GS1 Fokus nr. 4
Fokus nr 4 P desember P 2012 gs1 – the global language of business Mer effektiv logistikk GS1-systemet – nøkkelen til store gevinster suksess EPC/RFID skaper innhold Z leder 4–6 Mer effektiv og miljøvennlig transport i byområder Isonor IT AS Blandingspaller er en tidstyv 7 Mer effektiv sporing av offshore-utstyr i containere – Nå må «gorillaene» slippes løs! Verktøy for store gevinster 4 8 10 11 EPCIS til online temperaturlogging 11 12 Finsk sisu i jernbanterminaler 13 – Her blir det store gevinster EDI Gjort enkelt! The American Dream – med RFID RFID som forretningsradar 14 16 Suksessnøkkelen er økt effektivitet i verdikjeden 18 10–17 21 Automatiserer rør- og pallelager med GS1-systemet 22 Endret leveringstidene – betydelige besparelser 24 Klar med førstehjelp 28 Dagboken 2012 – kurs og arrangementer 30 Digitale strømmålere med unik identifisering fra GS1 qspEDI - komplett EDItolk integrert med Visma - XML og EDIFACT - Ordremottak - Ordrebekreftelse - Pakkseddel nivå 3 - Faktura - Bestilling - Inngående pakkseddel Du treffer oss på telefon 92 037 037 For mange er det nødvendig å ta i bruk EDI. Gjøres det riktig vil det også gi mer effektiv registrering, mer tid til kontroll og bedre oversikt. Ved å integrere EDI i de administrative rutinene reduseres arbeidsmengden ytterligere, kvaliteten øker og forbedrer servicen mot dine kunder. Isonor IT AS er forhandler av qsp, en programvare som er fullintegrert med Visma Global og Visma Rubicon. Uten manuell behandling tar systemet imot ordre, lager ordrebekreftelse, pakkseddel nivå 3 og sender faktura elektronisk i de formatene som de store aktørene i dagligvarebransjen krever. Isonor IT AS qSp Isonor IT AS TLF: +47 92 037 037 Mail: [email protected] Besøk: Ensjøveien 23 B, 0661 Oslo Web: www.isonor.com 28–29 Fortsatt er det ikke slik at det virtuelle og digitale har tatt helt over for det fysiske møtet. Derfor er gode konferanser en viktig arena for nettverksbygging og inspirasjon. Hva kjennetegner en god konferanse? Jo, en god konferanse kjennetegnes ved at du sitter igjen med mer når du forlater konferansen enn du betalte i deltakeravgift. Denne merverdien kan være et møte med en viktig kunde, en god idé, inspirasjon og motivasjon eller faglig påfyll som gjør at du kan gjøre jobben din ennå bedre. Hvis konferansen i tillegg overrasker litt, kommer med det lille ekstra, så har du en god konferanse. Når vi i GS1 Norway arrangerer, eller er • gs1fokus 4 2012 18–21 24–27 Gode konferanser – fortsatt en viktig arena med på å arrangere, er det å skape denne merverdien viktig for oss. I denne utgaven av GS1 Fokus kan du lese om noen slike arrangementer. Handelskonferansen er årets viktigste og største konferanse innen retail ,og Transport og Logistikk Konferansen er årets viktigste konferanse innen transport og logistikk. To forskjellige arrangementer, men med klare likhetstrekk. Begge oppfattes som det naturlige samlingsstedet eller knutepunktet for sitt nedslagsfelt. Begge er aktivitetsskapende, inspirerende og pulserende møteplasser. Begge er tuftet på høyt faglig innhold og begge evner å gi det lille ekstra til deltagerne. Slike arenaer kombinert med mange relevante mennesker gjør konferanseavgiften til en lønnsom investering. Ønsker alle lesere av GS1 Fokus, alle GS1 Norways kunder og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år. Sigmund Berle Jensen 3 straightsol straightsol Mer effektiv og miljøvennlig transport i byområder Raskere, mer effektivt – og mer miljøvennlig. Dette er konklusjonene så langt for «The GS1 Norway Oslo Demo Day», som inngår i et omfattende EU-prosjekt for mer effektiv og miljøvennlig godstransport. Sentralt i prosjektet står bruk av GS1s standarder og systemer for standardisering, datafangst og deling av sporingsinformasjon. Nille-kjeden med sine ca. 340 butikker er med i Straightsol-prosjektet. Hovedmålet er å få mer oversikt og kontroll med logistikkjeden. Prosjektet har fått navnet STRAIGHTSOL – STRAtegies and measures for smarter urban freIGHT SOLutions og startet opp i september fjor, og strekker seg over tre år. Det er støttet av EUs sjuende rammeprogram. Det EU-finansierte forskningsprosjektet har tre fokusområder: >> Utvikle et konsept for evaluering av tiltak for miljøvennlig og effektiv godstransport i byområder, og overgang mellom distribusjonskjøring og langdistansetransport. >> Støtte lovende tiltak som er satt i gang av bransjen selv og som har til hensikt å forbedre effektiviteten og redusere miljøulempene. >> Anvende det nye konseptet for evaluering av gjennomførte demonstrasjonsprosjekter for å kunne utarbeide råd og anbefalinger for fremtidige tiltak og løsninger. Straightsol-prosjektets workshop – fra venstre Anders Askevold (GS1 Norway), Jardar Andersen (Transportøkonomisk Institutt), Jan Arild Torekoven (Schenker), Sverre Østvold (Steen & Strøm), Roar Lorvik (GS1 Norway) og André Swensen (Nille). seg. Dette har betydning for å dekke etterspørsel, følge opp kampanjer, unngå tomti-hyllen situasjoner m.m., sa han videre. Mange utfordringer Godstransport i byområder har en rekke utfordringer. Det er vanskelig å gjennomføre effektive leveranser på grunn av mye trafikk og vanskelige leveringsforhold, samtidig som miljøbelastningen er stor fordi det oppholder seg mange mennesker i disse områdene. Økt tilflytting til byer gjør at det både i Norge og ellers i Europa er behov for økt fokus på tiltak som kan bedre effektiviteten og redusere miljøulempene. En utfordring er imidlertid at det i mange tilfeller mangler skikkelige evalueringer når man tester ut nye tiltak og løsninger for godstransport i by. Prosjektet samarbeider med ledende aktører som DHL, Kuehne+Nagel og TNT. Demonstrasjonene foregår i Brussel, Barcelona, Thessaloniki, Utrecht, Lisboa, Oslo og deler av England. Prosjektet varer i tre år. Espen Braathe og Geir Vevle fra Enlight demonstrerte en «dashboard»-modell av EPCIS «Information desk.» GS1 Norway Oslo Demo Oslo er blant byene som brukes som studieområde for å bedre effektiviteten og redusere miljøulempene ved godstransport i byområder. Transportøkonomisk Institutt koordinerer forskningsprosjektet hvor fokus særlig settes på den siste delen av leveransekjeden. Deltagere i Oslo-prosjektet er Steen & Strøm Norge, Stovner Senter, Mester Grønn, 4 Synlig transportkjede Nille, G-Sport, Ark, Sentraldistribusjon, VarnerGruppen, Bring, Tollpost Globe, Schenker, Fløtten Transport og GS1 Norway. Prosjektet studerer forbedringsmuligheter på leveranser fra større lagre til et shoppingsenter i Oslo. Nylig var prosjektdeltagerne og andre involverte samlet til en workshop, som også inkluderte besøk på Stovner Senter, som er en viktig aktør i studien. Her kunne man konstatere at prosjektet allerede har begynt å vise til positive resultater. • gs1fokus 4 2012 – Dette handler om hvordan automatiske identifikasjonsløsninger og deling av registrerte hendelser og sporing i siste del av leveransekjeden kan gi kostnadsbesparelser og miljømessige fordeler. Fellesnevneren er økt synlighet i transportkjeden, riktig timing og forutsigbarhet, sa Roar Lorvik – leder av RFID-løsninger i GS1 Norway. • gs1fokus 4 2012 – Vi får svar på hva, hvor, når og hvorfor – til en hver tid. Med GS1 globale standarder og systemer kan alle aktører effektivt identifisere, fange og dele sporingsdata ved bruk av strekkoder, RFID/EPC og dele informasjonr ved hjelp av en «dashboard»-løsning. For handelsaktører er dette viktig for bl.a. å kunne ha full oversikt over varer under transport og hvor de akkurat nå befinner Oppnår resultater – Det gjør vi noe med nå, sa Jardar Andersen, seniorforsker ved Transportøkonomisk Institutt og leder av det norske Straightsolprosjektet. Han pekte på at problemene ofte ligger i ulike løsninger og systemer i transportkjedene. – Så langt viser prosjektet at transportoperatørene sparer åtte til femten minutter pr. pall dersom varene kan leveres i et be- 5 E straightsol stabburet Blandingspaller er en tidstyv! tjent felles varemottak med bufferlager, i stedet for til butikk. Indirekte effekter av tidsbesparelsen er mer effektive operasjoner, nye alternative ruteopplegg og mer effektiv flåteoptimalisering, redusert ventetid for sjåførene, m.m. Fremover er det viktig å evaluere resultatene, se på forholdet mellom kostnader og gevinster for deltagerne, og lage ulike forretningsmodeller m.m., sa Andersen. – Reduserte ventetider, kortere transittider, høyere lasterater pr. bil, bedre koordinering av returlaster m.m. – gjør at vi kan redusere miljøutslipp nær shoppingsentra og styre unna de verste trafikkøene, sa Lorvik. – Behandlingen av blandingspaller tar lang tid og er kostbart. Det sier fagspesialist Terje Menkerud i GS1 Norway etter en tidsstudie ved lageret til Stabburet på Råbekken i Fredrikstad. Mens behandlingen av en standardpall tar to-tre minutter, tar den opptil en halvtime å ekspedere en blandingspall. Effektiviteten opp Nille-kjeden med sine ca. 340 butikker har et reelt behov for å forbedre sitt logistikksystem i kjøpesentrene. Dermed sa man ja til å være med i prosjektet. – Vi ønsket at pallene skulle bort fra butikkgulvet, og at leveringseffektiviteten fra våre transportpartnere skulle bli bedre. Videre oppnå økt synlighet og datainformasjon i sanntid gjennom hele logistikkjeden, samt statistisk grunnlag for å kunne forbedre leveringene. I tillegg har vi et klart miljøfokus, sa logistikksjef André Swensen. – Vi har gått fra nærmest intet til noe fantastisk, fortsatte han. Deltagelse i prosjektet har så langt gitt økt utnyttelse og leveringseffektivitet – tidsbesparelsen pr. pall er redusert med fire minutter på Stoversenteret. Kortere stopp hos mottakerne har gjort at man unngår trafikkøer. Nå skal vi vurdere om vi skal fortsette videre med RFID-løsninger i et kost/nyttebilde, sa Swensen. Vekter Jan Olav Nilesen på Stovnersenteret sørger for skanning ved mottak og bufferlagring av leveransene til Nille. Vanskeliggjør effektivitet Naturlig videreutvikling – Den høye konsentrasjonen av butikker i kjøpsentre gir svært gode muligheter for kostnadseffektive leveringer – dersom transportørene tas aktivt med når man planlegger mottaksløsninger. Man støter stadig på hindringer og reguleringer som vanskeliggjør effektive leveringer. Faktisk opplever vi at sjåfører må trille paller over 1000 meter på noen kjøpesentre, sa trafikkplanlegger Jan Arild Torekoven i Schenker. Han mente at tilgjengeligheten for transportører må bedres, at servicenivået må opp – og at mer synlighet i transportkjeden når det gjelder ankomstmeldinger, sporing m.m. vil kunne gi alle parter i samarbeidet klare fordeler. Steen & Strøm Norge har i flere år hatt et sterkere fokus på leveringseffektivitet og miljøtiltak knyttet til bygningsmessige forhold. – Straightsol-prosjektet inngår som en naturlig del av vår videreutvikling på miljøområdet. Ved vårt nye senter i Åsane i Bergen er leveringstilgjengelighet godt ivaretatt. Det er en 500 meter lang underjordisk gate med tilhørende bufferlagre, spesialheiser m.m. Her kan vi ta imot 150 lastebiler pr. dag. Dette skal gi bedre transport til og fra senteret, og mer effektive leveranser. I dag brukes i gjennomsnitt halvannen time på lossing pr. bil. Den tiden skal ned, sa eiendomsdirektør Sverre Østvold. Z GS1 Norway har tidligere i år undersøkt kvaliteten på merking og elektronisk pakkseddel ved Coops lager i Oslo og ASKOs lager i Vestby. Resultatene viste overraskende stor andel feil og for dårlig merking. Den 20. september var turen kommet til Stabburet. Her hadde man i tillegg til kvalitetskontroller, fokus på ekspedering av blandingspaller. Sluttrapport i 2013 Undersøkelsene er utført av GS1 Norway, og inngår i et prosjekt hvor kjedene representert ved DMF deltar. Det gjenstår en undersøkelse – blandingspall i varemottak. Deretter skal en sluttrapport foreligge i løpet av første halvår 2013. Blandingspaller øker – Blandingspaller hos Stabburet kan for eksempel bestå av lag med leverpostei, surkål, makrell i tomat, Nugatti og bogskinke! En slik pall tar mye lengre tid å behandle ved ekspedering fra leverandør og mottak hos Fra kontrollberegningene ved Stabburet i Fredrikstad – fra venstre Terje Menkerud (GS1 Norway) sammen med Afiqualla Fazali og Roald Petter Aas (begge Stabburet). grossist. Problemet er at det faktisk blir stadig flere blandingspaller. Blandingspaller er en stor tidstyv! Dette er en frustrerende utvikling. Dessuten koster det mye penger, sier Menkerud. På Stabburet på Råbekken er for eksempel tre personer sysselsatt på heltid med blandingspaller. Med en sterkere dreining mot standardpaller, oppnår man en helt annen dynamikk i vareflyten. – Hensikten med undersøkelsen er nettopp å dokumentere merkostnadene, legger han til. Bruk lavpall – Hva er alternativet? – Lavpall. I den reviderte STAND005 er det tatt inn bruk av lavpall for lavfrekvente produkter eller produkter med kort holdbarhet. Lavpallene har en høyde på 60 cm, og blir behandlet som standardpaller. Dette vil således redusere bruken av blandingspaller, og bidra til økt effektivisering av vareflyt fra leverandør gjennom grossist til butikk. Det innebærer klare besparelser, sier Menkerud. Z Revisorgodkjent varetelling med RFID På GS1s Standard Event i Dublin 9. og 10. oktober, sto blant annet revisjon av varetelling utført med RFID på programmet. – Det er behov for standardiserte prosedyrer som kan godkjennes i revisjonsarbeidet, sier Anders Askevold, viseadministrerende direktør i GS1 Norway, som deltok på møtet i Dublin. Flere av de større internasjonale revisjonsselskapene var til stede på møtet, og stiller seg positive. 6 Her forklarer Anders Askevold fra GS1 Norway for workshop-deltagerne hvordan GS1-systemet fungerer ved varemottaket på Stovnersenteret. • gs1fokus 4 2012 • gs1fokus 4 2012 – Det er viktig å gå videre med dette arbeidet slik at revisjonsbransjen får utformet retningslinjer i et felles regelverk, sier Askevold. Han peker på de betydelige kostnadsbesparelsene som ligger i varetelling med RFID-teknologien. Ett av eksemplene som ble vist til i Dublin, gjaldt den amerikanske sportskjeden C & A, som gjennomfører to varetellinger i året – manuelt. Det koster selskapet 10 millioner dollar årlig! – Med RFID-basert varetelling reduseres tidsforbruket med opp mot 90 %. Dette gjør at telling kan gjennomføres oftere, samtidig som man kan spare enorme summer, sier Askevold. Z 7 logistic hub Norsk Norsk Synergi Synergi Mer effektiv sporingNorsk av Synergi offshore-utstyr i containere Olje- og gassbransjen er enige om en felles standard for å oppnå bedre oversikt, kontroll og sporing av containere basert på RFID/EPC. Første fase er å implementere en løsning for selve containeren. I annen fase inkluderes også innholdet i containerne. LogisticHub er basert på åpne standarder. GS1 identifikasjonssystemer er valgt både for identifisering av selve containerne, og for identifisering av de landbaserte aktørene. – I olje- og gassbransjen handler det om Microsoft Microsoft Dynamics Dynamics Ax Ax er et erinternasjonalt et internasjonalt anerkjent anerkjent ERP-system ERP-system utviklet utviklet og levert og levert av av betydelige beløp, og selv promiller gjør store Microsoft Microsoft gjennom gjennom partnere partnere verden verden over. over. I tillegg I tillegg leveres leveres tilleggsfunksjonalitet tilleggsfunksjonalitet utviklet utviklet av av Microsoft Dynamics Ax er et internasjonalt anerkjent ERP-system utviklet og levert av utslag på bunnlinjen. LogisticHub vil kunne innebære besparelser for heleMicrosoft bransjen gjennom partnere verden over. I tillegg leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet partnere. av partnere. på opp mot 70 millioner kroner i året, sier – Standarden er etablert gjennom et unikt samarbeid, partnere. sier leder for styringsgruppen i LogisticHub – Magnar Gregersen. Magnar Gregersen. Han er logistikkrådgiver i Statoil, og leder styringsgruppen for LogisticHub-prosjektet. Andre selskaper i grup- forutsigbare leveranser, sier Gregersen. hold – dreier det seg om 20–30 millioner pen er BP, Conoco, Philips og Talisman. GS1 Standardiseringsarbeidet startet på be- kroner. Tallene gjelder hele bransjen, sier Norway har også deltatt som faglig rådgiver. gynnelsen av dette året. I mellomtiden har Gregersen. 40 offshore-operatører på den norske sok- bransjeforbundet endret navn til Norsk olje r &%* r &%* r *OOLKQ r *OOLKQ kelen har et budsjett på 200 milliarder kro- og gass. r &%* ner pr. år. 80 prosent av budsjettet dreier seg – Det ble etablert et unikt samarbeid, som Åpen standard r %BUBGBOHTU r %BUBGBOHTU GSB GSB QBMMFUFSJOH QBMMFUFSJOH UJM UJM r *OOLKQ r 0SESF r 0SESF om leveranser og servicetjenester fra anlegg nok neppe hadde latt seg gjøre for eksem- – LogisticHub er basert på en fri og åpen r %BUBGBOHTU GSB QBMMFUFSJOH UJM VUFLTQFEFSJOH VUFLTQFEFSJOH r 0SESF pel i USA, legger Gregersen til. på land. software, ISO-standarder, anbefalinger fra r -BHFS r -BHFS Guideline 112 fra Norsk olje og gass for bruk VUFLTQFEFSJOH r *OUFHSBTKPO r *OUFHSBTKPO NPUNPU GBOHTUTFSUJàLBU GBOHTUTFSUJàLBU àTL àTL r -BHFS r 1SPEVLTKPO r 1SPEVLTKPO av RFID i olje- og gassbransjen. Vi har valgt r *OUFHSBTKPO NPU GBOHTUTFSUJàLBU àTL Måtte ha én standard Skal redusere kostnader r -FBO r -FBO QSPEVLTKPO QSPEVLTKPO å benytte GS1 Global Individual Asset Idenr 1SPEVLTKPO r 1SPTKFLU r 1SPTKFLU For ca. ett år siden var man i den situasjon Det mest vanlige utstyret som transporteres tidfier (GIAI) for ridentifisering av containere, -FBO QSPEVLTKPO r *OOTDBOOJOHFMFLUSPOJTL r *OOTDBOOJOHFMFLUSPOJTL r 1SPTKFLU r )3. r )3. PH MOO PH MOO at flere operatører var i gang med egne med containere til olje- og gassinstallasjo- og GLN for å identifisere leverandørene på r *OOTDBOOJOHFMFLUSPOJTL GBLUVSBCFIBOEMJOH GBLUVSBCFIBOEMJOH systemer for sporing av containerinnhold. nene offshore er ventiler, rør, elektromotorer land. r )3. PH MOO r 9.r 9.PH XFCTFSWJDF PH XFCTFSWJDF Da ble det gjennom daværende Oljeindus- og pumper. Det er også containere med – GS1 Norway har et høyt faglig nivå, og GBLUVSBCFIBOEMJOH r 9.XFCTFSWJDF r 8FCQPSUBM r 8FCQPSUBM triens Landsforbund tatt initiativ til at man innholdPH som trenger kjøl og frys, og som har har vært en svært nyttig bidragsyter for heller satte seg sammen – og utviklet en temperaturmålere med RFID. utviklingen av standarden, sier han. r 8FCQPSUBM r 3'*% r 3'*% felles standard. Samme signaler kom fra – En stor del av utstyret er kostbart. Leier 3'*% r 4QPSJOH r 4QPSJOH SINTEF og Det Norske Veritas. utstyr til for eksempel boring og brønn kan Omfattende tester – Partene innså etter hvert at den beste koste ca. 100 000 kroner døgnet. En mer efr 4QPSJOH løsningen var én ISO-basert standard, som fektiv identifisering og styring vil kunne Brukere av den nye standarden er offshoreinkluderte hele verdikjeden fra leverandør bidra til at leieperioden kan reduseres. Det operatører, transportører, containerselskatil operatør – og som sikret automatisk da- samme er tilfellet med omløpshastigheten per, utstyrsleverandører og supply-anlegg tafangst, lagring og utveksling av informa- på containerne, som i dag har en leietid på på land. Norsk Norsk Synergi Synergi AS,AS, Postboks Postboks 95 Vinderen, 95 Vinderen, 0319 0319 Oslo Oslo - Tlf: - Tlf: 22 22 13 67 13 67 00 00 sjon i sanntid for alle aktørene. Dermed får i gjennomsnitt 90 dager, sier han videre. – Vi skal teste ut standarden på to conaktørene optimal oversikt, kontroll og spoI forbedring av omløpshastigheten på tainerleverandører neste år. I 2014 skal tesNorsk Synergi AS, Postboks 95 Vinderen, 0319 Oslo - Tlf: 22 13 67 00 ring gjennom bruk av RFID/EPC. containere anslår vi et gevinstpotensial på tene utvides til 10–20 utstyrsleverandører I tillegg muliggjør den nye standarden en 30–40 millioner, og for den nye standarden – og deretter følger full implementering, sier aktiv samhandling med mer effektive og som gjelder identifisering av containerinn- Magnar Gregersen. Z Basisfunksjoner for bl.a. Tilleggsfunksjonalitet som: Basisfunksjoner Basisfunksjoner forfor bl.a. bl.a. Email: Email: [email protected] [email protected] www.norsksynergi.no - www.norsksynergi.no Email: [email protected] - www.norsksynergi.no 8 • gs1fokus 4 2012 Tilleggsfunksjonalitet Tilleggsfunksjonalitet som: som: • gs1fokus 4 2012 9 rfid journal live! rfid journal live! – Nå må «gorillaene» slippes løs! – Interessen for RFID er stor, men ikke stor nok. Det er frustrerende at så mange står på kanten av juvet og nøler med å hoppe over. For det kommer en kraftig og akselererende tornado. Det er riktig nok en risiko knyttet til et hvert teknologiprosjekt, men når det gjelder RFID – må gorillaene slippes løs. Det sa Mark Roberti, redaktør og eier av RFID Journal på RFID Journal Live! Europe!/Scandinavia, som ble arrangert i samarbeid med GS1 Norway. Konferansen strakk seg over to dager i slutten av oktober, og samlet over hundre deltagere. Konferansen dekket RFID-utviklingen i en rekke bransjer globalt, med særlig fokus på verdikjeden innen handel, transport og logistikk med hovedvekt på jernbanetransport og sporbarhet, ulike typer industriproduksjon, romfart m.m. Spennende og lønnsomt – RFID er en global og unik teknologi med svært spennende og lønnsomme løsninger, fortsatte Roberti. Han tok for seg utviklingen fra Auto-ID ble skapt i 1999. Walmart startet RFID-merking i januar 2005. Like etter fulgte Tesco og andre. Mange aktører kastet så sine øyne på mulighetene som bød seg innen passiv UHF og HF, aktiv RFID, systemer med lokasjoner i sanntid. I dag er RFID tatt i bruk i en lang rekke sektorer med oppsiktsvekkende resultater. – I handelen brukes RFID til økt synlighet og oversikt. Det betyr færre situasjoner med tomme hyller, reduksjon i svinn, bedre tid til kundeservice m.m. I sum økt fortjeneste og mer fornøyde kunder, sa Roberti og pekte på at da Walmart i 2010 startet et prosjekt med RFID-merking av alle jeans – økte nøyaktigheten på oversikten av varebeholdningen fra 65 til 98 prosent, og RFID vist seg å være ideell for oversikt over farger og størrelser på plaggene. Sprer seg – RFID sprer seg over hele verden. I Europa legger vi bl.a. merke til konfeksjonsprodusent Gerry Weber som særlig legger vekt på å redusere tyverier, samt å økesynligheten i verdikjeden. Den finske butikkjeden innen damekonfeksjon Naisten Pukutehdas (NP) har redusert tomti-hyllen med 30 prosent, og kuttet leveringstider med 70 prosent. RFID er raskere enn strekkoder, mer anvendelige og mer automatiske i visse sammenhenger, sa han. Sterk utvikling 50 000 elektrobutikker, 150 000 dagligvarebutikker, 82 000 apoteker, 50 000 bilforretninger vil ifølge Roberti ta i bruk RFID de nærmeste årene. – Dette vil resultere i at prisene på hardware vil falle, ytelsene vil øke, softwareløsninger vil spre seg – og RFID vil bli enklere å distribuere. Når prisene reduseres og teknologien blir enklere å bruke, vil flere applikasjoner bli levedyktige. RFID vil bli skjøvet bakover i verdikjeden, logistikkaktører vil dele løsninger og RFID vil til slutt inngå som en ordinær installasjon i enhver virksomhet, avsluttet Mark Roberti. > Verktøy EPCIS til online for store temperaturlogging gevinster – RFID er et viktig verktøy for økt effektivitet og store gevinster i verdikjeden. Men det er først i kombinasjon med andre teknologier, for eksempel datafangst og ved deling av datainformasjon at de virkelig store gevinstene kommer. Det sa Sigmund Berle Jensen, adm. dir. i GS1 Norway ved åpningen av RFID Journal Live Europe!/Scandinavia. – Dette er en enestående arena for spennende business-cases og eksempler på best practice fra Norge, Skandinavia og verden for øvrig. Mange selskaper har gjort oppsiktsvekkende forbedringer med teknologien, og deler lærdom og erfaringer med oss. Enkelte skaper også verdier for andre, blant annet Norsk Lastbærerpool (NLP) – som skal ha honnør for sitt arbeid. Jeg takker RFID Journal for samarbeidet om denne konferansen, samt sponsorene som har bidratt til å muliggjøre et så imponerende arrangement, avsluttet han. > Redaktør og eier av RFID Journal, Mark Roberti og adm. dir. Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway på RFID Journal Live! Europe, som for første gang ble arrangert i Oslo og Skandinavia. – EPCIS (Electronic Product Code Information Services) kan benyttes til å motta informasjon fra registrering av temperatur på objekter hvor dette er viktig. Dette gjør at man kan benytte EPCIS til online temperaturlogging, sa forskningsleder Eskil Forås ved SINTEF. Han presenterte et prosjekt som gikk ut på å sikre riktig temperatur på avkjølt kjøtt under transport ved bruk av RFID brikker med sensorer og EPCIS. – EPCIS er en hendelsesorientert tilnærming – og gir svar på fire viktige spørsmål gjennom verdikjeden: Hva, hvor, når og hvorfor? Dette er også sentrale spørsmål når det gjelder sporing av mat, sa Forås. Overvåking av fersk mat Prosjektet fokuserte på om det var mulig å knytte overvåkning og sporing av fersk mat til EPCIS-standarden. Målet var å teste et onlinesystem for temperaturlogging og sporing i en verdikjede med avkjølt kjøtt. Bruk av RFID og EPCIS for online temperaturlogging og sporing ble testet under transport av lammekjøtt over en distanse på 800 kilometer. RFID og GPS Det ble brukt RFID-brikker med EPCglobal UHF Class 1 Gen 2 integrert med tempera- tursensorer. Kommunikasjonssystemet besto av RFID lesere med lesersone på 6 x 1,5 meter og GPS-antenner. GSM/GPRS-basert kommunikasjon ble benyttet for overføring av temperaturdataene. Temperaturen skulle ikke være over 0 grader, og ikke falle til mer enn 1,7 minusgrader underveis. Dataene ble overført til EPCIS for temperaturlogging. Vellykket prosjekt – Under transporten hadde vi oversikt over geografisk lokasjon og temperatur i sanntid fra avlesningen av RFID-brikkene, sa Forås. For hver enkelt RFID-brikke, ble det skapt en EPCIS-hendelse hvert tiende minutt når temperaturdataene ble lest. – Prosjektet var vellykket, og viser at man kan benytte EPCIS for å samle hendelsesinformasjon om temperatur for overvåkning > og kontroll, sa Forås. – For hver enkelt RFIDbrikke ble det skapt en EPCIShendelse hvert tiende minutt, sa Eskil Forås, SINTEF. E 10 11 rfid journal live! rfid journal live! – Her blir det store gevinster! Finsk sisu i jernbaneterminaler Trafikverket i Sverige satser for fullt på RFID og informasjonsutveksling gjennom Electronic Produkt Information Services (EPCIS). Det skal gi godstransport med tog over hele landet økt sikkerhet, kvalitet og effektivitet. Nå arbeider man for en europeisk løsning. Nøkkelen til suksess er bruk av åpne standarder. Mens det svenske Trafikverket satser på faste RFID-avlesningspunkter, har finske VR Transport valgt en løsning basert på avlesning med håndholdt PDA på jernbaneterminalene. Felles for begge er bruken av Electronic Product Code for datafangst. I Sverige er det omkring 14 500 kilometer med jernbane hvorav Trafikverket eier 11 900 kilometer. Det er registrert omkring 30 000 togvogner fordelt på ulike operatører med Sveriges Järnvägar (SJ) som den største. Omkring 35 tog opereres både nasjonalt og internasjonalt, og det er også internasjonale aktører som benytter det svenske jernbanenettet. I dag er det installert omkring 150 registrerings- og avlesningspunkter for RFID, som skal økes til 600 i løpet av de neste to årene. Da skal også viktige havne- og landterminaler være inkludert i satsingen. – Her blir det store gevinster, sa han. Gir økt effektivitet – Vi satser på RFID fordi teknologien gjør det mulig for eieren av infrastruktur å gjøre vedlikeholdet mer effektivt, togoperatørene har til enhver tid full oversikt og kan bedre administrere flåten av vognmateriell. Logistikkaktørene kan dessuten hele tiden følge med hvor vogner befinner seg, samt spore vogner og gods. Mottakerne kan dessuten få estimert ankomsttid, sa Gunnar Ivansson. Han har vært strategisk rådgiver i Trafikverket, og driver eget konsulentselskap. Ivansson hadde travle dager i Oslo – først holdt han foredrag på Transport & Logistikk- 12 – GS1 skal ha takk for god støtte og bidrag på standardiseringssiden, sa Gunnar Ivansson. konferansen, dagen etter gikk turen til den skandinaviske RFID-konferansen. 100 prosents avlesning – RFID-avlesning gjør det for eksempel mulig å avdekke varmgang, vibrasjoner og andre gryende vognskader, og man kan iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt. Dermed bidrar RFID til å forhindre ulykker, sa Ivansson og viste til at RFID-detektorene var plassert tre meter fra skinnegangen. Det er foretatt målinger på tog med en fart på 170–200 kilometer, og resultatet var 100 prosent avlesning. Systemet baserer seg på passiv UHF-teknologi (ISO 18000-gC). Lokomotivene har i tillegg GPS. Europeisk behov – Men vi opplever at 60–70 prosent av jernbanevognene i Sverige kommer fra andre europeiske land. Derfor er det et sterkt behov for en europeiske RFID-standard – og en standard for utveksling av informasjon. Det er avgjørende å bruke åpne standarder for å lykkes med etableringen av et effektivt felles system. Derfor henvendte vi oss til GS1. EPC-koden GIAI, og EPCIS gir oss svar på hva, når, hvor og hvorfor, fortsatte Ivansson. – Automatisk datafangst i intermodal transport på jernbane, i havner og på vei gir således spennende muligheter med sikte på bedre sporing, styring, regularitet og effektivitet, samt reduserte miljø- og klimabelastninger, sa han. Havner og innlandsterminaler Systemet gir betydelige gevinster for havner og innlandsterminaler. Togsettene er mer riktig sammensatt enn tidligere, informasjonen om togsettet og de enkelte vogner er bedre, man sparer mellom 30 og 60 minutter pr. togsett i havnen og man har effektiv administrasjon og sporing av containere og vogner. To pilotprosjekter for Volvo viser betydelige gevinster for alle parter. Trafikverkets gevinster ligger i tidlig sporing av skader på vognmateriell, lavere vedlikeholdskostnader, riktig sammensetning av togsett og korrekt avregning av kostnader. For godskunder er det viktig at det er etablert et system som kan anvendes i en integrert intermodal transportkjede. Videre at man kan administrere og spore vogner og frakter på tvers av Europa. Dette gir lavere fraktkostnader, redusert miljøutslipp og korrekte avregninger. Suksessfaktor er åpne standarder – Nå er det opp til markedet å benytte seg av de mulighetene som tilbys, og samtidig utvikle nye service- og forretningsmodeller. Suksessfaktorer er åpne standarder og samarbeidet med GS1, samt at det er etablert et europeisk nettverk. På siste møte i London var det representasjon fra hele 20 land, så interessen er stor og voksende. GS1 skal ha takk for god støtte og bidrag på standardiseringssiden, sa Ivansson. Z • gs1fokus 4 2012 – Jeg er stolt av det vi har fått til. Nå skal vi begynne å tjene penger på systemet, sa Mikko Särkkä –logistikkdirektør i VR Group, den finske statens jernbaneselskap med 2500 ansatte og en omsetning i fjor på ca. 600 millioner euro. Jernbanevirksomheten er underlagt VR Transpoint med 11 400 ansatte og en omsetning i fjor på 1,4 milliarder euro. Hver dag er 450 godstog, 310 passasjertog, og 890 lokaltog på skinnene, i tillegg til ti passasjertog til Russland. Rangeringen på terminalene foregår nå med RFID og håndholdte PDA-er. Akselererende utfordringer – Vi hadde akselererende utfordringer med rangeringer på stasjons- og terminalområder og sammensetning av togsett. Skifting og flytting av jernbanevogner ble i hovedsak gjort manuelt, og en stor del av de ansatte brukte tiden på å administrere rangeringen. Det manuelle arbeidet tok lang tid, og muligheten for menneskelige feil var hele tiden til stede. Vi ønsket å rasjonalisere manuelle prosesser, og målet var å øke automatiseringsnivået og effektiviteten i hele rangeringsprosessen, sa Särkkä. 10 000 godsvogner Løsningen ble valg av RFID for administrasjon av 10 000 godsvogner, og gjennom teknologien å kunne etablere mer effektive operasjonelle prosesser i terminalområdene. Det skulle legge grunnlaget for bedre styring av sammensetning av tog, videre bedre administrasjon av lokasjoner, lastestatus, skader på materiell og vedlikeholdsbestillinger. Videre ønsket man å kunne øke kundeservicen gjennom å tilby detaljert informasjon til kundene om ankomst for godset – og når. – Under planleggingen besluttet vi at alt rangeringsarbeid skulle sentraliseres til et fåtall steder. Penn og blokk ble erstattet med PDA som blir brukt til å registrere sanntidsinformasjon til bruk internt og for eksterne aktører i transportkjeden. Kvaliteten vi opp- • gs1fokus 4 2012 – Målet er å øke automatiseringsnivået og effektivisere hele rangeringsprosessen, sa Mikko Särkkä fra VR Group. nådde på informasjonen viste på kort tid at risikoen for menneskelige feil forsvant helt, sa han. – Nye kundeapplikasjoner er blitt aktivert, basert enten på RFID-brikker eller som internettinformasjon. Vi kan gi kundene informasjon ved ankomst på endestasjon og leveringsinformasjon i sanntid. Kunder kan i samarbeid med VR Transpoint utarbeide rangeringsordre. samt lokomotiver utstyrt med RFID-brikker. Håndholdte RFID-lesere blir brukt på alle terminalområder, og det er utarbeidet applikasjoner for aktører som kan være med å styre rangeringen, samt for registrering og vedlikehold av hjulskader og vognvask. – Ved bruk av RFID-brikker og RFID-håndterminaler ute på terminalområdet knyttet til vårt eksisterende administrasjons- og ledelsessystem, oppnår vi høyere effektivitet. Det er blitt mindre manuelt arbeid, og vi har sanntids informasjon for alle involverte aktører. Valgte EPC og GIAI Forbedrer sanntidsinformasjonen – I begynnelsen var utfordringen å finne en korrekt global standard for RFID-systemet. Guidelines på europeisk nivå var gått ut på dato. Etter en dialog med andre nasjonale jernbaneselskaper, bestemte vi oss or å implementere GS1s EPC-standard. Vi valgte EPC Gen2/ISO 18000 6-C, som er en passiv RFID med GS1 Global Individual Asset Identifier Number (GIAI), fortsatte Särkkä. I dag er hundre prosent av godsvognene Håndterminalene med RFID har en rekke funksjoner – de leser og rapporterer rangeringsordre, leser og oppdaterer sammensetning av tog og skader på vognene, rapporterer restriksjoner til systemet, rapporterer alle vognbevegelser og lokasjoner – og sjekker om togsett er klare for avgang. – Fremover skal vi installere flere RFID-lesere langs skinnegangen for å forbedre sanntidsinformasjonen, avsluttet Mikko Särkkä. Z Samspill med kundene 13 E rfid journal live! rfid The American Dream – med RFID! Situasjoner med tomt-i-hyllen er redusert til i gjennomsnitt under én prosent. Varepåfylling skjer i gjennomsnitt innen det er gått ti minutter! Varetellinger skjer på minutter. Lønnsomheten er økt og det er betydelig redusert turn-over i arbeidsstokken. administrasjon av varebeholdningen i butikkene. Det startet med en håndfull butikker, og prosjektet viste raskt så positive effekter at antall involverte butikker ble økt til 50 i 2010. Nå bruker 150 butikker RFID-teknologien, og flere skal det bli. Det er ingen tvil om at konfeksjonsselskapet American Apparel i Los Angeles har lykkes fullt ut med sitt RFID-prosjekt. Konsernet ble etablert i 1998, og produserer ca. en million plagg i uken. I 2003 åpnet man sine egne butikker. I dag er det 254 butikker i 20 land, og det planlegges rask ekspansjon de neste tre årene. – Vi eksporterer til og med til Kina, sa Kris Duane. Han har vært sentral i konsernets RFID-satsing, og driver nå egen konsulentvirksomhet med fortsatt tilknytning til American Apparel. – Vi hadde mange utfordringer – oversikten over varebeholdningen var ikke nøyaktig nok, vi slet med tomt-i-hyllen-situasjoner, tyverikontrollen burde vært bedre og internt svinn var for høyt. Kort sagt – vi ønsket totalt å få til en bedre oversikt og kontroll, sa Duane. Pilotprosjekt Selskapet startet opp med et pilotprosjekt innen RFID for bare tre år siden. Bakgrunnen var ønsket om bedre oversikt, kontroll og American Apparel benytter GS1 Standarder RFID en effektiv problemløser Man oppdaget at ting som syntes tungvint og ressurskrevende, og dermed ble satt på en kostbar venteliste – kunne løses effektivt med RFID. Systemet er implementert fra mottak fra fabrikk, og følger verdikjeden frem til salgspunktet i butikk. Informasjonen fra ulike deler av RFID-systemet er knyttet til et ledelses-dashboard som hele tiden har aktuell informasjon. – Når ordre kommer fra våre butikker, vet distribusjonssenteret om det er fra en «RFIDbutikk» eller ikke. Hvis ja, blir ordren sendt til en RFID merkestasjon. Her har man spesielle RFID merkeprintere, som i tillegg til å printe informasjon, også foretar koding av brikken, som så blir plassert på plaggene. Informasjonen blir avlest ved ankomst til butikk, og kontrollert opp mot bestilling. Er det varer som haster med å komme på plass i hyllene, er disse flagget spesielt. Hvitt, oransje og rødt – På skjermen følges hvert enkelt salg i butikken nøye for å påse at det etterfylles raskt. Oversikten er delt inn i fargeområder – hvitt felt for tomt-i-hyllen fra ett til seks minutter uten etterfylling, oransje felt fra seks til 20 minutter og rødt fra 20 minutter og oppover. Rødt felt – som ikke er akseptabelt, får alarmen til å gå, fortsatte Duane. Systemet gir hele tiden god oversikt over varebeholdning i butikk. Dette skjer ved skanning av varer i butikk og lager hver uke, og informasjonen her sammenholdes daglig med salgsinformasjonen fra kassene. – Engasjementet blant ansatte er stort og positivt. Er det aktuelt med overflytting til andre butikker, forsikrer mange seg om at det også er en RFID-butikk. Hvis ikke, truer de med å si opp – og det har faktisk også skjedd! det seg om hele 75 prosent. Ved bruk av begge teknologier samtidig var reduksjonen over 25 prosent mer effektiv enn EAS alene. Den kraftige nedgangen i svinn var en uventet gevinst for oss, sa Duane. Svinnet sank drastisk Nyttig lærdom – Vi anslår at ca. 60 prosent av svinnet skyldes interne tyverier, skader som oppstår i verdikjeden, feil i prosesser og lignende. Å kombinere EAS (Electronic Article Surveillance) og RFID resulterte i at våre mest belastede butikker opplevde at internt svinn sank med mer enn 50 prosent – og noen steder dreide RFID-prosjektet har gitt mye lærdom, som Duane gjerne lærer bort til andre. >> Man skal vite hva man vil oppnå av et RFID-prosjekt, og det viktig å starte i det små. >> Ikke undervurder verdien av datainformasjon. >> Ikke heng deg opp i kostnadene pr. brikke og annet utstyr. Tenk heller på hva tapt salg, svinn og tyverier egentlig koster. Inspirerer til å gå videre – Det dreier seg ikke om direkte tiltak for å løfte salget, men snarere om å ta ut gevinster fra en mer effektiv og sikrere verdikjede – som legger til rette for økt omsetning og økt fortjeneste. Vi har gjort mye spennende og oppnådd raske resultater. Det inspirerer til å gå videre, og først i køen står utvidelse av RFID til også å omfatte produksjonskjeden, sa Kris Duane til slutt. Z – Ikke heng deg opp i kostnadene pr. RFID-brikke. Tenk heller på hva tapt salg, svinn og tyverier egentlig koster, sa Kris Duane. • gs1fokus 4 2012 flagg: colourbox 14 • gs1fokus 4 2012 15 E rfid journal live! rfid journal live! RFID som forretningsradar Airbus-konsernet er pionér på bruken av RFID, og bruker teknologien som en forretningsradar i en rekke sammenhenger: Verdikjede, lagerhold, transport, flyproduksjon og vedlikeholdsarbeid. Aktiv og passiv RFID sørger for at sanntidsinformasjon styres gjennom en felles softwareplattform, og gir grunnlag for effektiv logistikk og ledelse. – RFID-prosjektet som er fordelt på 15 underprosjekter, startet opp for fem år siden. Dere skulle bare ha visst hva vi har funnet av forbedringspotensialer i denne perioden. I flyindustrien handler det om store penger, og selv én prosents resultatforbedring handler om milliarder, sa Carlo K. Nizam. Han leder prosjektet som har fokus på synlighet i verdikjeden og bruk av RFID i Airbus. En viktig nøkkel – RFID merking av komponenter er nøkkelen til resultatforbedringer. Vi er i en bransje hvor det er et konstant press på kontinuer- lig forbedring og innovasjon. Det er bakgrunnen for de prosjektene som er i gangsatt med vekt på synlighet i verdikjeden, målbarhet, forretningsprosesser og kostnadsbesparelser, fortsatte Nizam. Airbus benytter GS1s standarer for identifikasjon av de ulike objekter. Han peker på at økt synlighet i verdikjeden handler om raske seire gjennom dataautomatisering, og på lengre sikt å vinne gjennom kontinuerlig forbedringer. – Økt synlighet i verdikjeden er en forutsetning for å kunne forbedre måter man jobber på, og kan bidra til kostnadsreduksjoner. Nivået av synlighet og målbarhet avgjør størrelsen på mulige kostnadsreduksjoner, og vi konstaterer at RFID-merking er et lovende verktøy i denne sammenheng, sa han. >> Økt synlighet i delkjeder – mindre papirarbeid, lavere kostnader. >> Mer automatisering – behov for mindre manuelle intervensjoner, økt produktivitet. Forretningsgevinster >> Reduksjoner i inventar og eiendeler. arbeidsproduktivitet og enklere å unngå kostnader. >> Økt Synlighet gjennom RFID Nizam viste til følgende gevinster gjennom økt synlighet i verdikjeden med bruk av RFID: Strategiske gevinster >> Sanntids synlighet og automatisk oppda- tering av alle hendelser gjennom hele verdikjeden. >> Enestående høyt nivå for informasjonsnøyaktighet. >> Flyttet til en digital «fly by wire» verdikjede. Prosessgevinster >> Mer effektive automatiserte prosesser – kortere sykliske tider, mindre inventar. >> Økt effektivitet og kontroll på forretningsprosesser – mindre avvik. Gevinster på mange områder Nazim pekte på at RFID-satsingen gir gevinster på mange områder: >>I verdikjeden dreier det seg om sanntids leveringsbekreftelser. Videre global automatisert transportsporing, økt etterspørselsstabilitet og økt synlighet av inventar. >> Innen logistikk og distribusjon er det automatisk datainngang og sporing, raskere prosesser, mer effektivtet og økt styring av inventar. >> Området montering har nå automatisk datainngang, mer nøyaktig 1og 05-12-11 effektiv Nytt-GS1-04-2011-Bladet:Layout konfigurasjon og attestasjon, og raskere gjennomløp. – Resultatet er slankere og mer konkurransedyktige forretningsprosesser. Både våre produksjonskostnader og flyselskapenes operasjonskostnader går ned, sa han. «Business radar» – Airbus ser på RFID som et nøkkelverktøy for å oppnå kontinuerlige forbedringer. Vi har en integrert og total verdikjedetilnærming i bruken av RFID gjennom alle forretningsprosesser gjennom ett prosjekt. Airbus arbeider aktivt med flyselskaper, verdikjeder og industrielle partnere for å utvikle tilnærminger som maksimerer gevinster til alle parter. Vi samarbeider med store industrielle partnere, standardiseringsorganisasjoner og myndigheter for å sikre interoperasjonelle RFID-løsninger. Airbus bruker RFID som en «business-radar» for å hjelpe til å bygge en digital og et «fly by wire»-overblikk over verdikjeden og tilhørende forretningsprosesser, sa Carlo K. Nizam. Z – Resultatet ved bruk av RFID og standarder, er slankere og mer 18:34 GS1s Side 19 konkurransedyktige forretningsprosesser, sa Carlo K. Nizam i Airbus. foto: airbus s.a.s.2012 / eXm company / h. gousse 16 • gs1fokus 4 2012 • gs1fokus 4 2012 17 handelskonferansen handelskonferansen Suksessnøkkelen er økt effektivitet i verdikjeden – Norske forbrukere har spart 10–15 milliarder kroner på at partene i dagligvarebransjen i fellesskap satset på GS1 standarder og systemer for effektiv vareflyt gjennom verdikjeden. Nå er det byggevarebransjens tur. Her er potensialet minst én milliard kroner. Og andre bransjer kommer etter. Det sa adm. dir. Sigmund Berle Jensen fra GS1 Norway på Handelskonferansen 2012 da fokus ble satt på effektiv forretningsdrift og effektiv verdikjede. Vinn eller forsvinn – Dette viser hva som kan oppnås gjennom et aktivt samarbeid og bruk av åpne, globale standarder fortsatt Jensen. Han pekte på at Norge sitter i det europeiske førersetet når det gjelder å ta ut gevinster på datafangst og datautveksling av standardisert datainformasjon i hele verdikjeden. – Vi må ha effektive verdikjeder. Vi må ha lønnsomhet i bunnen. Det handler om vinn eller forsvinn, fortsatte han. Må utfordre potensialene – Du må ha hundre prosent fokus på logistikken og utfordre potensialene. Nøkkelen er hele tiden å være sulten på mer utvikling og effektivitet, sa Grete Ovanger fra Asko Nord. – Vi har mye å lære av dagligvarebransjen. Nå skal vi i byggevarebransjen begynne å ta ut potensialene. Det blir spennende, sa Knut Strand Jacobsen fra Byggmakker. Lav pris = god kvalitet – Mange tror at lave priser og god kvalitet ikke kan høre sammen. De tar feil. Ved å hente ut store gevinster fra stadig mer effektiv produksjon og logistikk, er det fullt ut mulig, sa Ole Robert Reitan fra Reitangruppen da panelet diskutere fremtidens forbruker og butikk. Suksess for Handelskonferansen Ingen tvil om at Handelskonferansen er populær. Med et aktuelt, interessant og engasjerende program var de 400 deltagerne fornøyd. Man tok for seg norsk handel anno 2012 med fokus på utvikling, hvordan vinne forbrukeren, videre hvor gullkundene befinner seg, lokale markeder, hvem som lykkes og hvorfor, mer effektiv verdikjede og merkevarebygging. Annen sesjon handlet om fremtidens handel – digital handel og markedsføring, digitalisering av bransjer, digitale kanaler og fremtidens butikk og fremtidens forbrukere. Arrangører av konferansen var Virke og GS1 Norway. 348 milliarder i omsetning Butikkhandelen omsatte i fjor for 348 milliarder kroner, en økning på 2,9 prosent fra året før. Men ikke alle er like fornøyd. Mens dagligvarehandelen gjør det bra og øker omsetningen med ca. seks prosent, opplever faghandel og kioskmarkedet stillstand og nedgang gjennom flere år. Mye av årsaken ligger i bransjeglidning. Det er milliarder på vandring – ifølge Virke er det 30–40 milliarder som ligger i bransjeglidningspotten hvert år. Mange prøver å ta omsetning fra andre, og nettovinnere er dagligvare, supermarked, sport og elektronikk. Vi ser ellers at de store bransjene fortsetter å ta større andeler av detaljhandelens omsetning. Gullkundene finner vi i Rogaland, Oslo og Akershus som er de mest kjøpesterke fylkene. – Vi må ha lønnsomme verdikjeder. Det er snakk om vinn eller forsvinn, sa Sigmund Berle Jensen fra GS1, her sammen med Knut Strand Jacobsen fra Byggmakker (t.v.) og konferansier Yngvar Numme. Tøff konkurranse – Vi jager kunder hele tiden. Hver dag er en kamp. Kundens valg skjer i butikkene. Våre kjøpmenn må være sultne. Det gir oss en sterk kraft i markedet, sammen med en utrolig effektiv logistikk, sa Tommy Korneliussen i NorgesGruppen. – Vi har nok sovnet litt på post. Vi må være mer kreative og ha evne til å fornye oss raskere, sa Ola Strand i Coop – og lovet spennende forbedringer i fremtiden. Sportsbransjen vokser seg stadig større. Men det er sko og klær som øker mest. – Folk liker å kle seg sporty, vi har moter og trender, og fire årstider, sa Espen Bråthen i Gresvig og understreket betydningen av omdømme og kundetilfredshet. Her står service, kunnskap og kvalitet helt sentralt. Viktig kompetanse – Kompetanse ute i butikkene er helt avgjørende for Vinmonopolets fremtid. Satsingen på kompetanseoppbygging var nødvendig – og har gitt klart positive resultater, sa Elisabeth Hunter. – Mange bør gjøre som Vinmonopolet, sa Pål Rasmus Silseth fra Norsk Kundebaro- Rema 1000 vant handelsprisen Rema 1000 er kåret til årets handelsbedrift. Administrerende direktør Ole Robert Reitan ble tildelt prisen under Handelskonferansen 2012 i Oslo. – Rema 1000 er en verdig vinner av Handelsprisen 2012. De har over tid vist at de er best i bransjen når det kommer til inntjening, noe som også kommer deres svært fornøyde franchisetakere til gode. I tillegg er Ole Robert Reitan en 18 svært god ambassadør for bransjen, sier viseadministrerende direktør Anders Askevold i GS1 Norway, på vegne av juryen. Juryen skriver videre i sin begrunnelse at REMA 1000 er et forbilde og stjerne i dagligvare-Norge, at de har fornøyde kjøpmenn som tjener godt, at de har vunnet priser for både markedsføringen og arbeidsmiljøet, i tillegg til at kjeden tar skikkelig samfunnsansvar. Samtidig fyller kjeden alle de økonomiske kriteriene som legges til grunn i kåringen. – Denne prisen henger selvsagt høyt for oss og betyr mye for alle i REMA 1000. Det å kåres til den aller beste blant finalister som IKEA, Plantasjen og vår dyktige konkurrent KIWI, gjør oss stolte, motiverte og enda mer på hugget for fremtiden, sier administrerende direktør for REMA 1000, Ole Robert Reitan. De andre nominerte til årets pris var: Kremmerhuset, XXL, IKEA, Jula, KIWI, Plantasjen, Vita, Krogh Optikk, Carlings og Apotek 1. Z Her fra temaet effektiv forretningsdrift – effektiv verdikjede. Fra venstre Knut Strand Jacobsen fra Byggmakker, Sigmund Berle Jensen fra GS1 Norway, konferansier Yngvar Numme, Thorbjørn Theie fra ICA og Grete Ovanger fra ASKO Nord. • gs1fokus 4 2012 • gs1fokus 4 2012 19 E handelskonferansen smart strøm E Norsk handel anno 2012 har mange utfordringer. Her innledningsdebatten – fra venstre Tommy Korneliussen fra NorgesGruppen, Elisabeth Hunter fra Vinmonopolet, konferansier Yngvar Numme, Margrethe Sunde fra Boots og Ola Strand fra Coop. Steen & Strøm og så for seg at digitaliseringen også i økende grad vil finne veien inn i den fysiske butikken. Reitans tunnel meter, og understreket betydningen av godt omdømme og høy kundetilfredshet. – Selger du kaffe, må du også tilby en stemning ved siden av, sa Sverre Flåkjær fra Herkules Capital som driver kaffekjeden Espressohouse. Selskapet med 140 kaffebarer i Sverige satser nå på Norge og mener potensialet i ett av verdens mest kaffedrikkende land er betydelig. Spennende fremtid Mulighetene innen digitale handelsløsninger er spennende. Noe overraskende er det at netthandelen i år forventes å gå ned med to prosent – og ligge på ca. 44 milliarder. Det er først gang man har målt en slik nedgang. Netthandelsaktiviteten er fortsatt stor, noe som indikerer at vi handler for mindre beløp pr. gang enn tidligere. – Digitale løsninger og netthandel er kommet for å bli – og vil øke. Vi blir mer og mer digitalisert. Vi får multikanalkunder og må legge multikanalstrategier. Vi må derfor tenke integrasjon med fysisk butikk – og på sømløse løsninger, sa Peder Inge Furuseth fra Handelshøyskolen BI. Sannhetens øyeblikk – Hvordan skape gode og lønnsomme kunder? Jo, kundeorientering, gode møteplasser, innfri forventninger… Men slaget om kundene står på butikkgulvet – og det er noen viktige sannhetens øyeblikk som gjerne avgjør om kunden kommer tilbake eller ikke. Ta for eksempel hun som leste om et billig produkt i en kundeavis, og dro 30 kilometer for å kjøpe – og så var det utsolgt! Hvilke tanker gjorde hun seg? Eller han som kjøpte hjemmeelektronikkanlegg – og en montør ble med hjem og sørger for riktig installasjon? Det er den emosjonelle opplevelsen som avgjør, sa Pål Ødegård i Accenture. 20 Engasjement og dialog – Vi må være på de stedene kundene er, derfor må vi ha en miks av kanaler med styrker og egenskaper, la Furuseth til. – Opplevelse skapes gjennom ansattes engasjement og dialog, sa Harald Nilsen fra – Jeg drømmer om en tunnel hvor kundene kan rulle gjennom sine handlevogner – og bli belastet sine konti, sa Ole Robert Reitan humoristisk – og la til at digitalisering kommer for fullt idet fysisk handel av mange ikke lenger oppleves som spennende nok. – Teknologi er fantastisk – og virker. Da forventer kundene at også butikkene virker. Fysiske butikker og digitale butikker vil smelte sammen, men den tradisjonelle butikken vil nok kunne leve godt i lang tid – ennå, sa Reitan. Z Kraftbransjen i Norge skal gå over til nye digitale strømmålere, som gjør det mulig med automatisk avlesning og direkte informasjon om forbruk til kundene. Det er derfor viktig at hver enkelt strømmåler har en unik identifisering, og at strømmålerne og tilhørende komponenter skal ha strekkode som forenkler automatisk datafangst ved installasjon og vedlikehold. Energi Norge, som er bransjeforeningen for landets energiselskaper – ga GS1 Consulting i oppdrag å vurdere hvilket nummersystem og hvilken type strekkode som egner seg best for å bidra til oversikt over målere og komponenter som er i bruk. – Skap en magisk møteplass – God kultur skaper resultater, ikke bare penger! Du må lære deg å takle tap – det gir god lærdom. Det går opp og ned her i verden – og går alle i samme retning, er det min erfaring at det ofte dukker opp spennende muligheter i andre veivalg. Det sa hotelleier Petter Stordalen i Choice Scandinavia på Høstkonferansen. Stordalen har kjøpmannsblod i årene, og var allerede som 24-åring senterleder ved City Syd i Trondheim. Men det ble etter hvert hotellbransjen. Det har vært en suksess, men Stordalen legger ikke skjul på at det har gått litt opp og ned i takt med ulik kriser. – Men dårlige tider er gode tider til å tenke seg om, fortsatte han – og pekte på betydningen av å samle de rette menneskene rundt seg – også de som kan mer enn han selv. – Det er viktig å ha troen – og bygge en kultur. Da kan man trekke sammen i riktig retning – og vise at det er mulig å være annerledes og skape noe nytt og spennende. Så må det være en real porsjon mot og begeistring – ellers blir det magre saker, sa Stordalen. Hans råd til dagligvarebransjen er: Skap en magisk møteplass, få tak i de rette menneskene – og konsepttenkning. De som kan skape det magiske, vil alltid være i front. Digitale strømmålere med unik identifisering fra GS1 Identifiseres med GS1-nummer – Får man til dette, er det masse muligheter både i dagligvare- og hotellbransjen fremover, sa han og avslørte at tross hotellsuksess har han aldri sluttet å drømme om et kjøpesenter… Og den drømmen gikk i oppfyllelse noen dager etterpå da Stordalen sammen med andre investorer kjøpte Sektor-gruppen. Z – Skap noe magisk, var oppfordringen fra hotelleier Petter Stordalen. – Kraftbransjen har god erfaring med bruk av GS1s nummerstandard for identifisering av målepunkter. Systemet ble innført for ti år siden, og har fungert svært bra. Når nettselskapene nå skal innføre avanserte måleog styringssystemer (AMS) frem mot 2017, ønsker vi at de enkelte strømmålerne og tilhørende komponenter skal identifiseres med GS1-nummer, sier Bernhard Haukland. Han er rådgiver i BKK Nett i Bergen, og sitter i arbeidsgruppen for AMS. Haukland har vært sentral i utarbeidelsen av kravspesifikasjonen for å skape et fremtidsrettet system basert på åpne, internasjonale standarder. Smart Strøm Innen utgangen av 2015 skal 80 prosent av landets strømkunder få nye, digitale strømmålere. Innen 1. januar 2017 skal alle strømkunder i Norge ha skiftet strømmåleren sin til avanserte måle og styringsystemer (AMS). Energi Norge har valgt å kalle det nye målesystemet for Smart Strøm. Smart Strøm gir kundene bedre styring med forbruket sitt, det gir samfunnet bedre forsyningssikkerhet og på sikt også klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. • gs1fokus 4 2012 • gs1fokus 4 2012 – Digitalisering av strømmålere gir klare fordeler både for kunder og energiselskaper, sier Bernhard Haukland i BKK Nett. Kunden slipper å lese av strømmåleren sin, informasjonen går automatisk til energiselskapet, og kan leses av kunden f.eks på internett eller i eget display. Økt automatisering reduserer mulighetene for menneskelige feil ved fakturering. Kunden kan kjøpe strøm basert på eksakte målinger time for time dersom man ønsker det. Smartere strømmålere vil bidra til å bedre forsyningssikkerheten, fordi kundene i større grad får mulighet til automatisk å reagere på prissvingningene i markedet. Smart Strøm vil dermed føre til et mer fleksibelt strømforbruk, som vil kunne gi bedre utnyttelse av kraftsystemet. – Det er klare fordeler både for kundene og energiselskapene, sier Haukland. Stor jobb Det er 2,2 millioner privathusholdninger i Norge. I tillegg kommer bedrifter, institusjoner og hytter. Kostnadene er på et par tusen kroner pr. kunde. Dette betales over nettleien, og fordeles over flere år. Det antydes en ekstra kostnad på ett øre pr. kilowatt- time, eller mellom hundre og to hundre kroner pr. år. Totalt snakker vi om investeringer på fem–seks milliarder kroner for hele landet. – Det blir litt av en jobb, kommenterer Haukland og legger til at for hans selskap, som er landets nest største – skal ca. 210 000 strømabonnenter over i det nye, digitale systemet. GIAI og Datamatrix – Det er viktig at hver enkelt strømmåler har en unik identifisering. Vi har valgt å gå for GS1 Global Individual Asset Identifier (GIAI), som har en struktur for serienummerering av objektene som skal identifiseres. – Hva med strekkode på strømmålere og tilhørende komponenter? – De skal ha en strekkode som forenkler datafangst ved installasjon og vedlikehold. Vi har valgt GS1 Datamatrix. Det er stilt strenge krav til lesbarhet av strekkodene siden utstyret har en levetid på 20 år, og kan være installert utendørs, sier Bernhard Z Haukland. 21 brødrene dahl brødrene dahl Automatiserer rør- og pallelager med GS1-systemet Antall feil i varemottak skal reduseres til en tredjedel. Skanning av helpaller skal kutte behandlingstiden med opptil 75 prosent. Tiden fra varemottak til varen er tilgjengelige for selger skal kuttes med opp til 50 prosent. Avdelingssjef logistikk Ingar Bystrøm og logistikksjef sentrallager Øyvind Berg har satt seg store mål for ombyggingen og automatiseringen av rør- og pallefunksjoner med bruk av GS1-systemet. Dette er noen av målene til rørgrossisten Brødrene Dahl AS, som i forbindelse med store bygningsmessige utvidelser skal effektivisere vare- og informasjonsflyten i verdikjeden for VVS-, VA- og industrimateriell. Sentralt i planene står automatisering av rør- og pallefunksjonen som skal inn i et nytt høytlager. Videre skal elektronisk varemottak, basert på GS1 Norways standarder og systemer, implementeres. Definerte standarder FAKTA Brødrene Dahl – Sentralt står elektronisk pakkseddel og skanning av gods ved varemottak. Vi har fått definert standarder for enhetlig identifisering og merking av F-pak (forbrukerpakning), D-pak (detaljistpakning) og T-pak (transportpakning/pall) i VVS-bransjen i Norge, sier logistikksjef Øyvind Berg ved sentrallageret på Langhus. – Dette forenkler både produktidentifisering i informasjonsflyten, merkingen hos produsent/leverandør, forsendelse ved transportør/speditør og varemottak hos grossist, butikk/lager, håndverker og anleggsplass, sier avdelingssjef logistikk Ingar Bystrøm. PP Brødrene Dahl AS ble etablert i Danmark i 1866, og kom til Norge i 1917. I 2004 ble selskapet kjøpt av franske Saint Gobain, som er ett av verdens ledende industrikonserner med 190 000 ansatte i 64 land og en omsetning på ca. 41 milliarder euro. PP Selskapet er ledende innen rørprodukter for VVS, VA, industri og andre nærliggende, tekniske fagområder. PP Norgeskartet er inndelt i 11 regioner og 54 servicesentre, med sentrallager på Langhus i Ski kommune. Her er det virksomhet 24 timer i døgnet fem dager i uken – med 80 –110 biler utgående hver dag. Brødrene Dahl AS konsern hadde i fjor en omsetning på 4,9 milliarder kroner. 22 Profesjonell medspiller – Da rør- og palleautomatisering kom på dagsorden, var det naturlig for oss å kontakte GS1 Norway – som klart dokumenterer hvordan verdikjeder er effektive og veldrevne med GS1s standarder og systemer. Vi opplevde et fullt ut profesjonelt miljø, som med sin kompetanse og erfaringer var en dyktig medspiller i prosjektet. Vi er svært fornøyd med standarden som nå er på plass for vår bransje, sier Bystrøm. E Brødrene Dahl AS er ledende innen rørprodukter for VVS, VA, industri og andre nærliggende, tekniske fagområder. I fjor var omsetningen på 4,9 milliarder kroner. • gs1fokus 4 2012 Grunndata avgjørende NRF- og GTIN-nummer – Vi har ikke funnet opp hjulet på nytt. Vi har brukt standarder som i dag brukes med stor suksess i både dagligvare- bygg- og møbelbransje fortsetter han. For at merkingskonseptet skal kunne gjennomføres i VVS-bransjen, forutsettes det at rutiner for utveksling av alle nødvendige grunndata mellom aktørene i verdikjeden er på plass. Det er Norske Rørgrossisters Forenings (NRF) egen produktdatabase som skal anvendes for tilgjengeliggjøring av grunndata i bransjen. – Er grunndataene gode nok? – Gode grunndata er en suksessfaktor, og det er behov for forbedringer. Dette har vi tatt opp med NRF, som har fulgt prosjektet med interesse – og som har signalisert at de vil spille på lag fremover. De har igangsatt et prosjekt for å videreutvikle bransjens produktdatabase sier Bystrøm. – Vi er i startfasen, fremover er det viktig å videreutvikle standarden og kvalitetssikre grunndata. Med innkjøp av 22 000 produkter til sentrallageret fra produsenter over hele verden er det mye jobb som står foran oss. Men leverandørene er positive – de ser også lønnsomhetspotensialer i sin logistikk, legger Berg til. Vi ser derfor frem til et tett samarbeid med våre produsenter i tiden som kommer. Standarden som er utarbeidet, forutsetter at forpakningsnivåene F-pak, D-pak og T-pak defineres for produktene. F-pak kjennetegnes ved at det er denne enheten som forbrukeren kjøper i VVS-butikken, hos håndverker eller entreprenør. D-pak og T-pak går under betegnelsen ytteremballasje. Dette er logistikkenheter som benyttes ved forsendelse i verdikjeden. Det skal tilstrebes at F-pak identifiseres med både NRF-nummer og GTIN (Global Trade Item Number), gjerne også produsent/leverandørs eget varenummer. NRFnummer merkes i klartekst og GTIN merkes i klartekst og strekkode. Minste pakningsnivå F-pak identifiseres med bransjens NRFnummer. Dette nummeret er anbefalt identifikasjon av produktet i daglig handel mellom aktørene i verdikjeden. Dette gjelder særlig der kommunikasjon foregår muntlig eller ved manuell kommunikasjon (telefon, faks, butikk, netthandel etc.) Der identifisering og kommunikasjon foregår helt elektronisk (EDI, XML, strekkodeskanning etc, men ikke netthandel) skal GTIN-nummer benyttes. Det samme gjelder ved kommunikasjon på pakningsnivåer større enn F-pak. De enkelte produktnivåer identifiseres med GTIN. Det • gs1fokus 4 2012 forutsettes at produktenes pakninger tildeles egne GTIN og strekkodemerkes etter nærmere regler. Større konkurransekraft Sentrallageret står nå foran en stor utvidelse. Ved utløpet av 2013 skal blant annet et nytt høytlager på 7800 kvadratmeter med 25 meters høyde og plukk i fem høyder stå klart. Det betyr et samlet inneareal på 43 000 kvadratmeter og et uteareal på 113 000 kvadratmeter. Her kommer også betydelige logistikkinvesteringer som det nye automatiske rør- og palleanlegget. Totalt er det en investering på 450 millioner kroner som gjøres i forbindelse med utvidelsen. – Dette vil bety økt effektivitet, og gir logistikkfunksjonene økt kvalitet og større konkurransekraft, sier Øyvind Berg. – Vi skal utvikle konsepter som vil styrke verdikjeden og oss selv. Standarden for identifisering og merking av produkter i VVSbransjen er en god og spennende begynnelse, sier Ingar Bystrøm. – Med dette har vi lagt til rette for å doble kapasiteten hva angår lagerlagte produkter og produksjon på sentrallageret, avslutter begge. Z 23 transport & logistikk Endret leveringstider – betydelige besparelser Distribusjon utgjør majoriteten av kostnadene i utgående varestrøm. Når transportkostnadene økte kraftig og sjåførene stod tusener av timer i kø, besluttet ASKO seg for å ta affære. Resultatet ble et vellykket prosjekt med vareleveringer på tidspunkter hvor trafikken på veiene er liten. Det har gitt betydelige besparelser. ASKO er NorgesGruppens grossist, og er også landets største grossist. Sentral- og regionlageret på Vestby er enormt med sine 82 000 kvadratmeter og en varestrøm i år på ca. 20 milliarder kroner. Herfra betjenes 5500 kunder, som øker til ca. 7.000 neste år Store utfordringer – Vi står foran store utfordringer når det gjelder distribusjon. Vi får en formidabel økning i befolkningen i områder hvor det allerede er et stort press på infrastrukturen – spesielt i Oslofjordområdet, men også i Bergen og Trondheim. Det blir snart kø inn mot Oslo halve døgnet! Vi ser også at avgifter og forbud vil bli benyttet for å styre trafikkavviklingen i pressområdene, og miljøargumentene er i stadig endring, sa adm. dir. André Tangerud i ASKO Øst. Distribusjon til sluttkunde utgjør over halvparten av kostnadene knyttet til utgående varestrøm, og eventuelle tiltak bør primært rettes inn mot å redusere disse kostnadene. – Kostnadsreduserende tiltak i transport vil kunne bidra til økt fyllingsgrad og redusert antall kilometer kjørt pr. kubikkmeter. Dermed vil tiltakene også ha store, positive miljømessige konsekvenser, sa Tangerud. Fant et potensial – Trendene og behovet for effektivisering tilsa at vi var nødt til å se på om det fantes et potensial i å utnytte døgnet bedre i distribusjonen. Det spørsmålet ville vi ha svar på gjennom prosjektet «Optimalt Driftsbilde», som ble igangsatt sammen med Price Waterhouse Coopers, fortsatte han. – Formålet var å vurdere potensialet for effektiviseringsforbedringer i utgående varestrøm og beskrive optimal fremtidig situasjon, herunder vurdere kundenes muligheter og ønsker til å ta imot varer på andre tidspunkter enn i dag. Formålet var å innføre kvelds- og natteleveranser på et utvalg kunder for å se på effekt og oppnå erfaringer. Dette skulle skje gjennom to implementeringsbølger. Etter dette så vi for oss en ny bølge av nye kunder med innføring av nye distribusjonstidspunkter, sa Petter Vold, partner i PwC. Morgenrush… Analyser viste at ASKO Øst utnyttet materiellet lite effektivt over døgnet, og at dette kunne være en driver for distribusjonskostnader. Antall leveranser pr. dag i løpet av uken var jevnt fordelt, men antall leveranser over døgnet var meget sammentrykket med en desidert topp mellom klokken syv om morgenen og klokken 10–11 på formiddagen. Undersøkelser viste at nesten alle kundegrupper hadde en svært ujevn volumfordeling over døgnet, men at nesten ingen tok i mot varer på kvelden eller natten. Dagligvare og bensinstasjoner har høyest andel av leveringene om morgenen tross at de har åpningstider både på kveld og natt. Fremtidens vareforsyning – For å komme frem til alternativer for fremtidens vareforsyning, tok prosjektet utgangspunkt i de største kostnadskomponentene i utgående varestrøm, transport og plukk. Videre var det et krav om jevn og forutsigbar vareflyt – og krav til leveringstid og ledetid for ulike kundegrupper. Vi etablerte så et rammeverk for å komme frem til potensielle driftsbilder: >> Bestemme optimal situasjon for hver funksjon isolert og gjennomføre kvantitative og kvalitative vurderinger. Presenterte GS1 Norway GS1 Norway hadde stand både på Transport & Logistikk på Gardermoen, RFID Live! Europe/Scandinavia i Oslo og Handelskonferansen i Oslo. Her Terje Menkerud og Sondre Hugaas ved standen på Gardermoen. Her var det informasjon om GS1s standarder og systemer, og et minitog for å illustrere transportløsninger. Lykkelig vinner av et lærerikt kompetansetilbud fra GS1 Consulting var stortingsrepresentant og medlem av samferdselskomiteen Ingjerd Schou (H) fra Østfold. Under festmiddagen valgte hun å gi bort premien til en av representantene for sitt fylkes transportnæring. – En av de viktigste aktivitetene i prosjektet var å forstå og utfordre begrensningene knyttet til kundenes krav til leveringstidspunkter og ledetid, sa Vold. 2. Transport med begrenset andel av volumfordelingen om natten. 3. Transport med jevn volumfordeling på dag og kveld (07–24) Fremtidsscenarioer Betydelige besparelser Tre alternative fremtidsscenarioer/driftsbilder ble evaluert: 1.Transport døgnkontinuerlig (00-24), dvs. en jevn volumfordeling over døgnet – med begrensninger når kundene kan motta sine varer. – Besparelsespotensialet ved bedre utnyttelse av døgnet er betydelig, og størst mulig volumutjevning over døgnet gir størst mulig besparelse. Ved døgnkontinuerlig transport kan driftskostnadene reduseres med ca. 15 prosent. Hele 45 prosent av besparelsene kommer fra reduserte transportkostnader, sa Tangerud. Prosjektet gikk nå over i en ny fase med detaljutredning av kundebegrensninger og konkretisering av potensial. Man gjennomgikk kunde for kunde for å angi Andre Tangerud i ASKO og Petter Vold i PriceWaterhouseCoopers presenterte et prosjekt med fokus på bedre planlegging, samdistribusjon og utnyttelse av døgnet. >> Idenfisere sammenhenger og avhengighet mellom funksjonene, og beskrive et teoretisk optimalt totalt driftsbilde med tilhørende kostnadsberegninger. >> Forstå og beskrive begrensninger knyttet til mulige fremtidige alternativer. >> Utarbeide utkast til mulige fremtidige alternativer. >> Gjennomføre kost/nytte og kvalitative vurderinger av skisserte alternativer. ASKOs sentral- og regionlager på Vestby leverer varer til 5500 kunder. Ved å legge en del av vareleveringene til kvelds og nattetid, er transportkostnadene redusert med 15 prosent. 24 • gs1fokus 4 2012 transport Terje Menkerud (t.v.) og Sondre Hugaas ved GS1 Norwaystanden på Gardermoen. • gs1fokus 4 2012 mulige leveringstidspunkter gjennom døgnet, det var aktiv bruk av simuleringsverktøy/ruteplanleggingsverktøy og det ble gjennomført en salgsprosess internt og mot kunde. – Vi identifiserte 550 aktuelle kunder som vi lagde en implementeringsplan for, fortsatte han. Så startet flyttingen av kunder til kveld og natt – strukturert i «bølger». Første bølge omfattet de kundene som ville gi størst effekt med henhold til volumfordeling, samt at det var viktig å skape «ambassadører». Nye bølger av kunder ble deretter identifisert regelmessig. I dag har vi 35 kunder med nattleveranser. Dette er store kunder innen dagligvare. I tillegg kommer 224 kunder med kveldsleveranser, sa Tangerud. Tenk utenfor boksen Nytenkning innenfor distribusjon og leveringstidspunkter representerer et stort endringsprogram. – Vi må utfordre eget tanksett og egne sannheter – og ha evne til å tenke utenfor boksen. Distribusjonsvirksomhet har lett for å bli operativ drift, og det å heve seg opp og tenke strategisk er viktig. Det gjelder å sikre at potensialet er noe man faktisk kan tro på. Bruk av et ruteoptimaliseringsverktøy er med på å sikre dette. En viktig erfaring er at det å endre kundeadferd og kundeholdninger er vanskeligere enn vi trodde. Et stort endringsprogram er noe som krever et kontinuerlig fokus, noe som kan være tungt og krevende. Det er en stor utfordring å få en hel organisasjon til å engasjere seg i det som i utgangspunktet er et transportprosjekt, avsluttet Tangerud. Z 25 E transport & logistikk transport & logistikk En vinn-vinn-situasjon – Vi har stålkontroll på pallene! – Vi er har en servicegrad på 98 prosent. Det er vi stolte av. Men målet er 98,5 prosent – så vi strekker oss enda litt til. Det sa logistikksjef Tor Arne Haugen ved Maarud da fokus ble satt på bærekraft og lønnsomhet gjennom samhandling og effektivisering. Sentralt står bruk av NLPs plastpaller med RFID-merking. Maarud produserer ca. 30 000 tonn potetsnacks i året, har 350 ansatte – og har en årlig omsetning på omkring én milliard kroner. For å dyrke nok poteter til å dekke produksjonen, trengs 10 000 dekar – eller 1400 fotballbaner! Slet med palleregnskapet 870 paller ekspederes hver dag fra Maarud, noe som gir 217 500 paller pr. år. Lagerkapasiteten er på 10 500 paller. Det er ca. 8500 paller på lager, og liggetid på lager er ca. 10 dager på de største artiklene. – Vi slet med palleregnskapet til alle transportører og det var uenigheter om pallekvalitet, type osv. Prisen pr. pall varierte fra kunde til kunde, og mange av pallene var uegnet til næringsmidler. Til tider var det dessuten store problemer med å få tak i nok paller til å holde tritt med produksjonen, sa Haugen. Løsningen = NLP Løsningen fant man i NLP. Nå var det enkelt å melde inn leveranser og bestillinger, det var kun en partner å forholde seg til for paller, kvaliteten på trepallene var bedre da NLP har mulighet til å sortere – og Maarud ble – Det store problemet med svinn av paller er borte. Vi har stålkontroll. Det betyr lønnsom logistikk, sa logistikkansvarlig Kjell Ove Hansen i Norsk Lastbærerpool (NLP). Sentralt i NLPs satsing står innføring av plastpaller med RFID-merking. Hvordan få rasjonelle varekjeder – fra venstre Kjell Ove Hansen fra Norsk Lastbærerpool (NLP), Christian Andersen fra TINE Distribusjon og Tor Arne Haugen fra Maarud. med i et pilotprosjekt som gikk ut på bruk av plastpaller med RFID. – Det ga bedre hygiene både for produkt og lagerområde. I tillegg er det fastsatt pris og faktura fra kun en leverandør, noe som gjorde regnskapet atskillig enklere, sa Haugen. Dagens løsning I dag er ca. 93 prosent av lagerbeholdningen på plastpaller med RFID. Fire av åtte porter er utstyrt med automatisk RFID-skanning av paller inn og ut. Det er datafangst som kombinerer RFID med SSCC-nummer fra egenproduserte varer via etikettsystem. Det brukes håndskanner for RFID for manuelle operasjoner. Et testprosjekt mellom Maarud og Coop viser også svært gode resultater. Bruk av RFID – Når det gjelder RFID og fremtiden, ser TINEs distribusjon utfordres – Vi liker konkurranse, det skjerper oss. Vi må vise at vi er best og billigst, sa direktør Christian Andersen i TINE Distribusjon da han i sitt foredrag tok for seg hvordan skape rasjonelle varekjeder. TINE er inne i en kraftig omstrukturering, som også omfatter distribusjonen. I markedet truer de store dagligvareaktørene som helst vil ha hånd om hele distribusjonen. TINE Distribusjon ble etablert 1. mai i år, og har 1000 ansatte innen lager og transport. 600 millioner liter/kilo distribueres årlig til 24 000 kunder. Det betyr at det er 14 leveranser hvert minutt mellom kl. seks om morgenen og kl.14 på ettermiddagen! Vår rolle utfordres – Rollen til Tine Distribusjon er utfordret. Dagligvareaktørene har en strategi som går ut på at man ønsker å distribuere nær hundre prosent. I dag er andelen på ca. 85 prosent. Øl, mineralvann og flytende meieripro- 26 dukter ligger utenfor. Innen storhusholdning er det sterk konsentrasjon med få aktører. Det er langt færre grossister enn i dagligvare, økte kundekrav om helhetlige leverandører – og små leveranser gir høyere synergier i felles transport. Vi liker konkurranse. Det skjerper oss. Vi må vise at vi er billigst og har den beste distribusjonsløsningen for TINEs produkter. Dette krever kontinuerlig utvikling når det gjelder kostnadsreduksjoner og kvalitetsøkninger. Eneste måte å stå imot et slikt press på er å være best, sa Andersen. Store strukturendringer I 2011 ble fem terminaler redusert til en og antall meiereier gikk ned fra fire til en – på vi på prosesser for forenklet varetelling og mulighet for å benytte RFID til dette. Målet er å unngå manuell telling av paller ved mottak. Videre automatisert registrering av utleveranser til valgt kunde. Da plastpaller med RFID ikke er noen «global standard», må vi også i fremtiden benytte strekkodeskanning på trucker, sa Tor Arne Haugen videre. Vil drive utviklingen – Maarud skal være en ledende samarbeidspartner til å ta i bruk ny teknologi. Sentralt står blant annet full EDI-støtte mot de krav som dagligvarebransjen krever, og DESADV 4 er i utvikling. Vi ønsker å være med å drive utviklingen i bransjen. Det betyr at vi har mulighet til å øke effektiviteten i alle ledd av verdikjeden, og skape en vinn-vinn situasjon for alle parter, sa han til slutt. NLP ble etablert i 2006, og er eid av leverandørsiden og dagligvarehandelen i fellesskap med 50 prosent eierskap til hver av de to bransjeorganisasjonene DFM og DLF. Formålet er på en best mulig rasjonell måte og til en lavest mulig miljøkostnad – å utvikle og administrere retursystemer for gjenbrukslastbærere for norsk dagligvarebransje. Syv millioner paller I dag har NLP 505 kunder i sitt retursystem – 55 grossister og 450 leverandører. 800 lokasjoner er registrert, og blir betjent med paller og kasser til eller fra. Det er 1400 web-brukere med eget passord som har tilgang til retursystemet. NLP transporterte syv millioner paller i 2011, eller 28 000 pr. dag. Det innebærer 55–70 biler til og fra kundene daglig. Plastpaller har i dag en andel på ca. 25 prosent, og neste år ventes andelen å øke med 10–15 prosent. – Stikkordene er standardisering og effektivisering, sa Hansen. Priser til smarte løsninger Også i år var konferansen Transport & Logistikk arena for prisutdeling. Bransjen hyllet de «de beste i klassen» under festmiddagen på konferansens første dag. Gjevest er Moderne Transportprisen, som i år gikk til Knut Sollund i ColliCare Logistics AS. Moderne Transport-prisen er en pris som henger høyt og har status som næringens «Oscar», og har vært delt ut siden 1969. Administrerende direktør Knut Sollund i ColliCare fikk prisen for sin evne til å tenke nytt og tilby annerledes løsninger. – Vi skal være mer fleksible enn de store selskapene vi konkurrerer med, sa han. Pris for nytenkning Nytenkningen kommer til syne i deres konsept InStore. Dette er en tjeneste som omfatter alle operasjoner fra varene går fra lager, til de står i butikkhyllene. Analyse av rutiner og prosesser står sentralt for å avdekke muligheten for effektivisering av vareflyt og redusere kostnader. Videre håndteres alt det praktiske i butikkene, som for eksempel varemottak, utpakking av varer, bygging av montre og displays, vareplassering, alarmering, prising, fjerning av emballasje og returer. Meningen er at de butikkansatte kun skal konsentrere seg om butikken og drive med salg, mens vareflyten skal gå av seg selv. RFID-brikke Østlandet. I Midt-Norge ble tre terminaler redusert til en og antall meierier gikk fra to til en. I 2014 står nye store produksjonsanlegg klare på Kalbakken i Oslo og Tunga i Trondheim. – Vi bygger Norges største helautomatiske kjøleskap på Kalbakken i Oslo. Det investeres 1,6 milliarder kroner, som gjør at vi kan hente ut betydelige effekter også i logistikken, sa Andersen. – Lastbærere med RFID-brikke gir mulighet for smartere logistikk. Det foregår flere interessante prosjekter, blant annet mellom Tine og Coop hvor plastpall og SSCC-kode leses inn og ut av bil. Vi besluttet tidlig at alle lastbærere av plast skal ha RFID-brikker. Vi har også lagt inn strekkode i våre kasser og i halvpaller – utenpå RFID-brikken, fortsatte Hansen. Han trakk frem muligheter for RFIDsporing i dagligvarebransjen. Flinke bedrifter Også årets Miljøpris ble delt ut og denne gangen måtte to bedrifter «finne seg i» å dele heder og ære. NHO Logistikk og Transport står bak utedlingen av prisen og administrerende direktør Tom Rune Nilsen hadde gleden av å overrekke Miljøprisen 2012 til ASKO AS og Schenker AS. Miljøprisen kan tildeles en virksomhet, en organisasjon eller en person som på forbilledlig vis har arbeidet med miljøspørsmål eller oppnådd vesentlige resultater innenfor miljø. Den som vinner prisen må være tilknyttet eller ha vært til nytte for bransjen. ASKO fikk prisen for sitt miljøarbeid over tid og at de er en pådriver innen miljøforskning med å teste ut ny motorteknologi. ASKO har satt seg kraftige mål for sin miljøstrategi. ASKO er nok den grossist innenfor dagligvare som har mest konkrete mål og den mest handlekraftige fremdriften for tiden. Bl.a. har de en styrebeslutning på at miljøinvesteringer ikke skal ha samme lønnsomhetskrav som andre investeringer. Schenker på sin side mottok prisen for sitt prosjekt «Dynamisk lysstyring på Alnabru godsterminal» som gir 50 prosent strømbesparelse. Schenker har utviklet en miljøstrategi som har bidratt til reduserte utslipp fra trafikkoperasjonene. Nå er turen kommet til terminalene hvor det er et stort potensial for å redusere strømforbruket. Z Fra ASKO mottok styreformann Torbjørn Johansson prisen, mens direktør for landtransport og marked, Bjørn Tore Elstad tok imot prisen på vegne av Schenker. «Uavhengig distributør» – Vi har noen tydelige styrker: Høy frekvens, leverer til alle kundegrupperingene og leverer store volum, og kan ses på som en «uavhengig» distributør. Dette skaper grobunn for samarbeid med andre aktører, sa Andersen og pekte på at man har en lang tradisjon for distribusjon med andre. Bl.a. har selskapet vært en stor Nortura-partner de siste årene, og har ca. 90 ulike kunder innen småskalaproduksjon. Nå er det inngått en distribusjonsavtale med Hansa Borg Bryggerier. • gs1fokus 4 2012 RFID internt Hansen viste videre til NLPs bruk av RFID internt – til identifikasjon av lastbærere i vaskeprosessen, til reparasjon, å oppdage defekte RFID-brikker og lastbærere til utfasing for eksempel på grunn av skader eller alder. Et annet eksempel er kontrolltelling inn og ut fra driftsstasjoner, hvor det gjerne er tre til fem prosents avvik ved manuell telling – et problem som nå er borte. Z • gs1fokus 4 2012 27 ny bruker ny bruker Klar med førstehjelp! Røde Kors Førstehjelp AS tar sikte på å bli det ledende selskapet innen førstehjelp i løpet av få år. Man er absolutt på god vei. På tre år har omsetningen steget kraftig, og som ny bruker i GS1 Norway tar selskapet et stort skritt videre med salg av førstehjelpsutstyr i alle XXL-kjedens butikker. – Selv om vi har et visst butikksalg fra før, var det avtalen med XXL-kjeden som satte merking av produktene på dagsorden, sier daglig leder Fredrik André Aasebø. I første omgang dreier det seg om hjertestartere, førstehjelpskofferter og førstehjelpsputer – som er selskapets største varegrupper. – På sikt ser jeg interessante muligheter ved bruk av GS1-systemer til kontroll og oversikt, legger han til. Dobler omsetningen Selskapet ble etablert i Bergen i 2009, og har som mål å øke befolkningens førstehjelpskompetanse gjennom kurs og salg av ulike produkter. I tillegg skulle man bidra økonomisk til moderorganisasjonen Røde Kors som opplevde et betydelig inntektskutt som følge av at spilleautomatene forsvant. – Nå er vi blant de hurtigst voksende aktørene innen vårt område i Norge, sier Aasebø. Omsetningen til selskapet var på tre millioner i 2009, ni millioner året etter – og en dobling til 18 millioner i fjor. I år kommer vi opp i ca. 25 millioner kroner. Visjonen vår er å komme opp i hundre millioner. En betydelig del av omsetningen går til hjelpekorps og lokalforeninger i Røde Kors som er avhengig av økonomisk støtte for å kunne drive sine virksomheter, sier han. I tillegg til hovedkontoret, er det lokalkontorer i Oslo, Lillestrøm og Trondheim. Totalt er det 12 ansatte. De fleste jobber med salg, og får ellers god hjelp av et hundretalls førstehjelpsinstruktører landet over. Skal øke førstehjelpskompetansen – To tredjedeler av befolkningen vet ikke hva de skal gjøre dersom de blir vitne til et hjerneslag eller hjerteinfarkt. Folk er redde for å feile og gjøre vondt verre, og barrieren for å tørre å hjelpe er svært høy. En undersøkelse viser at bare 16 prosent av de spurte mener at de kan yte livreddende førstehjelp. Jo flere som kan og tør å utøve førstehjelp, desto flere liv kunne vært reddet. Vår hovedoppgave er å formidle og sikre solid og inngående førstehjelpskompetanse – til bedrifter, idrettsforeninger m.fl., slik at vi får ned barrieren som gjør at folk ikke tør å hjelpe. Vi ser også at interessen blant privatpersoner øker, sier han. Må reagere raskt Aasebø trekker frem noen tall. I Norge blir det gjennomført ca. 2500 til 3000 gjenopplivningsforsøk utenfor sykehus. Det tilsvarer mer enn seks gjenopplivingsforsøk pr. dag. Om lag 3000 får hjertestans hvert år, og av disse er det kun ti prosent som overlever. – Det er livsnødvendig at hjelpen kommer umiddelbart. Dersom det innen fem minutter blir satt i gang hjerte-lunge-redning, har personen hele 40 prosent sjanse til å overleve, sier Aasebø. Myten om hjertestans Myten om plutselig hjertestans er at det er godt voksne menn som er overvektige og har hjerteproblemer som får hjertestans. – Dette er feil! Hjertestans kan forekomme hos menn og kvinner, barn og voksne. Det forekommer faktisk ofte hos personer som ikke har noen kjente risikofaktorer for hjertestans, sykdomshistorie eller symptomer, fortsetter han. Hjertestans har som kjent rammet flere idrettsprofiler de siste årene. Dette har ført til omfattende medieoppmerksomhet rundt hjertefeil. – Den økte oppmerksomheten kombinert med at prisene på hjertestartere har rast nedover de siste årene har hatt mye å si for utviklingen. Samtidig har teknologien blitt bedre og mer brukervennlig. Moderne hjertestartere instruerer for eksempel brukeren underveis i prosessen og gir tilbakemeldinger på hjertekompresjonene, sier Aasebø. Hjertestarterne importeres fra Storbritannia og USA, og pakkes i Norge – med norsk tekst og strekkode. Kvalitetskravene for alle produkter er strenge, og det settes etiske og miljømessige krav til leverandører. Bedriftene har sterkere fokus Aasebø peker på at kunnskapsmangelen er stor i mange bedrifter når det gjelder sikkerhet. I en bedriftsundersøkelse i regi av Røde Kors synes en av tre ledere at bedriften ikke har høyt nok helse- og sikkerhetsfokus! Hele 75 prosent er ikke kjent med hvilke lovpålagte krav myndighetene setter til bedrifter når det gjelder førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr. Mange ledere vet heller ikke om det er noen i bedriften som kan yte livreddende førstehjelp. Over 40 prosent vet ikke om bedriften har tilstrekkelig med førstehjelpsutstyr. – Mange tankevekkere på en gang, sier Aasebø – og legger til at det er blitt bedre. Han er fornøyd med at bedriftene selv gir uttrykk for at de tar dette på alvor, og merker økt interesse for førstehjelpstiltak. Her står området helse, miljø og sikkerhet (HMS) sentralt – og Arbeidstilsynet er en opplagt pådriver med sine anbefalinger. I fjor avholdt selskapet mer enn 1400 førstehjelpskurs og mer enn 20 000 ansatte i Norske bedrifter får førstehjelpsopplæringen sin fra Røde Kors Førstehjelp. – Samtidig viser undersøkelser at fem prosent av privatpersonene her i landet oppgir at det er aktuelt for dem å gå til innkjøp av en hjertestarter til egen husholdning. Z Vi er på rett vei, avslutter Aasebø. FAKTA Hva gjør man ved en hjertestans? PP Det første man må gjøre ved en slik tilstand er umiddelbart å varsle 113 og så starte med hjerte- lungeredning for å opprettholde en viss blodsirkulasjon, der hjernen og andre viktige organ får tilført noe oksygen. Ved hjerte- lungeredning kjøper man pasienten tid. PP Den eneste behandlingsformen for hjertestans som kan gi et positivt resultat i denne tilstanden som nevnt over, er å bruke en hjertestarter (defibrillator). En hjertestarter påfører hjertet et strømstøt som slår ut all elektrisk aktivitet i hjertet. Etter støtet har slått ut den elektriske aktiviteten, får hjertet en mulighet til å sende normale elektriske impulser, som igjen fører til normal pulsgivende rytme. PP Jo tidligere man får gitt det første sjokket fra hjertestarteren, desto større sjanse har pasienten til å overleve. – I gjennomsnitter det seks gjenopplivningsforsøk hver dag her i landet, sier daglig leder Fredrik André Aasebø i Røde Kors Førstehjelp – her fotografert med hjertestartere, førstehjelpskofferter og annet utstyr. 28 • gs1fokus 4 2012 • gs1fokus 4 2012 29 Skandinavia Skandinavia Skandinavia Skandinavia Skandinavia Skandinavia Skandinavia Skandinavia superDAGFINN™ siste siden et et et et Fokus Dagboken 2012/13 kurs og arrangementer fra gs1norway / gs1 smart centre dato tittel kategori 18. desember Veien til gode grunndata gjennom EPD Grunnkurs 7. februar GS1 Standardene Grunnkurs 11. april Veien til gode grunndata gjennom EPD Grunnkurs 25. april GS1 Standardene Grunnkurs Vi holder deg faglig oppdatert. Besøk oss på www.gs1.no Informasjon om GS1 Norway Z Søknadsskjema Z Kurs, konferanser og seminarer Z Servicetorg Z Ti trinn til en strekkode Z Kontrollsifferberegning Z GEPIR Z Kontaktinformasjon Z Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer Z € Nyheter Z Nyttige linker Z GTIN regler Z GS1 FOKUS utgaver Z UNSPSC Z EPC/RFID Z eCom Z GLN Z GS1 Validering Z GS1 Consulting Z GS1 Smart Centre Z GS1 Norway Strekkodeverksted selskap i ACT Gruppen selskap et et selskap selskap i ACT ii ACT ACT Gruppen Gruppen Gruppen selskap i ACT Gruppen et selskap i ACT Gruppen selskap et et selskap selskap i ACT ii ACT ACT Gruppen Gruppen Gruppen et selskap i ACT Gruppen Programvareløsningen Programvareløsningen Programvareløsningen superDAGFINN™ superDAGFINN™ Programvareløsningen superDAGFINN™ Programvareløsningen superDAGFINN™ Setter produksjon og lager i system Programvareløsningen Programvareløsningen superDAGFINN™ superDAGFINN™ Programvareløsningen superDAGFINN™ Setter Setter produksjon produksjon og og lager lager i system i system Setter produksjon lager Setter produksjon og lager i system Logistikk • eSporing • EDI • og Solgt ii system over 150Skandinavia lisenser! Utgitt av GS1 Norway GS1 FOKUS utkommer kvartalsvis. Skandinavia Setter Setterproduksjon produksjon og lager lager iover system et selskap i ACT Gruppen Logistikk Logistikk•• •eSporing eSporing •• •EDI EDI•• og •Solgt Solgt iii isystem over150 150 lisenser! lisenser! et selskap ii ACT Setter produksjon og lager i system Skandinavia et selskap ACT Gruppen Gruppen Logistikk eSporing EDI Solgt over 150 lisenser! Logistikk • eSporing • EDI • Solgt i over 150 lisenser! Skandinavia et selskap i ACT Gruppen Logistikk Logistikk• •eSporing eSporing• •EDI EDI• •Solgt Solgti iover over150 150 lisenser! lisenser! et selskap i ACT et selskaplisenser! i ACT Gruppen Gruppen Logistikk • eSporing • EDI • Solgt i over 150 Programvareløsningen superDAGFINN™ GS1 og GS1 Norway GS1Norway er en brukerstyrt, not-forprofitorganisasjon som er medlem av en global organisasjon – GS1 – som utvikler, vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt. Programvareløsningen superDAGFINN™ superDAGFINN™ Programvareløsningen Programvareløsningen superDAGFINN™ Setter Setter produksjon produksjon og og lager lager ii system system Logistikk Logistikk Logistikk Logistikk GS1 er representert i 111 land og over 1 million bedrifter bruker GS1s standarder. For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere med hverandre på en effektiv måte, kreves det at de bruker samme språk. GS1-systemet er et slikt felles språk, som kan forstås på tvers av bransjer og landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte – GS1 nummerstandarder – som sikrer unik identifikasjon av varer, gods og aktører. •• •• Setter og lager eSporing •• EDI Solgt over Setter produksjon produksjon lageriiii system system eSporing EDI •• og Solgt over 150 150 eSporing • EDI • Solgt i over 150 eSporing • EDI • Solgt i over 150 lisenser! lisenser! lisenser! lisenser! For at et GS1-nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for eksempel en strekkode eller en RFID-brikke. Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for på papir øker effektiviteten, samtidig som risiko for feil reduseres. For å få en effektiv datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger. Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst og datadeling. GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy og kompetanse i form av rådgivningstjenester og opplæring. Vi ønsker alle god jul og godt nyttår! Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre brukere merverdi ved å utvikle standarder, systemer og løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige rollen å utdanne og informere om disse standardene, systemene og løsningene, og sist men ikke minst, bistå brukerne med implementering. Plukk kontroll Plukk Plukk kontroll kontroll Plukk kontroll Plukk-kontroll Plukk kontroll Plukk Plukk kontroll kontroll Plukk-kontroll Plukk-kontroll Plukk kontroll Plukk-kontroll GS1 Norway har i dag mer enn 5000 brukere i stadig flere bransjer. adresse: Postboks 454 Økern 0513 Oslo Telefon: 22 97 13 20 telefax: 22 97 13 48 web: www.gs1.no E-post: [email protected] Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen Redaktør: Inger Trine Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon: 69 30 88 30 Plukk-kontroll Plukk-kontroll Annonser ADDmedia AS mobil: 901 77 917 grafisk produksjon design/layout: Morten Hernæs, 07 Aurskog Trykk: 07 Aurskog illiustrasjon: colourbox 30 Våre løsninger kommuniserer med ALLE Våre Våre Våre løsninger løsninger løsninger kommuniserer kommuniserer kommuniserer med med med ALLE ALLE ALLE ERP/økonomiløsninger som SAP, M3, Navision, Våre løsninger kommuniserer med ALLE Våre løsninger kommuniserer med ALLE ERP/økonomiløsninger ERP/økonomiløsninger ERP/økonomiløsninger som som som SAP, SAP, SAP, M3, M3, M3, Navision, Navision, Navision, Våre Våre Våre løsninger løsninger løsninger kommuniserer med med med ALLE ALLE ALLE Axapta, VISMA kommuniserer ogkommuniserer Mamut med flere. ERP/økonomiløsninger som SAP, M3, Navision, ERP/økonomiløsninger som SAP, M3, Navision, Våre løsninger kommuniserer med ALLE Axapta, Axapta, Axapta, VISMA VISMA VISMA ogog og Mamut Mamut Mamut med med med flere. flere. flere. ERP/økonomiløsninger ERP/økonomiløsninger ERP/økonomiløsninger som som som SAP, SAP, SAP, M3, M3, M3, Navision, Navision, Navision, Axapta, VISMA og og Mamut med flere. Axapta, VISMA Mamut med flere. ERP/økonomiløsninger som SAP, M3, Axapta, Axapta, Axapta, VISMA VISMA VISMA ogog og Mamut Mamut Mamut med med flere. flere. flere. Navision, Løsningen benyttes av allemed bransjer Axapta, VISMA og Mamut med flere. Løsningen Løsningen benyttes benyttes benyttes avav av alle alle alle bransjer bransjer bransjer ogLøsningen bedriftstørrelser. Løsningen benyttes av av allealle bransjer Løsningen benyttes bransjer og og og bedriftstørrelser. bedriftstørrelser. bedriftstørrelser. Løsningen Løsningen Løsningen benyttes benyttes benyttes avav av alle alle alle bransjer bransjer bransjer og bedriftstørrelser. Plukk kontroll og bedriftstørrelser. Våre løsninger kommuniserer med ALLE Løsningen benyttes av alle bransjer Plukk kontroll Våre løsninger kommuniserer med ALLE og og og bedriftstørrelser. bedriftstørrelser. bedriftstørrelser. Våre løsninger kommuniserer med ALLE ERP/økonomiløsninger som SAP, M3, Navision, Plukk og løsninger bedriftstørrelser. Våre kommuniserer med ALLE ERP/økonomiløsninger som SAP, M3, Navision, Plukk kontroll kontroll Våre løsninger kommuniserer med ALLE RFID løsninger ERP/økonomiløsninger som SAP, M3, Navision, Våre løsninger kommuniserer med ALLE Axapta, VISMA og Mamut med flere. ERP/økonomiløsninger som SAP, M3, Navision, RFID RFID løsninger løsninger Axapta, VISMA og Mamut med flere. ERP/økonomiløsninger som SAP, M3, Navision, Navision, Axapta, VISMA og Mamut med flere. RFID løsninger ERP/økonomiløsninger som SAP, M3, RFIDog RFID løsninger Axapta, VISMA og Mamut med flere. RFID RFID løsninger løsninger Axapta, VISMA og Mamut med flere. RFIDRFIDog og Axapta, VISMA og Mamut flere. Løsningen benyttes av allemed bransjer medlem av RFID løsninger strekkodeløsninger RFIDog Løsningen benyttes av alle bransjer Løsningen benyttes av alle bransjer medlem medlem medlem av av av og bedriftstørrelser. strekkodeløsninger strekkodeløsninger Løsningen benyttes av alle bransjer medlem av og bedriftstørrelser. medlem av Løsningen benyttes og bedriftstørrelser. strekkodeløsninger Løsningen benyttes av av alle alle bransjer bransjer medlem medlem medlem av av av og bedriftstørrelser. og bedriftstørrelser. medlem av og bedriftstørrelser. Vi har utviklet og levert strekkodebaserte systemløninger til industrien siden 1992. superDAGFINN RFID løsninger Vi Vi har Vi har har utviklet utviklet utviklet og og og levert levert levert strekkodebaserte strekkodebaserte strekkodebaserte systemløninger systemløninger systemløninger til til industrien til industrien industrien siden siden siden 1992. 1992. 1992. superDAGFINN superDAGFINN superDAGFINN RFID løsninger RFID løsninger er har fullt integrert med ERP/økonomiløsninger. Visystemløsninger kommuniserer medsiden blant annet SAP, M3, VISMA, Vi utviklet ogVi levert strekkodebaserte systemløninger til industrien siden 1992. superDAGFINN har utviklet industrielle 1992 Vi har utviklet og levert strekkodebaserte systemløninger til industrien siden 1992. superDAGFINN RFID løsninger RFIDog er er er fullt fullt fullt integrert integrert integrert med med med ERP/økonomiløsninger. ERP/økonomiløsninger. ERP/økonomiløsninger. Vi Vi Vi kommuniserer kommuniserer kommuniserer med med med blant blant blant annet annet annet SAP, SAP, SAP, M3, M3, M3, VISMA, VISMA, VISMA, Vi Vi har Vi har har utviklet utviklet utviklet og og og levert levert levert strekkodebaserte strekkodebaserte strekkodebaserte systemløninger systemløninger systemløninger til til industrien til industrien industrien siden siden siden 1992. 1992. 1992. superDAGFINN superDAGFINN superDAGFINN RFID løsninger Vi Vi har har utviklet utviklet industrielle industrielle systemløsninger siden siden 1992 1992 Mamut, Navision, IFS, med flere. Bruk ERP løsningen som standard! superDAGFINN erSAP, meget funkRFIDog RFID løsninger er fullt integrert med ERP/økonomiløsninger. Visystemløsninger kommuniserer med blant annet SAP, M3,M3, VISMA, RFIDog er fullt integrert med ERP/økonomiløsninger. Vi kommuniserer med blant annet VISMA, Vi har utviklet og levert strekkodebaserte systemløninger til industrien siden 1992. superDAGFINN medlem av som Vi har utviklet industrielle systemløsninger siden 1992 Mamut, Mamut, Mamut, Navision, Navision, Navision, IFS, IFS, IFS, med med med flere. flere. flere. Bruk Bruk Bruk ERP ERP ERP løsningen løsningen løsningen som som standard! standard! standard! superDAGFINN superDAGFINN superDAGFINN er er er meget meget meget funkfunkfunkstrekkodeløsninger er er er fullt fullt fullt integrert integrert integrert med med med ERP/økonomiløsninger. ERP/økonomiløsninger. ERP/økonomiløsninger. Vi Vi Vi kommuniserer kommuniserer kommuniserer med med med blant blant blant annet annet annet SAP, SAP, SAP, M3, M3, M3, VISMA, VISMA, VISMA, Se mer på våre nye websider: www.act-system.no sjons rik og driftsikker. Du får stålkontroll i produksjon lager. medlem av og Mamut, Navision, IFS, med flere. Bruk ERP løsningen som standard! superDAGFINN er meget funkstrekkodeløsninger medlem av som standard! superDAGFINN er meget funkMamut, Navision, IFS, med flere. Bruk ERP løsningen strekkodeløsninger er fullt integrert med ERP/økonomiløsninger. Vi kommuniserer med blant annet SAP, M3, VISMA, Se Semer mer på på våre våre nye nye websider: websider: www.act-system.no www.act-system.no sjons sjons sjons rikrik rik ogNavision, og og driftsikker. driftsikker. driftsikker. Du Du Du får får får stålkontroll stålkontroll stålkontroll i løsningen produksjon iiløsningen produksjon produksjon og og lager. lager. lager. superDAGFINN medlem av og Mamut, Mamut, Mamut, IFS, IFS, IFS, med med med flere. flere. flere. Bruk Bruk Bruk ERP ERP ERP løsningen som som som standard! standard! standard! superDAGFINN superDAGFINN er er er meget meget meget funkfunkfunksjons rikNavision, ogNavision, driftsikker. Du får stålkontroll i produksjon lager. medlem av og og Se mer på våre nye websider: www.act-system.no sjons rik og driftsikker. Du får stålkontroll i løsningen produksjon lager. medlem av som Mamut, Navision, IFS, med flere. Bruk ERP standard! er meget www.act-system.no • Systemog hardwareløsninge r • superDAGFINN Telefon•+47 90 20 act-system.no • Alt innen industrielle merkekontrollog systemløsninger Tlf: 22 22 90 36 36 funk20 sjons sjons sjons rik rik rik og og og driftsikker. driftsikker. driftsikker. Du Du Du får får får stålkontroll stålkontroll stålkontroll i produksjon i i produksjon produksjon og og og lager. lager. lager. www.act-system.no www.act-system.no • • • SystemSystemog og hardwareløsninge hardwareløsninge r r • r • • Telefon Telefon +47 +47 22 22 90 90 36 36 20 act-system.no act-system.no act-system.no • Alt • • Alt Alt innen innen innen industrielle industrielle industrielle merkemerkemerkekontrollkontrollkontrollog og og systemløsninger systemløsninger systemløsninger • Tlf: • • Tlf: Tlf: 22 22 22 90 90 90 36 36 36 2020 20 20 sjons rik og driftsikker. Du stålkontroll og lager. act-system.no • Alt innen industrielle merkekontrollog systemløsninger • Tlf: 2222 9090 3636 2020 www.act-system.no •får Systemogi produksjon hardwareløsninge r • Telefon act-system.no • Alt innen industrielle merkekontrollog systemløsninger •+47 Tlf: 22 90 36 20 Returadresse: GS1 Postboks 454 Økern, Oslo Returadresse:Norway, GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 0513 Oslo
© Copyright 2024