Nr 03 - 2012 I DETTE NUMMER: - DIS-Vestfold - DIS
DIZ MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD Nr 03 - 2012 17. ÅRGANG I DETTE NUMMER: • TMG i Dropbox • Skoleprotokoller • Håndskrift - skjønnskrift eller rot til irritasjon • Ragnhild Preutz tildelt DIS-Vestfolds Ærespris 2012 DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold Innhold Redaktøren 3 Leder i DIS-Vestfold 4 DIS-Vestfolds Ærespris 6 Statutter for DIS-Vestfolds Ærespris 7 Skoleprotokoller 8 Folketellingen 1875 12 Ragnhild Prøyz 14 DIS-Norge og jeg 16 Avtroppende styremedlemmer 19 Tove Bexrud 20 TMG i Dropbox 22 Referat fra DIS-Larvik 23 Backup 23 Legacy møter i Homestrand 24 Referat fra DIS-Sande 25 Nordmenn i Amsterdam 25 Claus Carstensen 26 Nyheter og rariteter 28 DIS-Norges leder 31 DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995, og er et lokallag av DIS-Norge. URL: http://vf.disnorge.no/ Facebook gruppe: DIS-Vestfold Styret: Leder: Unn Helgesen Linde Epost: [email protected] Tlf: 93 47 90 70 Nestleder Willy Fredriksen Epost: [email protected] Tlf: 92 80 17 53 Kasserer Henning Halvorsen Epost: [email protected] Tlf: 45 00 15 27 Sekretær Nina Hestem Berggren Epost: [email protected] Tlf: 33 52 20 46 Styremedlem Morten Thorvaldsen Epost: [email protected] Varamedlem Britt Mathisen Epost: [email protected] Lokale DIS grupper i Vestfold: Sandefjord. Møtested: Ranvik Ungdomsskole Leder: Osvald Rydjord Tlf: 33 47 73 12 Forsiden: Detalj fra vIkingskipet som bygges i Tønsberg. Skipet skal sjøsettes 20 juni, en stor begivenhet i sjøfartsbyen Foto: Willy Fredriksen DIZ-03-2012, SIDE: 2 Sande Møtested: Sande vidregående skole Leder: Anne-Grethe Syvertsen Epost: [email protected] Tlf: 95 92 34 56 Larvik Møtested: Langestrand Seniorsenter Leder: Thor Willy Hansen Tlf: 90 63 48 04 Redaktøren Mange av DIS-Vestfolds medlemmer har arbeidet med slekten sin i mange år. Mange har også deltatt aktivt i DIS-Vestfolds organisasjon. To av dem blir omtalt i dette nummeret av DIS-Vestfolds medlemsblad. Ragnhild Prøytz ble den første mottager av den nye DIS-Vestfolds Ærespris. Av begrunnelsen for tildelingen av prisen til Ragnhild, som man finner på side 15 i bladet, ser man at hun har arbeidet med DIS-Norge og DISVestfold fra starten av. En annen veteran i DIS-Vestfold er Tove Bexrud. Hun har vært revisor i fire år og medlem av valgkomiteen. Tove liker nok å arbeide litt i det stille. Det kom derfor som en stor og hyggelig overaskelse da det dukket opp opplysninger om at hun to ganger har mottatt Østfold Historielag pris for sine slektsbøker. Denne hendelsen omtaler vi selvsagt også i dette nummer av DIZ. Begge disse to damene som er nevnt her er flotte representanter for slektsforsker Norge. Men de er ikke alene. Selv om det er disse to som trekkes fram i dette nummer av medlemsbladet så er det mange fler. Dersom det er noen av leserne av denne teksten som vet om en eller flere personer som har utført godt slektsforsker arbeid så send noen ord om det til redaksjonen i DIZ. De beskjedne men alikevel så dyktige slektsforskerne er ikke alltid like gode å få øye på. Landsmøtet står for døren. Denne gang holdes det i Trondhjem. DISVestfold blir representert med mange deltagere, det er bra. På disse landsmøtene får man anledning til å diskutere saker som gjelder hele DIS-Norge. Man utveksler erfaringer og får mange gode ideer fra de andre deltagerne. Det gir også en meget god anledning til å stifte bekjentskap med andre tillitsvalgte og knytte kontakter. Når man har vært med en stund får man etterhver endel bekjentskaper som er meget fint å treffe igjen. Som tillitsvalgt i en forening som DIS-Norge har man ofte behov for å kommunisere med andre tillitsvalgte. Den slags er alltid mye bedre når man har truffet de andre på et rent mennesklig plan. De blir mennesker og ikke bare et telefon nummer eller en epost adresse. Mennesklig kontakt er alltid bra. Dette er siste nummer av medlemmsbladet før sommeren. Gjør deg klar til sommerens slektsforsker reiser. Skriv ut nødvendig informasjon fra slektsforsker programmet ditt som kan komme til nytte på de stedene du vil besøke. Ring gjerne på forhånd til kirkeverger og andre som sitter på eventuelle nøkler til steder du ønsker å besøke slik at du ikke kommer til stengte dører. Gjør klar den bærbare pc’n din, lad opp batteriet og glem ikke laderen hjemme. Ta fram kamera og sjekk at allt fungerer. Ikke glem laderen til batteriet i kameraet heller. Sjekk at du har tilstrekkelig stort minnekort og ha gjerne med deg etpar ekstra minnekort i reserve. Bruk kameraet som notatblokk når du kommer over plakater som forteller om hendelser i bygda. Det er enklere og raskere enn å notere allt sammen med papir og blyant. Men papir og blyant er alikevel viktig å ha med slik at man kan ta notater når man kommer i kontakt med lokale folk som har historier å fortelle som angår din slekt. Lykke til! God sommer Willy Willy Fredriksen Redaktør DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold 17 årgang. Utgitt av DIS-Vestfold Facebook gruppe: DIZ-Vestfold Redaktør: Willy Fredriksen epost: [email protected] Tlf: 92 80 17 53 Redaksjonen avsluttet 25 april 2012 DIZ-03-2012, SIDE: 3 Leder i DIS-Vestfold Påsken går mot slutten, og det er tid for meg å skrive den første lederen i DIZ. Det er en tradisjon jeg som ny leder gjerne viderefører. John har gjennom mange år som leder lagt et godt grunnlag for gode rutiner og tradisjoner, og er i tillegg velvilligheten selv når jeg har spørsmål. Han vil, sammen med styret, være viktige støttespillere for meg spesielt nå i startfasen. Det nye styret er sammensatt av ringrever og nybegynnere, det tror jeg er bra. At noen kan videreformidle viktige ting fra tidligere drift, og at nye kan stille spørsmål ved det etablerte gir gjerne gode effekter. Jeg har god tro på at vi sammen skal kunne gjøre et godt arbeid også i tiden fremover. I tillegg vil vi trekke lederne av de lokale gruppene med i arbeidet fremover, jeg tenker da spesielt på videreutvikling av tilbud til alle medlemmene, men også på jobben med kilder. Jeg har også lyst til å gratulere Ragnhild Prytz med DIS Vestfold sin ærespris. Æresprisens statutter ble vedtatt på årsmøtet 14. mars i år, og gjengis i sin helhet i årsmøtesakene som er tilgjengelig på hjemmesidene våre. Når vi først vedtok å innføre en ærespris var det ikke vanskelig å støtte opp under valget av Ragnhild som den første til å motta prisen. Hennes arbeid i DIS gjennom mange år, fra etableringen av både DIS Norge og lokallaget og frem til i dag gir oss en mulighet til å videreføre en organisasjon med gode og solide tradisjoner. I slutten av april er det landsmøte i DIS. Denne gangen går turen til Trondheim, og Vestfoldavdelingen vil være representert ved leder som delegat. I tillegg reiser flere av styrets medlemmer noe som både vil gi læring, og en god mulighet til å bli kjent med DIZ-03-2012, SIDE: 4 hverandre, andre fylkeslag og aktive tillitsvalgte i DIS. Vi ser frem til spennende dager. Lokallagets formål er å gi DIS-Norges medlemmer lokale tilbud og tjenester ved å: • skape et lokalt forum for slektsog personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel • spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere slektsforskning i sitt område • organisere og koordinere medlemmenes arbeid i forbindelse med databehandling av genealogisk kildemateriale, samt å stimulere slikt arbeide • Dette er hentet fra vedtektene våre, og er det vi i styret skal ta utgangspunkt i når vi jobber med aktiviteter, innhold i medlemsmøter og vurderer andre tilbud til medlemmene i DIS Vestfold. Slektsforsking handler for de fleste av oss om mer enn navn og fakta som fødsel, dåp og død. Slektshistorie er kanskje et mer dekkende ord. Når fakta er på plass dukker alle de andre spørsmålene opp; hvordan så det ut der de bodde? Hva levde de av? Hvorfor dro de så langt for å starte på nytt? Hvordan i alle dager møttes disse to? Som slektsforskere er vi alle opptatt av kilder. Tilgjengelighet, innhold og kvalitet er viktige stikkord. Om de er gratis, eller om de skal gjøres tilgjengelige gjennom betalingstjenester. Diskusjonene vil fort bli mange rundt disse temaene. Som slektsforsker i Norge er vi heldige som har så mange digitaliserte kilder tilgjengelige, i tillegg er det mange som velger å publisere det de selv har samlet på hjemmesider, via blogger eller på Facebook og andre sosiale medier. Det er et uendelig hav av informasjon tilgjengelig, og dermed viktig å vite hva som er basert på rett informasjon. Hva er en historisk kilde? Alle historiske kilder er levninger, spor, produkter fra fortiden. Det kan være skjelett, bygninger, redskaper, bilder, dokumenter og så videre. Dette materialet hjelper historikerne å rekonstruere fortiden. De lager sine beskrivelser og forklaringer på hvordan fortiden var og hvorfor ting skjedde. Ulike typer kilder Alt historisk kildemateriale kan deles inn i to hovedgrupper: • Ikke meddelende (stumme) kilder. Det kan for eksempel være rester etter menneskelig aktivitet ute i naturen, skjeletter, redskaper. • Meddelende (talende) kilder. Det kan for eksempel være bilder, film, muntlige eller skriftlige språk kilder (beretninger). Når det gjelder de meddelende kildene er det viktig å kunne skille mellom kognitive og normative kilder. En kognitiv kilde (brev, dagbøker, diverse dokument) beskriver virkeligheten slik den var, mens en normativ kilde (lover, reglement) beskriver virkeligheten slik den bør være. Kilder brukt som levning Alle kilder kan bli brukt som levninger. Kilden blir da brukt til å fortelle noe om vedkommende som laget kilden eller det miljøet den oppsto i. Et arbeidsredskap kan fortelle om det tekniske nivået, en skriftlig kilde kan fortelle oss litt om måten man tenkte på, om holdninger. Kilder brukt som beretning En kilde som skal bli brukt som en beretning må være meddelende og kognitiv (beskrivende). Den skal kunne fortelle om hvordan forholdene i eldre tid var, i alle fall hjelpe oss til å komme så nær sannheten som mulig. En normativ kilde kan ikke fortelle oss hvordan forholdene i fortiden var. Den sier kun noe om hvordan for eksempel lovgiverne mente noe burde være. Kildekritikk Før man bruker en kilde må man alltid vurdere holdbarheten til kilden. Hvor riktig er fremstillingen som kilden gir av fortiden? I vurderingen av kildens troverdighet er det flere faktorer som spiller inn : • • • • • Kildens nærhet til det den beskriver: • Nærhet i tid; er den skrevet samtidig eller senere? • Er det en primær eller sekundær kilde? Hvilken evne og vilje hadde kildens opphavsmann til å berette sannheten? Hvilke kontrollmuligheter hadde samtiden med kildeinnholdet? Hvor sannsynlig er innholdet i beretningen? Dersom flere innbyrdes uavhengige beretninger forteller det samme, styrkes tiltroen til kilden. Olaug Engesæter, UiB I tillegg til den grunnleggende kunnskapen om kilder, er det viktig å kjenne til hvilke kilder som kan publiseres uten at det strider mot gjeldende lover og retningslinjer. Reglene for kirkebøker, folketellinger, skiftemateriale med videre finner vi lett tilgjengelig på Digitalarkivet. Disse protokollene oppbevares på Statsarkivet på Kongsberg, og Morten Thorvaldsen er en av de som står bak dette arbeidet. Rune Helland har tatt over som ansvarlig for kirkebokprosjektet. Også her jobbes det kontinuerlig med et arbeid som kommer oss alle til gode. Begge disse prosjektene kan dere lese mer om på hjemmesidene våre, og det er også der flere nye kilder vil bli tilgjengelig i tiden fremover. Har du en skatt i bokhylla? Flere av oss har kanskje en kildeskatt i bokhylla vår uten at vi tenker over det. Det kan være et manntall fra stedet vi bor, eller noe vi har fått fra en annen slektning. En matrikkel kan være et annet eksempel, en bok om en yrkesgruppe et annet. Hvis du har noe i hylla som du lurer på om kunne være av interesse for flere, og som du kunne tenke deg å dele via våre genealogiske ressurser så ta kontakt – enten direkte med en av de som jobber med kilder, eller med et av styrets medlemmer så formidler vi kontakt med rett person. Unn Helgesen Linde Leder DIS-Vestfold Har du i tillegg litt tid til overs, og har lyst til å bidra til å gjøre kilder tilgjengelig for oss alle ber vi deg ta kontakt, vi har alltid bruk for flere som ønsker å bidra. Med ønske om et aktivt år for DIS Vestfold Unn Det er imidlertid mange kilder i tillegg til de som legges ut på Digitalarkivet. Lokalt i Vestfold har vi noen ildsjeler som jobber iherdig med å avfotografere og publisere kilder fra vårt eget område. Skoleprotokollene er et godt eksempel på dette. DIZ-03-2012, SIDE: 5 DIS-Vestfolds Ærespris DIS-Boblen DIS-Vestfolds Ærespris er en Magnor vase designet av Hortensmannen Finn Schjöll. DIZ-03-2012, SIDE: 6 Statutter for DIS-Vestfolds Ærespris 1. DIS-Vestfolds Ærespris kan tildeles enkeltpersoner eller foreninger som har gjort en spesielt stor innsats for slektsforskermiljøet i Vestfold gjennom flere år. 2. Ved valg av kandidat skal det legges vekt på ett eller flere av følgende punkter: • at kandidaten har utøvd et arbeid som inspirerer andre til å arbeide med slektsforsking. • hjulpet andre slektsforskere. • opplæring av slektsforskere. • arbeidet med tilgjengliggjøring av slektsforsker-materiale. • deltatt i viktige organisatorisk arbeid. 3. Kandidaten må ikke nødvendigvis være medlem i DIS-Norge eller bo i Vestfold. 4. Kandidater til DIS-Vestfolds ærespris kan foreslåes av alle medlemmer av DIS-Vestfold som har vært medlem i minst ett år. 5. Forslag til kandidater skal sendes DIS-Vestfolds styre innen 4 uker før årsmøtet. 6. Med basis i innkomne forslag er det styret i DIS-Vestfold som velger ut mottager av prisen. 7. DIS-Vestfolds Ærespris deles fortrinnsvis ut på foreningens årmøte i mars. 8. Dersom styret i DIS-Vestfold ikke finner at noen av kandidatene tilfredstiller kravene til æresprisen kan man velge å ikke dele ut noen pris. 9. Man kan ikke tildeles DIS-Vestfolds Ærespris dersom man sitter som styremedlem. 10.DIS-Vestfolds Ærespris består av en gravert vase, diplom og blomster. 11.Endring i disse statutter skal godkjennes av DIS-Vestfolds medlemmer på årsmøtet. 12.Med mindre det foreligger svært spesielle omstendigheter skal DIS-Vestfolds Ærespris kun utdeles til samme person eller forening én gang. Styret i DIS-Vestfold står fritt til å gjøre unntak i de tilfeller de finner det naturlig og nødvendig. DIZ-03-2012, SIDE: 7 Skoleprotokoller En kilde til kunnskap om barns oppvekst og skolegang Morten Thorvaldsen DIS-Vestfold om inn- og utflytting og skolemodenhet og helsetilstand. I tillegg er det lagt ut protokoll for skolehold og skolesøkning i Fredheim krets på Tjøme i perioden 1880 til 1892. I denne protokollen har læreren også skrevet inn opplysninger om helligdager, årsak til at undervisning ikke kunne avholdes (værforhold eller lærers ærend den dagen), samt opplysninger om barns helsetilstand og flyttinger. Som en del av prosjektet Digitaliserte kilder i Vestfold har vi fokusert på å avfotografere og publisere protokoller og manntall fra skoleverket. De første skoleprotokollene kan i endel tilfelle finnes som spredte lister over skolepliktige barn i de bevarte prestearkivene. DIZ-03-2012, SIDE: 8 I første omgang har vi lagt ut protokollene for Tønsberg almueskole fra 1820 og frem til 1916. Disse protokollene varierer litt mht hva de inneholder av opplysninger, men som regel inneholder de barns (og deres søskens) navn, fødselsdato, innskrivingsdato, samt i noen tilfelle opplysninger om foreldre, opplysninger En av de tingene som er litt spesielle med protokollene for Fredheim skolekrets, Tjøme er at skoleholderen har skrevet inn opplysninger om værforholdene på de dager hvor store deler av klassene ikke maktet å komme seg til skolen, som for eksempel 31. januar og 4. februar 1881, da det var ”snefald, dårlig vejr” og ”snefald, omtrent ufremkommeligt”. Liste over skolepliktige barn i Vivestad anneks, den 28. oktober 1841. Liste over skolepliktige barn i Vivestad anneks, den 28. oktober 1841. DIZ-03-2012, SIDE: 9 Arkivmaterialet fra de ulike skoler kan grovt deles i to adskilte grupper. Den første består av dagbøker/ manntall som de skolepliktige barns skolegang og fravær, samt opplysninger om inn- og utflytting og utskrivning fra skolen. Den andre gruppen består for en stor del av skoleprotokoller som i tillegg viser karakterer og opplysninger om fag/ pensum. Av og til vil man som slektsforsker oppleve at det i perioder kan være vanskelig å følge en familie i de tradisjonelle primærkildene som er sentrale for slektsforskere. Ofte kan dette skyldes at familien som helhet eller enkelte av dens medlemmer har flyttet ut av sognet. På dette feltet kan det være nyttig å undersøke især dagbøker for skolesøkning og manntall for skolepliktige for det område som familien oppholdt seg. Her kan det finnes opplysninger både om når barnet og familien flyttet samt deres destinasjon. Skoleprotokollene og dagbøkene for skolesøkning kan videre gi informasjon om hva slags emner som elevene i en gitt tidsperiode ble gitt undervisning i, samt barnas karakterer i de ulike emner. Til sist vil man av og til kunne finne opplysninger om når den lovpålagte årlige eksamen ble avholdt. I tiden fremover vil det bli publisert flere skoleprotokoller for de mindre kretsskolene i gamle Sem og Slagen herred, skolene i Tønsberg bykommune, samt de mindre kretsskoler i Tjøme kommune og kretsskolene i Hedrum, Tjølling og Brunlanes herreder som nå inngår i Larvik kommune. Morten ”Skoleprotokollene og dagbøkene for skolesøkning kan videre gi informasjon om hva slags emner som elevene i en gitt tidsperiode ble gitt undervisning i, samt barnas karakterer i de ulike emner.” DIZ-03-2012, SIDE: 10 Opplysninger om konfirmasjon Protokoll fra Fredheim krets på Tjøme i perioden 1880 til 1892. ”snefald, dårlig vejr” og ”snefald, omtrent ufremkommeligt”. Værmelding for Tjøme 31. januar og 4. februar 1881 DIZ-03-2012, SIDE: 11 Folketellingen 1875 Registreringen av FT-1875 pågår ennå Ja det er faktisk endel fylker som fremdeles ikke er ferdig registrert. Jeg har skrevet om dette tidligere, og nå endelig kan vi se resultater av de første data som er lagt ut på nettet. Hittil ligger de bare på nettsidene til Family Search, men håper på at de kommer på Digitalarkivet etterhvert. Det er et langt lerret å bleke, men det går fremover iallfall. Og jeg syntes at det fortsatt er like morsomt “å jobbe” med. Hittil har jeg registrert noe over 60 000 personer. De fylkene som hittil er lagt ut er Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark. Oppland og Buskerud er også ferdig registrert tror jeg, men mangler nok litt korrekturlesning der ennå. Denne uken har jeg fått tildelt batcher fra Tjølling i Vestfold, og det er altså mitt eget fylke som er under registrering for øyeblikket. Hittil er landkommunene Borre, Hof, Strømmen. Sande,Botne,Våle, Sem, Ramnes, Andebu, Stokke, Nøtterø/ Tjøme ferdig til korrekturlesning og nå står altså Tjølling for tur. Mens jeg har holdt på med dette hyggelige arbeidet, så har jeg også funnet noen av mine aner. Og det gjør jo jobben ennå mer spennende. Her er et par utklipp som jeg tok vare på. Den første her er mine oldeforeldre Anton og Marthine Christiansen Hvidsten. Meget spesielt å se denne fordi han døde bare 10 år senere. Dessuten er IKKE min farfar med i denne tellingen, fordi han ble født i febr. 1876. Dvs. farfar var “underveis” Jeg har også funnet min tippoldemor da jeg hadde Andebu kommune oppe til registrering. Her fikk jeg opplysninger om at hennes sønn Edvard hadde en uegte datter født i 1870. Her blir Alida Kaspara oppgitt som husmoderens fosterdatter. Etter disse opplysningene kunne jeg jo bare gå inn og lete opp den lille piken i kirkebøkene. Noen fordeler skal man jo ha, ikke sant. Så jeg fortsetter mine registreringer jeg, i håp om å finne ennå flere “go-biter”. Anne-Lise Skillinghaug DIS-Vestfold Oldeforeldre Anton og Marthine Christiansen Hvidsten Min tippoldemor fandt jeg da jeg hadde Andebu kommune oppe til registrering. Her fikk jeg opplysninger om at hennes sønn Edvard hadde en uegte datter født i 1870. DIZ-03-2012, SIDE: 12 Tjødlings Præstegjeld Tællingskreds No. 1, Liste No. 72 Alida Kaspara dåp. DIZ-03-2012, SIDE: 13 Foto: Hege Karina Frebergsvik Ragnhild Prøyz Første mottager av DIS-Vestfolds Ærespris Ragnhild Prøytz Onsdag 14. mars ble det avholdt årsmøte og medlemsmøte i DISVestfold hvor nærmere 50 personer hadde funnet veien til møtet. Til årsmøtet var det bare ett innkommet forslag, og den var fra styret selv, som ønsket å innføre en ærespris. Fra statuttene sakser vi dette som forteller litt om bakgrunnen for prisen: Statuttene for DIS-Vestfolds ærespris kan man lese på side 7. Den første æresprisen ble delt ut på slutten av årsmøtet, og hva var vel mer naturlig enn å tildele prisen til DIZ-03-2012, SIDE: 14 Ragnhild Prøytz som ikke bare har vært med på å starte DIS-Vestfold, men også DIS-Norge fem år tidligere. Hun er også det først kvinnelige medlem i DIS-Norge. Ragnhild har gjennom mange år bidratt til å lage vårt gode miljø, og har delt av sin kunnskap i en lang rekke sammenhenger. Ikke minst har hun gjennom Slektskafeen hjemme hos seg selv i mange år skapt en møteplass for kunnskap og sosialt samvær. Desverre satte helsen en stopper for dette arrangementet. Vi gratulerer Ragnhild med prisen. - Begrunnelse for tildeling av DIS-Vestfolds ærespris 2012 til Ragnhild Prøytz. Foto: Rolf Dahl Foto: Hege Karina Frebergsvik • Kandidaten har i mange år vært en aktiv person i slektsforsker miljøet i Vestfold. • Kandidaten har gjort et fremragende arbeid i å inspirere og veilede andre til å drive med slektsforsking. • kandidaten har deltatt aktivt i DIS-Vestfold i mange år. • Kandidaten var første kvinnelige medlem i DIS-Norge. • Kandidaten har vært styremedlem i DIS-Vestfold. • Kandidaten har vært varamedlem i DIS-Norges styre. • Kandidaten har vært styremedlem i DIS-Norge. • Kandidaten har vært med å starte DIS-Norge. • Kandidaten var med å starte DIS-Vestfold. • Kandidaten arrangerte Slektskafe i sin leilighet i Horten i mange år. DIZ-03-2012, SIDE: 15 DIS-Norge og jeg Ragnhild forteller om de første 10 årene I Hjemmets Lille Avis nr. 46/1989 Det var bare ett kjent ansikt blant fant jeg en annonse, hvor de 22 som var møtt fram, Knut overskriften het ”Bruk av EDB i Nilsen fra Tønsberg, og bare èn slektsgranskning”. kvinne til i forsamlingen. (Jeg tror ikke jeg har sett henne siden). Der sto det om DIS i Sverige, Hva var nå dette da? Var jeg en forening for bruk av EDB i kommet i en ”gutteklubb”? slektsgranskning, som var blitt mektig populær. Den ble startet Vel, vel, jeg fikk jo se hvordan det tidlig på 80-tallet, og interessen for bar i vei. dette var stadig økende. Vi fikk vite at interimsstyret hadde hatt aktiviteter allerede fra 29. mai Videre sto det at interessen også i 1989. Det hadde bestått av: var stor i Norge, og man diskuterte muligheten av å starte en norsk Wilhelm Færden avdeling av DIS. Interesserte kunne Alf Chrisophersen kontakte Alf Christophersen eller Gunnar Aabøe Wilhelm Færden. Rudi Løken Olaf S. Bakken Jeg svarte på annonsen i et brev, datert 26. November 1989, hvor Et slags ”medlemsblad” var jeg fortalte om min interesse for gitt ut 9. desember 1989, slekt og data og fikk deretter hvor detblant annet var en innkalling til Konstituerende presentasjon av RHD og omtaler Generalforsamling. av slektsforskningsprogrammer, som Disgen og PAF. Litt spent, men med åpent sinn fant jeg fram til ZEB-auditoriet på Medlemsbladet , som fikk navnet Blindern. Universitetsområdet er ”Slekt og Data”, har siden den jo så stort, men i god tid før klokka gang kommet ut med 4 nummer kvart over sju, fredag den 12. januar i året. En Medlemsmatrikkel blir 1990, var jeg på riktig sted. sendt ut til medlemmene hvert år. Ragnhild Preutz DIS-Vestfold Mottager av DIS-Vestfolds Ærespris 2012. Det var satt opp henvisninger, så De første årene var medlemsdet gikk greit å finne fram. møtene lagt til Oslo. Fra første møte var det et trivelig miljø. Slektsprat og datakummskap ble skylt ned med pulverkaffe og kjeks. Etterhvert kom det noen flere kvinner, så jeg fikk selskap. Men ”gutta” var alltid greie og hyggelige de, selv når de fikk mange dumme spørsmål fra en vitebegjærlig ”gammel” dame, som prøvde å lære om data, om modem og BBS. Første DIS-logo DIZ-03-2012, SIDE: 16 Det var forresten koselig med Slektskonferansen og Slektsforum hos BBS’en i Kragerø. Bjørn Nilsen kalte den for ”et lunt rede” for moderne slektsforskere. Jeg har minner om Megaread og 1st Reader, selv om jeg ikke deltok så I forbindelse med at Ragnhild Preutz ble tildelt DIS-Vestfolds Ærespris for 2012 gjengir vi her en artikkel hun skrev i forbindelse med DIS-Norges 10 års jubileum i 2000. Artikkelen ble gjengitt i medlemsbladet DIZ forbindelse med DIS-Norges 20 og DIS-Vestfolds 15 årsjubileum i 2010. mye aktivt, printet jeg ut en hel del av det jeg fant av meldinger der. Det har til tider ikke vært så helt ”lunt” på Disforum på Internett, DIS-medlemmenes egen distribusjonsliste på Internett. 20. desember ble Disforum endret og delt. Dette forum skal være åpen for diskusjon av alle slekts- eller datafaglige emner, mens DIScafe åpnes for andre emner som nyheter, samfunnsstoff og alt mulig annet. DIScafèen er prøveordning og vil bli evaluert etter en tids drift. abonnement, men DIS-Norge vil opprette rabattavtalen så lenge medlemmene ønsker det. Det er interessant å få oppleve litt av utviklingen i teknologiens verden. Jeg husker ennå foredraget om CD-ROM på Brandbu. Den syntes så fjernt og uforståelig, at jeg nok aldri ville oppleve det. I dag bruker jeg like mye CD-ROM som disketter og synes det er helt naturlig. Det var mange interessante foredrag og masse hyggelig sosialt samvær. Etterhvert havnet jo alt fra BBS’en, som DIS-Norge overtok i 1996 fra Gunnar Aabøe - på Internett. Konferansene ”slekt.no” og ”slektsprogrammer.no” sammen med andre norske og utenlandske konferanser i news-gruppene har jeg hatt stor glede og nytte av. De norske slektsforskningsgruppene ligger nå under no.fritid. slektsforskning. Jeg har fått mye hjelp og veiledning av DIS-medlemmer. Jeg kom jo litt nærmere ”ekspertisen” da jeg først i 1991 ble varamann i styret og styremedlem i 1992. Etter at det formelle var unnagjort på styremøtene, var det litt ”lek” med PC’n. Særlig hos Wilhelm Færden ble det ofte sent, så det var ganske liten trafikk, da jeg kjørte nedover E18 klokka 2 om natten. På Hjemmesiden til DIS-Norge fins det linker til det meste innen slektsforskning – både i Norge og andre land. Man kan hente ned demo-versjoner av de fleste slektsforskerprogram, andre nytteprogram og enkelte filer. Jeg må nevne et særdeles hyggelig styremøte. Vi var en helg hjemme hos Alf i Songe og fikk gleden av å bli litt kjent med hans mor, Ansof Christophersen, som har hatt mange fine urteprogram i TV. Vi fikk også nyte godt av flere av hennes fine oppskrifter, både lunsj- og middagsretter. Søndagen var vi hos Gunnar Aabøe og fikk deilig suppelapskaus etter en lang og forblåst motorbåttur i Kragerøs skjærgård. DIS-Treff er kommet for å bli og er søkbar på Internett. Dette er en enkel måte å finne andre som forsker på din slekt. Det er Olof Cronberg fra DIS i Sverige, som har utviklet et eget system, DISBYT, som vi i Norge har vært så heldige å få anledning til å bruke. DIS-Norge kaller systemet for DIS-Treff. Jeg har sendt slekten min avgårde og fått mange spennende ”treff” - de fleste da med ”tretall”, men også noen ”femmere”. DIS-Norge fikk veldig tidlig en rabattavtale med Schibsted Nett og deretter med Telenor Nextel. I dag er det mange tilbud på tilgang til Internett uten DIS-Norge har arrangert flere temadager. I 1994 hadde vi noen riktig fine Slektsforskerdager på Sørmarka Kurs- og konferransesenter utenfor Oslo. Det var hyggelig og billig innkvartering og mat, og om kveldene var det koselig sosialt samvær med slektsprat og nye venner. Sogn i Oslo. Arrangementet var fint der også, men det var ingen steder å gjøre av seg om kvelden, så det ble lite prat med nye mennesker etter stengetid. Det var heller ikke noen form for bevertning etter middagen, så man var henvist til restauranter eller gatekjøkken ute på byen. Slektsforskerdagene i 1996 ble arrangert i samarbeid med InfoRama i Sandvika som en historisk messe. Utstillingen hadde tittelen ”Fortiden i Dag” og gikk samtidig med Kunst, Håndverk og Antikkdagene med mange historiske- og kulturhistoriske elementer. Medlemsantallet har økt kraftig de siste årene. Fra 22 medlemmer på stiftelsesmøtet og mellom 200 og 300 i 1991 til nærmere 6000 i dag har på en naturlig måte vært med på å få i gang lokallag. I dag har alle fylkene sitt eget lag. Nesten 60 datainteresserte slektsforskere var møtt fram til stiftelsesmøtet til DIS-Vestfold i Tønsberg den 2. mars 1995. Det var hyggelig å bli valgt med som styremedlem fra starten av, men etter en 2-års periode synes jeg andre fikk prøve seg. Det har vært mange fine aktiviteter i Vestfold. Vi har hatt PC-dager på Hvasser skole på Tjøme, turer til biblioteket i Strømstad og Statsarkivet i Kongsberg. I 1995 var Slektsforskerdagene lagt til Krigsjå Studenterhjem på DIZ-03-2012, SIDE: 17 Medlemsmøtene har alltid fine temaer. Opplæring og brukergruppe i Internett har vi hatt på Lærerhøgskolen i Tønsberg. Disgen, Brothers Keeper og WinFam har også brukergrupper med jevnlige møter. En brukergruppe i skanning er også i gang. Slektsforskerprogrammet TMG får sin brukergruppe på nyåret. Fire år på rad har vi hatt slektsforsker-dager med tittelen ”Finn dine forfedre” på Tønsberg Bibliotek sammen med Vestfold Slektshistorielag, som DIS-Vestfold har mer og mer samarbeid med. En utvikling som er ganske naturlig, da halvparten av medlemmene tilhører begge foreninger. Dis-Vestfold utgir et lite medlemsblad som heter DIZ, (z er den gamle fylkesbokstaven til Vestfold). DIS-Vestfold og Tønsberg Bibliotek har et godt samarbeid og medlemmene besøker ofte Vestfoldrommet, som ligger i bibliotekets underetasje. Der fins det slektsmateriell, som mikrofilmer for hele Vestfold og deler av de nærmeste fylkene. Det fins litteratur, kataloger og folketellinger for hele fylket i utskrift. Vi har fått plassert en datamaskin der, som skal brukes til å registrere kirkebøker og folketellinger på. Det er installert BD87 som skal brukes, men dessverre er det liten tilgang til frivillige. DIS-Vestfold har hatt flere medlemsmøter på Tønsberg Bibliotek. Foto: Willy Fredriksen Det er fint å få være med i en forening fra starten av, som utvikler seg i så stor fart, at en ikke har noen oversikt over framtida. Det ekstra hyggelige med DISforeningene er, at det kommer flere og flere ungdommer med. Myten om slektsforskere er jo, at det bare er eldre og pensjonister, som har denne hobbyen. Jeg tror DIS har snudd denne trenden på grunn av Databehandlingen i Slektsforskningen. Ragnhild Preutz Pizza og kaffe etter slektsforskerdagen 2004. fv: Rolf Dahl, Henning Halvorsen og Ragnhild Preutz DIZ-03-2012, SIDE: 18 Avtroppende styremedlemmer Medlemsmøtet ble ingangen til en ny tid i DIS-Vestfold. Tra av styrets medlemmer gikk ut av styret og tre nye kom inn. Det gir rom for nye tanker og ideer. Avtroppende og påtroppende leder i DIS-Vestfold Foto: Liv Ofsdal Avtroppende kasserer Harald og sekretær Hege får blomster av Nina Foto: Liv Ofsdal DIZ-03-2012, SIDE: 19 Tove Bexrud Østfold Historielags bokpris for 2009 og 2011 Våre forfedre Hans og Henriette. Tekst: Birgit Margrethe Wisur Olsen Tove Bexrud Hans Andersen fra Naverstad og Henriette Andreasdatter Aarum Med aner og etterkommere Østfold Historielags bokpris for 2011 – Kategori B – går til en godt gjennomarbeidet slektsbok. Det er historien om Hans og Henriette, og den begynner i året 1831 da Hans blir født i Tanum. Forfatteren har så ført aner og etterkommere helt fram til vår tid. Etterkommerne er så å si spredt over hele verden så det er imponerende arbeid forfatteren har nedlagt. Boka er illustrert med rundt 300 fotografier i tillegg til kopier av avis-utklipp, gamle attester og håndarbeid. Registret er oversiktlig så det er lett å finne den personen en søker. Bokas tittel er: Våre forfedre Hans og Henriette. Hans Andersen fra Naverstad og Henriette Andreasdatter Aarum Med aner og etterkommere. Spigersmeden og bonden Knud Peter Christophersen Hans forfedre og 656 etterkommere Tekst: Thorbjørn Koch. Østfold Historielag 2009. Prisen i kategori B gikk til Spigersmeden og bonden Knud Peter Christophersen, hans forfedre og 656 etterkommere av Tove Bexrud. Om ”Spigersmeden” fremholdes det at Boken er på 344 sider i A4format, solid bundet, og med fargetrykk tvers igjennom. I tillegg er boken forsynt med grafiske tabeller, navneregister både på for- og etternavn samt en kildefortegnelse. Karen Iversdatter. Disse var søstre og kom fra Solum i Telemark. Etter hvert slo familien seg ned på Fossum i Gjerpen. Av i alt seks barn var det fire som levde opp: Christopher Knudsen ble lensmann i Stokke i Vestfold, Niels Peter Knudsen ble lensmann i Tune, Carl Knudsen ble fogdefullmektig og herredskasserer i Berg, mens Johan Knudsen ble lensmann i Idd. Med de tre siste kom familien til Østfold. Selv kommer Tove Bexrud fra Sarpsborg, men bor i dag på Nøtterøy. Ingen lever i et vakuum uten både å gi og motta impulser fra andre. Det er viktig å bevare kunnskap om slektsforbindelser mellom Østfold og andre steder i verden, både innenlands og utenlands. Folk flyttet på seg også før i tiden! I fremstillingen tar Tove Bexrud utgangspunkt i spikersmeden og bonden Knud Peter Christophersen (1811-1903) som var født på Kongsberg i Buskerud. Han var gift to ganger, først med Ingeborg Kris- I sin vurdering har bokpriskomiteen tine Iversdatter og deretter med ellers særlig festet seg ved to ting: DIZ-03-2012, SIDE: 20 For det første har Tove Bexrud ved hjelp av et slektsprogram, et tekstbehandlingsprogram og et bildebehandlingsprogram selv stått for redigeringen av denne slektsboken. Dette mener vi må kunne være til inspirasjon for andre. Få opplysingene frem fra skrivebordsskuffene, ut fra harddiskene, og i stedet inn mellom to permer! På den måten når kunnskapen ut og bevares for ettertiden. Det andre er bokens meget rikholdige bildeutvalg. Selv en ikke spesielt slektsinteressert person vil her kunne finne noe som vekker interesse. Ta for eksempel en titt på alle brudebildene, og se hvordan moten har skiftet fra tiår til tiår. Mange av DIS-Vestfolds medlemmer arbeider arbeider svært godt med å dokumentere og publisere sitt slektsforsker arbeid. Dette er et viktig arbeid som ikke minst kommer våre etterkommere tilgode. Ofte skjer et slikt arbeid godt skjult hjemme hos den enkelte person og vi andre får skjeldent greie på dette arbeidet som utføres. Men enkelte ganger kommer sannheten fram. For noen dager siden kom det en liten beskjeden epost inn på redaktørens datamaskin. Tove Bexrud hadde ikke bare en gang, men to ganger blitt tildelt Østfolds Historielangs bokpris. Foto: Thorbjørn Koch.. Østfold Historielag Tove er en person som har svært lang fartstid i DIS-Vestfold. Beskjeden som hun er var det svært få personer som har visst om denne bragden, fram til nå! Noen telefoner til DIS-kontakter over i Østfold har framskaffet både bilde og begrunnelser for pris tildelingene båre i 2009 og 2011. Leder i Østfold Historielag, Thorbjørn Koch har velvillig lånt oss bildet hvor Tove poserer med blomster og diplom utenfor Elingård Herregård. DIZ-redaksjonen gratulerer med begge bokprisene! Tove Tove Bexrud etter møtet i Østfold Historielag hvor hun mottok bokprisen for boken Spigersmeden og bonden Knud Peter Christophersen Hans forfedre og 656 etterkommere Østfold Historielag Stiftet 25. april 1926 Østfold Historielag Stiftet 25. april 1926 DIZ-03-2012, SIDE: 21 TMG i Dropbox Hvordan sette opp TMG for bruk i Dropbox Forbered Dropbox. • Opprett en katalog i Dropbox hvor du vil legge det nye prosjektet ditt. F.eks: Mine Dokumenter\Dropbox\TMG Kopier TMG databasen til Dropbox 1. Start opp TMG og åpne databasen du vil flytte til Dropbox. Vi bruker sample__.pjc som eksempel. 2. Gå til FILE/kopiere et prosjekt 3. Velg hvilket prosjekt du skal kopiere til dropbox Eksempel : Mine Dokumenter\The master genealogist v8\ projects\sample\sample__.pjc 4. Nå skal man velge hvor det kopierte prosjektet skal plasseres. Velg den katalogen i Dropbox som ble opprettet for anledningen; Mine Dokumenter\Dropbox\TMG 5. Du får nå spørsmål om hva den kopierte prosjektet skal hete. Anbefaler å gi prosjektet et nytt navn slik at du ikke blander det sammen med det du har lokalt på din pc fra før av. Mine Dokumenter\Dropbox\TMG\sample_D.pjc 6. Prosjektet blir nå kopiert ut til den nye posisjonen i Dropbox. 7. Starte opp den nye databasen Gå til FIL\ÅPNE PROSJEKT Projeket startes nå opp fra Dropbox. Avslutte arbeidet med databasen i skyene For å avslutte arbeidet i TMG er det viktig at man ikke bare avslutter slektsprogrammet, men først lukker prosjektet man arbeider med. Gå til FILE/avslutt Deretter FILE/Avslutt Nå kan man gå til en annen pc og starte opp TMG. Første gang på an annen PC gå til pkt 7. Du skal nå være istand til å starte opp TMG fra dine forskjellige datamaskiner. DIZ-03-2012, SIDE: 22 13 personer møtte i Kirkegata 17 på Langestrand denne kv på programmet: Nybegynnerkurs slektsgransking Referat fra DIS-Larvik Tidligere i vinter har det kommet ønske fra flere om et nybe Med utgangspunkt i slektsprogrammet Brothers Keeper sta Willy Hansen opplæringen for 5 deltakere. Opplæringe Kirkegata 17, Langestrand.Thor Larvik mai. 13 personer møtte i Kirkegata 17 på Langestrand denne kvelden, der følgende saker sto på programmet: Nybegynnerkurs slektsgransking Tidligere i vinter har det kommet ønske fra flere om et nybegynnerkurs i slektsgransking. Med utgangspunkt i slektsprogrammet Brothers Keeper startet Ole Andreas Hvatum og Thor Willy Hansen opplæringen for 5 deltakere. Opplæringen fortsetter på neste møte i mai. Digitaliserte kilder med spesielt fokus på skoleprotokoller Styremedlem i DIS-Vestfold, Morten Thorvaldsen, holdt en interessant orientering om arbeidet med å digitalisere kommunale kilder i Vestfold. Foreløpig har Tønsberg, Tjøme, Andebu, Stokke og Larvik kommuner sagt seg interessert i et slikt samarbeid. Les mer omDigitaliserte arbeidet på DIS-Vestkilder med spesielt fokus på skoleprotokol fold: Styremedlem i DIS-Vestfold, Morten Thorvaldsen, holdt en http://vf.disnorge.no/ arbeidet med å digitalisere kommunale kilder i Vestfold. For digitaliserte-kilder-i-vestfold Andebu, Stokke og Larvik kommuner sagt seg interessert i mer for omgruppa arbeidet på DIS-Vestfold: http://vf.disnorge.no/ Valg av ny Les sekretær Mortens presentasjon følger vedlagt. Unn Helgesen Linde har fungert som sekretær for DIS-Larvik siden Valg av ny sekretær for gruppa starten 10. mai 2011. Helgesen Linde Unn ble på Unn DIS-Vestfolds årsmøte i har fungert som sekretær for DIS-Larv mars 2012 valgt ny på leder for DISUnntilble DIS-Vestfolds årsmøte i mars 2012 valgt til ny le Vestfold ogsagt har fra seg vervet som Larvik-gruppas sekretær. sagt fra seg vervet som Larvik-grupSom ny sekretær ble valgt Elisabeth Lysebo. pas sekretær. Som ny sekretær ble valgt Elisabeth Elisabeth Lysebo Lysebo. Etter hyggelig kaffepause avsluttet vi møtet ved 20-tiden. DIS-Larvik Neste møte avsluttet blir tirsdag 8. mai - samme tid og sted. Etter hyggelig kaffepause Sekretær vi møtet ved 20-tiden. Neste møte blir tirsdag 8. mai samme tid og sted. Larvik, 10. april 2012 Larvik, 10. april 2012 Elisabeth Lysebo Elisabeth Lysebo sekr. sekr. Backup Hva om PC’n din krasjer i kveld? Er det lenge siden du tok en sikkerhetskopi av dine data? Kankje du skal ta deg tid til å lage en sikkerhetskopi akkurat NÅ!!! DIZ-03-2012, SIDE: 23 Legacy møter i Homestrand Liv Ofsdal vi nå arrangere Legacy møtene i en litt mere fast form. Det blir framover arrangert møter den 4. tirsdagen hver måned på Holmestrand bibliotek. Disse møtene blir ikke lagt opp som kurs, men en møteplass hvor deltagerne kan diskutere utfordringer og problemstillinger med programmet. Man kan lære av hverandre og komme med tips og ideer om hvordan man bruker programmet. Litt generellt slektsforskerprat blir det sikkert også tid til. Vårens møter holdes Tirsdag 24. april kl. 18.30 Tirsdag 22. mai kl 18.30 I juni og juli er det sommerferie og oppstart igjen i august. Holmestrand Bibliotek holder til i Langgatea 28 i Holmestrand. Parkering bak biblioteket. Holmestrand bibliotek, Biblioteket i Langgata Biblioteket ligger midt i sentrum i den staslige bygården, Backergården fra 1806. I 1.etg finner du; skjønnlitteratur, tidsskrifter, film, musikk og billedbøker for de aller minste barna. I 2.etasje er barne og ungdomsavdelingen og faglitteratur. PS!Avisrommet /foajeens åpningstider står i klammen. Mandager -stengt. Tirsdager kl 11:00 (10:00)-16:30 Onsdager kl 11:00 -(10:00)- 16:30 Torsdager 14:00 (11:00) -18:00 Fredager 11:00 (10:00) -16:30 Lørdager 10:30 - 14:30 Biblioteket ligger midt i sentrum i den staslige bygården, Backergården fra 1806. Bygningen ligger på høyre side av veien når man kjører mot syd. DIZ-03-2012, SIDE: 24 Referat fra DIS-Sande Sande vidregående skole På møtet den 16. april fikk vi besøk av Nina Hestem Berggren, som holdt et meget interessant foredrag om ”Dissentere og andre trossamfunn”. Nina har lavet en oversikt over hvilken menigheter som finnes i Vestfold, Buskerud og Telemark. Hun har også kartlagt når og i hvilken by/sted mange av de startet opp. Vi takker Nina for et godt gjennomført foredrag :-) Som tidligere nevnt mangler Norske Gravminner foto av gravminner ved Sande kirkegård. Dette kan være en innholdsrik oppgave for oss i DISSande. Det er en stor oppgave for en person, men om vi er fler blir det mer effektivt. Hver person kan fotografere når det passer en best eller man kan være flere som møtes samme dag. Om vi bare kommer i gang så er mye gjort. Gravminner som allerede er registrert ligger ordnet i en Excelfil, som vi får tilsendt av Gravminnekoordinator i DIS-Vestfold. Etter fotografering fører vi inn i Excelarket det filnavnet på bildet som tilhører hvert gravminne. Verre er det ikke :-) DIS-Norge har en egen side hvor de har samlet artikler om Gravminner. LAR V I K De har også lavet en brosjyre om Gravstedsregistrering. Ta også en titt innom DIS-Norge sitt forum om gravstedsregistrering. Er du interessert så send en Referat fra meg møte mail :-) i DIS-Larvik tirsdag 10. april 20 13april personer møtte i Kirkegata 17 på Langestrand denne kv Møte den 16. var det siste møte i DIS-Sandepå før 20. august. programmet: Men fortvil ikke det er andre samlinger og gode foredrag som arrangeres i DIS. Nybegynnerkurs slektsgransking Tidligere i vinter har det kommet ønske fra flere om et nybe Se Aktivitetskalender. Med utgangspunkt i slektsprogrammet Brothers Keeper sta Det første foredraget er allerede i Thor Willy Hansen opplæringen for 5 deltakere. Opplæringe kveld på Stokke bygdetun klokka 18.30. Emnet er ”Amsterdam, Norges mai. Anne-Grethe Syvertsen største by på 1600 tallet”. Vi har fått tips om at dette er verdt å få med seg DIS-Sande Digitaliserte kilder med spesielt fokus på skoleprotoko :-) Styremedlem i DIS-Vestfold, Morten Thorvaldsen, holdt en Som en avslutning godt gjenarbeidetfor med å digitalisere kommunale kilder i Vestfold. For nomført sesong arrangerer vi felles Andebu, Stokkei og tur til Riksarkivet/Statsarkivet OsloLarvik kommuner sagt seg interessert i den 8. mai, med parke- på DIS-Vestfold: http://vf.disnorge.no/ Les oppmøte mer omved arbeidet ringsplassenMortens på Sandepresentasjon jernbanesta- følger vedlagt. sjon klokka 09.00. Det er hittil 13 personer som har meldt sin interesse. Om flere ønsker bliny med så send for gruppa Valg åav sekretær meg en mail eller ring meg på har fungert som sekretær for DIS-Larv Unn Helgesen Linde 95923456. Unn ble på DIS-Vestfolds årsmøte i mars 2012 valgt til ny le Vennlig hilsen Anne-Grethe sagt fra seg Syvertsen vervet som Larvik-gruppas sekretær. Som ny sekretær ble valgt Elisabeth Lysebo. Etter hyggelig kaffepause avsluttet vi møtet ved 20-tiden. Nordmenn i Amsterdam Neste møte blir tirsdag 8. mai - samme tid og sted. Prof. Sølvi Sogner Larvik, 10. april 2012 Anslag på størrelsen av den norske innvandrerbefolkningen i Amsterdam omkring 1650: 13.000 (dvs flere enn i Bergen som var Norges største by på dette tidspunktet) Hun kunne fortelle at den største utvandringen til Nederland på denne tiden nok kom fra Vest- og Aust-Agder, men endel reiste også fra Vestfold. Vi fikk besøk av professor Sølvi Sogner som i mange år har jobbet med utvandring. Dette foredraget ga ossLysebo en god innElisabeth sikt i hvor stor del av befolkningen sekr. som dro til Nederland, og vi fikk høre mange spennende og nære historier om de som reiste ut. Liv Ofsdal Foto: Liv Ofsdal Ja dette er tittelen på foredraget på april-møtet i DIS-Vestfold. DIZ-03-2012, SIDE: 25 Claus Carstensen En norsk indianertolk fra Sande i 1645 Det er sannsynlig at en mann fra Sande, Claus Carstensen, var en av de første nordmennene som bosatte seg i Amerika etter at Columbus hadde ”nyoppdaget” denne verdensdelen for 500 år siden. Den organiserte norske utvandringen til Amerika i nyere tid startet med sluppen Restaurationens berømte ferd fra Stavanger i 1825, men vi vet at disse emigrantene ikke var de første fra Norge som slo seg ned i den nye verden. På 1600-tallet var det ganske vanlig at norske gutter tok hyre på utenlandske skip, særlig hollandske, og flere av disse sjøfolkene kom senere til å bli boende i andre land. I Sandebukta var det en livlig hollenderfart på 1600-tallet. Hollenderne kom hit og kjøpte trelast, og det er mulig at sandegutter kan ha fått hyre på noen av disse skutene. Hollenderne hadde allerede i begynnelsen av 1600-tallet grunnet en koloni på østkysten av Nord-Amerika ved utløpet av Hudsonelva. De kjøpte den langstrakte øya Manhattan av indianerne for en flaske brennevin, noe tøy, perler m.m. og anla byen Ny-Amsterdam. Blant innbyggerne i hollenderkolonien var det også noen nordmenn og andre skandinaver. I 1907 ble det i Minneapolis i Minnesota gitt ut en bok ”Nordmændene i Amerika”, av Martin Ulvestad. En av de mest pålitelige medarbeidere i denne boka, Torstein Jahr, var bibliote¬kar ved Kongress-biblioteket i Washington D.C. og hadde hatt adgang til en mengde kildestoff. Han hadde funnet ut at det måtte ha vært minst 20 nordmenn fra den første bebyggelsen av Ny-Amsterdam. Kolonistene levde i flere år i stadig ufred med india¬nerne. Disse sloss også rett som det var seg imellom, og det var også indianerstammer som var venner med de hvite. Etter en to-årig krig fant indianerne ut at ”for hver skalp de tok fra blekansiktene, ble så og så mange av deres egne krigere ekspedert til de evige jaktmarker”. De ønsket nå å begrave tomahawken og røyke fredspipe, og 30. august 1645 ble det innkalt til fredskonferanse. Arne Risa Tidligere formann i Sande Historielag Ut fra sitt kildestoff gir T. Jahr en livlig skildring av dette møtet mellom blekansiktene og indianerne som kan føre tanken hen på de populære gammeldagse indianer¬bøkene: ”Der var de blonde germanske borgerne som i sine enkle klær og sorte spisshatter sto i sterk kontrast til de bemalte fjes, de røde fjær, den glimrende perlepynt og de mange fargede tepper som prydet hver eneste kamelfarget høvding av Hakkensack, Haverstraw, Mareck Kasvick, Mohikan, Raritan, Sing-Sing, Tappan og hva de nå ellers het alle disse avdelingene av den store Algonkinstammen som var kommet for å røyke freds- pipe med blekansiktene. I en gruppe for seg satt Mohawk utsendingene som representerte den mektige Irokeserligaen. De var kolonistenes venner og seierherrer over Algonkinerne, og deres små øyne lyste i djevelsk ekstase av forakt” . DIZ-03-2012, SIDE: 26 Fredstraktatens artikler ble opplest og mottatt med ”samtykkende grynt” (Ugh!). Forskjellige forholdsregler ble tatt for å hindre trette i framtida, og traktaten ble godtatt og undertegnet av borgernes ledere, av indianer høvdingene og de to tolkene. Tolken for borgerne var ”den fortjenestefulle nordmann” Claes van Sant. Det er brukt flere navn på ham i forskjellige forbindelser: Claes de Noorman, Claaes Carstensen, Claes Carsten eller Claes van Sant. Det siste navnet skulle han ha fra hjemstedet sitt, som er oppgitt å være Sande, et sogn eller en bygd i det sørlige Norge, og det er flere ting som tyder på at det er Sande i Vestfold (Jarlsberg). Claes var født i 1607 og har sannsynligvis i ung alder kommet over til Holland som sjømann. Her lot han seg verve som soldat i det Vest-indiske kompanis tjeneste. Det er oppgitt at han skal ha kommet til Amerika ”før indianerkrigen i 1643”, men ettersom han hadde lært seg indianerspråket så grundig at han kunne opptre som tolk i 1645, må han vel på den tid ha oppholdt seg mange år i landet som ”t rapper” (pelsjeger) i daglig kontakt med ”rødhudene”. Etter fredsavtalen slo han seg ned på en gård han hadde fatt eiendomsrett til i 1645. Ministerialboka for den hollandsk reformerte kirken i kolonien viser at Claes inntrådte i den hellige ektestand den 15. april 1646 med Helletje (Hella, Helene) Hendricks. Det er ikke oppgitt nasjonalitet, men vi vet at det var flere kvinner fra Norge i kolonien på den tid. Noe som også peker på at hun var norsk, finnes i samme kirkebok for 1. februar 1650. Da ble nemlig Anneken (Anna) Hendricks, jomfru fra Bergen i Norge (med samme familienavn som Helletje) viet til Jan Arentsen van der Bilt. Denne Annecken kom således å bli en av stammødrene til den berømte Vanderbilt familien i New York. Kirkeboka viser at Claes og hustru sluttet seg til den hollandske kirken den 1. januar 1663. Claes flyttet flere ganger i distriktet. Engelskmennene erobret kolonien i 1663 og ga byen navnet New York eller hertugen av York, den senere Jakob II av Storbritannia. De fleste av de tidligere kolonistene ble imidlertid fortsatt boende i området. Claes flyttet til Harlem, og her slo han seg til ro for resten av livet. Han bygde seg hus på en tomt som ble forært ham av byrådet 2. mars 1671. Dette var et tegn på hvor høyt aktet han var. Han ble ofte omtalt som ”den hederlige, fortjente” osv. Han levde i en kranglevoren tid, men hans navn forekommer i rettsprotokollene bare to ganger, en gang som vitne og en annen gang som bidragsyter til det felles forsvar. Han har nok hørt til ”de stille” i landet. Claes døde i Harlem i huset til sin venn og nabo den 6. november 1679,72 år gammel. I de siste årene hadde han nok hatt visse økonomiske vanskeligheter og fått støtte av menigheten. Sannsynligvis etter hans eget testamente tok myndighetene etter begravelsen opp en fortegnelse over hans eiendeler som så ble solgt ved offentlig auksjon til inntekt for menigheten. Det kan derfor se ut som han ikke etterlot seg noen barn eller andre nære slektninger. Men det har nok vært andre gode grunner for at hans arv skulle tilfalle menigheten, for det er flere beretninger om at han hadde pårørende i kolonien. Navnet van Sant, van Santen og van Zandt forekommer i flere arkiver, og rundt omkring i USA finnes det ennå familier med dette navnet som hevder at de har sine aner blant de opprinnelige kolonistene i New York. DIZ-03-2012, SIDE: 27 Nyheter og rariteter Håndskrift – skjønnskrift eller rot til irritasjon Håndskrift – skjønnskrift eller rot til irritasjon? Språket og håndskriften har endret seg mye over tid. For veldig lenge siden, i begynnelsen av den norske skrift-historien hadde vi runer. Det strides litt om hva runer egentlig var brukt til i starten, og hva or- det betyr. I Sagalitteraturen henviser runer til en sang, et trylleformular, et magisk symbol eller et mysterie og hemmelig kunnskap. En av de eldste runeinnskriftene i Norge, fra ca 200 e. Kr, ble funnet på en spydspiss på Toten. Nina Hestem Berggren Styremedlem DIS-Vestfold Innskriften lyder: raunijaR, Oversatt som utfordrer eller revner. Det finnes flere runerekker, og før vikingenestid ble den eldre runerekken med 24 tegn benyttet. Over tid ble runene forenklet i form og omfang, og varierte fra sted til sted, og rundt 500-800-tallet ble antallet redusert til 16 runer. Norge fikk etter hvert et eget særskilt runealfabet, som ofte blir kalt Fuþark (middelalderen). De fleste runene hadde et navn, som også ble brukt i dagligtalen. Av særinteresse kan jeg nevne at den Skånske Lov, fra 1202 og 1216, ble skrevet på runer. Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Kinn, Ministerialbok nr. A 3 (1785-1821), Kronologisk liste 1810, side 240. DIZ-03-2012, SIDE: 28 Da kristendommen kom, ble det latinske alfabetet sakte men sikkert innviet i vårt skriftspråk via kongelige og kirkelige skriv. Mens runer ble brukt til mer hverdagslige skriv som f.eks. merkelapper på reisegods og korte meldinger. Selv om runerekken ble utvidet med tegn som var i samsvar med de latinske, forsvant det også ut av daglig bruk etter hvert, selv om den hang igjen i flere århundre – helt inn på 1800-tallet. Ja, i den alternative verden blir runder fremdeles brukt i dag - men, det er en annen sak. Det latinske alfabetet (også kalt det romerske) ble utviklet fra det greske alfabetet på etruskernes tid, og er det mest brukte alfabetet i verden i dag. Opprinnelig ble det kun brukt store bokstaver (majuskler), men alt endres jo over tid, og ved Karl den stores hoff ble de små bokstavene skapt (minuskler). De første norske latinske bokstavene ble trolig brukt på midten av 900-tallet, innrisset i mynter preget for norske vikinghøvdinger i Northumbria. Alfabetet består opprinnelig av 26 bokstaver, men i tillegg har flere land lagt til sine egne – og i Skandinavia har vi som kjent 29 bokstaver. I periodene fra ca 1600 og til rundt midten av 1800-tallet, ble det benyttet såkalt gotisk håndskrift i Skandinavia. Håndskriften var preget av kruseduller, løkker og skråstilt skrift, og kan være vanskelig å tyde. De bokstavene som er mest ulik vår tids skjønnskrift er bokstavene d, e, h, r, s og v. På DIS-Vestfolds Facebookside la Agneta Kjellsby ut en fin link til gotisk håndskrift: www.hist.uib.no/gotisk/Gotiskalfa. htm Det finnes også andre gode nettsider som vier dette temaet, og noen av dem er bl.a. Statens Arkiver i Danmark: www.sa.dk/content/dk/ brug_arkivet/ introduktion_til_gotisk_skrift_for_ arkivbrugere/gotiske_alfabeter og Eiker historielag: www.eiker.org/Linker/ EikerHistorielag/GotiskGruppe/ Skrift.htm. De av dere som enda ikke har vært inne på noen av disse sidene, bør prøve en eller flere av dem ved første anledning. Skriftskjærer John Hansen Budalsplads (1798–1874) er kjent for å ha laget meget flotte alfabettavler www.typografi.org/budalsplads/jhb.html DIZ-03-2012, SIDE: 29 Når man har lært seg å kjenne igjen de gotiske bokstavene, og blitt kjent med håndskriften til en prest eller kirketjener – ja da går tydingen og letingen etter våre aner noe lettere. Et tips for å forstå håndskriften til en person, er å lese seg igjennom noen sider, for å «bli kjent» med håndskriften. Og, vips så blir alle brev, kirkebøker og utskrifter fra denne perioden enkle å lese… Sukk, dessverre stemmer ikke denne tesen helt. For ikke bare varierer håndskrift over tid og fra person til person, men selve språket har jo som alt annet forandret seg over tid. Ord og navn skrives på andre måter i dag enn tidligere, og setningene og måten å ordlegge seg på er også drastisk endret. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til 1950-tallet for å merke den forskjellen! I tillegg har vi i Norge også blitt «belemret» med danske, og i en kortere periode svenske, embetsmenn, prester ol. Dermed må vi også legge til språkforskjeller. Ja, og så er det den lille, men dog så merkbare saken, at prestene måtte betale for blekket og kirkebøkene selv. Dette førte til at blekket i mange sogn ble tynnet ut, som har ført til at de nesten er uleselige i dag. I tillegg skrev noen så smått som mulig, for å bruke mest mulig av arket – nevnte noen lupe? Vel, så har vi ofte en utfordring fremfor oss – men det er det vi er gode til, ikke sant. Å tyde og løse gåter? Hadde det vært så lett å finne frem til våre aner, hadde vi kanskje gått lei fortere? Kanskje noe å tenke på… Til slutt har jeg en utfordring til dere – hvem klarer å tyde ministeralboken nr. A3, side 240, over døpte i Kinn, i Sogn og Fjordane, fra 1810? Lykke til. Jeg personlig har gitt opp… Gotiske runer – Futhark (kilde: http://www.omniglot.com/writing/runic.htm) Skånske Lov (håndskriftet Codex Holm B74 fra omkring 1250) (kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Runer) DIZ-03-2012, SIDE: 30 Nina DIS-Norges leder Samarbeid Mange lurer nok på hvorfor man reiser i alle retninger og gjerne til utlandet for å møte andre som deler interessene våre. Hva kan det komme ut av slikt? Jon Anders Strand og jeg er nettopp kommet hjem fra et besøk i Danmark. Vi var invitert til deres generalforsamling i Sorø. Deretter var vi hjemme hos deres formand til mat og prat. Generalforsamlingen deres og landsmøtet vårt har sine likheter, men også forskjeller. Jeg har mange ganger sagt at styret i DIS-Norge ikke ville hatt lang levetid om man inviterte til et større møte uten oppsett med bord, internettilgang og tilstrekkelig med strømkabler. Her hjemme sitter vi både foran PCn og er med i selve møtet også. I Danmark var det stoler, mange stoler, dette var den største generalforsamlingen deres noensinne. Ingen PCer, så en med nettbrett, men ellers var det papiret som hersket. At danskene har et allmøte og vi har valgte utsendinger, det er naturligvis en stor forskjell. Men debatten er lik, sakene har mye med det vi også holder på med å gjøre og aktiviteten er ganske lik. Danskene jobber nå med å få på plass “nivå 2” i sin organisasjon. De er nå blitt 7 400 medlemmer og trenger organer som kan lage aktiviteter for medlemmer. At det ikke skjer helt uten litt knall og fall det er naturlig. Noen må miste posisjoner og andre må ta et ansvar, det blir ikke som før. Samtidig lærer vi noe om “ånden” i en annen organisasjon ved å være til stede, observere, lytte og etter hvert stille noen spørsmål. Mest utbytte fikk vi av samtalene med formand Susanne og nyvalgt styremedlem Gitte. At vi har mange ting begge foreninger er opptatt av, det er klart. Og vi kan både lære av hverandre og dele med hverandre. Danskene har blant annet laget mye interessant under kilderegistrering som vi får titte nærmere på. Dette kan kanskje bidra med ideer videre i vårt eget arbeid på denne sektoren. Søndag morgen hadde vi en mer praktisk gjennomgang. Susanne ville vite mer om vår hjemmeside og vi klikket og fortalte. Vi brukte hele tiden hennes innlogging og det ga oss også en del hint om hva som oppleves når en ikke er innlogget, ikke har rettigheter. Torill Johnsen Leder DIS-Norge Så snakket vi videre om det kan la seg gjøre å utvikle en felles adgang for medlemmer i det nordiske området. Dette vil være noe som må vurderes mer og diskuteres også med svenskene. Men det er en besnærende tanke at dersom man først er en del av den nordiske DIS-familien, da har man noen rettigheter som bare medlemmer har i alle disse landene, på tvers av organisasjonene. Hvis jeg hadde hatt slekt i Danmark kunne det vært interessant å få tilgang til deres “Slægt og Data” uten å melde meg inn i DIS-Danmark, men som en gest fordi jeg alt er med i DIS-Norge. Dette skal vi som sagt se mer på. Vi snakket også om å få noen fra DISDanmark til å komme til Norge for å snakke om slektsforsking i Danmark og vi ønsker å utveksle artikler som berører hvordan det er å forske i de respektive land. Her må det legges vekt på både likheter og ulikheter i forhold til det man er vant til fra egen forsking. Mye av dette kunne vi sikkert fått til også med noen eposter og telefoner. Men det er noe grunnleggende som ligger i bunnen og det er det menneskelige. Nå er vi blitt godt kjent med noen i ledelsen i DIS-Danmark. Vi har hatt det trivelig sammen og vi trives med å jobbe sammen. Det er faktisk en viktig forutsetning for å få til noe på sikt. Torill DIZ-03-2012, SIDE: 31 Møtedatoer for DIS-Vestfolds medlemsmøter høsten 2012. Torsdag 20/ 9-2012 Torsdag 18/10-2012 Onsdag 14/11-2012 Torsdag 13/12-2012 SANDEFJORD KIRKE
© Copyright 2024