HORISONT HELGELAND - Helgeland Sparebank
HORISONT HELGELAND Pressemelding Helgeland Sparebank XX.XX.XX HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 En drivkraft for vekst på Helgeland – EN KOMPLETT LOKALBANK 1 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Forord HORISONT HELGELAND Visjonen til Helgeland Sparebank er å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Banken har sine røtter i regionen gjennom en 150 år lang historie. Vi er derfor opptatt av fremtidsutsiktene for Helgeland. I denne første utgaven av HORISONT HELGELAND presenterer vi ulike perspektiver og utviklingstrekk på Helgeland. Vi har god grunn til å være stolte over egen region – og flere burde si det høyt i ulike sammenhenger – selv om vi også har utfordringer. Helgeland er rik på naturressurser. Vi er i dag tyngdepunktet i Nord-Norge innen prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og nå olje- og gassaktivitet. Status og utfordringer i kortform: INNHOLD Forord 2 Tidsbilde 3 Tema 10 Tema 1: Introduksjon 11 Tema 2: Befolkning 12 Tema 3: Sysselsetting 13 Tema 4: Ledighet 14 Tema 5: Utdanning 15 Tema 6: Demografi 16 Tema 7: Boligpris 17 Tema 8: Næringsliv 18 Tema 9: Gjeld 19 Tema 10: Oppsummering 20 Etterord 21 Regionbanken 26 Helgeland vokser i befolkning og verdiskaping. Veksten trues av den europeiske statsgjeldkrisen. Veksten trues av den voksende eldrebølgen. Regionen må møte kunnskapsutfordringen. Regionen må løse infrastrukturutfordringen. Fremtiden kan være olje og gass, men vi må også trygge industriutviklingen og matproduksjonen. Trivsel, identitet og muligheter kan styrkes gjennom by-/stedsutvikling og opplevelsesøkonomi. Kunnskap er en viktig forutsetning for videre vekst i regionen. Vi ønsker derfor å videreutvikle HORISONT HELGELAND i samarbeid med andre kunnskapsmiljø på Helgeland og i Nordland. Vi håper du finner nyttig informasjon allerede i denne utgaven. Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger slik at temavalgene, faktagrunnlaget og analysene av Helgeland kan bli enda bedre i en eventuell neste utgave. Helgeland, oktober 2012 Jan Erik Furunes Administrerende direktør Helgeland Sparebank [email protected] En drivkraft for vekst på Helgeland HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 UTGITT AV Helgeland Sparebank KILDER Helgeland Sparebank (HSB) Statistisk Sentralbyrå (SSB) Eiendomsverdi Nøkkeltall Eniro ASA/Erlend Bullvåg 2 HORISONT HELGELAND Tidsbilde Utviklingstrekk på Helgeland 2012 En drivkraft for vekst på Helgeland 3 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Tidsbilde EN VERDEN I FORANDRING GLOBALØKONOMIEN I kjølvannet av finanskrisen sliter de rike landene med lav vekst, høy arbeidsledighet og rekordstor statsgjeld. De fattige og fremvoksende landene har taklet krisen bedre og veksten er høy. Den globale maktbalansen er i ferd med å endre seg. NASJONALØKONOMIEN I privat sektor skjer en todeling der kompetanse og kapital flyttes fra tradisjonelle til oljerelaterte næringer. I offentlig sektor vil helsesektoren om tjue år ha behov for halvparten av ungdomskullet hvis veksten fortsetter. Den nasjonale arbeidskraftutfordringen er økende. FINANSSTYRINGEN Den ene utviklingen er nordmenns høye gjeld – spesielt veksten i boliglån og boligpriser. Den andre utviklingen er kronens høye valutaverdi – spesielt utfordrende for eksportindustri og reiseliv. Den finanspolitiske rentevurderingen er krevende. MATPRODUKSJONEN I år 2050 vil det være 9 milliarder mennesker på jorda – matproduksjonen må øke med 70 % for å sikre nok mat. I Norge er selvforsyningen av landbruksmat på 50 % – kun 3 % av arealet er jordbruksareal og dermed kulturlandskap. VEKSTOMRÅDENE Globalt er IT og helse blant de største vekst og investeringsområdene i offentlig og privat sektor. Dataog genteknologi er en motor i medisinsk utvikling og velferdsteknologi er et nytt innovativt vekstområde for å møte eldrebølgen. En drivkraft for vekst på Helgeland 4 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Tidsbilde EN REGION I FORANDRING VEKSTEN Helgeland har siden 2007 vokst i befolkning og verdiskaping. Økt sysselsetting, lav ledighet og stigende boligpriser samt et robust næringsliv er fire sentrale utviklingstrekk du kan lese ut av grafene i temadelen. Grafene viser også forskjellen mellom kommunene. BAKTEPPET Sammenlignet med Nordland og Norge er imidlertid befolkningsveksten på Helgeland svakere. Det samme gjelder veksten av de med høyere utdanning. Kombinert med en demografi med færre ungdom og eldrebølgen er dette et bakteppe i temadelen. INDIKATOREN Et annet poeng i temadelen er veksten i gjeld. Økte utlån fra bankene er en indikator på optimisme. Gjeldsveksten i husholdninger og næringsliv i Norge og på Helgeland kan være en utfordring. Denne veksten er en risiko når det blir økonomisk tilbakeslag og økt ledighet. EUROKRISEN Helgeland – med unntak av noen kommuner – kom stående gjennom den forrige globale finanskrisen og amerikanske boligboblen i 2008-2009. Den nye europeiske statsgjeldkrisen har regionen så langt styrt unna. NHO er likevel bekymret for eksporten i 2013. NÆRINGSLIVET Eksportindustrien på Helgeland innenfor metaller og fisk har i stor grad unngått internasjonale markeder preget av stagnasjon. Mineraler og trevarer har også vært i gjennom en høykonjunktur. Investeringer og landbasert aktivitet øker inn mot oljesektoren. En drivkraft for vekst på Helgeland 5 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 ENERGISEKTOREN Helgeland vokser som olje- og gassregion. De viktigste stikkordene er Norne, Skarv og Aasta Hansteen-feltet. Samtidig investerer HelgelandKraft og Statkraft 6 milliarder i energitiltak. Potensialet for småkraftverk er 3000 GWH og anslåtte investeringer på 9 milliarder. PRIMÆRNÆRINGEN Helgeland er preget av optimisme innenfor matproduksjonen. 200 opprettsanlegg langs kysten står for en betydelig verdiskaping og eksportinntekt. Landbruket satser i store automatiserte driftsbygninger og regionen er blitt et tyngdepunkt på svineproduksjon. TJENESTESEKTOREN Flere attraktive karrieremuligheter har resultert i at unge Helgelendinger har vendt hjem. Statlige virksomheter utgjør over 1500 årsverk og IT-bedrifter som leverer i hele Norden over 200 årsverk. Nye ingeniørbedrifter vokser også fram drevet av oljeaktiviteten. HELGELAND – VIRKSOMHETER OVER KOMMUNEGRENSER ”Trenger en grenseløs region på Helgeland” Kommunikasjonsdirektør Olav Fjellså i BP – HA 15.09.12 A/L AS HelgelandsKraft 1964 og 2001 Coop Helgeland 1989 Helgelandssykehuset 2002 Helgeland Politidistrikt 2002 Helgeland Museum 2003 Helgeland Sparebank 2005 Helgeland V&M 2008 Helgeland Invest 2011 Inkubator Helgeland 2011 Helgeland Reiseliv 2011 Olje- og gassnettverk Helgeland 2011 En drivkraft for vekst på Helgeland 6 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 SAMFERDSELEN Infrastrukturutfordringen på Helgeland er på flere milliarder i veger, tuneller, havner og jernbane. Flyplasstrukturen er i hovedsak landet med anbefalinger fra Avinor, men ennå ikke finansiert. Dette har vært det store stridstemaet i regionen i tillegg til bompenger. HANDELSNÆRINGEN Helgeland har hatt en sterk vekst i butikkhandelen de siste årene med etablering av flere store kjøpesenter og kjeder. Markedet har sine begrensninger noe COOP Helgeland sliter med. Nye hotellplaner og kulturhus skal realiseres. Bygg og anlegg har godt med oppdrag. HØGSKOLETILBUDET Et sentralt område er kunnskapsutfordringen i regionen. Helgeland Kunnskapssenter (Campus Helgeland) er under bygging og vil samlokalisere tilbud fra flere Universitet og Høgskoler. Dette er en kritisk faktor for å beholde ungdommen i regionen. HELGELAND – SATSNING PÅ KUNNSKAP Campus Helgeland er den største satsningen noensinne utenfor campus Bodø i regi av Universitetet i Nordland. Ryggraden i satsningen er både helsefag og økonomifag. Samtidig etablerer Universitetet i Nordland et forskningsmiljø i Mo i Rana – senter for industriell forretningsutvikling – med egne stipendiater. Helgeland Sparebank har støttet denne viktige satsningen med 3 millioner. IT-fag i regi av Nesna og ingeniørfag i regi av Narvik samt bibliotekfag i regi av Tromsø gir et bredt tilbud. Rana kommune og private bør nå ta tak i hybelsituasjonen for studentene. En drivkraft for vekst på Helgeland 7 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 KULTURNÆRINGEN Helgeland vokser på opplevelsesøkonomi. Mangfoldet er omfattende: Idrett, kultur, kunst, musikk, dans, media, teater, festivaler, reiseliv og mattradisjoner samt design og arkitektur. Dette er sentrale virkemidler i en strategi for by-/stedsutvikling og nye arbeidsplasser. UTFORDRINGENE Noen av utfordringene for Helgeland framover: Statsgjeldkrisen og høg kronekurs for eksportindustri. Eldrebølgen og iverksetting av samhandlingsreform. Kunnskapsutfordringen og kamp om arbeidskraft. Infrastrukturutfordringen og flyplasstruktur. Flersidig satsning – fra olje og gass via industriutvikling og matproduksjon til opplevelsesøkonomi. Underliggende kostnadsvekst med press på lønninger og avhengighet av arbeidsinnvandring. HELGELAND – NOEN ANDRE PERSPEKTIV Store eksportbedrifter på Helgeland har hovedkontor i Pittsburgh, Rio de Janeiro og Barcelona. Hovedkontorets betydning i et økonomisk og samfunnsmessig perspektiv: Eierskap, ledelse, kapital, beslutninger, staber og kunnskapsarbeidsplasser. Nye kunnskapsintensive virksomheter vil dominere fremtiden og tiltrekke seg ungdom med høy utdanning. Noen omsetningstall på Helgeland til ettertanke: Mo Industripark 6,5 milliard kroner HelgelandsKraft 1,4 milliarder Nova Sea 1,1 milliard kroner Oljeleverandørindustrien 0,9 milliard kroner En drivkraft for vekst på Helgeland 8 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 HELGELAND – ENESTE STATLIGE FORETAK På Helgeland finnes det et statlig foretak – Helgelandssykehuset HF. I foretaksperioden 2002-2011 vokste helseforetaket fra vel 900 til over 1200 årsverk (31 %). Fordelingen av den %-vise veksten: Mo i Rana 20 %, Mosjøen 28 %, Sandnessjøen/ Brønnøysund 21 % og ambulanseområdet 259 %. Årsomsetning i dag på over 1,4 milliarder. FREMTIDEN ”Helgeland i dag og frem mot 2020” er tittelen på en rapport Helgeland Sparebank fikk utarbeidet i 2010 som en del av bankens 150-årsjubileum. Her følger to utdrag om trender og prosesser i dag og inn mot 2020: Trender ”Vi vil i det videre rette et spesielt fokus mot 5 trender som vi mener vil ha spesielt stor betydning for Helgeland frem mot 2020. Disse trendene er: Fremveksten av et globalisert kunnskapssamfunn. Økende urbanisering. Økt fokus på klimaendring og miljø. En akselererende teknologisk utvikling. Økt fokus på opplevelsesøkonomien.” Prosesser ”Det er i dag igangsatt en rekke prosesser og prosjekt på Helgeland som med varierende grad av sikkerhet vil være på plass i 2020: Toven tunellen er ferdig. Veipakke Helgeland er på plass. Storflyplassen er bygd. Helgeland er vert for 5 store olje- og gassfelt. Helgeland har verdens grønneste prosessindustri. Småkraftutbyggingen mot 2020 blir stadig grønnere. Vindmølleparkene er kommet for å bli. Det er mer hipt å bo på Helgeland. Det har vært en rekke kommunesammenslåinger.” LES MER OM UVIKLINGSTREKK PÅ HELGELAND www.hsb.no Årsrapport 2011 og Helgeland i dag og frem mot 2020 UTVIKLINGSTREKK I NORD www.kpb.no Indeks Nordland 2012 og Levert 2011 www.helse-nord.no Demografi og levekår i Nord-Norge og Norge En drivkraft for vekst på Helgeland 9 HORISONT HELGELAND Tema Utviklingstrekk på Helgeland 2012 ALSTAHAUG BINDAL BRØNNØY DØNNA GRANE HATTFJELLDAL HEMNES HERØY LEIRFJORD LURØY NESNA RANA RØDØY SØMNA TRÆNA VEFSN VEGA VEVELSTAD En drivkraft for vekst på Helgeland 10 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Tema 1: Introduksjon UTVIKLINGEN PÅ HELGELAND I ET HISTORISK PERSPEKTIV Helgeland har alltid vært rik på naturressurser i form av mineraler, vannkraft og fisk. Dette har vært basisen for befolkningsveksten samt industri- og velstandsutviklingen i regionen. I dag er det olje- og gassforekomstene i Norskehavet utenfor Helgelandskysten som kan gi ny vekst. Utfordringene er primært adressert til industri-, tjeneste- og kompetansemiljøene i regionen: Kapital, kunnskap og innovasjon. Befolkningsveksten på Helgeland har siden 1950 og fram til 1. halvår 2012 vært på moderate 12,4 %. Tilbakeslaget for Helgeland kom i 1970 med nedadgående internasjonale konjunkturer for eksportindustrien. I denne temadelen (med kildehenvisninger) skal vi se nærmere på ulike utviklingstrekk på Helgeland langs flere akser. De fleste grafene tar utgangspunkt i 2007 – året før den globale finanskrisen inntraff – og følger utviklingen fram til 2012. De siste to årene har vært preget av den europeiske gjeldskrisen. Det gjennomgående hovedbildet er imidlertid at Helgeland så langt styrer unna de nye internasjonale krisene. De fleste grafene er selvdokumenterende og viser utviklingen for kommuner, regionen, fylket og landet. Økonomiske regioner er definert slik av Statistisk Sentralbyrå (SSB): Region Mo i Rana (Rana, Nesna og Hemnes), region Mosjøen (Vefsn, Grane og Hattfjelldal), region Sandnessjøen (Alstahaug, Herøy, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna) og region Brønnøysund (Brønnøy, Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad). Helgeland 90.000 Befolkningsutvikling 80.000 Befolkningsendring i % Region Mo i Rana 70.000 Region Mosjøen Region Sandnessjøen 60.000 Region Brønnøysund -20 % 50.000 1950 1960 1970 0% 20 % 1980 60 % 1990 2000 2010 Helgeland Helgeland 90.000 40 % Befolkningsendring i % Befolkningsutvikling 250.000 Helgeland 80.000 235.000 70.000 220.000 60.000 205.000 Nordland Norge 50.000 1950 190.000 1960 1970 1980 Helgeland 1990 2000 2010 Nordland (høyre akse) En drivkraft for vekst på Helgeland -10 % 0% 10 % 20 % 1950-2012 30 % 1950-1970 40 % 50 % 60 % 1970-2012 11 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Tema 2: Befolkning HELGELAND VOKSER I BEFOLKNING Den globale finanskrisen slo inn i 2008. Dette var også det året Helgeland klarte å snu befolkningsnedgang fra 1970 til oppgang. Siden dette tidspunktet har befolkningen i regionen vokst jevnt. Økningen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 0,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i Nordland på 1,5 % og i Norge på 7,2 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Helgeland 78.000 Befolkningsutvikling 77.500 77.000 76.500 76.000 2007 2008 2009 2010 Helgeland 2011 30.06.12 Helgeland Befolkningsfordeling 30.06.12 Befolkningsendring i % 2007-30.06.12 Rana Vefsn Brønnøy Alstahaug Hemnes Leirfjord Sømna Lurøy Nesna Herøy Bindal Grane Hattfjelldal Dønna Rødøy Vega Vevelstad Træna Træna Brønnøy Herøy Nesna Rana Hemnes Alstahaug Leirfjord Vevelstad Sømna Lurøy Hattfjelldal Rødøy Vefsn Dønna Vega Grane Bindal 0 10.000 20.000 30.000 -10 % -5 % Helgeland - økonomiske regioner 0% 5% 10 % 15 % Helgeland - økonomiske regioner Befolkningsfordeling 30.06.12 Befolkningsendring i % 2007-30.06.12 Region Mo i Rana Region Mo i Rana Region Mosjøen Region Sandnessjøen Region Mosjøen Region Brønnøysund Region Sandnessjøen Helgeland Nordland Region Brønnøysund Norge 0 10.000 20.000 30.000 40.000 En drivkraft for vekst på Helgeland -3 % -2 % -1 % 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 12 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Tema 3: Sysselsetting HELGELAND ØKER SYSSELSETTINGEN Sysselsettingen øker noe ujevnt på Helgeland. En liten nedgang kom under den globale finanskrisen i 2008-2009. Jobbskapingen bidrar til økt befolkning, lav ledighet og stigende boligpriser i regionen. Økningen på Helgeland fra 2007 til 2011 er på 2,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i Nordland på 1,5 % og i Norge på 3,1 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Helgeland 37.500 Sysselsettingsutvikling 37.000 36.500 36.000 35.500 2007 2008 2009 Helgeland 2010 2011 Helgeland Sysselsettingsfordeling 2011 Sysselsettingsendring i % 2007-2011 Rana Vefsn Alstahaug Brønnøy Hemnes Lurøy Sømna Nesna Herøy Leirfjord Hattfjelldal Rødøy Dønna Bindal Grane Vega Træna Vevelstad Træna Hemnes Herøy Rana Lurøy Nesna Brønnøy Alstahaug Vega Dønna Vefsn Sømna Vevelstad Rødøy Leirfjord Hattfjelldal Grane Bindal 0 5.000 10.000 15.000 -15 % -10 % Helgeland - økonomiske regioner -5 % 0% 5% 10 % 15 % Helgeland - økonomiske regioner Sysselsettingsfordeling 2011 Sysselsettingsendring i % 2007-2011 Region Mo i Rana Region Mo i Rana Region Mosjøen Region Sandnessjøen Region Mosjøen Region Brønnøysund Region Sandnessjøen Helgeland Nordland Region Brønnøysund Norge 0 5.000 10.000 15.000 20.000 En drivkraft for vekst på Helgeland -2 % -1 % 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 13 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Tema 4: Ledighet LAV LEDIGHET PÅ HELGELAND Høgeste ledighet på Helgeland i perioden var på 1.083 personer i 2010. Siden dette året har ledigheten blitt redusert til 746 personer. Den nye europeiske statsgjeldkrisen har ennå ikke slått inn i regionen. Reduksjonen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 4,8 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i Nordland på 12,7 % og i Norge på 39,3 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Helgeland 1.200 Ledighetsutvikling 1.000 800 600 400 2007 2008 2009 2010 Helgeland 2011 30.06.12 Helgeland Ledighetsfordeling 30.06.12 Ledighetsendring i % 2007-30.06.12 Rana Vefsn Alstahaug Brønnøy Hemnes Leirfjord Nesna Herøy Lurøy Hattfjelldal Dønna Rødøy Vega Bindal Sømna Træna Grane Vevelstad Grane Vevelstad Sømna Lurøy Rana Herøy Dønna Vega Vefsn Brønnøy Bindal Hemnes Alstahaug Leirfjord Rødøy Nesna Hattfjelldal Træna 0 100 200 300 -100 % -50 % Helgeland - økonomiske regioner 0% 50 % 100 % 150 % 200 % Helgeland - økonomiske regioner Ledighetsfordeling 30.06.12 Ledighetsendring i % 2007-30.06.12 Region Mo i Rana Region Mo i Rana Region Mosjøen Region Sandnessjøen Region Mosjøen Region Brønnøysund Region Sandnessjøen Helgeland Nordland Region Brønnøysund Norge 0 100 200 300 400 En drivkraft for vekst på Helgeland -20 % -10 % 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 14 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Tema 5: Utdanning FLERE MED HØGERE UTDANNING PÅ HELGELAND Personer med universitets- og høgskoleutdanning på Helgeland øker også. Det er et uttrykk for økning i det generelle utdanningsnivået i Norge. Og mer attraktive jobber i offentlig og privat sektor i regionen. Økningen på Helgeland fra 2007 til 2011 er på 11,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i Nordland på 13,3 % og i Norge på 15,9 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Helgeland 13.000 Utdanningsutvikling universitet/høgskole 12.500 12.000 11.500 11.000 2007 2008 2009 Helgeland 2010 2011 Helgeland Utdanningsfordeling universitet/høgskole 2011 Utdanningsendring i % universitet/høgskole 2007-2011 Rana Vefsn Alstahaug Brønnøy Hemnes Nesna Leirfjord Sømna Lurøy Bindal Herøy Dønna Hattfjelldal Vega Rødøy Grane Vevelstad Træna Træna Leirfjord Herøy Vevelstad Lurøy Brønnøy Rødøy Bindal Alstahaug Rana Sømna Hemnes Vega Nesna Hattfjelldal Vefsn Dønna Grane 0 2.000 4.000 6.000 -10 % 0% Helgeland - økonomiske regioner 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Helgeland - økonomiske regioner Utdanningsfordeling universitet/høgskole 2011 Utdanningsendring i % uni./høgskole 2007-2011 Region Mo i Rana Region Mo i Rana Region Mosjøen Region Sandnessjøen Region Mosjøen Region Brønnøysund Region Sandnessjøen Helgeland Nordland Region Brønnøysund Norge 0 2.000 4.000 6.000 En drivkraft for vekst på Helgeland 0% 5% 10 % 15 % 20 % 15 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Tema 6: Demografi FLERE ELDRE OG FÆRRE UNGDOM PÅ HELGELAND Eldrebølgen er ikke bare et fenomen på Helgeland. Store deler av Europa er preget av det samme. Arbeidskraft framover kan bli en flaskehals og også regionen vil være avhengig av arbeidsinnvandring. Reduksjonen på Helgeland fra 2007 til 01.01.12 i aldersgruppen 0-19 år er på 4,1 %. Økningen i samme periode i aldersgruppen 67 og oppover er på 6,6 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Helgeland 23.000 Demografiutvikling 2007-01.01.12 21.000 19.000 17.000 15.000 0-19 år 20-39 år 40-59 år 60 år + Helgeland - økonomiske regioner Helgeland - økonomiske regioner Demografiendring i % Mo i Rana 2007-01.01.12 Demografiendring i % Mosjøen 2007-01.01.12 0-19 år 0-19 år 20-39 år 20-39 år 40-59 år 40-59 år 60 år + 60 år + -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0% 2% 4% 6% 8% 10 % 12 % -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0% 2% 4% 6% 8% Helgeland - økonomiske regioner Helgeland - økonomiske regioner Demografiendring i % Sandnessjøen 2007-01.01.12 Demografiendring i % Brønnøysund 2007-01.01.12 0-19 år 0-19 år 20-39 år 20-39 år 40-59 år 40-59 år 60 år + 60 år + -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0% 2% 4% 6% 8% 10 % 12 % En drivkraft for vekst på Helgeland -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0% 2% 4% 6% 8% 10 % 12 % 10 % 12 % 16 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Tema 7: Boligpris ØKENDE BOLIGPRISER PÅ HELGELAND Boligprisveksten i Norge er i Europatoppen. Prisveksten på Helgeland er større enn i de største byene både i sør og nord. Dette omfatter både eneboliger og leiligheter i regionen. Økningen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 49,3 %. Til sammenligning er økningen i Bodø på 13,2 %, Tromsø 6,9 %, Trondheim 26,8 % og Oslo 27,3 %. (Kilde: Eiendomsverdi bearbeidet av HSB) Helgeland 20.000 Boligprisutvikling per kvm 17.500 15.000 12.500 10.000 2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12 Helgeland Helgeland Boligprisfordeling per kvm 30.06.12 Boligprisendring i % per kvm 2007-30.06.12 Rana Rana Vefsn Vefsn Alstahaug Alstahaug Brønnøy Brønnøy 0 10.000 20.000 30.000 40.000 50.000 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Helgeland Helgeland Boligprisfordeling per kvm 30.06.12 Boligprisendring i % per kvm 2007-30.06.12 Helgeland Helgeland Bodø Bodø Tromsø Tromsø Trondheim Trondheim Oslo Oslo 0 10.000 20.000 30.000 40.000 50.000 En drivkraft for vekst på Helgeland 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 70 % 80 % 17 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Tema 8: Næringsliv HELGELAND HAR ET SOLID NÆRINGSLIV Aksjeselskap med forretningsadresse på Helgeland omsatte i 2010 for 29,5 milliarder. Sammenligningen av fire bedriftsøkonomiske nøkkeltall mot Nordland og Norge viser solide bedrifter i regionen. Dette er basert på fem kriterier fra tilfredsstillende eller bedre: Ikke tilfredsstillende – svak – tilfredsstillende – god – meget tilfredsstillende. (Kilde: Nøkkeltall Eniro ASA/Erlend Bullvåg bearbeidet av HSB) Helgeland Næringsliv status økonomi 2010 (mill. kr.) Omsetning Gjeld Egenkapital 0 10.000 20.000 30.000 Helgeland Helgeland Næringsliv tilfredsstillende i % resultatgrad 2010 Næringsliv tilfredsstillende i % likviditetsgrad 2010 Helgeland Helgeland Nordland Nordland Norge Norge 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Helgeland Helgeland Næringsliv tilfredsstillende i % egenkapitalandel 2010 Næringsliv tilfredsstillende i % totalkapitalrentabilitet 2010 Helgeland Helgeland Nordland Nordland Norge Norge 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % En drivkraft for vekst på Helgeland 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 80 % 18 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Tema 9: Gjeld UTVIKLINGEN PÅ HELGELAND I ET RISIKOPERSPEKTIV Norge er så langt det europeiske unntaket med god vekst i økonomien. Optimismen er sterk i de fleste husholdninger og i store deler av næringslivet. Helgeland – i likhet landet for øvrig – har siden 2007 vokst både i befolkning og verdiskaping. Veksttakten er langs de fleste akser svakere på Helgeland enn landsgjennomsnittet som de ulike temaene foran illustrerer. Et uttrykk for optimismen og velstanden er veksten i gjeld. Siden 1990 har utlånsveksten i norske husholdninger vært på 352,6 % og i norsk næringsliv på 280,6 %. Veksten på Helgeland er også sterk. Samlet gjeld i Norge per 30.06.12 er på 3.650 milliarder. Netto lånegjeld i % av brutto driftsutgifter i kommunene på Helgeland varierer fra 141,4 % til 25,8 % med et gjennomsnitt på 66,3 %. Utlånsvolumet til Helgeland Sparebank er på 19 milliarder og veksten har vært upåvirket av internasjonale kriser. Denne gjelden uten innskuddsreserver kan være en risiko når det blir et økonomisk tilbakeslag med økt ledighet. Boligprisene i Norge fortsetter å stige. Internasjonale analytikere og Finanstilsynet er bekymret. Ekspertene strides om vi står foran en norsk boligboble. Historien viser at det alltid kommer et økonomisk tilbakeslag – ofte uforutsigbart og uventet. Helgeland er i siget og optimismen er sterk, men regionen bør også være forberedt på at intet vokser inn i himmelen. (Kilde: SSB/HSB bearbeidet av HSB) Helgeland Sparebank 4.000.000 Gjeldsutvikling (mill. kr.) 3.000.000 2.000.000 1.000.000 0 1990 1995 2000 2005 Norske husholdninger Helgeland Sparebank 25 % 2010 Norsk næringsliv Helgeland Sparebank 12 mnd utlånsvekst i % næringsliv 15 % 12 mnd utlånsvekst i % husholdninger 20 % 10 % 15 % 10 % 5% 5% 0% -5 % 0% 2007 2008 2009 HSB Helgeland 2010 2011 30.06.12 SSB Norge En drivkraft for vekst på Helgeland 2007 2008 2009 HSB Helgeland 2010 2011 30.06.12 SSB Norge 19 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Tema 10: Oppsummering Helgeland 90.000 Befolkningsutvikling HORISONT HELGELAND 80.000 70.000 60.000 50.000 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Helgeland 78.000 Befolkningsutvikling 77.500 77.000 76.500 76.000 2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12 Helgeland 37.500 Helgeland er rik på naturressurser som mineraler og kraft. Dette var også det politiske fundamentet for industrialiseringen og befolkningsveksten etter krigen. Befolkningen på innlandet (region Mo i Rana og Mosjøen) har siden 1950 vokst med 48,1 %, mens kysten (region Sandnessjøen og Brønnøysund) har blitt redusert med 16,0 %. Sysselsettingsutvikling Tilbakeslaget for Helgeland kom i 1970 med redusert etterspørsel for industrien. I 2008 kom skiftet med befolkningsoppgang som har fortsatt fram til 2012 drevet fram av bl.a. vekst i offentlig/statlig sektor og olje- og gassaktiviteten utenfor Helgeland. Dette vil også gi kysten – kombinert med en offensiv havbruksnæring – helt nye muligheter. 37.000 36.500 36.000 35.500 2007 2008 2009 2010 2011 Helgeland I HORISONT HELGELAND vises sentrale utviklingstrekk fra 2007 – året før den globale finanskrisen inntraff – og utviklingen følges fram til 2012. Et kort sammendrag av de grafiske framstillingene: Ledighetsutvikling 1.200 Helgeland har siden 2007 vokst i befolkning og verdiskaping. Internasjonale kriser de siste årene har regionen så langt klart å styre unna. Veksten på Helgeland er imidlertid svakere enn gjennomsnittet i Norge. I HORISONT HELGELAND synliggjøres utviklingstrekkene langs flere tema og perspektiv. 1.000 800 600 400 2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12 Helgeland 13.000 Helgeland øker i befolkning. Økt sysselsetting, lav ledighet og stigende boligpriser samt et robust næringsliv er fire sentrale utviklingstrekk i regionen. Utdanningsutvikling universitet/høgskole Befolkningsveksten på Helgeland er lavere enn i landet. Det samme gjelder de med høyere utdanning. Kombinert med en demografi med eldrebølge er dette en del av utfordringsbildet. 12.500 12.000 11.500 Gjeldsveksten i husholdninger og næringsliv i Norge og på Helgeland kan være en utfordring. Denne gjelden er en risiko når det blir et økonomisk tilbakeslag med økt arbeidsledighet. 11.000 2007 2008 2009 2010 2011 Helgeland 23.000 Demografiutvikling 2007-01.01.12 21.000 Helgeland er i dag det definitive tyngdepunktet i Nord-Norge innen miljøvennlig prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og nå olje- og gassaktivitet. Status og utfordringer i kortform: 19.000 17.000 15.000 0-19 år 20-39 år 40-59 år 60 år + Helgeland 20.000 Boligprisutvikling per kvm 17.500 15.000 12.500 10.000 2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12 Helgeland Næringsliv status økonomi 2010 (mill. kr.) Helgeland vokser i befolkning og verdiskaping. Veksten trues av den europeiske statsgjeldkrisen. Veksten trues av den voksende eldrebølgen. Regionen må møte kunnskapsutfordringen. Regionen må løse infrastrukturutfordringen. Fremtiden kan være olje/gass, men vi må også trygge industriutviklingen og matproduksjonen. Trivsel, identitet og muligheter kan styrkes gjennom by/stedsutvikling og opplevelsesøkonomi. Omsetning Gjeld Egenkapital 0 10.000 20.000 30.000 Helgeland har alle muligheter framover. Vi bor i en av de flotteste regionene i Norge – rik på naturressurser og naturopplevelser fra hav til fjell. I horisonten for Helgeland ligger utfordringene på vegen inn i en stadig mer globalisert kunnskapsøkonomi og fremtid. En drivkraft for vekst på Helgeland 20 HORISONT HELGELAND Etterord Utviklingstrekk på Helgeland 2012 En drivkraft for vekst på Helgeland 21 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Etterord HELGELAND – ET MANGFOLDIG LANDSKAP MED MANGE MULIGHETER Etterordet setter Helgeland inn i et historisk perspektiv og er skrevet av Ivar Roger Hansen, cand. philol, f. 1955 i Mo i Rana. Siden 2004 ansatt som daglig leder ved Petter Dass-museet i Alstahaug. ”Men dernede i Helgeland! Hvad var det for noget selsomt ved denne landsdel? Det var lysets milde klarhet, som, sammensatt og blandet av lys fra syd og lys fra nord, grep en, fylte ens indre med noget mykt og godt, ikke Sør-Norges dunkelhet, ikke den nordlige landsdelens hvitklare voldsomhet, men noget midt i mellem.” Slik beskrives Helgeland i ”Årbok for Den Norske Turistforening” i 1935. Helgeland som landet midt i mellom. Og slik er vi nå engang plassert: som det sørlige nord og det nordlige sør, med blikket rettet i begge retninger. Helgeland, eller Hålogaland, omfattet opprinnelig områdene fra grensen mot Namdalen i sør helt opp til Malangen, men etter hvert innskrenkes det hellige landet. Peder Claussen Friis beretter i sin ”Beskrifelse over Norriges Land” fra 1632 at Helgeland strekker seg opp til Fugløya i Gildeskål. Aschehougs leksikon mener Helgeland strekker seg fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til halvøya Kunna i Meløy i Nord. I dagens forståelse av Helgeland er hele Meløy kommune avstått til Salten og nabohøvdingene i nord. En drivkraft for vekst på Helgeland 22 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 HELGELAND SOM ADMINISTRATIVT OMRÅDE Den mest framtredende forståelsen av Helgeland i dag er knyttet til geografi og historie. Helgeland er et navn med tradisjoner. Her regjerte Hårek på Tjøtta som sågar fikk navnet sitt skrevet inn i vår nasjonale historie. Siden kom Torolv Kveldulvson, Sigrid på Sandnes, godseiere og Petter Dass. I middelalderen besto Helgeland av to såkalte halvfylker, Herøy og Rødøy, med de respektive gårdene som maktsentra ved visse servicefunksjoner. En tid før 1604 da Helgeland ble innlemmet i Nordlandenes len, hadde området status som eget len. Administrativt framsto Helgeland som et tilsynelatende nokså enhetlig område fram til midten av 1800tallet. Etter det har den administrative inndelingen gått langs forskjellige linjer alt etter hvilket formål den hadde. Kirken, skatteinnkrevingen, politi og rettsvesen er blant de offentlige instanser som har bygd sin organisasjon stort sett uavhengig av den offisielle inndelingen som etter hvert har resultert i 18 kommuner på Helgeland. De eneste offentlige forvaltningsinstitusjoner som i dag omfatter hele Helgeland er Helgeland Politidistrikt og Helgelandssykehuset. BEFOLKNING På midten av 1600-tallet omfattet Helgelands befolkning ca. 15.000 sjeler. Folk trakk etter hvert innover i landet og bosatte seg i fjordstrøkene og oppetter dalene. I Nordlands Trompet uttrykker Petter Dass sin bekymring over befolkningsveksten i Vefsn: ”Thi Fiorden er meget bebygget for tet, Forproppet, forstoppet, aldeles besæt Med flere, end Jorden er mægtig.” Helgelands befolkning har alltid vært et variert og sammensatt fenomen. Gjennom godseierfamiliene, embetsmannsslekter og handelshus ble stadig nytt blod tilført. Svensk innvandring har også satt sine spor, og en utstrakt sjøveis kontakt med omverdenen bidro til å skape nye relasjoner og variasjoner i befolkningsgrunnlaget. I nyere tid har gruvedrift jernbanebygging og spesielt industriutbyggingen i Rana og Vefsn bidratt til at den helgelandske befolkningen springer ut av en gedigen kulturell smeltedigel. Helgeland nådde en topp i folketallet omkring 1970 med vel 82.000 innbyggere. I dag er vi knapt 78.000. Men etter flere år med en negativ vekst i befolkningen, synes det nå som om trenden har snudd. Befolkningsveksten er likevel lavere enn i resten av landet. I nasjonal sammenheng er hele Helgeland i dag, med sine 18 kommuner, som en middels norsk by å regne når det gjelder folketall. På hele Helgeland bor det fem tusen færre enn i Kristiansand kommune, tre tusen flere enn i Fredrikstad. Det er et tankekors. Det er imidlertid ingen grunn til å ha de samme bekymringer som gamle Herr Petter. For hver kvadratkilometer av vårt langstrakte distrikt finner vi bare 4,3 innbyggere. Vandrer vi rundt i Vestfold vil vi støte på 103 vestfoldinger på samme areal. Vi har med andre ord rikelig med plass til flere. NÆRING OG BRUK ”Ney! Fisken i Vandet, det er vores Brød, og miste vi hannem, da lide vi nød.” Slik beskrev Petter Dass fiskens betydning for livet på Helgeland. Den var livsviktig. Storsildfisket i perioden 1865-1875 var også en økonomisk blomstrende tid for distriktet. Fortsatt spiller fisken en viktig rolle i verdiskapningen på Helgeland, både den som svømmer fritt i havet og den som mates i merder. Naturen på forskjellig måte har vært og er fortsatt den viktigste ressursen for verdiskapning på Helgeland. Det var tilgangen på råstoff: jernmalm og elektrisk kraft som var grunnlaget for etableringen av A/S Norsk Jernverk i Mo i Rana i 1946. Tilgang på rimelig elektrisk kraft lå også til grunn for etableringen av aluminiumsverket i Mosjøen på slutten av 1950-tallet. I dag står vi forhåpentligvis ved inngangen til en ny industriell vekstperiode på Helgeland, og da med olje og gass som viktigste ressurser. En drivkraft for vekst på Helgeland 23 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 I 1816 reiste den svenske vitenskapsmannen Sven Nilsson omkring på Helgeland. Han kom til Rana og registrerte at området var rikt på naturressurser. Men hva hjalp det, når man ikke kunne videreforedle dem på skikkelig vis. Han hørte at det skulle finnes sølv i Mofjellet, men ingen visste hvor. Her fantes rike jernmalmforekomster, men ikke noe jernverk. Jernet kjøpte man fra Jämtland. Her fantes kalk, men ikke noe kalkbrenneri. Her var store fosser å se, men ikke noe vadmelsstamperi. Bøndene laget selv sitt vadmelstøy. Leire av høy kvalitet fantes også, men ikke noe krukkemakeri. Noe tjærebrenneri var heller ikke å se. Tjære og kimrøk ble importert fra utlandet. Den gang som da: Det er en utfordring å kunne skape flere arbeidsplasser og øke verdiskapningen gjennom videreforedling av de naturgitte ressurser som vi forvalter på Helgeland. KOMPETANSE OG KUNNSKAP Gjennom statistikk blir vi stadig minnet om at Helgeland ikke utmerker seg når det gjelder høyere utdanning hos befolkningen. I løpet av de siste fem årene har utdanningsnivået imidlertid vokst betydelig, men vi ligger fortsatt både under gjennomsnittet for Nordland og landsgjennomsnittet. Tradisjonen for høyere utdanning på Helgeland er ikke spesielt sterk. For fiskere, bønder og industriarbeidere har livets skole hatt en høy status, og den har tradisjonelt vært lett tilgjengelig. På slutten av 1800-tallet fantes det i Vefsn både folkehøgskole og middelskole. I Rana ble det etablert en privat middelskole i 1911, men kommunen var lite villig til å gi skolen økonomisk støtte med den begrunnelse at skolen var en klasseskole, og de ønsket ikke å støtte utdanning av overklassens barn. I 1933 var støtte til skolen igjen oppe til debatt i kommunestyret. En av dem som stemte mot støtte, begrunnet det slik: ”Det er for tiden en sann syndeflod i samfunnet av folk som går og vifter med eksamensvitnesbyrd. Det ser nu ut til å utvikle sig derhen at man snart kommer til å fordre middelskoleeksamen av tjenestepiker.” Et privat Handelsgymnas ble opprett i Rana i 1945, etter hvert med elever fra hele Nord-Norge. Men også her var kommunen restriktiv med økonomisk støtte. Kremmere hadde vi nok av, ble det sagt, om ikke Mo i Rana skulle bidra med en økning. Mens helgelendingene allerede på midten av 1800-tallet tok sin examen artium i Kristiania, skulle det gå om lag 100 år før samme mulighet var tilstede hjemme. Rana Gymnas ble etablert først i 1953, som det første på Helgeland. Høgskolen i Nesna har sin historie som går tilbake til 1918. Den har gjennom årene bidratt til en stabil rekruttering til læreryrket og senere også spilt en viktig rolle i utdanningen av sykepleiere. Sammen med Universitetet i Nordland vil høyskolen fortsatt spille en avgjørende rolle for utvikling av et bredt kompetansenivå på Helgeland. VÅR HELGELANDSKE SJEL Landskap og historie har tradisjonelt vært betraktet som viktige elementer i vår identitetsbygging. Dagens helgelendinger er på ingen måte identitetsløse, men det kan synes som om den regionale bevisstheten og identitetsfølelsen for Helgeland som helhet ikke er av samme format som tilfellet var hos tidligere generasjoner. Den nederlandske samfunnsgeografen Guido van Rijkom peker i en masteroppgave på at på Helgeland er både den lokale patriotismen og lojaliteten overfor det nærmeste serviceområdet sterkere enn den regionale identiteten. Dette mener han har både historiske og praktiske grunner. Regionen er forholdsvis stor med lange avstander og tildels vanskelige kommunikasjoner. Som en følge av dette har hele fire regionsentra vokst fram (Mo, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund). Og alle har tatt mål av seg å kunne tilby service- og velfredstjenester over et bredt spekter. Denne situasjonen er svært forskjellig fra situasjonen i Salten der Bodø framstår som et samlende senter for administrasjon, handel og utdanningstilbud. En drivkraft for vekst på Helgeland 24 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Gjennom de siste 50 – 60 år har industrialiseringen skapt et brudd med de tradisjonelle sosioøkonomiske og kulturelle mønster. Kampen om menneskelige, naturmessige og offentlige ressurser har skapt misunnelse og ufred i etterkrigstidens Helgeland, sier Rijkom. Endelig peker han på at bygging av samarbeid og identitet i løpet av 1990-årene har skjedd på flere sub-regionale nivå gjennom de tre regionrådene som koordinerer kommunalt samarbeid på Helgeland. I følge kulturhistorikeren Anders Johansen beror kulturell identitet ikke på levd likhet og enhet, men på en oppfatning, en følelse og en vilje i oss selv. Ønsker vi å framstå som helgelendinger, vil det være et resultat av et bevisst valg på grunnlag av symboler vi ønsker å identifisere oss med, ikke ubetinget bare på grunnlag av historisk arv. Om en da ser behov for å bygge og videreutvikle regionale nettverk på Helgeland, blir utfordringen å skape nye symboler som taler et språk som inspirerer til samhandling i vår moderne tid. Og med syn for felles utfordringer, muligheter og mål, kan vi skape en helgelandsånd som kan bidra til å løfte regionen inn i en ny og enda rikere framtid på alle områder. En drivkraft for vekst på Helgeland 25 HORISONT HELGELAND Regionbanken Utviklingstrekk på Helgeland 2012 En drivkraft for vekst på Helgeland 26 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Regionbanken MED HJERTE FOR HELGELAND TILSTEDE OVER 150 ÅR Sparebankene har ”spilt en viktig rolle for en flersidig utvikling av lokalsamfunnenes selvstyre, selvfinansiering og utvikling” (Wikipedia). I 2005 ble dagens Helgeland Sparebank etablert gjennom en fusjon av Helgeland Sparebank i Mosjøen og Sparebanken Rana i Mo i Rana. I forkant hadde det vært flere strukturendringer: I sør 1977-1982: Vefsn (1860) slått sammen med Brønnøysund, Herøy, Velfjord, Vevelstad, Vega og Brønnø I nord 1964-1991: Rana (1876) slått sammen med Korgen, Lurøy, Rødøy og Hemnes LEDENDE OG LØNNSOM Helgeland Sparebank Markedsandel i % hovedbankforbindelse PM 2011 Helgeland alle muligheter – regionen vokser både i befolkning og verdiskaping. Visjonen til Helgeland Sparebank er å være en drivkraft for vekst på Helgeland. HSB 54 % DNB (NB og PB) 26 % SB 1 NN 15 % Andre banker 5 % Hovedmålet til banken er gjennom balansert vekst å opprettholde posisjonen som en lønnsom og ledende bank på Helgeland. Helgeland Sparebank Forvaltningskapital 2011 (mill. kr.) SpareBank 1 SR-Bank Sparebanken Vest SpareBank 1 SMN SpareBank 1 Nord-Norge Sparebanken Møre Sparebanken Hedmark Sparebanken Sør Sparebanken Pluss Sparebanken Sogn og Fjordane Sparebanken Øst Sandnes Sparebank Helgeland Sparebank SpareBank 1 Buskerud-Vestfold SpareBank 1 Østfold-Akershus SpareBank 1 Ringerike-Hadeland Helgeland Sparebank har som den eneste banken på Helgeland en tydelig regional ambisjon og profil: 0 Et regionalt finanshus Et bredt distribusjonsnett En samfunnsengasjert lokalbank En attraktiv kunnskapsvirksomhet 20.000 40.000 60.000 80.000 100.000 120.000 140.000 En drivkraft for vekst på Helgeland 27 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 Regionbanken MED HJERTE FOR HELGELAND Helgeland Sparebank EN DRIVKRAFT FOR VEKST Norges 12. største sparebank av 112 – 16 kontor i 14 kommuner på Helgeland. Kundebarometerindeks 2011-2012 Helgeland Sparebank Terra-gruppen SpareBank 1-gruppen Forvaltningskapital på 24 milliarder og markedsandel over 50 % DNB-konsernet 0 En selvstendig regionbank, alliansefri og børsnotert – eneste bank med hovedkontor i regionen. 20 40 60 Tilfredshet 80 100 Lojalitet Helgeland Sparebank Trivselsindeks 2012 (TNS Gallup) En komplett lokalbank og tyngst rådgivingsmiljø – god kompetanse og raske beslutninger lokalt. Offentlig virksomhet Produksjonsbedrifter Service/tjenesteyting * En solid egenkapital på 1,7 milliarder – lokalbasert finansiell styrke i utvikling av regionen. Handelsvirksomhet Andre virksomheter Snitt (50.000 intervjuer Skandinavia) En aktiv støttespiller for idrett, kultur og kunnskap – årlig støtte på 12-20 millioner. Helgeland Sparebank * 0 20 40 60 80 100 En sentral eier i Helgeland Invest – ett av de største investeringsselskapene i Nord-Norge. LEDER RANA BLAD 22.09.11 ”Dette er ikke første gang Helgeland Sparebank trår til og berger prosjekter som har kommet skeivt ut økonomisk. Samtidig er det sparebanken som ofte gjør det mulig overhode å starte opp med bygging og utvikling av idrettsanlegg i regionen, gjennom bankens uttalte politikk som lokal støttespiller. En god, lokal bank er et stort aktivum for et lokalsamfunn, fordi banken er tett på, kjenner markedet og menneskene, og ser hva som vil gagne ikke bare banken, men lokalsamfunnet som den er en del av.” En drivkraft for vekst på Helgeland 28 Helgeland er rik påHORISONT naturressurser HELGELAND – hvor tar verdiskapningen ogUtviklingstrekk kapitalavkastningen på Helgeland vegen? 2012 Finanskapital Tromsø Regional og lokal produksjonskapital Tromsø Helgeland Polarsirkel- og Himmelblålandet Tyngdepunkt i Nord-Norge • Prosess- og verkstedindustri • Kraftproduksjon • Havbruk • Olje- og gassaktivitet Mo i Rana Trondheim Internasjonal og nasjonal produksjonskapital Finanskapital Oslo og Stockholm ”95 prosent av naturgassen som produseres i verden, går til energiformål. Den brennes på kjøkken, skaffer varme i hus og blir til elkraft i gasskraftverk. De siste 5 prosentene brukes i petrokjemisk industri. I denne industrien blir naturgass til et enormt spekter av industriprodukter vi alle bruker daglig. Rikgass er naturgass med høyt innhold av etan, propan og butan. Dette er ”fløten” i naturgassen og grunnlag for titusenvis av arbeidsplasser og stor verdiskapning i den petrokjemiske industrien verden rundt. Rikgass er derfor en strategisk industriressurs, og viktig for internasjonal industri. Kampen om rikgassen kunne vært tittelen på denne boka. Som et klassisk råvareland eksporterer Norge 99 prosent av naturgassen vår. Vi overlater stort sett til andre å hente ut merverdien som ligger i foredling av gassen til produkter. Vi kunne gjort mye mer, spesielt ut av rikgassen. Men det finnes krefter som vil ha rikgassen vår inn i andre lands industri. Dessverre klarer de det, i stadig økende utstrekning.” Thrillertriologien TRAKTATEN – utdrag fra forordet i bok nummer to Forfatter Hogne Hongset – tidligere informasjonssjef i Statoil og på Mongstad En drivkraft for vekst på Helgeland 29 HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 En drivkraft for vekst på Helgeland 30
© Copyright 2024