. Denne påskemorgen lyder budskapet igjen. Mange nekter å tro det – og det er ikke rart. Det høres utrolig ut. Men troverdige vitner som selv slet med å tro det, har fortalt det de så og opplevde. Dette er ikke eventyr. Det er realiteter. Her er håp og framtid for alle håpløse. Jesus har banet veien gjennom døden til livet. Det betyr ikke at vi slipper møtet med døden, men det betyr at den som våger å tro på Jesus som den korsfestede og oppstandne skal få leve under det perspektiv: Døden er ikke lenger det siste. Fra påskemorgen er det vei igjennom. Og på den annen side venter livet, ikke som en uendelig lang og kjedelig sesjon der det skal synges en uendelighet av salmer. Nei, det Bibelen maler, er et grensesprengende liv der vi skal få utfolde oss i Guds verden på en måte vi her bare kan drømme om. Jesu oppstandelse betyr at det beste venter lenger framme. Bibel-app for barn lansert Nylig lanserte YouVersion en ny bibel-app for barn. Med denne har barn fått sin egen digitale Bibel, melder Familie & Medier. Den nye barne-appen skal, ifølge YouVersion, inneholde barnevennlig navigasjon, touch-aktiverte animasjoner, engasjerende innhold som introduserer barn til Bibelen, samt opplevelser som skal oppmuntre barn til å bruke appen igjen og igjen. Appen fra YouVersion for voksne finnes nå i 722 versjoner på 456 språk. KPK SKRUK til Sommerfesten 2014 Et av høydepunktene under Det Norske Misjonsselskaps Sommerfest & generalforsamling i juli, blir når de norske sangerne fra SKRUK og de gassiske sangerne fra LOVA fyller koret i Oslo domkirke. – Ja, det gleder vi oss til! sier Per Oddvar Hildre – dirigenten og kulturmikseren fra Sunnmøre. Tekst: Magnhild Landrø Foto:Thorvald Knutsen 2.-6.juli 2014 samles folk fra hele landet til Sommerfest og generalforsamling på Ekebergsletta utenfor Oslo sentrum. Påmeldingen er for lengst i gang. Mye av programmet disse fem dagene vil gå parallelt, med 20 spennende seminarer, forhandlinger og valg, konserter, bibeltimer og inspirasjonssamlinger, egen leir for tenåringene, eget opplegg for barna, hyggelige mingleområder i diverse telt rundt Ekeberghallen, etc. SKRUK+LOVA=SANT På fredagskvelden fylles Oslo domkirke med ”Guds draum” – der det norske koret SKRUK og det gassiske koret LOVA bekrefter for oss hva misjon dypest sett handler om: Å dele rettferdig det vi har fått! Stå sammen. Dirigent Per Oddvar Hildre – mer kjent som Prots – er ikke ukjent med kulturelt samarbeid over landegrensene, med sitt Kulturmix-konsept som handler om at han får med seg norske korsangere til andre himmelstrøk, og så møtes ulike kulturer til artige fellesskapsopplevelser. - For ti år siden hadde jeg med meg en gjeng norske sangere til Madagaskar, forteller Hildre. – For oss som er oppvokst med en viss kritisk holdning til enkelte lands kulturimperialistiske aktiviteter, var dette et møte som gjorde oss ydmyke overfor den mer moderne måten å drive misjon på. Og, ikke minst, den holdningen og utholdenheten vi så misjonærene levde og handlet med. Gjorde inntrykk - Dere var også på Mangarano, der Det Norske Misjonsselskap har drevet arbeid blant spedalske i mer enn 100 år? - Ja, og det gjorde sterkt inntrykk. Jeg vet for eksempel at to av sangerne i Kulturmixgruppa dro rett til kirkekontoret da de kom hjem til Norge, og meldte seg inn i kirken igjen. Jeg skjønner dem, for her fikk vi møte kristen nestekjærlighet satt ut i praktisk liv, på en forbilledlig måte. Per Oddvar Hildres inntrykk av norsk misjon er at de som har meldt seg til tjeneste i ulike krevende geografier, de må åpenbart ha et kall til være der. - Det fins mange eksempler på at misjonærer har valgt å bli værende, mens andre hjelpearbeidere stikker av når katastrofer og krig truer. Misjonærene og den lokale kirken åpner dørene for hjemløse, deler mat, trøster og er til stede. Ja, det gjør unektelig inntrykk. Den store konserten - Har SKRUK hatt noe samarbeid med dette gassiske LOVA-koret tidligere? - Nei, dette blir første gangen, så vi er spente – og vi gleder oss! Vi skal møte LOVA et par dager før konserten, og da skal det bli artig å se hva som skjer. Jeg tror konserten i Oslo domkirke på fredagskvelden skal bli en flott opplevelse – både for oss og for alt folket. Vil du vite mer om alt som skal skje på Sommerfesten & generalforsamlingen 2014, kan du ringe 51516100 og få programmet gratis tilsendt. Påmeldingen er i gang. Sjekk også www.nms.no/gf2014 Nytt norsk salmeleksikon fullført Tredje og siste bind av Nytt norsk salmeleksikon ble lansert i november i fjor. De to foregående bindene ble utgitt i 2011 og 2012. Nytt norsk salmeleksikon er det første kommentarverket i sitt slag på norsk. I artikler om enkeltsalmer hentet fra Norsk Salmebok belyser forfatterne salmene teologisk og historisk, litterært og musikalsk. De opprinnelige tekstene og melodiene presenteres også, og salmene er ordnet alfabetisk etter sine førstelinjer. Prosjektet er initiert og gjennomføres av Norsk hymnologisk forening. Redaksjonen for bind 3 har bestått av Stig Wernø Holter (hovedredaktør), David Scott Hamnes, Rune Kyrkjebø og Vigdis Berland Øystese. Leksikonet er utgitt på Akademika forlag. KPK -Nettsider kan ikke erstatte menighetsbladet Om nettsidene blir aldri så gode, kan de aldri erstatte menighetsbladet som kirkens viktigste kommunikasjonsarena, sier Magnhild Landrø. Av Ole Andreas Husøy, KPK Det er en av de konklusjoner hun trekker i forskningsrapporten «Menighetsbladet – en overlevning eller en mulighet?» Hennes undersøkelse viser at en høy prosent av dem som mottar menighetsblad, leser bladet. Mens ganske få besøker menighetenes nettsider. En undersøkelse TNS Gallup gjennomførte våren 2013 viste at 58 prosent mottar et menighetsblad fra Den norske kirke. 80 prosent av dem som får menighetsbladet, sier at de leser det enten hver gang, så godt som hver gang eller av og til. På spørsmål om hvor ofte man besøker nettsidene til sin lokale kirke, er det bare 1 prosent som svarer at de gjør det ofte, mens 4 prosent gjør det av og til. Med andre ord er det 95 prosent som sjelden eller aldri er innom sin lokale kirkes nettside. - Selvsagt skal kirken også ha oppdaterte nettsider. Men vurdert med kommunikasjonsstrategiske briller, må ingen menighet tro at nettsider kan erstatte menighetsbladet, sier Landrø. Viktig bindeledd til menigheten Hun påpeker også at 80 prosent av de som leser menighetsbladene, ikke har noen annen tilknytning til den lokale menigheten enn nettopp menighetsbladet. Det er også verd å merke seg at 14 prosent av de som leser menighetsbladet ikke er medlem av Den norske kirke. 41 prosent av disse igjen er heller ikke medlem av noe annet trossamfunn. I stedet for å legge ned menighetsbladet, slik noen menigheter kanskje har tanker om, anbefaler hun heller å satse mer på menighetsbladet, for eksempel med å tilby de som produserer menighetsbladet kurs og ved å være villig til å bruke en del penger på menighetsbladet, som representerer et så viktig kontaktpunkt med kirkens medlemmer. Mange av de som er med på å lage menighetsblad rundt om, har ingen erfaring fra journalistikk, men gjør så godt de kan ut fra sine forutsetninger og uten å få betalt for jobben. Lokal tilhørighet Et utgangspunkt for Landrøs undersøkelse var å finne ut i hvilken grad menighetsbladene skaper lokal tilhørighet – både til kirken og til nærmiljøet. Undersøkelsen blant menighetsbladenes lesere viser at leserne synes det er mer interessant å lese om mennesker, enn om saker. 73 prosent sier det betyr noe for dem Et knippe av noen av landets mange menighetsblad. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK å gjenkjenne folk som er avbildet. 80 prosent sier de liker å lese intervjuer med folk fra nærmiljøet og 82 prosent sier de liker å lese lokalhistorisk stoff. 59 prosent liker å følge med på hva som skjer i den lokale kirken. Også navnelister over døde, døpte, vigde og konfirmanter har høy interesse, mens bare 46 prosent synes det er fint å kunne lese navnene til de kirkelige ansatte i bladet. Dessuten er leserne mer interessert å lese om kommende arrangementer enn om arrangementer som har vært. Når det gjelder andakten i bladet er det bare ca. 25 prosent som sier den er av interesse. Men omtrent dobbelt så mange, 49 prosent, sier at de er interessert hvis noen fra lokalmiljøet blir intervjuet om «livet og troen». Landrø skriver i rapporten at antallet menighetsblad er noe usikkert. I samarbeid med Kirkerådet har hun registrert 238 menighetsblad, men er ganske sikker på at antallet er høyere. Utfordring for kirken - Noe du vil trekke fram som overrasket deg når du gjennomførte undersøkelsen? - Jeg trodde i utgangspunktet at undersøkelsen kanskje ville være mest til nytte for dem som lager menighetsbladene. Men nå ser jeg at resultatene er av stor viktighet også for kirken selv. Undersøkelsen viser at cirka 350 000 nordmenn som i dag ikke mottar noe menighetsblad, svarer at de gjerne skulle mottatt et slikt blad, sier Landrø som mener et slik tall bør være en utfordring for Den norske kirke – og hun håper den kunnskapen undersøkelsen gir blir brukt. Undersøkelsen er gjennomført med støtte fra Rådet for anvendt medieforskning (RAM)/Medietilsynet. Leserundersøkelsen er gjort i samarbeid med TNS Gallup og undersøkelsen blant utgiverne er gjort i samarbeid med Kirkerådet. Hele rapporten kan leses på Den norske kirkes nettside, www.kirken.no. KPK Menighetsbladet for Averøy og Eide finnes likevel på nettet, i papirutgaven og en del ekstra sider. Dette du leser nå, er en av disse ekstrasidene. Magnhild Landrø mener undersøkelsen viser at menighetsbladene representerer en stor mulighet for kirken. Foto: Privat. Manipulasjon i åndelig forkledning Egypt tema på Kvinnenes internasjonale bønnedag På Kvinnenes internasjonale bønnedag fredag 7. mars settes søkelyset på Egypt. Kvinnenes internasjonale bønnedag startet i USA i 1887, da kvinner fra ulike kirkesamfunn samlet seg om en felles bønnedag. I dag har bønnedagen komiteer i mer enn 170 land og regioner. I Norge startet disse samlingene i slutten av 1920-årene. Kollekten som samles inn, går til Bibelselskapets bibelmisjonsarbeid. I år er prosjektet «kvinnebibel» i Midtøsten. I forbindelse med den internasjonale bønnedagen vil nemlig Bibelselskapet i Egypt utgi en egen «kvinnebibel». Den vil inneholde mellom 60 og 80 historier om kvinner i Bibelen. Det er første gang en slik bibel lages på arabisk. Målet med prosjektet er å løfte fram Bibelens syn på kvinner, og på den måten inspirere og oppmuntre dem til å bli involvert i menighetsliv. KPK Arne Tord Sveinall. Foto: Boe Johannes Hermansen - Sunt lederskap viser seg gjennom aksept av forskjeller og ulike personlighetstyper, sier instituttlektor Arne Tord Sveinall. Av Boe Johannes Hermansen - Spørsmål kan også være våpen, sa Sveinall i et foredrag, og nevnte eksemplene: - Du har vel merket at jeg har bedt for deg? Eller – Tror du Gud er stor nok til å helbrede deg? Han nevnte også eksempler på følgende utsagn, som kan virke manipulerende: - Jeg har fått fred for, eller – Folk sier at… Latterliggjøring kan også være utbredt. – At jeg skulle oppleve slike synspunkter på vårt årsmøte….., er ett eksempel, fremholdt Sveinall. Følelser i stedet for argumenter Teologen og instituttlektoren påpekte at det også blir galt når følelser brukes i stedet for argumenter. - Det kan skje at det i fellesskapet ikke er plass til å være meg eller at jeg kan snakke ærlig om livet. Det kan skje der det bli en usunn avstand mellom ideal og virkelighet. Da kan det skapes skyldfølelse, skamfullhet og dårlig samvittighet som ikke er sunn. - Skyldfølelse er kongeveien til manipulasjon, og sårbarhet er åkeren for manipulasjon, sa Sveinall. Han holdt frem at sunt åndelig fellesskap forutsetter blant annet rimelig stabilitet i humør og adferd. – Stikkordet er forutsigbarhet og at en kan innrømme at livet er vanskelig. - Du skal oppleve deg forstått, og ikke bare forklart. Det skal være rom for å ta opp vanskelige spørsmål og begrunne uenighet, la han til. Åpenhet avgjørende Sveinall sa at også åpenhet er avgjørende. – Det skal ikke være noen skjult agenda, ingen «elitegruppe», men tydelighet. Sunnheten er raus og sunt lederskap viser seg gjennom aksept av forskjeller og ulike personlighetstyper. - Diakonal profil er viktig, med et apparat for dem som faller utenfor. Opp til alteret skal en inviteres med hele seg og alle problemene. Skam skal møtes med velsignelse, mens sann skyld skal bekjennes og gjøres opp og tilgis. KPK Finn oss på Facebook: www.facebook.com/eidemenighet og søk opp Kirken i Averøy. Og lik oss begge to og følg med i hva som skjer. Laget fyller 90 år Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag feirer i år sitt 90-årsjubileum. Jubileet vil feires både lokalt og nasjonalt. På stiftelsesdagen den 12. mars blir det lokale markeringer på regionkontor og i skolelag og studentlag over hele landet. Alle lokallag får tilsendt egne jubileumseffekter med oppfordring til å feire dagen på sin skole eller sitt studiested. Jubileet vil også markeres på Lagets generalforsamling 28.-30. juni og på sommerens lederskoler LINK og LS. Den 22. november inviterer Laget alle tidligere ansatte til jubileumsfest i Oslo. KPK Første generalsekretær i Norges kristelige legeforening Magnar Kleiven (62) er ansatt som generalsekretær i Norges kristelige legeforening (NKLF), den første i foreningens historie, selv om den nærmer seg 80 år. NKLF ble grunnlagt i 1935 og har nå omtrent 900 medlemmer. Kleiven er ansatt i 50 prosent stilling og startet i stillingen 1. januar. Han er lege, og har tidligere blant annet vært medisinsk fagsjef i NHO. NKLFs stab vil fra nyttår utgjøre 1,75 årsverk. For ti år siden hadde man bare en kontorsekretær i 50 prosent stilling. Styreleder Olav Magnus S. Fredheim skriver i bladet Inter Medicos at økningen i staben gjenspeiler det økte aktivitetsnivået i NKLF. KPK Nytt felles diakonstudium Instituttleder Annette Leis-Peters, rektor ved Diakonhjemmet Høgskole Ingunn Moser og rektor på MF Vidar Hånes, skriver under avtale om en ny felles master i diakoni. På nyåret signerte Diakonhjemmet Høgskole (DH) og Det teologiske Menighetsfakultet (MF) en avtale om samarbeid om diakonutdanning. MF og DH har fram til nå tilbudt hver sin diakonutdanning, men fra høsten av kan nye studenter delta i et fellesprogram med undervisning ved begge lærestedene som ligger i gangavstand fra hverandre. I det nye masterstudiet undervises det blant annet om diakoniteologi i en global Satser på misjon i Europa Det Norske Misjonsselskap (NMS) vil øke sin innsats i europeiske land. Organisasjonen søker nå etter nye misjonærer både til England og Estland, melder avisa Dagen. - Vi satser på misjon i Europa fordi dette er et kontinent der kristendommen er på retrett. Samtidig ser vi at den kristne kirke vokser både i Afrika og Asia. Her har en del land langt flere kristne enn mange steder i Europa, sier generalsekretær i NMS, Jeffrey Huseby, til avisen. Planene om økt engasjement i Europa er nedfelt i forslaget til strategiplan for NMS 2014-2017. Planen er nå på høring og skal behandles av landsstyret i slutten av mars. Strategiplanen vedtas endelig på NMS sin generalforsamling i Oslo i juli. KPK og økumenisk kontekst, og om diakoniens plass i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Diakonistudenter lærer også om ledelse og om strategier for frivillighet, myndiggjøring og medarbeiderskap. - Med dette forener vi våre fagressurser og slår sammen det beste fra to studier. Målet er at det skal komme både studenter, diakontjenesten, kirkelandskapet og fagområdet diakonivitenskap til gode, sier rektor Ingunn Moser ved DH i en pressemelding. Avtalen formaliserer et langvarig og utstrakt samarbeid mellom institusjonene om utdanning på ulike nivå og fagområder. Høgskolene samarbeider også allerede formelt om forskerskolen Religion, verdier og samfunn. Rektor Vidar L. Haanes ved MF sier at det samtidig er en ambisjon å fortsette å utvikle og utvide samarbeidsområder mellom Menighetsfakultetet og Diakonhjemmets Høyskole. Ikke minst ønsker man å knytte forskning til utdanningssamarbeidet og til de praksisfelt og yrkesarenaer som det utdannes til. KPK Diverse kortnytt: To lederkandidater i NMS Under Det Norske Misjonsselskaps generalforsamling i Oslo i juli skal det velges ny leder til landsstyret i organisasjonen. De to kandidatene som stiller til valg er Øyvind Meling og Astri Marie Wessel. Øyvind Meling (født 1957) bor i NMS Region Øst, er utdannet teolog og jobber som seksjonsleder i Kirkerådet. Han har vært nestleder i NMS siden 2011. Astri Marie Wessel (født 1947) bor i NMS Region Trøndelag, er utdannet adjunkt og jobber som etatsjef for oppvekst og kultur i Stjørdal kommune. Hun har vært medlem av landsstyret i NMS siden 2011 og var regionstyreleder 20052011. KPK Biskopene vil ha eget tilsettingsorgan for biskoper Bispemøtet, som var samlet i Oslo sist uke, mener Kirkemøtet bør opprette et eget organ for tilsetting av biskoper. Etter at Stortinget våren 2012 endret grunnloven og avviklet kirkelig statsråd, tilsettes biskoper i Den norske kirke av Kirkerådet. Dette foreslår altså Bispemøtet å endre. KPK Bispemøtet om trosfrihet og konvertitters situasjon Bispemøtet i Den norske kirke ber regjeringen følge opp Sundvollen-erklæringens punkt om å utrede behovet for beskyttelse basert på religion. I en uttalelse fra Bispemøtet 10.-14. februar sier biskopene at de kjenner til enkeltskjebner hvor returnerte konvertitter er blitt utsatt for tortur. Biskopene ber om at regjeringen stiller i bero aktuelle saker som involverer konvertering, inntil den varslede utredning foreligger. Biskopene viser til den forståelse av religiøs overbevisning som ligger til grunn i internasjonale erklæringer om trosfrihet og ytringsfrihet og at dette legges til grunn ved vurdering av sikkerhet ved retur. KPK 1,1 millioner kroner til trosopplæring i Sjømannskirken Sjømannskirken tilgodesees med 1,1 millioner kroner til trosopplæring. – Vi har jobbet i flere år for å få fullfinansiert tilbudet vårt til norske barn og unge i utlandet. Med 1,1 millioner kroner kan drømmer og planer endelig virkeliggjøres, sier leder for trosopplæringsarbeidet i Sjømannskirken, Espen Ingebrigtsen. Å gi barn og unge kunnskap om, og tilhørighet til, den kristne tro og tradisjon er viktig for Den norske kirke og Sjømannskirken har et særskilt ansvar for å formidle dette til døpte barn i utlandet. Ingebrigtsen sier at i dag ligger opplæring i kristendom hos kirken og i familien, ikke i skolen. – Norske barn i utlandet vokser opp i en annen kultur og har gjerne større behov for trosopplæring. Vi har i flere år vært i dialog med Kirkerådet, som fordeler midlene, og har hele tiden vært klar på at vi har vært underfinansiert. I fjor fikk vi 250 000 kroner, sier Ingebrigtsen. – Den økte bevilgningen gjør det mulig å fase reformen inn i resten av menighetene som har ventet på å komme med. Den siste finregningen vil skje i slutten av januar, men vi sikter på å kunne tildele cirka 1 million kroner årlig til trosopplæring i Sjømannskirken fra 2014, bekrefter Kristine Aksøy i Kirkerådet. KPK Satser på barn i Ecuador Nå skal barna i Ecuador få muligheten til å bli bedre kjent med Jesus. Ferieskoler, barnelag, kor og klubber skal legge til rette for dette. Det melder Normisjon. Det var for noen år siden at ungdommer fra kirken Yeshua startet en ferieskole for barn i Cuenca-området i Ecuador. På ferieskolen kombinerte de lek og undervisning med lovsang og andakt. Ungdommene fikk god kontakt med barna og flere av dem begynte på søndagsskolen. Erfaringene fra arbeidet inspirerer de andre menighetene i Ecuador. I Ecuador er den lutherske kirken delt inn i en spansktalende del og en kichwatalende (indianerspråket) del. Innenfor begge kirkene har det de siste årene vært en oppblomstring av aktiviteter rettet mot barn og ungdom. Barn møtes på søndagsskolen, i korene, på fotballbanen, på leir eller på andre arenaer. Formålet er å gi barna en trygg oppvekst og spre budskapet om en god og kjærlig Gud. KPK Kirken vokser i Algerie I den muslimske verden er kirken i Algerie en av de raskest voksende. Det har en kristen tv-kanal vært med på å gjøre mulig, skriver Familie & Medier på nett. Den kristne satellittkanalen SAT-7 sender programmer til arabisktalende land. På denne måten er kanalen viktig i de land der det er problematisk å møtes som menighet. Kanalens visjon er å vise seerne Guds kjærlighet, og gi lokale kirker i regionen en tv-plattform til å undervise og oppmuntre sine lokalsamfunn. I Algerie har over 100 vitnesbyrd blitt kringkastet via SAT-7 sine kanaler, og gudstjenester sendes flere ganger i uken. I 2011 ga algeriske myndigheter en offisiell lisens til kirken. Den gjør at kanalen kan eksistere og fritt vise trosutøvelse. KPK Kjell Markset slutter som generalsekretær i KRIK Kjell Markset ser tilbake på innholdsrike år i KRIK. Selv om han nå gir seg som generalsekretær, vil han fremdeles være tilknyttet KRIK ved å være en ressursperson som prest, forkynner og KRIK-gründer. Han fortsetter også som idrettsprest i Oslo bispedømme. Foto: KRIK 15. juni trer Kjell Markset av som generalsekretær i KRIK (Kristen Idrettskontakt), organisasjonen han selv har tatt initiativ til og vært med og bygget opp siden 1976, da under navnet KROK; Kristen Orienteringskontakt. – Det er flere årsaker til at jeg nå slutter som generalsekretær. Hovedårsaken er at jeg jobber med et helt nytt prosjekt, som er veldig spennende. Derfor så jeg at tiden nå var moden for å forlate KRIK, sier Markset. – Jeg er selv kommet i en livsfase hvor det kan være spennende å utvikle et nytt voksenkonsept for vår kirke. Dette er også et konsept som tar hele troen og livet på alvor. Jeg tror vi trenger flere møteplasser og bred forståelse for hva kristen trospraksis er, sier Kjell Markset. KPK
© Copyright 2024