1. No category

Materiale til
BØNNEUKEN FOR KRISTEN ENHET
og for resten av året
2011
Ett i apostlenes lære og samfunnet,
brødsbrytelsen og bønnene
Apg 2,42
Lagt til rette og publisert i fellesskap av
Det pavelige råd til fremme av kristen enhet
og
Kommisjonen for tro og ordning i Kirkenes verdensråd
Oversatt til norsk av Anfinn Andreas Kolberg
Kommisjonen for Tro og Ordning
Kirkenes Verdensråd
P.O. Box 2100
CH - 1211 Geneva 2
Switzerland
[email protected]
www.oikumene.org
Det pavelige råd
for fremme av kristen enhet
VA - 00120 Cité du Vatican
[email protected]
www.vatican.va
Innhold
Til dere som organiserer Bønneuken for kristen enhet
4
Bibelteksten
5
Introduksjon til tema for året 2011
6
Om forberedelsen av materialet for Bønneuken 2011
9
Om gudstjenesten (bokmål)
10
Ordning for økumenisk gudstjeneste (bokmål)
12
Om gudstenesta (nynorsk
17
Ordning for økumenisk gudsteneste (nynorsk)
19
Bibestudie for de åtte dagene
24
Flere gudstjenesteressurser fra Jerusalem
32
Økumenisk liv i Jerusalem
35
Temaer for Bønneuken 1968-2011
38
Nøkkelbegivenheter i Bønneukens historie
41
Bibeltekstene som er brukt, er hentet fra Det norske bibelselskaps oversettelse av 1980 (GT)
og 2005 (NT)
Bønneuken 2011
side 3
Til dere som organiserer Bønneuken for kristen enhet.
Arbeidet for enhet: gjennom hele året
Bønneuken for kristen enhet har etter tradisjonen blitt holdt 18.-25. januar på den nordlige
halvkule. Disse dagene ble foreslått av Paul Wattson i 1908 fordi de ligger i tiden mellom
festene for apostlene Peter og Paulus. Dermed får de en symbolsk betydning. Men på den
sørlige halvkule er januar feriemåned, og kirkene der finner derfor andre tider til Bønneuken,
for eksempel omkring pinse slik det ble foreslått av Tro og kirkeordningsbevegelsen i 1926.
Pinse er jo også en symbolmettet tid for kristen enhet.
Arbeidet for kristen enhet er imidlertid ikke avgrenset til en uke hvert år. Vi oppfordrer dere
derfor til ikke bare å være fleksible med hensyn til dato, men også til å se det materialet vi
presenterer her som en utfordring til å markere det fellesskapet kirkene alt er kommet frem til,
og til å be sammen for den fulle enheten etter Kristi vilje gjennom hele året.
Tilpassing av teksten
Dette materialet legger vi frem i full forståelse for at dere, når det er mulig, kan tilpasse det til
bruk på lokalt nivå. Da må det i tilfelle tas hensyn både til lokale tradisjoner for gudstjeneste
og liturgisk praksis og til hele den sosiale og kulturelle sammenhengen dere står i. Normalt
bør en slik lokal tilpassing skje i en økumenisk ramme. Noen steder fins det alt økumeniske
strukturer som naturlig tar ansvar for å legge materialet til rette. Andre steder håper vi at
behovet for tilpassing kan skape grobunn for å lage slike strukturer.
Bruk av materialet for Bønneuken
"
Kirker og forsamlinger som sammen markerer Bønneuken gjennom en enkelt felles
gudstjeneste, kan bruke Ordningen for økumenisk gudstjeneste i materialet.
"
Kirker og forsamlinger kan gjerne innarbeide materiale fra Bønneuken i sine egne
gudstjenester. Bønner fra den økumeniske gudstjenesten, fra "de åtte dagene" eller fra
utvalget av tilleggsressurser kan brukes slik det passer i egne sammenhenger.
"
Forsamlinger som markerer Bønneuken med gudstjenester hver dag gjennom hele
uken, kan bruke materialet fra "de åtte dagene" til disse gudstjenestene.
"
De som vil lage et bibelstudium over temaet for Bønneuken, kan bruke bibeltekstene
og kommentarene fra "de åtte dagene" som utgangspunkt. Samtalene kan naturlig
munne ut i bønn.
"
De som ønsker å be alene, kan finne hjelp i materialet til å konkretisere bønnen. Det
kan gi trygghet å be sammen med kristne fra hele verden om at enheten i Kristi kirke
må bli synlig.
Bønneuken 2011
side 4
Bibeltekst
Apostlenes gjerninger 2,42-47
De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. 43 Hver
og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. 44 Alle de
troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide,
og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på
tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig
glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele folket. Og hver dag la Herren til nye
som lot seg frelse.
Bønneuken 2011
side 5
Presentasjon av temaet for Bønneuken 2011: Apg 2,42-47
Kirken i Jerusalem i går, i dag og i morgen
For to tusen år siden opplevde Jesu disipler, som var samlet i Jerusalem til pinse, at Den
Hellige Ånd ble øst ut over dem og at de ble knyttet sammen i et fellesskap som Kristi
legeme.
Til alle tider og på alle steder har kristne i denne hendelsen sett starten på det fellesskapet
som er kalt til å forkynne Jesus som Herre og Frelser. Selv om den første menigheten i
Jerusalem hadde problemer både innad og i forhold til omgivelsene, holdt de fast ved
fellesskapet der de brøt brødet og ba.
Det er ikke vanskelig å se hvordan situasjonen for de første kristne i den hellige by i dag
gjenspeiles i kirken i Jerusalem. Dagens kristne fellesskap opplever mye av den samme glede
og sorg som den første menigheten. De lever med urettferdighet, forskjellsbehandling og
splittelse, men også med trofast utholdenhet og erkjennelsen av et større fellesskap blant
kristne.
Kirkene i Jerusalem i dag gir oss en visjon av hva det betyr å kjempe for enhet midt i store
utfordringer. De viser oss at kallet til enhet kan bli mer enn bare ord, ja at dette kallet kan vise
oss en fremtid der vi venter på og hjelper til med å bygge det himmelske Jerusalem.
Det er nødvendig å være realistisk for å kunne virkeliggjøre en slik visjon. Ansvaret for
kirkesplittelsen ligger hos oss. Den er et resultat av våre gjerninger. Derfor trenger vi å be om
at Gud forandrer oss så vi aktivt kan arbeide for enhet. Vi er nok klare for å be om enhet, men
det kan bli en erstatning for å gjøre noe med det. Er det kanskje slik at vi selv stenger for Den
Hellige Ånd ved å legge hindringer i veien for enhet? Er det vår egen stolthet som hindrer
enhet og fellesskap?
Til alle kirker i hele verden kommer i år kallet til enhet og fellesskap fra Jerusalem, fra
Moderkirken. Med erkjennelse av sin egen splittelse og eget behov for å gjøre mer til beste
for enheten i Kristi legeme, vil kirkene i Jerusalem hjelpe alle kristne til å gjenoppdage
verdiene som bandt sammen Jerusalems første kristne fellesskap. De holdt seg trofast til
apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Dette er utfordringen til oss.
De kristne i Jerusalem utfordrer sine søstre og brødre til å la denne Bønneuken bli anledning
til å forplikte seg på nytt til å arbeide for en økumenikk som bygger på erfaringene fra
Urkirken.
Fire elementer i kristen enhet
Bønneuken for kristen enhet 2011 er lagt til rette av kristne i Jerusalem. De har valgt Apg
2,42 som tema: “De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og
bønnene.” Med dette temaet blir vi kalt tilbake til røttene i Urkirken i Jerusalem. Der kan vi
finne inspirasjon og fornyelse, der kan vi finne tilbake til troens sentrale innhold og minnes
den tiden da kirken fremdeles var én. Gjennom årets tema møter vi fire elementer som
kjennetegnet den første kristne menighet og som er helt grunnleggende for livet i den kristne
menighet overalt der den finnes. Det første er at Ordet ble forkynt av apostlene. Det andre er
fellesskapet (koinonia) som var et viktig kjennetegn for de første troende overalt hvor de kom
Bønneuken 2011
side 6
sammen. Det tredje kjennetegnet på den tidlige kirken var feiringen av nattverden, her kalt
brødsbrytelsen, til minne om den nye pakt som Jesus innstiftet ved sin lidelse, død og
oppstandelse. Det fjerde elementet er den vedvarende bønnen. Disse fire elementene er
grunnlaget for kirkens liv og kirkens enhet.
Det kristne fellesskap i det hellige land ønsker å fremheve disse grunnleggende elementene
når de ber til Gud om enhet og livskraft for kirken i hele verden. De kristne i Jerusalem vil
gjerne at troens søsken rundt omkring kan være med dem i bønn når de kjemper for
rettferdighet, fred og gode kår for alle mennesker i landet.
Tema for de åtte dagene
I temaene for de åtte dagene kan vi se en troens vandring. Det begynner i den øvre sal der Den
Hellige Ånd blir sendt ned over disiplene. Ånden ga dette første kristne fellesskapet kraft til å
vokse i tro og samhørighet, i bønn og i handling. De ble forvandlet til et oppstandelsens
fellesskap, forenet med Kristus i hans seier over alt det som skiller oss fra hverandre og fra
ham. Dermed blir kirken i Jerusalem en spore til håp og en forsmak på det himmelske
Jerusalem. Den er kalt til å skape forsoning mellom kirkesamfunnene, men også blant alle
mennesker. I denne troens vandring blir de ledet av Den Hellige Ånd, som får de første
kristne til å kjenne sannheten om Jesus Kristus, og som til manges forundring fyller Urkirken
med tegn og under. Når de så fortsetter denne troens vandring, kommer de kristne i Jerusalem
trofast sammen for å lytte til Guds ord som holdes frem i apostlenes forkynnelse, og for i
fellesskap å uttrykke sin tro i nattverd og bønn. De er fylt med kraft og håp om oppstandelse.
De er trygge i håpet på seier over synd og død. Dette gir dem mot og visjoner til selv å være
et redskap til forsoning og til å oppmuntre og utfordre alle mennesker så de kan seire over den
splittelse og urett som tynger dem.
Den første dagen tegner bakgrunnen for den første menigheten i Jerusalem og viser
sammenhengen med dagens verdensvide kirke. Den gir en påminnelse om hvilket
pågangsmot de første kristne hadde til å vitne om sannheten, akkurat slik som vi i dag trenger
mot til å arbeide for rettferdighet – i Jerusalem og i resten av verden.
Den andre dagen minner om at den første kristne menighet, som ble skapt på pinsedagen,
besto av mennesker med svært ulik bakgrunn. Akkurat som dagens kirke i Jerusalem
representerer den et mangfold av kristne tradisjoner. Utfordringen vår i dag er å nå frem til en
synlig enhet som samtidig klarer å omfatte våre ulikheter og tradisjoner.
Den tredje dagen ser på det første av de grunnleggende elementene i kristen enhet: Guds ord
slik det forkynnes av apostlene. Kirken i Jerusalem minner oss om at uansett hva som skiller
oss, blir vi drevet av apostlenes lære til å møte hverandre i kjærlighet og troskap til det ene
legemet som er kirken.
Den fjerde dagen understreker fellesskap som det andre uttrykket for enhet. Kirken i
Jerusalem utfordrer alle søstre og brødre i kirken til dele goder og byrder med hverandre i
glede og raushet så ingen lider nød. Slik delte de første kristne alle ting med hverandre.
Den femte dagen holder frem det tredje elementet i kristen enhet. Når vi i fellesskap bryter
brødet, blir vi knyttet sammen i håp. Vår enhet strekker seg langt forbi den hellige nattverd.
Bønneuken 2011
side 7
Den må også omfatte en rett holdning til å leve et moralsk liv som enkeltmennesker og som
samfunn. Kirken i Jerusalem oppfordrer kristne i fellesskap til å “bryte brødet” i dag fordi en
splittet kirke ikke kan uttale seg med autoritet i saker som gjelder rettferdighet og fred.
Den sjette dagen presenterer det fjerde kjennetegnet på enhet. Sammen med kirken i
Jerusalem kan også vi finne styrke i å bruke tid til bønn. Særlig Herrens bønn kaller oss alle,
både i Jerusalem og i hele verden, de svake og de mektige, til sammen å arbeide for
rettferdighet, fred og enhet så Guds rike kan komme.
Den syvende dagen tar oss med forbi disse fire elementene i kristen enhet når kirken i
Jerusalem med glede forkynner oppstandelsen enda den bærer korsets smerte. For de kristne i
Jerusalem i dag betyr Jesu oppstandelse et håp og en styrke som setter dem i stand til å holde
fast ved sitt vitnesbyrd og arbeide for frihet og fred i “Fredens by”, Jerusalem.
Den åttende dagen avslutter troens vandring med en kall fra kirkene i Jerusalem om å gå inn i
forsoningens tjeneste på et videre plan. Selv når kristne når frem til enhet og fellesskap med
hverandre, er ikke oppdraget fullført, for vi trenger å forsone oss med andre. I Jerusalem betyr
det palestinere og israelere. I andre sammenhenger blir kristne utfordret til å arbeide for
rettferdighet og forsoning i sin egen kontekst.
Temaene for hver dag er ikke bare valgt for å minne oss om urkirkens historie. De skal også
holde frem for oss erfaringene til dagens kristne i Jerusalem. Og vi blir invitert til å tenke
igjennom hvordan vi kan ta med denne erfaringen inn i våre lokale kristne kirker og
forsamlinger. Gjennom denne vandringen i åtte dager ønsker de kristne i Jerusalem å hjelpe
oss til å forkynne og bære vitnesbyrd om at kristen enhet – slik den blir synlig når vi trofast
holder oss til apostlenes lære og fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene – vil sette oss i stand
til å seire over ondskap - ikke bare i Jerusalem men like til verdens ende.
Bønneuken 2011
side 8
Om materialet til Bønneuken for kristen enhet 2011
Starten på det arbeidet, som førte til utgivelsen av dette materialet, ble gjort av en gruppe
kristne ledere fra Jerusalem. De kom sammen etter invitasjon fra Kirkenes Verdensråd.
Arbeidet ble lagt til rette av Jerusalems Felleskirkelige Senter. Vi vil særlig takke dem som
har bidratt:
Hans hellighet Michel Sabbah, nå avgått latinsk patriark.
Biskop Munib Younan fra Den evangelisk-lutherske kirke i Jordan og Det hellige land.
Rev. Naim Ateek, prest i Den episkopale kirke i Jerusalem og Midt-Østen.
Pater Frans Bouwen, prest i Den romersk-katolske kirke
Broder Alexander fra Det gresk ortodokse patriarkat i Jerusalem
Broder Jamal Khader fra Universitetet i Betlehem
Herr Michael Bahnam fra Det syrisk-ortodokse patriarkat i Antiokia
Fru Nora Karmi fra Den armensk-ortodokse kirke
Herr Yusef Daher fra Den gresk-katolske melkittiske kirke.
Tekstene som ble foreslått fra Jerusalem, ble gjort ferdige ved et møte i den internasjonale
forberedelsesgruppen som er oppnevnt av Kommisjonen for tro og ordning i Kirkenes
verdensråd og av Det pavelige råd for fremme av kristen enhet i Den romersk-katolske kirke.
Møtet i den internasjonale gruppen ble holdt i St.Christophorus-klosteret i Saydnaya, Syria.
Deltakerne vil gjerne bære frem sin takk til Hans hellighet, Ignatius IV, gresk-ortodoks
patriark i Antiokia, og til staben hans i Damaskus og Saydnayna for varm velkomst og
hjertelig gjestfrihet. De vil også gjerne takke kirkeledere fra ulike kristne tradisjoner for støtte
og oppmuntring.
Bønneuken 2011
side 9
Bokmålstekst
Innledning til bønnegudstjenesten
“Ett i apostlenes lære og samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene.”
Temaet som kirkene i Jerusalem har gitt oss for Bønneuken dette året, innbyr kristne i hele
verden til å tenke over to ting: Hvordan er forholdet vårt til Moderkirken i Jerusalem?
Hvordan kan vi få nytt lys over vår egen situasjon? Fra denne menigheten i Jerusalem er alle
andre kristne fellesskap født. Det kristne fellesskapet i Jerusalem er et forbilde på det
himmelske Jerusalem der alle folkeslag skal samles rundt Lammets trone og lovprise og tilbe
Gud i all evighet,
De kristne i Jerusalem innbyr de økumeniske samlingene våre i 2011 til å tenke gjennom hvor
viktig det er at vi er trofaste mot apostlenes lære og samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene.
Disse fire elementer binder oss sammen i ett legeme som er Kristus. Kirkene i Jerusalem ber
om at vi husker på dem i den vanskelige situasjonen de er i, og at vi ber om en rettferdighet
som kan som kan bringe fred i det hellige landet. Den økumeniske gudstjenesten som blir lagt
frem her, skal løfte frem grunnleggende dimensjoner i alt kristent vitnesbyrd, slik som
kjærlighet i tjenesten for budskapet om forsoning med Gud og alle mennesker og med hele
skapningen.
Gudstjenesteordningen
Gudstjenesten er delt inn i fem deler: I) Samling, II) Guds Ord, III) Syndsbekjennelse og
fredshilsen, IV) Litani for kristen enhet, V) Utsendelse.
I) Samling
Etter lokale skikker kan en bære frem passende symboler som blir plassert foran forsamlingen
mens det synges en salme til inngang. Etter en innledende hilsen ved den som leder
gudstjenesten, kan det følge noen ord til velkomst til menighetene og lederne som er til stede.
Forsamlingen blir så bedt om å gjøre seg klar til å feire og prise Gud gjennom åpningsordene
og en åpningsbønn i form av et tradisjonelt østlig litani.
II) Guds ord
Lesningen fra Apostlenes gjerninger er sentral og setter preg på de neste delene av
gudstjenesten. Ved å velge denne teksten har komiteen i Jerusalem ønsket å understreke det
som er selve nøkkelen til kristen enhet: Troskap mot apostlenes lære og viljen til å dele alle
ting med hverandre i et fellesskap. Prekenen kan utarbeide disse tankene. Den kan også
understreke hvor viktig det er at kristne over hele verden ber for sine søstre og brødre i den
hellige byen der de er kalt til å vitne om kjærlighetens evangelium.
Etter prekenen kan det være en tid for ettertanke, i stillhet eller fulgt av musikk. En kan ta opp
ofring eller kollekt til hjelp for de kristne og institusjonene deres (skoler, sykehus o.l).
III) Syndsbekjennelse og fredshilsen
I denne bønnen kan det brukes en symbolhandling.
Bønneuken 2011
side 10
Enten (1): Flere lys blir båret inn i prosesjonen ved innledningen til gudstjenesten og plassert
så forsamlingen kan se dem. Et for et blir de slukket etter hver bønn i syndsbekjennelsen helt
til bare Kristuslyset eller påskelyset brenner. (Lysene ellers i kirken er også skrudd av mens
dette skjer.) Etter fredshilsenen blir små lys spredt ut blant dem som er til stede.
Trosbekjennelsen, som enten kan være den nikenske, den apostoliske eller et annet
tradisjonelt uttrykk for troen, følger etter fredshilsenen mens kirken ennå er halvmørk. De
slukkede lysene blir så tent igjen fra Kristuslyset eller påskelyset, et og et av gangen etter
hvert ledd i Litaniet for enhet. Deltakerne blir oppmuntret til å ta med seg lyset hjem og tenne
det hver kveld i bønneuken, og om det passer, sette lyset i vinduet hjemme som en fortsettelse
av bønnegudstjenesten og som en påminnelse om de kristne i det hellige landet og overalt
ellers det folk må lide for sin tro.
Eller (2): En gruppe (f.eks barn eller ungdom) gjør på forhånd klar en “mosaikk” (et bilde av
Kristus,et kors, et bilde av kirken eller et symbol på kristen enhet kan brukes). Mosaikken blir
så kuttet opp i store biter. Under litaniet for kristen enhet kommer representanter for de
samfunnene som er til stede frem og legger mosaikkbitene stykke for stykke i en ramme foran
forsamlingen. Ved slutten av litaniet vil mosaikken representere at alle er ett i Kristi kropp og
at ulikhetene mellom dem er Guds rike gave til kirkene.
Eller(3): Litt røkelse kan bæres frem etter hver bønn i syndsbekjennelsen av medlemmer fra
hvert av de samfunnene som er til stede. Røkelsen representerer Guds miskunn som han
dekker syndene våre med og Guds nåde som frelser oss. Et kar med brennende trekull står
midt i rommet eller ved siden av lesepulten. Etter hvert ledd i syndsbekjennelsen kan leseren
eller en annen legge på litt røkelse på trekullet. Denne handlingen representerer viljen i
forsamlingen til å bekjenne syndene sine og ta imot svaret Gud gir i sin nåde.
IV) Litani for kristen enhet
Disse bønnene er inspirert av situasjonen i Jerusalem. Hver lokal kirke kan imidlertid sette
inn egne bønner som gir uttrykk for hvordan kirkene på hvert sted forsøker å seire over
splittelsen og finne frem til et synlig fellesskap. Litaniet blir ledet av gudstjenestelederen.
Leseren og forsamlingen svarer hver gang. Litaniet slutter med Herrens bønn. Hver enkelt kan
be på sitt eget språk.
V) Utsendelse
Forsamlingen ber om Guds velsignelse. Deretter blir de sendt ut som ambassadører for det
glade budskap om forsoning. Gudstjenesten kan avsluttes med en salme.
Bønneuken 2011
side 11
Ordning for økumenisk Gudstjeneste
L:
T:
A:
Leder
Tekstleser
Alle
I) Samling
Salme til inngang
Hilsen
L:
A:
I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn
Amen.
L:
A:
Fra alle kristne i Jerusalem til de troende fra NN, i Gud, vår Far og Herren Jesus
Kristus: Nåde og fred være med dere!
Gud være takk og lov!
L:
A:
Barmhjertige og kjærlige Gud, du skapte oss i din lignelse.
For dette takker og priser vi deg.
L:
A:
Vi kommer sammen i ditt navn for å bønnfalle deg om å gjenopprette enheten mellom
alle som bekjenner troen på din Sønn, Jesus Kristus, som Herre og frelser for alle
mennesker.
Hør oss, Gud, og ha miskunn med oss alle.
L:
A:
Hjelp oss som er så svake og styrk oss med din Hellige Ånd.
Send ut din Ånd og gjør oss til ett.
L:
T:
La oss be til Herren:
Kyrie, Kyrie eleison.
L:
Nådige Gud, gjennom dine profeter har du lovet at Jerusalem skal bli et hjem for
mange folkeslag og en mor for nasjonene. Hør våre bønner om at Jerusalem, byen som
du besøkte, må bli et bosted for alle der de kan være sammen med deg og møte
hverandre i fred. Vi ber deg, Herre.
Kyrie, Kyrie eleison
T:
L:
T:
Barmhjertige Gud, la din Ånd, som gir liv, finne veien inn i hvert menneskehjerte slik
at murene som skiller oss, kan smuldre opp, mistro forsvinne og hat ta slutt, og gjør
det slik at når splittelsen er leget, kan folket ditt leve i rettferd og fred. Vi ber deg,
Herre.
Kyrie, Kyrie eleison
Bønneuken 2011
side 12
L:
T:
L:
A:
Kjærlige Gud, hør våre bønner for den hellige by, Jerusalem. Gjør en ende på
lidelsene og gjør byen hel. La den på nytt bli ditt bosted, en fredens by og et lys for
alle folkeslag. Skap ro i den hellige byen og blant innbyggerne der. Vi ber deg, Herre.
Kyrie, Kyrie eleison
Lukk opp våre ører og hjerter så vi kan høre når ordet ditt blir forkynt, og hjelp oss til
å leve i ordet ditt med troskap i alt vi gjør og sier, så navnet ditt kan få ære og riket
ditt kan vokse Vi ber deg, du hellige Treenige, Far, Sønn og Hellig Ånd.
Amen.
II) Ordet fra Gud
L:
La oss gi akt på Guds visdom!
Det gamle testamente
1.Mosebok 33,1-4
eller
Jesaja 58,6-10
A:
Salme 96,1-13
Syng for Herren en ny sang og pris hans hellige navn.
(eller en annen salme som bygger på Salme 96)
R:
R;
R:
R:
R:
R:
vers 1,2,3
vers 4,5,6
vers 7,8,9
vers 10
vers 11,12a
vers 12b,13
Epistel:
Apostelgjerningene 2,42-47
Halleluja (sunget)
Evangelium
Matteus 5,21-26
Halleluja (sunget)
Preken/Tale
Salme
III) Syndsbekjennelse og fredshilsen
L:
Sammen med kirkene i Jerusalem ber vi til Herren Mens vi tenker på at de troende holdt seg til apostlenes lære og samfunnet, bekjenner
vi at vi ikke har tatt vare på troskap og fellesskap.
Vi ber til Herren:
Bønneuken 2011
side 13
A:
Herre, vis miskunn.
L:
Sammen med kirkene i Jerusalem ber vi til Herren Mens vi tenker på at de troende ble grepet av ærefrykt og at de så mange tegn og
under, bekjenner vi at vi, fordi vi mangler visjoner, heller ikke får se din ære blant oss.
Vi ber til Herren:
A:
Herre, vis miskunn.
L:
Sammen med kirkene i Jerusalem ber vi til Herren Mens vi tenker på at alle som kom til tro, hadde alle ting felles og delte ut til alle
ettersom de trengte det, bekjenner vi at vi holder fast på vår egen eiendom, selv om de
fattige må lide for det.
Vi ber til Herren:
A:
Herre, vis miskunn.
L:
Sammen med kirkene i Jerusalem ber vi til Herren Mens vi tenker på at de troende brukte mye tid til bønn og til å bryte brødet i
hjemmene med glede og hjerterom, bekjenner vi at vi har for lite både av kjærlighet
og hjerterom.
Vi ber til Herren:
A:
Herre, vis miskunn.
Løfte om Guds tilgivelse
L:
Hos profeten Joel blir det sagt: “En gang skal det skje,” sier Herren, “at jeg utøser min
Ånd over alle mennesker, og hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.”
Mens vi venter på at Herren skal komme, har vi løfte om tilgivelse, fornyelse og frelse
i Kristus .
Fredshilsen
L:
A:
Kristus er vår fred. Han har forsonet oss med Gud i sitt legeme på korset. Vi kommer
sammen i hans navn og deler hans fred.
Herrens fred være med dere alltid.
Og med deg.
Trosbekjennelse (Den apostoliske, den nikenske (uten filioque!)eller annen egnet form
Den nikenske trosbekjennelse:
A:
Vi tror på én Gud, den allmektige Far,
som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig.
Vi tror på én Herre, Jesus Kristus,
Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider,
Bønneuken 2011
side 14
Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud,
født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt.
For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen,
og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria
ble han menneske av kjøtt og blod.
Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet,
oppstod den tredje dag etter skriftene og fór opp til himmelen,
sitter ved Faderens høyre hånd,
skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde,
og hans rike skal være uten ende.
Vi tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende,
som utgår fra Faderen,
som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen,
og som har talt gjennom profetene.
Vi tror på én hellig, allmenn og apostolisk kirke.
Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse
og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden.
Amen.
Salme
IV) Litani for kristen enhet
L:
I Kristus er verden forsonet med Gud, og han gir oss budskapet om forsoning. Som
sendebud om Kristi forsoningsverk ber vi til Gud:
L:
A:
Når vi ber sammen i de ulike tradisjonene våre:
Du Ene hellige, som gjør oss til ett, gjør vår enhet synlig og gjør verden hel.
L:
A:
Når vi leser Bibelen sammen i ulike språk og kulturer:
Du Ene, som har gitt deg til kjenne og som gjør oss til ett, gjør vår enhet synlig og gjør
verden hel.
L:
A:
Når vi tar kontakt og blir venner med jøder, kristne og muslimer, når vi bryter ned
murer som er bygget av likegyldighet og hat:
Du Ene barmhjertige, som gjør oss til ett, gjør vår enhet synlig og gjør verden hel.
L:
A:
Når vi arbeider for rettferd og fred, når vi beveger oss fra redsel til tillit:
Du Ene, som gjør sterk og som gjør oss til ett, gjør vår enhet synlig og gjør verden hel.
L:
Over alt hvor krig og vold, urett og ulikhet, sykdom og fordommer, fattigdom og
håpløshet skaper lidelse som driver oss til Kristi kors og til hverandre:
Du Ene, som ble såret og som gjør oss til ett, gjør vår enhet synlig og gjør verden hel.
A:
L:
Sammen med de kristne i det hellige land er vi vitner om at Jesus ble født i Betlehem,
at han gjorde sin tjeneste i Galilea, at han døde og sto opp igjen, og at Den Hellige
Bønneuken 2011
side 15
A:
Ånd kom ned i Jerusalem. Når vi lengter etter fred og rettferdighet for alle, i trygg
forvissning om at ditt rike skal komme:
Du Ene treenige, som gjør oss til ett, gjør vår enhet synlig og gjør verden hel.
Herrens bønn (Hver på sitt eget språk)
V) Utsendelse
L:
A:
L:
A:
L:
A:
L:
A:
Måtte Faderen, som er trofast mot sine løfter og usvikelig i sin hjelp, gi dere kraft til å
fortsette arbeidet for rettferdighet og for å få slutt på splittelse.
Amen
Måtte Sønnen, som helliget det hellige landet ved sin fødsel, tjeneste, død og
oppstandelse, gi dere frelse, forsoning og fred.
Amen
Måtte Ånden, som samlet de første troende i Jerusalem til et fellesskap, gjøre dere til
ett i troskap mot læren og fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene og inspirere dere til
å forkynne og leve evangeliet.
Amen
Måtte den ene Gud, Far, Sønn og Ånd, velsigne dere og bevare dere så dere kan
fortsette å forkynne det gode budskap til verden.
Gud være takk og lov.
Velsignelse
A:
Velsignelsen fra Faderen, fredens og rettferdighetens Gud, være med oss.
Velsignelsen fra Sønnen, som gråt over verdens lidelse, være med oss.
Velsignelsen fra Ånden, som oppmuntrer oss til forsoning og håp, være med oss
nå og i all evighet.
Amen.
Salme
Bønneuken 2011
side 16
Nynorsk tekst
Innleiing til bønegudstenesta
“Dei heldt seg trufast til læra frå apostlane, til fellesskapet, brødsbrytinga og
bønene.” (Apg 2,42)
Temaet som kyrkjene i Jerusalem har gitt oss til Bøneveka dette året, innbyd kristne i heile
verda til tenkja på to ting: Korleis er tilhøvet vårt til Moderkyrkja i Jerusalem og korleis kan
vi få nytt ljos over vår eigen situasjon. Frå denne forsamlinga i Jerusalem er det at alle andre
kristne fellesskap er fødde. Det kristne fellesskapet i Jerusalem er eit førebilete på det
himmelske Jerusalem der alle folkeslag skal samlast rundt trona til Lammet og lovprisa og
tilbe Gud i all æve.
Dei kristne i Jerusalem innbyd dei økumeniske samlingene våre i 2011 til å tenkja gjennom
kor viktig det er at vi er trufaste mot læra frå apostlane og fellesskapet, brødsbrytinga og
bønene. Dette er element som bind oss saman i ein kropp som er Kristus, sjølv om vi er
mange. Kyrkjene i Jerusalem ber om at vi hugsar på dei i den vanskelege situasjonen dei er i,
og at vi ber om ei rettferd som kan bringa fred i det heilage landet. Den økumeniske
gudstenesta som vert lagt fram her, skal lyfta fram grunnleggjande dimensjonar i alt kristent
vitnemål, slik som kjærleik i tenesta for bodskapen om forsoning med Gud og alle menneske
og med heile skapnaden.
Ordning for gudstenesta
Gudstenesta er delt inn i fem delar: (I) Samling, (II) Ordet frå Gud, (III) Syndsvedkjenning og
fredhelsing, (IV) Litani for kristen einskap, (V) Utsending.
I) Samling
Etter lokale skikkar kan ein bera fram passande symbol som vert sette foran forsamlinga
medan ein syng ein salme til inngang. Etter ei innleiande helsing ved den som leier
gudstenesta, kan det følgja nokre ord til velkomst til kyrkjelyder og leiarar som er til stades.
Forsamlinga vert så beden om om gjøra seg klar til å feira og prisa Gud gjennom opningsorda
og ei bøn til opning i form av eit tradisjonelt austleg litani.
II) Ordet frå Gud
Lesinga frå Apostelgjerningane er sentral og set preg på dei neste delane av gudstenesta. Ved
å velja denne teksta har komiteen frå Jerusalem ønskt å streka under det som er sjølve
nykkelen til kristen einskap: truskap mot læra til apostlane og viljen til å dela alle ting med
kvarandre i eit fellesskap. Preika kan arbeida ut desse tankane. Ho kan og streka under kor
viktig det er at kristne over heile verda ber for systrene og brørne sine i den heilage byen der
dei er kalla til å vere vitner om kjærleikens evangelium.
Etter preika kan det vera ei tid for ettertanke, stille eller følgt av musikk. Ein kan ta opp ei
ofring eller ein kollekt til hjelp for dei kristne og institusjonane deira (skular, sjukehus o.l) .
III) Syndsvedkjenning og fredshelsing
I denne bøna kan ein nytta ei symbolhandling.
Anten (1): Fleire stearinljos som vert borne inn i prosesjonen ved innleiinga til gudstenesta
og plasserte så forsamlinga kan sjå dei, vert sløkte eit etter eit etter kvar bøn med
syndsvedkjenning, heilt til berre Kristusljoset eller påskeljoset brenn. (Ljosa elles i kyrkja er
óg skrudd av mens dette hender). Etter fredshelsinga vert små ljos spreidd mellom dei som er
Bøneveka 2011
Side 17
til stades. Truvedkjenninga, som anten kan vera den nikenske eller den apostoliske eller eit
anna tradisjonelt uttrykk for trua, følgjer etter fredshelsinga mens kyrkja framleis er
halvmørk. Dei sløkte ljosa vert så tente att (frå Kristusljoset eller påskeljoset) eit etter eit etter
kvar lekk i litaniet om einskap. Deltakarane vert oppmuntra til å ta med seg ljoset heim og
tenna det kvar kveld i bøneveka, og dersom det passar, setja ljoset i vindauget heime som ei
fortsetjing på bønevaka og som ei påminning om dei kristne i det heilage landet og overalt
ellers der folk må lida for trua si.
Eller (2): Ei gruppe (av t.d. barn eller ungdomar) gjør på førehand klar ein “mosaikk” (eit
bilete av Kristus, eit kors, eit bilete av kyrkja eller eit symbol for einskap kan nyttast) og
kuttar det opp i store stykke. Under litaniet for kristen einskap kjem representantar for dei
samfunna som er til stades fram og legg mosaikkstykka bit for bit i ei ramme framfor
forsamlinga. Ved slutten av litaniet vil mosaikken representera at alle er eitt i Kristi kropp og
at ulikskapen mellom dei er Guds rike gåve som han gir til kyrkjene.
Eller (3): Litt røykjelse kan berast fram av medlemer frå kvart av samfunna som er til stades
etter kvar bøn i syndsvedkjenninga. Røykjelsen representerer Guds miskunn som han dekkjer
syndene våre med og Guds nåde som frelser oss. Eit kar med brennande trekol står midt i
rommet eller ved sida av lesepulten. Etter kvar lekk i syndsvedkjenninga kan lesaren eller ein
annan leggja litt røykjelse på trekolet. Denne handlinga representerer viljen i forsamlinga til å
vedkjennast syndene sine og ta imot svaret Gud gir i sin nåde.
IV) Litani om kristen einskap
Desse bønene er inspirert av situasjonen til kyrkjene i Jerusalem. Men kvar lokal kyrkje kan
setja inn eigne bøner som gjer uttrykk for korleis kyrkja på kvar stad søkjer å sigra over
splittinga og finna fram til eit synleg fellesskap. Litaniet vert leia av gudstenesteleiaren.
Lesaren og forsamlinga svarar kvar gong. Litaniet sluttar med Herrens bøn. Kvar og ein kan
be på sitt eige språk.
V) Utsending
Forsamlinga ber om Guds signing. Deretter vert dei sendt ut som amassadørar for den gode
bodskapen om forsoning. Gudstenesta kan avsluttast med ein salme.
Bøneveka 2011
Side 18
Ordning for økumenisk gudsteneste
L:
T:
A:
Leiar
Tekstlesar
Alle
I) Samling
Salme til inngang
Helsing
L: I namnet til Faderen og Sonen og Den heilage Ande.
A: Amen
L:
A:
Frå alle kristne i Jerusalem til dei truande i NN, i Gud vår Far og Herren Jesus
Kristus: Nåde og fred vere med dykk!
Gud vere takk og lov!
L:
A:
Miskunnsame og kjærlege Gud, du skapte oss i di likning
For dette takkar og prisar vi deg
L:
A:
Vi kjem saman i namnet ditt for å bønnfalla deg om å gjenoppretta einskapen mellom
alle som trur på Sonen din, Jesus Kristus, som Herre og Frelsar for alle mennske.
Høyr oss, Gud, og ha miskunn med oss alle.
L:
A:
Hjelp oss som er så svake og styrk oss med din Heilage Ande.
Send ut din Ande og gjer oss til eitt.
L:
T:
Lat oss be til Herren:
Kyrie, Kyrie eleison.
L:
Nådige Gud, gjennom profetane dine har du lovt at Jerusalem skal verta ein heim for
mange folkeslag og ei mor for nasjonane. Høyr våre bøner om at Jerusalem, byen som
du har vitja, må verta ein bustad for alle der dei kan vera saman med deg og møta
kvarandre i fred. Vi ber deg, Herre.
Kyrie, Kyrie eleison.
T:
L:
T:
L:
T:
Miskunnsame Gud, lat din Ande som gir liv, finna vegen inn i kvart menneskehjarte
slik at murane som skil oss, kan smuldra opp, mistru forsvinna og hat ta slutt, og gjør
det slik at når splittinga er lægt, kan folket ditt leva i rettferd og fred. Vi ber deg,
Herre.
Kyrie, Kyrie eleison.
Kjælege Gud, høyr bønene våre for din heilage by, Jerusalem. Gjør ende på lidingane
og gjør byen heil. Lat den på nytt bli din bustad, ein fredens by og eit ljos for alle
folkeslag. Skap ro i den heilage byen og mellom innbyggjarane der. Vi ber deg, Herre.
Kyrie, Kyrie eleison.
Bøneveka 2011
Side 19
L:
A:
Lukk opp øyra våre og hjartet vårt så vi kan høyra når ordet ditt vert forkynt, og hjelp
oss til å leva trufast etter ordet ditt i alt vi gjør og seier, så namnet ditt kan få ære og
riket ditt kan veksa. Vi ber deg, du heilage treeinige, Far, Son og Heilage Ande.
Amen
II) Ordet frå Gud
L:
Lat oss gi akt på visdomen frå Gud!
Det gamle testamente:
1 Mosebok 33,1-4
eller
Jesaja 58,6-10
A:
Salme 96,1-13
Syng for Herren ein ny song og pris hans heilage namn
(eller ein annan salme som byggjer på Salme 96)
R:
R:
R:
R:
R
R:
vers 1,2,3
vers 4,5,6
vers 7,8,9
vers 10
vers 11,12a
vers 12b,13
Epistel:
Apostelgjerningane 2,42-47
Halleluja (sunge)
Evangelium:
Matteus 5,21-26
Halleluja (sunge)
Preken/Tale
Salme
III) Syndsvedkjenning og fredshelsing
L:
Saman med kyrkjene i Jerusalem ber vi til Herren Medan vi kjem i hug at dei truande heldt seg til apostlanes lære og fellesskapet,
vedkjenner vi at vi ikkje har tatt vare på truskap og fellesskap.
Vi ber til Herren:
A:
Herre, vis miskunn.
L:
Saman med kyrkjene i Jerusalem ber vi til Herren Medan vi kjem i hug at dei vart gripne av ærefrykt og at dei såg mange teikn og under,
vedkjenner vi at vi, fordi vi mangler visjonar, heller ikkje får sjå di ære blant oss. Vi
ber til Herren:
Bøneveka 2011
Side 20
A:
Herre, vis miskunn.
L:
Saman med kyrkjene i Jerusalem ber vi til Herren Medan vi kjem i hug at alle som var komne til tru, hadde alt i lag og delte ut til alle
etter som kvar trong det, vedkjenner vi at vi held fast på eigedomen vår, sjølv om dei
fattige må lida for det.Vi ber til Herren:
A:
Herre, vis miskunn.
L:
Saman med kyrkjene i Jerusalem ber vi til Herren Medan vi kjem i hug at dei truande nytta mykje tid til bøn og til å bryta brødet i
heimane med glede og hjarterom, vedkjenner vi at vi har for lite både av kjærleik og
hjarterom. Vi ber til Herren:
A:
Herre, vis miskunn.
Løfte om Guds tilgjeving
L:
Hjå profeten Joel vert det sagt : “Ein gong skal det henda,” seier Herren, “at eg renner
ut min Ande over alle menneske, og kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta
frelst.”
Medan vi ventar på at Herren skal koma, har vi lovnad om tilgjeving, fornying og
frelse i Kristus .
Fredshelsing
L:
Kristus er vår fred. Han har forsona oss med Gud i ein kropp på krossen. Vi kjem
saman i namnet hans og deler hans fred.
Herrens fred vere med dykk alltid.
A:
Óg med deg.
Truvedkjenninga (Den apostoliske, den nikenske (utan filioque!) eller anna teneleg form)
(Den nikenske truvedkjenninga)
A:
Vi trur på ein Gud, den allmektige Far,
som har skapt himmel og jord, alt synleg og usynleg.
Vi trur på ein Herre, Jesus Kristus,
Guds einborne Son, fødd av Faderen før alle tider,
Gud av Gud, ljos av ljos, sann Gud av sann Gud,
fødd, ikkje skapt, av same vesen som Faderen. Ved han er alt skapt.
For oss menneske og til vår frelse steig han ned frå himmelen,
og ved Den Heilage Ande og av Maria møy
vart han menneske av kjøt og blod.
Han vart krossfest for oss under Pontius Pilatus, leid og vart gravlagd,
stod opp tredje dagen etter Skriftene og fór opp til himmelen,
sit ved høgre handa åt Faderen,
skal koma att i herlegdom og døma levande og døde,
og hans rike skal vera utan ende.
Bøneveka 2011
Side 21
Vi trur på Den Heilage Ande, som er Herre og gjer levande,
som går ut frå Faderen,
som vert tilbeden og æra saman med Faderen og Sonen,
og som har tala gjennom profetane.
Vi trur på ei heilag, allmenn og apostolisk kyrkje.
Vi vedkjennest ein dåp til forlating for syndene
og ser fram til oppstoda av dei døde og eit liv i den komande verda. Amen.
Salme
IV) Litani for kristen einskap
L:
I Kristus er verda forsona med Gud, og han gir oss bodskapen om forsoning. Som
sendebod om forsoningsverket til Kristus ber vi til Gud:
L:
A:
Når vi ber saman i dei ulike tradisjonane våre:
Du Eine heilage, som gjør oss til eitt, lat einskapen vår verta synleg og gjør verda heil.
L:
A:
Når vi les Bibelen saman i ulike språk og kulturar:
Du Eine, som har gitt deg til kjenne og som gjør oss til eitt, lat einskapen vår verta
synleg og gjør verda heil.
L:
Når vi tek kontakt og vert vener med jødar, kristne og muslimar, når vi bryt ned murar
som er bygd av likesæle og hat:
Du Eine miskunnsame, som gjør oss til eitt, lat einskapen vår verta synleg og gjør
verda heil.
A:
L:
A:
Når vi arbeider for rettferd og solidaritet, når vi går frå redsle til tillit:
Du Eine sterke, som gjør oss til eitt, gjør einskapen vår synleg og gjør verda heil.
L:
Alle stader der det finst liding på grunn av krig og vald, urett og ulikskap, sjukdom og
fordomar, armod og vonløyse og vi søkjer nær til Kristi kross og til kvarandre:
Du Eine, som er såra og som gjør oss til eitt, lat einskapen vår verta synleg og gjør
verda heil.
A:
L:
A.
Saman med dei kristne i det heilage landet er vi vitne om at Jesus blei født i Betlehem,
at han gjorde si teneste i Galilea, at han døydde og stod opp att, og at Den heilage
Ande kom ned i Jerusalem. Når vi lengtar etter fred og rettferd for alle i trygg
forvissing om at ditt rike skal koma:
Du Eine Treeinige, som gjør oss til eitt, lat einskapen vår verta synleg og gjør verda
heil.
Herrens bøn (Kvar i sitt eige språk)
V) Utsending
L:
A:
Måtte Faderen, som er trufast mot sine lovnader og usvikeleg i si hjelp, utrusta dykk
til å halda fram med å arbeida for rettferd og for å få slutt på splitting.
Amen.
Bøneveka 2011
Side 22
L:
A:
L:
A:
L:
A:
Måtte Sonen, som helga det heilage landet ved sin fødsel, si teneste, sin død og
oppstode, gi dykk frelse, forsoning og fred.
Amen.
Måtte Anden, som samla dei første truande i Jerusalem til eitt, gjøre dykk til eitt i
truskap til læra og fellesskapet, i brødsbryting og bøn så de kan tru og leva evangeliet.
Amen.
Måtte den eine Gud, Far, Son og Ande, signa dykk og vara dykk så de kan halda fram
med å forkynna den gode bodskapen til verda.
Gud vere takk og lov.
Signing
A:
Signinga frå Faderen, fredens og rettferdens Gud vere med oss,
Signinga frå Sonen, som græt over lidinga i verdea, vere med oss,
Signinga frå Anden, som oppmuntrar oss til forsoning og von, vere med oss
nå og i all æve.
Amen.
Salme
Bøneveka 2011
Side 23
Tekstbetraktninger og bønner for de åtte dagene
Første dag
Kirken i Jerusalem
Joel 2,21-22. 3,1-2
Salme 46
Apostelgjerningene 2,1-12
Johannes 14,15-21
Jeg utøser min Ånd over alle mennesker
Guds by, der Den Høyeste har sin hellige bolig.
Da pinsedagen kom
Sannhetens Ånd
I denne Bønneuken for kristen enhet skal vi gjøre en vandring som begynner i Jerusalem på
pinsedagen. Det er også begynnelsen på Kirkens egen vandring.
Tema for denne uken er verset: “Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet,
brødsbrytelsen og bønnene.” Det handler om Urkirken i Jerusalem, som ble født på
pinsedagen da Talsmannen, Sannhetens Ånd, steg ned over de første troende. Dette hadde
Gud allerede lovet gjennom profeten Joel, og Jesus ga det samme løftet kvelden før sin lidelse
og død. Alle som lever i fortsettelsen av pinsedagen, lever i kontinuitet med Urkirken i
Jerusalem og dens leder, apostelen Jakob. Urkirken er moderkirke for oss alle. Den tegner et
bilde for oss av den kristne enhet som vi ber om denne uken.
I følge en eldgammel østlig tradisjon kommer kirkens ubrutte suksesjon av kontinuiteten med
det første kristne samfunnet i Jerusalem. Kirken i Jerusalem på apostlenes tid står i
sammenheng med kirken i det himmelske Jerusalem. Den er i sin tur et forbilde for alle
kristne kirker. For alle kirkers sammenheng med kirken i Jerusalem er det avgjørende at vi tar
vare på kjennetegnene til det første kristne fellesskapet ved å holde oss trofast til apostlenes
lære og samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene.
I dag lever kirken i Jerusalem i kontinuitet med Urkirken særskilt gjennom sitt vitnesbyrd om
sannheten. Når den vitner om evangeliet og kjemper mot urettferdighet og ulikhet, minner
den oss om at bønnen for kristen enhet er ubrytelig knyttet til bønn om fred og rettferdighet.
Bønn
Allmektige, nådige Gud, med stor kraft samlet du de første kristne i byen Jerusalem og ga
dem Den Hellige Ånd. Slik utfordret du Romerrikets jordiske makt. Gi at vi kan samles så vi,
lik de første kristne i Jerusalem, blir frimodige til å forkynne og leve i det gode budskap om
forsoning og fred for alle steder der det finnes urett og undertrykkelse. Vi ber i Jesu Kristi
navn, for han frigjør oss fra syndens og dødens fangenskap. Amen.
Bønneuken 2011
Side 24
Andre dag
Mange lemmer på en kropp
Jesaja 55,1-4
Salme 85,8-13
1 Korinter 12,12-27
Johannes 15,1-13
Kom hit og få vann
Ja, hans frelse er nær
Med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp
Jeg er det sanne vintre
Kirken i Jerusalem, slik den beskrives i Apostlenes gjerninger, er et forbilde på den enheten
vi søker i dag. Den minner oss om at bønnen for kristen enhet ikke er en bønn om likhet. Fra
første stund har nemlig enheten vært preget av et rikt mangfold. Kirken i Jerusalem er en
modell og et forbilde på enhet i mangfold.
Pinseberetningen i Apostlenes gjerninger forteller at på den dagen var alle språk og kulturer i
Middelhavsområdet og langt utenfor det, representert i Jerusalem. Men folk hørte evangeliet
på sitt eget språk, og gjennom Peters tale ble de forenet med hverandre i omvendelsen og
dåpens vann, og i det at de fikk Den Hellige Ånd. Eller som Paulus skrev senere: “For med
én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie,
og vi fikk alle én Ånd å drikke.” Men det var ikke noe uniformert fellesskap av likesinnede
mennesker med felles språk og kultur som var forenet i apostlenes lære og samfunnet. Det var
et mangfoldig samfunn der ulikhetene lett kunne bryte ut i motsetninger. Og det skjedde da de
gresktalende og hebraisktalende jødene var uenige om omsorgen for de greske enkene, slik
Lukas forteller i Apg 6,1. Men likevel var kirken i Jerusalem ett fellesskap, forenet med den
oppstandne Herre som sier: “Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i
ham, han bærer mye frukt.”
Et rikt mangfold har preget kirkene i Jerusalem til denne dag. Slik er det også rundt om i hele
verden. Det kan lett bli konflikter i Jerusalem, særlig i dagens fiendtlige politiske klima. Men
de kristne i Jerusalem i dag minner oss, på samme måte som urkirken i Jerusalem, om at vi er
mange forskjellige lemmer på den ene kroppen, en enhet i mangfold. Gamle tradisjoner lærer
oss at det også er mangfold og enhet i det himmelske Jerusalem. De minner oss om at ulikhet
og forskjeller ikke er det samme som splittelse og splid. For den kristne enhet vi ber om, vil
alltid ta vare på ekte ulikhet.
Bønn
Gud, fra deg strømmer livet i sitt rike mangfold, men du kaller din kirke som Kristi kropp til
å bli forenet i kjærlighet. Lær oss grundig om hvordan vår enhet består i mangfold så vi kan
arbeide sammen om å forkynne og bygge ditt rike på grunnlag av din overveldende kjærlighet
til alle, samtidig som vi på hvert sted og over alt kommer sammen med hverandre. Hjelp oss å
huske på at Kristus er kilden for vårt felles liv. Vi ber i Åndens enhet.
Amen.
Bønneuken 2011
Side 25
Tredje dag
Troskap mot apostlenes lære forener oss
Jesaja 51,4-8
Salme 119,105-112
Romerne 1,15-17
Johannes 17,6-19
Lytt til meg, mitt folk
Ditt ord er en lykt for min fot
Derfor ønsker jeg å forkynne evangeliet
Jeg har åpenbart ditt navn
Kirken i Apostlenes gjerninger sto tross store forskjeller i språk og kultur sammen i sin troskap
mot apostlenes lære. Apostlenes lære er vitnesbyrdet om Herren Jesus, hans liv, lære og
tjeneste, hans død og oppstandelse, – eller det som Paulus ganske enkelt kaller “evangeliet”.
Peters tale i Jerusalem på pinsedagen er et godt uttrykk for apostlenes lære. Ved å bruke
profeten Joel knytter han kirken sammen med Bibelens historie om Guds folk og trekker oss
inn i den store fortellingen som begynner med skapelsen.
Selv om vi er delt i mange ulike kirkesamfunn, samles vi og forenes i Guds ord. Apostlenes
lære, hele det glade budskap, var sentrum for enheten i den første mangfoldige kirke i
Jerusalem. Men dagens kristne i Jerusalem minner oss om at det ikke bare var apostlenes lære
som holdt urkirken sammen, men det at de var tro mot denne læren. En slik troskap gjenspeiles
hos Paulus når han kaller evangeliet for Guds kraft til frelse.
Hos profeten Jesaja får vi en påminnelse om at Guds lære ikke kan skilles fra Guds
rettferdighet: “Min rett blir til lys for folkene.” Eller som salmisten sier: “Ditt ord er en lykt for
min fot og et lys på min sti. Dine lovbud er min eiendom for alltid; ja, de gleder mitt hjerte.”
Bønn
Lysets Gud, vi takker deg for at du har åpenbart sannheten om deg selv gjennom Jesus Kristus,
ditt levende Ord, og at vi har mottatt det gjennom apostlenes lære som først ble hørt i
Jerusalem. La din Hellige Ånd fortsette å helliggjøre oss i sannheten som din Sønn har gitt oss.
La oss med ham som sentrum vokse i troskap mot Ordet slik at vi sammen kan tjene ditt rike i
ydmykhet og kjærlighet. Det ber vi deg om i Jesu navn.
Amen.
Bønneuken 2011
Side 26
Fjerde dag
Å dele er et uttrykk for enhet
Jesaja 58,6-10
Salme 37,1-11
Apostelgjerningene 4,32-37
Matteus 6,25-34
At du deler ditt brød med dem som sulter
Stol på Herren og gjør det gode
De hadde alt felles
Søk først Guds rike
Tegnet på kontinuiteten med aposteltidens kirke i Jerusalem er troskapen i forholdet til
apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene. Dagens kirke i Jerusalem minner
oss imidlertid på at de praktiske konsekvensene av en slik troskap er å dele med hverandre.
Apostlenes gjerninger slår ganske enkelt fast: “Alle som var blitt troende, holdt sammen og
hadde alt felles. De solgte sine eiendommer og annet gods og delte ut til alle etter som enhver
trengte det. (Apg2,44f). Dagens lesning fra Apostelgjerningene knytter sammen denne radikale
måten å dele på med det kraftige apostoliske“vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og
stor nåde var over dem alle”. Senere kunne Romerrikets representanter og kirkens forfølgere
slå fast med stor presisjon: “Se hvor de elsker hverandre.”
Deling av ressursene karakteriserer kristenfolket i Jerusalem i dag. Det er et tegn på
sammenhengen med de første kristne. Ja, det er et tegn og en utfordring til alle kirker. Det
knytter sammen evangelieforkynnelsen, feiringen av nattverden og fellesskapet (kommunionen)
i det kristne samfunn med en grunnleggende likhet og rettferdighet for alle. På samme måte
som en slik radikal deling er et vitnesbyrd om Herren Jesus og et tegn på sammenhengen med
aposteltidens kirke i Jerusalem, er det også et tegn på at vi hører sammen med hverandre og er
ett.
Det er mange måter å dele på. Det er den radikale måten som urkirken gjorde det på slik at
ingen behøvde å lide nød. Men det kan også handle om å dele byrder, kamp, smerte og lidelse
med hverandre. Eller å ta del med hverandre i gleder og gode resultater, velsignelse og
helbredelse. Dessuten kan vi dele gaver og innsikt fra en kirketradisjon med en annen, i en
økumenisk utveksling av gaver, enda vi er skilt fra hverandre. En slik generøs deling er en
praktisk konsekvens av å være tro mot apostlenes lære og samfunnet. Det er et resultat av vår
bønn om kristen enhet.
Bønn
Rettferdige Gud, du gir dine gaver uten å rasjonere. Vi takker deg for at du har gitt oss alt det vi
trenger så vi har mat og klær og et sted å bo. Fri oss fra syndig egoistisk hamstring og hjelp oss
til å bli redskaper for kjærlighet så vi til et vitnesbyrd om din godhet og rettferd deler alt du gir
oss. Led oss som Kristi etterfølgere til å samarbeide der det er nød: når familier drives vekk fra
sine hjem, når sårbare mennesker må lide under de mektiges handlinger eller når fattigdom og
arbeidsledighet ødelegger menneskers liv. Vi ber i Jesu navn og i Den Hellige Ånds enhet
Amen.
Bønneuken 2011
Side 27
Femte dag
Bryte brød med håp
2 Mosebok 16,13b-21a
Salme 116,12-14.16-18
1 Korinter 11,17-18.23-26
Johannes 6,53-58
Det er det brødet Herren har gitt dere til mat
Jeg vil bære fram takkoffer til deg
Gjør det til minne om meg
Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen
Helt fra den første kirken i Jerusalem og til i dag har “brødsbrytelse” vært en sentral handling
for kristne. For de kristne i Jerusalem i dag handler det å bryte brødet tradisjonelt om vennskap,
tilgivelse og forpliktelse overfor den andre. Gjennom brødsbrytelse blir vi utfordret til å søke en
enhet som på profetisk vis kan tale til en splittet verden. Det er den verden vi alle på forskjellig
vis er blitt preget av. Ved å bryte brødet blir kristne på nytt preget av det profetiske budskap om
håp for menneskeheten.
I dag bryter vi også brød med glade og takknemlige hjerter. Men hver gang vi feirer nattverd,
får vi en vond påminnelse om at vi ikke er ett. På denne femte dagen i bønneuken samles de
kristne i Jerusalem i “den øvre sal”, der Jesus holdt sitt siste måltid med disiplene. Selv om de
ikke feirer nattverd, bryter de brødet med håp.
Vi lærer å kjenne dette håpet når vi erfarer hvordan Gud kommer til oss i den ørkenen som
består av vår egen misnøye. I 2, Mosebok leser vi hvordan Gud reagerer når folket han fridde ut
begynner å klage. Han skaffer dem det de trenger, verken mer eller mindre. Mannaen i ørkenen
er Guds gave. Den skal ikke hamstres, Den skal ikke forstås. Det er, som det uttrykkes i salmen,
en gave som det ganske enkelt skal takkes for. For Gud har “løst våre lenker”.
Paulus ser at å bryte brødet er mer enn å feire nattverd. Det er å være et “nattverdfolk”, å bli
Kristi kropp i verden. Denne korte lesningen står i sammenhengen i 1 Kor 10-11 som en
påminnelse om hvordan den kristne menighet skulle leve. Det kristne livet er et liv i fellesskap
med Kristus, med en annen moralkodeks enn ellers i verden, for den er bestemt at livet vi lever i
Kristus. Vi skal leve “til minne om ham”.
Vi er et folk som bryter brødet. Dermed er vi et folk med evig liv, med helt og fullt liv, som vi
lærer i lesningen fra Johannes. Når vi feirer nattverd, blir vi utfordret til å tenke gjennom
hvordan en slik overveldende gave av liv kan uttrykkes fra dag til dag mens vi lever i håp og
under motgang. Til tross for de daglige utfordringene som møter de kristne i Jerusalem, gir de
oss et vitnesbyrd om hvordan det er mulig å fryde seg i håpet.
Bønn
Håpets Gud, vi priser deg for gaven du gir oss i Herrens måltid, der vi i Ånden fortsetter å møte
din Sønn Jesus Kristus, han som er det levende brød fra himmelen. Tilgi oss at vi er uverdige til
å ta imot denne store gaven – fordi vi er splittet og skaper forskjeller og er tilfreds med å gå
våre egne veier. Herre, vi ber deg at du vil fremskynde den dagen da hele din kirke kan bryte
brødet i fellesskap. Lær oss grundig, mens vi venter på den dagen, å være et folk som blir formet
til tjeneste i verden gjennom den hellige nattverd. Vi ber i Jesu navn.
Amen
Bønneuken 2011
Side 28
Sjette dag
Utrustet til bønnetjeneste
Jona 2,2-11
Salme 67,1-7
1 Timoteus 2,1-8
Matteus 6,5-15
Frelsen kommer fra Herren
Folkene skal prise deg, Gud
Be for for alle mennesker ... for konger og alle i ledende stillinger
La riket ditt komme
Etter troskapen mot apostlenes lære, fellesskapet og brødsbrytelsen følger det fjerde
kjennetegnet på den første kirken i Jerusalem: Et liv i bønn. Også i dag oppleves bønnen som en
nødvendig kilde til kraft og styrke for å leve som kristen i Jerusalem – slik det også er over alt
ellers. Vitnesbyrdet fra dagens kristne i Jerusalem gir oss en dypere forståelse av hvordan vi
møter forskjeller og urett i våre egne sammenhenger. Det er bønnen som utruster oss til å gjøre
vår kristne tjeneste i fellesskap.
Gud hørte den intense bønnen som Jona ba, og ga ham en dramatisk befrielse fra fiskens buk.
Jonas bønn kom fra hjertet, den vokste frem da han bekjente at han hadde prøvd å unngå Guds
vilje. Han hadde rømt fra Guds kall til å være profet, men endte opp i en håpløs situasjon. Det er
der Gud hører hans bønn og befrir ham til tjeneste.
Med salmen ber vi om at Gud må la sitt ansikt lyse hos oss – ikke bare til beste for oss, men for
at Guds veier skal bli kjent på jorden.
Urkirken minner oss om at bønnen er med og gir kraft og styrke til misjontjeneste og profeti i
verden. I brevet til Timoteus formaner Paulus oss fremfor alt til å be “for konger og alle som
har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv”. Vi ber om enhet og samhold i
nasjoner og samfunn, og vi ber om at hele menneskeheten kan bli ett i Gud. Bønnen om enhet i
Kristus omfatter hele verden.
Et dynamisk bønneliv bygger på Herrens undervisning av disiplene. I lesningen fra
Matteusevangeliet hører vi om bønnen som en “hemmelig” kraft. Bønnen springer ikke ut av
prestasjoner og fremvisning, men den blir til i det vi møter Herren i ydmykhet. Jesu
undervisning om bønnen blir oppsummert i Herrens bønn. Når vi ber den bønnen sammen, blir
vi formet som ett folk som lever av tilgivelse og forsoning, søker Fars vilje og bygger hans rike
her på jord.
Bønn
Herre, vår Gud og Far, vi fryder oss over at det alltid på alle steder og i alle kulturer er
mennesker som vender seg til deg i bønn. Fremfor alt takker vi deg for det eksempel og den
undervisning som din Sønn, Jesus Kristus, har gitt oss ved å lære oss å lengte i bønn etter at ditt
rike må komme. Lær oss å be bedre sammen som kristne slik at vi alltid kan være
oppmerksomme på din veiledning og oppmuntring både i glede og sorg, ved kraften av Din
Hellige Ånd.
Amen
Bønneuken 2011
Side 29
Syvende dag
Leve med tro på oppstandelsen
Jesaja 60,1-3.18-22
Salme 118,1.5-17
Romerne 6,3-11
Matteus 28,1-10
Du skal kalle dine murer Frelse og dine porter Lovsang.
Jeg skal ikke dø, men leve
Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden
Jesus sa til dem: Frykt ikke ...
Når de første kristne holdt seg trofast til apostlenes lære og samfunnet, brødsbrytelsen og
bønnene, var det fremfor alt mulig for dem fordi de hadde kjent den levende kraften fra den
oppstandne Jesus. Denne kraften lever fortsatt, og dagens kristne i Jerusalem er vitner om det.
Samme hva slags vanskeligheter de befinner seg i på grunn av den aktuelle situasjon og selv om
den kjennes som Getsemane eller Golgata, så vet de i troen at alt er blitt nytt gjennom Jesu
oppstandelse fra de døde.
Lyset og håpet fra oppstandelsen forandrer alt. Det er som når mørket blir fordrevet av lyset, slik
Jesaja sier. Jesu oppstandelse er et lys for alle mennesker. Kraften av oppstandelsen stråler ut fra
Jerusalem, fra stedet der Herren måtte lide, og trekker folkeslag inn i sin lysglans. Det bærer
bud om et nytt liv der det ikke lenger skal finnes vold, og tryggheten bygger på frelse og
lovprisning.
I Salme 118 får vi ord til å feire den sentrale kristne erfaringen det er å gå over fra døden til
livet. Oppstandelsen er det faste tegnet på Guds urokkelige kjærlighet. Å gå over fra dødens gru
til det nye livet er en bevegelse som definerer virkeligheten for alle kristne. For, som Paulus sier,
“vi ble begravet med Kristus da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye
livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft.” Vi døde med
Kristus, og vi lever for å ta del i hans oppstandelsesliv, Så kan vi se verden på en annen måte,
med medlidenhet, tålmodighet, kjærlighet og håp. For i Kristus kan den striden vi nå må kjempe,
aldri bli hele historien. Selv om vi er splittet og delt som kristne, vet vi at dåpen som knytter oss
sammen, handler om å bære korset i lys av oppstandelsen.
For det kristne budskapet er oppstandelseslivet noe langt mer enn et begrep eller en nyttig tanke.
Det er grunnfestet i en virkelig hendelse i tid og rom. Denne hendelsen hører vi om i
evangelieteksten, og den blir fortalt med stor dramatikk og dyp menneskelighet. Fra Jerusalem
sender den oppstandne Herre hilsener til sine disipler på tvers av tidsaldrene. Han kaller oss til å
følge ham uten å frykte. Han går foran oss.
Bønn
Gud, du er et vern for enker, foreldreløse og fremmede. I en verden der mange er vel kjent med
fortvilelse, reiste du opp din Sønn Jesus for å gi håp til menneskeheten og fornyelse av jorden.
Fortsett med å styrke og forene din kirke når den kjemper mot dødens krefter i en verden der
vold mot skapelsen og menneskene formørker håpet om det nye livet du vil gi. Vi ber i navnet til
den oppstandne Herre og i kraften fra hans Ånd.
Amen
Bønneuken 2011
Side 30
Åttende dag
Kalt til forsoningens tjeneste
1 Mosebok 33,1-4
Salme 96,1-13
2 Korinter 5,17-21
Matteus 5,21-26
Esau sprang imot ham og slo armene om ham ... og de gråt
Fortell blant folkene: Herren er konge
Gud forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste
La gaven din ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror
I våre bønner denne uken har vi foretatt en vandring sammen. Med rettledning fra Skriften har vi
vendt tilbake til våre kristne røtter i apostlenes kirke i Jerusalem. Her har vi sett troskap – til
apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene. Når vi nå har betraktet det idealet
av et kristent samfunn som Apostlenes gjerninger tegner for oss i kap. 2,42, vender vi tilbake til
våre egne sammenhenger der realiteten er splittelse og misnøye, motgang og urett. Her er det at
kirken i Jerusalem stiller oss spørsmålet: Hva er det da vi er kalt til, her og nå, når vi avslutter
denne bønneuken for kristen enhet?
De kristne i Jerusalem foreslår selv et svar: Vi er fremfor alt kalt til forsoningens tjeneste. Det er
et kall som handler om forsoning på mange plan og på tvers av et virvar av skiller. Vi ber om
kristen enhet for at kirken kan være et tegn og et redskap for å lege politiske og strukturelle
skiller og den urett som gjerne følger med. Vi ber om at jøder og kristne og muslimer kan leve
sammen i fred og rettferdighet. Vi ber om at folk som har en tro og folk som ikke har det, kan
lære å forstå hverandre. Også i vårt personlige liv og i familielivet må kallet til forsoning få et
svar.
I teksten fra 1 Mosebok leser vi om hvordan tvillingene Jakob og Esau var blitt fremmede for
hverandre. Men det blir forsoning mellom dem enda vi godt kunne ha ventet en varig konflikt.
Vold og sinne blir satt til side i det brødrene møtes og gråter sammen.
Erkjennelsen av at vi overfor Gud er ett som kristne – ja, også som mennesker – leder oss inn i
salmens store lovprisning av Herren som hersker over jorden med kjærlighet og rettferd. I
Kristus vil Gud forsone seg med alle mennesker. Når Paulus skriver om dette i 2 Kor, tegner han
forsoningens liv som en ny skapning. Kallet til forsoning er et kall til å la Guds kraft i oss gjøre
alle ting nye.
Vi vet at det glade budskap kaller oss til å forandre måten vi lever på. Jesus utfordrer oss i
teksten fra Matteus: Vi kan ikke fortsette å ofre på alteret når vi vet at vi er ansvarlige for urett
og splittelse. Kallet til å be for kristen enhet er et kall til forsoning. Og kallet til forsoning er et
kall til handling – til og med til handlinger som forstyrrer våre kirkelige aktiviteter.
Bønn
Fredens Gud, vi takker deg for at du sendte din Sønn Jesus så vi kunne bli forsonet med deg i
ham. Gi oss nåde til å bli gode tjenere for forsoningen i våre kirker. Hjelp oss på samme måte å
virke for forsoning mellom alle folkeslag, særlig i det hellige land der du brøt ned skillemuren
mellom folkene og forenet alle i Kristi kropp, som ble ofret på Golgata. Fyll oss med kjærlighet
til hverandre og la vår enhet bli til nytte for den forsoningen du ønsker for hele skapningen. Vi
ber i Åndens kraft. Amen
Bønneuken 2011
Side 31
Flere gudstjenesteressurser fra Jerusalem
Bønner fra kirkeledere i Jerusalem
(Tre personer kan lese hver sine avsnitt)
Himmelske Far, vi takker og priser deg for alt du har gitt oss i din eneste Sønn, Jesus – hans
fødsel i Betlehem, hans tjeneste i det hellige land, døden på korset og oppstandelsen, og hans
himmelfart. Han kom for å frelse dette landet og hele verden, han kom som Fredsfyrsten.
Vi takker deg for alle kirker og menigheter rundt omkring i hele verden som på denne dag ber
om fred sammen med oss. Den hellige by og landet vårt trenger fred. Vi ber deg at du i din
ufattelig store kjærlighet til alle mennesker kan overvinne barrierene som er reist av kulturer og
religioner med kraften av din forsoning og din fred, og at du kan fylle hjertene til alle som tjener
deg her fra begge folk – israelere og palestinere – og fra alle religioner.
Gi dem mot til å undertegne en avtale om fred for å gjøre slutt på okkupasjonen som det ene
folket har påtvunget det andre. Gi frihet til palestinerne og trygghet til israelerne og fri oss alle
fra frykt. Gi oss ledere som forstår at din by er hellig og som vil åpne den for alle byens
innbyggere – palestinere og israelere – og for alle mennesker.
Fri oss alle fra synd og hat og dreping i dette landet som du har gjort hellig. Sett israelernes og
palestinernes hjerter og sinn fri fra denne synden. Gi frihet til folket i Gaza der de lever under
endeløse prøvelser og farer.
Vi setter vår lit til deg, vår Himmelske Far. Vi tror at du er god, og vi tror at din godhet vil seire
over hatet og krigens ondskap i landet vårt. Din velsignelse ber vi særlig om for barn og unge, så
de kan fryde og glede seg over fred istedenfor å være utrygge og redde. Vi ber også for de eldre
og funksjonshemmede, at de må få et godt liv slik at de kan bidra til dette landets fremtid.
Vi ber til slutt for flyktningene som er spredt i hele verden på grunn av konflikten i dette landet.
Gi politikere og regjeringsansvarlige visdom og mot til å finne gode og rettferdige løsninger.
Alt dette ber vi om i Jesu navn. Amen.
Herre, gjør meg til et redskap for din fred
Gjør meg til et redskap for din fred.
La meg bringe din kjærlighet der hvor det er hat,
din tilgivelse, Herre, der hvor det er urett,
og sann tro der hvor det er tvil.
Å Mester, gi at jeg aldri søker
å bli trøstet så meget som å trøste
å bli forstått så meget som å forstå
å bli elsket så meget som å elske med hele min sjel.
Gjør meg til et redskap for din fred.
La meg bringe håp der hvor det er håpløshet,
lys der hvor det er mørke
og varig glede der hvor det er sorg.
Bønneuken 2011
Side 32
Gjør meg til et redskap for din fred.
Det er når vi tilgir at vi blir tilgitt,
det er når vi gir til alle mennesker at vi får,
og det er ved å dø at vi blir født til evig liv.
Bønn tilskrevet Frans av Assisi
Sanger
(Fredens Gud, vår Herre, send ut din fred over oss.
Fredens Gud, vår Herre, fyll våre hjerter med din fred)
Herre, vis miskunn / Lord, have mercy / Herr, erbarme dich / Seigneur, aie pitié de nous /
Señor, ten piedad de nostros .
Bønneuken 2011
Side 33
Bønneuken 2011
Side 34
Økumenisk liv i Jerusalem
Fra Jerusalem sendte Jesus ut apostlene til å være hans vitner “like til jordens ender.” (Apg 1,8)
Gjennom sin tjeneste møtte de mange flotte språk og sivilisasjoner, og de begynte med å
forkynne evangeliet og feire nattverden på mange av disse språkene. Som en konsekvens av dette
har kristenliv og liturgi fått mange ansikt og uttrykk som beriker og utfyller hverandre. Fra tidlig i
kirkehistorien har alle disse kristne tradisjonene og kirkene ønsket å være til stede sammen med
den lokale kirke i Jerusalem, på Kirkens fødested. De følte behov for å ha et bedende og tjenende
fellesskap i landet der frelseshistorien utfoldet seg, på stedene der Jesus levde og utførte sin
tjeneste, der han led og gikk inn i påskens mysterium med død og oppstandelse. På denne måten
er kirken i Jerusalem blitt et levende bilde på mangfoldet og rikdommen i de mange kristne
tradisjoner i øst og vest. Enhver turist eller pilegrim i Jerusalem blir først og fremst invitert til å
oppdage disse forskjellige og rike tradisjonene.
Dessverre har dette vakre mangfoldet gjennom tiden og av forskjellige årsaker også blitt årsak til
skiller og splittelse. Slik splittelse er om mulig enda vondere i Jerusalem enn andre steder. For
dette er stedet der Jesus ba om “at de alle må være ett” (Joh 17,21), der han døde for å “samle til
ett de Guds barn som er spredt omkring” (Joh 11,52), og der den første pinse fant sted. Men
samtidig må det også sies at ikke en eneste av disse splittelsene startet i Jerusalem. De ble alle
brakt til Jerusalem av kirker som allerede hadde skilt lag. Derfor har nesten alle kirker rundt om i
verden et medansvar for skillene i Jerusalems kirke, og de er derfor også kalt til å arbeide for
enhet i Jerusalem så vel som i sine egne lokale kirker.
For tiden er det tretten kirker med bispeembete i Jerusalem: Den gresk-ortodokse kirke, Den
latinske (katolske) kirke, Den armensk-apostoliske kirke, Den syrisk-ortodokse kirke, Den
koptisk-ortodokse kirke, Den etiopisk-ortodokse kirke, Den gresk-katolske (melkittiske) kirke,
Den maronittiske (katolske) kirke, Den syrisk-katolske kirke, Den armensk-katolske kirke, Den
kaldeiske (katolske) kirke, Den episkopale evangeliske kirke, Den evangelisk-lutherske kirke. I
tillegg til disse er det et betydelig antall andre kirker og samfunn som er til stede i Jerusalem og
det hellige land: presbyterianere, reformerte, baptister, evangelikale, pinsevenner osv.
Alt i alt er tallet på kristne i Palestina og Israel mellom 150 000 og 200 000,og de utgjør mellom
1 og 2 % av befolkningen. De fleste av disse kristne er arabisktalende palestinere, men i noen av
kirkene finnes det også hebraisktalende grupper av troende som ønsker å være et kristent nærvær
og vitnesbyrd i det israelske samfunn. Dessuten finnes det såkalte messianske forsamlinger som
kan utgjøre omkring 4-5000 troende. Men vanligvis blir ikke disse regnet med i tallet for kristent
nærvær.
Pilegrimsreisen som pave Paul VI gjorde til det hellige land i 1964, er blitt stående som et
landemerke i utviklingen av økumeniske relasjoner i Jerusalem. Møtene han hadde i Jerusalem
med patriarkene Athenagoras av Konstantinopel og Benediktos av Jerusalem signaliserte starten
på et nytt klima i de mellomkirkelige relasjonene. Derfra begynte ting å skje på en ny måte.
Neste viktige fase var tiden for den første palestinske intifada mot slutten av 1980-årene. I et
klima som var preget av utrygghet og vold, lidelse og død, begynte lederne i kirkene å møtes for å
snakke sammen om hva de kunne og skulle si og gjøre i fellesskap. De besluttet å utgi felles
budskap og uttalelser og å sette i gang noen felles initiativ med sikte på en rettferdig og varig
fred.
Bønneuken 2011
Side 35
Senere har kirkelederne i Jerusalem hvert år gitt ut felles budskap til påske og jul foruten
uttalelser og budskap ved noen spesielle anledninger. To slike budskap fortjener å nevnes
spesielt. I november 1994 undertegnet de tretten kirkelederne et felles memorandum om
Jerusalems betydning for kristne og om rettighetene de kristne samfunnene av den grunn skulle
ha. Etter dette har de jevnlig kommet sammen nesten en gang i måneden. I september 2006 ga de
ut en oppdatert utgave om samme sak.
Så langt har markeringen på Krybbeplassen i Betlehem ved starten på det tredje årtusen i
desember 1999 vært det sterkeste uttrykket for denne nye felles økumeniske pilegrimsvandringen.
Den dagen tilbrakte lederne og de troende fra tretten kirkesamfunn ettermiddagen med sang,
bibellesning og bønn sammen med pilegrimer fra hele verden.
I 2006 ble Jerusalem Felleskirkelige senter grunnlagt i samarbeid med Kirkenes verdensråd og
Kirkerådet for Midtøsten. Dette Senteret er også et uttrykk for voksende samarbeid mellom de
lokale kirkene og vitner om sterke bånd til andre kirkesamfunn i hele verden. Senteret er blitt et
verdifullt redskap for veksten i det økumeniske arbeidet.
Det Økumeniske Tilstedeværelsesprogrammet (Ecumenical AccompanimentProgram) i Palestina
og Israel ble startet i 2002 i samarbeid mellom de lokale kirkene og Kirkenes verdensråd. Dette
programmet trekker inn frivillige fra kirker over hele verden til å samarbeide med israelere og
palestinere om å lette konsekvensene av konflikten og å være til stede der hvor det blir
konfrontasjoner. Dette initiativet skaper et nytt kraftig redskap til å styrke solidaritetsbåndene
både i det hellige land og med kirkene som de frivillige kommer fra.
Det finnes mange flere uformelle økumeniske grupper i Jerusalem. En av dem er Den
økumeniske vennekrets som møtes en gang i måneden. Denne kretsen har nå gjennom 40 år lagt
til rette for feiringen av Bønneuken for kristen enhet i Jerusalem. Hvert år er dette en viktig
hendelse i kirkenes liv.
Jerusalem er betraktet som en hellig by av jøder, kristne og muslimer. Derfor har den
interreligiøse dialogen i Jerusalem også gitt gjenlyd langt borte, takket være medlemmer av
forskjellige kirker som jobber tett sammen i dette prosjektet. I denne dialogen skaper de sammen
en erkjennelse av at det er nødvendig å overvinne kontroverser og gammel uenighet for isteden å
finne et nytt felles språk for å kunne vitne om evangeliets budskap med respekt for hverandre.
For de troende kristne på grasrotnivå i Palestina og Israel er økumenikk en fast bestanddel av det
daglige liv. En stadig erfaring er at solidaritet og samarbeid er livsnødvendig om de skal overleve
som liten minoritet midt i en majoritet av troende fra de to andre monoteistiske religionene.
Kristne skoler, institusjoner og bevegelser arbeider automatisk sammen på tvers av kirkegrenser
og tilbyr felles tjenester og gir et felles vitnesbyrd. Ekteskap mellom medlemmer av ulike
kirkesamfunn er blitt allment akseptert. Det finnes eksempler på dette i de fleste familier. Et
resultat er at de deler gleder og sorger med hverandre midt i en situasjon som er preget av
konflikt og utrygghet. De har kontakt med sine muslimske brødre og søstre som de deler språk,
historie og kultur med og som de er kalt til å bygge en bedre felles fremtid sammen med. I
fellesskap er de klare til å samarbeide med muslimske og jødiske troende for å åpne for dialog, og
for å skape varige løsninger på en konflikt der religion altfor ofte har vært brukt og misbrukt.
Istedenfor å være en del av konflikten er sann religion kalt til å være en del av løsningen.
Et annet viktig trekk er at kirken i Jerusalem fortsetter å leve i et politisk klima som på mange
måter ligner på livet til det tidlige kristne samfunnet. Palestinske kristne er blitt et lite mindretall
Bønneuken 2011
Side 36
stilt overfor enorme utfordringer som truer deres fremtid på mange måter. Men samtidig lengter
de etter frihet, menneskelig verdighet, rettferdighet, fred og trygghet.
Midt i alt dette vender de kristne i Jerusalems kirker seg gjennom Bønneuken for kristen enhet til
sine brødre og søstre rundt om i verden. De vil at vi skal be med dem og for dem så de kan nå
frem med sine ønsker om frihet, verdighet og slutt på undertrykkelse. Kirken løfter sin røst i bønn
til Gud i forventning og håp for seg selv og for verden og ber om at vi alle kan bli ett i vår tro, i
vårt vitnesbyrd og i vår kjærlighet.
Bønneuken 2011
Side 37
Bønneuken for kristen enhet
Temaer 1968-2011
I 1968 begynte en å bruke materiale som var forberedt i fellesskap av Kirkenes Verdensråds Faith
and Order -komite og Det pavelige råd til fremme av kristen enhet.
1968 Til pris og ære for hans herlighet (Ef 1,14)
1969 Kalt til frihet (Gal 5,13)
(Forberedelsesmøte i Roma, Italia)
1970 Vi er Guds medarbeidere (1 Kor 3,9)
(Forberedelsesmøte i klosteret Niederaltaich, DDR)
1971 ...og Den Hellige Ånds samfunn (2.Kor 13,13)
1972 Et nytt bud gir jeg dere (Joh 13,34)
(Forberedelsesmøte i Genève, Sveits)
1973 Herre, lær oss å be (Luk 11,1)
Forberedelsesmøte i klosteret Montserrat i Spania
1974 For at hver tunge skal bekjenne: Jesus Kristus er Herre (Fil 2,1-13)
Forberedelsesmøte i Genève, Sveits
1975 Guds mål: Å sammenfatte alt i Kristus (Ef 1,3-10)
Materiale forberedt av en australsk gruppe. Møte i Genève i Sveits
1976 Vi skal bli ham lik (1 Joh 3,2) eller: Kalt til å bli det vi er.
Materiale forberedt av en Karibisk kirkekonferanse. Møte i Roma, Italia
1977 Sammen holde ut i håp (Rom 5,1-5)
Materiale forberedt i Libanon, midt under borgerkrigen. Møte i Genève, Sveits.
1978 Ikke lenger fremmede (Ef 2,13-22)
Materiale forberedt av en økumenisk gruppe i Manchester, England
1979 Tjen hverandre til Guds ære (1 Pet 4,7-11)
Materiale forberedt i Argentina. Møte i Genève, Sveits.
1980 La ditt rike komme (Matt 6,10)
Materiale forberedt av en økumenisk gruppe i Berlin, DDR. Møte i Milano, Italia.
1981 En Ånd - mange gaver - ett legeme (1 Kor 12,3b-13)
Materiale forberedt av Greymoor Fathers, USA. Møte i Genève, Sveits.
1982 Må alle finne sitt hjem i deg, å Herre. (Sal 84)
Materiale forberedt i Kenya. Møte i Milano, Italia.
Bønneuken 2011
Side 38
1983 Jesus Kristus - verdens liv (1 Joh 1,1-4)
Materiale forberedt av en økumenisk gruppe i Irland. Møte i Céligny (Bossey), Sveits.
1984 Kalt til å bli ett ved vår Herres kors (1 Kor 2,2 og Kol 1,20)
Forberedelsesmøte i Venezia, Italia.
1985 Fra død til liv med Kristus (Ef 2,4-7)
Materiale forberedt i Jamaica. Møte i Grandchamp, Sveits.
1986 Dere skal være mine vitner (Apg 1,6-8)
Materiale forberedt i Jugoslavia (Slovenia). Møte i Jugoslavia.
1987 Forenet i Kristus - en ny skapning (2 Kor 5,17-6,4a)
Materiale forberedt i England. Møte i Taizé, Frankrike.
1988 Guds kjærlighet driver frykten ut (1 Joh 4,18)
Materiale forberedt i Italia. Møte i Pinerolo, Italia.
1989 Bygge fellesskap: ett legeme i Kristus (Rom 12,5-6a)
Materiale fra Canada. Forberedelsesmøte Whaley Bridge, England.
1990 At de alle må være ett ... så verden kan tro (Joh 17)
Materiale fra Spania. Forberedelsesmøte i Madrid, Spania.
1991 Lovsyng Herren, alle folkeslag! (Salme 117 og Rom 15,5-13)
Materiale fra Tyskland. Forberedelsesmøte i Rotenburg/Fulda, Vest-Tyskland.
1992 Jeg er med dere alle dager ... Gå derfor ut (Matt 28,16-20)
Materiale fra Belgia. Forberedelesmøte i Brügge, Belgia.
1993 Bære Åndens frukt til beste for kristen enhet (Gal 5,22-23)
Materiale fra Zaire. Forberedelsesmøte nær Zürich, Sveits.
1994 Guds husfolk: kalt til å være ett i hjerte og sinn (Apg 4,23-37)
Materiale fra Irland. Forberedelsesmøte i Dublin, Irland.
1995 Koinonia: Fellesskap med Gud og med hverandre (Joh 15,1-17)
Forberedelsesmøte i Bristol, England.
1996 Se, jeg står ved døren og banker (Åp 3,14-22)
Forberedelsesmøte i Lisboa, Portugal.
1997 Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud. (2 Kor 5,20)
Forberedelsesmøte i Stockholm, Sverige.
1998 Ånden kommer oss til hjelp i vår svakhet (Rom 8,14-27)
Forberedelsesmøte holdt i Paris, Frankrike.
1999 Han skal bo hos dem som deres Gud, og de skal være hans folk ( Åp 21,1-7)
Materiale fra Malaysia. Forberedelsesmøte holdt i Bose-klosteret i Italia.
Bønneuken 2011
Side 39
2000 Lovet være Gud, han som har velsignet oss i Kristus (Ef 1,3-14)
Materiale forberedt av Kirkerådet for Midt-Østen. Møte i La Verna, Italia.
2001 Jeg er veien, sannheten og livet (Joh 14,1-6)
Materiale forberedt i Romania, møte holdt i Vulcan, Romania.
2002 For du er livets kilde (Sal 36,5-6)
Materiale forberedt av Konferansen for Evangeliske kirker i Europa (CEEC) og
Konferansen av Kirker i Europa (CEC). Møte holdt nær Augsburg , Tyskland.
2003 Vi har denne skatten i leirkar (2 Kor 4,4-18)
Materiale fra kirker i Argentina. Møte i Los Rubios, Spania.
2004 Min fred gir jeg dere (Joh 14,23-31; Joh 14,27)
Materiale forberedt av kirker i Aleppo, Syria. Møte i Palermo, Sicilia.
2005 Jesus Kristus, kyrkas einaste grunnvoll (1 Kor 3,1-23)
Materiale førebudd av kyrkjer i Slovakia, møte i Piestany, Slovakia
2006 Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem. Matt 18,18-20
Materiale forberedt av kirker i Irland, møte i Prosperous, Kildare County, Irland.
2007 Han får døve til å høre og stumme til å tale. (Mark 7,37)
Materiale forberedt av kirker i Sør-Afrika, møte i Faverges, Frankrike
2008 Be stadig (1 Tess 5, (12a)13b-18)
Materiale vart førebudd i USA, møte halde i Graymoor, Garrison, USA
2009 Sett dem sammen, så de blir til én stav i din hånd. (Esek 37,17)
Materiale forberedt av kirker i Korea, møte i Marseilles, Frankrike
2010 Dere er vitne om dette. (Luk 24,48)
Materiale vart førebudd av ei økumenisk gruppe i Skottland, møte i Glascow, Skottland.
2011 Ett i apostlenes lære og samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene (Apg 2,42)
Materiale forberedt av en gruppe kristne ledere i Jerusalem, møte i Saydnaya, Syria
Bønneuken 2011
Side 40
Noen nøkkelbegivenheter i Bønneukens historie
Ca 1740
I Skottland var det på denne tiden en Pinsebevegelse med bånd til USA.
Vekkelsesbevegelsens budskap omfattet bønner for og med alle kirkesamfunn.
1820
Presten James Haldane Stewart gir ut “Hints for the General Union of Christians
for the Outpouring of the Spirit”
1840
Presten Ignatius Spencer, konvertitt til den Romersk katolske kirke, foreslår
“Felles bønn for enhet”
1867
Den første Lambeth-konferanse for anglikanske prester fremhever bønn for enhet i
innledningen til resolusjonene.
1894
Pave Leo XIII oppmuntrer til å holde en bønneoktav (8 dager) for kristen enhet i
sammenheng med pinse.
1908
Presten Paul Watson begynte å markere en Bønneoktav for kristen enhet.
1926
Faith And Order bevegelsen begynner å gi ut “Forslag til en bønneoktav for
kristen enhet.
1935
Abbed Paul Couturier fra Frankrike gjør seg til talsmann for “En
verdensomfattende bønneuke for kristen enhet” på inkluderende basis med bønn
for “den enhet som Kristus vil ha med de midler som han vil bruke”.
1958
Unité Chretienne (Lyon i Frankrike) og kommisjonen for Faith and Order i
Kirkenes Verdensråd begynner å samarbeide om forberedelse av materiale til
Bønneuken.
1964
I Jerusalem ba pave Paul VI sammen med patriark Athenagoras Jesu bønn “at de
alle må være ett” (Joh 17).
1964
Dekretet om Økumenikk fra det 2. Vatikankonsil understreker at bønn er sjelen i
den økumeniske bevegelse, og oppmuntrer til å holde Bønneuken for kristen
enhet.
1966
Kommisjonen for Faith and Order i Kirkenes Verdensråd og Sekretariatet til
fremme av kristen enhet (nå kjent som Det pavelige råd til fremme av kristen
enhet) begynner offisielt med felles forberedelse av materiale til Bønneuken.
1968
Første gang materiale forberedt i fellesskap av Faith and Order og Sekretariatet til
fremme av kristen enhet blir offisielt brukt til Bønneuken.
1975
Første gang materiale som bygger på utkast fra en lokal økumenisk gruppe brukes
i Bønneuken.
1988
Materialet til Bønneuken ble brukt ved åpningsgudstjenesten til Det kristne råd i
Malaysia der de største kristne grupperingene i landet deltar.
Bønneuken 2011
Side 41
1994
Teksten for 1996 ble forberedt i samarbeid med KFUK og KFUM
2004
Det ble oppnådd enighet om at materialet til Bønneuken for kristen enhet heretter
skal publiseres i fellesskap og produseres og utgis i samme format av
Kommisjonen for Tro og Kirkeordning (KV) og Sekretariatet til fremme av kristen
enhet (Den Katolske kirke).
2008
Feiring av 100-årdagen til Bønneuken for kristen enhet. Forløperen, “Oktaven for
kristen enhet”, ble første gang markert i 1908.
Bønneuken 2011
Side 42