Fotorett – bestemmelser om offentliggjøring av bilder Norsk Tannvern får mange forespørsler om «tannbilder» av alle slag. De fleste kommer fra tannhelsepersonell som skal holde foredrag og/eller produsere undervisningsmateriell. Da er det gjerne spørsmål om kliniske bilder av barn og voksne med friske tenner og med dårlige tenner. Erosjoner er spesielt aktuelt for tiden. De spør etter bilder av tannsett med synlig resultat etter snusbruk og røyking, og de ønsker bilder av pasienter med forskjellige typer tannregulering. Bilder av pasienter som har fått satt inn implantat og bilder av tannskader er også etterspurt. Kort sagt tannhelsepersonell, særlig tannpleiere, har en lang ønskeliste over slike bilder. Det foregår en diskusjon innad i Norsk Tannvern om vi skal arbeide for å utvikle et fotoarkiv som tannhelsetjenestens medarbeidere skal få benytte seg av. Det krever tid, midler og personell til utvikling av et slikt arkiv. Bildene må blant annet være faglig kvalitetssikret. Men uansett om Norsk Tannvern bestiller og kjøper inn bilder for videreformidling, eller om tannhelsepersonell selv tar bilder til bruk i undervisningsøyemed, må vi vite hva som gjelder av lover og regler. Munnpleien har derfor bedt advokat og spesialist på opphavsrett, Are Stenvik, om å gi oss en innføring i «fotorett». – Tidligere hadde vi en egen fotografilov, men fra 1995 er bestemmelsene om bilder tatt inn i lov om opphavsrett til åndsverk, populært kalt åndsverkloven. Disse bestemmelsene dreier seg om fotografens rett og avbildedes rett, sier Stenvik. For det første kan fotografier ikke kopieres eller publiseres uten fotografens tillatelse. Såfremt han/hun ikke har fraskrevet seg denne retten, gjelder den som hovedregel i 15 år etter fotografens død, men minst 50 år etter at bildet ble tatt. For det andre skal fotografen navngis når et bilde publiseres. Når det gjelder personer som er avbildet, er identifikasjon et viktig poeng. Hvis vi i en muntlig presentasjon eller i skriftlig materiell viser bilder av personer som kan gjenkjennes, må det foreligge klart samtykke fra den som er avbildet. – Og et slikt samtykke bør være skriftlig, sier Stenvik og forteller om en høyesterettsdom fra 1983 der en reklamekonsulent fikk bot for å ha benyttet et bilde uten samtykke fra personene. Han hadde kontaktet en avis og fått tilsendt en bunke fotografier med påsketurister på. Han valgte et bilde som var ett av flere, tatt året før av en frilansfotograf og brukt i en reportasje om «påskefjell og feriegleder». Avisens arkivar sa at det var i orden at han brukte bildet uten å ha innhentet samtykke fra familien som var avbildet. Dette viser at det er viktig å innhente samtykke og at det fremgår tydelig hva bildet skal brukes til. Hvis et bilde eksempelvis skal brukes i en brosjyre, er det viktig å poengtere at den eventuelt også skal legges ut på nettet. – Er det noen regler for hva man bør ha med i en samtykkeerklæring fra avbildede, spør vi. –Nei, det er ingen formkrav, men det er en fordel at samtykket er skriftlig og at det tydelig fremgår hva bildet skal benyttes til, svarer Are Stenvik og lover å hjelpe Norsk Tannvern med utformingen av et skjema som legges ut på nettstedet til bruk for den som vil ta sine egne bilder til bruk i folkehelsearbeidet. Se www.tannvern.no Tekst: Bente Stuveseth Advokat Are Stenvik er spesialist på opphavsrett. Plakaten «Tanndannelse og tannfrembrudd i overkjeven» er lagt ut for gratis nedlasting på www.tannvern.no. Den kan lastes ned både fra tema «Helsestasjon» og under materiell «Gratis plakater for nedlasting». Ønskes en bedre kvalitet, laminert i plast, kan den fortsatt kjøpes i Norsk Tannverns nettbutikk: nettbutikk.tannvern.no Munnpleien nr 1/2014 21