Barnesanatoriet på Grefsen – både mørke og lyse tråder i historiens vev Litt historikk Grefsen barne sanatorium. Foto: Uk jent/Historielage t Tuberkulosen var lenge vår største folkesykdom, fryktet fra de eldste tider under navnet tæring. Symptomene var lett gjenkjennelige; hoste, feber, oppspytt og stadig mer svekket helsetilstand. Bare på de 60 årene fra 1895 til 1955 kostet den en kvart million nordmenn livet. Så sent som i siste halvdel av 1800-tallet hevdet ledende medisinere at tuberkulose var uhelbredelig. En ukjent tysk landsens lege, ved navn Hermann Brehmer, mente derimot ut fra sin praksis, at sykdommen var helbredelig dersom den ble erkjent og behandlet så tidlig som mulig. Han bygget verdens første lungesanatorium, Görbersdorf. Sanatoriet ble åpnet i midten av 1850-årene. Et vakkert bygg i gotisk stil med tårn og spir, i vakre omgivelser med nåletrær og skygge, ly, og frisk fjelluft, som en antok hadde helsebringende effekt på syke Av Asbjørg B. Hammer 20 PÅ J A K T O G VA K T 1 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g . PÅ J A K T O G VA K T 1 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g . 21 lunger. Den dietetisk-hygieniske behandlingsmetode han gjennomførte der ble rettledende for alle sanatorier som tok imot lungetuberkuløse. I løpet av et par tiår var Brehmers terapi kjent kjent rundt i Europa, og førte først til opprettelse av mondene privatsanatorier i Sveits, og fra 1890-årene folkesanatorier som først ble reist i Tyskland, og senere i hele Norden. I Norge vedtok Stortinget i 1900 en lov som tillot isolering av smittede, og mange veldedige organisasjoner gikk sammen med myndighetene i et krafttak for å få bukt med sykdommen. Det ble opprettet hele 144 sanatorier. Formålet var både å gi behandling til de syke og verne samfunnet mot tuberkulosesmitten. Smittefaren medførte at tuberkuløse ble forsøkt holdt mest mulig isolert fra samfunnet forøvrig. Hvis flere familiemedlemmer var smittet, ville helsemyndighetene ikke ha barn og voksne plassert på samme sted. Det var den tyske legen Robert Koch som påviste tuberkulosebakterien i 1882. Dette ga grunnlag for å forstå årsak og smitteveier og det faktiske omfang av sykdommen. Likevel gikk det flere tiår før det ble utviklet medisiner mot tuberkulosen. Først i siste halvdel av 1940-årene ble det vanlig å ta nye tuberkulosemedisiner i bruk på norske sanatorier. Grefsen Folkesanatorium Foto: Uk jent/Historielage t 22 PÅ J A K T O G VA K T 1 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g . Den opprinnelig herskapelige Grefsen Vandcuranstalt var bygget rundt en vannkilde i havnehagen til Grefsen gård, og var fra starten i 1858 et kurbad for byens kondisjonerte. Stedet ble fra 1909 overtatt av Oslo Sanitetsforening og drevet som behandlingssted for tuberkulose frem til 1971 under navnet Grefsen Folkesanatorium. I Norge var det tre barnesanatorier i tillegg til Grefsen. Barn bodde også på ordinære sanatorier og tuberkulosehjem. Staten ga økonomisk støtte, men drev ikke tilsyn. På Grefsen Folkesanatorium var barnepasientene i en egen bygning, kalt Grefsen barnesanatorium. Ca 2600 barn bodde på barnesanatoriet fra 1909 til 1970. Ressursene i den tiden var knappe, og kostholdet var enkelt og spartansk. Som i sykehus forøvrig på den tiden var det streng justis. Barna lå i store fellesrom, guttene og jentene i hver sin etasje. De måtte være stille for å ikke forstyrre de andre syke barna. Straffen for å være urolig var innelåsing i små boder/kott på loftet. Behandlingen gikk ut på at de hver dag lå på ryggen i flere timer i saler med tre vegger og den fjerde åpen, for å kures av frisk luft. For å holde varmen lå de i soveposer som gikk helt opp til halsen, og for å holde dem rolige var posene snørt sammen så de knapt kunne røre seg. Nasjonalt medisinsk museum ved Teknisk museum på Kjelsås, satte høsten 2008 opp en såkalt Hot-Spot utstilling, presentert som medisinhistorie og lokalhistorie på en radikal ny måte. Utstillingen var kalt «Vonde minner fra Grefsen barnesanatorium 1951–54», der to tidligere pasienter etter 50 års taushet sto frem med sine opplevelser. Disse kom langveisfra som små gutter på bare fem og seks år, til opphold som varte langt over ett år uten at de noen gang hadde besøk av sine foreldre. Begge beskriver overgrep i form av reiming, innesperring, misbruk, jerndisiplin og tvangsforing. PÅ J A K T O G VA K T 1 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g . 23 Foto: Uk jent/Historielage t torium var i virksomhet i vårt område i 61 år, i en tid da disiplin og barneoppdragelse var mye strengere enn i våre dager. Men ondskap kan også ta overhånd i enkeltmennesker. Overgrep forekom nok den gang som nå, og kan aldri forsvares. Forskning har vist at overgriperne velger sine ofre blant de mest ubeskyttede barna. Samtidig vet vi at engasjerte mennesker over hele landet samlet inn penger til sanatoriedriften for å være med på å bekjempe den fryktelige tuberkulosen. Mange ansatte, også fra vår bydel, la ned et stort og uselvisk pleiearbeid for de syke barna. De trøstet og oppmuntret dem i deres tragiske sykdomssituasjon, mens de visste at de gjennom dette arbeidet hadde stor risiko for selv å bli smittet. For å gi honnør til disse tar vi med et innlegg redaksjonen har mottatt fra et av de barna som opplevde å bli godt ivaretatt på Grefsen barnesanatorium. Innsamling av personlige beretninger og materiale Kilder Nasjonalt medisinsk museum er i gang med å dokumentere barns hverdag på sanatorium. Som følge av utstillingen har museet fått inn mange personlige beretninger og materiale fra mennesker som har erfaring med barnesanatorier i Norge. Utstillingen «Vonde minner fra Grefsen barnesanatorium 1951– 1954», Teknisk museum høsten 2008 www.tekniskmuseum.no/ Skogheim, Dag: Sanatorieliv – fra tuberkulosens kulturhistorie. Tiden Norsk Forlag 2001. Forskning bekrefter fortellingene Artikler Historiker og forfatter Dag Skogheim har lagt ned et stort arbeid med å dokumentere tuberkulosens historie i Norge. Han har blant annet gjennomført over 200 intervjuer med pasienter, ansatte og pårørende. Skogheim bekrefter at det er mange som har fått lignende behandling på barnesanatorier. Han vil ikke lete etter syndebukker, men heller forstå hvordan overgrepene kunne skje. Alle skydde disse institusjonene. Også avisene. Dermed kunne forholdene utvikle seg. Han mener å ha sett hvordan mennesker kan utvikle despotiske trekk når de jobber på en lukket institusjon. Aftenposten 15. oktober 2008: Utsatt for stadige overgrep på Sanatoriet. Aftenposten 16. oktober 2008: Avslører overgrep på barnesanatoriet Aftenposten 20. oktober 2008: Grove feil om Grefsen LHL Arkiv 21. oktober 2008 Grefsen barnesanatorium Riksarkivets arkiv: Tuberkulosebekjempelsen i Norge. Mange reaksjoner Utstillingen vakte stor oppsikt i media, og mange sto frem i pressen med engasjerte beretninger og ulike aspekter rundt sine opphold. Sett i historiens lys må en minne om at Grefsen barnesana24 PÅ J A K T O G VA K T 1 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g . PÅ J A K T O G VA K T 1 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g . 25