Alf Prøysen 100 år - Ringsaker kirkelige fellesråd
Nr. 1 2014 58. årg. Menigheten vår har besøkt Arnlaug Lien. Side 12 MENIGHETSBLAD FOR BRØTTUM _______________________________________________________________________________________ Alf Prøysen 100 år ”Det gikk en kjæmpe igjennom læinnet, og hæin var ydmjuk om hæin var stor. Hæin trådte varsamt på væg og vidde og hæin for itte med store ord. - Og itte veit je men jamen trur je at hæin var redd for å setta spor. 23. juli er det 100 år siden Alf Prøysen ble født. Prøysenåret skal preges av en rekke arrangementer som kan være med på å minne og hedre Alf Prøysen og til å aktualisere hans unike forfatterskap. MENIGHETEN VÅR gir et tilbakeblikk på den folkekjære forfatterens liv og virke side 5 – 11. _______________________________________________________________________________________ Annenhver mandag klokka 11 møtes 12-13 damer på Hagatun, og fram til klokka 13 er det strikking, prat og kaffe det dreier seg om. Dette har de holdt på med siden 2010. MENIGHETEN VÅR har besøkt strikkedamene. (Foto: Olav Magne Heldal) Side 14 ________________________________________________ Strikkedamene på Hagatun Ny skole Mandag 3. mars kunne elever og ansatte ved Brøttum skole endelig ta i bruk nyskolen. Den nye fløyen inneholder klasserom, bibliotek og kontorer for administrasjon og lærere. MENIGHETEN VÅR slutter seg til gratulantene! (Foto: Marit Hovde) 2 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________ Viktige telefonnummer: Brøttum kirkekontor Postboks 195 2391 Moelv E-post: [email protected] Sokneprest: Siri Sunde Boligtelefon Mobil 62 35 10 62 62 34 50 20 47 29 99 89 Inger Christine Groseth 47 47 49 36 Sekretær: Organist: Kari Borud Kirketjener Brøttum: Rune Glemmestad Brøttum kirke 95 88 36 86 94 14 66 16 62 36 06 17 Kirketjener Mesnali: Rune Glemmestad 94 14 66 16 Mesnali kirke 62 36 30 24 Menighetsrådets leder: Gurid Torill Solberg Holtev. 361 2372 Brøttum Menighetsrådets kasserer: Rønnaug Lagmandsveen Holtevegen 240 2372 Brøttum Redaksjonskomité: 62 36 01 02 48 11 33 43 Jarle Rømo Astrid S. Thorstad 62 36 02 97 97 11 62 32 Åse Marie Hamnes Sletvold Olav Magne Heldal Torbjørn Hovde 62 36 08 21 98 62 93 32 62 36 48 51 Telefon 62 33 07 70 Kirkevergekontoret: Har du bruk for litt støtte av og til? Ring Gurid Torill Solberg 62360102/92623439 eller Randi Sætherstuen 62360432/91175941 Diakongruppa for Brøttum sogn kan yte hjelp. BROEN HETER KJÆRLIGHET Vi er i ferd med å gå inn i påsken og har lagt det meste av fastetiden bak oss. Faste. Påske. Vi kjenner ordene, men hva legger vi egentlig i dem? For de fleste er vel ordet faste noe vi forbinder med mat: vi må være fastende før narkose eller før visse undersøkelser eller prøver på sykehus eller hos lege. Eller man faster en eller to ganger i uken for å gå ned i vekt. Faste som et religiøst begrep har de færreste et forhold til. Påske forbinder vi helst med ferie og fritid: med sol, snø, ski, hyttetur, peiskos, krim og kulturopplevelser. Men påsken som en religiøs høytid? De fleste kjenner til fortellingene om at Jesus ble ”pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet”. Og at han ”sto opp fra de døde tredje dag”. Langfredag og første påskedag har vi peiling på. Kanskje også skjærtorsdag med påskemåltidet og innstiftelse av nattverden. Påskelammet har i alle fall overlevd som begrep på menyene i de tusen hjem. Jul handler om glede. Det er en allmenn forestilling enten man har noe forhold til det religiøse eller ikke. Faste og påske, derimot, har egentlig et nokså dystert preg i utgangspunktet. Det handler om forsakelse, lidelse og død. Men også om et grensesprengende håp! Og håpets grunn er Guds kjærlighet. Er det noen sammenheng mellom forsakelse, lidelse og død – og kjærligheten? Vi tenker ofte på kjærligheten som en følelse. Vi lengter etter den og jakter på den – ikke bare på TV. Kjærligheten som følelse vil vi helst ikke leve uten. Det er en allmenn erfaring at kjærligheten som følelse ikke overlever uten at man gjør noe for å holde den ved like. Det krever at man er villig til å ofre noe og sette den andres behov foran sine egne når det er nødvendig. Paulus sier om kjærligheten at den er tålmodig, velvillig, at den ikke krenker eller søker sitt eget, og at den tror alt, håper alt og tåler alt. Skal vi virkeliggjøre en sånn kjærlighet, så krever det noe av oss. Men kanskje offeret og forsakelsen er verdt det? Kanskje betyr det et bedre liv for vår partner, for våre barn, for våre venner, for andre mennesker vi møter eller utfordres av? Den kjærligheten Paulus beskriver, er først og fremst Guds kjærlighet. Og Guds Sønn viste i handling hva denne kjærligheten kostet. Han ga avkall på sin guddommelige makt og herlighet for å vise Guds kjærlighet til menneskene gjennom sitt liv. Det kostet. Vi forstår ikke hvor mye og hva som egentlig skjer, men når Jesus ber for sine torturister og strekker armene ut på korset, så er det som han hilser fra Gud og sier: ”kom, for alt er gjort ferdig”. Og når han står opp i stråleglans første påskedag, så er det for å vise oss at det går en bro fra livet her og inn i Guds evige, milde lys. Og broen heter kjærlighet. Guds kjærlighet. Erik Brøntveit _______________________________________________________________________________________ 3 MENIGHETEN VÅR _______________________________________________________________________________________ Slekters gang Døpte: 25.12.13 12.01.14 16.02.14 16.02.14 16.02.14 02.03.14 09.03.14 Døde: 03.01.14 28.02.14 Sollai Aspen Jonasson Ada Tuana Lishagen-Cakan Emilie Loise Brekken Alma Bø Østdahl Emine Victoria Løkken Torgersen Carmen Sofie Lysgård-Bjørnstad Alexander Mathisen Brodalen Brøttum kirke Mesnali kirke Brøttum kirke Mesnali kirke Mesnali kirke Brøttum kirke Ringsaker kirke Odd Andreassen Bjørn Leine Brøttum kirke Brøttum kirke Brøttum skolekor i samarbeid med Mesnali barnekor og elever fra Søre Ål skole, arrangerer søndag 6. april en Melodi Grand Prix konsert i Gildehallen på Nedre Berg gård. Tema er selvsagt – norske og internasjonale slagere fra hele MGPs historie. Dette blir en virkelig godbit for hele familien og det blir selvfølgelig også salg av kaffe og biteti. Konserten starter kl 17.00. Billetter vil bli lagt ut på Kiwi Brøttum i god tid før konserten, samt at det blir salg av billetter i døra (kontant). Menighetsrådet ønsker å male deler av Brøttum kirke på dugnad til våren! Også i år ber vi bygdefolket om hjelp til å ta vare på kirken vår. Vi trenger hjelp til skraping, pussing og maling. Kirkevergen skaffer stillas slik at arbeidet vil foregå på en trygg måte Vi kommer til å henvende oss spesielt til beboerne langs Mælumsvegen og Holtevegen. De vil få et brev i postkassa med opplysninger når tida nærmer seg, men alle er velkomne til å delta. Vi satser på å komme i gang i slutten av april. Gi beskjed til Gurid Torill Solberg hvis du vil være med: Mobil: 92623439 /[email protected] Utvidet nummer av menighetsbladet. På grunn av 100-årsjubileet for vår store dikter Alf Prøysens fødsel, ønsket redaksjonen en fyldig omtale om dikterens liv og noe av det han skreiv. Dette bladet er derfor på 16 sider – fire sider mer enn vanlig. Neste nummer av bladet som utgis 15. mai, vil også bli av denne størrelsen. Da ønsker vi å ta med en bred omtale om historien bak Grunnloven, om Grunnloven og de 112 mennene på Eidsvoll som sto bak denne store begivenheten for 200 år siden. Vi tar også med en del historikk om feiringen av 17. mai, både nasjonalt og lokalt, samt en bildekavalkade fra 17. maidagene i Brøttum sokn før og nå. Hvis det er noen i menigheten som har gode bilder fra 17. mai, både gamle og nye bilder, er redaksjonen takknemlig for å få låne dem til bruk i bladet. For Mesnali og Lismarka kan dere kontakte Åse Sletvold, for Brøttum krets Olav Magne Heldal og for Nordheim Torbjørn Hovde. Vi tror det er mange som har gode bilder som vil være av interesse. Bildene vil bli skannet og bearbeidet av Arvid Rognhaugen, og de blir levert tilbake til eieren snarest. Vi er takknemlige for å få reaksjoner på dette før påske. MENIGHETEN VÅR takker alle som gir sitt bidrag til utgivelsen av bladet. Etter at bladet nå produseres i farger, koster det ca. 60.000 kroner årlig i trykke- og distribusjonsutgifter. I tillegg til kirkelig stoff forsøker redaksjonen også å skrive om aktuelle saker og om personer som vi synes fortjener omtale fra bygdene våre. Vi tar gjerne imot tips fra leserne. I tillegg til annonseinntekter er vi avhengige av frivillige gaver og er takknemlige for en skjerv, stor eller liten, til konto nr. 2000 24 20318. ______________________________________________________________________________________ 4 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________ Verdig og stilfull festgudstjeneste i Ringsaker kirke søndag 23. februar i anledning grunnlovsjubileet. Ringsaker Kantori med sin dirigent Torgeir Ziener åpnet gudstjenesten med en praktfull versjon av Petter Dass sin salme ”Herre Gud, ditt dyre navn og ære”. Deretter leste skuespiller Ingjerd Egeberg den fine prologen som forfatteren Edvard Hoen har skrevet i anledning 200-årsjubileet. Vi deler vår framtid med alle, heter det i prologen. Prost Gerd Th. Christensen holdt prekenen for dagen, der hun minnet om at våre privilegier ikke er noen selvfølge rundt om i verden. Vi har vår frihet og vår grunnlov som tar menneskers rettigheter på alvor. Kirkens motto er frihet til å tjene, tro og tale, sa hun. Vi har grunn til å være takknemlige. Etter postludiet framført av Kantoriet med orgelledsagelse ble det sagt: Vi vender oss mot vest og minnes den 25. februar 1814 og det som skjedde i kirken vår den dagen. Ringsaker kirke var en av de 39 valgkirkene i Norge, der det ble valgt valgmenn som sammen med andre valgmenn i Hedemarkens Amt igjen skulle kåre tre utsendinger fra amtet til Riksforsamlingen på Eidsvoll. To representanter ble valgt til å representere vårt distrikt. Det som skjedde i Ringsakkirka den dagen ble som tablå framført av lokale folk. Det var lensmann Terje Krogstad i tidsriktig mundur fra 1814 som leste opp navna på de to valgmennene. Sokneprest Amund Gillebo spilte iført svart prestedrakt med kvit krage sin forgjenger Gerhard Gunnerus Garmann Bergh, Harald Moberg hadde rollen som sorenskriver Erik Gløersen og Ole E. Storlien spilte klokker Peder Hoff. I kirken ble prinsregentens bud og den høytidelige fullmakten som de valgte menn skulle ta med seg videre, lest. Til slutt avduket ordfører Anita Ihle Steen et minneskilt som viser det historiske faktum om at Ringsaker var valgkirke. Alle 39 kirkene som var valgkirker, har fått et slikt minneskilt. Etter gudstjenesten som var godt besøkt, var det kirkekaffe med kulturelt innslag. Tekst: Jarle Rømo. Foto Torbjørn Hovde ______________________________________________________________________________________ 2014 – et markant jubileumsår Vi jubilerer for et eller annet hvert år, og det er bra. Heller sjelden er det så markante feiringer som det året vi er inne i nå. Grunnloven topper det hele med sitt 200-årsjubileum og med hovedmarkering på Eidsvoll 17. mai. Så har vi 100årsjubileet til vår og store dikter, Alf Prøysen, som ble åpnet med festforestilling ved Det Norske Teatret lørdag den 18. januar. Utpå sommeren og høsten blir det store tilstellinger, særlig rundt 23. juli og 23. november. Av 100-årsmarkeringer ellers i dette året tar vi med noen. Lillehammer og vårt distrikts store organist, komponist og dirigent, Leif Solberg, runder 100 år dette året. Han er kjent som en av vårt lands dyktigste organister, har komponert flere store orkesterverk og var en dyktig og inspirerende dirigent for flere orkester og kor. Vår store forfatter og lyriker Jan Magnus Bruheim ble født i Skjåk den 15. juli 1914 og døde i 1988. Han var lærer både i Vågå og Skjåk, men sluttet som lærer på 1960-tallet som en sterk motstander av sentraliseringspolitikken i skoleverket. Han bodde i flere år i Bremanger før han i 1985 flyttet tilbake til Skjåk. Bruheim har skrevet mange fine og tankevekkende dikt og ei rekke med bøker. Han fikk flere priser for forfatterskapet sitt. Så er det 100 år siden vår flypilot Trygve Gran som før- stemann flaug over Nordsjøen. Dette var i flyhistoriens spede barndom, og ferden ble sett på som en stor bragd. Vi må heller ikke glemme at det i år er 100 år siden det første flyet landet i Lillehammer. Det skjedde den 4. april 1914, og det var mange som hadde møtt fram for å bivåne det historiske øyeblikket. Så over til telefonens utvikling. Den første telefonlinja mellom Grotli og Geiranger ble ferdig og åpnet i 1914. Det var et vanskelig terreng å ta seg fram i når stolpene og trådverket skulle settes på plass. Dette året er det 100 år siden presten og forfatteren Ivar Mortensen Egnund ble nektet å holde gudstjeneste på landsmål i Lillehammer kirke – en merkelig avgjørelse. Vår store forsker og oppdagelsesreisende, Thor Heyerdal ble født i 1914 – altså for 100 år siden. Han gjorde Norge kjent over store deler av verden. Brøttum sokn sin dyktige organist fra 1932 – 1966, Peder Skjæret, ville ha fylt 100 år høsten 2014. Til slutt kan vi nevne at det i år er 100 år siden tronfølgeren av Østerrike og hans kone ble skutt i Sarajevo, og den første verdenskrigen med store lidelser var et faktum. Jarle Rømo _______________________________________________________________________________________ 5 MENIGHETEN VÅR _______________________________________________________________________________________ Alf Prøysen – 100 år siden vår store forfatter ble født. dem, visesangere over heile landet framfører dem, og det leses opp prosa og dikt av ham ved utallige anledninger. Mye er også oversatt til andre språk. Hans dikting er i ordets beste forstand blitt folkeeie. Som ung gutt skrev han mye, og han likte å tegne. Men først 31 år gammel, i 1945, debuterte han med ”Dørstokken heme” – 12 fortellinger og prosastubber. Nevnes må også at han 6 år seinere skrev vår kjære Julekveldsvise, en folkelig beretning om heile juleevangeliet. Her vil jeg trekke fram to linjer fra 4. verset som lyder slik: ”Den fyrste gong hu skinte, så laga hu ei bru imilla seg og himmelen og ei krubbe og ei ku”. Det er genialt sagt, enkelt, men dyptgripende. Mor Julie var fra Brøttum Mor til Alf het Julie, og hun var født på Brøttum. Foreldrene var husmannsfolk og bodde på Dehlieie – en husmannsplass som tilhørte Dehli. Mora het Mathea og faren Matheas. Matheas var skredder og for fra gard til gard og sydde klær. Mathea tjente også på garder som budeie og ellers altmulighjelp. Hun hadde slektsrøtter fra flere garder på Brøttum. Da Alf Prøysen døde 23. november 1970, skrev Erik Bye disse tre versene om sin gode venn og medarbeider. ”Det gikk en kjæmpe igjennom læinnet, og hæin var ydmjuk om hæin var stor. Hæin trådte varsamt på væg og vidde og hæin for itte med store ord. - Og itte veit je men jamen trur je at hæin var redd for å setta spor. Men spora sto der og spora står der, og i dem blømer en sammardag. I æille lier på æille stier der kæin du kjinne hans andedrag. - Og itte veit je men jamen trur je vi vart et varmere folkeslag. Hæin gjorde sliter’n mer rak i ryggen hæin tente lys over gråbeinskveld. Hæin sang for æille, men helst for onga, og dom veit best at’n Alf var tel. Og itte trur je nei, jamen vet jeg: Om hæin er borte så lever’n lell. Ja, spora etter vår store dikter, visesanger og kulturarbeider står der, og i dem blømer det alle steder, i lier og på stier. De fleste av oss kan en god del av de vakre visene han laget. Vi nynner på dem, kor av forskjellige slag synger Bestemor til Alf - Mathea Kristiansdtr. Syljuåsen (18501943) ”Vi æ da folk vi som ændre”, sa a’Julie Det brede lag av befolkningen i jordbruksbygda Ringsaker kjente seg igjen i det Alf Prøysen sang og skrev om. Forfatteren Arvid Møller skrev dette i boka si om Julie, mor til Alf Prøysen: ”Han sang om menneskene i de grå stuene, om de saktmodige, de tålmodige, forbeholdsløst tjenende av både natur og sosial orden. Alf sang om protesten, om opprøret. Han skrev om sitt eget folk, om slekta si og hverdagsmennesker han møtte på sin ferd gjennom livet. Han var stolt av dem alle, han ga både sine nærmeste og andre kvinner og menn i grenda det de manglet til hverdags, han ga dem verdighet de både trengte og fortjente. Han ga dem mot til å rette ryggen og se både storbønder og andre rett inn i øynene”. ______________________________________________________________________________________ 6 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________ En vinterdag først på 1880-tallet slår ulykka ned i skredderstua. Matheas gikk Mjøsisen til Lillehammer, men kom ikke tilbake. Dagen etter fant de ham bevisstløs på Mjøsisen, og han døde noen timer seinere på Lillehammer sykehus, bare 36 år gammel. Mathea satt igjen med 6 unger. Hun måtte gi fra seg Dehlieie, og flere av ungene ble satt bort. Julie, som var nest yngst, kom til Alm der morsslekta kom fra. Mathea dreiv som budeie på forskjellige garder til hun var 85 år. Hun døde 93 år gammel. Det var harde tider for Julie som måtte arbeide seint og tidlig for føda og husrommet. En gang ble hun sendt ut som ”bearjente”. Hun tok med seg gardshunden og skulle be folk i nabolaget til begravelse. Et sted ble hun bedt inn hoveddøra, noe som var uvanlig for en legdunge. Til folk som syntes dette var merkelig, sa hun tørt: ”Å, du vet, dom kjinte hunden”. Som godt voksen, tok Julie seg arbeid på garder lenger sør i bygda. Da traff hun snart Olaf Andreassen, som var tømmerhogger og husmann. De giftet seg i 1907, og snart fikk de ei datter. Før giftemålet hadde Julie ei datter som hun hadde fått mens hun tjente på Brøttum. Til Prøysen Julie og Olaf fartet rundt på flere husmannsplasser før de i 1914 kom til Prøysen som husmannsfolk under garden Hjelmstad. Der ble de boende. Den 23. juli i 1914 fødte Julie en gutt som ved dåpen i Ringsaker kirke fikk navnet Alf. Som husmann under Hjelmstad, arbeidde Olaf der både seint og tidlig sammen med andre husmenn. ene. Ved siden av var han opptatt av teater og maling av kulisser. Heldigvis kom han inn som elev ved folkehøgskolen som lå ved Ringsaker kirke. Norsklæreren Prestkvern oppdaget evnene til Alf og gav ham oppmuntring. Trolig var det ham som ledet Alf inn i Ringsakerdialekta som et godt redskap å bruke når han skulle skrive. Han var meget flink til å skrive, og fikk alltid den beste karakteren. Til Oslo 25 år gammel I ungdomsåra begynte Alf å lengte ut mot Oslotraktene. Før den tida hadde han fått solid erfaring med mye som rørte seg i nærmiljøet – bl.a. livet ved mjølkerampa og griskokkjobben. Han ble i disse åra kjent med en ny handelsbetjent på samvirkelaget som het Knut Fjæstad. Dette bekjentskapet varte også etter at Alf reiste ut. Fjæstad oppdaget evnene til Alf og oppmuntret ham til å sende sine dikt til ukemagasinene – særlig til Arbeidermagasinet. Etter hvert kom flere dikt på trykk der og i andre ukeblader. I 1939 drog Alf fra hjembygda og reiste mot Oslo, og året etter tok han etternavnet Prøysen. Han kom først til Kløfta og seinere til Sem i Asker, der han bosatte seg ei stund. Til slutt bosatte han seg sammen med barna,Ketil og Elin, og kona Else i Nittedal. Han ville bare skrive og tegne. Han ble nå også kjent med forfatteren Nils Johan Rud, og søstera hans, Borghild Rud. Borghild var meget flink til å tegne og til å lage illustrasjoner. Den gode kontakten med Knut Fjæstad fortsatte. Både Arbeidermagasinet og Cooperatøren tok nå inn flere av diktene hans. I 1945 kom debutboka hans ut. Den het ”Dørstokken heme” og besto av 12 noveller. Den ble stort sett godt mottatt. Etter hvert begynte visene hans også å lyde ute i eteren. NRK hadde oppdaget ham. Han synger nå ofte barnesanger i radioen, og hvem av oss litt eldre husker ikke ”Husmannspolka” og ”Hæin Lars er på Hamar med slakt”. Ved starten av året 1948 begynner Alf å bli godt kjent utover landet, og det var radioen som brakte navnet hans ut. Året 1948 var i sin helhet et godt år for Alf. Da går alt i hans lei. Men ikke alle syntes om diktene hans. De som hadde en politisk brodd, ble mislikt av noen, og derfor var det mange på Hedmarken som skrudde av radioen når flere av diktene hans ble kringkastet – ja, også når ”Trost i taklampa” ble lest. Men det gikk over etter hvert. Kunstneren ble anerkjent. Litt før jul i 1948 gav Prøysen ut ”Drengstu’viser”. Der sto de sangene av ham som alt var kjent, på trykk – 12 stykker i alt. Han var alt blitt en anerkjent kunstner. Barneår i Prøysenstua Stua i Prøysen var i dårlig forfatning da familien flyttet dit i 1914. Det var kalde rom med glisne dører og vinduer. Etter hvert ble stua restaurert, og da ble det bedre for familien å bo der. Ofte var det sparsommelig med mat, men de spiste seg som oftest mette. I fjøset hadde de et par kyr og noen høner, og det kom godt med i husholdningen. Ute på den skrinne jorda dyrket de litt poteter og bygg, og fikk dermed byggmjøl. Under disse forholda vokste Alf opp. Han ble etter hvert nokså vitebegjerlig, og spurte mor si om alt mulig. Julie var flink til å fortelle, og gutten satt ofte stille i fanget hennes og lyttet. Dette sette sitt preg på barnesinnet. Han la også tidlig merke til standsforskjellen som rådde i nabolaget og grublet mye over det. Etter hvert skjønte nok Julie at hun hadde en spesiell gutt å ta vare på. Alf var meget flink til å tegne, og alt som 5-åring lærte han å lese. I 1922 begynte han på Furu skole. Han undret seg over Gode år. mye på skolen. Blant annet syntes han det var rart at lære- Den andre visesamlinga til Alf kom i 1951. Den heter ”Viser rinna var så dårlig til å tegne. Dersom hun var like dårlig i i tussmørke”. Det var ei bok om kjærlighet og svermerier. regnefaget, så det mørkt ut for å lære noe på det området, Visa ”Klara på Dal” står der. Fra dette året og i 20 år framtenkte han. over skriver Alf lørdagsstubber i Arbeiderbladet illustrert Han opplevde dansen ved steinen ved Prøysenstua om av Borghild Rud – et givende samarbeid for ham. Litt seisommeren og basarer på lokalet. Dette gav også næring til nere kom Teddybjørnen og andre fine barneviser. Heile fantasien. tida hadde Alf faste oppdrag i kringkastingen. Så en dag Alf gikk ut av folkeskolen i 1929 og ble konfirmert i utpå høsten spør Nils Johan Rud om Alf vil skrive ei juleviRingsaker kirke. Noen videre skolegang skulle jo ikke en se. ”Kan du ikke forsøke å bringe himmelen ned på orda?” husmannsgutt ha, men det ble til at han fikk begynne på spurte han. Så kom Julekveldsvisa som han fikk rosende fortsettelsesskolen på Kirkekretsen skole. Han hadde alt omtale for fra enormt mange. ”Trost i taklampa” ble sami folkeskolen utmerket seg som en god stilskriver, og han me året satt opp på Det Norske Teatret med stor suksess. begynte å ta 10 øre for å skrive stil for andre. Han fikk også Gode kritikker strømmet inn. Folk fra fjern og nær kom for etter hvert erfaring med griskokkarbeid og livet i drengstu- å se forestillingen. I alt 208 forestillinger ble avviklet, og _______________________________________________________________________________________ 7 MENIGHETEN VÅR _______________________________________________________________________________________ det fortelles at oppsettingen reddet økonomien til teateret som på forhånd var skral. Produksjonen fra Alf var stor utover 1950-tallet og ut i ”Sommer i Prøysenstua” av Marit Austerheim 1960-åra. Han jobbet mye for NRK, og reiste ofte på turnèer, og da fjernsynet kom, tok han på seg oppgaver der også – særlig et konstruktivt samarbeid med Anne Cath Westly og Jo Westly. Men Alf likte seg bedre i radioen enn på tv-skjermen. På midten av 1950-tallet kjøpte Alf husmannsplassen Prøysen av Johannes Hjelmstad. Han var stolt av å bli eier av barndomshjemmet sitt. Omtrent samtidig hadde han en turne på flere lokaler på nordenden av Mjøsa – alle steder med stappfulle lokaler. Utenfor Bøndernes Hus på Brøttum fikk han en klump i halsen, han var i moras fødebygd. Alf innledet også på denne tiden et meget godt samarbeid med den svenske visesangeren og poeten Ulf Peder Orlog. Resultatet ble fremført med brask og bram flere steder i Sverige. Over alt de kom, var det fulle hus. Visesangen hadde kommet i fokus. Søndagsposten Visesangeren og poeten Otto Nilsen, som ledet ”Søndagsposten” i NRK, hadde en dyp og inderlig respekt for Alf Prøysen. På flere måter var Otto en pådriver overfor Alf. Han fikk Alf til å skrive en masse flotte og dyptgripende viser som ble framført i ”Søndagsposten”. Alf gikk aldri trøtt av dette samarbeidet, som også hans gode venn Erik Bye var involvert i. Ulykke, sykdom og Tv-produksjon Sønnen til Alf og Else, Ketil, ble rundt 1960-tallet utsatt for ei alvorlig ulykke etter sammenstøt med en lastebil. Han lå alvorlig skadd i lengre tid på sykehus, men etter hvert ble han bedre og frisknet til. Omtrent på samme tid følte Alf seg uvel, og han fikk ved legebesøk konstatert at han hadde fått sukkersyke, alvorlig nok den gangen. Han ble nå mer hjemme, og skrivinga ble det noe mindre av. Han fikk dermed mer tid sammen med barna deres, Elin og Ketil. Det ble færre turnèer, men samarbeidet med NRK fortsatte som før. I denne fasen av Prøysens liv kan en også finn mange gullkorn i produksjonen hans. Alf blir innlemmet i fjernsynet da det kom rundt 1960 , men på en måte fant han seg aldri til rette med dette mediet. Han følte seg ofte fremmedgjort og stiv i studio da kameraene sto på. Til tross for at han strever med helsa si, deltar han i flere gode fjernynsprogram. Vi må nevne ”Kanutten” som blir sendt i Programmet ”Kosekroken” utover heile 1960-tallet. Det var et samarbeid med AnneCath Westby som ”Kanutten” og Alf som Rome og Clive, gatesangeren. Manuskriptet hadde Anne-Cath og Johan Westly stelt i stand. Alf koste seg med denne serien. Det må nevnes at han i disse åra, i 1964, skrev ”Slipsteinsvalsen” som er minner fra barndommen da det ”duva av blommer med raulette kinn, og enga står sommerkledt”. ”Det var da det og itte nå” I 1967 ble Alf spurt om å lage en radioserie over ”Det var da det og itte nå”. Han sa ja og fikk ideen om å dele inn barndommen sin i temaer. Så ble gjort, men manuset var ufullstendig syntes de ansvarlige for programmet. De hadde nok glemt Alfs eventyrlige evne til å improvisere og hans ledighet i studio. Det ble et flott og inspirerende program som ble sendt på fra juli til september 1967. Mot slutten Da programserien ”Det var da det og itte nå” var over og sendt ferdig 10. september 1967, hadde Alf litt over 3 år igjen å leve. Sykdommen herjet med ham, og helsa ble svakere og svakere. Likevel fortsatte han å dikte, om ikke så mye som før. Ett av hans kanskje beste dikt ble til litt før denne perioden, nemlig ”Jørgen Hattemaker” i 1966. Fem år før hadde han skrevet ”Du ska’ få en dag i måtå”, også en udødelig perle blant hans mange dikt. Han hadde også nå et utmerket samarbeid med visesangeren Alf Cranner, som han gledet seg stort over når han tolket hans viser. Han fikk også på den tida den store belønningen for den suksessen ”Teskjekjærringa” fikk, som ble oversatt til tysk, engelsk og japansk. Midtsommeren 1969 tok han seg en tur til hjemtraktene sine, til Rudshøgda. Han ville møte mennesker han reiste fra for 30 år siden, og han ville se di stier og steder han vandret på – og ikke minst få sitte i Prøysenstua og mimre. En gang om dagen ei hel uke gikk han en lang tur alene og tenkte på den tida da han undret seg og kanskje gråt før han forsto hva han var født til. Sommeren 1970 gikk Prøysen i gang med en programserie om sine barneår og ungdomsår på Rudshøgda. Vel halvvegs med serien fikk han så voldsomme magesmerter at Alf, Else og Elin Prøysen. ______________________________________________________________________________________ 8 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________ han ble sendt til Rikshospitalet i Oslo. De trodde det var galdesten, men legene fant ut at han hadde andre lidelser som var mer alvorlige. Den 22. november 1970 var heile familien samlet rundt Alf. Han hadde fått store kreftsmerter. De siste timene våket kona over ham, og han sovnet inn utpå natta 23. november. Han ble gravlagt på Vår Frelses Gravlund. Folkegaven I anledning 100årsjubileet i år skal det settes opp ei Prøysensterne like ved Prøysenstua. Tanken er fostret av Hans Chr. Medlien og presentert for formannskapet i Ringsaker, som gav den sin fulle tilslutning. Det skal være en folkegave, og innsamlinga er alt kommet godt i gang. Pengene skal bekoste stjerna, og rentene av et eventuelt overskudd skal deles ut til unge meget lovende kunstnere. Planen er å sette opp ei 27 meter høg mast. Den skal som nevnt settes opp ved Prøysenstua. Stua og stjerna skal danne en trenighet og bli synlig fra E6. Stjerna skal være et symbol – et håp og lys i mørket. Masta som stjerna skal reises på toppen av, blir produsert og levert av Moelven Limtre. Stjerna skal stå klar til 100 årsdagen den 23. juli. Den skal overleveres kommunen noen dager før. Tenningsdatoen skal være 23. november – dødsdagen da vår største stjerne sloknet. Det er billedkunstner Linda Bakke fra Stange som har designet stjerna, som skal bli 4 meter høg og 3 meter bred. Inne i stjerna skal det monteres ei lyspære som holder i minst 50 000 timer. Prøysen skriver ofte om stjerner – fattigmannsstjerna var den sterkest skinnende stjerna på himmelen, mente Alf. Den var et symbol – et håp. Fattigfolk skulle ikke nektes husrom der den skinner, skrev han. Det skal bli spennende å se stjerna øverst på masta der den blir stående å blunke over granskogen ved Prøysenstua. Alf Prøysen er fortsatt aktuell Alfs dikting vil alltid være hos oss. Det er stort med kunst som en kan oppdage som barn, seinere som voksen og som en stadig kan oppdage større og større dybder i. Alf er fortsatt aktuell. Gjennom dikterkarrieren løftet han fram en samfunnsgruppe som ikke hadde stor plass i samfunnet før. Sjøl om husmannsklassen i dag er borte, så finnes det svake grupper i samfunnet som trenger et løft. Derfor er det politiske ved Alf Prøysen aktuelt fortsatt. Han skrev ofte om mennesker lavt nede på den sosiale rangstien. Det var folk i et husmannsmiljø som han løftet fram i skrift og tale. Han møtte så mye kjærlighet, og han hadde så uendelig mye å gi. Han hadde geniet i seg, og det strålte ut fra ham. Vi må arbeide for å se helheten i hans budskap og dikting, og så langt vi makter, prøve å forstå hva han ville fortelle oss. Dette bør vi bringe videre til kommende generasjoner. ”Kjempen er borte, men han lever lell”! Tekst: Jarle Rømo Litterære perler for voksne (slik je’ ser det !) Alf Prøysen er kanskje en av etterkrigstidens betydeligste skapere av norske sangtekster, og han har en sentral rolle i moderne norsk barnelitteratur. Denne populariteten har ofte lett for å overskygge hans forfatterskap for voksne. Det betyr selvsagt ikke at det han har skrevet for barn, ikke kan leses med utbytte av voksne. Alf Prøysen reiste ut fra Ringsaker. Han ønsket noe mer ut av li”Du ska’ få en dag i mårå” vet sitt enn å slite på en gård, bare Siste gangen Alf besøkte mor si fortalte hun at være en tjener for hun kjente på synda og skamma si på en slik måte andre. Dette skrev at hun ikke var verdig til å slippe gjennom ”perlehan om i den lille porten”. ”Du har gjort så mye godt”, sa Alf. ”Det romanen «Trost fins tilgivelse for alt. Og så skal du huske orda i taklampa» som dine fra den gangen du va’ lægdjinte, at det kjæm kom ut i 1950. Den ble en salgssuksess med over 60000 solgte eksemplarer og skapte ganske store bølger . Mange en dag i mårå, du ska’ bli rein, mor!” Dagen etter, kjenner vel historien om Gunvor Smikkstugun som komden 17. desember 1961, døde Julie. Da var stunda mer hjem til bygda på ferie. Hun vil gjerne ha med seg ungkommet til at Alf satte seg ned og skrev ”Du ska’ dom tilbake til byen, «vise fram bystasen og ha den makta få en dag i mårå, som rein og ubrukt står” Det var over folk som penger og et pent utseende gir.». Bygda har nok Julies død som utløste trangen til Alf om å ingen forståelse for Gunvor, hun har sviktet bygda fordi skrive den sangen, som ble en perle i hans visehun kommer hjem og prøver å få andre med seg inn til skatt. Det var drømmen og håpet han ville gi utbyen, og fordi hun ikke føler noe skam over dette. Bygda trykk for. For Alf fikk kanskje denne visa en slags setter henne på plass, og Gunvor, opprøreren, må reise tilreligiøs betydning. bake til byen. Dette er jo historien om flukten fra landsbygda, om individets rett til å realisere seg selv, til å få oppfylt sine drømmer. Selv sa Alf Prøysen at «den handler om alle dem som _______________________________________________________________________________________ 9 MENIGHETEN VÅR _______________________________________________________________________________________ kommer tilbake.» To år etter utgivelsen kom «Trost i taklampa» som hørespill i Radioteateret, i 1955 ble romanen filmatisert og i 1959 ble det laget musikal av historien. De fleste som liker Alf Prøysen , er nok mer fasinert av hans viser og stubber/noveller, i alle fal er jeg det. Vi kjenner vel alle visa om Kong Salomo og Jørgen Hattemaker, her første verset: ventninger, håp og drømmer. Disse blir fort innhentet av realitetene. Vi har jo alle våre framtidsplaner, drømmer, men det stopper opp i møtet med hverdagen, det tradisjonelle. Kanskje vil noen si at det ligger noe skjebnebestemt i dette. Uansett, dette er to vakre viser, nydelig tonesatt, og man trenger ikke gjøre annet enn å lytte til dem for å få en stor opplevelse, Begge to lever godt og lenge uten å bli tolket. «Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn: Je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn. Sjøl bær’ je navnet Jørgen, så skilnaden er stor, men både je og Salomo kom nakne til vår jord. Sola skinn’ på deg så skuggen fell på meg, men graset er grønt for æille.» «så tona som du høre i kvellsro og fred…… …det er slipesteinsvæilsen som går …og går…og går.» Jeg syns en stor del av visa uttrykker en ironi, nemlig at den fattige Jørgen er så misunnelig på Kong Salomo, men hva har vel kongelig rang å si når livet kan by på de samme gleder for Jørgen ? «Når Dronningea av Saba gjør Salomo visitt, je ser ‘a Lea Lettvint og hu har tenkt seg hit. Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå, vi går mot såmmå paradis og hører harper slå.» Kanskje er det ikke grunn til å misunne Salomo ? Kan den fattige få noe godt ut av å bli konge ? Men i siste vers drømmer Jørgen om å overta plassen til Kong Salomo. «Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kæinnskje den Som står og svarve hatter uti hattemakergrenn,..» Der er noe dobbelt ironisk , ironien rammer Jørgen selv. Den jordiske ulikheten får en smekk. Alf Prøysen kjente godt til livets hverdager, slit og strev og forskjell på folk. Han hadde lært livet å kjenne, på mange måter. I visa «Slipsteinsvæilsen» , en av de aller fineste etter min mening, kommer mye av dette fram: «Nå duve det blommer med raulette kinn, enga står sammars-kledt, raukløver’n bøyer seg, prestkragen tøye seg, Brureslørgraset står tett. Æillting er kvellsro og kvile og fred, og blomma veit ittno om det som skal skje…..» Ordet «væilsen» fører tankene i retning av at livet er en dans. I livet må man lære å danse, altså å håndtere de forskjellige situasjonene man kommer opp i. Mye skal læres og forutsetningene er svært forskjellige. Det blir prøving og det blir feiling. Slipesteinen er rund og kan ses på som et bilde på livets «runddans», livet går i sirkel. Slipesteinen gjør ljåen kvass, jeg –personen drar selv slipsteinen «i år», og ljåene kommer og meier ned blomstene på enga, «meie dekk ned». Ljåen står nok her ,tror jeg, for krefter som er med på å meie ned menneskers for- Tekst: Olav Magne Heldal Prøysens dikt og fortellinger for barn Mye av Alf Prøysens produksjon, både i bokform, på plater og i radio, var laget for barn. Den første viseboka for barn ble utgitt i 1949 og hadde tittelen ”Lillebrors viser”, som også er tittel på en av visene i boka. Visa er tonesatt av Finn Ludt, og i refrenget synger vi: ”Det kan bare Lillebror og bare, bare han Det er det bare Lillebror, og ingen flere som kan.” Og det lillebror kan, kan han nettopp fordi han er lillebror. Det var også i 1949 at Prøysen skrev ”Musevisa” som gjorde så sterkt inntrykk på enkelte at de unnlot å sette opp musefeller rett før jul. Visa er fortsatt like populær og hvert år er den med på repertoaret i barnehager og skoler når ” nettene blir lange og kulda setter inn.” I radioen debuterte Alf Prøysen i Lørdagsbarnetimen og i Ønskekonserten. Han sang sine viser sjøl, og mange kunne nok nikke gjenkjennende til sangen når de hørte ”Basarvisa” om ” jeg og så Hanne og Ola og Kjell” som skulle lage basar i Brugata 9 og la inntekten gå til postgiro 18 som var gironummeret til Radiogavefondet. Ei anna vise som stadig var å høre på radioen etter at den ble skrevet i 1950, var visa om teddybjørnen, han som var basargevinst og hadde så lyst til å kjøre karusell, og som ble så glad da han ble vunnet av den gamle mannen med pengene. Men så ble det ingen tur med karusellen likevel – i hvert fall ikke i første omgang. ______________________________________________________________________________________ 10 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________ Og da jeg skulle trekkes, vet du hvem som vant meg da? Jo det var han med pengene, og spør om jeg var glad Nå får jeg kjøre karusell, men vet du hva jeg fikk? Et gråpapir rundt magen før han tok meg med og gikk. Jeg ble ikke pakket opp engang, han la meg på et kott, og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt. Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn som ikke eide penger, men som elsket en igjen. Men så viste det seg at mannen som hadde vunnet, var bestefar til Mariann, og da hun fikk teddybjørnen i bursdagsgave, fikk han snurre så mye han ville. I 1952 fikk vi for første gang høre Alf Prøysen i ”Barnetimen for de minste”, og her gjorde han stor suksess med ”Å du gode sparegrisen min” og fortellingene om Teskjekjerringa, Den grønne votten og Sirkus Mikkelikski. Som barnetimeonkel blir Prøysen fortsatt betraktet som en av de tre store sammen med Anne-Cath. Vestly og Thorbjørn Egner. Fra 1950 til 1960 hadde han egen barneside i Kooperatøren, medlemsbladet for Samvirkelagene. «Klimpre-klonken», het sidene, og han illustrerte dem sjøl. Blant Prøysens udødelige barnefortellinger hører også ”Snekker Andersen” og ”Geitekillingen som kunne telle til ti”. Dette er tidløse fortellinger som har samme appell til den yngre garde i dag som da de ble skrevet for et par generasjoner siden. I det hele tatt representerer Prøysens sanger og fortellinger for barn en av våre ypperste kulturskatter. Fjernsynet rakk aldri helt å bli Alf Prøysens medium, men på NRK-TV hadde han barneprogram om «Grautgramsen», og ikke minst var han uforglemmelig som Romeo Clive i Anne Cath. og Johan Vestlys Kanutten og Romeo Clive. Tekst: Torbjørn Hovde Jordmor-Matja i julekveldsvisa – hvem var hun? Alf Prøysen brukte sjelden det rette navnet på personer han skrev om i dikt og i prosa. I julekveldsvisa skrev han om julestjerna og at ”du ser a over taket der a Jordmor-Mathea bor”. Matheanavnet hadde han nok fra sin mormor som bodde på Brøttum. Hun het Mathea eller på Ringsakmål: Matja. Sikre opplysninger kan berette at JordmorMatja het Helga Johansen, den kjente jordmora i traktene rundt Rudshøgda. Hun var født 27.10-1864 og var distriksjordmor fra 1903 til 1930. Hun bodde ved Økelsrud, som ligger like ved vegen som går over Åshøgda og der den munner ut på riksveg 213. Hun døde i 1947. Det var Helga Johansen som tok imot Alf Prøysen i Prøysenstua den 23. juli 1914. I notisboka hennes står det på denne datoen at det kom en liten gutt til verden i Prøysenstua. Fra glaset i Prøysenstua kan en ikke se huset der Helga bodde, men himmelen over taket på stua hennes. Du ser stjerna over taket der a Jordmor-Helga bor. Tekst: Jarle Rømo Minner om Barnetimen for de minste med Alf Prøysen. Kari Skanche bor i utkanten av «Eventyrskogen». Snødekte tre og flotte snøblonder omkranser det røde huset. Jeg er i Prøysenstemning før jeg kommer inn for å høre om hennes minner fra Barnetimen for de minste på 50-tallet. Minnene er mange, men det mest spesielle var vel at 1.2. og 3.klasse (som gikk på skolen annenhver dag), fikk høre barnetimen på skolen når det var Alf Prøysen som hadde den. Kari sier at det var nok takket være Ivar Otto Iversen som var rektor. Han kom til Mesnali som ung, nyutdannet lærer. Han hadde mange ideer, og var en dyktig pedagog. De sang mye i alle timene, og det var ofte Prøysenviser de sang.”Marte og Baldrian”var populær, og flere i klassen syntes denne visa var så morsom. Klassen gledet seg alltid til barntimen med Prøysen. Det var streng disiplin i klassen, men når «Hompetittvisa»kom på radioen, fikk de lov til å hompe opp og ned på stolene sine. Dette ble det mye latter og moro av. Noen av elev- ene hadde med seg sparegrisen sin og en to-øring. Da kom de i stemning fra første stund. Det var så fint å ha dette å glede seg til sammen. Det gjorde noe med oss ungene. Kari hørte på barnetimen hjemme også. Hun ser for seg den brune radioen som hun lyttet til. Mye er glemt, men mye har satt seg fast for alltid. Når hun reiser rundt og underholder for barn og eldre, er Prøysenviser og fortellinger av ham alltid med. Det passer i alle sammenhenger, sier Kari. Tekstene er enkle og hverdagslige, men med en dyp og var undertone. Tekst: Åse Marie Hamnes Sletvold _______________________________________________________________________________________ 11 MENIGHETEN VÅR _______________________________________________________________________________________ Fest for Alf. Alf Prøysen kom med sin debutbok i 1945, nemlig ”Dørstokken heme”. Ofte var det en politisk brodd i det Alf skrev. Han skrev om husmannslivet og om standsforskjellen på bygda. Mange bønder likte dette dårlig og slo av radioen da Alf sang eller leste. Dette skulle de ikke ha noe av. Bonden Tore Ensby så det noe annerledes. Høsten 1945 arrangerte han på vegne av flere bønder fest for Alf på Tingvang. Det var fullsatt sal med folk fra alle yrkesgrupper da møtelederen ønsket velkommen. Tore holdt tale om Alf, og han hedret den kommende dikterspiren i velvalgte ordelag. Han hadde tidlig oppdaget den begavede mannen fra Prøysenstua og så hvilken positiv veg det bar. Det musikalske innslaget på festen sørget Gunnar Fjellheim, fele, og Tore Ødegård, piano, for. Salen var fullsatt, og folket koste seg. Kilde: Gunnar Fjeldheim. Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor er du så glad ? Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor er du så glad ? ”Jo, fordi jeg har rede som ingen vet a’ Langt inni skogen den grønne.” Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor strever du så ? Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor strever du så ? ”Jo, fordi jeg må finne litt mat til de små Langt inni skogen den grønne.” Lille måltrost, lille måltrost, har du tre eller to ? Lille måltrost, lille måltrost, har du tre eller to ? ”Jeg har tre som er flinke og en som er go’ Langt inni skogen den grønne.” Lille måltrost, lille måltrost, vil du hilse fra meg? Lille måltrost, lille måltrost, vil du hilse fra meg? ”Ja, i kveld skal vi synge en vise om deg Langt inni skogen den grønne.” Alf skrev dette diktet som en hyllest til mor si. Vi kan kalle det for et monument over Julie, som betydde så mye for ham. Det nye Prøysenhuset er i ferd med å reise seg. Huset er en gave fra finansmannen Arthur Buchardt, og Ringsaker kommune har enstemmig sagt ja til gaven. Huset er tegnet av det internasjonalt anerkjente firmaet Snøhetta som bl.a. har tegnet det nye operabygget i Bjørvika. Flere lokale entreprenører er med som underleverandører til Prøysenhuset, mens firmaet Hent AS er hovedentreprenør. Bygget skal stå ferdig og overleveres på Alf Prøysens 100årsdag, den 23. juli. Foto: Arvid Rognhaugen Siri Sunde om Alf Prøysen. Vi har tatt et utdrag av sokneprest Siri Sundes artikkel ”Mine meninger” i Ringsaker Blad og tar det med her: ”Prøysens tekster har en helt spesiell evne til å skape livsmot. Tekstene løfter og åpner, går til hjertet og fester seg der. ”Barnesangene” er fortellende og skildrende, med humor, varme og innlevelse, ikke oppdragende og pedagogiske. Uten verken mas eller formaninger formidler Alf Prøysen verdier og livsvisdom. Med vilje setter jeg ”barnesanger” i anførselstegn. Klart at ”Nøtteliten” er blant disse. Og sanger som ”Helene Harefrøken” og ”Kveldssang for Laffen”. De kan læres og synges av små barn. Men de er skrevet sånn at de står seg, avdekker nye lag og dimensjoner når vi synger dem som voksne. Tekstene er sånn at de overskrider både aldersog geografiske grenser. Små og store over hele landet synger ”Julekveldsvisa” og kjenner seg igjen. ______________________________________________________________________________________ 12 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________ Vårdugnad ved kirkene på Brøttum og i Mesnali. Når snøen blir borte etter vinteren, trengs det å rake og rydde på kirkegårdene våre. Vi har delt bygdene våre opp i roder, og i god tid før dugnadsdatoen, kommer en lapp om dugnad i postkassene i roden som står for tur det aktuelle året. Det oppfordres til å ta med rive og møte opp for å hjelpe til. Kirkegårdene og kirkene våre ønsker vi alle at skal se pene ut, derfor er det fint at alle etter tur kan delta for å få det til. Brøttum er delt i følgende roder: 2008: Tokstad-Svartputten sammen med Hundskjold-Bergsengkrysset 2009: Holtekrysset- Bergseng stasjon 2010: Bergsengkrysset- fylkesgrensa og Bækken-fylkesgrensa. 2011: Brøttum sentrum-Holtekrysset. 2012: Brukroa 2013: Ulveroa m/Ulvehagan. 2014: Almshøgda t.o.m Lier. Lapp kommer i postkassa i vår. 2015: Solstadkrysset-Havik. Mesnali er delt i følgende roder: 2012: Nordmessenvegen 2013: Sørmessenvegen 2014: Sentrum. Lapp kommer i postkassa i vår. 2015: Lismarka Menighetsrådet serverer kaffe etter endt arbeidsøkt. Hilsen Brøttum menighetsråd Besteforeldrekaffe i Nordheim friluftsbarnehage. Tradisjonen tro var besteforeldre innbudt i Nordheim barnehage tirsdag 4. mars. Etter underholdningsinnslag med kjente viser av Alf Prøysen ble det servert kaffe, saft og fastelavnsboller med eller uten krem, og både besteforeldre, barnebarn og ansatte så ut til å kose seg riktig godt. Nordheim barnehage som holder hus på Nordvang, gir i år tilbud til 31 barn og har 8 hel- og deltidsansatte. Tekst og foto: Torbjørn Hovde Etter underholdningen var det kaffe og faselavnboller. Her ser vi Astrid Syljuåsen (t.v.), Torild Bjørke, Even Bjørke, Helge Bjørke og Leif Ivar Fløtlien. Barnehagebarna underholdt med kjente viser av Alf Prøysen. Her er de i Bakvendtland. _______________________________________________________________________________________ 13 MENIGHETEN VÅR _______________________________________________________________________________________ På besøk hos Arnlaug på Brøttum Bo- og Aktivitetssenter. En ettermiddag i midten av januar gikk vi ned på Brøttum Bo- og aktivitetssenter for å slå av en prat med Arnlaug Lien. Hun begynner å dra på åra nå – 93 år er hun blitt. Da vi kom inn på rommet hennes, hadde hun disket opp med kaker, og en hyggelig pleier kom med ei kaffekanne – riktig koselig ble det. Arnlaug har fått nedsatt hørsel, så vi måtte hjelpe henne med øreklokkene hennes for at praten kunne gå bra. Det viste seg at vi hadde møtt ei oppegående dame med et minne som er heller sjeldent når en har så mange år bak seg. Jeg ble født på Ringsaker prestegård, skjønner dere. Foreldrene mine var forpaktere der i flere år, kunne hun fortelle oss. Jeg ble født den 10. februar i 1921, så når dette bladet kommer ut, er eg blitt 93 år. Sju år gammel begynte jeg på Skarpsno skole. Først når jeg skulle begynne i 3. klasse, kom vi til Brøttum, der mor og far, Gudrun og Olaf Mæhlum, hadde blitt eiere av Øvre Kinde. Jeg fikk da Lina Faråsen som lærerinne. Klasserommet vårt var i Linastuggua som lå midt på skoleplassen. I storskolen, som det het den gangen, fikk jeg Johan Tornes som lærer. Han var streng, men rettferdig, fortalte Arnlaug. Vi ble 5 søsken – to gutter og tre jenter. Arnlaug var den eldste. I 1935 ble hun konfirmert av sokneprest Thomas Hauge. Hun kan minnes at hun satte mest pris på ei fin klokke som hun fikk som konfirmasjonsgave. Etter folkeskolen gikk hun først framhaldsskolen på Fredheim med Dagfinn Årskog som lærer. Et par år etterpå gikk hun Valdres folkehøgskole som lå på Leira i Nord Aurdal. Det var et kjempefint år. Etterpå tok hun seg huspost hos en familie i Oslo og var der et års tid. Seinere fikk hun seg arbeid på en gard i Vingrom. Hun hadde da planer om å utdanne seg til husstellærer, men på grunn av krigsutbruddet i 1940 og okkupasjonen av landet vårt, ble denne planen skrinlagt. Snart møtte hun fåbergingen Ivar Lien, som hadde gardsarbeid både på Nordre Mæhlum og Øvre Kinde. De måtte først til sorenskriver Glestad i Moelv for å bli lovlig gift, så ble det kirkens velsignelse i Brøttum kirke, fortalte hun. På turen til Moelv i finstasen vår, satt vi på et potetlass med Sverre Mangerud som sjåfør. Like etter krigen, ble vi forpaktere på Nedre Alm og dreiv den gården fram til midten på 1960-tallet. Da kjøpte Magnus Bjugstad Nedre Alm, og Arnlaug og Ivar kjøpte Korsviken. De hadde da fått fire sønner, Arne, Olav, Erik og Øystein. Og så fikk jeg etter hvert fire flinke og koselige svigerdøtre, sa Arnlaug med et hjertelig og godt smil. Det var tydelig at hun mente det. Hun er glad for at alle bor på Brøttum. Åra gikk, og hun mistet sin Ivar i 1969. Øystein tok da snart over garden, og Arnlaug ble da kårkone. Snart begynte helsa og svikte, og hun kom da til alderssenteret her på Brøttum. Hun liker seg godt der. Besøk av slekt og venner får hun ofte, og dagene går fort, sier hun. Det er et godt tegn på at hun trives. Vi ønsker Arnlaug gode dager framover. Tekst: Jarle Rømo. Foto: Arvid Rognhaugen. ______________________________________________________________________________________ 14 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________ Strikkedamene på Hagatun. Det er mandag formiddag og stille rundt Hagatun i Lismarka, men nymåka trapp og ei lang rekke med sparker tydet på at det var liv innenfor. Duft av nesten ferdigtraktet kaffe slo mot meg, og jeg møtte spørrende blikk fra hele strikkegjengen. «Du får vær så god stige på», sier Herlaug Barli, «jeg har ikke rukket å si fra til de andre at du kommer». Rundt to bord har damene benket seg, borda er dekket, praten går livlig, det samme gjør strikkepinnene, og det nærmer seg kaffitid! Det er helt tydelig at humøret er på topp. «Her går praten om det aller meste», sier Alma Kleiven med et smil, « vi løser en del lokale problemer, noen verdensproblemer også , det er ikke støtt vi er enige med politikerne, skjønner du!» Annenhver mandag er det treffpunkt Hagatun klokka 11. I to timer er det strikking, prat og kaffe det dreier seg om. Det har det gjort siden 2010 for de 12/13 ivrige damene. De strikker stort sett det de vil, og en gang i året loddes tingene ut for salg, alt fra votter til lappetepper. I tillegg er det ei julemesse med salg. Hver gang de møtes, betaler de 25 kr hver. Den som har ansvaret for kaffen, har med en gevinst som loddes ut. Det blir penger av slikt i løpet av flere år! Og alle pengene går til Hagatun ! Damene her representert ved tre av dem. Ingebjørg Fineid (t.v.), Signe Olasveen og Aslaug Bjørnsrud. «Og vi slipper husleie», sier Herlaug Barli. «I løpet av den tiden vi har hatt denne strikkekafeen, har vi «strikket inn» ca 50000,- kr til Hagatun. Vi sørget også for nye gardiner til storsalen i fjor.» Slike damer er gull verdt. Hagatun får sårt tiltrengte midler, og damene får hyggelig sosialt samvær, og så hender det også at det blir en liten oppdatering på livet i bygda ! Tekst og foto: Olav Magne Heldal _______________________________________________________________________________________ Et reisebrev fra Mesnali. Denne artikkelen stod i Klokkeklang (kirkeblad for Øyer og Tretten) i mars 1963. Dette er nærmest et reisebrev fra Mesnali. Lisbeth Kaldor (18821965) som har skrevet dette, var lærer i mange år ved Jutulstad småskole og Solvang storskole i Øyer. Hun slutta som lærer i 1950. Hun hadde de siste leveårene sine på kurstedet i Mesnali. Ole Johs. Gillebo Hallo ”Klokkeklang”! Ja, du er en velkommen gjest både i og utenom bygda. Like til U.S.A har du funnet veien til stor glede for øyværinger og tretlinger der. En spesiell takk til sokneprest Høyem som gikk i gang med bladet og var dets leder mens han var i bygda. Så følger en liten epistel fra Mesnali: Mesnali er ei grend i Ringsaker og ligger omtrent så høgt som en heimseter i Øyer og en 16—17 km. sør for Lillehammer. På veien fra byen og hit opp passeres skillemerket mellom Oppland og Hedmark fylke. Mesnali hører således Hedmark til og bærer preg av det – slakke åser og nokså flatt. Brei og rolig strekker Mesnavatnet seg langs hele bygda i sør-nordøstlig retning så langt øyet rekker. Vest for vatnet ligger Åsmarka og Lismarka. På østsiden av vatnet ligger gårdene, middels store, velstelte og pene. Omtrent midt i bygda har det også her dannet seg et sentrum. Her er kapellet, skolen, butikker, ungdomssentret og kurstedet. Her deler Lillehammervegen seg i to. Den ene går sørover til Hamar, og den andre 7 km. opp til Sjusjøen. Kapellet som er forholdsvis nytt, ca. 25 – 30 år, er en tømret korskirke med plass til anslagsvis 200 mennesker. Den ligger fritt og pent til. På kirkegården ligger m. a. Sigrid Undset og hennes sønn og datter begravd. Skolen er ganske ny, moderne og praktisk innredet, men dens ytre er noe for seg. Derfor kunne en gutt som ble spurt om det var skolen, svare: «Den er rar utapå, men pen inni». Og det er jo det det kommer an på. Skolen er firedelt, og der går foruten bygdens barn også barna fra Sjusjøen. Ungdomssentret hadde en beskjeden start. Men så ble den gamle pene garden Vangen kjøpt, og da varte det ikke lenge før det ble et stort moderne bygg som kan ta imot opptil 100 gjester. Det er bra søknad, især sommerstid. Vaktmester er ansatt, og den holdes i bra stand. Kurstedet ligger litt tilbaketrukket mellom høye bjerker og graner. Der har det stått nå i vel 60 år og mange er de både fra inn- og utland som har gjenvunnet sin helse her. Kurstedet har plass til mellom 50—60 pasienter. Belegget varierer noe fra tid til annen. Pasientene kommer fra alle kanter av landet. Ja fra utlandet også. Når det gjelder oppholdet, hører man nok bare en mening: Bedre sted kan en ikke komme til. Det er god pleie, takket være søstrene og betjeningen for øvrig – og så maten da! Den er helt prima. Omgangstonen i den noe «brogede» forsamlingen er lett og hyggelig. På underholdning mangler det heller ikke. Det er radio og fjernsyn, aviser og bøker. Til min store glede fikk jeg i hende en bok fra Øyer skrevet av Oluf Turtumøygard. Boken er vel nærmest for barn, men den har også adresse til foreldre og foresatte. Den er lettlest og ikke uten humor. Den gir et bilde av barnas lek for en 15-20 år tilbake. Men ta og les den! Det har vært noe bråk her nå ei tid. Kurstedet skal gjøres tryggere for brannfare. Har huset meget å si, har ledelsen det ikke mindre, og her er vi så heldige å ha overlege Rogstad, som leder det hele med sikker og trygg hånd sammen med sin dyktige assistent, dr. Ellingsen. _______________________________________________________________________________________ 15 MENIGHETEN VÅR _______________________________________________________________________________________ Våre annonsører: Brøttum: Kiwi Brøttum Brøttum Fysioterapi Brøttum Taxi A/L Brøtheim, begravelser, selskaper Aamot, Lars, gartneri Samuelstuen Camping Brøttum Camping Nedre Berg Gård, selskaper/jubilèer Barlis [email protected]. John Alex Hulleberg, maskinentreprenør e-mail: [email protected] Moelven Treinteriør AS Helge Sletmoen, snekker Monssveen Gaard Rud Gard www.rudgard.no 98 65 15 20 Hallan Bygg AS 93 09 40 94 Mesnali: 62 36 01 20 62 36 04 36 62 36 03 10 62 36 02 47 62 36 01 37 62 36 03 90 62 36 02 75 62 36 01 08 90 86 79 64 90 68 09 04 62 35 97 77 90 13 59 55 62 36 48 97 90 73 33 14 92 64 13 62 Mesnali Ungdomssenter og leirsted Messenlien, Bård, snekkerverksted PIHL AS (Pihlske Sameie) Rosendahl frisør Joker Mesnali, post - tipping Håkon Rogstad, maskinentreprenør 958 75 120 Mesnali Fotklinikk Mesnali Bygg & Blikkeslager AS Byggefirma Jan Erik Engen AS 62 35 93 30 62 36 32 38 62 36 33 50 62 36 32 69 62 36 32 33 62 36 31 26 62 36 32 00 62 36 31 10 90 01 74 73 Vekstra Ringsaker BA Regnskap, budsjettering, driftsplanlegging, eierskifte 62 36 29 20 Rudshøgda: Moelv: DNB Bank Sparebanken Hedmark Willy Berg Trykkeri A/S O. Johansen Trevarefabrikk A/S Elektro Øst A/S Mjøsfrukt Hagia Maskinsenter Elektriker’n Ringsaker Mjøs-Produkter AS Dufseth begravelsesbyrå avd. Moelv Moelv Rørservice AS Sjusjøen Kiwi Sjusjøen Lucky mat, Sjusjøen Skisenter Café Sjusjøen Fritid Sjusjøen maskin AS Lillehammer Ringsaker Turbiler Sjusjøen Byggservice AS Lillehammer: Nordea Bank DNB Bank Lillehammer Bil A/S Arkitektkontoret Atelier 4, A/S Interoptik Andresen, Strandtorget Interoptik Andresen, Storgata Andreassen byggtjenester AS Hellvik hus Lillehammer AS www.hellvikhus.no 04800 02999 62 35 66 80 62 33 06 40 62 36 90 66 62 36 73 38 62 36 77 75 62 34 02 71 90 02 23 80 61 26 42 50 62 36 61 20 62 35 16 60 97 15 21 80 91 73 33 84 90 88 77 04 91 53 43 86 96 62 09 00 61 22 19 20 04800 61 25 55 13 61 25 47 00 61 05 76 60 61 05 76 70 96 90 10 01 95 03 66 66 _______________________________________________________________________________________ LITT OM Kirkens SOS i Hedmark og Oppland Kirkens SOS er en del av menighetenes diakonale tjeneste som prøver å utøve Kristi nestekjærlighet i praksis. Mennesker som henvender seg til oss er forskjellige som deg og meg, med sine særegenheter. Noen er ensomme, usikre, redde for morgendagen pga sykdom eller dårlig økonomi. Noen har problemer med relasjonen til venner og familie. Men felles for alle som henvender seg til Kirkens SOS er at de trenger noen å snakke med, noen som har tid til å lytte til deres vanskeligheter. Kirkens SOS ble startet i 1974 og er Norges største krisetjeneste. I løpet av 2012 besvarte vi ca 200 000 henvendelser på telefon, mail (krise-epost) og ved chatting. Telefonen er landsdekkende, tlf 81533300. Mail og chat nås via www.kirkens-sos.no Krisetjenesten er døgnåpen hele året og bemannes gjennom en vaktturnus av om lag 1.000 frivillige medarbeidere fordelt på 13 sentre over hele landet. I Hedmark og Oppland har vi vaktrom på Lillehammer (ved Nordre Ål Kirke), Gjøvik (i Engehaugen kirke) og Hamar (i Storhamar kirke). I vårt område har vi ca 80 frivillige medarbeidere, men trenger stadig flere. Vi klarer ikke å besvare alle henvendelser vi får på telefon og epost. Å jobbe uten lønn betyr ikke at du går tomhendt hjem. Du er med på å redde mange liv, du får et nytt perspektiv på livet og utvikler deg som menneske. Etter et 40-timers kurs, med fokus på samtalemetodikk og krisehåndtering kan du bli medarbeider, dvs at du tar to 5-timers vakter i måneden. NYE KURS hver VÅR OG HØST. Fortløpende inntak. For mer info TA KONTAKT: [email protected] eller tlf 61269511 / 90017535. Noen må våke i verdens natt, noen må tro i mørket, noen må være de svakes bror, Gud, la din vilje skje på jord! Hjelp oss å følge ditt bud! Noen må bære en annens nød, noen må vise mildhet, noen må kjempe for andres rett, Gud, la ditt rikes tegn bli sett! Hjelp oss å følge ditt bud! Herre, du våker i verdens natt, Herre, du bor i mørket, Herre, du viser oss Kristi dag! Selv under livets tyngste slag er vi hos deg, du vår Gud! I 1975, tilfeldigvis året etter Kirkens SOS ble etablert, skrev Svein Ellingsen denne salmen som sammenfatter mye av det Kirkens SOS arbeider med og står for. Kristin Berget rådgiver Kirkens SOS Hedmark og Oppland www.kirkens-sos.no ______________________________________________________________________________________ 16 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________ VI MØTES I KIRKEN MARS 23. mars – Maria Budskapsdag Sjusjøen fjellkirke kl. 11.00 Gudstjeneste 30. mars – 3. s. i fastetiden Brøttum kirke kl. 11.00 Ung messe Konfirmantene deltar 22. april - Tirsdag i påsketiden Brøttum Bo- og akt.senter kl. 11.00 Påskegudstjeneste 27. april – 2. s. i påsketiden Mesnali kirke kl. 11.00 Oppstandelsesmesse Mesnali barnekor deltar APRIL MAI 6. april – 4. s. i fastetiden Mesnali kirke kl. 11.00 Gudstjeneste 4. mai – 3. s. i påsketiden Brøttum kirke kl. 11.00 Gudstjeneste 13. april – Palmesøndag Sjusjøen Fjellkirke kl. 11.00 Gudstjeneste 11. mai – 4. s i påsketiden Nes kirke kl.19.00 Pilegrimsgudstjeneste (Pilegrimsvandring for konfirmanter fra 15.00) 17. april – Skjærtorsdag Mesnali kirke kl. 11.00 Nattverdgudstjeneste 17. april – Skjærtorsdag Brøttum kirke kl. 17.00 Nattverdgudstjeneste 17. mai – Nasjonaldagen Mesnali kirke kl. 09.30 17. maigudstjeneste Mesnali barnekor Brøttum kirke kl. 11.00 17. maigudstjeneste 18. april – Langfredag Sjusjøen fjellkirke kl. 11.00 Pasjonsgudstjeneste GUDSTJENESTER I SJUSJØEN FJELLKIRKE Det er gudstjeneste i Sjusjøen fjellkirke hver søndag kl. 11.00 fra og med 2.februar til og med 1. påskedag (20. april).. PÅSKEN 13. april – Palmesøndag kl. 11.00 gudstjeneste v/Arne Svilosen 17. april – Skjærtorsdag kl. 11.00 - Gudstjeneste 17. april – Skjærtorsdag kl. 19.00 gudstjeneste v/ Thor Arne Holten m.fl 18. april – Langfredag kl.11.00 gudstjeneste v/ biskop Solveig Fiske 20. april – Påskemorgen på Sjusjøfjellet v/soloppgang kl.05.40 v/ Breivik, Husby og Nordal 20. april – Påskemorgen kl. 11.00 gudstjeneste v/ Nils Kåre Erlimo 20. april – Påskedag Brøttum kirke kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste ______________________________________________________________________________________ Dette har vi venta på lå lenge Elevene ved Brøttum barne- og ungdomsskole var først lovet innflytting på nyåret i 2014, men da kommunen skulle ta over bygget like før jul, oppdaget de visse mangler som byggherren NCC måtte utbedre før overdragelse kunne skje. Dette tok to måneder, men nå er ventetida for elevene over. Byggherren har godkjent byggetrinn 1 fullt ut, og fra mandag den 3. mars startet undervisningen i moderne og fine lokaler for elevene både på barne- og ungdomstrinnet, noe som utløste stor glede både hos elever og tilsatte. NCC er alt i full gang med byggetrinn 2, som etter planen skal være ferdig til skolestart høsten 2014. Dette byggetrinnet er knyttet til det gamle ungdomsskolebygget, der det skal innredes spesialrom og kantine. Den gamle gymnastikksalen skal bygges om til kantine, og det arbeidet er allerede kommet langt. Rivinga av det gamle skolebygget er også blitt noe forsinket, men til påske har byggherren lovet at rivinga stort sett skal være unnagjort. Når det er gjort, vil heile det nye skoleanlegget åpne seg i all sin prakt. Tekst: Jarle Rømo. _______________________________________________________________________________________
© Copyright 2024