Gave- dryss for 230 mill. over hele landet Side 6
N r. 3 - 2 01 4 - 97 . å rga ng Gavedryss for 230 mill. over hele landet Side 6 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o N R . 3 – 2 0 1 4 1 N Y H E T E R DNB, Nordea og Kommunalbanken systemviktige Finansdepartementet har vedtatt regler for såkalte systemviktige finansinstitusjoner og besluttet at tre norske banker skal pålegges særskilte kapitalkrav som følge av deres størrelse og betydning. – I Finans Norge er vi tilfreds med at Finansdepartementet har avklart hvilke banker som defineres som systemviktige, sier Erik Johansen, leder for enheten samfunnsøkonomi og kapitalmarked i Finans Norge. Forskriften om systemviktige finansinstitusjoner og hvem dette skal være, er en oppfølging av nye kapitalkrav som ble vedtatt av Stortinget i fjor. Forskriften fastsetter at departementet som hovedregel skal utpeke finansinstitusjoner som har en forvaltningskapital som utgjør minst ti prosent av Fastlands-Norges BNP, eller en andel av utlån til publikum på minst fem prosent, som systemviktige. Harmonerer med EU-reglene – De banker som nå blir definert som systemviktige, er de aller største aktørene i det norske finansmarkedet, en tilnærming som harmonerer med EUs regler og Baselkomiteens anbefalinger, sier Erik Johansen. Løsningen har klare likhetstrekk med løsninger som er valgt i Danmark og Sverige. – Vi hadde imidlertid foretrukket at departementet også hadde fulgt anbefalingene om differensierte krav, basert på grad av systemviktighet, men dette spørsmålet kan reises på nytt dersom det skulle bli aktuelt å definere flere banker som systemviktige, sier Erik Johansen. – Vi er tilfreds med at departementet har valgt å vente med å konkludere når det gjelder rask innføring av likviditetskrav for de systemviktige bankene. Vår vurdering er at slike krav må innføres med varsomhet, da vi mangler god nok kunnskap om effektene for samfunnsøkonomien, sier Johansen . Kapitalbufferkrav Systemviktige institusjoner skal oppfylle et særskilt kapitalbufferkrav på én prosent fra 1. juli 2015 og to prosent fra 1. juli 2016. Fra 1. juli 2016, når de nye kapitalkravene for banker og andre finansinstitusjoner har fått full virkning, skal systemviktige institusjoner oppfylle et samlet minstekrav til ren kjernekapitaldekning på 12 prosent, mens det samlede minstekravet for øvrige institusjoner blir ti prosent. Det motsykliske kapitalbufferkravet på én prosent fra 1. juli 2015 kommer i tillegg for alle institusjoner. DNB Bank, Nordea Bank Norge og Kommunalbanken er de tre største finansinstitusjonene i Norge, både sam- Tilfreds: – Vi er tilfreds med at departementet har valgt å vente med å konkludere når det gjelder rask innføring av likviditetskrav for de systemviktige bankene, sier Erik Johansen, leder for enheten samfunnsøkonomi og kapitalmarked i Finans Norge. menlignet med fastlandsNorges BNP og målt etter andeler i utlånsmarkedet. w w w . s p a r e b a n k b l a d e t . n o Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf. 23 28 42 16 – Mobil 957 71 227 [email protected] Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf. 23 28 42 17 – Mobil 908 93 386 [email protected] Layout og design: Eikli Media og INN as Forsidefoto: w w w . s p a r e b a nIngrid k b l a dKvande/ et.no TIBE Annonseansvarlig: Mia Vestgården Berg Flisa Trykkeri Tlf: 62 95 50 60 Dir: 62 95 50 67 Mobil: 99 57 58 49 Fax:62 95 50 61 [email protected] Besøksadresse: Finansnæringens Hus Hansteens gate 2, Oslo Postadresse: Postboks 2521, Solli 0202 Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Redaksjonen avsluttet: 17. juni 2014 Grafisk produksjon: N R . 1 0 – Maccompaniet AS, Oslo 2 0 1 3 3 L E D E R Danmark ut av finanskrisen ens mange land i vår del av verden har måttet leve med økonomiske problemer som følge av finanskrisen som brøt ut i 2008, har vi her hjemme på berget sluppet svært rimelig unna. Dog må vi nevne at de islandske bankene som hadde etablert seg her raskt kom i store problemer og ble borte. For norske banker og finansinstitusjoner var det ingenting som tydet på problemer rent økonomisk. De hadde gode resultater og nesten ikke tap. Problemene norske banker fikk hadde rot i det internasjonale markedet. De store investorenes tiltro til bankene falt så lavt at det nærmest var umulig for banker, også norske, å hente kapital i det internasjonale markedet. øsningen ble til i et godt samarbeid mellom finansnæringen og regjeringen som, i realiteten garanterte for norske bankers låneopptak. Eller som daværende finansminister Kristin Halvorsen uttrykte det; «bankene fikk låne regjeringens gullkort.» Nå skal det legges til at det langt fra var gratis for bankene å «låne kortet.» Som ved forrige store krise satt staten tilbake med en pen inntekt etter å ha vært med på å løse bankenes problemer. M L Landene ble nødt til å ta opp store lån blant annet i EU og Verdensbanken. Utlånerne har stilt store og omfattende krav til sparing i offentlige budsjetter, noe som har ført til masseoppsigelser, kutt i lønninger og pensjoner. Resultatet ble at arbeidsledigheten økte sterkt og skapte omfattende sosiale problemer rundt om på det europeiske kontinentet. I et er liten tvil om at i vårt nære naboskap var det flere av våre venner som fikk problemer, men Danmark ble nok sterkest berørt av krisen. H n viktig grunn var sterkt økende boligpriser i et stadig mer opphetet boligmarked. Dette ga rom for en omfattende refinansiering. Europa var krisen utvilsomt tøffest for landene som går under betegnelsen PIIGS: Portugal, Italia, Irland, Hellas (Greece) og Spania. er var det nære på at den nasjonale økonomien ble ødelagt. D E I N N H O L D Unik posisjon Taktskifte – Sparebankene har en unik posisjon i det norske bankmarkedet, men vi står også overfor utfordringer. Rent bankmessig har jeg stor tro på at sparebankene i overskuelig fremtid vil være den viktigste bankgruppen i landet, sier Sparebankforeningens nyvalgt styreleder Arvid Andenæs. – Eika-alliansen er i ferd med å gjennomføre sitt største allianseprosjekt noensinne på forretningssiden. Taktskifte, som prosjektet heter, skal bidra til å øke kundeaktivitetene, styrke salgsledelsen og befeste en kultur som setter aktiv kundeomsorg høyest, sier Torgeir Flatjord. Kulturaktør I forkant – Sparebankstiftelsen DNB skal prioritere lokale gaver til områder hvor vi har vår geografiske opprinnelse. Vårt satsingsområde er kunst og kultur, kulturminner, friluftsliv og nærmiljø. Vi prioriterer tiltak for aldersgruppen 6 til 30 år, sier nyansatt direktør for Sparebankstiftelsen DNB, André Støylen De største aktørene innen skadeforsikring opplever en sterk nedgang i markedsandeler. For SpareBank 1 Forsikring er situasjonen stabil. – Jeg tror det skyldes vi var det første store selskapet som solgte forsikring gjennom bankdistribusjonsnettet og til LO-medlemmer, sier adm. dir. Turid Grotmoll. 16 6 40 12 4 N R . 3 – 2 0 1 4 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o «det er liten tvil om at i vårt nære naboskap var det flere av våre venner som fikk problemer, men Danmark ble nok sterkest berørt av krisen» Boligeierne ble stadig «rikere» og kunne ta opp nye store lån med pant i boligen. Karusellen gikk fortere og fortere, og til slutt endte det med bråstopp. Prisene stupte, mange maktet ikke å innfri sine lån og bankene ble påført store tap. 3 e største problemene knyttet seg imidlertid til lån i andre deler av eiendomsmarkedet. En kraftig boom i markedet for næringseiendommer lokket både små og store banker til å gå inn i ukjente geografiske markeder utenfor eget primærmarked. Her hadde de verken kompass eller kompetanse til å finne frem. De ga store lån i områder hvor de ikke var kjent, og til kunder som de ikke hadde noe forhold til. Sånt blir det problemer av enten man driver bank i Danmark, Norge eller for den saks skyld, alle andre steder. D or dansk finansnæring ble det en kraftig nedtur. Totalt ble 60 pengeinstitutter (som danskene kaller det) borte. Enten fordi de gikk konkurs, ble tvangsfusjonert eller overtatt av F DNB, Nordea og Kommunalbanken systemviktige 6 8 11 12 14 16 18 22 – Vi må ta vare på mangfoldet 24 ØKONOMISK PERSPEKTIV: Om å gjøre alle til lags Delte ut gaver for 230 millioner kroner Garantert dårlig avkastning Vil bli en betydelig kulturaktør Bærekraftige bygg er ressurseffektive og lønnsomme Taktskifte i Eika Drivkraft for utvikling og vekst på Helgeland Tallekvilibristene w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o statlige myndigheter. Fire av de ti største bankene i Danmark forsvant i finanskrisen. å er signalene klare. Krisen er så godt som over. Det merkes i bankene hvor resultatene bedres kvartal for kvartal. Tiltroen til bankene er styrket både blant kundene og myndigheter. – Det går bedre nå, er gjengangsmelodien. Danske banker er i ferd med å bygge seg opp til gammel storhet. N t det nå går bedre i Danmark er også godt for oss. Danskene er blant våre viktigste handelspartnere og ikke minst blant våre aller beste venner. A 26 28 Satser tøft på økonomi i skolen 30 32 34 37 38 40 42 44 Små strukturendringer, kirketårnprinsippet står for fall Victor i Narvik: Jeg har en menigsfull jobb Studentene styrer Studentbanken Risikoutvalget: Bare enda et utvalg? Gode sparebankresultater Danske banker på vei ut av finanskrisen Vi må være i forkant av utviklingen Unge og eldre bilførere mest utsatt Gokartklubb i utvikling N R . 3 – 2 0 1 4 5 A K T U E L T Styreleder Arvid Andenæs: – Vi må ta vare på mangfoldet På Sparebankforeningens årsmøte i april ble Arvid Andenæs valgt som ny styreleder. Han kom inn i foreningens styre i 2011 og har vært vararepresentant til styret. Andenæs har også hatt andre viktige verv og oppgaver i foreningen. Som leder har han en lang og innholdsrik karriere i norsk banknæring. Han har hatt lederstillinger i SpareBank 1 Nord-Norge og vært regiondirektør for tidligere Fokus Bank i Nord-Norge. Men som god sogning med litt hjemlengsel fant han tilbake til hjemfylket hvor han i 2001 overtok som administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane. en nye styrelederen kan konstatere at medlemmene gjør det svært så bra. Regnskapstallene for 2013 viser at sparebankene aldri tidligere har hatt så store inntekter nominelt sett. Så hvordan ser han for seg rollen sparebankene og Sparebankforeningen skal spille i dag og tiden fremover? – Jeg har gjort meg noen tanker om dette. Sparebankene har, slik jeg ser det, en unik posisjon i det norske bankmarkedet, men vi står også overfor utfordringer. Rent bankmessig «bankmessig har har jeg stor tro på at jeg stor tro på sparebankene i overat sparebankene i skuelig fremtid vil være den viktigste overskuelig frem- bankgruppen i landet, men mye av det tid vil være den vi står for er i ferd viktigste bankmed å komme under gruppen i landet» stort press. D Sentralisering og ensretting Men Andenæs ser altså utfordringer for sparebankene på andre bane- 6 N R . 3 – 2 0 1 4 halvdeler i samfunnet enn den økonomiske. Samfunnsutviklingen er også en arena hvor sparebankene har klare interesser. – Det er klare trekk i samfunnet som peker i retning av akselererende sentralisering. Dette skjer ikke som følge av politiske vedtak i storting eller på regionalt og lokal plan. Denne utviklingen drives frem av sentrale maktstrukturer knyttet til byråkrati, næringslivspolitikk og til beslutninger i store bedrifter. – Vi ser også at nærmest alle saker polariseres. Mediene tegner et svart/hvitt bilde av virkeligheten. Konfliktene er gjerne knyttet til by mot land, det sentrale miljøet i storbyene kontra Bygde-Norge. Det gis ikke rom for de gode argumenter og resonnement. Dette må vike for kravet om å «sette saken på spissen» – ikke for at det er der den står best, men for at det er den kan sikre bladets inntjening. – Ny teknologi påvirker stadig mer av vår måte å forholde oss til samfunnet rundt oss på og hvordan vi bruker vår hverdag. I alle deler av samfunnet er det de største som tar de store avgjørelsene som vil få konsekvenser for andre. Det er deres vurderinger og interesser som gjelder. Må ta vare på mangfoldet Andenæs ser sparebankene som en motvekt mot disse trendene i samfunnet. – Vi kan ikke stoppe disse kreftene, men vi kan bidra til mangfold. Dette gjør sparebankens samfunnsrolle viktigere enn noen gang. Sparebanker kan bidra til å opprettholde mangfold og desentralisert aktivitet på viktige samfunnsområder. R a g n a r Fa l c k Sparebankbladet Lang karriere: Den nye styrelederen i Sparebankforeningen, Arvid Andenæs, har en lang og innholdsrik karriere som leder i norsk banknæring. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o «sparebankene har, slik jeg ser det, en unik posisjon i det norske bankmarkedet, men vi står også overfor utfordringer» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o N R . 3 – 2 0 1 4 7 A K T U E L T Delte ut gaver for 230 mill. kroner over hele landet 12 juni var det en aldri så liten tyvstart på Sparebankforeningens 100-årsjubileum. Da hadde sparebanker og sparebankstiftelser over hele landet en samordnet gavetildeling. Til sammen ble det gitt gaver for 230 millioner kroner. Foreninger, lag og organisasjoner rundt om i kongeriket kunne glede seg over små og store gaver. Sparebankenes og stiftelsenes giverglede ble lagt godt merke til. Mange lokale og regionale media ga mye spalteplass og sendetid til omtale av gavene, og til intervju med gavemottakere og givere. parebankforeningen feirer i år sitt 100-årsjubileum, og for å markere dette ble deler av årets gavetildeling for første gang koordinert. Aldri før har det blitt delt ut en større del av sparebankenes og «aldri før har det sparebankstifblitt delt ut en større telsenes overdel av sparebankenes skudd enn på denne og sparebankstiftels- dagen, sier Ole Morten enes overskudd» Geving, direktør i Sparebankforeningen. Sparebankene og sparebankstiftelsene er gjennom sin gavevirksomhet den største private bidragsyter til kultur, idrett og frivillighet i Norge. S 174 år med gavetildelinger Sparebankenes gavetildelinger har tradisjoner tilbake til 1840. Dette sikrer at den kapitalen som sparevesenet har bygget opp gjennom generasjoner, føres tilbake til samfunnet. – I nesten 175 år har sparebankene vært den mest sentrale private bidragsyter til kultur, idrett og frivillighet, med sine årlige utdelinger. I alle disse årene har en betydelig del av sparebankenes overskudd blitt ført tilbake til lokalsamfunnet og bi- All grunn for korpsene i Sparebanken Møres nedslagsfelt til å blåse glade toner for tiden. Korpsene fikk 200 000 korner hver. Det inspirerer ganske sikkert unge musikanter. 8 N R . 3 – 2 0 1 4 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Unik teatergave: Sparebankstiftelsen Halden/Sparebank 1 Halden og Berg Sparebank gikk sammen om å gi bort 2,6 millioner kroner til oppussing av Fredrikshalds Teater. Fra venstre: Tom Willy Prangerød, SpareBank 1 Østfold Akershus, Kjell Hagen Sparebankstiftelsen Halden, Gro Kraft hos Halden historiske Samlinger, banksjef Jørn Berg og styreleder Bjørn Brevig begge fra Berg Sparebank. F o t o : H a n n e E r i k s e n w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o N R . 3 – 2 0 1 4 9 Banksjef Magne Bjørnstad til venstre, kunne glede mange lag og foreninger i markedsområder med mange fine gaver. Her er glade representanter for mottakerne og banken samlet. dratt til finansiering av idrettshaller, ballbinger, kunstgress, løypemaskiner, konsertflygler, korpsinstrumenter, festivaler, skatebaner, kulturvern, aktiviteter og andre gode opplevelser. I år er det gaver som strekker seg fra støtte til nytt høytaleranlegg og høreslynge på Soknatunets aktivitetssenter på Ringerike via støtte til ny hytte for Den Norske Turistforening til prosjektstøtte til Norges Birøkterlag, sier Geving. Eksempler på gaver som deles ut av sparebanker/ sparebankstiftelser over hele landet torsdag 12. juni 2014 Fra Til Sparebankstiftelsen DNB Sparebankstiftelsen DNB Norges Birøkterlag, prosjekt bier Norges Biljardforbund og Ungdom og Fritid Sparebanken Møre Alle korps i stiftelsens nedslagsfelt – pr korps 20 000 kr Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør Livsglede for eldre Sparebanken Sør Den Norske Turistforening (ny hytte) Skudenes & Aakra Sparebank Bidrag til ny kirke i Kopervik Sparebankstiftelsen Ringerike IF Tyristubben – flerbrukshall Sparebankstiftelsen SR-Bank Forskerfabrikken med tenketreningskurs på SFO i 2 år til SpareBank 1 Nøtterøy – Tønsberg Tjøme og Hvasser Røde Kors – til behandlingsplass på foreningens nye redningsbåt Rindal Sparebank Rindal IL – innendørs fotballhall SpareBank 1 Nord-Norge Vardø kommune – kunstgress SpareBank 1 Nord-Norge Senter for opplevelsesbasert innovasjon i Bodø: Northern Insight-prosjektet Felles gave fra Berg Sparebank Oppussing av Fredrikshalds Theater og Sparebankstiftelsen Halden (Norges eldste teaterbygning) Sparebankstiftelsen Sogn og Fjordane Klatreparker i alle kommuner i Sogn og Fjordane (13 stk av 250 000) 10 N R . 3 – 2 0 1 4 Beløp 3 000 000 2 090 000 Mer enn 6 milliarder på 10 år De siste ti år har Sparebankene og sparebankstiftelsene delt ut mer enn 6 milliarder kroner, i hovedsak til kultur, idrett og frivillighet. – Norge er i flere år kåret til verdens beste land å leve i. Vi topper VM i velferd fordi vi gjør det særlig sterkt i to kategorier: økonomi og sosial kapital. Den imponerende innsatsen som legges ned i frivillig arbeid, under-støttes av sparebankene og sparebankstiftelsenes gavevirksomhet, avslutter Sparebankforeningens direktør. 3 000 000 200 000 1 420 000 500 000 2 500 000 500 000 250 000 2 500 000 500 000 2 000 000 2 800 000 3 250 000 Tidligere banksjef Odd Inge Løfald i Rindal Sparebank, er nå styreleder for Rindalshallen og kunne glede seg over en gave på 2,5 millioner fra banken. Foto Elise Bjørnstad w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o A K T U E L T Garantert dårlig avkastning Direktør for liv og pensjon Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge. Penger som er avsatt til fremtidige ytelsespensjoner forvaltes med en årlig avkastningsgaranti. Livselskapene må derfor plassere pensjonspengene med lav risiko og avkastning. Hadde selskapene kunnet plassert mer i aksjer, kunne det gitt vesentlig høyere avkastning. apet på å forvalte pengene med årlig avkastningsgaranti er anslått å bli svimlende 550 milliarder kroner frem mot 2033, dersom regelverket ikke endres. Mange private selskaper og kommuner har ytelsesordninger der summen av alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen skal utgjøre en fastsatt prosent av sluttlønnen på pensjonstidspunktet. Ett av kravene myndighetene har satt for å sikre ytelsen fra tjenestepensjonen, er en årlig oppfyllelse av kontraktens avkastningsgaranti. Denne er i gjennomsnitt på om lag 3,5 prosent. T Lav risiko Som følge av dette kravet forvaltes pengene med lav risiko. De plasseres gjerne i rentepapirer, mens man unngår å plassere pengene i aksjer. Dette har gitt og forventes å gi lavere avkastning i det lange løp enn man ellers kunne fått. – Med så lang tidshorisont tåler man større risiko og svingninger som kan gi høyere avkastning over tid. Aksjeandelen for ytelsespensjonene er for lav – rundt 15 prosent. Til sammenligning har våre pensjonsmidler i oljefondet en aksjeandel på 60 prosent, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for «liv og pensjon» i Finans Norge. VG har fått Øistein Medlien, daglig leder i Grieg Investor, til å beregne taw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o pet. Hadde ytelsespensjon og fripoliser vært forvaltet med en fast aksjeandel på 40 prosent, ville avkastningen vært 216 milliarder kroner mer i perioden 1990 og frem til i dag. Dette er det for sent å gjøre noe med. Medliens beregninger viser også det fremtidige tapet dersom vi ikke endrer reglene for private ytelsespensjoner og fripoliser. Han anslår ytterligere tap på 333 mrd kroner. Hvordan kan dette tapet unngås? Ved bytte av jobb meldes du ut av ytelsespensjonsordningen og får utstedt en fripolise. For disse er det allerede vedtatt at den enkelte kunde kan si fra seg garantiavkastningen og gå over på fripolise med investeringsvalg. Finansdepartementet har varslet at disse reglene vil bli iverksatt nå før sommeren. – For den store delen av de private ytelsesordningene og fripolisene som fortsatt er underlagt en avkastningsgaranti, er det ikke vedtatt noen regelendringer. Vi ønsker at dagens krav om årlig oppfyllelse av rentegaranti i privat sektor erstattes med et system for fleksibel bygging av bufferkapital som gir bedre forvaltning og samtidig sikrer at det til enhver tid er nok penger til å betale ut den garanterte ytelsen. Solvens II-reglene vil også sørge for dette, sier Kierulf Prytz. – I år med for lav avkastning må selskapet skyte til egne midler, men kan gjenvinne disse midlene i år med avkastningsoverskudd. Kort sagt: i gode år økes bufferen, i dårlige år tar man fra den. Pengene kan dermed forvaltes med en balansert og langsiktig klok aksjeandel, som gir økt utbetaling for pensjonisten, sier Kierulf Prytz. Foto: CF Wesenberg Opp til Finansdepartementet Kravet om årlig rentegaranti skal også legge til rette for at man kan flytte til en annen pensjonsleverandør. Dette kravet er imidlertid en viktig årsak til at man i dag ikke har et flyttemarked. Ingen livsforsikringsselskaper vil motta nye kontrakter med årlig rentegaranti. Hvis man ønsker et flyttemarked, må kravet om årlig oppfyllelse av rentegarantien fjernes. – Finanstilsynet synes å være enig i de tiltakene vi har foreslått, og ballen ligger nå hos Finansdepartementet. Hvis reglene om årlig rentegaranti erstat«ballen ligger tes med en garanti om pensjonsstørrelse på utnå hos Finansbetalingstidspunktet og departementet» fleksibel bufferkapital, vil vi kunne spare pensjonistene for et potensielt tap på 333 milliarder kroner. Det burde være en god avgjørelse for alle parter, sier Stefi Kierulf Prytz. J a n E r i k Få n e Kommunikasjonssjef Finans Norge N R . 3 – 2 0 1 4 11 A K T U E L T Vil bli en betydelig kulturaktør Nyansatt direktør for Sparebankstiftelsen DNB, André Støylen, tar med seg staben og flytter midlertidig ut fra det gamle sparebankbygget i Øvre Slottsgate i Oslo. Når de kommer tilbake om snart to år, vil Oslos kulturtilbud bli betydelig utvidet. lanene for bygget var lagt før Støylen tiltrådte ved årsskiftet, men han er full av entusiasme for det som skal gjøres. – Vi håper på reåpning i februar 2016. Da skjer det store ting. Bygget skal bli et sted hvor det både skal skapes og fremføres kultur. Marmorhallen skal settes i stand til sin opprinnelige prakt og bli en konsertscene med plass til opp til 600 personer. Det blir en ny storstue for byen. Forstanderskapsalen i øverste etasje blir også en scene. I 1. etasje får vi en restaurant, som også vil være kantine i bygget. Vi ser etter restauratører på øverste hylle, og ønsker at dette skal bli et positivt tilskudd til restaurantlivet i Kvadraturen. Med store utbygginger både i Bjørvika og på Tjuvholmen er det viktig å skape liv også i byrommet mellom disse, sier han. Veldig mye av det gamle bankbygget blir publikumsrettede arealer, men i den nyere delen blir det også vel 300 kontorplasser, som er tenkt leid ut til kulturprodusenter og sosiale entreprenører. Målet er at det skal bli et hus både for å fremføre, skape og produsere kultur. – Det som gjør det til et godt tilskudd til Kva«et åpent hus draturen, er at dette blir et åpent hus med daglig med daglig publikumsrettede arranpublikumsgementer. Dette skal bli Litteraturhus. rettede arran- kulturens På samme måte som gementer» Litteraturhuset har gitt P 12 N R . 3 – 2 0 1 4 Oslo en arena for debatt, håper vi å skape en ny arena der det skjer noe – og som forhåpentligvis gir drahjelp til arrangementer som tidligere ikke har hatt mye besøk, sier Støylen. Sparebankmuseet I det gamle bankhvelvet i dagens Øvre Slottsgate ligger Sparebankmuseet som Sparebanken NOR i sin tid etablerte. Dette blir ikke videreført i akkurat den formen det har hatt. Noen av gjenstandene har andre museer som Folkemuseet og Oslo Bymuseum fått. Andre av gjenstandene vil bli brukt til dekorasjon i de åpne publikumsarealene i det nyrestaurerte bygget. Målet er at historien og bakgrunnen for opprettelsen av Sparebankstiftelsen DNB skal synliggjøres for de som kommer på besøk og bruker huset. Noen har også lekt med tanken om at det i Øvre Slottsgate kunne bli et opplevelsessenter hvor barn og ungdom kunne lære om personlig økonomi. André Støylen mener at dette er et område som bankene i stor grad ønsker å satse på selv, og han ser det derfor ikke som en oppgave for stiftelsen å gå inn på dette området. – Vi kommer til å videreføre sparebanktradisjonen med gaveutdeling – og der vi blant annet prioriterer kultur og aktiviteter for barn og unge. Jeg vil likevel ikke utelukke at vi kan få aktiviteter som dreier seg om økonomi og forståelsen av hvor- dan samfunnet fungerer. Utviklingen av huset vil hele tiden foregå i samarbeid med våre leietakere, sier Støylen. Bred bakgrunn Sunnmøringen André Støylen er 46 år og bor på Ormøya i Oslo. Han er pappa til tre, utdannet siviløkonom og kom til Sparebankstiftelsen DNB fra stillingen som økonomidirektør i Norges Røde Kors. Høyremannen har også en karriere som finansbyråd i Oslo og statssekretær i Miljøverndepartementet å se tilbake på. – Kulturalibiet mitt er at jeg satt i styret i Nasjonalmuseet i fem år. Jeg gikk ut derfra da jeg ble direktør i Stiftelsen. Museet og stiftelsen har et så tett samarbeid at det ville være umulig å fortsette i en slik dobbeltrolle, sier han. Han er veldig komfortabel med den profilen Sparebankstiftelsen DNB har bygd opp, og ser ikke for seg behovet for å gjøre noen store endringer. – Stiftelsen har gjort mye riktig. De har tatt dristige valg i sin korte historie og lyktes bra. Jobben i stiftelsen er først og fremst en interessant utfordring fordi jeg ser at stiftelser er i ferd med å få en mer sentral rolle i det norske samfunnet. Sparebankstiftelsene, Gjensidigestiftelsen og Fritt Ord er stiftelser med stor betydning for Norge. Det finnes mye penger i det offentlige i Norge, men spesielt på kulturområdet er det viktig at det også er uavw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Kvalitet i alle ledd: André Støylen tiltrådte som direktør for Sparebankstiftelsen DNB ved årsskiftet. Han forventer at stiftelser generelt vil få et mer kritisk søkelys på seg i tiden fremover, og mener derfor det er viktig at det er kvalitet i alle ledd i det stiftelsen foretar seg. hengige finansieringskilder. Noen prioriteringer er vanskelig å få til innenfor offentlige budsjetter. Innen kultur er veldig mye knyttet til drift. Kunstkjøp er mer et område for oss. Vi har større innkjøpsbudsjett enn Nasjonalmuseet. De har et større budsjett totalt enn hva vi har, men hoveddelen av midlene går til driften, påpeker Støylen. Gavetildelinger forblir størst Gavetildeling blir fortsatt det største området for Sparebankstiftelsen DNB. De delte ut 130 mill. kroner i fjor og skal dele ut 150 mill. til i år. – Ser vi inn i krystallkulen, vil kapasiteten vår bli enda større når DNB om noen få år er ferdig med kapitaloppbyggingen. Vi må derfor forberede oss på å dele ut enda mer penger i årene fremover. Det skal gjøres med god kvalitet. Det er sjelden problemer å dele ut penger, men vi skal finne de gode prosjektene, sier han. Sparebankstiftelsen DNB er ikke lenger alene som sparebankstiftelse, men Støylen føler på ingen måte at dette medfører noen konkurransesituasjon. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o – De ulike stiftelsene har sin egen profil, og sparebankstiftelsene dekker ulike geografiske områder. Sparebankstiftelsen DNB skal prioritere lokale gaver til områder hvor vi har vår geografiske opprinnelse. Vårt satsingsområde er kunst og kultur, kulturminner, friluftsliv og nærmiljø. Vi prioriterer tiltak for aldersgruppen 6 til 30 år. Innen disse områdene skal vi bli enda tydeligere, slik at vi blir kjent for de områdene vi satser på. Forventer kritisk søkelys Spørsmålet om utdeling og profil er en hyggelig ting. Etter hvert som stiftelsene blir større og får økt betydning, tror Støylen at de må forvente at det blir mer kritisk blikk på det de gjør. – Det vil bli økt søkelys både på nivået og om vi velger de riktige prosjektene. Vi må opptre uavhengig av banken vi er eier i, og vi må holde utdelingsgraden oppe. Poenget er ikke å bygge opp kapital i stiftelsen, men å sikre overskudd som kan gå til gode formål. Vi må passe på at det er det allmennyttige formålet som er i sentrum, sier han. Andrè Støylen er veldig bevisst på at Sparebankstiftelsen DNB skal være en bærer av sparebanktradisjonen, men at DNB er en sparebank innrømmer han kom litt overraskende på ham da han ble aktuell for direktørjobben. – Skillet mellom sparebanker og forretningsbanker er ikke så stort som det en gang var, og i dag er det vel mest en teknisk formalitet. Vi er imidlertid veldig bevisst at vi er en bærer av sparebanktradisjonen. Overskuddsdelingen er det vi som tar oss av. Som eier er vi opptatt av at DNB skal ta samfunnsansvar og være en positiv bank. En god og velfungerende bank er viktig for at samfunnet skal fungere. Banken skal tjene penger til aksjonærene, men spiller også en samfunnsmessig rolle ved å «spiller også finansiere aktiviteter. Sparebankstiftelsen en samfunnsDNB vil være en aktiv, messig rolle» men litt tilbaketrukket eier. – Vi er aktive i den forstand at vi følger banken tett på resultater. Vi kommuniserer tydelig de forventninger vi har som eier. Jeg ser at de er ganske sammenfallende med statens eierkrav. Ett av disse er kravet om hovedkontor i Norge. Vi har så langt valgt ikke å være representert i bankens styre, men vi er i representantskap og valgkomité. Dette er ikke et prinsipp som er vedtatt en gang for alle. Jeg utelukker ikke at vi kan bli mer aktive som eier, men i dag er vi komfortable med den rollen vi har. Vi er tydelige i forventninger, men er ikke en del av den daglige driften, påpeker Støylen. Eddy Grønset N R . 3 – 2 0 1 4 13 A K T U E L T Bærekraftige bygg er ressurseffektive og lønnsomme Stadig flere erkjenner at bærekraftige bygg er ressurseffektive og dermed lønnsomme. Når det gjelder næringsbygg, er bygge- og eiendomsbransjen faktisk i ferd med å løpe fra myndighetenes reguleringer. Det sier daglig leder Sverre Tiltnes i Norwegian Green Building Council (NGBC). en utviklingen vi nå er vitne til, har to hovedforklaringer. For det første er bærekraftige bygg ressurseffektive i måten de tilvirkes og drives på. Hovedgevinsten er lavere drifts- og vedlikeholdskostnader og økt restverdi – blant annet på grunn av høy fleksibilitet og fordi konstruksjonene er varige og lever lenge med bygget. For det andre knytter det seg store fordeler til bruken av slike bygg: De gir bedre arbeidsmiljø, helse, trivsel og produktivitet. Bygget tjener sin hensikt på en bedre måte, pleier vi å si. D Profesjonalisering Satsingen på bærekraftige bygg er uttrykk for økt profesjonalisering av bygge- og eiendomsbransjen, mener Sverre Tiltnes. Alle har mye å hente: Investorene får økt trygghet, og byggeieren oppnår økt lønnsomhet. Så langt har byggeiere og leietakere ikke vært tilstrekkelig samkjørte, men dette vil rette seg når også leietakerne blir mer profesjonelle. – Da vil etterspørselen etter bærekraftige bygg øke ytterligere – ikke minst om staten endrer praksis. Staten burde være en aktør med høy leietakerkompetanse, men i dag er det hensynet til lavest mulig pris som veier tyngst. Det 14 N R . 3 – 2 0 1 4 stilles ikke tydelige krav til kvalitet. Det er profesjonelle krefter innenfor nærings- og formålsbygg som driver utviklingen, forteller Sverre Tiltnes. Mange utviklere er overbevist om den langsiktige lønnsomheten i bærekraftige bygg. Når man priser inn verdien av de kvaliteter slike bygg har, anslås prisforskjellen å være 7 – 13 prosent. Ketchupeffekt Norwegian Green Building Council forvalter sertifiseringssystemet BREEAM NOR Norges fremste metode for klassifisering av bærekraftige bygg. BREEAM NOR er en norsk tilpasning av BREEAM og ble lansert høsten 2011. Interessen har vært upåklagelig. Majoriteten av eiendomsutviklere og -eiere tenker langsiktig – de er ikke spekulative i ordets negative forstand, understreker Tiltnes. Viljen til å oppføre gode bygg til beste for både kundene og egen balanse er stor: – Dette er samfunnsansvar som kan regnes hjem. Når det nå er utviklet normer og standarder for rett design og høy kvalitet, er det klart at dette utløser interesse. Bærekraftige bygg representerer fornuftige løsninger, og den store oppmerksomheten om disse spørsmålene skyldes et oppdemmet behov. Det tror jeg er bakgrunnen for BREEAM NORs suksess. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o «satsingen på bærekraftige bygg er uttrykk for økt profesjonalisering av byggeog eiendomsbransjen» Det har også foregått en nødvendig avlæringsprosess, forteller Sverre Tiltnes. Tidligere ble miljøbygg oppfattet som litt «rare» bygg. I dag ser de fleste at det er næringslivets dyktighet og innovasjonsevne som ligger til grunn for moderne miljøteknologi: Et bærekraftig bygg er et rasjonelt og hensiktsmessig bygg med lavere risiko enn mange andre bygg Så enkelt er det. I stedet for å spørre hvorfor det bør satses på bærekraftige bygg, bør man snu spørsmålet rundt: Hvorfor skal man ikke etterstrebe en bærekraftig bygningsmasse? Det er vanskelig å finne argumenter for dette. Byggene innfrir økonomisk sett og når det gjelder samfunnsnytte. Den dagen staten begynner å stille krav til bærekraftige bygg, vil det utløse en ny ketchup-effekt. Jeg tror også at finansnæringen kommer til å oppleve at kundene i eiendomsbransjen etterspør økt involvering fra bankenes side når det gjelder bærekraftige bygg. For finansnæringen vil gevinsten være redusert risiko og styrket omdømme. Verifikasjon Sammenlignet med mange andre land har vi i Norge tradisjonelt sett vært lite flinke til å dokumentere byggkvalitet. Ofte har kunnskapen om byggets beskaffenhet vært dår- lig, og man har ikke vært veldig opptatt av verifisering. Tiltnes’ erfaring er at internasjonal finans har en annen tilnærming. Man ønsker ikke å kjøpe bygg som ikke er sertifisert – det er den gjennomgående holdningen. Å vite gir trygghet. – Arbeid med miljøspørsmål er en ung tradisjon i byggenæringen, og innovasjon har ofte blitt motivert av uønsket krisehåndtering. Vi husker alle Hallandsåsen i Sverige – det var et lite prosjekt, men fikk store konsekvenser for Skanska. Rom Eiendoms opprydding av kreosotimpregnerte sviller som forurenset har bidratt til et sterkt miljøengasjement. Skanska og Rom Eiendom er begge viktige markedsledere innen bærekraft. Mange har erfart de negative konsekvensene av ikke å være føre var. Det påløper store kostnader både økonomisk sett og i form av tapt omdømme. Det er ikke morsomt å eie et bygg som stort sett består «det er ikke av spesialavfall, spissformumorsomt å lerer Sverre Tiltnes. Målet må være bygg som kan gjeneie et bygg brukes: Innfallsvinkelen må som stort være riktig i arbeidet med bærekraftige bygg. Det er dosett består kumentert at kun 20 prosent av spesialav oss er så bekymret for miljøet at vi er villige til å avfall» gjøre personlige ofre. 95 prosent er imidlertid ansvarlige mennesker som er villige til å bidra der de kan. BREEAM NOR har gitt byggeog eiendomsnæringen mulighet til å bidra til bærekraft innenfor profesjonelle rammer. Vi ser en klar holdningsendring fra 2012 til i dag – fra avventende til aktiv. Norske utviklere oppgir at deres miljøengasjement vil øke. I 2015 forventer vi at så å si alle er kommet ned fra gjerdet. Statement fra Idar: «Bærekraftige bygg gir økt trygghet til investorer, leietakere og långivere. God verdiskapning og redusert risiko er bra for alle.» Idar Kreutzer Marit Sagen Åstvedt Finans Norge w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o N R . 3 – 2 0 1 4 15 A K T U E L T Taktskifte i Eika Eika-alliansen er i ferd med å gjennomføre sitt største allianseprosjekt noensinne på forretningssiden. Taktskifte, som prosjektet heter, skal bidra til å øke kundeaktivitetene, styrke salgsledelsen og befeste en kultur som setter aktiv kundeomsorg høyest. i har hatt store allianseprosjekter på IT-siden, men dette er det største vi har gjort i alliansens historie når det gjelder felles forretningsutvikling, sier Torgeir Flatjord, som er direktør for Salg og Kompetanseutvikling og prosjektleder for Taktskifte. Prosjektet tar for seg både kultur og arbeids«kontakt med måter. bankene er – All kontakt med bankene er blitt ekstremt digiblitt ekstremt talisert. Kundene våre vil i digitalisert» økende grad, også på de V 16 N R . 3 – 2 0 1 4 tyngre områdene som forsikring og lån, betjene seg selv på nett. Analyseselskapet Cicero har sett på denne utviklingen og brukte lederen i sin aprilrapport til å spørre om de små bankene har livets rett i den digitale verden. Dette er en utfordring vi er klar over, og noe vi tar tak i nå. Vi vet at kundene vil prioritere banker som har gode selvbetjente løsninger, men våre analyser viser at de samtidig i økende grad forventer å bli kontaktet av kunderådgivere. Kundene sier at de trenger rådgiving på de mer komplekse og livsviktige områdene, men de forventer at banken skal være proaktiv i forhold til dem. Vi må derfor tydeliggjøre vår rolle som lokalbank med lokal og faglig relevant kompetanse for folk flest, sier Flatjord. Vi må rett og slett bli enda dyktigere til å skape merverdier for kundene våre på de områdene som betyr aller mest for den enkelte kunde. Ser på livshendelser Dette er viktige livshendelser for kundene Eika-bankene skal bli flinkere til å fange opp. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Torgeir Flatjord er prosjektleder for Eika-alliansens prosjekt Taktskifte. – Kundene vil gjerne lese seg opp på informasjon på nett, og så vil de ha hjelp til å ta den endelige beslutningen. På Norsk Kundebarometer (BI) for 2013 skårer vi høyest på kundetilfredshet av de tradisjonelle, norske bankene. Banknæringen totalt går kraftig tilbake, mens Eikabankene går litt frem. Vi har derfor et godt utgangspunkt, og det er da det er viktig ikke å lene seg tilbake. Tiden er moden for å ta et skikkelig løft nå, sier Flatjord. Eika-bankene vil bli tydeligere på AKTIV kundeomsorg, men prosjektet er ikke noe alliansen sentralt trer ned over alliansebankene. Prosjektet er noe bankene må melde seg på selv, noe de aller fleste av alliansens 75 lokalbanker har gjort. De første 18 bankene i alliansen startet opp i løpet av 1. tertial, og Flatjord forteller at prosjektet vil rulle og gå over de tre neste årene. To dimensjoner Taktskifte har både et kvalitativt og et kvantitativt element. Det kvantitative går på at vi må bli mer aktive ut mot kundene. Kundene forventer det av oss, viser alle våre undersøkelser. Det er så enkelt som at antall henvendelser og oppfølgingssamtaler med kundene skal øke, og dette måles. – Det kvalitative går på at vi gjennom en behovsorientert struktur og metodikk og planmessig måte å gjennomføre kundesamtalen på, skal finne kundens muligheter. Vi w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Kundene reagerer positivt skal lage en helhetlig plan for kundenes økonomi, både på kort og lang sikt og dersom noe uforutsett skulle skje. Vi er i ferd med å gjøre et taktskifte fra produktfokus til kundebehov. Dette er jo egentlig åpenbart, men det avstedkommer en del endringer i måten vi skal arbeide på. Dette gjelder også måten alliansen støtter bankene og hvordan vi legger opp kommunikasjonen mot sluttkunden, sier Flatjord. Organisatoriske krav Eika-bankene som melder seg på Taktskifte, må innfri noen organisatoriske krav. Først og fremst går dette ut på at de må gjennomføre et omfattende skoleringsprogram for salgsledelse. – Vi skal trene massivt på kundedialogen. Dette er en betydelig satsing som går over tre til fire måneder i hver bank. Vi har forberedt dette siden februar i fjor. Det er også en kulturdimensjon i prosjektet. Derfor er ikke dette noe vi gjør over natten. Hele det idemessige som ligger til grunn for det vi gjør, støttes både i privat og i næring. For den enkelte medarbeider er et 30 siders manus, som vi kaller det, en viktig del av opplæringen. Her beskriver vi ganske detaljert alle sider av kundedialogen for alle typer produktområder. Manuset er et verktøy som brukes til trening. Målet er mer kompetente medarbeidere, men også mer fornøyde kunder og mer motiverte ansatte. De første bankene er som nevnt allerede i gang, og de første kundereaksjonene har kommet. Torgeir Flatjord trekker frem et eksempel fra en ny næringskunde som fikk avslag på lånet, men han kom over til banken likevel fordi han følte seg så godt ivaretatt. – Det betyr at vi brydde oss litt mer. Her synes jeg vi ser et bevis på at vi har kommet godt i gang. Jeg har også fått tilbakemelding fra en rådgiver som har mange års erfaring i banken, som melder at hun nå føler at jobben har blitt enda mer meningsfull. Metodikken vi jobber med er å bry oss litt mer om forhold som er viktig i kundens liv. Presentasjonspakke Sammen med Torgeir Flatjord kan det på det meste være mellom 10 og 20 medarbeidere fra Eika sentralt som jobber med prosjektet. De er ute i bankene, bistår bankens ledelse, holder kurs og følger opp underveis der bankene trenger assistanse. Manuset og skoleringen som følger med det, er den viktigste leveransen fra alliansen, men også salgslederverktøyene og målesystemet er viktige deler av leveransen. «tilfredshet – Våre undersøkelser viser at tilfredshet og lojalitet og lojalitet øker kraftig når kundene øker kraftig blir kontaktet uoppfordret. Det gjør at kundene får flere når kundene produkter og bedre dekning blir kontaktet som er tilpasset deres behov. Dette skal sikre banuoppfordret» kens unike posisjon i tiden fremover. Når andre banker sier at de skal kontakte kundene sine for personlig rådgivning, er det som oftest i «private banking»- segmentet. Vi henvender oss til alle, til folk flest. Det handler om å tydeliggjøre lokalbankens fortreffelighet. Vi må vise vår brede, faglige kompetanse der vi skaper merverdier for kundene. Da må vi overbevise ved å ta kontakt, sier Torgeir Flatjord. Eddy Grønset N R . 3 – 2 0 1 4 17 A K T U E L T Helgeland Sparebank: Drivkraft for utvikling og vekst på Helgeland Mange forbinder Helgeland med idylliske Himmelblå, landets fineste skjærgård, Vega og Træna-festivalen, og Sjøgata i Mosjøen, mens friluftsfolket priser nasjonalparken Børgefjell som den aller fremste naturopplevelsen i kongeriket. Helgeland er alt dette, men også uendelig mye mer. Vi lever i en veldig spennende region midt i Norge; problemet er at alt for mange vet for lite om Helgeland, sier administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Jan Erik Furunes. ANNONSE 1/2 side SPAMA 18 N R . 3 – 2 0 1 4 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o urunes har ledet Helgeland Sparebank siden 2011. Han kom fra stillingen som foretaksdirektør ved Helgelandssykehuset HF. Med seg i bagasjen hadde han bred erfaring både fra stillinger i offentlig forvaltning, skoleverket og næringslivet. CV-en avslører at han har arbeidet ved Høyskolen i Bodø, Nordlandsforskning, Norsk Data AS, AS Norsk Jernverk, Arbeidsmarkedsetaten og Statens Datasentral. Han har høyskoleutdanning innen økonomi/administrasjon og informasjonsteknologi ved Nordland Distriktshøgskole (1984) og informasjonsledelse ved NTNU (1998). F Drivkraft på Helgeland For han og hans medarbeidere er saken klar. Styret i Helgeland Sparebank har vedtatt en visjon som i klartekst sier at Helgeland Sparebank skal være en drivkraft for utvikling og vekst på Helgeland. For tiden er situasjonen den at folketallet vokser på Helgland. Ikke likt over alt naturligvis. Av de fire byene er Mo i Rana den som vokser mest, mens både Sandnessjøen og Brønnøysund ligger et stykke foran Mosjøen. Et annet godt tegn er at verdiskapningen i regionen også vokser. Vi tar naturligvis med oss dette når vi i vårt daglige arbeid for Helgeland og den oppgaven styret har gitt oss, tas på alvor i alle deler av bankens virksomhet. Vi har da også et godt utgangspunkt. Vi er landets 11. største bank med en forvaltning på vel 27 milliarder kroner. Vi har bak oss flere år med gode resultater. Fjoråret ble vårt beste noen gang med et historisk resultat på 266 millioner kroner. Det innebærer at vi doblet resultatet fra 133 millioner i 2011. Om det er norgesrekord vet jeg ikke, men jeg har ikke hørt om noen banker som har hatt en slik resultatutvikling basert kun på kjernedriften over en så kort periode, fremholder Furunes. To finansielle sentra I dag er det to finansinstitusjoner av en viss størrelse som har hjemw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o stavnsrett i landsdelen, SpareBank 1 Nord-Norge i Tromsø og Helgeland Sparebank. Vi utgjør nå de økonomiske kraftsentraene i landsdelen. Tidligere spilte Nordlandsbanken en viktig rolle, men denne ærverdige Bodø-baserte banken er for lengst overtatt av DNB, fastslår han. Litt mer historie: Helgeland Sparebank med hovedkontor i Mosjøen og Sparebanken Rana med hovedkontor i Mo i Rana gikk i 2005 sammen. Den nye banken valgte navnet Helgeland Sparebank, og ledelsesfunksjonen ble delt mellom Mo i Rana og Mosjøen. Målet med fusjonen var å sikre regionen en langsiktig selvstendig sparebank. Alternative alliansetilknytninger ble vurdert, men ble av ulike grunner forkastet I dag samarbeider vi med flere sparebanker, blant annet gjennom selskapene Frende Liv, Frende Skade, Brage Finans og Norne Securities. Det er viktig å fastslå at dette er et rent produkt- og tjenestesamarbeid, og det ligger ingen tanker om at dette samarbeidet skal utvikles til en ny sparebankallianse, sier Lisbeth Flågeng, viseadministrerende direktør i Helgeland Sparebank og direktør for region nord. Hun hadde en sentral posisjon i banken da kampen om bankens framtid sto på. Over hele Helgeland I forbindelse med fusjonen i 2005 ble det enighet om å fordele ledelse og oppgaver mellom Mo i Rana og Mosjøen. Det har fungert godt. Banken er representert i 13 helgelandskommuner med 15 kontorer. Markedsposisjonen er solid, rundt 50 prosent, og det er heller ikke noe i veien med soliditeten. Vi har om lag to milliarder kroner i egenkapital. Det gir oss mulighet til å være med og ta ganske store løft for samfunnet og næringslivet på Helgeland. I tillegg har vi også veldig bra kompetanse i alle deler av virksomheten. Med dette som bakgrunn er jeg ikke i tvil om at vi skal leve opp til visjonen om å være en drivkraft for utvikling og vekst i vår region, fastslår Furunes. Rik på ressurser Sjefen i Helgeland Sparebank fremhever at Helgeland er en region rik på naturressurser som mineraler og vannkraft. Her finnes et levende næringsliv med store prosessbedrifter, nyetablerte kompetansebedrifter innen flere næringer. Her er en aktiv primærnæring basert på oppdrett, landbruk og fiskeri. Kraft og prosessindustri Det er Helgeland som er «Helgeland det nordnorske tyngdeer det nordpunktet for miljøvennlig kraft- og industriproduknorske tyngsjon. Her har vi sterke depunktet industribedrifter som har rettet det aller meste av sin for miljøproduksjon mot eksport. vennlig kraftTotalt eksporterer denne og industridelen av næringslivet 70 prosent av sin produksjon. produksjon» Kraftproduksjonen og ikke minst de store produksjonsbedriftene gir mange viktige arbeidsplasser. Da de store bedriftene Jernverket på Mo i Rana og Aluminiumsverket i Mosjøen ble anlagt på 1950-tallet, var kraftressursene avgjørende for lokaliseringen. Begge disse bedriftene bidro sterkt til økning i innbyggertallet og vekst både i byene og nærområdene. Fortsatt er prosess- og verkstedsindustri ei viktig næring for vår region. Jernverket ble borte, men det ga muligheter for etablering av nye bedrifter basert på den kompetansen som var bygget opp. Aluminiumsverket i Mosjøen består og har utvidet sin virksomhet med blant annet en anodefabrikk som leverer anoder til aluminiumsverk nesten over hele verden. Selv om antallet arbeidsplasser er bygget ned, er bedriften kanskje bedre stilt enn noen gang, men fra enkelte næringslivseksperter hevdes det at bedriften ikke har knyttet det lokale næringslivet til seg i sterkere grad. Derimot blir det lagt stor vekt på at industribedriftene på Helgeland bygger sin virksomhet på ren og fornybar energi, noe som gir oss klare miljømessige fortrinn i forhold til produsenter som er avhengige av N R . 3 – 2 0 1 4 19 kull eller atomkraft. For våre bedrifter er dette utvilsomt et godt utgangspunkt i en tid da bærekraftig og ren produksjon i stadig økende grad vektlegges, sier Furunes. Havbruk På helgelandskysten har vi gjennom flere årtier utviklet en havbruksnæring hvor det produseres laks av svært høy kvalitet og som eksporteres verden rundt. Lakseproduksjonen i vår region utgjør ti prosent av norsk oppdrettsnærings samlede produksjon. Det er ingen grunn til å stikke under stol at kvaliteten på laksen som produseres i vår region, er veldig høy, og at den i det internasjonale markedet er «havbruksettertraktet. Havbruksnæringen er hjørnesteinsnæringen er næringen på kysten, og hjørnesteins- den har store ringvirkninger for hele regionen, næringen» sier Furunes, som viser til at regionen årlig eksporterer laks for flere hundre millioner kroner. Landbruk Landbruksnæringen er også i god vekst. Det produseres høykvalitetsprodukter av storfe, lam og gris i vår 20 N R . 3 – 2 0 1 4 region. Mye av den maten som produseres på Helgeland, eksporteres til andre deler av landsdelen. Kvaliteten er høy, eksempelvis produseres landets beste melk av gårdene på Sømna helt sør på Helgland. Storproduksjon av egg, gris og lam og storfekjøtt eksporteres også ut av regionen. Totalt er det på Helgeland sysselsatt rundt 2 500 personer innenfor primærnæringen. Det er høyt i forhold til andre regioner i landsdelen. Vi ser at det blir færre som arbeider i landbruket. Imidlertid er volumene større og driften mer effektiv. Trenden i dag er at det går mot større og mer automatiserte driftbygninger og økt samdrift bøndene i mellom. Olje og gass Men den kanskje største og viktigtiske ressursen er vi bare så vidt begynt å høste av. Olje- og gassnæringen banker nå for alvor på døra. Alt tyder på at den langsiktige utviklingen av oljeindustrien vil komme i Nord-Norge, og vi er kommet godt i gang. En rekke bedrifter i vårt område har gjennom de siste årene hatt sterk vekst når det gjelder leveranser til oljeindustrien. Helgelands- bedrifter leverte i fjor produkter og tjenester til olje- og gassvirksomheten for om lag 1,5 milliarder kroner. Mens Finnmark tidligere var største tjenesteleverandør til oljeindustrien i landsdelen, er Helgeland nå i ferd med å overta denne rollen. At vi nå er i ferd med å bli en viktig del av norsk oljevirksomhet, vil naturligvis berøre det aller meste av vårt regionale næringsliv, sier administrerende direktør Furunes. Utvikling trenger kompetanse Å skape vekst og utvikling i vår region er naturligvis først og fremst en oppgave for politikerne og offentlig forvaltning på nasjonalt plan, fylket og regionen. Vi som bank kan være en pådriver i denne utviklingen. Fra vår side har vi vært opptatt av at den viktigste forutsetningen for vekst og utvikling knytter seg til det å utvikle ny kompetanse i hele regionen. Vi trenger kort og godt et kompetanseløft. Nå er det flere spennende utviklingstrekk i gang i regionen. Utviklingen fremover vil være at det er kunnskapsintensive virksomheter som vil vokse frem. Det er denne typen bedrifter ungdom med høy utdanning ønsker å w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Bankens ledelse: Sverre Klausen, Lisbeth Flågeng, Ann Karin Krogli, Jan Erik Furunes, Anne Ekroll og Dag-Hugo Heimstad.. oss eksperter som har gjort grundige analyser på flere områder om status og utfordringer vi står overfor. Skal vi være med og bringe Helgeland videre frem, må vi kjenne til regionens problemer, styrke og muligheter. Horisont Helgland er blitt veldig godt mottatt både av Helgelands næringsliv, offentlig forvaltning og helge«Horisont lendinger som er interessert Helgland er i utviklingen av regionen. Vi har høstet mange lovord for blitt veldig det arbeidet vi har gjort på godt motdette området, og dette er noe vi kommer til å følge tatt» opp fremover, sier Furunes. Aktivt gaveinstitutt arbeide i. Skal vi lykkes med vår satsing på Helgeland, er det viktig at vi etablerer gode kompetansetilbud i vår region, fremholder Furunes. Han viser blant annet til at Universitetet i Nordland i Bodø har gjort sin største satsing utenfor Bodø ved å anlegge Campus Helgeland i Mo i Rana. Ryggraden i denne satsingen er knyttet både helsefag og økonomifag. Samtidig etablerers det forskningsmiljø – senter for industriell forretningsutvikling – med egne stipendiater. Helgeland Sparebank har støttet denne viktige satsingen med tre millioner. IT-fag i regi av Nesna og ingeniørfag i regi av Narvik samt bibliotekfag i regi av Tromsø gir et bredt tilbud. Det er imidlertid viktig at ikke all den «tunge» kompetanseutvikling sentraliseres til en av regionen. Vi er opptatt at områdene rundt de fire store byene. Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund må få videreutvikle den kompetanse de har. Eksempelvis er Mosjøen kulturhovedstaden på Helgeland, og det vil være naturlig med et kompetansetilbud på høyt nivå innenfor kulturfagene her. Sandnessjøen og Brønnøysund blir begge stadig viktigere innenfor w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o petroleumsvirksomheten i landsdelen. Her vil det utvilsomt komme mange spennende kompetansetilbud for ungdom som vil satse på denne næringen, sier Furunes. I Helgeland Sparebank er man helt klar på at dersom man skal være en av de sentrale kreftene bak utvikling av regionen, må man ha gode analyser som forteller om hvordan situasjonen er og hva som kreves for å komme videre. Et verktøy for vekst og utvikling Vi har etablert et verktøy, Horisont Helgeland, som er en rapport som forteller om tingenes tilstand på Helgeland. Målet er å bygge stolthet og kunnskap i vår region. Fra Helgeland Sparebanks side ønsker vi å sette søkelyset på regionens mange kvaliteter – på tvers av kommunegrenser, lokalpatriotisme og politiske stridstema. Dette mener vi vil gi oss god innsikt i hvordan ulike deler av næringsliv, kulturliv og demografi vil utvikle seg, og hvilke muligheter og utfordringer det fører med seg. Vi startet opp i 2012 og gjorde på egen hånd en vurdering av situasjonen på ulike områder. I 2013 knyttet vi til Helgeland Sparebank er en stor bidragsyter til samfunnsutviklingen på Helgeland. Siden 2007 har banken gitt nærmere 100 millioner kroner av sitt overskudd i gaver til ulike samfunns- og stedsutviklingstiltak. Sammen med bankens gavefond skal gavestiftelsen arbeide for gode rammevilkår til ildsjelene i kulturlivet og idretten, og til alle friluftsentusiastene som bruker tid og krefter på å skape en meningsfull og innholdsrik oppvekst for de unge. Og det skal skapes grunnlag for bosetning og vekst i regionen. Bosetning og vekst er en forutsetning både for bankvirksomhet og bolyst. Uten livskraftige og attraktive lokalsamfunn blir det vanskelig å rekruttere arbeidskraft til bedrifter og offentlig virksomhet, noe vi trenger for å utvikle Helgeland. Vi lever i et skjebnefelleskap – banken og helgelendingen – og gaveinstituttene er en del av bankens virkemidler for å skape utvikling, optimisme og vekst i bygder og byer på Helgeland, sier administrerende direktør Jan Erik Furunes i Helgland Sparebank. R a g n a r Fa l c k Sparebankbladet N R . 3 – 2 0 1 4 21 A K T U E L T Tallekvilibristene Forsikringsnæringen kunne ikke eksistert uten store mengder tall og noen som har kyndig grep om alle tallene. Det er nettopp her aktuarene kommer inn med sin spesialkompetanse. De tar pulsen og tempen på næringen gjennom rasjonell og riktig bruk av tall og sikrer at forsikringsvirksomheten blir levedyktig. nkelttall har mindre verdi i seg selv. De må først omsettes til statistikk. Og sjefene over statistikkområdene livsforsikring og pensjon og skadeforsikring i Finans Norge er aktuarene Jan Fredrik Nordby og Kari Mørk, heretter Jan Fredrik og Kari. E dig lengre. Det må altså avsettes flere pensjonsmidler for å finansiere en stadig økende levealder. Kari skyter inn at skadeforsikringsområdet også berøres sterkt av regelverksendringer. Dessuten spiller den nye klimavirkeligheten inn. Klimaskadene vil trolig øke i omfang men det er usikkert hvor mye. Risikosport Forsikring er risikosport, bokstavelig talt. For å holde hodet over vannet må forsikringsnæringen omsette alle faktorene som påvirker forsikringsrisikoen til egnede tallstørrelser. Tallene må hentes inn, vurderes og settes i sammenheng. Slik kan det produseres utsagnskraftig statistikk og treffsikre analyser. Statistikk brukes primært til å fastsette omfang og størrelse på risiko. Det muliggjør riktig prising av forsikringsprodukter, til beste for både selskap og kunder. Statistikk trengs også for presis beskrivelse og presentasjon av virksomheter og risikoområder. Prisberegninger er mest aktuelt for forsikringsselskapenes aktuarer, mens aktuarene i en bransjeorganisasjon som Finans Norge beskjeftiger seg mest med å forsyne medlemsselskapene med statistikk, analyser og risikobeskrivelser. – Hvordan er en ordinær aktuararbeidsdag i Finans Norge? Jan Fredrik kan fortelle at det skjer mye på livsforsikrings- og pensjonssiden for tiden. Regelverket er under endring og det er ikke alltid lett å følge med på alle høringer og dokumenter som produseres. Den siste tiden er det arbeidet mye med problemstillinger knyttet til utfordringen ved at stadig flere lever sta- 22 N R . 3 – 2 0 1 4 Hvorfor aktuar Et par gode grunner til å velge aktuarutdannelse? Kari slår fast at hun for sin del likte matematikk mye bedre enn språk. Hun visste ikke sikkert hva hun skulle bli, men i hvert fall ikke lærer. Hun så at det åpnet seg en mulighet for aktuarutdannelse på Blindern. Her kunne man rett og slett bli noe konkret utover det å forske eller å undervise. – Dette var tilbake i 1975, mye har endret seg siden da, sier hun, og er et øyeblikk tilbake i studietiden. Den gang var aktuarfaget en blanding av realfag/statistikk og sosialøkonomi/samfunnsøkonomi. Jeg har imidlertid aldri angret på valget. Jan Fredrik røper at det for hans del faktisk var noe tilfeldig. Før han startet på Universitetet i Oslo, tok han ett år med bedriftsøkonomi og vurderte en stund å gå videre i den retning. – Men en venn av meg tipset meg om et informasjonsseminar om aktuarstudiet. Jeg gikk dit, ble overbevist og tok raskt fatt på aktuarstudiene etter dét. Tallnerder Noen kaller dere tallnerder. Motbevis dét? Det impertinente utspillet stedes umiddelbart til hvile med smittende latter. Aktuarborgen er likevel ikke kjemisk renset for humor og selvironi. – Ja, den slags hører jeg nesten daglig, sier Kari, men vi skiller oss vel ikke så mye fra folk flest, selv om vi er glad i matematikk. Og aktuarvitser tar vi på strak arm, jeg har faktisk noen på lager selv. Eksempelvis den om yrkesvalget: Hvem søker aktuaryrket? De som synes at revisoryrket ble for spennende! (Ha, ha). De mange tekniske og kompliserte faguttrykkene i vår verden kan settes på spissen slik, fortsetter Jan Fredrik: Aktuarer er mennesker som hoppet over de første seks skoleårene – da alle de andre barna lærte seg å bruke korte og enkle ord. Hva er det aller beste med jobben? Kari mener at jobben gir mange utfordringer. Den er en herlig miks av økonomi, matematikk, statistikk, og tilbyr en praktisk anvendelse av alt dette. Jan Fredrik er klar på at det er muligheten til å kunne følge utviklingen på livsforsikrings- og pensjonsområdet. Med den store aktiviteten fra ulike hold rundt temaet for tiden, synes han det er svært interessant å følge med. Hvilke arbeidsoppgaver brenner mest framover? Jan Fredrik viser til det pågående arbeidet med å tilpasse statistikkene på livsiden i henhold til det som er trådt i kraft gjennom pensjonsreformen. Det vil også være viktig å fortsette arbeidet med utfordringene knyttet til fremtidig levealder. Kari mener at arbeidet med tilw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o pasning til det nye EU-regelverket, Solvens II, vil legge beslag på mye av tiden framover. Dessuten er det helt nødvendig å følge opp med å lage stadig bedre statistikk over klimarelaterte skader. Kan vi ha tillit til statistikk? – Noen hevder at statistikk er – som salig Ibsen uttrykte det – dikt og forbannet løgn. Hva sier dere til sådanne kraftsalver? Jan Fredrik mener at statistikk klart kan fortolkes forskjellig, avhengig av hvem som leser den. Imidlertid er statistikk ekstremt viktig for å belyse hva som er status i de ulike markedene og for å lage gode prognoser. Å kalle statistikk for forbannet løgn blir i alle fall helt feil, framholder han. – Statistikk kan misforstås, helt klart, skyter Kari inn. Men anvendt med integritet og kunnskap, nei! Finans Norge-aktuarenes nøkkelfunksjon? Begge enes om at det er å konstruere tallbaserte styringssystemer for bærekraftig forsikringsvirksomhet. Pålitelig statistikk er et helt nødvendig verktøy i risikoberegningen, og det er viktig å kunne tilby medlemsselskapene nettopp dét. – I skadeforsikring lager vi statistikker som viser hvor ofte det inntreffer branner, kollisjoner, arbeidsulykker, naturskader og så videre, hvor store skadene normalt blir og hvordan skaderisikoen fordeler seg mellom ulike grupper og objekter, sier Kari. Innenfor livsforsikring og pensjon skjer den grunnleggende risikoberegningen ved hjelp av statistikk over dødelighet, uførhet og reaktivering i forsikringsbestanden, legger Jan Fredrik til. Betydningen av bærekraft Bærekraft er så in om dagen, hva betyr begrepet egentlig i aktuarkontekst? Det slås fast at begrepet er vesentlig – også i forsikringssammenheng. Et tverrsnitt av befolkningen må jo finne det regningsvarende å være i frivillige forsikringsordningw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o er. Aktuarenes jobb er å legge grunnlaget for bærekraftig vurdering og prising av risiko. – Ansvarlige priser må langt på vei reflektere den risikoen som skal dekkes. De må ikke settes høyere enn at de med lavest risiko synes det er prisen verd å være med. Hopper lavrisikogruppene av samtidig som høyrisikogruppene klamrer seg fast, oppstår såkalt antiseleksjon i forsikringsbestanden. Det er det stikk motsatte av bærekraft, hevder Kari. Men de må selvfølgelig heller ikke være så lave at det ikke er midler til å betjene framtidige legitime forsikringskrav og til å sikre trygge reserver og et rimelig overskudd av driften. For at selskapene skal kunne komme fram til balansert, bærekraftig dekningsbidrag, må vi sørge for god aggregert statistikk i bunnen, tilføyer Jan Fredrik. Hva er så trylleformelen for bærekraftige dekningsbidrag? – Sannsynligheten for at det inntreffer en skade (skadefrekvensen) og hva som er sannsynlig gjennomsnittlig erstatning for et gitt skadetilfelle (skadegraden), er to grunnleggende faktorer som bestemmer skaderisikoen og hvor stor risikodelen av premien må være i skadeselskapene, mener Kari. –I livsforsikring og pensjon er det sannsynligheten for utbetaling, lengden på utbetalingen, størrelsen på forsikringssummen eller pensjonsytelsen, og ikke minst forventet avkastning til kunden, som ligger til grunn, føyer Jan Fredrik til. Driver dere med andre ting enn risikokartlegging også? De tar begge hånd om løpende innhenting av faktaopplysninger om status i markedet, på samtlige forsikringsområder, årlig og kvartalsvis. Siden fakta hentes inn fra hele næringen, blir det store og utsagnskraftige tallgrunnlag. De viser til at alle relevante fakta, nøkkeltall og statistikker stort sett ligger offentlig tilgjengelig på Finans Norges hjemmesider, www.fno.no. De har også et inntrykk av at mediene, Tallekspert Jan Fredrik Nordby var eneste aktuar som var til stede da fotograferingen fant sted. Kari Mørk var reist på ferie. F o t o : R a g n a r F a l c k myndighetene og forsikringsselskapene er hyppige brukere av denne informasjonen. De fleste synes vel at forsikringsstatistikk er kompliserte saker? – Ja, og nettopp derfor har vi nylig laget noen enkle oversikter som viser de viktigste tallfakta og trender i næringen. De kan lastes ned på nettsidene til Finans Norge. Her kan nok de fleste skaffe seg skikkelig oversikt, avslutter Jan Fredrik vår opplysende samtale. Stein Haakonsen Finans Norge Aktuaren i et nøtteskall Aktuarer modellerer finansielle effekter av fremtidige hendelser og analyserer risiko. De analyserer sannsynligheten for usikre fremtidige hendelser og deres finansielle betydning. En viktig del av arbeidet er å kommunisere resultatene, for å sikre gode beslutninger og risikohåndtering. Beregninger av tekniske avsetninger, aktiva- passivastyring, risiko- og kapitalstyring, utforming av datasystemer og bistand til produktutforming, er også aktuelle aktuaroppgaver. Kilde: DEN NORSKE AKTUARFORENING, http://aktfor.no N R . 3 – 2 0 1 4 23 Ø K O N O M I S K P E R S P E K T I V Om å gjøre alle til lags Oljefondet har vært en suksess. Fordi vi har klart å legge til side alle disse pengene. Og fordi forvaltningen av dem har vært god. Men utfordringer gjenstår. tatens pensjonsfond utland (SPU) – eller Oljefondet – er ikke et hvilket som helst fond. Vi er alle eiere av penga – i gjennomsnitt én million kroner pr. nordmann. Men hver enkelt av oss som lever i dag, kan ikke banke på døra til Norges Bank og be om å få penga utbetalt. Det er avkastningen av midlene vi har å rutte med. Og om modellen holder, vil fremtidige generasjoner så langt øyet rekker, ha tilsvarende glede av fondet og den avkastningen det forventes å gi. S Eierne bestemmer Som eiere er vi med å bestemme over midlene gjennom de politiske valg vi gjør. Slike valg er gjenstand for en kontinuerlig debatt i samfunnet. Slik skal det være i et demokrati. Venstresiden vil at mer av midlene skal investeres i Afrika, i grønn teknologi, til bevaring av regnskog, til bistand og fattigdomsbekjempelse, og andre gode saker. Samtidig er nok de fleste også på denne siden av midtgangen opptatt av egne pensjoner og egne rettigheter, samt av hvordan Velferds-Norge i månedene og årene fremover utvikler seg. Folk på Høyresiden ivrer gjerne for en mer aktiv forvaltning av midlene. Tildragelsen med investeringen i korrupte Formel 1 gjorde imidlertid at Oljefondets engasjement i enkeltforetak fikk seg et skudd for baugen. Norges Bank Investment «som eiere er vi med å bestemme over midlene gjennom de politiske valg vi gjør» 24 N R . 3 – 2 0 1 4 Management – eller NBIM – som står for forvaltningen, fikk seg en skrape i lakken. Videre ser folk på Høyresiden med velvilje på fremstøt fra den norske finanssektoren om å kunne ta mer del i forvaltningen av midlene. Begge har fått litt. Venstresiden jubler over Etikkrådet som vi fikk i 2004. Og som med stor iver hiver ut selskaper som ter seg uetisk. Høyresiden er tilfreds med at finansminister Siv Jensen varsler muligheten for å investere i infrastruktur i andre land. Om slike investeringer finner sted i utviklingsland, vil trolig Venstresiden juble med. Norfund – det norske statlige fondet for investering i næringsvirksomhet i utviklingsland – er også noe Venstresiden vel kan tolerere at Høyresiden har fått til. Norfunds engasjerte sjef, Kjell Roland, lar sjelden en anledning gå fra seg for å fremme saken – nemlig at statlige midler til Norfund bør økes markant – gjerne på bekostning av NBIM. «Utgangspunktet for arbeidet med investeringsstrategien for SPU er å søke å oppnå en høyest mulig internasjonal kjøpekraft av kapitalen i fondet innenfor et moderat nivå på risiko.» Dette mantra gjentas ved enhver anledning. Hensikten er å få alle med på notene; Oljefondet er primært til for å sikre det norske folk gode økonomiske kår hele veien inn i en fremtid som ingen ende tar. Under diskusjonen av ansvarlig investeringsvirksomhet i årsrapporten heter det (side 40) at man følger opp de selskapene der fondet har de største investeringene «fordi disse selskapene har størst betydning for fondets avkastning og risiko.» Og på neste side, man fortsetter arbeidet «med å tilpasse porteføljen når det Størst mulig avkastning er Oljefondets mantra «Vårt oppdrag er å ivareta og utvikle finansielle verdier for fremtidige generasjoner», heter det på første side i NBIMs årsrapport for 2013. På side 11 i samme rapport slår sentralbanksjef Øystein Olsen fast at målet med SPU «… er å oppnå høyest mulig avkastning på lang sikt innenfor moderat risiko.» Eller som det heter på side 14 i Melding til Stortinget 27 (2012-2013) om forvaltningen av Statens pensjonsfond: w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Arne Jon Isachsen er professor ved Handelshøyskolen BI. gjelder risiko knyttet til miljø og sosiale forhold som kan ha betydning for fondets avkastning.» Fondets avkastning i sentrum. Under bibetingelse at man ter seg skikkelig. Ikke eie aksjer i selskap som ikke tar høyde for barns rettigheter, som bidrar til økt klimarisiko, eller som driver rovdrift på verdens vannressurser. Politikk og legitimitet Det er neppe noen stor hemmelighet at Utenriksdepartementet (UD) og Finansdepartementet (FIN) tidvis har ulike eller motstridende interesser. UD-folk har tendens til å ville gjøre politikk ut av det meste. Det kan lett skape manglende oversikt. FIN-folk har mer sans for faste regler og forutsigbar atferd. Ordning och reda, som svenskene sier. For SPU er avkastning og risiko det sentrale. FIN bestemmer. Men også folk i UD forstår at det å skulle gjøre alt til politikk, ville kunne bli temmelig slitsomt over tid. Erfaringen med uttrekk av amerikanske Walmart, verdens største butikkkjede, fra porteføljen til Oljefondet, og all pepperen Norge fikk av den amerikanske ambassadøren i etterkant, frister neppe til gjentakelse. Og klokskapen i å hive ut Boeing fordi dette amerikanske selskapet har med produksjon av atomvåpen å gjøre, hvor stor var den? Når det nettopp er de samme atomvåpnene som gjør at vi kan sove godt om natten, vel vitende at NATO og USA er på vår side om noe skulle skje. Og det at «noe skulle skje» er med ett blitt mindre fjernt etter Russlands overtakelse av Krim-halvøya – med våpen i hånd. Handlingsregelen begrenser dum atferd i bruken av oljepengene. Høyest mulig avkastning for gitt risiko gjør det samme for forvaltningen av disse pengene. Begge deler er robuste saker som er greie å forstå. Og dermed også temmelig uproblematisk å etterprøve. Har Regjeringen fulgt handlingsregelen? Hvis ikke, hvorfor ikke? Har NBIM sikret en god avkastning innen rammene for risiko? Eller enklere sagt, har avkastningen vært omtrent på indeksen, eller helst litt bedre, over de siste 12-15 årene? En så lang horisont må til for en slik vurdering. Som vi vel har sett i dette notatet. Hvem er Hyman Minsky? Hva som ikke er så greit å forstå, er alt det arbeidet som gjøres i FIN og i NBIM hva gjelder analyser av finansmarkeder. Når man i etterkant må konstatere at NBIM går på en kraftig smell under finanskrisen, som er unødig stor (om vi skal tro professor Andrew Ang ved Columbia University), blir man litt i stuss w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o over hva all denne forskningen er god for. Det neste spørsmålet blir dette: Makter man å «makter man trekke lærdommene ut å trekke lærav tabbene? Jeg blir litt engstelig når jeg i møte dommene ut med forskere i Norges av tabbene?» Bank oppdager at de ikke har hørt om Hyman Minsky, en forsker som etter at han var gått i graven, har fått fornyet oppmerksomhet rundt sine arbeider om finansielle kriser. Det originale i Minskys arbeider var hans fokus på kreditt og hvordan markeder for kreditt stadig ender opp med å gå av hengslene. Det hele starter ved at rimelig kreditt gir opphav til spekulativ atferd og høyere formuespriser. Som i sin tur gir bedre sikkerhet for ny kreditt, som fører til enda høyere priser etc. inntil med ett nok er nok. Og boblen sprekker. «The Minsky Moment» kaller man det. Og var presis hva som inntraff den 16. september 2008 da Lehman Brothers gikk konkurs. Siden bobler ikke er gjengs i tradisjonell finansteori, ble Minsky satt på sidelinjen. At han fremsatte sin teori ved hjelp av ord uten bruk av matematikk trakk i samme retning. Dessuten opererte Minsky med begreper fra psykologien som i tradisjonelle økonomers ører innebærer fravær av rasjonalitet. Det skal den seriøse økonom ha seg frabedt. At forskere i Norges Bank – etter høsten 2008 – ikke er kjent med Minsky, synes jeg er underlig. Man kan ikke ha unngått å ha støtt på Hyman Minsky og hans teorier om man en gang i blant de siste femseks årene har bladd gjennom Financial Times eller The Economist. Noe altså noen forskere i Norges Bank ikke gjør. Tilbudet om å kjenne virkeligheten her og nå, slik den formidles av topp skribenter i disse to avisene, burde vel enhver forsker i en sentralbank benytte seg av. Eller? Arne Jon Isachsen Professor ved Handelshøyskolen BI N R . 3 – 2 0 1 4 25 A K T U E L T Helgeland Sparebank: Satser tøft på økonomi i skolen – Da vi deltok på skolekonferansen høsten 2013, fant vi ut at dette var interessant og noe vi ville være med på. Vi satte oss som mål å bli best når det gjelder å gi ungdom opplæring om privatøkonomi, sier Dag-Hugo Heimstad og Geir Pedersen i Helgeland Sparebank. Begge holder til i Mosjøen, hvor Dag-Hugo er direktør for region Sør og Geir er forsikringsrådgiver, det vil si, nå er tittelen utvidet med en skråstrek etterfulgt av Ungdomsøkonom. et er Geir som er i felten og underviser elevene. – Jeg har først og fremst undervist på niende og tiende trinn i programmet «Økonomi og karrierevalg». Dette er et veldig bra opp- D legg som Ungt Entreprenørskap har utarbeidet i nært samarbeid med Finans Norge. Jeg har også besøkt sju avgangsklasser ved videregående skoler som et ledd i et pilotstudium for Ungt Entreprenørskap. Det har vært både litt slitsomt, spennende og veldig interessant, forteller han. Arbeidet med dette tidligere Dag-Hugo Heimstad sier at det å I skolestua: – Godt undervisningsmateriell og gode opplegg gjør det langt mer interessant å drive opplæring, sier Geir Pedersen (t.v.) og Dag-Hugo Heimstad i Helgeland Sparebank. være til stede i skolen og snakke om økonomi ikke er helt nytt. – Vi har gjort en del av dette tidligere, men på et helt annet nivå. Vi hadde ikke de gode programmene vi har i dag, og det var stort sett opp til den lokale banksjefen å avgjøre om man skulle drive slik undervisning. Det som gjør det spennende å drive opplæring i skolen, er at vi har meget godt undervisningsmateriell i «Økonomi og karrierevalg» og «Sjef i eget liv». Og begge er gode undervisningsopplegg. Dette gjør det langt mer interessant å drive opplæring, og erfaringene så langt er at dette «treffer» de unge langt bedre enn det vi tidligere har drevet med, sier Geir og Dag-Hugo. Godt over 1 000 elever Det er liten tvil om at Geir har hatt fem travle måneder etter at han begynte som ungdomsøkonom. – Siden oppstarten i januar har jeg avlagt besøk i 51 klasser og undervist 1018 elver i «økonomi og karrierevalg». Legger vi til de sju klassene på videregående, kommer vi nok opp mot 1 200 elever. Ungdomsøkonom Pedersen legger ikke skjul på at det å være ute i skolen og undervise ungdom om økonomi kan gi spennende utfordringer. Ingen nykommer Geir er langt fra noen nykommer i w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o klasserommet. Han er utdannet lærer, men fant etter noen år ut at det kunne være interessant å bytte jobb. Han tok utdanning innenfor forsikringsfaget og fikk jobb i foresikringsselskapet IF. – Her arbeidet jeg frem til 2009. Jeg byttet ut forsikringsjobben med journalistyrket og begynte å jobbe i Helgeland Arbeiderblad hvor jeg var i ca ett år. Så gikk jeg tilbake til læreryrket, men det ble et kortvarig comeback. Etter to måneder i skolen fikk jeg tilbud fra Helgeland Sparebank, og jeg slo til. I september 2010 begynte jeg i banken, som fortsatt er min arbeidsplass. – Jeg har trivdes veldig godt i banken. Da det ble klart at vi skulle ut i skolen og undervise ungedom om økonomi, så pirret det nok læreren i meg så mye at dette ville jeg være med på, sier han. Reklamefilm for økonomi i skolen Da Sparebankbladet sammen med Dag-Hugo Heimstad besøkte Geir på Kippermoen skole i Mosjøen, var han opptatt med å spille inn en liten film som skal brukes i arbeidet med å motivere skolene på Helgeland til å være med på økonomiopplæring når neste skoleår tar til. Filming og klipp blir gjort av elever ved medielinjen ved Mosjøen videregående skole, under tilsyn av Håvard Eide, lærer, redaktør og journalist i ulike medier. – Jeg vet ikke hvor mange hundre timer jeg har undervist i skolen som lærer, men det må være mange. For meg har det alltid gått greit å undervise skoleklasser, både som vanlig lærer og nå når jeg er rundt i skolene og underviser om økonomi. Men det å få et kamera rett i ansiktet i en slik situasjon var veldig stressende, men vi kom noenlunde bra fra det, sier Geir. – Veldig bra, er kommentaren fra Dag-Hugo og Håvard Eide. Viktig og spennende – Vi har nå kartlagt «markedet» for det skoleåret som starter etter sommerferien. Det viser seg at vi til sammen i 16 kommuner har 950 elever på 9. trinn i ungdomsskolen. Innenfor yrkesfag studieforberedende fag ved de videregående skolene i Vefsn, Mo i Rana, Alstadhaug og Brønnøysund er det 1 344 elever. Vi tar sikte på å besøke alle kommunene og skolene på Helgland. Vi er klar over at det blir en stor jobb, og at vi kanskje må styrke staben. Vi anser at det å gi ungdom økonomisk opplæring er så viktig at vi kommer til å bruke godt med ressurser på dette, sier Dag-Hugo Heimstad som sammen med Geir Pedersen lader opp til et nytt skoleår med besøk og undervisning rundt på skolene på Helgeland. R a g n a r Fa l c k Sparebankbladet N R . 3 – 2 0 1 4 27 A K T U E L T Victor i Narvik: – Jeg har en meningsfull jobb – Å bidra til at unge mennesker får gode kunnskaper om økonomi slik at de kan mestre sin hverdag, vil jeg kalle en meningsfull jobb. Å ha innsikt og orden i egen økonomi er en sentral forutsetning for å kunne leve et godt liv, sier Victor Vang i Sparebanken Narvik. ed god kunnskap om økonomi blir det lettere å flytte ut av barndomshjemmet og etablere seg som selvstendige voksne mennesker, sier Victor og understreker at sparebanken mer enn gjerne «sparebanken stiller opp med sin komstiller mer enn petanse for å undervise og fortelle ungdom hvorgjerne opp dan de kan styre sin økomed sin kom- nomi. Det er mye viktig stoff elevene skal gjenpetanse» nom, og derfor legger jeg vekt på å bruke enkle ord og bilder når jeg snakker i klassene. Eksempelvis kan jeg spørre elevene: – Hvor kjøper dere baguetten og colaflaska? Er det lurt, smart og lønnsomt å bruke Statoil og Esso når du kan kjøpe for halve prisen på Rema eller Coop? Jeg tar gjerne med noen visdomsord som at «den som sparer han/hun har». Mange ville kanskje brukt ord som «behov for en økonomisk buffer», men det dreier seg altså om det samme; har du spart kan du for eksempel klare uforutsette utgifter, eller du kan slå til når du finner et godt kjøp, er Victors budskap. M Sparebankene og skolen – Noen stiller spørsmål om hva sparebankene har å gjøre i skolen. Svaret er enkelt. Når skolen selv ikke har noe opplegg, er det vi som må trå til. 28 N R . 3 – 2 0 1 4 Viktig: Økonomiopplæring av unge er viktig, fastslår Viktor Vang. I skolen vet man gjennom mange års samarbeid at når sparebanken kommer på besøk, er det ikke for å drive reklame, men for å fremme sunne holdninger og spre nyttig kunnskap om økonomi. I Sparebanken Narvik ser vi dette som en viktig del av vårt samfunnsbidrag. Han viser til at det i løpet av de siste årene er blitt laget gode undervisningsopplegg i samarbeid mellom Ungt Entreprenørskap og Finans Norge. – Vi bruker programmet «På Egne Ben». Det er tilpasset ulike skoletrinn. Her følger man opp de økonomiske realiteter for ungdom i 13–14 årsalderen da det store er en ny datamaskin eller sykkel. Når elevene nærmer seg 16-årsalderen er det kanskje moped som er den største drømmen som skal realiseres. I vårt område er det også mange elever som går ut av 10. klasse og som må flytte til nærmest by for å ta videre utdannelse. De kommer kanskje til en liten hybel med kjøleskap som skal fylles, de skal sørge for mat, klær og alt som de ellers trenger. De skal hjem i helgene og må ha penger til bussen eller eventuelt båten. De må kunne håndtere penger de får fra familien og i stipend på en fornuftig måte. For disse ungdommene er «På Egne Ben» rett og slett en av livets realiteter. Brenner for oppgaven Victor er en av flere ansatte rundt om i sparebankene som brenner for w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Bestått: Seks stolte ungdommer i 10C på Parken skole har klart Økonomilappen. å drive økonomiopplæring i skolen. I banken er han ansatt i stilling som samfunnskontakt, og han har mange jern i ilden når det gjelder å knytte banken sterkere mot samfunnet rundt seg – og omvendt. Det å bry seg samt skape begeistring, stolthet og bolyst i bankens nedslagsfelt er uhyre viktig for oss i Sparebanken Narvik. Men, som han sier: – Kanskje er det viktigste samfunnsoppdraget å drive med økonomiopplæring for den oppvoksende generasjon. Dette er kundeutvikling som på sikt vil gavne både banken og det samfunnet disse elvene skal være en del av i årene som kommer, sier Victor med glød i stemmen. De fleste ungdommene i skoleverket har ikke støtt på de store økonomiske utfordringene. De har heller ikke fått særlig kunnskap om økonomi verken i hjemmet eller på skolen. – Når vi møter de unge i klasserommet, blir de interessert i hvordan økonomien fungerer. Mange forteller at det de vet om økonomi har de plukket opp fra TV-programmet Luksusfellen. På Framnes Ungdomsskole var det ei jente som tydeligvis var sterkt engasjert i programmet og hun kom spontant med følgende kommentar: «Du Victor, en ting kan æ bare si, det er ikke noen feil med inntekten til disse menneskene, men de har en masw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o se rot i papirene, og i tillegg så åpner de ikke posten som kommer.» Når du treffer ungdom som engasjerer på denne måten, får du en opplevelse det er vel verdt å ta vare på, sier Victor. Har vært på alle ungdomsskolene i Narvik... Så langt i år har han besøkt alle fem ungdomsskolene i Narvik. – Vi har valgt å satse mot dem som går på 10. trinn. I alt er det ti klasser på dette trinnet. Her har vi kjørt «På Egne Ben», og jeg drister meg til å si at dette har vært en suksess. Den nye suksessen til Finans Norge og Forbrukerombudet: – Økonomilappen bruker vi svært aktivt i undervisningen. – I alle klassene har vi kjørt kunnskapstesten for økonomilappen. Vi har opplevd et voldsomt engasjement omkring dette opplegget. Det er tydeligvis slike utfordringer ungdom vil ha. Jeg har sett hvor godt de forbereder seg både på egenhånd og i felleskap med andre. De går gjennom hele kompendiet til « På egne ben» for å finne de riktige svarene. Engasjementet er høyt og gleden over å greie kravene stor. Vi er en av de første bankene som har laget et sertifikat for dem som har bestått økonomilapptesten. Når elevene har bestått testen og fått overrakt sertifikatet, er de virkelig stolte over seg selv. Alle som svarer rett på 15 av 20 spørsmål, får sertifikatet. Alle elevene vi har undervist til nå har sertifikat på at de har greid kravene til økonomilappen. Vi har faktisk laget et «motto for eget motto for sertifikatet, nemlig «kunnskap er makt økonomi– penger gir muligheter». lappen er Nå vurderer vi hvordan vi kan gjøre sertifikatet vik«kunnskap tig for de unge. Når unger makt – dommen legger så mye arbeid i å greie testen, så skal penger gir vi ta godt vare på dem som muligheter»» kommer i banken med sertifikatet i handa. Nå venter hele bankens markedsområde – Allerede i det kommende skoleåret kommer vi til å øke aktiviteten. Vi har satt oss som mål å være rundt i alle de åtte kommunene som vi i banken ser på som vårt markedsområde. Rent geografisk dekker vi området som strekker seg fra Bardu i Midt-Troms til Tysfjord i Nordland. Vi skal undervise i 16 skoler. Her skal vi treffe mange flotte ungdommer som vi skal gi en god innføring i hverdagsøkonomi. Dette kommer til å bli veldig spennende, sier ildsjelen Victor Vang i Sparebanken Narvik. R a g n a r Fa l c k Sparebankbladet N R . 3 – 2 0 1 4 29 A K T U E L T Lederagenda Bank viser: Små strukturendringer, kirketårnprinsippet står for fall I løpet av april /mai gjennomførte KPMG for tredje gang undersøkelsen «Lederagenda Bank». Undersøkelsen ble gjort første gang i 2007, så i 2010 og nå i 2014. – Vi har fått svar fra 57 av 108 sparebankledere, sier partner Are Jansrud i KPMG. «Lederagenda Bank 2014» er bygget rundt fire hovedtema; struktur, konkurranse og utfordringer, økonomi og styring og ledelse. På flere av spørsmålene har vi sammenlignbare tall fra de tidligere undersøkelsene, forteller Jansrud i KPMG. ålsettingen med undersøkelsen har vært å finne ut hvordan banksjefer vurderer ulike faktorer som vil påvirke det norske bankmarkedet fremover, herunder regulatoriske forhold, sier Jansrud. M Ingen revolusjon i strukturen – Lederne i sparebankene tror på en forsiktig endring av strukturen i næring«lederne i spare- en. Det store flertalav banksjefer er bankene tror på let av den klare formening at antallet spaen forsiktig enrebanker vil være dring av struktu- noen færre enn i ren i næringen» dag. Bare rundt 11 prosent av lederne tror på noen vesentlig nedgang, mens rundt 20 prosent tror at antallet spa- 30 N R . 3 – 2 0 1 4 rebanker vil være noenlunde uendret. Strukturendringer tar fortsatt tid i sparebanknæringen, sier Jansrud. Han viser til at kompetansebehov og regulatoriske endringer fortsatt er de viktigste drivkreftene bak endringene. Driftskostnader og ønsket om å kunne ta ut stordriftsfordeler er også argumenter for strukturendringer sammen med kostnader knyttet til IKT-utvikling. Dette er blant de viktigste resultatene vi ser av undersøkelsen. 44 prosent av banklederne sier de er opptatt av å følge med i strukturutviklingen og gripe muligheter som andre skaper. Vel 20 prosent sier de kan tenke seg og ta en offensiv lederrolle i strukturspørsmål innenfor et relevant område, eller i en nisje av markedet. På den annen side vil 32 prosent av banklederne arbeid aktivt for å bevare dagens struktur. De fleste lederne (54 prosent) har tro på at hovedtendensen i sparebankstrukturen i økende grad vil bygge på allianser og samarbeid. 21 prosent mener vi vil få mange fusjoner mellom sparebanker. – Når det gjelder spørsmålet om hva som vil bidra til å endre sparebankstrukturen, har meningen nok endret seg noe. I 2010 mente eksempelvis 70 prosent av banklederne at tilgangen til konkurransedyktig fundingkapital var den viktigste driveren for strukturelle endringer. Denne situasjonen har endret seg, og i dag er det bare 19 prosent av banksjefene som mener at funding er en driver for en annen struktur i næringen. At nesten en tredjedel fokuserer på kostnader til IKT-utvikling som en viktig drivkraft er også en ny tendens w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Are Jansrud i KPMG. sammenlignet med tidligere års undersøkelser. Konkurranse og utfordringer Sparebankene må ifølge undersøkelsen belage seg på at kundelojaliteten over de neste tre årene vil være fallende i forhold til i dag, Når det gjelder konkurransen i markedet, er majoriteten av sparebanklederne (65 prosent) helt klare på at det er de store nordiske bankene som er de sterkeste konkurrentene, men over halvparten mener at nye lavkost internettbanker også er en stor konkurranseutfordring. Fremover i tid peker 65% av banksjefene nettopp på disse internettbankene som den viktigste kilden til økt konkurranse. Store, nordiske banker (56%) og nyetableringer fra selskaper utenfor finansbransjen (40%) forventes å være de øvrige viktigste bidragsyterne til økt konkurranse. 32 prosent mener at andre lokale sparebanker vil være de sterkeste konkurrentene. Det er knapt ti prosent av lederne som ser filialer fra utenlandske banker som store utfordrere. Det er svært få som ser for seg de nyetablerte norske bankene som konkurrenter i dagens marked. Mye tyder på at sparebankene har noe større ambisjoner når det gjelder å definere sitt markedsområde, og at det såkalte kirketårnsprinsippet ikke lenger står så sterkt som tidligere. Av årets undersøkelse kan man se at 53 prosent av banksjefene nå mew w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o ner at flere sparebanker i noe større grad vil markedsføre seg regionalt og nasjonalt. Sammenlignet med undersøkelsen i 2010 er dette en klar økning, den gang var det bare 36 prosent som mente at sparebankene ville satse i nye markeder. 40 prosent mener det ikke vil skje noen vesentlige endringer når det gjelder markedsføringen fordi sparebankene ønsker lokale kunder. Dette er en sterk endring i løpet av de siste fire årene ettersom 58 prosent av lederne ikke trodde på vesentlige endringer på dette området. Rundt sju prosent mener at et betydelig antall sparebanker vil markedsføre seg betydelig sterkere regionalt og nasjonalt blant annet gjennom kontoretableringer utenfor sitt primære marked. Sparebanklederne har stor tro på at nye mobilbankløsninger vil ha størst teknologisk betydning for deres bank de neste fem årene. De ser også for seg at digitale banker vil spille en større rolle, sammen med nye raskere systemer og løsninger. Betalingsløsninger fra andre selskaper utenfor bankverdenen vil innebære utfordringer for de etablerte bankene. Styring og ledelse Sparebanklederne mener helt klart at nytt regelverk påvirker måten banken styres og ledes på, men kravet om risikoutvalg forventes i begrenset grad å gi bedre styring og kontroll. Det går frem av svarene i undersøkelsen at det vil være utfordringer med å rekruttere god nok kompetanse til bankenes styrer og administrasjon i tiden fremover. Av undersøkelsen kan man også lese at bankene nå er bedre rustet kompetansemessig enn ved forrige undersøkelse. Økonomi I økonomidelen av undersøkelsen stilles det flere spørsmål knyttet til myndighetskrav til soliditet og nye regleverk. På spørsmål om hvordan de nye soliditetskravene vil påvirke lønnsomheten for norske banker de neste tre årene, så er det ganske klare forskjeller mellom svarene i 2010 og 2014. I årets undersøkelse er svarene langt mer positive enn i 2010, da kravene bare var forslag. Når det gjelder virkningen av de nye likviditetskravene de neste tre årene, så mener banklederne at kravene vil påvirke bankens lønnsomhet negativt, men svarene i årets undersøkelse er mer positive enn svarene fra 2010. «svarene er Blant annet stilles det spørsmål om hvordan «bail In» langt mer (tvungen nedskrivning av innpositive enn skudd og obligasjonsgjeld i bankkriser) vil påvirke inni 2010» skuddsmarginene. Her svarer et flertall (56 prosent) at disse vil bli høyere). Det andre spørsmålet er hvordan «bail In» vil påvirke tilgangen til store innskudd. Her er det helt klart at banklederne mener at det kan bli vanskeligere å sikre seg store innskudd. Oppsummert kan man kanskje tillate seg å konkludere med at den «regulatoriske skrekken» synes å ha sluppet taket i norske banksjefer, teknologi og konsekvenser av teknologisk utvikling nå står høyere på agendaen, men for øvrig forventes de mer langsiktige trendene å følge det samme sporet som vi har sett over flere år, avslutter Are Jansrud. Ragnar Falck Sparebankbladet N R . 3 – 2 0 1 4 31 A K T U E L T Studentene styrer Studentbanken I Stavanger driver studenter en egen bank for DNB. Studentbanken betjenes av 11 studenter som hver har en 20 prosent stilling, og de styrer butikken selv. omas Fornes som studerer økonomi ved Universitetet i Stavanger, har vært med i studentbanken siden den ble etablert for tre år siden og er i dag leder for enheten. Til sommeren er han ferdig med studiene, og til høsten starter han som trainee i DNB. – Vi driver dette som vår egen lille bank. Jeg setter opp «vi driver vaktlister og følger opp måltall. Vi har hovedfokus på dette som studenter, men tar i mot alle, vår egen forteller han. Banken har eget lokale i lille bank» hovedpostkontoret i Stavanger sentrum. De har åpningstid litt utenom vanlig banktid i og med at kontortiden er fra 14 til 18 på hverdager og 10 til 15 på lørdager. I disse lokalene har de vært i underkant av to år. – Her kommer et av de nye flaggskipkontorene til DNB. Når dette T 32 N R . 3 – 2 0 1 4 skjer, blir åpningstiden utvidet for hele DNB, og på en måte kan du si at vi tester ut dette, sier Fornes. Han var i det første kullet med utplukkede studenter i mai for tre år siden. – Da vi startet, var vi fem stykker og jobbet i selve banken en dag i uken. Så utvidet vi til å være i et lite kontor hos Posten på kjøpesenteret Kilden. Da dette postkontoret ble lagt ned, sa vi at vi måtte gjøre dette enda større. Derfor flyttet vi inn til hovedpostkontoret og hentet inn de studentene som jobbet i dagligbanken hit, forteller han og mener at det har vært en suksess. Reiser rundt Studentbanken er imidlertid ikke bare stasjonær. De 11 som jobber der er aktivt ute og deltar på messer og arrangementer. Arrangementer kan de sette i gang selv også, som for eksempel foredragskvelder om aksjesparing eller personlig økonomi for studenter. – Vi farter en del rundt på omkringliggende kontorer. Nå er det for eksempel Brynedagene, og banken har et arrangement der ute. Da er vi til stede med egen stand. Vi lager konkurranser og leker og driver standen. Vi har en del drakter med de gamle Fox og Pia-figurene som DNB brukte tidligere, som vi kler oss opp i. Her leker vi med ungene. Når oljemessen ONS arrangeres, så tar vi det andre veien og stiller i full dress. Han forteller videre at de hadde over 100 påmeldte til en aksjekveld de arrangerte. Der var det studentene som ordnet alt det praktiske, og så stilte DNB med foredragsholdere. – Vi har vår egen agenda i det vi driver med. Dette er i forhold til studenter. Vi samarbeider tett med mange studentorganisasjoner. Vi gjør arrangementer sammen med disse, og vi kan trå til med ekstra krefter i deres arrangementer. Vi henter inn fagpersoner som for eksempel finansanalytikere når vi behøver denne type kompetanse, forteller han. Selger studentpakken Studentene i Studentbanken er ikke autorisert som finansrådgivere, og de driver for eksempel ikke salg av lån eller investeringer. – Vi selger studentpakken vår. Den kalles Hvitt kort og er noe helt nytt vi har begynt med. Dette er et korttilbud helt uten kostnad. Det er et fantastisk godt tilbud, mener Fornes og fortsetter: – Så har vi en del av studentforeningene som via for eksempel Akademikerne får andre fordeler knyttet til forsikring og annet. Vi har kjørt kampanje på reiseforsikring og innboforsikring. Det komme også noen hit for å snakke om boliglån, men i slike tilfeller sender vi de ofte videre til finansrådgiverne i banken. Vi innvilger ikke bolig- og billån, men mastercard går fint. Opplæringen DNB rekrutterer nye medarbeidere til Studentbanken hvert år etter hvert som eldre studenter blir ferdig med studiene sine og går ut av banken. Opplæringen av de nye fungerer slik at de blir lært opp av stuw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Viktig rekrutteringsarbeid Studentbanksjef: Gro-Iren Bolstad og studentbanksjef Tomas Fornes. Gro-Iren Bolstad er den i DNBs organisasjon i Stavanger som har det overordnede ansvaret for Studentbanken. Hun er full av entusiasme over tiltaket og den jobben studentene gjør. – Jeg er leder for de 11 studentene. Det er de som har kreative ideer og tenker nytt og vil noe. Det er viktig for oss i rekrutteringsarbeidet. Vi rekrutterer fire til fem studenter en gang i året. Det er utrolig viktig at vi finner noen som vil noe og som er selvstendige. Vi trenger de, som vil ta i et tak, forteller hun. DNB bruker en hel dag på hver søker. Sist fikk de 60 søkere, og disse kommer stort sett fra BI og Universitetet. dentene som har jobbet der en periode. DNB har i tillegg en god del e-læring, filmer og tester som de bruker. – Når vi har gått gjennom alt dette, så kjører vi kundemøter med bisitter. Vi bruker sommeren til mye av dette. Samtidig så er det en del av oss som tar full sommerjobb i dagligbanken. Når høsten kommer og det blir fadderuke, så skal vi være 100 prosent klare. Denne uken blir ilddåpen, forteller Fornes. Satser på bankkarriere Tomas Fornes gjør ferdig en master w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o i økonomi på Universitetet i Stavanger. Før han begynte i Studentbanken så hadde han en deltidsjobb på kundesenteret til Sandnes sparebank. – Så hørte jeg om dette. Det var et kjekt steg å gå fra en mindre bank til den største. Det var også noe med hvordan de solgte inn stillingen. De hadde en visjon om å åpne et kontor på universitetet. Her fikk jeg lov til å begynne å skinne med en gang. Jeg kom rett inn på ansattefordeler og fikk både egen PC, mobil og corporatecard. DNB viste tro på meg, forteller han. Etter hvert har de fått mer og mer frihet, og han synes nesten at det er litt synd at han er ferdig med studiene og må slutte. Stillingen han har hatt har vært en 20 prosent stilling, men etter at han ble studentbanksjef har han vært oppe i rundt 4o prosent. – Det har gått greit å kombinere dette med studiet. Jeg jobber her en kveld i uken pluss hver femte lørdag. I tillegg er vi med på en del stand. Jeg har ikke så mye som er satt i studiet slik at jeg er ganske fleksibel. Når det er eksamenstid legger vi opp vaktkabelen etter dette. De store arrangementene legger vi til tider hvor det er lite å gjøre i studiet. Fornes kan godt tenke seg å fortsette i bank. – Det er en fantastisk god skole. Nå har jeg jobbet i per«det er en sonmarkedet i tre år, og til høsfantastisk ten har jeg vært så heldig at jeg har fått en traineejobb. Det god skole» innebærer at jeg de to neste årene skal prøve meg på mange ulike avdelinger. Etter dette håper jeg på en kjekk jobb videre. Jeg trives med å pushe meg selv, sier han. Eddy Grønset N R . 3 – 2 0 1 4 33 A K T U E L T Risikoutvalget: Bare enda et utvalg? Det er en opplest og vedtatt «sannhet» at dersom man ønsker å utsette avgjørelsen av en vanskelig sak, så oppretter man bare et utvalg for å utrede saken nærmere. Men det er neppe hensikten med kravet i CRD IV om at alle banker må ha et risikoutvalg. Likevel er det et faktum at bankene nå har opptil tre styreutvalg å forholde seg til: risikoutvalget, revisjonsutvalget og godtgjørelsesutvalget. ravet om risikoutvalg i norske banker følger både direkte av loven og av forslag til ny §47-4 i Kapitalkravsforskriften. Ingen av de norske bestemmel«ingen av de norske sene er særlig utbestemmelsene er dypende om hva som skal være arsærlig utdypende beidsoppgavene til det nye risikoom hva som skal utvalget. Finansvære arbeidsopptilsynets høringsnotat har dog noe gavene til det nye mer omfattende risikoutvalget» kommentarer til dette og gjenspeiler i større grad CRD IV-teksten slik sett. Med utgangspunkt i CRD IV-teksten kan det pekes på følgende helt sentrale ansvarsområder for styrets risikoutvalg: forberede styrebehandlingen på risikoområdet gi råd om institusjonens eksisterende og fremtidige risikoappetitt og risikostrategi følge opp implementeringen av risikostrategien overvåke i hvilken grad institusjonens prising av produkter ut mot kundene fullt ut reflekterer den risikoen som institusjonen bærer, og i motsatt fall skal utvalget gi anvisninger på forbedringer beslutte innhold, omfang, format og frekvens på den risikorapporteringen som utvalget (og styret) skal motta K • • • • • 34 N R . 3 – 2 0 1 4 • vurdere hvorvidt de insentiver som følger av bankens belønningsordninger i tilstrekkelig grad tar hensyn til risiko, kapital, likviditet og (sannsynlighet og tidspunkt for) inntjening Bestemmelsene har videre fokus på at medlemmene av risikoutvalget skal være styremedlemmer som har tilstrekkelige kunnskaper til å forstå og overvåke risikostyringen i institusjonen for å kunne gi råd til styret, samt at utvalget må ha tilstrekkelig kapasitet og ressurser. Videre understrekes det at det selvsagt fremdeles er styret som har det overordnede ansvaret for institusjonens risikoeksponering og risikostyring. Konsekvenser og samhandling med andre styreutvalg Overordnet kan det pekes på flere konsekvenser som følge av plikten til å etablere risikoutvalg: det vil kreve en avstemming mot dagens mandat for revisjonsutvalget det vil medføre behov for en avstemming mot godtgjørelsesutvalgets arbeid det stiller krav til administrasjonens rapportering til utvalget det forutsetter etablering av en tydelig, styrevedtatt risikotoleranse • • • • Dagens norske revisjonsutvalg sysselsetter seg i betydelig grad med andre arbeidsoppgaver enn bare finansiell rapportering og internkontroll relatert til finansielle rapporteringsprosesser. Dette er da også naturlig i lys av revisjonsutvalgets oppgaver og ansvarsområder. For eksempel heter det i Sparebanklovens §17d at: Revisjonsutvalget skal: a) forberede styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen, b) overvåke systemene for intern kontroll og risikostyring samt bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert, c) ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, d) vurdere og overvåke revisors uavhengighet, jf. revisorloven kapittel 4, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjør en trussel mot uavhengigheten. Revisjonsutvalgets lovpålagte ansvar om å overvåke bankens systemer for internkontroll og risikostyring, samt internrevisjonen, er klart overlappende med hensyn til risikoutvalgets arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Det naturlige og rasjonelle vil for fremtiden være at revisjonsutvalget har sitt fokus på kvaliteten i finansiell rapportering, internkontroll over finansiell rapportering, samt eksternrevisors w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o at risikoutvalget må forholde seg til bankens godtgjørelsesordninger, men da utelukkende med tanke på om godtgjørelsesordningens insentiver bidrar til en forsvarlig og hensiktsmessig risikostyring og faktisk risikoeksponering. Risikoutvalget må fremme sine synspunkter og vurderinger i så henseende for styret. Godtgjørelsesutvalget skal fortsatt være det organ som har ansvar for å vurdere helheten i og alle aspekter ved en godtgjørelsesordning, men må i den forbindelse ta tilbørlig hensyn til risikoutvalgets vurderinger. arbeid og uavhengighet. Risikoutvalget bør på sin side arbeide med risikotoleransen, risikostrategien, risikostyring og internkontroll, risikorapporteringen, samt oppfølgingen av internrevisors arbeid. Eller sagt på en annen måte: administrativt bør revisjonsutvalget ha fokus på CFO/økonomisjef sine ansvarsområder, mens risikoutvalget har fokus på CRO/risikostyringsfunksjonens ansvarsområder. Også når det gjelder godtgjørelsesutvalget er det potensielle «interessekonflikter» for risikoutvalget. Kravet om et godtgjørelsesutvalg følger av godtgjørelsesforskriftens §3, 3. ledd: Foretak med flere enn 50 ansatte og foretak med forvaltningskapital over 5 mrd. kroner skal ha et eget godtgjørelsesutvalg oppnevnt av styret. Godtgjørelsesutvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordningen som skal avgjøres av styret. Finanstilsynet kan tillate ett felles godtgjørelsesutvalg for foretak i samme konsern. Det fremgår av ovennevnte bestemmelse at godtgjørelsesutvalget skal forberede styrebehandlingen av alle saker som er relatert til bankens godtgjørelsesordninger. Samtidig følger det av CRD IV-teksten at risikoutvalget skal vurdere hvordan insentivsystemene påvirker foretakets risikoeksponering ved å vurdere om godtgjørelsesordningen på en tilfredsstillende måte hensyntar risiko, kapital, likviditet og inntjening. Dette innebærer pr definisjon w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Risikotoleranse og risikorapportering Risikoutvalget skal gi råd om foretakets risikostrategi og risikotoleranse, samt implementeringen av risikostrategien. Dette må omfatte vurderinger av flere ulike aspekter – herunder: har banken en klar, styrevedtatt og overordnet risikotoleranse? er risikotoleransen konkretisert og implementert gjennom et sett med risikorammer og fullmakter, og henger disse sammen med den overordnede risikotoleransen på en god måte? er risikotoleransen forsvarlig i forhold til bankens evne til å bære risiko – både hva gjelder kapital (soliditet), kompetanse og kapasitet? er risikotoleransen logisk i forhold til strategiske mål, soliditetskrav og avkastningskrav? bidrar risikostyringen, risikotoleransen og risikorammene til å realisere bankens strategier og forretningsmessige mål på en forsvarlig måte? er forholdet mellom risikoeksponering, kapitalbehov, kapitalkrav og kapital forsvarlig håndtert og vurdert via ICAAP? er faktisk risikoeksponering forsvarlig og i samsvar med vedtatt risikotoleranse og vedtatte risikorammer? har banken en hensiktsmessig og tilfredsstillende risikostyringsfunksjon, som både oppfyller • • • • • • • • • • • • • bankens behov på området og relevante regulatoriske krav til funksjonen? har banken en velfungerende internrevisjon? er internrevisjonens planer, prioriteringer og arbeid hensiktsmessige i forhold til bankens risikoeksponering, risikostyring og internkontroll? er risikostyringen tilfredsstillende i forhold til å sikre at alle eksisterende og potensielle risikoer blir identifisert, vurdert, målt, rapportert og håndtert? er det implementert og gjennomført en tilfredsstillende internkontroll? er risiko- og internkontroll-rapporteringen tilfredsstillende både hva gjelder innhold, omfang, format og frekvens? Når det gjelder det sistnevnte, nemlig risikorapporteringen, så gir CRD IV sågar utvalget en konkret arbeidsoppgave med å beslutte nettopp hvordan risikorapporteringen skal foregå. Her er det viktig med en god dialog med bankens administrasjon, for nettopp på dette området kan opprettelsen av et risikoutvalg medføre nye krav til de administrative prosessene. Særlig vil både utvalgets mandat med å følge opp implementeringen av risikostrategien og å følge opp risikoprisingen av kundeprodukter stille nye krav til både bankens policyer og retningslinjer, men ikke minst også til rapporteringen til styret og risikoutvalget. Det må sikres at «det må sikres at utvalget løpende får utvalget løpende et godt informasjonsog beslutningsgrunnfår et godt inforlag for sine ansvarsmasjons- og beområder. Utvalgets oppgave med å overslutningsgrunnvåke i hvilken grad lag for sine aninstitusjonens prising av produkter ut mot svarsområder» kundene fullt ut reflekterer den risikoen som institusjonen bærer må forventes å skulle medføre en konkret og tilstrekkelig detaljert løpende diskusjon i utvalN R . 3 – 2 0 1 4 35 get og styret om særlig risikoprising (både policy/retningslinjer og praksis/etterlevelse) på i første omgang utlånsområdet. Men med innføringen av LCR-kravet og «bail-in» (myndighetsbestemt nedskrivning/egenkapitalkonvertering av visse gjeldsposter – inkl visse innskudd) så vil også riktig prising av innskudd med hensyn til både likviditetsrisiko og innskuddets «verdi» for banken kunne bli sentrale temaer på dagsorden fremover i tid. Organiseringen av risikoutvalget Forslaget til ny §47-4 i Kapitalkravsforskriften lyder slik: Institusjoner som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital på mer enn 20 milliarder kroner skal ha eget risikoutvalg. Institusjoner som etter første punktum ikke må ha eget risikoutvalg, kan velge at et samlet styre utgjør risikoutvalg eller velge kombinert risiko- og revisjonsutvalg. For større banker er det med andre ord ingen valgmuligheter. De må ha etablerte tre separate utvalg. Mindre banker, målt dels i form av antall ansatte (godtgjørelsesutvalget), og dels i form av forvaltningskapital, kan velge bort det å ha separate utvalg. I stedet kan man da la det samlede styret fungere som utvalg og ivareta ansvarsområdene og arbeidsoppgavene. I mine øyne er det dog ingen god idè å la det samlede styret fungere som revisjons- og risikoutvalg. De viktigste argumentene for dette er: skaper uklarheter om når styret opptrer som styre og når det opptrer som utvalg man går glipp av mulighetene som en utvalgsstruktur gir for å sikre at styret ikke bare har fokus på kontroll- og risikooppgaver, men at det faktisk frigjøres tid til å la styret arbeide mer med de strategiske og forretningsmessige styringsoppgavene hensikten med kravene er å sikre at enkelte i styret tar ansvar for å arbeide tilstrekkelig detaljert med sentrale spørsmål innenfor rapportering og risikostyring, noe man fort kan miste fokus på ved å anvende det samlede styret som utvalg (da blir «alt som det var før»). Derimot er muligheten for et felles revisjons- og risikoutvalg en god løsning. Det gir mulighetene for både tilstrekkelig dypdykk i forberedelsesarbeidet, samtidig som man får ivaretatt en viktig helhet i arbeidet, for i en finansinstitusjon kan ikke finansiell rapportering «kvalitetssikres» uten god innsikt i risikoeksponeringen og risikoresultatene. Felles utvalg gir da bedre informasjonsflyt og bedre grunnlag for helhetlige vurderinger. Etter mitt syn er faktisk løsningen med et felles utvalg så interessant at alle banker kunne hatt glede av den. Større banker har imidlertid etter regelverket ikke samme valgfrihet. Der må man ha separate risiko- og revisjonsutvalg. Men også her kan det etableres «felles utvalg» i form av at medlemmene i de to utvalgene i større eller mindre grad er Pro 36 N R . 3 – 2 0 1 4 • • Are Jansrud Partner/Head of Financial ServicesAdvisory KPMG • Utnytte mest mulig av kompetansen og bredden i styret Bredest mulig involvering og engasjement fra det samlede styre Fordeling av belastningen på styremedlemmene Gir best fokus, og er dermed kanskje mest i tråd med intensjonene bak bestemmelsene • I en finansinstitusjon kan ikke finansiell rapportering «kvalitetssikres» uten god innsikt i risikoeksponeringen og risikoresultatene. Felles medlemmer gir da bedre informasjonsflyt og bedre grunnlag for helhetlige vurderinger. • • • • Selv med forskriftsbestemmelsene i utkastet til oppdatert Kapitalkravsforskrift vil det gjenstå et par regelverksmessige uklarheter: Mens regelverket klart åpner for felles revisjonsutvalg i finanskonsern, så finner vi ikke samme bestemmelse om risikoutvalget. Strengt tatt kan det medføre at enkelt finanskonsern kan ha et konsernutvalg mht revisjonsutvalget, men må opprette risikoutvalg i hvert enkelt selskap i konsernet. Det er neppe en hensiktsmessig løsning. Dagens bestemmelser om revisjonsutvalgets arbeidsoppgaver inneholder fortsatt et ansvarsområde relatert til risikostyring. Dette kan skape unødvendig overlappende arbeid mellom revisjonsutvalget og risikoutvalget. Felles medlemmer • Contra Noen regelverksmessige uklarheter Helt separate medlemmer • • de samme menneskene. Dette vil ha både fordeler og ulemper: • • • Overlappende kompetansebehov i de to utvalgene Sikre god utveksling av informasjon om risikoeksponering og risikoresultater Et snevert antall styremedlemmer involveres tungt i viktige saker Øker belastningen på de aktuelle styremedlemmene w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o A K T U E L T Gode sparebankresultater 2013 ble et godt år for sparebankene. Tallene fra Bankenes sikringsfond forteller at våre banker, både inklusiv og eksklusiv DNB, leverte gode resultater. Ser man på sparebankene samlet (inklusiv DNB) var resultatet for 24,5 milliarder kroner mot 21,4 milliarder i 2012. ette innebærer en økning på 14,3 prosent og utgjør 0,92 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 0,79 prosent året før. Resultatveksten kommer først og fremst som følge av en vesentlig økning i andre driftsinntekter på hele 77,7 prosent eller 3,9 milliarder kroner. I tillegg har provisjonsinntekter økt med 15 prosent eller 1,7 milliarder kroner, og tap på utlån har gått ned med ca. 1 milliard kroner. Tap i prosent av brutto utlån utgjorde ved årsslutt 0,23 prosent, noe som er en nedgang på 0,07 prosentpoeng. Rentenetto har holdt seg stabil i kroner, men har gått ned til 1,31 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 1,37 prosent i 2012. Driftskostnader har økt både i kroner og i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital med henholdsvis 3,2 milliarder kroner opp til 1,10 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (økning på 0,06 prosentpoeng). Også i prosent av driftsinntekter økte kostnadene fra 46,3 prosent til 48,2 prosent. Inntekter fra verdiendringer på verdipapirer og utbytte er redusert med 1,6 milliarder kroner eller 14,6 prosent. Det gode resultatet bidro til at sparebankene samlet økte sin egenkapitalavkastning etter skatt fra 11,31 prosent til 11,84 prosent. Misligholdte og tapsutsatte utlånsengasjement er redusert til 2,21 D w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o prosent av brutto utlån mot 2,24 prosent i fjor. Sparebankene har ytterligere styrket sin soliditet og er meget solide. Egenkapitalandelen har økt fra 7,06 prosent til 7,39 prosent. Ren kjernekapitaldekning har økt fra 12,33 prosent til 12,62 prosent. Sparebankene eksklusiv DNB Ser vi på sparebankene eksklusiv den største banken, så hadde de også et meget godt resultat med en økning mot fjoråret på 23,5 prosent eller 1,9 milliarder kroner og endte på 10 milliarder kroner. Det er først og fremst en økning i nettoprovisjonsinntekter og økt rentenetto som bidrar til det økte resultatet. At bildet ser litt annerledes ut enn for sparebanker samlet, skyldes at det brukes ulike prinsipper for klassifisering av provisjonsinntekter. De fleste banker rapporterer inntekter fra kredittforetak som provisjonsinntekter. Noen banker klassifiserer slike inntekter som andre driftsinntekter. Netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester økte med 1,6 milliarder kroner eller 29,9 prosent og endte på 6,8 milliarder kroner. Rentenettoen økte med nesten 1 milliard kroner og utgjorde 1,57 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Det er en økning i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital på 0,02 prosentpoeng mot fjoråret. De har også økt sin kostnadseffektivitet noe mot fjoråret. Driftskostnader er redusert både som prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital og som prosent av driftsinntekter og endte på henholdsvis 1,23 prosent (mot 1,24 prosent) og 48,1 prosent (mot 51,3 prosent). Utbytte og netto verdiendringer verdipapirer økte med 0,3 milliarder kroner eller 7, 9 prosent. Tap på utlån er fortsatt meget lave, men med en svak økning på 0,3 milliarder og utgjorde for året 0,20 prosent av brutto utlån mot 0,16 prosent i fjor. Misligholdte og tapsutsatte utlånsengasjement har blitt ytterligere redusert til 1,56 prosent av brutto utlån mot 1,67 prosent i fjor. Sparebankene eksklusiv den største banken økte sin «soliditeten egenkapitalavkastning etter skatt fra 9,39 prosent til er ytterligere 10,43 prosent. Soliditeten er styrket mot ytterligere styrket mot fjoråret. Egenkapitalandelen har fjoråret» økt fra 8,68 prosent til 9,24 prosent. Ren kjernekapitaldekning har økt fra 13,69 prosent til 14,68 prosent. R a g n a r Fa l c k Sparebankbladet N R . 3 – 2 0 1 4 37 A K T U E L T Danske banker på vei ut av finanskrisen De fleste danske finansinstitusjoner er nå ute av finanskrisen. Etter flere år med store tap, konkurser og tvangsfusjoner er strukturen i næringen endret, men nå er optimismen på vei tilbake igjen. Stemningen på Lokale Pengeinstitutters årsmøte i Aalborg bar i alle fall bud om at livet ser lysere ut for pengeinstituttene. ormann Claus E. Petersens årsmøtetale var en klar bekreftelse på at man i pengeinstituttene nå mener at finanskrisen er over, og stemningen har snudd mot større optimisme og økt fremtidstro. – I fjorårets årsmøtetale ga jeg uttrykk for håp om at det ikke ble liggende et slør av svartsyn over finansnæringen. Min oppfatning var da som nå at det er nødvendig at vi i felleskap gikk inn for å få gjenskapt opti«nødvendig at mismen og bidra til et bæredyktig økonovi i fellesskap misk oppsving. Samgikk inn for å få tidig etterlyste jeg mer ro på regelfrongjenskapt optiten fordi strammere mismen og biregler bidrar til å hemme vekst. Nå kan dra til et bærevi konstatere at vi er i dyktig økonoen positiv utvikling. misk oppsving» På noen områder har vi lykkes. Det kommer blant annet stadig flere indikasjoner som forteller at vi er på vei ut av finanskrisen. Talen hadde et klart optimistisk preg, noe som ble godt mottatt da foreningens medlemmer var samlet til årsmøte i Aalborg i mai, og hvor F 38 N R . 3 – 2 0 1 4 Claus E. Petersen ble gjenvalgt somformann. Han er til daglig ordførende direktør i Den Jyske Sparekasse. Distriktene preges av stagnasjon – Vi har et stort behov for å skape vekst i sysselsetting i hele Danmark. Dessverre må vi erkjenne at vi fortsatt har et godt stykke å gå for å oppnå dette. I visse deler av landet, spesielt i distriktene, er det vanskelig å få til noen form for vekst. I stedet preges store deler av utkantsområdene av fraflytning, fallende boligpriser og stagnasjon i næringslivet. Dette er en stor samfunnsmessig utfordring vi må ta på alvor, sa styreformann Petersen. Han ga da også klar beskjed om at de Lokale Pengeinstituttene skulle ta sin del av arbeidet med å få til økt aktivitet i distriktene. – Grunnlaget for å skape utvikling i utkantene er og blir økt vekst og styrket sysselsetting. Fra Lokale Pengeinstitutters medlemmer vil vi, så langt som mulig, være med og bidra til å få i dette til. Med de lokale pengeinstituttenes sterke lokale tilknytning føler vi et særlig ansvar for å bidra på dette området. Vi kommer hver for oss fra et lokalt område av landet, og det ligger dypt innarbeidet i oss å være med og utvikle det området vi er en del av. Vi har en klar fordel ved at vi kjenner våre lokale kunder og de vet hva vi står for. Vi har med vårt sterke lokale engasjement opparbeidet stor lojalitet hos våre kunder. Mange av vår kunder kommer fra familier som har vært tro mot sitt lokale pengeinstitutt gjennom flere generasjoner, sa Petersen. Han understreket at det viktigste for å få fart på utviklingen først og fremst er sterk konjunkturframgang. – Dette kan myndigheter og politikere få til gjennom å få til bedre lokale rammevilkår for utvikling av næringslivet, bidra til finansiering og bygge infrastruktur. Et annet tiltak er eksempelvis å plassere offentlige institusjoner i disse områdene. Her er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Vi skal fortsatt ta vare på og styrke det gamle tradisjonelle næringslivet. Det er dette som sikrer den overveiende del av våre eksportinntekter. Samtidig må vi sørge for at det gis rammebetingelser som bidrar til at nye spennende bedrifter kan etablere seg i distriktene. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Skape utvikling: – Grunnlaget for å skape utvikling i utkantene er og blir økt vekst og styrket sysselsetting. Fra Lokale Pengeinstitutters medlemmer vil vi, så langt som mulig, være med og bidra til å få i dette til, fastslo formann Claus E. Petersens i sin årsmøtetale på Lokale Pengeinstitutters årsmøte i Aalborg. Vårt næringsliv preges av mindre og mellomstore bedrifter. En slik struktur bør kunne gi muligheter for å etablere ny aktivitet og skape gode og spennende arbeidsplasser utenfor de mest sentrale områder av kongeriket, fremhever Petersen. Han ga uttrykk for at myndighetene må stimulere til nyetablering og utvikling i distriktene blant annet ved å etablere gode rammebetingelser for næringslivsutvikling og gründervirksomhet og gjennom satsing på utbygging av infrastrukturen. 8 350 dyktige medarbeidere Når det nå synes som finanskrisen i Danmark er i ferd med å gli over, kan tiden være inne til å se hva som egentlig skjedde med strukturen i dansk banknæring. – I dag representerer Lokale Pengeinstitutter til sammen 67 lokale sparekasser, andelsbanker og forretningsbanker, dette inkluderer alle bankene på Færøyene og Grønland. Ser vi på kundene, så er hver fjerde danske privatkunde hos oss, og i SMB markedet er tallene om lag de samme. En firedel av disse bedriftene har «hver fjerde altså et lokalt pengedanske privatinstitutt som sin bankforbindelse. kunde hos oss» Vi har et godt utbygget distribusjonsnett som består av totalt 550 filialer over aller deler av kongeriket. Lokale pengeinstitutter har en stab på 8 350 medarbeidere som gir råd og yter god service til våre kunder, sier Claus E. Petersen. R a g n a r Fa l c k Sparebankbladet Finanskrisen tok 60 pengeinstitutter Petersen viser til at som følge av krisen er dansk banknæring relativt kraftig desimert. – Totalt er 60 pengeinstitutter blitt borte. I dag består banknæringen av totalt 85 pengeinstitutter. Fire av de 10 største bankene i Danmark gikk med under finanskrisen. Det innebærer at velkjente banker som Amagerbanken, Fionia Bank, Roskilde Bank og Forstædernes Bank er borte. Nå er de fleste pengeinstituttene i god form etter krisen. Der hvor formen har vært dårlig, er man i full trening for å styrke kondisjonen, samtidig som man følger opp Finanstilsynets diagnoser og grundige helsesjekk, sa Petersen. Historisk stor kundeøkning Formann Petersen har all grunn til å w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o glede seg over at kundene igjen strømmer til de lokale pengeinstituttene. Ser man hvor attraktive de lokale pengeinstitutter er for kundene, så taler tallene sitt tydelige språk. I løpet av ett til halvannet år har vi opplevd en historisk stor tilgang av nye privatkunder. Totalt har foreningens 67 medlemmer fått ca 100 000 nye Dankortkunder. Her dreier det seg om kunder som er funnet kredittverdige. Vi er både glade for og stolte over den store tilgangen av kunder, og vi tar dette som et bevis på at det å drive helt vanlig lokalbank fortsatt er en bærekraftig forretningsmodell, fremhever Claus E. Petersen. Nå er ikke Petersen alene om å tro på bedre tider. Danskenes Nasjonalbanksjef Lars Rohde har også uttalt seg positivt om situasjonen i dansk økonomi, og han fremhever at det nå ser bedre ut enn på lenge, og at oppsvinget nå står for døren. Et mer tålmodig tilsyn Samtidig ser vi et mer tålmodig tilsyn, og at det er blitt mindre usikkerhet og dermed større visshet om fremtidige reguleringer enn tidligere. Vi vet nå i større grad hva som venter oss i horisonten. Som følge av at det nå går bedre, mener Petersen å se et mer tålmodig finanstilsyn, og at det er blitt mindre usikkerhet og mer visshet om fremtidige reguleringer. – Nå vet vi heldigvis hva som venter oss i tiden fremover, sa Petersen. N R . 3 – 2 0 1 4 39 A K T U E L T SpareBank 1 Forsikring eneste storselskap som beholder markedsandel: – Vi må være i forkant av utviklingen Mens de tre største aktørene innen skadeforsikring har opplevd en ganske sterk nedgang i markedsandeler fra 85 prosent til 65 prosent, har den fjerde store aktøren, SpareBank 1 Forsikring, hatt en stabil markedsandel på rundt 10-10,5 prosent. Dette tror jeg i hovedsak skyldes at vi var det første store forsikringsselskapet som selger forsikring gjennom bankdistribusjonsnettet og til LO-medlemmer, sier administrerende direktør Turid Grotmoll i SpareBank 1 Forsikring til Sparebankbladet. – Vi er fremdeles den største og etter min mening den beste innen salg av forsikringsprodukter i bank. tter Grotmolls mening skyldes nedgangen for et par av de store at de har prioritert beinhardt på lønnsomhet, fremfor å beholde markedsandeler. Turid Grotmoll ble toppsjef i skadeforsikringsselskapet mars 2012, og noen måneder senere for det sammenslåtte forretningsområdet av skade- og livsforsikring. E Eventyrlig vekst SpareBank 1 Forsikring har hatt en eventyrlig vekst i de snart 18 årene selskapet har virket, men historien som forsikringsleverandør strekker seg 90 år tilbake. Fra Vår Bank og Forsikring til et selskap som nå teller «en vekst som rundt 675 medarbeidere. har stilt oss – Det er en vekst overfor mange som har stilt oss overfor mange krevende krevende ututfordringer, men vi fordringer» har hatt og leverer 40 N R . 3 – 2 0 1 4 gode resultater, sier Grotmoll. Da Sparebanken Vest gikk ut av SpareBank 1-samarbeidet på forsikring i 2007, ble det et ganske betydelig volumfall ettersom banken var en stor selger av forsikringsprodukter. Senere har Sparebanken Hedmark kommet inn i SpareBank 1-alliansen og blitt en stor aktør sammen med de øvrige regionsparebankene samt at SamSpar-bankene også er dyktige selgere av forsikringsprodukter. – Det er en tøff konkurransearena vi opererer på, og et av våre viktigste fortrinn er LO favør-konseptet og den gode og sterke relasjon vi har til LO-forbundene, understreker Turid Grotmoll. Vi ser en god vekst i LO-porteføljen vår, og det gjelder å utvikle enda bedre tilbud til LO-medlemmene og våre øvrige kunder. Kryssalg stadig viktigere –Ser vi på tallene bak markedsandelene, så er det et mylder av små sel- skaper samt selskaper fra andre bankaktører som er sterke konkurrenter til de etablerte forsikringsselskaper – hva skjer fremover? – Det bildet vi ser er at de som har tatt markedsandeler fra de tre største, er selskaper som Eika, DnB og Frende som selger forsikringsprodukter gjennom sine finanshus, slik vi har gjort i mange år. De som taper, er de som ikke har samme type av distribusjon. Selv om vi har mange spesialiserte forsikringsselskaper, tror jeg at stadig flere av kundene ønsker å samle sine produkter innen bank og forsikring ett sted, så kryssalg til våre bankkunder blir enda viktigere. Det er mange som fortsatt ikke har forsikring hos oss. Enkle og forståelige produkter til en konkurransedyktig pris samt god service av våre dyktige medarbeidere er kanskje selvfølgelige elementer, men like fullt viktige, sier Turid Grotmoll. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o et godt samarbeid med de ansattes organisasjoner, gjorde at sammenslåingen gikk tilfredsstillende. Kundefokus ble opprettholdt på en kvalitetsmessig god måte hele tiden i prosessen. Grotmoll får også lovord for den måten hun ledet prosessen på, og for å være en tydelig og klar leder. Selv sier hun at hun har en særdeles inspirerende og morsom jobb i et spennende selskap. Salg av forsikringsprodukter på nett –Stadig flere benytter nettet som en kanal for kjøp av forsikringsprodukter. Hvordan vil denne trenden utvikle seg fremover? – Den viktigste bevegelsen vi ser er endring av kundeadferd, ikke digitalisering i seg selv. Vi opplever at mange benytter seg av mobile og digitale tilbud. Vi var tidlig ute med gode løsninger, men vi må være i forkant og utvikle våre ferdigheter. Jeg tror at ti prosent av salget av vårt salg av forsikringsprodukter vil skje via nett innen 2014. For enkelte produkter enda mer. Endringene i kundeadferd er som sagt den viktigste driveren. Kunder er vant til å bruke nettløsninger i andre bransjer. Det tar vi høyde for. Mange vil derfor velge selvbetjente løsninger eventuelt i samarbeid med bankrådgiverne. Vi vil se en økt bruk av «vi vil se en kombinerte distribuøkt bruk av sjonskanaler. De som kombinerte løser det best, vil være en vinner i kondistribusjonskurransen. kanaler» Sterk tro på fremtiden Fantastisk jobb: Administrerende direktør Turid Grotmoll i SpareBank 1 Forsikring har jobbet vel 10 år i selskapet. – Jeg har en fantastisk morsom og inspirerende jobb, sier hun til Sparebankbladet. Sammenslåing riktig tiltak Toppsjefen innen SpareBank 1 Forsikring er helt overbevist om at sammenslåingen av skade og livsforsikring til ett forretningsområde i 2012 var et riktig og nødvendig skritt. – Vi ser nå at andre konkurrenter gjør de samme grepene. Forsikring for personer og ting flyter over i w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o hverandre, og det er bra for kundene å ha et helhetlig tilbud på samme sted. Det er også en fordel for SpareBank 1-bankene å ha et eget forsikringsselskap å forholde seg til. Det gir oss også større kraft i retning av gode mobile og digitale løsninger. I forbindelse med sammenslåingen, var det en nedbemanning på 60-70 årsverk. Ingen oppsigelser og – Jeg har sterk tro på at SpareBank 1 Forsikring har forutsetninger for å løfte seg fra en stabil markedsandel på rundt ti prosent, og vi vil utfordre de store enda sterkere fremover. Fundamentet er godt. Norsk Kundebarometer 2014 viste med tydelighet at SpareBank Forsikring 1 har de mest fornøyde forsikringskundene. Den tilliten vi får fra våre kunder, er en inspirasjon til styrket innsats, sier administrerende direktør Turid Grotmoll til Sparebankbladet. Jack Djupvik N R . 3 – 2 0 1 4 41 A K T U E L T Unge og eldre bilførere mest utsatt Nye trafikkskadetall fra forsikringsselskapene, Statens vegvesen og Statistisk sentralbyrå (SSB) bekrefter at de yngste og de eldste bilførerne fortsatt er farligst bak rattet. Menn er generelt sterkest representert i skadestatistikken, spesielt de yngste. all fra SSB viser at antall drepte og skadde bilførere og bilpassasjerer uansett alder heldigvis viser en tydelig nedgang de siste årene. Dette har trolig sammenheng med sikrere biler, bedre veistandard og trafikksystemer, og sannsynligvis også bedre kjøreopplæring. T Videre blir forskjellene på dette området spesielt store når tallene også brytes ned på kjønn. Eksempelvis var gjennomsnittsskaden for menn mellom 18 og 24 år på nesten 23 000 kroner mens den er på litt over 18 500 kroner for kvinner i samme alder. Det utgjør en forskjell på drøyt 18 prosent. Alder og kjønn betyr fortsatt mye Færre unge tar førerkort Det er fortsatt store forskjeller i skaderisiko «store forskjel- mellom aldersgrupler i skaderisiko pene. Dette kommer fram både ved sammellom alders- menlikning av antall trafikkskader i forhold gruppene» til kjørt distanse i hver aldersgruppe (hyppighet) og ved ditto sammenlikning av gjennomsnittlig skadestørrelse (alvorlighet). Tall fra Trafikkøkonomisk institutt og Statens vegvesen viser at skadehyppigheten er spesielt stor for den yngste aldersgruppen, fra 18 til 24 år. Risikoen avtar deretter tydelig med økende alder, inntil den øker noe igjen fra 65 år og oppover. Se figur i faktaboksen. Resultatene harmonerer med forsikringsselskapenes gjennomsnittsbetraktninger for de tre siste årene. Kjøreerfaring forklarer ikke alt Noe av forklaringen på økt skaderisiko blant de yngre er redusert kjøreerfaring. Men det forklarer ikke alt. Forskningsresultater fra seniorforsker Dagfinn Moe ved SINTEF, vi- 42 N R . 3 – 2 0 1 4 Noe av årsaken til økt skaderisiko blant unge er redusert kjøreerfaring. ser at området i hjernen der dømmekraften sitter ikke ferdig utviklet før man er rundt 25 år. Moe mener at de unge er farlige både for seg selv og andre de første årene etter at de får førerkortet. Det skyldes ikke bare ungdommelig overmot og manglende erfaring. Evnen til å overveie risiko og mulige alternativer og evnen til å planlegge framover er heller ikke helt på plass. Gjennomsnittsskaden viser alvoret Gjennomsnittlig skadestørrelse sier noe om hvor alvorlige skadetilfellene er når de først inntreffer. For alle grupper ligger gjennomsnittlig materiell skade på drøyt 19 000 kroner, egenandeler og personskadeerstatninger ikke medregnet. Tallene går også her i disfavør av de yngste. Gjennomsnittsskaden for de mellom 18 og 24 år er drøyt 21000 kroner, eller nesten 18 prosent høyere enn gjennomsnittet for aldersgruppene med lavest risiko (25-64). I 2012 hadde drøyt 273 000 unge under 25 år førerkort for personbil, litt flere menn enn kvinner. Men nå ser trenden ut til å være at færre unge går opp til førerprøven. Bare 43 prosent av 18-åringene i Norge tok i fjor førerkort for bil. Korrigert for fødselstallene er det ni prosent færre enn for bare seks år siden, viser tall fra Statens vegvesen. Vegvesenet mener at spesielt byungdom venter med førerkortet. Forklaringen er trolig gode tilbud når det gjelder kollektivtrafikk i urbane strøk. Dermed reduseres behovet for å kjøre bil. Ungdom bosatt i byene prioriterer trolig i større grad utdanning og bolig, framfor å få seg førerkort snarest mulig. Økt risiko også blant eldre Bilen øker livskvaliteten til de eldre. Når helsa blir dårligere, blir gjerne bilen enda viktigere enn den var tidligere. Selv om mange eldre stort sett er forsiktige i trafikken, er de likevel overrepresentert i ulykkesstatistikken. Trafikkbildet endrer seg også så raskt at det er krevende å tilpasse seg w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o de stadig nye utfordringene. Statistikken viser at risikoen for trafikkulykker er aller lavest ved 40-50 årsalderen, deretter øker den for hvert år. Kroppen ikke like robust lenger Ulykker med eldre trafikanter får ofte et mer alvorlige utfall enn ulykker med yngre trafikanter, fordi kroppens tåleevne blir mindre med årene. Yngre, friske personer tåler større belastninger. Førerkorteksplosjon I 1980 hadde 20 prosent av befolkningen over 65 år førerkort. I dag har andelen økt til 70 prosent, og den vil bare fortsette å øke. Det blir stadig flere eldre i befolkningen, samtidig holder de seg friske lengre. Statens vegvesen har tatt konsekvensen av dette og tilbyr eldre bilførere kurs for bedring av kjøreferdigheten; Bilfører + 65. Se nettsidehenvisningen nederst. Trafikkskadestatistikk fra Finans Norge – TRAST Tabell: Gjennomsnittserstatninger fordelt på kjønn og alder Begge kjønn Alder -24 25-34 35-49 50-64 65- Erstatning (1.000) 1 557 116 1 841 836 3 658 645 3 032 637 2 389 212 Antall 73 110 100 009 201 297 168 423 121 938 Snittskade 21 298 18 417 18 175 18 006 19 594 Menn Alder -24 25-34 35-49 50-64 65- Erstatning (1.000) 1 098 932 1 216 399 2 294 196 2 003 287 1 665 407 Antall 48 404 62 758 121 584 107 192 82 324 Snittskade 22 703 19 382 18 869 18 689 20 230 Kvinner Alder -24 25-34 35-49 50-64 65- Erstatning (1.000) 458 184 625 436 1 364 449 1 029 350 723 805 Antall 24 706 37 251 79 713 61 230 39 614 Snittskade 18 545 16 790 17 117 16 811 18 271 Datauttrekk: Gjennomsnittserstatninger 2011-2013. Personskader utelatt. Kilde: Trafikkskadestatistikk fra forsikringsselskapene – TRAST Ulykkesårsaker hos gamle og unge Ulykker med eldre skiller seg fra andre ved at de stort sett ikke skyldes høy fart eller annen ekstrematferd, men at eldre mennesker oftere gjør feil i planlagte trafikksituasjoner. En rapport fra Transportøkonomisk institutt som har tatt for seg dødsulykker med førere over 75 år, viser tre funn som skiller seg ut: fotgjengerulykker der føreren ikke har oppdaget fotgjengeren i tide (fotgjenger er som oftest også eldre) venstresving i kryss der den eldre har hatt vikeplikt og enten ikke har sett kryssende kjøretøy eller har feilvurdert avstand og fart utforkjørings- og møteulykker der føreren har mistet bevisstheten, helt eller delvis, på grunn av sykdom eller trøtthet • • • Forsikringsselskapenes skadetall viser ellers at rygging er en stor utfordring for de eldste bilførerne, mens påkjøring bakfra er mest typisk for de yngre. Stein Haakonsen Finans Norge w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Se lenke til interaktivdatabase over trafikkskadestatistikk fra forsikringsselskapene. http://www.fno.no/Hoved/Statistikk/skadeforsikring/ Trafikkstatistikk fra Statens vegvesen Tabell: Antall trafikkskader i Norge per million kjørte vognkilometer 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 18-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75+ Datauttrekk: Skadehyppighet per million kjørte kilometer. Kilde: Trafikkøkonomisk institutt – TØI Se lenke: http://www.vegvesen.no/Forerkort/Foreropplaering/Bilforer65pluss/Skaderisiko N R . 3 – 2 0 1 4 43 A K T U E L T Gokartklubb i utvikling NAF Ringerike motorsport er en klubb i vekst og utvikling, mye takket være støtte fra Sparebankstiftelsen Ringerike, og i tillegg har Sparebankstiftelsen Gran bidratt. eder i klubben, Elling Blakstvedt er glad for støtten til gokart-sporten. Klubben har mottatt 400 000 kroner i støtte til nytt klubbhus og ny kiosk fra Sparebankstiftelsen Ringerike. I tillegg har de L Glad: Leder i klubben, Elling Blakstvedt, er glad for støtten gokart-sporten har fått fra Sparebankstiftelsen Ringerike og Sparebankstiftelsen Gran. NAF Motorsport Ringerike er inne i en fase med mye fornyelse og Blakstvedt forteller at klubben også har fått ny webside. 44 N R . 3 – 2 0 1 4 også mottatt støtte fra Sparebankstiftelsen Gran. Mye av årets sesong går med til praktiske arbeider på banen. I tillegg til nytt klubbhus og kiosk, arbeider klubben også med å gjøre en del forandringer på selve banen på Eggemoen. – Vi skal bygge om litt på den, forteller Blakstvedt. Banen skal få noen flere kurver og kommer til å bli litt annerledes etter hvert. Dette var noe de ble pålagt å gjøre etter fjorårets NM i formel K som gikk av stabelen i august på klubbens hjemmebane. De andre prosjektene begynte de med allerede i fjor. – Det blir mye nytt her i år. Alt skal bli ferdig i sommer, forteller han. De har kjøpt ferdige modulbrakker som de setter sammen. Han synes det er flott at også gokartsporten blir husket på og får penger. Ellers er ikke det alltid like enkelt, særlig ikke etter at de mistet muligheten til å tjene penger på spilleautomater. Nå mottar de kun grasrotandelen. Klubblederen presiserer likevel at økonomien i klubben generelt sett bra. Klubben har nå penger på bok, men alle aktivitetene er selvsagt basert på dugnad. Formel K NAF motorsport Ringerike er en motorsportklubb som satser utelukkende på gokart, eller formel K som er den korrekte betegnelsen. Gokarten eller karten er et åpent kjøretøy med motor som utelukkende brukes på bane. Kjøretøyet mangler karosseri, men har ellers mange komponenter fra en vanlig bil. Gokartsporten gir muligheter for barn helt ned i 6-7-årsalderen. Totalt har klubben rundt 100 medlemmer fordelt på ulike klasser. Klubben har flere gokartklasser, og de yngste utøverne kjører i den klassen som kalles Cadetti. I denne klassen har karten 60 cm3 motor, slureclutch og snorstart. Totalt er det 10 klasser og det er alder og kjøretøy som avgjør hvilken klasse en utøver kan stille i. De eldste utøverne kjører gjerne i KF1,2 eller 3, eller Rotax der kartene har motorer på 125 cm3. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o NAF Ringerike Motorsport har tradisjonelt vært en av arrangørene i sommercupen. Her ser vi fra klubbens siste sommercup-løp. Klubbene fokuserer mye på sikkerhet både for utøverne og publikum under løp og alle utøverne må delta på sikkerhetskurs før de kan få lisens og være med og kjøre. NAF Ringerike Motorsport arrangerer selv flere lisenskurs i løpet av sesongen. Fra NM til juniorfestival I fjor var NAF motorsport Ringerike arrangør av norgesmesterskapet i gokart, og 140 barn og unge fra hele landet var samlet på Eggemoen i noen hektiske weekend-dager. Fjorårets NM-arrangement var et stort løft for klubben. Det var faktisk det største arrangementet klubben noen gang har hatt, selv om klubben tradisjonelt også har vært involvert i w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o flere større løp, som for eksempel de tradisjonelle sommercupene. I år blir det verken sommercup eller NM på Eggemoen. Gokart-klubben på Ringerike har nemlig i år bare søkt om ett stort arrangement, nemlig Juniorfestivalen. Den går av stabelen på Eggemoen 17. og 18. august. Dette er et løp først og fremst for de minste klassene, men de vurderer også å slippe til noen av de eldre førerne. I tillegg skal de arrangere noen regionsløp. For hele Oslo-området NAF Motorsport Ringerike er ikke bare en klubb for Ringerike og omegn, men har medlemmer fra hele det sentrale østlandsområdet, både fra Oslo og Asker, Nittedal, Hakadal, Hadeland og drammensområdet. – Vi trekker nok mange medlemmer på grunn av banen, sier klubblederen «banen trekker og viser til Eggemoen Gokart-senter, som er nok mange den gokartbanen som medlemmer» ligger strategisk til for dem som bor i området rundt Oslo. Klubbens historie går tilbake til 1993. Da ble klubben stiftet og da begynte de også å tilrettelegge banen på Eggemoen. Fjorårets NM i formel K var klubbens første NMarrangement. Tidligere arrangerte de også påskeløp, men det har de sluttet med, først og fremst fordi det ofte er veldig usikkert med vær og føreforhold på den tiden av året. N R . 3 – 2 0 1 4 45 Bra: Rekrutteringen til klubben er bra. Blant de yngre førerne finner vi Christian Bilden (til venstre) og Martin Stenberg, som begge fyller tolv år i år. God rekruttering Flere kjente navn har bakgrunn i klubben, blant andre rallyføreren Marius Aasen, som startet sin motorsportkarriere med gokart i NAF motorsport Ringerike. I dag kjører han riktignok for NAF Asker og Bærum. Et annet kjent navn er Ayla Aagren som kjører formel i USA. - Hun startet med gokart her hos oss, forteller Blakstvedt. Klubben Herbert Wikheim har allerede skaffet seg en anselig premiesamling. har flere gode talenter, både blant de mer garvede førerne og av de unge taletene. Blakstevdt forteller at klubben satser mye på rekruttering. De arrangerer lisenskurs flere ganger i løpet av sesongen og låner også ut noen gokarter til dem som vil prøve seg litt ute på banen før de begynner i klubben. I tillegg besøker de ungdomsskolene i distriktet og informerer om klubben og aktivitetene. De er også synlige under kulturdagen i Hønefoss i samarbeid med NAF. – Rekrutteringen er egentlig bra. Vi hadde en downperiode, men det har tatt seg opp en del, sier han. Klubben fikk en del nye førere i de minste klassene i fjor. Steinar Sund w w w . s p a r e b a n k b l a d e t . n o Leserkrets: Som medlemsblad i ett eksemplar til landets sparebanker, for øvrig som betalt abonnement til forstanderskap, styrer og funksjonærer i et flertall av bankene, til de fleste forretningsbankavdelinger, gratis til Stortinget, sentraladministrasjonen, dagsavisene og NRK. Abonnementspris: Kr. 400,- pr. år Trykkmetode: Offset 46 N R . 1 0 – 2 0 1 3 Annonsepriser: 4 farger: Sort/hvitt: Omslagsside: 1/1 side 1/2 side kr. 14.400,kr. 9.600,- 1/1 side 1/2 side 1/1 side kr. 9.200,kr. 6.600,kr. 15.400,- Tekniske data: Format: 210 x 287 mm høy Satsflate: 185 x 248 mm Antall spalter: 3/4 Spaltebredde: 59/43 mm Annonser med utfallende trykk tas. Annonsemateriell: Digitalt: PDF, Mac/QuarkXpress eller eps. Raster 60 linjer. Tilleggskostnader for annet annonsemateriell belastes kundene. 6 nummer pr. år. Materiellfrister: 3 uker før utgivelse. Stillingsannonser: 2 uker før utgivelse. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Returadresse: Sparebankbladet, Postboks 2521 Solli, 0202 Oslo
© Copyright 2024