Du kan laste ned Skrettings miljørapport for 2010 her.
Miljørapport 2010 Social and Environmental Report, Skretting Norway ØMERKE ILJ T M 45 24 1 Trykksak 6 Skretting leverer høykvalitetsfôr og service til oppdrettere over hele verden, slik at de kan produsere sunn og delikat fisk på en bærekraftig måte. Vi har virksomhet i fem verdensdeler og produserer og leverer fôr for hele livssyklusen til mer enn 50 arter. Skrettings miljørapport er trykket på Svanemerket papir. Svanemerket viser at produktet oppfyller strenge miljøkrav til råvarer, produksjon, bruk og avfall. For trykkpapir betyr dette bruk av fiber fra bærekraftig skogbruk, begrenset bruk av miljøfarlige k jemikalier, lave utslipp til luft og vann og redusert energiforbruk. Foto: Jan Inge Haga, Bo Mathisen, FAO, Solveig Landsvik, iStockphoto. Design og produksjon: GANDALF. Trykk: Flisa Trykkeri. Opplag:1500. w Miljørapport 2010 Skrettings miljørapport er en omfattende gjennomgang som viser h vordan virksomheten påvirker miljøet, m edarbeiderne og s amfunnet. Rapportens siste del inneholder s tatistikk (kapittel 6) og et stikkordregister. Social and Environmental Report, Skretting Norway This report has an E nglish translation in chapter 7. Graphs and tables in chapter 6 have both Norwegian and English text. 1. 2. 3. 4. 5. 6. Forord Skretting og miljøet Produkt Klima Skretting og samfunnet Arbeidsmiljø Miljøstatistikk Stikkordsregister 4 6 12 18 26 32 38 64 6. 7. Environmental statistics English summary 38 46 Forbehold om trykkfeil. No liability will be accepted for printing errors. 3 I 2010 brukte Skretting 62 000 tonn mindre fiskemel enn i 2009 samtidig som produksjonen økte. Det toppet et år med gode økonomiske resultater og viktige faglige gjennombrudd. 2010 ble året da MicroBalanceTM slo gjennom for fullt. Sent i 2009 utfordret Skretting ”sannheten” som sa at det ikke var mulig å produsere fullgodt vekstfôr til laks med mindre enn 25 prosent fiske mel. Gikk du lavere, ville du angivelig få problemer med fiskehelse og kvalitet. Med nyvinningen MicroBalanceTM ble denne ”sannheten” utdatert. Skretting gikk ned til 15 prosent fiskemel på en trygg og forsvarlig måte, og de fleste kundene byttet ut det tradisjonelle vekstfôret med Micro BalanceTM-fôr. Nå henter Skretting og kundene gevinsten. I 2010 brukte vi 62 000 tonn mindre fiskemel enn i 2009 selv om produksjonen totalt sett økte. Det er ingen grunn til at denne utviklingen skal ende her. MicroBalanceTM-teknologien åpner for enda lavere fiskemelsnivåer enn 15 prosent, og prinsippet kan brukes på flere råvarer enn fiske mel. Reduksjonen i fiskemelsbehovet kan være positiv i seg selv, men den virkelige gevinsten ligger i den reduserte avhengigheten av enkelt råvarer. Med MicroBalanceTM står Skretting fritt til å velge – fiskemel når det er bærekraftig produsert og har riktig pris, vegetabilske alternativer når prisen er høy, eller det er vanskelig å skaffe bære kraftig fiskemel. For 2010 publiserer Skretting et eget klima regnskap etter den internasjonalt anerkjente standarden Greenhouse Gas Protocol. Dette er et viktig skritt på veien til kontroll over Skrettings karbonspor. Med klimaregnskapet er det lettere for oss å gjøre vår del for at Nutreco skal nå sitt mål om å halvere CO2-utslippet innen 2015. I 2010 introduserte vi også Skrettingfondet, et håndslag til barn og ungdom i kommunene der vi har fabrikker. Skrettingfondet er et uttrykk for at vi ønsker å være en god nabo som bidrar positivt til lokalmiljøene vi er en del av. I 2010 delte fondet ut 600 000 kroner til store og små formål. Tilbakemeldingene fra de ulike lagene og organisasjonene tyder på at pengene har kommet til god nytte. Også i 2010 hadde Skretting lavt sykefravær, spesielt med tanke på at vi er en industribedrift med skiftarbeid. Noe av grunnen ligger nok i Skretting-kulturen. I tillegg har bedriften over lengre tid fulgt opp fravær etter retningslinjene i IA-avtalen. De gode resultatene har gjort at Skretting har signert ny IA-avtale for 2011. I 2010 økte Skretting ressursene til intern opplæring på strategisk viktige områder. Fiske fôr er et kompetanseprodukt. Skal vi fortsette å være markedsledende, må vi ha de dyktigste medarbeiderne både til å utvikle, produsere, distribuere og selge fôret. Det har vi hatt, og det skal vi fortsette å ha. Viggo Halseth Administrerende direktør, Skretting Norge 4 ”For 2010 publiserer Skretting et eget k limaregnskap” 5 6 Skretting og miljøet Skretting er den ledende produsenten av fôr til oppdrettsfisk i Norge. Navnet og merket er også ledende internasjonalt med produksjon og salg i mer enn 40 land. Miljø og bærekraft har direkte innflytelse på Skrettings resultater. Konkrete miljømål er derfor en viktig del av vår strategi. Knut Nesse COO Aquaculture Nutreco/Skretting Group Når vi legger bærekraft til grunn for vekst i havbruksnæringen, åpner vi et hav av muligheter. Sitatet er hentet fra Feeding the Future – How can Aquaculture Contribute to Feeding 9 Billion People in 2050 in a sustainable way? Nutreco, 2011. 7 Til sammen produserte Skretting-selskapene 1,2 millioner tonn høykvalitetsfôr til mer enn 50 fiskeslag i 2010. Som sine søstre i utlandet er Skretting i Norge et heleid datterselskap av det internasjonale fôrkonsernet Nutreco. Konsesjonskrav Driften ved de norske Skretting-fabrikkene er underlagt konsesjon fra miljøvernavdelingen hos den respektive fylkesmannen. Konsesjonen setter grenser for produksjonsvolum og utslipp til vann og luft, og stiller krav til avfallshåndtering. Utslippene er vann, lukt og mindre mengder SO2, CO2, NOx, støv og støy. Sertifiseringer Skretting i Norge er miljøsertifisert etter kravene i NS-EN ISO 14001–2004 og kvalitetssertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001-2008. I 2010 ble Skretting også sertifisert etter mattrygghetsstandarden ISO 22000:2005. Skretting er i tillegg godkjent leverandør i henhold til GLOBALG.A.P.-fôrstandard. Fra og med 2010 har det blitt mulig å sertifisere seg etter god kjent standard, noe Skretting jobber med i skrivende stund. Alle Skretting-fabrikkene har gjennomført risikoanalyser som følger HACCP-prinsippene (Hazard Analysis and Critical Control Points). HACCP rutiner og dokumentasjon blir evaluert og verifisert av internt revisjonsteam hvert år. Skrettings miljømål Skrettings hovedoppgave er å levere høykvalitetsfôr som gjør fisken trygg, sunn og delikat. Det gjør vi med entusiasme og engasjement, noe vi også har uttrykt i visjonen vår ”Feeding your passion for fish”. Den samme gløden skal også prege miljøarbeidet. Miljøpolitikken er formulert i konkrete, målbare mål settinger. Skretting forplikter seg til å: 1. Redusere utslipp og spesifikt energiforbruk gjennom systematisk energieffektivisering, optimalisert bruk av energikilder og økt bruk av fornybare energikilder. 2. Minimalisere påvirkningen til det ytre miljøet, forebygge forurensning og sørge for at vår virksomhet er bærekraftig, gjennom et kontinuerlig fokus på forbedring. 3. Jobbe for et sikkert arbeidsmiljø gjennom kontinuerlig fokus på forbedring og velferdstiltak for å unngå skader, uhell og unødvendige belastninger eller sykdom. Av miljøpolitikken utleder Skretting konkrete miljømål som avdelingene setter sine delmål ut fra. Dette er hovedmålene for hele Skretting: • Oppfylle kravene i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-bedrift). • Totalt sykefravær under 3,5 prosent. • Registrere nestenulykker. • Ingen skader eller ulykker. • Alle ansatte skal kjenne vårt HMS-system og verdiene skal være godt innarbeidet i organisasjonen. • Ingen ukontrollerte utslipp. • Ingen overskridelser av maksgrenser for uønskede stoffer i Skretting-fôr. • Ha et godt utbygd velferdssystem. • Ha en kompetent og trent beredskapsorganisasjon. • Redusere mengden restavfall med fem prosent per tonn produsert fôr per år. • Unngå brudd på krav i konsesjonsbetingelser, utslippstillatelser og andre myndighetskrav. • Vår ambisjon er å bedre dagens industristandarder innenfor miljø og fiskeoppdrett. • Stille relevante krav til våre hovedleverandører om at de har system som ivaretar HMS-området og følger myndighetskrav i eget land. • Fôrråvarer skal komme fra ressurser som er i henhold til Skrettings innkjøpspolitikk. • Marine råvarer hentes kun fra fiskerier som oppfyller Skrettings kriterier i forhold til å være ansvarlig forvaltet. • Emballasje skal bestå av hensiktsmessig resirkulerbart materiale. • Iverksette nødvendige tiltak for å redusere klimagassutslipp fra våre fabrikker, slik at Nutreco når sitt mål om 50 prosent reduksjon i CO2-utslipp innen 2015 (målt mot 2009). • Ha en egen energiledelse. Skretting og miljøet 8 ring g Skretting Norge Ansatte Fabrikker Produkt Produksjon Omsetning Mølle Marked Mølle 253 (2009: 243) Stavanger, Averøy, Stokmarknes Fôr til oppdrettsfisk 557 139 tonn (2009: 539 535 tonn) 4 532 mill kr (2009: 4 226 mill kr) Norge, Sverige, Færøyene Blander Blander Ekstrudering Skretting og miljøet i tall Energi Forbruk per tonn fôr Utslipp SO2 Ekstrudering CO2 Tørke NOx Sykefravær og skader 1-3 dager 4 dager eller mer Skader Nestenulykker Tapping Skrettings bærekraftprogram – SEA Skretting ser bærekraftig utvikling som en forutsetning for fortsatt vekst i oppdretts- næringen. Vi arbeider på mange områder for å bidra til dette. Disse aktivitetene er samlet i SEA-programmet (Sustainable Economic Aquafeeds). SEA-programmet ble lansert i Skretting Norge i 2008 og er nå implementert i en rekke Skretting-land. Arbeidet med å oppnå en mest mulig bærekraftig fôrproduksjon sentrerer seg om 3 områder. Tørke 0,26 MWh/tonn (2009: 0,27 MWh/tonn) 0,19 tonn (2009: 0,17 tonn) 27 180,5 tonn (2009: N/A*) 12,72 tonn (2009: 13,39 tonn) Tapping 0,9% (2009: 1%) 3,2% (2009: 2,2%) 10 (2009: 12) 6 (2009: 7) 1) 2) 3) Best mulig utnyttelse av råvarene vi bruker. For eksempel har Skretting satt seg som mål å være netto fiskeproteinprodusent. Det vil si at vi skal få like mye eller mer fiskeproteiner ut av fisken enn det som går inn gjennom fôret. Bruk av bærekraftige råvarer. Skretting har utviklet egne krav til opprinnelsen av marine råvarer og soya som våre leverandører må dokumentere. Produksjon av fôr i våre egne fabrikker må foregå på en samfunnsansvarlig og miljøvennlig måte. Vi har kontinuerlig fokus på et sikkert arbeidsmiljø gjennom forbedring og velferdstiltak for å unngå skader, uhell og unødvendige belastninger eller sykdom. *Skretting vil fra og med 2010 rapportere utslipp av CO2 etter Greenhouse Gas Protocol. Dette gjør at utslippstallet ikke blir direkte sammenlignbare med det som har blitt rapportert tidligere. Se side 20 for nærmere forklaring. Produksjonprosessen Fiskefôr består hovedsaklig av protein og fett. Til produksjonen går det med energi og vann. Mølle Blander Råvaretransport på båt mølle ekstrudering blander tørke Veiing, dosering, maling og blanding av råvarer Ekstrudering og tørking Ekstrudering tapping Tilsetning av olje, kjøling, emballering, kvalitetskontroll og merking Transport på båt og bil Tørke Inn i produksjonen Råvarer Marine og vegetabilske proteiner, marine og v egetabilske oljer, karbohydrater, pigment, vitaminer, mineraler, vann. Energiformer i produksjonen Steam fra avfallsforbrenning, p ropan, n aturgass, strøm, olje, diesel til transport. Ut av produksjonen Utslipp Vann, lukt og mindre mengder SO2, CO2, NOX, støv og støy. Tapping Spesialavfall Spillolje, EE-avfall, kjemikalier. Industriavfall Fiskeolje og slam, papir, metall, plast, trevirke, blandet industriavfall. 9 Skrettings iljøorganisasjon m Skretting har en klart definert organisasjon for helse, miljø og sikkerhet. Organisasjonen inkluderer toppledelsen. Administrerende direktør er den øverste ansvarlige i Skrettings organisasjon for helse, miljø og sikkerhet. Kvalitetssikringssjefen har det øverste systemansvaret. Kvalitetssikringssjefen leder kvalitetsavdelingen og har overordnet ansvar for å være pådriver og tilrettelegger for HMS-arbeidet. Driftsdirektøren er øverste ansvarlig for industrivernet. Det operative ansvaret for miljøarbeidet ligger hos de enkelte lederne. Måloppnåelse på handlingsplaner for indre og ytre miljø er et av de kriteriene de blir vurdert etter. Stillingsinstruksene slår dessuten fast at hver enkelt leder skal kjenne lovverk, interne retningslinjer og prosedyrer, sette kvalitets- og miljømål for avdelingen, og sette i verk tiltak for å nå dem. Til det operative ansvaret hører også meldeplikt og rapportering av uønskede hendelser og myndighetskontakt ved for eksempel tilsyn. Alle medarbeidere i Skretting skal kjenne regelverk og prosedyrer for HMS og rette seg etter dem, bruke verneutstyr og stoppe arbeidet hvis det oppstår farlige situasjoner. Alle medarbeidere skal også gjennomføre nødvendig kursing og kompetanseheving. Skretting har verneombud og a rbeidsmiljøutvalg (AMU) ved alle tre fabrikkene og ved hovedkontoret. Kvalitetssikringssjef Nina Flem Driftsdirektør Erlend Sødal Administrerende direktør Viggo Halseth Fabrikkledelse (HMS-ansvarlig pr fabrikk) Kvalitetsjef råvarer/leverandører Anne Mette Onarheim Reklamasjonssjef Marit Bjørshol Stokmarknes: Kjell-Åge Stikholmen Kvalitetskoordinator Anne Jorunn Polden Skretting og miljøet 10 Averøy/Stavanger: Jorulv Søbstad Driftsingeniør Harald Steffensen 11 Produkt Verdens voksende befolkning etterspør stadig mer sjømat, samtidig som fiskeriene er fullt ut beskattet. Det gir et voksende marked for oppdrettsfisk, men hva skal fisken fôres med når industrifisket også er i ferd med å nå en metning? Dr Jaques Diouf Leder for Food and Agriculture Organization of United Nations (FAO) I de kommende tiårene må vi produsere mer mat enn i de siste 10 000 årene til sammen. Den sterkeste veksten venter vi i kylling og oppdrettsfisk, så det er en heldig tilfeldighet at disse to animalske proteinene også ser ut til å være de som setter de minste karbonsporene. Sitatet er hentet fra Feeding the Future – How can Aquaculture Contribute to Feeding 9 Billion People in 2050 in a sustainable way? Nutreco, 2011. 12 13 Hvilke utfordringer har vi? En voksende befolkning på verdensbasis og større kjøpekraft hos store grupper av befolkningen gir et generelt større press på naturressursene. Det gjelder også ressursene i havet som fiskefôr bransjen tradisjonelt sett har vært svært avhengig av. Derfor er de viktigste miljømessige utfordringene knyttet til vårt produkt slik vi ser det, en bærekraftig utnyttelse av råvarer. Lenger frem i næringskjeden ser vi at det å oppnå god fiske helse er en utfordring der vi som fôrprodusent har mye å bidra med. Det samme gjelder utslipp av næringssalter fra anleggene. Råvarer Industrifisk fullt beskattet Marine råvarer (fiskemel og fiskeolje) som inngår i fiskefôr fremstilles fra små pelagisk fisk, ofte kalt industrifisk. Per i dag er de fleste arter små pelagisk fisk fullt beskattet. Noen arter er også overbeskattet. Vi kan med andre ord ikke bruke særlig mer av disse ressursene uten at det går ut over bærekraften i fôrproduksjonen. Det er også et faktum at ikke alt pelagisk industrifiske drives på grunnlag av en ansvarlig fiskeriforvaltning. I tillegg er såkalt UUU-fiske (ulovlig, urapportert og uregulert fiske) et problem også for disse artene. Dette undergraver arbeidet som blir gjort for å forvalte stammene av villfisk på en bærekraftig måte. En annen viktig utfordring knyttet til fisket av små pelagisk fisk er at disse artene som alle andre arter er en del av et økosystem. I fremtiden må fiskeriforvaltningen også ta hensyn til hvordan beskatningen av fiskeriene påvirker økosystemet. GMO – problem eller mulighet? En annen utfordring er tilgang på vegetabilske råvarer som ikke er genmodifiserte. Tilbudet av ikke genmodifiserte planteråvarer blir stadig mindre og prisene høyere. Skrettingfôr er så langt uten genmodifiserte råvarer fordi kundene ønsker det. Store deler av verden aksepterer imidlertid slike råvarer i fôr. For at havbruket skal fortsette å være økonomisk bærekraftig, kan næringen komme i en situasjon der den må revurdere sin holdning til genmodifiserte råvarer. GMO kan også by på muligheter. En kan for eksempel se for seg muligheten for å bruke genmodifiserte planter til å fremstille omega 3-fettsyrer, som vi ellers tilsetter fôret i form av fiskeolje. Problemstillingene rundt GMO er imidlertid komplekse og Skretting sitter ikke med fasiten. Det vi ønsker oss er en debatt på nasjonalt nivå som er preget av forskning, fakta og fornuft. Utslipp av næringssalter Næringsstoffer som karbon, fosfor og nitrogen er avgjørende for å opprettholde liv. Disse viktige næringsstoffene forekommer naturlig i vann massene både i ferskvann og i havet. Ved optimale konsentrasjoner bidrar næringsstoffene til sunne økosystemer. Er næringsstoffene til stede i for store mengder, kan de føre til forurensing. Hvorvidt et næringsstoff fører til forurensning henger sammen med om det er et begrensende næringsstoff i et gitt miljø og omfanget av konsentrasjonen. Nitrogen og fosfor kan diktere mengden av primærproduksjon (algevekst). Algeoppblomstring som konsekvens av høyt næringsstoffinnhold i vann vil redusere vannets klarhet og kan fjerne oksygen fra vannet når organismene dør, synker og brytes ned. Disse effektene kalles eutrofiering (overgjødsling). Siden nitrogen og fosfor slippes ut fra oppdrettsfisk, er det en mulighet for at fiske oppdrett kan fremme eutrofe forhold; enten ved at lett tilgjengelig næringssalter slippes direkte ut i vannet, eller ved at næringssalter slippes ut via nedbryting av organisk materiale (avføring fra fisken og fôrspill). Fiskehelse Sykdom er en utfordring i alt dyrehold. Oppdrettsnæringen opplevde tidlig på 90-tallet en eksplosiv utvikling i medisinbruk som ingen ønsker seg tilbake til. Heldigvis kom denne situasjonen under kontroll takket være blant annet vaksiner, bedre organisert drift og økt kompetanse hos oppdretterne. De siste årene har det imidlertid vært en oppblomstring av lakselus, kombinert med lavere følsomhet overfor medikamentene som brukes mot denne parasitten. Lakselusa er en trussel både for oppdrettslaksen og dens ville artsfrender. Derfor er det viktig å holde situasjonen under kontroll. Legemidler til laks og ørret (bransjetall), fish medicine (industry figures) legemidler kg, medicine kg 35000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1990 14 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 laks og ørret 1000 tonn, salmon and trout 1000 tonne 30000 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2010 antibakterielle midler, antibiotics makkmiddel, anthelminitics lusemiddel, lice treatment totalproduksjon av laks og ørret (slaktet fisk), total production of salmon and trout Klar bærekraftgevinst med MicroBalanceTM Skretting ”sparte” i 2010 62 000 tonn fiskemel gjennom innføringen av MicroBalanceTM. Teknologien gjør det mulig for oss og kundene våre å vokse uten å øke presset på verdens fiskerier. Produktsjef Trygve Berg Lea i Skretting. MicroBalanceTM er et konsept forsket frem av Skrettings egne forskere. Konseptet gjør oss i stand til å erstatte en råvare med en annen, uten at det går på bekostning av ytelse, vekst, fôrfaktor, helse eller fiskekvalitet. Konseptet ble lansert i Norge i slutten av 2009 ved at det ble brukt til å redusere fiskemelsinnholdet i vekstfôr til laks fra 25 til 15 prosent. Produktsjef Trygve Berg Lea i Skretting kan etter det første hele kalenderåret med MicroBalanceTM fastslå en tydelig bærekraftgevinst ved innføringen av konseptet. – Ut fra ernæringsmessige kriterier måtte vi i 2010 ha brukt potensielt ca 62 000 tonn mer fiskemel for å produsere den mengde fôr vi produserte i 2010 sammenlignet med de ernæringsmessige kriterier vi hadde før MicroBalanceTM. Dette tilsvarer ca 250 000 tonn villfisk som ville ha gått med til produksjon av denne mengden fiskemel, forteller Lea. På lengre sikt vil teknologien kunne ha betydning for vekst i laksenæringen. – Hvis vi antar at lakseproduksjonen øker i gjennomsnitt med 5 prosent per år, vil vi kunne dekke fôrbehovet til denne økte produksjonen de neste 10 årene uten å øke presset på verdens fiskerier for å skaffe mer fiskemel, sier Lea. Lea røper også at MicroBalanceTM-teknologien åpner opp for en videre reduksjon i fiskemelsinnholdet i nær fremtid. – I hvor stor grad vi realiserer besparelsen vi kan oppnå med MicroBalanceTM videre, vil avhenge av prisen på fiskemel. En høy pris på fiskemel vil være et signal om at dette er en begrenset ressurs som er høyt etterspurt, sier Lea. Hvordan møter vi disse utfordringene? Redusert avhengighet av marine råvarer Det er flere tiår siden Skretting innså at fremtiden til oppdrettsnæringen avhenger av en bærekraftig utnyttelse av marine ressurser. Derfor har vi gjennom mange år brukt store ressurser på forskning og produktutvikling, som har gjort oss mindre avhengig av disse råvarene. Figur 4 på side 40, viser hvordan vi for 10 år siden laget fôr med over 70 prosent marine råvarer, mens vi nå er nede i rundt 36 prosent. Skretting er ikke fremmed for en fremtid der marine råvarer i fiskefôr ikke lenger er dominerende. Miljøkrav til råvarene Vi ser det imidlertid ikke som et mål i seg selv å slutte å bruke fiskemel eller -olje. Våre valg av råvarer må legge ernæringsmessige og økonomiske kriterier til grunn. Forutsetningen er likevel at råvarene er ansvarlig forvaltet og produsert og at de ikke undergraver bærekraften i næringen. Leverandører av marine råvarer til Skretting må derfor dokumentere at fisk brukt til produksjon av fiskeolje og fiskemel er fisket på en forsvarlig måte, uten å utarme fiske bestander eller skade det marine miljøet. Spesifikke kriterier er definert og følges opp under våre leverandørrevisjoner. Ved innkjøp av marine råvarer fokuserer Skretting på følgende kriterier: 1. Villfisk brukt i produksjonen av marine råvarer må ha sin opprinnelse fra fiskerier som er forvaltet i henhold til gjeldende nasjonale lover og regler, og ikke fra fiskerier som er ulovlige, uregulert eller urapportert. 2. Fisken som brukes må ikke komme fra arter som er klassifisert som kritisk truet eller truet i IUCN* sin rødliste. 3. Opprinnelsen til villfisk brukt i produksjonen av marine råvarer skal dokumenteres. *The International Union for the Conservation of Nature and Natural R esources. 15 Hvordan møter vi disse utfordringene? IFFO standard Skretting har støttet IFFOs (International Fishmeal and Fish Oil Organisation) arbeid med å utvikle sin globale standard og sertifiseringsordning for leverandører av fiskemel og fiskeolje, som ønsker å vise at de har trygge og bærekraftige produkter. Standarden stiller krav til ansvarlig valg av råmaterialer. Det vil i praksis si fiskerier som etterlever FNs matvareorganisasjons internasjonale ansvarskodeks for ansvarlig fiskeri. Standarden stiller videre krav til at fiskemelet og oljen kan spores tilbake til disse fiskeriene, og til at melet og oljen blir produsert på en ansvarlig og trygg måte. Reviderer leverandører Som en del av Skrettings globale kvalitetskrav blir våre leverandører revidert jevnlig. Å revidere leve randører av fiskemel og -olje er en naturlig del av dette. Disse leverandørene revideres med tanke på å få dokumentert bærekraft og kvaliteten på den informasjonen de gir oss vedrørende innholdet av fiskearter og fangstområder. På sikt ønsker Skretting at flest mulig av våre leverandører av marine råvarer skal følge IFFOs nye standard og sertifiseringsordning. Åpenhet Et annet viktig punkt er åpenhet. Åpenhet er en av Skrettings kjerneverdier. Vi tror ikke oppdrettsnæringen kan forvente tillit fra forbrukere, myndigheter og organisasjoner hvis vi ikke spiller med åpne kort med hensyn til hvilke råvarer vi bruker, hvor de kommer fra og hvordan de er frem stilt. Derfor publiserer vi blant annet årlig en over sikt som viser hvilke villfiskarter som inngår i vår fôrproduksjon og hvor de hentes fra (se figur 5 side 41). I tillegg er vi naturligvis opptatt av å synlig gjøre innsatsen vi legger ned for å sikre at produk tene våre er mest mulig bærekraftige. Derfor har vi bærekraftprogrammet SEA (Sustainable Economic Aquafeeds) som du kan lese mer om på side 9 og på Skrettings hjemmesider. Produkt 16 Ernæringskunnskap Kunnskap om hvilke ernæringsmessige behov fisken har og hvordan fôret påvirker helse, dyrevelferd og kvaliteten på sluttproduktet, har alltid stått sentralt i Skrettings produktutvikling. Skretting har sitt eget forskningsselskap Skretting Aquaculture Research Centre (1989) som omfatter 60 årsverk. Her forskes det blant annet innenfor områder som ernæring, fysisk fôrkvalitet, fiske helse, råvarer og bærekraft. Kunnskapen har gjort det mulig å utvikle fôr som er tilpasset art, stadier i livssyklusen og miljømessige forhold. Forskningen har også bidratt til utvikling av fôr som gir lav fôrfaktor og høy proteinutnyttelse. Dette gir fôr med lav miljøpåvirkning. Høy proteinutnyttelse fører til mindre utslipp av nitrogen i det marine miljø. Fôr for bedre helse Hensynet til god fiskehelse er bygget inn i alle Skrettings fôr. Alle nye råvarer som tas i bruk og alle nye fôr testes av våre forskere i forhold til helsemessig påvirkning på fisken. Vår ernærings kunnskap har også gjort det mulig å utvikle fôr som kan styrke fiskens immunstatus. Denne typen forebyggende fôring har lenge vært utbredt i land bruket. Skretting har utviklet helsefôr siden tidlig på 90-tallet. De siste årene har vi sett en økende anerkjennelse og ikke minst bruk av disse fôrene. Myndighetene anbefaler nå forebyggende fôring som en del av en helhetlig bekjempelsesstrategi mot lus. Medisiner Som en del av det å være en totalleverandør av fôr produserer Skretting også medisinpellet. Dette omfatter antibakterielle midler, makkmidler og lusemidler. Dette er behandlingsmidler som utelukkende selges på resept fra veterinær. I 2009 ble det påvist flere tilfeller av ned satt følsomhet og resistens mot de vanligste behandlingsmidlene mot lus. Dette var en viktig årsak til at Skretting valgte å relansere det orale lusemiddelet Ektobann. Ektobann er en kitinhemmer, noe som innebærer at det tar livet av lusa ved å hemme skallskifte. Relanseringen har skapt en del negativ oppmerksomhet fra blant andre Norges Miljøvernforbund. Vi skal ikke imøtegå kritikken her, men viser til at lusemiddelet ble godkjent av Statens Legemiddelverk i år 2000 og at også European Medicines Agency har god kjent virkestoffet i produktet, som også har vært brukt mot parasitter i landbruket i en årrekke. Tanken bak relanseringen var å gi oppdretterne større mulighet til å forebygge resistens ved at de får et ekstra legemiddel å alternere med. Dette er et viktig prinsipp i det som kalles IPM (Integrated Pest Management) eller helhetlig bekjempelses strategi. Smittevern Som fôrleverandør ønsker Skretting selvsagt ikke å bidra til at smittsomme sykdommer spres fra et oppdrettsanlegg til et annet. Skrettingbåtene har derfor egne rutiner som gjør at fôrtransporten ikke bidrar til smitte. Disse regulerer persontrafikk mellom båt og anlegg, håndtering av ballastvann og tilrettelegging av ruter. Rutinene omfatter alt fra rengjøring av båter og utstyr ombord til restriksjon på bruk av transportmidler, og håndtering av emballasje. Rutinene er basert på myndighetskrav, egenpålagte krav og standarder/kundekrav. Hva oppnådde vi i 2010? Fra 25 % til 15 % fiskemel Ved utgangen av 2009 lanserte Skretting Micro BalanceTM-teknologien som tillater oss å erstatte en fôrråvare med en annen, uten at det går på bekostning av ytelse, helse, og velferd for fisken eller kvaliteten på sluttproduktet. Rent konkret innebar lanseringen at vi i 2009/2010 gikk fra 25 til 15 prosent fiskemel i Optilineserien som er våre viktigste volumprodukter. Dette resulterte i 2010 i en reduksjon på 62 000 tonn i forbruket av fiskemel. Bakgrunnen for lanseringen av MicroBalanceTM er todelt. Med svært høye fiskemelspriser er det økonomisk riktig for å sikre at laks forblir konkurransedyktig i forhold til andre protein matvarer. Men lanseringen ble også gjort ut fra en overbevisning om at bærekraftig utnyttelse av råvarer er en forutsetning for næringens videre vekst. Så lenge det finnes marine råvarere som oppfyller våre krav til bærekraft på markedet, vil beslutningen om disse råvarene skal velges framfor vegetabilske alternativer først og fremst ha en økonomisk begrunnelse. Derfor vil andelen fiskemel og fiskeolje i fôret gå opp og ned i takt med tilbud og etterspørsel, slik figur 2 og 3 på side 40 viser. Over tid ser vi imidlertid at vi har hatt en utvikling til en mindre andel fiskemel og fiskeolje i fôret slik figur 3 illustrerer. Innkjøpspolitikk Et annet stort gjennombrudd i 2010 kom med implementering av bærekraft som et kriterium i innkjøpspolitikken for Skretting globalt. Dette innebærer at alle leverandører må kunne dokumentere at de overholder regelverk for miljøutslipp til luft, vann og jord. Leverandører må kunne demonstrere bevissthet om - og praktisk anvendelse av - behovet for å bruke naturressurser som vann, energi og andre innsatsfaktorer til sin virksomhet på en effektiv og bærekraftig måte. På sikt forventer vi at leverandørene skal kunne redusere sine utslipp av klimagasser. Leverandøren er forventet å behandle lokasjonen som brukes (uansett formål) på en respektfull måte og å vise respekt for m angfoldet av plante- og dyreliv. Det er utarbeidet spesifikke kriterier for innkjøp av fiskemel og fiskeolje, soya og palmeolje for Skretting globalt. Hittil har Skretting valgt å avstå fullstendig fra å bruke palmeolje i sine produkter. Leverandører til Skretting må i løpet av få år oppfylle de miljøkravene som er beskrevet i disse innkjøpskriteriene. Leverandørrevisjoner I 2010 reviderte Skretting 9 leverandører globalt. Vårt inntrykk er at bærekraft står høyt på agendaen hos våre leverandører og at krav fra myndigheter blir tatt på alvor. Når det gjelder påvirkning av verdikjeden så ble IFFOs standard for ansvarlig produksjon av fiskemel og fiskeolje ferdigstilt i 2009 og arbeidet med å sertifisere leverandører er allerede i gang. I 2010 er 9 leverandører som selger råvarer direkte til Skretting sertifisert etter denne standarden. I tillegg er 4 leverandører som vi kjøper av gjennom tradere/agenter sertifiserte. Fiskehelse I 2010 solgte Skretting mer helsefremmende fôr enn noen sinne. Vi ser at oppdretterne bruker helsefôrene som et ledd i forebyggingen av blant annet PD, IPN, vintersår og for å redusere påslag av lakselus. At bærekraft blir en formell del av innkjøpspolitikken, innebærer at Skretting også vil bli revidert etter dette. Tiltak råvarer/produkter Gjennomførte tiltak 2010 Planlagte tiltak 2011 •Lansert nye overgangsfôr til bruk i ferskvann og sjøvann. Gir bedre fôrutnyttelse og dermed økt bærekraft. Videreføres. •Lansert nytt torskefôr med lavere innhold av marine proteinråvarer. Over 90 prosent av kundene bruker fôret. Videreføres. •Tok i bruk patentert teknologi i fôr til kveite og leppefisk som har gitt mer effektive fôr. Videreføres. •Lanserte Nutra RC – resirkuleringsfôr til settefisk. Gir mindre utslipp fra settefiskanlegg. •Etablerte eget fiskehelseteam - kompetansesenter ift fiskehelse internt i Skretting og ut mot oppdrettere. Videreføres. •Videre fokus på helhetlig bekjempelsesstrategi mot lus ved blant annet å inkorporere lusebeskyttelse i alle overgangsfôr. Videreføres. •Relansere Optiline 16+. Justering av dagens resept basert på nye forsøk for enda bedre fôrutnyttelse og ernæringshjelp til fisk ved høye sjøtemperaturer. •Videre dokumentering av overgangsfôr (ferskvann og sjøvann) – mer effektive fôr. •Videreutvikle MicroBalanceTM i vekstfôr til laks og ørret. Mulighet for enda større reduksjon i bruken av marint protein (fiskemel). Grunnlag for mer økonomiske og bærekraftige fôr. •Nytt verktøy som gir mer presise fôranbefalinger i henhold til temperaturprofil. Gir mer effektiv fôring. •GlobalGAP-sertifisering. •Videreføre SEA-programmet. Lage SEA-rapport for 2010 •Tett samarbeid mellom salg/marked, og logistikk om smittesikker transport og fullservicekonseptet. 17 18 Klima Det hersker i dag en bred enighet i de fleste vitenskapelige miljøer om at verden står overfor en global oppvarming, og at menneskeskapte utslipp bidrar til denne oppvarmingen. I et slikt perspektiv har vi alle et ansvar for å bidra til å holde utslippene av klimagasser så lave som mulig. Jason Clay Senior Vice President of Markets Transformation WWF Vi må finne ut hva akvakultur gjør med naturen og stå sammen med produsentene for å redusere påvirkningene. Derfor samarbeider WWF med Nutreco og andre for å utvikle troverdige produksjonsstandarder for et titall oppdrettsarter og etablere et Aquaculture Stewardship Council (ASC) for å overvåke standardene. Sitatet er hentet fra Feeding the Future – How can Aquaculture C ontribute to Feeding 9 Billion People in 2050 in a sustainable way? Nutreco, 2011. 19 Hvilke utfordringer har vi? Så lite klimaavtrykk som mulig I 2009 initierte Skretting en livssyklusstudie for laks. Den viser at klimautslippene forbundet med oppdrett av laks er lave sammenlignet med annen kjøttproduksjon. Samtidig viste studien at det er råvarene som brukes i fôret som er den delen av næringskjeden der det genereres størst utslipp av klimagasser. For Skretting blir det derfor ekstra viktig å sørge for at vi ikke setter et større klimaavtrykk enn nødvendig. Men vi kan heller ikke ignorere at vi er en del av en næring som produserer ernæringsmessig viktig mat til en stadig voksende befolkning. Derfor er det naturlig at næringen ønsker å vokse. Vi må derfor passe på at veksten fortsatt er bærekraftig også med hensyn til energibruk og utslipp. Skretting forventer også at det etter hvert vil komme strengere krav fra myndigheter med hensyn til utslipp. Jamfør blant annet utredningen ”Klimakur 2020” i regi av fem statlige direktorater der det antydes at det kan bli aktuelt å supplere kvotepriser med en egen CO2avgift. Klima vs bærekraft Hva gjør en når to samfunnsmessig viktige hensyn kommer i konflikt med hverandre? Dette er et dilemma for Skretting i vår satsing på bærekraftige råvarer i fiskefôr. Når vi velger vegetabilske proteinråvarer som soya- og fababønner, har disse andre fysiske egenskaper enn marine råvarer. Dette medfører blant annet at vi bruker mer energi i tørkeprosessen, noe som igjen vil kunne få betydning på klimaavtrykket. Hva som skal veie tyngst av hensynet til bærekraft og hensynet til klima er en vanskelig diskusjon. Satt på spissen så handler det om å velge mellom å få et lavest mulig klimaavtrykk på den ene siden og å få begrensede marine ressurser til å strekke lengst mulig i en verden som trenger mat til en raskt voksende befolkning på den andre. Klima 20 Hvordan møter vi disse utfordringene? Bevisstgjøring For å kunne møte disse utfordringene er det helt avgjørende at det finnes en bevissthet i bedriften når det gjelder energiforbruk og utslipp. I Skretting har vi siden 1998 utgitt vår egen miljørapport der dette er faktorer som blir kvantifisert og rapportert. Dette har bidratt til å skape en bevissthet internt i organisasjonen og har gitt oss et informasjons grunnlag å gå ut i fra. Kartleggingen som ble gjort i livssyklusstudien har også vært med på å skape en slik bevissthet. De siste årene har også enøk blitt satt på agendaen i produksjonen. Dette sammen faller godt med Skrettings TPM-filosofi som grovt forklart handler om å eliminere sløsing. Sløsing med energi er ikke noe unntak. Nutreco’s forpliktelser Skrettings morselskap Nutreco har også valgt å sette klima på dagsorden for alle sine datter selskap gjennom en målsetning om å halvere CO2-utslippene innen 2015. Skretting vil gjøre sitt for at Nutreco skal nå denne målsettingen. Enova-prosjekt I 2009 forpliktet Skretting seg til en viktig klimasatsing gjennom et energiprosjekt i regi av Enova. Prosjektet har en kostnadsramme på 119 millioner, hvorav 20 millioner kommer som støtte fra Enova. Gjennom Enova-prosjektet forplikter Skretting seg til at 55,8 GWh av energibehovet per år kommer fra miljøvennlig energiproduksjon eller at det oppnås tilsvarende energibesparelse eller en kombinasjon av disse to mulighetene. Dette skal skje gjennom flere små og store prosjekter. Energiresultatet skal være på plass fra og med 2014. Energiledelse Som en del av ENOVA-prosjektet har Skretting valgt å følge den nye norske og europeiske standarden for energiledelse (NS-EN 16001). Standarden er et verktøy for systematisk og målrettet arbeid med energieffektivisering. Det innebærer blant annet: • Utarbeidelse av egen energipolitikk. • Kartlegging av energiaspekter, energianalyser og utarbeidelse av tiltakslister. • Utnevnelse av energiansvarlig og etablering av egne energiteam med teamledere i fabrikkene. • Opplæring av energiledere og energiteam i energiledelse i henhold til standard. I evalueringen og målbeskrivelsen av energiledelsen har Skretting benyttet en dansk evaluerings nøkkel til veiledning og hjelp (se figur side 21). Denne tar for seg følgende punkter: energipolitikk, kartlegging, mål og handlingsplaner, organisasjon og utdanning, kommunikasjon og beskrivelse, drift og vedlikehold, innkjøp og prosjektering, overvåking og kontroll og evaluering fra ledelsen. Greenhouse Gas Protocol Skretting har utgitt egen miljørapport siden 1998. Miljørapporteringen har vært en måte å dokumentere resultater i forbindelse med at Skretting er miljøsertifisert gjennom ISO 14001. I den forbindelse har vi oppgitt CO2-utslipp i henhold til retningslinjer fra norske myndigheter (KLIF), noe som innebærer at det opereres med et nullutslipp i forbindelse med bruk av elektrisk energi. Fra og med 2010-rapporten vil Skretting rapportere i henhold til Greenhouse Gas Protocol, som er den mest utbredte standarden for rapporteringen av utslipp av klimagass verden over. Grunnen til at Skretting nå velger å rapportere etter Greenhouse Gas Protocol, er at dette er den standarden vårt morselskap Nutreco har valgt å følge. Å følge Greenhouse Gas Protocol innebærer at man kan rapportere CO2-utslipp på tre ulike nivåer (scope). Scope 1 omfatter direkte utslipp fra egne forbrenningsprosesser. Scope 2 er utslipp knyttet til innkjøpt energi, hovedsakelig elektrisitet og/ eller fjernvarme. Scope 3 omfatter andre indi rekte klimautslipp. Skretting vil i første omgang rapportere scope 1 og 2, men det signaliseres fra Nutreco at det i fremtiden kan bli aktuelt også å inkludere Scope 3. Dette er derfor noe vi vil kartlegge i 2011. Hva oppnådde vi 2010? Som en følge av dette vil Skretting nå også rapportere CO2-utslipp i forbindelse med bruk av elektrisk energi. Dette medfører at CO2-tallene for 2010 ikke er direkte sammenlignbare med tall fra tidligere rapporter. Konkrete tiltak I 2011 starter vi et forprosjekt på Stokmarknes i samarbeid med Nordlaks som har som mål å etablere felles energisentral basert på tilnærmet CO2-nøytral Bioolje (90–95 %). Biooljen skal erstatte elektrisitet som energibærer (17-20 GWh) for dampproduksjon. Bruk av elektrisitet gir per dags dato et CO2-utslipp på 0,206 kg CO2 pr kWh ifølge NVE. Planen er å ha klar ny energisentral i andre kvartal 2012. Forutsetningene er fornuftige, økonomiske rammer og at vi lykkes med å skaffe finansiering. Første prosjektmøte ble avholdt 27. april 2011 ved Skretting Stokmarknes. I samarbeid med NEAS og GC Rieber Oils går vi gang med et prosjekt for å lage beslutnings underlag for realisering av et biogassanlegg på Hestvikholmen i Averøy kommune. Biogass vil trolig bli definert som tilnærmet CO2-nøytral (90-95 %). Biogassen skal erstatte deler av vårt forbruk av fossil LNG (ca 15-25 GWh) som har et CO2-utslipp på 0,198 kg CO2 pr kWh. Første prosjektmøte var 12. april 2011 hos Skretting på Averøy. Bedre enøk Skretting gjennomførte i 2010 er rekke større og mindre enøk-tiltak ved sine tre fabrikker, mange av disse med god effekt. Heriblant kan nevnes: • Kurs i energiledelse for fabrikkenes energileder og energiteam. • Balansering av tørker for å optimalisere/ redusere energiforbruk. Montering av 3 nye varmepumper i Stavanger til oppvarming av bygninger. • Fokus på optimal vanntilsetning i ekstruder for å redusere tørkebehov. • Kapasitets- og kvalitetsforbedringsprosjekter på eksisterende produksjonslinjer som reduserer linjenes energiforbruk. • Etablering av fullskala energimåling i Stokmarknes. Det innebærer at det er installert måleinstru menter på alle hovedkomponenter i produks jonen, slik at det er mulig å overvåke energi forbruket for alle viktige prosesser. Prosjektet danner mal for fullskala energimåling ved alle fabrikkene. Samtidig gikk vi i 2010 over til å produsere mer bærekraftige vekstfôr (MicroBalanceTM), med vesentlig større andel vegetabilske råvarer. Disse fôrene er mer energikrevende å produsere fordi de vegetabilske råvarene inneholder noe mer vann og vannet er sterkere bundet i disse råvarene sammenlignet med marine råvarer. Høyere vanninnhold bidrar til å øke energibehovet for å fjerne fuktigheten. Dette gjør at den positive effekten av enøk-tiltakene blir ”spist opp”. Likevel har Skretting greid å holde energiforbruket stabilt fra 2009 til 2010. I forhold til 2008 (før MicroBalanceTM) har Skretting i 2010 måttet tørke ca 3 700 tonn mer vann. Analyser og beregninger av råvare- og prosessdata viser at økningen av vanninnhold og energiforbruk i prosessen har gitt en økning i det totale energiforbruket på ca 7–9 GWh som vi ellers ville ha ”spart inn” gjennom enøk-tiltak. Organisatoriske tiltak Et annet viktig fokus i 2010 har vært å tilpasse organisasjonen til et større enøk- og klimafokus gjennom innføringen av en egen energiledelse. Dette går blant annet på å skape eierskap for nødvendige prosesser, heve kompetansen til relevant personell, utvikle mål, handlingsplaner og rutiner, sørge for overvåkning og kontroll og å kommunisere dette ut i organisasjonen. Figuren nedenfor viser status for disse områdene og hvor vi ønsker å være i 2013. Handlingsplan energiledelse, energy management action plan A. Energipolitikk Energy policy 5 I. Ledelsens evaluering, management’s assessment 4 B. Kartlegging, mapping Status 2009-01-01 Status 2010-11-01 Mål, goal 2013-01-01 3 2 H. Overvåking og kontroll, surveillance 1 C. Mål og handlingsplaner, goals and action plans 0 G. Innkjøp og prosjektering, purchasing and projects F. Drift og vedlikehold, operation and maintenance D. Organisasjon og utdannelse, organization and training E. Kommunikasjon og beskrivelse, communication and description 21 Tiltak klima Gjennomførte tiltak 2010 Planlagte tiltak 2010 (ikke gjennomført) •Montering av energimålere ved ulike prosesstrinn i Stavanger. •Tetting av luftlekkasjer, begrensing av vannforbruk ifm kjøling av ekstrudere og optimalisering av bruk av steam i Stokmarknes. •Reduksjon av avfallsmengde fra rengjøring av fiskeoljetanker med 39% i Stokmarknes. •Kalkulasjon av klimagassutslipp på produksjon av Skrettingfôr for 2010 i henhold til Greenhouse Gas Protocol. Gjennomført etter scope 1&2. Scope 3 gjenstår. •Etablering av energiledelse og energipolitikk og startet arbeidet med implementering av kravene i NS-EN 16001. Dette innebærer gjennomføring av tiltak identifisert i handlingsplaner, kompetanseheving og rapportering. Status i spiderdiagram. Videreføres. •Etablerte fullskala energioppfølgingssystem i Stokmarknes. •Redusere strømforbruk ved å se på fotoceller på lys i bygg (Stavanger). Utsatt. •Implementere ny sekkestørrelse i 2010. Ville gitt redusert emballasje og mindre truckkjøring. Lager •Konsekvensutredning av overgang fra 500 kg til 750 kg sekk for å redusere emballasjebehov og gi mer effektiv logistikk. Transport •Økt kapasitetsutnyttelse av ferdigvarebåtene. Samarbeid med råvaretransport leverandør om bruk av Skrettings ferdigvarebåter ved overkapasitet. Fortsatt redusert dieselbruk pr tonn transportert fôr. •Utredet miljømessige og økonomiske konsekvenser ved bruk av gass i stedet for diesel på Skrettings ferdigvarebåter. Herunder konsekvensene av å utvikle fôrbåt drevet av gass i samarbeid med eksterne leverandører. Konklusjonen ble at implementeringen utsettes på ubestemt tid. •Utrede konsekvensene og om praktisk mulig å installere landstrøm til alle ferdigvarebåtene i stedet for bruk av generator ved lasting. Konklusjonen var at miljøgevinsten var liten. Tiltaket implementeres derfor ikke. Planlagte tiltak 2011 •Kalkulasjon av klimagassutslipp på Skrettingfôr. •MicroBalanceTM bidrar til å øke energiforbruket. Utvikle en løsning for å beregne og dokumentere energieffekten. Enøk på fabrikkene Stokmarknes •Ta i bruk komprimator for sekker ved bilpåslag for å redusere ekstern transport. •Klargjøring for kjøring av 750 kg sekk. •Forprosjekt på bruk av bioolje i stedet for elektrisitet gjennom felles energisentral. •Tørking. Fokus på optimalisering og balansering av tørkeprosess. •Ekstrudering. Videreføre arbeid for å se på mulighet for utnyttelse av overskuddsenergi. •Vifter. Installere frekvensomformere på alle større vifter for bedre styring/kontroll av forbruk. •Etablere bedre styring/kontroll av passivt forbruk (lys og varme). •Bygging av tre nye råvaresiloer. Vil redusere antall tilløp fra råvareskip vesentlig. Averøy •Beslutningsunderlag for realisering av et biogassanlegg på Averøy. For Skrettings del kan biogass erstatte deler av bruken av LNG. •Sørge for energieffektive løsninger i planlagte investeringer (formaling og kapasitetsutvidelse) som kan redusere energiforbruket. •Øke oppetid, redusere vrakproduksjon og høyere kapasitet på eksisterende linjer for å redusere energiforbruk målt mot 2010. •Gjennomgå trykkluftsystemet for å identifisere mulig effektiviseringspotensial. •Dampsystem. Utskifting av kondensatpotter og utbedre isolering på damprør og steamheatere. •Etablere lufttransportsystem mellom tørke og ekstruderlinje 2. •Prioritere fokus i energiteamet til å identifisere tiltak som kan gi stor besparelse med liten innsats/små investeringer. Stavanger •Sortere restavfallet som kan gjenvinnes. Redusere mengden restavfall. •Utskiftning av frekvensomformer tørke linje 1. •Oppgradere/forbedre aspirasjonssystemet på knivkasse til ekstuder for å spare energi. •Utskiftning av economiser til kjele for å øke energiutnyttelsen. •Installere spjeldventiler i aspirasjonssystem for tørke linje 1 for å redusere energitap ved tomgangskjøring. •Styre/regulere kjølevifter etter faktiske kjølebehov for å spare energi. •Sette energieffektivisering på agenda i TPM Team. •Etablering av styring og kontroll av lysforbruk. •Fokus på tilsetning/minimalisering av vann i prosess for å redusere energiforbruk i tørker. Klima 22 Skrettings klimaregnskap For 2010 publiserer Skretting et eget klimaregnskap etter den internasjonalt anerkjente s tandarden Greenhouse Gas Protocol. Dette er et viktig skritt på veien til kontroll over Skrettings karbonspor. Nutreco, Skrettings morselskap, har som mål å halvere CO2-utslippet innen 2015. Regnskapet er gjengitt som faksimile på de neste sidene. Bak Greenhouse Gas Protocol står World Resources Institute og World Business Council for Sustainable Development. Regnskapet blir brukt av konsern som BP, Volkswagen, BASF og Hydro, og det inngår som en del av ISO 14064. Du kan lese mer på www.ghgprotocol.org 23 Skrettings klimaregnskap 24 25 Skretting og samfunnet Ansvarlighet er en av Skrettings kjerneverdier. Skretting erkjenner at vi som en stor bedrift har et ansvar overfor en rekke ulike grupper utover egne kunder. Jodie Johnston Technical/Aquaculture Manager, Tesco Stores Ltd. Tesco oppfordrer til å utvikle fôr og fôringsteknologi for å redusere fôrfaktoren og legge til rette for bærekraftig vekst. Vi ser at alternative protein- og oljeråvarer i fôret vil øke bærekraften. Sitatet er hentet fra Feeding the Future – How can Aquaculture Contribute to Feeding 9 Billion People in 2050 in a sustainable way? Nutreco, 2011. 26 27 Hvilke utfordringer har vi? Ansvarlighet er en av Skrettings kjerneverdier. Skretting erkjenner at vi som en stor bedrift har et ansvar overfor en rekke ulike grupper utover egne kunder. Viktige grupper i denne sammenheng er konsumentene som spiser fisken vi lager fôr til og naboene til Skrettings fabrikker. Som en internasjonal aktør på innkjøpssiden og hovedsete for Skrettings globale ledelse, ser Skretting Norge at ansvarligheten også må strekke seg utover landegrensene. Trygg mat med god samvittighet Alle konsumenter ønsker trygg mat. Dessverre dukker det med ujevne mellomrom opp matvare skandaler som viser at ikke alle leverandører av næringsmidler er sitt ansvar bevisst. Dette gjør mange konsumenter utrygge og skaper et behov for kvalitetssikring. Mange forbrukere er også opptatt av at produktene de kjøper skal være bærekraftige. For oppdrettsnæringen innebærer dette blant annet at en må ha kontroll på hvilke arter industrifisk som inngår i produksjonen. Samtidig gjør moderne informasjonsteknologi at forventingene til informasjonsflyt blir stadig større. Når vi selv kan flytte pengene våre elektronisk, levere selvangivelsen på internett og spore hvordan en pakke transporteres fra USA til Norge, hvorfor skal vi ikke kunne se hvor råvarene i maten vår kommer fra? Hvordan møter vi disse utfordringene? Godt naboskap Skretting Norge har fabrikker i Stavanger, på Averøy og på Stokmarknes. På Averøy og S tokmarknes er Skretting blant hjørnesteinsbedriftene og spiller en viktig rolle i lokalmiljøet. I Stavanger ligger fabrikken tett på sentrum med boliger, skoler og barnehager i umiddelbar nærhet. Dette tilsier at vi bør være oppmerksomme på hvordan vår daglige drift påvirker lokalmiljøene vi er en del av. Det gjelder blant annet lukt og støy fra fabrikkene som kan sjenere naboer. Lukten stammer fra organiske råvarer i produksjonen og er ikke helseskadelig, men kan oppleves som plagsom. Nutrace® Det skal ikke herske noen som helst tvil om at fisk som har fått fôr fra Skretting er trygg å spise. Denne tryggheten handler ikke om å sette lit til vårt gode navn og rykte, men skal være dokumen terbar og etterprøvbar. Derfor har Skretting vært tidlig ute med å bygge opp et solid kvalitetssystem. I dag har vi Nutrace® som ikke bare sikrer kvalitet i alle ledd av produksjonen, men som også gjør det mulig for våre kunder å spore råvarene i fôret tilbake til leverandør. Dette gjør det enkelt for våre kunder å etterprøve våre påstander om at fôret de får er trygt og bærekraftig. I Stavanger har Skretting på grunn av beliggen heten hatt et strengere krav til luktutslipp fra KLIF enn de to andre fabrikkene. (7 luktenheter i Stavanger mot 15 ved de to andre lokalitetene.) Skretting har investert mye i luktreduserende tiltak i Stavanger og var innenfor kravet fra KLIF før en større utvidelse av fabrikken. Etter 2007 har vi imidlertid hatt målinger over ønsket nivå til tross for luktreduserende tiltak og investeringer i forbin delse med utvidelsen og i ettertid. Nutrace® består av fem områder I Stokmarknes og på Averøy har Skretting også hatt problemer med å holde seg innenfor konsesjons kravene på 15 luktenheter. Her ligger fabrikkene imidlertid i god avstand til boligbebyggelsen. Tilbakemeldinger fra naboer og myndigheter har ikke tydet på at lukt er et stort problem ved disse lokalitetene. Skretting mottok også noen naboklager på støy fra fabrikken i Stavanger i 2010. Dette har ikke vært et tema for de andre fabrikkene. Global tilstedeværelse Norge er hovedkontoret for Skretting globalt. Skretting-konsernet har fabrikker i 14 land og driver salg i mer enn 40. Også på innkjøpssiden er vi til stede i flere verdensdeler. Skretting driver således handel i og med en del fattige land og dette pålegger oss et eget ansvar for å opptre etisk. Skretting og samfunnet 28 Sertifisert kvalitet Alle de tre Skretting-fabrikkene i Norge er serti fisert i henhold til NS-EN ISO 9001 (kvalitet), NS-EN ISO 14001 (miljø) og ISO 22000:2005 (mattrygghet), og vi planlegger i løpet av første halvår 2011 å bli sertifisert etter den nye GlobalGAP-standarden. Skretting gjennomfører HACCP (Hazard Analysis and Critical Control Points) for å kartlegge risikopunkter for mattrygghet gjennom hele produksjonen, og setter inn overvåking og forebyggende tiltak. Råvarene blir også kontrollert før de kommer til Skretting-fabrikkene. Alle råvarer kommer fra godkjente leverandører. Leverandør- og råvarekontroll Skrettings leverandører må godkjennes før de kan levere råvarer til våre fabrikker. Leverandørene revideres også jevnlig for å sikre at de opp fyller Skrettings strenge kravspesifikasjoner. All informasjon om leverandører er tilgjengelig i en egen database. Råvarene kjøpes inn basert på forhåndsdefinerte kvalitetskrav, og kontrolleres før de tas inn i fabrikkene. Overvåkings- og kontrollsystemer Nutrace® setter rammene for overvåking og kontroll på alle stadier fra råvarer til ferdig fôr, og dokumenterer arbeidet. Alle prøveresultater blir samlet i én database. Kontrollene omfatter hygiene og mikrobiologi, uønskede stoffer og en rekke parametere for ernæringsmessig og fysisk kvalitet. Evaluering og godkjenning av analysemetoder og laboratorium er også en viktig del av dette området. Risikovurdering og -styring Denne delen av Nutrace® fokuserer på å finne potensielle uhellutsatte punkter i produksjons kjeden FØR det skjer noe, og sette inn forebyggende tiltak. Sammen med forebyggingen blir det laget planer for tiltak, informasjon og eventuell tilbakekalling. Dersom noe likevel skulle skje, ligger planene klare og kan settes i verk umiddelbart. Øvelser med trening på tenkte situasjoner er en del av kvalitetssystemet. Elektronisk sporing og dokumentasjon Nøyaktig og lett tilgjengelig dokumentasjon om alle råvarer, produksjonsserier og leveranser er helt essensielt i Nutrace®. Dokumentasjonen dekker alle gjeldende og varslede myndighets krav i alle land, inkludert FDA-reglene i USA og direktivene i EU. Alle kjente kravspesifikasjoner fra dagligvarekjeder, restauranter og matvareindustri er også med. Luktrensing Skretting bruker foreløpig plasmateknologi i luft rensingen ved de tre norske fabrikkene. Det vil si at lufta utsettes for høyspenning slik at den oksideres. Det er noenlunde det samme prinsippet som gjør at lufta føles ren og frisk etter lyn- og tordenvær. Reaksjonskamrene fungerer også som et elektrostatisk filter som renser utslippet for støv og partikler. I Stavanger ble det i 2010 investert to millioner i nye generatorer til luktrense anlegget. Totalt har Skretting brukt 16,7 millioner kroner på luktrensing siden slutten av 90-tallet. 11,8 millioner av disse midlene har blitt brukt i Stavanger. Både på Averøy og Stokmarknes vil det bli invest ert i luktrensing i løpet av de neste årene. Flere ulike typer teknologi vurderes. I den forbindelse vil også enøk ved hjelp av varmepumpeløsning bli vurdert som en del av den totale løsningen. Dimensjonering og teknologivalg for lukt rensing vil avhenge av hvor mye energi det er mulig å g jenvinne. Skrettingfondet – et håndslag til barn og ungdom I 2010 opprettet Skretting et eget fond med barn og ungdom som målgruppe. Formålet med fondet er å støtte lag og organisasjoner i lokalmiljøene til fabrikkene våre. Fondet deler ut 600 000 kroner årlig. Det ble delt ut støtte til 40 prosjekter for barn og ungdom fra Skrettingfondet i 2010. Et av disse prosjektene var ”Idretten er fargeblind” i regi av idrettslaget Brodd i Storhaug bydel i Stavanger. 50 000 kroner gikk her blant annet til et guttelag for 16-åringer med spillere fra åtte forskjellige land. Midlene ble brukt til drakter og cupreise for laget. Betyr mye - Pengene betyr veldig mye. Dette er gutter som ikke har følt seg prioritert tidligere. Bare det at alle nå får spille i like drakter har mye å si for lagfølelsen til guttene, sier sportslig leder i IL Brodd, Øyvind Jacobsen. Laget er bare en del av satsingen ”Idretten er fargeblind” som har som mål å sørge for at rasisme forblir et fremmedord blant ungdom i en bydel som har stort innslag av fremmedkulturelle. Prosjektet omfatter også en rekke andre aktiviteter og tilbud. Heriblant åpen hall i Storhaughallen fredagskveldene og aktivitetsdagen Fargerik Fotball med over 1000 deltakere. - Idretten er Fargeblind er et ekstremt viktig prosjekt som er med på å gi ungdommene ansvar og et alternativ til å trekke ned til sentrum, sier Jacobsen. Stor bredde I Stavanger fikk også Hinna fotball, Hinna Håndball og Tjensvoll SFO støtte fra Skrettingfondet. På Stokmarknes vil blant andre skøyteglade barn og unge få gledeav penger fra Skrettingfondet. Stokmarknes IL får 50 000 til å sette opp et eget lysanlegg ved Lillevannet. I tillegg får fotballgruppa i Stokmarknes IL støtte til turbuss, Grytting idrettslag får støtte til ny fotballøkke og Melbo turnforening nye d rakter til konkurranseturnerne. På Averøy var fotballakademi, motorcrossbane, bryte matte, håndballdrakter og støtte til sjøaktiviteter for barn og ungdom blant aktivitetene som ble prioritert. IL Brodd i Stavanger fikk støtte fra Skrettingfondet til sitt prosjekt “Idretten er fargeblind”. På dette laget er det spillere fra åtte land. 29 Hvordan møter vi disse utfordringene? Hva oppnådde vi 2010? I Stavanger er det gjennomført tiltak for å redusere sjenerende støy fra fabrikken. Både lukt- og støyforurensing er krevende områder å gjøre forbedringer på, fordi det knytter seg stor usikkerhet til målinger, analysemetoder og ikke minst teknologi som er tilgjengelige for å redusere forurensingen. Derfor har Skretting flere ganger opplevd å investere i tiltak som ikke har vist ønsket effekt. I 2007 ble det investert i to nye rensekammer i Stavanger grunnet kapasitetsutvidelse. Påfølgende målinger var ikke tilfredsstillende og i fjor oppgraderte vi de 7 andre rensekamrene med nye generatorer med større effekt. Globalt ansvar Skretting Norge har valgt å avstå fra å kjøpe fiskemel, fiskeolje og andre råvarer fra Vest-Sahara i tråd med anbefalinger fra norske myndigheter. I tillegg følger Skretting Norge etiske retningslinjer fra Skretting sentralt og fra Nutreco i innkjøps sammenheng. Disse retningslinjene berører tema som menneskerettigheter, HMS, korrupsjon, kartellvirksomhet, mattrygghet med mer. I tråd med disse retningslinjene krever Skretting at leverandører som et minimum må følge lokal lovgivning på disse områdene. Vi kan også stille strengere krav dersom lokal lovgivning ikke oppleves som tilstrekkelig. Lokal sponsing Skretting har i alle år sponset frivillige lag og organisasjoner i lokalmiljøet med små og store beløp. I 2009 ble det besluttet å samle denne sponsingen i et eget fond dedikert til barn og ungdom tilknyttet organisasjoner i nærmiljøet til fabrikkene. Skretting Norge donerer også årlig 300 000 kroner til SOS-barnebyer i stedet for å kjøpe julegaver til kunder og egne ansatte. Vi har tidligere støttet byggingen av et eget hus i en barneby i Peru, som er et av landene vi kjøper råvarer fra. Etter at denne landsbyen var fullfinansiert ble midlene kanalisert til en landsby i Pskov i Russland. I 2010 falt valget på barnebyen Puerto Varas i Chile, som er et av landene Skretting Norge har søster selskaper i. Skrettingfondet deler ut 600 000 kroner årlig fordelt på to søknadsrunder. Formålet er å gi noe tilbake til lokalmiljøene vi er en del av. Tiltak samfunn Gjennomførte tiltak 2010 •Arrangør av forretningskonferansen AquaVision, der bærekraft er et sentralt tema. •Etablerte Skrettingfondet som skal bidra til økt sponsing i nærmiljøet rundt fabrikkene. 600 000 kroner donert i 2010. Videreføres. •Havbruksdag for elever ved Kongsgård vgs. Fast årlig tradisjon som videreføres. •Donert 300 000 kroner til SOS-barnebyer. Støtter landsby i Chile. Videreføres. •Ansatte i Skretting Norge og resten av Skretting ble oppfordret til å gi penger for å støtte jordskjelvofre i Chile. Resulterte blant annet i 10 midlertidige boliger. •Videre dialog med myndighetene om konsesjonskrav. Stokmarknes og Averøy overstiger per i dag kravene til luktutslipp og produsert volum. Det planlegges luktreduserende tiltak ved begge fabrikkene. Videreføres. Planlagte tiltak 2011 •Videreføre samarbeidet med SOS Barnebyer i Chile. Skretting og samfunnet 30 Sertifisert matvaretrygghet I 2010 ble Skretting sertifisert etter ISO-standarden 22000:2005. Denne standarden setter fokus på matvaretrygghet i hele matkjeden fra produksjon til forbruker. Dermed har Skretting en ”bestått eksamen” på et område som står helt sentralt i tillitsforholdet mellom oss, våre kunder og forbrukerne. Redusert lukt- og støyforurensing fra fabrikken i Stavanger I 2010 investerte Skretting 1,9 millioner kroner i nye generatorer til luktrenseanlegget i Stavanger. Dette medførte at siste måling gjennomført av Force Technology i København viste at fabrikken er innenfor kravet til Fylkesmannen med hensyn til luktutslipp. I Stavanger er dette kravet på 7 luktenheter. I 2010 ble det gjennomført to konkrete tiltak for å redusere støy som virket sjenerende på naboer i Stavanger. Et fellesavkast for luft fra tørke, kjøle og ekstruder ble isolert. Tiltak nummer to var å lede all aspirasjonsluft fra møllebygget inn i fellesavkastet fra ekstruderfabrikken og isolere kanalene. Fordi utendørs støymålinger kan være svært vanskelig å gjennomføre, ble to naboer som tidligere har vært plaget av støy fra fabrikken brukt som referanse. Disse ble svært fornøyde med resultatett, og Skretting har ikke mottatt naboklager på støy etter dette. God respons på Skrettingfondet Skretting mottok i 2010 over 80 søknader om støtte til de to søknadsrundene. Til sammen ble det søkt om nesten 2,5 millioner kroner, noe som gjorde det krevende å fordele de 600 000 kronene som potten består av. De fleste søknadene var svært gode og i ettertid har vi sett at pengene er blitt vel anvendt i store og små prosjekter. 31 32 Arbeidsmiljø 2010 ble et rekordår for Skretting Norge med økonomiske resultater over budsjett. Slike prestasjoner oppnår bare motiverte og lojale medarbeidere som trives på jobben. Maria Damanaki EUs fiskerikommissær Hvis vi ikke hadde akvakultur, måtte vi ha funnet det opp. Etterspørselen etter fisk og sjømat bare øker, og Europas fiskestammer kan ikke beskattes hardere. Oppdrett kan rette opp denne ubalansen. Sitatet er hentet fra Feeding the Future – How can Aquaculture Contribute to Feeding 9 Billion People in 2050 in a sustainable way? Nutreco, 2011. 33 Hvilke utfordringer har vi? Sesonger og skiftarbeid Skretting Norge er en industribedrift som lever utelukkende av å produsere fôr til oppdretts næringen. Dette betyr at vår produksjon er innrettet etter fiskens biologi. I praksis gjør dette produksjonen sesongbetont med høysesong i månedene juli, august og september og lavsesong i januar, februar og mars, mens andre og fjerde kvartal vanligvis ligger på et mellomnivå. I tillegg er produksjonen organisert som skiftarbeid med mellom tre og fem skift avhengig av aktivitetsnivå. Både skiftarbeid og sesongsvingninger skaper egne utfordringer med hensyn til arbeidsbelastning. I høysesongen er utfordringen å planlegge slik at arbeidsbelastningen på den enkelte medarbeider ikke blir for stor. Selv om mange ønsker de ekstra inntektene høysesongen gir, er for stort arbeidspress verken bra for helse, familieliv eller det psykososiale arbeidsmiljøet. En annen side ved produksjonsarbeid er at enkelte arbeidsoppgaver vil være monotone eller gi stor fysisk belastning. Dette gir en økt risiko for belastningsskader. Hvordan møter vi disse utfordringene? Rekruttering Selv om gjennomsnittsalderen i Skretting bare er 43 år, har vi mange medarbeidere med lang ansiennitet. Gjennomsnittet ligger på 12 år. For noen bedrifter kan dette oppfattes som en utfordring. I Skretting opplever vi det som en ressurs. Det dreier seg ofte om ansatte som har jobbet seg oppover i organisasjonen eller hatt ulike stillinger på samme nivå. Dette er godt kvalifiserte og erfarne medarbeidere som trives i jobbene sine og som velger å bli værende hos oss. De tilfører dermed bedriften svært bred og relevant kompetanse og sitter med en god forståelse av hvordan organisasjonen fungerer. Samtidig er det viktig for Skretting å ha god rekruttering til nye stillinger for å sørge for at vi fornyer oss i tilstrekkelig grad. Oppdatert kompetanse Å bygge og opprettholde et kompetansenivå i organisasjonen som samsvarer med det som forventes fra kunder og andre interessenter, er en utfordring for de fleste bedrifter. I Skretting er dette spesielt viktig både fordi vi leverer et kompetansekrevende produkt og fordi næringen har gjennomgått store endringer de siste tiårene, og vil fortsette med det i overskuelig fremtid. Skal vi nå vår målsetning om å fortsatt være markeds leder i årene som kommer er høy kompetanse blant m edarbeidere helt sentralt. IA-avtalen Skretting ble IA-bedrift i 2004 og har greid å bruke denne avtalen som en motivasjonsfaktor for å få ned det totale sykefraværet til et målsatt nivå på 3,5 prosent. IA-avtalen i seg selv gir ikke noe gratis for å nå dette målet, men har vært med på å sette fokus på problemstillingen og forsterke målsettingen. I mars 2011 signerte Skretting en ny IA-avtale. Selv om det ikke er så mye nytt i avtalen ser vi på dette som en anledning til å få ny giv i arbeidet med å holde sykefraværet lavt og trivselen høy. Å ta vare på sin egen helse og finne motivasjon til arbeidshverdagen er et ansvar som påligger den enkelte medarbeider. I Skretting ser vi det som viktig å ha ledere på alle nivåer som tør å ta tak i fraværssituasjoner. Målet med sykefraværs ordningen er å få ansatte raskt tilbake i jobb. Ofte skjer dette gradvis via gradert sykemelding. Lederutvikling Lederrollen er viktig på andre måter. Skretting driver et bevisst og systematisk arbeid med leder utvikling. Dette fordi vi mener at dyktige ledere som jobber bevisst med å motivere og stille krav til de ansatte bidrar til stabilt arbeidsmiljø og større trivsel. Lean Manufacturing Skretting følger en Lean Manufacturing-ledelses filosofi som går ut på å ansvarliggjøre og synlig gjøre den enkelte medarbeiders rolle i arbeidet med å eliminere sløsing og skape merverdi for kunden. I tillegg til å være et godt verktøy for å forbedre effektiviteten, opplever vi at Lean øker trivselen og gjør våre medarbeidere mer motiverte. Klimaundersøkelser Skretting gjennomfører klimaundersøkelser jevn lig. Sist undersøkelse ble gjennomført i 2008 av Sentio. Denne viste at Skretting har svært tilfredse og motiverte medarbeidere. De ansatte oppgir at de opplever jobben som meningsfylt, at de får utnyttet evnene sine og får mulighet til å oppfylle mål og ambisjoner. De ansatte opplever også god støtte og samhold fra sine kolleger. En ny under søkelse er på trappene i 2011. Arbeidsmiljø 34 Tilrettelegger fysisk miljø Når det gjelder helse og tilrettelegging av fysisk arbeidsmiljø så ivaretas dette blant annet av våre tre bedriftshelsetjenesteleverandører. Disse er ansvarlige for jevnlig oppfølging av ansatte i utsatte jobber og for inngrep i mer akutte situas joner. For den gruppen som har den mest fysisk belastende jobben i Skretting, nemlig truckførerne, er det spesielt viktig at truckene blir riktig ergo nomisk tilpasset for å unngå belastningsskader. Dette innebærer at hver enkelt truck blir tilpasset sin fører. Tilpasningen skjer i samarbeid med leverandøren av truckene. For Skretting er dette et HMS-tiltak som har hatt høy prioritet over mange år. Velferdstiltak Skretting har en rekke små og store velferds tiltak som bidrar til bedre helse og økt trivsel på arbeidsplassen. Blant disse kan nevnes tilbud om gratis trening til alle ansatte. Denne ordningen omfatter blant annet medlemskap ved lokale treningssentre samt aktiviteter som golf, squash, bowling og svømming. Ansattes partnere og barn får også fordeler gjennom denne ordningen. Gratis frukt, kunstklubb der Skretting dekker 40 prosent av utgiftene og bedriftshytter som kan benyttes mot en symbolsk sum er også del av velferdsordningen. I tillegg blir det årlig arrangert en helgetur for alle ansatte med familie der reise og opphold dekkes av Skretting. Turen betinges av at Skretting har greid å oppfylle sine budsjettmål året i forveien. Formålet er både å få våre medarbeidere til å stå på litt ekstra og å skape en arena hvor ansatte og deres familier kan bli bedre kjent. Skreddersydd kompetanse med Skretting Academy Oppdrett er en kompetanseintensiv næring der kunnskap om fôr og fôring er viktig for å lykkes. Derfor må vi som leverer dette produktet sørge for et høyest mulig kompetansenivå hos våre ansatte. For å heve kvaliteten på intern opplæring lanserer vi i 2011 Skretting Academy som samler alle Skrettings kompetanseaktiviteter under en ny og moderne profil. Ernæring, prosess og systemstyring er kjernekompetanse i Skretting. Her kan vi ikke basere oss på eksterne kursleverandører. Kurs og systemer må skreddersys av og for Skretting. Nå samles denne kompetanseutviklingen under en ny og moderne profil – Skretting Academy. – Formålet med Skretting Academy er å heve kvaliteten på opplæringen vi gir. Ved å samle alt under samme paraply er det lettere å skape struktur og helhet i de totale kompetanseaktivitetene, sier personalsjef Ingrid Hjelle. e-læring I Skretting Academy vil det blant annet tas i bruk e-læring som verktøy. Dette vil åpne opp for nye muligheter, og vil være en av mange måter å lære på i Skretting. I tillegg vil det innenfor Skretting Academy være både klasseromsundervisning, praktisk trening på arbeidsplassen, gruppeoppgaver,og muntlige- og skriftlig eksamener. – Det viktigste er å få til læring og ny kunnskap, og da må vi bruke ulike pedagogiske virkemidler, sier Hjelle. Personalsjef Ingrid Hjelle i Skretting I 2010 ble det også vedtatt at midlene fra et eget personalfond skulle fordeles (vel 1,8 millioner kroner). Dette var et fond som ble opprettet på 80-tallet av Skretting-familien. Meningen var at avkastningen fra fondet skulle brukes på velferds tiltak for ansatte. Senere ble det lagt opp til at midler til velferdstiltak ble satt av på det ordinære driftsbudsjettet, og fondet ble stående urørt i mange år. Nå blir fondspengene fordelt på de tre velferdsstyrene som vil spre midlene på ulike aktiviteter og tiltak fordelt på minimum tre år. 35 Hvordan møter vi disse utfordringene? Systematisk kompetanseøkning Opplæring og kompetanseheving innenfor bedriftens kjernekompetanseområder har høy prioritet i Skretting. Vi driver utstrakt opplæring og kursing internt for å utvikle og dele vår nøkkel kompetanse mellom avdelinger og funksjoner. Mange av de interne kompetanseaktivitetene avsluttes med eksamen, enten skriftlig eller muntlig. Ekstern kursing og utdanning blir også gjennomført i henhold til individuelle kompetanse planer. Skretting Academy I 2010 begynte arbeidet med å definere en ny strategisk kompetanseplan for Skretting. Formålet var å blåse nytt liv i den interne kompetansehevingen på områder som er viktige for å opprettholde en ledende markedsposisjon. Rent konkret har dette resultert i lanseringen av Skretting Academy, Skrettings ”skole” for intern opplæring. Like viktig som tradisjonell kursing og opplæring er kunnskapsdelingen internt i bedriften. Skretting legger vekt på å skape arenaer for kunnskaps deling slik at kunnskapen flyter bedre på tvers av avdelinger og mellom ulike nivåer i organisas jonen. Et eksempel på dette er et fast ukentlig innkjøpsmøte der en samler alle som kan noe om råvarer, innkjøp, fôrresepter og logistikk. Arbeidsmiljø 36 Hva oppnådde vi 2010? Lavt fravær I 2010 var det totale fraværet i Skretting 4,1 prosent. Dette er lavt sammenlignet med de fleste industribedrifter, men fraværet har likevel steget fra 2009 da det lå på 3,1 prosent. Skretting vil derfor ha et enda sterkere fokus på sykefravær og arbeidsmiljø i 2011. Dette passer godt med at vi har valgt å signere den nye IA-avtalen. Gode resultater Skretting gjennomførte ikke noen klimaunder søkelse i 2010, men vi fikk likevel indikasjoner på at det står bra til med arbeidsmiljøet i bedriften. 2010 ble et resultatmessig rekordår for Skretting Norge, noe som krever fullt fokus i alle deler av bedriften. Slike prestasjoner kan vi bare få fra toppmotiverte og lojale medarbeidere som trives på jobben. I 2010 ble det også kjørt et lederutviklingsprogram med tre samlinger på til sammen åtte dager. Fokus var ledelse i Skretting, ”meg som leder”, 360 graders lederevaluering (tilbakemeldinger fra folk rundt den enkelte leder), ledelsesutfordringer og egenutvikling. Fysisk arbeidsmiljø I Stavanger ble det i 2010 gjennomført et omfattende prosjekt på ergonomisk tilpasning av truckene som brukes av lagermedarbeiderne. Med dette har vi oppnådd en best mulig tilrettelagt ”arbeidsstasjon” for en gruppe som har arbeidsoppgaver som lett kan gi belastnings skader. I Stokmarknes ble pauserommet på lageret pusset opp. Dette er et viktig tiltak for å øke trivselen på arbeidsplassen. Velferdstiltak I fabrikken i Stavanger ble treningsrommet utvidet og pusset opp i løpet av 2010. Tiltaket ble såpass populært at en fant det nødvendig med ytterligere utvidelse som pågår i skrivende stund. Orienteringsprogram I 2010 ble det også gjennomført et orienterings program for unge medarbeidere med høyere utdanning, som viser spesielt talent i og engas jement for jobbene sine. Formålet med program met var at disse medarbeiderne skulle få enda større forståelse for helheten i Skretting og økt motivasjon til å fortsette i bedriften i årene som kommer. Tilbakemeldingene på programmet har vært gode. Tiltak arbeidsmiljø Gjennomførte tiltak 2010 Planlagte tiltak 2011 •Arrangert weekendtur for ansatte m/familier. •Utredet automatisk tomsekkhåndtering om bord i båtene for å unngå manuell håndtering som skaper slitasjeskader hos mannskap. •Ergonomisk tilpasning av trucker (Stavanger). •Installerte nytt filter til inntakslinje i Stavanger. Gir redusert støvmengde innendørs. •Pusset opp trimrom i Stavanger. •Fylte på masse og planerte baksiden av administrasjonsbygg. Flyttet og utvidet terrasse (Stokmarknes). Delvis gjennomført. Prosjektet videreføres til 2011. •Installerte nytt luftkondisjoneringsanlegg ved tapperiet i Stokmarknes •Oppgradering av garderobeanlegg i Stavanger. •Pusse opp lagerresepsjonen i Stavanger. •Implementering av automatisk tomsekkhåndtering på to båter. •Pusse opp den gamle kantina i Stavanger og bruke den som et samlingspunkt for ansatte i produksjonen. •Utvide trimrom i Stavanger ytterligere. •Lage hurtigoppslag på sikkerhetsdatablad med fokus på førstehjelp. (Averøy.) •Ansatte ved lageret i Stokmarknes får adgang til å trene i arbeidstiden. •Utbedring av lagergulv for bedre kjørekomfort for truckførerne (Averøy). •Utbedre tilkomst. (Averøy). •Gjennomføre risikovurdering med hensyn til ergonomi og kjemikalier. (Stavanger) •HMS-samling i Stavanger for produksjons- og lagermedarbeidere. Risikoanalyse for kjøring med gafffeltruck. Vektlegging av trafikale forhold. •Revidere og forbedre skilting. HMS, alle tre fabrikkene og lager. Kompetanse •Kundebesøk sammen med kundekonsulent for alle nyansatte i produksjon og logistikk (Averøy). Gjennomført for nesten alle ansatte i produksjon. •Diverse kurs for teknisk avdeling i Stavanger (kjelpasser, truckfører, varme arbeider, gass, PLS, talje). •Diverse kurs teknisk avdeling i Stokmarknes (lederkurs, gassbrenner, vedlikeholdssystem, talje/løfte, tavlerom og fagbrev industrimekaniker). Mesteparten er g jennomført. •Operatørsamling for alle i produksjon i Stavanger, Stokmarknes og på Averøy. •Lederutviklingskurs i regi av AFF. •Orienteringsprogram for nyansatte med høyere utdanning. •TPM-samling sammen med FK 2010 (Stavanger). •Fase 3 opplæring MES, alle operatører. Februar og mars 2010 (Stavanger). •40 timers HMS-kurs for hovedvernombud. •Taljekurs i Stavanger. •Kurs for brannvernleder i Stavanger. •Gjennomførte eksterne kundesamlinger. (Videreføres): - AquaTraining Matfisk - AquaTraining Settefisk - AquaScience • Kurs i revisjonsteknikk og revisjonsledelse. Industrivern •Beredskapsøvelse ved fabrikken på Averøy. •Industrivernkurs, undervisning og øvelser gjennomført som planlagt på Averøy og Stokmarknes. Grunnet omorganisering i Stavanger ble bare vel halvparten av handlingspunktene i forbindelse med industrivern gjennomført. Kompetanse •Fiskehelseteam fokuserer på validering av helsefôr i kampen mot lus og generelt til forebygging. •Markedsmøte for alle ansatte i salg/marked. Fokus på overordnede mål og aktiviteter for å nå målene, samt opplæring på nye produkter. •Ny giv for internopplæring på strategisk viktige områder gjennom Skretting Academy. - ledelse - skipper- og logistikksamling - salg/marked - introduksjonsprogram •Kompetanseoverføring fra produktsjefer til salgsteamene (inkludert ordrekontor). Bedre koordinering og gjennomføring. •Gjennomføre eksterne kundesamlinger: - AquaTraining Matfisk - AquaTraining Settefisk - AquaScience • Kvalitetsnettverk med fokus på HACCP, kompetanseoverføring og beste praksis. - Lokale HACCP team - HACCP kurs i regi - GMP-kurs for alle involverte i medisinpelletavdeling Industrivern •Opprette industrivernnettverk. •Faste kurs, undervisning og øvelser videreføres. 37 Miljøstatistikk Environmental statistics Lin Yi Fiskeriminister, Kina Det kinesiske markedet etterspør stadig mer sjømat, og kinesisk havbruk vil levere store deler av den økte etterspørselen. Både næringen selv og myndighetene legger stor vekt på bærekraftig produksjon av sjømat. Sitatet er hentet fra Feeding the Future – How can Aquaculture Contribute to Feeding 9 Billion People in 2050 in a sustainable way? Nutreco, 2011. 38 39 1. Råvarefordeling, raw material 3. Gjennomsnittelig råvareforbruk – olje, average oil comsuption 35% Marine proteiner, fish protein Fiskemel, fishmeal Fiskeensilage (fra biprodukter), fish protein concentrate Vegetabilske proteinkilder. Vegetable protein Soyakonsentrat, soy concentrate Fababønner, faba beans Hvetegluten, wheat gluten Solsikkemel, sunflower meal Ertestivelse, pea starch Marine oljer, marine oil Fiskeolje, fish oil Vegetabilske oljer, vegetable oil Rapsolje, rape seed oil Karbohydrater, carbohydrates Hvete, wheat Totalt, total 19,9% 4,3% 30% 22,8% 6,0% 4,2% 4,4% 0,1% 20% 16,2% 0 25% 15% 10% 5% 14,6% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Fiskeolje, fish oil Vegetabilsk olje, vegetable oil 7,5% 100% 4. Råvareforbruk, raw material use 2. Gjennomsnittelig råvareforbruk – proteiner, average protein consumption 1998 2010 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% Fiskemel, fishmeal Fiskeolje, fish oil 5% 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Fiskemel, fishmeal Vegetablisk protein, vegetable protein Fiskeproteinkonsentrat, fish protein concentrate Miljøstatistikk 40 2010 Vegetabilsk olje, vegetable oil Vegetablisk protein, vegetable protein Karbohydrat, carbohydrates 2010 5. Opprinnelse fiskemel og fiskeolje 2010, fishmeal and fish oil sources Art og fiskeri, species and fishery Anchoveta - Peru, nordlig og sentral stamme, anchoveta - Peruvian northern and central stock Kolmule - Nordøst-Atlanteren, blue whiting - North East Atlantic Sild, Norsk vårgytende sild, Atlantic herring - Norwegian spring-spawning Sild, Nordsjøen, Atlantic herring - North Sea Sild, Islandssild, Atlantic herring - Icelandic summer-spawning Tobis - Nordsjøen, Lesser sand-eel - North Sea Øyepål - Nordsjøen, Norway pout - North Sea Brisling - Nordsjøen, European sprat - North Sea Lodde - Barentshavet, capelin - Barents Sea Lodde - Island, capelin - Iceland Menhaden- Mexicogolfen, gulf menhaden - Gulf of Mexico Makrell - Nordøst-Atlanteren, Atlantic mackerel - North East Atlantic Hestemakrell, Atlantic horse mackerel Stillehavsmakrell, Chilean jack mackerel Villsvinfisk, boar fish Pearlside Ukjent, unknown Totalt, total Opphav fra industrifiske, source reduction fisheries Opphav fra biprodukter, source trimmings Geografisk område, waters Nord-Atlanteren, North Atlantic USA Sør-Amerika, South America Latin Engraulis ringens Micromesistius poutassou Clupea harengus Clupea harengus Clupea harengus Ammodytes marinus Trisopterus esmarkii Sprattus sprattus sprattus Mallotus villosus Mallotus villosus Brevoortia patronus Scomber scombrus Trachurus trachurus Trachurus murphyi Capros aper Argyripnus iridescens Fiskemel, fishmeal 23,4 5,1 14,3 2,2 8,6 11,8 3,9 4,7 4,4 6,0 2,3 0,0 0,7 9,0 1,2 4,7 100,0 83 17 3,4 100,0 81 19 76 Totalt, total 6. Skrettings fôrproduksjon, Skretting´s fish feed production Fiskeolje, fish oil 15,1 1,1 12,0 4,3 9,8 10,1 1,0 27,9 0,3 1,9 7,2 3,4 24 78 7,2 15 100 100 7. Skrettings energiforbruk, Skretting´s use of energy 600000 tonn, tonnes 290 500000 285 400000 280 kWh/tonn fôr, kWh/tonne feed 275 300000 270 200000 265 100000 260 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 255 250 245 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 41 8. Skrettings vannforbruk, Skretting´s use of water 11. Dieselforbruk båter, fuel per tonne feed 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Årstall, year m3/tonn fôr, m3/tonne feed 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 9. Utslipp av SO2 og NOx emission to air SO2 and NOx 30 2004 12,27 liter 3 041 421 5 helårsbåter, wessels 2005 12,31 liter 3 957 430 6 helårsbåter, wessels 2006 12,05 liter 4 439 106 7 helårsbåter, wessels 2007 11,6 liter 5 360 177 8 helårsbåter, wessels 2008 11,6 liter 5 539 623 8 helårsbåter, wessels 2009 11,3 liter 5 868 434 9 helårsbåter, wessels 2010 11,16 liter 5 877 411 7 helårsbåter, wessels Årstall, year NOX 15 10 5 SO2 0 2005 Transport, transport Totalt transportert tonn fôr, feed total, tonnes Fôrtransport til kunder (tonn), feed transport to customers, tonnes Transport mellom fabrikkene (tonn), internal transfer, tonnes Råvaretranport (tonn) transport of raw material, tonnes 25 2004 Totalforbruk, total use 12. Kapsitetsutnyttelse egne båter, transport own wessels g/tonn fôr, g/tonne feed 20 Liter/tonn, liter per tonne 2006 2007 2008 2009 2010 2009 2008 526 460 517 381 476 611 468 893 462 719 404 339 28 794 24 869 18 747 28 773 29 793 53 525 2010 13. Skader/ulykker hos transportører, accidents in transport 10. Plastforbruk, use of plastic Årstall, year Totalt, total Årstall, year 2010 2009 2008 1 168 991 kg 1 371 655 kg 1 333 407 kg Pr. tonn fôr, per tonne feed 2,49 kg 2,50 kg 2,51 kg Storsekk, 500 kg bags 98,10% 98,20% 98,40% Småsekk, 25 kg bags Bulk, bulk 1,40% 0,50% 1,60% 0,20% 1,60% Skader/ulykker hos transportører, injuries/accidents 2010 2009 2008 3/2 2/1 2/2 14. Reklamasjonskost i prosent av nettoomsetning, complains Årstall, year 2010 2009 2008 Reklamasjonskost, complains 0,34 0,30 0,23 2010 2009 2008 Kunderevisjoner, customer audits 5 8 8 Andre eksterne revisjoner, other audits Interne revisjoner ytre miljø, internal audits Naboklager, neighbour complaints 6 5 1 7 9 10 5 8 14 15. Revisjoner, audits Årstall, year Miljøstatistikk 42 16. Medarbeidere i Skretting, employees in Skretting Ansatte per 31.12.2010, employees per 31.12.2010 menn, men I produksjonen, in operation kvinner, women i alt, total 131 9 140 Funksjonærer og salgsmedarbeidere, functionaries and sales personnel 43 27 70 Mellomledere og ledere, management 34 9 43 208 45 253 Totalt, total Alder og ansiennitet, age and duration of employment Gjennomsnittlig ansiennitet, avarage duration 11,2 9,8 10.9 Gjennomsnittsalder, average age 43,9 42,7 43,7 Turnover, turnover Nyansatte i 2010, new employees 17 3 20 Sluttet i 2010, emplyees left 8 2 10 Gått av med pensjon, retired 0 0 0 Andre årsaker, other reasons 0 0 0 Fagbrev og høyskoleutdannelse, education 0 5 5 Antall med fagbrev, skilled trade certification Lærlinger i 2010, apprentices 89 1 90 Ansatte med bachelor og mastergrad, Bachelor and Master Degree 79 19 46 17. Sykefravær, absenteeism 18. Personskader, injuries 4% 3% 2% 1% 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 korttids, 1–3 dager, short time 1–3 days langtids, ≥ 4 dager, long time, ≥ 4 days 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 antall nestenulykker, near misses totalt antall skader, injuries 19. Kvinner i Skretting, women in Skretting Ansatte i Skretting, employees in Skretting Ledere i Skretting, managers in Skretting Kvinner i Skretting, women in Skretting 18w% 21w% 20w% av de ansatte er kvinner female employees av lederne er kvinner, of the managers are female av kvinnene har lederstillinger of the women hold management positions 43 44 20. Skrettings miljøregnskap 2010, Skrettings environment account 2010 Inn - produksjon av fiskefôr, in - production of fish feed 2010 mengde, quantity Energi totalt MWh, energy MWh (scope 1 & 2 Greenhouse Gas Protocol) Strøm MWh, electricity MWh Olje MWh, oil MWh Gass, propan MWh, gas, propane MWh Steam MWh, steam MWh Naturgass MWh, natural gas MWh Vann m3, water m3 Råvarer, tonn, raw material tonnes Plast til emballasje, tonn, package plastic tonnes Paller, tre, antall, pallets, wooden no. 147 947 59 194 1 871 8 929 28 145 49 358 375 986 567 766 1 371 12 746 2010 pr. tonn produsert per tonne prod. 0,265 0,106 0,003 0,016 0,051 0,089 0,675 2009 pr. tonn produsert per tonne prod. 0,269 0,105 0,003 0,016 0,056 0,090 0,816 0,002 0,002 INN - Produksjon av legemidler til fisk, IN production of fish medicine ** 2010 mengde, quantity Lusemidler (mengde aktiv substans i kg), lice treatment (active substans, kg) 1 099 2 050 589 1 284 kg Antibiotika og markmiddel (aktiv substans i kg), antibiotics and anthelminitics (active substans, kg) Ut - produksjon av fiskefôr, Out - production of fish feed 2010 mengde, quantity 2010 pr. tonn produsert per tonne prod. 2009 mengde, quantity 2009 mengde, quantity 2009 pr. tonn produsert per tonne prod. Spesialavfall, HAZARDOUS WASTE Spillolje, tonn, waste oil tonnes Medisinholdig avfall, tonn, går til steamproduksjon, waste contaminated with medicine tonnes for energy production EE avfall, tonn, EE waste tonnes Malingsbokser, paint cans tonnes Næringsavfall, INDUSTRIAL WASTE Papp, papir, tonn, cardboards, paper tonnes Metall, tonn, metal tonnes Plast, tonn, plastic tonnes Trevirke, tonn, wood tonnes Blandet industriavfall, tonn, mixed industrial waste tonnes Blandet industriavfall og fiskemel til energiprod, tonn, mixed industrial waste and fishmeal for energy production tonnes Fiskeolje, slam og avfall fra oppstart, tonn, fishoil, slurry and start-up waste tonnes Sand, tonn, sand, tonnes Totalt avfall, tonn, total waste tonnes Vann, estimert, m3, water, estimated Utslipp, EMISSION SO2, tonn, tonnes 1,5 23,9 4,8 18,8 1,7 0,6 2,2 0,7 41,4 102,8 23,3 169,5 155,2 216,7 20,1 68,3 98,0 124,4 279,7 125,1 516,6 553,8 27,8 1 281,020 2,3 kg/tonn, kg/tonnes 338 378 25 1 320,627 2,45 kg/tonn, kg/tonnes 396 424 0,19 0,33 g/tonn, g/tonnes 0,18 CO2, tonn, tonnes 27180,5 0,05 tonn, tonnes 12 503 0,32 g/tonn, g/tonnes N/A* NOx, tonn, tonnes 12,72 27,35 g/tonn, g/tonnes 13,39 24,82 g/tonn, g/tonnes * Skretting vil fra og med 2010 rapportere utslipp av CO2 etter Greenhouse Gas Protocol. Dette gjør at utslippstallet ikke blir direkte sammenlignbare med det som har blitt rapportert tidligere. Se side 20 for nærmere forklaring. ** Reseptbelagte produkter. Behovet defineres av veterinær. Prescription drugs. Need defined by veterinarians. Miljøstatistikk 45 46 English summary Philip Smith Chief Executive Officer Aquaculture Stewardship Council By promoting the adoption of voluntary standards, which focus on best environmental and social practices, we create the basis for significant transformation of aquaculture to a more sustainable basis. Quoted from Feeding the Future – How can Aquaculture Contribute to Feeding 9 Billion People in 2050 in a sustainable way? Nutreco, 2011. 47 Skretting and the environment Skretting is the leading producer of feed to the aquaculture industry in Norway and is also a leading international name and brand with production and sales in more than 40 countries. The environment and sustainability have a direct impact on Skretting’s results and therefore specific environmental objectives are a key part of our strategy. In 2010, the Skretting companies produced a total of 1.2 million tonnes of high quality feed for more than 50 species of fish. Like its associated companies abroad, Skretting in Norway is a wholly owned subsidiary of international feed group Nutreco. Concession requirements Production at Skretting’s plants in Norway is subject to concessions from the respective County Governors’ Environmental Protection Departments. The concessions set limits on production volume, emissions to air and effluents and also waste management requirements. Skretting’s emissions include water, odour and small quantities of SO2, CO2, NOx, dust and noise. Certificates Skretting Norway has been awarded environmental certification according to the requirements in NS-EN ISO 14001–2004 and also has quality certification in accordance with NS-EN ISO 9001-2008. In 2010, Skretting was certified in accordance with the food safety standard ISO 22000:2005 and was approved as a supplier in accordance with the GLOBALG.A.P. feed standard. From and including 2010, it is now possible to be certified according to an approved standard, which is one of Skretting’s aims. All Skretting’s plants have carried out risk analyses according to the HACCP principles (Hazard Analysis and Critical Control Points). HACCP routines and documenta tion will be evaluated and verified annually by an internal audit team. Skretting’s environmental objectives Skretting’s main task is to supply high quality feed to ensure safe, healthy and delicious fish and this is done with enthusiasm and commitment, which we have also expressed in our mission statement “Feeding your passion for fish”. This same passion must also permeate our environmental work. Our environmental policy is formulated in specific, measurable objectives. 48 Skretting undertakes to: 1. Cut emissions and specific energy consumption through systematic energy saving, optimum use of energy sources and greater use of renewable energy. 2. Minimise the impact on the external environment, prevent pollution and ensure that our operations are sustainable, through continuous focus on improvement. 3. Work for a safe working environment through continuous focus on improvement and welfare measures to avoid injuries, accidents and unnecessary strain or illness. From its environmental policy, Skretting derives specific environmental objectives on which the departments set their secondary objectives. The following are the main objectives for the whole of S kretting: • Meet the requirements in the IA (Inclusive Employment) Agreement. • Total absenteeism below 3.5 per cent • Register near misses • Zero injuries or accidents • All employees are familiar with our HSE system and the values are well incorporated into the organisation • No uncontrolled emissions • No breach of maximum limits for undesirable substances in Skretting feed • Have a well developed welfare system • Have a competent and skilled emergency organisation • Reduce residual waste by 5 per cent per tonne feed produced per year • Avoid breach of the requirements in the concession terms, discharge permits and other regulatory requirements. Our aim is to improve today’s industrial environment and fish farming standards. • Set relevant requirements for our main suppliers so that they have an HSE system and follow regulatory requirements in their own country. • Feed raw materials must come from resources that are in accordance with Skretting’s purchasing policy. • Marine raw materials must come from fisheries that meet Skretting’s criteria with regard to being responsibly managed. • Packaging must consist of suitable recyclable material. • Take the necessary steps to reduce greenhouse gas emissions from our plants so that Nutreco achieves its target of a 50 per cent cut in CO2 emissions by 2015 (compared with 2009). • Have our own energy management Skretting’s sustainability programme – SEA Skretting regards sustainable development as a condition for continued growth in the fish farming industry and we are focusing on many areas to contribute toward this. These activities are assembled in the SEA programme (Sustainable Economic Aquafeeds). The SEA programme was launched in Skretting Norway in 2008 and has now been implemented in a number of Skretting’s associated companies. The work of achieving the best possible sustainable feed production concentrates on three areas. 1.Best possible use of the raw materials we use. For example, Skretting aims at being a net fish protein producer. That is to say, that we will produce the same or more fish protein in the fish as was used to produce the feed. 2.Use of sustainable raw materials. Skretting has developed its own requirements regarding the origin of marine raw materials and soya that our suppliers must document. 3.Feed production in our own local plants must be carried out in a social ly responsible and environmental friendly manner. We have continuous focus on a safe working environment through improvements and welfare measures to prevent accidents, injuries and unnecessary strain or illness. Skretting Norway Employees Plants Product Production 253 (2009: 243) Stavanger, Averøy, Stokmarknes Farmed fish feed 557 139 tonnes (2009: 539 535) Turnover Market 4 532.4 MNOK (2009: 4 226 MNOK) Norway, Sweden, Faeroe Islands Skretting and environment statistics Energy Energy consumption per tonne feed Emissions SO2 CO2 NOx Absenteeism and injuries 1-3 days 4 days or more Injuries Near misses 0.26 MWh/tonnes (2009: 0.27 MWh/tonnes) Skretting’s environmental organisation Skretting has a clearly defined health, safety and environment organisation, which includes the top management. The Managing Director has the overall responsibility for Skretting’s health, safety and environment organisation, whereas the HSE&Q Manager has overall system responsibility. The HSE&Q Manager is head of the HSE&Q department and has overall responsibility for being the initiative-taker and facilitator for the HSE work. The Production Manager has overall responsibility for industrial safety and the operational responsibility for the environment work lies with each manager. Achievement of objectives in action plans for the internal and external environment is one of the criteria according to which we are assessed. The job descriptions also confirm that each manager must be familiar with the national legislation, internal guidelines and procedures, set quality and environmental objectives for the department and implement measures to achieve these. Operational responsibility also includes a duty to report and reporting undesirable incidents and contact with the authorities, such as during an audit. All employees in Skretting must be familiar with HSE regulations and procedures and must follow these, use personal protective and stop the work if hazardous situations arise. All employees must also take the necessary courses and competence training. Skretting has safety delegates and a Working Environment Committee (AMU) at all of its three plants and at the head office. 0.02 tonnes (2009: 0.17 tonnes) 27 180.5 tonnes (2009: N/A*) 12.72 tonnes (2009: 13.39 tonnes) 0.9% (2009: 1%) 3,2% (2009: 2,2 %) 10 (2009: 12) 6 (2009: 7) *Starting with the year 2010 Skretting will report CO2 emissions according to the Greenhouse Gas Protocol. Due to this, the 2010 result is uncomporable with earlier reported numbers. Cf also page 53. 49 Products Global demand for seafood continues to rise, yet the fisheries are fully exploited thereby creating a growing market for farmed fish. But what do we feed these farmed fish when industrial fishing is also approaching saturation point? What challenges do we face? A growing global population and greater purchasing power among large groups of the population has resulted in a general depletion of natural resources. This also applies to the marine resources upon which, traditionally speaking, the fish feed industry has relied heavily. In our view, one of the most important environmental challenges associated with our products will be sustainable use of raw materials. Further down the food chain, we see that achieving good fish health is a challenge, where we as feed producer must make a significant contribution. The same applies to the release of nutrients from the fish farms. Raw materials Fully exploited industrial fish Marine raw materials (fishmeal and fish oil) used in fish feed production are sourced from small pelagic fish, usually called industrial fish. Today, most stocks of small pelagic fish are fully exploited and a few species are also overexploited. In other words, we cannot harvest much more of these marine resources without this having a negative impact on sustainability in feed production. It is also a fact that not all pelagic industrial fish ing is carried out according to what many people would consider to be responsible fisheries management. In addition, so-called IUU fishing (illegal, unreported and unregulated fishing) is a problem for these species. This undermines the work done to manage the stocks of wild fish in a sustainable manner. 50 An important challenge associated with fishing small pelagic fish is that like all other species, they are part of an eco-system. In future, fisheries management must also take into consideration the impact that exploitation of the fisheries has on the eco-system. Genetically modified raw materials – problem or possibility? Another challenge is the supply of non-GM vegetable raw materials. The supply of non-GM vegetable raw materials is steadily decreasing, whereas prices are rising. Up to now, no genetically modified raw materials have been used in production of Skretting’s feed, because that’s what the customer wants. However, in many parts of the world the use of such raw materials in the feed is accepted. If aquaculture is to continue to be financially sustainable, the industry might find itself in a situation where it must reconsider its attitude to genetically modified raw materials. Genetically modified raw materials can also provide possibilities. For example, it is possible to use genetically modified plants to produce omega-3 fatty acids, which we otherwise add to the feed using fish oil. However, the problems associated with genetically modified raw materi als are complex and Skretting does not hold the answer to the problem. What we would like to see is a debate at national level, involving research, facts and common sense. Release of nutrients Nutrients, such as carbon, phosphorous and nitrogen are decisive for maintaining life. These special nutrients occur naturally both in freshwater and in the sea. At optimum concentra tions, the nutrients are instrumental in providing healthy eco-systems. However, an excess of these nutrients can lead to pollution. Whether a nutrient leads to pollution depends on whether there is a limiting nutrient in a given environment and the extent of the concentration. Nitrogen and phospho rus can dictate the volume of primary production (algal growth). Algal growth as a consequence of a high nutrient content in the water will reduce the clarity of the water and can remove oxygen from the water when the organisms die, sink to the bottom and decompose. These effects are called eutrophication (over-fertilisation). As nitrogen and phosphorous are excreted from farmed fish, there is a potential that fish farming can promote eutrophic conditions; either by releasing easily available nutrients directly into the water or because nutrient salts are released via the break down of organic material (fish faeces and feed waste). Fish health Disease is a challenge in all animal husbandry. In the early 1990s the fish farming industry experienced a sharp rise in the use of medicines that no one wants to see a return to. Thankfully, this situation was brought under control by vaccination, better organised production and improved know ledge among fish farmers. However, in the past few years there has been an alarming rise in the numbers of salmon lice, combined with resistance to the remedies used to combat this parasite. Salmon lice are a threat both to farmed salmon and its wild counterparts. Therefore it is important to keep the situation under control. English summary How do we meet these challenges? Less dependence on marine raw materials Skretting realised many years ago that the future of aquaculture rests on sustainable use of marine resources. Therefore, over the years, we have invested significant resources in research and product development, which has made us less dependent on these raw materials. Figure 4 on page 40 shows how 10 years ago we produced feed with more than 70 per cent marine raw ingredients, whereas this ratio has now been reduced to 36 per cent. Skretting would not be opposed to a future where marine raw materials are no longer the dominant ingredient in fish feed. Environment requirements for the raw materials Our objective is not to stop using fishmeal or fish oil altogether. Our choice of raw materials must use nutritional and financial criteria. The assump tion is still that the raw materials must be respon sibly managed and produced and that they do not undermine sustainability in the industry. Suppliers of marine raw materials to Skretting must there fore document that the fish used in production of fish oil and fishmeal have been harvested in a sustainable manner, without plundering fish stocks or damaging the marine environment. Specific criteria have been defined and are followed-up during our supplier audits. When purchasing marine raw materials, Skretting focuses on the following criteria: 1.Wild fish used in production of marine raw materials must be sourced from fisheries that have been managed in accordance with national legislation and not from fisheries that are illegal, unregulated or unreported. 2. The fish used must not come from species that have been classified as critically threatened or listed as threatened on IUCN’s* red list. 3. The origin of wild fish used in production of marine raw materials must be documented. * The International Union for the Conservation of Nature and Natural Resources. IFFO standard Skretting has also supported IFFO’s (International Fishmeal and Fish Oil Organisation) work on developing its global standard and certification scheme for fishmeal and fish oil suppliers who want to show that they have safe and sustainable products. The standard sets requirements for responsible choice of raw materials. In practice, this means fisheries that follow the Food and Agriculture Organization of the United Nation’s international Code of Conduct for Responsible Fisheries. The standard also requires that it must be possible to trace the fishmeal and fish oil back to these fisher ies and that the fishmeal and fish oil are produced in a responsible and safe manner. Auditing suppliers Skretting’s suppliers are audited regularly as part of our global quality requirement. Auditing fishmeal and fish oil suppliers with a view to documenting sustainability and the quality of the information they give us regarding the composition of the fish species and catch areas is a natural part of this. In time, Skretting would like as many of our marine raw material suppliers as possible to follow IFFO’s new standard and certification scheme. Transparency Another key factor is transparency, which is one of Skretting’s core values. We do not believe the aquaculture industry can expect to gain the trust of consumers, the authorities and organi sations if it is not transparent with regard to the raw materials it uses, where they come from and how they are produced. That is why we publish an overview showing the species of wild fish used in our feed production and from where these are sourced (refer to figure 5 on page 41. Naturally, we also want to show the effort we have put into ensuring that our products are as sustainable as possible and therefore we have developed the SEA programme (Sustainable Economic Aquafeeds). Nutritional knowledge Knowledge about the nutritional needs of the fish and how the feed affects fish health and welfare and the quality of the end product has always been a key element of Skretting’s product development. Skretting has its own research company, Skretting Aquaculture Research Centre (1989), which employs 60 man-years. Among other things, Skretting ARC carries out research on nutrition, physical feed quality, fish health, raw materials and sustainability. The knowledge gained has enabled Skretting to develop feed that is tailored to species, life cycle phases and environmental conditions. The research has also been instrumen tal in developing feed that gives a low feed conver sion ratio and high protein utilisation, which gives feed with low environmental impact. High protein utilisation leads to lower discharges of nitrogen into the marine environment. Feed for improved health Consideration for good fish health is an integral part of all Skretting’s feeds. All new raw materials used and all new feed products are tested by our researchers with regard to the impact on the health of the fish. Our nutritional knowledge has also enabled us to develop feed that can fortify the immune system of the fish. This type of preventive feeding has been in widespread use in the agriculture industry for some time. Skretting has developed health feeds since the early 1990s, but in the past few years we have seen growing recognition for, and not least use of, this type of feed. The authorities now recommend preventive feeding as part of a comprehensive lice combating strategy. Medicines In its role as a total supplier of feed, Skretting also produces medicated pellets, which include anti-bacterial, deworming and lice remedies. These medicines are only sold on prescription from a veterinary surgeon. 51 How do we meet these challenges? In 2009, several cases of reduced sensitivity and resistance to the most common lice remedies were reported. This was an important reason why Skretting chose to re-launch the oral lice remedy Ektobann. Ektobann is a chitin inhibitor, which means that it kills the lice by preventing them from moulting. The re-launch has attracted some negative attention, such as from the Green Warriors of Norway. We will not respond to this criticism here, but it will suffice to say that the lice remedy was approved by the Norwegian Medicines Agency in 2000 and that the European Medicines Agency has approved the active ingre dient in the product, which has also been used to combat parasites in agriculture for a number of years. The idea behind the re-launch was to have an extra treatment with which to alternate. This is an important principle in what is called IPM (Integrated Pest Management) or a comprehensive combating strategy. Preventing the spread of infection As a feed supplier, Skretting naturally wants to prevent infectious diseases from being spread from one fish farm to another. Therefore, Skretting’s boats have their own routines that prevent the spread of infection from feed transport. These routines regulate people’s movements between the boat and the farm, handling ballast water and organisation of sailing routes. The routines include everything from cleaning boats and equipment on board to restrictions in the use of transport and handling packaging. The routines have been based on regulatory requirements, self-imposed requirements and standards / customer require ments. What have we achieved in 2010? From 25% to 15% fishmeal At the end of 2009, Skretting launched its MicroBalanceTM technology, which allows us to substitute one feed raw ingredient with another, without this having a negative effect on performance, the health and welfare of the fish, or the quality of the end product. More specifically, the launch of MicroBalanceTM technology in 2009/2010 meant that we reduced the quantity of fishmeal in the Optiline series, which are our most important volume products, from 25% to 15%. In 2010, this meant that we cut fishmeal consumption by 100,000 tonnes. There were two reasons for the launch of MicroBalanceTM. With very high fishmeal prices it is financially important to ensure that salmon remains competitive in relation to other protein food products. However, the launch was also made because we were convinced that sustainable use of raw materials is essential for the future growth of the industry. As long as there are marine raw materials on the market that meet our sustainability requirements the decision to choose these rather than vegetable alternatives will primarily rest on price. Therefore, the percentage of fishmeal and fish oil in the feed will fluctuate according to supply and demand as shown in figure 2 and 3 on page 40. In the longterm, we have seen a tendency toward a smaller percentage of fishmeal and fish oil in the feed, as figure 3 illustrates. Purchasing policy Another big breakthrough in 2010 was the implementation of sustainability as a criterion in Skretting’s global purchasing policy. This means that all suppliers must be able to confirm that they comply with the regulations regarding emissions to air and discharges to sea and land. Suppliers must be able to demonstrate awareness about and practical use of the need for using natural resources, such as water, energy and other input factors in their operations in an efficient and sustainable manner. In time, we expect our suppliers to be able to reduce their greenhouse gas emissions. Suppliers are expected to treat the location used (irrespective of purpose) in a respectful manner and to show respect for the diversity of plant and animal life. Specific criteria have been developed for the purchase of fishmeal and fish oil, soya and palm oil for Skretting globally. So far Skretting has avoided the use of palm oil entirely. Within a few years, suppliers to Skretting must meet the environmental requirements described in these purchasing criteria. As sustainability has been a formal part of our purchasing policy, Skretting will also be audited according to this. Supplier audits In 2010, Skretting audited nine suppliers globally. Our impression is that sustainability is high on our suppliers’ agendas and that regulatory requirements are taken seriously. With regard to the impact on the value chain, IFFO’s standard for responsible production of fishmeal and fish oil was established in 2009 and the work of certifying suppliers has started already. In 2010, nine suppliers who sell raw materials directly to Skretting were certified according to this standard. A further four suppliers who we buy from through traders / agents have also been certified. Fish health In 2010, Skretting sold more health feed than ever before. We see that the fish farmers use the health feeds as a preventive measure against PD, IPN, winter lesions and to reduce salmon lice infestation. 52 English summary Climate The general consensus in most scientific environments today is that the world faces a climate change and that man-made emissions will contribute to this. In such circumstances, we all have a responsibility to contribute toward keeping CO2 emissions as low as possible. What challenges do we face? As small a carbon footprint as possible In 2009, Skretting initiated a life cycle study on salmon. This study shows that greenhouse gas emissions associated with salmon farming are low compared with other meat production. The study also showed that the part of the salmon food chain that generates the most greenhouse gases is the raw materials used in the feed. It is especially important for Skretting to ensure that our carbon footprint is as small as possible. However, we cannot ignore the fact that we are part of an industry that produces nutritionally important food to a steadily growing population. Therefore, it is natural that the industry would like to continue to grow. In order to do so, we must ensure that growth is also sustainable as regards energy consumption and emissions. Skretting also expects the authorities to introduce more stringent requirements with regard to emissions, such as the “Climate Cure 2020” report under the direction of five government directorates, which suggests supplementing quota prices with a special CO2 tax. Climate versus sustainability What do you do when two socially important interests conflict with each other? This is the dilemma Skretting faces in our focus on sustain able raw materials in fish feed. We use vegetable protein raw materials, such as soya and faba beans to increase the sustainability of the feed. But because they have other physical proper ties than marine raw we use more energy in the drying process, which in turn could enlarge our carbon footprint. Choosing between the interests of sustainability or climate is a difficult decision to make. More to the point, it is about choosing between having the smallest possible carbon foot print and making limited marine sources stretch as far as possible in a world that needs food for a rapidly growing population. How do we meet these challenges? Awareness To be able to meet these challenges, it is important that people in the company are aware of energy consumption and emissions. Since 1998, Skretting has published its own environmental re port where these factors have been quantified and reported. This has been instrumental in creating awareness internally in the organisation and has provided us with useful information. The work carried out in the life cycle study has also been instrumental in raising awareness. In the past few years, energy saving has also been on the agenda in production. This concurs with Skretting’s TPM policy, which roughly speaking is about eliminating wastefulness and wasting energy is no exception. Nutreco’s obligations Skretting’s parent company, Nutreco, has also chosen to put climate on the agenda in all its subsidiaries through setting a target to halve CO2 emissions by 2015. Skretting will do what it can to help Nutreco achieve this target. Initially, our aim is to reduce energy consumption per tonne of finished product by at least 5 per cent per tonne of feed produced before 2015. Enova project In 2009, Skretting undertook to take part in an important climate initiative through an energy project in cooperation with Enova. The project has a cost budget of MNOK 119, of which MNOK 20 comes as support from Enova. Through the Enova project, Skretting undertakes to ensure that 55.8 GWh of the annual energy requirements come from eco-friendly energy production or that an energy saving is achieved, or a combination of both of these. This will be done through several small and large projects and the energy result will be in place from and including 2014. Energy management As part of the Enova project, Skretting has chosen to follow a new Norwegian and European energy management standard (NS-EN 16001). This standard is a tool for systematic and goal-oriented energy saving work, which includes, among other things: • Developing our own energy policy. • Identifying energy factors, analyses and preparing action lists. • Appointing persons responsible for energy and establishing our own energy teams with team leaders at each of the plants. • Training energy team leaders and energy teams in energy management in accordance with the standard. In the evaluation and description of the energy management objectives, Skretting has used a Danish evaluation system as a guide (refer to the figure on page 21). This includes the following points: energy policy, targets and action plans, organisation and training, communication and description, production and maintenance, purchasing and planning, monitoring and control and the management’s evaluation. Greenhouse Gas Protocol Since 1998, Skretting has published its own en vironmental report. Environmental reporting has been a way of documenting results in accordance with Skretting’s ISO 14001environmental certifi cation. In connection with this, we have reported CO2 emissions in accordance with the guidelines from the Norwegian authorities, which means that we must operate with zero emissions in relation to our use of electrical energy. From and includ ing 2010, Skretting will report in accordance with the Greenhouse Gas Protocol, which is the most commonly used standard world-wide for reporting green house emissions. Skretting has decided to report according to the Greenhouse Gas Protocol as this is the standard our parent company Nutreco has chosen to follow. 53 English summary How do we meet these challenges? By following the Greenhouse Gas Protocol we can report CO2 emissions on three different levels or scopes. Scope 1 includes direct emissions from the companies’ own combustion process. Scope 2 includes emissions associated with purchased energy, mainly electricity and or recycled thermal energy. Scope 3 includes all other indirect green house gas emissions. Initially, Skretting will report Scope 1 and 2, but Nutreco has indicated that in future it may be necessary to also include Scope 3. Therefore, we will take a closer look at this in 2011. As a result of this, Skretting will now also report CO2 emissions from the use of electrical energy. This means that the 2010 CO2 figures are not directly comparable with figures from previous reports. Specific measures In 2011, we will begin a pilot project at Stokmarknes in cooperation with Nordlaks, the aim of which is to establish a joint energy centre based on almost CO2-neutral Bio-oil (90–95%). The bio-oil will replace electricity as an energy carrier (17–20 GWh) in steam production. Accord ing to NVE, use of electricity currently generates CO2 emissions of 0.206 kg CO2 per kWh. The plan is for the energy centre to be ready in the 2nd quarter of 2012 and the prerequisites for this will be a sensible, financial framework and that we succeed in obtaining the funding. The first project meeting was held on 27 April 2011 at Skretting Stokmarknes. In cooperation with NEAS and GC Rieber Oils, we have implemented a project to establish a decision-making basis for the realisation of a bio-gas plant at Hestvikholmen in the municipality of Averøy. Bio-gas is likely to be defined as being practically CO2-neutral (90–95%). The bio-gas will replace parts of our fossil LNG (liquefied natural gas) fuel consumption (approx. 15–25 GWh), the CO2 emissions for which are 0.198 kg CO2 per kWh. The first project meeting was on 12 April at Skretting’s Averøy plant. 54 What have we achieved in 2010? Improved energy efficiency In 2010, Skretting implemented a number of ma jor and minor energy saving measures at its three plants, many of which have had a positive impact. These include: • A course in energy management for the plants’ energy team leaders and energy teams. • Balancing dryers to optimise / cut energy consumption. • Installing three new heat pumps in Stavanger to heat the buildings. • Focusing on optimum water supply in the extruders to reduce the drying requirement. • Capacity and quality improvement projects on existing production lines that reduce the lines’ specific energy consumption. • Establishing full-scale energy measurement at Stokmarknes. This means that meters have been installed on all the main components in production so that it is possible to monitor energy consumption in all key processes. The project forms a template for full-scale energy measurement at all the plants. In 2010, we also changed to producing more sustainable grower feeds (using the MicroBalanceTM concept), with a much higher percentage of vegetable raw materials. These feeds are more energy-demanding to produce b ecause the vegetable raw materials contain more water and the water is more strongly bonded in these raw materials, compared with marine raw materials. A high water content will require more energy to remove the moisture. This means that the positive impact of the energy saving measures is “eaten up”. However, Skretting has managed to keep energy consumption stable from 2009 to 2010. Compared with 2008 (before Micro BalanceTM) Skretting removed 9,000 tonnes more water in 2010. Analyses and calculations of raw material and process data show that the higher water content and energy consumption in the process has given a higher total energy consumption of around 7–9 GWh, which would otherwise have been ”saved” through energy saving measures. Organisational measures In 2010, another important initiative has been to encourage the organisation to have greater focus on energy saving and climate through the introduction of energy management. Among other things, this involves establishing ownership of the processes required, training relevant personnel, developing targets, action plans and routines, ensuring monitoring and control and communi cating this to the organisation. The figure on page 21 shows the status for these areas and where we would like to be in 2013. Skrettings climate account Skretting publishes its own climate account, calculated according to The Greenhouse Gas Protocol (GHG Protocol). GHG is the most widely used international accounting tool to understand, quantify, and manage greenhouse gas emissions. For Skretting, climate accounting is important to control its carbon footprint and contribute to Nutreco’s goal of halving its greenhouse gas emissions by 2015. A facsimile of the climate account is shown below. 55 Skrettings climate account 56 57 English summary Skretting and society In Skretting responsibility is a core value. The company recognises its role as a social actor that impacts several groups in addition to its employees and customers. What challenges do we face? As a large company, Skretting has a responsibility to a number of different groups. Important examples are the consumers who eat the fish that we produce feed for and the neighbours to Skretting’s plants. As an international company on the purchasing side and the headquarters of Skretting’s global management, Skretting Norway realises that this responsibility must also extend over national borders. Safe food with a clear conscience All consumers want safe food. Unfortunately, every now and then there is a food scandal, which shows that not all food product suppliers are aware of their responsibility. This weakens consumer trust and creates a need for quality assurance. Many consumers are also concerned that the products they buy must be sustainable. For the aquaculture industry this means, among other things, that there must be control of the species of industrial fish used in feed production. At the same time, modern information technology steadily raises expectations with regard to the flow of information. Now that we are able to transfer money electronically, submit our tax return online and track a package on its way from the U.S. to Norway, why should it not be possible to trace where the raw ingredients in our food come from? 58 Good neighbours Skretting Norway has production plants in Stavanger, on Averøy and Stokmarknes. On Averøy and Stokmarknes, Skretting is one of the cornerstone companies and plays an important role in the local community. In Stavanger, the plant is located near to the city centre with houses, schools and kindergartens in the immediate vicin ity. This means that we should be aware of the impact our daily operations have on the local environment. This applies especially to noise and odour from the plants that may be a nuisance to neighbours. The odour comes from processing of organic raw materials in production. Though not harmful to health it may be a nuisance to the local community. In Stavanger, due to the plant’s location, the County Governor has imposed more stringent odour control requirements than at Skretting’s other two plants. (seven odour units in Stavanger compared with 15 at the other two locations.) Skretting has made significant investments in odour control measures in Stavanger and was within the County Governor’s requirement prior to a major expansion of the plant. However, since 2007 measurements have exceeded the desired level, despite odour control measures and investments in connection with the expansion and afterwards. At Stokmarknes and on Averøy, Skretting has also had problems keeping within the concession requirements of 15 odour units. However, the plants here are a good distance away from residential areas. Feedback from neighbours and the authorities has not indicated that this is a big issue in these areas. In 2010, Skretting also received complaints from neighbours regarding the noise from the plant in Stavanger. This has not been a topic of discussion for the other plants. Global presence The headquarters of Skretting’s global operations is in Norway. The Skretting group has factories located in 14 countries and conducts sales to more than 40 countries. On the purchasing side, we are also represented in several countries. Skretting conducts business in and with a number of developing countries, which means that we have a special responsibility to act ethically. This also applies to Skretting Norway. 59 How do we meet these challenges? Nutrace® There must be no doubt whatsoever that fish fed a diet of Skretting feed are safe to eat. This is not about trusting our good name and reputation, it is about documenting and verifying that Skretting feed is safe. For this reason, Skretting was quick to establish a strong quality system. Today we have Nutrace®, which not only ensures quality in all parts of production, but also enables our customers to trace the raw materials in the feed back to the supplier. This makes it easy for our customers to verify our claims that our feed is safe and sustainable. Nutrace® consists of five areas Certified quality All three of Skretting’s plants in Norway have been certified in accordance with NS-ISO 9001 (quality), NS-ISO 14001 (environment) and ISO 22000 (food safety) and during the first half of 2011 we are planning to be certified according to the new GlobalGAP standard. Skretting implements HACCP (Hazard Analysis and Critical Control Points) in order to identify food safety risk factors through the whole of production and implements monitoring and preventive measures. The raw materials are also checked before they arrive at Skretting’s plants. All raw materials come from approved suppliers. Supplier and raw material control Skretting’s suppliers must be approved before they can supply raw materials to our production plants. The suppliers are also audited regularly to ensure that they meet Skretting’s stringent requirement specifications. All information about suppliers is available in a separate database. Raw materials are purchased on the basis of pre-defined quality requirements and are checked before they enter the production plants. Monitoring and control systems Nutrace® sets the limits for monitoring and con trol at all stages, from raw materials to finished feed, and also documents the work. All test results are gathered in one database. The checks include hygiene and microbiology, undesirable substances and a number of nutritional and physical quality parameters. Evaluation and approval of analysis methods and laboratory are also an important part of this work. Risk assessment and management This part of Nutrace® focuses on finding points in the production chain where there may be a risk of an accident BEFORE something happens, and implementing preventive measures. Plans for measures, information and possible recall are made together with preventive measures. If a crisis should arise, emergency plans are in place and can be implemented immediately. Exercises involving training in possible scenarios are part of the quality system. Electronic tracing and tracking and documentation Accurate and easily available documentation about all raw materials, production batches and supplies is absolutely essential in Nutrace®. The documentation covers all applicable and notified regulatory requirements in all countries, including the FDA rules in the U.S. and EU Directives. All known requirement specifications from super market chains, restaurants and the food industry have also been included. 60 Odour control Skretting currently uses plasma technology for odour control at its three Norwegian plants. This technology exposes the air to high voltage so that it is oxidised. This is similar to the principle that makes the air seem clean and fresh after thunder and lightning storm. The reaction chambers also act like an electrostatic filter that cleans dust and particles from the emissions. In Stavanger, MNOK 2 was invested in 2010 in new generators for the odour control system. Skretting has invested a total of MNOK 16.7 in odour control since the end of the 1990s. MNOK 11.8 of these investments were in Stavanger. In the next few years, investments in odour control will be made at Averøy and Stokmarknes. Several different types of technology are being considered. In connection with this, cutting energy consumption by installing a heat pump system will be considered as part of the total solution. The design and choice of technology will depend on how much energy it is possible to recover. In Stavanger, steps have been taken to reduce irritating noise from the plant. Noise and odour control are demanding areas in which to make improvements because there is a lot of uncertainty regarding measurements, analysis methods and not least the technology available. On several occasions, Skretting has invested in measures that have not had the desired effect. In 2007, due to expansion of the plant in Stavanger, Skretting invested in two new scrubbing chambers. Subsequent measurements were still not satisfactory and last year, we upgraded the seven other scrubbing chambers with new, more power ful, generators. English summary What have we achieved in 2010? Local sponsorship Over the years, Skretting has sponsored local clubs and organisations. In 2009, it was decided to organise this sponsorship in a dedicated fund for children and adolescents who are members of clubs and organisations in the communities close to the plants. The Skretting Fund allocates MNOK 600,000 a year divided between two rounds of applications. The object is to give something back to the local community. Global responsibility Skretting Norway has resolved not to purchase fishmeal, fish oil or other raw materials from West Sahara in accordance with the Norwegian authori ties’ recommendations. Skretting also follows the group and Nutreco’s Codes of Conduct in its pur chasing operations. These Codes of Conduct deal with topics, such as human rights, HSE, corruption, cartels and food safety. In accordance with these Codes of Conduct, Skretting requires that, as a minimum, suppliers must following local legisla tion in these areas. We can also set stringent requirements if local legislation is deemed to be inadequate. Certified food safety In 2010, Skretting was certified in accordance with ISO-standard 22000:2005. ISO 22000:2005 is a standard that focuses on food safety in the whole food chain, from production to consumer. Therefore, Skretting has “passed the test” in an area that is important with regard to trust between us and our customers and the consumers. Reduced odour and noise emissions from the plant in Stavanger In 2010, Skretting invested almost MNOK 2 in new generators for the odour control system in Stavanger. After this, the latest measurements carried out by Force Technology in Copenhagen show that the plant is within the County Governor’s requirement with regard to odour emissions. In Stavanger, this requirement is seven odour units. With regard to noise, two specific measures were taken in 2010 to reduce noise that had irritated neighbours in Stavanger. A joint air out let from the dryer, cooling system and extruder was insulated. The other measure taken was to lead all aspiration air from the mill to the joint air outlet from the extruder plant and to insulate the ducts. As outdoor noise readings can be difficult to carry out, two neighbours who had previously complained of noise from the plant were used as a reference. They were very pleased with the re sult and Skretting has not received any complaints about noise from neighbours after this. Good response to the Skretting Fund In 2010, Skretting received more than 80 applications for support in the two rounds of applications. The total amount of support applied for was almost MNOK 2.5, which made it very difficult to allocate the NOK 600,000 that was available in the fund. Many of the applications were very good and we have seen that the money has been put to good use in a variety of projects. Skretting Norway donates NOK 300,000 a year to SOS children’s villages, instead of using this money on Christmas gifts to employees and customers. We have previously provided support to building a house in a children’s village in Peru, which is one of the countries from which we purchase raw materials. When this village became fully financed, the funds were channelled to a village in Pskov in Russia. In 2010, an SOS children’s village in Puerto Varas in Chile was chosen to receive fund ing from Skretting, as this is one of the countries where S kretting Norway has subsidiaries. 61 Working environment 2010 was a record year for Skretting Norway with financial results ahead of budget. Only motivated and loyal employees, who enjoy their work, can achieve such a performance. What challenges do we face? Seasons and shift work Skretting Norway is an industrial company that earns its income from producing feed for the aquaculture industry. This means that our production is geared toward fish biology. In practice, this means production is seasonal, with a peak season in the months of July, August and September and a low season in January, February and March. There is usually a medium level of activity in the 2nd and 4th quarters. Production is also organised in shifts, with three to five shifts, depending on the level of activity. Shift work and seasonal fluctuations pose challenges of their own with regard to the workload. In the peak season, the challenge is to plan so that each employee does not have too heavy a workload. Even though many would welcome the extra income the peak season can offer, a heavy workload is not good in the long run for health, family life or the psycho-social working environment. Another aspect of production work is that individual tasks can be monotonous or involve heavy physical strain, which gives a higher risk of strain injuries. Recruitment Even though the average age of Skretting’s employees is only 43 years, we have many employees who have worked in the company for many years, with the average length of service being 12 years. To some companies this may be a challenge, but Skretting considers this a resource. These people have usually worked their way up through the organisation or have had different jobs on the same level. These are well qualified and experienced employees who are satisfied with their jobs and choose to stay with the company. These employees provide the company with com 62 prehensive and relevant expertise and have a good understanding of how the organisation works. At the same time, it is important for Skretting to have good recruitment to new jobs in order to ensure adequate renewal. Updated competence Building and maintaining a level of competence in the organisation, which aligns with what the customers and other interested parties expect, are challenges for most companies. This is especially important in Skretting because we supply a competence-demanding product and because there have been major changes in the industry in recent decades, which will continue in the fore seeable future. If we are to achieve our objective of continuing to be a market leader in future, then a high level of competence among our employees will be a key success factor. How do we meet these challenges? The IA Agreement (Agreement on Inclusive Working Conditions) Skretting acceded to the IA agreement in 2004 and has managed to use this agreement as a motivation factor in order to reduce the total ab senteeism to a target level of 3.5 per cent. The IA agreement on its own does not give a free ticket to this target but has helped highlight the problem and reinforce the target. In March 2011, Skretting signed a new IA agreement. Even though the new agreement is more or less the same as the previous one, we consider it a new opportunity to boost the work of keeping absenteeism down and job satisfaction high. Taking care of your own health and finding the motivation for each working day is a responsi bility that lies with each employee. In Skretting, we believe it is important to have management on all levels who dare to tackle the problem of absenteeism. The aim of the sick leave system is to get employees to return to work as soon as possible and this is usually done gradually using partial sickness benefits combined with a reduced workload. Management development The management role is also important in other ways. Skretting carries out conscious and syste matic management development work, because we believe that having competent management, who focus on motivating and setting clear expec tations for the employees, contributes to a stable working environment and greater job satisfaction. Lean Manufacturing Skretting also follows a Lean Manufacturing management policy, which involves making each employee aware of his or her role and responsi bility in the work of reducing waste and improving overall customer value. In addition to being a good tool in improving efficiency, we have found that Lean improves well-being and helps make our employees more motivated. Climate surveys Skretting also conducts regular climate surveys, the latest of which was carried out by Sentio in 2008. This survey showed that Skretting had very satisfied and motivated employees. The employe es said that they found their work meaningful, that they get to use their skills and have the opportunity to fulfil goals and ambitions. The employees also felt they had good support from and co-operation with their colleagues. A new survey is planned in 2011. Adaptation of the physical environment Health and adaptation of the physical working environment is taken care of, among other responsibilities, by our three occupational health providers. They are responsible for the regular follow-up of employees in exposed jobs and for intervention in more acute situations. It is especi ally important for the group that is most exposed English summary to physically demanding work, i.e. fork-lift truck operators, that their vehicles are ergonomically adapted to avoid strain injuries. This means that each fork-lift truck must be adapted to its operator and this is done in co-operation with the supplier. This has been a priority HSE matter in Skretting for many years. Welfare measures Skretting also has several welfare measures that contribute toward improved health and well-be ing in the workplace. These include such things as free physical training for all employees. This arrangement includes membership in local sports centres and also activities, such as golf, squash, bowling and swimming. The employees’ families can also make use of this arrangement. Free fruit and an art club, where Skretting covers 40 per cent of the expenses, and company cabins that can be used for a symbolic price, are part of the welfare scheme. Skretting also organises and covers travel and accommodation expenses for an annual weekend trip for all employees and their families. The trip is contingent upon Skretting eeting its budget targets in the previous year. m The object of the trip is to get our employees to work just that little bit harder and to create a place where employees and their families can get to know each other. In 2010, it was resolved that funds from a special personnel fund should be distributed (almost MNOK 1.8). This fund was established by the Skretting family in the 1980s. The intention was that the return from the fund should be used for employee welfare activities. It was subsequently resolved that funds for welfare activities were to be allocated in the ordinary operating budget and so the fund remained untouched for many years. The fund’s assets will now be divided among the three welfare committees, who will allocate the funds to different activities and measures over at least three years. Systematic competence training Training and competence development within the company’s core areas have top priority in Skretting. We provide extensive in-house training and courses to develop and share our key competences between departments and functions. Many of the in-house training activities round off with either a written or oral examination. External courses and training are also held in accordance with individual competence plans. Skretting Academy In 2010, work began to define a new strategic competence plan for Skretting. The object is to revive in-house competence training in areas that are important for maintaining a leading market position. This work has resulted in the launch of Skretting Academy that will provide in-house training. Competence sharing within the company is just as important as traditional courses. Skretting focuses on facilitating competence sharing so that knowledge flows better between departments and various levels of the organisation. An example of this is a regular weekly purchasing meeting that gathers together everyone who knows anything about raw materials, purchasing, feed formulation and logistics. What have we achieved in 2010? Low absenteeism In 2010, total absenteeism in Skretting was 4.1 per cent, which is low compared with most indus trial companies, but which is up from 2009, when it was 3.1 per cent. Therefore, Skretting will have an even stronger focus on absenteeism and the working environment in 2011. This fits well with our decision to sign the new IA agreement. Good results Skretting did not conduct a climate study in 2010, but we received indications that all was well in the working environment in the company. 2010 was a record year for Skretting Norway with respect to results, which is something that requires full focus in all parts of the company. Such a performance can only be achieved by having highly motivated and loyal employees, who enjoy their work. In 2010, a management development programme was arranged with three sessions totalling eight days. The focus of the programme was mana gement in Skretting, “myself as a leader”, 360 degrees leadership evaluation (feedback from the people who work with each manager), manage ment challenges and personal development. Physical working environment At the Stavanger plant, a comprehensive project involving ergonomic adaptation of the fork-lift trucks used by the warehouse personnel was implemented in 2010. Through this project we have provided work stations that has been adapted as well as possible to a group whose tasks can easily cause strain injuries. At Stokmarknes, the break room in the warehouse has been redecorated, which will help to improve well-being in the workplace. Welfare measures At the Stavanger plant, the gym was extended and redecorated in 2010. This was such a popular move that we have decided that a further extension was necessary and work on this is currently in progress. Information programme In 2010, an information programme was arranged for young employees with higher education who have shown special talent in and commitment to their jobs. The object of the programme was to give these employees and even better understanding of the totality of Skretting and greater motivation to continue in the company in future. The response from the programme has been good. 63 Stikkordsregister A Administrerende direktør 4, 1 Aktiv sykemelding 34 Alder 43 Algeoppblomstring 14 Algevekst 14 Analysemetoder 29 Anchoveta 41 Ansatte 9, 43 Ansiennitet 34, 43 Ansvarlig fiskeri 16 Ansvarlighet 28 Antibakterielle midler 14, 16 Aquaculture Stewardship Council (ASC) 19, 47 AquaScience 37 AquaTraining Matfisk 37 AquaTraining Settefisk 37 AquaVision 30 Arbeidsbelastning 34 Arbeidsmiljø 8, 9, 33, 34, 35, 36, 37 Arbeidsmiljøutvalg 10 ASC 19, 47 Aspirasjonssystem 22 Averøy 9, 21, 22, 28, 29, 30, 37 Avfallshåndtering 8 Avfallsmengde 22 B Bachelor 43 Ballastvann 16 Barentshavet 41 BASF 25 Bedriftshelsetjeneste 35 Belastningsskader 34, 35, 36 Beredskapsorganisasjon 8 Biltransport 24 Biogass 21, 22 Bioolje 21, 22 Biprodukter 40, 41 Blander 9 BP 25 Brisling 41 Bulk 42 Bærekraft 7, 14, 16, 17, 20, 26 Bærekraftgevinst 15 Bærekraftig utnyttelse av råvarer 17 Bærekraftige råvarer 9 Bærekraftprogram 9 C Chile 30 CO2 8, 9, 20, 24, 25, 42 CO2-avgift 20 CO2-nøytral 21 CO2-utslipp 4, 20, 21, 24 D Damp 21 Damprør 22 Diesel 9, 22, 24, 25, 42 Dyrevelferd 16 E EE-avfall9 Ekstruder 21, 22 Ektobann 16 Elektrisitet 20, 21, 22, 24, 25 Elektronisk sporing 29 e-læring 35 Emballasje 8, 16, 22 Emballering 9 Energi 9, 17, 20 Energianalyser 20 Energibehov 20 Energibruk 20 Energieffektivisering 8, 20 Energiforbruk 8, 21, 22, 41 Energiformer 9 64 Energikilder 8 Energiledelse 20, 21, 22 Energimåling 21, 22 Energisentral 21, 22 Energiteam 20, 21, 22 Enova 20 Enøk 20, 21, 22 Ergonomisk tilpasning 36, 37 Ernæring 16 Ertestivelse 40 European Medicines Agency 16 EUs fiskerikommissær 33 Eutrofe forhold 14 Eutrofiering 14 F Fababønner 20, 40 Fagbrev 43 Fargerik Fotball 29 FDA-reglene 29 Feeding the Future 7, 12, 19, 26, 33, 38, 47 Fiskebestander 15 Fiskeensilasje 40 Fiskehelse 14, 16, 17 Fiskehelseteam 17, 37 Fiskekvalitet 15 Fiskemel 4, 14, 15, 16, 17, 30, 40, 41 Fiskemelsbehovet 4 Fiskemelsinnholdet 15 Fiskemelsnivåer 4 Fiskeolje 14, 15, 16, 17, 30, 40, 41 Fiskeproteiner 9 Fiskeproteinkonsentrat 40 Fiskerier 15 Fiskeriforvaltning 14 Fiskeriminister, Kina 38 Fiskeslag 8 Fjernvarme 8, 20, 24 FNs matvareorganisasjon 16 Food and Agriculture Organization of United Nations (FAO) 12 Forebygging 16, 17, 29 Fôrfaktor 15, 16 Fornybare energikilder 8 Fôrproduksjon 41 Fôrtransport 42 Fôrutnyttelse 17 Fosfor 14 Fossilt brensel 24 Fravær 36 Fullservice 17 Funksjonærer 43 Fylkesmannen 28, 30 Fyringsolje 24, 25 Fysisk kvalitet 16, 29 Fysisk miljø 35 G Gass 22 Genmodifiserte planteråvarer 14 Gjennomsnittsalder 34, 43 Global oppvarming 19 GlobalGAP 8, 17, 28 GMO 14 Greenhouse Gas Protocol 4, 20, 22, 23, 24, 25 Grytting idrettslag 29 H HACCP 8, 28, 37 Handlingsplaner 10 Havbruksdag 30 Helhetlig bekjempelsesstrategi 16 Helse 15, 16, 17, 35 Helsefôr 16, 17, 37 Helårsbåter 42 Hestemakrell 41 Hinna fotball 29 Hinna Håndball HMS Hovedvernombud Hvete Hvetegluten Hydro Høyskoleutdannelse I IA-avtale Idretten er Fargeblind IFFO (International Fishmeal and Fish Oil Organisation) IFFO standard IL Brodd Immunstatus Indre miljø Industriavfall Industrifisk Industrivern Inkluderende arbeidsliv Innkjøpskriterier Innkjøpspolitikk Intern opplæring IPM (Integrated Pest Management) IPN Island Islandssild ISO 14001 ISO 14064 ISO 22000:2005 IUCN J Jaques Diouf Jason Clay Jodie Johnston K Kapasitetsutnyttelse Karbohydrater Karbon Karbonspor Kartellvirksomhet Kitinhemmer Kjemikalier Kjerneverdier KLIF Klima Klimaavtrykk Klimagasser Klimagassutslipp Klimakur 2020 Klimaregnskap Klimasatsing Klimaundersøkelser Klimautslipp Knut Nesse Kolmule Kompetanse Kompetanseheving Kompetansenivå Kompetanseplaner Kondensatpotter Konsesjon Konsesjonskrav Kontrollsystemer Korrupsjon Kunderevisjoner Kvalitetskontroll Kvalitetskrav Kvalitetssikring Kvalitetssikringssjef Kvalitetssystem Kveite L Lager 29 8, 10, 30, 35 37 40 40 25 43 4, 8, 34, 36 29 16 16, 17 29 16 10 9 14, 28 10, 37 8 17 8, 17 35 16 17 41 41 20 25 8, 28, 30 15 12 19 26 42 9, 40 14 4, 24 30 16 9 26, 28 20 19, 22 20 17, 19, 20 8, 22 20 4, 24 20 34 20 7 41 34, 37 36 34 36 22 8 8 28 30 42 9 16 28 10 28 17 22 Lakselus Landstrøm Lean Manufacturing Ledere Lederevaluering Lederrollen Lederutvikling Lederutviklingskurs Lederutviklingsprogram Legemidler Leppefisk Leverandørrevisjoner Lin Yi Livssyklusstudie LNG Lodde Lokalmiljøet LPG Lukt Lusemiddel Lysforbruk Lærlinger M Makkmiddel Makrell Maria Damanaki Marine oljer Marine proteiner Marine ressurser Marine råvarer Mastergrad Mattrygghet Medarbeidere Medisinbruk Medisiner Medisinpellet Melbo turnforening Mellomledere Menhaden Menneskerettigheter Mexicogolfen MicroBalanceTM Mikrobiologi Miljøkrav Miljømessige utfordringer Miljømål Miljøpolitikk Miljøroganisasjon Miljøstatistikk Mineraler Myndighetskontakt Myndighetskrav Mølle N Naboklager Naturgass Nestenulykker Netto fiskeproteinprodusent Nitrogen Nord-Atlanteren Nordlaks Nordsjøen Nordøst-Atlanteren Norges Miljøvernforbund Norsk vårgytende sild NOx NS-EN 16001 NS-EN ISO 14001–2004 NS-EN ISO 9001-2008 Nullutslipp Nutra RC Nutrace® Nutreco Næringssalter 14, 17 22 34 43 36 34 34 37 36 14, 43 17 15, 17 38 20 21, 22, 24, 25 41 28 24, 25 9, 28, 29, 30 14, 16 22 43 14, 16 41 33 9, 40 17, 40 15 8, 9, 14, 15, 17, 20 43 28, 30 43 14 16 16 29 43 41 30 41 4, 15, 17, 21, 22 29 15 14 8, 10 8 10 38, 40, 41, 42, 43 9 10 8 9 28, 30, 42 9, 24, 25 8, 9, 43 9 14, 16 41 21 41 41 16 41 8, 9, 42 20, 22 8, 28 8, 28 20 17 28, 29 8, 19, 20, 24, 30 14 O Olje Oljeråvarer Omega 3 Omsetning Operatørsamling Opplæring Optiline 16+ Orienteringsprogram Overgangsfôr Overgjødsling P Palmeolje Parasitter PD Pearlside Pelagisk fisk Pensjon Personalfond Personskader Peru Philip Smith Pigment Plastforbruk Produksjon Produksjonsdirektør Produksjonsvolum Propan Proteiner Proteinråvarer Proteinutnyttelse Pskov Psykososialt arbeidsmiljø Puerto Varas R Rapsolje Reklamasjoner Rekruttering Resistens Restavfall Revisjoner Risikoanalyser Risikovurdering Russland Rødliste Råvareforbruk Råvarefordeling Råvarekontroll Råvarer Råvaretranport S Salgsmedarbeidere SEA Sertifisering Sertifiseringsordning Sikkerhetsdatablad Sild Skader Skiftarbeid Skretting Academy Skretting Aquaculture Research Centre Skrettingfondet Slitasjeskader Smittevern Småsekk SO2 Solsikkemel SOS-barnebyer Soya Soyakonsentrat Spesialavfall Spillolje Sporing Statens Legemiddelverk 9 26 14 9 37 36 17 36 17 14 17 16 17 41 14 43 35 43 30, 41 47 9 42 9 10 8 9 9 26 16 30 34 30 40 42 34 16 8, 22 28 8 29 30 15 40 40 28 4, 9, 14, 16, 20 9, 42 43 9, 16, 17 8, 17, 28 16 37 41 8, 9, 42, 43 34 35, 37 16 4, 29, 30 37 16 42 8, 9, 42 40 30 9, 17, 20 40 9 9 28 16 Stavanger 9, 21, 22, 28, 29, 30, 36, 37, Steam 9, 22 Stillehavsmakrell 41 Stokmarknes 9, 21, 22, 28, 29, 30, 36, 37, Stokmarknes IL 29 Storsekk 42 Strøm 9 Strømforbruk 22 Støv 8, 37 Støy 8, 9, 28 , 30 Sustainable Economic Aquafeeds 9, 16 Sykdom 8 Sykefravær 4, 8, 9, 34, 36, 43 Sør-Amerika 41 T Tesco Stores Ltd 26 The International Union for the Conservation of Nature and Natural Resources 15 Tilbakekalling 29 Tjensvoll SFO 29 Tobis 41 Tomsekkhåndtering 37 Torskefôr 17 TPM 20, 22, 37 Transport 9, 22, 42 Trivsel 34 Truck 35, 36, 37 Trygg mat 28 Trygve Berg Lea 15 Turnover 43 Tørkebehov 21 U Uhell 8 Ulykker 8 Uregulert fiske 14 USA 41 Utslipp 8, 9, 14, 19, 20 Utslippstillatelser 8 UUU-fiske 14 Uønskede stoffer 8, 29 V Vaksiner 14 Vann 9, 17, 21, 22 Vannbehov 21 Vannforbruk 22, 42 Vegetabilske oljer 9, 40 Vegetabilske proteinkilder 40 Vegetabilske proteinråvarer 20 Vegetabilske råvarer 14, 17, 21 Velferdstiltak 8, 9, 17, 35, 36 Verneombud 10 Viggo Halseth 4 Villfisk 14, 15 Villfiskarter 16 Villsvinfisk 41 Vintersår 17 Visjon 8 Vitaminer 9 Volkswagen 25 W World Business Council for Sustainable Development 25 World Resources Institute 25 WWF 19 Y Ytre miljø 10 Ø Økonomisk bærekraftig 14 Økosystem 14 Øyepål 41 Å Åpenhet 16 65 66 Skretting AS | Postboks 319, 4002 Stavanger Tlf.: 815 21 300, www.skretting.no Miljørapport 2010, Social and Environmental Report, Skretting Norway
© Copyright 2024