Nr 05 - 2012 I DETTE NUMMER: - DIS-Vestfold - DIS

DIZ
MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD
Nr 05 - 2012
17. ÅRGANG
I DETTE NUMMER:
• Slektsforsker dagen 2012
• Superbidragsyteren
• DIS tur til USA 2012
• Kurs i kilderegistrering
DIZ
DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995, og er et
lokallag av DIS-Norge, Slekt og Data.
URL: http://vf.disnorge.no/
Medlemsblad for DIS-Vestfold
Styret i DIS-Vestfold:
Innhold
Redaktøren 3
Sommeren på Solseter 1953 4
Til heder og værdighet 9
Vennlig hilsen....... 10
Kildejakt 14
KURS I KILDEREGISTRERING 16
DIS tur til USA 2012 18
Slektsblogger 23
Legacy 24
Kilderegistrering 25
Nyheter og rariteter 26
Leder:
Willy Fredriksen
Epost: [email protected]
Tlf: 92 80 17 53
Nestleder
Nina Hestem Berggren
Epost: [email protected]
Tlf: 33 52 20 46
Kasserer
Henning Halvorsen
Epost: [email protected]
Tlf: 45 00 15 27
Sekretær
Nina Hestem Berggren
Epost: [email protected]
Tlf: 33 52 20 46
Styremedlem
Morten Thorvaldsen
Epost: [email protected]
Lokale DIS grupper i Vestfold:
Sandefjord.
Møtested: Ranvik Ungdomsskole
Leder: Osvald Rydjord
Tlf: 33 47 73 12
Sande
Møtested: Sande vidregående skole
Leder: Anne-Grethe Syvertsen
Epost: [email protected]
Tlf: 95 92 34 56
Forsiden:
Bilde fra Ellen Bonde Ormestads utstilling av
bruksgjenstander etter sin mor og mormor.
Foto: Willy Fredriksen
DIZ-05-2012, SIDE: 2
Larvik
Møtested: Langestrand Seniorsenter
Leder: Thor Willy Hansen
Epost: [email protected]
Tlf: 90 63 48 04
Sekretær: Elisabeth Lysebo
Epost: [email protected]
Tlf: 41 24 15 27
Redaktøren
Som dere alle vet nå, så skjedde det et
lederskifte i DIS-Vestfold i august i år.
Jeg var nestleder i DIS-Vestfold og
ble bedt om å overt leder rollen da
tidligere leder måtte trekke seg.
I denne situasjonen ble det også gjort
noen endringer i styret i DIS-Vestfold.
Siden varamedlemmet valgte å
trekke seg tidligere i sommer stod vi
plutselig med et styre bestående av
kun fire medlemmer.
I henhold til DIS-Vestfolds regelverk
skal styret bestå av minimum fire
medlemmer. Så vi har tross disse avgangene fra styret, et styre som er
inenfor vårt regelverk og vil forbli slik
fram til neste årsmøtet i mars 2013.
For å få dekket opp alle posisjonene i
DIS-Vestfolds styre har Nina Hestem
Berggren gått inn i rollen som både
sekretær og nestleder.
Denne endringen av styret i DIS-Vestfold har gitt undertegnede i rollen
som redaktør av medlemsbladet DIZ
endel utfordringer.
Det største problemet til redaktøren
er at den faste spalten på side tre hvor
leder i DIS-Vestfold kommer med
noen bevingede ord faller bort.
Det beste man som redaktør ønsker
seg er faste spalter hvor innholdet på
en måte bare kommer av seg selv.
Side tre har vært en av disse sidene.
Jeg kunne selvsagt skrevet både en
DIS-Vestfold leder og noen ord som
redaktør, men jeg har valgt å kun
være redaktør når det gjelder DIZ, og
jeg får derfor forsøke å fylle denne
siden med noe annet stoff.
En annen side som vi har hatt som
fast side har vært DIS-Norges leder
på nest siste side.
Denne gangen er det undertegnede
som ikke har informert DIS-Norge
lederen om at nytt nummer av DIZ
var på gang. rett og slett en forglemmelse fra redaktørens side.
Willy Fredriksen
Slektsforskerdagen 2012 står for tur.
Tema for slektsforsker dagen er Brev,
Kort, Postvesen.
DIS-Vestfold arrangerer Slektsforskerdagen på fire steder. I Larvik,
Sandefjord, Tønsberg og I Sande.
Alle stedene skjer det på respektive
bibliotek.
Vi kommer tilbake med bilder fra de
fire slektsforsker arrangementene i
neste nummer av DIZ.
Redaktør
En annen hyggelig hendelse i DISVestfold er at Rune Helland som
er koordinator for Kilderegistrering i fylket vårt vil arrangere kurs i
Kilderegistrering.
Kurset holdes lørdag 24 november.
DIZ
Medlemsblad for DIS-Vestfold
17 årgang.
Utgitt av DIS-Vestfold
Facebook gruppe: DIZ-Vestfold
Redaktør:
Willy Fredriksen
epost: [email protected]
Tlf: 92 80 17 53
Redaksjonen avsluttet
27 oktober 2012
DIZ-05-2012, SIDE: 3
Sommeren på Solseter 1953
Gamle brev forteller
Eneste bilde fra ferien på Solseter. Nesten 60 år senere står hytta der stadig, nesten som den gang.
Det kan ha vært Simson. Ikke vet jeg. Uansett var det sterke saker for en liten gutt fra den
store byen. Året var 1953, og jeg hadde enda ikke fylt fem år.
Sommeren skulle tilbringes ved sjøen. Far hadde leid
hytte på Nøtterøy. Ellers dro familien helst til fjells. Vi
måtte ut på landet.
I Oslo bodde vi i fjerde etasje, med fire unger på samme
rom. Asfalt i bygatene utafor og i bakgården innafor.
Oslofjordens raskeste båtforbindelse Vi kom med dampskipet “Jarlsberg” – Oslofjordens raskeste båtforbindelse.
I sommersesongen gikk den i rute fra tollbodkaia i Tønsberg kl 0720 og 1430 via Husøy, Vallø, Åsgårdstrand,
Horten og Drøbak til Pipervikens utstikker D i Oslo kl
1130 og 1900. Retur til Tønsberg, og korrespondanse
med rutebilene til Nøtterøy, Tjøme og Hvasser. Det var
restaurant om bord, og sykler kunne medtas. Fra 5. juli
dette året seilte “Jarlsberg” også søndagsrute.
D/S “Jarlsberg” klar for trafikken – ut Vestfjorden for å ta
siste prøve før den settes inn i trafikk førstkommende fredag, lød en av overskriftene i Tønsbergs Blad 18. juni 1953.
Avisen, hvor jeg selv senere skulle jobbe et halvt yrkesliv,
kunne fortelle:
D/S “Jarlsberg” gjennom Kanalen i Tønsberg.
DIZ-05-2012, SIDE: 4
Først når “Jarlsberg” begynner å gå, synes man sommeren
er kommet for alvor. Det er liv på bryggen når “Jarlsberg”
med slagside kommer med sin last av glade og fornøyde
feriegjester. Riktignok tar det litt lenger tid med “Jarlsberg”
fra Oslo til Tønsberg og omvendt, men når man har god tid
og været er bra, er turen litt av en opplevelse. På broen vil
man igjen finne kaptein Andersen, som efter sine mange år
i Tønsberg Dampskibsselskabs tjeneste er like kjent i fjorden
som i sin egen lomme.
Oslofjordens raskeste båtforbindelse.
Jeg husker at vi kom med båt, men ikke at det var med
“Jarlsberg”. Det fortalte mor mange år senere, da jeg for
lengst hadde gjort nøttlending av meg.
Tor Gervin
DIS-Vestfold
Til feriekollektiv på Solseter
Mine unge år til tross, kan jeg vagt minnes ankomsten
til tollbodkaia. Mor lastet barn og feriebagasje inn i en
diger drosjebil, en sånn som hadde ekstra klaffeseter på
baksiden av forseteryggene. Det hadde jeg ikke sett før.
Da som nå hadde drosjene tilhold på Farmannstorvet,
som den gang helst var Høytorvet.
Drosjekuskene plukka trolig også opp passasjerer nede
på brygga, når “Jarlsberg” kom med alle feriegjestene.
Øybuss i Storgaten , der biblioteket ligger i dag.
Vi kunne selvfølgelig gått opp i Storgaten, der Øybuss
hadde rutebilstasjon og kjørte sommeruter fra 20. juni.
Men det ble vel for mye styr med ryggsekker, kofferter
og fire unger på slep.
Sommeren skulle tilbringes i feriekollektiv på Solseter,
ei lita tømmerhytte bakom Bergan skole. Hytta står der
faktisk enda, nesten som den gang.
Med mor og far og fire barn var vi i utgangspunktet seks.
Så kom farmor fra Skien. Og mormors søster fra USA med
sønnen Andrew. Selvfølgelig kom venninna til mor, som
vi av en eller annen grunn bare omtalte med etternavn,
og dattera hennes. Ikke vet jeg, men nest eldste bror min
legger tante Helga og kunstmaler-mannen hennes til på
listen over de som ble innlosjert hos oss på Solseter. Han
mener at mormor, bestefar og onkel Einar også var der.
Ikke alle på én gang, men likevel - trangt om plassen,
utedo og bæring av vannbøtter.
Drosjetorvet (Høytorvet) tidlig på 1950-tallet.
DIZ-05-2012, SIDE: 5
-Dette er en liten bulletin for å si at alt er o.k. i byen.
Det har sluttet å regne, nå skinner en svak og blek sol over
en trøtt by. Det er stille og tuslete overalt, lite folk i butikkene, folk er feriedaue og slappe og alt går for halv fart.
Det kan nok være at far bekymret seg mer over de ferierendes bekymringer for ham, enn hva det var grunn til.
Vi aner et lite rop om oppmerksomhet, og han fyrer godt
oppunder:
-Det er stusselig og langsommelig uten dere hjemme.
Lørdag spiste jeg middag rett over gaten, men det gjør jeg
ikke mer, for der måtte jeg sitte i en kjedelig kjeller og vente
nesten en halv time på makrell og den kjente jeg resten av
dagen. Utpå kvelden ble det for trarig hjemme, og da gikk
jeg på kino…
Eller denne:
-Alt var i orden hjemme. Plantene sto pent og har fått vann.
Da jeg hadde gjort det, pakket jeg ut kufferten, torvveska
og den blå ryggsekken, la meg og leste gamle aviser til jeg
sovnet. Jeg var ikke sulten, for på veien hjemover gikk jeg
innom “Vestbane”-automaten og fikk et smørbrød med
pølse og et vinerbrød og en kaffe.
Mistrøstige tilstander i Knarberg
Brevene fra far
Snaue fem år gammel er det nødvendigvis bare
bruddstykker som erindres, som da vi var på utflukt til
Tjøme. Over den 33 meter høye hengebrua turte ikke
mor sykle med meg bakpå, så da måtte jeg flytte over
Kanskje ikke så rart at far måtte ha noen pauser fra
kollektivet? Han gjorde seg flere turer hjem til Oslo, for
der var det veldig mye å gjøre på kontoret…
-Jeg har proviantert hjemme og har hva jeg behøver.
Og så vil jeg gjerne bruke kvelden her på kontoret, for om
kveldene er det så stille og godt å arbeide.
Måtte dere i mellomtiden ha sol og ikke altfor lange kvelder,
skriver far i et brev til Solseter.
Om ikke mor var like flittig med blyanten som far var
med skrivemaskinen, så tok hun i det minste vare på noe
av feriekorrespondansen.
Nesten 60 år senere bidrar brevene til å kaste lys ikke
bare over ferielivet på Nøtterøy, men også fars alenetilværelse i hovedstaden:
Hånd i lanke til Knarberg Landhandel.
DIZ-05-2012, SIDE: 6
på bagasjebrettet til fru Ely, venninna til mor som bare
hadde etternavn.
Og så husker jeg at jeg en vakker solskinnsdag gikk
hånd i lanke til Knarberg Landhandel med tante Laura
fra Amerika. Der skreik jeg meg til en sparegris, som jeg
senere slaktet for å få tilgang til innholdet.
Badeturene til Ulvø-stranda minnes jeg også, men ikke
at det rådet så mistrøstige tilstander i Knarberg, med
søppel i bassenget og stank fra dynga som lå ganske
utildekket. Det står å lese i historien til Knarberg Båtforening, som ble stiftet denne sommeren.
Vi var i begivenhetenes sentrum, mens vi ferierte.
Den store spritsmuglersaken i Knarberg og en ny runde
med Rottenikken verserte for retten.
På Tønsberg stadion var det hvalfangermesterskap i friidrett. Nøtterøy kommune med landets gunstigste skattevilkår skulle ansette egen edruelighetssekretær. Per
Chr. Johnsen vant klassen for hjemmebygde båter i kajakkracet rundt Nøtterøy med tiden 2.53.03.
Vi skylder vel også å nevne at det ble våpenhvile i Korea 27. juli, men kanskje var vi minst like opptatt av et
oppslag i lokalavisen som fortalte at for mye sol kunne
føre til poliomelitt.
Av med klærne, på med Filtrasol
Så da var det for mor å gripe til Eosan for soling uten
brenning, eller det konkurrerende produktet Filtrasol:
Av med klærne, på med Filtrasol,
da får De den rette brune fargen
Fungerer både på lysnett og batteri
En hustrig lørdag med gamle aviser på Tønsberg bibliotek er det lett å fortape seg også i andre tidstypiske
annonser. Alt fra mors favoritt Frisco, som smaker bedre,
irriterer halsen mindre og virker mer stimulerende enn
noen annen sigarett - til det nye lagerølet i samme skatteklasse som landsøl, noen mystiske artikler med diskret
forsendelse og presenninger fra Tønsberg Oljeklæde &
Presenningfabrik. Veldig gjerne skulle vi hatt en RadioNette Kurér-radio, som fungerte både på lysnett og batteri, og som økte sommerens gleder.
Så vel var det nok ikke for oss på Solseter. Vi måtte finne
på alt sjæl, som ordfører Svein Harding Hansen senere
ville ha sagt det.
-I går hadde vi sirkus på haugen. Alle barna her omkring
kom for å se på. I dag var Tor og jeg hos Viken. Men Tor
torde ikke gå inn i fjøset. Men jeg fikk han da inn til slutt, og
da var vi der helt til slutt. Ellers er alt bra, skriver storebror
Karl i et brev hjem til far.
Vi skal ganske snart tilbake til fjøset til Viken, men først
et brev fra mor. Også hun forteller om sommerens sirkus:
-Kjære Ernst. Vi har nettopp hentet brevene dine og lest dem
høyt – tusen takk. Brumlen smilte lykksalig mens han drakk
kakao og spiste brød med tomat. Trulten er hos Lille-Sol.
Karl strever med brev til deg. Alf venter på blyant.
Været er opp og ned. I forgårs syklet vi til slakteren og kjøpte
karbonadedeig – den hadde vi i to dager. I dag kokte vi grøt
i den tykke gryta. Det gikk fint, vi spiste opp alt sammen.
Blant andre annonser i Tønsbergs Blad denne sommeren leser vi også om Trygg mot mygg og Weck myggolje.
Og om Jacutin røyktabletter, årets sensasjon som skulle
gjøre huset fluefritt. Kan hende fikk vi en smak av den
patenterte Yankee Krokan Fløte-Is, eller:
Isi-Cola, så herlig leskende,
så velgjørende for strupen
og så oppkvikkende for humøret
Fullt så begeistret var vi sikkert ikke for at blant alle seper
i øst og vest, er GREVE’s aller best:
Jeg ler og jeg plasker
og gnis og vaskes –
nei, for en fest
Simson-kollega 2011 – østlandsk rødkolle.
DIZ-05-2012, SIDE: 7
I går hadde ungene her og en hel del andre sirkus på volden.
Brumle var ellevild og kastet stein som slo et stykke av Alfs
ene fortann.
500 kuer på Nøtterøy
Men var det Simson? Godt mulig. Antakelig ikke.
Vi er kommet til det som sett i ettertid skulle bli feriens
høydepunkt. Sommeren 1953 ble det for siste gang
holdt dyrskue på Nøtterøy. Antall storfe på øya var på full
fart nedover, men fortsatt var det omkring 500 kuer og
400 ungdyr, de fleste østlandsk rødkolle – en rase som nå
nesten er utryddet.
Også på Jarlsberg hovedgård var det dyrskue denne
sommeren. Der fikk avlsoksen Simson fra Nøtterø Landbrukslag 2. premie.
Sommerferien var over, tilbake til fjerde etasje.
Nesten litt rart å ta adjø
2. august skriver far:
-Kjære Karl. Når du leser disse linjene har du ikke mange dagene igjen på Nøtterøy.
Tror du at du og mor ville sykle innover torsdag. På den
måten kunne dere sende to sykler.
Det blir nesten litt rart å ta adjø med blåbærtua, stien,
bringebærbuskene og alt det andre etter så lang tid. Hvis
jeg ikke hører annet fra deg, ser dere meg onsdag kveld. Jeg
skulle ønske at jeg kunne tatt noen vannbøtter og noen oppvasker og fulgt Brumle på do.
Det siste klarer han selv forresten. Er spent på om Taffe
rusler rundt på hauen og hos Viken eller om han ble med
farmor til Skien.
Sommerferien på Bergan lakket mot slutten. Avisen annonserte med ILOVAN kasseroller, for nå skulle det syltes.
Sterke saker for en liten
gutt fra den store byen.
Simson var imidlertid ikke alene om å skulle betjene alle
damene på hjemmebane. Han hadde assistanse fra kolleger, som opererte mer på hobbybasis.
Hvorom allting er; en ettermiddag rigget vi oss til på
låvebrua hos Viken. Der skulle vi komme til å bivåne en
seanse som ga læring for livet, jeg husker det enda.
Uten å gå i detalj; oksen gjorde jobben sin!
DIZ-05-2012, SIDE: 8
-Snart skal vi være sammen i Oslo igjen alle sammen. Vi har
hatt en grei ferie, synes jeg, skriver mor.
Jeg husker ikke hvordan vi tok oss hjem til Oslo med
syklene og all feriebagasjen.
Vi kan ha tatt om ikke akkurat Timeekspressen,
så «NSBs nye Europabus - et rullende vidunder i turistkomfort til 150 000 kroner».
Den kjørte Sørlandske hovedvei i 1953, enda før hele
strekningen mellom Oslo og Vestfold-byene var asfaltert.
D/S “Jarlsberg” gikk sommerrute til 16. august.
Men vi må tro hjemturen fra Solseter gikk med Øybuss,
og videre med toget til Oslo vestbanestasjon.
Tor Gervin
Til heder og værdighet
TIL HEDER OG VÆRDIGHET
Det har i årevis vært rydding og kasting
både i sommerhuset mitt på Bjerkø og i mitt
barndomshjem på Smestad i Oslo.
Rydding etter flere generasjoner, for at
mine etterkommere skal få plass til å leve
sine liv.
En dag, på vei til søppelkassen, kom jeg i
tanker om at det jeg kaster nå er fra en tid
som aldrig kommer tilbake.
Nøysomhetens tid.
Mormor, som mistet allt hun eide i
brann to ganger i sitt liv, ble aldrig en samler,
men en ”bevarer”. Og mor bevarte mye av
det mormor hadde bevart etter sine
søsken, foreldre og besteforeldre.
Noen av ryddefunnene har jeg montert
og stiller ut, til heder og verdighet, for
gjensyn, glede og ettertanke.
Jeg har også prøvd å gjøre noe med min
gamle drøm om å eie en telefonkiosk.
DIZ-05-2012, SIDE: 9
Vennlig hilsen.......
DIZ-05-2012, SIDE: 10
De gamle postkortene fant jeg i en
liten skuff i skatollet etter mormor.(
født i Kristiansand 1882)
En eldre bror, jernbaneingeniør, bodde en periode i Horten i forbindelse
med jernbanebygging, og sendte
kort hjem til sin lille datter i Oslo.
Datteren kjente jeg som gammel
barnløs dame, og da min mor arvet
henne, la mor kortene i skatollet etter mormor.
Morfar var fra Nes utenfor
Tønsberg,(Alfred Bonde 1872), og en
av hans brødre, Balthazar Bonde, ble
boende i Tønsberg. De hadde mye
kontakt, derfor mange kort fra Tønsberg.
Morfar hadde venner på Nøtterø
og andre steder i distriktet som han
holdt kontakt med under studieopphold i utlandet og etter at han hadde
bosatt seg i Oslo.
Kortene etter morfar, som døde tidlig, hadde mormor selv lagt i skatollskuffen.
Ellen Bonde Ormestad
DIZ-05-2012, SIDE: 11
DIZ-05-2012, SIDE: 12
DIZ-05-2012, SIDE: 13
Kildejakt
En slektsforsker er alltid på kildejakt
En slektsforsker er alltid på kildejakt.
Selv når man sover, eller burde sove,
så konkurrerer tankene med Ole lukkeøye og statsarkivet.
Veldig ofte så vinner det siste.
Bakdelen er at man blir så trøtt om
morgenen. Min siste jakt har resultert i en kilde jeg ikke trodde var aktuelt til bruk i slektsforskningen i det
hele tatt.
I min streben etter å finne sjøfolk her
i Vestfold, er jeg flittig bruker av sjøinnrulleringen i statsarkivet.
Dessverre er det ikke alle ruller, protokoller og lister som er tatt godt
vare på. Et stort antall bøker og løse
dokumenter er skadet av tidens tann,
mye fuktighet og dårlig lagring.
Riksarkivet har opplyst at de vil skanne og legge ut sjøinnrulleringen,
men det er fire år siden jeg hørte det
første gang, og da gjaldt det bare
tidligere filmet materiale. Derfor må
man se i alt av tilgjengelig materiale.
Ved et av mine mange besøk på
statsarkivet begynte jeg å se i en
journal for Horten krets.
Alt som har foregått i de forskjellige
kretsene, og som Horten trenger å
vite, er ført her.
Side 56, for 1934, løpenr 646 til 668
inneholder sjøfolk som er hyret på i
Tønsberg. De står oppført med både
navn og nr. dette er ikke ei rulle som
bare innholder påmønstringer, men
hvis personen man leter etter ikke
finnes andre steder, og hvis man heller ikke har sjøfartsnr å lete etter, så
kan dette være stedet å starte.
Hvis man ser på neste side, nr 57
første linje, så står det noe om at
H.dept. spør etter A.T.Seip født 31/7
00, og svar på samme linje… Finnes
ikke i rullen.
Rolf Dahl
DIS-Vestfold
Her er oppført alle hendinger man
hadde om dagen. Innførslene er ikke
systematisert på noen måte, så man
må ha god tid. Man må også være
nøye når man leser, for ikke å overse
noe viktig.
Etter tre besøk på arkivet har jeg ikke
kommet lenger en til 1937, men jeg
er ved godt mot, jeg har jo bare tre år
til å lete igjennom.
Mannen jeg lette etter hørte til der,
men brukte sjelden byens hyrekontor. I tillegg er dette fra vår egen tid,
og ingen ting er ført i protokoller,
man må inn i originaldokumentenes
arkivbokser med løse dokumenter
og hefter.
Denne journalen var en tykk, stor
bok.
Man spør etter SjøinnrulleringenDrammen innrulleringsdistrikt-Journaler-Hele innrulleringsdistriktetNr 16 1933- 1940.
Rekvisisjons skjema for bestilling av dokumenter fra arkivet.
DIZ-05-2012, SIDE: 14
Side 56, for 1934, løpenr 646 til 668 inneholder sjøfolk som er hyret på i Tønsberg.
Side 57, første linje, så står det noe om at H.dept. spør etter A.T.Seip født 31/7 00
DIZ-05-2012, SIDE: 15
KURS I KILDEREGISTRERING
Har du lyst til å være med på dette?
Kurs i Kilderegistrering lørdag 24.
november 2012
Etter en tids overveielse, har vi bestemt oss for å holde kurs i kilderegistrering. Antall registratorer var
langt flere før, selv om vi i dag har en
gruppe i Sande og aktive folk bl.a i
Larvik.
De aller fleste som har registrert og
som fortsatt gjør det, har lært dette
på egen hånd. Da har en også snublet over vansker og problemer, som
en sikkert kunne vært foruten.
DIZ-05-2012, SIDE: 16
Kilderegistrering har av ulike grunner ligget litt i dødvannet de siste
årene, og det er for å stimulere til ny
giv at vi holder et kurs for nybegynnere.
Vi skal lære å lage protokoller, lagre
filer, eksportere og importere filer,
lage ”masker”, lage utskrifter, forstå
statistikkfunksjonen m.m.
Dere vil få prøve dere på skannede
kirkebøker, hvor vi lager noen eksempler i hver kirkebok som man får
utdelt.
Det er nok en stor fordel om du har
en bærbar PC, som du bør ta med.
Kurset vil bli holdt i lokalene til Nli
Engeneering A`S i Bjellandveien 24
ved Tønsberg.
Vi starter kl 1000 og regner med å
holde på til ca 1700
Serverer kaffe og te, og noe å bite i
undervegs.
Påmelding innen lørdag 20. oktober
til
[email protected]
Rune Helland
Den originale kirkeboken
Innføring i Augustus
Rapport fra Augustus
DIZ-05-2012, SIDE: 17
DIS tur til USA 2012
Minneapolis - Seattle - Salt Lake City.
Lørdag samlet forventningsfulle
slektsgranskere, og andre som ville
være med på turen, seg på Gardermoen for å starte en spennende og
begivenhetsrik tur.
Vi var kanskje ikke like spente som
våre forfedre var, vi visste jo vi skulle
komme tilbake, mens de som dro
for vel 100 år siden i de fleste tilfelle
hadde klippet alle bånd med fedrelandet. Vi skulle se om vi kunne finne
spor etter dem.
Noen av gruppens deltakere hadde
allerede reist i forveien, men samme
ettermiddag, siden vi reiste med
klokken, var vi alle 32 samlet i Minneaoplis, en av byene hvor så mange
nordmenn slo seg ned.
Søndag startet med sightseeing i
tvillingbyene Minneapolis og St.Paul,
før vi ble med på minnegudstjenesten i Mindekirken.
Den ble avsluttet med kirkekaffe, og
en rekke medlemmer av menigheten hadde disket opp med det kakebordet. Vi spredte oss ved bordene
og snart var praten om aner og utvandrede i gang.
Flere hadde fortsatt litt norsk talemål
å varte opp med, men stort sett var
det engelsk det ble samtalt på fra nå
av. Noen av oss fant allerede da felles
kjente.
Søndag ettermiddag bød så på vårt
første arkivbesøk, i Minnesota Genealogy Cociety’s Library.
Mandag. Men det var på mandagens
besøk på St.Olaf College i Northfield
jeg fikk mitt første ”treff”.
Siden også folk fra Rydjord dro ut,
trakk jeg ut personkartotekskuffen for R, og fant kartotekkort med
henvisning til John Rydjord og Olaf
Rydjord.
John hadde jeg ganske god koll på
fra før. Hans far, Knut, ble født på en
husmannsplass under gården hjemme og han var først en tur over fra
1873-77, da han kom hjem og giftet
seg.
Så dro han med hele familien (4)
over i 1880 for å bli farmer i Sør Dakota, og der de fikk 7 barn til.
Knuts nest yngste sønn. John Knudsen ble senere professor ved universitetet i Wichita, og jeg forsøkte på
DIS deltagerne foran presidentene i Mount Rushmore
DIZ-05-2012, SIDE: 18
15-29 september. 2012
Osvald Rydjord
DIS-Sandefjrd
flere stopp på turen å finne en av
bøkene han skrev, den om betydningen av indianske stedsnavn, dessverre med negativt resultat.
Siden hans niese Inez Svalstad (moren født Rydjord) bodde i nærheten
av Minneapolis lå det planer inne
om å besøke henne, men så døde
hun på sensommeren 96 år gammel,
siste brevet kom i retur.
Olaf Rydjord hadde jeg også oversikt
over, men i mindre grad hva han drev
med, bortsett fra at jeg visste at han
ble farmer i Washington, hvor også
hans søster, Anna g Barlaup, bodde.
De hadde ingen arvinger etter seg
og donerte store summer til institusjoner og diverse College’er.
Han støttet også utgivelsen av Veøy
bygdebok og opprettet et legat for
tilskudd til ungdom fra Veøy som
ville ta utdannelse. Som en kuriositet
kan jeg nevne at jeg fikk 25 kroner
fra legatet da jeg gikk realskolen på
Åndalsnes i 1954.
I kartoteket var det henvisning om
ham til en boks med mye papirer.
Der fant jeg et 3siders brev skrevet
i East Stanwood i Washington i 1926
adressert til Dr. O.M. Norlie.
Etter at jeg kom hjem har jeg sjekket litt om personene O.R. hilser fra
og omtaler, bl.a. Dr. Gjerseth, konsul
Kolderup, og Mr N. B. Tomble og pastor Joergenson, hans nærmeste naboer. Og der var det mange interessante navn:
Olaf Morgan Norlie, f 1876 i Sioux City
(faren emigrerte fra Fåberg), som får
brevet, var forfatter av en rekke bøker om sagalitteratur, historie og utvandring, oversetter av Det Nye Testamentet til moderne engelsk, prof.
ved Luther College i Decorah, senere
arkivar ved St. Olav College.
I svarbrevet til Olaf Rydjord svarer
han at han er i ferd med å samle inn
550 000 Daler til et ”Endowment”
fond til Luther og St.Olaf College, en
betydelig sum penger på den tiden.
Knut Olsen Gjerseth, professor ved
Luther College i Decorah 1902-34,
forfatter, forsker, bestyrer 1922-36
ved det første norskamerikanske
museum, Luther College Museum.
Han ble født i Fræna utenfor Molde og emigrerte fra Bergen 1871
sammen med resten av familien.
(Faren var fra Eid, nabobyga til min
”hjembygd”).
Interessant er det kanskje å følge en
immigrants familie reise til sitt nye
bosted.
Etter 11 dager over Atlanteren fra
Hull kom familien Gjerset med ”Peruvian” til Quebec, reiste videre med
tog til Grand Haven ved Lake Michigan der de tok båt over til Milwaukee, Wisconsin.
De fortsatte så på Mississippi til La
Crosse og St. Paul og Minneapolis,
og videre på Maitoba Railroad til
Litchfield i Minnesota der de fikk bo
hos en svensk settler. Der ble Knuts
søster, Amalie, født. Knuts far, Ole,
lærer og gårdbruker, dro alene til
togets endestasjon, Benson, videre
til fots sørover prærien til Big Bend
ved Chippewa River hvor han fant
det fineste jordbruksland han kunne tenke seg. Etter å ha returnert
til Litchfield tok mor og barn toget
til Benson, mens far og hans eldste
sønn, Olaf, 12 år gammel, senere
advokat og senator, kom etter med
okse, vogn og resten av det innkjøpte utstyret.
Fra Benson ble kona og 6 barn plassert på vogna, og siste etappe, 20
miles til Big Bend ved Chippewa River, ble unnagjort. De ble mottatt
av sine framtidige norske naboer,
av navnene ser jeg at det trolig var
kjente fra Romsdal.
Ole Gjerset drev skole for sine og
naboens tallrike barn, og en av Oles
sønner, Knut Gjerseth, ble etter omfattende studier i inn- og utland
en av lederne for omleggingen av
norskamerikanske kulturinstitusjoner fra norsk til engelsk språk, uten
denne ville en norskamerikansk
identitet neppe overlevd inn i 2000
tallet.
Da 100-årsjubileet for den norske
utvandringen til Amerika ble feiret i
Minnesota i 1925, sto Knut Gjerseth
for alle de historiske utstillingene.
Etter jubileumsfesten hadde han
møte med O. E. Rølvaag og andre
prominente norskamerikanere.
Resultatet ble dannelsen av The
Norwegian-American Historical Association (NAHA), med sekretariat
og arkiv i St. Olaf College.
Og Knut Gjerseth er nettopp ham
Olaf Rydjord hilser til i brevet jeg fant
i arkivet i St. Olaf. Jeg kopierte også
en 51 siders artikkel som Knut Joergenson hadde skrevet for et leksikon
som Norlie hadde tanke om å gi ut.
I ettertid fant jeg ut at Knut var Olaf
Rydjords nabo som han omtaler i
brevet.
Gustav Joergenson var nest eldst av
11 søsken, født i Stanwood, Washington. Faren, utvandret fra Land i
Oppland, var misjonær i 15 år før han
slo seg ned som farmer.
Gustav var pastor, samlet historiske
fakta fra pionertiden, startet bibliotek, sangkor, historisk forening, og
var ansvarlig for restaureringen av
”Fram”, som hadde blitt skadet på
Otto Sverdrups ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen.
Starten på brevet skrevet av Olaf Rydjord i 1926
DIZ-05-2012, SIDE: 19
I den 51 sider lange artikkelen jeg
kopierte, forsøker han å bevise tidlig
migrasjon av norrønt opphav i nordvest Amerika.
Blonde indianer- og eskimostammer
måtte ha innslag av nordisk opphav,
og gjennom en rekke stedsnavn og
byggeskikker og kanotyper langs
nordkysten og helt til Puget Sound
ved Seattle, mener Gustav det viser
norrønt opphav.
Thorfin Karlsefne, som fortalte om
sin ekspedisjon med tre båtmannskap for å finne Leif Eriksons hustufter i Vinland, at de fant han ikke, men
han overvintret tre vintre i Straumfjord og Hop. Det ene båtlaget med
Thoral Veideman forsvant ved et
stormvær under en jakttur allerede
første året, og det er etterkommere
etter dem han mener har satt spor
etter seg helt til Seattle.
Thorfinn Karlsefne returnerte til
Grønland med bare 65 mann og en
båt, mens de resterende ble igjen,
og Thoral kom heller ikke tilbake til
Grønland.
Konsul Thomas Samuel Huntington
Kolderup, var forretningsmann og
konsul i Seattle, f i Bergen i 1868.
Det interessante var å se hvem som
var i Olaf Rydjord sin bekjentskapskrets, og i brevet omtaler han også
flere personer som jeg ikke går nærmere inn på.
Mandag ettermiddag gikk turen til
Little Sweden og ”Vilhelm Mobergs
land”; Lindstrøm og Stillwater.
Vilhelm Moberg, kjent for sine utvandrerepos, der Karl Oskar og Kristina
representerer de over 1.2 millioner
svensker som utvandret til Amerika.
Moberg er regnet som en av Sveriges
største forfattere. Han syklet i 1948
utallige turer rundt Chicago, hvor
vi finner statuen av ham, for å finne
bakgrunnsmateriale for bøkene sine.
På kvelden tok noen turen til Mall of
America, det var et varehus til å gå
seg bort i, eget lekeland for barn og
laaange handlegater, og med så mye
å velge i ble det lite i bæreposene.
Tirsdag ble det tidlig avreise fra hotellet og tur til Lac qui Parle County
Museum i Madison. Her ble forøvrig
Marit Nysetvold Bakke hedret med
krystallisbjørnen av vår DIS-leder.
MNB er en av mange hjelpere på
DIS sitt slektsforum og hun har også
vært meg til god hjelp.
I Lac Qui Parle var det en kjempestatue av Lou.T.Fisk.
Sons of Norway arrangerte lunsj for
oss før vi fortsatte til Sioux Falls i Sør
Dakota.
Vi fikk det første inntrykket av en endeløs prærie. Etter en av de tørreste
somrene i manns minne var mais- og
hveteåkrene gule og avlingene små.
Noen steder var høstingen i gang,
og langs kjempestore treskere hvor
avlingen ble lastet rett opp i store
lastebiler som kjørte langsmed treskerne.
I alle tettsteder langs veien var det
store siloer som avlingen ble transportert til. Der lå også anlegg hvor
mye av avlingen ble omgjort til biodisel.
Marit Nysetvold Bakke hedret med DIS-bjørnen av DIS-leder Toril Johnsen.
DIZ-05-2012, SIDE: 20
Vi besøkte museumsdelen av Center for Western studies på Augusta
College, grunnlagt av skandinaver i
1835.
Etter fotostopp ved den norske forfatteren Ole Rølvågs skrivestue og
senere innkvartering i Siux City, en
fin by med bronsestatuer av tidligere presidenter på gatehjørnene, var
vi invitert til middag av Norwegian
Genealogical Interest group.
Onsdag startet med arkivbesøk i
Siux Valley Genealogical Cociety, og
senere stopp ved Chapel in the Hills,
hvor det også var et lite museum og
en tro kopi av Borgund stavkirke.
På kvelden I Rapid City fikk vi en danseoppvisning av lokale indianere, og
de snakket også om hvordan de arbeidet for å gjenreise om sin gamle
kultur.
Torsdag var det bare en kort kjøretur til en av USA’s mest besøkte turistattraksjoner, Mt. Rushmore med
byster av presidentene Washington,
Jefferson, Roosvelt og Lincoln hugget inn i fjellet.
Et mektig syn og et imponerende arbeid. Utenfor bussvinduene var terrenget i ferd med å forandre seg. De
store slettene hvor det med lange
avstander mellom lå et hus og en
kornsilo omkranset av små trekruller
ble sjeldnere å se, og terrenget begynte å bli mer variert.
Vi nærmet oss Black Hills, indianernes hellige fjell. Fort Laramie-traktaten 1868 mellom USA og Siuxindianerne garanterte stammens
Osvald Rydjord i samtale med lokale slektsforskere.
eierskap, men da det ble funnet gull
i 1874 tok den amerikanske regjeringen kontrollen over området, noe
siux-indianerne nektet å akseptere.
I 1980 ble indianerne tilkjent erstatning, hele 623 millioner kr. men dette ble avvist, Black Hills vil aldri bli
solgt.
Flere steder langs ruten vi kjørte
lå det indianerreservater, det mest
kjente av dem er kanskje Pine Ridge
ved Wounded Knee Creek, en av elvene vi passerte.
Skogområdene ble etter hvert større,
men restene av store skogbranner
var også tydeligere. Mange steder
var barskogen også herjet av barkebiller. Et nytt stort fjellmonument,
verdens største, begynnte å åpenbare seg. Crazy Horse Memorial,
minnesmerket over indianerhøvdingen som kjempet ved Little Bighorn
begynner å få sin form, et monument større enn presidentenes, men
det vil ta lang tid før monumentet er
ferdig. Første salve ble utløst i 1948.
Kanskje noen har lyst til å finne ut
hvilken Gjertru Christoferdatter
Hansen som eide denne rokken i
1848?
Vi hadde nå statene Minnesota, Sør
Dakota bak oss, og etter en tur innom Wyoming endte vi opp i Billings
i Montana.
Fredag var det først stopp i Columbus og Museum of the Beartooths.
En del av utstillingen kom fra en familie fra Trøndelag.
Nok et par stopp på veien, og en
spennende samtale med en av sjåførene på langtraderne. Disse doningene på ca 26 meter var det mange
av langs veien. Han kunne fortelle at
han var på vei fra Seattle til Carolina
med møbler, bodde i bilen, hadde
sine reglementerte stopp med jevne
mellomrom, men måneder på veien
var uforenlig med familieliv.
Lørdag ble det en rundtur i Helena
før vi besøkte Montana State Genealogical Society’s arkiver.
Her var det flere som hjalp gruppen i
sine søk, og det var mye å finne. Jeg
hadde laget meg en liste over emigranter fra mitt distrikt til de forskjellige statene, og trålet hyllene etter
informasjon.
Synd bare at arkivstoppene ble på
bare et par timer, så en kom knapt i
gang før det var tid å pakke sammen.
Men en fikk knyttet kontakter og arkivarene var utrolig hjelpsomme og
forekommende.
DIZ-05-2012, SIDE: 21
I løpet av lørdag passerte vi Rocky
Mountanis, men veien vi fulgte lå
nede i dalene. Det vi la merke til
var at det ikke lenger var den klare
luften, og årsaken var mange skogbranner lenger vest.
Disen var svært merkbar, og dalsidene var mange steder rensket for
skog etter tidligere skogbranner.
Dagen etter at vi passerte var veien
stengt en lang periode fordi det
brant på begge sider av veien, men
vi kom trygt gjennom Idaho og inn i
Washington.
I 1910 brant over 12 millioner dekar
skog under en skogbrann, og Montreal og London ble formørket av
røyk fra brannen.
Søndag var første stopp på en liten
”norsk” kirkegård, Mica Creek Cementery, hvor vi fotograferte gravminnene slik at de kan legges ut på
DIS sine gravminner.
Også her fant jeg navn fra ”mitt” interesseområde. Og tidlig kveld var vi
framme i Seattle, reisens endepunkt
for mange.
Mandag var siste arkivbesøk for
dem som ikke skulle videre til Salt
Lake City. I National Archives fant
vi enda flere opplysninger om dem
som dro til det forjettede land.
Her på vestkysten var det særlig
mange vestlendinger som slo seg
ned.
Her kunne de fortsette med det de
kjente godt fra før, fiske. Siden vi,
kona og jeg, ble noen ekstra dager
i Seattle for å besøke kjente, fikk vi
også en tur ned i havna hvor vi fikk se
minnesmerket over dem som hadde
omkommet på havet, blant navnene
var det også fjerne slektninger.
Seattle hadde også et sted med en
Leif Erikson-statue hvor det i en
skipssteinsetting var satt opp minneplater over alle immigranter til
byen. Også her fant vi flere kjente
navn, men Vestfoldnavn var det ikke
mange av.
Mandag ble det også tur til den ”norske” byen Poulsbo hvor besøket på
kirkegården avslørte en mengde
norske navn. Grunnleggeren av
byen var Jorgen Eliason i 1880åra,
men to av dem som var med og
grunnla byen var Myraboe og Hoest-
mark, begge kjente Romsdalsnavn.
I forbindelse med at byen skulle få
postkontor, ble det foreslått at byen
skulle hete Paulsbo, etter en tidlig
bosetter, men dårlig håndskrift førte
til at autoritetene i Washinton D.C
tolket navnet til Poulsbo.
Fortsatt vaiet det norske flagg ved
husene, og i butikkvinduene var det
norsk informasjon.
Tirsdag var det avreise for dem som
skulle hjem til Norge, og ca halve
gruppen reiste videre til Salt Lake
City. Fire av oss ble igjen i byen og
kunne gjøre oss enda mer kjent med
en herlig by.
Etter en reise gjennom et knusktørt
midtvesten ut til kysten, var Washington og Seattle-området grønt og
velstelt. Tydelig mer velstand enn i
mange av byene vi tidligere hadde
stoppet i.
Det var en interessant tur DIS hadde
lagt opp til. En gjorde seg mange
tanker underveis om hvilket strev de
første som kom måtte ha hatt på sin
reise og i sitt arbeid med å omforme
landet til det det er i dag.
Den ”norske” byen Poulsbo. Fortsatt vaiet det norske flagg ved husene,
DIZ-05-2012, SIDE: 22
Hilsen
Osvald Rydjord
Slektsblogger
Vidar Øverlie
Superbidragsyteren
Dere som er innom bloggen min har
kanskje registrert at det settes stor
pris på de som bidrar i den enorme
slektsforsker-dugnaden som foregår rundt om. På denne arenaen er
det veldig mange bidragsytere, men
det er en som er langt mer aktiv enn
andre og det er Anne-Lise. Hun har
sin egen blogg hvor hun forteller om
sine aktiviteter. I mars nevnte hun at
hennes arbeide med registreringen
av 1875-folketellingen hadde nådd
noe over 60 000 personer. Og det
skal ikke forundre meg om det har
blitt enda flere. Den 1. juli deltok hun
også i FamilySearch sin registreringsrekord sammen med over 46 000
andre som resulterte i totalt over 10
millioner registreringer på en dag.
Anne-Lise sin innsats for å få 1875
folketellingen registrert er formidabel og hun er en kandidat til årets
slektsforskerbragd som det skal bli
veldig vanskelig å overgå. Du verden
så heldig vi slektsforskere er som har
en slik superbidragsyter.
En oversikt over hva som er søkbart
av 1875 folketellingen på Digitalarkivet finnes her, men det er usikkert
om denne siden er ajour. Vestfold
skal være ferdig registrert, men den
delen er kanskje ikke gjort søkbar
enda.
http://vidarsslektsblogg.blogspot.no/
DIZ-05-2012, SIDE: 23
Legacy
Hei alle medlemmer i DIS-Vestfold
Da tar vi en ny runde med Legacy-møter i Holmestrand i høst.
Det blir møter den siste tirsdagen
hver måned på Holmestrand bibliotek fra kl 18:30. (Parkering og
inngang fra bakgården).
Disse møtene blir ikke lagt opp
som kurs, men blir en møteplass
hvor vi kan diskutere utfordringer
og problemstillinger med programmet.
Neste møter blir:
•
30. oktober
•
27. november
Det blir ikke noe møte i desember, så starter vi opp igjen etter
nyttår.
Har du ikke installert Legacy men
ønsker å starte med programmet så kan det lastes ned herfra:
http://www.legacynorsk.com/
Du kan enten laste det ned som
DIZ-05-2012, SIDE: 24
”Standard Edition” som er en noe
begrensa gratisversjon eller i DeLuxe Edition (fullversjon) for USD
29,95.
Jeg kommer ikke til å sende ut
påminnelse foran de andre møtene denne høsten, så noter deg
datoer hvis dette er interessant
for deg.
Møtene blir lagt i møtekalender
og DIZ skal og få datoene for å ta
med i bladet.
Møtekalender for DIS-Vestfold
finner du her:
http://www.disnorge.no/cms/aktiviteter.html?strOrg=vf
Alle er hjertelig velkommen!
Med vennlig hilsen
Liv Ofsdal
Liv Ofsdal
DIS-Vestfold
Sekretær i DIS-Norge
Kilderegistrering
Kurs i kilderegistrering
Slektsgransking har mange fasetter.
Det går vel ikke bare ut på å forsøke
å finne forfedrene tilbake til Harald
Hårfagre.
Mange av dere er kanskje engasjert
i lokale historielag, hvor dere av og
til bidrar med artikler om hjembygda på forskjellige måter eller holder
foredrag.
Da er det greit å ha noe håndfast å
vise til.
Som nevnt i en artikkel i DIZ_201001 skrev jeg litt om Augustus fortreffelighet med hensyn til statistikkmuligheten. Det er faktisk en liten
gullgruve, om en tolker dataene.
Hvorfor kilderegistrering
•
•
•
Sikre data
Tilgjengelighet
Gjøre kilder søkbare
Kategorier av kilderegistreringer
Kirkeboksprosjektet
Gravminner
Digitale bøker
Sjøinnrullingene
Digitaliserte kilder
Publisering
•
På Digitalarkivet og Digitalpensjonatet
På DIS-Norges side sider for
kilder.
På DIS-Vestfolds egne sider
Men dette må jo selvfølgelig gjøres
av ”noen”. Nå vil vi ha ”noen” inn i
teamet, med Kirkebokregistrering.
•
Det har nok ligget litt i dødvannet
den siste tiden, selv om det en noen
som holder på jevnt og trutt.
Framtidsplaner
Digitalarkivet tar ikke inn noen nye
filer i påvente av omlegging og ny
server. Men det betyr jo ikke at det
ikke går an å gjøre en innsats i mellomtiden. En kan jo snu dette til noe
positivt:
•
Når du har gjort ferdig en kirkebok,
så sitter DU på et unikt materiale,
som ennå ikke er utgitt (kommet på
nettet). Hvorfor ikke benytte denne
muligheten til å hjelpe andre i for
eksempel DIS-Forum eller andre steder?
Bli med å kilderegistrere, finn et sogn
du er godt kjent i, eller har mange av
dine forfedre, det er en fordel, da finner du jo stoff du har glede av selv
også.
•
•
•
•
•
Resten av kirkebøkene for Vestfold
Resten av gravstedregisterne i
Vestfold
Avfotografere lister som kommunikantprotokoller, manntall,
fattigstell, skolelister med mer
fra IKA
Avfotografere gamle adresselister og bøker som er frigitt for
kopiering
Mønstringslister i forbindelse
med hvalfangst
Rune Helland.
Kilde reg. koordinator.
DIS-Vestfold
[email protected]
Vi innbyr til nybegynnerkurs i
Kilderegistrering
lørdag 24.nov.
2012.
Se annet sted i
bladet.
Rune Helland
DIZ-05-2012, SIDE: 25
Nyheter og rariteter
Optisk telegraf
Optisk telegraf er en mekanisk forgjenger for dagens telekommunikasjonssystem.
Systemet ble oppfunnet i 1792 av
franskmannen Claude Chappe.
De optiske telegrafstasjonene ble
plassert på steder der man hadde fri
sikt til neste stasjon, for eksempel på
høyder i skjærgården. Hver stasjon
var et ledd i en kjede og en melding
ble gjentatt fra stasjon til stasjon
inntil den nådde sluttstasjonen og
mottakeren kunne hente den der.
I en rekke europeiske land ble det
opprettet optiske telegraflinjer, som
tjente både sivile og militære formål.
Willy Fredriksen
DIS-Vestfold
DIZ-05-2012, SIDE: 26
Optisk telegraf på Torås fort, Tjøme.
4 juni 2010 ble en rekonstruksjon av
en optisk telegraf satt opp på Torås
fort og på Tjøme, 202 år etter siste
gang en melding ble sendt fra samme sted, for å minne om at Napoleonskrigen var faretruende nær.
Torås fort var en hovedstasjon i varslingsystemet. Herfra gikk signaler
nordover til Nøtterøy og sydover til
Tønsberg Tønne.
Ca 220 tallkombinasjoner lages ved
bruk av seks klaffer som plasseres i
vannrett, opp eller ned posisjon.
Disse tallkodene stod for beskjeder
man kunne lese i en kodebok.
,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,
DIZ-05-2012, SIDE: 27
Møtedatoer for DIS-Vestfold høsten 2012.
Slektsforskerdagen 2012
Dato: lørdag 27 . oktober 2012.
Tema: Gamle brev forteller
DIS-Sandefjord
Dato: Mandag 5. november 2012, Kl 18.30
Sted: Ranvik ungdomsskole
DIS-Larvik
Dato: Tirsdag 6. november 2012 kl. 18.00
Sted: Langestrand seniorsenter, Kirkegt. 17 B
DIS-Vestfold
Onsdag 14. november 2012 kl.18.30
Sted: Stokke Bygdetun
DIS-Sande
Mandag 19. november 2012, Kl. 18.30
Sted : Sande Videregående skole
DIS-Sandefjord
Dato: Mandag 3. desember 2012, Kl 18.30
Sted: Ranvik ungdomsskole
DIS-Larvik
Dato: Tirsdag 11. desember 2012 kl.18.00
Sted: Langestrand seniorsenter, Kirkegt. 17 B
DIS-Vestfold
Torsdag 13. desember 2012 kl.18.30
Sted: Stokke Bygdetun
SANDEFJORD KIRKE