Fremtidens transportutfordringer
Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen
SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014
Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter As
Administrasjonsselskap
Aksjeselskap
Ruter As er administrasjonsselskapet for
kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, som planlegger,
bestiller og markedsfører kollektivtrafikktilbudet.
Aksjonærene er Oslo kommune (60 %) og Akershus
fylkeskommune (40 %), og Ruter er deres
kompetanseorgan for kollektivtrafikk.
på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele
Ruters trafikkområde i 2012.
Dette tilsvarer 55 % av kollektivtrafikken i Norge.
Over 300 millioner reiser. 45 % kollektivt i Oslo, 21 % i Akershus
Utvikling 2007-2012
+ 10 % befolkning
+ 19 % trafikktilbud
+ 27 % bytrafikk Oslo
+ 38 % regiontrafikk
- 1 % biltrafikk Oslo
+ 5 % biltrafikk
Akershus
+ 25 % markedsandel
Oslo
+ 50 % markedsandel
Akershus
Mer trafikk med mindre utslipp
Båt er energikrevende
2020-målet nådd for trikk
PTx2 = 2030
Fra 285 mill reiser i 2011
…til ~550 mill reiser i 2030
Vekst i eksisterende og nye markeder
Netto årlig økt
innsats 2012-15 etter
netteffektivisering:
Ett 6-vogners metrotog
To trikker
10 bybusser
15-20 regionbusser
To doble lokaltogsett
14
Optimalisering og bedre bruk av ressursene
Kundeinnsikter
Myndiggjør meg
ved å gi meg verktøy og kunnskap slik at
jeg kan løse utfordringer på egen hånd.
Verdsett meg
ved å vise at du setter pris
på at jeg velger å reise kollektivt.
Slutt å irritere meg
ved å fikse alle de små problemene
jeg møter når jeg skal bruke kollektivt.
I samarbeid med kundene,
ansatte og samarbeidspartnere har vi utviklet tre
enkle prinsipper for god
kundeopplevelse.
Prinsippene spiller på
hverandre, og dersom du
begynner å bruke ett av dem
vil du som regel begynne å
påvirke de andre nivåene.
Involvere kunder i produktutvikling
Miljøstrategi
Miljøstrategiske føringer for Ruter
Viktigst: Ta trafikkveksten kollektivt
«Ruters viktigste bidrag i miljø- og klimasammenheng er
å bidra til en trafikkutvikling der en stadig større del av
reisene skjer kollektivt»
Nest viktigst: Miljøriktig produksjon
«Grensen for det optimale går der kostnadene for ekstra
tiltak blir så høye at gjennomføringen må skje på
bekostning av et tilstrekkelig omfattende og attraktivt
tilbud til kundene. Velger for mange bil i stedet for buss,
for eksempel fordi bussen ikke går ofte nok, hjelper det
ikke på samlet miljøregnskap at bussen har svært lave
utslipp»
Konsekvenser ved alternative målbilder
Illustrasjon av en bilbasert
utvikling hvor veikapasiteten
bygges ut for å ta veksten.
Kilde: Statens vegvesen
Drivstoff og teknologi, 2013
2020
Høye lokale utslipp
Euro 6
reduserer
Bio- lokale utslipp
Diesel
diesel (Fra 2014)
Bensin
Bioetanol
Lave
globale
utslipp
Høye
globale
utslipp
Biogass
Naturgass
El - brenselcelle
El - batteri
Lave
lokale utslipp
Bruk av drivstoff – et paradigmeskifte
Vi står foran et paradigmeskifte
2000
1800
1600
1400
Antall
Elektrisitet (batteri og
brenselcelle)
1200
Biogass
1000
Naturgass
Biodiesel
800
Biogass
Biodiesel
600
400
Naturgass
Diesel
200
0
2013
Framtida
Valg av drivstoff
Dagens fordeling
1.200
Mulig utviklingsretning
Antall busser
1.000
800
600
1.013
400
200
21
93
18
5
0
Diesel og
miljødiesel
Etanol
Gass og biogass Dieselelektrisk
hybrid
Hydrogen
Fornebubanen
Økt kapasitet
Vi trenger en løsning som gir kapasitet.
Bussmating gir omstigning for de aller tyngste trafikkstrømmene.
Oversikt - Parsell 1
Fornebubanen vil doble kapasiteten
3.500
7.000
Bane knytter Fornebu til byens og regionens nett
Økt mobilitet
Buss
Viktig at bygging av banen følges opp med byutvikling
T-bane
Realisering - milepæler
Våren 2014
Byggherreorganisasjon
etableres
Våren 2015
Reguleringsplaner
behandles
og vedtas
I løpet av 2016
Forprosjekt, KS2,
finansieringsplan
og avtaler klare
Senest 2017
Byggeplan
ferdigstilt for
byggestart
Ferdig til OL 2022
Byggetid
SmartCity – samarbeid om de gode løsningene
«Smart City er et konsept som anvendes på
miljø- og klimasatsning i mange byer i ulike land.
Hovedideen er å begrense klimagassutslipp
gjennom å bruke ny tilgjengelig teknologi og
næringsutvikling for å få på plass lønnsomme
«grønne» løsninger. Konseptet preges av et
likeverdig partnerskap mellom næringsliv og
myndigheter/kommune.»
24 av side 114
Sykkelparkering
Til sammen 850 sykkelparkeringer planlegges på 4 stasjoner i Bærum
Eks: fra Rolfsbuktveien kan man sykle rett inn til sykkelparkeringen ved Fornebu senter stasjon.
Man sykler inn, låser sykkelen, går ned til plattform og stiger om bord.