DIZ MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD Nr 05 - 2012 17. ÅRGANG I DETTE NUMMER: • Slektsforsker dagen 2012 • Superbidragsyteren • DIS tur til USA 2012 • Kurs i kilderegistrering DIZ DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995, og er et lokallag av DIS-Norge, Slekt og Data. URL: http://vf.disnorge.no/ Medlemsblad for DIS-Vestfold Styret i DIS-Vestfold: Innhold Redaktøren 3 Sommeren på Solseter 1953 4 Til heder og værdighet 9 Vennlig hilsen....... 10 Kildejakt 14 KURS I KILDEREGISTRERING 16 DIS tur til USA 2012 18 Slektsblogger 23 Legacy 24 Kilderegistrering 25 Nyheter og rariteter 26 Leder: Willy Fredriksen Epost: [email protected] Tlf: 92 80 17 53 Nestleder Nina Hestem Berggren Epost: [email protected] Tlf: 33 52 20 46 Kasserer Henning Halvorsen Epost: [email protected] Tlf: 45 00 15 27 Sekretær Nina Hestem Berggren Epost: [email protected] Tlf: 33 52 20 46 Styremedlem Morten Thorvaldsen Epost: [email protected] Lokale DIS grupper i Vestfold: Sandefjord. Møtested: Ranvik Ungdomsskole Leder: Osvald Rydjord Tlf: 33 47 73 12 Sande Møtested: Sande vidregående skole Leder: Anne-Grethe Syvertsen Epost: [email protected] Tlf: 95 92 34 56 Forsiden: Bilde fra Ellen Bonde Ormestads utstilling av bruksgjenstander etter sin mor og mormor. Foto: Willy Fredriksen DIZ-05-2012, SIDE: 2 Larvik Møtested: Langestrand Seniorsenter Leder: Thor Willy Hansen Epost: [email protected] Tlf: 90 63 48 04 Sekretær: Elisabeth Lysebo Epost: [email protected] Tlf: 41 24 15 27 Redaktøren Som dere alle vet nå, så skjedde det et lederskifte i DIS-Vestfold i august i år. Jeg var nestleder i DIS-Vestfold og ble bedt om å overt leder rollen da tidligere leder måtte trekke seg. I denne situasjonen ble det også gjort noen endringer i styret i DIS-Vestfold. Siden varamedlemmet valgte å trekke seg tidligere i sommer stod vi plutselig med et styre bestående av kun fire medlemmer. I henhold til DIS-Vestfolds regelverk skal styret bestå av minimum fire medlemmer. Så vi har tross disse avgangene fra styret, et styre som er inenfor vårt regelverk og vil forbli slik fram til neste årsmøtet i mars 2013. For å få dekket opp alle posisjonene i DIS-Vestfolds styre har Nina Hestem Berggren gått inn i rollen som både sekretær og nestleder. Denne endringen av styret i DIS-Vestfold har gitt undertegnede i rollen som redaktør av medlemsbladet DIZ endel utfordringer. Det største problemet til redaktøren er at den faste spalten på side tre hvor leder i DIS-Vestfold kommer med noen bevingede ord faller bort. Det beste man som redaktør ønsker seg er faste spalter hvor innholdet på en måte bare kommer av seg selv. Side tre har vært en av disse sidene. Jeg kunne selvsagt skrevet både en DIS-Vestfold leder og noen ord som redaktør, men jeg har valgt å kun være redaktør når det gjelder DIZ, og jeg får derfor forsøke å fylle denne siden med noe annet stoff. En annen side som vi har hatt som fast side har vært DIS-Norges leder på nest siste side. Denne gangen er det undertegnede som ikke har informert DIS-Norge lederen om at nytt nummer av DIZ var på gang. rett og slett en forglemmelse fra redaktørens side. Willy Fredriksen Slektsforskerdagen 2012 står for tur. Tema for slektsforsker dagen er Brev, Kort, Postvesen. DIS-Vestfold arrangerer Slektsforskerdagen på fire steder. I Larvik, Sandefjord, Tønsberg og I Sande. Alle stedene skjer det på respektive bibliotek. Vi kommer tilbake med bilder fra de fire slektsforsker arrangementene i neste nummer av DIZ. Redaktør En annen hyggelig hendelse i DISVestfold er at Rune Helland som er koordinator for Kilderegistrering i fylket vårt vil arrangere kurs i Kilderegistrering. Kurset holdes lørdag 24 november. DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold 17 årgang. Utgitt av DIS-Vestfold Facebook gruppe: DIZ-Vestfold Redaktør: Willy Fredriksen epost: [email protected] Tlf: 92 80 17 53 Redaksjonen avsluttet 27 oktober 2012 DIZ-05-2012, SIDE: 3 Sommeren på Solseter 1953 Gamle brev forteller Eneste bilde fra ferien på Solseter. Nesten 60 år senere står hytta der stadig, nesten som den gang. Det kan ha vært Simson. Ikke vet jeg. Uansett var det sterke saker for en liten gutt fra den store byen. Året var 1953, og jeg hadde enda ikke fylt fem år. Sommeren skulle tilbringes ved sjøen. Far hadde leid hytte på Nøtterøy. Ellers dro familien helst til fjells. Vi måtte ut på landet. I Oslo bodde vi i fjerde etasje, med fire unger på samme rom. Asfalt i bygatene utafor og i bakgården innafor. Oslofjordens raskeste båtforbindelse Vi kom med dampskipet “Jarlsberg” – Oslofjordens raskeste båtforbindelse. I sommersesongen gikk den i rute fra tollbodkaia i Tønsberg kl 0720 og 1430 via Husøy, Vallø, Åsgårdstrand, Horten og Drøbak til Pipervikens utstikker D i Oslo kl 1130 og 1900. Retur til Tønsberg, og korrespondanse med rutebilene til Nøtterøy, Tjøme og Hvasser. Det var restaurant om bord, og sykler kunne medtas. Fra 5. juli dette året seilte “Jarlsberg” også søndagsrute. D/S “Jarlsberg” klar for trafikken – ut Vestfjorden for å ta siste prøve før den settes inn i trafikk førstkommende fredag, lød en av overskriftene i Tønsbergs Blad 18. juni 1953. Avisen, hvor jeg selv senere skulle jobbe et halvt yrkesliv, kunne fortelle: D/S “Jarlsberg” gjennom Kanalen i Tønsberg. DIZ-05-2012, SIDE: 4 Først når “Jarlsberg” begynner å gå, synes man sommeren er kommet for alvor. Det er liv på bryggen når “Jarlsberg” med slagside kommer med sin last av glade og fornøyde feriegjester. Riktignok tar det litt lenger tid med “Jarlsberg” fra Oslo til Tønsberg og omvendt, men når man har god tid og været er bra, er turen litt av en opplevelse. På broen vil man igjen finne kaptein Andersen, som efter sine mange år i Tønsberg Dampskibsselskabs tjeneste er like kjent i fjorden som i sin egen lomme. Oslofjordens raskeste båtforbindelse. Jeg husker at vi kom med båt, men ikke at det var med “Jarlsberg”. Det fortalte mor mange år senere, da jeg for lengst hadde gjort nøttlending av meg. Tor Gervin DIS-Vestfold Til feriekollektiv på Solseter Mine unge år til tross, kan jeg vagt minnes ankomsten til tollbodkaia. Mor lastet barn og feriebagasje inn i en diger drosjebil, en sånn som hadde ekstra klaffeseter på baksiden av forseteryggene. Det hadde jeg ikke sett før. Da som nå hadde drosjene tilhold på Farmannstorvet, som den gang helst var Høytorvet. Drosjekuskene plukka trolig også opp passasjerer nede på brygga, når “Jarlsberg” kom med alle feriegjestene. Øybuss i Storgaten , der biblioteket ligger i dag. Vi kunne selvfølgelig gått opp i Storgaten, der Øybuss hadde rutebilstasjon og kjørte sommeruter fra 20. juni. Men det ble vel for mye styr med ryggsekker, kofferter og fire unger på slep. Sommeren skulle tilbringes i feriekollektiv på Solseter, ei lita tømmerhytte bakom Bergan skole. Hytta står der faktisk enda, nesten som den gang. Med mor og far og fire barn var vi i utgangspunktet seks. Så kom farmor fra Skien. Og mormors søster fra USA med sønnen Andrew. Selvfølgelig kom venninna til mor, som vi av en eller annen grunn bare omtalte med etternavn, og dattera hennes. Ikke vet jeg, men nest eldste bror min legger tante Helga og kunstmaler-mannen hennes til på listen over de som ble innlosjert hos oss på Solseter. Han mener at mormor, bestefar og onkel Einar også var der. Ikke alle på én gang, men likevel - trangt om plassen, utedo og bæring av vannbøtter. Drosjetorvet (Høytorvet) tidlig på 1950-tallet. DIZ-05-2012, SIDE: 5 -Dette er en liten bulletin for å si at alt er o.k. i byen. Det har sluttet å regne, nå skinner en svak og blek sol over en trøtt by. Det er stille og tuslete overalt, lite folk i butikkene, folk er feriedaue og slappe og alt går for halv fart. Det kan nok være at far bekymret seg mer over de ferierendes bekymringer for ham, enn hva det var grunn til. Vi aner et lite rop om oppmerksomhet, og han fyrer godt oppunder: -Det er stusselig og langsommelig uten dere hjemme. Lørdag spiste jeg middag rett over gaten, men det gjør jeg ikke mer, for der måtte jeg sitte i en kjedelig kjeller og vente nesten en halv time på makrell og den kjente jeg resten av dagen. Utpå kvelden ble det for trarig hjemme, og da gikk jeg på kino… Eller denne: -Alt var i orden hjemme. Plantene sto pent og har fått vann. Da jeg hadde gjort det, pakket jeg ut kufferten, torvveska og den blå ryggsekken, la meg og leste gamle aviser til jeg sovnet. Jeg var ikke sulten, for på veien hjemover gikk jeg innom “Vestbane”-automaten og fikk et smørbrød med pølse og et vinerbrød og en kaffe. Mistrøstige tilstander i Knarberg Brevene fra far Snaue fem år gammel er det nødvendigvis bare bruddstykker som erindres, som da vi var på utflukt til Tjøme. Over den 33 meter høye hengebrua turte ikke mor sykle med meg bakpå, så da måtte jeg flytte over Kanskje ikke så rart at far måtte ha noen pauser fra kollektivet? Han gjorde seg flere turer hjem til Oslo, for der var det veldig mye å gjøre på kontoret… -Jeg har proviantert hjemme og har hva jeg behøver. Og så vil jeg gjerne bruke kvelden her på kontoret, for om kveldene er det så stille og godt å arbeide. Måtte dere i mellomtiden ha sol og ikke altfor lange kvelder, skriver far i et brev til Solseter. Om ikke mor var like flittig med blyanten som far var med skrivemaskinen, så tok hun i det minste vare på noe av feriekorrespondansen. Nesten 60 år senere bidrar brevene til å kaste lys ikke bare over ferielivet på Nøtterøy, men også fars alenetilværelse i hovedstaden: Hånd i lanke til Knarberg Landhandel. DIZ-05-2012, SIDE: 6 på bagasjebrettet til fru Ely, venninna til mor som bare hadde etternavn. Og så husker jeg at jeg en vakker solskinnsdag gikk hånd i lanke til Knarberg Landhandel med tante Laura fra Amerika. Der skreik jeg meg til en sparegris, som jeg senere slaktet for å få tilgang til innholdet. Badeturene til Ulvø-stranda minnes jeg også, men ikke at det rådet så mistrøstige tilstander i Knarberg, med søppel i bassenget og stank fra dynga som lå ganske utildekket. Det står å lese i historien til Knarberg Båtforening, som ble stiftet denne sommeren. Vi var i begivenhetenes sentrum, mens vi ferierte. Den store spritsmuglersaken i Knarberg og en ny runde med Rottenikken verserte for retten. På Tønsberg stadion var det hvalfangermesterskap i friidrett. Nøtterøy kommune med landets gunstigste skattevilkår skulle ansette egen edruelighetssekretær. Per Chr. Johnsen vant klassen for hjemmebygde båter i kajakkracet rundt Nøtterøy med tiden 2.53.03. Vi skylder vel også å nevne at det ble våpenhvile i Korea 27. juli, men kanskje var vi minst like opptatt av et oppslag i lokalavisen som fortalte at for mye sol kunne føre til poliomelitt. Av med klærne, på med Filtrasol Så da var det for mor å gripe til Eosan for soling uten brenning, eller det konkurrerende produktet Filtrasol: Av med klærne, på med Filtrasol, da får De den rette brune fargen Fungerer både på lysnett og batteri En hustrig lørdag med gamle aviser på Tønsberg bibliotek er det lett å fortape seg også i andre tidstypiske annonser. Alt fra mors favoritt Frisco, som smaker bedre, irriterer halsen mindre og virker mer stimulerende enn noen annen sigarett - til det nye lagerølet i samme skatteklasse som landsøl, noen mystiske artikler med diskret forsendelse og presenninger fra Tønsberg Oljeklæde & Presenningfabrik. Veldig gjerne skulle vi hatt en RadioNette Kurér-radio, som fungerte både på lysnett og batteri, og som økte sommerens gleder. Så vel var det nok ikke for oss på Solseter. Vi måtte finne på alt sjæl, som ordfører Svein Harding Hansen senere ville ha sagt det. -I går hadde vi sirkus på haugen. Alle barna her omkring kom for å se på. I dag var Tor og jeg hos Viken. Men Tor torde ikke gå inn i fjøset. Men jeg fikk han da inn til slutt, og da var vi der helt til slutt. Ellers er alt bra, skriver storebror Karl i et brev hjem til far. Vi skal ganske snart tilbake til fjøset til Viken, men først et brev fra mor. Også hun forteller om sommerens sirkus: -Kjære Ernst. Vi har nettopp hentet brevene dine og lest dem høyt – tusen takk. Brumlen smilte lykksalig mens han drakk kakao og spiste brød med tomat. Trulten er hos Lille-Sol. Karl strever med brev til deg. Alf venter på blyant. Været er opp og ned. I forgårs syklet vi til slakteren og kjøpte karbonadedeig – den hadde vi i to dager. I dag kokte vi grøt i den tykke gryta. Det gikk fint, vi spiste opp alt sammen. Blant andre annonser i Tønsbergs Blad denne sommeren leser vi også om Trygg mot mygg og Weck myggolje. Og om Jacutin røyktabletter, årets sensasjon som skulle gjøre huset fluefritt. Kan hende fikk vi en smak av den patenterte Yankee Krokan Fløte-Is, eller: Isi-Cola, så herlig leskende, så velgjørende for strupen og så oppkvikkende for humøret Fullt så begeistret var vi sikkert ikke for at blant alle seper i øst og vest, er GREVE’s aller best: Jeg ler og jeg plasker og gnis og vaskes – nei, for en fest Simson-kollega 2011 – østlandsk rødkolle. DIZ-05-2012, SIDE: 7 I går hadde ungene her og en hel del andre sirkus på volden. Brumle var ellevild og kastet stein som slo et stykke av Alfs ene fortann. 500 kuer på Nøtterøy Men var det Simson? Godt mulig. Antakelig ikke. Vi er kommet til det som sett i ettertid skulle bli feriens høydepunkt. Sommeren 1953 ble det for siste gang holdt dyrskue på Nøtterøy. Antall storfe på øya var på full fart nedover, men fortsatt var det omkring 500 kuer og 400 ungdyr, de fleste østlandsk rødkolle – en rase som nå nesten er utryddet. Også på Jarlsberg hovedgård var det dyrskue denne sommeren. Der fikk avlsoksen Simson fra Nøtterø Landbrukslag 2. premie. Sommerferien var over, tilbake til fjerde etasje. Nesten litt rart å ta adjø 2. august skriver far: -Kjære Karl. Når du leser disse linjene har du ikke mange dagene igjen på Nøtterøy. Tror du at du og mor ville sykle innover torsdag. På den måten kunne dere sende to sykler. Det blir nesten litt rart å ta adjø med blåbærtua, stien, bringebærbuskene og alt det andre etter så lang tid. Hvis jeg ikke hører annet fra deg, ser dere meg onsdag kveld. Jeg skulle ønske at jeg kunne tatt noen vannbøtter og noen oppvasker og fulgt Brumle på do. Det siste klarer han selv forresten. Er spent på om Taffe rusler rundt på hauen og hos Viken eller om han ble med farmor til Skien. Sommerferien på Bergan lakket mot slutten. Avisen annonserte med ILOVAN kasseroller, for nå skulle det syltes. Sterke saker for en liten gutt fra den store byen. Simson var imidlertid ikke alene om å skulle betjene alle damene på hjemmebane. Han hadde assistanse fra kolleger, som opererte mer på hobbybasis. Hvorom allting er; en ettermiddag rigget vi oss til på låvebrua hos Viken. Der skulle vi komme til å bivåne en seanse som ga læring for livet, jeg husker det enda. Uten å gå i detalj; oksen gjorde jobben sin! DIZ-05-2012, SIDE: 8 -Snart skal vi være sammen i Oslo igjen alle sammen. Vi har hatt en grei ferie, synes jeg, skriver mor. Jeg husker ikke hvordan vi tok oss hjem til Oslo med syklene og all feriebagasjen. Vi kan ha tatt om ikke akkurat Timeekspressen, så «NSBs nye Europabus - et rullende vidunder i turistkomfort til 150 000 kroner». Den kjørte Sørlandske hovedvei i 1953, enda før hele strekningen mellom Oslo og Vestfold-byene var asfaltert. D/S “Jarlsberg” gikk sommerrute til 16. august. Men vi må tro hjemturen fra Solseter gikk med Øybuss, og videre med toget til Oslo vestbanestasjon. Tor Gervin Til heder og værdighet TIL HEDER OG VÆRDIGHET Det har i årevis vært rydding og kasting både i sommerhuset mitt på Bjerkø og i mitt barndomshjem på Smestad i Oslo. Rydding etter flere generasjoner, for at mine etterkommere skal få plass til å leve sine liv. En dag, på vei til søppelkassen, kom jeg i tanker om at det jeg kaster nå er fra en tid som aldrig kommer tilbake. Nøysomhetens tid. Mormor, som mistet allt hun eide i brann to ganger i sitt liv, ble aldrig en samler, men en ”bevarer”. Og mor bevarte mye av det mormor hadde bevart etter sine søsken, foreldre og besteforeldre. Noen av ryddefunnene har jeg montert og stiller ut, til heder og verdighet, for gjensyn, glede og ettertanke. Jeg har også prøvd å gjøre noe med min gamle drøm om å eie en telefonkiosk. DIZ-05-2012, SIDE: 9 Vennlig hilsen....... DIZ-05-2012, SIDE: 10 De gamle postkortene fant jeg i en liten skuff i skatollet etter mormor.( født i Kristiansand 1882) En eldre bror, jernbaneingeniør, bodde en periode i Horten i forbindelse med jernbanebygging, og sendte kort hjem til sin lille datter i Oslo. Datteren kjente jeg som gammel barnløs dame, og da min mor arvet henne, la mor kortene i skatollet etter mormor. Morfar var fra Nes utenfor Tønsberg,(Alfred Bonde 1872), og en av hans brødre, Balthazar Bonde, ble boende i Tønsberg. De hadde mye kontakt, derfor mange kort fra Tønsberg. Morfar hadde venner på Nøtterø og andre steder i distriktet som han holdt kontakt med under studieopphold i utlandet og etter at han hadde bosatt seg i Oslo. Kortene etter morfar, som døde tidlig, hadde mormor selv lagt i skatollskuffen. Ellen Bonde Ormestad DIZ-05-2012, SIDE: 11 DIZ-05-2012, SIDE: 12 DIZ-05-2012, SIDE: 13 Kildejakt En slektsforsker er alltid på kildejakt En slektsforsker er alltid på kildejakt. Selv når man sover, eller burde sove, så konkurrerer tankene med Ole lukkeøye og statsarkivet. Veldig ofte så vinner det siste. Bakdelen er at man blir så trøtt om morgenen. Min siste jakt har resultert i en kilde jeg ikke trodde var aktuelt til bruk i slektsforskningen i det hele tatt. I min streben etter å finne sjøfolk her i Vestfold, er jeg flittig bruker av sjøinnrulleringen i statsarkivet. Dessverre er det ikke alle ruller, protokoller og lister som er tatt godt vare på. Et stort antall bøker og løse dokumenter er skadet av tidens tann, mye fuktighet og dårlig lagring. Riksarkivet har opplyst at de vil skanne og legge ut sjøinnrulleringen, men det er fire år siden jeg hørte det første gang, og da gjaldt det bare tidligere filmet materiale. Derfor må man se i alt av tilgjengelig materiale. Ved et av mine mange besøk på statsarkivet begynte jeg å se i en journal for Horten krets. Alt som har foregått i de forskjellige kretsene, og som Horten trenger å vite, er ført her. Side 56, for 1934, løpenr 646 til 668 inneholder sjøfolk som er hyret på i Tønsberg. De står oppført med både navn og nr. dette er ikke ei rulle som bare innholder påmønstringer, men hvis personen man leter etter ikke finnes andre steder, og hvis man heller ikke har sjøfartsnr å lete etter, så kan dette være stedet å starte. Hvis man ser på neste side, nr 57 første linje, så står det noe om at H.dept. spør etter A.T.Seip født 31/7 00, og svar på samme linje… Finnes ikke i rullen. Rolf Dahl DIS-Vestfold Her er oppført alle hendinger man hadde om dagen. Innførslene er ikke systematisert på noen måte, så man må ha god tid. Man må også være nøye når man leser, for ikke å overse noe viktig. Etter tre besøk på arkivet har jeg ikke kommet lenger en til 1937, men jeg er ved godt mot, jeg har jo bare tre år til å lete igjennom. Mannen jeg lette etter hørte til der, men brukte sjelden byens hyrekontor. I tillegg er dette fra vår egen tid, og ingen ting er ført i protokoller, man må inn i originaldokumentenes arkivbokser med løse dokumenter og hefter. Denne journalen var en tykk, stor bok. Man spør etter SjøinnrulleringenDrammen innrulleringsdistrikt-Journaler-Hele innrulleringsdistriktetNr 16 1933- 1940. Rekvisisjons skjema for bestilling av dokumenter fra arkivet. DIZ-05-2012, SIDE: 14 Side 56, for 1934, løpenr 646 til 668 inneholder sjøfolk som er hyret på i Tønsberg. Side 57, første linje, så står det noe om at H.dept. spør etter A.T.Seip født 31/7 00 DIZ-05-2012, SIDE: 15 KURS I KILDEREGISTRERING Har du lyst til å være med på dette? Kurs i Kilderegistrering lørdag 24. november 2012 Etter en tids overveielse, har vi bestemt oss for å holde kurs i kilderegistrering. Antall registratorer var langt flere før, selv om vi i dag har en gruppe i Sande og aktive folk bl.a i Larvik. De aller fleste som har registrert og som fortsatt gjør det, har lært dette på egen hånd. Da har en også snublet over vansker og problemer, som en sikkert kunne vært foruten. DIZ-05-2012, SIDE: 16 Kilderegistrering har av ulike grunner ligget litt i dødvannet de siste årene, og det er for å stimulere til ny giv at vi holder et kurs for nybegynnere. Vi skal lære å lage protokoller, lagre filer, eksportere og importere filer, lage ”masker”, lage utskrifter, forstå statistikkfunksjonen m.m. Dere vil få prøve dere på skannede kirkebøker, hvor vi lager noen eksempler i hver kirkebok som man får utdelt. Det er nok en stor fordel om du har en bærbar PC, som du bør ta med. Kurset vil bli holdt i lokalene til Nli Engeneering A`S i Bjellandveien 24 ved Tønsberg. Vi starter kl 1000 og regner med å holde på til ca 1700 Serverer kaffe og te, og noe å bite i undervegs. Påmelding innen lørdag 20. oktober til [email protected] Rune Helland Den originale kirkeboken Innføring i Augustus Rapport fra Augustus DIZ-05-2012, SIDE: 17 DIS tur til USA 2012 Minneapolis - Seattle - Salt Lake City. Lørdag samlet forventningsfulle slektsgranskere, og andre som ville være med på turen, seg på Gardermoen for å starte en spennende og begivenhetsrik tur. Vi var kanskje ikke like spente som våre forfedre var, vi visste jo vi skulle komme tilbake, mens de som dro for vel 100 år siden i de fleste tilfelle hadde klippet alle bånd med fedrelandet. Vi skulle se om vi kunne finne spor etter dem. Noen av gruppens deltakere hadde allerede reist i forveien, men samme ettermiddag, siden vi reiste med klokken, var vi alle 32 samlet i Minneaoplis, en av byene hvor så mange nordmenn slo seg ned. Søndag startet med sightseeing i tvillingbyene Minneapolis og St.Paul, før vi ble med på minnegudstjenesten i Mindekirken. Den ble avsluttet med kirkekaffe, og en rekke medlemmer av menigheten hadde disket opp med det kakebordet. Vi spredte oss ved bordene og snart var praten om aner og utvandrede i gang. Flere hadde fortsatt litt norsk talemål å varte opp med, men stort sett var det engelsk det ble samtalt på fra nå av. Noen av oss fant allerede da felles kjente. Søndag ettermiddag bød så på vårt første arkivbesøk, i Minnesota Genealogy Cociety’s Library. Mandag. Men det var på mandagens besøk på St.Olaf College i Northfield jeg fikk mitt første ”treff”. Siden også folk fra Rydjord dro ut, trakk jeg ut personkartotekskuffen for R, og fant kartotekkort med henvisning til John Rydjord og Olaf Rydjord. John hadde jeg ganske god koll på fra før. Hans far, Knut, ble født på en husmannsplass under gården hjemme og han var først en tur over fra 1873-77, da han kom hjem og giftet seg. Så dro han med hele familien (4) over i 1880 for å bli farmer i Sør Dakota, og der de fikk 7 barn til. Knuts nest yngste sønn. John Knudsen ble senere professor ved universitetet i Wichita, og jeg forsøkte på DIS deltagerne foran presidentene i Mount Rushmore DIZ-05-2012, SIDE: 18 15-29 september. 2012 Osvald Rydjord DIS-Sandefjrd flere stopp på turen å finne en av bøkene han skrev, den om betydningen av indianske stedsnavn, dessverre med negativt resultat. Siden hans niese Inez Svalstad (moren født Rydjord) bodde i nærheten av Minneapolis lå det planer inne om å besøke henne, men så døde hun på sensommeren 96 år gammel, siste brevet kom i retur. Olaf Rydjord hadde jeg også oversikt over, men i mindre grad hva han drev med, bortsett fra at jeg visste at han ble farmer i Washington, hvor også hans søster, Anna g Barlaup, bodde. De hadde ingen arvinger etter seg og donerte store summer til institusjoner og diverse College’er. Han støttet også utgivelsen av Veøy bygdebok og opprettet et legat for tilskudd til ungdom fra Veøy som ville ta utdannelse. Som en kuriositet kan jeg nevne at jeg fikk 25 kroner fra legatet da jeg gikk realskolen på Åndalsnes i 1954. I kartoteket var det henvisning om ham til en boks med mye papirer. Der fant jeg et 3siders brev skrevet i East Stanwood i Washington i 1926 adressert til Dr. O.M. Norlie. Etter at jeg kom hjem har jeg sjekket litt om personene O.R. hilser fra og omtaler, bl.a. Dr. Gjerseth, konsul Kolderup, og Mr N. B. Tomble og pastor Joergenson, hans nærmeste naboer. Og der var det mange interessante navn: Olaf Morgan Norlie, f 1876 i Sioux City (faren emigrerte fra Fåberg), som får brevet, var forfatter av en rekke bøker om sagalitteratur, historie og utvandring, oversetter av Det Nye Testamentet til moderne engelsk, prof. ved Luther College i Decorah, senere arkivar ved St. Olav College. I svarbrevet til Olaf Rydjord svarer han at han er i ferd med å samle inn 550 000 Daler til et ”Endowment” fond til Luther og St.Olaf College, en betydelig sum penger på den tiden. Knut Olsen Gjerseth, professor ved Luther College i Decorah 1902-34, forfatter, forsker, bestyrer 1922-36 ved det første norskamerikanske museum, Luther College Museum. Han ble født i Fræna utenfor Molde og emigrerte fra Bergen 1871 sammen med resten av familien. (Faren var fra Eid, nabobyga til min ”hjembygd”). Interessant er det kanskje å følge en immigrants familie reise til sitt nye bosted. Etter 11 dager over Atlanteren fra Hull kom familien Gjerset med ”Peruvian” til Quebec, reiste videre med tog til Grand Haven ved Lake Michigan der de tok båt over til Milwaukee, Wisconsin. De fortsatte så på Mississippi til La Crosse og St. Paul og Minneapolis, og videre på Maitoba Railroad til Litchfield i Minnesota der de fikk bo hos en svensk settler. Der ble Knuts søster, Amalie, født. Knuts far, Ole, lærer og gårdbruker, dro alene til togets endestasjon, Benson, videre til fots sørover prærien til Big Bend ved Chippewa River hvor han fant det fineste jordbruksland han kunne tenke seg. Etter å ha returnert til Litchfield tok mor og barn toget til Benson, mens far og hans eldste sønn, Olaf, 12 år gammel, senere advokat og senator, kom etter med okse, vogn og resten av det innkjøpte utstyret. Fra Benson ble kona og 6 barn plassert på vogna, og siste etappe, 20 miles til Big Bend ved Chippewa River, ble unnagjort. De ble mottatt av sine framtidige norske naboer, av navnene ser jeg at det trolig var kjente fra Romsdal. Ole Gjerset drev skole for sine og naboens tallrike barn, og en av Oles sønner, Knut Gjerseth, ble etter omfattende studier i inn- og utland en av lederne for omleggingen av norskamerikanske kulturinstitusjoner fra norsk til engelsk språk, uten denne ville en norskamerikansk identitet neppe overlevd inn i 2000 tallet. Da 100-årsjubileet for den norske utvandringen til Amerika ble feiret i Minnesota i 1925, sto Knut Gjerseth for alle de historiske utstillingene. Etter jubileumsfesten hadde han møte med O. E. Rølvaag og andre prominente norskamerikanere. Resultatet ble dannelsen av The Norwegian-American Historical Association (NAHA), med sekretariat og arkiv i St. Olaf College. Og Knut Gjerseth er nettopp ham Olaf Rydjord hilser til i brevet jeg fant i arkivet i St. Olaf. Jeg kopierte også en 51 siders artikkel som Knut Joergenson hadde skrevet for et leksikon som Norlie hadde tanke om å gi ut. I ettertid fant jeg ut at Knut var Olaf Rydjords nabo som han omtaler i brevet. Gustav Joergenson var nest eldst av 11 søsken, født i Stanwood, Washington. Faren, utvandret fra Land i Oppland, var misjonær i 15 år før han slo seg ned som farmer. Gustav var pastor, samlet historiske fakta fra pionertiden, startet bibliotek, sangkor, historisk forening, og var ansvarlig for restaureringen av ”Fram”, som hadde blitt skadet på Otto Sverdrups ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen. Starten på brevet skrevet av Olaf Rydjord i 1926 DIZ-05-2012, SIDE: 19 I den 51 sider lange artikkelen jeg kopierte, forsøker han å bevise tidlig migrasjon av norrønt opphav i nordvest Amerika. Blonde indianer- og eskimostammer måtte ha innslag av nordisk opphav, og gjennom en rekke stedsnavn og byggeskikker og kanotyper langs nordkysten og helt til Puget Sound ved Seattle, mener Gustav det viser norrønt opphav. Thorfin Karlsefne, som fortalte om sin ekspedisjon med tre båtmannskap for å finne Leif Eriksons hustufter i Vinland, at de fant han ikke, men han overvintret tre vintre i Straumfjord og Hop. Det ene båtlaget med Thoral Veideman forsvant ved et stormvær under en jakttur allerede første året, og det er etterkommere etter dem han mener har satt spor etter seg helt til Seattle. Thorfinn Karlsefne returnerte til Grønland med bare 65 mann og en båt, mens de resterende ble igjen, og Thoral kom heller ikke tilbake til Grønland. Konsul Thomas Samuel Huntington Kolderup, var forretningsmann og konsul i Seattle, f i Bergen i 1868. Det interessante var å se hvem som var i Olaf Rydjord sin bekjentskapskrets, og i brevet omtaler han også flere personer som jeg ikke går nærmere inn på. Mandag ettermiddag gikk turen til Little Sweden og ”Vilhelm Mobergs land”; Lindstrøm og Stillwater. Vilhelm Moberg, kjent for sine utvandrerepos, der Karl Oskar og Kristina representerer de over 1.2 millioner svensker som utvandret til Amerika. Moberg er regnet som en av Sveriges største forfattere. Han syklet i 1948 utallige turer rundt Chicago, hvor vi finner statuen av ham, for å finne bakgrunnsmateriale for bøkene sine. På kvelden tok noen turen til Mall of America, det var et varehus til å gå seg bort i, eget lekeland for barn og laaange handlegater, og med så mye å velge i ble det lite i bæreposene. Tirsdag ble det tidlig avreise fra hotellet og tur til Lac qui Parle County Museum i Madison. Her ble forøvrig Marit Nysetvold Bakke hedret med krystallisbjørnen av vår DIS-leder. MNB er en av mange hjelpere på DIS sitt slektsforum og hun har også vært meg til god hjelp. I Lac Qui Parle var det en kjempestatue av Lou.T.Fisk. Sons of Norway arrangerte lunsj for oss før vi fortsatte til Sioux Falls i Sør Dakota. Vi fikk det første inntrykket av en endeløs prærie. Etter en av de tørreste somrene i manns minne var mais- og hveteåkrene gule og avlingene små. Noen steder var høstingen i gang, og langs kjempestore treskere hvor avlingen ble lastet rett opp i store lastebiler som kjørte langsmed treskerne. I alle tettsteder langs veien var det store siloer som avlingen ble transportert til. Der lå også anlegg hvor mye av avlingen ble omgjort til biodisel. Marit Nysetvold Bakke hedret med DIS-bjørnen av DIS-leder Toril Johnsen. DIZ-05-2012, SIDE: 20 Vi besøkte museumsdelen av Center for Western studies på Augusta College, grunnlagt av skandinaver i 1835. Etter fotostopp ved den norske forfatteren Ole Rølvågs skrivestue og senere innkvartering i Siux City, en fin by med bronsestatuer av tidligere presidenter på gatehjørnene, var vi invitert til middag av Norwegian Genealogical Interest group. Onsdag startet med arkivbesøk i Siux Valley Genealogical Cociety, og senere stopp ved Chapel in the Hills, hvor det også var et lite museum og en tro kopi av Borgund stavkirke. På kvelden I Rapid City fikk vi en danseoppvisning av lokale indianere, og de snakket også om hvordan de arbeidet for å gjenreise om sin gamle kultur. Torsdag var det bare en kort kjøretur til en av USA’s mest besøkte turistattraksjoner, Mt. Rushmore med byster av presidentene Washington, Jefferson, Roosvelt og Lincoln hugget inn i fjellet. Et mektig syn og et imponerende arbeid. Utenfor bussvinduene var terrenget i ferd med å forandre seg. De store slettene hvor det med lange avstander mellom lå et hus og en kornsilo omkranset av små trekruller ble sjeldnere å se, og terrenget begynte å bli mer variert. Vi nærmet oss Black Hills, indianernes hellige fjell. Fort Laramie-traktaten 1868 mellom USA og Siuxindianerne garanterte stammens Osvald Rydjord i samtale med lokale slektsforskere. eierskap, men da det ble funnet gull i 1874 tok den amerikanske regjeringen kontrollen over området, noe siux-indianerne nektet å akseptere. I 1980 ble indianerne tilkjent erstatning, hele 623 millioner kr. men dette ble avvist, Black Hills vil aldri bli solgt. Flere steder langs ruten vi kjørte lå det indianerreservater, det mest kjente av dem er kanskje Pine Ridge ved Wounded Knee Creek, en av elvene vi passerte. Skogområdene ble etter hvert større, men restene av store skogbranner var også tydeligere. Mange steder var barskogen også herjet av barkebiller. Et nytt stort fjellmonument, verdens største, begynnte å åpenbare seg. Crazy Horse Memorial, minnesmerket over indianerhøvdingen som kjempet ved Little Bighorn begynner å få sin form, et monument større enn presidentenes, men det vil ta lang tid før monumentet er ferdig. Første salve ble utløst i 1948. Kanskje noen har lyst til å finne ut hvilken Gjertru Christoferdatter Hansen som eide denne rokken i 1848? Vi hadde nå statene Minnesota, Sør Dakota bak oss, og etter en tur innom Wyoming endte vi opp i Billings i Montana. Fredag var det først stopp i Columbus og Museum of the Beartooths. En del av utstillingen kom fra en familie fra Trøndelag. Nok et par stopp på veien, og en spennende samtale med en av sjåførene på langtraderne. Disse doningene på ca 26 meter var det mange av langs veien. Han kunne fortelle at han var på vei fra Seattle til Carolina med møbler, bodde i bilen, hadde sine reglementerte stopp med jevne mellomrom, men måneder på veien var uforenlig med familieliv. Lørdag ble det en rundtur i Helena før vi besøkte Montana State Genealogical Society’s arkiver. Her var det flere som hjalp gruppen i sine søk, og det var mye å finne. Jeg hadde laget meg en liste over emigranter fra mitt distrikt til de forskjellige statene, og trålet hyllene etter informasjon. Synd bare at arkivstoppene ble på bare et par timer, så en kom knapt i gang før det var tid å pakke sammen. Men en fikk knyttet kontakter og arkivarene var utrolig hjelpsomme og forekommende. DIZ-05-2012, SIDE: 21 I løpet av lørdag passerte vi Rocky Mountanis, men veien vi fulgte lå nede i dalene. Det vi la merke til var at det ikke lenger var den klare luften, og årsaken var mange skogbranner lenger vest. Disen var svært merkbar, og dalsidene var mange steder rensket for skog etter tidligere skogbranner. Dagen etter at vi passerte var veien stengt en lang periode fordi det brant på begge sider av veien, men vi kom trygt gjennom Idaho og inn i Washington. I 1910 brant over 12 millioner dekar skog under en skogbrann, og Montreal og London ble formørket av røyk fra brannen. Søndag var første stopp på en liten ”norsk” kirkegård, Mica Creek Cementery, hvor vi fotograferte gravminnene slik at de kan legges ut på DIS sine gravminner. Også her fant jeg navn fra ”mitt” interesseområde. Og tidlig kveld var vi framme i Seattle, reisens endepunkt for mange. Mandag var siste arkivbesøk for dem som ikke skulle videre til Salt Lake City. I National Archives fant vi enda flere opplysninger om dem som dro til det forjettede land. Her på vestkysten var det særlig mange vestlendinger som slo seg ned. Her kunne de fortsette med det de kjente godt fra før, fiske. Siden vi, kona og jeg, ble noen ekstra dager i Seattle for å besøke kjente, fikk vi også en tur ned i havna hvor vi fikk se minnesmerket over dem som hadde omkommet på havet, blant navnene var det også fjerne slektninger. Seattle hadde også et sted med en Leif Erikson-statue hvor det i en skipssteinsetting var satt opp minneplater over alle immigranter til byen. Også her fant vi flere kjente navn, men Vestfoldnavn var det ikke mange av. Mandag ble det også tur til den ”norske” byen Poulsbo hvor besøket på kirkegården avslørte en mengde norske navn. Grunnleggeren av byen var Jorgen Eliason i 1880åra, men to av dem som var med og grunnla byen var Myraboe og Hoest- mark, begge kjente Romsdalsnavn. I forbindelse med at byen skulle få postkontor, ble det foreslått at byen skulle hete Paulsbo, etter en tidlig bosetter, men dårlig håndskrift førte til at autoritetene i Washinton D.C tolket navnet til Poulsbo. Fortsatt vaiet det norske flagg ved husene, og i butikkvinduene var det norsk informasjon. Tirsdag var det avreise for dem som skulle hjem til Norge, og ca halve gruppen reiste videre til Salt Lake City. Fire av oss ble igjen i byen og kunne gjøre oss enda mer kjent med en herlig by. Etter en reise gjennom et knusktørt midtvesten ut til kysten, var Washington og Seattle-området grønt og velstelt. Tydelig mer velstand enn i mange av byene vi tidligere hadde stoppet i. Det var en interessant tur DIS hadde lagt opp til. En gjorde seg mange tanker underveis om hvilket strev de første som kom måtte ha hatt på sin reise og i sitt arbeid med å omforme landet til det det er i dag. Den ”norske” byen Poulsbo. Fortsatt vaiet det norske flagg ved husene, DIZ-05-2012, SIDE: 22 Hilsen Osvald Rydjord Slektsblogger Vidar Øverlie Superbidragsyteren Dere som er innom bloggen min har kanskje registrert at det settes stor pris på de som bidrar i den enorme slektsforsker-dugnaden som foregår rundt om. På denne arenaen er det veldig mange bidragsytere, men det er en som er langt mer aktiv enn andre og det er Anne-Lise. Hun har sin egen blogg hvor hun forteller om sine aktiviteter. I mars nevnte hun at hennes arbeide med registreringen av 1875-folketellingen hadde nådd noe over 60 000 personer. Og det skal ikke forundre meg om det har blitt enda flere. Den 1. juli deltok hun også i FamilySearch sin registreringsrekord sammen med over 46 000 andre som resulterte i totalt over 10 millioner registreringer på en dag. Anne-Lise sin innsats for å få 1875 folketellingen registrert er formidabel og hun er en kandidat til årets slektsforskerbragd som det skal bli veldig vanskelig å overgå. Du verden så heldig vi slektsforskere er som har en slik superbidragsyter. En oversikt over hva som er søkbart av 1875 folketellingen på Digitalarkivet finnes her, men det er usikkert om denne siden er ajour. Vestfold skal være ferdig registrert, men den delen er kanskje ikke gjort søkbar enda. http://vidarsslektsblogg.blogspot.no/ DIZ-05-2012, SIDE: 23 Legacy Hei alle medlemmer i DIS-Vestfold Da tar vi en ny runde med Legacy-møter i Holmestrand i høst. Det blir møter den siste tirsdagen hver måned på Holmestrand bibliotek fra kl 18:30. (Parkering og inngang fra bakgården). Disse møtene blir ikke lagt opp som kurs, men blir en møteplass hvor vi kan diskutere utfordringer og problemstillinger med programmet. Neste møter blir: • 30. oktober • 27. november Det blir ikke noe møte i desember, så starter vi opp igjen etter nyttår. Har du ikke installert Legacy men ønsker å starte med programmet så kan det lastes ned herfra: http://www.legacynorsk.com/ Du kan enten laste det ned som DIZ-05-2012, SIDE: 24 ”Standard Edition” som er en noe begrensa gratisversjon eller i DeLuxe Edition (fullversjon) for USD 29,95. Jeg kommer ikke til å sende ut påminnelse foran de andre møtene denne høsten, så noter deg datoer hvis dette er interessant for deg. Møtene blir lagt i møtekalender og DIZ skal og få datoene for å ta med i bladet. Møtekalender for DIS-Vestfold finner du her: http://www.disnorge.no/cms/aktiviteter.html?strOrg=vf Alle er hjertelig velkommen! Med vennlig hilsen Liv Ofsdal Liv Ofsdal DIS-Vestfold Sekretær i DIS-Norge Kilderegistrering Kurs i kilderegistrering Slektsgransking har mange fasetter. Det går vel ikke bare ut på å forsøke å finne forfedrene tilbake til Harald Hårfagre. Mange av dere er kanskje engasjert i lokale historielag, hvor dere av og til bidrar med artikler om hjembygda på forskjellige måter eller holder foredrag. Da er det greit å ha noe håndfast å vise til. Som nevnt i en artikkel i DIZ_201001 skrev jeg litt om Augustus fortreffelighet med hensyn til statistikkmuligheten. Det er faktisk en liten gullgruve, om en tolker dataene. Hvorfor kilderegistrering • • • Sikre data Tilgjengelighet Gjøre kilder søkbare Kategorier av kilderegistreringer Kirkeboksprosjektet Gravminner Digitale bøker Sjøinnrullingene Digitaliserte kilder Publisering • På Digitalarkivet og Digitalpensjonatet På DIS-Norges side sider for kilder. På DIS-Vestfolds egne sider Men dette må jo selvfølgelig gjøres av ”noen”. Nå vil vi ha ”noen” inn i teamet, med Kirkebokregistrering. • Det har nok ligget litt i dødvannet den siste tiden, selv om det en noen som holder på jevnt og trutt. Framtidsplaner Digitalarkivet tar ikke inn noen nye filer i påvente av omlegging og ny server. Men det betyr jo ikke at det ikke går an å gjøre en innsats i mellomtiden. En kan jo snu dette til noe positivt: • Når du har gjort ferdig en kirkebok, så sitter DU på et unikt materiale, som ennå ikke er utgitt (kommet på nettet). Hvorfor ikke benytte denne muligheten til å hjelpe andre i for eksempel DIS-Forum eller andre steder? Bli med å kilderegistrere, finn et sogn du er godt kjent i, eller har mange av dine forfedre, det er en fordel, da finner du jo stoff du har glede av selv også. • • • • • Resten av kirkebøkene for Vestfold Resten av gravstedregisterne i Vestfold Avfotografere lister som kommunikantprotokoller, manntall, fattigstell, skolelister med mer fra IKA Avfotografere gamle adresselister og bøker som er frigitt for kopiering Mønstringslister i forbindelse med hvalfangst Rune Helland. Kilde reg. koordinator. DIS-Vestfold [email protected] Vi innbyr til nybegynnerkurs i Kilderegistrering lørdag 24.nov. 2012. Se annet sted i bladet. Rune Helland DIZ-05-2012, SIDE: 25 Nyheter og rariteter Optisk telegraf Optisk telegraf er en mekanisk forgjenger for dagens telekommunikasjonssystem. Systemet ble oppfunnet i 1792 av franskmannen Claude Chappe. De optiske telegrafstasjonene ble plassert på steder der man hadde fri sikt til neste stasjon, for eksempel på høyder i skjærgården. Hver stasjon var et ledd i en kjede og en melding ble gjentatt fra stasjon til stasjon inntil den nådde sluttstasjonen og mottakeren kunne hente den der. I en rekke europeiske land ble det opprettet optiske telegraflinjer, som tjente både sivile og militære formål. Willy Fredriksen DIS-Vestfold DIZ-05-2012, SIDE: 26 Optisk telegraf på Torås fort, Tjøme. 4 juni 2010 ble en rekonstruksjon av en optisk telegraf satt opp på Torås fort og på Tjøme, 202 år etter siste gang en melding ble sendt fra samme sted, for å minne om at Napoleonskrigen var faretruende nær. Torås fort var en hovedstasjon i varslingsystemet. Herfra gikk signaler nordover til Nøtterøy og sydover til Tønsberg Tønne. Ca 220 tallkombinasjoner lages ved bruk av seks klaffer som plasseres i vannrett, opp eller ned posisjon. Disse tallkodene stod for beskjeder man kunne lese i en kodebok. ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, DIZ-05-2012, SIDE: 27 Møtedatoer for DIS-Vestfold høsten 2012. Slektsforskerdagen 2012 Dato: lørdag 27 . oktober 2012. Tema: Gamle brev forteller DIS-Sandefjord Dato: Mandag 5. november 2012, Kl 18.30 Sted: Ranvik ungdomsskole DIS-Larvik Dato: Tirsdag 6. november 2012 kl. 18.00 Sted: Langestrand seniorsenter, Kirkegt. 17 B DIS-Vestfold Onsdag 14. november 2012 kl.18.30 Sted: Stokke Bygdetun DIS-Sande Mandag 19. november 2012, Kl. 18.30 Sted : Sande Videregående skole DIS-Sandefjord Dato: Mandag 3. desember 2012, Kl 18.30 Sted: Ranvik ungdomsskole DIS-Larvik Dato: Tirsdag 11. desember 2012 kl.18.00 Sted: Langestrand seniorsenter, Kirkegt. 17 B DIS-Vestfold Torsdag 13. desember 2012 kl.18.30 Sted: Stokke Bygdetun SANDEFJORD KIRKE
© Copyright 2024