Alf Prøysen 100 år - Ringsaker kirkelige fellesråd

Nr. 1
2014
58. årg.
Menigheten vår har besøkt
Arnlaug Lien. Side 12
MENIGHETSBLAD FOR BRØTTUM
_______________________________________________________________________________________
Alf Prøysen 100 år
”Det gikk en kjæmpe igjennom læinnet,
og hæin var ydmjuk om hæin var stor.
Hæin trådte varsamt på væg og vidde
og hæin for itte med store ord.
- Og itte veit je
men jamen trur je
at hæin var redd for å setta spor.
23. juli er det 100 år siden Alf Prøysen ble født.
Prøysenåret skal preges av en rekke arrangementer som kan være med på å minne og hedre
Alf Prøysen og til å aktualisere hans unike forfatterskap. MENIGHETEN VÅR gir et tilbakeblikk
på den folkekjære forfatterens liv og virke side
5 – 11.
_______________________________________________________________________________________
Annenhver mandag klokka 11 møtes 12-13 damer på
Hagatun, og fram til klokka 13 er det strikking, prat og
kaffe det dreier seg om. Dette har de holdt på med siden
2010. MENIGHETEN VÅR har besøkt strikkedamene.
(Foto: Olav Magne Heldal) Side 14
________________________________________________
Strikkedamene på Hagatun
Ny skole
Mandag 3. mars kunne elever og ansatte ved Brøttum
skole endelig ta i bruk nyskolen. Den nye fløyen inneholder klasserom, bibliotek og kontorer for administrasjon
og lærere. MENIGHETEN VÅR slutter seg til gratulantene! (Foto: Marit Hovde)
2
MENIGHETEN VÅR
______________________________________________________________________________________
Viktige telefonnummer:
Brøttum kirkekontor
Postboks 195
2391 Moelv
E-post: [email protected]
Sokneprest:
Siri Sunde
Boligtelefon
Mobil
62 35 10 62
62 34 50 20
47 29 99 89
Inger Christine Groseth
47 47 49 36
Sekretær:
Organist:
Kari Borud
Kirketjener Brøttum:
Rune Glemmestad
Brøttum kirke
95 88 36 86
94 14 66 16
62 36 06 17
Kirketjener Mesnali:
Rune Glemmestad
94 14 66 16
Mesnali kirke
62 36 30 24
Menighetsrådets leder:
Gurid Torill Solberg
Holtev. 361
2372 Brøttum
Menighetsrådets kasserer:
Rønnaug Lagmandsveen
Holtevegen 240
2372 Brøttum
Redaksjonskomité:
62 36 01 02
48 11 33 43
Jarle Rømo
Astrid S. Thorstad
62 36 02 97
97 11 62 32
Åse Marie Hamnes Sletvold
Olav Magne Heldal
Torbjørn Hovde
62 36 08 21
98 62 93 32
62 36 48 51
Telefon
62 33 07 70
Kirkevergekontoret:
Har du bruk for litt støtte av
og til?
Ring Gurid Torill Solberg
62360102/92623439
eller
Randi Sætherstuen 62360432/91175941
Diakongruppa for Brøttum sogn kan yte
hjelp.
BROEN HETER KJÆRLIGHET
Vi er i ferd med å gå inn i påsken og har lagt det meste av fastetiden bak oss.
Faste. Påske. Vi kjenner ordene, men hva legger vi egentlig i
dem?
For de fleste er vel ordet faste noe vi forbinder med mat: vi må
være fastende før narkose eller før visse undersøkelser eller prøver på sykehus eller hos lege. Eller man faster en eller to ganger i
uken for å gå ned i vekt. Faste som et religiøst begrep har de færreste et forhold til.
Påske forbinder vi helst med ferie og fritid: med sol, snø, ski,
hyttetur, peiskos, krim og kulturopplevelser. Men påsken som en
religiøs høytid?
De fleste kjenner til fortellingene om at Jesus ble ”pint under
Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet”. Og at han ”sto opp
fra de døde tredje dag”. Langfredag og første påskedag har vi peiling på. Kanskje også skjærtorsdag med påskemåltidet og innstiftelse av nattverden. Påskelammet har i alle fall overlevd som
begrep på menyene i de tusen hjem.
Jul handler om glede. Det er en allmenn forestilling enten man
har noe forhold til det religiøse eller ikke. Faste og påske, derimot,
har egentlig et nokså dystert preg i utgangspunktet. Det handler
om forsakelse, lidelse og død. Men også om et grensesprengende
håp! Og håpets grunn er Guds kjærlighet.
Er det noen sammenheng mellom forsakelse, lidelse og død –
og kjærligheten?
Vi tenker ofte på kjærligheten som en følelse. Vi lengter etter
den og jakter på den – ikke bare på TV. Kjærligheten som følelse
vil vi helst ikke leve uten.
Det er en allmenn erfaring at kjærligheten som følelse ikke
overlever uten at man gjør noe for å holde den ved like. Det krever
at man er villig til å ofre noe og sette den andres behov foran sine
egne når det er nødvendig.
Paulus sier om kjærligheten at den er tålmodig, velvillig, at den
ikke krenker eller søker sitt eget, og at den tror alt, håper alt og
tåler alt. Skal vi virkeliggjøre en sånn kjærlighet, så krever det noe
av oss. Men kanskje offeret og forsakelsen er verdt det? Kanskje
betyr det et bedre liv for vår partner, for våre barn, for våre venner, for andre mennesker vi møter eller utfordres av?
Den kjærligheten Paulus beskriver, er først og fremst Guds
kjærlighet. Og Guds Sønn viste i handling hva denne kjærligheten
kostet. Han ga avkall på sin guddommelige makt og herlighet for
å vise Guds kjærlighet til menneskene gjennom sitt liv. Det kostet.
Vi forstår ikke hvor mye og hva som egentlig skjer, men når Jesus
ber for sine torturister og strekker armene ut på korset, så er det
som han hilser fra Gud og sier: ”kom, for alt er gjort ferdig”. Og
når han står opp i stråleglans første påskedag, så er det for å vise
oss at det går en bro fra livet her og inn i Guds evige, milde lys.
Og broen heter kjærlighet. Guds kjærlighet.
Erik Brøntveit
_______________________________________________________________________________________
3
MENIGHETEN VÅR
_______________________________________________________________________________________
Slekters gang
Døpte:
25.12.13
12.01.14
16.02.14
16.02.14
16.02.14
02.03.14
09.03.14
Døde:
03.01.14
28.02.14
Sollai Aspen Jonasson
Ada Tuana Lishagen-Cakan
Emilie Loise Brekken
Alma Bø Østdahl
Emine Victoria Løkken Torgersen
Carmen Sofie Lysgård-Bjørnstad
Alexander Mathisen Brodalen
Brøttum kirke
Mesnali kirke
Brøttum kirke
Mesnali kirke
Mesnali kirke
Brøttum kirke
Ringsaker kirke
Odd Andreassen
Bjørn Leine
Brøttum kirke
Brøttum kirke
Brøttum skolekor i samarbeid med Mesnali barnekor og elever fra Søre Ål skole, arrangerer søndag 6. april en
Melodi Grand Prix konsert i Gildehallen på Nedre Berg gård.
Tema er selvsagt – norske og internasjonale slagere fra hele MGPs historie. Dette blir en virkelig godbit for hele
familien og det blir selvfølgelig også salg av kaffe og biteti.
Konserten starter kl 17.00. Billetter vil bli lagt ut på Kiwi Brøttum i god tid før konserten, samt at det blir salg av
billetter i døra (kontant).
Menighetsrådet ønsker å
male deler av Brøttum kirke
på dugnad til våren!
Også i år ber vi bygdefolket
om hjelp til å ta vare på kirken
vår. Vi trenger hjelp til skraping,
pussing og maling. Kirkevergen
skaffer stillas slik at arbeidet vil
foregå på en trygg måte
Vi kommer til å henvende
oss spesielt til beboerne langs
Mælumsvegen og Holtevegen.
De vil få et brev i postkassa med
opplysninger når tida nærmer
seg, men alle er velkomne til å
delta.
Vi satser på å komme i gang i
slutten av april.
Gi beskjed til Gurid Torill Solberg hvis du vil være med: Mobil:
92623439 /[email protected]
Utvidet nummer av menighetsbladet.
På grunn av 100-årsjubileet for vår store dikter Alf Prøysens fødsel, ønsket redaksjonen en fyldig omtale om dikterens liv og noe
av det han skreiv. Dette bladet er derfor på 16 sider – fire sider
mer enn vanlig.
Neste nummer av bladet som utgis 15. mai, vil også bli av denne
størrelsen. Da ønsker vi å ta med en bred omtale om historien
bak Grunnloven, om Grunnloven og de 112 mennene på Eidsvoll
som sto bak denne store begivenheten for 200 år siden. Vi tar
også med en del historikk om feiringen av 17. mai, både nasjonalt
og lokalt, samt en bildekavalkade fra 17. maidagene i Brøttum
sokn før og nå. Hvis det er noen i menigheten som har gode bilder
fra 17. mai, både gamle og nye bilder, er redaksjonen takknemlig
for å få låne dem til bruk i bladet. For Mesnali og Lismarka kan
dere kontakte Åse Sletvold, for Brøttum krets Olav Magne Heldal og for Nordheim Torbjørn Hovde. Vi tror det er mange som
har gode bilder som vil være av interesse. Bildene vil bli skannet
og bearbeidet av Arvid Rognhaugen, og de blir levert tilbake til
eieren snarest. Vi er takknemlige for å få reaksjoner på dette før
påske.
MENIGHETEN VÅR takker alle som gir sitt bidrag til utgivelsen av bladet. Etter at bladet nå produseres i farger, koster det ca.
60.000 kroner årlig i trykke- og distribusjonsutgifter. I tillegg til kirkelig stoff forsøker redaksjonen også å skrive om aktuelle
saker og om personer som vi synes fortjener omtale fra bygdene våre. Vi tar gjerne imot tips fra leserne. I tillegg til annonseinntekter er vi avhengige av frivillige gaver og er takknemlige for en skjerv, stor eller liten, til konto nr. 2000 24 20318.
______________________________________________________________________________________
4
MENIGHETEN VÅR
______________________________________________________________________________________
Verdig og stilfull festgudstjeneste i Ringsaker kirke søndag 23. februar i
anledning grunnlovsjubileet.
Ringsaker Kantori med sin dirigent Torgeir Ziener
åpnet gudstjenesten med en praktfull versjon av
Petter Dass sin salme ”Herre Gud, ditt dyre navn og
ære”. Deretter leste skuespiller Ingjerd Egeberg den
fine prologen som forfatteren Edvard Hoen har skrevet i anledning 200-årsjubileet. Vi deler vår framtid
med alle, heter det i prologen.
Prost Gerd Th. Christensen holdt prekenen for dagen, der hun minnet om at våre privilegier ikke er
noen selvfølge rundt om i verden. Vi har vår frihet
og vår grunnlov som tar menneskers rettigheter på
alvor. Kirkens motto er frihet til å tjene, tro og tale, sa
hun. Vi har grunn til å være takknemlige.
Etter postludiet framført av Kantoriet med orgelledsagelse ble det sagt: Vi vender oss mot vest og
minnes den 25. februar 1814 og det som skjedde i kirken vår den dagen.
Ringsaker kirke var en av de 39 valgkirkene i Norge,
der det ble valgt valgmenn som sammen med andre
valgmenn i Hedemarkens Amt igjen skulle kåre tre
utsendinger fra amtet til Riksforsamlingen på Eidsvoll. To representanter ble valgt til å representere
vårt distrikt.
Det som skjedde i Ringsakkirka den dagen ble som
tablå framført av lokale folk. Det var lensmann Terje
Krogstad i tidsriktig mundur fra 1814 som leste opp
navna på de to valgmennene. Sokneprest Amund Gillebo spilte iført svart prestedrakt med kvit krage sin
forgjenger
Gerhard Gunnerus
Garmann Bergh,
Harald Moberg hadde
rollen
som
sorenskriver
Erik Gløersen og Ole E.
Storlien spilte
klokker Peder
Hoff. I kirken
ble prinsregentens bud
og den høytidelige fullmakten som
de valgte menn skulle ta med seg videre, lest.
Til slutt avduket ordfører Anita Ihle Steen et minneskilt som viser det historiske faktum om at Ringsaker var valgkirke. Alle 39 kirkene som var valgkirker,
har fått et slikt minneskilt.
Etter gudstjenesten som var godt besøkt, var det
kirkekaffe med kulturelt innslag.
Tekst: Jarle Rømo. Foto Torbjørn Hovde
______________________________________________________________________________________
2014 – et markant jubileumsår
Vi jubilerer for et eller annet hvert år, og det er bra. Heller
sjelden er det så markante feiringer som det året vi er inne
i nå. Grunnloven topper det hele med sitt 200-årsjubileum
og med hovedmarkering på Eidsvoll 17. mai. Så har vi 100årsjubileet til vår og store dikter, Alf Prøysen, som ble åpnet med festforestilling ved Det Norske Teatret lørdag den
18. januar. Utpå sommeren og høsten blir det store tilstellinger, særlig rundt 23. juli og 23. november.
Av 100-årsmarkeringer ellers i dette året tar vi med
noen.
Lillehammer og vårt distrikts store organist, komponist
og dirigent, Leif Solberg, runder 100 år dette året. Han er
kjent som en av vårt lands dyktigste organister, har komponert flere store orkesterverk og var en dyktig og inspirerende dirigent for flere orkester og kor.
Vår store forfatter og lyriker Jan Magnus Bruheim ble
født i Skjåk den 15. juli 1914 og døde i 1988. Han var lærer
både i Vågå og Skjåk, men sluttet som lærer på 1960-tallet som en sterk motstander av sentraliseringspolitikken
i skoleverket. Han bodde i flere år i Bremanger før han i
1985 flyttet tilbake til Skjåk. Bruheim har skrevet mange
fine og tankevekkende dikt og ei rekke med bøker. Han
fikk flere priser for forfatterskapet sitt.
Så er det 100 år siden vår flypilot Trygve Gran som før-
stemann flaug over Nordsjøen. Dette var i flyhistoriens
spede barndom, og ferden ble sett på som en stor bragd.
Vi må heller ikke glemme at det i år er 100 år siden det
første flyet landet i Lillehammer. Det skjedde den 4. april
1914, og det var mange som hadde møtt fram for å bivåne
det historiske øyeblikket.
Så over til telefonens utvikling. Den første telefonlinja mellom Grotli og Geiranger ble ferdig og åpnet i 1914.
Det var et vanskelig terreng å ta seg fram i når stolpene og
trådverket skulle settes på plass.
Dette året er det 100 år siden presten og forfatteren
Ivar Mortensen Egnund ble nektet å holde gudstjeneste på
landsmål i Lillehammer kirke – en merkelig avgjørelse.
Vår store forsker og oppdagelsesreisende, Thor Heyerdal ble født i 1914 – altså for 100 år siden. Han gjorde
Norge kjent over store deler av verden.
Brøttum sokn sin dyktige organist fra 1932 – 1966, Peder
Skjæret, ville ha fylt 100 år høsten 2014.
Til slutt kan vi nevne at det i år er 100 år siden tronfølgeren av Østerrike og hans kone ble skutt i Sarajevo, og den
første verdenskrigen med store lidelser var et faktum.
Jarle Rømo
_______________________________________________________________________________________
5
MENIGHETEN VÅR
_______________________________________________________________________________________
Alf Prøysen – 100 år siden vår store forfatter ble født.
dem, visesangere over heile landet framfører dem, og det
leses opp prosa og dikt av ham ved utallige anledninger.
Mye er også oversatt til andre språk. Hans dikting er i ordets beste forstand blitt folkeeie.
Som ung gutt skrev han mye, og han likte å tegne. Men
først 31 år gammel, i 1945, debuterte han med ”Dørstokken heme” – 12 fortellinger og prosastubber.
Nevnes må også at han 6 år seinere skrev vår kjære Julekveldsvise, en folkelig beretning om heile juleevangeliet.
Her vil jeg trekke fram to linjer fra 4. verset som lyder slik:
”Den fyrste gong hu skinte, så laga hu ei bru imilla seg og
himmelen og ei krubbe og ei ku”. Det er genialt sagt, enkelt, men dyptgripende.
Mor Julie var fra Brøttum
Mor til Alf het Julie, og hun var født på Brøttum. Foreldrene var husmannsfolk og bodde på Dehlieie – en husmannsplass som tilhørte Dehli. Mora het Mathea og faren
Matheas. Matheas var skredder og for fra gard til gard og
sydde klær. Mathea tjente også på garder som budeie og
ellers altmulighjelp. Hun hadde slektsrøtter fra flere garder på Brøttum.
Da Alf Prøysen døde 23. november 1970, skrev Erik Bye
disse tre versene om sin gode venn og medarbeider.
”Det gikk en kjæmpe igjennom læinnet,
og hæin var ydmjuk om hæin var stor.
Hæin trådte varsamt på væg og vidde
og hæin for itte med store ord.
- Og itte veit je
men jamen trur je
at hæin var redd for å setta spor.
Men spora sto der og spora står der,
og i dem blømer en sammardag.
I æille lier på æille stier
der kæin du kjinne hans andedrag.
- Og itte veit je
men jamen trur je
vi vart et varmere folkeslag.
Hæin gjorde sliter’n mer rak i ryggen
hæin tente lys over gråbeinskveld.
Hæin sang for æille, men helst for onga,
og dom veit best at’n Alf var tel.
Og itte trur je
nei, jamen vet jeg:
Om hæin er borte så lever’n lell.
Ja, spora etter vår store dikter, visesanger og kulturarbeider står der, og i dem blømer det alle steder, i lier og på
stier. De fleste av oss kan en god del av de vakre visene
han laget. Vi nynner på dem, kor av forskjellige slag synger
Bestemor til Alf - Mathea Kristiansdtr. Syljuåsen (18501943)
”Vi æ da folk vi som ændre”, sa a’Julie
Det brede lag av befolkningen i jordbruksbygda Ringsaker kjente seg igjen i det Alf Prøysen sang og skrev
om.
Forfatteren Arvid Møller skrev dette i boka si om
Julie, mor til Alf Prøysen:
”Han sang om menneskene i de grå stuene, om de
saktmodige, de tålmodige, forbeholdsløst tjenende av
både natur og sosial orden. Alf sang om protesten, om
opprøret. Han skrev om sitt eget folk, om slekta si og
hverdagsmennesker han møtte på sin ferd gjennom
livet. Han var stolt av dem alle, han ga både sine nærmeste og andre kvinner og menn i grenda det de manglet til hverdags, han ga dem verdighet de både trengte
og fortjente. Han ga dem mot til å rette ryggen og se
både storbønder og andre rett inn i øynene”.
______________________________________________________________________________________
6
MENIGHETEN VÅR
______________________________________________________________________________________
En vinterdag først på 1880-tallet slår ulykka ned i skredderstua. Matheas gikk Mjøsisen til Lillehammer, men kom
ikke tilbake. Dagen etter fant de ham bevisstløs på Mjøsisen, og han døde noen timer seinere på Lillehammer sykehus, bare 36 år gammel.
Mathea satt igjen med 6 unger. Hun måtte gi fra seg
Dehlieie, og flere av ungene ble satt bort. Julie, som var
nest yngst, kom til Alm der morsslekta kom fra. Mathea
dreiv som budeie på forskjellige garder til hun var 85 år.
Hun døde 93 år gammel.
Det var harde tider for Julie som måtte arbeide seint og
tidlig for føda og husrommet. En gang ble hun sendt ut
som ”bearjente”. Hun tok med seg gardshunden og skulle
be folk i nabolaget til begravelse. Et sted ble hun bedt inn
hoveddøra, noe som var uvanlig for en legdunge. Til folk
som syntes dette var merkelig, sa hun tørt: ”Å, du vet, dom
kjinte hunden”.
Som godt voksen, tok Julie seg arbeid på garder lenger
sør i bygda. Da traff hun snart Olaf Andreassen, som var
tømmerhogger og husmann. De giftet seg i 1907, og snart
fikk de ei datter. Før giftemålet hadde Julie ei datter som
hun hadde fått mens hun tjente på Brøttum.
Til Prøysen
Julie og Olaf fartet rundt på flere husmannsplasser før de
i 1914 kom til Prøysen som husmannsfolk under garden
Hjelmstad. Der ble de boende. Den 23. juli i 1914 fødte Julie en gutt som ved dåpen i Ringsaker kirke fikk navnet Alf.
Som husmann under Hjelmstad, arbeidde Olaf der både
seint og tidlig sammen med andre husmenn.
ene. Ved siden av var han opptatt av teater og maling av
kulisser. Heldigvis kom han inn som elev ved folkehøgskolen som lå ved Ringsaker kirke. Norsklæreren Prestkvern
oppdaget evnene til Alf og gav ham oppmuntring. Trolig
var det ham som ledet Alf inn i Ringsakerdialekta som et
godt redskap å bruke når han skulle skrive. Han var meget
flink til å skrive, og fikk alltid den beste karakteren.
Til Oslo 25 år gammel
I ungdomsåra begynte Alf å lengte ut mot Oslotraktene.
Før den tida hadde han fått solid erfaring med mye som
rørte seg i nærmiljøet – bl.a. livet ved mjølkerampa og
griskokkjobben. Han ble i disse åra kjent med en ny handelsbetjent på samvirkelaget som het Knut Fjæstad. Dette
bekjentskapet varte også etter at Alf reiste ut. Fjæstad oppdaget evnene til Alf og oppmuntret ham til å sende sine
dikt til ukemagasinene – særlig til Arbeidermagasinet. Etter hvert kom flere dikt på trykk der og i andre ukeblader.
I 1939 drog Alf fra hjembygda og reiste mot Oslo, og året
etter tok han etternavnet Prøysen. Han kom først til Kløfta
og seinere til Sem i Asker, der han bosatte seg ei stund. Til
slutt bosatte han seg sammen med barna,Ketil og Elin, og
kona Else i Nittedal. Han ville bare skrive og tegne. Han ble
nå også kjent med forfatteren Nils Johan Rud, og søstera
hans, Borghild Rud. Borghild var meget flink til å tegne
og til å lage illustrasjoner. Den gode kontakten med Knut
Fjæstad fortsatte. Både Arbeidermagasinet og Cooperatøren tok nå inn flere av diktene hans.
I 1945 kom debutboka hans ut. Den het ”Dørstokken
heme” og besto av 12 noveller. Den ble stort sett godt mottatt.
Etter hvert begynte visene hans også å lyde ute i eteren.
NRK hadde oppdaget ham. Han synger nå ofte barnesanger i radioen, og hvem av oss litt eldre husker ikke ”Husmannspolka” og ”Hæin Lars er på Hamar med slakt”. Ved
starten av året 1948 begynner Alf å bli godt kjent utover
landet, og det var radioen som brakte navnet hans ut. Året
1948 var i sin helhet et godt år for Alf. Da går alt i hans
lei. Men ikke alle syntes om diktene hans. De som hadde
en politisk brodd, ble mislikt av noen, og derfor var det
mange på Hedmarken som skrudde av radioen når flere
av diktene hans ble kringkastet – ja, også når ”Trost i taklampa” ble lest. Men det gikk over etter hvert. Kunstneren
ble anerkjent.
Litt før jul i 1948 gav Prøysen ut ”Drengstu’viser”. Der
sto de sangene av ham som alt var kjent, på trykk – 12 stykker i alt. Han var alt blitt en anerkjent kunstner.
Barneår i Prøysenstua
Stua i Prøysen var i dårlig forfatning da familien flyttet dit i
1914. Det var kalde rom med glisne dører og vinduer. Etter
hvert ble stua restaurert, og da ble det bedre for familien å
bo der. Ofte var det sparsommelig med mat, men de spiste
seg som oftest mette. I fjøset hadde de et par kyr og noen
høner, og det kom godt med i husholdningen. Ute på den
skrinne jorda dyrket de litt poteter og bygg, og fikk dermed
byggmjøl.
Under disse forholda vokste Alf opp. Han ble etter hvert
nokså vitebegjerlig, og spurte mor si om alt mulig. Julie var
flink til å fortelle, og gutten satt ofte stille i fanget hennes
og lyttet. Dette sette sitt preg på barnesinnet. Han la også
tidlig merke til standsforskjellen som rådde i nabolaget og
grublet mye over det. Etter hvert skjønte nok Julie at hun
hadde en spesiell gutt å ta vare på. Alf var meget flink til å
tegne, og alt som 5-åring lærte han å lese.
I 1922 begynte han på Furu skole. Han undret seg over Gode år.
mye på skolen. Blant annet syntes han det var rart at lære- Den andre visesamlinga til Alf kom i 1951. Den heter ”Viser
rinna var så dårlig til å tegne. Dersom hun var like dårlig i i tussmørke”. Det var ei bok om kjærlighet og svermerier.
regnefaget, så det mørkt ut for å lære noe på det området, Visa ”Klara på Dal” står der. Fra dette året og i 20 år framtenkte han.
over skriver Alf lørdagsstubber i Arbeiderbladet illustrert
Han opplevde dansen ved steinen ved Prøysenstua om av Borghild Rud – et givende samarbeid for ham. Litt seisommeren og basarer på lokalet. Dette gav også næring til nere kom Teddybjørnen og andre fine barneviser. Heile
fantasien.
tida hadde Alf faste oppdrag i kringkastingen. Så en dag
Alf gikk ut av folkeskolen i 1929 og ble konfirmert i utpå høsten spør Nils Johan Rud om Alf vil skrive ei juleviRingsaker kirke. Noen videre skolegang skulle jo ikke en se. ”Kan du ikke forsøke å bringe himmelen ned på orda?”
husmannsgutt ha, men det ble til at han fikk begynne på spurte han. Så kom Julekveldsvisa som han fikk rosende
fortsettelsesskolen på Kirkekretsen skole. Han hadde alt omtale for fra enormt mange. ”Trost i taklampa” ble sami folkeskolen utmerket seg som en god stilskriver, og han me året satt opp på Det Norske Teatret med stor suksess.
begynte å ta 10 øre for å skrive stil for andre. Han fikk også Gode kritikker strømmet inn. Folk fra fjern og nær kom for
etter hvert erfaring med griskokkarbeid og livet i drengstu- å se forestillingen. I alt 208 forestillinger ble avviklet, og
_______________________________________________________________________________________
7
MENIGHETEN VÅR
_______________________________________________________________________________________
det fortelles at oppsettingen reddet økonomien til teateret
som på forhånd var skral.
Produksjonen fra Alf var stor utover 1950-tallet og ut i
”Sommer i Prøysenstua” av Marit Austerheim
1960-åra. Han jobbet mye for NRK, og reiste ofte på turnèer, og da fjernsynet kom, tok han på seg oppgaver der
også – særlig et konstruktivt samarbeid med Anne Cath
Westly og Jo Westly. Men Alf likte seg bedre i radioen enn
på tv-skjermen.
På midten av 1950-tallet kjøpte Alf husmannsplassen
Prøysen av Johannes Hjelmstad. Han var stolt av å bli
eier av barndomshjemmet sitt. Omtrent samtidig hadde
han en turne på flere lokaler på nordenden av Mjøsa – alle
steder med stappfulle lokaler. Utenfor Bøndernes Hus på
Brøttum fikk han en klump i halsen, han var i moras fødebygd.
Alf innledet også på denne tiden et meget godt samarbeid med den svenske visesangeren og poeten Ulf Peder
Orlog. Resultatet ble fremført med brask og bram flere steder i Sverige. Over alt de kom, var det fulle hus. Visesangen
hadde kommet i fokus.
Søndagsposten
Visesangeren og poeten Otto Nilsen, som ledet ”Søndagsposten” i NRK, hadde en dyp og inderlig respekt for Alf
Prøysen. På flere måter var Otto en pådriver overfor Alf.
Han fikk Alf til å skrive en masse flotte og dyptgripende viser som ble framført i ”Søndagsposten”. Alf gikk aldri trøtt
av dette samarbeidet, som også hans gode venn Erik Bye
var involvert i.
Ulykke, sykdom og Tv-produksjon
Sønnen til Alf og Else, Ketil, ble rundt 1960-tallet utsatt for
ei alvorlig ulykke etter sammenstøt med en lastebil. Han lå
alvorlig skadd i lengre tid på sykehus, men etter hvert ble
han bedre og frisknet til. Omtrent på samme tid følte Alf
seg uvel, og han fikk ved legebesøk konstatert at han hadde
fått sukkersyke, alvorlig nok den gangen.
Han ble nå mer hjemme, og skrivinga ble det noe mindre
av. Han fikk dermed mer tid sammen med barna deres,
Elin og Ketil. Det ble færre turnèer, men samarbeidet med
NRK fortsatte som før. I denne fasen av Prøysens liv kan
en også finn mange gullkorn i produksjonen hans.
Alf blir innlemmet i fjernsynet da det kom rundt 1960 ,
men på en måte fant han seg aldri til rette med dette mediet. Han følte seg ofte fremmedgjort og stiv i studio da
kameraene sto på. Til tross for at han strever med helsa
si, deltar han i flere gode fjernynsprogram. Vi må nevne
”Kanutten” som blir sendt i Programmet ”Kosekroken”
utover heile 1960-tallet. Det var et samarbeid med AnneCath Westby som ”Kanutten” og Alf som Rome og Clive,
gatesangeren. Manuskriptet hadde Anne-Cath og Johan
Westly stelt i stand. Alf koste seg med denne serien. Det må
nevnes at han i disse åra, i 1964, skrev ”Slipsteinsvalsen”
som er minner fra barndommen da det ”duva av blommer
med raulette kinn, og enga står sommerkledt”.
”Det var da det og itte nå”
I 1967 ble Alf spurt om å lage en radioserie over ”Det var da
det og itte nå”. Han sa ja og fikk ideen om å dele inn barndommen sin i temaer. Så ble gjort, men manuset var ufullstendig syntes de ansvarlige for programmet. De hadde
nok glemt Alfs eventyrlige evne til å improvisere og hans
ledighet i studio. Det ble et flott og inspirerende program
som ble sendt på fra juli til september 1967.
Mot slutten
Da programserien ”Det var da det og itte nå” var over og
sendt ferdig 10. september 1967, hadde Alf litt over 3 år
igjen å leve. Sykdommen herjet med ham, og helsa ble svakere og svakere. Likevel fortsatte han å dikte, om ikke så
mye som før. Ett av hans kanskje beste dikt ble til litt før
denne perioden, nemlig ”Jørgen Hattemaker” i 1966. Fem
år før hadde han skrevet ”Du ska’ få en dag i måtå”, også
en udødelig perle blant hans mange dikt. Han hadde også
nå et utmerket samarbeid med visesangeren Alf Cranner,
som han gledet seg stort over når han tolket hans viser.
Han fikk også på den tida den store belønningen for den
suksessen ”Teskjekjærringa” fikk, som ble oversatt til tysk,
engelsk og japansk.
Midtsommeren 1969 tok han seg en tur til hjemtraktene
sine, til Rudshøgda. Han ville møte mennesker han reiste
fra for 30 år siden, og han ville se di stier og steder han
vandret på – og ikke minst få sitte i Prøysenstua og mimre.
En gang om dagen ei hel uke gikk han en lang tur alene og
tenkte på den tida da han undret seg og kanskje gråt før
han forsto hva han var født til.
Sommeren 1970 gikk Prøysen i gang med en programserie
om sine barneår og ungdomsår på Rudshøgda. Vel halvvegs med serien fikk han så voldsomme magesmerter at
Alf, Else og Elin Prøysen.
______________________________________________________________________________________
8
MENIGHETEN VÅR
______________________________________________________________________________________
han ble sendt til Rikshospitalet i Oslo. De trodde det var
galdesten, men legene fant ut at han hadde andre lidelser
som var mer alvorlige.
Den 22. november 1970 var heile familien samlet rundt
Alf. Han hadde fått store kreftsmerter. De siste timene våket kona over ham, og han sovnet inn utpå natta 23. november. Han ble gravlagt på Vår Frelses Gravlund.
Folkegaven
I anledning 100årsjubileet i år
skal det settes opp ei Prøysensterne like ved Prøysenstua.
Tanken er fostret av Hans
Chr. Medlien og presentert
for formannskapet i Ringsaker, som gav den sin fulle
tilslutning. Det skal være en
folkegave, og innsamlinga er
alt kommet godt i gang. Pengene skal bekoste stjerna, og
rentene av et eventuelt overskudd skal deles ut til unge
meget lovende kunstnere.
Planen er å sette opp ei 27
meter høg mast. Den skal
som nevnt settes opp ved
Prøysenstua. Stua og stjerna skal danne en trenighet og bli
synlig fra E6. Stjerna skal være et symbol – et håp og lys i
mørket.
Masta som stjerna skal reises på toppen av, blir produsert
og levert av Moelven Limtre. Stjerna skal stå klar til 100
årsdagen den 23. juli. Den skal overleveres kommunen
noen dager før. Tenningsdatoen skal være 23. november –
dødsdagen da vår største stjerne sloknet.
Det er billedkunstner Linda Bakke fra Stange som har designet stjerna, som skal bli 4 meter høg og 3 meter bred.
Inne i stjerna skal det monteres ei lyspære som holder i
minst 50 000 timer.
Prøysen skriver ofte om stjerner – fattigmannsstjerna var
den sterkest skinnende stjerna på himmelen, mente Alf.
Den var et symbol – et håp. Fattigfolk skulle ikke nektes
husrom der den skinner, skrev han. Det skal bli spennende
å se stjerna øverst på masta der den blir stående å blunke
over granskogen ved Prøysenstua.
Alf Prøysen er fortsatt aktuell
Alfs dikting vil alltid være hos oss. Det er stort med kunst
som en kan oppdage som barn, seinere som voksen og
som en stadig kan oppdage større og større dybder i. Alf er
fortsatt aktuell. Gjennom dikterkarrieren løftet han fram
en samfunnsgruppe som ikke hadde stor plass i samfunnet før. Sjøl om husmannsklassen i dag er borte, så finnes
det svake grupper i samfunnet som trenger et løft. Derfor
er det politiske ved Alf Prøysen aktuelt fortsatt. Han skrev
ofte om mennesker lavt nede på den sosiale rangstien. Det
var folk i et husmannsmiljø som han løftet fram i skrift og
tale. Han møtte så mye kjærlighet, og han hadde så uendelig mye å gi. Han hadde geniet i seg, og det strålte ut fra
ham. Vi må arbeide for å se helheten i hans budskap og
dikting, og så langt vi makter, prøve å forstå hva han ville
fortelle oss. Dette bør vi bringe videre til kommende generasjoner. ”Kjempen er borte, men han lever lell”!
Tekst: Jarle Rømo
Litterære perler for voksne (slik je’ ser det !)
Alf Prøysen er kanskje en av etterkrigstidens betydeligste
skapere av norske sangtekster, og han har en sentral rolle
i moderne norsk barnelitteratur. Denne populariteten har
ofte lett for å overskygge hans forfatterskap for voksne.
Det betyr selvsagt ikke at det han har skrevet for barn, ikke
kan leses med utbytte av voksne.
Alf Prøysen reiste ut fra Ringsaker. Han ønsket
noe mer ut av li”Du ska’ få en dag i mårå”
vet sitt enn å slite
på en gård, bare
Siste gangen Alf besøkte mor si fortalte hun at
være en tjener for
hun kjente på synda og skamma si på en slik måte
andre. Dette skrev
at hun ikke var verdig til å slippe gjennom ”perlehan om i den lille
porten”. ”Du har gjort så mye godt”, sa Alf. ”Det
romanen «Trost
fins tilgivelse for alt. Og så skal du huske orda
i taklampa» som
dine fra den gangen du va’ lægdjinte, at det kjæm
kom ut i 1950. Den ble en salgssuksess med over 60000
solgte eksemplarer og skapte ganske store bølger . Mange
en dag i mårå, du ska’ bli rein, mor!” Dagen etter,
kjenner vel historien om Gunvor Smikkstugun som komden 17. desember 1961, døde Julie. Da var stunda
mer hjem til bygda på ferie. Hun vil gjerne ha med seg ungkommet til at Alf satte seg ned og skrev ”Du ska’
dom tilbake til byen, «vise fram bystasen og ha den makta
få en dag i mårå, som rein og ubrukt står” Det var
over folk som penger og et pent utseende gir.». Bygda har
nok Julies død som utløste trangen til Alf om å
ingen forståelse for Gunvor, hun har sviktet bygda fordi
skrive den sangen, som ble en perle i hans visehun kommer hjem og prøver å få andre med seg inn til
skatt. Det var drømmen og håpet han ville gi utbyen, og fordi hun ikke føler noe skam over dette. Bygda
trykk for. For Alf fikk kanskje denne visa en slags
setter henne på plass, og Gunvor, opprøreren, må reise tilreligiøs betydning.
bake til byen.
Dette er jo historien om flukten fra landsbygda, om individets rett til å realisere seg selv, til å få oppfylt sine drømmer. Selv sa Alf Prøysen at «den handler om alle dem som
_______________________________________________________________________________________
9
MENIGHETEN VÅR
_______________________________________________________________________________________
kommer tilbake.»
To år etter utgivelsen kom «Trost i taklampa» som hørespill i Radioteateret, i 1955 ble romanen filmatisert og i
1959 ble det laget musikal av historien.
De fleste som liker Alf Prøysen , er nok mer fasinert av
hans viser og stubber/noveller, i alle fal er jeg det. Vi kjenner vel alle visa om Kong Salomo og Jørgen Hattemaker,
her første verset:
ventninger, håp og drømmer. Disse blir fort innhentet av
realitetene. Vi har jo alle våre framtidsplaner, drømmer,
men det stopper opp i møtet med hverdagen, det tradisjonelle. Kanskje vil noen si at det ligger noe skjebnebestemt
i dette.
Uansett, dette er to vakre viser, nydelig tonesatt, og man
trenger ikke gjøre annet enn å lytte til dem for å få en stor
opplevelse, Begge to lever godt og lenge uten å bli tolket.
«Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min
stæinn:
Je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn.
Sjøl bær’ je navnet Jørgen, så skilnaden er stor,
men både je og Salomo kom nakne til vår jord.
Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille.»
«så tona som du høre i kvellsro og fred……
…det er slipesteinsvæilsen som går …og går…og
går.»
Jeg syns en stor del av visa uttrykker en ironi, nemlig at
den fattige Jørgen er så misunnelig på Kong Salomo, men
hva har vel kongelig rang å si når livet kan by på de samme
gleder for Jørgen ?
«Når Dronningea av Saba gjør Salomo visitt,
je ser ‘a Lea Lettvint og hu har tenkt seg hit.
Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå,
vi går mot såmmå paradis og hører harper slå.»
Kanskje er det ikke grunn til å misunne Salomo ?
Kan den fattige få noe godt ut av å bli konge ?
Men i siste vers drømmer Jørgen om å overta plassen til
Kong Salomo.
«Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kæinnskje den
Som står og svarve hatter uti hattemakergrenn,..»
Der er noe dobbelt ironisk , ironien rammer Jørgen selv.
Den jordiske ulikheten får en smekk.
Alf Prøysen kjente godt til livets hverdager, slit og strev og
forskjell på folk. Han hadde lært livet å kjenne, på mange
måter. I visa «Slipsteinsvæilsen» , en av de aller fineste etter min mening, kommer mye av dette fram:
«Nå duve det blommer med raulette kinn,
enga står sammars-kledt,
raukløver’n bøyer seg,
prestkragen tøye seg,
Brureslørgraset står tett.
Æillting er kvellsro og kvile og fred,
og blomma veit ittno om det som skal skje…..»
Ordet «væilsen» fører tankene i retning av at livet er en
dans. I livet må man lære å danse, altså å håndtere de forskjellige situasjonene man kommer opp i. Mye skal læres
og forutsetningene er svært forskjellige. Det blir prøving
og det blir feiling. Slipesteinen er rund og kan ses på som
et bilde på livets «runddans», livet går i sirkel.
Slipesteinen gjør ljåen kvass, jeg –personen drar selv
slipsteinen «i år», og ljåene kommer og meier ned blomstene på enga, «meie dekk ned». Ljåen står nok her ,tror
jeg, for krefter som er med på å meie ned menneskers for-
Tekst: Olav Magne Heldal
Prøysens dikt og fortellinger for barn
Mye av Alf Prøysens produksjon, både i bokform, på plater
og i radio, var laget for barn. Den første viseboka for barn
ble utgitt i 1949 og hadde tittelen ”Lillebrors viser”, som
også er tittel på en av visene i boka. Visa er tonesatt av Finn
Ludt, og i refrenget synger vi:
”Det kan bare Lillebror og bare, bare han
Det er det bare Lillebror, og ingen flere som kan.”
Og det lillebror kan, kan han nettopp fordi han er lillebror.
Det var også i 1949 at Prøysen skrev ”Musevisa” som
gjorde så sterkt inntrykk på enkelte at de unnlot å sette
opp musefeller rett før jul. Visa er fortsatt like populær og
hvert år er den med på repertoaret i barnehager og skoler
når ” nettene blir lange og kulda setter inn.”
I radioen debuterte Alf Prøysen i Lørdagsbarnetimen og i
Ønskekonserten. Han sang sine viser sjøl, og mange kunne
nok nikke gjenkjennende til sangen når de hørte ”Basarvisa” om ” jeg og så Hanne og Ola og Kjell” som skulle lage
basar i Brugata 9 og la inntekten gå til postgiro 18 som var
gironummeret til Radiogavefondet.
Ei anna vise som stadig var å høre på radioen etter at den
ble skrevet i 1950, var visa om teddybjørnen, han som var
basargevinst og hadde så lyst til å kjøre karusell, og som
ble så glad da han ble vunnet av den gamle mannen med
pengene. Men så ble det ingen tur med karusellen likevel –
i hvert fall ikke i første omgang.
______________________________________________________________________________________
10
MENIGHETEN VÅR
______________________________________________________________________________________
Og da jeg skulle trekkes, vet du hvem som vant
meg da?
Jo det var han med pengene, og spør om jeg var
glad
Nå får jeg kjøre karusell, men vet du hva jeg fikk?
Et gråpapir rundt magen før han tok meg med og
gikk.
Jeg ble ikke pakket opp engang, han la meg på et
kott,
og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt.
Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn
som ikke eide penger, men som elsket en igjen.
Men så viste det seg at mannen som hadde vunnet, var bestefar til Mariann, og da hun fikk teddybjørnen i bursdagsgave, fikk han snurre så mye han ville.
I 1952 fikk vi for første gang høre Alf Prøysen i ”Barnetimen for de minste”, og her gjorde han stor suksess med
”Å du gode sparegrisen min” og fortellingene om Teskjekjerringa, Den grønne votten og Sirkus Mikkelikski. Som
barnetimeonkel blir Prøysen fortsatt betraktet som en av
de tre store sammen med Anne-Cath. Vestly og Thorbjørn
Egner.
Fra 1950 til 1960 hadde han egen barneside i Kooperatøren, medlemsbladet for Samvirkelagene. «Klimpre-klonken», het sidene, og han illustrerte dem sjøl.
Blant Prøysens udødelige barnefortellinger hører også
”Snekker Andersen” og ”Geitekillingen som kunne telle til
ti”. Dette er tidløse fortellinger som har samme appell til
den yngre garde i dag som da de ble skrevet for et par generasjoner siden.
I det hele tatt representerer Prøysens sanger og fortellinger for barn en av våre ypperste kulturskatter.
Fjernsynet rakk aldri helt å bli Alf Prøysens medium,
men på NRK-TV hadde han barneprogram om «Grautgramsen», og ikke minst var han uforglemmelig som Romeo Clive i Anne Cath. og Johan Vestlys Kanutten og Romeo Clive.
Tekst: Torbjørn Hovde
Jordmor-Matja i julekveldsvisa – hvem var hun?
Alf Prøysen brukte sjelden det rette navnet på personer han skrev om i dikt og i
prosa. I julekveldsvisa skrev han om julestjerna og at ”du ser a over taket der a
Jordmor-Mathea bor”.
Matheanavnet hadde han nok fra sin mormor som bodde på Brøttum. Hun het
Mathea eller på Ringsakmål: Matja. Sikre opplysninger kan berette at JordmorMatja het Helga Johansen, den kjente jordmora i traktene rundt Rudshøgda.
Hun var født 27.10-1864 og var distriksjordmor fra 1903 til 1930. Hun bodde ved
Økelsrud, som ligger like ved vegen som går over Åshøgda og der den munner ut
på riksveg 213. Hun døde i 1947.
Det var Helga Johansen som tok imot Alf Prøysen i Prøysenstua den 23. juli
1914. I notisboka hennes står det på denne datoen at det kom en liten gutt til verden i Prøysenstua.
Fra glaset i Prøysenstua kan en ikke se huset der Helga bodde, men himmelen
over taket på stua hennes. Du ser stjerna over taket der a Jordmor-Helga bor.
Tekst: Jarle Rømo
Minner om Barnetimen for de minste med Alf Prøysen.
Kari Skanche bor i utkanten av «Eventyrskogen». Snødekte tre og flotte snøblonder omkranser det røde huset. Jeg
er i Prøysenstemning før jeg kommer inn for å høre om
hennes minner fra Barnetimen for de minste på 50-tallet.
Minnene er mange, men det mest spesielle var vel at 1.2.
og 3.klasse (som gikk på skolen annenhver dag), fikk høre
barnetimen på skolen når det var Alf Prøysen som hadde
den. Kari sier at det var nok takket være Ivar Otto Iversen
som var rektor. Han kom til Mesnali som ung, nyutdannet
lærer. Han hadde mange ideer, og var en dyktig pedagog.
De sang mye i alle timene, og det var ofte Prøysenviser
de sang.”Marte og Baldrian”var populær, og flere i klassen
syntes denne visa var så morsom.
Klassen gledet seg alltid til barntimen med Prøysen. Det
var streng disiplin i klassen, men når «Hompetittvisa»kom
på radioen, fikk de lov til å hompe opp og ned på stolene
sine. Dette ble det mye latter og moro av. Noen av elev-
ene hadde med seg sparegrisen
sin og en to-øring. Da kom de i
stemning fra første stund. Det
var så fint å ha dette å glede seg
til sammen. Det gjorde noe med
oss ungene.
Kari hørte på barnetimen
hjemme også. Hun ser for seg den
brune radioen som hun lyttet til.
Mye er glemt, men mye har satt
seg fast for alltid. Når hun reiser
rundt og underholder for barn og eldre, er Prøysenviser og
fortellinger av ham alltid med. Det passer i alle sammenhenger, sier Kari. Tekstene er enkle og hverdagslige, men
med en dyp og var undertone.
Tekst: Åse Marie Hamnes Sletvold
_______________________________________________________________________________________
11
MENIGHETEN VÅR
_______________________________________________________________________________________
Fest for Alf.
Alf Prøysen kom med sin debutbok i 1945, nemlig
”Dørstokken heme”. Ofte var det en politisk brodd
i det Alf skrev. Han skrev om husmannslivet og om
standsforskjellen på bygda. Mange bønder likte
dette dårlig og slo av radioen da Alf sang eller leste.
Dette skulle de ikke ha noe av.
Bonden Tore Ensby så det noe annerledes. Høsten 1945 arrangerte han på vegne av flere bønder
fest for Alf på Tingvang. Det var fullsatt sal med
folk fra alle yrkesgrupper da møtelederen ønsket
velkommen. Tore holdt tale om Alf, og han hedret
den kommende dikterspiren i velvalgte ordelag.
Han hadde tidlig oppdaget den begavede mannen
fra Prøysenstua og så hvilken positiv veg det bar.
Det musikalske innslaget på festen sørget Gunnar
Fjellheim, fele, og Tore Ødegård, piano, for. Salen
var fullsatt, og folket koste seg.
Kilde: Gunnar Fjeldheim.
Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor er du så glad ?
Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor er du så glad ?
”Jo, fordi jeg har rede som ingen vet a’
Langt inni skogen den grønne.”
Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor strever du så ?
Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor strever du så ?
”Jo, fordi jeg må finne litt mat til de små
Langt inni skogen den grønne.”
Lille måltrost, lille måltrost, har du tre eller to ?
Lille måltrost, lille måltrost, har du tre eller to ?
”Jeg har tre som er flinke og en som er go’
Langt inni skogen den grønne.”
Lille måltrost, lille måltrost, vil du hilse fra meg?
Lille måltrost, lille måltrost, vil du hilse fra meg?
”Ja, i kveld skal vi synge en vise om deg
Langt inni skogen den grønne.”
Alf skrev dette diktet som en hyllest til mor si.
Vi kan kalle det for et monument over Julie, som betydde så mye for ham.
Det nye Prøysenhuset er i ferd
med å reise seg. Huset er en
gave fra finansmannen Arthur
Buchardt, og Ringsaker kommune har enstemmig sagt ja
til gaven. Huset er tegnet av
det internasjonalt anerkjente
firmaet Snøhetta som bl.a. har
tegnet det nye operabygget i
Bjørvika.
Flere lokale entreprenører er
med som underleverandører
til Prøysenhuset, mens firmaet
Hent AS er hovedentreprenør.
Bygget skal stå ferdig og overleveres på Alf Prøysens 100årsdag, den 23. juli.
Foto: Arvid Rognhaugen
Siri Sunde om Alf Prøysen.
Vi har tatt et utdrag av sokneprest Siri Sundes artikkel ”Mine meninger” i Ringsaker Blad og tar det med her:
”Prøysens tekster har en helt spesiell evne til å skape livsmot.
Tekstene løfter og åpner, går til hjertet og fester seg der. ”Barnesangene”
er fortellende og skildrende, med humor, varme og innlevelse, ikke oppdragende og pedagogiske. Uten verken mas eller formaninger formidler Alf
Prøysen verdier og livsvisdom. Med vilje setter jeg ”barnesanger” i anførselstegn. Klart at ”Nøtteliten” er blant disse. Og sanger som ”Helene Harefrøken” og ”Kveldssang for Laffen”. De kan læres og synges av små barn.
Men de er skrevet sånn at de står seg, avdekker nye lag og dimensjoner når
vi synger dem som voksne. Tekstene er sånn at de overskrider både aldersog geografiske grenser. Små og store over hele landet synger ”Julekveldsvisa” og kjenner seg igjen.
______________________________________________________________________________________
12
MENIGHETEN VÅR
______________________________________________________________________________________
Vårdugnad ved kirkene på Brøttum og i Mesnali.
Når snøen blir borte etter vinteren, trengs det å rake og rydde på kirkegårdene våre.
Vi har delt bygdene våre opp i roder, og i god tid før dugnadsdatoen, kommer en lapp om dugnad i postkassene i
roden som står for tur det aktuelle året. Det oppfordres til å ta med rive og møte opp for å hjelpe til. Kirkegårdene
og kirkene våre ønsker vi alle at skal se pene ut, derfor er det fint at alle etter tur kan delta for å få det til.
Brøttum er delt i følgende roder:
2008: Tokstad-Svartputten sammen med Hundskjold-Bergsengkrysset
2009: Holtekrysset- Bergseng stasjon
2010: Bergsengkrysset- fylkesgrensa og Bækken-fylkesgrensa.
2011: Brøttum sentrum-Holtekrysset.
2012: Brukroa
2013: Ulveroa m/Ulvehagan.
2014: Almshøgda t.o.m Lier. Lapp kommer i postkassa i vår.
2015: Solstadkrysset-Havik.
Mesnali er delt i følgende roder:
2012: Nordmessenvegen
2013: Sørmessenvegen
2014: Sentrum. Lapp kommer i postkassa i vår.
2015: Lismarka
Menighetsrådet serverer kaffe etter endt arbeidsøkt.
Hilsen Brøttum menighetsråd
Besteforeldrekaffe i Nordheim friluftsbarnehage.
Tradisjonen tro var besteforeldre innbudt i Nordheim barnehage tirsdag 4. mars. Etter underholdningsinnslag med kjente viser av Alf Prøysen ble det
servert kaffe, saft og fastelavnsboller med eller uten
krem, og både besteforeldre, barnebarn og ansatte så
ut til å kose seg riktig godt.
Nordheim barnehage som holder hus på Nordvang,
gir i år tilbud til 31 barn og har 8 hel- og deltidsansatte.
Tekst og foto: Torbjørn Hovde
Etter underholdningen var det kaffe
og faselavnboller. Her ser vi Astrid
Syljuåsen (t.v.), Torild Bjørke, Even
Bjørke, Helge Bjørke og Leif Ivar
Fløtlien.
Barnehagebarna underholdt med
kjente viser av Alf Prøysen. Her er
de i Bakvendtland.
_______________________________________________________________________________________
13
MENIGHETEN VÅR
_______________________________________________________________________________________
På besøk hos Arnlaug på Brøttum Bo- og Aktivitetssenter.
En ettermiddag i midten av januar
gikk vi ned på Brøttum Bo- og aktivitetssenter for å slå av en prat med
Arnlaug Lien. Hun begynner å dra
på åra nå – 93 år er hun blitt. Da vi
kom inn på rommet hennes, hadde
hun disket opp med kaker, og en
hyggelig pleier kom med ei kaffekanne – riktig koselig ble det.
Arnlaug har fått nedsatt hørsel, så
vi måtte hjelpe henne med øreklokkene hennes for at praten kunne gå
bra. Det viste seg at vi hadde møtt
ei oppegående dame med et minne
som er heller sjeldent når en har så
mange år bak seg.
Jeg ble født på Ringsaker prestegård, skjønner dere. Foreldrene
mine var forpaktere der i flere år,
kunne hun fortelle oss. Jeg ble født
den 10. februar i 1921, så når dette
bladet kommer ut, er eg blitt 93
år. Sju år gammel begynte jeg på
Skarpsno skole. Først når jeg skulle
begynne i 3. klasse, kom vi til Brøttum, der mor og far, Gudrun og Olaf
Mæhlum, hadde blitt eiere av Øvre
Kinde.
Jeg fikk da Lina Faråsen som lærerinne. Klasserommet vårt var i Linastuggua som lå midt på skoleplassen. I storskolen, som det het den
gangen, fikk jeg Johan Tornes som
lærer. Han var streng, men rettferdig, fortalte Arnlaug. Vi ble 5 søsken
– to gutter og tre jenter. Arnlaug var
den eldste. I 1935 ble hun konfirmert av sokneprest
Thomas Hauge. Hun kan minnes at hun satte mest
pris på ei fin klokke som hun fikk som konfirmasjonsgave. Etter folkeskolen gikk hun først framhaldsskolen på Fredheim med Dagfinn Årskog som lærer. Et
par år etterpå gikk hun Valdres folkehøgskole som lå
på Leira i Nord Aurdal. Det var et kjempefint år. Etterpå tok hun seg huspost hos en familie i Oslo og
var der et års tid. Seinere fikk hun seg arbeid på en
gard i Vingrom. Hun hadde da planer om å utdanne
seg til husstellærer, men på grunn av krigsutbruddet
i 1940 og okkupasjonen av landet vårt, ble denne planen skrinlagt.
Snart møtte hun fåbergingen Ivar Lien, som hadde
gardsarbeid både på Nordre Mæhlum og Øvre Kinde.
De måtte først til sorenskriver Glestad i Moelv for å
bli lovlig gift, så ble det kirkens velsignelse i Brøttum
kirke, fortalte hun. På turen til Moelv i finstasen vår,
satt vi på et potetlass med Sverre Mangerud som sjåfør. Like etter krigen, ble vi forpaktere på Nedre Alm
og dreiv den gården fram til midten på 1960-tallet.
Da kjøpte Magnus Bjugstad Nedre Alm, og Arnlaug
og Ivar kjøpte Korsviken. De hadde da fått fire sønner, Arne, Olav, Erik og Øystein. Og så fikk jeg etter
hvert fire flinke og koselige svigerdøtre, sa Arnlaug
med et hjertelig og godt smil. Det var tydelig at hun
mente det. Hun er glad for at alle bor på Brøttum.
Åra gikk, og hun mistet sin Ivar i 1969. Øystein
tok da snart over garden, og Arnlaug ble da kårkone.
Snart begynte helsa og svikte, og hun kom da til alderssenteret her på Brøttum. Hun liker seg godt der.
Besøk av slekt og venner får hun ofte, og dagene går
fort, sier hun. Det er et godt tegn på at hun trives. Vi
ønsker Arnlaug gode dager framover.
Tekst: Jarle Rømo. Foto: Arvid Rognhaugen.
______________________________________________________________________________________
14
MENIGHETEN VÅR
______________________________________________________________________________________
Strikkedamene på Hagatun.
Det er mandag formiddag og stille rundt Hagatun i
Lismarka, men nymåka trapp og ei lang rekke med
sparker tydet på at det var liv innenfor. Duft av nesten ferdigtraktet kaffe slo mot meg, og jeg møtte spørrende blikk fra hele strikkegjengen.
«Du får vær så god stige på», sier Herlaug Barli,
«jeg har ikke rukket å si fra til de andre at du kommer». Rundt to bord har damene benket seg, borda er
dekket, praten går livlig, det samme gjør strikkepinnene, og det nærmer seg kaffitid! Det er helt tydelig
at humøret er på topp. «Her går praten om det aller
meste», sier Alma Kleiven med et smil, « vi løser en
del lokale problemer, noen verdensproblemer også ,
det er ikke støtt vi er enige med politikerne, skjønner
du!»
Annenhver mandag er det treffpunkt Hagatun
klokka 11. I to timer er det strikking, prat og kaffe
det dreier seg om. Det har det gjort siden 2010 for de
12/13 ivrige damene. De strikker stort sett det de vil,
og en gang i året loddes tingene ut for salg, alt fra votter til lappetepper. I tillegg er det ei julemesse med
salg. Hver gang de møtes, betaler de 25 kr hver. Den
som har ansvaret for kaffen, har med en gevinst som
loddes ut. Det blir penger av slikt i løpet av flere år!
Og alle pengene går til Hagatun !
Damene her representert ved tre av dem. Ingebjørg
Fineid (t.v.), Signe Olasveen og Aslaug Bjørnsrud.
«Og vi slipper husleie», sier Herlaug Barli. «I løpet
av den tiden vi har hatt denne strikkekafeen, har vi
«strikket inn» ca 50000,- kr til Hagatun. Vi sørget
også for nye gardiner til storsalen i fjor.»
Slike damer er gull verdt. Hagatun får sårt tiltrengte midler, og damene får hyggelig sosialt samvær, og
så hender det også at det blir en liten oppdatering på
livet i bygda !
Tekst og foto: Olav Magne Heldal
_______________________________________________________________________________________
Et reisebrev fra Mesnali.
Denne artikkelen stod i Klokkeklang (kirkeblad for Øyer og
Tretten) i mars 1963.
Dette er nærmest et reisebrev fra
Mesnali. Lisbeth Kaldor (18821965) som har skrevet dette, var
lærer i mange år ved Jutulstad
småskole og Solvang storskole
i Øyer. Hun slutta som lærer i
1950. Hun hadde de siste leveårene sine på kurstedet i Mesnali.
Ole Johs. Gillebo
Hallo ”Klokkeklang”!
Ja, du er en velkommen gjest både i og
utenom bygda. Like til U.S.A har du funnet veien til stor glede for øyværinger og
tretlinger der. En spesiell takk til sokneprest Høyem som gikk i gang med bladet
og var dets leder mens han var i bygda. Så
følger en liten epistel fra Mesnali:
Mesnali er ei grend i Ringsaker og ligger
omtrent så høgt som en heimseter i Øyer
og en 16—17 km. sør for Lillehammer. På
veien fra byen og hit opp passeres skillemerket mellom Oppland og Hedmark fylke. Mesnali hører således Hedmark til og
bærer preg av det – slakke åser og nokså
flatt. Brei og rolig strekker Mesnavatnet
seg langs hele bygda i sør-nordøstlig retning så langt øyet rekker. Vest for vatnet
ligger Åsmarka og Lismarka. På østsiden
av vatnet ligger gårdene, middels store,
velstelte og pene.
Omtrent midt i bygda har det også her
dannet seg et sentrum. Her er kapellet,
skolen, butikker, ungdomssentret og kurstedet. Her deler Lillehammervegen seg i
to. Den ene går sørover til Hamar, og den
andre 7 km. opp til Sjusjøen.
Kapellet som er forholdsvis nytt, ca. 25
– 30 år, er en tømret korskirke med plass
til anslagsvis 200 mennesker. Den ligger
fritt og pent til. På kirkegården ligger m.
a. Sigrid Undset og hennes sønn og datter
begravd.
Skolen er ganske ny, moderne og praktisk innredet, men dens ytre er noe for seg.
Derfor kunne en gutt som ble spurt om det
var skolen, svare: «Den er rar utapå, men
pen inni». Og det er jo det det kommer an
på. Skolen er firedelt, og der går foruten
bygdens barn også barna fra Sjusjøen.
Ungdomssentret hadde en beskjeden
start. Men så ble den gamle pene garden
Vangen kjøpt, og da varte det ikke lenge
før det ble et stort moderne bygg som kan
ta imot opptil 100 gjester. Det er bra søknad, især sommerstid. Vaktmester er ansatt, og den holdes i bra stand.
Kurstedet ligger litt tilbaketrukket mellom høye bjerker og graner. Der har det
stått nå i vel 60 år og mange er de både
fra inn- og utland som har gjenvunnet sin
helse her. Kurstedet har plass til mellom
50—60 pasienter. Belegget varierer noe
fra tid til annen. Pasientene kommer fra
alle kanter av landet. Ja fra utlandet også.
Når det gjelder oppholdet, hører man nok
bare en mening: Bedre sted kan en ikke
komme til. Det er god pleie, takket være
søstrene og betjeningen for øvrig – og så
maten da! Den er helt prima. Omgangstonen i den noe «brogede» forsamlingen er
lett og hyggelig. På underholdning mangler det heller ikke. Det er radio og fjernsyn, aviser og bøker. Til min store glede
fikk jeg i hende en bok fra Øyer skrevet av
Oluf Turtumøygard. Boken er vel nærmest
for barn, men den har også adresse til foreldre og foresatte. Den er lettlest og ikke
uten humor. Den gir et bilde av barnas lek
for en 15-20 år tilbake. Men ta og les den!
Det har vært noe bråk her nå ei tid. Kurstedet skal gjøres tryggere for brannfare.
Har huset meget å si, har ledelsen det ikke
mindre, og her er vi så heldige å ha overlege Rogstad, som leder det hele med sikker
og trygg hånd sammen med sin dyktige assistent, dr. Ellingsen.
_______________________________________________________________________________________
15
MENIGHETEN VÅR
_______________________________________________________________________________________
Våre annonsører:
Brøttum:
Kiwi Brøttum
Brøttum Fysioterapi
Brøttum Taxi
A/L Brøtheim, begravelser, selskaper
Aamot, Lars, gartneri
Samuelstuen Camping
Brøttum Camping
Nedre Berg Gård, selskaper/jubilèer
Barlis [email protected].
John Alex Hulleberg, maskinentreprenør
e-mail: [email protected]
Moelven Treinteriør AS
Helge Sletmoen, snekker
Monssveen Gaard
Rud Gard www.rudgard.no
98 65 15 20
Hallan Bygg AS
93 09 40 94
Mesnali:
62 36 01 20
62 36 04 36
62 36 03 10
62 36 02 47
62 36 01 37
62 36 03 90
62 36 02 75
62 36 01 08
90 86 79 64
90 68 09 04
62 35 97 77
90 13 59 55
62 36 48 97
90 73 33 14
92 64 13 62
Mesnali Ungdomssenter og leirsted
Messenlien, Bård, snekkerverksted
PIHL AS (Pihlske Sameie)
Rosendahl frisør
Joker Mesnali, post - tipping
Håkon Rogstad, maskinentreprenør
958 75 120
Mesnali Fotklinikk
Mesnali Bygg & Blikkeslager AS
Byggefirma Jan Erik Engen AS
62 35 93 30
62 36 32 38
62 36 33 50
62 36 32 69
62 36 32 33
62 36 31 26
62 36 32 00
62 36 31 10
90 01 74 73
Vekstra Ringsaker BA
Regnskap, budsjettering, driftsplanlegging, eierskifte
62 36 29 20
Rudshøgda:
Moelv:
DNB Bank
Sparebanken Hedmark
Willy Berg Trykkeri A/S
O. Johansen Trevarefabrikk A/S
Elektro Øst A/S
Mjøsfrukt
Hagia Maskinsenter
Elektriker’n Ringsaker
Mjøs-Produkter AS
Dufseth begravelsesbyrå avd. Moelv
Moelv Rørservice AS
Sjusjøen
Kiwi Sjusjøen
Lucky mat, Sjusjøen Skisenter Café
Sjusjøen Fritid
Sjusjøen maskin AS
Lillehammer Ringsaker Turbiler
Sjusjøen Byggservice AS
Lillehammer:
Nordea Bank
DNB Bank
Lillehammer Bil A/S
Arkitektkontoret Atelier 4, A/S
Interoptik Andresen, Strandtorget
Interoptik Andresen, Storgata
Andreassen byggtjenester AS
Hellvik hus Lillehammer AS www.hellvikhus.no
04800
02999
62 35 66 80
62 33 06 40
62 36 90 66
62 36 73 38
62 36 77 75
62 34 02 71
90 02 23 80
61 26 42 50
62 36 61 20
62 35 16 60
97 15 21 80
91 73 33 84
90 88 77 04
91 53 43 86
96 62 09 00
61 22 19 20
04800
61 25 55 13
61 25 47 00
61 05 76 60
61 05 76 70
96 90 10 01
95 03 66 66
_______________________________________________________________________________________
LITT OM
Kirkens SOS i Hedmark og Oppland
Kirkens SOS er en del av menighetenes diakonale tjeneste som
prøver å utøve Kristi nestekjærlighet i praksis. Mennesker som
henvender seg til oss er forskjellige som deg og meg, med sine
særegenheter. Noen er ensomme, usikre, redde for morgendagen pga sykdom eller dårlig økonomi. Noen har problemer med
relasjonen til venner og familie. Men felles for alle som henvender seg til Kirkens SOS er at de trenger noen å snakke med, noen
som har tid til å lytte til deres vanskeligheter.
Kirkens SOS ble startet i 1974 og er Norges største krisetjeneste.
I løpet av 2012 besvarte vi ca 200 000 henvendelser på telefon,
mail (krise-epost) og ved chatting. Telefonen er landsdekkende,
tlf 81533300. Mail og chat nås via www.kirkens-sos.no
Krisetjenesten er døgnåpen hele året og bemannes gjennom en
vaktturnus av om lag 1.000 frivillige medarbeidere fordelt på 13
sentre over hele landet.
I Hedmark og Oppland har vi vaktrom på Lillehammer (ved
Nordre Ål Kirke), Gjøvik (i Engehaugen kirke) og Hamar (i Storhamar kirke).
I vårt område har vi ca 80 frivillige medarbeidere, men trenger
stadig flere. Vi klarer ikke å besvare alle henvendelser vi får på
telefon og epost.
Å jobbe uten lønn betyr ikke at du går tomhendt hjem. Du er
med på å redde mange liv, du får et nytt perspektiv på livet og
utvikler deg som menneske.
Etter et 40-timers kurs, med fokus på samtalemetodikk og krisehåndtering kan du bli medarbeider, dvs at du tar to 5-timers
vakter i måneden.
NYE KURS hver VÅR OG HØST. Fortløpende inntak.
For mer info TA KONTAKT: [email protected]
eller tlf 61269511 / 90017535.
Noen må våke i verdens natt,
noen må tro i mørket,
noen må være de svakes bror,
Gud, la din vilje skje på jord!
Hjelp oss å følge ditt bud!
Noen må bære en annens nød,
noen må vise mildhet,
noen må kjempe for andres rett,
Gud, la ditt rikes tegn bli sett!
Hjelp oss å følge ditt bud!
Herre, du våker i verdens natt,
Herre, du bor i mørket,
Herre, du viser oss Kristi dag!
Selv under livets tyngste slag
er vi hos deg, du vår Gud!
I 1975, tilfeldigvis året etter Kirkens SOS ble etablert, skrev Svein
Ellingsen denne salmen som sammenfatter mye av det Kirkens
SOS arbeider med og står for.
Kristin Berget
rådgiver
Kirkens SOS Hedmark og Oppland
www.kirkens-sos.no
______________________________________________________________________________________
16
MENIGHETEN VÅR
______________________________________________________________________________________
VI MØTES I KIRKEN
MARS
23. mars – Maria Budskapsdag
Sjusjøen fjellkirke kl. 11.00
Gudstjeneste
30. mars – 3. s. i fastetiden
Brøttum kirke kl. 11.00
Ung messe
Konfirmantene deltar
22. april - Tirsdag i påsketiden
Brøttum Bo- og akt.senter kl.
11.00
Påskegudstjeneste
27. april – 2. s. i påsketiden
Mesnali kirke kl. 11.00
Oppstandelsesmesse
Mesnali barnekor deltar
APRIL
MAI
6. april – 4. s. i fastetiden
Mesnali kirke kl. 11.00
Gudstjeneste
4. mai – 3. s. i påsketiden
Brøttum kirke kl. 11.00
Gudstjeneste
13. april – Palmesøndag
Sjusjøen Fjellkirke kl. 11.00
Gudstjeneste
11. mai – 4. s i påsketiden
Nes kirke kl.19.00
Pilegrimsgudstjeneste
(Pilegrimsvandring for konfirmanter fra 15.00)
17. april – Skjærtorsdag
Mesnali kirke kl. 11.00
Nattverdgudstjeneste
17. april – Skjærtorsdag
Brøttum kirke kl. 17.00
Nattverdgudstjeneste
17. mai – Nasjonaldagen
Mesnali kirke kl. 09.30
17. maigudstjeneste
Mesnali barnekor
Brøttum kirke kl. 11.00
17. maigudstjeneste
18. april – Langfredag
Sjusjøen fjellkirke kl. 11.00
Pasjonsgudstjeneste
GUDSTJENESTER I SJUSJØEN FJELLKIRKE
Det er gudstjeneste i Sjusjøen
fjellkirke hver søndag
kl. 11.00 fra og med 2.februar til
og med 1. påskedag (20. april)..
PÅSKEN
13. april – Palmesøndag
kl. 11.00 gudstjeneste v/Arne
Svilosen
17. april – Skjærtorsdag
kl. 11.00 - Gudstjeneste
17. april – Skjærtorsdag
kl. 19.00 gudstjeneste v/ Thor
Arne Holten m.fl
18. april – Langfredag
kl.11.00 gudstjeneste v/ biskop
Solveig Fiske
20. april – Påskemorgen
på Sjusjøfjellet v/soloppgang
kl.05.40
v/ Breivik, Husby og Nordal
20. april – Påskemorgen
kl. 11.00 gudstjeneste v/ Nils Kåre
Erlimo
20. april – Påskedag
Brøttum kirke kl. 11.00
Høytidsgudstjeneste
______________________________________________________________________________________
Dette har vi venta på lå lenge
Elevene ved Brøttum barne- og ungdomsskole var
først lovet innflytting på nyåret i 2014, men da kommunen skulle ta over bygget like før jul, oppdaget de
visse mangler som byggherren NCC måtte utbedre før
overdragelse kunne skje. Dette tok to måneder, men
nå er ventetida for elevene over. Byggherren har godkjent byggetrinn 1 fullt ut, og fra mandag den 3. mars
startet undervisningen i moderne og fine lokaler for
elevene både på barne- og ungdomstrinnet, noe som
utløste stor glede både hos elever og tilsatte.
NCC er alt i full gang med byggetrinn 2, som etter
planen skal være ferdig til skolestart høsten 2014.
Dette byggetrinnet er knyttet til det gamle ungdomsskolebygget, der det skal innredes spesialrom og kantine. Den gamle gymnastikksalen skal bygges om til
kantine, og det arbeidet er allerede kommet langt.
Rivinga av det gamle skolebygget er også blitt noe
forsinket, men til påske har byggherren lovet at rivinga stort sett skal være unnagjort. Når det er gjort, vil
heile det nye skoleanlegget åpne seg i all sin prakt.
Tekst: Jarle Rømo.
_______________________________________________________________________________________