Åpen plan- og designkonkurranse om utforming av torget i Rjukan NYE RJUKAN TORG JURYRAPPORT 19.06.2013 1. Premie: «Refleksion» Esben Damgaard og Aron Thorsén, Danmark, begge arkitekt MAA 1 Innerst i trange Vestfjorddalen, omgitt av stupbratte fjellsider, ved foten av den mektige Gaustatoppen, ligger industribyen Rjukan. 2 1. KONKURRANSENS GJENNOMFØRING Konkurransen er gjennomført som en åpen Plan- og designkonkurranse i henhold til bestemmelsene i Forskrift om Offentlige Anskaffelser kap. 23., og med bistand fra Norske arkitekters landsforbund (NAL). Konkurransen er kunngjort i Doffin- databasen 10. desember 2012 og på NALs hjemmesider www.arkitektur.no. Konkurranseoppgaven er i sin helhet beskrevet i dokumentet ”Konkurranseprogram. Rjukan, Sol på torget. Åpen Plan- og designkonkurranse”. Konkurransen ble gjennomført i henhold til anskaffelsesforskriftens bestemmelser med konsekvent ivaretakelse av anonymiseringsprinsippet. NAL har medvirket i alle faser av konkurransens forberedelse og gjennomføring. Det innkom 26 spørsmål til programmet innen fristen 15. januar. Alle spørsmålene ble besvart og publisert på www.arkitektur.no. Innleveringsfristen for utkastene var 07.03.2013. Ved innleveringsfristens utløp var det mottatt 58 utkast som alle ble akseptert for bedømmelse. Alle konkurranseutkastene ble stilt ut i Næringsparken først, så i Rjukanhuset til offentlig beskuelse under juryeringsperioden. Konkurranseutkastene ble også presentert på kommunens- og i lokalpressens hjemmesider. Juryen har vært orientert om dette, men har gjennomført sitt arbeid på en selvstendig, uavhengig måte uten å tillegge publikum noen vekt. Det ble avholdt 3 jurymøter i løpet av fem dager i perioden 08.04-16.05.2013. Juryens avgjørelse og rapport blir offentliggjort og presentert på premieutdelingen 19.06.2013 2. KORT OM KONKURRANSEOPPGAVEN Målet med konkurransen har vært å framskaffe gode idéer for vitalisering av Rjukan torg. Torget skal framstå som en aktiv møteplass, tilpasset hverdag og fest, uformelle sammenkomster og store arrangementer, markeder og opptredener, lek og hvile. Torget skal gjennom universell utforming, tilpasses alle, både barn, unge, voksne, eldre, passive og aktive. 3 Bakgrunn for konkurransen: ”Rjukan torg ligger i hjertet av den langstrakte byen, og befolkningen ønsker seg et mer levende byrom som inviterer til allsidig bruk. Torget skal ha en stoppeffekt i forhold til fylkesveien Sam Eydes gate og markere sentrumskjernen og forbindelsen til byens handlegate, Storgata, i nord. Vannkraft har vært grunnlaget for etablering av Rjukan, og torget har et stort potensial for kontakt i retning av elva Måna i sør. Framtidig utforming skal tydeliggjøre torget som sentrums viktigste plass, rådhusplassen, og være et inkluderende møtested for innbyggerne og besøkende. Solspeilet er et spektakulært prosjekt som skal være med på å styrke identiteten og attraksjonskraften til torget og byen. Forprosjektet konkluderte med å bygge en heliostat plassert på fjellkanten rett nord for Rjukan torg. Det inngår i konkurransen å gi løsninger for å ta imot og bruke det reflekterte sollyset som et attraktivt element i et fleksibelt og inkluderende byrom. Rjukan jobber også med en søknad om å komme inn på Unescos verdensarvliste, med dens fantastiske industrihistorie og flotte arkitektur”. (Utdrag fra konkurranseprogrammet) 4 3. JURYERINGSARBEIDET De innkomne utkastene er bedømt av en jury med følgende sammensetning:  Steinar Bergsland, Ordfører og juryens leder, Tinn kommune  Finn-Arild Bystrøm. kommunestyrerepresentant, Tinn kommune  Eli Samuelsen. Sivilarkitekt, planavdelingen Tinn kommune  Anette Nordhov Dale, Rjukan Handels- og serviceforening  Kjersti Berg, Landskapsarkitekt MNLA, Telemark Fylkeskommune  Johanne Borthne, sivilarkitekt MNAL, oppnevnt av Norske arkitekters landsforbund  Inge Dahlman, landskapsarkitekt MNLA, oppnevnt av Norske landskapsarkitekters forening Juryens sekretær har vært sivilarkitekt MNAL Gisle Nataas fra Norske Arkitekters Landsforbund. Konkurransefunksjonær har vært sivilarkitekt MNAL Per Rygh fra Norske Arkitekters Landsforbund. Juryen har bedømt utkastene i henhold til programmets krav og de oppsatte bedømmelseskriterier (se nedenfor). BEDØMMELSESKRITERIER 6. Kriterier for bedømmelse Konkurranseutkastene er bedømt ut fra følgende kriterier, i uprioritert rekkefølge: 6.1 Estetisk utforming • Torgets utforming, arkitektoniske og kunstneriske uttrykk, materialbruk, møblering, belysning, beplantning, teknisk utstyr, skilt etc. • Utnyttelse av solspeilet som attraksjon • Torgets tilpasning til omkringliggende bebyggelse, gater og plasser • Sommersituasjon og vintersituasjon • Ivaretakelse av kulturhistoriske hensyn, verdensarv 6.2 Bruk • Torgets tilrettelegging for mennesker som ferdes i sentrum, med gode møteplasser, aktivitetsmuligheter og andre attraksjoner 5 • Tilrettelegging for aktivitet, også for barn og unge • Tilrettelegging for rekreasjon • Tilrettelegging for kulturelle arrangement • Tilrettelegging for de store begivenheter, bl.a. Solfest, idrettsarrangement, 17. mai og julegrantenning • Tilrettelegging for marked etc. • Universell utforming • Trafikale løsninger • Fleksibilitet 6.3 Drift og miljøaspekter • Driftsmessige hensyn (sommerdrift og vinterdrift) • Miljø og livsløpsløsninger i anlegg og vedlikehold • Økonomi / opparbeidelseskostnader Juryens oppgave har vært å finne frem til de konkurransebesvarelsene som samlet sett best oppfyller programmets krav og kriterier, og som har det største potensial for videre bearbeidelse og utvikling. 6 4. JURYENS GENERELLE BEMERKNINGER Følgende resymé av juryens generelle vurderinger er basert på bedømmelseskriterier som fremkommer av konkurranseprogrammets kap. 6, samt gjennomgangen av de innkomne forslag. Juryen er av den oppfatning at dagens utfordringer knyttet til torget i vesentlig grad skyldes torgets utforming og bruk som er lite tilrettelagt for opphold og opplevelse. Juryen er fornøyd med kvaliteten, bredden og det idétilfang som er fremkommet i konkurransen. Ingen av forslagene svarer fullt ut på oppgaven. Likevel er det blant forslagene en rekke gode konsepter og idéer, og det ligger et solid fundament i konkurranseforslagene for videre planlegging av torget. Juryen har derfor, i sin bedømmelse, lagt vesentlig vekt på å finne fram til de forslag som gir det beste grunnlag for videre bearbeiding. Etter juryens oppfatning vil det forslag som har det beste, og mest robuste helhetsgrepet, også utgjøre det mest hensiktsmessige grunnlag for videre planlegging av Rjukan torg. Juryen har også vektlagt forslag som har en tydelig form og artikulert arkitektur, forslag som viser en god integrasjon med sentrumsmiljøet og bystrukturen rundt torget og Rjukan sentrum for øvrig. Vi har også lett etter forslag som tilfører Rjukan torg gode idéer, knyttet til bruk av torget, til utforming, møblering, kunstnerisk utsmykning og som ikke minst gir muligheter for å skape et inviterende, hyggelig og funksjonelt torg som er attraktivt både for fastboende og tilreisende. Overordnet er juryen enig om at Rjukan historisk har vært nyskapende og vært forut sin tid. Juryen synes det er viktig å finne et prosjekt som reflekterer den holdningen. Nye Rjukan torg kan ikke være et prosjekt som ikke vil noe spesielt. Men det skal samtidig være et godt hverdags torg for Rjukan. De innkomne prosjektene har et stort spenn i hvordan de har løst oppgaven. Alt fra minimalistiske løsninger hvor bare overflaten er bearbeidet med et nytt dekke til omfattende prosjekter/ bygg hvor torget bare er en liten del av det totale prosjektet. Flere av prosjektene sliter med å aktivisere torget. Mange prosjekter har lagt mye energi i bearbeidelsen av områder utenfor torget, spesielt i området fra dagens torg og ned til Måna. Hadde flere forslagstillere vært på tomtebefaring ville de sett at tiltakene som eventuelt må gjøres der kunne vært mer beskjedene. Mange av disse bearbeidelsene utenfor torget har i de fleste tilfeller tappet torget for funksjoner og energi og derved redusert torgets betydning som den sentrale møteplassen. I evalueringen ble det som beskrevet i konkurranseprogrammet, fokusert på selve torget/ primærområdet. Konkurransen handlet om å skape et godt torg. 7 Flere av forslagene foreslår et torg uten særlig bruk av vegetasjon. Juryen mener plassen trenger dette, gjerne i sammenheng med en god møblering. Dette primært for å skape romligheter på torget. Sekundært for å skape noe ly for dalvinden som store deler av året stryker over plassen. De fleste prosjektene har illustrert hvordan den planlagte lyskjeglen vil treffe torget, men få prosjekter har latt lyset fra solspeilet styre hele utformingen av plassen. Juryen mener det er positivt at både den naturlige sommersolen og lyskjeglen fra solspeilet har vært viktig i utformingsprosessen, siden lyset vil komme fra begge hold, avhengig av årstid. Noen har vist spennende oppslag med tanke på samspill mellom torg og solspeil. Statuen av Sam Eide er et viktig symbol for Rjukan. Flere av forslagstillerne har flyttet statuen. Juryen er samstemt om følgende: Konsept Et sterk, klart og robust konsept er viktig, både med tanke på at torget skal fremstå med en tydelig identitet, at prosjektet skal kunne ta opp i seg endringer uten å bli svekket i den videre planprosessen og at torget skal kunne videreutvikles og opparbeides i etapper. Rjukan torg skal være et inviterende og hyggelig sted og skal fungere som møteplass for byens befolkning og for tilreisende. Torget skal kunne romme uformelle hverdagssituasjoner og de store felles begivenhetene, sommer som vinter. Torget bør være et samlende rom. Det er viktig å skape et torg med gode bevegelsesmønstre. Det er viktig at fotgjengerkommunikasjonen mellom bygningene på tvers av torget fungerer på en god måte. Likeledes er det viktig at prosjektet forholder seg til omliggende bystruktur, bygningene og byrommet. 8 Sprang i flaten - nivåforskjeller Sprang i flaten kan benyttes som artikulering av plassen hvis det tilfører kvaliteter (avgrensing av vann/isflate, sittemuligheter, soneinndeling osv.). Trinn bør derfor tilføre stedet formale eller funksjonelle kvaliteter. Dette har betydning for torget som arena for ulik bruk, og det er viktig i forhold til å ivareta universell utforming i det fremtidige Rjukan torg. Et utadvendt torg Rjukan torg skal være et utadvent og inviterende torg, med gode forbindelser til resten av sentrum . Bebyggelse og utsikt Flere av forslagene har lagt bebyggelse på torget. Den foreslåtte bebyggelsen er i stor grad plassert i overgangen mellom torget og Sam Eydesgate i nord eller i overgangen mellom torget og området ned til Måna i sør. Avhengig av omfanget viser det seg at dette kan skape en barriere mellom torget og den omkringliggende byen og landskapet.– noe som ikke er ønskelig. Ingen av utkastene svarer godt på å trekke en permanent bebyggelse inn på torget, 9 da de enten ligger uheldig plassert, reduserer torgflaten eller hindrer fleksibiliteten uten å tilføre ønskede kvaliteter. Mange av de foreslåtte bygningene vil også framstå som tomme konstruksjoner store deler av året. I område sør for Sam Eyde-statuen opplever man hele landskapsrommet som Rjukan torg er en del av. Her ser man nedover dalen, oppover dalen og på tvers av dalen. Denne mektige og visuelle kontakten med landskapet bør opprettholdes i opparbeidelsen av nytt torg. Vann og is Juryen er av den oppfatning at vannelementer på torget er positivt. De kan utformes som vannspeil, levende vannfontener, vannskyer og annen dynamisk vannbruk som innbyr til lek. Slik bruk av vann gir mulighet for å slå av vannet ved spesielle anledninger, og benytte området til andre formål. Islegging om vinteren må ha tilstrekkelige dimensjoner til skøytegåing. Et torg for alle Torget skal også være et sted for alle uansett alder eller funksjonsdyktighet: barn, ungdom, voksne, eldre, dansere, rullestolbrukere, blinde, svaksynte og skatere - alle skal ha lik tilgang på bruk og bevegelse på torget. Torget skal være universelt utformet. Drift og vedlikehold Det er viktig å tilrettelegge for at drift og vedlikehold av plassen fungerer effektivt og enkelt og at det ikke legges opp til kompliserte og vanskelig løsninger som medfører usikkerhet og ekstra driftskostnader. 10 5. INDIVIDUELL KRITIKK AV DET ENKELTE UTKAST Prosjekt 53 "Refleksion" 1. premie - konkurransens vinner: kr 300.000 NOK Arkitektens visjonen er å «genetablere torvet som et byrum, hvor byens liv kan udfolde sig. Å skape et identitetsrigt og attraktivt torv, der ikke peger på sig selv, men derimod reflektere den enestående placering i Vestfjorddalen og iscenesætter de betagende fjeldsider, de særlige lysforhold samt Rjukans elegante, historiske arkitektur». Dette vil forslagstiller gjøre gjennom enkle arkitektoniske grep. Hovedelementet i prosjektet er et torggulv med et langstrakt basseng i skifer som beskrives som et ”teppe”. Torgteppet er delt inn i soner: scenen, solplassen, vannspeilet og utkikksplassen. Rundt torget er et nytt bygulv i brostein (chausséstenbelægning) som knytter seg omgivelsene og bystrukturen rundt torget. Det grønne draget langs Måna trekkes helt opp til det foreslåtte Torget. Juryen synes «Refleksion» er et fasinerende og godt prosjekt. Prosjektet sprenger stedets skala på en overbevisende måte. Det knytter seg samtidig fint til både den omliggende byrstukturen og byrommet og det store landskapsrommet som danner rammen om byen. 11 En annen spesiell ting med prosjektet sett i forhold til de andre utkastene er at det er «Refleksion» som har utvidet plassen lengst sørover og skapt en av de største plassene, men der er også et de forslagene som har skapt den minste hverdagsplassen/torget når bassenget er fylt med vann. Det store vannspeilet gjør hverdagstorget mer intimt og med dimensjoner som knytter seg godt til bygningene rundt og skalaen i byrommet. Det er foreslått et vannspeil på 24x33 meter. Juryen liker det store vannspeilet som iscenesetter torgrommet og forsterker aksen sørover. Gjennom en enkel flate reflekterer vannspeilet, under visse forhold, Såheim og det omkringliggende landskapet på en fin og poetisk måte. Bassenget ligger der som en enkel og sofistikert flate. Man bør være forsiktig med å sette for mange elementer opp mot det, men det er også viktig at plassen fungerer for de som skal bruke det og at det blir gjort hyggelig nok. Den store bassengflaten krever et høyt presisjonsnivå både ved prosjektering og bygging. Det er viktig å lage en overgang («bassengkant») fra vannbasseng til omkringliggende torgflate uten snublekanter. Juryen tror løsningen med «bassengkant» og overvannsluk rundt bassenget kan gjøres ganske subtilt. Når det skal velges steinsort/skifer til torgteppet bør det utredes om det er lokale stein-/skiferforekomster som kan benyttes. 12 Plasseringen av den eksisterende Sam Eyde-statuen midt i bassenget virker statisk. Plasseringen skaper dessuten en bakside og gjør plassen mindre fleksibel. Juryen tror at en plassering mer i det sørøstlige hjørnet av bassenget kan skape en bedre romlig virkning mellom skulptur og basseng/torg/rommet – en mer asymmetrisk plassering vil aktivisere plassen på en bedre måte. Det er fint at selve torget skiller seg fra det omkringliggende brosteinsdekke. I den nordre delen uten nivåforskjeller, men videre med en betydelig høydeforskjell etterhvert som torget krager ut i rommet mot sør. Sonene mellom selve torget og de eksisterende byggene har kvaliteter og størrelse til å kunne brukes på en god måte. Det ligger fine bruksmuligheter i sidefeltene om biblioteket eller kommunehuset ønsker å etablere kafe med uteservering eller noen andre utadrettede virksomheter. Forslaget viser en brosteinsbelegning som strekker seg over Sam Eydesgate og som knytter torget til resten av byen og ikke minst til Storgata. Juryen synes dette er en god intensjon i prosjektet, men at selve den trafikale situasjonen må avklares videre som en "shared space" løsning, eller som en krysning av veien med tydeligere separasjon og ledning av trafikkgruppene. Juryen synes det er ulogisk at brosteinbelegget bare er tenkt på fortauene opp mot Storgata. Brosteinbelegningen er også viktig for å gi en klar avgrensning av hele torgrommet og inklusiv de to bygningene. Vanlig brosteinsdekke er ikke godt forenelig med hensynet til universell utforming. Overflaten på steinene bør derfor bearbeides i gangsoner slik at krav til jevnhet oppnås. Eventuelt kan annet høykvalitetsgulv vurderes. 13 På det lille torget som vender mot Sam Eydesgate er foreslått et scene- og toalettbygg i Juryen tror ikke på dette elementet. Det blir lett et «låst» element/bygg som gjør plassen mindre fleksibel og som heller ikke gir så mye til plassen. Funksjonene som i dag er foreslått i bygget, toalett og kafe kan med fordel flyttes inn i de eksisterende byggene på siden for å aktivisere dem i forhold til plassen. Juryen synes det er viktig at dette stedet på torget og overgangen til Sam Eydesgate blir romlig markert, at man merker at man går inn i et nytt rom. Elementer som store inviterende benker og trær bør vurderes. Sør for vannspeilet danner torgflaten en utsiktsterrasse hvor en kan innta det store landskapsrommet. Juryen ser det derfor som unødvendig og overflødig å etablere balkonger på skrenten ned mot Måna når det er integrert som en del av torget og plassert der hvor utsikten over dalen er best. I forhold til Måna ligger kvaliteten etter juryens mening i å komme ned til det beskjedne elveleie og turveien som er opparbeidet langs denne, og ikke å stå og betrakte elva fra et utsiktpunkt. Det viktige er å etablere en god forbindelse ned til gangstien langs Måna. Den skrånende flaten på hver side av selve torgflaten ned mot Månaveien gir en god atkomst for gående. Torget som helhet har en møbleringsutfordring. Juryen tror ikke på de små lette stolene. De kan eventuelt være et supplement på gode dager. Vindkast, daglig slitasje og hærværk vil gjøre at de fort kan fremstå som sjuskete. En møbleringsplan for hele torget må utvikles. Kan noen få, enkle og lange benker spille opp mot de andre elementene på torgteppet? Den strenge og enkle utformingen av torget må ikke overmøbleres med elementer. Viktig å velge få, gode og bevisst plasserte møbleringselementer som inviterer til opphold og bruk. Prosjektet gjør ikke noe spesielt ut av torget som «solplassen», men vannflaten vil på en fin og poetisk måte reflektere både sommer- og vintersolen. 14 Prosjektet er fint illustrert med vinter- og sommerbilder på hvordan de store dimensjonene kan brukes og endres med vekslende årstider, arrangementer og menneskemender. En mobil scene til de store fester bør praktisk plasseres mot veien, ikke minst sett i forhold til svingebevegelser og framkommelighet for lastebiler og store scenetillhengere som må inn i forbindelse med arrangementer. Universell utforming Når det gjelder universell utforming må det jobbes med god kontrast i materialer i forskjellige nivåer og sørge for gode nok fargeforskjeller i trinnene. Retningen på plassen gjør det lett å legge inn naturlige ledelinjer. Trinnfri adkomst mellom torgteppets og brosteinen er noe kort og avtrapningen bør forskyves sørover. Bevegelseslinjene mellom byggene bør sikres. Pluss:  God kontrast på materialer  Torgets form og materialbruk gir godt utgangspunkt for å integrere naturlige ledelinjer  Trinnfri adkomst inn på «solplassen» (platået) fra nord 15 Minus:  Ikke uu-adkomst til Måna og eksiterende tursti, heller ikke til utsiktbalkonger.  Brosteinsdekke på sideareal torget og i Sam Eydesgate. Gatestein: kan benyttes med saget/ prikkhamret overfalte og derved universelt akseptabelt.  Trappetrinn langs platå (fra 0 til vanlig trappehøyde) krever tydelig markering taktilt og visuelt  Uforståelig løsning på rampe opp til scenen og toalettbygg (gir sidefall)  Kantene på hver side av torget reduserer framkommeligheten på tvers av torget (mellom bygg) Vannspeilet med vanndyser, pumperom, kjøleanlegg og øvrig teknikk er utfordrende elementer, både med tanke på utførelse, investeringskostnad og daglig drift. Det store vannspeilet krever høy grad av nøyaktighet og i utføring. Dekket må ha en oppbygging som tåler kjøring av både biler og lastebiler. Juryen mener at prosjektets konsept er robust og kan bearbeides på flere måter uten at visjonen, styrken og den klare ideen forsvinner. Prosjektet er for eksempel ikke avhengig av akkurat en type belegget, det scenebygget eller de lysstolpene for å kunne fungere, det er grepet i seg selv som er viktig og som kan utføres på flere måter. Konseptet viser også en god fleksibilitet mellom hverdagstorget og de store begivenheter. Prosjektet greier på en elegant måte å lage både den store festplassen og den intime daglige hverdagsplassen. 16 Juryens forslag til videre bearbeiding av prosjektet (i uprioritert rekkefølge):  Det må utvikles en god og riktig møbleringsplan for hele torget, og spesielt på det lille torget mot Sam Eydesgate..  Høydeforskjellen mellom torgflaten og tilstøtende brosteinen må forskyves sørover for å frigi et større område med trinnfri adkomst til torget.  Juryen tror ikke på det foreslåtte scenebygget. Dette området er et viktig punkt for å sikre kontakten mellom torget, Sam Eydesgate, byen og Storgata. Her bør det legges til rette for en oppholdssone med inviterende benker i kombinasjon med beplantning/trær.  Det omkringliggende dekke i brostein utenfor torget kan begrenses eller bygges ut i faser om økonomien i prosjektet blir stram.  Skråningen fra torgteppet og ned til terrenget i sør bør gjøres slakere for å unngå krav til rekkverk. Skråningen må tilpasses slik at drift og vedlikehold er gjennomførbart på en enkel måte.  Utforming av område mellom torgteppet og Måna må forenkles. Dagens situasjon kan i større grad beholdes. Viktig med forbindelseslinjer i henhold til UU-krav for adkomst mellom torget og Månaveien og videre ned til eksisterende turvei langs Måna. Det vil være en styrke for torget dersom det i tilknytning til dette området sikres god tilkobling med tilgjengelighet for alle til den eksisterende turveien langs Måna.  Endret plassering av statuen bør vurderes.  Finne riktig presisjonsnivå på bassenget og dens detaljer. Dybde, kanter, avrenning osv. 17 Prosjekt 08 "Slå på ringen" 2. premie: kr 150.000 NOK Intensjonen er å forene kvalitetene vann og lys i en identitet – i sirkelen. Prosjektet består av et ovalt skålformet torg, en ”fontenering”, ramper, amfitrapper og vegetasjon. Rundt det nedsenkete torget og mot Måna etableres ramper i 1:20. Rampene blir et naturlig amfi og sittemøbel for torgets brukere. Torgets innerste sirkel kan romme varierte typer aktivitet som mindre kulturarrangementer, skating, rekreasjon. Det kan omdannes til skøytebane vinterstid og til vannspeil sommerstid. Over og rundt hele anlegget på det sentrale torget etableres en såkalt ”fontenering” – en konstruksjon som blir plassens ”fontene” hvor vannet kommer ovenfra i forskjellige former. I konstruksjonen skal man også kunne montere teknikk, scene og stoff i forbindelse med forskjellige arrangementer. Det er brukt supplerende vegetasjon utenfor torget for å intimisere byrommet og knytte det til byen. Formen på den reflekterte lyskjeglen er utgangspunktet for den ovale formen som forslaget baseres på. 18 Prosjektet er sterkt, tydelig og identitetsskapende Det har et tydelig grep og en samlende form, med gode proporsjoner. De to eksisterende byggene blir godt ivaretatt og avstanden fra bygget og ut til første nedtrapping gjør at mellomrommet kan brukes en god måte. Prosjekt er aktiviserende for barn og unge, med kanter, vann og ramper. Universell utforming inngår som en viktig og integrert del av utformingen torget, noe som er veldig spennende. Amfiet som omkranser torget retter seg mot sentrum av plassen og er samlende, men gjør også at man sitter med ryggen mot byen, byggene og landskapet. Den planlagte vegetasjonen gjør også at Såheim blir perifer i prosjektet. Juryen tror ikke på den foreslåtte «fonteneringen». Utførelsen og den illustrerte elegante lettheten i konstruksjonen vil i virkeligheten bli annerledes. Den skal være stabil, tåle de daglige brukspåkjenningene og ha styrke til de oppgavene den er beskrevet å skulle tåle. Både funksjonelt og uttrykksmessing mener juryen fonteneringen er vanskelig og råder å ta den bort i en eventuelt videre prosess. 19 I området mellom torget og Måna er det foreslått ramper. Dette er i følge juryen et noe voldsomt grep og bør bearbeides og forenkles, eventuelt fjernes i en videre prosess, og at sirkelmotivet knyttes til det sentrale torget mellom bygningene. Universell utforming Plassens møblement, ramper for universell utforming er godt og helhetlig integrert i prosjektets konsept – noe som gjør prosjektet enkelt, interessant og sterkt. Pluss:  Rampeløsning integrert i hovedløsning for torget, gir god tilgjengelighet for rullestolbrukere, barnevogner etc inn i «ringen»  UU-adkomst vist ned til Måna og eksisterende tursti Minus:  Terrassert torgplass med mange nivåer hindrer bevegelse og framkommelighet på tvers (mellom bygg)  Torget kan blir "innadvent" og konsentrert om et midtpunkt.  Kanter av ulike høyder krever tydelig kontrastmarkering av trinn  Torget «flyter» over fylkesveien, og krever integrerte gangforbindelser for orienteringshemmede, eldre og barn På grunn av prosjektets mange trinn og kanter er det krevende å vedlikeholde. 20 Juryen ser at både styrken og svakheten ligger i sirklene. Det gjør torget identitetsskapende og intimt, men det gir også mindre fleksibilitet. Hvordan skal store folkemengder bruke torget samtidig med alle nivåene? Og hvor skal den store festivalscenen plasseres? Det vil fungere fint som hverdagstorg, men formen er vanskelig ved store arrangement med alle nivåforskjellene. Juryen mener forslagstiller i for stor grad har fulgt sirkelprinsippet. Prosjektet kunne med fordel bestått av andre lag og elementer som ikke var knyttet opp mot sirkelen. I en eventuelt videre bearbeidelsesfase må forslagstiller vært mindre rigid på formspråket. ”Slå på ringen” er prosjektet som i størst grad intimiserer og aktiviserer med sitt formspråk. Utkastet viser fine sommer og vintersituasjoner. Grafisk er det litt vanskelig å lese de forskjellige plassnivåene da grafikken i «fonteneringen» forstyrrer. 21 Prosjekt 44 "Vandkraft" Innkjøp: kr 50.000 NOK Prosjektets visjon er å vise Rjukans historie og spesielle identitet som de kaller «industriens vugge». Prosjektet består av et ornamentert skifergulv som er ”en hyllest til vannstrømmen”. Mønsteret skal forestille ”turbulente vannstrømmer som akselereres, møtes, frastøtes og slynges rundt på plassen”. Skifergulvet er svakt skålformet og spenner fra fasade til fasade og over Sam Eydesgate og forbinder plassen til Rjukans kommersielle bysentrum og Storgata. Mot syd avgrenses torget av et kupert landskap med trær som skaper en grønn avgrensing av plassen og mot sør. I samspill med plassens gulvornamentering plasseres en rekke elementer ut på plassen som skal strukturere bruken gjennom sittekanter, en cafebygning osv. Juryen fremhever spesielt hvordan det myke dallandskapet møter det stramme dynamiske dekket og på en positiv måte skaper lune og tiltalende steder på plassen. Dette avslutter plassen på en fin og annerledes måte. Dette grepet ønsker juryen å trekke frem som særs positivt. 22 Forslagstiller har arbeidet med et tilsynelatende «dynamisk» landskap i form av ornamenter i torgets gulv. Potensialet i det dynamiske uttrykket blir ikke utnyttet på en overbevisende måte. Det er en «missing link» mellom en spennende og dynamisk visjon og det prosjektet er blitt. Ideen er fascinerende men forslagstiller har ikke greid å konkretisere ideene på en overbevisende måte. Detaljene og løsningene er svake. Universell utforming Pluss:  Skiferbelegg på torget gir et jevnt dekke  Trinnfri adkomst inn på torget, samt god fremkommelighet på selve torget, med unntak av et par høydeforskjeller i form av sittekanter. Minus:  Viser ikke løsning for adkomst ned til Måna  Bruk av organiske former gjør det utfordrende å integrere ledelinjer i dekket som kan markere ganglinjer over torget  Kanter er problematisk, særlig der det kun er ett trinn som i tillegg går fra 0 til 40 cm (sittehøyde), krever tydelig markering både taktilt og visuelt  Torgdekket «flyter» ut over Sam Eydesgate; gir ingen tydelige ganglinjer for kryssing av vei. 23 Prosjekt 04 "Når solen kommer fra nord" Innkjøp: kr 50.000 NOK Prosjektet ønsker å videreføre «fortellingen om vannet” i det nye torget. Prosjektet består av et kvadratisk torg i hvitgrå kvartsitt, et nytt bygulv i brostein i nord og en terrassert park ned mot Måna i sør. Det kvadratiske torggulvet består av hvitgrå kvartsitt i et bruddstykkemønster. Bruddstykkemønster er ment for gi plass til vann mellom stenene og for å skape et retningsløst mønster. To av hjørnene av torget er vippet opp for å skape en slags avgrensing av torget. Her er også torget intimisert med vegetasjon, benker, kanter for skating osv. Vannet trekkes inn på plassen som et sentralt tema. Vannet materialiserer seg både i form av et tynt vannspeil, støvende damp og dansende vannsprøyt. 24 Det er foreslått et grep for hele sentrum – et sammenhengende bygulv nord for torget for å skape sammenheng mellom torget, Storgata og byen. I skråningen mot Måna er det etablert en terrassert park med diverse «øyer» som inneholder forskjellige funksjoner (scene, lekeplasser, glasspaviljong). Oppslaget er et enkelt og tydelig grep som juryen liker. Måten prosjektet bruker vegetasjonen på i torget, i overgangen mellom torget og Sam Eydesgate i nord og mellom torget og Måna i sør er god og blant de beste i konkurransen. I disse vegetasjonssonene er det skapt fine rom til opphold, aktivitet, vente på bussen osv. Dette ønsker juryen å trekke frem som særs positivt. Prosjektet faller på detaljene. Det som er fint og klart i prosjektet viser seg også som problematisk: Tydelige bevegelsessoner over torget, men her er også vanndysene plassert. De oppvippete hjørnene definerer plassen på en fin måte – men måten det er løst på skaper en trang og kronglete adkomst til plassen, spesielt mellom biblioteket og torget. 25 De foreslåtte "øyene" ned mot Manå, spesielt scenen, tar viktige funksjoner bort fra torget som heller burde vært integrert som en del av dette. Også i dette prosjektet kan området fra torget ned til Måna være slik det er i dag. Universell utforming Pluss:  Viser uu-løsning for adkomst ned til Måna og eksisterende tursti. Rampe integrert i hovedløsning, dvs én felles løsning for alle  Trinnfritt torg, høydeforskjeller/kanter er konsentrert til to av hjørnene  God framkommelighet også på tvers av torget (mellom byggene)  Naturlige ledelinjer i ytterkant av torget (mot trapp) i form av skifte i belegg  Positivt med benker, men noen bør utformes med rygg- og armlene  Kvartsitt med saget overflate gir jevnt og sklisikkert belegg, men viktig at det ikke blir ujevne fuger Minus:  Stort og åpent torgareal med retningsløst belegg og få holdepunkter  Lysende flater i belegg med risiko for blending  Foreslått dekke av bruddheller gir en utfordring mht å integrere markering av viktige gangforbindelser på tvers og diagonalt over torget (og helst utenom vanndysene….)  Smal passasje inntil byggene, særlig aktuelt for inngang til bygg i nordvestre hjørne: hvor langt inn på plassen går kanten fra det opphøyde hjørnet? Må sikre tilgjengelighet til rampen fra torget, ikke kun fra Sam Eydesgate  Brosteinsdekke i shared space-løsning i Sam Eydesgate, samt inn mot ramper og rundt bygg  Det bør sikres adkomst for alle inn i amfiet i skråningen  Tverrforbindelse øverst i skråning fra øst til vest bør etableres 26 Prosjekt 20 "Yes Rjukan" Innkjøp: kr 50.000 NOK Prosjektet tar utgangspunkt i et historisk forslag for torget hvor arkitekt Thorvald Astrup i 1917 foreslo å bygge tre bygg som omkranset Rjukan torg. «Yes Rjukan» gjenintroduserer «sørfasaden» på torget i form av en åpen lerretstruktur. Torget består av et betonggulv med ortogonalt rutenett og integrert LED-lys, en lang benk og en nedsenket gangforbindelse til parkeringsplassen og Måna og en skulpturell ramme. Rammen sett fra Sam Eydesgate vil være et blikkfang og forhåpentligvis skape en tenkt ballanse mellom de to eksisterende bygningene. Rammen er ikke bare en skulptur, men også en funksjonell struktur og et aktiviserende element for plassen, som inneholder sittemøbel, scene, rammeverk for oppheng av lys, utekino/open air kino osv. 27 Juryen synes oppslaget er en interessant tolkning og at den skulpturelle rammen er en vakker og interessevekkende avslutning av torget. Juryen falt for det klare oppslaget. Forslagstiller tør å skape et tydelig sted samtidig som den tredje veggen har en klar lokal forankring som iscenesetter naturen bak og Såheim. Prosjektet viser en subtil behandling av plassen. Prosjektets nakenhet er problematisk. Dette er dyktige formgivere og estetikere som vet hva de gjør, men som i dette prosjektet er blitt for minimalistiske. Juryen spør seg om enkeltheten klarer å skape et godt torg som innbyr til opphold og gode hverdagssituasjoner. Prosjektet mangler gode og intime rom, vegetasjon osv for å være et godt torg for Rjukan. Juryen trekker frem den lange benken som et godt eksempel på en type møbel som flere prosjekter skulle jobbet med i plan. Dette er et vakkert element som tar opp skalaen i byrommet. Den er prosjektert 60 cm høy som gjør den vond å sitte på. Dette enkle grepet faller også på detaljer. Den nedsenkete gangstien til landskapet sør for plassen er særs elegant. Men løsningen fungerer ikke når man ser på detaljer og konsekvensene nedsenkningen vil få på plassen med en riktig utforming i henhold til UU. Den nedsenkete gangstien må eksempelvis begynne på nordsiden av Sam Eydesgate for å oppnå en akseptabel helling i 1:20 før den går under lerretstrukturen i akseptabel høyde. Nå denne ideen ikke lar seg gjennomføre faller også prosjektet. 28 Universell utforming Pluss:  Foreslått rutenett kan fungere som naturlige ledelinjer Minus: - Viser ikke løsning for adkomst og terrengbehandling av skråning - Viser heller ikke løsning for Sam Eydesgate og sikring av tydelige gangforbindelser mot Storgata og sentrum - Helningen på gangforbindelse under lerretsstruktur vil sannsynligvis ikke kunne tilpasses UU, da dette vil gi en for lang «rampe», og problematiske krysninger på tvers av torget. - LED-lys i bakken vil gi risiko for blending. 29 6. JURYENS KONKLUSJON Juryen synes som nevnt innledningsvis at ingen av de 58 utkastene har løst Nye Rjukan Torg sine utfordringer fullt ut, men at prosjekt nr 53 «Refleksion» utmerker seg spesielt som et storslått prosjekt med et sterk og robust konsept. Dette er det prosjektet juryen kårer som konkurransens vinner og som vi anbefaler Tinn kommune å gå videre med i den påfølgende prosessen. Juryen har konkludert med at man vil dele det samlede premiebeløp på fem av forslagene. To av forslagene, "Refleksion" og "Slå på ringen" har klare og robuste konsepter, men vi mener likevel det er en klar forskjell på forslagene, og premierer disse som nr. 1 og 2. Juryen ønsker videre å påskjønne "Vandkraft", "Når solen kommer fra nord" og "Yes Rjukan" med ”innkjøp” for bidrag med stor innlevelse i torgsituasjonen og mange spennende idéer som bør vurderes i det videre planleggingsarbeidet. 30 7. NAVNESEDLER Etter at juryen avsluttet sitt arbeid ble navnekonvoluttene åpnet. De viste følgende: 1. premie: 300.000 NOK (konkurransens vinner): Prosjekt 53 "Refleksion" Forfattet av: Esben Damgaard (arkitekt MAA) og Aron Thorsén (arkitekt MAA), Danmark 2. premie: 150.000 NOK Prosjekt 08 "Slå på ringen" Forfattet av: JAJA Architects, Danmark, V/ Jakob Steen Christensen, Jan Yoshiyuki Tanaka, Kathrin Susanna Gimmel, Brian Vargo, Regine Rostad, Ronny Zschorper og Josefine Lykke Tre likestilte Innkjøp a kr 50.000 NOK Prosjekt 44 "Vandkraft" Forfattet av: MASU Planning, Danmark, V/ Sune Oslev, Malin Blomqvist, Sara Angelini og Tina Vinther Poulsen (alle landskapsarkitekter) Prosjekt 04 "Når solen kommer fra nord" Forfattet av: BOGL Landskab og Virginie Le Goffic, Danmark, V/ Virginie Le Goffic, Jens Linnet, Adam Bang, Philip Dahlerup, Mikala Krebs, Michael Wenzel. Prosjekt 20 "Yes Rjukan" Forfattet av: Office 9, Belgia, V/ Johan Cool, Kobe Stroobants, Lotte Mattelaer. 31 32 1. Premie: «Refleksion» Esben Damgaard og Aron Thorsén, Danmark, begge arkitekt MAA 33