Rapport - Torvet i Trondheim

Torvet i Trondheim
desember 2012
Forord
Torvet skal utvikles som det naturlige
møtestedet i Midtbyen, for alle byens
brukere - både til hverdag og fest. Det er
det overordnede målet i dette
planforslaget.
Mange premisser har endret seg siden det
forrige planforslaget for Torvet ble vedtatt
for sju år siden. I byplanleggingen er det en
økt bevissthet omkring bylivet
som suksessfaktor for et velfungerende
bysentrum. En attraktiv by
er avhengig av gode gangforbindelser
og pulserende aktivitet på gateplanet;
med handel, serveringssteder, gode
møteplasser og kulturaktiviteter. Et
samarbeid mellom private og offentlige
aktører er nødvendig for å oppnå det og for
å gjenskape et levende torg.
Gjeldende gatebruksplan for Midtbyen
er premiss for arbeidet. Det samme er
prinsippene om universell utforming.
Rådmannen har gjennomført en omfattende
prosess for å utvikle prosjektet videre.
Grunnlaget for planarbeidet som nå er
gjennomført i regi av Trondheim kommune,
er oppsummert i rapporten ”Trondheim Torv
– Konceptbeskrivelse” (Gehl Architects,
juni 2011).
Innhold
Planforslaget er resultat av en
rekke samrådsmøter med brukere,
”ekspertgrupper”, andre myndigheter,
Sammendrag ...................................................................3
gjennomført en åpen medvirkningsprosess;
”Torvet skal landes”, med fullskala
iscenesettelse av et foreløpig planutkast og
workshops hvor alle kunne delta. I tillegg
ble planutkastet presentert og illustrert på
internettsiden www.torvetitrondheim.no
som var åpen for kommentarer og innspill.
Planskissen ble også presentert i en
rekke åpne møter, og har vært diskutert i
massemedia og på internett.
Aktive kanter gir liv .........................................................6
Planforslag som presenteres her er
bearbeidet og endret på bakgrunn
av de mange innspillene vi har fått. Det er
i tillegg avholdt egen designkonkurranse
for møbler og permanent hverdagsscene.
Konkurransen ble vunnet av HUS
Arkitekter AS og resultatet er innarbeidet i
planforslaget.
Trondheim kommune, desember 2012
Einar Aassved Hansen
Kommunaldirektør for byutvikling
2
Bylivet i fokus ..................................................................4
Dekket – det store bygulvet ..........................................10
Gode steder å være .......................................................12
Belysning .......................................................................14
Marked og arrangement ..............................................16
Scener på Torvet ............................................................18
Vann, lek og kunst gir opplevelser ...............................20
Vegetasjon .....................................................................22
Vi tar vare på historien ..................................................24
Arkeologi ........................................................................26
Teknisk infrastruktur ......................................................28
Sammendrag
Hovedelementet i planen er den aktive kantsonen. Den gir rikelig med plass for uteservering, opphold og handel i direkte tilknytning til
bygningene. Enkle tiltak vil styrke bygningenes
kontakt mot kantsonen.
Torvet får et robust og vakkert natursteinsdekke av høy kvalitet som underbygger det
storslagne med plassen. Soluret og platået ved
sokkelen til Olav Tryggvason skiller seg tydelig ut med mosaikk og funklende lyspunkter.
De skrå ganglinjene løser funksjonelle krav til
vann.
Torvet vil få mange gode steder å være og
nesten tusen mennesker kan sitte godt. Vinneren av designkonkurransen for gatemøbler har
skapt en serie med store variasjonsmuligheter
for sosial samhandling folk imellom.
Den nye hverdagsscenen skal være et lavterskeltilbud til byens lag, foreninger og kulturliv og vil fungere som et samlingssted når den
ikke er i bruk som scene. Det store taket er et
”sceneloft” som kan romme permanent utstyr
som gjør scenen enkel å bruke uten store økonomiske løft. Scenetaket i kobber er en vakker
skulptur som blir en ny attraksjon i Trondheim.
Belysning er viktig for trygghet og god
kveldsstemning på Torvet. Kantsonen skal
være godt opplyst mens midtsonen er dunkel
med effektbelysning. I tillegg vil scenetaket rekobber.
Marked og arrangement får gode vilkår på
vann og forankringspunkter legger godt til rette
for slik aktivitet.
Vann, lek og kunst gir opplevelser og gjør
Torvet til et spennende sted å oppsøke. Den
store oppholdssonen krydres med lekepunkter
som skaper spenning og nysgjerrighet. Et nytt
vannsøyler opp fra dekket, vil være en magnet
for lek og aktivitet.
Torvet får en grønn innramming av allégatene som omkranser plassen. Noen få trær som
står inne på plassen former små intime rom og
bidrar til le. Store plantekasser ved benkene gir
farge og frodighet til områdene hvor menneskene oppholder seg lengst.
Det ligger store utfordringer i å fundamentere
et steindekke uten å berøre kulturlaget og det
er behov for graving for framføring av vann,
strøm, forankringspunkter og fundamenter.
Historien om byen og Torvet tas vare på når
aksene markeres i dekket og de historiske perspektivene holdes åpne over plassen. Virkningen av Olav Tryggvasonstatuen bevares ved at
soluret og kompassrosa er hovedmotiv også i
den nye dekket.
Opprusting av Torvet omfatter et nokså stort
anlegg for teknisk infrastruktur. Ved gatevarmeanleggene må det ligge dreneringsrenner. Det må etableres strømforsyning og
-uttak for belysning, scene og arrangementer. I tillegg skal branntekniske hensyn ivaretas med vanntilførsel og oppstillingsplass for
lag fra middelalderen bare
40 cm under asfalten og alle inngrep i det krever sannsynligvis arkeologiske utgravninger.
langs Sommergården via Kongens gate.
3
Bylivet i fokus
Tema: Grunntanken bak planen derfor foreslår vi denne løsningen
for Torvet.
alltid er mange mennesker
på Torvet. Selv om mange
allerede bruker Torvet som
passasje på sin ferd gjennom
Formålet med å fornye Torvet er å styrke
bylivet i Midtbyen. Torvet skal opparbeides
til et sted som innbyggerne i Trondheim er
stolte av og bruker aktivt i dagligliv, kulturliv
og fest. Torvet skal styrke sin posisjon
som et pulserende sted med mangfold,
opplevelser, handel og gode oppholdssteder
for alle.
gode grunner til å oppsøke
byrommet om det igjen skal
bli byens storstue. Det
handler om å gi mulighet for
handel, rekreasjon og sosiale
aktiviteter i tillegg til muligheten
for å passere.
Utformingen som denne rapporten beskriver
bygger på menneskenes ønsker og behov.
Med det grunnlaget vil ideén i prosjektet
kunne forstås også om mange år.
Torvet som byens midtpunkt
Et opprustet torg vil styrke forbindelsen
mellom handelsbyen og kulturbyen, skape
en sterkere destinasjon for innbyggere
og turister og gi oss et knutepunkt for
fotgjengerens ferdsel gjennom byen. Torvets
potensial ligger her:
• å utnytte strømmen av mennesker
• å legge til rette for handel,
hvile, samtaler, lek og andre
hverdagsaktiviteter i tillegg til små og
store arrangement.
Det er mennesker på Torvet
Plasseringen midt mellom viktige mål og
sentrale akser i byen, gjør at det så å si
4
Torvet blir meningsfullt som
byens storstue om alt dette
foregår samtidig.
mange praktfulle torg. De
kan være svært forskjellige.
Men trass i ulike utforminger
forholder menneskene seg
overraskende likt til muligheter
og utfordringer.
Fellesnevner for svært mange
av de vellykka plassene er at
de dekker noen grunnleggende behov:
•
Beskyttelse
•
Komfort
•
”Magi”
Beskyttelse og trygghet
Menneskenes behov for beskyttelse er
konkret og handler om trygghet i forhold
kriminalitet.
Det skal være mulig å velge om man vil
synes godt, eller forsvinne i mengden når
man oppholder seg på Torvet. God synlighet
er viktig for å hindre kriminalitet, men må
balanseres mot å bli for synlig på den åpne
plassen.
Om man ikke ønsker å delta men bare
iaktta, skal det være mulig. På samme
måte vil det styrke Torvet som sted for
rekreasjon, hvile og lek at det også er et
sted for planlagte arrangementer. Et godt
belysningskonsept øker tryggheten på Torvet.
Et godt sted å være
Ønsket om komfort betyr at Torvet må
utformes slik at det blir godt og enkelt å
bevege seg rundt, godt å sitte på ulike
måter, godt å prate, godt å se og godt å
møtes.
Det skal være ledelinjer, god plass og åpne
gjennom Midtbyen. Den spontane sosiale
aktiviteten er avgjørende for et folkerikt torg.
Gode og varierte offentlige oppholdsplasser
i de luneste og mest solrike delene av
Torvet, øker muligheten for det.
Med våre kalde årstider er det naturlig
å legge gatevarme i de viktigste
gangarealene, slik at det alltid er godt å
gå på Torvet. Dette kan tenkes utvidet til
for eksempel områdene med benker og
markedsboder, og vil måtte avveies mot
energikilder og miljøhensyn.
Magiske øyeblikk
Vellykka torg gir menneskene små og større
magiske opplevelser. Hva som utløser
følelsen av fascinasjon varierer fra person
til person. Andre menneskers aktivitet på
Torvet, blomsterprakt, vakre bygninger
eller små underfundige innslag i dekket
eller møbler kan gi opplevelser utenom det
helt dagligdagse. Den daglige trivselen
øker når dimensjoner og skala er nærmere
menneskets egen. Gode benker, vegetasjon
og ikke minst kantsonen med rom for
kommersiell aktivitet ved fasadene bidrar
bygningene være motoren for bylivet. Det
gjelder også på Torvet. Aktive fasader med
innganger, vinduer med innsyn til lokalene
innenfor og lys bidrar til å gjøre Torvet til et
spennende sted. Med en tilpasset kantsone
ligger alt til rette for å ta tak i dette.
Belysning bidrar ofte til å skape magiske
byrom. Den nye scenen er et sterkt bidrag til
det.
rigid. Servering, opphold og lek er plassert
i områdene med mest sol og best lé . Det
innebærer at områdene i store trekk kan
beholde sitt preg og sin funksjon under
Med plass for alt
Ønsket om høy aktivitet og mange formål
på Torvet krever at ting plasseres smart.
beskrivelser og begrunnelser tema for tema.
åpner for store arrangement som gir mange
mennesker felles storslagne øyeblikk.
I store deler av året må aktiviteten inne i
få. I planforslaget har hverdagsaktivitetene
høy prioritet. De ulike funksjonene er lagt
til hovedsoner, uten at systemet skal være
Det vrimler overalt, men mange mennesker følger noen hovedstrømmer over Torvet
Menneskenes hovedstrømmer over Torvet
vil ta aktivt del i det som skjer på den nye
hverdagsscenen.
Hovedområder for servering og opphold er i nord, ved Hornemansgården og Trondheim Torg
5
Aktive kanter
Tema: Kantsonen og bygningene
som omkranser Torvet
Et aktivt og hyggelig byrom er avhengig av
bygningene og aktiviteten inne i dem. For at
Torvet skal kunne bli et attraktivt og naturlig
møtested må alle bygningene, og særlig
førsteetasjene, fylles med publikumsrettet
virksomhet som kafeer, restauranter,
butikker og kulturtilbud.
Fasadene må åpnes og gis variasjon
og aktivitetene innenfor må bre seg ut i
det offentlige byrommet. Jo mer intensiv
publikumsvirksomhet som lokaliseres
i bygningene rundt Torvet, jo mer vil
bygningene bidra til livet på plassen.
Publikumsattraksjoner i bygningene vil
også styrke grunnlaget for annen, mer
sporadisk aktivitet, marked og arrangement
som skal fylle resten av plassen.
Hovedelementet i planen er kantsonen som
gir rikelig plass for uteservering, opphold og
handel i direkte tilknytning til bygningene og
virksomhetene på innsiden. Ferdselsåren
som inngår i kantsonen er trinnfri, godt
og behagelig opplyst, fri for is og snø om
vinteren. Ferdselsåren gir også naturlig
leding for blinde og svaksynte.
Torvet deles inn i tre soner;
• en aktiv kantsone med en alltid
framkommelig ferdselsåre i
ytterkant
•
• en markert og taktil ”ramme” som
overgang mellom disse.
Foto: Gehl Architects
Mc Donalds på Torvet gir god kontakt mellom inne og ute. Planen gir mulighet for uteservering som kan
forsterke dette som et aktivt sted.
6
Eksempler på lune serveringssoner og aktive fasader. (Foto: Gehl Architects)
Illustrasjonen viser ferdselsåra i kantsonen. Kantsonen gir plass
til bl.a. uteservering, som her utenfor Sommergården.
7
Bygningene som omkranser Torvet
Kongens gate 16 og 18
Kongens gate 14B, Sommergården
Kongens gate 7, Hornemansgården
Kantsonen i nordøst har den beste
klimatiske forutsetningen for å kunne
utvikles for helårs uteservering og opphold.
Disse to bygningene har en åpen fasade
Trepaléet fra 1775 er, sammen med
Hornemansgården, en viktig del av miljøet
på Torvet. Det er gode solforhold, men noe
vind fra Stiftsgårdsparken og Sommerveita.
Den høye kjellermuren begrenser kontakt
mellom inne og ute, men fasadene er likevel
så attraktive at kantsonen bør utnyttes
til uteservering og opphold. Planen viser
vegetasjon som vil redusere vind langs
fasaden. Fasadene kan aktiveres ved å ta
i bruk portrommet og hovedinngangen mot
Kongens gate. Hvelvkjelleren kan åpnes
mot portrommet. Muligheten for en ny
utvendig trapp fra Torvet ned til kjelleren
bør undersøkes nærmere i samarbeid med
antikvariske myndigheter.
Deler av Hornemansgården er oppført så
tidlig som før 1730, anlegget er fredet og
utgjør en karakterfull og historisk viktig del
av Torvets særpreg. Fasaden mot Torvet
har relativt høy første etasje og det er i
dag lite kontakt mellom aktivitetene inne
i bygningene og Torvet. Den ene døra
mot Torvet inn til Festsalen bør utnyttes
best mulig til å skape interaksjon mellom
lokalene, bakgården og byrommet.
Festsalen bør fylles med aktivitet større
deler av døgnet, gjerne servering, og det
bør etableres uteservering i kantsonen i
tilknytning til inngangen. Resten av fasaden
er en attraktiv bakvegg for offentlig opphold
med svært gode solforhold.
på bakkeplan. Dette gir gode muligheter for
aktivitet som henvender seg til det offentlige
rommet og bidrar til å viske ut skillet
mellom inne og ute. Her kan det vurderes
etablert baldakin eller en arkade tilpasset
bygningenes arkitektur som gir tak over
uteservering langs hele fasaden.
8
Munkegata 19, Matzowgården
Munkegata 22, Forenedebygget, og
Kongens gate 9, Trondheim Torg
Munkegata 26, ”Residence” og
Munkegata 30, ”Burger King”
En idé om mathall og restaurant i
tilknytning til torghandel er lansert for
denne eiendommen. Dersom ny virksomhet
blir aktuelt, vil dette gi en god utnyttelse
av hele bygningsmassen, inkludert den
glassoverdekte bakgården, som kan bidra
til mer aktivitet på Torvet. Selv om den
toetasjes murbygningen fra 1840-årene har
en høy første etasje, ligger hovedinngangen
sentralt på hjørnet og det er muligheter for
god kontakt til en større uteservering langs
fasaden i Munkegata.
Trondheim Torg er en sterk publikumsmagnet,
men har bare én aktiv inngang mot Torvet.
Baldakinen som gir lé inntil fasaden kan
forlenges langs hele kjøpesenterkomplekset
sammenhengende fra Kongens gate og
langs hele Forenedebygget til Munkegata.
Baldakinen bør ha en lys underside og kan
gjerne være oppbrutt med glassfelt. Det bør
”Vinterhaven” på hjørnet mot Kongens
gate er moden for rehabilitering. Den
ble etablert for å øke kontakten mellom
innendørs servering og folkelivet på
Torvet, men dette fungerer bare delvis
i dag på grunn av ødelagt takvindu,
mørk farge og gardiner. I tillegg er
”vinterhaven” innrammet av en bred mur
og plantefelt som skaper avstand mellom
plassen og aktiviteten inne i bygningen.
Butikklokalene på bakkeplan i nybygget
mot Kongens gate må ferdigutvikles og
tas i bruk. Det samme gjelder serveringog handelslokaler i kjeller/1. etasje mot
Munkegata. Trappa til Residence framstår
i dag som en litt overdimensjonert og livløs
del av inngangspartiet for kontorbygget.
bør fylles med publikumsintens virksomhet.
Hele fasaden i første etasje bør ha
utstillingsvinduer som er åpne og inviterende
og uten bakvegger. Baldakinen kan gi gode
muligheter for handel og servering i kantsonen
i tilknytning til aktiviteten inne i bygningene.
oppholdssted for offentligheten og bli en
attraktiv velkomst til Torvet fra nordre del
av Munkegata.
Restauranten ”Burger King” har en inngang
på et attraktivt hjørne mot Torvet. Bygningene
småskala byrom med gode klimaforhold.
Restaurantvirksomheten har potensial til å
skape mer aktivitet på plassen. Det ligger godt
til rette for uteservering i denne lune kroken.
9
Dekket – det store bygulvet
Tema: Et dekke som er fleksibelt,
storlagent og rikt på detaljer.
Torvet skal først og fremst bli et godt sted
å være til hverdags, men det også skal
lett kunne rigges til arrangementer og fest.
et robust og vakkert natursteinsdekke av
høy kvalitet som underbygger det storslagne
ved Torvet. Den trinnfrie overgangen fra den
åpne plassen til bygningene gir maksimal
mellom bygningene og plassen enklere og
føring for utforming av plassen. Det viser
også de mange innspillene som er kommet i
planprosessen.
Lokal skifer
Det store bygulvet skal få et robust, vakkert
og enhetlig mønster i natursteinsheller. Lokal
skifter i varierende formater, lagt i romersk
forband er foreslått som hoveddekke. I
dette dekket er det lagt inn variasjoner i
form av linjer som markerer hovedaksene,
kvadrantene og viktige ganglinjer diagonalt.
Linjene bryter leggemønsteret i
Hoveddekket blir lagt i naturstein med
mønster av romersk forbandt.
10
hoveddekket, men steinpaletten som
er tenkt brukt, skal være avstemt med
hoveddekket slik at kontrasten blir nedtonet.
Linjene løser også funksjonelle krav til
universell utforming (ledelinjer) og avrenning
Mosaikk med lys
Det sentrale motivet i dekket er
kompassrosen og soluret. Hovedmotivet
framheves ved hjelp av varierte materialer
i en mer detaljert mosaikk enn resten av
plassen. Kompassrosa, soluret og platået
ved sokkelen til Olav Tryggvason legges i en
natursteinstype som skiller seg tydelig ut fra
resten av dekket. For eksempel kan lys stein
som understreker stjerneformen. I steinen
legges det ned funklende lyspunkter.
steinmateriale som skiller seg både taktilt
og i farge fra hoveddekket på Torvet. Fordi
ramma er et lite område, kan tradisjonell
brostein brukes uten at det reduserer
tilgjengeligheten til Torvet for alle. Ramma
vil fungere som en møbleringssone for
gateelementer. Her plasseres lysstolper,
søppeldunker og kummer for vann, strøm
og lignende. I denne sonen står også trærne
og vannposten på Torvet. Ramma vil i tillegg
være ei naturlig ledelinje langs kantsonen.
kunne bygge et sterkt dekke på tradisjonell
innledet et samarbeid med Sintef Byggforsk
i Trondheim. Sintef Byggforsk og Trondheim
kommune vil gjennom samling av kunnskap
og erfaring og et opplegg med utprøving og
testing, arbeide frem en løsning for et solid
dekke for gulvet på Torvet.
40 cm fra middelalderen
dekket skal tåle store belastninger. Tunge
kjøretøy skal kunne stå på og kjøre over
plassen. Tunge installasjoner skal kunne
rigges. Den største utfordringen ligger i den
fredete middelaldergrunnen.
På det minste ligger denne 40 cm under
kantsonen legges det en ramme i et annet
Solur og kompassrose får en ny materialbruk og blir
dekkets hovedmotiv.
Endring av leggeretning i mønsteret gir en
tydelig markering i dekket.
Steinen i ramma rundt torgplassen er tenkt lagt med
en annen struktur enn hoveddekket. Dette gir god
kontrast mellom dekkene.(foto: Gehl Architects)
Kantsonen ønskes lagt med skifer i samme mønster
som foran Hornemannsgården.
11
Gode steder å være
Tema: Slik skal nesten tusen kunne
sitte godt.
Gode offentlige oppholdssoner er viktig
for at Torvet skal bli en naturlig møteplass.
Dette ble også etterspurt av mange
i medvirkningsprosessen. Der noen
seg. Det må derfor etableres et stort antall
sitteplasser på de mest attraktive stedene
der det er sol, le og mye å se og oppleve:
• Hele nordøstre hjørne, langs fasaden
på Hornemansgården og inngangen til
Trondheim Torg er slike områder.
• I Kongens gate er møbleringssonene
på nordsiden solfylte og velegnet til
opphold.
• Sokkelen rundt Olav
Tryggvassonsstatuen og den
permanente scenen, vil også være
viktige oppholdselementer på det nye
Torvet.
Til sammen er det planlagt opp imot 1000
sitteplasser på Torvet og i Kongens gate.
De offentlige oppholdssonene skal gi varierte
sittemuligheter for alle. Grupper av benker
inviterer til sosiale situasjoner, men det
skal også være behagelig å sitte alene og
fristende å sette seg ned som første person.
Oppholdsmøblene skal være tiltalende som
elementer på plassen, også uten mennesker.
Det skal være aktivitet med lek og vann inntil
12
Oppholdssonen i nordøst med lekepunkter og fontener
oppholdssonen i nordøst, mens det ved
Hornemansgården skal være mer fredelig.
Alle oppholdssonene skal gjøres frodige med
sommerblomster i kasser.
for rullestoler inntil oppholdsmøbler og bord.
Oppholdsmøblene er store og behagelige.
og fra Stiftsgårdsparken/Sommerveita om
sommeren. Om vinteren er framherskende
vindretning fra sør ned Munkegata og fra
vest via Kongens gate.
dem ved mange store arrangement.
Kravene til universell utforming skal ivaretas.
Gode benker med rygg og armlen plasseres
spredt utover med jevn avstand på 30- 50 m
og inntil gangsonene. Det skal legges til rette
Det er mye vind i gateløpene i Midtbyen og
på Torvet. En klimaanalyse for Torvet viser at
vinden kommer mest fra nord opp Munkegata
For å dempe vinden og gjøre Torvet best
mulig for opphold er benker med høy rygg
tenkt som leskjerm på Torvet i munningen
mot Munkegata nord og sør.
Vegetasjon er også brukt for å dempe
vinden. Endeveggene på sykkelskurene
i Kongens gate vest og Munkegata kan
også utformes som leskjermer og plasseres
med tanke på å bremse vind. Leskjermer i
kantsonen ved Sommergården kan inngå
i uteserveringsmøblementet og bidra til
vindskjerming på Torvet.
Vinneren av designkonkurransen
for gatemøbler på Torvet foreslår å
utvikle en møbelserie med noen større
grunnelementer som suppleres med mindre
elementer som bord, leskjermer, ryggstø,
armlen og lignende etter behov. I tillegg
inngår plantekasser, lekeelementer og
leskjermer i vinnerens designkonsept.
Oppholdssonen i solveggen ved Hornemansgården
har kontakt med markedet.
Alternativ A: Løs møblering.
Sittemøblene og blomsterkassene er
ikke fundamentert i bakken og kan derfor
for å møblere Torvet på ulike måter. Her
er vist tre ulike møbleringsalternativer; en
stram, en løs og en mellomting. De ulike
møbleringsalternativene vil på ulikt vis
påvirke Torvets karakter og den sosiale
samhandlingen folk imellom.
Oppholdssone ved Trondheim Torg.
Alternativ B: Stram møblering.
Medvirkningsaktivitetene viste at løse
bruskasser tilførte Torvet dynamikk og
aktivitet. Menneskene tok dem i bruk og
preget deler av plassen med aktivitet og
opphold på svært ulike måter. I videre arbeid
vil det vurderes om design av en bærbar
”torvstol” kan gi menneskene på Torvet
samme muligheter og opplevelser i framtida.
Scenegulvet har i utforming og materialvalg
et slektskap til møbelserien og er et stort og
møbelseriens grunnelementer
supplert med lite
Ett Ett
av av
møbelseriens
grunnelementer
godt oppholdsmøbel.
bord,
leskjerm
og
ryggstø.
supplert med lite bord, leskjerm og
ryggstø.Illustrasjon: HUS Arkitekter AS.
Alternativ C: Mellomløsning for møblering.
13
Belysning
Tema: Hvordan lys skaper trygghet
og gir liv
Lyssettingen av Torvet er brukt bevisst for
å skape trygghet og god kveldsstemning
i byrommet. Lysdesignet gir en god
romfølelse og gjør det lett å orientere seg i
mørket. For å få ønsket virkning er det viktig
at det kunstige lyset er avstemt i forhold til
hverandre og omgivelsene.
Kantsonen skal være godt opplyst.
I rammen i dekket rundt torgplassen
plasseres 4-5 meter høye lysmaster med
armatur som gir et varmt og jevnt lys i hele
kantsonen. Strølys fra bygninger og lys fra
baldakiner kaster også lys ut i kantsonen.
Fasadebelysningen må fremheve det
enkelte byggs særpreg, og samtidig
være tilpasset lyset i byrommet. Dette
styrker kantsonene og innrammingen av
Torvet. Når lyset er tilpasset bygningenes
egenart, vil det framheve mangfoldet i
bygningsmassen samtidig som det virker
samlende på rammen rundt rommet.
Trærne lyssettes som egne skulpturer
De få trærne som står inne på Torvet
er viktige for byrommet. De fremheves
med lyssetting i mørket. Lyskilder legges
i bakken og lyser opp trærne nedenfra.
Trærne vil stå fram som skulpturer i
byrommet og skifte karakter etter årstidene.
Gatetrærne i Kongens gate nærmest Torvet
er også opplyst nedenfra. Dette styrker
innrammingen av byrommet.
Det foreslås å lyssette fasadene på
Dunkel midtsone med effektbelysning
Midtrommet på Torvet får en mer avdempet
belysning enn kantsonene. Kun de viktigste
elementene framheves. Kompassrosa og
platået rundt Olav Tryggvason får funklende
små lyspunkter og vannsøylene i fontenene
opplyses nedenfra.
Belysning fremhever skulpturenes egenart
Olav Tryggvason skal være sentral på Torvet
også i mørket. Søylen lyssettes av lyskilder
i platået og statuen lyses opp av lyskastere
plassert på bygninger rundt Torvet.
Vannskulpturen Watermusic får egen
lyssetting som fremhever skulpturen med
en avstemt skyggedannelse. Skulpturen
rammes inn av et lyssatt lite basseng.
Oppholdssonene kan f. eks lyssettes som denne
plassen i Fredriksberg: lys fra lyskaster med sjablon
kaster et ”mykt” lys med mønster ned på sitteplassen.
Oppholdssonene får trygg og
stemningsskapende belysning
Oppholdssonene med offentlige benker
skal være forsiktig opplyst. I tillegg til
strølys fra kantsonene er det foreslått å gi
oppholdssonene en stemningsfull belysning
fra én mast i hver hovedsone. Dette kan gjerne
være en lyskaster som legger et mønster over
sittesonen og tilfører en egen effekt.
Hverdagsscenen
vil være et vakkert opplyst element, spesielt
når den ikke er i bruk som scene. Taket på
scenen har en bred kant som er perforerte
Kompassrosa og platået rundt Olav Tryggvason er planlagt med funklende lyspunkter tilsvarende disse fra
Helsingborg Havnefront (foto: ÅF Lighting)
14
integrert mellom sjiktene og gjør scenetaket
til et vakkert og identitetskapende element
på Torvet.
Vannsøylene i fontenen lyses opp fra lyspunkter i
bakken. Det gir mulighet for et vakkert fargespill.
(Foto: ÅF Lighting)
Belysningen understøtter funksjonene på Torvet
og iscenesetter et eget kveldsbilde
15
Marked og arrangement
Tema: Torghandel, markedsboder
og telt
rette for marked.
Torghandel skal ha en sentral plass på
Torvet. Som utgangspunkt samles all
torghandel i sørøstre hjørne av Torvet
der den ligger også i dag. Det legges
til rette med vannpost og mulighet for
uttak av strøm. Ved plassmangel kan
reserveområdene i Kongens gate øst tas
i bruk. Markedsområdet i Kongens gate
øst vil også være fast reserveoppstilling
for markedsbodene når det er andre
arrangement på Torvet.
Gulvplass, strøm og vann
Innenfor kantsonen på Torvet er det
mulig å disponere nesten hele området
til et midlertidig arrangement. For å
møblene plassert i ytterkanten i de gode
oppholdssonene med godt lokalklima.
Hverdagsscenen er plassert slik at den
lett kan brukes til små arrangement med
opptil 1500 tilskuere. Når stor scene på
sørøstre kvadrant er i bruk ligger den faste
scenen slik at den ikke skygger for store
publikumsarealet samtidig som den kan ha
andre funksjoner som for eksempel HCtribune. Det er lagt til rette med god tilgang
på strøm og vann for store arrangement.
Julemarkedet er et stemningsfullt arrangement i adventstida.
16
Telt på Torvet må ha åpne fasader
Arrangement har ofte behov for å benytte
telt. Da er det viktig at veggene er åpne
eller har store vinduer slik at det ikke blir en
innestengt aktivitet, men at det på samme
måte som med bygningene rundt Torvet, er
god kontakt mellom det som skjer inne og
menneskene utenfor. Det ønskes i hovedsak
ikke store telt med innvendige gater, men
mindre telt som kan skape ”gatesituasjon”
på Torvet i sammenheng med gangaksene.
I detaljprosjektet må det lages bruksplaner
med forslag til hvordan Torvet skal brukes
ved ulike anledninger. Løsninger for
parasoller, boder og telt, forankring av disse,
strømuttak m.m. løses i detaljprosjektet.
Store telt med lukka fasader og innvendige gater gir
lite byliv.
Bondens marked har brukt små telt med åpne vegger og skap en intim bygate på Torvet.
Torghandelen skal ha en framtredende plass på Torvet.
17
Scener på Torvet
Tema: Scener til hverdag og fest for amatører og profesjonelle, små
og store arrangement.
Torvet er en naturlig arena for opptredener.
Arrangement for mer enn 1500 tilskuere
krever rigging av egen scene.
En vurdering av plassering av scener til ulike
formål på Torvet konkluderer med følgende:
Det vil bli lagt til rette med uttak av strøm
med tilstrekkelig kapasitet i tilknytning til
sceneplasseringen.
Mobil seremoniscene
Til bruk ved spesielle seremonier kan
mobil scene plasseres i gateløpet
Kongens gate øst. Der vil scenen ligge
som gir vakre TV-motiv. Samtidig holdes
den viktige aksen opp mot Nidarosdomen
åpen. Scenen vil stenge for aksen og
fotgjengerstrømmen i Kongens gate øst og
kan derfor bare settes der ved spesielle
anledninger.
gangakser og være synlig for for mange
forbipasserende. Plasseringen gjør at
scene blir liten. Dette er også den luneste
sonen i vinterhalvåret.
Hverdagsscene skal være et lavterskeltilbud
Permanent hverdagsscene
Scenen plasseres på sørvestre kvadrant.
Her vil scenen knyttes til viktige
scenen som en arena for formidling på
Torvet. Det er viktig at scenen skal fungere
som et naturlig samlingssted når den ikke er
i bruk til opptreden.
Designkonkurranse
Det er gjennomført en designkonkurranse
for scene og møbelserie. Scenen i
bygges ut og den har et romslig ”sceneloft”
som rommer nedsenkbare vegger,
standard utstyr og samtidig gir mulighet til
rigging av ekstra utstyr.
Samarbeid med ekspertgruppe
I arbeidet med ny hverdagsscene har
prosjektgruppa samarbeidet med fagfolk
med lang erfaring fra arrangement
på Torvet. Gruppa har gitt innspill til
plassering av scene, utforming av
scenetekniske krav og gode råd til
juryen under juryens arbeid. I følge
større arrangører og leverandørene er
permanent hverdagsscene ikke egnet
for utvidelse til stor konsertscene. Store
arrangement har så spesielle behov at det
må rigges særskilt for hvert arrangement.
Planen viser plassering av de ulike scenene.
Mobil scene for store arrangementer
Slike scener plasseres på sørøstre kvadrant.
Her er det god tilgang via søndre del av
Munkegata for tiltransport av utstyr. Det
er god tilgang på backstagefaciliteter i
Hornemannsgården samtidig som denne
plasseringen ikke stenger for den store
publikumsstrømmen i Kongens gate mot
Prinsens gate.
Scenen harmonerer godt med omgivelsene og møblene på sørvestre kvadrant.
18
Nedfellbare scenevegger vil gi ramme rundt artistene og skjerme for lys i butikkene. (Ill.: Hus Arkitekter AS/Visualis)
Vurdering etter innspill
Det har kommet innspill om at permanent
hverdagsscene bør stå i nordøstre kvadrant ut
mot Munkegata. Begrunnelsen er forstyrrende
belysning fra bygg, butikker og annet samt at
området ved Trondheim Torg beskrives som
urolig for arrangementer. Arrangører som
erfaring med ny plassering. Deres erfaring er
økt synlighet for arrangementet. Erfaringen
er også at potensialet for mer publikum fra
tilfeldig forbipasserende er en større fordel
enn ulempen ved eventuell uro fra de som
ikke stanser.
ved fasadene. Hvis hverdagsscenen plasseres
i dette området vil arealet til opphold og lek bli
Prosjektgruppa har også vurdert forslaget
om plassering av hverdagsscene i nordøst;
nørdøstre kvadrant er den klimatisk beste
sonen på Torvet i sommerhalvåret og er
derfor prioritert til opphold og lek. Området er
møblert med offentlige møbler og det er lagt
redusere visuelle forstyrrelser ved Trondheim
Torg
og fjerne noen av trærne som skygger for sol
Ved rigging og tiltransport av utstyr til scenen
vil store deler av dette attraktive offentlige
oppholdsområdet måtte stenges av. De samme
ulempene vil serveringsarealene ved fasadene
til Kongens gate 16 og 18 få. Eventuelt behov
for backstage i form av telt el. vil legge beslag
på ytterligere områder. Dette kan gi et mindre
attraktivt hverdagstorg.
Av hensyn til bebyggelsen rundt, må en scene
i nordøst trolig være lavere enn vinnerscenen
fra designkonkurransen. Den vil dermed ikke gi
samme rom for fast sceneutstyr i scenetaket.
Dette er en ulempe for arrangørene, kanskje
spesielt for de som arrangerer for første gang
eller svært sporadisk og ikke har eget utstyr eller
ressurser til å leie.
19
Vann, lek og kunst gir opplevelser
Tema: Slik blir Torvet spennende.
Torvet har lang tradisjon som vannpost.
I en by med rent og godt vann, bør vannet
fortsatt spille en rolle både som nyttevann,
som aktivitet og estestisk element.
Fugl Phoenix.
Fugl Phoenix
Fugl Phoenix kan
bli et viktig element
på den lille plassen
utenfor Munkegata
30. Ved å gi fuglen ny
belysning og lyssette
vannet, vil den få en
mer framtredende rolle
i skumring og mørke
uten å bli dominerende.
Water Music og mosaikkbildet på Forenedebygget.
Vannpost på sørøstre kvadrant på Torvet har lang
tradisjon. Ill: Schrødersamlingene.
Vannpost
En ny vannpost vil stå ved
Hornemannsgården i den taktile ramma,
hvor den blir godt synlig og lett tilgjengelig
uten å stå i veien. Det etableres en
vannrenne med små kulper i tilknytning til
vannposten.
Fontenanlegg
I tillegg til disse elementene foreslås
et mer framtredende vannelement som
skaper liv, bevegelse og attraksjon. Det
godt synlig og nært til den største og
luneste oppholdssonen. Vannet vil gi
sanseopplevelser og være en
magnet for lek og aktivitet. Anlegget vil
gjøre Munkegataaksen vakker og glitrende
og de våte steinene vil speile himmelen.
Vannsøylene kan varieres i høyde og
dominans etter vindforhold, temperatur,
arrangement, årstid og lignende.
Vannstrålene kan lyssettes og gi en ekstra
effekt i skumring og mørke. Dysene på
fontenen integreres i dekket så ikke noe
stikker opp og danner snublekant. Dermed
vannet er avstengt på vinterstid.
punkter med vannstråler som spruter opp
fra dekket som slanke søyler. Fontenen
er plassert i nord, ved Munkegateaksen,
Vannposten ved Hornemansgården,
WaterMusic-skulpturen på nordøstre
kvadrant (Fritz Røed 1980) og Fugl Phoenix
(ukjent kunstner, ca 1915) ved Recidence
er vannelementene på Torvet i dag. Disse
elementene er integrert i den nye planen.
WaterMusic
i sørvest hvor den vil spille opp mot
mosaikkbildet av Roar Wold (1970) på veggen
av Forenedebygget. Her vil kunstverket få en
mer sentral plass. Ved å etablere en sittekant
rundt bassenget vil publikum få bedre
kontakt med vannet og den vil bli et aktivt
element på denne delen av Torvet.
Eksempel på vannpost og vannrenne.
20
Den nye fontenen kan i enkelte situasjoner få samme uttrykke som den i Swinemünde. Foto: Grete Emblemsvaag.
Lek
Torvet skal være et spennende møtested
for folk i alle aldre. Plassen skal ikke være
en lekeplass i tradisjonell forstand, men
inspirasjon til lek og aktivitet. I Kongens
gate vest, nærmest Torvet, etableres et
aktivitetsområde som om sommeren består
av større leke- og aktivitetselementer som
bl.a. innbyr til scating. På vinteren kan
Det legges til rette for å inspirere til fri leik
og aktivitet på det åpne plassgulvet. Skatere
tar trolig i bruk hverdagsscenen, og kantene
forsterkes så de tåler dette.
Lekepunktene kan plasseres inn i mellom
benkene, trygt inntil der man sitter, men
mest i ytterkant for å unngå å sjenere de
som ønsker ro.
En mulighet er å supplere møblene i
oppholdssonene med elementer som
sporer til lek og undring om vinteren. Dette
kan for eksempel være glassmontere med
interaktivt lys, varmesøkende kuler eller
folk rart utseende og speiler belysningen
rundt; elementer som skaper magi.
Eksempel på lekeaktiviteter kan være dansematte med lyd, kaleidoskop, brettspill og steinharpe.
Foto: Richter Spielgeraete GmbH
For å gjøre Torvet attraktivt for foreldre
med barn kan det i tillegg etableres
lekepunkter i tilknytning til den mest
attraktive oppholdssonen på nordøstre
kvadrant. Dette kan være lave, spennende
teknologielementer som integreres i og
krydrer oppholdssonen, og gjør mennesker i
alle aldre nysgjerrige.
Islekområde i Kongens gate vest.
Foto: City Manager
21
Vegetasjon
Tema: Prydtrær, blomsterurner og
leplanting.
Torvet omkranses av allégater. De danner
og representerer det frodige innslaget i
omrammingen av byrommet. De få trærne
inne på Torvet myker opp det stramme
byrommet, former små mer intime rom og
bidrar til å skape le.
eller skiftes ut med
nye, men noen trær
er fjernet for å skape
bedre solforhold inn
til fasadene.
Trærne på sørsiden
av Kongens gate
mellom Torvet og
slik at de står i
Trærne i allégatene rundt Torvet skaper en frodig
ramme rundt byrommet.
hestekastanje fra ca 1980. Dette treet er
viktig for hele Torvet og vil lokalt skape en
spesiell intim situasjon ved sitteplassene og
kantsonen rundt treet.
Middelaldergrunn og teknisk infrastruktur
gjør det vanskelig å plante nye trær på
Torvet. Eksisterende trær blir tatt vare på
22
Kongens gate på
østsiden av Torvet.
Dette gir bedre
oppholdssoner og
bedre gangsoner på
sørsiden av gata. De
øvrige allétrærne inn
mot Torvet bevares
og skjøttes med
nødvendig fornyelse
som en del av
kommunens løpende
trepleie for bytrær.
Plantekar med frodige sommerblomster skaper le og
skjerming i oppholdssonene.
Blomsterurner i oppholdssonene
I oppholdssonene plasseres store
blomsterkasser som inngår i Torvets nye
møbelserie. Kassene er ca 1,8m x 1,4
m i trekant og kan romme både frodige
sommerblomster og små trær. Plantene
gir le og skjerming i oppholdssonene.
Samtidig bringer de farge og frodighet til
områdene der mennesker oppholder seg
lengst.
Det er en utfordring å skape gode nok
vekstforhold for planter på et sted med så
intensiv bruk som Torvet. Blomsterurnene
foreslås utformet med innsatser som kan
forhåndsdyrkes et annet sted og som kan
byttes ut med friske planter ved behov. Om
vinteren kan innsatsene i urnene skiftes
ut med lys og varmepunkter, eller andre
elementer for lek og opplevelse.
Leplanting i Sommerveita.
For å bremse trekken fra nord gjennom
Sommerveita og styrke forbindelsen mellom
Stiftsgårdshagen og Torvet, er det foreslått
å plante busker i en plantekasse ved hjørnet
av Sommerveita 3 (sportsbutikken) og store
busker innenfor gjerdet på den sørligste
delen av Stiftgårdshagen. Statsbygg er
positive til dette tiltaket og bringer det videre
inn til slottsforvaltningen.
Hestekastanjen i nordøstre hjørne skaper en helt spesiell
stemning i oppholdssonen, men er viktig for hele Torvet.
23
Vi tar vare på historien
Tema: Torvet i endring gjennom
mange hundre år.
Trondheims byplan, skapt av generalmajor
Cicignon etter den omfattende bybrannen
i 1681, er i dag et kulturminne av nasjonal
verdi. Cicignons byplan har formet Midtbyen
slik vi kjenner den i dag. Byplanen er
derfor uløselig knyttet til byens karakter og
identitet.
Gatesystem fra 1681
Selve plankartet fra 1681 viser kun et
grovmasket gatenett som er lagt over det
middelalderske gate- og veitesystemet.
Dette systemet overlevde til en viss grad
som en underdeling av de store kvartalene.
men sier ingenting om bruk, utforming eller
disponering av gaterommene. Cicignons
plan la rammer for en bystruktur som var
robust og framtidsrettet.
siktaksene er det som skiller planen fra
de enklere rutenettsplanene som ellers
preget byplaner i Norden på denne tiden.
Munkegata, den brede aksen mellom
Nidarosdomen og Munkholmen, utgjør
barokkens ”point de vue”. Det lange
perspektivet med et utsiktsmotiv kjennetegner
særlig datidens hagekunst og er best kjent
fra slottsanlegget og byplanen i Versailles.
Torvet, som er det største barokktorg i Norge,
ligger i denne aksen. Torvet er i tillegg et
vidstrakt siktrom i seg selv.
24
Opprinnelig hadde nok plassen dekke
av sand og jord. Gradvis kom fast dekke
av kuppelstein og brostein. Skrå linjer i
broleggingen kan være rester etter eldre
gater og veiter. Gamle bilder viser at det
var markerte linjer på kryss og tvers.
Mønsteret var funksjonelt betinget og uten
symmetri i forhold til hovedaksene eller
plassens hovedform. Dagens utforming
av plassgulvet, og de elementene som er
plassert der, har ingen spesiell forankring i
Cicignons byplan, selv om plassen har en
klassisk utforming.
Statuen reist i 1921
Olav Tryggvasonstatuen er det viktigste
enkeltelementet på plassen i dag. Statuen,
som ble utformet av billedhugger Wilhelm
Rasmussen og oppført i 1921, er blitt et
landemerke og et ikon for byen.
Statuen er plassert i krysset mellom
Munkegata og Kongens gate, i siktaksen
mellom domkirka og Munkholmen. Den
har en form og plassering som en obelisk
i bylandskapet etter klassiske idealer.
Statuen bryter det lange perspektivet i
Munkegataaksen, men inne på torvet gir
ikke den smale søylen og det knappe
fundamentet store bindinger for utformingen
eller bruken av plassgulvet.
Cicignons byplan 1681 (kilde: Statsarkivet)
Torvet 1893 (Foto: Trondheim Byarkiv)
Soluret anlagt i 1930
Soluret og kompassrosen som ikke er
en del av det opprinnelige kunstverket
med Olav Tryggvasonstatuen, bidrar til
å understreke statuens dominante rolle
på plassen. Soluret med kompassrosen i
steinmosaikk ble anlagt i forbindelse med
markeringen av 900-årsdagen for Olav
den Helliges død og Trøndelagsutstillingen
i 1930. Idéen om å gjøre søylen med
Olav Tryggvason til viseren, også kalt
”gonomen”, i et solur, kom fra ingeniør
Brochman. Soluret er etablert som
dekorelement i dekket og er lagt om, endret
For å bevare Torvet slik det fremstår i
Cicignons barokke byplan må plassen
først og fremst holdes åpen. Dermed
beholdes hovedformen. Dette planforslaget
legger vekt på å styrke plassens kanter og
forsterke nettopp byrommets hovedform.
Hovedaksene i byplanen; Munkegata og
Kongens gate, er holdt åpne over plassen,
uten nye vertikale elementer. Aksene er
markert i dekket. Mønsteret fører linjene i
hovedgatene over plassen som i dag.
Skrålinjene som kommer i tillegg
representerer en variasjon og en detaljering
av det store plassgulvet. De ivaretar
samtidig funksjonelle behov for universell
tilgjengelighet.
2001.
Bilene tok over Torvet
Etter dette er det først og fremst bilismen
som har styrt utformingen av plassen.
Monumentet, plassert midt i krysset
mellom to hovedgater, skapte et problem
Virkningen av Olav Tryggvasonstatuen
er bevart ved at soluret og kompassrosa
er valgt som hovedmotiv i også i det nye
plassgulvet.
av plassen utformet som en rundkjøring.
Soluret ble en markering av kjørearealet og
sokkelen til Olav Tryggvasonsmonumentet
ble stående som en sentraløy. Strålene
i granitt i asfaltdekket har forsterket det
sirkulære motivet i gulvet.
Torvet 1937 (Foto: Trondheim byarkiv)
25
logi
Arkeologi
minner under bakken.
Torvet med minst inngrep sammen med
deler av Kongens gate øst.
sin helhet innenfor det
kulturlag fra middelalderen
er noe uklar, men
bakken.
Detunder
er utført
en arkivgjennomgang
av
edete kulturminnet Tema: Kulturminner
gravetiltak på Torvet etter ca 1970.
yen Trondheim”. Inngrep i
over deler av området, på tross av mange
I
tillegg
har
man
kunnskap
elementer
edete kulturminner Torvet
er forbudt
mindre om
inngrep.
Sørøstre og
kvadrant peker seg
ligger i sin helhet innenfor
i grunnen
tidligere
et foreligger tillatelse
ut somfra
den
delen av som
Torvet med minst inngrep
det fra
automatisk fredete ledningsanlegg
kulturminnet
sammen
med deler av Kongens gate øst.
”Middelalderbyen Trondheim”.
Inngrep i har medført
nødvendigvis
graving.
n.
automatisk fredete kulturminner er forbudt
med mindre det foreligger tillatelse fra
Utfordringer
Riksantikvaren.
Det er utført en arkivgjennomgang av
yene
gravetiltak på Torvet etter ca 1970.
Det ligger store utfordringer
iå
kun åtte byer som allerede i
I tillegg har man kunnskap om elementer og
fundamentere et steindekke
uten åi grunnen
berørefra tidligere som
n ble oppfattet og omtalt
som
Middelalderbyene
ledningsanlegg
kulturlaget. Det er foretatt
mangehar
gravinger
lderbyene er de største
nødvendigvis
medført graving.
i middelalderen ble oppfattet
og omtalt
på Torvet
og man må forutsette at grunnen
ende automatisk fredete
Utfordringer
som
byer.
Middelalderbyene
er
de
største
har ujevn bæreevne noe
som kan føre til at
Norge. Disse byenes
Det ligger store utfordringer i å fundamentere
sammenhengende automatisk fredete
steindekket kan sprekke.
storie er i dag lite synlig;
et steindekke uten å berøre kulturlaget. Det er
kulturminner i Norge. Disse byenes
Det
må
derfor
gjøres
tiltak for å sikre at
an være bygningermiddelalderhistorie
som kirker,
er i dag lite synlig; synlige foretatt mange gravinger på Torvet og man må
dekket
blir stabilt
er tatthar ujevn bæreevne noe
ganlegg eller ruinerspor
av kan
slike.
forutsetteDet
at grunnen
være bygninger
som kirker,
klostre og robust.
hensyn
til Deler
arkeologi i som
planlegging
fall og kan sprekke. Det
kan føre tilav
at steindekket
og borganlegg
eller ruiner
av slike.
strukturen kan gjenfinnes
i
må derfor
gjøres
for å sikre at dekket blir
høyder. De områder som
er hittil
ertiltak
minst
ns veiter og gater.
stabilt og robust.
Det er tatt hensyn til arkeologi i
dagens veiter og gater.berørt
Hovedparten
av
av tidligere
gravearbeider
forsøkes
av sporene er imidlertid
ikke
planlegging av fall og høyder. De områder som
sporene er imidlertid ikke synlige og ligger
bevart i størst mulig grad.
ger i kulturlag i bakken.
er hittil er minst berørt av tidligere gravearbeider
i kulturlag i bakken. Kulturlag eldre enn
e enn 1537 er automatisk
forsøkes bevart i størst mulig grad.
1537 er automatisk fredet, men alle spor
Det vil
likevel
le spor etter menneskeheten,
etter menneskeheten, også
fra tider
ettervære behov for graving for
Det vil likevel være behov for graving for
reformasjonen,
anses som
elementer
framføring
avi den
infrastruktur,
etter reformasjonen,
anses
av infrastruktur,
arkeologiske
fundamenter.
Dette forankringspunkter
er i den arkeologiske
kulturarv.kulturarv. forankringspunkter ogframføring
og fundamenter.
er tiltak som må
er tiltak som må omsøkes,
men vil Dette
i størst
Torvet
omsøkes, men vil i størst mulig grad legges
mulig grad legges langs tidligere gravde
langs tidligere gravde parseller.
Torvet ligger utenfor den tettbebygde delen
parseller.
utenfor den tettbebygde
delen
av middelalderbyen.
Området var i hele
rbyen. Området var
i hele
Den nye utescenen er plassert over
middelalderen
brukt til jordbruksaktiviteter,
Torggarasjen
som strekker seg utover Torvet
hovedsakelig dyrking. Registreringer
viser at er
Den nye utescenen
plassert over
n brukt til jordbruksaktiviteter,
fra Trondheim
Torg. Byggingen av scenen
kulturlagene
en tykkelse på
0,3 strekker
Torggarasjen
som
seg utover
dyrking. Registreringer
viser på Torvet har
derfor ikke avhengig av arkeologiske
– 1,0 meter, og at de delvis ligger like under
Torvet fra TrondheimerTorg.
Byggingen av
e på Torvet har en tykkelse på
undersøkelser.
scenen er derfor ikke avhengig av
er, og at de delvis ligger like
arkeologiske undersøkelser.
overflate. Utbredelsen av
ag fra middelalderen er noe
t er sannsynlig at det finnes
r over deler av området, på
26
ge mindre inngrep. Sørøstre
Skissen viser registrerte arkeologiske utgravninger og andre gravearbeider som er gjennomført på Torvet
gjennom årene.
Illustrasjonen sammenligner høyden
på dagens overkant dekke og overkant
dekke i den foreslåtte løsningen med
trinn- og kantfritt dekke og jevnt fall.
Kongens gate 16 og 18
Sommergården
Residence
Høydedifferanse i
overkant dekke
farge
min
max
-0,4
-0,3
-0,3
-0,2
-0,2
-0,1
-0,1
0,0
0,0
0,1
0,1
0,2
0,2
0,3
0,3
0,4
0,4
0,5
0,5
0,56
Trondheim
Torg
Hornemannsgården
Høydeplan Torget - sammenligning dagens situasjon og løsning med jevnt fall
Målestokk 1:25
27
Teknisk infrastruktur
Tema: Løsninger for blant annet
strøm, toaletter og avfall.
Vann og avløp
Det er gjort en tilstandsvurdering av avløpsledningene på Torvet. Ingen av dem er av en slik
tilstand at de må skiftes ved graving. To strekninger vil være aktuelle for renovering, men
dette kan gjøres uten noen form for oppgraving og vil etter planen bli utført i 2013.
kraftig nedbør. Vannet som faller på Torvet bør
ikke belaste ledningsnettet direkte. Dette kan
gjøres ved at overvannet samles opp og slippes på ledningsnettet over tid. Det vurderes å
benytte deler av det underjordiske toalettet til
magasin for fordrøyning.
Toalett
Det er i dag et offentlig toalett på Torvet, på
fortauet i gateløpet til Munkegata sør. Dette er
et område som kan gi verdifull kontakt mellom
Det er i dialog med TBRT (Trøndelag Brannog Redningstjenste) avdekket et behov for
Det er også en av de solfylte delene av Torvet.
Torvet.
Det er viktig at et offentlig toalett står der folk
Drenering
Høyder og fallforhold blir endret når Torvet
gate vest, utenfor Trondheim Torg. Plaseringen vil være god, - mellom Torvet og nytt
kollektivknutepunkt i Prinsens gate. Det er
tilgang til vann og avløp. Den indre delen av
dagens toalett kan gjenbrukes, men det utformes med nytt fasademateriale som er bedre
tilpasset Torvets design.
plasseringer av sluk. I forbindelse med restaurering av soluret i 2001 ble det etablert sju nye
sandfang. Disse kan i stor grad benyttes som
Langs gangaksene som er planlagt med
snøsmelteanlegg, er det viktig at vannet raskt
ledes bort. Dette for å unngå at den tinte
snøen fryser på igjen og danner issvuller langs
kantene. Drensrennene kan utformes slik at
de fungerer som ledelinjer for blinde og svaksynte. Dette gjelder spesielt langs ganområdene i kantsonen, og langs ganglinjene over
Torvet.
Klimatiske endringer gjør at vi opplever overbelastning på ledningsnettet i perioder med
ket, lysstolper eller andre faste installasjoner.
Den taktile rammen mellom kantsonen og den
åpne plassen er godt egnet og planlagt for
slike elementer.
Strømforsyning
Det legges til rette for konserter og arrangement på Torvet. Det mangler i dag tilstrekkelig kapasitet for store arrangement på Torvet.
Det løses med en ny trafo for strømforsyning.
Trafoen kan plasseres under bakken. Gamle
”underjordiske” er en mulighet, eller P-anlegget under Trondheim Torg.
Det er vurdert om det kan etableres et system
for avfallssug, der alle avfallsdunker på Torvet
tilknyttes et mobilt sug. Siden ikke er etablert
noe sentralt avfallssug i midtbyen, må man ha
en container for mottak av avfall, helst nedgravd i bakken. Denne må tømmes 1-2 ganger i uken, avhengig av kapasitet. Det må så
legges rørforbindelse mellom hver avfallsdunk
og containeren, noe som vil kreve omfattende
graving. I tillegg vil alle avfallsdunker måtte
få en permanent plassering, noe som gjør
Ny belysning
Det må etableres ny strømtilførsel for belysning på Torvet. Den bør ha egen kurs, slik at
man har mulighet til å slukke belysningen ved
arrangement uten at andre gater mørklegges.
Strømuttak
Til mindre arrangementer, torghandel og
marked må det etableres nye strømuttak med
egne målere. Slike uttak integreres i dekket
eller i lysmastene.
arrangement på Torvet. Løsningene må gi
mindre behov for å trekke ledninger oppe på
bakken. Uttak av strøm må integreres i dekFig. Eksempel på toalett, Bragenes Torg i Drammen,
foto John Magne Aasen.
28
Kabler
I bakken under Torvet ligger et stort antall
kabler. Kabelanleggene blir ikke direkte berørt
av en ombygging, men vil få sterkt redusert
tilgjengelighet. Mye av kabelanleggene som
ligger i bakken er gamle. Kabeletatene vurderer tilstand som god så lenge de får ligge urørt.
Erfaringsmessig vil det likevel være behov for
ekstra kapasitet, og det bør legges ned trekkerør for framtidig behov og utskifting.
Avfall
I dag er det plassert åpne avfallsdunker for
søppel på Torvet. Disse tømmes daglig i
sommerhalvåret, og fungerer godt i forhold til
kapasitet, lukt og tilgjengelighet.
også vil gi en uforholdsmessig stor kostnad,
og avfallssug anbefales derfor ikke.
Avfallsdunker vil inngå i nytt designprogram for
Torvet sammen benker, lysmaster og annet.
Brannberedskap
Det er i dialog med TBRT kartlagt hvor brannog redningsbiler vil ha behov for adkomst og
oppstilling. Tilgjengelighet er ivaretatt ved at
den alltid fremkommelige ferdselssonen har
en bredde som også er tilpasset utrykningskjøretøy. Ønskede oppstillingsplasser er
planlagt uten møblering og annet fast utstyr.
www.torvetitrondheim.no
29
30