mobber - Salem misjonsmenighet
Årgang: 3 Opplag: 45 000 Hjemløse Oana fikk jobb hos Einar MGP-Nina synger videre s 28 Nytt liv i gammelt bedehus s 11 r! til de is an at st Gr us h le Magasin fra misjonskirkene i Kristiansand, Søgne og Vennesla al mylder Nr 2/2012 s6 Misjonskirkene i kristiansandsregionen: Salem misjonsmenighet Randesund misjonsmenighet Søgne misjonskirke Vennesla misjonsmenighet Besøksadresse: Industrigata 28, Lund Postadresse: 4632 Kristiansand Tlf. 38049050 E-post: [email protected] www.salem.as Besøksadr: Marikollen 15, Søm, Kristiansand Postadr: Pb 6063 Søm, 4691 Kristiansand Tlf. 38047070 E-post: [email protected] www.mkirken.no Besøksadresse: Lohneveien 75, Søgne Postadresse: Postboks 1036, 4682 Søgne Tlf. 90890546 E-post: [email protected] www.sognemisjonskirke.no Besøks-/postadresse: Sentrumsveien 51, 4700 Vennesla Stiftet 1934 Stiftet 1984 Fredrik Tybakken, pastor Tlf. 90916038 Epost: [email protected] Stein Bjørkholt, pastor Tlf. 48254662 [email protected] Elin Fagerbakke, pastor Tlf. 91553004 Epost: [email protected] Jan-Olav Andreassen, pastor Tlf. 90974274 [email protected] Oddvin Larsen, daglig leder Tlf. 91540686 Epost: [email protected] Johnny Omdal, pastor Mob. 98423910 [email protected] Andreas Benestad, kommunikasjon Tlf. 91611518 Epost: [email protected] Jarle Råmunddal, pastor Mob. 41204333 [email protected] Ellen Merete Drønen, ungdomsarbeider Tlf. 41635666 Epost: [email protected] Clemente Duran, pastor Mob. 41267930 [email protected] Åse Gunn Hogga Tlf. 97100027 Epost: [email protected] Anita Duran, pastor Mob. 40104286 [email protected] Finn Harry Mathisen, styreleder Tlf. 90824325 Epost: [email protected] Svein-Tore Råmunddal, lederskapsleder Mob. 91331460 Stiftet 1994 Stiftet 1990 Håkon Ramsøy, pastor Mob. 90890546 hakon@sognemisjonskirke. no Geir Christian Johannessen, ungdomspastor Mob. 48250080 [email protected] Hanna Severinsen, barneleder Mob. 91874704 [email protected] Kurt Steinar Solli, lederskapsleder Mob. 91399748 [email protected] Misjonskirkene er tilsluttet Misjonsforbundet, som har menigheter over hele landet. Misjonsforbundets motto er: Guds barns enhet, menneskers frelse. 2 Birger Bjellås, leder av lederskapet Mob. 91382997 [email protected] Misjonskirkenes hjemmesider oppdateres jevnlig. På dem finnes mer informasjon om Misjonskirkene, arrangementer de kommende uker og om menighetens tilbud til ulike aldersgrupper. Vi minner også om Misjonsforbundets og Ansgarskolens hjemmesider: www.misjonsforbundet.no og www.ansgarskolen.no. Vågsbygd misjonsmenighet Stiftet 2009 Besøksadr: Torkelsmyra skole/Møvik skole Kontor- og postadr: Vågsbygd Ringvei 100 Tlf. 97190128 E-post: [email protected] www.misjonsmenighet.no Jens Kåre Lindal, hovedpastor Mob. 97190128 E-post: jens.kare@ misjonsmenighet.no Andreas Lindal, barne- og ungdomspastor Mob. 90899986 E-post: andreas@ misjonsmenighet.no Svein Watne, omsorgspastor Mob. 47389981 E-post: [email protected] Nystartede menigheter: Ytre Randesund misjonskirke – se www.yrm.no Justnes misjonskirke – se www.justnesmisjonskirke.no Torridal misjonskirke – se www.torridalmisjonskirke.no mylder Magasin fra misjonskirkene i Kristiansandsregionen Redaksjon: Hildegunn M. T. Schuff, ansvarlig redaktør Tlf. 98819111 – [email protected] Inger Anna Drangsholt, Vågsbygd Svein Tybakken, Randesund Henrik Johannessen, Randesund Heidi Jægtnes, Salem Jon Sverre Karterud, Randesund ANNONSER: Arnfinn Strømme, annonseansvarlig Tlf. 90558830 - [email protected] GRAFISK FORM: Ravnbø design [www.ravnbo.com] JÖ MÄRK TR For ingen av oss lever kun for oss selv. Hildegunn Marie Tønnessen Schuff Redaktør 5 T 341 Mylder trykkes på svanemerket papir IL Helt fra før vi blir født er vi avhengige av andre. Spedbarn trenger omsorg, mat, berøring av varm hud, vennlige ansikter og stemmer – for å vokse og utvikle seg, ja, for å overleve. Og selv om vi liker å tro at vi blir uavhengige etter hvert som vi vokser til, er det ikke hele sannheten: Vi fortsetter å trenge hverandre. Å bli sett, å høre til, å bli bekreftet av en annens vennlige blikk. Lite er så ødweleggende for et menneskeliv som å oppleve å stå helt alene. Samtidig setter samfunnsutviklingen fokus på det frie individet, på godt og vondt. Dette tar Misjonsforbundet opp i sitt grunnlagsdokument, Rotfestet og raus: I kjølvannet av vitenskapelig fremgang og teknologiske nyvinninger er fremtidsoptimismen i ferd med å gå tapt. Stadig flere opplever at ansvaret for livet og verdivalget hviler på dem. De avviser gitte rammer, tradisjonelle autoriteter og tidligere aksepterte tros- og normsystemer. Den nyerobrede individualismen har medført at forpliktelsen er blitt lavere overfor fellesverdier og fellesskap. Enhver velger selv hva som skal være forpliktende. Når historie, tradisjon og arv smuldrer bort, blir nå-situasjonen og det nærværende særdeles viktig. Det gjelder i kirken så vel som i samfunnet for øvrig. Selvrealisering, vellykkethet, underholdning, kropp, helse og det gode liv fokuseres. Ikke desto mindre er det stadig flere som opplever seg utenfor, utilstrekkelige og mislykket, og som sliter med selvbildet, relasjoner, ensomhet og angst. I dette landskapet vil misjonskirkene være oaser av fellesskap: Som mennesker og kristne vil vi vokse og modnes i åpne og levende menighetsfelleskap og i samspill med hverandre ved å - være et åpent fellesskap for mennesker som bekjenner Jesus som Frelser og Herre - dele med andre de åndelige gaver og rikdommer fellesskapet og den enkelte forvalter - verne og verdsette mangfoldet og den enkelte, og vise respekt for alle mennesker - dele ansvar og forpliktelser, praktisk og økonomisk, og legge forholdene til rette for utvikling og vekst - søke fellesskap og samarbeid med kristne, menigheter og kirkesamfunn på tvers av konfesjonelle grenser Menighetene er viktige møteplasser hvor vi samles uten å skulle oppnå eller prestere noe – men rett og slett for samværet, og for å dele gaver og ansvar, i fellesskapet med hverandre og med Gud. Familiene som dro i gang Torridal misjonskirke ønsket seg nettopp et sted man kunne komme som man er og senke skuldrene. Nå omtaler de den vesle menigheten som en storfamilie. Det beskriver godt menighetens vesen; et søskenfellesskap rundt Jesus Kristus. Menighetsfellesskapet er noe annet enn et interessefellesskap, fordi det er Guds kjærlighet, som aksepterer og omfavner alle mennesker, som holder oss sammen. Det er ikke interesser eller ferdigheter som kvalifiserer for deltakelse i Guds familie. Ingen CV eller audition kreves. Nå er fellesskap blant kristne også noe svært menneskelig, og dermed sårbart og feilbarlig. Alt for mange er blitt såret, krenket og utestengt også i kristne sammenhenger. Samtidig kan dette fellesskapet på sitt aller beste være et smittende fellesskap – som ser etter muligheter til å bygge opp, støtte og inkludere andre mennesker. Einar og Oanas historie (se s. 6) er én slik fortelling. Gründertemaet på de neste sidene kan også forstås i rammen av fellesskap. Verdiskapning kan være en samfunnsbyggende virksomhet som tar hensyn til etikk, samfunnsansvar, økologi og trengende mennesker. Verdiskapning i lys av evige verdier får gjerne et litt annerledes fokus – når mennesker og fellesskap blir viktigere enn den rene profitt, og vi blir viktigere enn meg og mitt. Inspirasjonen fra Hans Nielsen Hauge gjør dette tydelig, og er dypest sett inspirert av Jesu liv og lære. 14 TRYKK: Agderpostens Trykkeri M FORSIDEFOTO: Svein Tybakken I et stadig mer individualisert samfunn vil vi være en fellesskapskirke. r edak tørens Karianne Skoland, administrasjonsmedarbeider Tlf: 40692636 E-post: kariannes@ misjonsmenighet.no Smittende fellesskap YCKSA K 3 TEMA – SETT MER PRIS PÅ GRÜNDERNE Daglig leder i Netthandelen.no AS, Einar Øgrey Brandsdal, mener samfunnet ikke verdsetter folk som starter egen bedrift nok. Netthandelen-gründeren Brandsdal får nok av oppmerksomhet og PR, mener han selv. Hans bekymring er at det virker som om talenter innen kultur og idrett har en helt annen status enn talenter innen næringslivet. – Aldri ei linje! vet at det er handel på internett som er det jeg kan. Hvis jeg skal komme med råd til andre igangsettere så er det nettopp det å fokusere på det du mestrer, sier Brandsdal, som har en million kunder på sin nettauksjon. Men gründeren er ikke på jobb hele døgnet. – Har du solgt 100 bøker eller om du kan trikse med fotball, så får du all verdens medieoppmerksomhet. Jeg har mange kamerater som har startet for seg sjøl med en hammer eller ei tang. Kanskje brødfør de fire-fem familier med sin håndverksbedrift. De får aldri ei linje i avisen. Troen betyr alt – Jeg er personlig kristen og troen betyr alt for meg. Sånn æ’ det bare. Det betyr at jeg tar Gud med i mine planer og stoler på at han har en mening med de avgjørelser jeg kjenner er riktig å ta, sier Einar og snakker varmt om sin gamle bestefar Einar Øgrey, som også er en av Sørlandets store gründere. 500 millioner kr Hvor stor virksomheten til Einar Øgrey Brandsdal er, får man også et godt inntrykk av når man kommer opp på Mjåvann industriområde i Songdalen. Her ruver industribygget hans med 13.000 kvadratmeter lagerplass og arbeid til over 80 ansatte. – Jeg har blåst bort uhorvelig mye penger og energi på dårlige forretningsideer opp gjennom. Jeg har slått meg til ro på den måten at jeg nå 4 – Jeg har alltid noe nytt på gang. Det kan av og til bli litt voldsomt for ledergruppa i bedriften. Styreformann Vidar Meum er en flott mann å ha på laget. – Ta en pust, Einar, sier han. Så hører jeg på han – av og til. Men Einar Øgrey Brandsdal hører ikke alltid på ledergruppa og styreformannen. Som da han ville være med i TV Norges serie ”Den hemmelige millionæren” (se egen sak), eller når han blander inn ”Han der oppe” i bedriftsstrategiske beslutninger. – Jeg vet hvor mye det krever å etablere seg å være gründer med bedrift som har livets rett. Vi burde opprette ”Årets snekker” og ”Årets rørlegger”, slik at vi kunne inspirere både de som har startet bedrift og de som går med slike tanker til å forstå at det de gjør og tenker er viktig for samfunnet. Engasjement har han fått i bøtter og spann av, Einar Øgrey Brandsdal. Og pågangsmot. Det har gitt ham suksess. I år vil antakelig omsetningen for Netthandelen Holding AS, som inkluderer Gitarhuset.no, Blivakker.no og Cocopanda.com, runde 500 millioner kroner. ideer kverner i hodet hele tida. Gründeren Einar Øgrey Brandsdal kan ikke spille gitar, men drive handel med instrumenter på internett kan han. Gitarhuset.no er også et av selskapene under Netthandelen Holding. – Han har lært meg mye og er mitt forbilde. Fra han har jeg lært etikk og moral i forretningslivet, og jeg har lært å gi. Det er gøy å gi! Jeg sponser ikke. Det er for mye bryderi. Jeg støtter organisasjoner eller enkeltmennesker som jobber godt for dem som har det verst. Møtte seg selv i døra Jobber 8-16 – Mange tror jeg er fullstendig arbeidsnarkoman, men jeg jobber 8-16 hver dag. Jeg satser på familien. Er ting bra hjemme, har jeg det bra på jobb, sier 37-åringen som vedgår at jobb og nye For Einar Øgrey Brandsdal ble deltakelsen i tvserien ”Den hemmelige millionæren” en øyeåpner på mange måter. Han fikk et unikt innblikk i nøden på gata i Norge og fikk et nært møte både med dem som lider og dem som jobber frivillig for å lindre nøden. Einar Øgrey Brandsdal foran sitt gigantiske bygg på Mjåvann industriområde. Netthandelengründeren er en av Posten Norges aller største kunder. Selv har han 1 million kunder på Netthandelen.no. Jeg fikk beklaget det jeg hadde vært med på – å påføre skolekameratene mine smerte.” Einar Øgrey Brandsdal om mobbing på skolen – Men jeg fikk også møte meg selv i døra. Etter tv-serien ble det diskusjon om meg på Facebook. En av mine tidligere klassekamerater på Fiskå skole, forfatteren og musikeren Cornelius Jakhelln, skrev at det var godt å se at jeg var blitt bedre i oppførselen. Jeg hadde vært med å mobbe ham på skolen og han mente jeg hadde vært en av de verste – en forferdelig person. Fikk rydde opp – Etter hvert kom flere til med liknende budskap. Jeg ble sjokkert, for jeg hadde ikke opplevd meg selv som mobber på den tiden. Jeg fikk beklaget det jeg hadde vært med på – å påføre skolekameratene mine smerte. Etter beste evne har jeg prøvd å rydde opp, sier Einar, som forteller at en av jentene som hadde anklaget ham for mobbing ble veldig glad over å få snakke med ham og få saken ut av verden. – Hun fortalte etterpå at hun gråt av glede da hun skulle fortelle det til sin far. –Jeg tror det var meningen at jeg skulle være med i tv-serien. Ikke nødvendigvis for å være med å gi eller få PR – selv om begge deler er bra – men for å lære mer om meg selv, sier Einar, som nå fortsetter å lære på Alpha-kurs i Randesund Misjonskirke sammen med sin kone Mette. – Her lærer vi hva kristentroen virkelig handler om. Med Jesus i ryggen er jeg trygg, sier Einar Øgrey Brandsdal. Tekst og foto: Svein Tybakken 5 Gründerforum Hjelp til grü Gründerforum er et tverrkirkelig rådgivningstilbud til unge som vil starte egen bedrift. Var ”hemmelig millionær” på TV Norge: Einar ga Oana jobb og bolig – Jeg skylder Einar mitt liv, sier takknemlige Oana Guldur (36) fra Romania og Italia. Nå har hun jobb på Netthandelen.no sitt gigantiske lager og bor i rekkehus i Vågsbygd. ”Den hemmelige millionæren” på tv-jobb i Trondheim, Einar Øgrey Brandsdal, ble så rørt over arbeidsløse og hjemløse Oana Guldurs historie at han for åpen mikrofon ga henne jobb og leilighet i Kristiansand. – God bless Einar! Han er den beste. Jeg skylder ham mitt liv! sier Oana. Vi treffer henne på sin nye arbeidsplass på det gigantiske lageret til Netthandelen.no, dit hun kom i sommer etter opptakene til TV Norges programserie var ferdig. Redningsmann Vevre Oana holder godt rundt Netthandelengründeren som gikk fra å være forkledd som ”frivillig” til å bli hennes livs redningsmann. Oana snakker godt engelsk og kan flere andre språk. Hennes nye sjef, Einar, har sendt henne på norskkurs. – Jeg ble betatt av Oanas situasjon og historie. Hun var helt alene og uten det meste, men jeg så en sterk kvinne med karakter. Jeg tilbød henne jobb og leilighet der og da. Det ble jo veldig rørende scener, sier Einar Øgrey Brandsdal, som forteller at TV Norge aldri viste disse scenene som ble filmet i begynnelsen av juni i år. – Nordmenn er hyggelige. Men ikke NAV, sier Oana, som forklarer at hun kom bakerst i køen da det gikk opp for saksbehandleren at hun var fra Romania. – Det er diskriminering. Jeg er ikke dum. NAV tror alle rumenere er tiggere. – Der gikk tv-seerne glipp av noe, smiler den gavmilde millionæren, som trosset råd fra nære venner om ikke å delta i tv-programmet. Oana (36) fra Romania hadde levd på gaten i Trondheim siden april. Riktignok bodde hun av og til hos folk hun ble kjent med. På Frelsesarmeens velferdssenter fikk hun mat og omsorg og deltok som frivillig. Oana har videregående skole og utdannelse innen bygg- og anleggsarbeid. Søsteren hjemme i Italia tar vare på hennes 11 år gamle sønn mens hun er i Norge. Foreldrene døde tidlig – Foreldrene mine døde tidlig og jeg har hatt ansvar for både min søster og bror. Først i Ro6 mania, så i Italia. Nå klarer de seg selv og min søster hjelper meg med sønnen min, som går på skolen. Min bror bor i Manchester i England. Det var en venn av meg som sa at jeg burde reise til Norge. Det skulle være store muligheter i det rike landet. Jeg gjorde det og havnet etter hvert i Trondheim. – Vår erfaring er at menigheter generelt har vært for skeptiske til kristne som tar samfunnsansvar som næringsdrivende. Men faktum er at mange ser på det som en tjeneste å skape arbeidsplasser og la overskuddet være med å støtte misjon eller annet frivillig arbeid. Det sier Oddvin Larsen, administrativ leder i Salem Misjonsmenighet. Nylig var et trettitalls forretningsdrivende og unge gründere samlet til inspirasjonskveld i Salems foajé i regi av Gründerforum. Den tverrkirkelige gruppen av erfarne ledere og næringslivsfolk startet i det små i 2010. Men denne frivillige tjenesten har økt i omfang. – Det er blitt en del arbeid på oss, ja. I tillegg til inspirasjonskveldene en til to ganger i halvåret, har flere av oss rådgivningssamtaler med enkeltmennesker som dreier seg om alt fra etikk til risiko, sier Fred Gundersen. Han er til daglig styreleder i Modenagruppen. Arven etter Hauge: Etisk entre Et under To århundrer etter hans død løftes arven etter Hans Nielsen Hauge fram igjen, og inspirerer til verdiskapning både i Norge og i Nairobi. – Det var et under, og det er et Guds under at jeg havnet i Trondheim og møtte Einar. Han er et godt menneske, sier Oana som nå betaler sin husleie og jobber hardt og målrettet for en ny tilværelse i Norge for seg selv og sønnen. Hans Nielsen Hauge (1771-1824) satte i gang en religiøs og samfunnsbyggende bevegelse som skulle prege Norge lenge. – Men jeg blir ikke diskriminert av Frelsesarmeen eller i kirken, sier hun og forteller hvordan hun har blitt en troende. Hun hjalp en venninne hjemme i Italia til å oppsøke kirken og be foran madonnafiguren. – Hun ble helbredet, sier Oana og stråler. – Det er bare flott å kunne hjelpe. I ettertid vil jeg nok si at det ikke var tilfeldig at jeg ble med i tv-serien, sier den ikke lenger så hemmelige millionæren Einar Øgrey Brandsdal. Prekte og praktiserte Da Hans som 25-åring pløyde på foreldrenes jorde, fikk han en sterk opplevelse av Guds nærvær og storhet. Denne opplevelsen formet resten av livet hans. Hauge begynte å forkynne, og folk lyttet. ündere – All rådgivning hos Gründerforum er gratis og ingen skal være redd for at en forretningsidé skal bli stjålet, sier Gundersen. Han forteller at mange har luftet sine ideer for forumet. – De fleste gründere er utålmodige og vil se resultater før de er begynt. Det er ofte vi må være med og omformulere litt på ideene deres og sørge for at de gir prosessen litt tid. På høstens første inspirasjonskveld var bedriftsrådgiver Lars Kristian Drangsholt fra DNB invitert til å holde foredrag om hvorvidt ”Banken er medspiller eller motspiller ” for nystartede bedrifter. Foruten at han sitter i styret i nokså nyetablerte Vågsbygd Misjonsmenighet, har han gjennom flere år fulgt nyetablerte bedrifter. Statistikker viser at kun én av tre nystartede bedrifter fyller fem år. Han oppfordret derfor gründerne til å bruke banken som samtalepart og rådgiver. Gründerne ble invitert til gratis seminar hvor både regnskapsfører, revisor og advokat kunne gi nyttige innpill for å komme gjennom en kritisk startfase. Banken er naturligvis ikke en investor som yter risikokapital, men lån basert på dokumentert gjeldsbetjeningsevne. Drangsholt oppfordrer bedriftene til å passe på både intern og ekstern risiko. Gründerform har en stor ledergruppe: I første rekke fra venstre står Lasse Rosten (Filadelfia), Kjetil Viland (Haugeinstituttet), Fred Gundersen (Modenagruppen), Liv Jorun Lindgren, Margrethe Grana og murmester Frode Lindgren. Bak fra venstre: David Reme (BRGruppen), Oddvin Larsen (Salem), Oddvar Daland (Daland Eiendom) og Terje Andersen (Sprayboks). – Vurder å styrke ledelsen i bedriften med eksterne medlemmer som sammen med gründeren kan se nye trusler og muligheter, rådet Drangsholt de fremmøtte. – Mulighetene er der. Grip dem - og få hjelp til å styre unna fallgruvene, var budskapet fra bedriftsrådgiveren. Tekst og foto: Svein Tybakken eprenørskap Men det var ulovlig å samle til møter uten en prest til stede, så han havnet i fengsel flere ganger. Likevel spredte det glade budskap seg, og et nettverk av Hauge-venner vokste fram. Men Hauge praktiserte også evangeliet, og var utrolig produktiv. Han gikk og strikket på vei til nye husmøter. Han skrev bøker, og forlagsvirksomheten til Hauge-vennene rundt i landet som gav dem ut ble et springbrett til å sette i gang en rekke andre virksomheter. Supergründer Norge var på den tiden et fattig land, og Hans Nielsen Hauge ville hjelpe folk både åndelig og praktisk – som da han hogde opp veden han fant på en gård han skulle holde møte på, mens han ventet på gårdseierne. Supergründeren satte i gang papirfabrikker, saltutvinning, gårdsbruk, Oddvin Larsen i samtale med bedriftsrådgiver Lars Kristian Drangsholt fra DNB under pausen på Gründerforums inpirasjonssamling. fiskebåter og handel – og skal ha bidratt til oppstarten av over tusen (!) foretak. Haugeinstituttet I dag videreføres Hauges verdier blant annet av Haugeinstituttet, som holder til i Kristiansand. De holder konferanser, samler gründere og jobber for sosialt entreprenørskap, etisk refleksjon i næringslivet og tjenende lederskap i Hauges ånd. Haugeinstituttet støtter også fattigdomsbekjempelse i Nairobi gjennom Noractas arbeid. Haugianere i Nairobi Noracta driver utviklingsarbeid etter en Haugeinspirert modell, og kombinerer opplæring, åndelig og sosial støtte med økonomisk drahjelp og kompetanse. Organisasjonen gir fattige mennesker i slummen i Nairobi muligheten til å starte egen virksomhet, i samarbeid med et lokalt nettverk av små kirker. De organiserer menighetene i sparegrupper og driver opplæring. Noracta er også involvert i mikrolån, ledertrening og skolearbeid. Verdier At de evige verdiene ligger i bunn, gir Hauge og dem som lar seg inspirere av ham et annet fokus i arbeidet og forretningsvirksomheten. I boka Ånd og hånd skriver Sigbjørn Ravnåsen, styreleder i Haugeinstituttet, at «Hans Nielsen Hauges tydelige tale også i dag ville ha satt fokus på urettferdighetene i samfunnet, på det enorme forbruket, på spørsmålet om vi viser nestekjærlighet og forvalteransvar, og om vi er villige til å dele av vår overflod». Tekst: Hildegunn M. T. Schuff 7 Foto: Bente Lill Endresen Kallhovd TEMA Kvinnene i gründernes liv ga navn til suksessbedriften Cemo. I midten CEcilie Helland Gabrielsen (t.h.) og MOnica Jerstad Pedersen som gir sine menn Trond Gabrielsen og Per Ole Pedersen full støtte til å lede bedriften de alle er en del av. Konene ga gründerbedriften navnet Kameratene og gründerne Trond Gabrielsen og Per Ole Pedersen har konenes fulle støtte til å satse på Cemo. CEcilie og MOnica har da også gitt bedriften navnet. 8 Cemo har kanskje mest å takke Monica for. Lukten av stjerneanis, nellik og kanel har fulgt henne fra hun var en neve stor. Hjemme hos familien Jerstad på Søm var krydderimport biinntekt i mange år. Monica dro etter hvert flekkerøygutten Per Ole Pedersen med på familiens salgsturer – ikke minst til Seljord og ”Dyrsku’n”. – Vi gjør fortsatt det hver høst. Alle fire. Vi følger opp en fin markedstradisjon etter at Cemo AS ble en realitet i 2005, sier Per Ole Pedersen, som er daglig leder i Cemo. Bedriften, som produserer krydder, te og kaffe, ligger på Høllen Vest industriområde. Fra neste år har Cemo to store produksjons- og lagerbygg på til sammen 1600 kvadratmeter. Bestekameraten og kollegaen fra tiden de begge jobbet i Strømmes Reklame, Trond Gabrielsen, var medgründer fra dag én. Trond er styre- formann og ansvarlig for merkevaren Cemo Gourmet. Til sammen har bedriften ansatt 7,5 årsverk. Antallet dobles i høysesongen. – Per Ole og jeg kjente godt firmagavemarkedet og fant ut at vi skulle satse på konseptet ”krydder, kaffe og te”. Per Ole begynte alene og jeg kom med på full tid fra 2006. Vi har tatt steg for steg. I starten hadde vi inntrykk av at ikke så mange hadde tro på konseptet vårt, sier Trond Gabrielsen, som også har bakgrunn fra bank. 25 millioner i omsetning I år vil Cemo omsette for 25 millioner kroner og er representert i 1000 butikker fra Kirkenes i nord til Lindesnes i sør. Datterselskapet OK Marine, som de nå har solgt seg ut av med 50 prosent, omsetter for det samme. – Vi kunne ha doblet omsetningen. Det er mange aktører i markedet som gjerne vil ha varer som selger, men ikke nødvendigvis tenker på vårt ve og vel. Vi må være veldig bevisste på veien vi går for å ivareta merkevaren vår på best mulig måte. Det er seks år siden vi gikk for konseptet ”Krydder, kaffe og te”. Kaffe fikk vi først for tre år siden da vi kjøpte eget kaffebrenneri. Det er ikke poeng for oss å bli store raskt, men gode og mer eksklusive på en bærekraftig måte, sier Trond Gabrielsen, som legger til at Cemo produserer 100 tonn kaffe i året. – Som en illustrasjon på at vi har jobbet mye, målrettet og på egen risiko kan vi jo nevne at vi har drevet importhandel med alt fra porselensdukker og fiskeutstyr til gummibåter og kajakker. Slik har vi skaffet oss kapital til oppbyggingen av Cemo. Handelen med fiskeutstyr har vært god butikk og er blitt skilt ut i selskapet OK Marine, sier Per Ole. Familie og menighet De to kameratene og bedriftslederne har travle dager. Ikke minst på høsten og før jul – da mer enn 70 prosent av produksjonen og salget foregår. Begge gründerne er småbarnsfedre og i tillegg aktive sammen med sine familier i kirkelige sammenhenger; Trond i Søgne Misjonsmenighet og Per Ole på Flekkerøy bedehus. – Det å ta vare på familien og prioritere fritid er selvfølgelig noe av utfordringen når vi bygger opp og driver en virksomhet som vår. Vi er begge heldige som har god forankring for det vi holder på med hos hver vår ”bedre halvdel”, sier Trond. – Det høres kanskje litt idyllisk ut. Vi er jo gode venner alle fire og har mye felles. Men selv om vi er ofte sammen, informerer vi dem ikke om alt vi holder på med, smiler Per Ole, som er en- Kaffebrenner Esben Thommassen hos Cemo lager 100 tonn kaffe i året. Bak står styreformann Trond Gabrielsen og nyter duften og synet. En del av samfunnsansvaret til Cemo er blant annet å gi plass til nye landsmenn som trenger arbeidserfaring og norskopplæring. Her er Beyene Kidane Isak i full gang med pakking av all slags krydder som skal ut i butikkene i høysesongen før jul. gasjert i ungdomsarbeid på Flekkerøy sammen med Monica. lert, men de har også tenkt gjennom de etiske sidene ved virksomheten sin. – Vi prøver også å være aktive i menigheten, men må ofte si nei når vi er på reiser eller jobben tar det meste av tiden. Det er jo et dilemma, sier Trond. – Vi har jo et forhold til dette med ”fair trade” og etisk handel. Men de vi handler med er langt fra der varene blir dyrket. Det blir nesten en umulig oppgave å spore om en lokal produsent i Afrika får det han eller hun skal ha for kaffebønnene – eller om mindreårige barn i Asia har vært med å pakke krydder. Vi handler med grossistene og mange av dem er store og velrenommerte. Samfunnsansvar Trond Gabrielsen og Per Ole Pedersen er ikke bare bevisste forretningsmenn og familiefedre. De har et ekte engasjement for samfunnet rundt seg, enten det er som sponsorer til idrettslag eller organisasjoner, eller som private givere til den kristne virksomheten de er knyttet til. – Det er klart at det følger forpliktelse med å drive en virksomhet som vår. Vi tar samfunnsansvar på alvor. For vår del betyr det også at vi også tar inn flyktninger og nye landsmenn som trenger arbeidstrening. Vi har en filosofi her på Cemo om at vi skal strekke oss langt for enkeltmennesker som trenger vår hjelp, sier Trond Gabrielsen. – Det er absolutt ikke noe vi slår oss for brystet med. Trond og jeg er genuint opptatt av medmennesker. Det er kanskje fordi vi er kristne, men jeg tror ikke medmenneskelighet er spesielt kristelig, sier Per Ole – og legger til: – Jeg er meg selv, enten jeg er bedriftsleder eller privatperson. Etikk Cemo handler med store leverandører over hele verden. Og krydder, kaffe og te har det vært handlet med i århundrer. Det er et tradisjonsrikt og fargerikt marked med grossister fra svært forskjellige kulturer. Cemo-gründerne peker på at handel med næringsmidler er strengt regu- – Vi er først og fremst opptatt av smak. Kan vi få de riktige sammensetningene med økologiske råvarer eller fair trade-produkter, så er det beste godt nok. Vi etterspør gjerne det og bruker seriøse leverandører. Alle våre produkter er også ekstra godt kontrollert i samarbeid med Mattilsynet til beste for forbrukerne, sier Trond Gabrielsen. Velsignet bedriften Kanskje er det til beste for forbrukeren at Trond Gabrielsen har et skilt i kontorvinduet sitt der det står ”God bless our office”. Per Ole ber Trond fortelle hva som skjedde en formiddag for et par år siden. – Pastoren i Søgne Misjonsmenighet, Håkon Ramsøy, kom på besøk og lurte på om han kunne be for meg og velsigne virksomheten vår. Jeg har ikke vært med på noe lignende og ble positivt overrasket. Jeg sa selvfølgelig ja, og opplevde det som veldig positivt. Ikke alle virksomheter får gleden av å bli velsignet, sier Trond Gabrielsen. Tekst og foto: Svein Tybakken 9 o we-fix.n norsk kvalitet siden 1929 PREMIUM Malt Shaker Finn din nærmeste Strai Kjøkken & Bad forhandler på WFbike leverandør av sykkelbekledning for klubb og bedrift Annonse11x7_WFbike_mylder.indd 1 08.09.11 10.27 Kreativ vei til studiekompetanse Vi er en videregående skole i Kristiansand sentrum som tilbyr utdanning i programområdet medier og kommunikasjon. Vi har et særskilt fokus på elevene og etterstreber å legge til rette for et godt læringsmiljø med høyt faglig nivå. Ta gjerne kontakt med oss for å avtale et besøk på skolen! Søk innen 1. mars på www.noroff.no KONTAKT ELLER TOTALRENOVERING? Elvegata 2A, 4608 Kristiansand | Tlf: 38 00 00 00 | Epost: [email protected] NY STIKKONTAKT ELLER TOTALRENOVERING? ? NY STIKKONTAKT ELLER TOTALRENOVERING? og GODT MOTIVERTE ELEKTRIKERE, ERE, MURERE og TØMRERE POSITIVE og GODT MOTIVERTE ELEKTRIKERE, RØRLEGGERE, og TØMRERE ELEKTRIKERE, POSITIVE og GODT MOTIVERTE bidra i oppussing ogMURERE reparasjoner står klar til å bidra i oppussing og reparasjoner RØRLEGGERE, MURERE og TØMRERE TAtil KONTAKT DU ØNSKER NOE UTFØRT stårOM klar å bidra iOM oppussing reparasjoner KT DU ØNSKER NOEogUTFØRT Medlem av: Medlem av: TA KONTAKT OM DU ØNSKER NOE UTFØRT – lokale håndverkere Telefon: 38 00 28 40 E-post:[email protected] www.keas.no Medlem av: www.ke-as.no 10 E-post:[email protected] www.keas.no – lokale håndverkere NYTT LIV I GAMMELT BEDEHUS Da det gikk mot nedleggelse av bedehuset i Torridal, bestemte noen familier seg for å ta tak. Nå har det gamle bedehuset gjenoppstått som Torridal misjonskirke. >> 11 Terje Sørensen og medarbeiderne har gjort en grundig oppussingsjobb på bedehuset i Torridal. Liv og røre i barnekirken i kjelleren en søndag i oktober. E tter nyttår startet en liten gjeng opp med møter to søndager i måneden i et nyoppusset, gammelt hus – et bedehus som senest i fjor vår skulle legges ned. Nå er de over 50 samlet på søndagsmøtene, og en ny menighet tar form. skolen, forteller Terje Sørensen. Dermed satte de i gang. Siden de hadde kontakt med Salem misjonsmenighet, ba de dem om støtte, og fikk det. Brevet ble sendt til bedehusstyret. Nær nedleggelse – Vi holdt et åpent møte for å velge hvem som skulle overta driften, forteller Kirsten Sørheim videre. – Det er nemlig ingen organisasjon som eier huset – det eies av alle kristne i Torridal. På møtet fikk misjonskirka flest stemmer. Dermed har gjengen bak Torridal misjonskirke fått en leieavtale for fem år framover. – At vi leier er en sikkerhet for begge parter, sier Terje. – Vi var jo bare to familier da vi startet opp. Kirsten forteller at det dukket opp mange Over flere år ble bedehuset stadig tommere. – Det var veldig fint på møtene her, men da den eldre generasjonen ebbet ut kom det ikke nye til, forteller Kirsten Sørheim fra bedehusstyret. – Vi ba i mange år for at noe skulle skje her i Torridal. Men vi ante ikke at det var dette! Da det gamle bedehusstyret så seg nødt til å gi seg, sendte de ut brev til alle i Torridal om at de vurderte å legge ned. Da fikk de tre tilbakemeldinger fra folk som ville overta. Det ene var fra to familier som ville starte misjonskirke. Komme som en er Det begynte med at Ingjerd Sørensen og Anita Syvertsen snakket sammen om bedehuset på skolens vårfest. Kunne dette være en mulighet de skulle gripe? De fikk raskt med seg sine ektemenn, Terje Sørensen og Helge Syvertsen, på ideen. - Vi har lenge ønsket oss et alternativ. Vi ønsket å få i gang en menighet hvor man kan senke skuldrene og komme som en er. Vi har vært innom menigheter andre steder, men kjenner at det er viktig for oss å samles lokalt – at barna treffer de samme vennene i barnekirka som på 12 Gav huset videre tanker underveis. – Da vi så hvor ivrige de var, tenkte vi: Hvorfor var de ikke like ivrige da vi slet? Men noen ganger tror jeg man må legge noe dødt for at noe nytt skal vokse fram. Kirsten har vært innom noen møter i den nyoppussede misjonskirken. – Det er en veldig varm atmosfære her, og de har virkelig fått til dette med å ha lav terskel. Vi som ba for bedehuset i årevis ser dette som et bønnesvar. Og så er huset blitt så flott! Ekstrem oppussing For huset er blitt pusset opp fra øverst til nederst. I fjor høst satte en liten dugnadsgjeng i gang med maling og koster, og forvandlet nedslitt bedehusinteriør til stilrene og hjemmekoselige rom med en dose shabby chic. Ved siden av den lyse kirkesalen ligger Café Påfyll i lune gråtoner – en kafé der ”alt påfyll er gratis: åndelig, sosialt, kaffi og kaker”, som det står på tavla. Da huset ble pusset opp hadde allerede Roy Elling Foss, som jobber i Misjonsforbundet og Justnes misjonskirke fra før, hengt seg på prosjektet. Han traff Terje og Helge tidlig i prosessen, og kunne ikke dy seg for å bli med. På spørsmål om hvorfor, svarer han: – Jeg likte de to karene og prosjektet. Alt ved dette trigget meg. Jeg synes det var en veldig spennende mulighet, hvor det ikke nødvendigvis skulle så mye til, fordi mye alt var på plass. Og det har også gått i superfart! Roy Elling fungerer nå som pastor i den unge misjonsmenigheten. Og det er stadig liv I Café Påfyll i misjonskirka småprates det over kaffekopper og tente lys. I Torridal misjonskirke samles alle generasjoner. F.v. Helge Syvertsen, Terje Sørensen og pastor Roy Elling Foss har vært med på å dra i gang Torridal misjonskirke. Kirsten Sørheim fra bedehusstyret gleder seg over å se huset fylles med nytt liv. - Vi er ikke så mange ungdommer ennå, men har det veldig sosialt, forteller ungdomsleder Mari Eriksen. De møtes annenhver lørdag, og har så langt prøvd seg på både curling og paintball. Vil gi videre i det gamle huset: To gudstjenester i måneden, barnekirke (søndagsskole), kveldsmøter, cellegrupper og ungdomssamlinger. Det planlegges også teamtur til utlandet med ungdommene i nær framtid. Terje har selv mye erfaring fra slike turer til en rekke land i Europa. – Vi ønsker oss en vennskapsmenighet i et østeuropeisk land. Mye av det vi tar for gitt her er slett ingen selvfølge der. Slik kontakt er en berikelse, og setter ting i perspektiv, sier Terje. Helge nikker enig. – Her har folk og gaver strømmet til siden vi satte i gang. Når vi har fått det så godt her på så kort tid, skulle det bare mangle om vi ikke skulle gi videre, sier han. Utfylle hverandre Som en storfamilie Gjengen i misjonskirken er tydelige på at de ikke ønsker å konkurrere med Torridal kirke og Mosby bedehus, men at de vil utfylle hverandre. – I Guds store menighet er gresset like grønt på den andre siden, selv om ”innpakkingen” kan være annerledes, smiler Helge fra lederskapet. – Vi ønsker at vi tre Gudshus sammen kan bli et kraftsenter, en ressurs for hele bygda. Vi har god tone oss imellom, presten har talt her noen ganger, og samarbeidet er i gang. Et eksempel på denne tilnærmingen er ungdomssamlingene, som er for litt eldre ungdommer fra 10. klasse og oppover – med tanke på at Torridal kirke allerede samler 8.- og 9.-klassinger. Den nystartede misjonskirken er ikke helt som andre nystartede menigheter. Ikke bare fordi de holder til i et gammelt hus, men også fordi de helt fra starten av har hatt alle aldersgrupper representert – der mange nye menigheter består primært av barnefamilier. – Det er en herlig miks, fra barna til vår foreldregenerasjon, sier Helge. I kjelleren er det barnekirke i to rom. – Vi mangler et rom til tweens, sier Anita Syvertsen og forteller om planer om å åpne et rom på loftet, og en drøm om å grave ut arealet under storsalen til bruk for barnekirken. – Vi vil at ungene skal føle at dette er deres sted. – Vi har ikke startet opp her for aktivitetenes skyld, selv om vi får mange kommentarer fra folk som setter pris på å kunne sende barna sine hit, fordi de selv har gått på bedehuset, understreker Terje. – Men det er innholdet og folka som skaper kirka. I en mindre menighet som denne blir man mer som en storfamilie. Hjerte for Torridal På spørsmål om de som sitter rundt bordet selv er torridøler, ser de seg rundt. – Vi er vel stort sett innflyttere med mer eller mindre fartstid i bygda, sier Terje. Men glade i bygda er de blitt. – Jeg pleier stolt å si at jeg bor i den siste bygda i byen, smiler Helge. – Samtidig har vi jo noe av dette sørlandske, kanskje norske og nordeuropeiske også – at vi skuer hverandre litt på håret, fortsetter Helge. – Men vi øver oss i å kaste maska, på å være oss selv, med våre seire og nederlag, ja, med våre levde liv. Vi vil tørre å stole på løftene, at Gud er med, at vi kan være frimodige nok til å blåse litt i hva andre mener og vise at vi er glad i Jesus, sier han med et smil: – Nå kan vi enkelt invitere med naboen i misjonskirka. Vi ønsker å bety noe for vår neste her vi bor. Tekst & foto: Hildegunn M. T. Schuff Du finner Torridal misjonskirke på facebook, og på www.torridalmisjonskirke.no 13 Foto: Susanne Aanensen, USB TRO PÅ BUSSEN Du har vel sett dem? Reklamene bak på Kristiansands busser med setninger som ”Hasjsuget – det er vekk” og ”Tomheten ble erstattet med glede”? Misforståelser om tro 1. september i år begynte fem busser å rulle med disse og tre andre tekster, og bilder av fem lokale ungdommer. Fram til slutten av februar kommer disse bussene med reklame for nettsiden nyfrelst.no til å prege bybildet i Kristiansand. Det er det felleskristne nettverket Ungdom sammen for byen (USB) som står bak kampanjen. – Ønsket er at mennesker som ikke ellers går i kirka skal få muligheten til å få høre evangeliet og se hvem Gud egentlig er, sier Susanne Aanensen, leder for USB. Kronerulling Nettsiden inneholder ulike vitnesbyrd og opplæringsressurser. Ideen med å markedsføre den med bussreklame var imidlertid helt tilfeldig. – Den bare kom, kan Aanensen fortelle. – Vi satt på kontoret og kom til å tenke: Hva med buss? Deretter begynte vi å sjekke prisene, og de var overkommelige. 14 Mye av målet med kampanjen er i følge Aanensen at de ønsker at mennesker skal få presentert evangeliet og hva den kristne troen egentlig innebærer, så de kan velge hva de vil tro på riktig grunnlag. Hun opplever at mange tar avstand fra en personlig tro på Gud fordi de har et bilde av ham som hun mener ikke stemmer. Susanne Aanensen Rundt 117 000 kroner har selve bussreklamen kostet, og det er ungdommene selv som står for det meste av finansieringen gjennom innsamling. De har også fått til reklamering via Facebook. – Det de tror om Gud er gjerne veldig negativt og annerledes fra det vi som tror på ham opplever. Vi ønsker å være med på å påvirke det totale bildet av hvem Gud er og at han er relevant også i dag. I dagens samfunn tror vi en måte å gjøre dette på er å fortelle om personlige opplevelser, sier hun. Aanensen håper at de med nettsiden kan være med på å bevege mennesker inn i en prosess, og at de på et eller annet tidspunkt skal ønske å bli troende. – Vi vet jo at det å bli kristen oftest ikke skjer over natta. Det er gjerne en prosess med flere aktører. hetslivet, og forteller at han brenner for Guds rike og Kristiansand. Dette gjør at byens ulike menigheter, ungdomsgrupper og enkeltpersoner spiller en viktig rolle, ved at de er villige til å snakke om troen sin og Jesus med mennesker de møter. Aanensen tror reklamen og nettsiden kan være med på å åpne opp for dialog og bryte ned tabuene om tro som samtaleemne. På bussreklamen er han avbildet med setningen: ”Hasjsuget – det er vekk”. Å ha en bakgrunn som rusmisbruker er kraftig kost å skulle dele med hele byen, men Roger mener likevel at det han har opplevd har blitt veldig verdifullt i senere tid. – Gud snur det negative til noe godt, og de erfaringene jeg har fått har blitt et vanvittig bra verktøy. Jeg har opplevd å kunne hjelpe folk med samme bakgrunn som meg, være der for mennesker som har slitt med rus og hjelpe dem videre, forteller han. – Nå gjør vi det på en måte lettere for folk å snakke, ved at det blir et tema i media og et tema på bussen, siden folk både har hørt det og sett det. Kontroversielt Lærerikt Det har imidlertid ikke manglet reaksjoner på den utradisjonelle måten å dele livssynet sitt på, kan Aanensen bekrefte. Med bildet sitt på bussen og videoen på nettet har fått kjenne på reaksjonene i forbindelse med kampanjen – på både godt og vondt. – Opplever dere at mange synes at dette er å tråkke over grensene? – En del synes at dette er merkelig og uvant, og noen reagerer spesielt på tekstene vi har valgt å skrive. For eksempel er det noen som mener at vi ikke bør reklamere for kjærlighet, at det er en selvstendig sak. Vi prøver å svare høflig på tilbakemeldingene, og forsøker å høre om folk er interessert i en dialog, eller om de bare vil ytre sin mening. Aanensen peker på at målet er at det er menighetene som skal få disse tilbakemeldingene, slik at de som er interesserte og vil vite mer skal få komme inn i et fellesskap. – USB er ingen menighet og har heller ikke planer om å bli det, forklarer hun. Foto: Heidi Jægtnes – Vi har fått en god del reaksjoner. De som sier i fra er ofte veldig enige eller veldig uenige, men vi får også tilbakemeldinger fra noen midt i mellom. I tillegg er det mennesker som stiller spørsmål og vil ha en dialog. De sterkeste reaksjonene er særlig i forhold til reklamen og til det å ta temaet tro ut i det offentlige rom. Roger deler sin historie i busskampanjen, og har fått mange reaksjoner. Fra rus til tro ”Roger levde med en avhengighet til alkohol og hasj. Etter hvert ble rushverdagen tung, og han lengtet etter å leve et liv med mening. En dag valgte han å svare på Gud sin henvendelse til han”. Slik lyder innledningen til videoen med Roger (29), som er én av de fem som har valgt å stille opp og dele sitt vitnesbyrd. Han er aktivt engasjert i byen, både med jobben og i menig- – Jeg opplever veldig mye positivt, mest fra folk som egentlig ikke bekjenner seg som kristne, men som er kanskje er på søken. Mange har en annen type livsstil eller tro, som for eksempel muslimer. I tillegg er det en del som gjør litt narr av meg, men det gjør ikke noe. Det jeg heller reagerer på er når folk misforstår grunnen til at jeg gjør dette. Roger legger likevel til at hvis folk lurer på noe og ser ham, så er det bare å ta kontakt. – Det er ikke sånn at jeg bare må ha positive tilbakemeldinger. Jeg synes at det er veldig lærerikt å kunne snakke om både det ene og det andre, sier han, før han legger til at han håper at dette heller kan være med på å føre folk sammen framfor å splitte dem. Tekst: Heidi Jægtnes – Hva synes du om bussreklamene? Sonja Wold (25): Kathrine Skagseth (21): – Med tanke på at vi bor i bibelbeltet og har ytringsfrihet, så synes jeg at det er opp til busselskapene om de vil gjøre det. Jeg er selv kristen og forstår at folk kan bli provosert, men samtidig kan provokasjon også føre til å ta et standpunkt. – Jeg har ikke sett dem, så det har jeg ingen mening om. Tar buss hver dag, men sitter nok mest i egne tanker. 15 • Gulvbelegg og tepper • Gulvsliping • Våtromsarbeid • Utvendig og innvendig malerarbeid • Sprøytemaling • Tapetsering • Utleie av gulvslipemaskin • Sprøytemaling • Tapetsering • Utleie av gulvslipemaskin TLF. 38 02 17 21 MLF [email protected] www.malerenkristiansand.no TLF. 38 02 17 21 MLF [email protected] www.malerenkristiansand.no Lave priser på hvitevarer og brunevarer Lave priser på hvitevarer og brunevarer Lave priser på hvitevar hviteva 16 Vilde Ydse fra Randesund stortrives med å synge, lære og jobbe på bibelskole i Tepic i Mexico. Brenner for Gud, mennesker og Mexico Forrige skoleår var hun elev på bibelskole i Mexico. I år arbeider Vilde Ydse (20) fra Kristiansand på den samme skolen. – Det begynte vel med at jeg ble spurt om jeg ville bli med på Mexico-team i 2009. Det var avslutningsturen for et ledertreningsprogram vi hadde i Randesund misjonskirke. Hele året fikk vi undervisning. Da vi dro til Mexico, begynte jeg å skjønne mer og mer at Gud har en plan for mitt liv. Jeg visste jo det fra før, men da gikk det mer opp for meg. Jeg begynte å tenke tilbake på livet mitt og hvordan Gud har vært der hele veien, forteller Vilde Ydse. Turen ga henne lyst til å engasjere seg som leder på Loftet, ungdomsklubben som hver fredag kveld samler mange ungdommer i misjonskirka. – Om jeg ikke gjorde så mye spesielt, var jeg der for de som kom. Jeg var der for å prate med dem og hjelpe dem hvis det var noe de trengte, forteller 20-åringen. Året etter var hun tilbake i Mexico med en mindre gruppe fra Loftet. Mexico hadde for alvor festet seg på netthinna. – I løpet av denne turen ville jeg finne ut av om jeg skulle tilbake etter videregående skole. Jeg tok et valg: Hvis ikke Gud sier meg noe annet i løpet av siste året på videregående skole, drar jeg. Vanskelig med språket Slik ble det, hun dro på bibelskole i Tepic i Mexico – over 9000 kilometer hjemmefra. – Det var ganske utfordrende med språket i begynnelsen. Jeg hadde hatt spansk i fem år i Norge, men det er noe helt annet her. De har jo et mye større ordforråd og snakket fort. Men etter fire måneder gjorde jeg alle oppgaver på spansk og snakket spansk i stedet for å ty til engelsk. Det var utrolig spennende å forstå mer og mer av Bibelen. Det vi lærte fikk vi også brukt i praksis i en menighet vi var utplassert i. Vi fikk lære og erfare at det er viktig å søke Gud i alle situasjoner, forteller hun. Stoler på Gud Hun merket at troen på Gud er viktig for mange i Mexico, og at de stoler på at Gud er med dem uansett. Særlig én episode gjorde inntrykk: – Diana, ei jente som jeg gikk sammen med på bibelskolen, hadde leukemi. Likevel klarte hun å holde motet oppe og stå på. Hele veien var hun takknemlig og stolte på at Gud ville helbrede henne. I april døde hun. Men det som var så annerledes, var at i stedet for så mye sorg som det pleier å være i begravelser, var det glede. Vi feiret hennes liv. Hun hadde alltid fortalt om Gud med hele livet sitt, hvor enn hun var. Og hun var klar til å møte Gud. Diana var ikke lei seg, så hvorfor skulle vi være det? I løpet av bibelskoleåret vokste det fram et ønske om å hjelpe mennesker med å forstå mer om hvem Gud er. – Jeg ville lære mer om hvordan det er å drive en bibelskole, og sa at jeg gjerne ville hjelpe til hvis jeg kunne. Det kunne jeg. Jeg dro tilbake til Norge på sommeren og sjekket ut andre ting, men det var likevel hele tiden Mexico for meg. Så i høst var hun tilbake på bibelskolen igjen. – I år skal jeg hjelpe til på skolen. Jeg har praktiske oppgaver, og jeg skal følge med på hvordan det går med elevene, snakke med dem og be for dem. Vi er der for å hjelpe med problemer de har i sine liv. Jeg og ei annen planlegger også turene skolen skal på, sier 20-åringen, som ikke uroer seg for neste år. Eventyrlysten – Jeg vet at i denne omgangen er det et år til i Mexico. Det er slik Gud har ledet meg til nå. Et skritt av gangen. Og det er egentlig like greit. Da får han styrke meg gradvis også. Og det er også slik min tro styrkes best. Hvis jeg hadde visst alt jeg skal gjøre hadde jeg ikke behøvd å stole like fullt på Gud i alt jeg gjør, forteller Vilde Ydse. Hun tenker at Gud ønsker hun skal gjøre en jobb i Mexico, og at det passer bra for en eventyrlysten 20-åring. – Jeg tror ikke Gud hadde sendt meg hit om jeg ikke hadde vært eventyrlysten, forteller Vilde Ydse. Du kan følge Vilde i Mexico på hennes blogg: utlendingiverden.blogspot.com Tekst: Jon Sverre Karterud Foto: Privat 17 Nettverkskvinnenes mor Elin Linde Fagerbakke står bak en organisasjon som samler flere tusen kvinner i Sørlandshallen hvert år, og som har store ringvirkninger i hele Norge. Givertrang, forklarer hun selv at hun har. – Vil du ha kaffe? Te? Ellers har vi eplejuice og cola i kjøleskapet... Telys blafrer og hvit melis på skoleboller glinser på bordet hjemme i den bonderomantiske stua til Elin Linde Fagerbakke på Flekkerøy. Solregnet glitrer på friskt gress utenfor. Rundt noen trær er det festet løpestreng til hunden Rasmus, som for øyeblikket hviler seg i kjelleren. Katten Tor lusker imidlertid rundt i stua. Elin Fagerbakke tar den på fanget og kjæler med den, før den slippes ned på gulvet. Den stryker seg mot bena våre. – Det var da veldig, sier Elin og ler, før hun slipper katten ut. Og vi går tilbake i tid. Historien Året er 1990. Elin Fagerbakke jobber som miljøarbeider i Shalam, en virksomhet innen rusomsorg i Kristiansand. Her treffer hun men- 18 nesker med ulike behov og får lyst til å arrangere en kvinnekonferanse. Sammen med seks andre kvinner steller hun i stand en weekend på Agderstrand med 68 kvinner til stede. Den blir en suksess, og mange vitner om at de blir berørt av Gud. Året etter låner de lokalene til Shalam Kontaktsenter for en ny helgekonferanse. Antallet kvinnelige deltakere øker ettersom årene går, og flere kommer fra ulike steder i landet. De vokser ut av Shalam. – For syv år siden bestemte vi oss for å kalle konferansen “Nasjonal Kvinnekonferanse”. Vi har måttet flytte til stadig større lokaler, og siden 2009 har vi arrangert konferansene i Sørlandshallen. I 2011 gikk vi over fra å være nasjonal til nordisk kvinnekonferanse, med 2500 deltakere fra Island, Danmark, Sverige, Finland og Norge, informerer Elin Linde Fagerbakke. Nasjonalt, regionalt og lokalt ”Disse årene har vært spennende, og på fantastisk vis har Jesus møtt kvinnene som kommer. Vi har en rekke sterke vitnesbyrd om fornyelse, utrustning, inspirasjon og legedom! (...) Vi tror mer enn noen gang, at Gud reiser opp skarer av kvinner som kjenner Han og som brenner i sitt hjerte etter å gjøre Ham kjent,” reklameres det på nettsiden til stiftelsen. De har åtte regioner, og herunder omtrent hundre nettverksgrupper tilknyttet lokale menigheter. De siste årene har Elin Fagerbakke hatt sin fulle hyre med å organisere nettverket. Siden januar i år har hun imidlertid også jobbet som pastor i misjonsmenigheten Salem i Kristiansand. Det var et naturlig valg siden hun tidligere har vært ansatt i misjonskirkene i Søgne og Vennesla. En spennende jobb, synes hun, og utdyper: - I Kvinner i Nettverk er engasjementet nasjonalt og internasjonalt. I Salem bygger vi lokalt, og begge deler er fint. Jeg har alltid hatt tro på både lokal forankring og tverrkirkelighet. Sunn balanse Elins stillinger er krevende, og hun ser viktigheten i å ha en sunn balansegang mellom jobb og fritid. Hun er sosial av seg, glad i naturen, turer og å lage mat. – Jeg setter utrolig pris på familie og venner, forteller hun. – Dere får tid til å være sammen? – Det prioriterer vi, kommer det kontant. Familien har reist sammen i inn- og utland. Elin Fagerbakkes jenter er femten og nitten år gamle. Den eldste går nå disippeltreningsskole (DTS) på Hawaii. Mannen jobber som miljøterapeut og i misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag (UiO). Elin traff Geir da hun gikk DTS på Hamar. Da kom hun rett fra videregående og hadde hatt en trygg oppvekst i Vennesla. Elin giftet seg tidlig og begynte sin karriere i Frikirken i hjembygda, parallellt med at hun og mannen startet opp UiO på Sørlandet. De kjøpte Skjærgårdsheimen på Flekkerøy, som fremdeles er en Sørlandsperle av et leirsted og et pulserende misjonssenter. Moderlig Elin Fagerbakkes jobb har medført reising til mange land, og hun har møtt mange mennesker. Hun blir lett glad i andre og synes det er gøy å løfte andre opp og fram. Dette bekreftes av de som står henne nær. – En typisk mor? Elins herlige smilerynker blir tydelige. – Ja, det var det da... Jeg har i alle fall et ønske om å se andre lykkes. Mange av menneskene hun beundrer, bor i fattige land. Nettverkskvinnene støtter prosjekter i Bolivia, Mosambik, Ukraina og India. I fjor sommer dro Elin på tur med seks andre nettverksdamer til India. Hun viser fram bilder fra turen, blant annet fra en konferanse hvor 130 kvinner møttes. Kvinnene er blant annet involvert i kirkeplantning, barnehjem, disippeltrening og dagsenter. Selv lever de på et minimum. – Disse kvinnene er virkelig helter, kommenterer Elin, og legger til at nettverkskvinnene har opprettet en fadderordning for dem nå. Brenner for misjon Hun viser også andre bilder med sterke scener, blant annet triste skjebner i en indisk slum. – Det var umulig å gå ut av den slummen uten å ville gjøre noe, sier Elin rørt. I dag støtter Kvinner i Nettverk arbeidet i slumområdet. En annen gang samlet de inn en kvart million kroner som de brakte med seg til Mosambik og ga til Iris Ministries. Dagen etter de hadde overlevert pengene var byggeprosjekt av et babyhus i full gang. Da hadde mottakerne visstnok bedt i tre år for å få penger til dette. Kvinner i Nettverk er opptatt av enkeltmennesker og misjon. – Vi ønsker å gi mat og klær når det er behov, men også tilfredsstille mennesker som er åndelig tørste. Vi ønsker en brann for nasjonen vår og å spre evangeliet, sier Elin. Vendepunktet Elin Fagerbakke ble selv tent i brann da hun var 17 år, under en bibelhelg i Frikirken i Vennesla. Før det hadde Gud vært teori. Opplevelsen ble skjellsettende. – Fra å ha mange tanker om Gud, flyttet han ned i hjertet mitt og ble en realitet. Jeg innså at jeg er en datter, en venn. Det betyr vanvittig mye, sier Elin. Siden har hun opplevd Guds trofasthet i både lyse og mørke tider. – Jeg har aldri følt meg sviktet. Han er til stede i alle faser av livet. Opplevelsen av å være tålt og elsket gir en kjempedyp mening med livet, forteller hun. Opplevelsen i ungdomstiden har gitt Elin en enorm trang til å gi evangeliet videre; en drivkraft som har vært der i alle år. – Jeg skulle ønske alle fikk lære Jesus å kjenne og bli frelst. At ennå flere kan se og erfare det. Jeg har fått en givertrang, sier hun med fast blikk. Hunden i kjelleren piper. Han vil på tur. Idet Mylders utsendte også skal til å gå, byr Elin Fagerbakke på en gylden frukt. – Vil du ha med deg en plomme? De er veldig gode. – Takk. Der har vi den igjen. Givergleden. Elin ler og sender et moderlig smil. Tekst & foto: Inger Anna Drangsholt Kvinner i Nettverk En fellesskristen stiftelse som har et kall til å formidle vekkelse, frihet og utrustning til kvinner i Norge. Gjennom arrangementer og nettverksbygging vil de inspirere den enkelte til helhjertet tilbedelse og etterfølgelse av Jesus Kristus. “Der arbeidstid er trivselstid” Foto: Getty Images Ring fra null kroner per minutt fra hvor som helst i verden til hvor som helst i Norge. www.kjoitapark.no Monica Strømme Mushom mobil: 99 70 70 07 Med vår nye tjeneste Mobil IP kan du ringe hjem til Norge med ditt eget mobilnummer fra null kroner per minutt, uansett hvor i verden du er. Alt du trenger å gjøre er å laste ned Mobil IP-applikasjonen, motta en tilgangskode via SMS og sørge for at du er koblet til et Wi-Fi-nettverk. Les mer og bestill på networknorway.no d ansan Kristi 00 4628 9 , 5 5 8 n ie 81 nnsve Tlf. 3 Mjåva 19 Alt innen maling, tepper og belegg Ægirsvei 8A - 4632 Kristiansand Tlf. 38 09 46 70 - www.maling.no Trenger du ny Butikkdata? tlf 92447292 21 Renseriet for deg! deg! Renseriet for God God service! service Tlf: 41 37 92 97 Du finner oss i Rådhusgaten 3 ved nye Posten Tlf. 41 37 92 97 Du finner oss i Spesialverksted Rådhusgaten 3 ved nye Posten for bilskader Alt i rørleggerarbeid Rehabilitering av vann og kloakk – Egen gravemaskin Tlf. 38 09 45 20 – 909 90 665 Kokleheia 69B, 4630 Kristiansand Rigedalen 8 Tlf: 38 18 30 93 Tlf.38179100 E-post: [email protected] www.ringknuten.no 20 eiendomsutvikling eierstyring selskapsledelse eiendomsforvaltning Råmunddal AS Tollbodgata 8, Kristiansand Boks 785, 4666 Kristiansand Telefon: 913 31 460 E-post: [email protected] www.ramnuddal.no To ganger er Arne Tønnessen invitert til Det hvite hus, for å få presidenters takk for jobben han gjorde for å få dem valgt. Invitasjonene henger på veggen hjemme hos 81-åringen. Invitert til Det hvite hus Arne Tønnessen (81) følger interessert med på presidentvalgkampen etter å ha bodd i USA i over 30 år. To ganger ble han til og med invitert til Det hvite hus. Like mange ganger sa han høflig nei takk. – Jeg syntes det var for mye styr å komme seg ned fra New York til Washington for å være sammen med så mange folk, smiler den beskjedne pensjonisten. Han ble invitert til Det hvite hus fordi han var aktiv i arbeidet med å få to presidenter inn i det ovale kontor på 1980-tallet: Ronald Reagan og George Bush sr. – Jeg ble kontaktet fra stabssjefens kontor og spurt om jeg kunne bli med på kampanjen for å få Ronald Reagan til president. I USA får ikke partiene penger fra staten, de må skaffe pengene til valgkampen selv. Så jeg var med på å samle inn penger til valgkampene for både Reagan og Bush senior, sier Tønnessen. frivillige fra begge de store partiene jobber lange dager som frivillige, noen så lenge som ett år. – Folk er veldig stolte over å gjøre en innsats for det man har tro på, og noen tar permisjon fra jobb for å gjøre en jobb. Det er mye dugnadsarbeid i USA, sier 81-åringen. Han følger godt med på kampen om å bli USAs neste president. – Jeg er spent på hvordan presidenten skal klare å ta landet ut av det økonomiske uføret det er i. Arbeidsledigheten er høy og folk klarer ikke å betjene huslånene. Fra Sørlandet til Brooklyn Tønnessen er født og oppvokst i Vigeland i Lindesnes og flyttet i ungdomsårene til KristiStor frivillig innsats ansand. I 1953 reiste han, som tusenvis av andre Den beskjedne mannen må nødes til å bekrefte nordmenn i etterkrigsårene, til USA. En kort at invitasjonene til Det hvite hus nok henger periode arbeidet han med å lage moduler til hus sammen med at nøkkelpersonene i presidentboi et ombygd meieri i Connecticut. Men han fikk ligen var fornøyd med innsatsen han gjorde. kjapt jobb for et norsk byggefirma i Brooklyn. www.norgesenergi.no Massevis av snekkere, mange av dem utvandrere Tønnessen selv er mer opptatt av å fortelle at fra Norge, var i sving med hammer og sag i og rundt New York. Det var byggeboom blant annet på Long Island og i byen Levittown i nærheten av New York. – Da jeg følte jeg hadde lært nok, begynte jeg for meg selv og opprettet mitt eget byggefirma. Jeg hadde 30-40 mann i sving med å bygge hus om sommeren, halvparten så mange om vinteren. Etter hvert jobbet jeg mer og mer med eiendomsutvikling, og det holdt jeg på med til vi flyttet hjem til Kristiansand i 1990, forteller Arne Tønnessen. Hjem til Salem www.norgesenergi.no I løpet av alle årene i USA holdt han kontakten med Kristiansand. Med jevne mellomrom var familien på tur til hjemlandet. Også det norske språket ble pleid godt mens de bodde på andre siden av Atlanterhavet. Brooklyn var et lite miniNorge. – Vi gikk i Misjonsforbundets kirke i 66th Street mens vi bodde i Brooklyn og Staten Island i New York. Der gikk det på norsk, så overgangen var ikke så stor da vi flyttet hjem igjen. Da var det naturlig å gå inn i Salem. Jeg var just på et kjekt mannsmøte i Salem, forteller Arne Tønnessen, som nå følger den amerikanske politikken fra roligere forhold i Kristiansand. Tekst & foto: Jon Sverre Karterud KUTT STRØMUTGIFTENE! www.norgesenergi.no 21 Vi støtter opp om verdier ENTREPRENØR OG EIENDOMSUTVIKLER www.brgruppen.no 22 Rekorddeltagelse på menighetsweekend Vågsbygd Misjonsmenighet har vokst fra Gautefall som leirplass for menighetsweekend. I høst ble 160 fornøyde deltakere ristet sammen på Vegårtun. Barn som lo, løp og lekte, sparkesykler som suste av gårde, voksne i spredte klynger som stiftet nye bekjentskaper... dette preget glimtene fra helgen 15.-17.august på leirstedet Vegårtun i Vegårshei kommune; to timers kjøring fra Kristiansand. – Det var en flott leir på alle måter, både sosialt og åndelig, mener pastor Jens Kåre Lindal, og utdyper: – Vi hadde mye godt fellesskap rundt måltidene, ved stranda, på fotballbanen og rundt grillen på kvelden. Samtidig fikk vi erfare mer av Guds godhet i møtene, både for voksne, barn og Betweens. på en slik jobb, sier hun. Hun mener en slik weekend er en fin måte å bli kjent med nye på, og treffe folk på en annen arena enn gudstjenester og kveldsmøter. Kristoffersen var mye sammen med barna sine på barnemøtene og var imponert over opplegget der. – Det er mange flotte, dyktige medarbeidere i søndagsskolen som virkelig bruker tid og krefter på å engasjere barna og tilby dem kvalitetsopplegg, mener hun. Mye arbeid bak Mangeårig Colombia-misjonær Svein Watne var også storfornøyd med leiren og imponert over alt som var lagt til rette for barna. Han syntes dessuten ”Alle sammen”-møtet var et veldig bra tiltak, der nesten samtlige barn ble aktivisert. Voksne fikk også nok å tygge på under leiren. – Møtet på lørdag kveld hadde en ekstra god ån- Planleggingskomiteen la ned en stor jobb i forberedelse av krydderier som talentiade, sporløp og videoquiz. Medlem Anette Kristoffersen syntes ikke det var noe offer å bidra her. – Når det er så mange positive og villige mennesker i menigheten, er det bare stas å være med For små og store delig atmosfære, der vi voksne ble utfordret i vår vandring med Jesus, forteller Svein. Lett valg Vågsbygd Misjonsmenighet praktiserer både barne- og voksendåp. Søndag ble fire ”Betweenere” døpt. Svein Watne fikk æren av å døpe sitt eget barnebarn, og var stolt og takknemlig for det. – Sterkt å se fire ungdommer ta valget om å følge Jesus, kommenterer Anette Kristoffersen. – Vi var spent på å flytte menighetsturen fra vinter til sommer, men er alle jeg har snakket med har vært kjempefornøyd med å kunne møtes i sommervarmen og være mye ute. Så vi kommer tilbake til Vegårtun i august neste år også, meddeler en fornøyd pastor Jens Kåre Lindal i Vågsbygd Misjonsmenighet. Tekst & foto: Inger Anna Drangsholt Høy lekefaktor på menighetstur på Vegårtun! 23 Crazy Canadatur I sommer var hele 140 ungdommer fra Randesund i Canada i regi av misjonskirka. Litt sprøtt å reise med så mange, sa noen – helt rått, forteller deltakerne. Turen besto av en uke på leir og noen dager som turister i Vancouver. Med så mange ungdommer valgte lederne å reise i to omganger – først de yngste, og så kom de eldste etter. Etter leir nummer en med de yngste hadde hele gjengen noen dager sammen i Vancouver, før den første puljen dro hjem. Da var det var de eldstes tur til å dra på ungdomsleir. - Helt rått! Sonja Øye (14) var på den første delen av turen, der ungdommer fra 8.-10. trinn var med. - Det var utrolig spennende, sier Sonja om turen. – Jeg gledet meg noe helt vanvittig, og hadde aldri reist så langt før. Og det ble enda bedre enn forventet! Jeg ble veldig imponert da vi kom fram. Det var så utrolig mye hyggelige folk på leiren, og alle ville prate og tok imot oss veldig hjertelig, noe som var uvant på en veldig positiv måte. På leiren deltok 300 ungdommer – 60 fra Norge, resten fra Canada. – Det var lett å bli kjent, for24 teller Sonja, som holder kontakt med flere av canadierne etter turen. – Leiren handlet om å ha det kjempegøy sammen og bli kjent med hverandre og Gud, og det gjorde vi. Det var helt rått! Lek og vennskap - Kan du fortelle hvordan dagene var på leir? - Hver dag begynte med en tale. Taleren var utrolig god til å få alles oppmerksomhet, hundrevis av ungdommer satt musestille. Og det var lett å forstå, selv om det gikk på engelsk, forteller Sonja. - Dave Thakkar, som han het, talte om vennskap og om å ha kontakt med Gud – det var utrolig flott. Etter talen var det tid for aktiviteter, og her kjente fantasien ingen grenser. – Vi ble ofte delt inn i store lag, og lekte leker som egentlig var litt barnslige, men utrolig gøy når vi gjør dem så mange sammen, sier Sonja. – For eksempel løp vi rundt på en fotballbane i fire forskjellige lag, og hadde bøtter med farget vann i hver vår farge. Så var det om å gjøre å kaste vannet på ledere med hvite t-skjorter, og få dem til å bli farget med lagets farge. Kjempemoro! Flash mob i Vancouver Henrik Johannesen (23) var med som leder på turen for de eldste. Dette var hans andre tur til Canada, etter å ha vært med på den første turen ungdommene fra Loftet i Randesund misjonskirke dro på i 2008. - Hvorfor ble du med til Canada igjen? - Da jeg var med for fire år siden forelska jeg meg helt i leirstedet der borte, og i organisasjonen som drev leirene. Rock Ridge Canyon, som stedet heter, er det perfekte sted for en ungdomsleir, du blir helt slått over ende. Så jeg var ikke vanskelig å be om å være med en gang til. - Hva var høydepunktet på turen? - Å, det var så mange... Men et av høydepunktene hadde ikke noe med selve leiren å gjøre. Hele gjengen gjennomførte en ’flash mob’ på det største kjøpesenteret i Vancouver. Vi gikk altså rundt på senteret da vi – altså, nærmere 150 personer – begynte å synge samtidig. Folk ble ganske forstøkt, kan du si! Det endte faktisk med at vi ble kasta ut av politiet… Henrik ler, og forteller videre at selve leiren inneholdt så mange høydepunkter at det er vanskelig å velge. – Jeg kunne skrevet en hel bok om det… De er i verdenstoppen når det gjelder kreativitet. - Hva betyr en slik tur for ungdomsmiljøet? - Det betyr alt… Vi som var med på den første turen har jo snakket om den i fire år. Det gav mange lyst til å dra til Canada denne gangen. Vi fyrer hverandre veldig opp og får minner vi seint glemmer. Tekst: Hildegunn M. T. Schuff Foto: Henrik Johannesen Hele gjengen samlet Morro på scenen Rodeo uten dyr Vakkert leirsted Russisk pai-rulett! Rock Ridge Canyon - leirstedet i Canada hvor Randesundsungdommene boltret seg i sommer. Bananrace var populært. 25 Program Misjonskirkenes hjemmesider oppdateres jevnlig. På dem finnes mer informasjon om arrangementer de kommende uker og om menighetens tilbud til ulike aldersgrupper. Salem Randesund misjonsmenighet misjonskirke www.salem.as Gudstjeneste søndager kl 11 Barnekirke søndager kl 11 Quellsmøte søndager kl 19 Formiddagstreff hver siste tirsdag i måneden kl 11 Kvinnemisjon annenhver torsdag kl 18 (partallsuker) Mannskveld annenhver mandag kl 19 (oddetallsuker) Bønnemøte tirsdager kl 18.30 Cellegrupper/husfellesskap i hjemmene BARN OG UNGE God Torsdag (GT) torsdager fra kl 17.30 – grupper med dans, kor, samspill, skating, m.m. og felles kveldsmat kl 18.30 SPESIELT 21. november: Medarbeiderfest 30. november-2. desember: Møtehelg med Francois Botes 16. desember: Julekonsert kl 19 Ytre Randesund misjonskirke www.mkirken.no Gudstjenester og Jesuskids (søndagsskole) søndager kl 11 Bønn tirsdager kl 11-12 Barn og unge Speideren, for gutter og jenter fra 8 år og oppover, tirsdager kl 18-19.15 Sangknøttan, kor fra 3 år til 1. klasse, torsdager kl 17.30-18.15 Jollykids, kor fra 7-14 år, torsdager kl 18.30-19.30 Konfirmanter, hver annen tirsdag kl 19.30 Loftet, ungdomsarbeid fra 8. klasse og oppover, fredager kl 20 Spesielt Alpha tirsdager kl 19.30 Menn på mandag, mandag 05.11. og 03.12. kl 19.30. Kveldsmat. Julemesse lørdag 17.11. kl 11-15 Kveldsgudstjeneste søndag 25.november kl 20 Vi synger jula inn 16.12. kl 11 Julaften gudstjeneste kl 15 Ingen gudstjeneste lille julaften Gudstjeneste 2. juledag kl 11 Ekumenisk gudstjeneste i Søm Kirke 1.nyttårsdag kl 19 www.yrm.no Gudstjenester 11. og 25. november kl 16:30 Gudstjeneste/søndagskole, Holte skole 9.desember kl 16:30 Familiegudstjeneste, Holte skole BARN OG UNGE Kor over/under skolealder: Annenhver onsdag kl 17 på nye Dvergsnes skole (partallsuker) Dansegruppe fra 5 år og oppover annenhver onsdag kl 17:30 på Tømmerstø grendehus (oddetallsuker) SPESIELT 22. november kl 19:30 Informasjonsmøte om planer framover, Tømmerstø grendehus 1.-3. februar 2013 Menighetsweekend på Vegårtun leirsted. Sett av datoene nå! For informasjon om husgrupper og øvrig program, se vår nettside 26 Torridal misjonskirke www.torridalmisjonskirke.no Gudstjeneste med barnekirke søndag 2. desember kl 11 Kveldsmøte søndag 18. november kl 19.30 Cellegrupper kl. 19.30 i Café Påfyll, damer (oddetallsuker) og menn (partallsuker) Fokussamling annenhver tirsdag kl 20 Barn og unge Søndagsskole under hver formiddagsgudstjeneste Ungdomssamling, fra 10. klasse og oppover, lørdager (partallsuker) Spesielt Søndag 16. desember: Julekonsert kl 20, Solveig Leithaug Julaften: Høytidsmøte Søgne misjonskirke www.sognemisjonskirke.no Gudstjeneste hver søndag kl 11 ”Alle Sammen”-gudstjeneste siste søndag i måneden kl 11 Bønnesamling tirsdager kl 20, i tillegg mindre bønnegrupper Cellegrupper (gruppesamling i hjemmene) Mannskoret ”Søgne Kr. Sang & Jaktlag” på mandager Barn og unge Søndagsskole under hver gudstjeneste (fra ca. kl 11.30) bortsett fra ”Alle Sammen”-gudstjenestene Minior for 2.-6. klasse, annenhver tirsdag kl 18.30-19.30 Skatehallen åpen onsdager kl. 18-20.30 Ungdomsgruppa Titus, fra 7.klasse, hver torsdag kl 19-21 Justnes misjonskirke www.justnesmisjonskirke.no Gudstjenester kl 11 på Havlimyra ungdomsskole annenhver søndag (oddetallsuker) Kveldsmøter: Sjekk kalenderen Cellegrupper for menn, damer, mix og/eller par – gjennom hele uken. Kontakt menigheten for mer informasjon BARN OG UNGE Babysang på bydelshuset i Justvik annenhver onsdag kl 11-13 (partallsuker) Barnekor, 4 år t.o.m. 1. klasse, Havlimyra ungdomsskole, annenhver onsdag kl 1730-1815 (oddetallsuker) Friluftsgruppe for barn opp til 8 år annenhver onsdag kl 1730-19 (partallsuker) Tweens, 5.-7. klasse, hjemme hos folk, kl 19-20.30 (oddetallsuker) Se hjemmeside for oppmøtesteder for friluftsgruppe og tweens Tenåringer: Møter annenhver lørdag på bydelshuset i Justvik (oddetallsuker) Vågsbygd misjonsmenighet www.misjonsmenighet.no Gudstjeneste med søndagsskole annenhver søndag (oddetallsuker) kl 11 i Gymsalen på Torkelsmyra skole. Kveldsmøter annenhver søndag (partallsuker) kl 19.30 i miljørommet på Møvig Ungdomsskole. Bønnemøte fra kl 18.30 i forkant av kveldsmøte Livsnære grupper (cellegrupper) for voksne: Kvinner og menn samles annenhver torsdag kl 19.30 i sine respektive grupper i et hjem. Barn og unge Kor over/under skolealder: Annenhver tirsdag kl 17.30 i Miljørommet på Møvig Ungdomsskole Friluftsgruppe: Annenhver tirsdag kl 17.30. For barn i alle aldre sammen med minst en forelder, eller alene fra 1.-4 klasse. Se eget program på hjemmesiden. Betweens-samlinger for deg som går i 3.klasse og oppover annenhver fredag kl 18.30 Dansegruppe fra 5.klasse og oppover annenhver tirsdag kl 19-20 SPESIELT Onsdager: Alphakurs Julaften: Gudstjeneste kl 15 31. desember-1. januar: Nyttårsleir Vennesla misjonsmenighet Søndagsmøter kl 19 Fellesskap-Lovsang-Samtale -Forbønn Egne bønnemøter Andaktstelefonen 380 917 00 Åpen hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag Det skjer Julemesse 17. november kl 11-15 i Randesund Misjonskirke Åpning m/ Sangknøttan og Jollykids kl 11. • Kafeteria • Salg av årer • Håndarbeid • Hjemmebakst • Fiskedam • Bokskasting Trekning av Hovedlotteri kl 15 All inntekt til misjonsprosjektet ”Bygge Guds rike” Se de enkelte menighetenes hjemmesider for oppdatert program for julen! Aktivitetshall Søgne Misjonskirke har åpnet NY skate-aktivitetshall. Åpen onsdager kl.1800-2030. ALLE er velkommen!!! (Voksne vakter) Nye bachelorstudier! • MUSIKKTEKNOLOGI • KULTUR OG SAMFUNN p” a ale er k n s o shete nd asj n a nig l n e ag m s tt o er ny det egrr pp i n u d em bu nif NG r h U o e ”Le l oedere et nsf SØK NÅ! www.ansgarskolen.no å Vi har ogs e en levend …! Bibelskole k ke B r e nskir 13 d le misjo uar 20 sjo Mi l , sen gen , r ø g id rJ eo tte dse Pe aral g llig i s v i n H n , Je ind Elli re. r fr Fo oen , Øyv , Roy ed fle m r n e m e en Fag nds ass tad o ing -Anfi ndre angs l r t.n E de or andt lav A tter V T n : O a bu nde he M Jan esd for irke rgret wig, e Jarl på jons v d s t s a Me e M en Jo , Gre med .mi n w An Torb Foss Følg ww tte sa an r b lo Os -9. fe 8. 27 Finaledeltakelsen i Melodi Grand Prix junior ga mersmak, og Nina Ugland vil synge videre både alene og sammen med andre. Fra Spektrum til nye scener - Virkelig en opplevelse, sier Nina Ugland (15) om å synge i finalen til Melodi Grand Prix junior. I høst inntar hun nye scener, blant annet i lovsangsteam hos Vågsbygd misjonsmenighet. Fire dansere i sorte gevanter lar noen hvite, fjærlignende vifter bevege seg grasiøst i takt med musikken. Midt i rampelyset står ei søt brunette med langt hår, dyp og vakker stemme og en helt spesiell kjole i gull og rødt, møysommelig skreddersydd av mormoren til sangerinnen. – Det var helt enormt. Vanligvis når man synger på en scene, ser man nesten ikke publikum, men her så jeg hele salen, minnes Nina Ugland. Blant flere tusen publikummer hadde 217 mennesker møtt frem i Oslo 1. september for å heie på henne, for øvrig sangkonkurransens største supportergjeng noensinne. Likevel kom hun ikke til superfinalen. – Ble du skuffet? – Akkurat der og da, men jeg visste at det ikke var viktig. Jeg var mer enn fornøyd med å komme til finalen, sier Nina, som likevel tror hun kunne ha prestert bedre. – Mange tv-seere og mange i salen gjør jo at man tenker ”jeg må 28 klare det bra,” og da går det ofte dårligere. Jeg sang bedre på generalprøven, men sånn er det bare, sier hun blidt. Travle tider Fansen på Facebook er ikke helt enige: ”Du va best på mgp, og jeg ville likt å se deg i idol eller noe annet på tv. Du må bare fortsette. Du e skikkelig flink å synge!” er en kommentar. ”Du har en super stemme og kommer garantert til å nå lengre enn langt,” er en annen. Nina setter pris på den hyggelige responsen som stadig tikker inn og forsøker etter beste evne å svare på de fleste. Travle dager på danselinja på videregående legger imidlertid begrensning på kapasiteten. – Akkurat nå har jeg hundre meldinger på facebook jeg ikke har fått svart på, forteller hun. Arvelig belastet Nina Ugland elsker å synge, og musikktalentet er nok arvet. Moren fra Estland møtte Ninas far mens begge jobbet på musikkskole i NordNorge. Faren har i alle år vært omreisende musiker, på gitar som hovedinstrument, men også på piano, bass, trommer og sang. Nina spiller også piano og gitar. – Man blir jo ofte litt påvirket av det foreldrene jobber med, erkjenner Nina. Den store drømmen er å leve av musikk. Hun er også veldig glad i dans og teater, og var skuespiller i filmen ”Yohan - barnevandreren”. Her spilte hun et usympatisk barn. – Det var utfordrende å spille noen som jeg føler er ganske annerledes enn meg selv. Gøy å leve seg inn i en annen rolle, erindrer hun. I hverdagen er Nina imidlertid veldig opptatt av å være seg selv, og vil være et forbilde. – Jeg vil ikke la meg påvirke negativt av andre, bedyrer hun. Betweens og lovsang I høst fikk hun beundrende blikk da hun var spesialgjest hos klubben Betweens i Vågsbygd Misjonsmenighet; menigheten til familien hennes. – Det er et møtested for å komme sammen og høre om Gud og Jesus, leke sammen og litt av hvert, beskriver Nina Ugland Betweens, som er for barn mellom åtte og tolv år. Nina Ugland har dessuten så vidt begynt i et lovsangsteam i Vågsbygd Misjonsmenighet. – Det er fine, kristne sanger, og vi synger flerstemt. Det er veldig gøy, litt annerledes enn å synge alene. Jeg liker begge deler, sier Nina, som også gleder seg til å synge solo i et par forskjellige konsertsammenhenger før jul. Hun har dessuten over hundre abonnenter på en egen Youtube-kanal, hvor hun blant annet har fått skamgode kommentarer på egenkomponerte ”Raining”. – Jeg skal stå på videre, sier den jordnære Vågsbygdjenta blidt. Tekst & foto: Inger Anna Drangsholt
© Copyright 2024