1. No category

Medlemsblad for Norsk Tannvern
Nr 2, 2011 – Årgang 94
• Erosjoner s. 2–3
• Partnerskap og folkehelse i Finnmark s. 10–15
• Helsestasjonsbrosjyrer på 22 språk s. 16
Erosjoner
registrer og informer!
Dette er rådet fra stipendiat Aida Mulic (bildet) ved Det odontologiske fakultet i Oslo. Hun har allerede publisert to artikler om
erosjoner, en om indekser for registrering av erosjonsskader og
en om forekomsten av erosjoner hos vindommere. De to neste
artiklene skal handle om erosjoner hos henholdsvis 18-åringer
og personer i alderen 18–32 år, som trener mye. Ved å bruke
en indeks for å registrere alvorlighetsgraden av erosjoner i
journalen, kan man lettere følge utviklingen over tid.
Tekst OG FOTO: REIDUN STENVIK
Aida Mulic er doktorgradsstipendiat
ved Det odontologiske fakultet ved
Universitetet i Oslo, og Munnpleien
treffer henne på et kontor hun deler
med to andre stipendiater. De er ikke
på kontoret denne formiddagen, så vi
kan prate uforstyrret. Aida forteller at
hun begynte som forsker i 2008, bare
to år etter tannlegeeksamen, og hun
er godt i gang etter det vi kan forstå.
En artikkel om påliteligheten av to
forskjellige klassifikasjoner av erosjoner
og en artikkel om erosjoner hos norske
vindommere er allerede publisert.
– Ja, dette var ikke vår idé, sier hun
litt lattermildt og forklarer at det var
Vinmonopolet som tok kontakt fordi
man hadde hørt at surhetsgraden i vin
kanskje kunne gi tannskader. Mulic
undersøkte 18 vindommere og en
gruppe på 30 personer som ble benyttet
som sammenlikningsgrunnlag.
Konklusjonen var at vindommere er en
utsatt gruppe, på linje med svømmere,
som i flere studier er pekt ut som
risikopersoner.
Hun har skrevet to artikler til som
forhåpentlig snart kommer på trykk.
En handler om forekomst av erosjoner
hos 18-åringer i Oslo, og den andre er
basert på undersøkelse av personer i
alderen 18–32 år som trener mye. Svært
kort fortalt: Gutter har flere og mer
alvorlige syreskader enn jenter, og de
eldste blant «treningsfolket» var mest
utsatt for erosjoner. Det viste seg også at
Tiltak ved erosjonsskader
• Unngå overforbruk av sitrusfrukter og sure drikker
• Unngå å drikke fruktjuice, kullsyreholdige og sure drikker rett før sengetid/
natten
• Drikk melk, vann eller te i stedet for fruktjuice og kullsyreholdige sure drikker
• Unngå å småspise eller ”smådrikke” hele dagen. Gjelder også ”light”produkter
• Bruk sugerør. Drikken kommer i mindre grad i kontakt med tennene
• Skyll med vann etter inntak av sure drikker og frukt
• Ikke puss tennene rett etter inntak av sure drikker/mat eller etter oppkast.
Skyll heller med vann eller fluorskylling
• Riktig bruk av tannbørste (myk)
• Daglig fluorskylling eller bruk av fluortabletter (2 tabletter à 0,25 mg)
• Ha regelmessig kontakt med tannlege
Kilde: Avdeling for kariologi, Institutt for klinisk odontologi, UiO
2 Munnpleien nr 2/2011
de med tidligere karieserfaring hadde
flere og mer alvorlige erosjoner.
Erosjon er syreskade
– Kanskje vi bør begynne med en
definisjon av erosjoner? Det kan vel
være en pedagogisk utfordring å
forklare pasienter og andre forskjellen
på karies og erosjon når begge skyldes
syre?
– Jeg pleier å si at erosjoner
er forårsaket av syre som ikke er
fremkalt av bakterier. Syren kommer
enten innenfra ved oppkast eller sure
oppstøt, eller utenfra når man spiser
eller drikker noe surt. Forskjellige
medisiner, livsstil og/eller yrkesmiljø
har også betydning. Når det gjelder
sure drikker, er det viktig å fortelle at
sukkerfri brus også er sur. Man kan
unngå karies ved å satse på sukkerfrie
produkter, men når det gjelder
erosjoner, er de like skadelige som
sukkerholdige drikker.
– Er det da slik at man kan sjekke
pH-verdien i det man drikker og unngå
den drikken som er surest?
– Nei, det er ikke så enkelt.
Etiologien ved erosjoner er
multifaktoriell, og det betyr at mange
forhold spiller inn. Mottageligheten
for syre varierer fra person til person,
og når det gjelder sure drikker, kan
de ha forskjellig «bufferkapasitet».
Noen beholder sin lave pH mens
andre kan nøytraliseres av spyttet.
Drikkemønster, hyppighet og mengde
betyr også mye. På Avdeling for
kariologi er det laget en liste med tiltak
ved erosjonsskader som vi deler ut til
pasientene (se faktarute).
Klassifikasjon av dentale erosjoner (registreres på flatenivå)
Erosjoner og spiseforstyrrelser
– Disse rådene gjelder først og fremst
erosjoner pga. ytre påvirkning, men
oppkast er nevnt. Har du noe spesielt å
si om erosjoner ved spiseforstyrrelser?
– Ja, ved avdelingen vår har vi
undersøkt ca. 30 bulimikere som er
henvist hit til avdelingen fra Oslo
Universitetssykehus. Vi tar opp en
grundig anamnese, gjør en klinisk
undersøkelse der vi registrerer
erosjoner på flatenivå, og det har vist
seg at det er store variasjoner. Så det
kan bli vanskelig å komme frem til en
konklusjon. Men vi informerer om
kosthold, legger vekt på at det er viktig
å skylle munnen etter oppkast, og vi
anbefaler NaF- skylling eller -tabletter.
– Man er altså kommet til at fluor er
et hjelpemiddel ved erosjoner?
– Resultatene fra forskningen
er ikke entydige, og her hos oss
foregår det studier for å teste ut ulike
fluorforbindelse. Mye tyder på at
natriumfluorid (NaF) som er den
vanlige fluorforbindelsen, har positiv
effekt. Inntil videre anbefaler vi
bulimikere og andre risikopasienter
å benytte fluortabletter (inntil seks
0,25 mg sugetabletter om dagen) eller
fluorskylling. Det er viktig å spre dosen
for å få best mulig effekt.
Begynnende erosjon, tidlig stadium. Utvisking av
emaljestrukturen med matt overflate. Kan være glatt og
skinnende. Ubetydelig tap av emalje (knapt synlig).
GRAD 2
Erosjon i emalje. Tydelig tap av emalje, dentin ikke
blottlagt. Morfologiske trekk ofte noe utvisket.
Eksempler på GRAD 2
Tydelig kant mot det gingivale
som indikerer at det er mer substanstap enn ved grad 1 (piler).
Redesign: Trine Suphammer as
Registrering av erosjoner
Noe av det første Aida Mulic ga seg i
kast med, var å teste påliteligheten av
to forskjellige systemer for å klassifisere
graden av erosjonsskader. Erosjonene
ble klassifisert både på fotos og ved
klinisk undersøkelse av testpersoner.
Det viste seg at begge indeksene var
relativt pålitelige og at det vanskeligste
var å registrere begynnende erosjoner
i emaljen. Det var stor grad av enighet
ved ingen erosjon og erosjon i dentinet.
– Vi bruker, både i studentundervisningen og i forskningen vår, den
indeksen som kalles VEDE (Visual
Erosion Dental Examination) og er
utviklet av professor Anne Bjørg Tveit
og professor Ivar Espelid i 2004 (se
illustrasjoner). Den har fem grader,
der grad 1 er begynnende erosjon
med ubetydelig tap av emalje mens
grad 5 benyttes når mer enn 2/3 av
flaten har blottlagt dentin. Jeg vil
anbefale tannleger og tannpleiere å
registrere erosjoner når de undersøker
pasienter; det bør være like naturlig
som å diagnostisere karies og
GRAD 1
Mindre enn 1/3 av flaten har
blottlagt dentin.
G
R
A
D
G
R
A
D
G
R
A
D
3
4
5
1/3-2/3 av flaten har blottlagt
dentin.
Mer enn 2/3 av flaten har
blottlagt dentin.
Denne indeksen i fem grader for klassifisering av dentale erosjoner er opprinnelig
utviklet av professor Anne Bjørg Tveit og professor Ivar Espelid 2004. Den er publisert
i artikkelen «Reliability of Two Clinical Scoring Systems for Dental Erosive Wear»
i tidsskriftet Caries Research 2010 og er gjengitt med tillatelse fra forlagshuset S.
Karger AG, Basel.
tannkjøttssykdommer. Første molar i
underkjeven og palatinalt i overkjevens
front er de stedene man i hvert fall bør
sjekke. På den måten kan man fange
opp erosjoner på et tidlig stadium
og informere pasienten, sier Aida,
men legger til at det ikke er så enkelt
å formidle dette til ungdommer. De
skjønner ikke alvoret, og reaksjonen kan
ofte være: «Er’e noe å bry seg om det da?»
– Vil du si at erosjoner er et økende
problem?
– Det er ikke så lett å si. Det foreligger mange undersøkelser av
forekomst, men de er vanskelige
å sammenligne fordi det er brukt
forskjellige indekser og fordi
populasjonene ikke er sammenlignbare.
Men mye tyder på at det er et økende
problem, så derfor er mitt råd å
diagnostisere og informere. Det
nyeste Opus-programmet har nå tatt
inn erosjon som en diagnose, men
klassifiseringen må skrives i fritekst.
Noe som kan være smart for å følge
progresjonen av erosjoner, er å ta
kliniske fotos, sier Aida Mulic.
M unnpleien
nr
2/2011
3
Historisk doktordisputas
Tannhelse har sammenheng med livskvalitet hos voksne
Som første tannpleier i Norge
forsvarte Kari Elisabeth
Dahl den 2. desember sin
doktoravhandling med
tittelen «Oral health-related
quality of life in Norwegian
Foto: UiO
adults». Avhandlingen
bygger på data fra tre
tverr-snittsstudier. Først
ble det gjennomført en
nasjonal spørreundersøkelse
i et representativt utvalg av
voksne i alderen 20–80 år. De
to andre studiene er basert
på klinisk undersøkelse
og spørre-undersøkelser
i representative utvalg
av 35–44- og 66–77åringer i forbindelse med
helseundersøkelsene i NordTrøndelag (HUNT).
Resultatene viste at tannhelse har sammenheng med
livskvalitet hos voksne. De
som hadde mange egne
tenner, gode tannhelsevaner
og etter eget syn god tannhelse, hadde høyere livskvalitet enn andre. Unge
voksne, individer med få
tenner og de som oppsøkte
tannhelsetjenesten sjelden,
rapporterte dårligst livskvalitet. Det var sammenheng mellom antall kariøse
tenner og livskvalitet hos
unge voksne, noe som
ikke ble funnet blant eldre.
Nesten alle rapporterte at
tannhelse hadde betydning
for psykologisk velvære og
sosiale relasjoner.
Neste tannpleier ut er
Anne Elisabeth Münster
Halvari som skal forsvare sin
avhandling den 9. desember,
men da er Munnpleien gått i
trykken.
Reidun Stenvik
Er det mulig å forutse hvilke barn
som får mange hull i tennene?
Dette var noe av problemstillingen i Tove I. Wigens
forskning, som hun forsvarte
for doktorgraden (PhD)
21. oktober.
Avhandlingen har en lang
og tung tittel på engelsk, og vi
forsøker å oversette til norsk:
«Kariesrisikoindikatorer hos
førskolebarn. Sammenheng
mellom tannhelse ved 5-års-alder
og kjennetegn ved familien og mødrene under svangerskapet og i tidlig barndom».
Den kliniske undersøkelsen
av femåringene er gjort i Den
offentlige tannhelsetjenesten
i Akershus. Bakgrunnsdata
har Wigen fått ved å koble seg
på Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa), som er
en omfattende studie av årsaker
til sykdom hos mor og barn.
Rekruttering av deltakere
til MoBa pågikk i tidsrommet
1999–2008, og mer enn
100 000 svangerskap er inkludert. Innsamling av biologisk
materiale og en rekke spørreskjemaundersøkelser foretas
både i svangerskapet og under
barnas oppvekst. Formålet
med undersøkelsen er å finne
årsaker til sykdommer, og
det er viktig at også tannsykdommer er kommet med.
Mer enn 80 prosent av
5-åringene var kariesfri, dvs.
at de ikke hadde dentinkaries,
mens 10 prosent av barna
hadde fem eller flere tenner
med karies inn i dentinet.
Høyrisikogruppen var barn
av ikke-vestlige foreldre med
lav utdanning. Dette resultatet
Foto: Jan Unneberg
er i samsvar med funn i
SMÅTANN-undersøkelsen
som er omtalt i Munnpleien
flere ganger.
Forhåpentlig kommer det
mer forskning der tannhelsedata kobles til MoBa-undersøkelsen.
Reidun Stenvik
Tannhelsetjenesten i Buskerud 50 år
I høst har Tannhelsetjenesten
i Buskerud FKF markert at
det er 50 år siden folketannrøkta ble innført fylket –
med jubileumsseminar over
to dager og jubileumsbok .
Tittelen på boken er Egne
tenner hele livet. Forfattere er
tidligere fylkestannlege og nå
Norsk Tannverns styreleder,
Turid Album Alstad, og
kjeveortoped Svein Alstad,
begge med lang fartstid i
Buskerud.
4 Munnpleien nr 2/2011
Det er blitt en lekker
trykksak som gir lyst til å
lese. Noen vil kanskje bare
bla litt og titte på bilder mens
andre vil lese fra perm til
perm. Stoffet er organisert
i bolker knyttet til de fem
fylkestannlegene: Knut
Reidar Bergwitz-Larsen,
Odd Chr. Denning, Johan
Buttedahl, Turid Album
Alstad og Berit Binde. I tillegg finnes det et kapittel
med tilbakeblikk, et
kapittel med intervjuer og
en interessant «tidsakse»
som viser de viktigste
begivenhetene i løpet av
de femti årene. Tidsaksen
er ganske innholdsrik, for
i Buskerud har det skjedd
mye. Ikke så overraskende
at Zendiumprisen for fjerde
gang havnet i Buskerud
da den ble utdelt på NTFs
landsmøte i Bergen i oktober
(se egen sak side 18).
Reidun Stenvik
MUNNpleien
nr 2/2011 Årgang 94
ISSN 0047-8377 (trykt utg.)
ISSN 1891-0246 (online)
Utgiver:
Norsk Tannvern
[email protected]
www.tannvern.no
Besøksadresse:
Christian Krohgs gate. 34, Oslo
Postadresse:
Postboks 9341 Grønland
0135 Oslo
Telefon 22 11 34 40
Redaktør: Daglig leder, tannpleier
Bente Stuveseth
Redaksjonsutvalg:
Klinisk ernæringsfysiolog
Kaja Marie Helland-Kigen,
folkehelsekoordinator, tannpleier
Line Schrøder Karlsen og tannlege
Reidun Stenvik.
Bladet utkommer med to nummer i
året. Opplag 11 000
Medlemskap i Norsk Tannvern
inkl. Munnpleien:
Enkeltperson 295 kr/år
Institusjoner 590 kr/år
Medlemskapet løper til skriftlig
oppsigelse er mottatt.
Det som står i signerte artikler,
står kun for forfatternes egen
regning og må ikke oppfattes som
uttrykk for Norsk Tannverns syn.
Ettertrykk er tillatt når kilde og
forfatter oppgis.
Grafisk produksjon og design:
Trine Suphammer as
www.suphammer.no
Trykk: Merkur Trykk A/S
colorlab.no
The Norwegian Color Research Laboratory
Medlemsblad for Norsk Tannvern
Nr 2, 2011 – Årgang 94
• Erosjoners.2–3
• PartnerskapogfolkehelseiFinnmarks.10–15
• Helsestasjonsbrosjyrerpå22språks.16
Fra frivillig til lovfestet
folkehelsearbeid
Folkehelsearbeid er en sentral oppgave for
de yrkesgrupper Munnpleien henvender
seg til. Med to nye aktuelle lover er det
naturlig å ta emnet opp igjen, selv om det
bare er ett år siden sist.
Med ny lov om folkehelse har vi fått en
lov som samler ansvaret
for alt folkehelsearbeid
på alle tre politiske
forvaltningsnivå. Loven
iverksettes 1. januar 2012,
samtidig med ny lov
om kommunale helseog omsorgstjenester.
Målet er å fremme
folkehelse, utjevne sosiale
forskjeller og sikre at
folkehelse blir prioritert.
Tannhelsetjenesten er
inkludert, det virker
lovende!
Kommunene plikter blant annet å
vite noe om helsen og tannhelsen i sin
kommune. Kunnskap om tannhelsen må
kommunen få fra tannhelsetjenesten. Det
bør føre til enda bedre samarbeid mellom
tannhelsetjenesten og kommunene.
Det er stor vilje til innsats for
folkehelsen. Men det har vært en
utfordring at arbeidet i for liten grad
har inngått i ordinære planer som har
muliggjort systematisk, kontinuerlig
og langsiktig innsats. Folkehelsearbeid
har lenge vært preget av frivillighet, av
ildsjeler som har hatt tro på at langsiktig
arbeid lønner seg. Det har ikke vært lett
å gjøre politisk karriere på forebyggende
arbeid.
Jeg har gledet meg over Trine
Suphammers omfattende reportasje fra
Finnmark i dette nummer av bladet. Her
leser vi om folkehelsearbeid på sitt beste
på tvers av forvaltingsnivå og arbeidssted.
Fordi fylket har store utfordringer når det
gjelder karies, overvekt og diabetes, satser
Finnmark på tannhelse og fysisk aktivitet.
Det var en imponerende liste over arenaer
for samhandling. Ved å bruke det beste
av hverandre ser de at satsingen gir
resultater.
Det bringer meg over på en ny rapport
fra Statens folkhälsoinstitut i Sverige.
Rapporten omhandler behovet for mer
kunnskap om mål for og oppfølging av
det helsefremmende og forebyggende
arbeidet. Ifølge rapporten må kunnskapen
økes og oppfølgingen
forbedres. Det er en
utfordring å integrere
innsatsen i ordinær
virksomhet, ikke som
tilleggsaktiviteter eller
enkeltprosjekt.
Fylkestannlegenes
arbeidsutvalg har fått
midler fra Helsedirektoratet til et prosjekt som
går ut på evaluering
av folkehelsetiltak i
tannhelsetjenesten.
Hensikten er å kunne si
noe om hvilke tiltak som har hatt effekt,
og hvilke som ikke har hatt så god effekt.
Hva kjennetegner de gode prosjektene? Er
det slik at mange av tiltakene/prosjektene
ikke har vært godt nok evaluert, og heller
ikke kan evalueres? Det må være et mål
at framtidige folkehelseprosjekter skal
planlegges og gjennomføres på en slik
måte at effekten kan evalueres.
Folkehelsestudiet for tannhelsepersonell ved Høgskolen i Akershus
har en viktig rolle i å tilrettelegge
undervisningen slik at studentene skal bli
i stand til å gjennomføre gode prosjekter
som også lar seg evaluere. Høgskolen er
for øvrig nå slått sammen med Høgskolen
i Oslo til Høgskolen i Oslo og Akershus.
Folkehelsestudiet sto i 2010 uten
statlig støtte. Nå som vi står overfor større
offentlige forpliktelser på området, er det
gledelig at Helsedirektoratet igjen har
kunnet bevilge tilskudd for 2011. Så blir
det kanskje Helsedirektoratets oppgave å
evaluere effekten av studiet?
FOTO: TRINE SUPHAMMER
M unnpleien
nr
2/2011
5
Ny lov om tannhelsetjenesten:
Loven «alle»
venter på
NOU-en om tannhelsetjenesten kom i 2005 og ble etterfulgt av
St.meld. nr. 35, som passerte Stortinget i mars 2008. Siden
den gang har tannhelsetjenesten ventet på forslag til ny lov
om tannhelsetjenesten. I mellomtiden er det vedtatt to andre
lover som angår tannhelsetjenesten, vi har fått ny nasjonal
helse- og omsorgsplan, samhandlingsreformen skal tre i kraft,
og to nye stortingsmeldinger er under arbeid. Munnpleien
har besøkt avdelingsdirektør Kjell Røynesdal i Helse- og
omsorgsdepartementet for å få en orientering om status for
helselovgivningen som angår tannhelsetjenesten.
Tekst: REIDUN STENVIK
FOTO: TRINE SUPHAMMER
Tekst OG FOTO: REIDUN STENVIK
Vi treffer avdelingsdirektøren i nye
lokaler i nytt bygg i Pilestredet 28 i
Oslo. Der flyttet han inn med sin Seksjon
for tannhelse, en av fire seksjoner i
Kommunehelsetjenesteavdelingen (KTA),
i slutten av august. Her skulle egentlig
Helsedirektoratet fått kontorer, men etter
22. juli måtte man finne nye lokaler for
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
I P28 finner vi, i tillegg til KTA, Spesialisthelsetjenesteavdelingen og storparten
av Folkehelseavdelingen, som sikkert er
nyttige samarbeidspartnere for
Røynesdals seksjon. Resten av departementet holder til i to andre bygg i
nabolaget.
Nye helselover
– Munnpleiens lesere er nok først
og fremst interessert i ny lov om
tannhelsetjenesten, men det er jo også
andre nye lover som har betydning
for tannhelsetjenesten, sier vi og ber
Røynesdal gi en kort innføring.
– Stortinget vedtok 14. juni ny
folkehelselov og ny lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester. I tillegg
behandlet Stortinget meldingen om
nasjonal helse- og omsorgsplan for
kommende fireårsperiode. De to lovene
erstatter tidligere lover om sosiale
tjenester, om kommunehelsetjenester
6 Munnpleien nr 2/2011
og om fylkeskommunens oppgaver i
folkehelsearbeidet, og de skal tre i kraft
fra 1. januar 2012.
– Dette må du forklare meg. Den
forrige loven om folkehelsearbeid
har vært i funksjon siden 1. januar
2010, og så kommer det allerede en ny
folkehelselov?
– Den første loven var det jeg kaller
en «søt» liten lov med fire paragrafer og
dreide seg bare om fylkeskommunenes
oppgaver i folkehelsearbeidet. Den
nye loven omhandler både
kommunenes, fylkeskommunenes
og statens oppgaver. Den samler og
rendyrker dermed ansvaret for alt
folkehelsearbeid i landet. Målet er å
fremme folkehelse, utjevne sosiale
forskjeller og sikre at folkehelse blir
prioritert. Arbeidet skal være langsiktig
og systematisk, og loven skal bidra til at
det blir bedre samordning av innsatsen
på området. Vi har sørget for at denne
loven inkluderer tannhelsetjenesten, så
denne gang er vi ikke «uteglemt».
Samhandlingsreformen og
tannhelsetjenesten
– Ja, det sto vel heller lite om tannhelsetjenesten i St.meld. nr. 47 (2008-2009)
om samhandlingsreformen?
– Ja, det stemmer. Bjarne Håkon
Hanssen, som var statsråd og ansvarlig
for denne stortingsmeldingen,
var først og fremst opptatt av
19- og 20-åringene og hvilke grupper
omfattet av kommunenes pleie- og
omsorgstjenester som bør få et tilbud om
gratis tannhelsetjenester. Vi vurderer
også om tannhelsetjenesten, inkludert
privat praksis, bør omfattes av en
pasientombudsordning.
– Jeg forstår at det fortsatt er
mange spørsmål som må avklares, og
arbeidssituasjonen i departementet er
selvsagt påvirket av det som skjedde
22. juli, men kan du si noe om når
lovforslaget blir lagt frem?
Røynesdal lover ikke noe, men
det virker som han regner med at det
kan komme en proposisjon i løpet av
Stortingets vårsesjon 2012.
samhandling mellom kommunene
og spesialisthelsetjenesten, altså
sykehusene. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget påpekte
imidlertid at tannhelsetjenesten
var «lite nevnt» i meldingen, og
mente at god tannhelse er viktig
for den allmenne helsetilstanden.
Komiteen var opptatt av at pasientene
kunne falle mellom to stoler fordi
tannhelsetjenesten ikke har noen
naturlig kommunikasjonslinje til
spesialisthelsetjenesten, sier Røynesdal
og forteller at det faktisk skjer noe på
dette feltet.
Helsedirektoratet har på oppdrag
fra HOD utredet en forsøksordning
med tannhelsetjenester organisert
i tverrfaglig miljø på sykehus, og
det er bevilget midler for oppstart
ved to sykehus i 2012. Alle de fire
helseforetakene har sagt seg interessert,
og representanter for direktoratet
har nylig vært på en besøksrunde for
å kunne foreslå for departementet
hvilke sykehus som får delta i forsøksordningen. Dette vil så fremgå av det
såkalte oppdragsdokumentet som
hvert år blir sendt helseforetakene
ved juletider. Det bør dermed være
mulig å komme gang relativt raskt på
nyåret. – Men det er viktig å rekruttere
og etablere tannhelseteam med den
nødvendige kompetansen for dette
arbeidet, legger han til.
Tannhelsetjenesteloven
Da har vi altså forstått at tannhelse
og tannhelsetjenesten ikke bare vil bli
avhengig av vår «egen» lov, og at det
skjer mye annet på lovfeltet som får
betydning for tannhelsen (se faktarute).
Men vi vil jo gjerne vite når det kan
komme et lovutkast og om Røynesdal
kan si noe om hva det vil inneholde.
– Fordi vi har fått en «heldekkende»
folkehelselov, er bestemmelsene om
folkehelsearbeid ikke inkludert i loven
om kommunale helse- og omsorgstjenester, og vi regner med at det
samme vil gjelde lov om tannhelsetjenesten. Det er mest ryddig at alle
bestemmelser om folkehelsearbeid er
forankret i én lov. Vi har videre en del
prinsipielle forhold som må avklares
med andre berørte departementer,
sier Kjell Røynesdal og nevner noen
bestemmelser som trolig endres.
– Vi vurderer å fjerne «i
rimelig grad» i bestemmelsen om
tilgjengelighet av tannhelsetjenester
for alle som bor i fylket, og vi vurderer
om det er nødvendig å ta inn en
bestemmelse om akutthjelp eller om det
generelle påbudet om tilgjengelighet
er tilstrekkelig. I den forbindelse har
vi i samarbeid med fylkestannlegene
og med Tannlegeforeningen fått
kartlagt hvordan ordninger med
tannlegevakt fungerer i dag. Andre
spørsmål vi vurderer, er tilbudet til
Mye spennende
Røynesdal er glad for at han nå
kan vie mesteparten av sin tid til
tannhelsesaker og dermed bidra til at
tannhelsetjenesten på en bedre måte blir
en del av den generelle helsetjenesten. To
stortingsmeldinger som er under arbeid,
vitner om det.
– I Kunnskapsdepartementet
arbeides det med en stortingsmelding
om «velferdsutdannningene», hvor vi har
vært involvert når det gjelder tannlegeog tannpleierutdanningene. De store
reformene på helse- og omsorgsområdet
gjør at det er nødvendig å se disse
utdanningene i sammenheng. Dessuten
er det satt i gang et arbeid her i huset
med en melding om kvalitet og pasientsikkerhet, som skal foreligge i løpet av
2012. Her vil tannhelsetjenester ha sin
naturlige plass. Jeg synes det er mye
spennende som skjer nå, så jeg har ikke
tenkt å pensjonere meg med det første,
sier han i det vi forlater Seksjon for
tannhelse i P28.
Aktuelt om helselovgivningen
• Ny folkehelselov – i kraft fra
1. januar 2012
• Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester – delvis i kraft
fra 1. januar 2012
• Nasjonal helse- og omsorgsplan
(2011–15)
• Samhandlingsreformen – delvis i kraft
fra 1. januar 2012, se eget nettsted:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/
kampanjer/samhandling.html?id=650113
• Lov om tannhelsetjenesten – forslag på
høring i vårsesjonen 2012?
• Stortingsmelding om kvalitet og
pasientsikkerhet – i løpet av 2012
• Stortingsmelding om velferdsutdanningene – legges frem før jul 2011?
M unnpleien
nr
2/2011
7
Bacheloroppgave i tannpleie:
Tine Tann og
Amanda Tannbørste
i barnehagen
I løpet av siste semester på tannpleierutdanningen skal studentene levere en bacheloroppgave.
Munnpleien var til stede da studentene i Oslo presenterte oppgavene sine i Store Auditorium i
Geitmyrsveien før semesterslutt. Blant de fem fine oppgavene som ble presentert, har vi valgt å
se litt nærmere på et barnehageprosjekt. Munnpleien har møtt Tine Solberg og Amanda Dalila
Sahnoun, som har undersøkt om selvbestemmelses- og læringsteori kan benyttes for å bevisstgjøre
3–5-åringer om egen tannhelse.
Tekst: REIDUN STENVIK
Temaene for oppgavene viste stor
bredde, og tilnærmingen var forskjellig,
men alle holdt seg til retningslinjene for
bacheloroppgaven (se faktarute).
En gruppe hadde prøvd ut et
informasjonsopplegg for elever i
4. klasse i barneskolen, der målet
var å forebygge frykt og vegring for
tannbehandling, En annen gruppe
hadde gjennomført noe tilsvarende
for 5. klassinger, men med et mindre
ambisiøst mål: at elevene skulle få økt
kunnskap om tenner og tannhelse.
Økt forståelse for bulimi blant
tannhelsepersonell var tema for en
gruppe, som hadde basert seg mye
på blogger om spiseforstyrrelser,
mens en fjerde gruppe hadde valgt å
studere tannhelsetjenestens møte med
barn i asylmottak. Og så var det altså
Karius og Baktus. FOTO: GULAY KÖYLU
8 Munnpleien nr 2/2011
oppgaven til Tine Solberg og Amanda
Dalila Sahnoun om barnehagebarn.
Amanda elsker barn
Munnpleien møter Tine og Amanda
en ettermiddag i oktober. Begge to har
satset på å bli boende i Oslo; Tine har
fått et vikariat i Tannhelsetjenesten
Oslo KF og trives på Kringsjå
tannklinikk, mens Amanda lever litt
«nomadetilværelse» i to-tre private
tannlegepraksiser. I en av disse har
hun fått ansvar for nettstedet deres
og sitter ved PC-en innimellom
behandling av pasienter. Foreløpig har
de ikke hatt anledning til å videreføre
barnehageprosjektet sitt, men håper at
det kan la seg gjøre etter hvert.
– Ja, hvordan startet det hele? Hva
var bakgrunnen for at dere valgte å
gjøre noe med barnehagebarn?
– Amanda elsker barn, utbryter
Tine, men vi får vite at de har vært
sammen om alt, og at de startet tidlig
med prosjektet sitt. Allerede i november
i fjor visste de hva de ville gjøre og
satte i gang på egen hånd. Ikke helt
alene, for moren til Amanda jobber
i en barnehage, og det betydde nok
en del, både for valg av tema og selve
undervisningsopplegget.
Tannhelse som tema i barnehagen
Amanda og Tine forteller at de planla
sine besøk i nært samarbeid med
barnehagen og at begge besøkene fant
sted i en periode da barnehagen hadde
tannhelse som tema. Planleggingen
tok lang tid, for de skulle jo både lage
utstyr, planlegge fremføringen, skaffe
premier til barna osv.
– Hva skjedde den første dagen?
– Vi hadde avtalt at vi skulle
komme om formiddagen etter at barna
hadde lekt en del og dermed var mer
oppmerksomme. Da barna kom inn
til oss, hilste vi på dem i tur og orden
for at de skulle føle seg sett og for at vi
skulle lære navnene deres. Vi satt på
gulvet og snakket litt om løst og fast
før vi begynte å snakke om tenner og
tannbørste.
– Hvor mange barn var det og hvor
gamle var de?
– Det var 20 barn i alderen 3 til 5
år. Da vi følte at vi hadde etablert god
kontakt, begynte vi å stille spørsmål,
om hva de hadde i matpakken sin, og
om hva de pleide å drikke når de var
tørste, hjemme og i barnehagen, selv
Amanda og Tine studerer
oppgaven sin.
Foto: Reidun Stenvik
Vi ble nesten litt «sjokkert» over
kunnskapsnivået, forteller Amanda
og Tine og legger til at alle barna var
med. Det var litt vanskelig både å være
skuespiller og vurdere deltakelsen, men
personalet i barnehagen var til stede
som observatører, og de kunne bekrefte
at alle var aktive.
– Vi kan ikke fortelle hvilken
barnehage det var fordi foreldrene
hadde gitt tillatelse til videoopptak
under forutsetning av at både barna
og barnehagen skulle anonymiseres
i oppgaven. Men vi kan si at dette
var en barnehage med barn fra
alle sosialgrupper og med mange
forskjellige hudfarger.
om vi visste at barnehagen brukte
vann som tørstedrikk. Vi var virkelig
imponert over hvor flinke de var til å
svare.
Tine Tann og Amanda Tannbørste
Så fikk barna vite at de skulle få
besøk av to venner. Da var det bare å
smette inn på bakrommet og iføre seg
kostymene. Tine skiftet raskt til Tine
Tann og gikk først ut til barna. Så lar vi
Tine fortelle videre:
– Jeg kom ut som tann og begynte
å snakke med barna om at jeg var den
største og flotteste tanna i munnen
til Kjempen Jens. Barna var aktive og
svarte på spørsmål og kom med forslag.
Etter hvert kom jeg inn på tannpuss, og
barna ropte på tannbørsten. Dermed
var det klart for Amandas entré.
– Det var stor stemning i rommet
da jeg kom inn som tannbørste, sier
Amanda og forteller at barna var
svært så ivrige etter å hjelpe til med
tannpussen.
Etter skuespillet spurte de barna
om de hadde lyst til å pusse tennene
sine sammen med dem. Da kom to av
de ansatte i barnehagen inn og delte ut
tannbørster, og så ble det instruksjon
i tannpuss. Helt til slutt fikk barna
premie, en pose med tannbørste,
tannkrem, fluortabletter, noen leker og
brosjyrer.
Karius og Baktus
De to tannpleierstudentene nøyde seg
ikke med å spille tann og tannbørste.
To uker senere kom de tassende
gjennom snøen som Karius og Baktus.
Denne gang var barna på plass og satt
forventningsfulle i samlingsrommet.
De visste de skulle få besøk, men ikke
av hvem.
– Hva skjedde så?
– Vi begynte å snakke med barna,
spurte om de kjente oss, om de visste
hvor vi bodde etc. De kjente selvsagt
Karius og Baktus, og de visste at vi
bodde i tanna til Jens og var redde
for tannlegen. Og de visste masse
om matvarer med og uten sukker.
Bacheloroppgave i 6. semester
I løpet av det siste året skal studentene
finne frem til et selvvalgt tema og skrive
en fordypningsoppgave om dette. Det
stilles blant annet følgende krav:
• Temaet må være aktuelt og egnet for
fordypning og godkjennes av veileder.
• Prosjektet skal ha et forebyggende og
helsefremmende perspektiv.
• Bacheloroppgaven har ikke krav
om egen forskning, men tolkning
og anvendelse av forskningsbasert
kunnskap bør inngå.
• Studentene kan arbeide alene eller i en
gruppe.
• Fremstillingen kan være forskjellig,
men bør i hovedsak følge en mal for
bacheloroppgaven.
• Oppgaven skal vurderes av ekstern
sensor og presenteres muntlig i slutten
av 6. semester.
Fra praksis til teori
Problemstillingen i oppgaven var
om selvbestemmelsesteori (SDT) og
Piagets læringsteori kunne brukes i et
undervisningsopplegg i en barnehage
for å bevisstgjøre barn på egen
tannhelse.
– Når dere forteller om prosjektet,
får jeg inntrykk av at både planlegging
og gjennomføring var veldig praktisk
fundert. Hvor kommer teorien inn?
De ler litt, begge to, og begynner så
å forklare:
– Det er riktig at vi begynte
uten å ha fått veileder, så vi måtte
få en ”hasteveileder”, og det ble
Anne Elisabeth Münster Halvari.
Vi hadde tidligere hatt forelesninger
med henne om disse teoriene, og vi
hadde dem sikkert i bakhodet under
planleggingen. Men vi handlet nok
mest på instinkt, så vi måtte lese
oss opp på teori da vi skulle skrive
oppgaven. På en måte begynte vi i den
gale enden, men da var det jo morsomt
å registrere at vi hadde gjort alt riktig.
– Vi benyttet grunnleggende
prinsipper innenfor selvbestemmelsesteorien, som handler om å legge til
rette for selvstendiggjøring. Barna
ble involvert i prosessen, og de var
aktive deltakere i egen læreprosess. De
opplevde mestring, og vi etablerte en
god relasjon til dem, slik at de opplevde
trygghet og tillit.
Amanda og Tine fant altså ut at det
var mulig å legge til rette for læring i
barnehagen, og begge kan tenke seg å
jobbe videre med dette.
M unnpleien
nr
2/2011
9
Partnerskap for folkehelse i Finnmark
Stabilitet og god
lokalkunnskap
I løpet av 14 dager i august reiste Munnpleiens medarbeider
på kryss og tvers i Finnmark. Reiserute var lagt opp i samarbed
med folkehelsekoordinator Anne Kari Ellila Brodahl. Vi startet i
øst – hos tannhelsetjenestens fylkesadministrasjon i Vadsø – og
fortsatte vestover til Alta før vi krysset fylkesgrensen til Tromsø
og tok fatt på turen sydover igjen. Fjorten dager med mange
interessante møter og et vær som bidro til at Finnmark disse
dagene kunne presentere seg fra sin aller beste side…
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
Tannhelsetjenesten i Finnmark skiller
seg på mange måter ut fra driften i andre
fylker. Fylkestannhelsesjefen, Torill H.
Lauritsen, ble hentet til stillingen fra
jobben som administrasjonssjef hos
Fylkesmannen i Finnmark. Hun er den
eneste i fylkestannlegekollegiet uten
tannhelsefaglig bakgrunn. Men det
tar hun igjen med bred administrativ
erfaring, noe som kommer godt med i et
så desentralisert fylke som Finnmark.
– De offentlige tannklinikkene i
Finnmark behandler alle befolkningsgrupper. 78 % av tannlegene er offentlig ansatt, mens bare 22 % er privatpraktiserende. Dette innebærer at
etterutdanningsbehovet for tannhelsepersonell i Finnmark er større enn for
Tannhelsesjef Torill H. Lauritsen (i midten) sammen med sine medarbeidere i
fylkesadministrasjonen, personalrådgiver Birgith Smelror, halv stilling (t.v.) og
økonomirådgiver Lisbeth Vasskog. Brit Karin Svenske som også jobber i halv stilling
som personalrådgiver, var ikke tilstede da bildet ble tatt.
10 Munnpleien nr 2/2011
de strøk av landet hvor man stort sett
behandler barn og andre grupper som er
prioritert i henhold til tannhelseloven.
Tannhelsetjenesten betjener 19 kommuner med like mange tannklinikker,
men i Tana er det to klinikker og
i Kvalsund ingen. Det er ansatt 26
tannpleiere, 44 tannleger (når det er full
dekning!) og 67 tannhelsesekretærer.
I tillegg er det kjeveortopediske
spesialister og en oral kirurgisk enhet ved
sykehuset i Hammerfest som dekker hele
fylket, forteller fylkestannhelsesjef Torill
H. Lauritsen.
Godt dekket
– Vi var i vår godt dekket når det gjelder
tannhelsepersonell – men til noen steder
er det vanskeligere å rekruttere enn andre.
Fylkespolitikerne er imidlertid klare på at
klinikkene skal være desentraliserte. For
å gjøre rekrutteringen til små kommuner,
ofte enmannsklinikker, mer attraktiv,
foreslår vi derfor i tannhelseplanen
2010–2013 en utveksling mellom små og
store klinikker. Det vil si at tannlege på
enmannsklinikk får tilbud om jevnlig
hospitering på en stor klinikk, og motsatt
ambulerer en tannlege fra den store
klinikken til enmannsklinikken. Dette
skaper faglige nettverk som kommer både
personale og pasient til gode.
Høy dekning av tannpleiere har
vært en policy siden tidlig på 70-tallet.
Dette har gitt svært positive effekter.
Rekrutteringen er i dag så god at flere
av tannhelsesekretærene også har
utdanning som tannpleier, forteller
tannhelsesjefen. Hun understreker at de
fleste av tannklinikkene har et stabilt
personale som er født og oppvokst
Repvåg i Nordkapp
kommune 13. august 2011.
Tannhelsetjenesten i Finnmark
består av tre distrikter:
Overtannlege Lasse Hove leder Distrikt
Vest med hovedsete i Alta, overtannlege
Anne Line Trøften leder Distrikt Midt
med hovedsete i Hammerfest og
overtannlege Walter Thorsen leder
Distrikt Øst med hovedsete i Kirkenes.
team, men også kunne tilføre en
viss breddekompetanse til de øvrige
klinikkene.
Tilbudet skal gis til både barn og
voksne, selv om det hos barn under 12
år stort sett handler om behandlingsproblemer, mens det for voksne kan
være snakk om en psykiatrisk diagnose.
På sikt håper vi arbeidet skal gi slik
kompetanse ved alle klinikkene.
i fylket/kommunen. Dette styrker
klinikkenes utadrettete arbeid og de
ansattes samarbeid med andre etater og
lokalsamfunnet forøvrig.
– Tannpleierne møter mange
utfordringer og får spennende oppgaver
de selv må finne løsninger på. Da er det
ekstra nyttig med lokalkunnskap, sier
Lauritsen.
Folkehelse tannpleiernes ansvar
– Tre ledende tannpleiere har til
sammen 70 % avsatt til folkehelsearbeid.
Utfordringen er å få til samarbeidsavtaler mellom den enkelte klinikk og
helsestasjonene, hjemmesykepleien,
sykehjem, rusinstitusjonene, barnehager,
skoler, flyktningetjenesten etc. i
kommunene. Dette arbeidet er godt i
gang, vi har laget alle rutinene og sendt
dem ut til klinikkene som setter på egne
brevmaler, men vi har fortsatt en vei å
gå med hensyn til implementering i hver
kommune, sier Lauritsen.
og allsidig spesialistkompetanse. I
tillegg tilbyr de hospitering og driver
kursvirksomhet. Vi har blant annet
gående et samarbeidsprosjekt innen
periodonti som har vært svært interessant
og inspirerende for de av tannpleierne
som har deltatt. Slike prosjekter skaper
engasjerte medarbeidere som i sin tur
har mulighet til å bistå kolleger med
inspirasjon og kunnskap.
– Alle tannklinikkene har rutine for
«ikke-møtt» etter mønster fra Vadsø
som har jobbet med dette i flere år.
Vi ser et stort behov for å bygge opp
spisskompetanse for å ivareta spesielt
sårbare grupper. Helt konkret gjelder det
intern kompetanse innen pedodonti og
odontofobi.
Vi bygger nå opp tre odontofobi- og et
pedodontiteam, lokalisert i vest- midt- og
østfylket. Teamene består av tannlege,
tannpleier og tannhelsesekretær.
Målet er at de skal være henvisnings-
Samarbeid med folkehelseprosjektet
Som partnerskapsfylke satser Finnmark
på tannhelse og fysisk aktivitet. Tannhelse har vært et satsingsområde helt
siden Folkehelseprosjektet startet som
et regionalt utviklingsprosjekt i 2007.
Tannhelsetjenesten bidrar aktivt i dette
arbeidet.
– Finnmark har større utfordringer
enn landsgjennomsnittet når det gjelder
karies, overvekt og diabetes. Dette gir en
god innfallsvinkel til satsing på kosthold
og derigjennom også fysisk aktivitet, sier
folkehelserådgiver i fylkeskommunen,
Annie Abrahamsen Wiik.
– Små kommunale administrasjoner
hemmer partnerskapssamarbeidet, men
Tannhelsetjenesten er representert i
arbeidet med regionalplanen, og når
denne er ferdig i 2012 håper vi også
kommunene i større grad tenker tannhelse i sammenheng med folkehelsesatsingen, sier Abrahamsen Wiik.
Tidlig innkalling
Det er mange år siden tannhelsetjenesten
i Finnmark begynte å kalle inn de
aller yngste. Helsestasjonene var ofte
ikke bemannet med fulle stillinger og
tannklinikkene måtte derfor tidlig inn
med informasjon overfor foreldrene.
– I dag jobber vi med barnehagene.
I omtrent halvparten av kommunene er
tannpuss og kosthold tema i barnehagen,
forteller Lauritsen.
Bygger kompetanse
– Vi ser stor nytte i at Tannhelsestjenestens kompetansesenter for
Nord-Norge (TkNN) tilbyr en bred
Folkehelserådgiver Annie Abrahamsen Wiik (t.h.) sørger for at det svinger i
folkehelsearbeidet – og Torill H. Lauritsen vil ikke være dårligere…
M unnpleien
nr
2/2011
11
Partnerskap for folkehelse i Finnmark
Samarbeid om
bekymringspasienter
Vadsø Tannklinikk er en stor klinikk
med fem tannleger, 1,5 tannpleiere
(mangler en halv stilling) og fem tannhelsesekretærer i tillegg til daglig leder
Perly Sande, som også har bakgrunn
som tannhelseskretær. Det satses sterkt
på å rekruttere mearbeidere fra egen
by, og vi merker godt at her er det en
sammensveiset gjeng i et godt miljø.
Personalet er stabilt, og alle har vært
ansatt ved klinikken i mange år.
Pilot for «ikke-møtt»
Tannklinikken har vært pilot for en
rekke prosjekter som nå er en del av
de daglige rutinene i Den offentlige
tannhelsetjenesten i Finnmark. Godt
innarbeidet er blant annet rutiner for
«ikke møtt»-problematikk. Her har
Tannklinikken i Vadsø vært i front helt
siden 2007.
– Tannhelsetjenesten ønsker
breddekompetanse på dette området ved
alle tannklinikkene i fylket, forteller daglig
leder Perly Sande og henviser til tannpleier
Liv Karin Holsbø. Liv Karin har jobbet ved
klinikken i 30 år og Perly i 23 år.
– Tannhelsetjeneste for barn er ikke
et frivillig tilbud. Det er en rettighet
til beste for barnet. Med henvisning til
barneloven er det derfor vår plikt å følge
opp barn som ikke møter til innkalt time
på klinikken, sier Liv Karin.
Det var Tannklinikken som i sin tid
inviterte Barnevernet til et samarbeid
når det gjelder bekymringspasienter. –
Etter dette initiativet har vi fått et godt
forhold til etaten – bygget på gjensidig
tillit, forteller Perly. Det er hun som
eventuelt sender bekymringsmeldingene,
men før det går så langt, er det sendt to
innkallinger og pårørende er kontaktet
per telefon.
Liv Karin mener at man ikke kan
unnlate å bry seg og forteller om et
eksempel der bestemor har datter og
barnebarn på besøk sørfra. Bestemor
tar kontakt med klinikken fordi hun
bekymrer seg når barnebarnet som er 13
år, ikke pusser tenner.
– Vi er en offentlig tjeneste og alle
barn er vårt ansvar enten de bor her eller
12 Munnpleien nr 2/2011
Tannlege Jørg
Hoffmann (f.v.),
klinikkleder
Perly Sande og
tannpleier Liv
Karin Holsbø.
bare er på besøk. Vi må være tøffe, møte
ubehaget – og ta ansvar, sier Liv Karin.
Sammen med tannlege Jørg
Hoffmann sitter Liv Karin i Barnevernets ressursteam – en tverrfaglig
gruppe som skal bistå i arbeid med
saker der en har mistanke om, eller er i
ferd med å avdekke, seksuelle overgrep
mot barn og unge, samt vold i nære
relasjoner.
10 prosent fremmedspråklige
Over 10 % av befolkningen i Vadsø er
asylsøkere eller innvandrere – fra 70
ulike nasjoner. Kommunen har fylkets
eneste asylmottak. Dette er en stor
utfordring for klinikken. Veldig mange
av dem har ikke oppholdstillatelse,
men likevel rettigheter når det gjelder
tannbehandling. De som har registrert
seg på liste, blir innkalt til klinikken, men
i hovedsak dreier det seg om mye akutt
behandling.
Inspirert til ny
giv i folkehelsearbeidet
Tannhelsesituasjonen i Kautokeino har
lenge vært bekymringsfull, med mye
karies blant barn. – Tannhelsen blir
bedre, men det tar tid å endre holdninger
hos folk, sier tannpleier Marja Susanne
Hætta (t.v.) og tannhelsekretær Inger
Anette Buljo i Kautokeino. En årsak til
kariesproblemene kan være kulturelle
faktorer og gamle holdninger som henger
igjen.
Tannklinikken i Kautokeino har ca.
300 voksne og 400 barn på sin recall-
Perly sitter i en ressursgruppe for
asylmottaket, og de møtes hver annen
måned.
Flere utfordringer
Tannhelsesekretær kaller inn 2-åringer
som får med hjem en liten Bronto
vannflaske. Alle 2-åringer innkalles i
løpet av året for undersøkelse og alle
barnehagebarna for en «tilvenningstime». Her er det prøvesitting av stol mm.
Klinikken driver også målrettet arbeid
for psykisk utviklingshemmede. Liv Karin
kaller dem inn ut fra ulike behov. Noen
kommer hver uke, andre hver 14. dag.
Sykehjemmet og hjemmesykepleien
er en annen gruppe som får besøk av
tannpleieren.
Innsatte i kretsfengselet som
er lokalisert til Vadsø, er også en
utfordrende gruppe. De har krav på
samme hjelp som andre voksne, dvs. at
de får akutt hjelp.
Lokalkunnskap gir
kreative løsninger
Tana er den eneste kommunen med to
offentlige tannklinikker – en i Seida
der kommunens største barne- og
ungdomsskole ligger og én i Tana Bru,
lokalisert til Tana helsesenter. Begge
klinikkene har tannlege, tannpleier og
tannhelsesekretær i full stilling. I Tana
Bru treffer vi tannpleier Gunn Marit
Ellefsen, akkurat kommet tilbake etter en
fridag med multeplukking ute på vidda.
Hun forteller at hun og hennes
kollega, Karin Johnsen i Seida, har
god oversikt over hvilke instanser/
institusjoner de kan samarbeide med
når det gjelder forebyggende arbeid
og en bedre tannhelsestatus blant
kommunens 3000 innbyggere.
I sykehjem
Lokalisert vegg i vegg med
kommunens sykehjem har Gunn
Marit kort vei og god kontakt med
personalet.
– Vi har skrevet en samarbeidskontrakt, og munnstellkort brukes
aktivt. Munnstell og tannpuss blir
gjennomført på hver pasient.
Vi arbeider som regel sammen
med årets screening. Vi følger
med at beboerne har de riktige
tannpleieartiklene og instruerer
pleierne i bruk, forteller Gunn Marit.
Tidlig intervensjon
Tannpleierne samarbeider godt med
helsesøstrene i kommunen. Når
helsesøster innkaller til gruppekontoll
ved 8 måneder, blir tannpleier invitert
for å informere om tannhelse.
Tannpleierne på sin side innkaller
alle 2-åringer til kontroll ved klinikken.
– Barnehagene blir besøkt hvert år.
Nesten alle barnehagene har tannpuss
en gang etter at de har spist hver dag.
I den grad vi rekker, gjør vi også
klassebesøk på skolene, forteller Gunn
Marit.
Kreative løsninger
– I påvente av bedre lokaler var
det en periode helsestasjonen ikke
innkalte til gruppekontrollen ved åtte
måneder. Da tenkte vi at det sikkert
var en annen arena for å treffe denne
gruppen. Og det var det; babysang på
menighetshuset. Der fikk jeg informere
om tannhelse da det var pause i
synginga, sier Gunn Marit.
Fremmedspråklige
– Vi har oppnådd god tannhelsestatus
for femåringer i Tana. Men i de
senere år har vi merket at barn med
innvandrerbakgrunn har mer karies,
selv om det er individuelle forskjeller.
liste, og det er nok å gjøre på klinikken
som huser to tannleger, en tannpleier og to
tannhelseskretærer. Da vi er innom er det
bare tannpleier Marja Susanne Hætta og
Inger Anette Buljo som er tilstede. Anette
er utdannet tannpleier, men ansatt som
tannhelsesekretær. De har begge samisk
bakgrunn og samisk som morsmål.
– Når man jobber i et samfunn der
befolkningen er samisktalende, er det en
stor fordel å kunne snakke samisk med
pasientene, sier Marja Susanne.
– Da Kautokeino ble partnerskapskommune i 2009 med egen folkehelsekoordinator, ble også tannhelsetjenesten
involvert. Med bakgrunn i kariesproblemene
blant barn, ble det opprettet et eget satsingsområde for tannhelse i kommunen. I
begynnelsen var det stor folkehelseaktivitet
som involverte bl.a. barnehage, skole,
sykehjem og helsestasjon; temadag på
– Willy er en god hjelper når jeg snakker med
barn, sier Gunn Marit Ellefsen.
Et triks for å komme i dialog om dette
er å vise bilder av nedkarierte tenner
samtidig som vi snakker om kosthold
og tannpuss. Vi forklarer at det ikke er
vanlig at barnetennene skal se slik ut. Nå planlegger vi tannpleiere å informere om tannhelse via tolk på norskopplæringen for fremmedspråklige,
slutter Gunn Marit.
skolen om tannhelse og rus/tobakk,
foreldremøter i skole/barnehage, kurs for
ansatte på sykehjemmet og samarbeid med
helsestasjonen.
– Da folkehelsekoordinatoren sluttet,
dabbet det litt av fordi det ikke ble ansatt ny
med en gang. Det var ikke lenger noen som
«samlet trådene» og sørget for å innkalle
involverte til samarbeidsmøter, sier Marja
Susanne.
Marja Susanne deltok på det første
kurset i periodonti som tannhelsetjenesten
i fylket arrangerte i samarbeid med kompetansesenteret Tromsø. Dette var svært inspirerende og ga påfyll for lokalt arbeid, sier
hun.
Vi er kjent med at tannklinikken i
Kautokeino i løpet av høsten 2011 har fått
folkehelseånden over seg igjen, og er nå i gang
med nye prosjekter og samarbeid.
Munnpleien ønsker lykke til!
M unnpleien
nr
2/2011
13
Partnerskap for folkehelse i Finnmark
– Vi må bruke det
beste av hverandre
Helsesøster Tone Bruun Strand (t.v.)
og folkehelsekoordinator/ledende
tannpleier Anne Kari Ellila Brodahl har
et naturlig samarbeid. – Vi jobber med
de samme ungene og bruker det beste
av hverandre, sier helsesøsteren.
Overtannlegen i Midt-Finnmark har
sitt sete i Hammerfest og her treffer vi
også ledende tannpleier Anne Kari Ellila
Brodahl. Det er en stor klinikk, og det
syder av aktivitet. Venteværelset er fyllt
opp med ventende pasienter, samtidig
som staben skal introduseres for nytt
røntgenapparat. Klinikken tar også imot
studenter for praksis – både tannleger
og tannpleiere.
Mange samarbeidsprosjekter
Anne Kari har imidlertid forberedt seg
godt til møte med Munnpleien, og vi blir
introdusert for medarbeidere samtidig
som hun forteller om hvordan de arbeider
for folkehelsen i distriktet. Klinikken
dekker både
Hammerfest,
Kvalsund
kommune og til
dels Havøysund i
Måsøy kommune.
Anne Kari, som
gjennomførte
folkehelsestudiet
ved Høgskolen
Overtannlege Anne Line
i Akershus
Trøften (t.v.) tar et godt tak
rundt sin tanhelsesekretær 2005/2006, har en
klar strategi for
Hege Mikalsen, som også
jobber som tannpleier. Hun arbeidet.
– Vi i tanner god å ha på en travel
helsetjenesten må
klinikk.
bli flinkere til å markere oss – ta initiativ
og stikke hodene frem, sier hun.
Klinikken har samarbeidsavtaler når
det gjelder alle gruppene som har spesielt
krav på tannhelsetjenester etter loven.
Tannpleierne er aktive overfor
innvandrergruppene og samarbeider
godt både med helsestasjonen og voksenopplæringssenteret. – Som regel er det
far som følger barna til klinikken, men
gjennom voksenopplæringen får vi også
kontakt med mor, sier Anne Kari.
Noen av familiene blir i byen mens
andre bare er kort tid i Hammerfest før
de foretrekker sydligere deler av Norge.
Også i Midtdistriktet er karies et
problem – og det er økende i perioder,
tross utadrettet virksomhet. Anne Kari
tror kanskje at foreldregenerasjonen
selv har så gode tenner at de «glemmer»
barnas tenner.
På lag med helsesøstrene
– Vi kaller inn barna fra de er to år og
samarbeider godt med helsesøstrene.
Tidligere var vi samlokalisert. Et godt
utgangspunkt for dialog – og dialogen
har vi fortsatt med. Vi møtes en gang
i året, hvor vi ser på KOSTRA-tall og
planlegger mulige samarbeidprosjekter.
Helsesøstrene er viktige ressurspersoner
i kommunen, de er flinke til å ta kontakt
Barna i Havøysund kjemper om plass for tannpuss
I Havøysund barnehage staret de med tannpuss for seks år siden. De fra tre år og
oppover pusset tennene etter lunsj, og det hadde smitteeffekt. Snart ville de yngste
også pusse tenner. Nå pusser alle – og ingen unnasluntring. Det passer barna på.
Hver høst kommer en fra tannhelsetjenesten til barnehagen og gjennomfører et
opplegg med barna om kosthold og/eller puss.. Tannbørster og tannkrem sørger
overtannlegen for, men foreldrene betaler en egenandel på 60 kroner i året.
Styrer Annette Larsen (t.v.) har jobbet i barnehagen hele tiden.
Denne sesongen er det 52 barn og 14 ansatte. – Tannpussen
tenker vi ikke lenger over – det er en del av hverdagen og
akseptert både blant personalet og foreldrene. Men vi er også
bevisste på kostholdet, og det er ingen kakebursdag i denne
barnehagen. Her serverer vi andre alternativer med mye frukt
og grønt, sier Larsen.
Tannpussen i Havøysund startet den gang Anne Line Trøften var tannlege i
Havøysund. Hun så problemet med mye karies, og etter å ha lest en artikkel fra
Møre og Romsdal i Munnpleien nr 1, 2008, tok hun kontakt med barnehagen
som tente på ideen om tannpuss. På foreldremøte ble det orientert om kariessituasjonen, og alle foreldrene var også positive til at det ble startet med tannpuss i Linnea (t.v.) og Maya – begge tre år leder an
barnehagen. Og effekten? I dag har ingen av barna Havøysund barnehage karies! tannpussen.
14 Munnpleien nr 2/2011
Egen folkehelsedag
for Monica i Alta
Monica for anledningen «pasient».
Bak fra venstre tannpleierne Turid
Digre, Greta Bjørkli og Trude Skorpen.
Tannpleier Berit Lysø Haagensen var
ikke tilstede.
Tannklinikken i Alta er Finnmarks
største, hovedsete for Distrikt Vest og
lokalisert til Alta helsesenter der det
i tillegg til tannklinikk er en privat
kjeveortoped, spesialisthelsetjeneste,
helsestasjon, legesenter og sykehjem, kalt
«Alta-modellen».
Ved tannklinikken er det ansatt fem
tannpleiere – alle med eget behandlingsrom. Vi har avtale med ledende
tannpleier Monica Hammari som er
folkehelsekoordinator i 20 % stilling.
2011/2012 gjennomfører hun folkehelsestudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus
sammen med folkehelsekoordinator i
østdistriktet, Karin Johnsen.
«Valuta for pengene»
Monica skulle gjerne hatt mer tid til
utadrettet arbeid, men det er utrolig hvor
mye man med kreativitet og pågangsmot
får ut av den tiden man har til rådighet.
Det er Monica et bevis på – onsdag er
med klinikken og komme med innspill.
Hammerfest kommune har et
prosjekt med handlingsplan for tidlig
intervensjon. En del av dette er «Kropp
og helse, om helse og ernæring». Her
har vi i Tannhelsetjenesten invitert oss
med. Skolene er vår arena, og vi har
bl.a. undervisning i videregående skole.
På linjen for helsefag har vi praktisk og
teoretisk undervisning i tannhelse.
I ungdomsskolen jobber vi sammen
med helsesøster og har fått tildelt skoletimer hvor vi snakker om kosthold,
tannhelse og tobakk.
Program for omsorgstjenesten
Anne Kari har vært med og laget et
program om munn- og tannstell til bruk
for pleierne ved en omsorgsinstitusjon i
Hammerfest. – Veldig moro at pleierne
selv tok initiativ til dette prosjektet.
Dette er et prioritert område, og vi er
godt i gang med rutinene for bruk av
munnstellkort.
Vi samarbeider også nært om tannhelseundervisning i sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Finnmark.
Et stadig viktigere område, i og med at
økende antall eldre/hjelpetrengende har
egne tenner. Heldigvis ser utdanningsinstitusjonen også dette, avslutter hun.
hennes «folkehelsedag» og det utføres
mye utadrettet arbeid i tillegg til
oppfølging av samarbeidskontrakter med
alle de prioriterte gruppen.
Et av Monicas hjertebarn er arbeidet
rettet mot innvandrere. Midt i Alta ligger
Komsa skole der de har en egen klasse for
nylig ankomne fremmedspråklige barn
og unge. Her lærer de norsk og om norsk
kultur før de plasseres i den klassen de
aldersmessig hører hjemme.
Monica har invitert seg selv som
foreleser når det gjelder tannstell og
viktigheten av en sunn matpakke.
En annen arena er Sisa Kultursenter i
Alta, der de har et tilbud til innvandrerkvinner sammen med norske kvinner,
hvor det primære er at innvandrerkvinnene skal få praktisere norsk. Tilbudet er for mor og barn. De har temadager der Monica tar for seg tannhelse.
Monica er også innom Voksenopplæringen og snakker om tenner,
kosthold, faste måltider og folkehelse
generelt. Et viktig tema er oppmøte ved
innkalling til tannklinikk. Problemet er
ikke at de ikke vil, men mange har liten
forståelse for avtaler til faste klokkeslett,
forteller Monica.
Mer samarbeid med helsestasjonen
– Helsesøstrene er gode samarbeidspartnere – spesielt når det gjelder
innvandrefamiliene, men vi kan
samarbeide om mye mer. I Alta er
vi snart 20 000 innbyggere, og vi må
utnytte de ressursene vi har.
– Ulike grupper, ikke bare fremmedspråklige men også enkelte skoler i
Altaområdet, har behov for ekstra
oppfølging. Vi jobber bredt, men spesielt
barn og unge er høyt prioritert – og vi
ser resultater på sikt, sier Monica.
Monica reiser også mye i distriktene.
Ca. en gang i kvartalet er hun en uke i
Øksfjord i Loppa kommune for å se til
pasienter i de prioriterte gruppene.
Perio og odontofobi
Tre av fem tannpleiere har «periohospitert» ved kompetansesenteret i
Tromsø. Nå er det også bestemt at Alta
får ett av de tre teamene som skal få
spesialkompetanse i odontofobi.
***
Det er en spennende fremtid og mange
utfordringer, og tannhelsetjenesten i
Finnmark holder stø kurs…
Helsesøstrene er på
laget. Fra venstre
tannpleierne Monica
Hammari, Greta
Bjørkli, Turid Digre
og helsesøstrene
May-Liss Olsen og
Marit Konst.
M unnpleien
nr
2/2011
15
‫ىانین مرتىط ته خ‬
‫ِذاشت دًذاى کْدک‬
‫ق‬
‫پششکی هظئْلیت ث‬
‫احضبر خْاٌُذ شذ‪.‬‬
‫شتز دارد‪ ،‬هیتْاًذ‬
‫خذهبت ػوْهی دًذاى‬
‫زل ثِذاشت دًذاىُب‬
‫کٌتزل ّ هؼبیٌبت ثی‬
‫ادارٍ‬
‫کٌت‬
‫ِت‬
‫ثَ‬
‫ج‬
‫طٌذ‬
‫یبج‬
‫ذى ثَ طي هقزر‪ ،‬احت‬
‫ّدا ‪ 3‬طبلگی هیر‬
‫زیذ‪ .‬توبهی پزطٌل‬
‫کَ ثَ طي حذ‬
‫کْدک قجل اس رطی‬
‫پششکی توبص ثگی‬
‫شت هتْجَ شْد کَ‬
‫ًیذ ثب کلیٌیک دًذاى‬
‫پزطتبر ادارٍ ثِذا‬
‫طؤالی داریذ هیتْا‬
‫اگز‬
‫ز‪ ،‬هؼزفی کٌذ‪ .‬اگز‬
‫ى‪ ،‬جْاة هیدٌُذ‪.‬‬
‫جِت هؼبیٌبت ثیشت‬
‫هْرد ثِذاشت دًذا‬
‫کْدک را‬
‫ثَ طؤاالت شوب در‬
‫لیٌیک دًذاى پششکی‬
‫ک‬
‫هیشْد ثیز‬
‫شْد‪ .‬ایي کبر آطبًتز‬
‫ثبسی شزّع‬
‫ایي جشٍّ ًگبٍ کٌیذ‪.‬‬
‫ِذاریذ‪ ،‬ثَ ػکض پشت‬
‫ًگ‬
‫خْاُذ شذ اگز شوب سهبً‬
‫فالّر هظْاک سد‪.‬‬
‫خویز دًذاى حبّی‬
‫دّ ثبر در رّس ثب‬
‫ٌُگبهی کَ طي کْدک ثَ‬
‫گیزد‪ ،‬ثبیذ دًذاًِب را‬
‫فالور از سنین کم‬
‫ثبشذ‪ ،‬شزّع شْد‪.‬‬
‫دًذاىُب ػبدت هی‬
‫هظْاک قبثل رؤیت هی‬
‫ٌُگبهی کَ طي کْدک‬
‫کْدک ثَ هظْاک سدى‬
‫خویزدًذاى کَ رّی‬
‫کْدک افشایش دُیذ‪ّ ،‬‬
‫کنکن کَ‬
‫ثبیذ اس هقذار کوی‬
‫ًبخي اًگشت کْچک‬
‫ثزای شزّع ایي کبر‬
‫را تقزیجب ثَ اًذاسٍ‬
‫تْاًیذ هقذار خویزدًذاى‬
‫فالّری هیتْاًٌذ راٍحل‬
‫طجش افشایش دُیذ‪.‬‬
‫یک طبل رطیذ هی‬
‫احتیبج دارد‪ ،‬قزصُبی‬
‫ثَ اًذاسٍ یک ًخْد‬
‫هقذار خویز دًذاى را‬
‫کْدک ثَ فالّر ثیشتز‬
‫کلیٌیک دًذاى ّ یب‬
‫ثَ ‪ 6‬طبل رطیذ‬
‫تْاًیذ ثب ادارٍ ثِذاشت‪،‬‬
‫اطتفبدٍ هیکٌیذ ّ یب‬
‫ثیشتز در ایي سهیٌَ هی‬
‫دًذاًی غیز اس فالّر‬
‫اگز شوب اس خویز‬
‫گزفتي ّ یب اطالػبت‬
‫ثبشٌذ‪ .‬ثزای هشْرت‬
‫خْثی ثزای ایي کبر‬
‫ثبیذ هبًٌذ یک ًْع‬
‫هظْاک سدى دًذاىُب‬
‫رّخبًَُب توبص ثگیزیذ‪.‬‬
‫گزفت‪ .‬ػبدت کزدى ثَ‬
‫دا‬
‫کردن تا جذی تىدن‬
‫هظْاک هیسًیذ طز‬
‫هظْاک ًزم "جشي"‬
‫کْدک‪ .‬راشکز اس‬
‫از تازی‬
‫خْة اطت‬
‫ُبیش را هیشْییذ یب‬
‫اّلیي دًذاى را ثب یکدر روزهای شنثه‬
‫ثلکَ ثزای ُوَ ثذى‬
‫سهبًی کَ دًذاى‬
‫فقط‬
‫هیشْد ثیزّى آهذى‬
‫طالهتی دًذاىُب‪ ،‬کَ‬
‫دار سیبدی دارد‪ُ .‬ز‬
‫مختص ته روز‬
‫شنثهخْاُذ شذ اگز‬
‫شوبًَ فقط ثزای‬
‫ثَ غذاُبی اًزژی‬
‫شکالتهای‬
‫ایي کبر آطبًتز‬
‫اطت‪،‬‬
‫طبلن خیلی هِن‬
‫داشتَ ثبشذ احتیبج‬
‫ثبسی شزّع شْد‪.‬‬
‫رشذ ّ پیشزفت خْثی‬
‫خْردى ّ‬
‫لْگیزی خْاُیذ کزد‪.‬‬
‫تغذیَجشٍّ ًگبٍ کٌیذ‬
‫ػبدات خْة‬
‫ایٌکَ‪.‬ثتْاًذ‬
‫ایي‬
‫شکالت سیبد آیٌذٍ ج‬
‫پشت‬
‫ِذاریذ‪ ،‬ثَ ػکض ثبشذ ّ کْدک ثزای‬
‫ثَ ُوبى اًذاسٍ اس ه‬
‫ًگ"کبلزی خبلی" هی‬
‫کْدکبى یبد ثذُیذ‪،‬‬
‫فالّر هظْاک سد‪.‬‬
‫ثَ‬
‫ایي ػبدات خْة را‬
‫خویز دًذاى حبّی‬
‫رّسُبی هخصْصی کَ‬
‫چَ سّدتز‬
‫رّسهیثبثبشذ ّ یب در‬
‫کَ طي کْدک ثَ‬
‫ثبیذ دًذاًِب را دّ ثبر‬
‫فالور از سنین کم‬
‫اطت کَ‬
‫رّسُبیدرشٌجَ‬
‫شْد‪ٌُ .‬گبهی‬
‫ُب ػبدت هیگیزد‪،‬‬
‫خْشش ثیبیذ ثِتز‬
‫ثزای هصزف‬
‫شزّع ثذُیذ تب‬
‫در قبثل رؤیت هی‬
‫کَ طي کْدک‬
‫دًذاىرّس شٌجَ تٌِب‬
‫کْدک ثَ هظْاک سدى‬
‫ثبشذ‪ ،‬کْدک‬
‫چیشی ثَ‬
‫رّی هظْاک‬
‫دُیذ‪ٌُ ّ ،‬گبهی‬
‫دّطت داریذ کَ‬
‫کنکن کَ ّ شیزیٌی آالت هخ‬
‫صْصکوی خویزدًذاى‬
‫کْدک افشایش‬
‫کَ ّلی اگز‬
‫شکالت‬
‫ُظتٌذ‪.‬‬
‫کْدک"‪.‬‬
‫اًگشت کْچک‬
‫ثزای ثذى هفیذ‬
‫شزّع ایي کبر ثبیذ‬
‫هقذار"رّس تْلذ‬
‫اس هبًٌذ‬
‫ًبخي دًذاىُب ّ ُن‬
‫اطت‬
‫یزدًذاى را تقزیجب ثَ‬
‫ثزای‬
‫هصزف اضبفی السم‬
‫اًذاسٍ ثزای‬
‫ایٌِب ُن‬
‫تْاًٌذ راٍحل‬
‫‪FARS‬‬
‫خو قجیل ثَ اّ ثذُیذ‬
‫افشایش دُیذ‪.‬‬
‫‪I‬‬
‫فالّری هی‬
‫یک طبل رطیذ هی‬
‫یک‪ً .‬خْد طجش‬
‫هقذار ایي‬
‫احتیبج دارد‪ ،‬قزصُبی‬
‫تْاًیذّ یب اس‬
‫ُْیچ‬
‫دًذاى را ثَ اًذاسٍ‬
‫یک تکَ طیت‪،‬‬
‫کْدک ثَ فالّر ثیشتز‬
‫کلیٌیک دًذاى ّ یب‬
‫خویز‬
‫‪ 6‬طبل رطیذ هقذار‬
‫تْاًیذ ثب ادارٍ ثِذاشت‪ ،‬شکز ًیظتٌذ‪ ،‬طؤال‬
‫اطتفبدٍ هیکٌیذ ّ یب‬
‫ثَ‬
‫در ایي سهیٌَ هیدیگز درهبًی کَ حبّی‬
‫دًذاًی غیز اس فالّر‬
‫ثیشتز هْرد راٍحلُبی‬
‫گزفتي ّ یب اطالػبت‬
‫اگز شوب‬
‫خویزحاوی‬
‫رّخبًَ در‬
‫اروهایاسغیر‬
‫شکر ثزای هشْرت‬
‫تْاًیذ اس دکتز ّ یب دا‬
‫د‬
‫ایي کبر ثبشٌذ‪.‬‬
‫احتیبج دارد هی‬
‫ثزای‬
‫خْثی‬
‫اگز کْدک ثَ دارّ‬
‫توبص ثگیزیذ‪.‬‬
‫دارّخبًَُب‬
‫کٌیذ‪.‬‬
‫خْة اطت‪ .‬شکز اس‬
‫توبص‬
‫در روزهای شنثه‬
‫ثلکَ ثزای ُوَ ثذى‬
‫کلیٌیک دًذاًپششکی‬
‫فقط‬
‫کَ‬
‫مختص ته روز شنثه‬
‫دار سیبدی دارد‪ُ .‬ز‬
‫ُب‪،‬‬
‫دیکتزیي‬
‫اطت‪ ًَ ،‬فقط ثزای‬
‫دًذاىثزطبًذ‪ .‬ثب ًش ثَ غذاُبی اًزژی‬
‫های‬
‫طالهتیآطیت‬
‫چٌذ دًذاى‬
‫داشتَ ثبشذ احتیبج‬
‫شکالت تروز آسیة ّ تغذیَ طبلن خیلی هِنهیتْاًذ ثَ یک یب‬
‫پیشزفت خْثی‬
‫هنگام خْة خْردىخْردى در ًبحیَ دُبى‬
‫لْگیزی خْاُیذ کزد‪.‬‬
‫ایٌکَ ثتْاًذ رشذ ّ‬
‫ػبدات‬
‫شکالت سیبد آیٌذٍ ج‬
‫افتبدى ّ یب ضزثَثبشذ ّ کْدک ثزای‬
‫ثَ ُوبى اًذاسٍ اس ه‬
‫"کبلزی خبلی" هی‬
‫کْدکبى یبد ثذُیذ‪،‬‬
‫ثگیزیذ‪.‬‬
‫ػبدات خْة را ثَ‬
‫رّسُبی هخصْصی کَ‬
‫کْدکبًی‬
‫چَ سّدتز ایي‬
‫هیثبشذ ّ یب در را ثؼِذٍ دارد ُوَ‬
‫ثیبیذ‪ .‬ثِتز اطت کَ‬
‫هصزف در رّسُبی شٌجَتب طٌیي ‪ 18‬طبلگی‬
‫خذمات دنذان پسشکی‬
‫کْدک ثذُیذ تب خْشش‬
‫کْدکبى ّ ًْجْاًبى‬
‫ثزای‬
‫تٌِب‬
‫ته‬
‫شٌجَ‬
‫قىانین مرتىط‬
‫هخصْص رّسظئْلیت ثِذاشت دًذاى‬
‫داریذ کَ چیشی ثَ‬
‫ّلی اگز دّطتاحضبر خْاٌُذ شذ‪.‬‬
‫آالتدًذاى پششکی‬
‫شکالت ّ شیزیٌی‬
‫ثیشتز دارد‪ ،‬هیتْاًذ‬
‫ثذى هفیذ ُظتٌذ‪.‬‬
‫رّسه تْلذ کْدک"‪.‬‬
‫ػوْهی‬
‫ُب‬
‫دًذاى‬
‫خذهبت‬
‫ثِذاشت‬
‫هؼبیٌبت‬
‫ثزای‬
‫ادارٍ‬
‫اضبفی السم اطت هبًٌذ "‬
‫کٌتزل‬
‫ثزای دًذاىُب ّ ُن احتیبج ثَ کٌتزل ّ‬
‫طبلگی هیرطٌذ جِتاّ ثذُیذ‪ .‬ایٌِب ُنرطیذى ثَ طي هقزر‪،‬‬
‫ثگیزیذ‪ .‬توبهی پزطٌل‬
‫هصزفطي حذّدا ‪3‬‬
‫ُْیچ ّ یب اس ایي قجیل‬
‫شْدثَکَ کْدک قجل اس‬
‫کَ ثَ‬
‫دًذاى پششکی توبص‬
‫هیتْاًیذ ثب کلیٌیک‬
‫یک تکَ طیت‪،‬ادارٍ ثِذاشت هتْجَ‬
‫‪ .‬اگز طؤالی داریذ‬
‫اگز پزطتبر‬
‫شکز ًیظتٌذ‪ ،‬طؤال‬
‫ثیشتز‪ ،‬هؼزفی کٌذ‬
‫دیگز درهبًی کَ حبّی‬
‫دًذاى‪ ،‬جْاة هیدٌُذ‪.‬‬
‫کْدک را جِت هؼبیٌبت‬
‫هْرد راٍحلُبی‬
‫حاوی شکر طؤاالت شوب هْرد‬
‫ثِذاشترّخبًَ در‬
‫داروهای غیر‬
‫تْاًیذدراس دکتز ّ یب دا‬
‫دًذاى پششکی ثَ‬
‫کلیٌیک‬
‫احتیبج دارد هی‬
‫کْدک ثَ دارّ‬
‫اگز‬
‫کٌیذ‪.‬‬
‫‪BAKSIDE:‬‬
‫دًذاًپششکی توبص‬
‫ًشدیکتزیي کلیٌیک‬
‫دًذاى آطیت ثزطبًذ‪ .‬ثب‬
‫آسیة‬
‫تْاًذ ثَ یک یب چٌذ‬
‫هنگام‬
‫تروزثِذاشت دًذاىُب در ًبحیَ دُبى هی‬
‫راٌُوبی‬
‫ثزای ثذى ّ دًذاىُب‬
‫خْردى‬
‫ضزثَ‬
‫افتبدى ّ یب‬
‫ّػذٍُبی ثبثت – طبلن‬
‫غذای طبلن در‬
‫ثگیزیذ‪:Wilde 2 (øvers .‬‬
‫– ّ شتُب‬
‫)‪t t.h.‬‬
‫دارد‪ُ .‬وَ کْدکبًی‬
‫ٌُگبم تشٌگی ّ ثیي ّػذٍُبی غذایی ‪ 18‬طبلگی را ثؼِذٍ‬
‫ّ ًْجْاًبى تب طٌیي‬
‫خذمات دنذان پسشکیًْشیذى آة ثَ‬
‫ثِذاشت دًذاى کْدکبى‬
‫قىانین مرتىط ته ‪:Bilde‬‬
‫‪ 3 (neder‬دًذاى پششکی هظئْلیت‬
‫)‪st t.v.‬‬
‫احضبر خْاٌُذ شذ‪.‬‬
‫ثیشتز دارد‪ ،‬هیتْاًذ‬
‫ادارٍ خذهبت ػوْهی‬
‫کٌتزل ثِذاشت دًذاىُب‬
‫ثَ کٌتزل ّ هؼبیٌبت‬
‫…صجحُب ّ شتُب‬
‫طبلگی هیرطٌذ جِت‬
‫طي هقزر‪ ،‬احتیبج‬
‫ثگیزیذ‪ .‬توبهی پزطٌل‬
‫حذّدا ‪::Bilde 3‬‬
‫کْدک قجل اس رطیذى ثَ‬
‫کَ ثَ‬
‫دًذاى پششکی توبص‬
‫)‪st t.h.‬‬
‫طي‪4 (neder‬ثِذاشت هتْجَ شْد کَ‬
‫هیتْاًیذ ثب کلیٌیک‬
‫اگز پزطتبر ادارٍ‬
‫‪ .‬اگز طؤالی داریذ‬
‫ثیشتز‪ ،‬هؼزفی کٌذ‬
‫دًذاى‪ ،‬جْاة هیدٌُذ‪.‬‬
‫کْدک را جِت هؼبیٌبت‬
‫در هْرد ثِذاشت‬
‫‪Kolofon:‬‬
‫طؤاالت شوب‬
‫دًذاى پششکی ثَ ‪IL‬‬
‫‪TAM‬‬
‫کلیٌیک‬
‫ثِذاشت دًذاى در ًزّژ‬
‫©‬
‫‪: Anne-Line‬ػکض‬
‫‪BAKS‬‬
‫‪IDE:‬‬
‫‪Biberg‬‬
‫‪: Trine‬شزکت گزافیک‬
‫‪Suphammer AS‬‬
‫راٌُوبی ثِذاشت دًذاىُب‬
‫‪ 2010‬دطبهجز‬
‫ثزای ثذى ّ دًذاىُب‬
‫ّػذٍُبی ثبثت – طبلن‬
‫غذای طبلن در‬
‫‪:Wilde 2 (øvers‬‬
‫غذایی – ّ شتُب‬
‫)‪t t.h.‬‬
‫تشٌگی ّ ثیي ّػذٍُبی‬
‫ًْشیذى آة ثَ ٌُگبم‬
‫‪:Bilde 3 (neder‬‬
‫)‪st t.v.‬‬
‫…صجحُب ّ شتُب‬
‫‪::Bilde 4 (neder‬‬
‫)‪st t.h.‬‬
‫‪THAI‬‬
‫‪BAKSIDE:‬‬
‫ี‪คู่มือการดูแลสุขภาพฟันที่ด‬‬
‫بی ثِذاشت دًذاىُب‬
‫راٌُو‬
‫)‪t.h.‬‬
‫‪การดื่มน้ำาเปล่าช่วยดับกระหายน้ำาระหว่าง‬‬
‫‪มื้อ – และในเวลากลางคืน‬‬
‫‪:Wilde 2 (øverst‬‬
‫‪:Bilde 3 (neders‬‬
‫)‪t t.v.‬‬
‫– ้‪อาหารเพื่อสุขภาพในเวลาที่กำาหนดไว‬‬
‫‪ดีสำาหรับร่างกาย และฟัน‬‬
‫‪::Bilde 4 (neders‬‬
‫)‪t t.h.‬‬
‫‪แปรงและแปรง‬‬
‫‪จากฟันซี่แรก‬‬
‫‪ALBANS‬‬
‫‪K‬‬
‫‪… ตอนเช้า และตอนเย็น‬‬
‫‪r shënd‬‬
‫‪et të mir‬‬
‫‪ë denta‬‬
‫‪r‬‬
‫… ์‪แปรงฟัน และฟลูออไรด‬‬
‫‪Suphammer AS‬‬
‫‪ 2010‬دطبهجز‬
‫‪Udhëzim‬‬
‫‪pë‬‬
‫‪er 2011‬‬
‫–‪ት‬‬
‫‪Uji si pije‬‬
‫‪për etje‬‬
‫‪në mes‬‬
‫‪dhe gjatë‬‬
‫‪të shujtav‬‬
‫‪natës‬‬
‫–‪e‬‬
‫‪©Norsk Tannver‬‬
‫‪n • Foto: Håkon‬‬
‫ثِذاشت دًذاى در ًزّژ‬
‫• ‪Størmer‬‬
‫‪Oversettelse: Noricom‬‬
‫©‬
‫‪Tolke- og Translat Grafisk produksjon: Trine‬‬
‫‪Supham‬ػکض‬
‫‪: Anne‬‬‫‪ørtjeneste AS‬‬
‫‪merLine‬‬
‫‪as Biberg‬‬
‫‪• Økonomisk støtte:‬‬
‫گزافیک‬
‫‪: TrineHelsedir‬شزکت‬
‫‪Suphaektoratet • Septemb‬‬
‫‪ለጥምና ከምግብ ሰአት‬‬
‫‪ለሊትም‬‬
‫‪mmer AS‬‬
‫‪ 2010‬دطبهجز‬
‫‪ት‬‬
‫‪በቋሚ ሰአት – ለሰውነ‬‬
‫‪ለጤና ተስማሚ ምግን‬‬
‫‪እና ለጥርስ ጥሩ ነው‬‬
‫‪Ushqim‬‬
‫‪i i shënd‬‬
‫‪osh në koh‬‬
‫‪– mirë për‬‬
‫‪ë të cak‬‬
‫‪trup dhe‬‬
‫‪tuara‬‬
‫‪dhëmbë‬‬
‫‪ከመጀመሪያው ጥርስ ረግ‬‬
‫‪ማድ‬‬
‫‪መፈቅና እንክብካቤ‬‬
‫‪… në më‬‬
‫… ‪fluor‬‬
‫‪… ጠዋት እና ማታ‬‬
‫…‬
‫‪ጥርስን መፋቅና ፍሎር‬‬
‫‪Pastrim‬‬
‫‪i i dhë‬‬
‫‪mbëve me‬‬
‫‪ngjes dhe‬‬
‫‪• Septemb‬‬
‫‪if‬‬
‫‪hd Kjy; tU‬‬
‫‪idf;f‬‬
‫‪gy; kUj;Jtk‬‬
‫‪Kolofon:‬‬
‫‪ውጪ ውሃ መጠጣ‬‬
‫‪er 2011‬‬
‫…صجحُب ّ شتُب‬
‫;‬
‫ّژ‪gy; kUj;JtfK‬‬
‫© ثِذاشت دًذاى ;در‪ًy‬ز‪j‬‬
‫‪hd‬‬
‫‪f‬‬
‫;‬
‫‪pw‬‬
‫‪j‬‬
‫;‬
‫‪j‬‬
‫‪l‬‬
‫‪$‬‬
‫‪: Anne-Line‬ػکض‬
‫‪ርስ ጤንነት ምክር Biberg‬‬
‫‪ለጥ:ሩTrየጥine‬شزکت گزافیک‪tUif‬‬
‫‪©Norsk Tannvern • Foto: Trine Suphammer • Grafisk produksjon: Trine Suphammer as‬‬
‫‪Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS • Økonomisk støtte: Helsedirektoratet • September 2011‬‬
‫‪në mbrëm‬‬
‫‪je‬‬
‫ًْشیذى آة‬
‫ثَ ٌُگبم تشٌگی ّ‬
‫غذایی – ّ شتُب‬
‫ثیي ّػذٍُبی‬
‫‪Kolofon:‬‬
‫‪AMHARISK‬‬
‫‪Kujdesu‬‬
‫‪Që nga dhe pastroj‬‬
‫‪dhëmbi‬‬
‫‪i parë‬‬
‫غذای‬
‫ػذٍُبی ثبثت – طبلن‬
‫طبلن در ّ‬
‫ثزای ثذى ّ دًذاىُب‬
‫‪Suphammer as‬‬
‫‪t • September 2011‬‬
‫‪produksjon: Trine‬‬
‫‪Helsedirektorate‬‬
‫‪Størmer • Grafisk‬‬
‫‪• Økonomisk støtte:‬‬
‫‪n • Foto: Håkon‬‬
‫‪ørtjeneste AS‬‬
‫‪©Norsk Tannver‬‬
‫‪Tolke- og Translat‬‬
‫‪Oversettelse: Noricom‬‬
‫‪Suphammer as‬‬
‫‪t • September 2011‬‬
‫‪produksjon: Trine‬‬
‫‪Helsedirektorate‬‬
‫‪Størmer • Grafisk‬‬
‫‪Økonomisk støtte:‬‬
‫‪n • Foto: Håkon‬‬
‫• ‪ørtjeneste AS‬‬
‫‪©Norsk Tannver‬‬
‫‪Tolke- og Translat‬‬
‫‪Oversettelse: Noricom‬‬
‫‪©Norsk‬‬
‫‪Tannvern‬‬
‫‪Oversett‬‬
‫‪else: Nor • Foto: Anne-Li‬‬
‫‪ne‬‬
‫‪icom Tolk‬‬
‫‪e- og Tran Biberg • Grafisk‬‬
‫‪produksj‬‬
‫‪slatørtjen‬‬
‫‪on:‬‬
‫‪este AS‬‬
‫‪• Økonom Trine Suphamm‬‬
‫‪isk støtt‬‬
‫‪er‬‬
‫‪e: Helsedir as‬‬
‫‪ektoratet‬‬
‫‪Gratis nedlasting fra www.tannvern.no‬‬
‫‪Helsestasjonsbrosjyrene‬‬
‫‪oversatt til 22 språk‬‬
‫‪Fra 1. januar presenterer Norsk Tannvern nye nettsider. Nytt på de nye sidene er blant annet‬‬
‫‪at materielloversikten i sin helhet er digitalisert på nettet, og produkter kan bestilles ved noen‬‬
‫‪tastetrykk. En annen nyhet er at brosjyrene Pass og puss fra første tann og Første besøk på‬‬
‫‪tannklinikk er oversatt til 22 språk – alle kan lastes ned gratis fra www.tannvern.no‬‬
‫‪Stadig utvikling‬‬
‫‪– Nettstedet vil være i kontinuerlig‬‬
‫‪utvikling. Vi håper brukerne gir‬‬
‫‪tilbakemelding – ros og ris, slik at‬‬
‫‪vi stadig kan forbedre oss. Norsk‬‬
‫‪Tannverns nettsted skal være et‬‬
‫‪verktøy for alle som er opptatt av‬‬
‫‪folkehelsearbeid og som vil arbeide for‬‬
‫‪en god tannhelse i befolkningen, sier‬‬
‫‪daglig leder i Norsk Tannvern, Bente‬‬
‫‪Stuveseth.‬‬
‫‪Norsk versjon vil fortsatt ligge i‬‬
‫‪materielloversikten for salg.‬‬
‫‪En annen godbit som finnes på‬‬
‫‪de nye nettsidene, er jubileumsboken‬‬
‫‪Reisen til Helseland. Norsk Tannvern‬‬
‫‪gjennom 100 år. Også den kan lastes‬‬
‫‪ned for interesserte.‬‬
‫‪Etterhvert håper vi også å kunne‬‬
‫‪presentere et rikholdig arkiv med‬‬
‫‪artikler knyttet til utfordringer for‬‬
‫‪tannhelsetjenesten; ernæring, tobakk,‬‬
‫‪institusjonspasienter, odontofobi m.m.‬‬
‫‪Fremmedspråklig materiell har vært‬‬
‫‪et satsingsområde for Norsk Tannvern‬‬
‫‪i 2011. Med økonomisk støtte fra‬‬
‫‪Helsedirektoratet ble Veiviseren – barn,‬‬
‫‪som opprinnelig var basert på billedspråk‬‬
‫‪med korte tekster på norsk, oversatt‬‬
‫‪til 15 språk og lagt på nettstedet til fri‬‬
‫‪avbenyttelse. Nå er også Pass og puss fra‬‬
‫‪første tann og Første besøk på tannklinikk‬‬
‫‪ferdig oversatt til hele 22 språk, og vil‬‬
‫‪kunne lastes ned når nye nettsider åpnes‬‬
‫‪1. januar 2012.‬‬
‫‪Ny direktør for tannhelsetjenesten i Vestfold‬‬
‫‪Berger som har vært fylkestannlege‬‬
‫‪i vestfold i 10 år. Bengt Berger over i‬‬
‫‪pensjonistenes rekker fra og med 1.‬‬
‫‪januar 2012. Han vært ansatt i Vestfold‬‬
‫‪fylkeskommune siden 1985.‬‬
‫‪fylkeskommune siden 1986, og‬‬
‫‪kommer fra stilling som overtannlege‬‬
‫‪ved Søndre Vestfold tannhelsedistrikt.‬‬
‫‪Eikeland tiltrer stillingen som‬‬
‫‪direktør 1. februar 2012. Han‬‬
‫‪etterfølger fylkestannlege Bengt‬‬
‫‪Jostein Eikeland‬‬
‫‪(bildet) er tilsatt‬‬
‫‪som direktør for‬‬
‫‪tannhelsetjenesten‬‬
‫‪i Vestfold. Han har‬‬
‫‪vært ansatt i Vestfold‬‬
‫‪16 Munnpleien nr 2/2011‬‬
Norge skal ha
verdens beste
Obligatorisk etterutdanning for
tannleger og lederutdanning
både for offentlige og
private tannleger. Det er
de store utfordringene for
Tannlegeforeningens nye
generalsekretær Richard
Næss. – Vi skal ha verdens
beste tannleger, sier han.
tannleger
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
Etter et år som vernepliktig tannlege
og tre år i Gildeskål i Nordland,
flyttet Richard Næss til Ulefoss og ble
offentlig ansatt tannlege der. Han holdt
seg i ro i 29 år og 11 måneder, men med
barna «ute av redet», syntes han tiden
var moden til å finne på noe nytt.
I mer enn 20 år hadde han hatt
ulike roller som tillitsvalgt – en god
ballast da stillingen som fylkestannlege
i Østfold ble lyst ledig i 2007.
– Det passet perfekt. Jeg hadde
overtatt familiehytta i Drøbak og hadde
planer om å bygge permanent bolig der.
Riktig nok trodde jeg fylkestannlegens
kontor lå i Moss, men heller ikke
Sarpsborg var lange veien fra Drøbak –
og jeg kunne kjøre mot køen.
Markant fylkestannlege
Richard Næss var ikke fylkestannlege
i mer enn fire år. Den 1. februar i år
tiltrådte han som generalsekretær i
Den norske tannlegeforening. Men
som fylkestannlege hadde han brukt
tiden godt. Blant annet kunne hans
medarbeidere i løpet av disse årene sikre
seg to Zendiumpriser for prosjekter som
nå er en del av folkehelsearbeidet i Den
offentlige tannhelsetjenesten i Østfold.
Frem til han ble ansatt i Tannlegeforeningen, var Richard Næss en
markant leder av fylkestannlegenes
arbeidsutvalg og har blant annet
vært aktiv i arbeidet for etablering av
kompetansesentrene. – Jeg har stor tro
på at sentrene på sikt vil gi mye tilbake
til det offentlige, men også overfor privat
sektor som i økende grad koordinerer
ulik kompetanse i store klinikker.
Godt samarbeid med Norsk Tannvern
Her i Munnpleien har vi hatt stor nytte
av hans klare og presise formuleringer
i ulike saker – ikke minst i fjor høst da
folkehelseutdanningen ved Høgskolen
i Akershus stod i fare for å bli nedlagt.
Fylkestannlegenes klare holdning i favør
Som fylkestannlege
i Østfold, sanket
Richard Næss og
hans medarbeidere
to Zendiumpriser.
Her fotografert
sammen med
tannhelsesekretær
Kristin Strandlund
som i 2009
mottok prisen
for prosjektet
«Bekymringspasienter».
av utdanningen hadde stor betydning
da Helsedirektoratet på ny gikk inn med
finansiering.
– Norsk Tannvern er en viktig
samarbeidspartner for fylkestannlegene,
men også for Tannlegeforeningen når det
gjelder alt som har med folkehelsearbeid
å gjøre.
Nye utfordringer
– Rollene som fylkestannlege og
generalsekretær i Tannlegeforeningen
er ganske forskjellige. Men jeg kunne
ikke si nei da muligheten bød seg.
Som fylkestannlege har jeg hatt et
oppdrag rettet mot befolkningen. Som
generalsekretær i Tannlegeforeningen
skal jeg lede et kontor som betjener
en yrkesorganisasjon med mange
utfordringer.
Vi nærmer oss en avslutning på
forarbeidet med obligatorisk etterutdanning for alle medlemmer. Vi skal
vise at norske tannleger holder et høyt
nivå – ja, de skal være verdens beste.
I denne forbindelse ønsker vi også
å få i gang en lederutdanning, både
for offentlig og privat sektor. Vi har
god rekruttering av tannleger, men få
ledere. Faglig dyktige ledere er viktig for
begge sektorer. Vi må ikke komme i en
situasjon der vi får store kjededannelser
uten forsvarlig faglig ledelse, sier Richard
Næss som gleder seg til flere utfordringer
i årene som kommer, men da må han
kjøre med køen mot Oslo. For øvrig ingen
sak så lenge bussen stopper rett utenfor
inngangen til gårdsplassen hjemme.
M unnpleien
nr
2/2011
17
SATS i Tromsø
Samarbeid mellom tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
var tema for SATS-konferansen som ble arrangert i Tromsø 1. og
2. september. Her fylkestannhelsesjef Peter Marstrander (t.v.) og
professor Ivar Espelid i samtale før konferansen startet.
Espelid som var leder av det odontologiske kompetansesenteret
i Nord-Norge, TkNN, frem til i høst, hadde hovedansvaret for
programmet og arrangementet.
Nærmere omtale av konferansen finnes i NTFs Tidende
nr. 11, 2011. FOTO: REIDUN STENVIK
Zendiumprisen til Buskerud – for fjerde gang
Barn på
sykehus
Under Tannlegeforeningens
landsmøte i Bergen i oktober
ble Zendiumprisen nok en
gang delt ut til representanter
for Tannhelsetjenesten i
Buskerud.
Tekst: REIDUN STENVIK
Tema for prosjektet, som ble satt i
gang høsten 2010, er svært så aktuelt i
disse tider når samhandlingsreformen
etter hvert skal settes ut i livet.
Den fulle tittelen er «Samarbeid
mellom Barneavdelingen og
Habiliteringsavdelingen Vestre Viken
HF og Tannhelsetjenesten i Buskerud
FKH». Dette innebærer at man allerede
har kartlagt rutiner for tann- og
munnstell på disse to avdelingene
på sykehuset i Drammen samt
eksisterende rutiner for henvisning
av sykehusets barnepasienter som bør
følges opp av tannhelsetjenesten. Målet
er så å etablere rutiner for samarbeid og
samhandling mellom Vestre Viken HF
og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF.
Disse rutinene er relativt detaljerte,
Ny leder i Norsk Tannverns kontaktutvalg
Øyvind Asmyhr er den nye lederen for Norsk Tannverns
kontaktutvalg for folkehelsearbeid. Han overtar etter
overtannpleier Eva Rydgren Krona som har ledet utvalget
siden 2001.
Øyvind Asmyhr er tannlege, sjef for Forsvarets
tannhelsetjeneste og rådgiver i Den norske tannlegeforening, der han bl.a. er sentral i utviklingen av det
obligatoriske etterutdanningsprogrammet for tannleger.
Asmyhr ledet sitt første møte i kontaktutvalget den 24.
oktober 2011. FOTO: TRINE SUPHAMMER
18 Munnpleien nr 2/2011
På bildet ser vi Torbjørn Wilhelmsen,
som på vegne av Zendium, delte ut
blomster og prisen på 50 000 kroner,
flankert av prosjektlederen, Eline Juel
Bjørkevik (t.v.), og overtannpleier Eva
Rydgren Krona. FOTO: KRISTIN AKSNES
blant annet skal barn og unge som
ligger på avdelingen i mer enn sju
dager, ha egen rutine for tann- og
munnstell, og de som har ligget på
sykehus i mer enn 14 dager eller oftere
enn to ganger per år, skal henvises til
tannhelsetjenesten på hjemstedet for
oppfølging. Prosjektperioden avsluttes
i løpet av 2012, og prosjektrapport skal
foreligge våren 2013. Da vil Munnpleien
sikkert komme tilbake til saken.
Det bør tilføyes at det var mange
sterke søkere til Zendiumprisen 2011,
men en enstemmig komité kom frem
til at vinneren måtte bli prosjektet i
Buskerud.
Overtannlege Per Christian Prøsch og tannpleier Gunn-Heidi Karijord har utarbeidet et e-læringskurs i tannhelse til bruk for
pleiepersonell ved Ahus. I presentasjonen stiller de selv opp som henholdsvis pasient og pleier.
E-læringskurs for helsepersonell:
Tann- og munnstell i sykepleien
Ved Akershus universitetssykehus får nå pleierne tilbud om e-læringskurs i tann- og munnstell hos
inneliggende pasienter. Kurset er utarbeidet av overtannlege Per Christian Prøsch og tannpleier
Gunn-Heidi Karijord i samarbeid med Kompetanseavdelingen ved Akershus universitetssykehus.
Kurset er et delprosjekt under Helse- og omsorgsdepartementets satsing for å kartlegge behovet for
tannhelsetjenester ved norske sykehus.
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
Høsten 2007 tok Akershus universitetssykehus (Ahus) initiativ til et samarbeid
med Den offentlige tannhelsetjenesten i
Akershus og Oslo og Det odontologiske
fakultet, Universitetet i Oslo, for å kartlegge behovet for et mer organisert tannhelsetilbud ved sykehuset. Prosjektet
Samarbeid sykehusodontologi er
finansiert av Helsedirektoratet og inngår
i Helse- og omsorgdepartementets
satsing for å kartlegge behovet for
tannhelsetjenester ved norske sykehus.
Det er utarbeidet prosedyrer og
rutiner med hensyn til munnstell for
sengeliggende pasienter ved Ahus.
Utfordringen ligger i å se på hvordan
munnhulesituasjonen oppfattes av
pleiepersonalet. Hvordan registreres
sykdom i munnhulen, og hva gjøres
eventuelt der sykdom oppdages? Et
utgangspunkt for å få oversikt over
tannbehandlingsbehov hos innlagte
pasienter er å se på den daglige pleie.
Sykepleietjenesten må kunne oppfatte
og registrere enkelte sykdomstegn i
munnhulen.
Basiskunnskap
For å utføre et individuelt tilrettelagt
munnstell kreves det at pleiepersonell
har kunnskap om de vanligste munnhulesykdommene, smertebilder, ulike
tannbehandlingsformer og restaureringsarbeider.
Gjennom e-læringskurset får
pleiepersonell basiskunnskap om dette.
Det legges vekt på å kunne kjenne igjen
sykdomsutvikling, og hvilke utfordringer
dette kan gi når man skal gjennomføre et
tilfredsstillende munnstell.
Videre gjennomgås tilgjengelige,
hensiktsmessige og godt tilpassede
pleieartikler og opplæring i bruk av
disse.
Kurset er på ca. 25 minutter og
består av 33 lettfattelige slides. Ved
hvert slide skal det besvares noen
spørsmål som man umiddelbart får
bekreftet om svaret er riktig eller galt.
Etter at kurset er gjennomgått,
kan det brukes som oppslagsverk ved
å gå direkte inn på en enkelt side fra
innholdsfortegnelsen.
Foreløpig ligger kurset «låst» på
læringsportalen til Helse Sør-Øst, men
forhåpentlig blir det snart tilgjengelig
også for de andre helseregionene.
Prøsch og Karijord presenterte
kurset for Norsk Tannverns
kontaktutvalg, da de hadde sitt
høstmøte 24. oktober.
M unnpleien
nr
2/2011
19
Reisen til Helseland
Norsk Tannvern i 100
Skoletannpleie og kosthold, Sukker som
hovedfiende, Fluoralderen og Tenner
Boken er på 168 sider, den er rikt
for livet.
illustrert og utgitt av Norsk Tannvern i
Årsaken til at det i 1911 ble innkalt
forbindelse med 100-årsjubileet i 2011.
til et stiftelsesmøte hvor mange
Den sikter mot dem som er interessert
fremtredende leger og samfunnsstøtter,
i en oversikt over det som er gjort
bl.a. Fridtjof Nansen, var til stede,
innenfor forebyggende tannhelsearbeid
var den sørgelige tilstand som rundt
i løpet av de siste 100 år.
århundreskiftet var blitt dokumentert
Forfatterne er Reidun Stenvik og
for skolebarns tenner. Dette var et
Svein Jacobsen, begge med lang fartstid
samfunnsproblem som man mente også
og stor aktivitet innen tannvernets
kunne gi grunnlag for tuberkulose, som
organisasjoner og virksomheter. Reidun
også var et stort problem på den tid.
Stenvik har vært skoletannlege, og har
Boken er en historisk gjennomgang
arbeidet i Den norske tannlegeforening
av foreningens aktiviteter gjennom
som fagsekretær og senere informaskiftende tider. Spesielt interessant
sjonssjef. Svein Jacobsen har vært
er den forandring som har foregått
distriktstannlege, drevet privat
i den faglige oppfatning av tannpraksis, vært institusjonstannlege ved
råtens årsaksforhold og aktuelle
Lier sykehus og har hatt forskjellige
forebyggende tiltak. Det har ikke
lederstillinger i offentlig tannhelse- og
manglet på iherdige ildsjeler, og
helsetjeneste.
svært mange av tannlegestandens
Boken har 18 kapitler og seks
fremtredende personligheter har vært
vedlegg. Efter presentasjon av
involvert. Økonomien har vært et
foreningen og beskrivelse av stiftelsen
gjennomgangstema, og både private
er teksten presentert i fire hovedavsnitt,
og offentlige bidragsytere har vært
hvert basert på fire kapitler:
avgjørende.
Forfatterne har gjort
en kjempeinnsats ved
Frithjof Ramm von der Fehr har vært
å gjennomgå de mange
professor ved Det odontologiske
kilder som foreligger. De
fakultet, UiO, og har hatt blant
har presentert detaljer som
annet fluor og kariesprofylakse som
gir et godt inntrykk av de
arbeidsfelt. Han har også bakgrunn
mange utfordringer som har
fra Norsk Tannverns styre som
oppstått, om hvorledes de er
fakultetets representant, og var
blitt løst og av hvem.
viseformann i 18 år.
anmeldt av Frithjof Ramm von der Fehr
Forfatterne regner med at jubileumsboken vil være mest interessant for
tannhelsepersonell og samarbeidspartnere, men håper at også andre kan
ha utbytte av den. Selv mener jeg at
boken er et viktig bidrag til en sentral
del av odontologiens historie i Norge.
I vedleggene finner man lister
over viktige saker og personer. Boken
kan utvilsomt fungere som et nyttig
oppslagsverk både for fagfolk og andre.
Min første reaksjon på boken var
at tittelen kanskje var vel pretensiøs.
Vel er det så at dårlig tannhelse kan
ødelegge den generelle helse, men det er
ikke bare god tannhelse som fører oss
til helseland. Et annet forhold som bør
påpekes, er at en del av bildene er for
små og for dårlige. Det skal imidlertid
også fremheves at der er mange gode og
interessante bilder.
Alt i alt en nyttig, hendig og
tiltalende bok som er en god reklame
for Norsk Tannvern.
Markering av verdens vanndag i Norheimsund
Verdens vanndag vart markert også i år, og me hadde kome
på den fabelaktige ideen å ha eigen stand på den årlege
Torgdagen 3. september i Norheimsund. Me ville sette
tenner, syreskader og vatn i fokus og få Den offentlege
tannhelsetenesta meir «synleg». Tannklinikkane Jondal og
Norheimsund var representert.
Me hadde ein enkel test der me la kariesfrie tenner i
syv ulike væsker; Cola, Cola Light, rusbrus, eplejuice, raud
vin, vatn med smak, sportsdrikk og vatn direkte tappa frå
springen. Tennene låg i bokser som kundane kunne studera.
Prikken over i’en var ein enkel tannquiz som fekk folk
bort til standen, diskutera og dei kunne studera tennene på
dei små glasa. Diverse andre tannspørsmål var det og.
Me syntest det var ein kjekk og vellukka dag, sjølv om det
ausregna heile dagen. Gode tilbakemeldingar
frå publikum… Her er spørsmåla i quizen:
20 Munnpleien nr 2/2011
1. Kva skjer med tennene når ein drikk lettbrus ?
a)Ingenting
b) Ein får hol i tennene
c) Ein får syreskadar
2. Kva heiter bakteriane som lagar hol i tennene ?
a) Streptococcus mutans og Lactobacillus
b) Bakteriar lagar ikkje hol i tennene
c) Karius og Baktus
3. Kor ofte bør ein pusse tennene ?
a) Etter kvart måltid
b)Aldri
c) Morgon og kveld
Tekst: Martha Nødtvedt Sandven
I menneskets og samfunnets tjeneste
Nasjonalforeningen for folkehelsen 1910–2010
Anmeldt av Reidun Stenvik
Nasjonalforeningen for folkehelsen,
Norsk Tannverns «storesøster», ble
stiftet i 1910 under navnet Den norske
Nationalforening mot Tuberkulosen.
100-årsjubileet ble blant annet markert
med boken I menneskets og samfunnets
tjeneste, utgitt på Universitetsforlaget
og med førsteamanuensis Jan Erik
Grindheim som forfatter.
Boken er på nærmere 400 sider og
er delt inn i tre epoker: Tiden og menneskene som skapte Nasjonalforeningen
(1910–1950), Vekst, velstand og velferd
(1950–1980) og Mellom stat og marked
(1980–2010). Forfatteren som i mange år
har forsket på frivillige organisasjoner
og utviklingen av velferdsstaten,
setter Nasjonalforeningens rolle inn
i en samfunnsmessig sammenheng.
Spesielt for denne foreningen er at da
tuberkulosen var bekjempet, fant man
andre helseproblemer som fortjente
oppmerksomhet – og navnet ble endret. I
dag er det hjerte- og karsykdom, demens
og eldres helse som er satsingsområdene.
Nasjonalforeningens medlemstall er
synkende, men fortsatt har den
36 000 medlemmer, 564 lokallag og 128
demensforeninger rundt om i landet.
Norsk forening for motarbeidelse
av tannsykdommer hadde også et
ønske om å etablere lokalforeninger,
men det slo ikke til, og i 1937 ble det
vedtatt å fjerne denne bestemmelsen
fra lovene. Isteden tok man inn en
bestemmelse om å samarbeide med
andre foreninger som «virker for fremme
av folkehygienen». Vi ser av referater
at Tuberkuloseforeningen og enkelte
lokallag ble samarbeidspartnere, og
de var flere ganger medlemmer av
representantskapet. Forklaringen er
trolig at man i den første tiden anså
bekjempelse av tannsykdommer som et
ledd i bekjempelsen av tuberkulosen.
Slagordet til overlege Klaus Hansen
som var en av stifterne i 1910, var «Leg
og lærd, hånd i hånd». Det kan ikke
være tvil om at innsatsen på lokalplanet
har vært av uvurderlig nytte for alle
de tiltak som er satt i gang, men
samtidig har den faglige basis vært
ivaretatt. Alle formenn/ledere har
vært leger, bortsett fra to konstituerte
formenn med tittelen husmor: Kristi
Hjermann (1981–82) og Mette Nordli
(1989). Av publikumsrettede tiltak
i dag kan nevnes Hjerteaksjonen,
Folkesti, Petter Puls, Eldredagen,
Pårørendeskoler og Demensaksjonen.
Det jeg spør meg om når jeg leser om
all aktivitet ute i lokallagene, er om
tannhelsetjenesten kanskje kunne
ta opp tråden fra pionertiden og se
på Nasjonalforeningens lokallag
som aktuelle samarbeidspartnere i
folkehelsearbeidet.
Hvem som er målgruppe for boken I
menneskets og samfunnets tjeneste, er noe
uklart. I forfatterens forord står det at
Oslo: Universitetsforlaget 2010, 392 sider.
ISBN 978–82–15–01581– 1
redaksjonskomiteen ville at den skulle
utgis på et akademisk forlag, og valg av
en forfatter med vitenskapelig bakgrunn
gjør at fremstillingen er seriøs, men
muligens litt vanskelig tilgjengelig.
Jeg vil tro at de mest engasjerte
medlemmene i Nasjonalforeningen
vil sette pris på boken. Den blir neppe
lest fra perm til perm, men det er en
tiltalende trykksak med et godt både
person- og saksregister, slik at den er
velegnet som oppslagsverk. Og den
kan sikkert være nyttig for studenter
innen beslektede fagfelt og for politikere
som er opptatt av velferdspolitikk.
Hva så med tannhelsepersonell – kan
boken anbefales? Den kan egne seg
som oppslagsverk på fylkestannlegens
kontor, men har neppe appell utover det.
På stand: Frå venstre leiande tannpleiar Martha Nødtvedt Sandven, tannlege Guri
Høgenæs Bergesen, tannpleiar Maren Mo og tannlege Hamda Ishqair.
M unnpleien
nr
2/2011
21
I Norge er middagen tradisjonelt sett det eneste varme måltidet
i løpet av dagen. Middagen er det måltidet som kanskje gir
størst rom for variasjoner i kostholdet. For mange er dette det
eneste måltidet som inneholder en raus porsjon med grønnsaker.
Middagsmåltidet har også en sosial funksjon, ved at det er et
samlingspunkt i en travel hverdag.
Artikkelen er skrevet
av Kaja HellandKigen, klinisk
ernæringsfysiolog,
Melk.no
ALLE FOTO: Melk.no
Middag er det måltidet færrest hopper
over. En norsk undersøkelse fra 2010
(Spisefakta, Synovate) viser at det
bare er 14 % som har latt være å spise
middag to eller flere dager i løpet av
den siste uken. Til sammenlikning er
det en fjerdedel som har hoppet over
frokost og lunsj to ganger eller mer i
løpet samme periode.
De fleste spiser middag hjemme
I gjennomsnitt spiser over 60 % av
nordmenn middag hjemme hver dag.
Siden slutten av 1980-tallet har det blitt
færre som spiser middag hjemme. Flest
er det som spiser middagen hjemme
i Nord-Norge, mens de som bor i
hovedstaden, spiser færrest middager
hjemme. Fortsatt er det kvinnene som
oftest står for middagslagingen i de
norske hjem, men mennene kommer
stadig mer på banen.
Mer tid til middagslaging i helgene
Jo lenger ut i uken vi kommer, dess
lengre tid bruker vi på å lage middag.
På mandager er det bare 35 % som
bruker over en halvtime på å lage
middag, mens dette gjelder flere senere
i uken, spesielt på helgedagene. På
søndager er det nesten 60 % som bruker
over en halvtime på middagslagingen.
Det siste tiåret har vi brukt stadig
kortere tid på å lage middag, men det
ser ut til at dette er en trend som er i
ferd med å snu.
Hvordan skal middagstallerkenen se ut?
Tallerkenmodellen med en tredelt
tallerken er et godt utgangspunkt for
hverdagsmiddagene. Sørg for at 1/3 av
tallerkenen inneholder grønnsaker,
1/3 magert kjøtt, fisk eller egg, og 1/3
poteter, pasta, ris eller brød. Mange har
store middagstallerkener, så vær også
bevisst på hvor mye du forsyner deg.
Kjøtt og fisk gir proteiner
En tredjedel av tallerkenen bør bestå
av matvarer som er gode proteinkilder.
Proteiner er blant annet viktig for
vedlikehold av muskulatur, og det kan
gi en metthetsfølelse. Matvarer med
høyt innhold av protein av god kvalitet
En middagstallerken bør
fylles opp med:
✓ 1/3 grønnsaker
✓ 1/3 magert kjøtt, fisk eller egg
✓ 1/3 poteter, ris, pasta eller brød,
gjerne fullkornvarianter
22 Munnpleien nr 2/2011
Middagstips i en travel hverdag:
✓ Lag en ukeplan for middagene, og ha en fast dag hvor du
handler for hele uken.
✓ Lag store middagsporsjoner i begynnelsen av en travel
uke, så har du middag for flere dager.
✓ Sett på stekeovnen så snart du er hjemme, så er den
varm når du skal lage middag.
✓ Poteter oppskåret i
mindre biter koker
fortere. Potetmos
går kjapt og er et
smakfullt alternativ
til kokte poteter.
✓ Frys ned fiskekaker
og fiskefileter med
mellomleggspapir
mellom, da er de
lettere å få fra
hverandre, og tiningen
går raskere.
✓ Tilsett litt krydder eller ferske urter i yoghurt naturell eller
kesam, så har du en mager og god dressing.
✓ Stavmikser er et godt hjelpemiddel hvis du lager suppe.
Lar du suppen få en runde med stavmikseren før du
serverer, er det ikke så farlig at grønnsaksbitene er kuttet
i små og pene biter.
er kjøtt, fisk, egg og belgvekster, som
erter, bønner og linser. Det er smart å
velge rent kjøtt fremfor kjøttprodukter.
Kjøtt og kjøttprodukter
Kjøtt fra svin, kylling og kalkun er
magert kjøtt som inneholder omtrent
60 % av det sunne umettede fettet.
Kjøtt fra storfe og lam inneholder mye
jern; jo rødere kjøtt, dess mer jern
inneholder kjøttet.
Kjøttprodukter inneholder mer
av det usunne mettede fettet, og det
er derfor lurt å velge rent kjøtt. Blant
kjøttproduktene er det mange varianter
å velge mellom, så gå gjerne for de
magre variantene til hverdags, for
eksempel karbonadedeig fremfor kjøttog familiedeig.
Mer fisk
Spis fisk minst to ganger i uken. Varier
mellom mager og fet fisk. Fet fisk, som
laks, ørret, sild og makrell, inneholder
vitamin D og omega-3-fettsyrer.
Omega-3 er viktig for utviklingen av
barns hjerne, og er med på å forebygge
hjerte- og karsykdom.
Vitamin D er viktig for at vi skal
kunne ta opp og utnytte kalsium fra
mat. Vær oppmerksom på at det er
store forskjeller på hvor mye fisk det
er i fiskeprodukter som for eksempel
fiskeboller.
Egg inneholder samme type fett som
kylling, og kan bli til raske og sunne
hverdagsmiddager som en variasjon til
kjøtt.
utfordring å spise nok grønnsaker, men
middagen er et måltid hvor grønnsakene
tradisjonelt sett har hatt en naturlig
plass. Grønnsakene gir oss vitaminer,
mineraler, fiber og antioksidanter.
Varier gjerne mellom rå, dampede,
kokte, bakte, wokede, ferske eller frosne.
Hvis du spiser en middag hvor du ikke
føler at grønnsakene hører med, for
eksempel pannekaker eller grøt, kan
du gjerne spise litt grønnsaker, for
eksempel gulrotstaver, mens middagen
gjør seg ferdig.
God og mager saus basert på
meieriprodukter
Velg magre sauser hvis du vil ha saus til
hverdagsmiddagen. Sausen blir magrere
hvis du lager den basert på for eksempel
matyoghurt, kesam eller helmelk. Vil
du ha dressing på salaten, inneholder
oljebaserte dressinger sunt fett. Husk at
det sunne fettet inneholder like mange
kalorier som det usunne fettet, så vær
bevisst på mengden.
Suppe til middag?
Suppe er rask og enkel middag som kan
varieres i det uendelige. Har du først
lært deg den enkle fremgangsmåten for
hjemmelaget suppe, er det kun fantasien
som setter begrensninger. Supper som
kokes på en blanding av vann og melk
får høyere proteininnhold enn supper
som lages på bare vann. Samtidig øker
også suppens innhold av kalsium,
B-vitaminer og jod.
Middag som samlingspunkt
Hos mange familier er middagen et
naturlig samlingspunkt. I en travel
hverdag kan det være lurt å planlegge
middagsinnkjøpene. Er det sånn at
tiden etter skole og jobb blir travel
med forskjellige fritidsaktiviteter, kan
middagen utsettes til etter aktivitetene.
Spis heller et lite ettermiddagsmåltid og
la middagen bli en rolig avslutning på
dagen for hele familien.
Ta deg en potet!
En tredjedel av tallerkenen bør bestå av
poteter, ris, pasta eller brød, som bidrar
med blant annet fiber. Poteter inneholder
også mye vitaminer og mineraler,
for eksempel vitamin C. Ris og pasta
inneholder litt færre næringsstoffer enn
poteten, men fullkornsvariantene er
gode alternativer for variasjon.
Alltid grønnsaker til middag
Grønnsaker bør alltid være en del
av middagen. For mange er det en
M unnpleien
nr
2/2011
23
MUNNPLEIEN NR 2/2011 – INNHOLD I DETTE NUMMER
Erosjoner – registrer og informer
2
Partnerskap for folkehelse
i Finnmark
10
Doktorgradsarbeid om tannhelse
4
16
Leder: Fra frivillig til lovfestet
helsearbeid
5
Gratis nedlasting fra www.tannvern.no:
Helsestasjonsbrosjyrene
oversatt til 22 språk
Norge skal ha verdens
beste tannleger
Zendiumprisen til
Buskerud: Barn på sykehus
17
Ny lov om tannhelsetjenesten: 6
Loven «alle» venter på
Batcheloroppgave i tannpleie: 8
Tine Tann og Amanda
Tannbørste i barnehagen
18
E-læring for helsepersonell:
Tann- og munnstell
i sykepleien
19
Bokanmeldelse: Reisen til Helseland
20
Markering av Verdens
vanndag i Norheimsund
20
Bokanmeldelse:
I mennesket og samfunnets
tjeneste
21
Middag – det varme
måltidet
22