1. No category

I nettutgaven setter vi av litt mer plass til diverse saker som
kom på trykk i papirutgaven.
Misjonsdag med HimalPartner
En sterk film var en del av opplegget da
HimalPartner besøkte Eide og konfirmantene som hadde misjonsdag. Filmen
viste litt av det HimalPartner jobber
med å hjelpe til å forhindre.
HimalPartner støtter prosjekter som
skal gi jenter som har klart å komme seg
ut av sexslaveri i India og Nepal en inntekt og verdighet. Ungdommene var
nokså sjokkerte etter å ha sett filmen.
Men det var også andre og mer lystelige ting som skjedde. Blant annet smykkelaging og drageproduksjon.
Informasjon om misjonen som tidligere
het Tibetmisjonen var en interessant del.
Mange tror nok at misjonærer er folk
som drar ut for å fortelle om Jesus og
ikke særlig annet, men HimalPartner og
mange andre drar mer ut som leger,
sykepleiere og ikke minst ingeniører
som lager kraftverk og så videre for dem
som bor i det aktuelle landet.
Vinnerne av konkurransen fikk velge seg
noen produkter fra Nepal.
Dragelaging var en av aktivitetene...
Lysbilder av prosjekter i Nepal
ble vist, med stødige kommentarer fra en som har vært der
mange ganger - Bjørn Ødegård.
Smykkeproduksjon var den andre aktiviteten...
Menighetsbladet for Averøy og Eide
Dragelaging...
HimalPartner presenterte seg gjennom Bjørn Ødegård.
Roadservice på Eide
En trio utsendt fra Skjærgårdsgospel og Kirkens
Nødhjelp besøkte Eide i februar. Konfirmanter
og andre ungdommer var invitert til litt trosopplæring, litt Kirkens Nødhjelp-informasjon før
fasteaksjonen og til slutt en konsert, etter litt
pizza. Og som vi ser av bildene var det til dels
stor stemning de tre fikk opp i bedehuset på
Eide.Takk til velvillige ungdommer fra Eide også!
Pizza var tingen mellom slagene da HimalPartner besøkte Eide.
En spennende og artig konkurranse fikk fart i konfirmantene. Her
lærte de også litt, samtidig som de fant
fram til svaret på spørsmålene
HimalPartner hadde. Og fant de ikke rett
svar, fikk de feil svar på arket... Makan til
innsats er det lenge mellom vi ser på
bedehuset... :-)
Trosopplæringsmidler til alle menigheter
henger trolig sammen med at kirke og tro
har blitt svekket i befolkningen og at et
mindretall av foreldre har en kirkelig interesse ut over det vanlige.
Tårnagenthelg: Tårnagent 0030 får overrakt agentmappe og agentkort fra Åslaug Lindland i
Nærbø kirke. Arkivfoto
11 år etter lanseringen av trosopplæ- Hellig ansvar
ringsreformen i Den norske kirke vil Han opplyser at det er Kirkerådet som
det fra 2014 for første gang bli tildelt fordeler midlene til menighetene etter en
trosopplæringsmidler til alle menig- vedtatt fordelingsnøkkel, som blant annet
heter.
tar hensyn til antall barn i menigheten.
Av Ole Andreas Husøy, KPK
Deretter forhandler det kirkelige fellesråReformen ble vedtatt av Stortinget i 2003. det og menighetene innen hvert prosti om
Siden 2005 har Kirkerådet påpekt at hvordan pengene skal fordeles.
bevilgningene over statsbudsjettet til tros- I hvilken grad er du fornøyd med hvordan
opplæring i Den norske kirke ikke har fulgt trosopplæringstilbudet har nådd ut til barn og
opptrappingsplanen fra 2003. Men bud- unge?
sjettavtalen mellom Solberg-regjeringen og
- Det er grunn til å glede seg over det
KrF og Venstre gir nå en totalramme på store antall barn og unge som nås gjennom
315 millioner kroner til formålet, noe som menighetenes trosopplæring og gjennom
gjør at alle menigheter i Den norske kirke tilbudet til kristne barne- og ungdomsorvil få penger til trosopplæring fra og med ganisasjoner. Samtidig er det et hellig
2014. I 2013 var det 246 menigheter som ansvar å nå alle døpte, sier Wirgenes.
ikke fikk tildelt trosopplæringsmidler. Det
Han påpeker at det fortsatt er et stort
tilsvarer 20 prosent av menighetene innen antall døpte som ikke kommer i nevneverDen norske kirke.
dig kontakt med trosliv og kirke.
- En trosopplæring som favner alle døpte
- Kirken er blitt modigere
er fortsatt en stor utfordring Selv om 315
Avdelingsdirektør i Kirkerådet, Paul Erik millioner kroner er mye penger, krever det
Wirgenes, ledet kirkens arbeid med tros- vesentlig mer ressurser å utvikle en systeopplæringsreformen fra starten i 2003. matisk og sammenhengende trosopplæHan konstaterer at mange barn har fått ring for 760000 døpte barn og unge
både kunnskap og erfaring om den tro og mellom 0 og 18 år, sier Wirgenes.
den kirke de er døpt inn i.
Mer enn 400 000 barn har blitt døpt i I en delrapport Stiftelsen Kirkeforskning
Den norske kirke i årene etter 2003. Mer (KIFO) nettopp har avgitt i sin evaluering
enn 400 000 unge har blitt konfirmert. En av trosopplæringsreformen kommer det
stor del av disse har vært på leire, fått fire- fram at nivået på oppslutning om breddeårsbøker, vært med på dåpsskoler, sunget i tiltakene ikke øker jo lengre menighetene
kor, laget gudstjenester og snakket sam- kommer i arbeidet med å gjennomføre
men om tro og verdier.
reformen. Data som presenteres i rappor- Kirken har lært i disse ti årene. Vi har ten kan tyde på at nivået på oppslutningen
blitt modigere med vår kommunikasjon til har nådd en slags grense, der det skal mye
hele folkekirken, framholder Wirgenes.
til for å komme vesentlig høyere. Dette
Innhold
- Rapporten fra KIFO nevner at mange
aktiviteter lett kan komme i et spenningsforhold til refleksjon og dybde. Blir det for
mye aktiviteter og for lite læring,
Wirgenes?
- På årets store trosopplæringskonferanse var det flere som var bekymret for det
motsatte, nemlig at det blir presset inn så
mye innhold at barna ikke fikk tid til å
reflektere ordentlig over det de lærer. Men
her er det helt klart en balansegang som
den enkelte menighet må finne ut av.
- KIFO-rapporten peker også på at de nasjonale breddetiltakene står i fare for å miste sin
lokale forankring, blant annet fordi de ofte blir
koordinert på prostinivå?
- Det er viktig at trosopplæringsreformen forankres i den enkelte menighet.
Mange vil imidlertid ha strategiske hjelpemidler, så også her er det en balansegang
mellom å utvikle ideer sentralt, og å tilpasse tiltakene til lokale forhold i den enkelte
menighet.
- En gledens dag for Den norske kirke dette?
- Ja, vi gleder oss. Det har vært mange
menigheter som har ventet i mange år på
å få trosopplæringsmidler. Jeg synes også at
kirkens evne til å holde denne saken varm
i disse 11 årene, har vært positiv. Mest av
alt gleder jeg med over alt det gode arbeidet som har vært utført lokalt for å sette
trosopplæringsreformen ut i praksis, sier
Paul Erik Wirgenes. KPK
-Et hellig ansvar å nå alle døpte med trosopplæring, sier Paul Erik Wirgenes. Arkivfoto
Kubekryssord
for
store
og
små...
Løsningen finner dere på annet
sted i nettutgaven.
Barnekryssord
Vannrett:
1. Per Isaksen
3. Li
4. Sølvi Karlsen
5. Oppbevaringssted
7. På kjelke
8. Ikke på
10. Måne og ...
11. Bibelsk prest
12. Guttenavn
14. Jentenavn
15. Jan Larsen
16.To like
Loddrett:
1.Vårblomst
2. Dessert
5. Må alle gå på
6.Tre
7. Anne Solheim,
9. Jeg og du
13. Guttenavn
Løsning finner du på side
Miniandakt:
Mer enn ei bok
At Bibelen er «mer enn ei bok» er en gammel erkjennelse. Dels
fordi det er en samling av i alt 66 skrifter, både bøker og brev, men
også fordi den rommer en tekst som har snudd opp-ned både på
enkeltpersoners liv og hele samfunn. Det finnes mange beretninger om dette, både etterprøvbare og mer anekdotiske.
En leder i kristen-Norge erklærte i forbindelse med årsskiftet at
hun i løpet av 2014 ville lese gjennom hele Bibelen. Det er laget
konkrete opplegg for hvordan man skal gjennomføre et slikt nyttårsforsett.Andre lover å lese minst ett kapittel i Bibelen hver dag.
Andre igjen nøyer seg
med å si at de vil lese
noe i Bibelen hver dag;
kanskje følge en bibelleseplan.
Kristne tror at Bibelen
er Guds ord. Den lengste
teksten i Bibelen – Salme
119 – handler om Guds
ord.Vers 105 er slik: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for
min sti». Det er en god beskrivelse. (KPK)
Vår salme: Gud signe vår dyre fedreland
I år markerer vi at den norske grunnloven
er 200 år. Hva er vel mer naturlig enn å
dvele ved en av våre vakreste nasjonalsanger.
Redaksjonen i Menighetsbladet velger seg
derfor «Gud signe vårt dyre fedreland»,
skrevet av Elias Blix, nordlendingen som
utdannet seg til professor i teologi i tillegg
til at han var forfatter og lærer.
Han var umettelig opptatt av det norske
språket, og gav ut en egen salmebok på
nynorsk. Mange mener nok at han er landets største salmedikter.
Denne vakre salmen som vi hører mange
ganger 17. mai er betydningsfull for vår
nasjonalfølelse.
Vår vakre natur
Man kan ane at Blix sin oppvekst i nord er
en av grunnene til de sterke bånd som forfatteren har til vår vakre natur. Det kommer tydelig frem at folket og landet har
stått overfor utfordringer i form av vanskelige tider, krig og fattigdom.
Han takker Gud for det fine landet vi har
og for at Gud bevarte folket og landet når
de hadde det vanskelig. Han er kanskje
bekymret for at vi mennesker ikke klarer å
ta vare på alt det fine og verdifulle vi har
rundt oss, landet og menneskene når han
ber for fred og gode kår for alle.
Blix virker å være opptatt av at Gud skal
være nær menneskene, samtidig som Blix
hadde et nært og godt forhold til Gud. For
Blix var troen det viktigste og det fordi
han opplevde Gud som en nær Gud.
Takknemlige for landet
Det er viktig for oss å ha slike salmer som
minner oss om å være takknemlig for det
vi har. En salme som gjør oss ydmyke og
takknemlige for den naturperlen vi har fått
1. Gud signe vaart dyre Fedraland
Og lat det som Hagen bløma!
Lat lysa din Fred fraa Fjell til Strand
Og Vetter fyr Vaarsol røma!
Lat Folket som Brøder saman bu,
Som Kristne det kann seg søma!
1) Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma!
2.Vaart Heimland i Myrker lenge laag,
Og Vankunna Ljoset gøymde.
Men Gud, du i Naade til oss saag,
Din Kjærleik oss ikkje gløymde:
Du sende ditt Ord til Norigs Fjell,
Og Ljos yver Landet strøymde.
2) Vårt heimland i mørker lenge låg,
og vankunna ljoset gøymde.
og vankunna ljoset gøymde.
din kjærleik oss ikkje gløymde;
du sende ditt ord til Noregs fjell,
og ljos over landet strøymde.
3. Og Norig det ligg vel langt i Nord,
Og Vetteren varer lenge;
Men Ljoset og Livet i ditt Ord
Det ingen kann setja Stenge.
Um Fjellet er høgt og Dalen trong,
Ditt Ord heve daa sitt Gjenge.
3) Og Noreg det ligg vel langt mot nord,
og vetteren varer lenge;
men ljoset og livet i ditt ord
det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
ditt ord heve då sitt gjenge.
4. So blømde vaart Land i Ljos og Fred,
Det grodde saa grønt i Lider,
Men atter seig Natt paa Landet ned
Med Trældom og tunge Tider.
Og Folket det sukka etter Ljos,
Og du lyste upp umsider.
4) Så blømde vårt land i ljos og fred,
det grodde så grønt i lider.
Men atter seig natt på landet ned
med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
og du lyste opp om sider.
5. Og Morgonen rann, og Myrkret kvarv,
Som lenge vaar Lukka skygde,
Du atter oss gav vaar Fridoms Arv
Og honom i Trengsla trygde.
Du verna vaart Folk og gav oss Fred,
Og Landet med Log me bygde.
5) Og morgonen rann, og mørket kvarv,
som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridoms arv
og honom i trengsla trygde.
Du verna vårt folk og gav oss fred,
og landet med lov me bygde.
6.Vil Gud ikkje vera Bygningsmann,
Me faafengt paa Huset byggja.
Vil Gud ikkje verja By og Land,
Kann Vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss, Gud, so me kann bu
I Heimen med Fred og Hyggja!
6) Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje vera by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss, Gud, så me kan bu
i heimen med fred og hyggja!
7. No er det i Norig atter Dag
Med Vaarsol og Song i Skogen.
Um Sædet enn gror paa ymist Lag,
Det brydder daa etter Plogen.
So signe daa Gud det gode Saad,
Til Groren ein Gong er mogen!
7) No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd,
til groren ein gong er mogen!
i gave. Vi behøver salmer som skaper
nasjonalfølelse og som hjelper oss å holde
sammen når vi står overfor utfordringer. I
denne salmen formidler Blix sammenhengen mellom det norske folk og troen på
Gud - og det med ganske sterke ord. Det
er dem som mener at innholdet i sangen
samsvarer en del med det som israelsfolket i Det gamle testamentet opplevde i sin
tid.
Derfor er denne salmen like aktuell i dag
som da den ble skrevet på slutten av attenhundretallet.
En litt nærmere kikk på versene
I første vers er fokuset bare på Gud, at han
skal velsigne landet, at han skal gjøre det
slik at landet blomstrer og at det hersker
fred her. Gud gir det positive.
Men landet kjente ikke sin Gud, og det lå
derfor i mørket. Men Gud sendte likevel
Ordet til oss. Og vi tok i mot Ordet
(Jesus), og derfor kom lyset til hele landet.
Vers tre handler om at det gode fra Gud
ikke lar seg stoppe av verken fjord eller
fjell, i det landet som ligger langt oppe i
nord, med lange vintre.
(Fortsettelse nede på neste side)
ANDAKT
Rikdom vi kan stole på
Slik går det med den som
samler skatter til seg selv
og ikke er rik i Gud.»
Denne lignelsen går rett i
menneskers hverdag.
Siktepunktet for Jesus er å
vise hvordan det går med
et menneske som bare
lever og ånder i rikdom og
overflod, uten særlig tanke
på at det også finnes andre
viktige verdier i livet. Det
at livet også har en åndelig
dimensjon. Det er en som
har sagt, «Rikdom er en
god tjener, men en dårlig
herre.»
Bonden vi leser om var
sikkert svært dyktig, med
stor suksess, gode avlinger og fulle låver.
Så stor var avlingen at han hadde behov
for å bygge større låver. Der kunne han få
plass til alt han eide. Han kunne virkelig
slå seg til ro og nyte tilværelsen. Men det
han ikke hadde planlagt var at livet brått
kunne ta slutt. Oppgjørs- og regnskapsda-
gen kan komme raskere
enn vi tror. «Hvem skal så
ha det du har samlet?»
Mange husker sangstrofen
av Vreeswijk, «For du kan
ingen ting ta med deg dit
du går -.»
Den rike bonden hadde Diakon Ivar
glemt noe av det viktigste, Gjerdi, pensjonert
nemlig at han hadde en
organisasjons –
sjel som var skapt til sam- og misjonsleder
funn med Gud. Han hadde kanskje ikke
helt glemt Gud, men han ble holdt på god
avstand. Gud kaller oss til å være rike i
Ham ved troen på Jesus. Det Gud, med
stort alvor, vil minne oss om i søndagens
tekst, er at enhver som bare trøster seg
med at en har mye godt liggende for
mange år, befinner seg i total åndelig fattigdom, og er i virkeligheten uten håp. La
oss derfor huske hva Jesus sa, «For det er
ikke det en eier, som gir liv.» Så minner
også Guds ord oss om at døden ikke er
det siste for den som tror og har fått del
i evig liv.Vi skal få leve sammen med Gud
og være evig rike i Ham.
Lukas 12, 13-21
En i mengden sa til ham: «Mester, si til
min bror at han skal skifte arven med
meg!» Men Jesus svarte: «Venn, hvem har
satt meg til å dømme eller skifte mellom
dere?» Og han sa til dem: «Ta dere i
vare for all slags grådighet! For det er
ikke det en eier, som gir liv, selv om en
har overflod.»
Så fortalte han dem en lignelse:
«Det var en rik mann som hadde fått god
avling av jorden, og han tenkte med seg
selv:‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass
til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg
river ned låvene og bygger dem større,
og der samler jeg kornet og alt jeg ellers
eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du
mye godt liggende, nok for mange år. Slå
deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’
Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem
skal så ha det du har samlet?’
«Og dette er det evige liv at de kjenner
deg, den eneste sanne Gud, og ham du
har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes
17,3).
TV-aksjonen 2014 tildelt Kirkens Nødhjelp
Kirkens Nødhjelp fikk tildelt TV-aksjonen 2014. Det er fjerde gang Kirkens
Nødhjelp skal ha TV-aksjonen, og vi ser
dette som en stor anerkjennelse av
det arbeidet vi gjør sammen for å
skape en mer rettferdig verden.
Mange menigheter har lange tradisjoner for å være med på TV-aksjonen. Nå
får vi en stor mulighet til å vise hvordan kirkene i Norge og resten av verden er handlekraftige aktører i møte
med verdens urettferdighet.
TV-aksjonen 2014 skal sikre én million
mennesker bærekraftig tilgang til rent
vann. Pengene skal brukes i konkrete
prosjekter i syv ulike land i en femårsperiode.
Fasteaksjonene i 2014 og 2015 vil gå
som normalt.
- Vi trenger en stor og god mobilisering til disse aksjonene. Fasteaksjonen
sikrer frie midler til Kirkens Nødhjelp
som utgjør grunnfjellet i finansiering av
vårt arbeid. Frie midler gjør at i stedet
for å vente på offentlige bevilgninger,
har vi økonomiske muskler til å rykke
raskt ut når katastrofen rammer. I tillegg er det nødvendig med en egenandel når vi søker om større offentlige
bevilgninger. Det betyr at for hver
krone som blir samlet inn gjennom fasteaksjonen utløses mange større pengesummer.
· Fasteaksjonen 2014 gikk av stabelen
6.-8.april. På Averøy innbrakte aksjonen nesten 59 000 kroner - ny rekord!
KN-aksjon
2014 (2013)
Kvernes
8795 ( 8370)
Kornstad
14288 (16965)
Bremsnes
35878 (28266)
Totalt
58961 (53601)
I fjerde vers har vi igjen rotet oss vekk fra
Gud, vendt oss vekk, bevisst eller ubevisst.
men så tok man til vett igjen og vendte seg
til lyset igjen.
Vers seks innledes med at uten Gud hjelper det ikke hva vi gjør. Om Gud ikke vil
verge oss, hjelper det ikke med vaktmann
heller. Så vi som synger denne salmen ber
Gud om at han fortsatt må verge oss, slik
at vi kan få bo her i fred og hygge. Selv om
det ofte er kuttet ut, er det også et sjuende vers på salmen, der Blix og alle salmesyngere ber Gud fortsatt velsigne
Norge til avlingen en gang er moden.
denne hymnen er skrevet av Elias Blix. Den
har samme melodi som den danske salme
«Den signede dag med fryd vi ser», med
tekst av N.F.S. Grundtvig fra 1826. Salmens
tittel er egentlig «Fedralandet», men den
navngis som oftest med første verslinje,
«Gud signe vårt dyre fedreland». Melodien
er komponert av Christoph Ernst Friedrich Weyse. Salmen blir ofte omtalt som
Norges nasjonalsalme og i kirkelig sammenheng benyttes den gjerne jamsides
med «Ja, vi elsker» blant annet på 17. mai.
Lyset kom til landet
I femte vers fortsetter det fra fjerde, med
at lyset kom til landet, og mørket som
lenge skygget for lykken, forsvant. Friheten
var igjen vunnet og vi hadde god støtte i
Gud, selv når det var trengsler. Og Gud
vernet vårt folk og med grunnloven ble
landet bygget.
Uten Gud hjelper det ikke
Fra wikipedia:
På wikipedia står det følgende om salmen:
Gud signe vårt dyre fedreland er en kjent
norsk salme og landshymne. Teksten til
I Eide ble det også satt ny rekord!
Eide
35155 (31000)
Takk for at dere er med! Sammen kan
vi og skal vi skape stor forandring! Vi
ser frem til et fortsatt godt samarbeid
i året som kommer!
Kirkens Nødhjelp
Jubileumsår for Sjømannskirken
tiden
fram
mot
århundreskiftet.
Virksomheten i Leith ble innstilt 1973.
Kirken ble fortsatt drevet med lokale frivillige fram til våren 1986. Kirken ble da
solgt til Christian Centre Ministries.
Generalsekretær Audun Myhre sier Sjømannskirken vil benytte 150-årsjubileet til å profilere seg.
Foto: Sjømannskirken.
- Sjømannskirkens hovedutfordring
er stadig å følge nordmenn i utlandet, i en verden som blir mindre og
mindre og hvor kommunikasjonene
blir raskere, sier Sjømannskirkens
generalsekretær Audun Myhre. I
2014 runder Sjømannskirken 150 år.
Av Ole Andreas Husøy, KPK
Hovedmarkeringen av jubileet blir i Bergen
i slutten av august. Det var i denne byen
organisasjonen ble stiftet 31. august 1864,
og det er her Sjømannskirken fortsatt har
sitt hovedkontor.
Initiativet til organisasjonen var det teologen Johan Cordt Harmens Storjohann
som tok. Under et studieopphold i
Skottland hadde han kommet i kontakt
med norske sjøfolk i Leith, og fikk øynene
opp for at sjøfolkene trengte oppfølging
fra sin hjemlige kirke.
Sommeren 1864 la han fram saken for
generalforsamlingen i Det Norske
Misjonsselskap (NMS), som var stiftet 22
år tidligere, i 1842. NMS avslo forespørselen, men Storjohann fikk med seg en gruppe menn og stiftet 31. august 1864
Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for
Skandinaviske Sømænd i fremmede Havne.
Jubileumsmarkeringer
Sjømannskirkens 150-årsjubileum markeres på flere steder og flere tidspunkter i
2014, med hovedmarkering i Bergen.
Sjømannskirken avholder sin generalforsamling i byen 28.-29. august, og den går
over i et stort jubileumsarrangement 29.31. august, som avsluttes med gudstjeneste
i domkirken der Kong Harald har takket ja
til å være til stede.
Samme søndag vil det være sjømannskirkegudstjenester i alle landets domkirker.
Senere på høsten, 9. november, blir det et
større kulturarrangement i Oslo.
I anledning jubileet blir det laget en historisk dokumentasjon med tekst, bilder og
filmer fra Sjømannskirkens historie, som
blir tilgjengelig på nett.
I løpet av året blir det også en større profileringskampanje. Til denne kampanjen
skal det verves 150 sjømannskirkeambassadører, blant dem kjente personer i det
norske samfunnet.
Startet i Skottland
Sjømannsmisjonen etablerte sin første stasjon i Leith i Skottland høsten 1865. Men
den første gudstjenesten i Leith ble holdt
over ett år tidligere, i et skoleværelse ved
siden av Mariners Church 2. pinsedag
1864, ved pastor Storjohann.
Senere i 1865 ble det startet arbeid både
i North Shields og Antwerpen. Nye stasjoner ble så etablert i rask rekkefølge.
Sjømannsprestene fikk full kirkelig status
underlagt tilsyn av biskopen i Bjørgvin.
Den første utsendte sjømannsprest var
Andreas Michael Hansen. Han kom til
Leith sommeren 1865 og holdt sin første
preken 30. juni i «Sailors Home». 30. januar 1868 ble grunnsteinen lagt ned til det
som skulle bli Sjømannsmisjonens aller
første sjømannskirke. 31. august 1868, på
4-årsdagen for «Foreningens» stiftelse, ble
sjømannskirken i Leith innviet av pastor
Storjohann, etter innsamling både i Norge
og lokalt.
Leith var Skottlands travleste havn, med
nærmere 900 skandinaviske anløp per år i
Stadig nye oppgaver
Ved siden av regulære gudstjenester og
kirkelige handlinger, ble det helt fra starten
lagt vekt på skipsbesøk, husbesøk og sykebesøk. I tilknytning til kirkerommet ble det
etablert «leseværelser» der man arrangerte fester, og der sjøfolk kunne lese bøker
(og av og til aviser) og skrive hjem.
«Sjømannsmisjonen følger handelsflåten»
ble etter hvert motto for arbeidet.
Noen år etter andre verdenskrig ble det
etablert en egen reisetjeneste for skip som
ikke kom til «kirkehavn» både i Japan,
Europa og USA, mens arbeidet ved de tradisjonelle sjømannskirkene bar stadig mer
preg av at også andre nordmenn begynte å
reise utenlands, også for å arbeide i utlandet.
Fra 1990 utvidet organisasjonen navnet
til også å omfatte «Norsk kirke i utlandet».
I 1978 besøkte representanter fra
Sjømannsmisjonen oljeinstallasjonene i
Nordsjøen for å bidra til julefeiringen. Fire
år senere ble Nordsjøprest-tjenesten etablert. Året etter, i 1979, ble en norsk prest
sendt til Spania for å betjene norske langtidsturister i Alicante. Senere er det blitt
norske sjømannskirker flere steder i
Spania og på Kanariøyene.
I 1980 overtok Sjømannsmisjonen ansvaret for studentpresttjenesten. Den gangen
var det bare én studentprest, men i dag
står fem studentprester til tjeneste for
over 20 000 norske studenter i Europa,
Nord-Amerika og Australia.
Trailersjåfører, au pairer og næringslivsfamilier er andre viktige målgrupper som er
kommet til. Vinteren 1995 ble den første
«ambulerende prest» tilsatt for å betjene
grupper av nordmenn som ikke befinner
seg i nærheten av etablerte stasjoner.
Denne tjenesten er etter hvert blitt utvidet til å omfatte fem ambulerende prester.
I 1999 fikk Sjømannsmisjonen egen kirke
på
internett;
www.nettkirken.no.
Nettkirken har egen nettprest og er tilgjengelig uansett hvor i verden man er.
Navneskifte
I 2003 byttet organisasjonen navn fra Den
norske Sjømannsmisjon/Norsk kirke i
utlandet til Sjømannskirken - Norsk kirke
i utlandet. Sjømannskirken har gjennom
mange år også hatt en samarbeidsavtale
med Det norske utenriksdepartementet
når det gjelder å yte hjelp og bistand til
nordmenn som kommer opp i vanskelige
situasjoner i utlandet.
Sjømannskirken har i flere år etterlyst en
større økonomisk medvirkning fra statens
side. Generalsekretær Myhre mener en
rimelig ansvarsfordeling ville være at staten
betaler de ansattes lønninger, mens
Sjømannskirken tar ansvaret for å dekke de
andre driftsutgiftene. Per i dag mangler det
22 millioner kroner på at staten dekker alle
personalkostnadene, men Myhre tolker signalene fra Solberg-regjeringen så langt som
positive, og håper etterslepet vil bli redusert
i de kommende budsjetter. KPK
Familie og Medier bidrar i
internasjonalt mediearbeid
Daglig leder i Familie & Medier, Jarle Haugland, er nylig valgt inn som styremedlem i
Fellowship of European Broadcasters. – Jeg
håper å bidra med erfaringer fra arbeidet
vårt i Norge, sier Haugland.
FEB er et europeisk nettverk av kristne
mediearbeidere, der Familie & Medier i en
årrekke har spilt en viktig rolle.
FEB arrangerte før jul en konferanse i
London, der Haugland holdt et foredrag
med tema «New Trends in Media Literacy».
Debatten i etterkant viste at mediebevisstgjøring, å utruste mennesker til god og bevisst mediebruk, er et forsømt område i
mange land. Flere uttrykte et ønske om å få
hjelp fra Familie & Medier til å bringe dette
temaet på banen i deres land. KPK
Sjømannskirken på Gran Canaria er en av de best besøkte norske sjømannskirkene. Foto:
Sjømannskirken.
Sjømannskirken med eget frimerke
Vannrett:
1. PI 3.ÅS 4. SK 5. SKAP. 7. AKE 8. AV. 10.
SOL. 11. ELI. 12. LIAM 14. ELSE 15. JL. 16. EE
Loddrett:
1. PÅSKELILJE, 2. ISKAKE 5. SKOLE 6.
PALME 7. AS 9.VI 13. ASLE
Løsningen på barnekryssordet:
Miniandakt:
Kast bekymringene på Gud
«Kast all deres bekymring på ham, for han har
omsorg for dere.» (1. Peter 5,7).
Det er bare vi selv som kan hindre Jesus å
komme til oss. Han tvinger ingen og kommer
ikke til noen som ikke vil ha med Ham å gjøre.
Han kommer derimot når Han blir bedt inn.
Men løftene om Guds fred og trygghet, er
ikke en garanti for et fredelig og sorgfritt liv.Vi
blir tvert imot utfordret til å leve med livets
mange motsetninger som omfatter veksling
mellom opplevelse av trygghet, tilhørighet og
helhet på ene siden og sorgen, angsten og
kampen på den andre siden. Dette er spenninger som det ikke er lett å stå i. Noen ganger utfordres vi sterkere enn andre ganger og
det kan føles som fundamentet under føttene
våre blir borte. I slike situasjoner kan det kjennes som om Gud blir borte. Men han har
omsorg og er der alltid!
Frimerkedirektør Halvor Fasting (t.v.) og sjømannsprest Torbjørn Holt da frimerket ble lansert. Foto: Sjømannskirken.
I år feirer Sjømannskirken 150 år. I den flott sted for denne begivenheten, sa frianledning blir organisasjonen hyllet av merkedirektør Halvor Fasting under
Posten med et jubileumsfrimerke. lanseringen.
Frimerket, som er prydet med et vaffelBåde store og små av kirkens faste
hjerte, ble lansert i sjømannskirken i besøkende var til stede og de ble derLondon i romjulen, og det ble avduket med de første som fikk se hyllesten til
av sjømannsprest Torbjørn Holt og fri- Sjømannskirken. På menyen den dagen
merkedirektør Halvor Fasting. Det mel- stod selvsagt vafler. KPK
der Sjømannskirken.
Frimerket har en verdi på 15 kroner.
Posten har aldri lansert frimerker i en
kirke eller i utlandet før.
– Det var naturlig å bryte barrierer
denne gangen, og kirken i London er et
Barnas påske i kirken
Barna synes det er spennende å høre fortellinger om påsken.
I Vardåsen kirke i Asker får barna
vandre gjennom påskehistorien.
Tekst: Kristin Winther Jørgensen, KPK
Foto:Vardåsen kirke
I tiden før påske får barn i Asker utenfor
Oslo være med på å oppleve påsken
gjennom noe som heter påskevandring.
Jorunn Bottolfs i Vardåsen menighet forteller at det er 3. klassene fra skolene som tilhører menigheten som kommer til kirken
før påske. Organisten, altså den som spiller
på orgelet i kirken, spiller musikk på orgelet mens barna får oppleve påskefortellingen. I tillegg er det flere voksne som jobber
i kirken som viser barna rundt på mange
forskjellige stasjoner i kirken.
Fortellinger hentet rett fra Bibelen
I en time får barna vandre gjennom påskehistorien. Jorunn forteller at barna og de
voksne starter utenfor kirkerommet. Der
blir det fortalt at dette er en historie som
Barn pynter alteret med blomster.
står i Bibelen, og
at dette har vært
en viktig historie
for alle kristne i
2000 år. Så går
alle inn i kirkerommet. Der er
det laget til ulike
stasjoner
der
barna får oppleve
noe av påskehistorien tett på.
– Vi forteller om
palmesøndag,
enkens
skjerv,
Jesus som rydder
tempelet, skjærtorsdag og så videre, sier Jorunn. Hun forteller at mange av historiene som fortelles,
er hentet ordrett fra Bibelen. Mens de
voksne forteller, er det en veldig høytidelig
stemning i kirken, sier Jorunn. Hun fortel-
ler at de voksne bruker et veltet bord med
penger rundt, vaskevannsfat, nattverdsutstyr, to store stokker med tornekrans og
rødt klede liggende over for å vise noe av
dramatikken i påskefortellingen.
Barna er helt stille
Mange av barna er stille når det blir fortalt
om påsken. Mot slutten av påskevandringen kan de som vil, være med på å synge en
sang. Etterpå kan barna stille spørsmål til
det de har hørt fortalt.
Jorunn sier at det er mange måter å fortelle om påsken på. Hjemme hos henne
har de laget de ulike påskedagene i Lego.
Man kan også lage kors av pinner og pynte
med ståltråd med små perler og blomster.
– Men jeg er veldig glad i fortellingen, sier
Jorunn. KPK
Her får en jente bena sine vasket. De andre
følger spent med.
Spør en voksen: (Eller kanskje
vet du det selv?)
- Hva handler fortellingen om påsken om?
- Hvem er Jesus?
- Hva hendte de ulike dagene i påsken?
- Hvorfor er påskehistorien viktig for
kristne?
- Hvorfor tror du de pynter med stokker
med tornekrans og et rødt klede i
Vardåsen kirke?
- Hva synes du er bra med påskefortellingen?
Påske – grunnlag for kristen tro
Påskebudskapet står sentralt i den kristne tro. Illustrasjonsfoto: yaymicro0
Påsken er sammen med julen den
mest sentrale av de kristne høytidene. Den feires til minne om Jesu
lidelse, død og oppstandelse.
Ordet påske kommer fra navnet på den
jødiske høytiden pesach. Jødene har feiret
påske lenge før kristendommen oppstod,
og de feirer påske til minne om utvandringen fra fangenskapet i Egypt.
Tidspunktet varierer
Vi feirer jul på samme dato hvert år; julaften 24. desember og 1. juledag 25. desember. Som kjent er det ikke slik med påsken.
Der varierer tidspunktet fra år til år.
Bakgrunnen for dette er at kirkemøtet i
Nikea i år 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Den tidligste datoen 1.
påskedag kan falle på, er 22. mars. Den
seneste datoen den kan falle på er 25.
april. Påskedag kan dermed falle på 35 ulike
datoer. Så tidlig påskedag som 22. mars har
det ikke vært siden 1818, og det vil ikke
skje igjen før i år 2285. Men for bare seks
år siden, i 2008, var 1. påskedag 23. mars.
Siste gang påskedagen var på den seneste
datoen, 25. april, var i 1943. Neste gang
dette skjer er i 2038. Den datoen påskedag oftest faller på, i 3,9 prosent av tilfellene, er 19. april.
Hvor lenge varer påsketiden?
I en sang synges det at «jula varer helt til
påske». Men hvor lenge varer påsken? På
folkemunne kalles gjerne uken fra palmesøndag til påskedag for påskeuken. Men i
kristen terminologi heter denne uken Den
stille uke, og den uken som kommer etter
påskedag er påskeuken. Påsketiden varer
så helt fram til pinse.
Søndagen etter påskedag, i år 27. april,
heter 2. søndag i påsketiden. 6. søndag i
påsketiden er i år 25. mai. Søndag 1. juni
har navnet søndag før pinse, og så kommer
pinsedag 8. juni. I og med at det er en fast
avstand mellom påske og pinse, varierer
tidspunktet for pinsen på samme måte
som for påsken. Pinsedag er alltid sjuende
søndag etter påske.
Høytidsdagene
Palmesøndag feires til minne om Jesu
inntog i Jerusalem, som skjedde søndagen
før korsfestelsen i påskeuken. Navnet palmesøndag kommer av evangelienes fortelling om at folk strødde palmegreiner foran
Jesus da han red inn i byen.
Skjærtorsdag markeres Jesu siste måltid
med disiplene før korsfestelsen, og innstiftelsen av nattverden. Man minnes også at
Jesus vasket disiplenes føtter før måltidet.
Langfredag markerer i kristen tradisjon
dagen da Jesus døde på korset.
Påskedag feires Jesu oppstandelse fra
graven. Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene
skjønte ikke hele Jesu budskap før på
påskedag og dagene etter. De første som
fikk se Jesus etter oppstandelsen, var kvinnene. De forskjellige evangeliene forteller
historien litt ulikt, men er samstemte i at
det var kvinnene som gikk til graven først,
og at Maria Magdalena møtte Jesus i hagen.
De mannlige disiplene fikk møte Jesus
senere. KPK
(Kilder:Wikipedia og Kirkeaktuelt.no)
Tre store bibelfilmer i år
I 2014 gjør bibelfilmer comeback på
kino. Det melder Familie & Medier.
Suksessen til miniserien The Bible har
ført til at flere bibelhistorier skal vises på
kino i 2014. Filmen Son of God handler
om Jesu liv fra fødsel til oppstandelsen.
Den er basert på TV-serien The Bible.
Exodus forteller historien om Moses, og
er en tolkning av israelsfolkets utgang fra
Egypt. Her er historien er hentet fra
andre Mosebok. I Noah har Russel
Crowe hovedrollen i filmen som er
basert på historien om Noahs ark. KPK
- Påsken er håpets høytid
- Landstad skriver i en av sine salmer (nr.
856 i Norsk Salmebok) om en søvn i Jesu
navn. I Bibelen brukes uttrykk som «å
hvile». Jeg tror vi kan forestille oss det som
en søvn, en slags mellomtilstand – fram til
Jesus kommer igjen og skaper en ny jord.
Det er ulike synspunkter på hvordan vi
har det i denne overgangsperioden. Jesus
sa til røveren på korset: «I dag skal du få
være med meg i Paradis». Her vil jeg vektlegge ordene med meg. Bibelen taler
samtidig om to ulike ventesteder, i fortellingen om den rike mann og Lasarus.
- Jesu åpne grav gir håp til alle som hører ham
Normisjon
- Påsken er håpets høytid. Det er da
livet vant og døden døde, sier Svein
Granerud.
Av Ole Andreas Husøy, KPK
Han er teolog og leder for Normisjons
arbeid i Norge. Vi har møtt Granerud på
hans kontor i Oslo for å snakke om påske
og livet etter døden.
- Når vi feirer påske, feirer vi at Jesus
sonet våre synder og beseiret døden. Jesu
åpne grav gir håp til alle som hører ham til.
Døden møtte sin overmann i Jesus. Først
tok han skylden, så døden. Det skinner et
troens lys fra Jesu grav. Men vi ser gravens
lys rett bare når vi kommer til graven fra
korset, sier han.
til, sier Svein Granerud. Foto: Leif Gunnar Vik,
Evig liv
- Hva med livet etter døden? Hvem får evig
liv?
- Jesus er tydelig på at han kom for å gi
evig liv til alle. Misjonsoppdraget som blir
gitt i Matteus kapittel 28 er et oppdrag
som gjelder hele verden. Frelsens mulighet
og gave er gitt til alle, sier Granerud og
påpeker at vi settes på valg:
- Kirken er ikke bare kallet til å fortelle
om denne gaven, men forkynne et kall til å
ta imot den. Korsets nåde og gravens håp
er mitt når jeg tar imot det. Derfor er
påskedag misjonsdagen framfor noen.
- Hva betyr det i møte med vår egen død?
- Døden er overvunnet, men ennå ikke
avskaffet. Også Jesu venner dør og legges i
Det evige liv er ikke et liv bare som ånd.
En slik oppfatning er høyst ukristelig, sier
Granerud.
I den sammenheng viser han til Jesu oppstandelse. Jesus var den samme etterpå,
men likevel annerledes. Han hadde kropp
etter oppstandelsen. Han trengte mat.
Disiplene hadde litt problemer med å
kjenne ham igjen, men samtidig visste de at
det var Jesus.
- Slik tror jeg det blir med oss også. Vi
kommer til å ha kropp, men ikke være helt
slik som vi var før døden. Og det blir
andre omgivelser.
grav. Men de dør i visshet om at døden
ikke er det siste. Jesus er den siste, ikke
døden.
På den andre siden
- Hva skjer når vi dør?
- Mange bilder blir brukt om døden:
Ferjemannen som bringer oss over til den
andre siden. En mørk tunnel som vi må
gjennom. Eivind Skeie har skrevet den
vakre boken Sommerlandet. Den kristne
tro vet at Jesus venter på den andre siden.
Det som er viktig, er at jeg er hos Jesus
også i min død, fordi Jesus seiret over
døden. Døden er sterk nok til å ta mitt
legeme, men ikke mitt liv.
- Hva kan du si om tilværelsen etter at man
er død?
Ut av tiden
Et annet element Granerud trekker fram
er dette:
- Når jeg dør, går jeg ut av tiden. Jeg har
ikke lenger en distanse som kan måles i
tid. Hvem har lengst vei til evigheten: Den
som døde for mange år siden, eller den
som dør i dag? Mellomtilstanden er som
en søvn, hvor vi alle har samme avstand til
Jesu komme.
- Mange er opptatt av om de vil kjenne sine
kjære igjen i evigheten?
- Mitt svar er «ja». Ut fra den enkle grunn
at disiplene kjente Jesus igjen etter at han
var stått opp. Men det er ikke sikkert
spørsmålet blir så viktig i evigheten som i
det livet vi lever nå.
En ny jord
- Bibelen sier ikke at vi i evigheten skal
bebo himmelen, men en ny jord, sier
Granerud og viser til Åpenbaringsbokens
to siste kapitler. - De som er døde nå, er i
himmelen – «skjult med Kristus i Gud»,
som det står i Kolosserbrevet 3. Når
Jesus kommer igjen, skal vi ikke opp, men
han kommer ned. Det siste ord i mitt håp
er ikke opp, men ned.
- Det er ikke bare mennesket som ble
lagt under dødens lov på grunn av syndefallet, men også skaperverket. Guds ord
har et løfte også til skaperverket om en ny
jord.
To utganger
Granerud er klar på at Bibelen taler om
to mulige utganger på vårt liv.
- Hvorfor gav Jesus oss misjonsoppdraget hvis alle allerede er frelst? spør han.
- I Matteusevangeliet leser vi at på dommens dag skal menneskeheten bli delt i to
grupper. Det blir en todeling. Innenfor eller
utenfor. Det går an å si nei til Jesus.Vi kan
forbli evig under nåden, eller evig under
dommen.
(Fortsetter nederst på neste side)
Tweens får
egen bibel
– Dette er en bibel krydret
med spennende kommentarer, opplysninger og illustrasjoner, mener Jarle Waldemar.
Tekst: Kristin Winther Jørgensen,
KPK
Foto: Jarle Waldemar
Jarle Waldemar produserer mange
produkter med kristent innhold. I
tillegg reiser han rundt i hele landet
og forteller om Jesus. Han synger,
tryller og har andakter. Hvert år
møter Jarle mange tusen barn på
sine reiser. Han gir også ut CDer,
DVDer, bøker, barnebibler og
masse annet som handler om Jesus
og kristen tro. Nå har han lansert
en helt egen bibel for tweens. Den
heter Studiebibel for tweens.
– Hva er Studiebibel for tweens?
– Det er en bibel som ønsker å
legge til rette for unge lesere slik at
de lettere kan forstå Guds ord.
Bibelteksten er Det nye testamentet som er skrevet på et lettfattelig
språk. Bibelen er krydret med en
rekke spennende kommentarer,
opplysninger og illustrasjoner.
Dette skal bidra til økt leselyst,
samtidig som den forklarer viktige
begrep og setter bibelteksten inn i
en sammenheng som de unge forstår, sier Jarle. Han mener denne
bibelen passer for barn fra 8 år og
oppover.
Jarle Waldemar viser frem de splitter nye studiebiblene for tweens.
Bli glad i Bibelen
Jarle håper og tror at dette vil hjelpe unge mennesker til å bli glad i
Bibelen.
– Når barna vokser til, kan det bli
litt barnslig å lese i en barnebibel,
samtidig som en vanlig bibel inneholder mye vanskelig tekst og kan
være vanskelig å forstå. Jeg har til
nå gitt ut tre ulike barnebibler og
en bok med bibelandakter for
barn. Derfor synes jeg en slik studiebibel for tweens passer fint inn i
rekken. Mitt ønske er at barn og
unge i alle aldre skal få lyst til å bli
bedre kjent med den kristne tro,
sier Jarle. KPK
Fikk idé i USA
Jarle fikk ideen til denne bibelen da
han var i USA på en konferanse.
– I Amerika har de masse ressurser for barn og unge. De har blant
annet mange ulike bibler til ulike
aldersgrupper og med ulike illustrasjoner for å gjøre Bibelen
attraktiv og spennende, forteller
Jarle. Han så en studiebibel mens
han var der, og fikk lyst til å lage
noe sånt for norske tweens. Nå har
han gjort nettopp det, laget en slik
studiebibel på over 600 sider.
- Hva innebærer fortapelsen?
- Fortapelsen er ikke et middelaldersk
helvete, som f. eks. Dantes inferno. I
Bibelen er helvete ikke et sted hvor djevelen råder, men et sted hvor han blir kastet.
Fortapelsen kan beskrives som det evige
nærvær av Guds fravær.
- Hva med dem som ikke har hørt evangeliet? Hva skjer med dem?
Studiebibelen for tweens er illustrert med tegninger og har forklaringer på hva ulike emner i Bibelen betyr.
- Bibelen har ikke dette som tema.
Bibelens perspektiv er de som har hørt
kallet og tatt imot det. Så en skal være varsom med å lage velfundert teologi om
dette. Men noen holdepunkter finner jeg i
1. Timoteus 2,4. (Gud vil at alle skal bli
frelst og lære sannheten å kjenne) og i
Romerne 2,11. (Gud gjør ikke forskjell på
folk). Gud kalles flere steder for den rett-
ferdige dommer. Min tro hviler ikke på at
jeg selv har alle svarene, men at Gud er
rettferdig. Men ut fra Bibelen har jeg ikke
frimodighet til å si at alle blir frelst. Guds
oppdrag til sin kirke er å drive misjon. Så
får vi leve med at vi ikke får svar på alle
våre spørsmål, sier Svein Granerud. KPK
Påskeandakt
Jesus lever!
Av pastor Kurt Hjemdal,
Normisjon
Stadig på nytt
står vi ansikt til
ansikt
med
døden. Brutalt
treffer den oss midt i livet
enten ved at noen som står oss
nær, blir revet bort, eller at vi
selv møter den i form av livstruende sykdom og plutselig
vold eller ulykke. Stadig på nytt
kjenner vi på fortvilelsen og
det meningsløse i dens nærvær
og spør etter utvei.
Kronprinsen til Blå Korskonferanse
Kronprins Haakon deltar årets stormønstring for ansatte, brukere og frivillige i Blå Kors. Konferansen foregår
i Sandefjord 4.-5. februar. Kronprinsen
skal snakke om verdighet.
Kronprins Haakon står bak initiativet «Global Dignity» som fokuserer
på den universelle retten alle mennesker har til å leve et verdig liv. Han
åpner konferansens andre dag og
Påskemorgen kommer til oss med svar.
Ikke det svaret mange vil ha, at døden skal
vike her og nå. Men med det svar at Jesus
har banet veien gjennom døden til livet.
Påskemorgen er det mest radikale verden
har sett. Jesus var drept i en forsmedelig
død på korset. Alt var forbi. Ingen var
bedre klar over det enn disiplene. De
hadde selv sett ham død og visste at alt
det de hadde drømt om var forbi.
Men plutselig står de overfor et vitnesbyrd fra kvinner som hadde vært ved graven påskemorgen: «Graven er tom. Jesus
er der ikke.» Nøkternt forteller Johannes
om hvordan to av dem løper av sted for å
få dette bekreftet. Når de kommer fram
viser det seg at kvinnene har talt sant. Men
graven viser ikke tegn
på likrov, tvert om.
Mens han står i den
tomme graven og ser
på likklærne som ligger pent på plass, går
det omsider opp for
Johannes at Jesus har
talt sant. Han hadde
jo sagt at han skulle
stå opp den tredje
dag. Nå har det
skjedd.
Men ennå er det
ingen hallelujastemning. Dette er så krevende at beretningen
enkelt avsluttes med
at de to går hjem.
Dette må de tygge
på. Siden møter de
den oppstandne og
får bekreftet det.
Men i den meget
tilbakeholdne oppstandelsesberetning
Johannes gir oss blir
det klart: Enda det er
ufattelig og disiplene
sliter med å tro det –
det er sant.
snakker om valgene vi tar og hvordan
dette berører vår egen og andres verdighet.
Andre gjester på konferansen er blant
andre tidligere justisminister Knut
Stor-berget som skal snakke om forsoning som metode, og advokat Geir
Lippestad som har verdier og verdivalg som tema. Filosof Einar
Øverenget og forfatter og kulturredaktør i svenske Aftonbladet, Åsa
Lindeborg, er også blant de som blir å
høre på konferansen. KPK
Bibeltekst: Johannes 20, 1-10
Tidlig om morgenen den første dagen i
uken, mens det ennå er mørkt, kommer
Maria Magdalena til graven. Da ser hun at
steinen foran graven er tatt bort. Hun
løper av sted og kommer til Simon Peter
og den andre disippelen, han som Jesus
hadde kjær, og hun sier: «De har tatt
Herren bort fra graven, og vi vet ikke
hvor de har lagt ham.» Da dro Peter og
den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre
disippelen løp fortere enn Peter og kom
først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.
Simon Peter kom nå etter, og han gikk
inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet.
Det lå ikke sammen med linklærne, men
sammenrullet på et sted for seg selv. Da
gikk den andre disippelen også inn, han
som var kommet først til graven. Han så
og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå
opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem.
Jesus lever. Døden er beseiret. Denne
påskemorgen lyder budskapet igjen. Mange
nekter å tro det – og det er ikke rart. Det
høres utrolig ut. Men troverdige vitner
som selv slet med å tro det, har fortalt det
de så og opplevde. Dette er ikke eventyr.
Det er realiteter. Her er håp og framtid for
alle håpløse. Jesus har banet veien gjennom
døden til livet. Det betyr ikke at vi slipper
møtet med døden, men det betyr at den
som våger å tro på Jesus som den korsfestede og oppstandne skal få leve under det
perspektiv: Døden er ikke lenger det siste.
Fra påskemorgen er det vei igjennom. Og
på den annen side venter livet, ikke som en
uendelig lang og kjedelig sesjon der det
skal synges en uendelighet av salmer. Nei,
det Bibelen maler, er et grensesprengende
liv der vi skal få utfolde oss i Guds verden
på en måte vi her bare kan drømme om.
Jesu oppstandelse betyr at det beste venter lenger framme.
Bibel-app for barn lansert
Nylig lanserte YouVersion en ny bibel-app for barn.
Med denne har barn fått sin egen digitale Bibel, melder Familie & Medier.
Den nye barne-appen skal, ifølge YouVersion, inneholde barnevennlig navigasjon, touch-aktiverte animasjoner, engasjerende innhold som introduserer
barn til Bibelen, samt opplevelser som skal oppmuntre barn til å bruke appen igjen og igjen.
Appen fra YouVersion for voksne finnes nå i 722
versjoner på 456 språk. KPK
SKRUK til Sommerfesten 2014
Et av høydepunktene under Det
Norske Misjonsselskaps Sommerfest
& generalforsamling i juli, blir når de
norske sangerne fra SKRUK og de
gassiske sangerne fra LOVA fyller
koret i Oslo domkirke. – Ja, det gleder vi oss til! sier Per Oddvar Hildre
– dirigenten og kulturmikseren fra
Sunnmøre.
Tekst: Magnhild Landrø
Foto:Thorvald Knutsen
2.-6.juli 2014 samles folk fra hele landet til
Sommerfest og generalforsamling på
Ekebergsletta utenfor Oslo sentrum.
Påmeldingen er for lengst i gang. Mye av
programmet disse fem dagene vil gå parallelt, med 20 spennende seminarer, forhandlinger og valg, konserter, bibeltimer og
inspirasjonssamlinger, egen leir for tenåringene, eget opplegg for barna, hyggelige
mingleområder i diverse telt rundt
Ekeberghallen, etc.
SKRUK+LOVA=SANT
På fredagskvelden fylles Oslo domkirke
med ”Guds draum” – der det norske
koret SKRUK og det gassiske koret LOVA
bekrefter for oss hva misjon dypest sett
handler om: Å dele rettferdig det vi har
fått! Stå sammen.
Dirigent Per Oddvar Hildre – mer kjent
som Prots – er ikke ukjent med kulturelt
samarbeid over landegrensene, med sitt
Kulturmix-konsept som handler om at han
får med seg norske korsangere til andre
himmelstrøk, og så møtes ulike kulturer til
artige fellesskapsopplevelser.
- For ti år siden hadde jeg med meg en
gjeng norske sangere til Madagaskar, forteller Hildre.
– For oss som er oppvokst med en viss
kritisk holdning til enkelte lands kulturimperialistiske aktiviteter, var dette et møte
som gjorde oss ydmyke overfor den mer
moderne måten å drive misjon på. Og, ikke
minst, den holdningen og utholdenheten vi
så misjonærene levde og handlet med.
Gjorde inntrykk
- Dere var også på Mangarano, der Det
Norske Misjonsselskap har drevet arbeid
blant spedalske i mer enn 100 år?
- Ja, og det gjorde sterkt inntrykk. Jeg vet
for eksempel at to av sangerne i
Kulturmixgruppa dro rett til kirkekontoret
da de kom hjem til Norge, og meldte seg
inn i kirken igjen. Jeg skjønner dem, for her
fikk vi møte kristen nestekjærlighet satt ut
i praktisk liv, på en forbilledlig måte.
Per Oddvar Hildres inntrykk av norsk
misjon er at de som har meldt seg til tjeneste i ulike krevende geografier, de må
åpenbart ha et kall til være der.
- Det fins mange eksempler på at misjonærer har valgt å bli værende, mens andre
hjelpearbeidere stikker av når katastrofer
og krig truer. Misjonærene og den lokale
kirken åpner dørene for hjemløse, deler
mat, trøster og er til stede. Ja, det gjør
unektelig inntrykk.
Den store konserten
- Har SKRUK hatt noe samarbeid med dette
gassiske LOVA-koret tidligere?
- Nei, dette blir første gangen, så vi er
spente – og vi gleder oss! Vi skal møte
LOVA et par dager før konserten, og da
skal det bli artig å se hva som skjer. Jeg tror
konserten i Oslo domkirke på fredagskvelden skal bli en flott opplevelse – både for
oss og for alt folket.
Vil du vite mer om alt som skal skje på
Sommerfesten & generalforsamlingen
2014, kan du ringe 51516100 og få programmet gratis tilsendt. Påmeldingen er i
gang. Sjekk også www.nms.no/gf2014
Nytt norsk salmeleksikon
fullført
Tredje og siste bind av Nytt norsk salmeleksikon ble lansert i november i fjor. De
to foregående bindene ble utgitt i 2011 og
2012.
Nytt norsk salmeleksikon er det første
kommentarverket i sitt slag på norsk. I
artikler om enkeltsalmer hentet fra Norsk
Salmebok belyser forfatterne salmene teologisk og historisk, litterært og musikalsk.
De opprinnelige tekstene og melodiene
presenteres også, og salmene er ordnet
alfabetisk etter sine førstelinjer.
Prosjektet er initiert og gjennomføres av
Norsk hymnologisk forening. Redaksjonen
for bind 3 har bestått av Stig Wernø
Holter (hovedredaktør), David Scott
Hamnes, Rune Kyrkjebø og Vigdis Berland
Øystese. Leksikonet er utgitt på
Akademika forlag. KPK
-Nettsider kan ikke erstatte menighetsbladet
Om nettsidene blir aldri så gode, kan
de aldri erstatte menighetsbladet
som kirkens viktigste kommunikasjonsarena, sier Magnhild Landrø.
Av Ole Andreas Husøy, KPK
Det er en av de konklusjoner hun trekker i
forskningsrapporten «Menighetsbladet – en
overlevning eller en mulighet?»
Hennes undersøkelse viser at en høy prosent av dem som mottar menighetsblad,
leser bladet. Mens ganske få besøker menighetenes nettsider.
En undersøkelse TNS Gallup gjennomførte
våren 2013 viste at 58 prosent mottar et
menighetsblad fra Den norske kirke. 80
prosent av dem som får menighetsbladet,
sier at de leser det enten hver gang, så godt
som hver gang eller av og til.
På spørsmål om hvor ofte man besøker
nettsidene til sin lokale kirke, er det bare 1
prosent som svarer at de gjør det ofte,
mens 4 prosent gjør det av og til. Med andre
ord er det 95 prosent som sjelden eller
aldri er innom sin lokale kirkes nettside.
- Selvsagt skal kirken også ha oppdaterte
nettsider. Men vurdert med kommunikasjonsstrategiske briller, må ingen menighet
tro at nettsider kan erstatte menighetsbladet, sier Landrø.
Viktig bindeledd til menigheten
Hun påpeker også at 80 prosent av de som
leser menighetsbladene, ikke har noen
annen tilknytning til den lokale menigheten
enn nettopp menighetsbladet. Det er også
verd å merke seg at 14 prosent av de som
leser menighetsbladet ikke er medlem av
Den norske kirke. 41 prosent av disse igjen
er heller ikke medlem av noe annet trossamfunn.
I stedet for å legge ned menighetsbladet,
slik noen menigheter kanskje har tanker
om, anbefaler hun heller å satse mer på
menighetsbladet, for eksempel med å tilby
de som produserer menighetsbladet kurs
og ved å være villig til å bruke en del penger på menighetsbladet, som representerer
et så viktig kontaktpunkt med kirkens medlemmer.
Mange av de som er med på å lage menighetsblad rundt om, har ingen erfaring fra
journalistikk, men gjør så godt de kan ut fra
sine forutsetninger og uten å få betalt for
jobben.
Lokal tilhørighet
Et utgangspunkt for Landrøs undersøkelse
var å finne ut i hvilken grad menighetsbladene skaper lokal tilhørighet – både til kirken og til nærmiljøet.
Undersøkelsen blant menighetsbladenes
lesere viser at leserne synes det er mer
interessant å lese om mennesker, enn om
saker. 73 prosent sier det betyr noe for dem
Et knippe av noen av landets mange menighetsblad. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK
å gjenkjenne folk som er avbildet. 80 prosent sier de liker å lese intervjuer med folk
fra nærmiljøet og 82 prosent sier de liker å
lese lokalhistorisk stoff. 59 prosent liker å
følge med på hva som skjer i den lokale kirken. Også navnelister over døde, døpte,
vigde og konfirmanter har høy interesse,
mens bare 46 prosent synes det er fint å
kunne lese navnene til de kirkelige ansatte i
bladet. Dessuten er leserne mer interessert
å lese om kommende arrangementer enn
om arrangementer som har vært.
Når det gjelder andakten i bladet er det
bare ca. 25 prosent som sier den er av
interesse. Men omtrent dobbelt så mange,
49 prosent, sier at de er interessert hvis
noen fra lokalmiljøet blir intervjuet om
«livet og troen».
Landrø skriver i rapporten at antallet
menighetsblad er noe usikkert. I samarbeid
med Kirkerådet har hun registrert 238
menighetsblad, men er ganske sikker på at
antallet er høyere.
Utfordring for kirken
- Noe du vil trekke fram som overrasket deg
når du gjennomførte undersøkelsen?
- Jeg trodde i utgangspunktet at undersøkelsen kanskje ville være mest til nytte for
dem som lager menighetsbladene. Men nå
ser jeg at resultatene er av stor viktighet
også for kirken selv. Undersøkelsen viser at
cirka 350 000 nordmenn som i dag ikke
mottar noe menighetsblad, svarer at de
gjerne skulle mottatt et slikt blad, sier
Landrø som mener et slik tall bør være en
utfordring for Den norske kirke – og hun
håper den kunnskapen undersøkelsen gir
blir brukt.
Undersøkelsen er gjennomført med støtte
fra Rådet for anvendt medieforskning
(RAM)/Medietilsynet. Leserundersøkelsen
er gjort i samarbeid med TNS Gallup og
undersøkelsen blant utgiverne er gjort i
samarbeid med Kirkerådet. Hele rapporten kan leses på Den norske kirkes nettside, www.kirken.no. KPK
Menighetsbladet for Averøy og Eide
finnes likevel på nettet, i papirutgaven og en del ekstra sider. Dette du
leser nå, er en av disse ekstrasidene.
Magnhild Landrø mener undersøkelsen viser
at menighetsbladene representerer en stor
mulighet for kirken. Foto: Privat.
Manipulasjon i åndelig forkledning
Egypt tema på Kvinnenes
internasjonale bønnedag
På Kvinnenes internasjonale bønnedag fredag 7. mars settes søkelyset på Egypt.
Kvinnenes internasjonale bønnedag startet
i USA i 1887, da kvinner fra ulike kirkesamfunn samlet seg om en felles bønnedag.
I dag har bønnedagen komiteer i mer enn
170 land og regioner. I Norge startet disse
samlingene i slutten av 1920-årene.
Kollekten som samles inn, går til
Bibelselskapets bibelmisjonsarbeid. I år er
prosjektet «kvinnebibel» i Midtøsten. I forbindelse med den internasjonale bønnedagen vil nemlig Bibelselskapet i Egypt utgi en
egen «kvinnebibel». Den vil inneholde
mellom 60 og 80 historier om kvinner i
Bibelen. Det er første gang en slik bibel
lages på arabisk. Målet med prosjektet er å
løfte fram Bibelens syn på kvinner, og på
den måten inspirere og oppmuntre dem til
å bli involvert i menighetsliv. KPK
Arne Tord Sveinall. Foto: Boe Johannes Hermansen
- Sunt lederskap viser seg gjennom
aksept av forskjeller og ulike personlighetstyper, sier instituttlektor Arne
Tord Sveinall.
Av Boe Johannes Hermansen
- Spørsmål kan også være våpen, sa Sveinall
i et foredrag, og nevnte eksemplene: - Du
har vel merket at jeg har bedt for deg?
Eller – Tror du Gud er stor nok til å helbrede deg?
Han nevnte også eksempler på følgende
utsagn, som kan virke manipulerende: - Jeg
har fått fred for, eller – Folk sier at…
Latterliggjøring kan også være utbredt. –
At jeg skulle oppleve slike synspunkter på
vårt årsmøte….., er ett eksempel, fremholdt Sveinall.
Følelser i stedet for argumenter
Teologen og instituttlektoren påpekte at
det også blir galt når følelser brukes i stedet for argumenter.
- Det kan skje at det i fellesskapet ikke er
plass til å være meg eller at jeg kan snakke
ærlig om livet. Det kan skje der det bli en
usunn avstand mellom ideal og virkelighet.
Da kan det skapes skyldfølelse, skamfullhet
og dårlig samvittighet som ikke er sunn.
- Skyldfølelse er kongeveien til manipulasjon, og sårbarhet er åkeren for manipulasjon, sa Sveinall.
Han holdt frem at sunt åndelig fellesskap
forutsetter blant annet rimelig stabilitet i
humør og adferd. – Stikkordet er forutsigbarhet og at en kan innrømme at livet er
vanskelig.
- Du skal oppleve deg forstått, og ikke
bare forklart. Det skal være rom for å ta
opp vanskelige spørsmål og begrunne
uenighet, la han til.
Åpenhet avgjørende
Sveinall sa at også åpenhet er avgjørende.
– Det skal ikke være noen skjult agenda,
ingen «elitegruppe», men tydelighet.
Sunnheten er raus og sunt lederskap viser
seg gjennom aksept av forskjeller og ulike
personlighetstyper.
- Diakonal profil er viktig, med et apparat
for dem som faller utenfor. Opp til alteret
skal en inviteres med hele seg og alle problemene. Skam skal møtes med velsignelse, mens sann skyld skal bekjennes og
gjøres opp og tilgis. KPK
Finn oss på Facebook:
www.facebook.com/eidemenighet
og søk opp Kirken i Averøy.
Og lik oss begge to og følg med i hva
som skjer.
Laget fyller 90 år
Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag feirer i år sitt 90-årsjubileum.
Jubileet vil feires både lokalt og nasjonalt.
På stiftelsesdagen den 12. mars blir det
lokale markeringer på regionkontor og i
skolelag og studentlag over hele landet.
Alle lokallag får tilsendt egne jubileumseffekter med oppfordring til å feire dagen på
sin skole eller sitt studiested. Jubileet vil
også markeres på Lagets generalforsamling
28.-30. juni og på sommerens lederskoler
LINK og LS.
Den 22. november inviterer Laget alle
tidligere ansatte til jubileumsfest i Oslo.
KPK
Første generalsekretær i
Norges kristelige legeforening
Magnar Kleiven (62) er ansatt som generalsekretær i Norges kristelige legeforening (NKLF), den første i foreningens historie, selv om den nærmer seg 80 år. NKLF
ble grunnlagt i 1935 og har nå omtrent 900
medlemmer. Kleiven er ansatt i 50 prosent
stilling og startet i stillingen 1. januar. Han
er lege, og har tidligere blant annet vært
medisinsk fagsjef i NHO. NKLFs stab vil fra
nyttår utgjøre 1,75 årsverk. For ti år
siden hadde man bare en kontorsekretær i
50 prosent stilling. Styreleder Olav Magnus
S. Fredheim skriver i bladet Inter Medicos
at økningen i staben gjenspeiler det økte
aktivitetsnivået i NKLF. KPK
Nytt felles diakonstudium
Instituttleder Annette Leis-Peters, rektor ved Diakonhjemmet Høgskole Ingunn Moser og rektor på MF Vidar Hånes, skriver under avtale om
en ny felles master i diakoni.
På nyåret signerte Diakonhjemmet Høgskole (DH) og Det teologiske
Menighetsfakultet (MF) en avtale om samarbeid om diakonutdanning.
MF og DH har fram til nå tilbudt hver sin
diakonutdanning, men fra høsten av kan
nye studenter delta i et fellesprogram med
undervisning ved begge lærestedene som
ligger i gangavstand fra hverandre.
I det nye masterstudiet undervises det
blant annet om diakoniteologi i en global
Satser på misjon i Europa
Det Norske Misjonsselskap (NMS) vil øke
sin innsats i europeiske land. Organisasjonen søker nå etter nye misjonærer både til
England og Estland, melder avisa Dagen.
- Vi satser på misjon i Europa fordi dette
er et kontinent der kristendommen er på
retrett. Samtidig ser vi at den kristne kirke
vokser både i Afrika og Asia. Her har en
del land langt flere kristne enn mange steder i Europa, sier generalsekretær i NMS,
Jeffrey Huseby, til avisen.
Planene om økt engasjement i Europa er
nedfelt i forslaget til strategiplan for NMS
2014-2017. Planen er nå på høring og skal
behandles av landsstyret i slutten av mars.
Strategiplanen vedtas endelig på NMS sin
generalforsamling i Oslo i juli. KPK
og økumenisk kontekst, og om diakoniens
plass i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Diakonistudenter lærer også om
ledelse og om strategier for frivillighet,
myndiggjøring og medarbeiderskap.
- Med dette forener vi våre fagressurser
og slår sammen det beste fra to studier.
Målet er at det skal komme både studenter, diakontjenesten, kirkelandskapet og
fagområdet diakonivitenskap til gode, sier
rektor Ingunn Moser
ved DH i en pressemelding.
Avtalen formaliserer et langvarig og
utstrakt samarbeid
mellom institusjonene om utdanning på
ulike nivå og fagområder. Høgskolene
samarbeider også
allerede formelt om
forskerskolen
Religion, verdier og
samfunn.
Rektor Vidar L.
Haanes ved MF sier
at det samtidig er en
ambisjon å fortsette
å utvikle og utvide samarbeidsområder
mellom
Menighetsfakultetet
og
Diakonhjemmets Høyskole. Ikke minst
ønsker man å knytte forskning til utdanningssamarbeidet og til de praksisfelt og
yrkesarenaer som det utdannes til. KPK
Diverse kortnytt:
To lederkandidater i NMS
Under Det Norske Misjonsselskaps generalforsamling i Oslo i juli skal det velges ny
leder til landsstyret i organisasjonen. De to
kandidatene som stiller til valg er Øyvind
Meling og Astri Marie Wessel.
Øyvind Meling (født 1957) bor i NMS
Region Øst, er utdannet teolog og jobber
som seksjonsleder i Kirkerådet. Han har
vært nestleder i NMS siden 2011.
Astri Marie Wessel (født 1947) bor i
NMS Region Trøndelag, er utdannet
adjunkt og jobber som etatsjef for oppvekst og kultur i Stjørdal kommune. Hun
har vært medlem av landsstyret i NMS
siden 2011 og var regionstyreleder 20052011. KPK
Biskopene vil ha eget tilsettingsorgan for biskoper
Bispemøtet, som var samlet i Oslo sist
uke, mener Kirkemøtet bør opprette et
eget organ for tilsetting av biskoper.
Etter at Stortinget våren 2012 endret
grunnloven og avviklet kirkelig statsråd, tilsettes biskoper i Den norske kirke av Kirkerådet. Dette foreslår altså Bispemøtet å
endre. KPK
Bispemøtet om trosfrihet og
konvertitters situasjon
Bispemøtet i Den norske kirke ber regjeringen følge opp Sundvollen-erklæringens
punkt om å utrede behovet for beskyttelse basert på religion.
I en uttalelse fra Bispemøtet 10.-14.
februar sier biskopene at de kjenner til
enkeltskjebner hvor returnerte konvertitter er blitt utsatt for tortur. Biskopene ber
om at regjeringen stiller i bero aktuelle
saker som involverer konvertering, inntil
den varslede utredning foreligger.
Biskopene viser til den forståelse av religiøs overbevisning som ligger til grunn i
internasjonale erklæringer om trosfrihet
og ytringsfrihet og at dette legges til grunn
ved vurdering av sikkerhet ved retur. KPK
1,1 millioner kroner til trosopplæring i Sjømannskirken
Sjømannskirken tilgodesees med 1,1 millioner kroner til trosopplæring.
– Vi har jobbet i flere år for å få fullfinansiert tilbudet vårt til norske barn og unge
i utlandet. Med 1,1 millioner kroner kan
drømmer og planer endelig virkeliggjøres,
sier leder for trosopplæringsarbeidet i
Sjømannskirken, Espen Ingebrigtsen.
Å gi barn og unge kunnskap om, og tilhørighet til, den kristne tro og tradisjon er
viktig for Den norske kirke og
Sjømannskirken har et særskilt ansvar for
å formidle dette til døpte barn i utlandet.
Ingebrigtsen sier at i dag ligger opplæring
i kristendom hos kirken og i familien, ikke
i skolen.
– Norske barn i utlandet vokser opp i en
annen kultur og har gjerne større behov
for trosopplæring. Vi har i flere år vært i
dialog med Kirkerådet, som fordeler midlene, og har hele tiden vært klar på at vi
har vært underfinansiert. I fjor fikk vi 250
000 kroner, sier Ingebrigtsen.
– Den økte bevilgningen gjør det mulig å
fase reformen inn i resten av menighetene
som har ventet på å komme med. Den
siste finregningen vil skje i slutten av januar, men vi sikter på å kunne tildele cirka 1
million kroner årlig til trosopplæring i
Sjømannskirken fra 2014, bekrefter
Kristine Aksøy i Kirkerådet. KPK
Satser på barn i Ecuador
Nå skal barna i Ecuador få muligheten til å
bli bedre kjent med Jesus. Ferieskoler, barnelag, kor og klubber skal legge til rette for
dette. Det melder Normisjon.
Det var for noen år siden at ungdommer
fra kirken Yeshua startet en ferieskole for
barn i Cuenca-området i Ecuador. På ferieskolen kombinerte de lek og undervisning med lovsang og andakt. Ungdommene
fikk god kontakt med barna og flere av
dem begynte på søndagsskolen.
Erfaringene fra arbeidet inspirerer de
andre menighetene i Ecuador. I Ecuador er
den lutherske kirken delt inn i en spansktalende del og en kichwatalende (indianerspråket) del. Innenfor begge kirkene har
det de siste årene vært en oppblomstring
av aktiviteter rettet mot barn og ungdom.
Barn møtes på søndagsskolen, i korene, på
fotballbanen, på leir eller på andre arenaer.
Formålet er å gi barna en trygg oppvekst
og spre budskapet om en god og kjærlig
Gud. KPK
Kirken vokser i Algerie
I den muslimske verden er kirken i Algerie
en av de raskest voksende. Det har en kristen tv-kanal vært med på å gjøre mulig,
skriver Familie & Medier på nett.
Den kristne satellittkanalen SAT-7 sender
programmer til arabisktalende land. På
denne måten er kanalen viktig i de land der
det er problematisk å møtes som menighet. Kanalens visjon er å vise seerne Guds
kjærlighet, og gi lokale kirker i regionen en
tv-plattform til å undervise og oppmuntre
sine lokalsamfunn.
I Algerie har over 100 vitnesbyrd blitt
kringkastet via SAT-7 sine kanaler, og gudstjenester sendes flere ganger i uken.
I 2011 ga algeriske myndigheter en offisiell lisens til kirken. Den gjør at kanalen kan
eksistere og fritt vise trosutøvelse. KPK
Kjell Markset slutter som
generalsekretær i KRIK
Kjell Markset ser tilbake på innholdsrike år i
KRIK. Selv om han nå gir seg som generalsekretær, vil han fremdeles være tilknyttet KRIK
ved å være en ressursperson som prest, forkynner og KRIK-gründer. Han fortsetter også
som idrettsprest i Oslo bispedømme. Foto:
KRIK
15. juni trer Kjell Markset av som generalsekretær i KRIK (Kristen Idrettskontakt),
organisasjonen han selv har tatt initiativ til
og vært med og bygget opp siden 1976, da
under navnet KROK; Kristen Orienteringskontakt.
– Det er flere årsaker til at jeg nå slutter
som generalsekretær. Hovedårsaken er at
jeg jobber med et helt nytt prosjekt, som
er veldig spennende. Derfor så jeg at tiden
nå var moden for å forlate KRIK, sier
Markset.
– Jeg er selv kommet i en livsfase hvor
det kan være spennende å utvikle et nytt
voksenkonsept for vår kirke. Dette er også
et konsept som tar hele troen og livet på
alvor. Jeg tror vi trenger flere møteplasser
og bred forståelse for hva kristen trospraksis er, sier Kjell Markset. KPK