1. No category

Fokus
NR 2 P NOVEMBER P 2014
GS1 – THE GLOBAL LANGUAGE OF BUSINESS
t
e
h
g
Synli
n
e
d
e
j
k
i
d
i ver
Smartere logistikk
på byggeplasser
RFID gir økt service og
større omsetning
Ola H. Strand (Coop), Vibeke H. Madsen (HSH), Ole Petter Nyhaug (OnLive Research), Kjersti Hobøl (Kid) og Elin Carlsen (Bianco).
INNHOLD Z LEDER
6–7
og ikke minst mulighetene innen norsk handel. I tillegg blir det et
spennende utstillingsområde, sier kurs- og konferanseansvarlig
Solveig M. Laake i GS1 Norway.
Synlighet i verdikjeden – et nytt kundekrav? 
Plenumsdebatt. Konferansen innledes med plenumsforedrag og
debatt. Reidar Mueller fra Hartmark Consulting presenter gjennom
flere innlegg funn fra årets ULTIMA analyser om vare- og detaljhandelen: Hvem er vekstvinnerne og -taperne? Hvem leverer best på
lønnsomhet? Hvem kaprer nye kunder?
RFID = økt kundebehandling og større omsetning 
Sats på multikanalhandel 
Får direkte konsekvenser for informasjon til EPD-basen 
Datautveksling og industrialisering 
14
Smartere verdikjede. Det andre delseminaret fokuserer på en
smartere verdikjede – hvordan gjøre mer for mindre med høyere
kvalitet! Sentralt her står trender i verdikjeden, innovasjon gjennom
utnyttelse av teknologi, samarbeid og nødvendigheten av bærekraftig utvikling.
Invitasjon til norsk bransjeprosjekt 
14
RFID-løsninger for produksjon og logistikk
12
Digital informasjonsflyt i anleggstransporter 
Effektiv kommunikasjon med standardisert produktkoding 
15
12–15
Integrert automatisk vedlikehold
av GLN i e-handelsløsningen  16
17
Kostnadskutt og lønnsomhet –store logistikkpotensialer 
Miljøfokus gir nye muligheter 
18
27–29
21
Implementering av standard for
distribusjonsenheter innen fisk  23
Nødvendig med grep for å effektivisere 
Oppkuttet frukt til folket! 
25
27
Dagboken 2015 – kurs og arrangementer 
16
10
Smartere logistikk på byggeplass
utløser store gevinstpotensialer  12
Inspirert til å gå i gang med implementering 
Tar med det beste. - HSH, Hartmark og GS1 Norway har erfaringer
fra å arrangere større og lignende konferanser, som nå er slått
sammen. Vi har tatt med oss det beste når vi nå lanserer Handelskonferansen den 23. november, sier Laake.
9
10
Slik blir den nye matmerkingen 
Smartere administrasjon og butikk. Det tredje delseminaret tar
for seg rightsourcing – muligheter og tilnærming, samt fremtidens
virtuelle handelskonsepter.
6
8
Produktbilder i EPD-basen 
Konferansen fortsetter med tre delseminarer:
Smartere kjededrift. Her er det to temaer: Hva betyr valg av forretningsmodell og strategi for kundetilfredshet og lønnsomhet? Videre på programmet står endrede forbrukerpreferanser, trender og
konseptuelle utfordringer.
GS1 Norway
ønsker alle en
riktig god jul og
et godt nytt år
4
30
Spesialister på teknologien og har levert over 40 ulike RFID-løsninger i Norge
•
•
•
•
Supply chain visibility
Norskutviklede systemløsninger som kommuniserer med alle
ERP-systemer og kan integreres med alle andre løsninger
Følger produktet gjennom hele produksjons- og logistikkflyten
Containerløsning - også med GPS-sporing og temperaturlogging
RFID i byggevareprodukter
= store muligheter
RFID kan benyttes i alle type bransjer og i mange sammenhenger.
Snakk med oss - vi har erfaringen, løsningene med tilhørende hardware.
Vi hjelper deg med LEAN i praksis
RFID i betong
Etikett med innebygget RFID
De fleste virksomheter jobber daglig med
forbedring og fornyelse. Økt effektivitet,
lavere kostnader, økt kvalitet og kundeservice er kjente mål knyttet til supply
chain. Dette handler ofte om å jobbe med
forbedring av forretningsprosesser eller
prosessinnovasjon.
Første skrittet i en slik prosess er gjerne
å ta utgangspunkt i hvordan prosessene
ser ut i dag. Synlighet i verdikjeden er med
andre ord en viktig brikke for forbedring
i supply chain. Synlighet betyr å ha
muligheten til å vite eksakt hvor ulike
objekter til enhver tid befinner seg, hvor
de har vært og hvorfor. Den informasjo-
nen og kunnskapen slik synlighet gir,
representerer en stor verdi i form av
muligheter. Ikke bare knyttet til effektivisering, men også som grunnlag for høyere
kvalitet (for eksempel sporbarhet) og
høyere kundeservice (for eksempel
mindre utsolgt).
Det er to viktige ingredienser som
må på plass for å oppnå full supply chain
visibility: Samarbeid og entydig språk.
En moderne supply chain består ofte
av mange aktører – evne og vilje til
samarbeid er dermed avgjørende for
synlighet.
Presis kommunikasjon gjennom entydig
identifikasjon, effektiv datafangst og
deling av informasjon på en felles måte
er grunnmuren i supply chain visibility.
Kunsten er å sette sammen disse ingrediensene, samt utnytte resultatet til forbedring og fornyelse. Det er selvfølgelig
ikke lett – men det gledelige er at GS1
Norway sitter på spesialkompetanse og
erfaring knyttet til begge ingrediensene
og gjerne hjelper deg.
Ønsker alle lesere av GS1 Fokus, alle GS1
Norways kunder og samarbeidspartnere
en riktig god jul og et godt nytt år.
Sigmund Berle Jensen
Ring 22903620 eller se mer på www.act-systems.com
•
GS1FOKUS 2 2014
3
FAGLIG INNSPILL
FAGLIG INSPILL
Synlighet i verdikjeden
– et nytt kundekrav?
Supply Chain Visibility er et
begrep som blir stadig mer brukt
i forbindelse med vareflyts- og
verdikjedebetraktninger. Er det
keiserens nye klær for sporing i
godstransport, eller er det noe
reelt nytt?
Hva ligger i begrepet
«Supply Chain Visibility»?
Synlighet1 skapes når du vet hvor en transportenhet/sending er til enhver tid, og hvor
den har vært og hvorfor, i hele vareflyten.
I tillegg kan du ha behov for å vite noe om
tilstand (f.eks. temperatur eller en transport-
skade) og om sendingen kan forventes å nå
fram til avtalt tid.
En viktig forutsetning er at aktørene i kjeden er villig til å dele sanntids hendelsesdata,
og at disse kan fanges mest mulig automatisk i vareflyten. Noen data kan også hentes
fra dagens IT-systemer, uten at man behøver
å gjøre en reell ny datafangst med strekkoder eller RFID.
Hendelser (events) skapes i ulike prosesssteg i vareflyten. Er det ordreproduksjon
starter det når produktet er produsert, er det
en lagervare når varen plukkes på leverandørens lager. Siste hendelse vil være ved
varemottak, innlagring eller forbruk hos
kunden. En typisk hendelse er at en transportenhet passerer et sjekkpunkt i vareflyten, eller at ansvar for den overføres fra en
aktør til en annen. F.eks. opplasting på en bil
eller mottak på et lager.
En hendelse kan også oppstå hvis det
skjer et avvik, noe som ikke er planlagt. Er
det avtalt leveringsdato/- tid, og transporten
ikke ankommer, forstår vi alle at leveransen
er forsinket. Da er forsinkelsen i seg selv en
hendelse, og den kan logges uavhengig av
en automatisk datafangst. IT-systemet kan
skape hendelsen, basert på en plan som ikke
er overholdt.
Deling av hendelsesdata
Synlighet kan bare skapes om aktørene i
verdikjeden deler innsamlede hendelsesdata ut fra avtalte «need to know»-prinsipper. Aktørene må selv gjøre data tilgjengelig
for hverandre, noe som ofte skjer gjennom
en tjenesteleverandør. Informasjonen kan
ligge i en sentral database, eller i distribuerte
databaser som «snakker sammen» på et felles språk. En kunde som venter på varer, bør
kunne abonnere på statusinformasjon, og
få denne tilsendt automatisk. F.eks. kan leveringstid forhåndsvarsles på epost eller
SMS, eller sendes automatisk til ERP-systemet.
Betydningen av standarder
og hendelsesdata i sanntid
Ekte synlighet oppstår bare om aktørene har
tilgang til data i sanntid, eller i det minste så
nær opp til dette som mulig. En hendelse er
egentlig historie sekundet etter at den har
skjedd. Skjer det en ny hendelse kort tid senere, kan den forrige hendelsen være uinteressant.
Skal ekte synlighet skapes, forutsettes
bruk av standarder for identifikasjon, datafangst og datadeling. Uten standarder greier
ikke IT-systemene å utveksle informasjon på
en effektiv måte, og det blir i praksis umulig
å fange alle viktige hendelser. GS1 har tatt
fram standarden EPCIS – EPC Information
Services2 som definerer formater på innhenting av og spørring på hendelser i en verdikjede. God sporing kreves for å skape synlighet, men sporing gir bare synlighet når det
ikke er «sorte hull» i kjeden.
Hva trenger du å vite om hendelsen?
Det er ikke mye informasjon som kreves for
å skape synlighet. Det viktigste blir vist i tabellen under.
Hvem trenger synlighet?
Alle aktører som tar del i vareflyten, dvs. produsent/leverandør, transportør, evt. grossist
samt sluttkunde. Behovet for informasjon er
spesielt stort i de siste leddene. Det forutsettes at informasjonen er korrekt, kommer på
ønsket form og til rett tid.
Synligheten er ofte alt for dårlig sett opp
mot dagens kundekrav. Noen av grunnene
til dette er:
>>
Lukkede sporingssystemer som ikke dekker integrerte og intermodale forsyningskjeder. Dagens systemer ivaretar ikke
kobling av sporingsskjeder som ligger hos
ulike aktører med ulike IT-systemer.
>>
Sluttkundens krav til synlighet har økt i
takt med mer bruk av mobile løsninger
og ønske om lett tilgang på produkt- og
sporingsinformasjon.
>>
Få ERP-systemer har god støtte for hendelsesdata fra hele forsyningskjeden.
Hvor ligger gevinstene?
Økt synlighet gir kostnadsbesparelser og
generelt bedre styring og kontroll. Det gjør
det mulig å agere med korrektive tiltak tidligere, og å gi rask informasjon til andre i
kjeden.
Kan en feil oppdages allerede når den er
ferd med å skje, slik at den ikke får konsekvenser for etterfølgende ledd? Økt synlighet gjør det mulig å forberede et varemottak bedre, man kan unngå at mye tid går
med til venting, og kunder kan varsles om
forsinkelser.
Petter Thune-Larsen
SENIORRÅDGIVER I GS1 NORWAY
TABELL 1
Tidspunkt og dato for hendelsen
NÅR
Sted hendelsen skjedde
HVOR
Identifikasjon av hendelsesobjekt(er)
HVA (ID-NR som er registrert)
Type hendelse eller arbeidsprosess
HVORFOR (skjedde det)
Referanse til forretningstransaksjon
-- « --
Status – tilstand
HVORDAN (det står til!)
I tillegg vil det kunne være ønskelig med informasjon om f.eks.:
Startsted eller avsender
FRA (startpunkt i vareflyten)
Destinasjon eller varemottaker
TIL (hvor er det på vei)
Aktør som fanget hendelsen
HVEM (tjenesteyter e.l.)
1 Visibility oversettes vanligvis med enten synlighet eller transparens. Noen snakker også om behovet for å tette informasjonshull i verdikjeden,
eller å bygge broer mellom informasjonsøyer. Det dreier seg om å få bedre informasjon fra den fysiske vareflyten når varene forflytter seg gjennom
flere ledd i en integrert forsyningskjede.
2 Se: http://www.gs1.org/gsmp/kc/epcglobal/epcis
4
•
GS1FOKUS 2 2014
•
GS1FOKUS 2 2014
5
MOODS OF NORWAY
MOODS OF NORWAY
RFID = økt kundebehandling og større omsetning
Moods of Norway er nå midt i en spennende prosess med implementering av RFID. I løpet av høsten vil alle selskapets 14 butikker i Norge
ta i bruk teknologien, som gir mer effektiv oversikt og økt nøyaktighet når det gjelder beholdningsdata. Gevinsten skal frigjøres for økt
kundebehandling og større omsetning. Parallelt foregår det flere
andre prosesser, blant annet innen grossist og retail.
– Dette er et topplinjeprosjekt – vi gjør ikke
dette for å kutte kostnader. Vi ønsker å fjerne
ikke-verdiskapende aktiviteter og gi butikkene bedre tid og mulighet til å gjøre det
de kan og liker; yte god kundeservice og
selge. RFID gir oss også langt bedre kontroll
og oversikt over beholdninger og svinn.
RFID-satsingen skal gi oss økt omsetning – vi
anslår konservativt fra to til tre prosent
ekstra pr. år, sier Supply Chain Manager Hans
Petter Hübert.
Rosa Ferguson
Moods of Norway er et norsk merkenavn og
en produsent av moteklær, etablert på Stryn
i 2003. Selskapet bruker en rosa Ferguson
TE20 som mal for sin logo.
90 prosent av selskapets omsetning på
ca. 340 millioner er fra produksjon og salg
av moteklær. Kolleksjonene er tredelt –
street, casual og cocktail, samt sport.
Øvrige produkter er sko, parfyme, briller
m.m. – ja, her er også mansjettknapper og
vaffeljern!
Det er 14 butikker og tre outlets i Norge
– samt egne retailbutikker i USA. I tillegg
tilbys produkter i kjeder og butikker i flere
andre land.
Nettbutikken øker mest, og vil neste år
være av de største butikkene i selskapet.
Totalt har selskapet ca. 350 ansatte.
RFID akselererer
– RFID er så fornuftig at det er umulig å holde
seg unna! Mulighetene er utrolige. Nå nærmest eksploderer da også bruken av teknologien blant aktørene i industri og handel,
og klesbransjen har for alvor meldt seg på
med implementeringer. Prisene på tags har
kommet så langt ned at det bør være interessant for veldig mange, men kan nok være en
sperre for enkelte. For en aktør som oss utgjør tagprisen en mye lavere andel av den
totale varekosten og implementeringsbeslutningen er nok noe enklere, sier Hübert.
Den største fordelen med RFID, er graden
av nøyaktighet på beholdningsdata.
– Vanligvis går 30 prosent av volumet av
en vare til butikk, og resten til lager for supplering. Er beholdningen feil, blir suppleringen feil – og salget blir mindre med flere
utsolgt-situasjoner, sier han.
En rosa Ferguson TE20 er viktig som mal for logoen til selskapet. Og i butikklokalene i
Hegdehaugsveien i Oslo viser Hans Petter Hübert stolt frem et eksemplar av traktoren.
– Med strekkoder teller vi ca. 20–30 plagg i minuttet, med RFID klarer vi hele ca. 300 plagg på samme tid,
sier Tala Ghaeny i butikken i Hegdehaugsveien i Oslo og supply chain manager Hans Petter Hübert i Moods of Norway.
Naturlig samarbeidspartner
Moods of Norway kom i gang med sitt RFIDprosjekt høsten 2013, og i januar i år startet
et pilotprosjekt som omfattet RFID-registrering av to kategorier – dresser og skjorter,
i butikkene i Stryn og på Karl Johan i Oslo.
Brikkene ble montert på plaggene på lageret, og butikkene brukte håndholdte lesere.
– GS1 Norway med sin kompetanse og
erfaringer er en naturlig samarbeidspartner
og en god bidragsyter i prosjektet, sier
Hübert.
I tillegg til at butikkene har fått RFID holder Moods of Norway også på med implementering på hovedlageret i Stryn der prosessene mottak, distribusjon og returhåndtering skal støttes av teknologien.
Denne delen av prosjektet støttes også av
Skattefunnordningen, og innbefatter også
6
•
GS1FOKUS 2 2014
sourcetagging – dvs. RFID-merking av plaggene fra produsenten. Så vidt jeg vet er vi
de første i bransjen i Norge til å RFID-merke
produkter hos produsentene, og i samarbeid
med GS1 Norway ønsker vi å bidra til å utvikle en implementeringsguide for norske
aktører. Andre samarbeidspartnere er, Hrafn,
Merit, Infratek/Nedap og iStone, sier Hübert.
RFID rundt 300. På lageret er varetettheten
større, og tellingen går enda raskere. Kapasiteten er 200 produkter i sekundet! Nå teller vi en gang pr. uke, mot en gang i kvartalet før. Den gang brukte vi 30–40 timer pr.
butikk, nå klarer vi jobben på en times tid.
Med RFID teller vi altså oftere, raskere og
ikke minst mer nøyaktig, sier Hübert.
En ny verden
Merking hos produsentene
– Betydningen av til en hver tid nøyaktige
beholdningstall er åpenbar. Pilotprosjektet
viser et stort potensiale når det gjelder økt
salg, og butikkene er positive.
Ved telling med strekkoder klarer man
kanskje 10–20 produkter i minuttet, med
Det er ressurskrevende å merke plaggene
selv, og allerede denne høsten merkes tre
produktkategorier hos produsentene (dresser, skjorter og bukser). Fra neste vår vil det
aller meste av kolleksjonen være ferdigmerket fra leverandør.
•
GS1FOKUS 2 2014
– Leverandørene er positive. Vi er avhengige av at andre gjør jobben sin – og på
riktig måte. Derfor er tett oppfølging viktig.
Vi har vært litt nervøse, men det har faktisk
gått veldig bra så langt, sier han.
Store planer for retail
– For retail har vi store planer – og vi skal bli
skikkelig gode. Målet er å etablere et lukket
RFID-miljø i hver butikk, med full kontroll inn
og ut – og hva som til enhver tid finnes oppdelt både på salgsflate og baklager. Dermed
får vi et nytt, effektivt verktøy for varepåfylling. Dette skal testes fra begynnelsen av
2015, sier Hans Petter Hübert.
Z
7
SEMINAR
MEDIASTORE
Sats på multikanalhandel
Produktbilder i EPD-basen
I fjor høst startet Tradesolution jobben med å bygge opp en
nasjonal bildebase knyttet til EPD-basen for aktørene i dagligvarebransjen, KBS og storhusholdning og i disse dager rulles
løsningen ut for brukerne. Interessen er stor, og stadig flere
leverandører benytter seg av tilbudet. Det er også etablert
et eget fotostudio for produktbilder.
til standardisert space-format. Bildene kan
blant annet brukes i netthandelsløsninger,
planogrammer, kjedenes kundeaviser, eget
reklamemateriell og lignende, sier Stefan
Lid.
– Bilder i markeds- og spacesammenheng
blir stadig viktigere, spesielt ved lanseringer,
og med MediaStore er bransjen sikret en
enkel og effektiv løsning for lagring og
håndtering av kvalitetssikrede produktbilder. Bildebasen sikrer en komplett bildedatabase med svært høy kvalitet som gir brukerne riktig bilde av rett produkt – til riktig
tid, sier Stefan Lid, leder av drift og support
i Tradesolution.
Det er to måter å laste opp og beskrive produktbilder til basen. Man kan logge inn i
MediaStore og gjøre det selv via web-løsningen – eller produktene kan sendes til
Tradesolutions fotostudio.
– Vi opplever veldig stor etterspørsel etter
produktfotografering i vårt studio og det er
allerede fullbooket til langt ut på nyåret, sier
Lid.
Omfanget av fotograferingen varierer
med produktene. Mens det for et tosidig
produkt, for eksempel en suppepose –
trengs ett bilde, vil det for et flersidig produkt, for eksempel en eske cornflakes – være
nødvendig med seks bilder.
Z
Komplett mediabank
Bildebasen er enkel og effektiv å bruke. Dersom ønskelig kan den fungere som en kom-
Multikanalhandel i praksis er temaet på flere frokostseminarer utover vinteren. På programmet
står flere nye vinklinger og problemstillinger, som blant annet samspill mellom butikk og nettbutikk,
strategisk tilnæring til eHandel og ulike logistikkløsninger. Seminarene er et samarbeid mellom
GS1 Norway, SAP og iStone, som begge er GS1 Norway hovedpartnere.
– Vi startet opp allerede i høst – med et seminar den 27. november, og interessen er
stor. Netthandelen er blitt en selvfølgelig
del av hverdagen og rapporter viser at forbrukerne tar sitt vanlige kjøpemønster med
over på nettet via pc, smarttelefon og nettbrett. En gjennomsnittlig forbruker gjennomfører ett og et halvt kjøp på nettet per
måned. En tredjedel av forbrukerne sier at
de vil handle mer neste år. Er handelsaktørene klare for denne utviklingen, spør seniorrådgiver Solveig M. Haaland i GS1 Norway.
Vokser fem ganger så raskt
Virkes e-handelsbarometer viser at netthandelen øker med 8,1 prosent mot en vekst på
2,4 prosent for detaljhandelen. Og det akselererer. I årets seks første måneder vokste
netthandelen fem ganger raskere enn detaljhandelen – 16,4 mot 4,2 prosent. Det er
mye som tilsier at netthandelen kommer til
å vokse betydelig mer enn handel i fysiske
butikker også fremover.
Det siste året ble det gjennomført 61 millioner handler på nett, til en verdi av ca. 78,3
milliarder kroner.
8
Trender og kunde-case
– Seminarene er todelte. Vi setter fokus på
trender og tar for oss en praktisk kundecase, sier Haaland. Seminarene er rettet spesielt mot norske handelsaktører, og leverandører eller kjeder som selger varer både via
fysiske butikker og via nett.
– Vi tar også opp tematikk som er aktuell
for transportører og andre tjenesteytere, sier
hun. Det første seminaret fant sted den 27.
november. Her var samspill mellom butikk
og nettbutikk temaet. På programmet sto
blant annet å handle på nett – og hente i
butikk, forretningsprosesser og praktisk tilnærming til multikanalstrategi. I GS1 Smart
Centre var det så et praktisk case hvor man
fulgte de involverte prosessene hos en
ehandelsaktør som benytter Hybris.
Må satse på multihandel
– Det er ikke snakk om enten eller – for å
overleve må man satse på multikanalhandel,
en kombinasjon av fysisk handel og netthandel. Her står effektiv e-handelsløsninger
helt sentralt. Det er nå toget går, og det går
fort, sier Tanja Strohhammer i SAP.
plett mediabank for den enkelte aktør.
I hovedsak vil basen fylles opp med produktbilder (markeds- og spacebilder) med ulike
bildevinkler over aktive varer i EPD-basen,
men basen vil også kunne omfatte miljøbilder, produktlogoer, selskapslogoer og annet
bildemateriale. – Bilder som lastes opp i
basen vil være søkbare og tilgjengelig for
identifiserte mottakere som grossister, kjeder og aktuelle reklamebyråer. I prosessen
tilknyttes metadata fra EPD-basen, som sikrer både korrekt identifisering av produktene og effektive bildesøk for brukere av
basen. Ved nedlasting vil mottakerne kunne
velge bildekvalitet, inkludert konvertering
Fullbooket til langt utpå nyåret
Fotograf Øystein Nustad
i full gang i Tradesolutions
fotostudio.
– Med vår nye spennende «Customer Engagement» løsningsportefølje ser vi mange
kundeeksempler på hvordan man møter
kundene med innovative e-handelsløsninger.
Naturlig samarbeidspartner
GS1 Norway og iStone var naturlige samarbeidspartnere – og sammen meislet vi ut en
skisse til en seminarserie, sier hun.
– GS1 Norway har systemer og standarder
som på ulike måter er supplementer og griper inn i de produkter og tjenester vi representerer. Vi har et verdifullt kundenettverk,
og når ideen om seminarserien om multikanalsatsting kom – var GS1 Norway med
sin kompetanse og teknologi en helt naturlig samarbeidspartner, sier adm. dir. Tor
Arnstorp hos program- og systemleverandøren iStone.
– Vi har samarbeidet godt under utviklingen av seminarene, og har hele tiden hatt
et felles og sterkt fokus på direkte nytteverdi
for deltagerne. Ut fra erfaringene, er det naturlig for oss også å kunne delta sammen
med GS1 Norway i andre sammenhenger
senere, sier han.
Z
•
GS1FOKUS 2 2014
•
GS1FOKUS 2 2014
9
MATMERKING
MATMERKING
Får direkte konsekvenser for informasjon til EPD-basen
Matinformasjonsforordningen (EU 1169/2011) skal sikre forbrukerne
bedre lesbarhet på forpakningene, samt merking av hva varene
inneholder og varenes opprinnelse. Forordningen gjelder også ved
fjernsalg, for uemballerte varer samt for varer som selges i restauranter og kafeer. Forordningen innebærer skjerpede regler for nærings-,
ingrediens- og allergi-informasjon i EU- og EØS-området.
– Dette får direkte konsekvenser for leverandørers registrering av informasjon i EPDbasen. Det sier Stefan Lid, leder av drift og
support og Siv Bakkerud, avdelingsleder
EPD – begge i Tradesolution som administrerer EPD-basen.
– For at man som leverandør skal etterleve
Matinformasjonsforordningen i EPD-basen,
vil den største endringen gjelde næringsdeklarasjonen. Næringsmidler måtte tidligere registreres med energi, fett, karbohydrater og protein. Nå er også mettede
fettsyrer, sukkerarter og salt obligatorisk,
legger Bakkerud til.
Allergierklæring sentral
I den nye forordningen står også allergimerking eller allergierklæring sentralt. Det er et
krav om at ingredienser og stoffer som fremkaller allergi, skal fremheves visuelt i ingre-
dienslisten. For å ivareta dette datateknisk
slik at informasjonen kan overføres kjedene,
må ingrediensene registreres i et eget felt.
Alle ingredienser som har ett allergen skal
med, men ikke ingredienser som det kun
kan inneholdes spor av.
– Feltet som inneholder allergimerking
benyttes av kjedene i kombinasjon med
feltet ingredienser, slik at de kan få informasjon om hvilke ingredienser som skal stå
med uthevet skrift – for eksempel til etiketter og vekter i butikk. Her er det viktig at
skrivemåten er helt lik i disse to feltene, og
at hver ingrediens/allergen separeres med
komma, og deretter mellomrom i allergenerklæringsfeltet – eksempel: melk, havre,
hasselnøtt, selleri, sier Stefan Lid.
Stor jobb
De generelle merkereglene i forordningen
Slik blir den nye matmerkingen
FAKTA
Fra 13. desember 2014 blir det nye regler for merking av mat i Norge.
Det nye regelverket for «matinformasjon» skal gjøre det enklere for forbrukerne
å lese og forstå hva maten inneholder. Her får du en innføring i de viktigste
endringene.
PP
TILSATTE PROTEINER I KJØTT- ELLER FISKERI-
Den nye matinformasjonsforskriften erstatter både merkeforskriften og næringsdeklarasjonsforskriften. De generelle merkekravene
trer i kraft 13. desember 2014, mens kravet
om næringsdeklarasjon på de aller fleste
matvarer trer i kraft 13. desember 2016.
PP
VANNINNHOLD SOM SKAL ANGIS I BETEGNELSEN:
Mer forbrukervennlig matmerking
De generelle merkekravene er i hovedsak en
videreføring av de kravene vi allerede har,
men det er noen vesentlige endringer. Her er
de viktigste:
PP
SKRIFTSTØRRELSE: Fortsatt krav om at
merkingen skal være lett leselig. Det er
tydeliggjort ved et krav om minste
skriftstørrelse på 1,2 mm (x-høyde) på
obligatoriske opplysninger. Unntak for
små pakninger.
10
PP
ALLERGIMERKING: Ingredienser eller stoffer som
kan gi allergi eller intoleranse skal være fremhevet i ingredienslisten, for eksempel med
fet eller kursiv skrift, slik at de blir mer synlig.
PP
Det skal også for matvarer som ikke er
ferdigpakkete gis informasjon om innhold
av stoffer som kan fremkalle allergi eller
intoleranse.
PP
NETTSALG/FJERNSALG: Egne krav om at
obligatoriske opplysninger skal være
tilgjengelige på nettsidene innen kjøpet
er avsluttet.
PP
IMITASJONSPRODUKTER: Matvarer som er
laget med andre ingredienser enn det som
vanligvis brukes, skal tydelig merkes med
dette. Det kan f.eks. være bruk av «pizzatopping» i stedet for ost på en frossen pizza.
PRODUKTER: Dersom kjøttprodukter, bearbeidet kjøtt og fiskerivarer er tilsatt proteiner av
en annen animalsk opprinnelse, skal dette
angis i tilknytning til betegnelsen.
For kjøttprodukter, bearbeidet kjøtt,
fiskerivarer og bearbeidede fiskerivarer som
fremstår som et stykke, en filet, en stek e.l.,
men som er tilsatt over 5 % vann, skal dette
angis i tilknytning til betegnelsen.
PP
SAMMENSATTE STYKKER AV KJØTT ELLER FISK:
Dersom kjøttprodukter, bearbeidet kjøtt og
fiskerivarer, kan gi inntrykk av at de er laget
av ett stykke kjøtt eller fisk, men som er
sammensatt av flere stykker, må det merkes
med enten «sammensatt av stykker av kjøtt»
eller «sammensatt av stykker av fisk».
PP
VEGETABILSK OLJE OG FETT: Det må angis hvilke
planter oljen eller fettet stammer fra, for
eksempel kokosolje, palmeolje.
PP
INNFRYSINGSDATO: Krav om at fryst kjøtt, fryst
•
GS1FOKUS 2 2014
trer i kraft fra den 13. desember i år, men i
EPD-basen ble feltene for næringsinnhold
obligatoriske allerede fra juni i år. Allerede
eksisterende næringsprodukter i EPD-basen
skulle vært oppdatert til gjeldende krav
innen den 1. oktober i år.
– Hva er status for oppdateringen?
– Pågangen er stor, og det har til tider
vært en stor belastning på systemene. I tillegg er det en stor jobb å kvalitetssikre informasjonen.
Det er ca. 50 000 produkter som skal oppdateres. Pr. 1. november hadde vi registrert
oppdatering for omkring halvparten. Så det
er et stykke igjen, sier Bakkerud.
Må ha korrekte grunndata
– Opplysningene som ligger i EPD-basen
hentes inn i butikkenes datasystemer, og går
derfra direkte ut til vekter og etiketter i butikkene, samt til netthandelsløsninger innen
storhusholdning og servicehandel. Det er
derfor svært viktig at leverandørene sørger
for korrekt informasjon, sier Stefan Lid. Z
– Allergimerking er sentral i den nye
Matinformasjonsforordningen, sier Siv
Bakkerud og Stefan Lid i Tradesolution.
bearbeidet kjøtt og fryste uforedlede
fiskerivarer blir merket med dato for
innfrysing eller datoen for første innfrysing
dersom produktet har vært fryst mer enn
én gang.
PP
OPPRINNELSE: Fortsatt krav om å merke med
opprinnelse, hvis utelatelse av dette kan
medføre at forbruker blir villedet. Ytterligere
krav om opprinnelsesmerking er under
utarbeidelse.
Nye krav til næringsdeklarasjonen
Det blir nye obligatoriske krav til både innhold, presentasjon og utforming av næringsdeklarasjonen på matvarene. Her er de viktigste
endringene:
PP
OBLIGATORISK NÆRINGSDEKLARASJON:
Innholdet av energi, fett, mettede fettsyrer,
karbohydrater, sukkerarter, proteiner, og salt.
PP
SALT: Alt natrium skal angis som salt, og salt
beregnes av det totale natriuminnholdet i
matvaren (råvarer, tilsetningsstoffer, tilsatt
salt). Salt = natrium x 2,5.
PP
NÆRINGSSTOFFER SOM DET ER FRIVILLIG Å
DEKLARERE: Den obligatoriske næringsdeklarasjonen kan utvides med et eller flere av
•
GS1FOKUS 2 2014
følgende stoffer: Enumettede fettsyrer,
flerumettede fettsyrer, polyoler, stivelse
og/eller kostfiber. Vitaminer og mineraler,
forutsatt at de er tilstede i betydelige
mengder. For matvarer er betydelig mengde
15 % av referanseverdien. For drikkevarer
er betydelig mengde 7,5 % av referanseverdien.
PP
LUKKET LISTE: Andre næringsstoffer enn
de som er angitt over (def. i vedlegg XV)
kan ikke inngå i selve næringsdeklarasjon.
PP
UNNTAK: Krav om næringsdeklarasjon gjelder
ikke for kosttilskudd, naturlig mineralvann,
og drikker med mer enn 1,2 vol % alkohol .
De aller fleste ferdigpakkede matvarene
skal merkes med næringsdeklarasjon fra 13.
desember 2016. Noen produsenter merker
allerede produktene med næringsdeklarasjon,
enten frivillig eller på grunn av krav i annet
regelverk. I slike tilfeller er det fra 13. desember
2014 de nye kravene i matinformasjonsforordningen som gjelder.
Generelle krav til all matinformasjon
Ferdigpakkede næringsmidler skal, med en del
generelle og spesifikke unntak, merkes med:
  1.Betegnelse.
  2.Ingrediensliste.
  3. Stoffer som kan fremkalle allergi eller
intoleranse.
  4. Mengdeangivelse av ingredienser.
  5.Nettoinnhold.
  6. Dato for minste holdbarhet eller siste
forbruksdato.
  7. Vilkår for oppbevaring og anvendelse.
  8. Navnet eller forretningsnavnet og
adressen til den ansvarlige næringsmiddelvirksomhet.
  9. Obligatorisk opprinnelsesmerking.
10.Bruksanvisning.
11. Alkoholstyrke for drikkevarer som
inneholder mer enn 1,2 volumprosent
alkohol.
12.Næringsdeklarasjon:
Obligatorisk næringsdeklarasjon.
Merkingen skal ikke være villedende
og merkingen skal være på norsk, eller i
stavemåten likt norsk.
KILDE: MATTILSYNET
11
BYGGELEVERANSER
BYGGELEVERANSER
Smartere logistikk på byggeplass
utløser store gevinstp otensialer
Standardisering, digitalisering av
verdikjedeinformasjon og en mer
effektiv kommunikasjon mellom
entreprenører og leverandører.
Dette var konklusjonene på et
fullsatt seminar arrangert av GS1
Norway i samarbeid med svenske
Byggbranschens Elektroniska
Affärsstandarder (BEAst). Smart
logistikk på byggeplass sto på
programmet, og tiltak som er satt
i gang i Sverige vil kunne utløse
gevinstpotensialer i milliardklassen. Nå inviterer GS1 Norway til
deltakelse i et tilsvarende norsk
prosjekt.
arbeider nært med organisasjonen, sa Peter
Fredholm. Han pekte også på at standarden
har skapt nye roller i prosesser og i logistikken.
– Prosjektet «Mer effektive leveranser» skal
gi en mer rasjonell byggeprosesess, som
inkluderer digitalisering og standardisering
av prosessen – fra logistikkdata oppstår i
arkitektens CAD-system til leveranse til en
bestemt posisjon på byggeplassen, for eksempel et eksakt rom i en eksakt leilighet i
bygget, sa Peter Fredholm, adm. dir. i BEAst.
– BEAst tar frem standarder og tjenester for
elektronisk informasjonsutveksling som leder til reduserte kostnader for aktørene i
byggebransjen. For å få til en mer effektiv
byggebransje kreves en bransjestandard, på
samme måte som i bilindustrien. Det er også
målet med prosjektet, som skal skape forutsetninger for å effektivisere vareflyten for
alle i bransjen. For å oppnå dette, trenger
vi definerte prosesser, rutiner, logistikkfunksjoner som varemottak og planlegging,
samt ikke minst systemer for elektronisk
samhandling mellom alle aktører, sa Peter
Fredholm.
GS1s standarder i bunnen
Plattformen er standardene e-Build Supply
for integrasjon mellom aktører i verdikjeden
og kollietiketten e-Build Label som sik-
Suksess på byggeplassene
– Dette er suksess på byggeplassene hvor
det er testet ut, sa Ulf Larsson i NCC Construction. Han understreker at det er standardisering som legger grunnlaget for en
mer effektiv byggeplasslogistikk.
– Med denne standarden får vi mer effektiv planlegging med leverandørene, riktig
leveranse i rett tid – og oppnår konkurransefordeler, la han til.
Reduserte kostnader
– Dette gjør suksess på byggeplassene, sa Ulf Larsson (til venstre) fra NCC Construction AB,
mens Johan Andersson fra PEAB AB kunne fortelle at man sparer 1.000 kroner pr. oppdrag på
standarden for anleggstransporter.
rer direkte leveranse til sluttdestinasjonen.
Et tyvetalls pilotprosjekter hvor standardene
testes viser bemerkelsesverdige gode resultater.
– I ett av pilotprosjektene sparte man for
eksempel 30 prosent på en vindusleveranse
ved å kunne levere på eksakt rett plass
umiddelbart. Helt avgjørende for å lykkes,
er å få frem enkle og tilgjengelige løsninger.
Vi bruker GS1s grunnstandarder, og sam-
Digital informasjonsflyt i anleggstransporter
– Antatt besparelse pr. kjøreoppdrag er 1000
kroner fordelt på kunde og leverandør. I tillegg har vi kvalitative fordeler som færre feil,
samt miljøforbedringer som vi ikke har beregnet. Det sa adm. dir. Peter Fredholm i
BEAst, da han presenterte Nordic e-Construction (NeC).
Det dreier seg om en standard for digital
informasjonsflyt i anleggstransporter, basert
på moderne prosesser og systemstøtte.
Dette muliggjør elektronisk samhandling
12
mellom byggefirmaer, transportører og materialleverandører. Prosjektet skal forenkle
prosessen i forbindelse med anleggstransporter - som i stor grad har vært manuell
og tungvint for både entreprenører og
transportører.
Ny standard
– Dette ville «alle» bort fra. NeC-standarden
består i korthet av en beskrivelse av proses-
sen, beskrivelse og spesifikasjoner for nye
elektroniske forretningsdokumenter (EDI),
en felles begrepskatalog og et artikkelregister for materialer og tjenester, sa Fredholm.
Nå testes standarden i etappe 2 som har
fokus på transporttjenester og ballast. Den
siste delen av prosjektet tar for seg betong
og asfalt, gjenvinning og miljø.
Standarden skal gi bedre planlegging,
mer effektiv ordrebehandling, bedre oppfølging, bedre kapasitetsutnyttelse, ikke noe
•
GS1FOKUS 2 2014
papir, artikkelnummer på produkter som
tidligere ikke har hatt det, færre feil med
digital prosess – og positive miljøeffekter.
Tilpasser kapasiteten
Peab er den mest sentrale entreprenøren i
dette standardiseringsprosjektet.
– Dette gir bedre mulighet til å sikre leveranser til lavere kostnader, ved å tilpasse
kapasiteten bedre gjennom å utjevne eller
fordele transportbehovet. Vi løfter ut administrativ tid og sikrer riktig betaling, sa Johan
Andersson i Peab.
•
GS1FOKUS 2 2014
Leveringsplan viktig
Standarden for verdikjedeprosessen definerer regelverk for delprosessene prosjektering, planlegging, innkjøp, avrop, pakkeplanlegging, leveranse og betaling. Det er
laget en informasjonsmodell med standardmeldinger som skal utveksles mellom entreprenør og leverandører, slik at man får
nødvendig informasjon underveis i verdikjeden.
– Sentralt her står leveringsplanen. Her
skal en entreprenør i god tid forberede sine
leverandører om hva slags materiale i hvilke
mengder som trengs, når det skal være på
plass og hvordan det skal sampakkes, for
eksempel pr. leilighet. Planen oppdateres i
takt med at det skjer forandringer eller at
det kommer til mer informasjon, for eksempel fastsatte tidspunkter og levering. Når
leverandøren får tidligere og mer tydelig
beskjed, blir deres planlegging bedre. Prosjektet har vist at servicenivået økte markant, sa han.
e-Build Label
Leverandører skal merke alt gods og alle
kolli med e-Build Label for å sikre en effektiv
håndtering på byggeplassen. Ved ankomst
til byggeplassen skannes en strekkode for
kollinummeret. Via leverandørens leveranseanvisning som allerede finnes i entrepre-
– I ett av prosjektene sparte man 30
prosent på en vindusleveranse, sa adm. dir.
Peter Fredholm i BEAst AB.
nørens system, får man informasjon om leveransen og det blir enkelt for mottaker å
utføre sitt arbeide. På etiketten finnes også
QR-koder som transportøren kan bruke for
å få GPS-koordinater til byggeplassen og
telefonnummer til mottakeren. Etiketten kan
inneholde eksakt hvor et kolli skal leveres,
for eksempel en bestemt leilighet eller mottaksplass. Det finnes også en liste over hvilke
artikler som finnes i kolliet.
Lavere kostnader og økt kvalitet
– Vår visjon med prosjektet er at standarder
skal stå sentralt i arbeidet med å skape nye
og bedre forutsetninger for mer effektiv
bygging, bedre arbeidsmiljø, samt gi et bidrag til markedskrav om lavere byggekostnader. For entreprenører viser prosjektet
reduserte ledetider, redusert arbeidstid, og
lavere kostnader gir et bidrag til økt lønnsomhet for alle involverte.
Nå håper vi å kunne starte piloter i logistikkprosjektet i Norge i samarbeid med GS1
Norway og norsk byggebransje sa Peter
Fredholm.
Han trakk frem tilbakemeldinger fra arbeidsledelsen: Man sparer tid og penger,
man betaler ikke overpriser, man får ikke
kredittfakturaer, leveransesikkerhet har økt
og det er etablert sterkere relasjon med leverandørene.
Z
Mer effektive leveranser gir lavere
kostnader på byggeplasser.
13
E
BYGGELEVERANSER
BYGGELEVERANSER
Datautveksling
og industrialisering
Effektiv kommunikasjon
med standardisert produktkoding
– Entreprenører må forberede seg på at byggherrene vil
kreve bedre oppfølging av byggleveranser i tiden fremover.
Her står større grad av datautveksling sentralt, sa Inge Aarseth
ved Sykehuset Vestfold da han via en web-overføring tok for
seg effektiv byggeplasslogistikk for å redusere tid og kostnader – og priser for byggherren.
– Produktivitetsutviklingen innen byggebransjen i Norge har vært negativ de siste 15
årene. Det er nødvendig med økt standardisering – og industrialisering, fortsatte
han.
Krav og utfordringer
Aarseth pekte på at bruk av BIM setter
nye krav, arealmessige begrensninger på
byggeplass gir utfordringer – mellomlagring
vanskeliggjøres. Det er begrenset antall tilkomster, og «flaskehalsplanlegging» eller
leveringsposisjon blir viktig. Oversikt, kontroll og oppfølging på byggeplass må forbedres og man må ha fokus på sidestilling
av digital og fysisk leveranse.
– Entreprenørens/leverandørens logistikksystem må sannsynliggjøre at fremdriften
holder – innenfor hvert område, hvor for
eksempel milepæler i sammenstillingsfaser
i modulproduksjon er svært viktige elementer. Det må bli større grad av direkte data-
– Med BIM (Bygnings Informasjons Modell) sparer
man fort fem prosent av prosjektkostnadene.
Åpen BIM gjør all informasjon tilgjengelig for alle
fag og faser i prosjektet. Åpne formater og standarder danner grunnlag for innovasjon og digital
objektbasert samhandling, sa daglig leder Steen
Sunesen i buildingSMART Norge.
utveksling mellom leverandørsystem og
kundesystemer. Vi må ha fokus fremover,
og ikke så mye på hva som har skjedd, fortsatte han.
Han satte fokus på standardisert produktkoding som en del av en digital verdikjede,
med kobling mellom digital modell og virkelige produkter ved innkjøp, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold.
Følgende er viktig fremover
>>
4D
fremdriftsplanlegging – kobling av
objektene/modulene i bygget mot fremdriftsplan.
>>
Fokus på prosessene i forkant av montering – produksjon, montasjerekkefølge,
transport m.m.
>>
Sporing av objekter/moduler – kobles rett
mot logistikksystemene.
>>
Bruk av RFID. Bruk av avansert bygglogistikk, hvor RFID-brikker som unik identifikator er festet på varene/modulene og
koblet mot BIM. Når modulene ankommer
byggeplass skal det være enkelt å vite
hvor de skal plasseres.
>>
Ingen mellomlagring på byggeplass, «Just
in Time»-prinsippet.
Z
Dette er BIM
Inge Aarseth ved Sykehuset
Vestfold pekte i sitt innlegg på
betydningen av økt standardisering og industrialisering.
Invitasjon til norsk bransjeprosjekt
GS1 Norway ønsker nå å invitere
entreprenører og andre bransjeaktører til medvirkning i et norsk prosjekt
for utprøving av BEAst eBuild-standarder. Planen er å starte tre separate piloter under en felles paraply,
men det kan være behov for først
å gjennomføre et forprosjekt.
Prosjektet vil skje i tett samarbeid med
BEAst, og om mulig også med andre nordiske organisasjoner. Videre ønsker vi å samarbeide med sentrale norske bransjeorganisasjoner, nettverk og andre prosjektinitiativer, spesielt miljøer med fokus på BIM
og Lean-konsepter i byggebransjen.
14
Smartere logistikk
– Entreprenørbransjen har i dag for svak
styring av operative logistikkprosesser.
Mange entreprenører mangler gode IKTløsninger for innkjøps- og logistikkprosesser.
BIM, BREEAM og smarte bygg har hos
mange stått mer i fokus enn materialflyt til
og på byggeplass. Realisering av viktige mål
for Lean Production – Trimmet bygging, forutsetter smartere logistikk, sa seniorrådgiver
Petter Thune-Larsen.
Analysere gevinstmulighetene
– I fellesskap skal vi gjøre en analyse av gevinstmulighetene. Dette for å sikre at ledelsen ser et Business Case som forsvarer in-
vesteringen, sikre at prosjektledere ser den
praktiske nytten på byggeplass – og ha
fokus på områder som deltagerbedriftene
selv vil forbedre, fortsatte han.
Hvordan lykkes?
Hva må på plass for å lykkes med et norsk
bransjeprosjekt?
>>
Se muligheter for smarte, enkle grep som
kan gi raske gevinster.
>>
Ha fokus på gevinster som er lett synlige, og som kan dokumenteres i etterkant.
>>
Også kunne se gevinstene som kundene
oppnår, når nytten er størst der (for ek-
•
GS1FOKUS 2 2014
BIM handler om 3D datamodeller av bygninger og bygningskonstruksjoner. Modellene inneholder en nøyaktig elektronisk
utgave av det som skal bygges, og inneholder blant annet informasjon om høyder,
bredder, utforming, vegg- og takkonstruksjoner, vindus- og dørplasseringer, ventilasjonsanlegg, elektriske anlegg og røropplegg, videre objektegenskaper, plassering i
terreng m.m
– BIM kommuniserer vesentlig bedre enn
tegninger, og bedre koordinering med entreprenør bidrar til at varer leveres til tiden
og på rett plass, sa Sunesen.
sempel eBuild Label er viktigst for entreprenør, men etikett må skapes av leverandør)
>>
God forankring på riktig ledernivå – sentralt og lokalt.
>>
Sikre en god samarbeidskultur som gjør
det lønnsomt for konkurrenter å samarbeide om bruk av standarder.
>>
Å starte med det som er mest «basic»,
med øye til spesielle krav som må løses
før implementering.
>>
Benytte en web-portal der en part ikke er
moden for eHandel basert på EDI-meldinger.
Eksempler på muligheter
>>
Produsent
og/eller grossist merker gods
med eBuild Label og vareadresse på byggeplass.
•
GS1FOKUS 2 2014
BIM på
nettbrett på
byggeplass og
ferdig bygg gir
streaming av hele modellen, det er enkel
navigasjon, tilgang på rik objektinformasjon
og tilgang til relevante dokumenter, for eksempel tegninger. BIM kan inneholde generell modellinformasjon, objektgeometri og
objektinformasjon.
– Åpen BIM er det samme som BIM, men
er utvekslet på åpent, nøytralt format, fortrinnsvis IFC, sa Sunesen.
buildingSMART
buildingSMART er et konsept for smartere
deling av informasjon i bygg- og anleggsnæringen, og en strategi for åpne formater
som vil gi brukerstyrt utvikling av teknologien for næringen. Videre er det et sett ISOstandarder for samhandling.
På seminarprogrammet
sto også
et besøk i
GS1 Smart
Centre.
Standardisert produktkoding
– NS 8360 BIM objekter er et omfattende
arbeid med deltagelse av alle fag. Her står
standardisert produktkoding helt sentralt.
Det stilles grunnleggende krav til BIM-objekter, og dette vil forbedre samhandlingen
åpenBIM vesentlig. Standarden fastsettes
snart sa Sunesen.
Når det gjelder produktmerking, ønsker
man å benytte GS1 sin standard for produktmerking – GTIN (Global Trade Item Number). I
tillegg til GTIN-nummeret kan man også legge
til serienummeret for produktet. Dette åpner
da for bruk av SGTIN, dvs. serialisert GTIN.
– Dette gir effektiv kommunikasjon mellom varehandel, byggeplasslogistikk og i
annen omgang forvaltning, drift og vedlikehold, sa Steen Sunesen.
Z
>>
Samlasting
og sortering av materiellet
på detaljert bygglokasjon hos grossist.
>>
Automatisk varemottak på byggeplass,
med kontroll og komplett leveranse opp
mot en elektronisk pakkseddel.
>>
Kobling mot BIM-data for å sikre at riktig
produkt merkes med riktig bygglokasjon.
>>
Leveringsstedet og mottakers telefonnummer kan skannes for enkel verifikasjon og varsling.
>>
Pushvarsling på SMS eller epost for eksempel når det gjelder avvik fra planlagte
leveransetider
>>
Automatisk matching av faktura mot rapportert varemottak.
Z
– Vi ønsker å starte et norsk prosjekt
for utprøving av BEAst eBuild-standarder,
sier Petter Thune-Larsen, seniorrådgiver i GS1 Norway.
15
E-HANDEL
E-HANDEL
Integrerer automatisk vedlikehold
av GLN i e-handelsløsningen
Kommuner som benytter e-handelsløsningen til Visma får nå
tilbud om å integrere automatisk vedlikehold av GLN (Global
Location Number) i sin e-handelsløsning. GLN er et unikt globalt
nummer for identifikasjon av juridiske enheter og fysiske lokasjoner. Den første kommunen som benytter seg av integreringen,
er Sørum i Akerhus fylke.
Kommunen var tidlig ute med elektronisk
handel. Allerede i 2007 var de første avtaler
inngått blant et knippe av de ca. 3000- 3500
leverandørene kommunen har, og siden er
det blitt flere. Man var også tidlig ute med
bruk av GLN.
– Avtaler om elektronisk handel er i hovedsak inngått med større leverandører. Vi
ønsker oss flere avtaler, men det trengs
åpenbart både modning og holdningsendring i hvordan man foretar innkjøp i kommunal sektor, sier regnskapssjef Marianne
Andersen i Sørum kommune.
Sterk vekst
– For tre år siden var det omkring 30 kommuner som brukte GLN. I dag har tallet passert 180, sier Sturla Nøstvik, senior driftskonsulent innen kjede- og salgsdata i Tradesolution, som drifter systemet for GS1 Norway. Pr. i dag er det ca. 72 000 aktive GLN i
Norge, hvorav ca 15 000 tilhører kommuner.
GS1 Norway har ansvaret for tildeling og
vedlikehold av GLN. Alle GLN registreres og
vedlikeholdes i et sentralt register – GLNbasen. De viktigste opplysningene for et
GLN er virksomhetens navn, besøksadresse
og organisasjonsnummer. GPS-koordinater
er knyttet til GLN.
I elektroniske handelsmeldinger benyttes
GLN for å identifisere de ulike aktørene og
deres roller som avsender, mottaker, kjøper,
selger, bestiller, fakturamottaker, leveringssted mv.
– Årsaken til den sterke veksten er krav
om bedre løsninger for felles kommunikasjon mellom leverandør og kjøper, og gjenbruk av informasjon i verdikjeden. Når det
nå også tilbys en automatisk vedlikeholdsmodul av GLN i e-handelsløsningen, øker
effektiviteten ytterligere, sier Nøstvik.
Siker riktig leveringsadresse
– Kommunen har ca. 200 unike GLN. Det
dreier seg om ulike institusjoner – skoler,
sykehjem, SFO m.m. For en skole kan det fort
bli fire–fem GLN som omfatter undervisning,
GLN-integrering i e-handelsløsning i Sørum kommune. Fra venstre Cato Ruud (Visma),
Marianne Andersen og Birgit Mortensen Aga (Sørum kommune) og Sturla Nøstvik (Tradesolution).
det bygningsmessige, SFO, leveranser av
renholdsprodukter og IKT. Vi har svært gode
erfaringer med bruk av GLN. Før gikk mange
pakker hit og dit som følge av uklar mottakerinformasjon. Nå går de direkte dit de
skal og de som skal ha fakturaen – får den
direkte, sier Birgit Mortensen Aga, innkjøpskonsulent i Sørum kommune.
I mars–april var det et pilotprosjekt, og i
slutten av mai integrerte man automatisk
vedlikehold av GLN i løsningen for elektronisk handel.
Elektronisk oversendt
– Hva innebærer dette?
– Tidligere måtte man sende e-post, ringe
eller melde endringer i GLN eller adresser via
et web-grensesnitt. Noen brukte også telefaks! Ved integrering av vedlikeholds-modulen blir det elektronisk oversendt informasjon
til GLN-basen for nye kunder som trenger
GLN, samt for endringer på eksisterende nummer. Når Tradesolution for eksempel har mottatt melding om ny kunde, tildeles GLN – som
legges direkte inn i Visma-løsningen til kommunen uten at man må gjøre noe mer. Tidligere sendte vi GLN, og kommunen måtte selv
legge dette inn i systemet sitt. Nå skjer det
helt automatisk og langt enklere og mer effektivt, sier Sturla Nøstvik.
– Fordelene er mange. Bestillerjobben blir
enklere, leverandørene får det enklere – og
manuelle feilkilder forsvinner. Med det automatiserte vedlikeholdet av GLN får vi også
ryddet opp i numrene og får fjernet duplikater, sier Aga.
Øker leveringspresisjonen
– Ved et automatisert vedlikehold av GLN
blir leveringene mer presise og sikre, det er
økt ryddighet og sporbarhet. Man unngår
feil som kan oppstå ved manuell inntasting.
Transportørene kan også koble seg til for å
effektivisere sine leveringer. I tillegg sparer
alle verdifull tid.
Tilbakemeldingene er svært positive, og
flere kommuner er nå i forhandlinger om
automatisert vedlikehold av GLN i sine ehandelssystemer, sier Cato Ruud, konsulent
innen e-handel i Visma.
– Det er utvilsomt mange gevinster med
denne løsningen. Sørum kommune er opptatt av elektronisk utvikling på innkjøpssiden, og at arbeidsprosessene i denne sammenheng skal være enkle og brukervennlige,
sier regnskapssjef Marianne Andersen. Z
16
•
GS1FOKUS 2 2014
•
GS1FOKUS 2 2014
Inspirert til å gå i gang
med implementering
– Det ble en suksess! Tilbakemeldingene fra kursdeltagerne
er svært positive. Nå er man bedre rustet og ikke minst inspirert
til å gå i gang med implementering i egen virksomhet. Det sier
avdelingssjef Ole Gunnar Honningsøy i Norsk Byggtjeneste AS,
som blant annet administrerer NOBB-basen.
Bakgrunnen er en serie på 15 heldags
kurs innen elektronisk samhandling og
bruk av grunndata, som startet opp i mai
i år – og som ble avsluttet i oktober. Her
deltok omkring 200 personer fra ca. 70
leverandørbedrifter.
Spesialdesignet kompetansekurs
Sammen med de seks byggevarekjedene MaxBo, Byggern, Optimera (Montér, Trend, Byggi m.fl.), Coop Bygg, Byggmakker og XL-bygg – satte Norsk byggtjeneste og GS1 Norway seg ned og utviklet et spesialdesignet kompetansekurs for leverandørene.
– Sentralt i kursinnholdet var kjedenes
bruk av NOBB, forretningsprosesser i
byggevarehandelen, verdikjedeutvikling
og elektronisk samhandling i byggenæringen. I tillegg har vi vært innom endringsmuligheter og endringsledelse.
Det handler ikke bare om systemer og
strukturer, men også om mennesker, sier
Honningsøy.
– Det er gode erfaringer med
samarbeid med GS1 Norway på
kurssiden. Dette bør fortsette,
sier Ole Gunnar Honningsøy
i Norsk Byggtjeneste AS.
GS1 Smart Centre
– I GS1 Smart Centre ble det satt fokus
på fremtidens verdikjedeintegrasjon og
samarbeid i verdikjeden, og hvordan det
kan oppnås med felles «språk». Man
viste også den fysiske og logiske verdikjeden, og hvordan de kan interagere
for å skape effektivitet. Showrommet har
en helt annerledes og spennende setting enn ordinær kursvirksomhet,
og inspirerer veldig med sine visuelle presentasjoner, sier Ole Gunnar
Honningøy.
Koffert med verktøy
I tillegg fikk deltagerne med seg en spesiell koffert hjem – som et nyttig verktøy
for å forbedre arbeidet med korrekte
grunndata for NOBB og komme i gang
med elektronisk samhandling.
– Det går fremover, men bransjen ligger fortsatt langt etter når det gjelder å
ta i bruk elektronisk samhandling. Vi har
sterk tro på at kursserien skal bidra til å
få opp farten.
Fortsette samarbeidet
Følelse av «vandreteater»
En av kursdeltagerne sier:
– Det var et veldig bra kurs som ga
meg mye. Den visuelle gjennomgangen
på showrommet til GS1 var topp. Det ble
en følelse av «vandreteater». jeg har aldri
vært med på noe kurs med en fremføring som dette. Nå er det bare å ta med
seg det positive inn i egen organisasjon.
– Hva med samarbeidet med GS1 på kurssiden? Vil det fortsette?
– Det tror jeg absolutt. Erfaringene er
svært gode. Først var det handelen som
var på offensiven, nå er rollene byttet om
– og leverandørene er ivrigst. Kanskje vi
bør se på et tilsvarende kursopplegg for
handelsbedriftene, avslutter Ole Gunnar
Honningsøy.
Z
17
TRANSPORT & LOGISTIKK
TRANSPORT & LOGISTIKK
Kostnadskutt og lønnsomhet
– store logistikkpotensialer
– Kostnadskutt og lønnsomhet i verdikjeden er et evig
aktuelt tema. Det handler om å bli mer effektiv – og jobbe
smartere. Mulighetene er mange og potensialet er stort.
Sentralt her står utnyttelse av globale standarder, sa
Sigmund Berle Jensen, adm. dir. i GS1 Norway da han
åpnet sesjonen «Kostnadskutt og lønnsomhet»
på konferansen Transport & Logistikk.
18
Konferansen hadde omkring 850 deltagere,
og bekreftet igjen sin posisjon som den største og viktigste konferansen for næringen.
Her var nesten 100 utstillere, og over 80 foredragsholdere og paneldeltagere. Arrangører
var Norsk Industri, NHO Logistikk og Transport, Norsk Havneforening og Logistikkforeningen i samarbeid med GS1 Norway.
•
GS1FOKUS 2 2014
Foredragsholdere på sesjonen «Kostnadskutt og
lønnsomhet» – fra venstre Eirik Borge (Coop Norge
Handel), Tore K. Nilsen (Bring) og Line Vrenne (FMC
Kongsberg Subsea) – sammen med ordstyrer
Sigmund Berle Jensen (GS1 Norway).
•
GS1FOKUS 2 2014
Integrering og forenkling
Nytt logistikksenter
– Vår strategiske retning handler om økt produktivitet og lavere enhetskostnader gjennom integrering og forenkling. Volumvekst
vil gi økt kapasitetsutnyttelse, sa Tore K. Nilsen, konserndirektør Logistikk Norge i Bring.
Økt produktivitet og reduserte kostnader
skal nås gjennom fokus på integrering av
logistikkjeder innen pakker, gods og termo,
samt øke importvolumer gjennom effektiv
forsyning til nettverk i Norge. Veksten skal
bl.a. skje gjennom satsting på olje- og offshore, stykk- og partigods, samt oppkjøp.
– Færre integrerte terminaler legger grunnlaget for økt fyllingsgrad og bruk av tog
i linjetrafikk, økt produktivitet i lokal transport og økt maskinell sortering. Bring samler alle terminalfunksjoner i Oslo-området
i et nytt logistikksenter på Alnabru som
står ferdig i 2016–2017. Dette gir betydelige
fordeler, 10 000 kilometer færre kjørte kilometer pr. dag i Oslo-området og redusert
utslipp av CO2 med 12 000 tonn årlig målt
opp mot det nest beste alternativet. Samfunnsgevinsten vil bli på 16 millioner kroner
19
E
TRANSPORT & LOGISTIKK
årlig i form av redusert kø, utslipp m.m., fortsatte Tore K. Nilsen.
Tradesolution
stand
TRANSPORT & LOGISTIKK
Miljøfokus gir
nye muligheter
Tradesolution var også representert med
egen stand på Transport & Logistikk 2014.
Her viseadm. dir. Roar Smith og Arnstein
Dragland som er koordinator for kundesupport TakeCargo.
Jernbane og modulvogntog
Gjennom lokal tilstedeværelse i store eksportmarkeder og lagerfunksjoner i Norden,
forenkles logistikkjeden for enklest mulig
distribusjon i det nasjonale nettverket.
– Transport med jernbane og modulvogntog gir økt produktivitet, redusert kostnad
pr. tonnkilometer og redusert miljøbelastning. Disse erstatter mellom 1,2 og 1,5 vanlige vogntog på vei, sa Nilsen.
Utenlandsk kapasitet
Han viste også til at utenlandske lastebiler
dominerer grenseoverskridende transporter
og utnyttes til kabotasje i Norge. Bring har
valgt å bygge opp utenlandsk kapasitet i
egen regi.
– Utenlandsk kapasitet forbedrer kostnadsposisjonen. Transportkostnader reduseres med 10–20 prosent i forhold til innenlandsk kapasitet. Kabotasje gir mulighet for
redusert tomkjøring av bil for eksportoppdrag, sa han.
Åpenhet og tillit
– Det handler om langsiktige samarbeidsrelasjoner hvor åpenhet og tillit står helt
sentralt, sa Line Vrenne, transportdirektør i
FMC Kongsberg Subsea.
Hun hadde fokus på kostnadskutt i relasjon mellom vareeier og speditør.
– Det er fullt ut mulig – med samarbeid.
For oss innebærer det åpenhet og deling
med våre leverandører og kunder. Det krever at vi deler erfaringer og informasjon, har
fokus på samme mål, skaper interaksjon og
teamjobbing – og omfavner og deler best
praksis, fortsatte hun.
Felles suksess
– Overordnet strategi for transport i FMS
Kongsberg Subsea handler ikke om outsourcing, men om partnership. Det handler om
felles suksess. Ass. Toppidrettssjef ved Olympiatoppen og tidligere landslagstrener
Marit Breivik sa «Suksess – det innbærer at
hver og en må tørre å legge mer inn i fellesskapet». Her står åpenhet og tillit helt sentralt.
Langsiktige samarbeidsrelasjoner er viktig, med fokus på leverandørutvikling. Breivik sier i denne forbindelse: «Jeg kan ikke
bytte ut hele laget, men jeg må jobbe med
å hente ut det beste. Hva er det beste vi kan
få til i det samspillet jeg nå er en del av?».
Gjennomsiktighet i prosessene
– Det er to hovedutfordringer i forhold til
kostnadskutt i relasjon vareeier og speditør.
Det er kalkylekompetanse, forståelse og interesse både hos transportør og speditør.
Videre kulturendring – en holdningsendring
i spedisjonsbransjen som inkluderer å tillate
gjennomsiktighet i prosessene, avsluttet
Line Vrenne.
Kostnadskutt i verdikjeden
– I et lite land med store avstander, få innbyggere, begrenset godsgrunnlag og behov
for flere temperatursoner – da må vi ha stordrift. Vi har to viktige fokusområder: Nye
varegrupper over grossist og økt sentralisering av lager. I tillegg kommer alle rasjonaliserende og effektiviserende tiltak internt
og sammen med leverandører og butikker,
sa Eirik Borge, senior prosjektleder i Coop
Norge.
Når det gjelder grossistdistribusjon, pekte
han på effektivisering gjennom stordrift i
egen grossistdistribusjon. Videre forbedret
leveringsservice til butikk gjennom samling
av leveringene, høyere frekvens, kortere ledetid og pakking tilpasset hylleplassering.
CO2-utslippet blir redusert som følge av
reduksjon i total transportvirksomhet, og
det blir økt konkurranse mellom leverandørene.
Transport blir enda viktigere
– Transportens strategiske betydning øker
fortsatt i norsk dagligvare. Automatisering
og sentralisering reduserer lagerdriftskostnader, men kan øke transportkostnadene.
At Coop tar kontroll over hele verdikjeden
gir mer effektiv vareflyt, lavere priser og
bedre konkurransekraft i butikk, sa Borge.
Inn til grossistlager handler det om økt
andel over grossist, automatisert bestilling,
høy fyllingsrad, komprimering, sporing og
skanning – presisjonen øker fra ca. til akkurat. Det nye logistikksenteret går fra manuelt
lager til industriell, automatisk produksjon.
Transporten ut til butikkene handler om papirløs distribusjon, automatisk varesupplering, høy fyllingsgrad, komprimering, sporing/skanning og lange distribusjonsruter.
– Coop logistikksenter er på 52 000 kvadratmeter og dekker alle varegrupper – tørr,
kjøl, frukt og grønt, frys og faghandel. Det er
det største prosjektet i Coops historie, og vil
innebære de laveste lagerdriftskostnadene
i norsk dagligvare, sa Borge.
Z
Krystallklart
budskap
Oppnå full synlighet i verdikjeden, var
budskapet på standen til GS1 Norway på
årets Transport & Logistikk-konferanse.
Men først med utdelte 3D-briller ble
budskapet krystallklart – og viste hvor
viktig bruken av GS1s standarder er som
verktøy. Her fagspesialist Terje Menkerud
og senior prosjektleder Petter ThuneLarsen fra GS1 Norway.
20
•
GS1FOKUS 2 2014
Økt effektivt i verdikjeden bidrar til reduserte utslipp
– og følgelig et bedre miljø. Det var den grønne tråden i
innleggene i sesjonen som tok for seg ulike sider av miljøtiltak. På agendaen sto miljøfokus i transportbransjen,
kostnadene ved å være miljøvennlig, miljøtiltak i skipsfarten
og beregning av CO2 i leveransekjeder. Sesjonen på Transport
& Logistikk 2014 ble ledet av Solveig M. Haaland, seniorrådgiver
i GS1 Norway.
– Vi jobber hundre prosent for miljøet.
Vi må redusere miljøbelastning gjennom
å planlegge og styre ordinær drift – ikke
avvikene! Det innebærer standardisering slik
at alle kjenner spillereglene. Det må være
enkle systemer som gir økonomiske intensiver for alle ledd. Man må ikke gå på akkord
med spillereglene for kortsiktig vinning eller
problemløsning. Vi må eie dataene, fakta
og kunnskapen, sa Kjell Olav Maldum,
adm. dir. i Infinitum AS (tidligere Norsk Resirk
AS).
En milliard bokser og flasker
Selskapet eies av drikkevareprodusentene
og dagligvarehandelen. Det håndteres drøyt
en milliard bokser og flasker i 2014, som
ventes å øke med 35 prosent neste år.
– Gjenvinningsemballasje er mest miljøvennlig, over 95 prosent av alle brukte flasker og bokser blir samlet inn og gjenvunnet.
Målet er hundre prosent, fortsatte Maldum
og opplyste at man fra 2012 til 2014 har en
økning på antall manuelle pantemottak fra
4000 til 11 500. Hele 93 prosent samles inn
via panteautomater i dagligvarebutikker.
>>
De to siste årene har selskapet investert
150 millioner kroner i nye produksjonsanlegg.
>>
RFID brukes for å spore – og til korrekt og
raskere panteoppgjør.
>>
En webportal brukes for planlegging og
registrering av alle faste kjøreoppdrag.
Hva koster det å være miljøvennlig?
Ved Handelshøyskolen BI har man i en studie sett på miljøvennlig innsamling av avfall
ved bruk av nye renovasjonstekniske løsninger. Prosjektet er støttet av Transnova.
– Problemstillingen hadde fokus på hvilke
konsekvenser det får med en gitt renova-
•
GS1FOKUS 2 2014
sjonsløsning og service, kostnader og miljø
når oppsamlingsenhet, transport og ruteinformasjon med fokus på kildesorteringsløsning, varierer. Videre hvilke kriterier eller
avveininger som skal legges til grunn for
valg av system. Kriterier er i denne sammenheng valg av riktig renovasjonsteknisk løsning, transport og kildesorteringsinformasjon (ruteinformasjon), sa førstelektor Eirill
Bø ved Handelshøyskolen BI.
– Det koster å være miljøvennlig. Investeringskostnadene for en dieselbil og en gassbil er forskjellige, en gassbil koster 350.649
kroner mer enn en dieselbil. Gasskostnaden
pr. år sammenlignet med en dieselbil er vesentlig høyere, bl.a. som følge av merkjøring
for å fylle gass grunnet få stasjoner, fortsatte
hun.
Koster litt slit…
Service for beboerne er hentefrekvens, hvor
langt man må gå for å levere avfallet og
egen beholder eller delt med andre.
– Når man må gå litt lenger med avfallet
for å bidra til et bedre miljø, koster det litt
slit for beboerne. Dette innebærer en effektivisering i innsamling av avfall. Lastetiden
reduseres med fem sekunder pr. beholder,
og med 1100 beholdere pr. rute blir det en
årlig innsparing på 97 500 kroner pr. bil,
sa hun.
Felles standplasser
– Det er fire hovedkostnadsdrivere for å
være miljøvennlig. Det er transportkapasitet (komprimeringsgrad), avtall beholdere,
hentefrekvens og avstand til beholder
og mellom beholdere. Konklusjonen må
være sammenslåing av husstander på felles
standplasser med større oppsamlingsenheter og redusert frekvens, sa Eirill Bø og la
til at forbedringer krever forandringer, nye
prioriteringer og holdninger – og nye kunnskaper.
Design og resirkulering
– Skipsfarten tar miljøutfordringene på alvor. Det handler om en kontinuerlig utvikling med forbedringstiltak blant annet
innen design, drift og gjenvinning. Myndigheter med sine krav og bestemmelser, samt
opinionen er pådrivere – sammen med
bransjens egne tiltak, sa visepresident for
nybygg og prosjekter Jan Øivind Svardal i
rederiet Grieg Star.
Grieg green er et prosjekt i selskapet for
bærekraftig gjenvinning av skip. Her jobber
man aktivt for å skape en grønnere og sikrere maritim fremtid, med tiltak som også
fremstår som økonomisk interessante for
kundene.
– Vi følger en rekke internasjonale bestemmelser og konvensjoner, strenge tekniske spesifikke krav, sertifikater og sikkerhetsstandarder. Vi tillater ikke at barn går
løs på utrangerte skip om er trukket opp på
strender i Bangladesh, og som jobber under
svært dårlige forhold, sa Svardal.
Beregning av CO2 i leveransekjeder
– Bruk virkelige verdier i stedet for standardverdier for utslipp. Finn en praktisk metode
for å allokere energikonsum knyttet til tomturer og ledig kapasitet. Utvikle en metode
for allokering av delt energikonsum for
transport på lange avstandarder hvor trans-
21
E
TRANSPORT & LOGISTIKK
STANDARDER
Implementering av
standard for distribusjonsenheter innen fisk
Den norske fiskeri- og havbruksnæringen har fått en standard
med krav for merking av distribusjonsenheter og paller. Nå er
man i gang med implementeringen. Bakgrunnen er nye offentlige
merkekrav om produksjonsmetode, fangst- og slaktedato, fangstområde eller opprinnelsesland. I tillegg er det krav fra transportørene om sikrere varebehandling, og krav fra matvarekjedene.
Implentering av standarden sto på dagsorden
på et seminar nylig arrangert av GS1 Norway
og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Her deltok omkring 45 personer
fra produksjon, bearbeiding og handel.
Er selve bærebjelken
– GTIN-14 (Global trade Item Number) er
selve bærebjelken i standarden. GTIN- num-
meret som gir unik identifikasjon av et produkt, og som danner grunnlaget for strekkoden på produktet. Dette er selve sporbarhetsnøkkelen, sa Knut Vala. Han er leder
for drift og utvikling i GS1 Norway, som har
deltatt aktivt i utformingen av den nye standarden for fiskeri- og havbruksnæringen.
Standarden inneholder en lang rekke krav
og anbefalinger, informasjonselementer på
norsk eller engelsk, betydningen av infor-
masjonselementene og krav til tekstinformasjon og strekkoder. Her er opplysninger
som fartøy og oppdretter, eksportør, fiskeart,
produksjons- og fangstmetode, kvalitet,
konserveringsmåte, kolliidentifikator/SSCCkode, partinummer, slaktedato, fangstdato,
holdbarhetsdato m.m.
Som et eventyr
– Norsk sjømat er som et eventyr, sa prosjektdirektør Jan Trollvik i Sjømatrådet.
I 1975 utgjorde eksporten drøye 10 milliarder kroner, mens den i fjor hadde vokst til
61,7 milliarder. Etterspørselen etter laks vil
fremover stige med over 13 prosent pr. år.
– Mange hevder at det er dette vi skal leve
av etter oljen, fortsatte Trollvik – og listet
Fra seminaret om ny standard for merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer.
Fra venstre Jan Trollvik (Sjømatrådet), Helge Myre (NorgesGruppen), Knut Vala (Gs1 Norway), Per Dag Iversen (FHL),
Henrik Stenwig (FHL) og Ivar Raugstad (Marine Harvest).
Miljøfokus i transportbransjen – fra venstre Jan Øivind Svardal (Grieg Star), Eirill Bø (Handelshøyskolen BI), Olav Eidhammer
(Transportøkonomisk Institutt), Kjell Olav Maldum (Infinitum) og ordstyrer Solveig M. Haaland (GS1 Norway).
portkapasiteten er delt mellom flere sendinger, sa forsker Olav Eidhammer fra Transportøkonomisk Institutt. Han tok for seg
beregning av CO2 i leveransekjeder og de
utfordringer som må håndteres ut fra anbefalinger fra testcasene i Cofret-prosjektet.
Estimere klimagassutslipp
Prosjektet skal gi innspill til en større studie
i regi av EU-kommisjonen – «Introduction
of a standardised carbon footprint methodology». Resultatene skal brukes til utvikling
av en policy som tar hensyn til miljømål som
for eksempel å bekjempe miljøforandringer
og å redusere eksterne kostnader fra transport. Videre skal resultatene være til nytte
for industrien gjennom bedre miljømessige
valg og lette markedsføring av renere transportløsninger – og gi mulighet til å estimere
klimagassutslipp fra varekjeder.
– Sentralt står å identifisere mangler og
22
uklarheter i eksisterende standard for kalkulasjon av klimagassutslipp knyttet til varekjeder og logistikk. Det gjennomføres ti
casestudier, hvorav to i Norge – for å identifisere uklarheter og mangler i standarden,
og prosjektet skal gi anbefalinger til EUkommisjonen om mulige tilnærminger for
å få sammenlignbare utslippsberegninger
for forskjellig varekjeder, sa Eidhammer.
– Ut fra testcasene, ser vi at det er viktig å
spesifisere eksakt start og endepunkt for
varekjeden, samt å gi en klar og konsis beskrivelse av hele varekjeden med beskrivelse
av alle aktiviteter, fortsatte han.
Mangler og uklarheter
– Valgfri beregning av klimagassutslipp fra
terminaler og havner betyr at beregningene
blir ufullstendige. Når brukere av standarden
gis stor frihet til å definere grensene for
hva som er en transportmiddel-aktivitet, får
man ikke sammenlignbare resultater ved
beregning av klimagassutslipp. Når man
anbefaler å benytte vekt og tonnkm. i beregningene blir det feilinformasjon ved beregning av utslipp fra volumgods. Med mulighet til å benytte forskjellige verdier på
forskjellig detaljeringsnivå, oppnås ikke
sammenlignbare resultater ved beregning
av klimagassutslipp, sa han.
Krav til ny standard
– En ny standard må være etterrettelig og
transparent. Den må være enkel – metodikken må være lett å forstå og bruke. Den må
være nøyaktig – metoden må inkludere alle,
ha rettferdig fordeling og alle endringer må
vises i dataene. Standarden må i tillegg være
fleksibel – metoden må være praktisk anvendelig for forskjellige selskaper, forretningsmodeller og transportformer, avsluttet
Eidhammer.
Z
•
GS1FOKUS 2 2014
•
GS1FOKUS 2 2014
23
E
STANDARDER
HANDELSKONFERANSEN
Nødvendig med
grep for å effektivisere
opp fremtidens suksesskriterier for næringen: Omdømme, bærekraft/miljø/klima,
kvalitet, kunnskap/kompetanse, markedsadgang – og sporing.
Utfordringer i kø
Henrik Stenwig, direktør innen helse og
kvalitet i FHL, pekte på flere utfordringer
for næringen knyttet til merking og sporing.
Matinformasjonsgforordningen er kompleks og detaljert med en rekke bestemmelser som gelder fisk og fiskeriprodukter spesifikt.
Fiskekvalitetsforskriften inneholder nasjonale bestemmelser som ikke lenger harmonerer med EUs tilsvarende bestemmelser.
For kundene i EU gjelder andre sett av
merkekrav og informasjonskrav enn EØSbestemmelsene som vil bli gjeldende i
Norge.
Selv kommisjonen har utfordringer med
å tolke regelverket.
Det går i akselererende grad mot polarisering mellom de
mest lønnsomme kjedene i faghandelen – og massen som
øker og blir stadig skjørere: Over to tredjedeler av kjedene
har en driftsmargin på under 5 prosent og hele 41 prosent
under halvannen prosent. Det betyr at kraftige grep må tas
for å effektivisere om ikke kostnadene skal overskride inntektene. Her er RFID-teknologien en viktig brikke.
Effektivisering og automatisering
Viktig standard
– I dette bildet er den nye standarden svært
viktig. Den bidrar til reduserte feilsendinger,
færre reklamasjoner, lavere kvalitetskostnader, fornøyde kunder, økte markedsandeler
– og styrket resultat, sa Per Dag Iversen i FHL.
Fiskeri- og havbruksnæringen har lagt ned
et stort arbeid for å få frem standarden, og
mottagelsen ute har vært meget positiv.
Den norske standarden er blitt karakterisert
som det beste arbeidet som så langt finnes
i markedet.
– Nå går den norske standarden til CEN
for å bli en endelig EU-standard, sa Per Dage
Iversen.
Mark Zwingmann fra GS1 Germany
presenterte sporingssystemet fTrace.
Systemløsninger ble representert av Inge Stenvoll (CodeIt), Kristoffer Singstad
(Maritech Systems) og Sigurd Germundson (ACT Systems).
Nedslående resultater
– Nå er implementeringsarbeidet i gang. Et
forprosjekt kartla nødvendige innsatsområder og kompetansebehov i næringen for at
standarden skal bli tatt i bruk. Resultatene
var nedslående – bare 14 prosent hadde
korrekt kode. 41 prosent hadde kvalitetsfeil
– som var normalt og uten store konsekvenser, og hele 45 prosent hadde ubrukelige
koder, sa Iversen.
Omfattende implementeringsarbeid
FHL har gjennomført er omfattende arbeid
i forkant av implementeringen. Det har vært
møter med utvalgte fiskeprodusenter og
leverandører, «roadshow» med informasjon
og strekkodeskole, og en videreutvikling av
kompetanse.
For å vise at standarden ikke bare er for
større bedrifter, har fem mindre og mellomstore virksomheter nå fått hjelp til implementeringen med støtte fra innovasjon Norge.
– Det er inngått avtaler med flere hardware- og softwareleverandører til prosjektet,
sa Iversen.
Kvalitetssikret informasjonskjede
– Kundene er opptatte av tillit – man vil sikre
seg at maten man kjøper er trygg. Samtidig
vil man ha tilgang til stadig mer informasjon
24
om produktene. Det krever løsninger for korrekt sporing og merking i butikk, og ikke
minst korrekt sporingsinformasjon til forbruker gjennom en kvalitetssikret informasjonskjede, sa Helge Myre fra NorgesGruppen.
– For å være konkurransedyktig må vi
opplyse hvor fisken kommer fra, riktig temperatur, tider i prosessen, holdbarhet, ferskhet, merkevarebevissthet – og være med
å bevisstgjøre kunden, sa Ivar Raugstad i
Marine Harvest.
– Netthandelen øker og kundene ønsker i
økende grad å velge ulike kanaler i kjøpsprosessen. Dette gir strengere krav til lagernøyaktighet og økt kontroll med verdikjeden om man skal kunne innfri kundeløfter.
– Konkurransen er beinhard. En stagnerende omsetning, og stadig økende kostnader, er en dårlig kombinasjon. Da er det på
tide å tenke nytt og effektivisere og automatisere. Helt sentralt her står økt bruk av
felles globale standarder i samspill med
strekkoder, 2D-koder og RFID-teknologi –
enten hver for seg, i kombinasjon med hver-
andre, eller i kombinasjon med andre teknologier som for eksempel GPS. Det gjør
ting enklere og mer effektivt, man får full
kontroll på prosesser og vareflyt.
Det har vært jevnt stigende interesse for
å ta i bruk RFID, men finanskrisen i 2008
bremset utviklingen. Nå ser man tydelig
svært positive resultater av mange pilotprosjekter, som går over i implementeringsfasen.
Antall RFID-brukere og antall brikker som er
i bruk vokser kraftig i Norge og utlandet. Vi
opplever nå den kjente ketsjup-effekten, sa
Anders Askevold, leder av GS1 Smart Centre
og seniorrådgiver i GS1 Norway.
Viktige detaljer må være på plass
En av dem som har tatt konsekvensen av
dette, er Moods of Norway, som nå ruller ut
RFID i all sine butikker. Mens man til nå har
plassert brikker på klær i butikk, er Moods
of Norway den første som tar i bruk et system hvor brikkene festes til klærne allerede
når disse produseres i Asia, eller andre steder i verden.
– Dette passer ikke for alle, men for dem
det passer for er det nærmest uforståelig om
man ikke implementerer teknologien, sier
supply chain manager Hans Petter Hübert i
kleskjeden. Han legger imidlertid til at det
er mange detaljer som må være på plass og
at alle ansatte som har befatning med RFIDmerkede produkter må være enda mer nøyaktige enn tidligere for at systemet skal
fungere optimalt.
Ett eksempel som ble vist på konferansen,
var varetelling. Mens man ved hjelp av strekkodebasert telling greide å telle 16 plagg
pr. minutt, greide man hele 270 plagg
Fremtidens verdikjede var et av temaene på Handelskonferansen. Her leder av GS1 Smart Centre / seniorrådgiver i GS1 Norway Anders Askevold og supply chain manager Hans Petter Hübert i Moods of Norway.
Sporingsinformasjon på App
fTrace er en nøytralt drevet plattform som
baserer seg på GS1s standarder og gir sporingsinformasjon og relevant produktinformasjon innen kjøtt, fisk, frukt og grønt via
bruk av smarttelefon. Appen kan lastes ned
fra bl.a. nettsiden til fTrace – www.ftrace.
com.
– Den dekker både informasjonskrav og
-behov på tvers av aktørene i verdikjeden,
og gir svar på de spørsmål forbrukeren
måtte ha, sa Mark Zwingmann i GS1 Germany. Den mest etterspurte informasjonen
går på opprinnelse, ingredienser, kvalitet og
sertifiseringer, samt allergener.
Pr. i dag er tjenesten tatt i bruk i Nederland og Tyskland, og er i ferd med å bli etablert i Danmark, Belgia, Spania, Østerrike og
Irland.
Z
•
GS1FOKUS 2 2014
•
GS1FOKUS 2 2014
25
E
HANDELSKONFERANSEN
NY BRUKER
Oppkuttet frukt til folket!
Nå skal norske forbrukere virkelig få smaken på ferdig oppkuttet
frukt! Det foregår en testperiode
hos en av dagligvarekjedene,
og en bensinstasjonskjede har
også meldt sin interesse. Det er
gründer og daglig leder Odd Karl
Stangnes i Fruktlunsj AS som skal
få oss sunnere, og han har stor
tro på at det vil bli suksess.
Retaillederprisen 2014 ble tildelt Jan Paul
Bjørkøy i Kiwi Norge.
Noen av Norges mest suksessfulle retail-ledere fortalte om hvordan man har lykkes.
Her Petter Varner, adm. dir. i Dressmann sammen med møteleder Erik Wold.
på samme tid ved bruk av RFID-skanning!
– Effektiviseringsgevinsten skal vi bruke
på bedre kundeservice i butikk, sa Hübert.
Dette er et topplinje-prosjekt, som skal bidra
til økt kundetilfredshet og høyere omsetning i våre butikker.
RFID-teknologien kan også brukes til flere
ting, og Hübert nevnte for eksempel varesikring for å redusere svinn, og smarte speil
hvor kundene kommuniserer med speilet
om størrelser, farger m.m.
enn andre. Hva kan vi så lære av de beste?
– Vi må ha tro på det vi gjør. Det er viktig
å etablere en prestasjonskultur hvor det
handler om å gjøre hverandre gode. Stø kurs
og trygghet er viktig sammen med gode og
sunne verdier, sa Petter Varner, adm. dir. i
Dressmann.
– Det er viktig å bygge sin egen identitet
og kultur. Vi har klare mål, og har et sterkt
konkurranseinstinkt. Så er det lov å feile, det
gir lærdom videre, sa Jan Paul Bjørkøy, adm.
dir. i Kiwi Norge.
– Å måle kundetilfredshet skaper energi
i organisasjonen, sa Atle Bakke, adm. dir. i
Elkjøp.
Lær av de beste
Noen handelsbedrifter gjør det klart bedre
Handelsprisen 2014 ble tildelt XXL. Her mottar adm. dir. Andreas Fjeld
Handelsprisen av Vibeke Hammer Madsen, adm. dir. i Virke.
Venter betalingsrevolusjon
– Debetkortet som er nordmenns soleklare
favoritt når vi skal betale varer og tjenester,
er på full fart ut. I løpet av de neste to–tre
årene vil vi få en revolusjon i betalingsformidling som vi ikke har sett maken til.
Raskest ruller julene for mobilbetaling, sa
DNB-sjef Rune Bjerke da han tok for seg
fremtidens betalingsløsninger.
– Kontantene utfordres av bankkortene,
bankkortene utfordres av kredittkortene
– men alle utfordres av mobilen, fortsatte
han.
Bjerke mente det er umulig å spå hvem
som vil komme til å vinne mobilkrigen, men
tror at det vil utspille seg to kamper: Én som
dreier seg om å levere lagring av betalingsinformasjon på smarttelefonener, og en annen kamp om selve kjøpsgjennomføringen.
– Du får knapt kjøpt ferdig oppkuttet frukt
i Norge. I andre land derimot, blant annet i
Sverige, er det et stort og voksende marked.
Tross stadige oppfordringer fra myndighetene om å spise fem frukter om dagen, ligger
vi milevis etter. Dette må vi gjøre noe med.
Riktig kosthold er viktig for folkehelsen, sier
Stangnes.
Logistikk og holdbarhet
Han er utdannet næringsmiddeltekniker, og
det var under utdanningen han begynte å
interessere seg for kosthold – og hvor viktig
frukt er for kroppen. Det sto også høyt oppe
på agendaen under hans tid som tippeligaspiller i Bodø Glimt og Lyn, samt som førstedivisjonsspiller i Skeid.
– Ideen om ferdig oppkuttet frukt er kommet gradvis, og etterhvert var det to store
utfordringer som måtte løses: Logistikk og
holdbarhet. Men når sushi-produsentene
klarer det, ja – da skal jammen vi også klare
det samme med frukt, sier Stangnes som
etter hvert løste de logistiske utfordringene. Men vi har møtt på en del problemer
på veien, som har ført til utsettelse av oppstarten. Denne tiden har vi brukt fornuftig,
slik at vi er trygge nå når vi er igang.
Han legger til at i de opprinnelige planene
inngikk også oppkuttede grønnsaker, men
man valgte å konsentrere seg om frukten.
I plastbeger
Frukten kuttes og pakkes i plastbeger hos
Freshcut AS i Flateby ved Lillestrøm i testperioden. Selskapet eies av Odd Langdalen
AS, en betydelig aktør innen fruktmarkedet.
– Vi produserer 130 grams plastbeger.
Første serie inneholder oppkuttet ananas,
cantaloupemelon og appelsin. Senere kommer kiwi, druer, jordbær m.m. Det brukes
ikke tilsetningsstoffer, og holdbarheten er
fire dager. Det begrenser selvsagt vårt geografiske operasjonsområde, men tilsettes
sitronsyre, som er et rent naturprodukt – er
vi oppe i syv-åtte dager. Vi får se, sier han.
Sunt og godt
Vi kommer inn på frukt. Appelsin er en herlig velsmakende frukt, men mange lar være
fordi de ikke gidder å skrelle!
– Fortell litt om fruktene som brukes?
– Appelsin har et høyt innhold av C-vitamin (40–80 mg pr. 100 g avhengig av sort,
m.m.) samt rundt 13 andre vitaminer i mindre omfang. Dessuten et betydelig innhold
av mineralene fosfor, jern og kalium. Generelt kan man si at appelsiner kommer som
sendt fra himmelen i årets mørke måneder.
– Appelsin skal være frisk og ha en jevn
farge uten grønne flekker. Fruktkjøttet skal
virke fast uten tegn til bløte flekker. Appelsin
skal videre være saftig og velsmakende,
ha et skall som løsner lett og inneholde få
steiner, sier Stangnes.
Må ha felles DNA
God ledelse er nøkkelen til god butikk. Det
innebærer lavere sykefravær, økt motivasjon
hos de ansatte og bedre tall på bunnlinjen.
– Sentralt i ledelse står strategi, gjennomføring og mennesker. Det er viktig å skape
en felles stammekultur. Vi må ha en felles
DNA med involvering, entreprenørskap og
forbedring hver dag. Vi må tenke felles på
hva vi skal være for kunden – og at vi «selger
tid» på en profesjonell måte, sa Jacob Schram,
Europa-president i Statoil Fuel and Retail.
Han gravde videre i sin verktøykasse, og
fortsatte: – Vi må være kjent for noe – vi skal
være stolt av det vi skal satse på – kaffe mat,
drivstoff, vask og drikke. Vi må forstå hvor vi
bidrar i stammen, og være med på å skape
arenaer med leirbål eller vannhull for medarbeiderne, sa han.
Z
26
•
GS1FOKUS 2 2014
•
GS1FOKUS 2 2014
27
E
NY BRUKER
NY BRUKER
Sukkermelon og vannmelon
– Riktig kosthold er viktig for folkehelsen,
sier Odd Karl Stangnes, daglig leder i
Fruktlunsj AS. Nå lanserer han ferdig
oppkuttet frukt i plastbeger.
Melon deles inn i to hovedgrupper. Den ene
kaller vi sukkermelon og den andre vannmelon. Sukkermelon har et kjernehus i
midten, mens i vannmelon sitter kjernene i
fruktkjøttet hvis den ikke er steinfri. Meloner
er kalorifattige og inneholder lite sukker
tross den søte smaken. Den inneholder noe
A- og C-vitaminer samt kalsium og andre
mineraler.
Melon må være fast i konsistensen
med et hardt skall, fri for skader og
mørke flekker. Et tegn på god kvalitet er at melonen er tung i forhold til størrelsen. Når sukkermelon er moden, dannes
en synlig ring omkring
stilkfestet. Melonen vil
også dufte sterkere og
fruktkjøttet gi etter for
et lett trykk, sier Stangnes.
Ikke all frukt egner seg oppkuttet i plastbeger – for eksempel banan og
eple. Her er modningsprosessen for rask.
– Hva slags frukt spiser du selv?
– Banan, ananas og appelsin, svarer han.
Leverer til 20 butikker
Testingen av fruktbegerne foregår i ca. 20
butikker i Oslo-området. I den forbindelse
Ananas er kalorifattig. Den inneholder mye A vitaminer og en god del
C vitaminer. Ananas inneholder også bromelin som er et proteinspaltende enzym. Det hevdes at dette kan hjelpe enkelte med fordøyelsesprosessen, men det er ikke dokumentert. Ananas skjerper også
appetitten til den med liten matlyst.
All ananas er moden når den høstes. Sukkerinnholdet blir nøye målt
før den høstes for at den skal ha minimumskravet. En ananas bør være
tung i forhold til størrelsen, velformet og se frisk ut. Kronbladene skal
også være grønne og friske. Fargen på ananas kan variere fra grønn
til gul, og en moden ananas kan være grønn på farge.
28
•
GS1FOKUS 2 2014
•
GS1FOKUS 2 2014
dukket kravet om strekkodemerking opp,
og Stangnes tok kontakt med GS1 Norway
– og ble ny bruker.
– Vi kunne ha distribuert det via produsentselskapet, men jeg liker å ha kontrollen
selv – og vi valgte følgelig å ha egen leveranse og logistikk. Utkjøringen til salgsstedene gjør vi selv, sier Stangnes.
Med seg på laget har han en fruktekspert,
og to med bakgrunn fra markedsføring, drift
og design.
– Vi er et bredt team, som fungerer godt
sammen og har sterk tro på det konseptet
vi har skapt, sier han.
Flere planer
Stangnes har flere ideer for sitt nye hjertebarn – den oppkuttede frukten. En av ideene
er basert på å få barn og unge til å spise mer
frukt, her ønsker han å være litt hemmelighetsfull men kan si at det handler om å komplettere barns matpakke, det være seg i
barnehagen, skolen, på trening etc..
Et annet marked er bedrifter som vil etablere fruktordning for sine ansatte, gratis
eller mot en rimelig betaling. Her ser han for
seg en ordning med et kjøleskap i minibarstørrelse, som fylles på av Fruktlunsj.
– Frukt er sunt og godt – og markedet er
egentlig kjempestort, sier han til slutt. Z
SISTE SIDEN
Fokus
Dagboken 2015
KURS OG ARRANGEMENTER FRA GS1 NORWAY / GS1 SMART CENTRE
dato
tittel
kategori
Januar
Multikanalhandel
Seminar
19. februar
GS1 Standardene
Grunnkurs
Mars
RFID i tekstil
Seminar
Mars
Multikanalhandel / SAP Innovation Forum
Seminar
Utgitt av GS1 Norway
GS1 FOKUS utkommer to ganger årlig.
GS1 OG GS1 NORWAY
GS1Norway er en brukerstyrt, not-forprofitorganisasjon som er medlem av en
global organisasjon – GS1 – som utvikler,
vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom
handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt.
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
superDAGFINN™
et selskap i ACT Gruppen
et
et
selskap
selskap
ii ACT
i ACT
Gruppen
Gruppen
et
Gruppen
et selskap
selskap
ii ACT
ACT
Gruppen
et
selskap
ACT
Gruppen
et
selskap
i ACT
Gruppen
et
et
selskap
selskap
i ACT
i ACT
Gruppen
Gruppen
et
et selskap
selskap ii ACT
ACT Gruppen
Gruppen
et selskap i ACT Gruppen
Programvareløsningen
Programvareløsningen
Programvareløsningen
superDAGFINN™
superDAGFINN™
Programvareløsningen
superDAGFINN™
Programvareløsningen
superDAGFINN™
Programvareløsningen
superDAGFINN™
Setter
produksjon
og
lager
ii system
Setter
Setterproduksjon
produksjonog
oglager
lager
system
i system
Programvareløsningen
superDAGFINN™
Setter
produksjon
og
lager
Setter produksjon
lager
iover
system
Logistikk • eSporing
• EDI • og
Solgt
ii system
150 lisenser!
Setter
Setterproduksjon
produksjon
lager
lager
iover
system
Setter
produksjon
og
lager
system
Logistikk
Logistikk •• • eSporing
eSporing
•• • EDI
EDI •• og
• og
Solgt
Solgt
iiiiisystem
over 150
150 lisenser!
lisenser!
Logistikk
eSporing
EDI
Solgt
over
150
lisenser!
Setter
produksjon
og
lager
i
system
Logistikk
•
eSporing
•
EDI
•
Solgt
i
over
150
lisenser!
Logistikk
Logistikk •• • eSporing
eSporing •• • EDI
EDI •• • Solgt
Solgt ii i over
over 150
150 lisenser!
lisenser!
Logistikk
eSporing
EDI
Solgt
over
150
lisenser!
Logistikk • eSporing • EDI • Solgt i over 150 lisenser!
GS1 er representert i 111 land og over
1 million bedrifter bruker GS1s standarder.
Vi holder deg faglig oppdatert.
Besøk oss på www.gs1.no
For at aktørene i verdikjeden skal kunne
kommunisere med hverandre på en effektiv måte, kreves det at de bruker samme
språk. GS1-systemet er et slikt felles språk,
som kan forstås på tvers av bransjer og
landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte – GS1 nummerstandarder
– som sikrer unik identifikasjon av varer,
gods og aktører.
For at et GS1-nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for
eksempel en strekkode eller en RFID-brikke.
Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for
på papir øker effektiviteten, samtidig som
risiko for feil reduseres. For å få en effektiv
datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger.
Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om
disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst og datadeling.
Informasjon om GS1 Norway Z Søknadsskjema Z Kurs, konferanser og seminarer Z Servicetorg Z Ti trinn til en strekkode Z Kontrollsifferberegning Z GEPIR Z Kontaktinformasjon Z Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer Z Nyheter Z Nyttige linker Z GTIN regler Z GS1 FOKUS-utgaver Z UNSPSC Z EPC/RFID Z eCom Z GLN Z GS1 Validering Z GS1 Consulting Z GS1 Smart Centre Z GS1 Norway Strekkodeverksted
GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy og kompetanse i form av rådgivningstjenester og opplæring.
Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre
brukere merverdi ved å utvikle standarder,
systemer og løsninger som muliggjør økt
effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige
rollen å utdanne og informere om disse
standardene, systemene og løsningene, og
sist men ikke minst, bistå brukerne med
implementering.
GS1 Norway har i dag mer enn 5000
brukere i stadig flere bransjer.
ADRESSE:
Postboks 454 Økern
0513 Oslo
TELEFON: 22 97 13 20
TELEFAX: 22 97 13 48
WEB: www.gs1.no
E-POST: [email protected]
ADM. DIR.: Sigmund Berle Jensen
REDAKTØR: Inger Trine Langelo
REDAKSJON: Amundsen Informasjon AS
TELEFON: 69 30 88 30
ANNONSER
ADDmedia AS
MOBIL: 924 02 917
GRAFISK PRODUKSJON
DESIGN/LAYOUT:
Morten Hernæs, 07 Media – 07.no
TRYKK:
07 Media – 07.no
30
Plukk kontroll
Plukk
Plukkkontroll
kontroll
Plukk
kontroll
Plukk-kontroll
Plukk
kontroll
Plukk
Plukk
kontroll
kontroll
Plukk-kontroll
Plukk-kontroll
Plukk
kontroll
Plukk-kontroll
Plukk
kontroll
Plukk-kontroll
Våre løsninger kommuniserer med ALLE
Våre
Våre
løsninger
løsninger
kommuniserer
kommuniserer
med
med
ALLE
ALLE
Våre
løsninger
kommuniserer
med
ALLE
ERP/økonomiløsninger
som SAP,
M3,
Navision,
Våre
løsninger
kommuniserer
med
ALLE
Våre
løsninger
kommuniserer
med
ALLE
ERP/økonomiløsninger
ERP/økonomiløsninger
som
som
SAP,
SAP,
M3,
M3,
Navision,
Navision,
Våre
Våre
løsninger
løsninger
kommuniserer
kommuniserer
med
med
ALLE
ALLE
ERP/økonomiløsninger
som
SAP,
M3,
Navision,
Axapta,
VISMA kommuniserer
og Mamut
med
flere.
Våre
løsninger
med
ALLE
ERP/økonomiløsninger
som
SAP,
M3,
Navision,
ERP/økonomiløsninger
som
SAP,
M3,
Navision,
Axapta,
Axapta,
VISMA
VISMA
og
og
Mamut
Mamut
med
med
flere.
flere.
Våre
løsninger
kommuniserer
med
ALLE
ERP/økonomiløsninger
ERP/økonomiløsninger
som
som
SAP,
SAP,
M3,
M3,
Navision,
Navision,
Axapta,
VISMA
og
Mamut
med
flere.
ERP/økonomiløsninger
som
SAP,
M3,
Navision,
Axapta,
VISMA
og
Mamut
med
flere.
Axapta,
VISMA
og
Mamut
med
flere.
ERP/økonomiløsninger
som
SAP,
M3,
Navision,
Axapta,
Axapta,
VISMA
VISMA
og
og
Mamut
Mamut
med
med
flere.
flere.
Løsningen
benyttes
av allemed
bransjer
Axapta,
VISMA
og Mamut
flere.
Løsningen
Løsningen
benyttes
benyttes
av
av
alle
alle
bransjer
bransjer
Axapta,
VISMA
og
Mamut
med
flere.
Løsningen
benyttes
av
alle
bransjer
og
bedriftstørrelser.
Løsningen
benyttes
avav
alle
bransjer
Løsningen
benyttes
alle
bransjer
og
og
bedriftstørrelser.
bedriftstørrelser.
Løsningen
Løsningen
benyttes
benyttes
av
av
alle
alle
bransjer
bransjer
og
bedriftstørrelser.
Løsningen
benyttes
av
alle
bransjer
ogog
bedriftstørrelser.
bedriftstørrelser.
Løsningen
benyttes
av
alle
bransjer
og
bedriftstørrelser.
bedriftstørrelser.
ogog
bedriftstørrelser.
og bedriftstørrelser.
RFID løsninger
RFID
RFID
løsninger
løsninger
RFID
løsninger
RFIDog
RFID
løsninger
RFID
RFID
løsninger
løsninger
RFIDRFIDog
og
RFID
løsninger
RFIDog
strekkodeløsninger
RFID løsninger
RFIDog
strekkodeløsninger
strekkodeløsninger
strekkodeløsninger
strekkodeløsninger
medlem av
medlem
medlem
av av
medlem
medlem av
av
medlem av
medlem av
medlem
medlem
av av
medlem av
av
medlem
medlem av
Vi har utviklet og levert strekkodebaserte systemløninger til industrien siden 1992. superDAGFINN
Vi
har
har
utviklet
utviklet
og
og
levert
levert
strekkodebaserte
strekkodebaserte
systemløninger
systemløninger
til
til
industrien
industrien
siden
siden
1992.
1992.
superDAGFINN
superDAGFINN
Vi
har
utviklet
og
levert
strekkodebaserte
systemløninger
til
industrien
siden
1992.
superDAGFINN
erVi
fullt
integrert
med
ERP/økonomiløsninger.
Visystemløsninger
kommuniserer
medsiden
blant
annet
SAP,
M3, VISMA,
Vi
har
utviklet
ogog
levert
strekkodebaserte
systemløninger
tiltil
industrien
siden
1992.
superDAGFINN
Vi
har
utviklet
industrielle
1992
Vi
har
utviklet
levert
strekkodebaserte
systemløninger
industrien
siden
1992.
superDAGFINN
er
er
fullt
fullt
integrert
integrert
med
med
ERP/økonomiløsninger.
ERP/økonomiløsninger.
Vi
Vi
kommuniserer
kommuniserer
med
med
blant
blant
annet
annet
SAP,
SAP,
M3,
M3,
VISMA,
VISMA,
Vi
Vi
har
har
utviklet
utviklet
og
og
levert
levert
strekkodebaserte
strekkodebaserte
systemløninger
systemløninger
til
til
industrien
industrien
siden
siden
1992.
1992.
superDAGFINN
superDAGFINN
Vi
Vi
har
har
utviklet
utviklet
industrielle
industrielle
systemløsninger
systemløsninger
siden
siden
1992
1992
Vi
har
utviklet
og
levert
strekkodebaserte
systemløninger
til
industrien
siden
1992.
superDAGFINN
er
fullt
integrert
med
ERP/økonomiløsninger.
Vi
kommuniserer
med
blant
annet
SAP,
M3,
VISMA,
Mamut,
Navision,
IFS,
med
flere.
Bruk
ERP
løsningen
som
standard!
superDAGFINN
er
meget
funkerer
fullt
integrert
med
ERP/økonomiløsninger.
ViVi
kommuniserer
med
blant
annet
SAP,
M3,
VISMA,
Vi
har
utviklet
industrielle
systemløsninger
siden
1992
fullt
integrert
med
ERP/økonomiløsninger.
kommuniserer
med
blant
annet
SAP,
M3,
VISMA,
Vi
har
utviklet
og
levert
strekkodebaserte
systemløninger
til
industrien
siden
1992.
superDAGFINN
Mamut,
Mamut,
Navision,
Navision,
IFS,
IFS,
med
med
flere.
flere.
Bruk
Bruk
ERP
ERP
løsningen
som
som
standard!
standard!
superDAGFINN
superDAGFINN
er
er
meget
meget
funkfunkVi
har
utviklet
industrielle
systemløsninger
siden
1992
er
er
fullt
fullt
integrert
med
med
ERP/økonomiløsninger.
ERP/økonomiløsninger.
Vi
Vi
kommuniserer
kommuniserer
med
med
blant
blant
annet
annet
SAP,
SAP,
M3,
M3,
VISMA,
VISMA,
Mamut,
Navision,
IFS,
med
flere.
Bruk
ERP
løsningen
som
standard!
superDAGFINN
er
meget
funkSe
mer
på
våre
nye
websider:
www.act-systems.com
sjons
rikintegrert
og
driftsikker.
Du
får
stålkontroll
i løsningen
produksjon
og
lager.
er
fullt
integrert
med
ERP/økonomiløsninger.
Vi
kommuniserer
med
blant
annet
SAP,
M3,
VISMA,
Mamut,
Navision,
IFS,
med
flere.
Bruk
ERP
løsningen
som
standard!
superDAGFINN
er
meget
funkMamut,
Navision,
IFS,
med
flere.
Bruk
ERP
løsningen
som
standard!
superDAGFINN
er
meget
funker
fullt
integrert
med
ERP/økonomiløsninger.
Vi
kommuniserer
med
blant
annet
SAP,
M3,
VISMA,
Se
Se
mer
mer
på
på
våre
våre
nye
nye
websider:
websider:
www.act-systems.com
www.act-systems.com
sjons
sjons
rik
rik
og
og
driftsikker.
driftsikker.
Du
Du
får
får
stålkontroll
stålkontroll
i
produksjon
i
produksjon
og
og
lager.
lager.
Mamut,
Mamut,
Navision,
Navision,
IFS,
IFS,
med
med
flere.
flere.
Bruk
Bruk
ERP
ERP
løsningen
som
som
standard!
standard!
superDAGFINN
superDAGFINN
er
meget
meget
funkfunksjons
rik
og
driftsikker.
Du
får
stålkontroll
ii løsningen
produksjon
og
lager.
Se
mer
på
våre
nye
websider:
www.act-systems.com
Mamut,
Navision,
IFS,
med
flere.
Bruk
ERP
løsningen
som
standard!
superDAGFINN
erer
meget
funksjons
rik
og
driftsikker.
Du
får
stålkontroll
produksjon
og
lager.
Se
mer
på
våre
nye
websider:
www.act-systems.com
sjons
rik
og
driftsikker.
Du
får
stålkontroll
i
produksjon
og
lager.
www.act-systems.com
•
Systemog
hardwareløsninge
r
•
Telefon
+47
22
90
36
Mamut,
Navision,
IFS,
med
flere.
Bruk
ERP
løsningen
som
standard!
superDAGFINN
er
meget
funkact-system.no
•
Alt
innen
industrielle
merkekontrollog
systemløsninger
•
Tlf:
22
90
36
2020
sjons
sjons
rik
og
driftsikker.
driftsikker.
Du
får
får
stålkontroll
stålkontroll
ii produksjon
i hardwareløsninge
produksjon
og
lager.
lager. r r• •Telefon
sjons
rikrik
ogog
driftsikker.
DuDu
får
stålkontroll
produksjon
ogog
lager.
www.act-systems.com
www.act-systems.com
•
•
SystemSystemog
og
hardwareløsninge
Telefon
+47
+47
22
22
90
90
36
3620
act-system.no
act-system.no
•
Alt
•
Alt
innen
innen
industrielle
industrielle
merkemerkekontrollkontrollog
og
systemløsninger
systemløsninger
•
Tlf:
•
Tlf:
22
22
90
90
36
36
20
2020
www.act-systems.com
•
Systemog
hardwareløsninge
r
•
Telefon
+47
22
90
36
act-system.no
•
Alt
innen
industrielle
merkekontrollog
systemløsninger
•
Tlf:
22
90
36
sjons rik og driftsikker.
får stålkontroll
i produksjon
act-system.no
• Alt innenDu
industrielle
merkekontroll- og
oglager.
systemløsninger • Tlf: 22 90 36 20
2020
Returadresse: GS1 Norway,
Postboks 454 Økern,
0513 Oslo
Online Control
TM
Norsk software for tidens logistikkutfordringer
Automatisk
Sammenhengende
Dataflyt
Sammenhengende
Dataflyt
Kom innom vår stand
B05-12
- to the
påfuture
MAT & EMBALLASJE
l
Lagerstyring/WMS
TOTALLEVERANDØR:
l
Elektronisk samhandling (EDI)
ERP- systemer
med kunder og leverandører
l
Sporbarhet i produksjon og vareflyt
l
Integrert løsning fra ERP til produksjonslinje
IT-drift og infrastruktur
Bransjeløsninger og utstyr
Konsulenttjenester og implementering
WLCOM AS \ Industrivegen 23A \ 2069 Jessheim \ Norway \ Tel.: +47 63 91 20 00 \ www.WLCOM.no
•
•
•
•
•
ERP - løsninger
IT - løsninger
Datasikkerhet
Kommunikasjon
Bransjeløsninger
www.gdesign.no
l Bransjetilpassede løsninger for bl.a.
• Lagerstyring/WMS
næringsmiddelbyggevarebransjen
• Elektronisk
samhandling og
(EDI)
med kunder og leverandører
• Sporbarhet i produksjon og vareflyt