Hva skjer hvis Tofte legges ned?
mai 2013 04 GlommenNytt Foto: Bioforsk Informasjon fra Glommen skog Hva skjer hvis Tofte legges ned? Dersom Tofte blir radert bort har Norge mistet et treforbruk tilsvarende drøyt fire millioner kubikkmeter massevirke og flis i løpet av halvannet år. Svensk industri har riktignok økt sitt virkeskjøp i Norge og har i praksis utlignet bortfallet hittil. Det blir verre hvis Tofte legges ned. Av markedssjef Håkon Bakken I første omgang rammes skogbruket vest for Oslo, men effektene vil merkes i hele Sør-Norge. Vårt høye kostnadsnivå og elendige rammebetingelser for skogbasert industri gjør ikke Norge attraktivt for investorer innen næringen, og er en viktig årsak til at det ennå ikke er kommet opp nye eierløsninger for Tofte. Så langt har den svenske eieren, Södra, avvist innkomne tilbud. Ytterligere prisfall på massevirke vil redusere tynningsaktiviteten vesentlig. I det utsagnet ligger treforedlingsindustriens evne og vilje til langsiktighet i forhold til en stabil virkesforsyning. Tynningsandelen i Glommen er vesentlig og vi vet at bortfall av tynningskapasitet ikke nødvendigvis vil være lett å etablere igjen når markedet ser annerledes ut. Vår beliggenhet nær svenskegrensen med nærhet til svensk storforbrukende treforedlingsindustri gjør oss ikke så avsetningsømfintlige, men slipprisen må henge på greip. Sagbruksindustrien lider samme skjebne – 35 prosent av sagstokken blir flis hovedsaklig til celluloseproduksjon. Avsetningsvansker og prisreduksjon på flis påvirker betalingsevnen for sagtømmeret. Samtidig ser vi et gryende positivt marked på trelast internasjonalt - om enn noe skjørt foreløpig. Etter finanskrisen i 2008 har det i den vestlige verden blitt akkumulert et bygge- og vedlikeholdsbehov som nå er i ferd med å se dagslyset i USA. Trolig må vente ennå en stund før vi ser denne effekten i Europa. Samtidig har Midt-Østen, Nord-Afrika og deler av Asia økt sitt trelastforbruk vesentlig de senere år. Jeg velger å være optimist i forhold til framtidig utvikling av trelastmarkedet. Vår beliggenhet forholdsvis langt fra massevirkeforbrukende industri gjør oss ømfintlige for transportkostnader. En utredning av elektrifisering av Solørog Rørosbanen var derfor en hyggelig nyhet oppi all elendigheta vi opplever om dagen. Effektive logistikkløsninger øker industriens betalingsevne for råstoffet. Vi skal heller ikke glemme at svensk treforedlingsindustri har et årlig forbruk på snaut 50 millioner kubikkmeter virke og flis. Forbruket har økt med to prosent årlig i løpet av de siste 25 årene. Selv om svensk treforedlingsindustri også opplever kapasitetsreduksjoner på ca to millioner kubikkmeter i år, er det fortsatt mange industrier som stadig investerer i flaskehalsproblematikk og øker sitt forbruk. Østlige deler av Østlandet med nærhet til Sverige er definitivt aktuell forsyningsgeografi for flere svenske industrier. Fatt mot - tenk fortsatt langsiktig! Fakta: I løpet av et års tid har en rekke treforedlingsindustrier blitt nedlagt i Norge. Norske Skog Follum og M. Peterson & Søn ble fjernet fra kartet i fjor vår. Hellefos og Vafos ble begjært konkurs i april og Tofte lider en uviss skjebne enn så lenge. glommennytt I ntervju et Tett på styrelederen den en stund. Men den har tilspisset seg som følge av bortfallet av industri, og det ser ikke ut til å være over ennå. Jeg føler et stort engasjement for Glommen, og har oppriktig interesse av å være med å bidra. Erfaringer fra eget revisjonsfirma, både i rollen som revisor og som konsulent for flere store samvirkeorganisasjoner under omstilling, er gode å ha med seg inn i vervet som styreleder. Jeg føler at jeg kan ha noe å bidra med i forhold til spørsmål omkring økonomi og organisering. Minst tyngde har jeg innen det skogfaglige, men dette området er godt ivaretatt av andre i styret. For egen del var det veldig hyggelig å få henvendelsen fra valgkomiteen. Jeg brukte ikke lang tid på å bestemme meg, og det som veide aller tyngst var lysten til å ta fatt på et slikt verv. Heldigvis var også årsmøtet for mitt kandidatur. Den statsautoriserte revisoren var med og dro i Foto: Østlendingen gang et middels stort revisjonsfirma først på 1980-tallet. Firmaet vokste etter hvert til 20 ansatte og behovet for større lokaler ble på et tidspunkt temmelig akutt. Det førte til at firmaet bygde opp forløperen til Tynset Næringshage og etablerte et eiendomsselskap som disponerte 3 500 kvadratmeter kontorlokaler. Egil Magnar var partner og oppdragsansvarlig revisor fram til 2004. – I kjølvannet av Enron-skandalen i 2001, hvor det ble det gjort en rekke avsløringer om uvanlige regnskapsprosedyrer på grensen til bedrageri, ble revisjonsyrket endret så mye at jeg ikke syntes det var like interessant lenger. Da tilbudet om controllerstilling i Nord-Østerdal Kraftlag SA dukket opp i 2004 var tidspunktet riktig for å begynne med noe nytt. Nå har jeg mer tid til rådighet fordi jeg tilbringer langt mindre tid i bilen til og fra kundebesøk. For egen del synes jeg ikke bilkjøringen var problematisk. Det ble fort en vane og bilen ble på mange måter en forlengelse av kontoret. Men Berit opplevde nok dette annerledes, det ble mye på henne i den mest hektiske småbarnsperioden. Av de tre barna er det kun attpåklatten, Lars Erik, Egil Magnar Stubsjøen fra Tynset hadde årsmøtets fulle tillit da han ble valgt til styreleder etter Mikael Løken fra Elverum som hadde frasagt seg gjenvalg. Av Merete Haagenrud I de siste ukene har det vært stor politisk oppmerk- somhet rettet mot den alvorlige situasjonen i skogindustrien. Glommen har også fått sin del av denne politiske oppmerksomheten. Vi fikk representanter fra næringskomiteen på besøk i årsmøtet, vi har hatt Audun Lysbakken på besøk, vi har møtt samferdselsminister Marit Arnstad og deltatt på Aps landsmøte. Signalene fra skognæringen har bidratt til at det er bevilget 750 millioner kroner til en tiltakspakke for treforedlingsindustrien. Bevilgningene skal bidra til mer effektiv transport, stimulerer til ny bruk av tre i bygg og gir mer kapital til strategiske statlige investeringer i trenæringen. – Dette er vel og bra, men muligens i seneste laget. Norsk treforedlingsindustri har slitt i mange år. Vi ser den samme utviklingen i våre naboland, men situasjonen er særlig vanskelig her hjemme fordi vi har dårligere rammebetingelser for transport, produksjon av grønn elektrisitet, lønnsnivå og kronekurs. Vi står overfor prispress på våre produkter, og prispresset i områdene lengst fra industrien vil være størst, sier styrelederen. Det blir en krevende jobb å være leder når utfordringene for næringen står i kø. – Situasjonen er ikke nylig oppstått, vi har levd med som bor hjemme, mens døtrene Marie og Ingrid for lengst er flyttet ut. Den yngste, Ingrid, er i norgestoppen som rifleskytter, og er tatt inn i folden til Olympiatoppen. Også den eldste, Marie, er en habil skytter, men hun tok en pause for å prioritere mastergradsstudier i økonomi. Egil Magnar er selv en aktiv skytter, men tiden strekker ikke alltid til for å opprettholde et visst ambisjonsnivå. - Det fine med skytingen er at du kan ta den opp igjen når lysten og forholdene ligger bedre til rette. Familien bor tett ved Rv3 ca en mil etter avkjørin- gen mot Tynset i retning Kvikne. De som er kjent på veien har kanskje lagt merke til et hvitt våningshus på venstre side ikke langt fra det imponerende fossefallet i elva Tunna. – Bestefar kjøpte gården, Midteng Østre, rundt 1930. Til eiendommen hører det ca 3 300 mål skog. Til dagens hovedhus hører en litt spesiell historie. Den gamle eieren, ei eldre dame, ble boende i hovedhuset etter at bestefar overtok. Det er ikke godt 04 skadefond Har du naturskader? Har du opplevd skade på skogsbilveger eller annet som følge av flom eller liknende, husk da på at skaden må meldes innen tre måneder. å si hva som skjedde, men hovedhuset brant i alle fall ned. Den gamle eieren ble reddet, men var jo da blitt husløs. Løsningen på husmangelen ble å flytte et av husene som stod på Røstvangen gruver hvor bestefar arbeidet. Etter at gruvedrifta ble lagt ned var det ikke bruk for alle arbeiderboligene som stod der oppe, og det var flere som benyttet anledningen til å ta ned og flytte hus derfra. Det er litt spesielt å bo i et hus som det knytter seg så mye historie til. Hele familien er ivrige elgjegere, og med flere dyk- tige skyttere bidrar de til å regulere elgstammen. – Den æren må vi nok dele med øvrige rettighetshavere i elgregionen Nord-Østerdal/Røros som har jobbet bevisst for å redusere elgstammen gjennom flere år. For egen del slipper jeg elgen om vinteren. Den trekker ned mot Glommadalføret og gjør stor skade på skogen der. Jeg skjønner godt at det oppleves urettferdig å bære ulempen med beiteskader vinterstid og samtidig gå glipp av jaktinntektene fordi elgen oppholder seg hos nabo’n om høsten. Personlig er jeg vel så bekymret for framveksten av hjorten. Stammen er økende, og vi mangler erfaring i å utøve effektiv hjortejakt. Hjorten har et litt annet beitemønster enn elgen, og gjør skade ved å ringbarke store trær. Trekkmønsteret er også annerledes, og jeg tror en av løsningene på en mer effektiv hjortejakt vil være å intensivere jakta allerede fra 10. september. Hvis vi ikke klarer å forvalte hjorteviltet i forhold til den naturlige beiteproduksjonen, kan det fort stilles spørsmål om rettighetshaverne bør ha hovedansvaret for forvaltningen av hjorteviltet. Fakta: Navn: Egil Magnar Stubsjøen, 59år Sivilstatus: Gift med Berit, 3 barn Eiendommens nøkkeltall: Areal 3 300 dekar, tilvekst: 135 m3 Utdanning: Statsautorisert revisor Yrkeserfaring: Partner og oppdragsansvarlig revisor i middels stort revisjonsfirma fra 1980-2004. Controller i Nord-Østerdal Kraftlag SA fra 2004-dd. Organisasjonmessig erfaring: Konsulentoppdrag for landbrukssamvirket, blant annet for TINE, Konsulentoppdrag for andelslaget Landteknikk rundt 1990, fra 1992 valgt som selskapets ansvarlige revisor. Har flere formelle styreverv Interesser: Jakt og friluftsliv Av avdelingsleder Yngve Holth Statens Naturskadefond dekker skade på eiendom og gjenstander som ikke kan dekkes gjennom andre forsikringsordninger. Dersom du får en naturskade på en skogsbilveg eller annet, kan du derfor søke om å få erstatning fra Naturskadefondet. Dette gjør du ved å melde skaden innen tre måneder til lensmannen. Husk at denne fristen blir tolket strengt. Glommen har fulgt oppgjør etter naturskader i mange år og opplever Naturskadefondets praksis som strengere enn før. Man kan for eksempel påregne at dårlig vedlikehold og eventuelt underdimensjonerte stikkrenner kan gi grunnlag for avkortning av erstatningen. Fondet har også blitt nøyere med å skille mellom kostnader til gjenoppretting (som kan gi full erstatning) og sikringstiltak (som bare kan dekkes med inntil kr 30 000 og da unntaksvis). I tillegg kan reduserte fremtidige vedlikeholdskostnader trekkes inn som avkortningsårsak. Dersom du får tilkjent erstatning, blir du belastet en egenandel på kr 10 000 + 15 % av overskytende. Naturskadeordningen er en viktig ordning for å kunne opprettholde produksjonsapparatene i landbruket. Men vi vil advare mot å se på ordningen som en ”gratis lunsj”. Dersom du ikke har gjennomført regelmessig vedlikehold og utført de tiltakene som man kan forvente at en vegeier skal gjøre, kan du bli utsatt for betydelig avkortning i oppgjøret. ø ko n o m i Dystre utsikter demper ikke investeringslysten i skogen Av skogsjef Per Skaare Det er tydelig at troen på skogbruket er der, selv om det nå om dagen er en del skjær i sjøen. Skogbruket har fått sjelden stor medieoppmerksomhet den siste tiden. Konkurser og trusler om nedleggelse preger mediebildet. På kort sikt kan det se dystert ut. Men i et 100-års perspektiv har vi klokketro på skogbruksnæringen. Interessen for skogkultur kan karakteriseres som ”all time high”. 2,4 millioner planter skal settes ut i løpet av våren. Det er 20 % mer enn fjoråret og over det dobbelte sammenlignet med tidligere år. Fagsjef Christian Svenkerud I Glommen sier seg godt fornøyd med interessen for planting. - Vi var litt bekymret for om vi skulle få tilstrekkelig med planter da Sønsterud Planteskole meddelte at en del av deres produksjon ikke var salgsvare på grunn av lagringsskader. Dette tapet har vi klart å supplere, sier Svenkerud. - Skogeiere som ennå ikke har bestilt planter oppfordres til å ta kontakt med skogbruksleder. Husk, høsten er også en god periode for planting av skog. næringsgnag på de små skogplantene. Skogbruket i Hedmark og Oppland har laget ny standard for markberedning. Klikk inn på våre hjemmesider – der finner du den. I regi av Glommen har ungskogpleiearealet de siste årene ligget på ca. 25 000 daa. Totalt i vår geografi bør ungskogpleiearealet øke med 40 %. Sett i lys av dette er det gledelig at vi har kontrahert langt mer hittil i år sammenlignet med tidligere år. Dermed ligger an til at vi vil nå et høyere ungskogpleieareal i årets barmarkssesong. Markberedning er også i år et satsningsområde. Vi har gjort avtale med flere entreprenører for å sikre gjennomføringen. Interessen fra skogeier er økende, og pr i dag har vi bestilling på mer enn 50 % større arealer enn hva som ble gjennomført i regi av Glommen i hele fjor. Markberedning gir plantene en god start og ikke minst er dette tiltaket med på å redusere skadene fra snutebillen som har sitt Glommen har denne sesongen enda flere skogkulturarbeidere i arbeid og derigjennom ytterligere kapasitet sammenlignet med i fjor. Gunstige ordninger ved bruk av skogfond med skattefordel og tilskudd på en del tiltak gjør investeringene lønnsomme. Ta kontakt med skogbruksleder hvis du ønsker bistand. Glommennytt 04 Nå får skogeiere også rabatt Som medlem i Glommen får du nå tilgang til gode rabattavtaler hos Agrol. Agrikjøp har inngått over 30 avtaler for bedrifter, medlemmer og ansatte innen landbrukssamvirket. Av Merete Haagenrud Hvordan går jeg fram for å få tilgang til avtalene? Prisinformasjon og rabatter skal kun være tilgjengelig for medlemmer i landbrukssamvirket. Det er grunnen til at AgrolPortal er passordbeskyttet. For å få tilgang til enkeltavtaler må du registrere deg på AgrolPortal. Bruk leverandørnummeret ditt og skriv "Medlem Glommen" under "Arbeidsgiver". Din registrering vil så bli bekreftet før du får endelig tilgang. Registreringen på AgrolPortal er ikke nødvendig for å få rabatter i butikken. Handler du i din lokale Montér butikk vil som regel være nok å henvise til Agrol-avtalen når du kommer til kassa. Skulle du mot formodning få spørsmål om bevis vil en telefon til Agrol løse problemet. Fakta: Fra før har hundre tusen personer her i landet tilgang til Agrol. Det er medlemmer i Bondelaget, Bygdekvinnelaget, Bygdeungdomslaget, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og ansatte i over 300 bedrifter tilsluttet Norsk Landbrukssamvirke. Mange medlemmer i skogeierandelslagene har hatt tilgang gjennom disse organisasjonene. Men ca 14 – 15 000 av medlemmene i Havass Skog, Glommen Skog, Mjøsen Skog, Viken Skog, AT Skog, Allskog, Vestskog og Sogn og Fjordane Skogeigarlag har ikke hatt dette før nå. Her er et lite utvalg av avtalene: Byggevarer har Agrol gode avtaler på hos Byggmakker eller Montér/Optimera. Biler med 7-14 prosent Agrol-rabatt av bilpris utenom avgifter er populære. Over tusen biler selges hvert år gjennom denne avtalen. Velg mellom BMW, Ford, Mini, Mercedes (bare varebiler), Mitsubishi, Nissan, Peugeot, Renault og Volvo. Leiebiler får du også med Agrol-rabatt hos Europcar og Sixt. Gå inn via AgrolPortal så får du priser med rabatt. Hotellavtaler: Rica Hotels, Thon Hotels og utvalgte hoteller hos First Hotels, Choice Hotels og Radisson Blu Hotels & Resorts. Glommen Skog nye tømmerpriser Telefoni Gjennom samarbeidsavtalen som Agrol har inngått med Telenor vil du få reduserte priser på dine telefoni- og internettabonnement hos Telenor. Denne avtalen forutsetter at du har et organisasjonsnummer. Andre avtaler Dekk, kjettinger og startbatterier til personbiler og traktorer, drivstoff til lastebiler, propan i bulk, elektrisk kraft, elektrikere, skadedyrkontroll, hotellrom, verktøy, blomster og briller er andre områder hvor det lønner seg å bruke Agrolavtalene. SAGTØMMER Prisene er oppgitt for sagtømmer med toppdiameter OVER 18,0 CM MASSEVIRKE UNDER 17,9 CM GRAN Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Åmot GRAN FURU TYNNINGSTILLEGG 247 220 +15 Engerdal, Trysil, Rendalen og Stor-Elvdal FURU Kongsvinger 480 380 465 385 Nord-Odal 460 370 465 385 Sør-Odal 470 380 465 385 Eidskog 470 380 465 385 GRAN FURU TYNNINGSTILLEGG Grue 460 370 455 375 240 220 +15 Åsnes 460 370 455 375 Våler 460 370 455 375 Elverum 480 380 465 385 Åmot 470 380 465 385 Trysil 460 370 455 375 Engerdal 460 370 455 375 Stor-Elvdal 450 360 445 365 Rendalen 450 360 445 365 Nord-Østerdal GRAN FURU TYNNINGSTILLEGG 240 230 +15 Alle priser er pr m3 og inkluderer andelseiertillegg på kr 20,-. Prisene gjelder for mai og juni 2013. Tømmerprisene er å betrakte som garantipriser. Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os har egen prisliste.
© Copyright 2024