Klokkeklang 2011-7 - Øyer og Tretten kirkelige råd
Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 7 November 2011 64. årgang Astri Welhaven Heiberg. Se side 28. KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Lederens spalte Kirkeblad for Øyer og Tretten Utgiver: Øyer og Tretten kirkelige råd Redaksjon: Ole Johs. Gillebo. Tlf. 976 62 560 Kasserer: Jørn Haug. Tlf. 482 58 925 Ekspedisjon og trykk: Dale-Gudbrands Trykkeri AS Gaver til bladet kan gis på bankkonto 2002 63 15086 Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd: Geir Korslund Telefon: 61 27 84 67 Øyer kirkekontor: Adresse:Øyer kirkekontor, Tingbergv. 15, 2636 Øyer. Telefon: 61 26 82 20 Telefax: 61 26 82 25 E-post:[email protected] Kontortid: Mandag – fredag kl. 09.00 – 12.00. Sogneprest Øyvind Sagedal: Kontor: 61 26 82 21 Mobil: 95 02 38 48 E-post:[email protected] Kirkeverge Berit Sundli: Kontor: 61 26 82 24 Mobil: 97 60 10 55 E-post:[email protected] Kantor Kari Irene Lien: Kontor: 61 26 82 22 Mobil: 92 82 05 34 E-post:[email protected] Kirketjener (Øyer/Tretten) Morten Brendløkken: Mobil: 97 53 31 45 E-post:[email protected] Kirkene: Øyer: Ingen telefon Tretten: Ingen telefon Hjemmesider på Internett: www.kirken.oyer.no Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert med hensyn til aktiviteter i menighetene. Neste ordinære nummer kommer ca. 14. desember 2011. Frist for innlevering av stoff er 25. november 2011. Eget valgnummer kommer ca. Det er fint om stoff som sendes inn kan sendes på e-post til: [email protected] Men selvsagt kan også maskin- eller håndskrevne manus leveres. Kirkevalget 2011 er avviklet og nye representanter til vårt kirkelige råd og bispedømmerådet er valgt. Valget som foregikk samtidig med kommunevalget gikk stort sett greit. Valgdeltakelsen i Øyer og Tretten var på litt over 17 %, og det er godt over landsgjennomsnittet. Men vi så at ikke alle velgere benyttet lista til bispedømmerådet. Det er nok fordi stemmegivningen for dette valget var så forskjellig fra de øvrige valgene. Dersom noen leverte slik valgliste uten endringer, ble den forkastet. Deltakelsen ved valget for Hamar bispedømme var på snaut 13 %, og om lag 10 % av stemmesedlene ble forkastet. Så opplegget bør absolutt endres før neste kirkevalg i 2015. Kirkemøtet har vedtatt en ny ordning for hovedgudstjenesten, som kan tas i bruk fra neste kirkeårs begynnelse. På grunnlag av denne har vårt lokale gudstjenesteutvalg utarbeidet et forslag til ny lokal grunnordning for gudstjenesten. Denne har vært lagt fram og behandlet på menighetsmøter i Øyer og Tretten. Etter denne høringsrunden skal det kirkelige råd vedta en lokal grunnordning. Denne skal deretter til biskopen i Hamar for godkjenning. Siden Øyer og Tretten har vært prøvemenigheter for ny liturgi, var det ganske greit for oss å sette i gang arbeidet med den lokale grunnordningen. Vi regner derfor med å kunne ta i bruk den nye gudstjenesteordningen fra 1.søndag i advent i år. Øyer og Tretten kirkelige råd skal ha sitt konstituerende møte den 6. desember. Da skal det velges leder, nestleder og arbeidsutvalg for kommende periode. Dessuten vil så vel medlemmer som varamedlemmer bli valgt inn i rådets forskjellige underutvalg. Disse utvalgene er svært viktige, for storparten av menighets arbeidet gjøres av disse utvalgene. Uten utvalgsmedlemmenes og andre frivillige hjelperes innsats ville det ikke være mulig å gjort alle oppgaver i våre to menigheter. Men det trengs også penger, så vi håper at dere vil støtte dette arbeidet med bidrag til gavekonto for Øyer og Tretten menigheter. Geir Korslund Ved flytting vennligst husk å melde fra om den nye adressen! Etter hver utsendelse får vi i retur eksemplarer hvor Posten har kryssa av for “Flytta”.Hvis noen ikke ønsker å få Klokkeklang lenger, så vennligst si fra. Bruk vår e-postadresse “[email protected]” eller postadressa “Klokkeklang, 2636 Øyer.” KIRKENS SOS: Tlf. 815 33 300 - DØGNÅPENT Prestenes beredskapstelefon tlf: 954 37 613 Hverdager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 neste dag. Fredager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 påfølgende mandag. 2 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Rådet hadde møte 13.09.11. Følgende er tilført protokollen: Tilstede: Geir Korslund, Kristian Tande, Anne Marit Haug Stensrud, Svein Ørslien, Gro Helene Hjelmstad, Øystein Svendsen , Jan Erik Nordlien, Eldar Kjørstad, Sigrun Irene Bjørke, Forfall: Brit Haaland, Geir Leren, Kari Margrethe Skyberg, Ole Hageløkken, Øyvind Sagedal Dessuten møtte Berit Sundli som førte protokollen. Innkalling til møte godkjent. Møtebok fra møte 23.08.2011 godkjent Sak 36/2011: Kirkevalget 2011 Valget var den 12.september kl 10-21 i begge sogn. I Øyer stemte 383 av 2199 stemmeberettigede. D.v.s. 17,4 % I Tretten stemte248 av 1392 semmeberettigede. D.v.s. 17,8 % Valget ga følgende resultater: Nye medlemmer valgt inn i det kirkelige råd for perioden 2011-2015 er: Fra Øyer menighet: Alma Kristine Hovda Bø 295 stemmer Synnøve Bratt 226 stemmer Borghild Nysveen 215 stemmer Fra Tretten menighet: Ann-Karin Hongshagen Elin Paulsrud Bente Kråbøl Øyer og Tretten kirkelige råd perioden 2011-2013 Medlemmer: Geir KorslundKristian Tande Svein ØrslienEldar Kjørstad Gro Helene Hjelmstad Øystein Svendsen Alma Kristine Hovda Bø Ann-Karin Hongshagen Synnøve BrattElin Paulsrud Borghild Nysveen Bente Kråbøl Biskopenes representant Kommunens representant Varamedlemmer: Kåre Odden Mona Jannette Mosveen Ivar BryhnRandi Solberg Bente Huuse Hermod Sverre Botterud Knut Kramprud Ole Christian Mathisen Kristian Flatstulen Erling Haugen Lill Chanett Olesdatter Andersen Amund Bjørn Sandvik Vedtak: Valgoppgjøret godkjent 3 159 stemmer 57 stemmer 147 stemmer KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Sak 37/2011 Overgang til nytt råd Det nyvalgte rådet skal konstituere seg den 6. desember. Alle medlemmer og varamedlemmer innkalles til dette møtet. Vi sender ut brev til de nyvalgte i rådet, med info om arbeidet som gjøres i de forskjellige utvalg. Det sittende Øyer og Tretten kirkelige råd har sitt siste møte den 8. November. Vedtak: Det nye Øyer og Tretten kirkelige råd har konstituerende møte den 6. desember. Vi har erfart at kirketjenerfunksjonen må ytterligere styrkes, hvis vi skal kunne vedlikeholde kirkegårdene våre slik vi ønsker de skal være. Kirkegårdsutvalget delegeres myndighet til å se på gravminner og beplantning i forhold til de nye kirkegårdsvedtektene. Kirkevergen skal varsles og kontakter festere. • Kirkeskyss til asylmottakt: Etter kartlegging av behov og bedre struktur på varslingsrutiner, kan det være aktuelt å tilby skyss til asylmottaket for eksempel 1 gang pr mnd. Vi trenger frivillige til dette. Det vil bli annonsert i Klokkeklang. • Opprette konto for givertjeneste. Det trengs penger til å drifte et aktivt menighetsråd. Utvalgene utgjør menighetsarbeidet og det er stor aktivitet som drives på frivillig basis. Materiellet må kjøpes inn, vi betaler for hver 5. leder på konfirmantleiren, konfirmantfest og aktiviteter til 4-åringer og 6-åringer koster. Derfor vil vi prøve å opprette en giverkonto. Likeså vel som gaver til Klokkeklang bekjentgjøres i bladet, må vi også kunne bekjentgjøre gaver til menighetsarbeidet Sak 38/2011 Offerlista 2012 . Ofring er en del av gudstjeneste-liturgien (høymesse): Vi oppfordres til å dele våre goder med de som ikke har det så godt, eller som har behov for økonomisk støtte. Det er kirkelig råd som bestemmer hvem som skal få ofring ved gudstjenestene. Vedtak: Offertildelinger 2012 blir gitt til følgende formål: Menighetene18 Kirkens nødhjelp 4 Redd barna 4 Kirkens SOS 4 Sjømannskirken 1 VTC Jerusalem 4 Kirkens familievernktr 4 Frelsesarmeen Lhmr 4 Jamm-gruppa Tretten 4 Frivillighetsentralen 4 SUM51 Vedtak: Referatsakene tatt til underretning For Øyer og Tretten kirkelige råd Berit Sundli Kirkeverge Sak 39/2011 Referatsaker • Vedlikehold kirkegårder og gravlund. Det har vært særdeles stor utfordring å holde kirkegårdene i hevd i sommer: - Det har tidvis vært meget vått. - Den nye gravlunden på Bruvin er meget tidkrevende å vedlikeholde. - Det har i perioder vært mange begravelser. 4 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Sak 43/2011 Fest for frivillige medhjelpere Det er stort frivillig arbeid i begge sokn. Vi ønsker å tilkjennegi vår takknemlighet til disse som bruker av sin fritid til å være med og gjøre en innsats for kirka og meigheten. Rådet hadde nytt møte 11.10.11. og behandlet følgende saker: Sak 40/2011 Regnskapsrapport Økonomirapportf pr 01.10.2011 lagt fram og kommentert av kirkevergen. Den viser at vi er innenfor budsjettrammen for 2011. Vedtak: Vi inviterer til fest på prestegården den 13. januar. Invitasjon sendes ut senere. Vedtak: Rapporten tatt til underretning Sak 42/2011 Referatsaker • Framtidig organisering i Øyer og Tretten kirkelige råd: Vi har prøveordning fram til 2015. Ett felles råd, med 2 sokn. • Menighetsmøter i Øyer og Tretten. Tema: Ny grunnordning for gudstjenestene. Øyer har hatt menighetsmøte med 19 fremmøtte og god diskusjon.Tretten har meninghetsmøte neste søndag. • Info om kirka i Øyer er blåst bort fra oppslagstavla. Vi skal få til ny plakat. Også på engelsk og tysk. • Skilting til kirkene fra E6: Søke vegvesnet om skilting fra E6 når nyvegen blir ferdig. • Håndverk-kurs i Tretten kirke uke 42. Det kan bli aktuelt at kirka blir stengt i perioder. Alternativt lokale for gudstjenester blir stua på Tretten sjukeheim, for begravelser i Øyer kirke. • Prosten innkaller til kurs for nye menighetsråd blir den 15. November kl 18.30-21.00 Sak 41/2011 Budsjettoppfølging Revidere budsjett 2011 Budsjettet er behandlet i økonomiutvalget som foreslår en del endringer for bruk av kontonr. Dette vil gjøre kontering av bilag og oppfølging av budsjett enklere å håndtere. En meget påkrevet utbedring er gjort i begge kirker. Dette har ikke vært budsjettert: Lyden har vært elendig i begge kirker. Fra nyttår er det ny frekvens for lydanlegg i kirkene, så dette i tillegg til at vi har fått klager på lyden, gjorde at vi kontaktet Torbjørn Danbolt i Audiens for en kontroll av anleggene. Det viste svært store avvik for både høytaleranleg og teleslynge, så nå er det insallert nytt lydanlegg i begge kirker. I Øyer kirke er regninga på ca 25.000,- For Tretten er det ca 55.000,- Rådet gir sin tilslutning til dette tiltaket og det er enighet om å bruke av fondsmidler til å dekke dette. Dette er bl.a. gaver gitt av foreninger, enkeltpersoner og ved begravelser Vedtak: Referatsakene tatt til underretning Vedtak: Kirkevergen framlage forslag vedtas Utgift til nytt lydanlegg dekkes av fond Budsjettjustering godkjent 5 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD 6 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD 7 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Tretten kirke er i bedre tilstand enn forventet. Øyer og Tretten kirkelige råd har siden 2008 hatt godt samarbeid med Riksantikvaren , Øyer kommune, Norsk håndverk v/Henning Olstad og Hjerleid v/Steinar Moldal. Med bakgrunn i at det er mange gamle bygninger i Norge med manglende vedlikehold er det interesse for å styrke kompetansen blant håndverkere på dette området. Tretten kirke er i så måte et stort og mangfoldig prosjekt, og vi mener at deler av restaurerings arbeidene skal være egnet som opplæringsprosjekt. Det første opplæringsprosjektet har vært i uke 42. I alt 15 håndverkere var med på kurset, de fleste fra Øyer og Tretten. Kursledere har vært Henning Olstad og Steinar Moldal. Målet med kurset var: DOKUMENTASJON, MERKING, AVDEKKING OG KARTLEGGING AV SKADER Dag 1 - måndag. 1. Frammøte på Tretten kyrkje kl 10.00. 2. Presentasjonar og gjennomgang av opplegg. 3. Synfaring utvendes og innvendes for å bli kjent med bygget. 4. Vi går gjennom prosedyre for dokumentasjon. 5. Vi delar i grupper og går i gang med oppmåling og dokumentasjon. 6. Kveldssamling med drøfting og samordning av det vi har gjort så langt. Dag 2 - tysdag. 1. Vi går gjennom prosedyre for merking av det som skal demonterast. 2.Vi avdekker, registrerar og dokumenterar skader på det vi tek av, pakkar /legg opp kleding o.l. for lagring. 3. Kveldssamling med foredrag om material og materialkvalitet v/Steinar Moldal. Dag 3 - onsdag. 1. Vi går gjennom prosedyre for kartlegging av skader. 2.Vi kartlegg og dokumenterar skader på konstruksjon / tømmeret, vi ser og på orsak til skader, t.d. vatn og råteskader, vind, snø, eigenvekt, eller ein kombinasjon. 3. Kveldssamling med foredrag og drøfting av jekking og utskifting v/Henning Olstad. Dag 4 - torsdag. 1. Vi skal samordne dokumentasjonar og lage ein handlingsplan og materialliste. 2. Synfaring i skogteigar i Øyer kommune og eventuelt i andre kommunar. 3. Vi ser på korleis vi kan plukke ut tømmer etter eigenskapar. 4. Plukke ut og merke tømmer til restaureringa av kyrkja. 5. Kveldssamling med foredrag av Kjell Andresen frå Riksantikvaren. Dag 5 - fredag. 1. Vi fortsett å plukke å merke av skog. 2. Oppsummering, felles måltid, avslutning og heimreise. Henning Olstad sier at Tretten kirke er i bedre tilstand enn forventet. Råteskadene er ikke i stort omfang som tidligere rapporter har vist. 8 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Kurset er i skrivende stund ikke ferdig og vi venter spent på dokumentasjon og rapport på skadeomfanget. Dette vil danne grunnlag for et kostnadsoverslag som igjen vil være grunnlag til politikerne i Øyer for bevilgning av penger til renovering av Tretten kirke. Riksantikvaren og Biskopen har tidligere gitt anbefaling om å rekonstruere det lave sentraltårnet med pyramidetak og anbefaler ikke at tårnet fra 1807 gjenoppføres. Berit Sundli kirkeverge LYDANLEGGENE I TRETTEN OG ØYER KIRKER. Lydanleggene i begge kirker er nå rehabilitert. Arbeidene er utført av firmaet AUDIENS NORGE A/S. I rådsmøte 11.10. ble det opplyst at det var brukt 25.000 kr. i Øyer kirke og 55.000 kr. i Tretten kirke til rehabiliteringen av anleggene. Utførende firma har gitt følgende redegjørelse for arbeidet: geanlegget så påvirker de hverandre, og resultatet er dårlig lyd. Teleslyngeforsterkeren var for dårlig og vi satte inn en forsterker som har nok effekt til å dekke hele kirkerommet med god lyd. Ved valg av teleslyngeforsterker er det viktig å velge en modell med automatisk lydkontroll (AGC) for og dempe uventede kraftige smell i teleslyngeanlegget. Hvis noen mister en mikrofon i gulvet så vil dette kunne gi et kraftig smell rett inn i høreapparatet til tilhøreren og generere et kraftig smell. Vi har valgt en løsning med en forsterker som demper dette smellet automatisk. Vi har målt dekningen av teleslyngen i hele kirkerommet og fikk veldig god hjelp av fru Kvarving (kona til gamle soknepresten) som ga oss klar beskjed om at ”vi ikke var ferdig før hun hørte godt”, - sånn skal det være;) I tillegg skiftet vi ut de trådløse mikrofonsystemene slik at de tilfredsstiller krav til nye frekvenser for trådløse mikrofoner som er gjeldende fra 2012. Vi startet med en liten gjennomgang av alt utstyret i Tretten kirke, og kirkevergen ønsket at vi skulle få til en bra løsning med det som var der ved å supplere og ta en service. Øyer kirke I Øyer kirke var det dårlig lyd i både lyd og teleslyngeanlegget. Det kom tilbakevendende klager på at kirkegjengerne ikke oppfattet hva som ble sagt, hverken ved gudstjenester, begravelser eller andre arrangementer. Når vi gikk igjennom det som var montert så fant vi et lydanlegg hvor vi umiddelbart så en del endringer vi kunne gjøre for at det skulle bli bra. På lesepulten satt det montert en mikrofon som vi visste ville skape konflikt med teleslyngeanlegget, fordi mikrofonen hadde en såkalt ”dynamisk konstruksjon” (spole i magnetfelt) så ville den også plukke opp elektromagnetisk feltstyrke (EMF) fra teleslyngeanlegget. Konsekvensene av dette er at teleslyngeanlegget påvirker lydanlegget og når det som produseres av lyd går tilbake til teleslyn- 9 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Vi måtte imidlertid si det som det var at ikke noe av utstyret var noe å bygge videre på. Lydanlegget må ha vært 25-30 år gammelt og da har det gjort jobben sin. Teknologien har så absolutt gått videre på alle disse årene og det er ikke noe unntak når det gjelder lydteknisk utstyr. Det er også viktig å tenke brannsikkerhet, - og så gammelt utstyr MÅ byttes ut når det står i ei gammel trekirke. Det er nå montert et godt lyd og teleslyngeanlegg som gir god taleoppfattelse og dekning i hele kirkerommet. Teleslyngen dekker overalt, og det er installert trådløse mikrofoner som fungerer i mange år fremover i henhold til nye frekvenser og standarder. Gaver gitt til kirkene har blitt god lyd Gaver til menighets arbeidet Audiens Norge har spesialkompetanse på lyd i kirker og menighetshus og har installert lydanlegg i over 100 kirker og menighetshus. Vi er godt fornøyd med løsningen for teleslynge og høyttaler-anlegget i begge våre kirker. Nå skal det være godt å høre hvor som helst i kirkerommet. Vi gleder oss over at gaver til kirkene våre gitt av foreninger, enkeltpersoner og minnegaver i begravelser er blitt brukt på en god måte. Gavemidlene har stått på fond. Disse pengene er nå brukt til god lyd i kirkene våre Mye av den virksomheten som våre menigheter driver, skjer ved hjelp av frivillig arbeid og innsamlede midler. Dette gjelder særlig tiltak for barn og eldre. Dersom vi skal kunne gi gode tilbud til disse gruppene, trengs det hjelp og støtte fra kirkens medlemmer. Ved de fleste gudstjenester tas det opp offer i kirken. I 2010 kom det inn om lag kr 96.000 på denne måten. Mesteparten er støtte til organisasjoner og gode formål utenfor vår kommune. Litt under halvparten, ca 42.000 kr går til menighetsarbeid i Øyer og Tretten. Men dette rekker ikke langt. Øyer og Tretten kirkelige råd har et diakoniutvalg som arrangerer formiddagstreff på Bakketun og Tretten sjukeheim en gang i måneden. Vårt trosopplæringsutvalg har tilbud til yngre barn og deler ut bibler til 5.klassingene. Dette utvalget bistår også presten med tiltak for våre konfirmanter. Mye av denne innsatsen skjer ved frivillig arbeid, men noen tiltak medfører også en god del utgifter. Den største utgiftsposten er økonomisk støtte til leiropphold for konfirmantene. Skal vi kunne videreføre og utvikle disse tiltakene, trenger vi mer penger. I dette nummer av Klokkeklang følger det med en giroblankett til konto 1203 62 44338 - Gave Øyer og Tretten menigheter. Den kan benyttes om du vil gi et bidrag til vårt arbeid for unge og eldre. Bidrag på kr 500,- eller mer kan føres som fradrag i selvangivelsen. Vi håper at kirkens medlemmer ser verdien av menighetsarbeidet, og er villig til å støtte det med økonomiske bidrag. Vennlig hilsen Thorbjørn Danbolt Berit Sundli, Kirkeverge Kirker som har fått god lyd med hjelp av Audiens: Vågå kirke, Kvam kirke, Skåbu kirke, Kikne kirke, Sødorp kirke, Sødorp kapell, Sødorp menighetssenter, Sør Fron kirke, Biri kirke, Seegård kirke, Vardal kirke, Hunn kirke, Gjøvik kirke, Sjusjøen kirke, Brøttum kirke, Furnes kirke, Vang kirke, Hamar domkirke ,Ytre Rendal kirke, Øvre Rendal kirke, Fjellhamar kirke, Strømmen kirke, Nittedal kirke, Hakadal kirke, Hole kirke, Hurum kirke, Holmsbu kirke, Kongsdelene kirke, Rollag stavkirke, Fet kirke, Dalen kapell, Gansdalen bedehus, Svelvik kirke, Enebakk kirke, Sem kirke, Søndre Slagen kirke, Hovin kirke, Hvasser kirke, Nanset kirke, Stavern kirke, Stavern menighetshus, Strindheim kirke, Moskenes kirke, Reine kirke, Stamsund kirke, Flakstad kirke, Gimsøy kirke, Buksnes kirke, Lofotkatedralen, Øyer kirke, Tretten kirke. Geir Korslund Torbjørn Danbolt, daglig leder i Audiens 10 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 NY BIBELOVERSETTELSE BIBEL 2011 Hvorfor forandre bibelteksten? Hver gang det er snakk om en ny bibeloversettelse er det alltid noen som spør: er det virkelig nødvendig å forandre på bibelteksten? Hvorfor kan vi ikke beholde den oversettelsen vi har og er blitt glad i? Jeg vokste selv opp med 1930-oversettelsen og kan fremdeles mange vers derfra utenat. Men da ungdomsoversettelsen kom i 1959 og senere hele Bibelen i 1978, var det en ny verden som åpnet seg for meg. Personene i Bibelen snakket ikke lenger gammeldags, de snakket mitt språk og budskapet ble aktuelt! Ord jeg aldri hadde skjønt, fikk ny mening og ble viktige. Men jeg er fremdeles glad i den Bibelen jeg brukte som ung. Aller helst leser jeg flere oversettelser samtidig, også på andre språk. Det utfordrer meg til å tenke gjennom hva som egentlig står og hvorfor oversettelsene er så forskjellige. Ny kunnskap Vi har fått ny kunnskap om bibelteksten fra Dødehavsrullene siden den forrige oversettelsen kom i 1978. Og norsk språk, både nynorsk og bokmål, har endret seg mye på disse 30 årene. Derfor er det nødvendig med en ny oversettelse som kan gi nye generasjoner den samme aha-opplevelsen mange fikk da den forrige oversettelsen kom. En ny oversettelse vil også gi erfarne bibellesere hjelp til å trenge dypere inn i gudsordets hemmeligheter. Hvem av oss tør påstå at vi har skjønt alt i Bibelen? Forskjeller styrker troverdigheten Vi prøver heller ikke å utjevne forskjellene mellom de fire evangeliene når de forteller hva Jesus sa og gjorde. Forskjellene vitner om at evangelistene på ulik måte har sett, hørt og opplevd det som skjedde. Forskjellene styrker troverdigheten. Bibelen ble skrevet ned av levende mennesker for lenge siden, men den er allikevel Guds ord som skaper tro hos mennesker i dag. Vi har ikke lenger originalmanuskriptene til Bibelen, men vi har mange svært gamle manuskripter og oversettelser fra forskjellige kilder. Det gjør bibelvitenskapen og oversettelsesarbeidet til et tidkrevende og spennende nøyaktighetsarbeid der troskap mot grunnteksten på hebraisk og gresk blir kombinert med troskap mot målspråket norsk. Ny oversettelse i 2011 Bibelselskapet kommer med en ny oversettelse på nynorsk og bokmål høsten 2011. Svært mange leser allerede den nye oversettelsen på www.bibel. no. Hver eneste dag får vi spørsmål om bibelteksten fra unge og eldre. Noen ringer, andre skriver e-post. Til tider kan det også være heftig debatt i media. Folk er engasjert og har sterke meninger samtidig som de har mange spørsmål. Det er et sunnhetstegn også når man er uenig i den oversettelsen som Bibelselskapet har valgt. For første gang har Bibelselskapet invitert folk til å være med og gi tilbakemeldinger på teksten til oss som har ansvaret for oversettelsen. Det er en tillitserklæring til bibelleserne. Alle tilbakemeldinger ble lest og vurdert før Bibelselskapets styre godkjente den endelige teksten mot slutten av 2010. Da hadde den vært vurdert og diskutert av eksperter på norsk, av teologer og av fagfolk på grunnspråkene hebraisk og gresk. En setning eller et uttrykk kan ofte oversettes på forskjellige måter, derfor ble hver tekst gjennomgått i minst sju og ofte ni runder med vurdering og diskusjon før den ble vedtatt. Generalsekretær Stein Mydske Det Norske Bib 11 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 NY BIBELOVERSETTELSE BIBEL 2011 Hvem tar avgjørelsen om det skal trykkes en ny Bibeloversettelse? Det Norske Bibelselskap har som hovedoppgave å utbre Den Hellige Skrift ved å oversette, produsere og distribuere Bibelen og deler av den i Norge og i andre land. Bibelselskapet representerer i prinsipp alle kirkene i Norge gjennom sitt representantskap. Dette representantskapet velger et styre, og det er dette styret som tar avgjørelsen om når det er tid for å trykke en ny Bibeloversettelse. For Den norske kirkes vedkommende er det så Kirkerådet – og i siste instans Kirkemøtet – som vedtar hvilken Bibeloversettelse som skal ligge til grunn for kirkens tekstbok. 1. søndag i advent skal den nye liturgien for Den norske kirkes hovedgudstjeneste tas i bruk, og i den sammenheng får vi også ny tekstbok. Utvalget av tekster for de ulike søndagene blir delvis annerledes enn de vi har hatt, og de tekstene som er valgt, blir trykt slik de forefinnes i den nye Bibeloversettelsen. Dette innebærer at tekstlesere (medliturger) og prest (liturg) må bruke den nye Bibeloversettelsen slik den er nedfelt i tekstboken. Når det gjelder selve oversettelsesarbeidet, foregår det i en åpen prosess. Bibelselskapet har ansatt tre oversettere. I tillegg blir spesialister på hebraisk, som er grunnspråket for Det gamle testamentet, og gresk, som er grunnspråket for Det nye testamentet, konsultert. Dessuten har språkeksperter og skjønnlitterære forfattere og poeter vært involvert i utformingen av det nye Bibelspråket. Utvalgte deler av forslag til den nye oversettelsen har også blitt forelagt en kirkelig responsgruppe og en responsgruppe bestående av ungdommer. Forslaget går så til Bibelselskapets oversettelsesutvalg, som består av eksperter fra ulike kirkesamfunn. Dernest får selskapets styre den nye Bibelteksten i hende. Så kan det skje at deler av forslaget til ny oversettelse blir sendt fram og tilbake mellom de ulike instanser før styret tar den endelige avgjørelsen om hvilken tekst som skal gjelde. Øyvind Sagedal Bøkenes bok – for alle Bibelen er verdens mest solgte bok og den ligger også på bestselgerlistene i Norge. Det Norske Bibelselskap har de siste årene arbeidet med en ny bibeloversettelse. I 2005 var Det nye testamentet ferdig, og i oktober 2011 skal hele Bibelen være ferdig. Mange ulike faggrupper har arbeidet med oversettelse, teologi og språk for at den nye oversettelsen skal bli klar. KABB har vært en av pådriverne for at den nye oversettelsen også skal kunne brukes av alle. Det er et mål at både lydutgaven og punktskriftutgaven skal være ferdig samtidig som papirutgaven. KABB har fått jobben med å lese inn Bibelen på bokmål og nynorsk på lyd. Lydbøker som tidligere var et hjelpemiddel for synshemmede, har blitt allemannseie. KABB regner derfor med at den lydutgaven som skal produseres nå, vil bli brukt av mange. I vår tid finnes det mange ulike muligheter for avspilling av lyd og det vil bli viktig at Bibelen er brukervennlig og lett tilgjengelig. For noen år tilbake, var det vanlig å trykke bøker i punktskrift. Bibelen, med alle sine 66 bøker, tok stor plass – 2,5 meter i A4-størrelse. Når det skulle trykkes opp mange bøker, tok dette svært stor plass. Nå er det mer vanlig å printe ut punktskriftsbøker til den som ønsker det. Det kan jo være at punktskriftsleseren ikke ønsker alle delene av Bibelen og kanskje ikke på samme tid. Dermed blir hele jobben forenklet. Det neste halve året har KABB en stor jobb foran seg. Vi ønsker å bidra til at flest mulig skal kunne lese Bibelen. Noen foretrekker å lese den i visuell skrift, andre i punktskrift og andre vil lytte når det passer best. Vi går til denne jobben med 12 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 NY BIBELOVERSETTELSE BIBEL 2011 forvissning om at “likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit før det har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt det spire og gro på den, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til.” (Jes. 55:10f) Ingvar Nevland Generalsekretær [email protected] NYNORSKBIBELEN Den nye nynorskbibelen har alt som skal til for å bli folkelesnad. Omsettinga gjer nedslag midt i språket. (Alf Kjetil Walgermo i Vårt Land) Elias Blix-kveld i Øyer kyrkje ..der lærer me det under at turre tre skyt knopp... Elias Blix i ord og toner I år er det 175 år sidan Elias Blix vart fødd. Dette ynskjer vi i kyrkja å markere, og torsdag den 24. november kl. 19.00 vert det høve til å gjera seg litt meire kjent med Blix og salmane hans. Leiv Tore Briseid vil presentere nokre av salmane, og Liturgisk Kor vil vera med som forsongarar i salmesangen. Det vil garantert bli eit møte med gamle kjente Blix-salmer, men og høve til å gjera seg kjent med nye. Vel møtt til alle! 13 Arr. Utvalet for kyrkjemusikk KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 NY LITURGI Reform av gudstjenestelivet Kirkemøtet har vedtatt ny Ordning for hovedgudstjeneste. Denne kan tas i bruk fra 1.søndag i advent i år. Den nye gudstjenesteboken er et omfattende dokument som viser gangen i gudstjenesten og beskriver de enkelte ledd i liturgien, og viser det som skal sies og gjøres i kirken. På en del punkter er det valgmuligheter og alternativer, slik at en kan velge det som høver best i den enkelte menighet. Det som en bestemmer seg for, konkretiseres i en lokal grunnordning som skal vedtas av det kirkelige råd. Nedenstående forslag til lokal grunnordning for Øyer og Tretten er utarbeidet av vårt gudstjenesteutvalg. Den har også vært lagt fram for menighetsmøte i begge sokn. Det er tanken at dette dokumentet senere kan danne grunnlag for et hefte som beskriver liturgien i vår kirker. Dette vil bli delt ut sammen med salmeboka slik at alle kan følge med i det som skjer i gudstjenesten. Geir Korslund Frå Gudstenesteboka 2011: Saman for Guds andlet (Innleiingsavsnittet i Gudstenestebok for Den norske kyrkja 2011) I gudstenesta kjem menneske saman for å søkja Gud. Å feira gudsteneste blir i Salmane i Det gamle testamentet uttrykt slik: å koma fram for Guds andlet, i glede og i ærefrykt. I Salme 42 heiter det: ”Mi sjel tørstar etter Gud, etter den levande Gud. Når kan eg få koma og tre fram for hans åsyn?” Kva gudsteneste, er kan samanfattast i dei fire orda saman for Guds andlet. Vi kan ha mange og ulike grunnar for å gå til gudsteneste. Den djupaste grunnen ligg likevel ikkje i oss sjølve, men i at Gud kallar oss saman til gudsteneste. Det ser vi i forteljinga om Israels utferd frå Egypt, der Gud seier: ”Lat folket mitt fara, så dei kan halda gudsteneste i øydemarka” (2 Mos 7,16). Folket vart fridd frå slaveriet og frigjort til gudsteneste. Gudstenesta har sitt eige formål. Her tener Gud oss, og vi tener Gud, fordi Gud vil ha fellesskap med oss. Jesus Kristus stadfester dette når han seier at ”der to eller tre er samla i mitt namn, der er eg midt iblant dei” (Matt 18,20). For den første kristne kyrkjelyden var det sjølvsagt å samlast til gudsteneste. I Apostelgjerningane blir det sagt slik: ”Dei heldt seg trufast til læra frå apostlane, til fellesskapet, brødsbringa og bønene” (Apg 2,42). I nesten to tusen år har den kristne gudstenesta vore feira - og i vårt eige land i meir enn tusen år. Heile denne tida har gudstenesta hatt ein felles grunnstruktur, med Ordetog Nattverden som hovudelement, og med søndagen som dagen for feiring av Kristi oppstode og nærvær. Mykje anna som vi opplever som viktig i gudstenesta, har variert med tid og stad, og artar seg ulikt også i dag. Samtidig har kyrkjesamfunna nærma seg kvarandre, ikkje minst ved at den rolla som medlemene av kyrkjelyden har i gudstenestelivet, har vorte styrkt. Heile gudstenesta er prega av at vi er saman for Guds andlet. Difor blir gudstenesta avslutta med den urgamle aronittiske velsigninga: ”Herren velsigne deg og vare deg. Herren late sitt andlet lysa over deg og vere deg nådig. Herren lyfte sitt åsyn på deg og gje deg fred.” (4. Mos 6,24-26) At Guds andlet lyser over oss, er avgjerande for vår eksistens, også når vi går kvar til vårt. Då blir vi sende ut til teneste i kvardagen, for Gud, medmenneska våre og alt det skapte. 14 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 NY LITURGI Protokoll fra menighetsmøte Øyer kirke 9.oktober 2011 der 16 personer var til stede. Møtet ble ledet av Geir Korslund. Protokoll fra menighetsmøte Tretten kirke 16.oktober 2011 der 9 personer var til stede. Møtet ble ledet av Geir Korslund. Sak: Lokal grunnordning for gudstjenesten. (Se oppsettet ”Lokal grunnordning…..) Sak: Lokal grunnordning for gudstjenesten. (Se oppsettet ”Lokal grunnordning…”) Gudstjenesteutvalgets forslag ble utdelt. Forslaget ble gjennomgått, og det var anledning til spørsmål og kommentarer. Det ble en konstruktiv og nyttig meningsutveksling om aktuelle problemstillinger. Det var ingen vesentlige innvendinger mot forslaget til lokal grunnordning, men det ble framsatt noen forslag som vil bli vurdert ved sluttbehandling av saken i det kirkelige råd. Dette gjaldt følgende punkter i lokal grunnordning: Gudstjenesteutvalgets forslag ble utdelt. Forslaget ble gjennomgått og det var anledning til spørsmål og kommentarer. Det framkom ingen innvendinger mot forslaget til lokal grunnordning. Geir Korslund Ref. Informasjon om dagens gudstjeneste. Kort omtale av dagens tekst kan tas med her. Samlingsbønn. Et alternativ til samlingsbønn kan være resitasjon av en salme. Dagens bønn kan benyttes som samlingsbønn på høytidsdager. Trosbekjennelse. Første setning under dette punktet tas ut. Geir Korslund ref. Gudstjenesteutvalgets forslag til LOKAL GRUNNORDNING FOR GUDSTJENESTEN FORBEREDELSE Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten. Vin og brød settes fram på et sidebord i koret. Tre klokkeslag Preludium - Prosesjon med prosesjonskors og lys. Liturg og medliturger bruker liturgisk drakt. Menigheten står under prosesjonen. Klokkeringing Før de avsluttende tre slag følger: Informasjon om dagens gudstjeneste Informasjonen avsluttes med: ”La oss være stille for Gud” Utdeling av skriftlig informasjon ved inngangen kan benyttes ved spesielle gudstjenester. Kort stillhet DÅP - hvis det er barn som skal døpes. Egen liturgi for dåp. Vi deler ut dåpslys og dåpsbarnet presenteres med sitt fulle navn. INNGANGSSALME INNGANGSORD 15 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 NY LITURGI Menigheten står og synger den nikenske trosbekjennelse. SAMLINGSBØNN Det delegeres til liturgen å velge alternativ for samlingsbønn. Samlingsbønnen avsluttes med : Gud vi ber. Alle: Amen FORBØNN FOR KIRKEN OG VERDEN Etter hvert bønneavsnitt følger et menighetssvar. Vi minnes de døde og ber for de sørgende. ML: Vi reiser oss og minnes dem (i vår menighet) det er holdt gravferd for (siden sist vi var samlet). Lys tennes og settes i globen. SYNDSBEKJENNELSE L: La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder. Valg av alternativer for syndsbekjennelse delegeres til liturgen. MENIGHETENS TAKKOFFER Samles normalt inn i benkene. Gang rundt alteret ved spesielle gudstjenester. BØNNEROP Kyrie Kyrie eleison synges. LOVSANG Gloria L: Ære være Gud i det høyeste Valg av musikk til bønnerop og lovsang delegeres til liturg og kantor. M: Vi lover deg, vi priser deg, vi tilber deg, vi opphøyer deg. Amen. \FORBEREDELSE AV NATTVERDEN Salme Takkofferet samles inn og bæres fram. Brød og vin bæres fram og settes på alteret. TAKKSIGELSE OG BØNN Fadervår synges av menigheten. – Fader vår du som er i himmelen, ----- DAGENS BØNN Benyttes bare ved spesiell gudstjenester. FØRSTE LESNING -fra Det gamle testamente ML: Det står skrevet hos/i… avsluttes med: Slik lyder Herrens ord. NATTVERDSMÅLTIDET Fredshilsen PAX L: Guds fred være med dere. M: Guds fred være med deg. L/ML: La oss hilse hverandre med et tegn på fred. Menigheten hilser hverandre med et håndtrykk. Utdeling Vi benytter alkoholholdig vin og oblater. Utdeling skjer ved intinksjon i kordøra. BIBELSK SALME/SALME ANDRE LESNING -fra Det nye testamente utenom evangeliene. ML: Det står skrevet hos/i…. avsluttes med: Slik lyder Herrens ord. Andre lesning kan sløyfes ved spesielle gudstjenester. MÅLTIDETS AVSLUTNING Takkebønn EVANGELIUM Evangelieprosesjon benyttes når konfirmanter er medliturger. L,ML: Det står skrevet i evangeliet etter …. Menigheten står under lesningen. Lesningen avsluttes med: Slik lyder det hellige evangelium. SALME Menigheten står og synger. VELSIGNELSEN Menigheten står. 3 x 3 BØNNESLAG PREKEN Det prekes normalt over evangelieteksten. UTSENDELSE Menigheten står. TROSBEKJENNLSE Credo Dersom det er dåp, utelates trosbekjennelsen her. L: La oss bekjenne vår hellige tro. POSTLUDIUM / UTGANGSPROSESJON Menigheten står og følger etter prosesjonen. 16 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Misjon uten grenser MISJONSKVELD I STANGE Den 8. juni var jeg invitert til en misjonskveld i Stange i regi av organisasjonen ”Misjon uten grenser.” Før denne kvelden hadde jeg svært liten kunnskap om denne organisasjonen, slik at jeg kom dit med det en kan kalle stort sett blanke ark. Misjonskvelden var først og fremst lagt opp for de som støtter organisasjonen på en eller annen måte, faste givere og faddere. Gardbrukerekteparet Anne Guri og Alf Gunnar Mevik fra Stange viste lysbilder og fortalte fra flere turer i Romania. Mevik fortalte engasjert, han hadde vært bonde hele sitt liv, at det virkelig kribla i han da han såg de endeløse vanrykta jordene i Romania, det som engang var Europas kornkammer. For min egen del tenkte jeg på da jeg var guttunge og såg over på Jevnejordet, det største og flateste jeg den gang visste om. Uten forkleinelse for noen så ble dette nærmest som ei stripe å regne i forhold til de enorme viddene Mevik viste. Bildene viste en uendelig fattigdom, ikke en gang en skikkelig utedo var å finne. På sine turer i Romania hadde han funnet en eneste traktor, som han viste bilde av. Dette var nærmest å se på som en bastard, traktoren hadde nok vært blå, og hytta hadde nok vært rød.. Men – ekteparet hadde tatt grep, som det heter. I samsvar med organisasjonens målsetting ”… gjøre dem i stand til å forsørge seg selv --” hadde de tydeligvis gode kontakter til topps i diverse organisasjoner her i Norge, slik at det var gode muligheter for å kunne realisere noe hjelp til selvhjelp, for eksempel med tidsmessig utstyr for jordbruket. Ekteparet Mevik var svært engasjerte, og minna 17 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 oss som var der at all denne elendigheten finner vi kun 2 flytimer unna. Og all denne elendigheta skyldes vanstyre og vanrykt. Men det var ikke bare ekteparet Mevik som var i ilden. Johannes Strømstad, en annen ildsjel, fortalte om, sammen med Meviks, hvorfor de var blitt engasjerte i denne organisajonen. Medarbeider ved hovedkontoret, Thrine-Lise Arnesen Heap, viste bilder fra forskjellige land som organisasjonen er inne, og ga alle et levende og ekte møte med arbeidet og menneskene som blir nådd med hjelp og evangeliet. Og så var det traktering, skikkelig svær trakte- ring med fine snitter og bløtkake, slik at alle var vel tilfredse på hjemveg til Alvdal i nord og Hurdal i sør. En givende kveld som jeg har lyst til å fortelle om til Klokkeklangs lesere! Ole J.Gillebo. MISJON UTEN GRENSER Misjon Uten Grenser er en del av den internasjonale misjons- og bistandsorganisasjonen Mission Without Borders International, som ble grunnlagt i 1960. Arbeidet i Norge startet opp i 1982 og har hovedkontor i Porsgrunn. Misjon Uten Grensers formål er å gi Guds ord og omsorg til fattige mennesker i Øst-Europa, og på den måten hjelpe dem til å skape seg et trygt og verdig liv; åndelig, emosjonelt og materielt. I våre giverland er formålet å informere om behovene i Øst-Europa og inspirere til engasjement for misjon og fellesskap med Gud. Vi hjelper mennesker uansett religiøs eller etnisk bakgrunn. Ved å involvere dem som mottar hjelp, anerkjenner vi deres individuelle verdighet og sikter mot at de skal bli i stand til å klare seg selv. Vi er forpliktet til å bevare den absolutt høyeste standard innen finansiell integritet og pålitelighet. Mission Without Borders International driver innsamling i 11 land: Canada, USA, New Zealand, Australia, Nederland, Belgia, Storbritannia, Tyskland, Sveits, Sør-Afrika og Norge. Ved innsamling av penger og materielle gaver hjelper Misjon Uten Grenser fattige barn, familier og eldre i 6 land i Øst-Europa. Gjennom våre lokale medarbeidere og misjonssentre, og i samarbeid med menigheter og barnehjem, arbeider vi for møte de fattiges daglige behov. Samtidig jobber vi langsiktig for å gjøre dem i stand til å forsørge seg selv. Lokalt ansatte og samarbeidspartnere, kjenner best til behov og kultur i sine land. Derfor er de, ved sitt store engasjement, en sikkerhet for at hjelpen kommer frem til dem som trenger den mest. Misjon Uten Grenser er en tverrkirkelig organisasjon tilsluttet Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME) 18 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Konfirmantjubileet 2011 Konfirmantjubileet for 50-, 60- og 70- årskonfirmanter var 18.09. på Tretten og i Øyer 25.09. På Tretten var 32 det jubilanter som stilte opp, og i Øyer var det 25. På Tretten var det samling etter messa på Glomstad, og i Øyer på Nermo. På Nermo holdt 50-års konfirmant Bjørn Helge Jørstad denne takketalen: TAKK FOR MATEN 50-ÅRSJUBILEUM KONFIRMANTER 1961 megraut var svært så populære. Vi visste hvor den første grautsleiva skulle settes. Godt folk! Jeg har fått det ærefulle oppdrag å takke for maten. Dette har vært en dag fylt av minner, og undring egentlig over hvor fort 50 år rinner i menneskers historie. Ja, 60 og 70 år også for dere som er 41 og 51 konfirmanter. Da vi ble konfirmert en oktoberdag i 61, var det den oppvoksende generasjon av øyværinger som skulle stå for presten, som det hette i tidligere tider. Høytiden og forpliktelsen var tilstede, har blitt utdypet og gitt ettertanke frem til denne dag. Som sagt var det øyværinger som ble konfirmert i 61. Sira Finn møtte de håpefulle. Livet har satt merker på oss alle, men gjennkjennelse, glade minner og gode dialoger gir innhold til dagen.1961 er lenge siden- ikke sant. Gerhardsen var statsminister, Thorbjørn Svendsen var kaptein på fotball-landslaget, riksvei 50 var skolevei, og folkevogna fikk bensinmåler, stort framskritt. Jeg har av og til blitt spurt om: Hvor er du fra? Når jeg svarer at jo jeg er fra Øyer, je. Så blir reaksjonen ofte: Rart, jeg trodde du var fra Fredrikstad. Og sant nok, i den byen har jeg bodd i 34 år. Men, røttene er nok der en er vokst opp, helst født også. Der har du barndommens trygge oppvekst, der gikk du på skolen, ble tatt trygt i mot av Olaug Turtumøygard på Klokkergarden skule i 1954, og hadde Styve og Turtumen sjøl på Vidarheim. Bygdemiljøet er minner, og bygda endrer seg med oss. Ja så annerledes er det blitt at Øyer sentrum ikke lenger er Øyer sentrum. Hafjellrampa var tyttebærmoer og en sliten idrettsplass i min barndom. Nå er vi her på Nermo. Her var det heller ikke slik før. I 1966 hadde jeg min første lærerjobb som studentlærer på Øyer off.skole for døve. Juletrefesten for elevene var akkurat her vi sitter nå, slik jeg husker det. Da vår utmerkede arrangementkomite v/Hermann ringte om oppdraget var det ikke vanskelig å si ja. Når jeg har levd av det talte ord, i skolen må vite, godtok jeg oppdraget. Jeg var yngst i 1961, og er det vel ennå, men det grå skjegg kan ikke fornektes. Det er lang og god tradisjon i Norge at fellesmåltidet står sentralt i store begivenheter. I forbindelse med de kirkelige handlinger var det vanlig å samles ved bordet. I dag har arrangøren stilt opp med tradisjonsmat som seg hør og bør. Det gamle bondesamfunnet produserte maten i stor grad selv, og for å ta vare på ressursene var rømme den viktigste basisen når det skulle lages festgrøt. Å speke kjøttet gjorde at det var mulig også å ta vare på egen produksjon og resultatet av jakt om høsten. At det smaker godt fortsatt er åpenbart. I min barndom husker jeg at det var 17.mai.fest på samfunnshuset, hvor sendingstinene med røm- Jeg takker arrangementkomiteen for festmat og tyleg taffel – og ønsker alt godt for framtida – dit vi tar med oss de gode minner fra dagen i dag! 19 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Konfirmantjubileum Øyer kirke 25.september 2011 50-års jubilanter. 1. rekke fra venstre: Aud Åseth Petterson, Aud Ingrid Bratt Sveipe, Berit Bræin Aaen, Oddveig Kari Olstad Haugen, Helga Nysveen, Øyvor Lie Staum, Marit Kristine Sveen Fretheim, Marit Odden Grøsta og Sissel Engen Bueie. 2. rekke fra venstre: Birger Nordlund, Bjørn Helge Jørstad, Stener Kvitrud, Rolf Arne Stenersen, Herman Ditlef Kvarving og Rolf Kurland. 60-års jubilanter. 70-års jubilanter. Fra venstre: Ole Johannes Gillebo, Oddbjørn Bjørge, Johannes Finborud, Gunvor Lie Fjellstad, Ottar Martin Solli, Rolf Syversen og Halvor Engen. Fra venstre: Karen Gillebo, Liv Tordis Rybakken Fjæstad og Else Dagny Dahl Aaseth. 20 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Konfirmantjubileum Tretten kirke 18.september 2011 50-års jubilanter. Bakerste rekke fra v.: Jan Gunnar Moen, Geir Ivar Fjerdrumsmoen, Rolf Solbrå, Jørn Solberg, Halvor Anton Sletmo, Johan Egil Storsven, Edvin Hagen, Magne Edgar Sætha og Brede Stalsberg. Alle foto: © Håkon Hanslin/Putten as. Foran fra v.: Reidun Hansen Prestegarden, Marit Oddveig Rindal Bekkelund, Lise Moen Granheim, Liv Inger Fossum Øiom, Bjørg Margrethe Hanssveen Brudal, Bjørg Linløkken, Grete Vigdis Tjernsli Haug og Torgunn Holen Haugen. 60-års jubilanter. 70-års jubilanter. Fra venstre bak: Mari Hjelmstad, Randi Inger Strangstad Granbu, Grete Oddveig Holen Buhaug, Gerd Hildur Haugen Larsen, Iver Galtrud, Else Hjelmstad og Solveig Rognstad Fjeldaas, Foran: Odd Nymoen. Fra venstre: Ingrid Simengård Arnekleiv, Ingeleiv Glømmen Ensrud, Marie Holmen Sagheim, Olav Johnsgård, Hjørdis Blomberg Formo, Aase Gerd Olsen Kristianstuen og Astrid Skyberg Austlid. 21 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Litt av hvert over barn, og det er uverdig, sa Bispemøtets preses, Helga Haugland Byfuglien, da hun 5.oktober overleverte biskopenes uttalelse «Det handler om menneskeverd! » til kirkestatsråd Rigmor Aasrud. Papirløst liv. I uttalelsene legger Den norske kirkes biskoper særlig vekt på barnas rolle når de uten påvirkningsmuligheter havner i et papirløst liv. Bispemøtet ber derfor myndighetene utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at «barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn, og at barn som har levd i Norge i lang tid skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie». (Fra ”Vårt Land”) Redigert av Ole Johs Gillebo Prestesituasjonen i prostiet Lillehammer: Lillehammer: Tormod Kapelrud Nordre Ål: Oddgeir Bolstad Søre Ål: Ingunn Dalan Kosnes Fåberg: May Ingunn Thorleifsdotter Vingrom og Saksumdal: Ragnhild Eikeland Floberg Gausdal: Østre Gausdal: 3.gangs utlysning på stilling som sokneprest i Østre Gausdal, med søknadsfrist 10.november. Arne Svilosen er vikar i 40 % og Magnor Langset er vikar i 50 %. Steinar Floberg har ansvaret for konfirmantene i Østre Gausdal til ny sokneprest er tilsatt. Vestre Gausdal: Steinar Floberg Øyer: Øyvind Sagedal Vedr. informasjon om Øyer kirke. ”Den 16.09.11 skrev jeg slik til Øyer og Tretten kirkelige råd: Jeg er nærmeste nabo til Øyer kirke, og jeg er ofte på kirkevangen og kirkegården. I den lyse årstid er det bestandig noen å treffe, og ofte er det turister som reiser opp til kirken for å se. ”Da vi kom sydfra så vi så fint kirken, slik at vi fikk så lyst til å se nærmere,” var det et dansk ektepar som sa som jeg kom i prat med i fjor sommer. Tidligere var det et oppslag på informasjonstavla på engelsk om Øyer kirke. Dette har blitt borte siste året. Jeg har merket meg at det ofte er turister av mange nasjonaliteter som er nysgjerrige om kirken Jeg vil derfor foreslå overfor rådet at det utarbeides en grei og oversiktlig orientering om Øyer kirke, på engelsk, tysk, fransk og norsk, som settes på oppslagstavla ved kjørkjegardsporten. Jeg nevnte dette for Ø.Sagedal i fjor sommer, og han syntes det var en god ide. Vedr. henvisningskilting: Det er, så langt jeg har funnet ut, at det er kun følgende skilting fra offentlig veg: - I krysset Midtbygdsvegen/Kirkevegen er det skilt som peker nordover, og - Ved nordre oppkjøring til Kjørkjevangen.(Dette er forresten en vanskelig avkjøring.) Det er ingen hevisning fra E-6 og ikke fra lokalvegen. Jeg vil henstille til rådet at det tar opp med rette vegmyndigheter å få til en bedre skilting til Øyer kirke.” Brevet ble referert i rådets møte 11.10.11. Ringebu: Ringebu: Tor Holm Fåvang/Venabygd: Ann Cathrin Opsann Tomten Sør-Fron: Magnar Elde Prostiprest: Øystein Lied er nå prostiprest i 100 % stilling og gjør tjenester i hele prostiet. Han har kontor på Lillehammer. (Info bl.a. fra Prosten i S. Gudbrandsdal) Merknad: Systemet er slik at prestene er tilsatt i prostiet, men med bestemt tjenestested. Dette betyr at ved behov kan prosten beordre f.eks. Sagedal til å forrette ved en av de andre kirkene i prostiet. DET HANDLER OM MENNESKEVERD” I en uttalelse til regjeringen tar kirkelederne til orde for å liberalisere norsk politikk overfor papirløse innvandrere. – Menneskeverdet krenkes når mennesker må leve papirløst og rettsløst. Dette går særlig ut 22 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 – Den tidlegare entreprenøren Ole Stenbakk har gjort ein stor innsats for naudstilte i mange land med sine prosjekt. Tidlegare var han også ein god kunde av oss. Vi kunne vanskeleg avslå eit bidrag her, seier produksjonssjef Gunnar Svarstad i Pretre A/S. (Fra Fjordingens nettutgave 17.1011). FLOTT GJORT! Pretre A/S i Stryn er ei av mange verksemder i Sogn og Fjordane som stiller gratis opp i BuildAid sine u-hjelpsprosjekt i det jordskjelvråka Haiti. I fjor leverte dei 100 takstolar til fire grunnskular i landet. I år lagar verksemda like mange takstolar til ein ny yrkesskule. Leveransen har ein kostnad på nær 150.000 kroner. HELGA HAUGLAND BYFUGLIEN INNSATT SOM PRESES Nidarosdomen lå badet i praktfull høstsol da biskop Helga Haugland Byfuglien ble innsatt som Bispemøtets første faste preses. Ved innsettelsen søndag 2. oktober ble hun biskop i Nidaros domprosti og ledende biskop i Den norske kirke. Det sto kø langt ut på fortauet en time før høymessen begynte. Godt over tusen mennesker overvar presesinnsettelsen. Norges tolvte biskop får Nidarosdomen som domkirke, riktig nok på deling med biskopen i Nidaros. Hun får også tilsynsansvar for Nidaros domprosti. Det er et lite område, som gir tid og anledning til å fungere som ledende biskop, både internt i kirken og i offentligheten. Markere kirken. – Det er meget sterkt å få Nidarosdomen som ankerfeste for arbeidet, sier Byfuglien etter at den høytidelige innsettelsesgudstjenesten er over. Det siste året har hun både vært preses etter gammel ordning, samtidig som hun har vært biskop i Borg. Nå kan hun bruke mer ressurser på presesoppgavene. – Ordningen med en fast preses gir også større anledning til å delta i det offentlige rom, og markere kirkens syn. Det betyr ikke at vi skal mene noe om smått og stort, men det er viktig å være tydelig og ha en klar profil i verdispørsmål som er viktige for kirken. Klima, asylpolitikk og samliv er blant sakene hun har engasjert seg i som biskop. Hun er blitt framhevet som samlende og kompromissøkende, men ser ingen motsetning mellom å være samlende og å være tydelig. Snarere tvert om. Jo mer samlet kirken står, jo tydeligere kan vi også markere vårt budskap, sier hun. (Fra Vårt Lands nettutgave 2.10. og kirken.no, samt egen opplevelse via TV. Red.) Kirken er ingen boksering – Kirkens fremste oppgave, å forkynne evangeliet til dagens mennesker, løses ikke ved å profilere kamp, konflikt og uenighet, sa leder i Kirkerådet Svein Arne Lindø, på Landskonferansen for Norges kirkevergelag 11. oktober. – Når flere framtredende politikere har uttrykt misnøye med kirkevalget, har de etterlyst mer konflikt som kunne skape sterkere engasjement og demokratisk mobilisering. Men kirken er ingen boksering. Kirken er ikke først og fremst en kamparena, sa Lindø. Landskonferansen for Norges kirkevergelag arrangeres på Hamar 10.-12. oktober. Hovedtema for landskonferansen er "Ny kirkeordning". Svein Arne Lindøs foredrag hadde overskriften ”Veien videre for det kirkelige demokrati”. Med utgangspunkt i den aktuelle demokratireformen i Den norske kirke pekte Lindø på at det siden 1870-tallet er bygget opp demokratiske beslutningsstrukturer i kirken. Men han understreket at kirkens mål med demokratiske struktu- rer ikke er å fremme uenighet og konflikt, men å legge til rette for styrket engasjement og deltakelse. – Kirkens demokrati er i stor grad et konsensusdemokrati. For i kirken har vi saker hvor det er viktig å få bredest mulig tilslutning, f.eks. i liturgispørsmål. Det vil være uheldig, ja, direkte ødeleggende om kirken for eksempel vedtar en nattverdliturgi som splitter menighetene, sa Lindø. Han understreket at kirkens beslutningskultur må møte uenighet og konflikt på en åpen måte: – En beslutningskultur hvor en søker konsensus, betyr ikke at det ikke er uenighet og meningsforskjeller i kirken. Men det er noe mer enn meninger som knytter oss sammen og som gjør at vi må finne ut av det sammen, - også når meningene er ulike, sa Lindø. Han la også til: – Jeg mener kirken bør få være kirke – det er det den er best til. Kirken skal ikke være en dårlig kopi eller skygge av det politiske systemet. (Fra kirken.no) 23 KLOKKEKLANG MER NOVEMBER 2 0 1 1 Litt av hvert Verken økonomilederen eller generalsekretær Erik Furnes kjenner til at det tidligere har vært oppsigelser i Indremisjonsforbundet på bakgrunn av økonomi. (Fra misjonsbladet ”Sambåndet”). Redigert av Leiv Tore Briseid Kirkenytt fra Norge og verden. Rekordmange misjonskroner ut av Norge. Aldri før har norsk misjon overført mer penger til andre land. Samtidig er antall langtidsmisjonærer redusert med 40 prosent de siste ti årene. I en oversikt fra Norsk institutt for evangelisering og misjon brukte norske misjonsorganisasjoner i fjor Kr.531 millioner kroner i sitt utearbeid. I år 2000 var tilsvarende tall ca 380 millioner kroner. I samme tidsrom har antall langtidsmisjonærer gått ned fra 814 til 511. Nedgangen fra 2009 til 2010 er på 19. Sju av de åtte største misjonsorganisasjonene har opplevd vekst når det gjelder pengebruk utenlands den siste tiårsperioden. Det eneste unntaket er Misjonssambandet hvor kostnadene i utearbeidet har sunket fra 86 millioner kroner i år 2000 til 63 millioner i 2010. De organisasjonene som har øket mest er Misjon Uten Grenser og Den Norske Misjonsallianse. (Fra avisen ”Vårt Land”). Nytt kraftsenter for Frelsesarmeen Frelsesarmeen kunne for ikke lenge siden innvie sitt nye senter på Jeløya ved Moss. Senteret innebærer samlokalisering av folkehøgskole, offisersskole og medarbeiderskole. Ca 150 innbudte gjester var til stede da kommandørene Robert Street og Clive Adams foretok den offisielle åpningen av senteret. Robert Street er internasjonal sekretær for Europa og Clive Adams er leder for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene. (Fra avisen ”Vårt Land) Får tilbake sine eiendommer Tusenvis av eiendommer som for 75 år siden ble konfiskert av den tyrkiske staten fra kristne, jødiske og andre religiøse minoriteter vil nå bli tilbakeført til sine rettmessige eiere. Det lover landets statsminister. Beslutningen kommer etter en gradvis oppmykning mot landets minoriteter. Det vil bli utbetalt kompensasjon for eiendommer som muligens kan ha blitt solgt i mellomtiden. Kommentatorer i tyrkiske medier betegner beslutningen som historisk og revolusjonær og skriver at skammens kapitel i tyrkisk historie nå er lukket. (Fra Kristelig Dagblad). Hjørnestein for kirke i vekst. Den evangelisk lutherske kirke i Kamerun i vest Afrika vokser. En stor utfordring er derfor å få på plass dyktige ledere i de mange nye menighetene. Presteskolen som drives ved hjelp fra Det norske Misjonsselskap har nå 36 studenter. I tillegg er det en ektefelleklasse med 14 elever. Nytt på timeplanen er faget missiologi. Kirken i Kamerun er nemlig i ferd med å sende misjonærer til andre deler av Afrika. Ved presteskolen er det nå også en kvinnelig student siden kirken nylig åpnet for ordinasjon av kvinner. (Fra avisen ”Vårt Land”). Kina bygger i Afrika. Kina har økt sin innflytelse i Afrika de siste årene. I tillegg til veier, broer og fabrikker står kinesiske selskaper nå også bak byggingen og restaureringen av en rekke kirker i afrikanske land. Kinesiske selskaper vinner nå kontrakter om å bygge kirker fordi de bygger billigst. Kina har blitt den ledende handelspartneren med afrikanske land, en posisjon Frankrike og England tidligere hadde. Dessuten står kinesere bakk trykkingen av brorparten av biblene som brukes i Afrika. Verdens største bibeltrykkeri ble åpnet i Nanjing i China i 2008. Trykkeriet har kapasitet til å trykke 12 millioner bibler hvert år. ( Fra avisen ”Vårt Land”). Nedbemanning i Indremisjonsforbundet To personer er oppsagt og to andre stillinger i Indremisjonsforbundet blir stående tomme. Det er veldig tungt at vi må si opp medarbeidere, men slik økonomien er, har vi ikke noe valg sier administrasjonsleder Anja U.Heggen. Bakgrunner for nedbemanningen er forbundsstyrets krav om at budsjettet skal gå i balanse. 24 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Aktiviteter på Bakketun GYM VIDARHEIM Hver onsdag kl. 11.00 har vi gym med Silja. Mandag 14. november, 12. og 19. desember kl. 11.00. Elever kommer og synger og underholder for oss. BIBLIOTEK Onsdag 7. desember kl. 11.30. Biblioteket kommer på besøk. Dere kan låne bøker, storskriftbøker og lydbøker. Ring biblioteket på forhånd om dere ønsker råd og veiledning. Tlf. 612 78 623 SENIORKOR Hver fredag kl 9.30-11.00, vi sammen og synger kjente norske sanger. Koret ledes og dirigeres av Paula Strand, sangpedagog i Øyer kulturskole. Etter øvelsen er det kaffe. Er du glad i å synge og er over 60 år, så møt opp! SPILL- OG HYGGEKVELD Onsdag 2.-16. og 30. november, og 14. desember kl. 18.00. Vi kommer sammen, drikker kaffe og spiller kort hver 14. dag. Nye og gamle spillere er velkommen. JULEMESSE Starter mandag 28. november, åpent hver dag hele uka fra kl 10.30-14.00 Trekning fredag 2. desember kl 12.00 TABERNAKLET Torsdag 17. november og 15. desember kl. 18.00. Tabernaklet kommer og holder sangandakt. FORMIDDAGSTREFF: Torsdag 24. november SYNG MED OSS Advent i toner og ord Steinar Flatemo og Ingrid Holtet Øyer og Tretten historielag arrangerer sangstund torsdag 10. november og 8. desember kl. 11.00. Alle som er glade i å synge ønskes velkommen. Jens G. Petersen akkompagnerer. Vel møtt på Bakketun til underholdning og sosialt samvær! INFORMASJON FRA PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Transporttjeneste til og fra aktiviteter på Bakketun Bosenter og Tretten sjukeheim Tjenesten omfatter regelmessig transportbehov av • Uføre og eller pleietrengende til dagsenter og aktivitetstilbud • Brukere med funksjonshemminger til og fra dagsenteret • Brukere av tjenester for psykisk helse og asylsøkere til ulike tjenester og aktiviteter. Tilbud høsten 2011 • Bakketun Bosenter: tirsdager og onsdager • Tretten Sjukeheim: mandager og torsdager De som ønsker transport for å delta på aktiviteter, trim og sosialt samvær kan ta kontakt med: • Pleie- og omsorgstjenesten tlf. 61 05 61 00 på dagtid mellom kl 8.00-15.00 eller • Liv Kristin Øverli for tilbudet ved Tretten sjukeheim tlf. 61 05 61 00 • Solveig Fossum Nymoen for tilbudet ved Bakketun Bosenter tlf. 61 27 48 48 25 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Bispedømmerådsvalget Resultatet fra valget av leke medlemmer til Hamar bispedømmeråd er klart. Disse er valgt inn med funksjonstid fra 1. januar 2012 til 31. desember 2015: Ingrun Jule Sigmund Rye Berg Anne-Lise Brenna Ording Reidar Åsgård Eleanor Brenna Toril Kristiansen Roald Braathen avdelingsleder, Elverum, 40 år pensjonist, Stange, 72 år student, Vinger, 24 år ordfører, Søre Elvdal, 68 år student/miljøterapeut, Brøttum, 52 år barnehagestyrer, Vardal, 50 år pensjonist, Brandbu, 65 år Vararepresentanter: 1) Gunnar Gjevre 2) Berit Elisabeth Meiningen 3) Arnfinn Bjørgen 4) John Jacques Washington Delourme 5) Aslag Lajord, 6) Jorid Sønstegaard Prester i offentlig prestestilling i bispedømmet velger i en egen valgomgang sin representant til medlem av bispedømmeråd og Kirkemøtet. Det samme gjør leke kirkelig tilsatte. Endelig valgresultat for hele bispedømmerådet foreligger 8. desember. Bispedømmerådet i Hamar, sammen med de øvrige 10 bispedømmerådene i landet, utgjør samlet Kirkemøtet i Den norske kirke. De nye bispedømmerådene tiltrer 1. januar 2012. Denne delen av kirkevalget har i 2009 og 2011 vært gjennomført som preferansevalg. Da er kravet at velgeren prioriterer minst én av kandidatene fra en uprioritert liste. Preferansevalg er en ordning som flytter makt fra nominasjonskomiteene til velgerne. Foreløpig vet vi ikke hvorfor så mange har levert uprioriterte stemmesedler ved bispedømmerådsvalget, men 30.000 forkastede stemmer er uansett alt for mye. Evalueringen av valget vil forhåpentlig bidra til regelendringer som gir langt færre forkastede stemmer ved neste kirkevalg, sier kirkerådsdirektør, Jens-Petter Johnsen. På www.kirkevalget.no finner du valgresultatene for menighetsrådsvalg og bispedømmerådsvalg presentert. For mange blanke stemmer 328.718 kirkemedlemmer stemte ved bispedømmerådsvalget i september. Ved opptellingen måtte 30.000 stemmer forkastes. Om lag 24.000 stemmer ble forkastet fordi de var blanke. • Valgordningen var forenklet i forhold til 2009-valget og presentasjonen av kandidatene var bedre enn ved valget for to år siden. Derfor var det svært overraskende å finne så mange blanke stemmer. Mye tyder på at folk ikke var godt nok kjent med selve valgordningen, sier direktøren Kirkerådetdet, Jens-Petter Johnsen. Ved valg til menighetsråd kan stemmeseddelen leveres urettet, og etter årets menighetsrådsvalg ble svært få stemmer forkastet (under en prosent). Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) har fått i oppdrag å evaluere Kirkevalget. KIFOs rapport skal være klar innen utgangen av året. • Oppslutningen om bispedømmerådsvalget var på 9,8 prosent i 2009. Oppslutningen økte til 10,6 ved bispedømmerådsvalget i 2011. Ved bispedømmerådsvalget i 2009 ble fem prosent av stemmene forkastet. • Preferansevalg ved bispedømmerådsvalget var ønsket av Kirkemøtet 2008. • Da valgreglene ble revidert på Kirkemøtet 2010, sa kirkemøtekomiteen at valgordningen ble opplevd krevende i 2009 . Men Kirkemøtet konkluderte med at preferansevalg ved bispedømmerådsvalget burde prøves en gang til, ved valget i 2011, før konklusjoner om framtidig valgordning blir trukket. • Men ved valget til bispedømmeråd og kirkemøtet ble hele 9,15 prosent av stemmene forkastet. 26 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Om Stavsmartn i gamle dager I gamle arkiver kan en finne mye interessant stoff. Vi har tidligere hatt med noen klipp fra gamle utgaver av menighetsbladet Klokkeklang. I dette nummer tar vi med utskrift av en sak i Tretten menighetsråd 10.november 1948 der det står følgende i den håndskrevne møteboka: Sak 8. Etter en del samtale om forholdene under siste Stavs-marken, vedtok menighetsrådet å sende følgende henstilling til politimesteren: Tretten menighetsråd vil med dette henlede Hr. politimesterens oppmerksomhet på utskeielsene på siste Stavs-marked. Der var så mye fyll og uorden som det ikke har vært på mange år. Vi mener at en vesentlig grunn til uordenen er at det tillates å holde dansefester i markedsdagene. Det trekker så mange slags dårlige elementer til markedet. Vi vil derfor så alvorlig vi kan, be Hr. politimesteren å overveie om det ikke burde nedlegges forbud mot dansefester på markedet for framtida, og at det sørges for et strengt oppsyn med fyll og uorden under markedsdagene. Av hensyn til barn og ungdom og bygdens vel, må vi be om at det her blir grepet alvorlig inn. Det er i bygden en sterk forargelse over forholdene slik de nu er. Geir Korslund Møte med gammel bygdetradisjon Høsten er møtenes – de store og små samværenes tid. Det er godt å komme sammen i tiden av året hvor dagene blir kortere og kveldene er mørke. To slike fine samvær er nettopp avviklet i Øyer. Onsdag 19. oktober inviterte orgelkomiteen til folkemusikksamvær og hyggekveld på Lunke gård. Mellom 30 og 40 personer hadde funnet veien dit og gledet seg over et særdeles fint utvalg av gammel og nyere folkemusikk. Marie Skavnes på fele og Lars Berg på trekkspill sørget for tonene og rytmene. La det være sagt med en gang, dette gjorde de på en mesterlig måte. Tilhørerne fikk høre hvilken vakker tradisjon som knytter seg til denne del av norsk kultur – en tradisjon som også i Øyer har dype røtter. Ved å lytte til denne musikken kjenner en seg norsk på en helt spesiell måte. Interessant var det også å høre Marie Skavnes fortelle om folkemusikkens opprinnelse i Norge. Slik vi har den i dag kan den spores tilbake til 1500 årene. Før den tid brukte en de gamle ringdansene som på Færøyene har en ubrutt tradisjon tilbake til middelalderen. Kari Lien fortalte på vegne av orgelkomiteen om arbeidet med å skaffe nytt orgel til Øyer kirke.. Til nå har en samlet inn om lag Kr.200000. Det betyr at en enda har en lang vei å gå før økonomien er sikret. En stor takk til musikerne for en fin musikalsk opplevelse og til orgelkomiteen for arrangementet. En innsamling til nytt orgel innbrakte Kr. 7500. Torsdag 20. oktober hadde Øyer folkebibliotek invitert til et foredrag med tittelen: ”Hans Nielsen Hauge. Lekpredikant og grynder. Har Hauges etiske prinsipper gyldighet etter 200 år?” Foredragsholder var Erik Nordrum. Han har sin morslekt fra Øyer, ei bygd som ble sterkt berørt av Haugevekkelsen. Det var interessant å følge denne kjente lekpredikanten fra han i ungdommen ble vakt på hjemgården i Østfold og til han hadde skapt en landsomfattende bevegelse som var så sterk at den truet eneveldet og embedsmannsveldet og var en sterk medvirkende årsak til frigjøringsverket i 1814. Svaret på hvor vidt Hauges etiske prinsipper har gyldighet etter 200 år må som foredragsholderen sa ligge i Hauges eget hovedprinsipp som var kort men viktig. Det lød som følger: ”Gud og min neste”. Setter mennesket anno 2011 Gud og sin neste foran alt annet får det konsekvenser for ens daglige ferd og for forholdet til dem en lever sammen med, dem en arbeider sammen med og dem en treffer. Det får som konsekvens at en ser en neste som en før ikke så. En takk til Erik Nordrum for foredraget og en takk til Øyer folkebibliotek for en interessant kveld. Leiv Tore Briseid 27 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Misjonshuset i Sørbygda Huset vart selt i 2005. Da dukka det opp eit spørsmål: Kva skal gjerast med det fine måleriet som høyrde huset til? Det vart mykje att og fram, inntil for snautt to år sidan. Da fekk Øyer Pinsemenighet tilbod om å overta måleriet. Måleriet, som har vore lagra heime hos Sigmund Ihle, vart henta våren 2011. Laurdag 15. oktober var det hyggekveld og stappfullt hus på Tabernaklet. Her bar Arne Nordby fram høgtideleg takk til misjonsforeninga i Sørbygda for den fine gåva. Deretter ønskte Sigmund Ihle lykke til med gåva og fortalde litt om måleriet, som var ei gåve til Misjonshuset frå Knut Moestue. Han åtte og dreiv boktrykkeri, kjøpte garden Jaer under krigen. Tor Ile var kjend med Moestue i samband med trykking av Bygdebok for Øyer. Det er nok denne kjennskapen som er opphavet til gåva. Måleriet er måla av den betydelege kunstnaren Astri Welhaven Heiberg. Ho tok Misjonshuset i augesyn sommaren 1951. Etter dette arbeidde ho med måleriet vidare utover sommaren. Måleriet var på plass til vigslinga av huset 17. februar 1952. Motivet er frå Bergpreika. Jesus er midtpunkt i ein lydhør disippelflokk, eit talande bilete. To teksttavler med Saligprisingane er ved sida av måleriet. Det er einast Jesus som har det livgjevande ordet, dette fordi han sjølv ER Livet med stor L. Han sa dette: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal bli ståande.» Sigmund Ihle ”FRÆMEN PRÆST” For noen uker siden trefte jeg bortved butikken ei bestemor. Jeg visste at ho hadde blitt bestemor igjen for ei stund siden, og jeg visste at det hadde vært barnedåp søndagen før denne samtalen, men ikke hvorvidt hennes barnebarn var døpt da. Hvorfor forteller jeg denne historia? Jo, fordi jeg kjenner meg igjen. De siste årene har jeg vært på gudstjeneste mange plasser. De fleste plasser blir det på en eller annen måte kunngjort hvem som er dagens liturg m.v.. Andre plasser aner vi ikke hvem som er prest. Og da blir tankene svirrende rundt – hvem er dette?- og fokus blir tatt bort fra det vi egentlig er i kirken for. Annet sted i dette nummer har vi en oversikt over prostiets prester, og, som jeg skriver, kan noen av disse tjenestegjøre også i våre kirker. Og det er et fåtall som kjenner alle prostiets prester. Jeg har oppfordra prosten, i samtale 17.10.11, om at han tar dette opp med prestene. Red. ”Hadde døkk barnedåp om syndan”, spurte jeg bestemora. ”Ja. Det hadde vi,” svarte ho og strålte av glede (som vi besteforeldre har lett for å gjøre i slike anledninger). Etter å ha gratulert, spurte jeg: ”Åkken va´præst?” ”Det va ein fræmen ein”, svarte bestemora. 28 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Kirkeakademiet i Øyer og Palestinakomiteen på Lillehammer inviterer til: “LEVENDE STEINER” UTFORDRINGER FRA PALESTINSKE KRISTNE Onsdag 2. november kl. 19.30 Øyer prestegård Foredragsholdere: - Forfatter og menneskerettighetsaktivist Rifat Kassis, medredaktør for Kairos Palestina - Professor Nuha Khoury, viserektor på den private lutherske høyskolen Dar al‐ Kalima College i Betlehem. Møteleder: - Øyvind Sagedal Respondent: - Tidigere sogneprest i Nord‐Fron Kjartan Ruset Kl.18.30‐19.00 synger Schola Gregoriana en gregoriansk aftensang i Øyer kirke, og alle som måtte ønske det, er velkommen. Utgangspunkt for foredraget til Rifat Kassis er ny kartlegging av levekårene til kristne palestinere, samt det såkalte Kairos‐dokumentet som er skrevet av en bred gruppe teologer, ledere og engasjerte menighetsmedlemmer i Palestina. Dokumentet beskriver hvordan de opplever livet under okkupasjon, og gir uttrykk for deres tro, håp og vilje til å skape fredelig sameksistens med alle mennesker som lever i området. Samtidig utfordrer de palestinske kristne det internasjonale samfunnet og særlig kirkene i verden til å vise i ord og handling at de står mot urettferdighet og at de vil arbeide for en rettferdig fred i regionen. Nuha Khoury vil i sin presentasjon fokusere på hvordan det er mulig å arbeide for samfunnsendring og skape identitet gjennom kunst og utdanning, samt belyse hvilken rolle kirkene kan spille i dette arbeidet. Arrangementet foregår på engelsk. Det blir anledning til spørsmål og samtale etter foredragene og innlegget fra respondenten. Vel møtt! 29 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Ta att helga! I mainummeret av Klokkeklang under ”Redaktørens hjørne” uttrykte eg skuffelse over at løyve til søndagsopne butikkar kan bety at butikkane kan halde opp jamvel om høgtida er ringt inn. I artikkelen oppfordra eg ordføraren til å ta initiativ slik at alt som har med søndagsfred og helgefred kan bli teki vare på. I juninummeret av Klokkeklang gir ordføraren tilsvar.Ho skriv m.a.: ”Jeg kan selvsagt anmode handelsnæringen om å tenke gjennom sine åpningstider på hellig- dager, men kommunestyret satser på næringsutvikling og ønsker at Øyer skal være en attraktiv helårs reiselivsdestinasjon.” Tidleg i oktober, på førespurnad frå meg, svarer ordføreren at ho ikkje har snakka med handelsnæringa om opningstidene. Frå mange av Klokkeklang sine lesarar har eg fått takk for at eg har teki opp denne saka, og takk for det. Eg må understreke at det frå næringa si side ikkje er gjort noko ulovleg. Det er ”Lov om helligdager og helligdagsfred” som regulerer dette, § 3 og §5:. § 3. Helligdagsfred På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Endret ved lov 14 mars 2003 nr. 16 § 5. Salg fra faste utsalgssteder På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16. Dette gjelder ikke for 1. U tsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. B ensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. U tsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. U tsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. Salg fra serveringssted 6. Salg ved auksjon 7. Salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. S alg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. U tsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. Utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. U tsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. Salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke. 30 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her". kabb Jamvel om det er lovleg å halde oppe heilt til kl. 20 (så vidt eg veit har ingen hatt det, men til kl. 18), så er ingen noydde til det. Eg ser inga anna råd at eg får håpe at nokon av dei nyvalde kommunestyre representantane tek opp dette. Red. Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte Vi skrev om denne organisasjonen i nr. 2/2011 av Klokkeklang. Øyer pensjonistlag hadde invitert informasjonsansvarlig i organisasjonen,Terje Kingsrød, på sitt møte 5. september. Kingsrød ga en fyldig og grei orientering om organisasjonen, og om det arbeidet de driver med. De gir ut lydbøker, og fortalte i den forbindelse at organisasjonen hadde flere i virksomhet nå med å lese inn den nye oversettelsen av Bibelen. Etter planen skal hele Bibelen være ferdig i ny språkdrakt dette året. Organisasjonen har et informasjonsblad som kommer med jevne mellomrom med mye informasjon. For eksempel i det siste nummeret av KABB-nytt( som bladet heter) er det omtale av 10 nye lydbøker. Jeg vil anbefale at de av Klokkeklangs lesere som har problemer med synet og ønsker å lese ei bok, så ta kontakt med denne organisasjonen. Adressa er: KABB, Postboks 333, 1802 Askim. Tlf. 69 81 6 981. Red. Tredjedagskonserten i Øyer kirke 2011 Tirsdag 27. desember kl. 19.00 blir det konsert med Ingeborg Schübeler Gillebo, sopran, og Kristin Fyrand Mikkelsen, klaver. Det blir en bredere presentasjon av aktørene i julenummeret av Klokkeklang. Men sett allerede nå av timen mellom sju og åtte på kvelden tredje juledag og hør to fremragende musikere. Konserten arrangeres av Øyer Kirkeakademi og Utvalget for Kirkemusikk. 31 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Arrangør: Øyer sangkor Billetter selges ved inngangen Pris kr. 150,- barn under 16 år - Gratis Dørene åpnes kl 18.30 32 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Livets håp I begynnelsen Gjennom livets høst kjennes håp om nye veier med forsoning I begynnelsen var ordet. Ordet var: Bli lys! i en verden som rommer uendelighet av smerte. Det ble. Mennesket fattet ikke! Må livets lys skinne, så vi er i det I begynnelsen var ordet. Ordet var: Gud. Brit Lundeby � Ordet var: Bli lys. Og det ble! Brit Lundeby 33 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Gaveliste September 2011 Asgeir Rønning Bjørg A. Fyhn, Trondheim Kristine og Ottar Solli Gunvor Hytten, Sør-Fron Anonym gave Eldrid Turtumøygard Hole, Vear Inger Randi Hansen Odd-Erik Lunheim Borghild og Arve R. Wenger 200 200 200 200 200 200 500 300 200 Magnhild Nermo Eldbjørg Hanstad Ringebu Gunhild Sagbakken, Ridabu Kjerllfrid Fossum, Steinkjer Vigdis Saur og Jan Erik Nordli Ole Ødegård Jostein Hegge, Lillehammer Ø. Str. Kari Børde 200 150 200 150 200 200 200 200 200 Hallbjørg og Leiv Tore Briseid Marit Løkken, Biri Brit Bergheim Oddbjørg Smeby Karen og Theodor Rybakken Helene Skåden Grothe Harald Løvseth Sum gaver September Takk for alle gode gaver! 350 250 200 100 300 200 300 5600 Vi støtter Klokkeklang Bedriftsgaver mottatt i 2011 Glomstad gård og pensjonat Hafjell Rampa, Bjørn Dahl Eiendom Jørstad as AH Stein og Skiferhaandverk Vidar Hansen Emballasje AS Olav Enger AS Rognstad Kjøtt Autoteam AS Hafjell Servicenter AS Lågen Diesel AS, Trond Erik Dalbu Aasletten Pensjonat og Hytter Hafjell Vaktmestercompani Skåden gård Mageli Camping og Hytter As Mosveen Regnskap AS Øyer Frisersalong, Berit Bjerke Dale-Gudbrands Trykkeri AS HKB Quality Hotel Hafjell AS Bådstø Gjestegiveri og Camping AS Øyer Landbruksverksted Skogvang Installasjonsf. AS Hafjell Maskin AS S & B Stenersen AS Nordby Snekkerverksted AS Gudbrandsdal Steinindustri AS Norgesski AS Lillehammer Begravelsesbyrå AS Rustberg Camping Kjell Nylund AS 1 000 1 000 1 000 1 500 1 000 2 000 500 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 500 500 1 000 1 000 1 000 500 750 500 1 000 500 2 000 500 1 000 2 000 2 000 1 000 500 500 Julegrantenning og gudstjeneste på Bakketun 1. søndag i advent 27. november Kl.16.00 Julegrana tennes for første gang i “Livets park “på Bakketun. Sanggruppe fra Tabernaklet deltar med sang og musikk. Etterpå er alle invitert til kaffe og kaker. Seniorkoret m/ dirigent Paula M. Strand synger for oss. ca. kl.17.00 Gudstjeneste v/ Øyvind Sagedal og Kari Irene Lien Alle er hjertelig velkommen!! Hilsen Tunfaret Vel og Diakoniutvalget 34 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Adventssamling for 4-åringer (barn født i 2007) Trosopplæringsutvalget for Øyer og Tretten inviterer alle 4-åringer, som hører til Den Norske Kirke, sammen med foreldre/foresatte til dåpsskole. Vi håper så mange som mulig kommer, og ønsker velkommen til samlinger i egen kirke, deretter fellessamling for Øyer og Tretten kapellet på tretten og på Prestegården. Programmet blir som følger: 1. samling tirsdag 15/11 i Øyer kirke kl 17.30 – 18.30 1. samling torsdag 17/11 i Tretten kirke kl 17.30 – 18.30 2. samling tirsdag 22/11 i Kapellet på Tretten 17.30-18.30 3. samling tirsdag 29/11 i Prestegården 17.30 -19.00 (denne kvelden spiser vi en enkel kveldsmat sammen) På samlingene vil presten snakke litt om dåpen og advent. Han vil vise og fortelle jule fortellingen, og barna skal få lage figurer som hører til julefortellingen. 4-åringene skal også få en bok, Min kirkebok. Boka deles ut i kirka Tretten: Søndag 27/11 kl 11.00 Øyer: Søndag 4/12 kl 11.00 Denne dåpsskolen er en del av den lokale kirkens bidrag til å realisere dåpsløftet som kirke og menighet har tatt på seg sammen med foreldre og faddere. Vi håper derfor å se både 4-åringene og dere foreldre/foresatte på disse samlingene. Velkommen skal dere være! Vennlig Hilsen Trosopplæringsutvalget Elise S Løvlund Kjersti Riseng Elin Paulsrud Merethe Blomberg Konfirmasjon de neste årene blir på følgende datoer: Kirke Tretten kirke Øyer kirke 2012 16. september 23. september 2013 15. september 22. september 35 2014 14. september 21. september KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 ”Regjeringen vil, med basis i kirkeforliket, bidra til at Den norske kirke forblir en levende og åpen folkekirke.” (H.M. Kong Harald i trontalen ved åpningen av det 156. Storting ved dets åpning 3.oktober2011.) ØYER OG TRETTEN HØRSELSLAG har åpent møte på Tretten sjukeheim onsdag 16. november kl. 19.00. Tidligere sokneprest i Øyer, Arne Sørhagen kåserer. Underholdning, bevertning og åresalg. Alle hjertelig velkommen! Julebord fredag 2. desember på Quality Hotel Hafjell. Underholdning av ”Strandklang” m.m. Nærmere opplysning om julebordet ring Roar Ødegård, tlf. 612 78 317 eller 414 61 366 Kari Børde, tlf. 612 76 437 eller 907 33 163 36 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 OPPLAND FYLKESLAG ÅPNE MØTER Onsdag 16. november arrangerer vi åpent møte. Bakketun kl 19.00 Tema: ”Samhandlingsplan mellom sykehuset og kommunen”. v/ Rådgiver i samhandlingsplan Sykehuset Innlandet Lhmr. Gunvor M. Øfsti. Øyer`s Elisabeth Johnsgaard SIHF og Gerd Hvoslef eller Bernt Tenstrand fra Øyer kommune deltar også. Kaffeservering og utlodning. Øyers befolkning blir eldre og eldre, og stadig flere lever med sammensatte og kroniske sykdommer. Det fører til store utfordringer i helsevesenet. Fra 1. januar 2012 trer samhandlingsreformen så smått i kraft. Hva kommer dette til å bety for deg og meg? Den største veksten i helsebudsjettet i årene fremover kommer i kommunene. Med samhandlingsreformen får kommunen mer ansvar for helsen til innbyggerne sine. Kommunen skal legge til rette for at vi holder oss friske lenger. Vi skal forebygge mer og dermed få mindre behov for å reparere skader i fremtiden. Oppgaver som ikke kan løses av kommunen alene , skal organiseres gjennom ulike kommunale helsesamarbeid. Løsningene vil bli mange og forskjellige, og reformen legger i sin lovgivning opp til stor grad av lokal tilpasning. Hvordan vil dette bli i Øyer? Dette vil vi få høre noe om på dette møte. Kom å hør hvordan vår fremtid innen helse blir. Alle er hjertelig velkomne! Desember: Julemøte og trekning av Basaren. Søndag 4. desember på Bakketun kl 17.00. Øyer Tretten RF har lagt til rette stor basar i år. Det er 25 år siden ØTRF ble stiftet. Vi kommer til å selge lodd på basaren vår i oktober og november, sitte på butikkene på Tretten og Øyer. Både medlemmer, lokale og eksterne butikker og bedrifter har stilt opp med gevinster, så vi har et rikt utvalg .alt fra Lenestol, Spark, Dukke med stor garderobe og annet utstyr, spill, bil med tilhenger og utstyr, frisertimer, fotpleie, sengetøy, sekker, tova tøfler, fotografering osv. osv. Over 100 flotte gevinster. Kjempebra! Vi håper å få solgt massevis av lodder. Trekningen avholdes i forbindelse med Julemøte 4.desember på Bakketun kl. 17.00. Der blir det også en egen aftentrekning med fine gevinster. Det lokale Seniorkoret vil underholde. Julekaffe og kaker skal vi også kose oss med. Alle er hjertelig velkomne! 37 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Kirkelige handlinger Tretten sogn ØYER sogn DØPTE Døpte 02.10. Halvor Fossum Sund Nora Haugen Emil Gråv 10.09. Leon Nicolai Høvik 25.09. Hennie Hjelmstadstuen I ekteskap inntrådte 08.10. May-Britt Midtlien og Morten Vestad Røst 17.09. Benedikte Eleni Langvik Berge og Frank Espeland Jordfestede Jordfestede 13.09. Bjørn Sperre Olsen 16.09. Gerd Svendsen 13.09. Tore Mikkelsen 04.10. Steinar Berge (jordfestet i sykehuskapellet) I ekteskap inntrådte MØTEPLAN FOR ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD HØSTEN 2011. FRIVILLIGE! Øyer/Tretten Frivillighetssentral og pleie- og omsorgstjenesten søker frivillige personer som kan tenke seg å være mat-ombringer 2 dager pr. uke i Øyer distrikt. Personen må ha egen bil og reiseutgifter dekkes etter statens satser. Er du interessert så ta kontakt med Arnhild Nachnebel tlf. 46 90 79 18 eller Karen Helene Nylund tlf. 610 56 100. Tirsdag 8. november kl 1900 Tirsdag 6. desember kl 1900 Alle møtene er i møterom på Tingberg. (samme inngang som kirkekontoret.) Møtene er åpne, dvs. hvem som helst kan være tilstede å følge forhandlingene. Orgelkomitéen takker hjertelig for gavene til nytt orgel i Øyer kirke: Kai Rune Lysbakken kr. 200.Torgeir Dalbu kr. 1.000.Konsert på Lunke kr. 7.500.Vi ønsker også å rette en stor takk til Marie Skavnes og Lars Berg for at de stilte opp uten honorar, men til inntekt for orgelsaken, og til Sjur og Grethe Helene som ga gratis lokale på Lunke, og i tillegg ga oss god praktisk hjelp! Takk også til de som kom og var med på å skape en trivelig og fin kveld! Orgelkomiteen. GAVER TIL NYTT ORGEL I ØYER KIRKE gis enklest på kto. 1202.69.73994. Gaveliste i Klokkeklang i hvert nummer. Gaver der giveren ikke kan, eller vil identifiseres, benevnes som “Anonym”. Innestående på konto pr. 25. oktober: Kr. 211.568,10 38 KLOKKEKLANG NOVEMBER 2 0 1 1 Gudstjenesteplan Øyer og Tretten Dato Kl. Kirke Prekentekst Gudstjeneste Klokker Kirkevert Takkoffer til 30.10.2011 06.11.2011 13.11.2011 27.11.2011 11:00 19:00 11:00 11:00 Tretten kirke Tretten kirke Tretten kirke Tretten kirke Hebr 3:7-14 Matt 5:1-12 2 Mos 3:11-15 Luk 4:16-22 Bots- og bededag Allehelgensdag Høymesse Familiemesse Prest Lied Lien Brendløkken Sagedal Lien Brendløkken Langseth Langseth Brendløkken Sagedal Kramprud Brendløkken Organist Kirketjener Lillelien Gundersen Simengård Lillelien Blomberg Aassveen Tande Skyberg VTC Jerusalem Menighetene Menighetene Lillehammer korps Frelsesarmeen 30.11.2011 11.12.2011 24.12.2011 18:30 11:00 13:30 Tretten kirke Tretten kirke Tretten kirke Luk 4:16-22 Matt 11:11-19 Luk 2:1-14 Aftensang Høymesse Julaften Sagedal Sagedal Lien Moen Brendløkken Brendløkken Gundersen Simengård Menighetene Kirkens Nødhjelp 26.12.2011 11:00 Tretten kirke Matt 10:32-39 Høymesse Sagedal Lien Brendløkken Lillelien Svendsen Kjørstad, Hongshagen Paulsrud Menighetene 02.11.2011 06.11.2011 09.11.2011 16.11.2011 20.11.2011 23.11.2011 04.12.2011 18.30 11:00 07:30 21:30 11:00 07:30 11:00 Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Matt 3:7-12 Matt 5:1-12 Matt 5:1-12 Joh 12:44-50 Matt 25:31-46 Matt 25:31-46 Luk 12:35-40 Aftensang Allehelgensdag Morgensang Kveldsbønn Folkemusikkmesse Morgensang Høymesse Sagedal Lien Brendløkken Skruklien Nysveen Menighetene Sagedal Lien Stenseng Manengen Ørslien Menighetene Sagedal Lien Stenseng Kvarving Korslund 07.12.2011 14.12.2011 18.12.2011 21.12.2011 24.12.2011 07:30 21:30 11:00 07:30 13:30 Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Øyer kirke Luk 12:35-40 Matt 11:11-19 Joh 3:26-30 Joh 3:26-30 Luk 2:1-14 Morgensang Kveldsbønn Høymesse Morgensang Julaften Lied Lien Stenseng Skruklien Ørslien Jacobsen Lien Stenseng Manengen 24.12.2011 15:30 Øyer kirke Luk 2:1-14 Julaften Sagedal Lien Stenseng Manengen 25.12.2011 28.12.2011 11:00 18:30 Øyer kirke Øyer kirke Joh 1:1-14 Joh 1:1-14 Høymesse Aftensang Sagedal Lien Stenseng Kvarving Bø, Bratt, Nysveen. Bryhn, Huuse, Andersen Korslund 26.10.2011 09.11.2011 07.12.2011 24.12.2011 10:30 10:30 10:30 11:00 Tretten sjukeheim Tretten sjukeheim Tretten sjukeheim Tretten sjukeheim Mark 12:28-34 Matt 5:1-12 Matt 25:31-46 Luk 2:1-14 Forenklet høymesse Sangstund Forenklet høymesse Julaften 27.11.2011 17:00 Bakketun Sagedal Lien SingSongSingers i Spania Et sangkor fra Lillehammer-området har i en uke besøkt Costa Blanka. Koret, som også har et par medlemmer fra Øyer – Birgitt Bøen og Toril Olsen – holdt konsert på Den norske Sjømannskirken i Albir. Koret synger mange lokale og ting tilegnet dem selv, men også noen eviggrønne "Spikre paller..." med flere. Et hundretalls "lokale" nordmenn og -kvinner hadde funnet veien til kirken denne dagen og applauderte villig de friske sangene koret fremførte. Lørdag er "grøtdag" i kirken og mange møter opp for å få seg et godt "norsk" måltid. Mette og Knut 39 Lillehammer korps Frelsesarmeen Menighetene Kirkens Nødhjelp Kirkens Nødhjelp B Bildet er malt av Paul Lundgård (1929-1992). Det var i sin tid en gave til Sørbygda misjonshus. Da misjonshuset ble solgt, fikk etterkommerne til Paul Lundgård bildet. De har nå gitt det til Tabernaklet.
© Copyright 2024