Magasinet for Skanska
Relasjon Magasinet for Skanska-ansatte | 01/2011 Innledning 24 ›› Les mer om innføring av øyevern og hansker som en del av standard arbeidsantrekk på side 24 2 Innledning Hest i normalhøyde Nyhetsbildet i starten av 2011 var ganske så svart, i alle fall for deler av vår bransje. To tidligere ledere i konkurrerende asfaltvirksomheter innrømmet prissamarbeid i Midt Norge – på nyhetene i beste sendetid. Saken var allerede under etterforskning av Konkurransetilsynet og Økokrim. Saken hadde flere sider, men prissamarbeidet var det som skapte de største reaksjonene – ikke bare hos meg. Og det med rette. Reaksjonen kom likevel et drøyt halvår for sent ifølge min kalender. På forsommeren i fjor meldte Skanska seg ut av Foreningen for Asfalt & Veiservice (FAV). Bakgrunnen var at Skanskas asfaltsjef Mats Rönnbo, ble kastet som styreleder i foreningen som følge av at han satte søkelyset på etikk og usunne konkurransevilkår i asfaltbransjen. Dette ville ikke foreningen fokusere på. De store aktørene gjorde opp på bakrommet, kastet Rönnbo og erstattet han med en styreleder fra et selskap som den gang var under etterforskning, og som i dag har innrømmet prissamarbeid. Forskjellen fra juni 2010 til januar 2011 var at NRK nå hadde innrømmelser på tape og spilte disse av på Dagsrevyen. I juni ble altså vår asfaltdirektør kastet som styreleder i FAV for å praktisere åpenhet og sette etikk på agendaen. I januar, etter at NRK satte saken på dagsorden, ville de samme aktørene som kastet vår styreleder ha åpenhet og full granskning. Riktignok etter at statsråder, veisjefer, stortingspolitikere, økonomiprofessorer og mannen i gata hadde reagert med avsky. For meg har dette liten troverdighet. For meg er dette dobbeltmoral. Bransjeforeningen og aktørene under etterforskning i særdeleshet burde tatt tak i dette lenge før. Åpenhet, gode verdier og sunn forretningsetikk er ikke noe å smykke seg med, det må være normen. Å la Dagsrevyen styre forretningsagendaen for når etikk og åpenhet er påkrevd, blir for meg noe tilfeldig. Prissamarbeid og i ytterste konsekvens korrupsjon har store konsekvenser for samfunn og folk. Dårlig forretningsetikk er noe av grunnen til hvorfor verdens rikeste kontinenter også har verdens fattigste befolkninger. I Norge trenger vi ikke bekymre oss for at folket skal lide, men valutaen for pengene brukt på å veivedlikehold viser seg å være ganske ulik i deler av landet. Ikke alt skyldes tilbud og etterspørsel har vi fått vite, noe kan skyldes ulovlig prissamarbeid. Konsekvensen av dette er ikke et folk i hungersnød, men et svekket omdømme for hele bransjen – til tross for at ikke hele bransjen driver med ulovligheter. Et svekket omdømme vil gjøre det vanskeligere for oss å rekruttere unge mennesker til bransjen. Vi vet nemlig at unge, nyutdannede mennesker ikke ønsker å jobbe for selskap med manglende verdier og usunn etikk. De som velger bygg- og anleggsbransjen velger oss ikke fordi de kunne tenke seg en hverdag som tatt ut av tv-serien Sopranos. De velger oss fordi de vil skape noe gjennom spennende prosjekter og en kunnskapsdreven organisasjon. Noen har beskyldt meg for å sette meg på en høy hest ved å uttale meg om asfaltsaken i media, men for meg er denne hesten i absolutt normalhøyde. Når sant skal sies har jeg ikke satt meg oppå noe som helst, men har heller sørget for å ha bena trygt plantet på jorden. Jeg er del av et selskap med over 100 års historie, som selv har vært involvert i prissamarbeid. Dette er en del av vår historie jeg ikke er stolt over. Det er ikke for å være prektig jeg sier dette. Jeg tror ikke vi har høyere moral enn andre. Vi har lært på den kostbare måten. Ved å få bøter. Ved å få svekket omdømme. Ved å miste markedsadgang. Det er heldigvis lenge siden. Hvorfor? Fordi vi har hatt en konsekvent konsernledelse. Det startet med en konsernsjef som het Claes Bjørk. Han forsto at det var helt umulig å fortsette i gråsonene. Den kommersielle risikoen var for høy. Dette skjedde midt på 90 tallet. Han gjorde det han sa. Det var nok. Han visste at dersom du skal bygge en sunn bedriftskultur, er du nødt til å begynne på toppen av pyramiden. I dag er vi 60.000 medarbeidere som vet at den største risikoen vårt selskap står overfor, er å bli eksponert for er etiske brudd. Det er den viktigste rustningen vi har, men ikke det eneste. Vi har også kontrollsystemer, revisjoner og kanaler for å gi informasjon. Vi har etikkopplæring for alle hvert andre år, og et verdigrunnlag om åpenhet, ydmykhet og helhetstenkning. Prektigere er vi ikke. I min forrige leder skrev jeg nok en gang om dugnad. Enda så mye jeg liker konseptet dugnad, egner det seg ikke for alt. Arbeidet rundt etikk og verdier egner seg ikke for dugnad. Det er et arbeid som aldri kan legges ned eller avsluttes, ikke engang når du drar hjem fra jobb. Det er grunnmuren som må være på plass, hvis ikke faller alt annet ned. I dette nummeret av Relasjon kan du lese om våre verdier – ydmykhet, åpenhet og helhetstenkning. Asfaltsaken er for meg en påminnelse om at verdier og etikk er et evig aktuelt tema. En av våre fagarbeidere sier at ”våre verdier er det som får alt til å henge sammen”. Det er jeg enig i. Godt sagt – og god lesning! Hilsen Petter Eiken RELASJON NO 1 / 2011 3 Redaktørens hjørne Innhold 07 Det mest grunnleggende Ambassanova Fra nå av er det verdiene Åpenhet, Ydmykhet og Helhetstenking som skal ligge til grunn for alt vi gjør i Skanska. Relasjon har tatt en prat med tre av medlemmene i ledergruppen om verdier i Skanska. For noen måneder siden møtte jeg en som akkurat hadde sluttet i Skanska. Vi satt ved siden av hverandre på et fly fra Trondheim til Oslo. Han på guttetur, jeg på vei hjem fra et møte. Gutta var i feststemning, jeg gledet meg til å sove, men forstod raskt at en gjeng med gira trøndere på tur ikke kom til å sitte stille. Jeg så at sidemannen slang en Skanskasekk opp i hattehylla, og kunne ikke dy meg for å spørre om vi jobbet i samme selskap? Han ble rød i ansiktet, og svarte først litt beklemt at han hadde jobbet for Skanska, men at han nylig hadde sagt opp. Før jeg rakk å spørre om hvorfor han hadde valgt å si opp, la han ut om hvor bra han syntes selskapet var. Han hadde fått fadder da han startet, tilbud om kurs og deretter videreutdanning. Han hadde hatt gode kollegaer, og kom til å savne de mest av alt. I tillegg hadde han vært på givende prosjekter og tjent gode penger. Hva mer kan man ønske seg? Alt i alt vil jeg si han var en førsteklasses ambassadør for Skanska. Jeg vil ikke engang kalle ham for en eks-ambassadør. Han var en som sa noe positivt om selskapet, uten å blunke. En som sa det med stor grad av troverdighet, han hadde jo selv jobbet i selskapet i flere år. En som hadde null komma niks å tjene på å si hva han sa. Han gjorde et bidrag til vårt omdømme. Og omdømme er viktig – det er nemlig ikke sånn at vi tar beslutninger kun ut fra rasjonelle vurderinger av fakta. Vi tar beslutninger om kjøp av bolig, valg av arbeidsplass og samarbeidspartnere også ut fra det subjektive – følelser, intuisjon og omdømme. 12 Internt samarbeid På Høgskolen i Bergen samarbeider mange ulike deler av Skanska for å nå felles mål. Omdømme påvirkes av hvem vi er, hva vi sier og hva vi gjør. Hvis du og jeg og de andre 4198 ansatte er like gode ambassadører som min sidemann på flyet, vil vi nå langt omdømmemessig. Det vil gi selskapet økt verdi. Og verdien av 4200 gode ambassadører for et selskap er ubetalelig - mye mer verd enn betalt omtale. På den andre siden kan nåværende eller tidligere ansatte som gir negativ omtale av selskapet gjøre stor skade. Nettopp fordi de er troverdige vitner etter å ha jobbet her selv. Ordet ambassadør er ganske høytidelig, det krever respekt og verdighet. Min første jobb etter endt studietid var faktisk som praktikant på en ambassade. Det var skuffende lite champagne og kanapéer, men mye å lære. Hver uke kalte ambassadøren inn til allmøte for de 33 ansatte på den norske ambassaden i Berlin. Han pleide å avslutte med å si at vi var alle ambassadører for Norge. Han ba oss huske på det og la det prege oss. Selv sjåføren – en tamilsk tiger fra Sri Lanka – tok dette på aller høyeste alvor. Det hadde noe for seg. I nær fremtid får vi svaret på Skanskas merkevareundersøkelse. Der ligger også svaret på hvor gode ambassadører vi er i møte med våre kunder, potensielle boligkjøpere og allmennheten. Undersøkelsen vil si noe om hvor godt vårt omdømme er. Og ambassanovaen på flyet? Han skulle begynne i familiebedriften, etter flere år i god lære. Mobil unggutt Annett Aamodt Kommunikasjonssjef Skanska Norge Jonas Lindskog bor midt i tjukkeste Stockholm, men det hindrer han ikke i å reise til Sande i Vestfold for å jobbe med det han vil. Illustrasjon forside: Helhetstenking av Niels Falk 41 2 www.skanska.no M IL JØ MERKE T TRYK ERI 71 K Tips oss om smått og stort fra hverdagen i Skanska Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf. 98 21 01 80, faks 23 27 17 44 eller [email protected] 7 Relasjon 1/2011 Ansvarlig redaktør: Annett Aamodt. Redaksjon: Annett Aamodt, Arnt Olav Hønsvik, Sissel L. Carlsen, Pål P. Syse, Ingunn Valebrokk og Ola By. Grafisk design: Coor Service Management AS/ Coor Design Trykk: Nr1 Trykk Lillestrøm Redaksjonen avsluttet: 22.03.2011 Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60, Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo. tlf. 40 00 64 00, faks 23 27 17 30 18 24 Hansker og briller Vi har brukt hansker og øyevern i lange tider, men ikke på alle prosjekter. For å stoppe de skadene vi har mest av i selskapet, innføres det fra 1. juni obligatorisk bruk av hansker og øyevern på alle prosjekter. 4 Grønt prosjekt Berg Studentby: En forbilledlig offentlig aktør Nye Berg Studentby er overlevert til kunden, som er Studentsamskipnaden i Trondheim (SIT), og boligene er åpnet for studentene. – SIT er en forbilledlig offentlig aktør, skryter Skanskas prosjektsjef, Brynjar Finstad. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik ›› En stolt mann: Brynjar Finstad, prosjektsjef i Skanska, er strålende fornøyd med både prosjektet som er levert og samarbeidet med kunden SIT. ›› Spesiell by: Berg Studentby skiller seg ut i Trondheim, og studentene stortrives i sine nye hjem. Bedre fasiliteter skal en student lete lenge etter. 3 Under åpningen av studentbyen brukte prosjektsjefen store deler av sin taletid til å skryte av kunden og den profesjonelle utøvelsen av rollen som byggherre, og hva de valgte å vektlegge i prosjektkravene. - SIT er en krevende arbeidsgiver, noe som er bra. Det gjør oss bedre også. De er godt organisert, faglig dyktige og har engasjerte medarbeidere som viser konkret handlekraft. Blant annet har dette prosjektet miljøløsninger som strekker seg langt utover kravene, sa Finstad foran studentledere, statsråd Tora Aasland, ordfører i Trondheim, Rita Orvik og andre oppmøtte. Berg studentby består av 644 hybelleiligheter og er mest sannsynlig landets flotteste og mest miljøvennlige studentby. Den er bygd som en ”slangekonstruksjon” primært av prefabrikkert betong i to etasjer. Oppå slangen er det bygd kuber med bofellesskap for 8 studenter. Flere av bofellesskapene i slangen går også over to etasjer. Prosjektet hadde strenge miljøkrav 2 fra kunden. Kravet var blant annet et maksimum energiforbruk på 100 kWh m2/år. Ved overlevering holder kubene passivhusstandard med netto energibehov på ca 80 kWh m2/år, og slangene har et forbruk på cirka 100. - Jeg føler ektefølt glede over å få være med å utvikle denne ”bydelen”. Både å få lov til å bygge den, men også for å få bidra samfunnsøkonomisk. Jeg har virkelig gledet meg til denne dagen, sa Finstad på åpningsdagen. Det var også satt høye krav til miljøvennlige materialer, produkter og prosesser. I forbindelse med rivingen av den gamle byen var sorteringsgraden på 95% og av alt tilført materiale til Berg var ca 40% lokale materialer. - Dette er et godt bygg, med spesielt gode miljøløsninger, spesiell arkitektur og tilgjengelig for alle, som studentene og samskipnaden kan være stolte av, sa statsråd Tora Aasland under åpningen. • 1 Grønne prosjekter Her er et utvalg andre grønne prosjekter i Skanska Norge ProsjekterSertifisering 7 6 1. Royal Christiania Hotell, Oslo 2. Hagaløkkveien, kontorpark, Asker 3. Clarion Hotell, Trondheim 4. Nesodden kommunesenter 5. Boliger, Arendal 6. Grøtte Skole, Orkanger 7. Eureka, Arendal 8. Park 2020, Stavanger 9. Krisesentret i Telemark 10. Hatlane omsorgssenter, Ålesund 9 BREEAM BREEAM Energikontrakt / Klasse A Energikl A/Passivhus Passivhus Passivhus/ klasse A BREEAM BREEAM Passivhus, Femtidens byer prosjekt (klimaregnskap) Passivhus 4 RELASJON NO 1 / 2011 5 SEOP Utfylling av selvangivelse for deltakere i aksjespareprogrammet SEOP Fordi Skanska-aksjen er en utenlandsk aksje, medfører dette en del administrasjon for deltagerne av aksjespareprogrammet SEOP (Skanska Employee Ownership Program) i forhold til selvangivelsen. Fra og med selvangivelsen for 2010 kan Aksjekontoret tilby en betydelig enklere løsning enn foregående år. Det er inngått avtale mellom Skanska Norge og Norse Solutions AS vedrørende levering av denne tjenesten. Den tekniske løsningen til Norse Solutions tilrettelegger for en forenkling for utfylling av selvangivelsen, ved at årsrapport og forhåndsutfylte skatteskjemaer gjøres tilgjengelige via en webløsning. Dersom du ikke er registrert med e-post, vil du få tilsendt skjemaene per post. Tjenesten omfatter tre rapporter som kan benyttes i forbindelse med selvangivelse for 2010, som skal leveres innen 30. april 2011: Årsrapport aksjer, RF-1059 Aksjer og fondsandeler mv. og RF-1147 Fradrag for skatt betalt i utlandet av person - kreditfradrag Det presiseres at rapportene kun omfatter Skanska-aksjer som er anskaffet gjennom aksjespareprogrammet SEOP. Årsrapport aksjer. Rapporten gir en oppsummering av alle aktiviteter på din aksjekonto. Du skal benytte årsrapporten som et grunnlag for å kontrollere beløpene på selvangivelsen, eventuelt føre opp beløp som ikke er tatt med på den forhåndsutfylte selvangivelsen. RF-1059 Aksjer og fondsandeler mv. Eide du Skanska-aksjer ved årets utgang, eller har solgt Skanska-aksjer i løpet av 2010 er du pliktig til å levere dette skjema. Forhåndsutfylte RF-1059 skjema kan lastes ned og vedlegges selvangivelsen. RF-1147 Fradrag for skatt betalt i utlandet av person - kreditfradrag. Dersom du har mottatt aksjeutbytte i 2010, vil det automatisk ha blitt trukket 15% kildeskatt i Sverige på utbytte. I tillegg vil du bli beskattet for utbytte i Norge. Dette resulterer i en dobbeltbeskatning. Du kan søke om refusjon av dobbeltbeskatningen. Til dette formål kan forhåndsutfyllt RF-1147 skjema lastes ned og vedlegges selvangivelsen. Årsrapportene vil bli gjort tilgjengelige for nedlasting gjennom webløsningen til Norse Solutions AS fra kl. 12:00 mandag 28. mars 2011. Webløsningen finnes på følgende internett-adresse: www.norseoptions.com/ standard/emp. Ved første gangs pålogging må passord mottas pr. email. 1. Skriv inn den emailadresse du benytter i kontakt med Skanska i email feltet 2. Klikk på feltet ”Send new password” 3. Passordet blir nå sendt til din email-adresse 4. Klikk på linken www.norseoptions.com/standard/emp (som over) 5. Skriv inn mottatt passord 6. Du er nå inne i Norse OptionsTM Velg ”Vis rapporter” på meny på venstrehånd. Du vil nå få opp et skjermbilde der du kan velge blant tilgjengelige rapporter. Dersom du har spørsmål vedrørende webløsningen, vær vennlig å kontakte Norse Solutions: Norse Solutions AS (Plan Administrator) Elisabeth Skogen Sjøtveit, Mob: 95 96 22 43, Tlf: 67 53 29 40, email: [email protected] eller Nina Løberg, Mob: 95 07 98 83, Tlf: 67 53 29 40, email: [email protected] All informasjon rundt SEOP gjøres også tilgjengelig på vårt intranett OneSkanska http://one.skanska/seop og på nettsiden til Hovedtillitsmannsutvalget (HTU) www.skanska.no/htu, brukernavn: htu, passord: §Fagarbeider1. Har du spørsmål om Seop? Ta kontakt med Lars Kr. Torp på Skanska Norges Aksjekontor, e-post [email protected] eller telefon 93 44 46 61. • 6 Skanskas verdier Seks om verdier Hva betyr verdiene åpenhet, ydmykhet og helhetstenking for deg? Christian Austrheim, forskalingssnekker Region Bergen - Dette er de elementene som må til for å få hverdagen til å fungere. Bjarte Finnesand, forskalingssnekker Region Stavanger og tillitsvalgt - Verdiene betyr at vi skal være en organisasjon som hører og diskuterer med stor takhøyde mellom funksjonærer og fagarbeidere og deretter evner å finne gode løsninger sammen. Og, ikke minst at vi klarer å se Skanska i helhetlig tenkning i alt fra planlegging til overlevering av bygg til kunden. Vi skal være en organisasjon som evner å ta med oss erfaring videre, enten de er positive eller negative. Det er denne erfaringsoverføringen som utvikler oss videre. I tillegg skal vi være en organisasjon som søker involvering av ALLE ansatte på alle nivå. Kim Alexander Larsen, Prosjektingeniør Region Oslo At man opptrer ærlig og respektere hverandre, og alltid er ydmyk og tenker på hvordan man selv vil bli behandlet. Det viktigste er at man alltid skal gjøre sitt beste for å ha det gøy og levere et prosjekt som Skanska kan være stolt av. John Kjøren, Prosjektingeniør Region Midt-Norge Med åpenhet tenker jeg i første omgang på evnen til å dele erfaringer med andre samtidig som man er åpen og ydmyk for andre metoder og meninger. Det er andre som kan noe bedre enn meg og da bør man ta deres meninger og forlag med seg. Man må også være åpen om sine styrker og svakheter, og ydmyk nok til å spørre om hjelp når man trenger det. Ved helhetstenking, forsøker man å tenke på det beste for "One Skanska", og ikke kun prosjekt eller person. Det kan for eksempel være å ta seg tid til å svare på spørsmål fra Relasjon og ikke bare tenke prosjekt. Åse Lien Kleppe, Prosjekteringsleder DK Møre og Romsdal. Verdiene gir oss som jobber i Skanska felles retningslinjer og de hjelper oss å opptre mer enhetlig. Jeg mener de er helt grunnleggende for å kunne gjøre jobben min som prosjekteringsleder på en best mulig måte Magnus Skallerud, Regiondirektør Oslo Det er viktig at et selskap som Skanska har felles verdier som kan ligge til grunn for adferden til alle som jobber i selskapet. Jeg prøver å bruke disse verdiene aktivt i min jobb. Skanskas verdier Våre verdier skal kjennetegne oss i alt vi gjør Skanskakulturen skapes gjennom det arbeidet vi gjør hver dag. Gjennom valgene vi tar, viser vi hva vi står for, hva selskapet vårt står for. Verdiene våre skal prege oss i alt vi gjør – først da er vi tro Skanska-medarbeidere. En Skanska-medarbeider vil alltid: •• ta initiativ, være nysgjerrig og hente inspirasjon fra andre •• være bevisst viktigheten av å dele kunnskap og erfaring med andre •• be om hjelp fra andre, for det kan jo være at andre kan noe bedre enn en selv •• være villig til å hjelpe når en kollega spør om bistand •• si ifra når ting ikke er som de skal være, og aksepterer at andre gjør det samme •• vise romslighet overfor andre og andres synspunkter og ideer •• ta godt imot nye kolleger og slik bidra til å bygge vår åpne og inkluderende bedriftskultur Åpenhet En Skanska-medarbeider vil alltid: •• vise respekt for de vi har med å gjøre i arbeidet vårt •• være stolt, men innse at vi alltid kan bli bedre •• søke utvikling via samarbeid med våre kunder, UE/ leverandører, døtre og andre avdelinger i Skanska •• spille kolleger gode •• bidra til at Skanska er en lærende organisasjon i stadig utvikling •• tenke behov først, så løsning Ydmykhet En Skanska-medarbeider vil alltid: •• tenke på hva som er best for hele Skanska (”OneSkanska”) •• være nysgjerrig på og benytte den kompetansen som finnes i selskapet for å få gjort jobben på den aller beste måten •• være behjelpelig og positiv til å bistå på tvers av regioner, avdelinger og prosjekter •• ha arbeidet sitt forankret i strategien •• være lojal overfor Skanskas beslutninger •• søke å balansere egne utfordringer med selskapets behov •• søke å finne balansen mellom jobben og det private Helhetstenking RELASJON NO 1 / 2011 7 Sikkerhetsuka Skanskas verdier Det mest grunnleggende av alt Som et ledd i arbeidet med strategien for 2011-15 har ledelsen i Skanska Norge valgt å justere det mest grunnleggende av alt; nemlig verdiene som selskapet vårt skal være tuftet på. Fra nå av er det verdiene Åpenhet, Ydmykhet og Helhetstenking som skal ligge til grunn for alt vi gjør i Skanska. Relasjon har tatt en prat med tre av medlemmene i ledergruppen om verdier i Skanska. Tekst: Geir Linge Foto: Arnt Olav Hønsvik Komplisert verdibegrep Siden 2003 har de tre setningene ”Ærlighet skaper tillit; Motivasjon skaper trivsel og Samarbeid gir resultater” blitt omtalt som vårt verdigrunnlag. I tillegg til verdigrunnlaget, har vi siden 2005 hatt de tre ”ønskede kulturtrekkene”; Åpenhet, Ydmykhet og Helhetstenking. Som om ikke det er nok har Skanskakonsernet sitt verdigrunnlag som består av ”De Fem Nuller” og ”Code of Conduct”. - Verdibegrepet til Skanska var blitt for komplisert, og vi ønsket å rydde opp, forteller Per Ola Ulseth. Forenkle og forsterke - Du kan si det slik at vi har valgt å forenkle og forsterke verdibegrepet vårt, forteller Pål P. Syse. – Grunnen til at vi har forenklet, er at verdibegrepet var blitt unødvendig komplisert etter at selskapet, 8 både nasjonalt og internasjonalt, har vært gjennom en rekke verdiprosesser. Det er på tide å rydde i begrepsbruken. Grunnen til at vi forsterker, er at strategien for 2011-15 setter nye krav til hvordan organisasjonen både samspiller med seg selv og med eksterne aktører. Det er et gap mellom dagens adferd og ønskelig adferd. Dette gapet må vi lukke, og vi tror at vi må begynne med de grunnleggende tingene for å skape en endring. Det mest grunnleggende av alt er våre verdier. Det er viktig at vår adferd baserer seg på felles verdier, det er nemlig vår adferd som definerer selskapet vårt. Nå sier vi at vår adferd skal basere seg på et verdigrunnlag som består av to elementer; Skanska-konsernets verdibegrep, ”De fem Nuller” og ”Code of Conduct”, supplert med Skanska Norges egne verdier Åpenhet, Ydmykhet og Helhetstenking. Kunne vi ikke forenklet enda mer, og nøyd oss med Åpenhet Skanska-konsernets verdibegrep? - ”Code of Conduct” og ”De Fem Nuller” er helt sentrale også for oss i Skanska Norge. Vi ønsker imidlertid å supplere Skanska-konsernets verdibegrep med egne verdier som vi kan bygge vår bedriftskultur rundt, forteller Hanna Rachel Broch. – At vi skal være preget av Åpenhet, Ydmykhet og Helhetstenking er godt innarbeidet i organisasjonen, og vi ønsker å bygge videre på disse begrepene, for dette er gode verdibegreper som på en enkel måte beskriver hvordan vi skal oppføre oss, både mot hverandre i Skanska Norge, mot kunder og mot Underentreprenører. Men de tre setningene Ærlighet skaper tillit; Motivasjon skaper trivsel og Samarbeid gir resultater henger jo i glass og ramme på mang en brakkerigg. Skal vi ta de ned fra veggen og glemme de nå da? - Vi har nå et verdigrunnlag som på en fin måte Skanskas Sikkerhetsuka verdier Ydmykhet tar opp i seg innholdet i de tre setningene Og det er viktig å poengtere; selv om setningene nå forsvinner som en offisiell del av våre verdier, så tar vi med oss innholdet i setningene videre, forteller Hanna Rachel. Verdier og strategi - Vårt nye verdigrunnlag har også en veldig viktig rolle i endringsprosjektet i tilknytning til strategien 2011-15. Endringsprosessen er strukturert rundt de fire områdene Kunderelasjoner og forretningsutvikling; Samspill og synergi; Organisasjon og kompetanse og Operasjonell effektivitet. Innenfor alle disse fire områdene er det iverksatt delprosjekter som krever at vi har en organisasjon som er preget av Åpenhet, Ydmykhet og Helhetstenkning, forteller Per Ola. Kan dere utdype denne linken? Helhetstenking - Den ambisiøse vekststrategien krever mer enn noen gang at vi har gode ledere, som evner å utøve verdibasert ledelse av sine medarbeidere. All lederutvikling fremover vil ta utgangspunk i at lederskapet i Skanska skal basere seg på tre ting; verdiene våre, lederprofilen og Great Boss. Disse tre elementene henger tett sammen, og supplerer hverandre. Baserer våre ledere lederskapet sitt på dette tror vi at de evner å legge til rette for sikker og effektiv produksjon, samt å utvikle en organisasjon som evner å både trekke til seg, beholde og utvikle den kompetansen organisasjonen trenger for å nå sine mål, forteller Pål engasjert. - Det er også en åpenbar link mot kunde og salgsarbeid, supplerer Per Ola. Vi lever av fornøyde kunder, og vi er helt avhengig av at alle ansatte i Skanska, og jeg sier alle ansatte, for dette handler ikke bare om lederne, evner å skape tillit både i markedet, hos våre kunder og internt i selskapet. Verdiene våre er grunnlaget for vår adferd. Vi må både være ydmyke, åpne og helhetstenkende for å etablere denne tillitten. - Per Ola nevnte tillitt internt i selskapet, og dette er et vesentlig poeng. Det er jo bredden i Skanskas kompetanse som utgjør konkurransekraften til selskapet. Vi har ikke vært flinke nok til å skape det samspillet vi er avhengig av internt for å øke vår tilslagsprosent. Vi tror at dersom våre ulike enheter baserer samarbeidet sitt på åpenhet, ydmykhet og helhetstenking, så vil vi utkonkurrere våre konkurrenter gang på gang, og det må vi få til skal vi klare målet vårt om å doble omsetningen frem mot 2015, avslutter Hanna Rachel. • RELASJON NO 1 / 2011 9 Jubilanter 25 års jubilanter Bjørn Bakken, Roar Bech, Rune Berg, Odd Arvid Brattås, Stefi Torunn Bruvoll, Roger Eid, Øyvind Ellingsen, Rune Eriksen, Terje Eriksen, Alfred Fjellheim, Stein Grønvold, Per Gundersen, Gunstein J Gunsteinsen, Jan Hagerup-Lyngvær, Harald A. Hasselberg, Arne Holte, Harald Høvik, Geir Ivar Isaksen, Eva Johansen, Ove Kjærvik, Finn Knudsen, Rolf Edvard Kristensen, Kjell Kristiansen, Trond Krogstadmo, Trond Arild Kvernland, Bjørn Laxaa, Eirik Løkås, Tore Martinsen, Sverre Mikkelhaug, Jarl Ove Mykland, Jon Myrstad, Brynjar Nikolaisen, Anfinn Nyheim, Rune Næss, Bjørn Næve, Roy Ove Olsen, Roald Rasmussen, Jan Kåre Rønnestad, Hans M. Rørvik, Ketil Sand, Hans Skaaheim, Cuong Ha Son, Jostein Stakset, Helge Strømsheim, Torgeir Tangvik, Roger Ulset, Trond Pettersen Valeur, Sjur Vhile, Ronny Ola Vodal, Oddgeir Werstad, Rolf Østby, Rolf Karstein Aafløy, Per Ivar Årbogen, Olav Åsheim. Feiring av 2010-jubilantene I 2010 feiret Skanska til sammen 118 ansatte. De har alle vært ansatt i Skanska i 25, 30 eller 40 år. De fleste var til stede ved feiringen på SAShotellet i Oslo, 14. januar i år. Det ble delt ut gullklokker til 25-års jubilantene. 30-års jubilantene mottok 30-års medaljen for lang og tro tjeneste og mottok samtidig mansjettknapper eller halssmykke. 40-års jubilantene ble takket med gavekort og blomster. 30 års jubilanter Jon Vidar Arnese, Jorun Barlie, Jan Tore Berntsen, Svein Brekke, Aage Brusevolddalen, Harald Dykesteen, Ivar Øystein Fjeld, Bjørn Henning Florentz, Rune Fredriksen, Jan Tore Halvorsen, Kjell Arne Halvorsen, Hans Gunnar Hansen, Sten Åge Hansen, Odd Ingmar Hatvik, Georg Horten, Sivert Høvik, Vidar Høvik, Kjell Robert Ingebretsen, Fred Cato Johansen, Inge Agnar Kalstad, Ole Laurits Kirknes, Svein Kirknes, Karl Hermod Knutsen, Knut Vefre Lagesen, Frøydis Langsholt, Gunnar Hallvard Lorvik, Erling Marøy, Rolf Mathisen, Kjell Midthus, Hans Kristian Mjønerud, Svend Nørstrud, Odd Roger Osnes, Per Hugo Pettersen, Tore Ramberg, Egil Roos, Jon Sverre Sanden, Helge Schiager, Morten Skansen, Lars Olav Solbakken, Tore Svendsen, Rolf Arne Tjørnhom, Asbjørn Valestrand, Risto E. Valkonen, Arne Vaaland, Odd Halvor Østbakken, Knut Østlie, Johan Aamodt. ›› Her har 25-årsjubilantene fått sine gullklokker av Petter Eiken. Pål P. Syse ledet seremonien. 40 års jubilanter Kai Andreassen, Eivind Arefjord, Kjell Tore Berg, Sten Magne Brenden, Terje Gabrielsen, Jarle Edgar Gausen, Børre Granmo, Harald Haug, Kåre Haaversen, Gunnar Kristoffersen, Bjørn Lehn, Kjell Lorang Olsen, Torbjørn Rekdal, Jan Urbanski, Harald Vaagland, Olav Ytrehorn, Karl Andreas Østebrød. ›› Alle 40-årsjubilantene på et brett 10 Jubilanter Et knippe jubilanter Anfinn Nyheim, Sarpsborg (64) - Jeg har jobbet på Borregaard i Sarpsborg i 25 år, mest som arbeidsleder/bas. Det har vært en stor utvikling i bransjen i løpet av disse årene. Vi har fått mange gode hjelpemidler og fokuset på sikkerhet er noe helt annet i dag. Jeg har trivdes veldig godt i selskapet, men nå har jeg pensjonert meg. Skal bruke tiden på ski og turer, fiske laks og nyte livet. Her er han sammen med kona Laila Marie. Rune Eriksen, Kjeller (42) Rune er den yngste jubilanten i 2010. Hvis han fortsetter i samme tempo, vil han ha 50 års jubileum i 2035! Rune har jobbet i 17 år i UCO på Kjeller, med alt fra returmottak til byggvarme, som han jobber med nå. – Vi burde hatt borrelås på firmanavnet, det har vært mange utskiftinger i løpet av årene. Det drives også en helt annen business i dag enn før. Nå er det mer fokus på salg. Før var det kun internt fokus i Skanska, nå er Skanska fortsatt en stor kunde, men vi har også store eksterne kunder. Jeg har trivdes godt hele veien, sier Rune. – Nesten for godt, skyter kona Anne inn. – På vinterhalvåret ser jeg han nesten ikke (siden han jobber mest med byggvarme red.adm), ler Anne. – Jeg har jobbet på mange interessante prosjekter. Jeg tror faktisk det bare er to fylker jeg ikke har jobbet i. Det har vært utfordrende opp gjennom tida å være vekk så mye på anlegg, både for meg, for ungene og kona Solveig. Jeg var vekk i 6 uker i slengen en periode, så det ble mye barneoppdragelse over telefon, forteller Brenden. Frøydis Langsholt Det har vært mye turbulens i løpet av årene med både oppturer og nedturer, sammenslåinger med mere. Nå er det hele tiden nye fjes å se, og det er bra. Det er også bra at alle ansatte kan kjøpe aksjer i selskapet. Og så er jeg glad for at jeg har fått muligheten til å være mye ute på prosjekt. Blant annet har ett av elementene til senketunnelen fått navnet Frøydis. Begynte i regnskapsavdelingen i Selmer, mens vi var på Helsfyr. Hatt veldig mange gode kolleger opp gjennom årene. Det var tøft, spesielt på slutten av 80-årene og slutten av 90-tallet. Det var nok en helt annen arbeidshverdag før. Jeg pøncha i det som den gang het pøncheavdelingen i regnskap, som igjen var en del av dataavdelingen. Vi hadde egen fysioterapeut også, erindrer Jorunn. Eva Johansen Begynte i 1980 som lærling i forskaling ved Fossegrenda terrassehus i Trondheim, og jobber nå som snekker. Har i løpet av disse årene jobbet ved blant annet Postterminalen i Trondheim, Stav Gjestegård, Norges Bank i Trondheim, og nå ved Grøtte Skole. Det er kjempegøy med slike arrangement! Hvis helsa holder kommer jeg nok til å feire 50 års jubileum også, sier Sivert. Sivert har en tvillingbror som heter Vidar som også er 30 års jubilant, men han var ikke tilstede. Har blant annet jobbet som kontorleder på en rekke prosjekter i Osloområdet, nå som kontorleder ved Nesodden kommunesenter. - Trivsel, gode kollegaer og samhold er de viktigste grunnene til at jeg har valgt å bli i selskapet, sier 25-års jubilanten. Eva verdsetter muligheten til å dra fra prosjekt til prosjekt, og dermed skifte omgivelser med jevne mellomrom. Hun synes det er positivt at selskapet igjen rekrutterer mange unge nyutdannede. - Det er positivt å få inn de nye generasjonene, men samtidig kan det være en utfordring, fastslår jubilanten, som samtidig forteller at hun går for 30 års jubileumet også. • Begynte i 1970 som tunnelarbeider ved prosjektet Lovisdalen i Aurland. Har jobbet som bas, arbeidsleder og driftsleder ved en rekke prosjekter, blant andre Sentrum Stasjon T-bane i Oslo, Rana Gruber, Gjøvik Olympiske fjellhall og Nationaltheatret stasjon. ›› Frøydis langsholt Jorunn Barlie Sivert Høvik, Melhus (48) Sten Magne Brenden, Brandbu, Hadeland (63) ›› Annfinn Nyheim med kona Laila Marie ›› Rune Erikssen med kona Anne ›› Sivert Høvik ›› Jorunn Barlie ›› Eva Johansen ›› Sten Magne Brenden med kona Solveig RELASJON NO 1 / 2011 11 HMS Høgskolen i Bergen Samspill i særklasse En viktig del av Skanskas strategi frem mot 2015 er samspill og synergi. Enkelt forklart innebærer det å samarbeide mot et felles mål og dra nytte av de ressursene som finnes i Skanska-systemet. Hvis du fortsatt er i tvil hva dette innebærer kan du ta en tur og besøke Skanska-prosjektet Høgskolen i Bergen. Tekst: Arnt Olav Hønsvik Foto: Europrofil/Arn Olav Hønsvik Skanska er godt i gang med oppføringen av den nye praktskolen i Bergen som skal samlokalisere ingeniørhøgskolen, helse og sosial og lærerfagene i samme bygg på Kronstad. Høgskolen bygges på en gammel NSB tomt der man bruker råbygget på de gamle verneverdige verkstedbygningene og bygger nytt rundt. Det er et komplekst prosjekt som er delt inn i hele 32 entrepriser. ”Hele” Skanska på plass De har gode erfaringer med denne type samarbeidsprosjekt i Bergen, blant annet fra BIR-prosjektet og Vannkanten 2. - Bygg og anleggsfolk har spisskompetanse på ulike felt, både funksjonærer og fagarbeidere. Prøver å finne de beste løsningene sammen. Selv om det er mange aktører som er inne, gjør byggeplassen oss til et felleskap, forteller produksjonsleder i Skanska, Jørgen Sandal. Han får støtte fra Skanskas prosjektleder Jan Vidar Lie. – Noen av fordelene med denne type prosjekt er at på bygg er det mange detaljer som byggfolk har bedre peiling på og motsatt på fundamentering og grove betongkonstruksjoner. Vi er et godt team med 30/70 % fordeling funksjonærer bygg/ anlegg og ca 50/50 % fordeling fagarbeidere. I dag er vi 9-10 funksjonærer og 24 fagarbeidere, og kommer til å oppbemanne litt etter hvert. Vi klarer å utnytte kvalitetene bedre og samarbeidet går smidigere. Så på byggeplassen går samarbeidet smertefritt, sier Lie. 12 Variert kompetanse – en styrke Det er også flere Skanska-aktører tilstede på prosjektet. Entreprenørservice er UE på pælefundamentering og som igjen bruker Vassbakk & Stol samt Spennarmering Norge AS, Disse har alle større eller mindre jobber på Høgskolen. – Vi forholder oss til Entreprenørservice som igjen er bindeleddet inn mot Vassbakk & Stol og Spennarmering, sier Jan Vidar Lie. Er det forskjell på bygg og anleggsfolk? - Det er nok litt forskjell, ja. Kanskje spesielt på HMS der man ser en litt høyere standard hos anleggsgjengen som har vært ute og jobbet på oljerelaterte prosjekt. Men vi jobber kontinuerlig med å holde fokuset oppe for alle på dette området. På samme tid har kanskje byggvirksomheten vår vært flinkere til å knytte til seg unge folk som lærlinger. Gjennomsnittsalderen er nok høyere i anlegg enn i bygg. Krevende kunde Statsbygg er en kjent, rutinert og viktig kunde for Skanska, og er en av kundene som setter strenge krav til entreprenørene. Statsbygg setter også strenge krav til fremdriften på prosjektet. De stiller med en egen fremdriftskoordinator. - Det er et veldig utfordrende prosjekt, der fremdriften er den største utfordringen. Kunden stiller harde krav, og det er bra. Da holder vi oss på tå hev, sier prosjektlederen. Markedsutviklingen i Bergensområdet ser lovende ut. Det er mye å regne på, spesielt på samarbeidsprosjekt på bygg. Innen anleggssegmentet er det noe mindre, samtidig som at Skanska ikke har nådd helt opp i konkurransen om de få som er lagt ut. - Vi må ta tak sammen. Alle avdelingene må samarbeide og spille på lag for at vi skal få disse jobbene. Jeg mener både vi i Bergensområdet og andre deler av selskapet har mye å gå på her, sier Lie. • ›› Myndig anleggsleder: Jan Vidar Lie styrer samarbeidet mellom de ulike aktørene som til en hver tid er inne på byggeplassen. Samspill internt gir oss markedsfordeler, mener Lie. Høgskolen i Bergen Kontraktssum: 198 848 601 kroner Ferdigstillelse: 09.11.2012 Entreprisen omfatter: Skanskas del omfatter betong råbygg, stål, prefab bjelker, 35 000 kvadratmeter hulldekkelementer og 13 trappesjakter, som dekker i alt 95 etasjer. Totalt bruttoareal: ca 51.000 kvadratmeter Høgskolen i Bergen RELASJON NO 1 / 2011 13 Pensjon og forsiklring Pensjonsreformen Etter at den nye pensjonsreformen trådde i kraft fra 2011, har betydningen av å gjøre det rette valget for pensjon aldri vært større. Tekst: Lars Graham Foto: morguefile.com Ditt valg – ditt ansvar Den nye pensjonsreformen gir stor fleksibilitet og mange valgmuligheter. For å kunne gjøre det optimale valget, må du orientere deg om valgmulighetene og konsekvensene av disse. Det er ditt ansvar å sette deg inn i de nye bestemmelsene for å vite hva du bør velge. Når du nærmer deg 62 år, bør du sette deg inn i valgene før du blir innkalt til en seniorsamtale med din HR-ansvarlige. Du finner informasjon på våre intranettsider under Jeg i Skanska og på HTU sine hjemmesider, www.skanska.no/htu (Brukernavn: htu Passord: §Fagarbeider1). Visste du at du kan miste retten til AFP? Fra 1. januar er avtalefestet pensjon (AFP) endret til en livslang ordning, og kan utgjøre et vesentlig tillegg til pensjon fra folketrygden og fra Skanskas pensjonskasse. Man må oppfylle visse betingelser for å ha rett til AFP. Sjekk på internett og HTUhjemmesiden om du fyller kravene. Vær klar over at du kan miste retten til AFP dersom du begynner hos ny arbeidsgiver. Uten søknad - ingen pensjon Fra 2011 må alle som ønsker alderspensjon sende eget søknadsskjema. Dette gjelder både til folketrygden (Nav), AFP (Felleskontoret for LO/NHO ordningen) og Skanska sin pensjonskasse. Du behøver ikke slutte å jobbe selv om du søker en av disse ordningene. •• I Skanska kan du søke om pensjon og fortsette å jobbe til du er 67 år. Det er ditt valg. •• Søknadsskjema om pensjon fra Skanska må sendes vår pensjonskasse senest to måneder før pensjonen skal utbetales. Når skjemaet er mottatt av pensjonskassen, er det endelig - ingen vei tilbake. •• Alle ansatte kan velge å ta ut tjenestepensjon fra fylte 62 år. Du kan også vente med å ta ut pensjon til du fyller 75 år. Årlig pensjonsbeløp øker jo lenger du venter med uttak. •• Aldersgruppen 62 år og eldre vil i løpet av våren 2011 motta en oversikt fra pensjonskassen som viser de årlige beløp ved ulik uttaksalder. •• Aktuelle nettsider: nav.no/pensjon, norskpensjon. no, nyafp.no. Hvis du ikke har tilgang til internett, ta kontakt med din HR ansvarlige eller andre som kan hjelpe deg. Vi gjør oppmerksom på at spørsmål knyttet til pensjon fra Nav og AFP, må du rette til Nav. • Adecco De siste ukers medieoppslag rundt Adecco Helse gjør at Skanska nå bestiller en kvalitetsrevisjon av vår kontrakt og leveranser fra Adecco Bygg & Industri. Skanska har avtale om leie av arbeidskraft fra Adecco Bygg & Industri, som er en av våre godkjente leverandører av bemanningstjenester. Selv om det ikke foreligger mistanke om brudd på norske lover og forskrifter knyttet til lønns og arbeidsvilkår, har vi valgt å gjøre en kvalitetsrevisjon av kontrakt og leveranser. Dersom en revisjon skulle avdekke forhold som ikke er i henhold til lover og regler, vil vi agere og informere organisasjonen om konsekvensene for samarbeidet. 14 Byggcamp Byggcamp med Skanska og IMT En helt vanlig tirsdag i Festsalen på Samfunnet. Konsernsjefer, BIM og UMB-studenter. For ikke å snakke om problemløsning, papirelefanter og premietur til Stockholm. Det er klart for Byggcamp på Ås! Tekst og Foto: Eline Nordseth Berg Innblikk Skanska blir grønnere Det er et år siden Skanska Norge fikk sin første Grønne arbeidsplass. Interessen for konseptet er økende og flere regioner ser nytteverdien av sertifiseringen. Mange gode innovative tiltak innen miljø har blitt standard i flere prosjekter, og har bidratt til en grønnere profil. I disse dager har versjon 2 av kriteriesettet til Grønn arbeidsplass blitt publisert. Kriteriesettene er revidert, kravene oppdatert og bedre tilpasset de ulike kategoriene kontor, bygg og anlegg. I tillegg har det blitt utarbeidet et nytt kriteriesett for faste anlegg, så våre spesialister (datterselskaper) kan bli med på den grønne trenden. Grønn arbeidsplass har gitt prosjektene reduksjon i energiforbruk, økt sorteringsgrad og positivt omdømme. Informasjon rundt Grønn arbeidsplass og den nye versjonen av kriteriesettene finner du ute på OneSkanska under Ytre miljø/Miljøriktig bygging og Grønn arbeidsplass. Eller ta kontakt med Alexander Lystad i miljøavdelingen. Innblikk- nyhetstjeneste til fagarbeidere Det er lansert en nyhetstjeneste for fagarbeidere, som er kalt Innblikk. Innblikk har noen faste temaer som blant annet nye prosjekter, nyheter, historisk øyeblikk, quiz med mer. Innblikk kommer ut med jevne mellomrom (ca en gang i måneden) i periodene mellom Relasjon. Målet er at fagarbeidere som ikke bruker PC som arbeidsverktøy, skal få et bedre innblikk i det som skjer i selskapet. Tjenesten avhenger av at en person på prosjektet tar ansvar for fremvisning på skjerm eller projektor i spisebrakken til fagarbeiderne. Dette er et testprosjekt som kan resultere i skjermløsninger på prosjektene, hvis behovet for denne type informasjon er til stede. E-post til fagarbeidere ›› Ivrige problemløsere fra UMB i Ås Tirsdag 25. januar ble festsalen fylt til randen av spente studenter fra IMT, klare for to dager med problemløsning og kreativitet. Grunnen var Byggcamp, et arrangement i regi av Skanska, Ungt Entreprenørskap og UMB. Målgruppen var studenter ved Bygg og Arkitektur, og Vann og Miljøteknikk ved IMT. Studentene skal få bryne seg på en problemstilling og de har tilgang til profesjonell veiledning. Den beste gruppa vinner en tur til Stockholm og for fotefølge en av lederne i Skanska. Elin Kubberød ser på dette arrangementet som en vinnvinn-situasjon. UMB blir markedsført, mens Skanska skaper kontakter med studentene, noe som enhver student er på jakt etter. Merete Rekdahl fra Ungt Entreprenørskap ser på UMB-studentene som et spennende alternativ til NTNU-studentene, og er veldig fornøyd med de tidligere kandidatene fra Ås. Jan Kolsrud og Hanne Briskerud fra Skanska er også veldig interessert i UMB-studenter. De mener Skanska har for liten kontakt med UMB. Skanska vil forsterke miljøprofilen sin, og da er jo studenter fra Ås midt i blinken. Når det gjelder selve Byggcampen, mener Jan Kolsrud at det er fint å tenke litt annerledes enn bare foredrag når man skal skape kontakt mellom selskaper og universiteter. Hovedtrekkene i problemstillingen var hvordan Skanska kan bli en bedre bedrift på forskjellige punkter. Selv om problemstillingen var lik for alle gruppene, tok løsningene mange forskjellige retninger. De fire beste forslagene gikk videre til en finale der ett av forslagene skulle kåres til vinner. Vinnerne Eirik, Magnus og Ida kom med en ide som innebar enda mer digitalisering av arbeidet, også i produksjonsfase, og stakk med det av med seieren i årets Byggcamp. • Sveiseledere på skolebenken Øysand og Ola Eivind Knudsen, Melhus, og allerede i mai vil disse to være klare som sveiseledere (nasjonale sveisekoordinatorer) etter den nye standarden. Orme ressurs og fagskole, lokalisert på Orkdal VGS, er foreløpig de eneste i landet som tilbyr opplæring etter den nye sveisestandarden. Kurset er også gjort tilgjengelig via fjernundervisning for elever fra alle kanter av landet. Det er nå kommet en ny standard for nasjonale sveisekoordinatorer, NS-EN 1090-2. Alle som skal være sveiseledere for landbaserte stålkonstruksjoner som bruer, fotballstadioner eller parkeringshus, må kvalifisere seg gjennom et kurs. Som eksempel kan nevnes at ved bygging av stålkonstruksjonene på prosjektet Grøtte skole eller ved Clarion-hotellet, så må den nye standarden benyttes. Fra Stålfabrikken kurses nå Jon Olav Kvåle, Det jobbes med å opprette e-postadresser til alle fagarbeidere i Skanska Norge og døtre. Målet er at alle vil få en skanska.no adresse som de kan og bør bruke som sin private primæradresse. Fagarbeidere hos døtre vil få f.eks uco.no og eservice.no adresser. Alle vil blant annet få tilsendt lønningsslippene og annen viktig informasjon på denne adressen. Mer informasjon vil komme i neste Relasjon før sommerferien. Det er beregnet lansering rett over sommeren. For mer informasjon kontakt Arnt Olav Hønsvik i kommunikasjonsavdelingen. 92251155 eller arnt. [email protected] Full spinn i Kristiansand Skanska Aktiv i Kristiansand holder en høy aktivitet i vinter. I bygget hvor Skanska har sine nye kontorer er det åpnet et helt nytt treningssenter i 1.etg. Her arrangerer Skanska Aktiv hver tirsdag fellestrening med spinning som hovedaktivitet. Vi er mellom 20 og 30 deltakere, både fagarbeidere og funksjonærer. I tillegg har vi deltakere fra UCO og noen "kontornaboer" som holder til i samme kontorbygg. Det meldes om god stemning og høy (kropps-) temperatur på treningene! Skanska Aktiv i Kristiansand har de siste årene hatt en veldig fin utvikling. Foruten trimrom-/ spinningruppa, har vi en ivrig sykkelgruppe (ca 20 deltakere), en meget seriøs og hardtsatsende golfgruppe (10 deltakere), skigruppe og løpegruppe. RELASJON NO 1 / 2011 15 RDN Days 2011 Stemningsfylte RDN Days 1 ›› Erik Bakk var blant de som sto for underholdningen og den gode stemningen på kveldsarrangementet. Her sammen med sin finske kollega på bass, Janine Fager. 16 2 RDN Days 2011 3 4 5 1 | ›› Magnus Hvam 2 | ›› Sammen med resten av 3 | ›› Det ble mye dialog 4 | ›› Jan Helge Friling var sammen med RDN Awards vinnerne, Kaj Nyholm, Helge Hogstad og Stig Urke. hele RDN, fikk Tine Johansen og Knut Are Nordheim seg en frisk men interessant gåtur i Helsinkis sentrum, da dette var en del av programmet. blant deltakerne under workshop-messen. blant deltakerne fra Skanska Bolig som stilte engasjert opp med en egen stand under workshop-messen. 5 | ›› Magnus Hvam var tydelig i sin tale da han presenterte Skanska Boligs fokusområder for 2011. 9.-10. februar kunne hele RDN (Boligutvikling Norden) samles igjen. En unik anledning til å diskutere erfaringer og veien videre. Og ikke minst, til sosialt samvær. Tekst: Meylin Sanci Loo Ett år etter RDN Days 2010, var alle samlet igjen, denne gangen i Helsinki. Midt i sentrum, omringet av byens mange populære severdigheter, kunne deltakerne i to dager nyte et program fullspekket med blant annet interne og eksterne foredrag, gåtur i sentrum, messe-workshop, og RDN Awards seremoni. 400 deltakere – fra 6 land I tillegg RDN ansatte fra Norge, Sverige og Finland, var også kolleger fra boligvirksomheten i UK, Polen og Tsjekkia invitert til møtet. Til sammen omtrent firehundre deltakere, fra seks ulike land. - Det er unikt når vi får muligheten til å samle alle kolleger på tvers av landegrensene, på ett sted. Jeg håper vi alle kan reise herfra fylt med masse ny energi etter å ha vært her sammen i to dager, innledet Anette Frumerie, Business Unit President i RDN, i sin introduksjon til dagene. Mye av programmet første dagen, var knyttet til fjorårets resultater, samt RDNs strategi og forretningsplan i tråd med Skanskas vekstambisjon i ”Profitable Growth”. I tillegg til å gjennomgå de ulike prioriterte områdene i planen for RDN, presenterte hver landsenhet (Bolig, Kodit og Nya Hem) sine planer for femårsperioden, samt prioriterte områder for inneværende år. Veien videre Fjorårets gode resultater sørget for en god start på møtet. RDN leverte gode resultater i 2010, i både økt omsetning og økt lønnsomhet. I Norge leverte Skanska Bolig et driftsresultat på 56 millioner (svenske) kroner. Året før var den på 6 mill. Magnus Hvam, administrerende direktør i Skanska Bolig, var likevel klar i sin tale på at ambisjonen er å bli enda bedre, og la tydelig frem fokusområdene for Skanska Bolig i 2011. - I Norge skal bli enda bedre ved å fokusere på fire prioriterte områder; kompetanseutvikling internt, vårt samarbeid med Skanska Norge, effektive interne arbeidsprosesser, samt investere i produkt- og konseptutvikling. Og ikke minst til sosialt samvær. Evalueringen fra møtet viser at deltakerne var godt fornøyd med møtet. Siri Grønborg Christensen, advokat i Skanska Bolig, har tidligere jobbet i Skanska i fire og et halvt år, men hadde vært i Skanska Bolig i seks måneder da RDN Days ble arrangert i februar. - Som relativ ny innen boligutvikling var det både givende og moro å få møte resten av selskapet. Det er unikt å ha et så bredt kompetansefelt som vi har i RDN. Jeg satt pris på mye tid til erfaringsutveksling og mingling med mange kolleger med ulik bakgrunn. Gjennomgangen av strategi og forretningsplan var også spesielt interessant - vi har satt oss ambisiøse mål fremover, mener Siri. Skanska RDN Awards – 3 norske vinnere I programmet til RDN Days 2011 inngikk også selskapets egen Awards seremoni. Hvert år premieres ansatte og prosjekt i RDN prisen i følgende kategorier: Customer Obsession, Green, Safety, Sherpa, og ikke minst; Project of the Year. Blant vinnerne var tre representanter fra Skanska Bolig. Kaj Nyholm, kunderådgiver, ble tildelt prisen Customer Service Award for sin evne til å bruke sin allsidige arbeidserfaring fra bransjen i sin relasjon med kunder, samarbeidspartnere og kolleger. I tillegg til å være god lagspiller, premieres han for sitt gjennomgående fokus på kunden. Stig Urke, Business Controller, fikk prisen Sherpa of the Year Award. Prisen, som tildeles en som typisk hjelper andre å nå sine mål, ble tildelt Stig for hans vilje og evne til å alltid hjelpe sine kolleger fra alle regioner – alltid behjelpelig og positivt innstilt. Helge Hogstad, prosjektleder for Frydenberg, ble tildelt prisen Safety Award for sitt persolige engasjement i å ivareta SHA-arbeidet i sitt prosjekt. Særlig har han bemerket seg for sin evne til å selv demonstrere rollen for god sikkerhet – ikke minst i samarbeidet med Skanska Norge. • RELASJON NO 1 / 2011 17 Portrett Tunneljakten Jonas Lindskog (26) er ung og uredd. Og svensk. Han liker at det smeller rundt seg og å se store konstruksjoner bli til. Da anleggsmarkedet ble tøffere i Sverige og Skanska mislyktes i kampen om de få kontraktene som ble lagt ut, vendte Jonas oppmerksomheten ut av landet. Han ville jobbe med tunnel, og det fikk han ikke i Sverige. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik 18 Portrett jeg studerte på universitetet i Uppsala, synes jeg det virket mer interessant å jobbe med store anleggsprosjekter enn boliger. Det er noe med dimensjonene tror jeg. Det virket bare mer spennende. Det er kult å se de store byggverkene reise seg. Det er ofte noe spesielt og det synes godt. ”Dette har jeg vært med å bygge” følelsen er ganske god. Så er det tøft å sprenge fjell også da, sier Jonas med et skjevt smil. Bak duken ›› Jonas Lindskog fra Stockholm jobber med tunnell for Skanska i Sande Jonas møter oss i døra på anleggsbrakka i Sande. Det er her han bor to uker i strekk mens han er i Norge. – Velkommen, du fant fram ja, sier Jonas med et smil og antyder at det kanskje ikke er den letteste riggen å finne fram til. – Jo da, det gikk greit, selv om GPSen fikk antydning til illebefinnende av og til. Heller anlegg enn bygg Ut av vinduet på brakka ser vi innslagshullet på tunnelen, som er dekket av en gigantisk grå duk. – Innslaget er så høyt at vi sliter med å nå opp, forteller en av Jonas’ kolleger, Sten Magne Brenden, som er driftsleder på prosjektet. Tilgangen på anleggsprosjekt i Sverige har vært dårlig de siste årene og kampen om de få prosjektene som legges ut er knallhard. For å få jobbe med det han ville, ga Jonas beskjed til sin svenske sjef om at han var klar til å flytte på seg for å få jobbe på et tunnelprosjekt. - Det er lett å være mobil når man er ung og ikke har stiftet familie enda. Det er en kjempefordel med å jobbe i et selskap som Skanska; at selv om behovet for min kompetanse ikke er til stede i Sverige, så kan jeg pakke sekken og reise til Norge. Da denne jobben dukket opp var det egentlig ganske greit. Så er jo heller ikke Norge så langt unna da, sier Jonas. Unggutten er bosatt i Stockholm sammen med sin samboer som må unnvære Jonas to uker i slengen, mens han bor på anleggsriggen i Sande. - Det går greit altså, det er en vanesak. Det er noe som hører med i anleggsbransjen. Da I dag er Jonas formann på UHN 03 Holmentreprisen mellom Holm og Nykirke i Vestfold. Formannsrollen er en servicefunksjon, mener Jonas. Enkelt fortalt skal han passe på at alle har nok å gjøre. Vi blir med han inn på stuffen for å sjekke fremdriften. Bak duken finner vi en annen verden. Jonas viser vei, og ønsker velkommen inn i en verden av intenst bråk, lyskastere og en gigantisk maskin som minner om en Tranformers-figur, som er populære leker blant de aller yngste. Maskinen har kommet 25 meter inn i fjellet og holder koken oppe. Ute i den litt roligere verden igjen forteller Jonas om det han egentlig ville gjøre når han var liten. - Jeg har aldri hatt en plan. Jeg har bare hoppet på og testet forskjellige ting, og jeg er fornøyd så langt. Jeg ville faktisk bli baker en gang, da jeg var mindre, så gikk det over til astronaut. Jeg tror jeg var innom brannmann også. Men det var egentlig ganske naturlig at jeg havnet innen bygg og anlegg, siden far min jobbet som snekker. Byggebransjen er trivelig så det ble egentlig et naturlig valg å gjøre noe innenfor det, forklarer Jonas. Og fortsetter: - Jeg ser for meg å jobbe med dette i lang tid fremover. Jeg har en bra jobb og jeg trives i Norge. Det er en bra miks mellom ansvar og veiledning. Jeg tror ikke man trives hvis man hele tiden skal veiledes. Man må få ansvar også. Jeg må selvsagt også tåle disse svenskevitsene, men jeg har noe å slå tilbake med. Nordmenn ser ut til å glemme at det finnes noe som heter norskevitser også. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å jobbe i Norge - et par år kanskje? Surströmming Vi prøver å fiske etter en typisk svenskevits blant Jonas´ kolleger, men enten så mumler de lavt og ser ned i pulten eller så sier de med mer eller mindre troverdighet at de ikke husker noen på stående fot. Ingen vil bli sitert på svenskevitser i avisa. Sverige og Norge er naboer og veldig like hverandre. Men det finnes forskjeller i følge Jonas. Den første og kanskje viktigste forskjel- len ble han kjent med i lunsjen på brakka i Sande. - Nordmenn sitter jo og tygger på de kalde tørre brødskivene sine, med servelat og kanskje en agurkskive! I Sverige er det mer vanlig med varmlunsj. Men det takler jeg, det begynner å bli en vane nå. Men pinnekjøtt greier jeg ikke. Jeg blir heller ikke vant til brunost. Jeg skal prøve å innføre surströmming på brakka, noe som er en spesialitet i Sverige. Jeg må da bidra med noe her! Surströmming er en tradisjonell svensk rett. Det er sild som konserveres gjennom fermentering, altså en rakfisk. Ledelsen ved Arlanda la i 2006 ned forbud mot flyfrakt av surströmming, det skyldes faren for at gjæringsprosessen skal få boksene til å eksplodere (Wikipedia). Det er heller ikke til å stikke under den berømte stolen at det er forskjeller i lønn i Sverige og Norge, og tilgangen til jobb i hele tatt. - Det er lett for oss svensker å reise til Norge, det er kort vei og et mye bedre jobbmarked. Jeg er jo egentlig en arbeidsinnvandrer til Norge. Men det er jo også en av styrkene til selskapet at man kan samarbeide på tvers av landegrensene. Nå er jeg to uker i strekk i Norge, så reiser jeg hjem til Stockholm og samboeren min der, sier Jonas. Ingen Northug Lindskog er en beskjeden kar. Han liker ikke å fremheve seg selv og hva han er dyktig til. Men det skinner gjennom at dette er en aktiv kar. Det virker som at han prøver å gi meg inntrykk av at han er en hobbymosjonist, men jeg begynner å tvile. Og tvilen skal vise seg å være berettiget. - Jeg liker å holde på med litt kreative ting, som å sysle med hjemmesider. Det synes jeg er moro. Det bruker jeg litt tid på. Så løper jeg en del, det er ikke så kreativt men jeg liker det. Man kobler ut når man løper, samtidig som man har noe igjen for det når man er ferdig. Jeg har satt meg et mål som jeg aktør å fullføre, og det er Stockholm maraton. Det er viktig å ha et mål å trene mot. Og forsetter: - Jeg har gått Vasaloppet en gang og skal gjøre det igjen. Jeg er ingen Petter Northug, men det er kult å prøve seg på utfordringer. Jeg er en person som liker å prøve nye ting, forteller Jonas. For de som ikke vet så mye om Vasaloppet så er det et 90 km langt turløp på ski som går mellom Sälen og Mora i Dalarna i Sverige hvert år i mars. Løpet trekker enorme mengder aktive mosjonister og topptrente. • Skanska Unlimited - Det er en av tingene som gjør det så bra å jobbe i et stort internasjonalt selskap. Selv om behovet for en viss type kompetanse ikke kontinuerlig er til stede i landet man bor i, kan man bidra i et annet land hvor situasjonen er annerledes. Det er også et viktig aspekt i forhold til å beholde god arbeidskraft. Men, det er selvsagt ikke gitt at alle er villige til å reise til et annet land for å jobbe, det er nok flest unge og uetablerte som gjør det. Men jeg er overbevist om at selskapet har mye igjen for å ha medarbeidere som har ute og lært av andre. Dette er også grunnen til at vi har et utvekslingsprogram som heter Skanska Unlimited, som gir ansatte mulighet til å jobbe 3-6 måneder i et annet Skanska-land, sier konserndirektør for HR og kommunikasjon, Pål P. Syse. Les mer på http://one.skanska/unlimited RELASJON NO 1 / 2011 19 Norge rundt Norge rundt I de kommende utgavene av Relasjon vil vi presentere hva vi gjør i de ulike delene av landet vi har virksomhet i. Formålet med dette er å vise bredden i aktiviteten Skanska har i Norge, til en hver tid. Først ut er Sørlandet og region Agder. Aktivitetene er delt inn etter byggregionene, og anleggsvirksomhetene innen de samme områdene blir tatt med her. Region Agder Geografisk dekker regionen Aust og Vest Agder med distriktskontorer i Farsund, Kristiansand og i Arendal. Vi er i underkant av 250 ansatte, 190 dyktige håndverkere og 60 entusiastiske funksjonærer og omsetter for 660 mill i 2011. - Regionen omorganiserte i august virksomheten for å kunne håndtere vekststrategien for 2011-2015. Vi skal skille oss ut ved å tilby Skanskas unike kompetanse i markedet, kunnskap som det verdensomspennende selskapet vi er. Vi skal fortsette å være attraktive og tydelige i markedet - og forsterke det. Ambisjonen i Agder er at vi skal bli kundenes førstevalg innenfor utvikling og bygging i våre segmenter og omsette for 1,1 mrd - det er tilnærmet en dobling i forhold til 2010 og således en kjempeutfordring for oss alle - men menneskene vi har i Agder, både fagarbeidere og funksjonærer er svært dyktige og ambisiøse og de liker utfordringer, og jeg registrerer at fler og fler kunder liker å jobbe sammen med oss - derfor vil vi klare å nå ambisjonen!, sier regiondirektør i Agder, Runar Nykvist. Utvalgte prosjekter i region Agder som pågår, som enten er satt i gang nylig eller vil bli det i løpet av kort tid: 20 Norge rundt 1 2 3 4 5 6 7 8 1 | Roligheden Gård 7 | Eurekabygget, kontor Natveitåsen barnehage Flerbrukshus Sted: Kristiansand Kunde: Kristiansand Eiendom Kontraktssum: ca. 40 mill eks. mva. Ferdigstillelse: mars 2012 Prosjektleder: Erik Sandnes Anleggsleder: Eivind Eikeland Sted: Arendal Kunde: Skeie Real Estate Kontraktssum: 99 mill eks. mva. Ferdigstillelse: september 2012 Prosjektleder: Kjell Magne Jacobsen Sted: Birkeland Kunde: Birkenes kommune Kontraktssum: 16 mill Ferdigstillelse: november 2011 Prosjektleder/prod.leder: Roald Rasmussen/Hans Kristian Sonesen 2 | Markens gate 30 8 | Byporten Leilighetsbygg Psykiatriboliger Froland Idrettspark Kontor og forretningsbygg Sted: Kristiansand Kunde: Christiansholm eiendom Kontraktssum: 64.2 mill eks. mva Ferdigstillelse: juni 2012 Prosjektleder: Frank Holta/ Ivar Bergsmo Sted: Arendal Kontraktssum: ca 60 mill eks. m.v.a Kunde: Agder Bygg og Eiendom AS Byggetid: juni 2011 juni 2012 Prosjektleder: Christen Wroldsen Sted: Tvedestrand Kunde: Tvedestrand kommune Prosjektleder: Kai Paulsen Ferdigstillelse: 30.09.2011 Flerbrukshall og badeanlegg Sted: Froland Kunde: Froland Kommune Kontraktssum: ca 95 mill Prosjektleder: Atle Haugenes Ferdigstillelse: juli 2011 3 | Bellevue boliger 9 | Østenbulia, boliger Gromstad Auto Elke/Alcoa Farsund Sted: Arendal Kunde: Arendal boligbyggelag Ferdigstillelse: 01.10.2012 Anleggsleder: Andre Loga Gjerde Sted: Arendal Østensbulia 58 enheter herav 8 passivhus 90 mill Byggetid: 2011 - 2012 Prosjektleder: Roald Rasmussen Sted: Ormetjern Arendal Diagnosehall og lager Kontraktssum: 4 mill Prosjektleder: Kjell Magne Jacobsen Ferdigstillelse: april 2011 Industri Løpende produksjon 4 | Dvergsnes boliger Batterielekro Arendal Sted: Stoaveien Kontraktssum: 8 mill Prosjektleder: Kjell Magne Jacobsen Ferdigstillelse: Mars 2011 SIA - studentsamskipnaden Kristiansand Tjenna Terrasse 370 enheter Sted: Kristiansand Byggetid: 2011 - 2015 Kunde: Skanska Eiendomsutvikling Bolig - Egenregi Prosjektleder: SEUB Tron Inge Nilsen, Region Agder: Johnny Bakkan 5 | Åmli Rådhus Eiken Skole Gullveien 11 Sted: Åmli Kunde: Åmli kommune Ferdigstillelse: 05.09.2012 Prosjektleder: Geir Waskaas Sted: Eiken, Farsund Kontraktssum: 8 mill Prosjektleder: Olav Orthe Ferdigstillelse: juli 2011 Rehabilitering Sted: Kristiansand Kontraktssum: 40 mill Prosjektleder:Yngve Sletten/ Erik van den Heuvel 6 | Kjevik lufthavn Jovanntunet, boliger Nytt tårn og sikringsbygg Sted: Kristiansand Kunde: Avinor Ferdigstillelse: 01.07.2012 Prosjektleder: Erik Sandnes Sted: Arendal Hybelblokker 283 enheter Kontraktssum: ca 125 mill eks. m.v.a. Prosjektleder: Kai Waltyr Hansen Ferdigstillelse: aug 2011 9 Leilighetsbygg Sted: Tvedestrand Kontraktssum: 30 mill eks. mva Byggetid: juni 2011 - juni 2012 Prosjektleder: Christen Wroldsen RELASJON NO 1 / 2011 21 Xx Vitensenteret og årsresultat Nettbasert opplæring i avfalls- og kjemikaliehåndtering for alle prosjekter Som et ledd i Skanskas grønne satsning ble det i desember 2010 besluttet av ledergruppen at alle fagarbeidere, funksjonærer og UE skal gjennomføre to Skanskatilpassede e-læringskurs. Hovedmålet er å sikre tilstrekkelig kompetanse innen avfalls- og kjemikaliehåndtering i produksjonsfasen. I tillegg vil kursene sikre: •• tilstrekkelig kompetanse om lovverk, verktøy, risiko og kostnader •• høy fokus på målet om 90 % sorteringsgrad i alle prosjekt med oppstart i 2011 •• riktig og bærekraftig behandling av farlig avfall •• riktig behandling/håndtering og lagring av kjemikalier •• informasjon om helse- og sikkerhetsrisikoene ved kjemikaliehåndtering Ledergruppen, regionale HMS-rådgivere samt pilotprosjekter innen anlegg (Prostneset kai i Tromsø og Fv 510 Solasplitten) og bygg (Clarion Hotel Trondheim og KBS Leangen) har prøvekjørt kursene. Tilbakemeldinger har vært positive: ”Dette er et godt e-læringskurs. Faktisk var det litt morsomt”. Det er gjort enkelte tekniske og innholdsmessige tilpasninger basert på disse tilbakemeldingene. Kort om e-læringskursene og gjennomføringen E-læringskursene er utviklet på en mal laget av Mohive eLPS som Skanska også har brukt på det Etiske kurset. Verktøyet er interaktivt og anbefales på grunn av sitt enkle brukersnitt for bedrifter som ønsker en rask, effektiv og tilpasset kompetanseøkning. Miljøavdelingene har utarbeidet det faglige innholdet i kursene på bakgrunn av interne erfaringer, avviksregistreringer og ønsker. E-læringskursene består av ulik informasjon, dra/slipp og flervalgsoppgaver. •• kurset skal gjennomføres fortrinnsvis på individnivå •• prosjekt- og anleggsleder gis anledning til å sette sammen grupper av maksimalt 3 personer •• kurset vil foreligge på norsk, engelsk og polsk •• alle som gjennomfører kurset vil få kurset loggført i sin kompetanseprofil •• kurset kan gjennomføres som selvstudie ved fravær i kursperioden •• kursbevis utstedes av prosjektleder/anleggsleder Oppstart 1.april E-læringskursene har oppstart 1. april og vil rulles Skanskafondet med gave til Nordnorsk Vitensenter i Tromsø ut i de fleste prosjekter før sommeren. Miljøsjef Pia Kruse og regionale HMS-rådgivere vil, i samråd med regionsledelsene, informere prosjekt- og anleggsledere samt følge opp gjennomføringen lokalt. Link til kursene samt veiledning er lagt ut på Ytre Miljø sine intranettsider på OneSkanska. - Dette er et godt e-læringskurs. Faktisk var det litt morsomt". Peter Bekkadal, HMS-rådgiver MidtNorge - Dette var et bra opplegg, vi behøvde ikke å avbryte produksjonen for å gjennomføre kurset, slik vi har måttet ved tidligere kurs. Det ble satt av en funksjonær til å assistere ved gjennomføring, vi tok to personer av gangen ut av produksjonen for å gjennomføre kurset. Tilbakemeldingene vi fikk var gjennomgående positive, både på opplegg og innhold, bla. at det var overraskende dyrt å ikke sortere avfall", Einar Christian Lundberg, anleggsleder Fv 510 Solasplitten. • Ved tekniske eller faglige spørsmål kontakt: Alexander Lystad [email protected], tlf.: 45869152 Randi Lekanger [email protected], tlf.:92851658 ›› Denne kulebaneveggen gir publikum innsikt i mekaniske prinsipper og energioverføring gjennom prøving og feiling. Nordnorsk Vitensenter er et opplevelses- og læringssenter innen naturvitenskap og teknologi, hvor de besøkende selv skal lære ved å eksperimentere. De norske Vitensentrene har som målsetning å inspirere dagens barn og unge til å satse realfag, stimulere til selvstendig tenkning og sikre naturvitenskapelig allmenndannelse. Skanska har hatt totalentreprisen for bygget til Vitensenteret i Tromsø. Da bygget var ferdigstilt søkte Vitensenteret Skanskafondet om midler til spennende installasjoner som bygget skulle fylles med. Med tanke på målsetningen til senteret og Skanskafondets statutter, ble det bevilget 135 000 kroner til innkjøp av en magnetisk kulebanevegg. • Årsresultat for Skanska i Norge Resultatet for Skanskas samlede virksomhet i Norge endte på 298 millioner kroner, mot 444 millioner kroner i 2009. Den samlede omsetningen i selskapene endte på 10,4 milliarder kroner, en økning på 5,5 % fra 2009. Økningen er i hovedsak knyttet til økt boligsalg i Skanska Bolig. Resultatet fordeler seg 22 med 242 mill for entreprenøren Skanska Norge og 56 mill for Skanska Bolig. Omsetningen i 2010 viser en positiv utvikling i forhold til 2009. - Vi er godt fornøyd med at omsetning og ordrereserve viser en positiv utvikling, i kjølvannet av noen magrere år bak oss. Vi har kontrahert 10,9 mrd i løpet av 2010 og har en ordrereserve på 8,8 mrd ved utgangen av året. Det er en økning på 20 % fra utgangen av 2009 og gir ett godt grunnlag for videre vekst i 2011. Det er positivt at antall fraværsskader har gått ned, men mot vårt mål om et Skanska uten fraværsskader er det fortsatt en vei å gå. Vi er imidlertid ikke fornøyd med utviklingen av resultatet, som er preget av negativ utvikling i enkeltprosjekter og generelt pressede marginer i porteføljen vi hadde med oss inn i 2010. Jeg har tro på at de strategiske grepene og de operative forbedringene vi har gjennomført vil bedre resultatene i 2011, forteller Petter Eiken, administrerende direktør i Skanska Norge AS. - Etter noen tøffe år for byggebransjen ser vi lysere på fremtiden. Vi forventer fortsatt hard konkurranse i 2011, men ser at markedet utvikler seg positivt innenfor en rekke områder. Vi er i rute i forhold til vår vekstambisjon og vil fortsette dette arbeidet i 2011. Som en konsekvens av dette vil vi øke antall ansettelser av nyutdannede ingeniører og lærlinger, samt spesialisere oss på utvalgte områder. Segmentet miljøriktig bygging er et av våre viktigste satsningsområder fremover, avslutter Eiken. • GNIST Oppkjøp Første GNIST er tent De 75 deltagerne i prosjektutdanningen GNIST har hatt sin første sammenkomst. Formålet med utdanningen er å gi deltagerne et læringsopplegg som skal styrke Skanskas kjernekompetanse, som er profesjonell gjennomføring av prosjekter. De første tilbakemeldingene fra deltagerne tyder på at dette er riktig, og viktig. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik ›› Jørn Erling Skåtan er en av de 75 ivrige deltagerne i prosjektutdanningen GNIST. Han er overbevist om at dette vil bidra til et mer effektivt, lønnsomt og kvalitetsmessig bedre Skanska. Jørn Erling Skåtan (28) er produksjonsleder ved omsorgsleilighetene i Treschows gate i Oslo, og en av deltagerne. Han mener utdanningen har fått en god start, og at den vil være en viktig bidragsyter til et enda mer effektivt og kvalitetsorientert Skanska. - Man har jo vært borti det meste av dette fra før, men det er mange løse tråder her, som ikke er satt ordentlig i system. I dag er hvordan vi jobber for avhengig av hvordan enkeltpersoner er. Med en felles opplæring får vi bedre oversikt over totaliteten i måten vi skal gjennomføre prosjektene på. Alle som er her har bakgrunn i bransjen og alle kan se effekten av teorien og at dette vil funke, sier Skåtan. Og legger til: - Det er jo også bra for det interne nettverket. Det blir vesentlig lettere å ringe folk å spørre om råd etter dette. Et av spørsmålene som preget de første samlingsdagene var hvor de største utfordringene til Skanska ligger. Noen av elementene som gikk igjen var eierstyring, planlegging og kommunikasjon. Det enkleste svaret på disse utfordringene var i følge deltagerne en lojal bruk av prosjektmodellen i Skanska. - Prosjektmodellen har vært gjennom en demokratisk og god prosess, der alle nivå har blitt involvert. Dette er et fundament å jobbe videre med, sier direktør for Prosjektkolen i Skanska, Helge Schiager. Utdanningen gjelder både for ansatte i Skanska Norge AS og spesialistselskapene (døtre), og gir 30 studiepoeng for GNIST 1 og 2, som går over 1 ½ år. Ut fra dette kan man bygge videre på en mastergrad. • Skanska kjøper solid ingeniør- og entreprenørselskap Som et ledd i Skanskas vekststrategi, som blant annet innebærer å styrke lokal anleggsvirksomhet i de største byene, kjøper vi det Vestfold- og Oslo-baserte ingeniørog entreprenørselskapet, Marthinsen og Duvholt AS, med cirka 100 dyktige og engasjerte medarbeidere. Unik maskinentreprenør Skanska kjøper 75 prosent av aksjene i Marthinsen og Duvholt AS, med opsjon på de resterende 25 prosentene. Selskapet er basert i Oslo og i Vestfold, hvor de er et godt etablert ingeniør- og entreprenørselskap. Marthinsen og Duvholt AS er en sterk aktør innenfor sitt segment, som hovedsakelig er vei-, vann- og avløpsanlegg samt større tomteutbygginger og jernbane. Den årlige omsetningen på cirka 300 mill fordeler seg likt på virksomhetsområdene i Oslo og Vestfold. - Dette oppkjøpet styrker Skanska ytterligere gjennom å tilføre oss viktig kompetanse og ressurser. Marthinsen og Duvholt er et unikt selskap med solid maskinentreprenør- og ingeniørkompetanse, noe som blir spesielt viktig i vår planlagte satsing i Oslo og omegn, samt i videreutviklingen av vår virksomhet i Vestfold. Da vi valgte å kontakte Marthinsen og Duvholt AS var det viktig for oss, i tillegg til at vi hadde en sammenfallende vekststrategi, at vi kjente dem godt og visste hva de stod for gjennom en rekke tidligere samarbeidsprosjekter, blant annet på Holm-entreprisen i Vestfold. Jeg er veldig glad for å kunne ønske alle medarbei- ›› Marthinsen & Duvholt AS: Kenneth Thorstensen (Daglig leder), Frank Duvholt (Styremedlem) og Svein Håkon Marthinsen (styreleder). Skanska Norge: Lars Olav Solbakken (konserndirektør) og Anne Mürer (regiondirektør City Builder Oslo). derne velkommen på laget, sier administrerende direktør i Skanska Norge AS, Petter Eiken. Beholder navnet Marthinsen og Duvholt AS vil operere som et selvstendig selskap i bransjen og beholde navnet. Martinsen og Duvholt blir en viktig brikke i satsingen på byutviklingen i Oslo, på samme tid som at det satses på fortsatt vekst i de områdene selskapet allerede er til stede i i Vestfold. - Gjennom hele organisasjonen har Marthinsen og Duvholt mange kompetente, operasjonelt effektive medarbeidere, med kommersielt fokus. Vi har mye å lære av denne organisasjonen, samtidig som de blir tilført kompetanse fra det globale Skanska. Vi gleder oss, sier Petter Eiken. Det kommer mer informasjon om dette selskapet og oppkjøpet i neste Relasjon. • RELASJON NO 1 / 2011 23 Øyevern og hansker Innføring av øyevern og hansker Spørsmål og svar Hva er standard arbeidsantrekk på Skanska Norges prosjekter? Fra 1. juni 2011 er hjelm, vernesko, synlighetsmarkert arbeidstøy, øyevern og hansker standard arbeidsantrekk. Hvem skal bruke standard arbeidsantrekk? Alle som oppholder seg på Skanska Norges byggeplasser, anlegg og verksteder, skal være iført standard arbeidsantrekk.Dette gjelder også ansatte hos underentreprenører (UE), leverandører og besøkende. Byggherrer og sideentreprenører oppfordres til å følge samme standard. Hvordan skaffer jeg vernebriller og hansker? Ta kontakt med nærmeste leder når du har behov for nytt verneutstyr. Skanskas ansatte bestiller verneutstyr gjennom sitt prosjekt, via Skanskas innkjøpssystem, IBX. Øyevern og hansker blir del av standard arbeidsantrekk på alle Skanska Norge prosjekter fra 1. juni 2011. Begrunnelsen for innføringen ligger i skadestatistikken, hvor øye- og håndskader ligger på topp. Det overordnede HMS målet for Skanska Norge er at ingen skal bli syke eller skadet av å jobbe på Skanskas prosjekter. I perioden 2008-2010 utgjorde øyeskader 13% og håndskader over 30% av alle personskader. Øyne og hender er et avgjørende redskap for alt arbeid i Skanska, og i livet ellers. Selskapets ledelse og tillitsmenn har med bakgrunn i dette, og etter anbefaling fra sentralt arbeidsmiljøutvalg (SAMU), besluttet å innføre øyevern og hansker som standard arbeidsantrekk på alle Skanskas prosjekter. Ved daglig å ikle seg standard arbeidsantrekk, inkludert øyevern og hansker, blir overgangen fra fritid til arbeid tydelig markert. Dette er en påminnelse om at man entrer en risikosone idet man går inn på et prosjekt. Sentralt i implementeringen er at alle på prosjektene skal involveres i prosessen. Av denne grunn er det utarbeidet en prøvekolleksjon som er spesialtilpasset Skanskas arbeidsoperasjoner. Produktene fra våre leverandører Wenaas og Ejendals kan prøves av den enkelte før bestilling. Innen 1. juni skal tiltaket være fullt implementert. Perioden fra nå av brukes til informasjon, utprøving av utstyr, bestilling, forbedring osv. For å lette innføringen på prosjektene, og sikre lik informasjon til alle, er det utarbeidet en informasjonspakke. Denne inneholder blant annet veiledning for ledere, presentasjonsmateriell, informasjonsfolder med spørsmål og svar, plakater og skilt. De ulike hjelpemidler vil fortløpende bli lagt ut på en egen side på intranettet. Følg med under banneret merket øyevern og hansker. • Syk - hva gjør jeg? Snart vil du få brosjyren "Syk - hva gjør jeg?" hjem til deg i posten. Brosjyren er en fremgangsmåte for hva du skal gjøre dersom du er rammet av sykdom, for å følge interne og nasjonale regler. - Dersom du rammes av sykdom er det viktig at både du og din leder vet hvilke regler som gjelder. Tett oppfølging er viktig for at den som er syk skal kunne ha en dialog med sin leder og arbeidsplassen, blant annet i forhold til mulighetene for tilrettelagt arbeid. Forskning viser at den som får tett oppfølging også kommer raskere tilbake i jobb. Vi ser dessverre i dag at sykdom håndteres på måter som ikke er i henhold til norske lover og regler, ei heller i henhold til Skanskas interne regler. Som et resultat av dette får vi ikke gitt den nødvendige oppfølgingen til den som er rammet av sykdom. I tillegg taper selskapet store penger på feil håndtering av sykefravær, sier Solveig Fredriksen, ansvarlig for sykefraværsprosjektet i Skanska Norge. 24 Hva med meg som bruker briller fra før av? - For deg som bare trenger lesebriller kan optiske vernebriller med lesefelt i styrkene +1,5, +2,0, +2,5 bestilles via Skanskas innkjøpssystem, IBX. - Fagarbeidere, formenn og ute-funksjonærer (f.eks. stikningsingeniører) som trenger individuelt tilpassede brilleglass i vernebrillene, kan bestille dette gjennom Brilleland eller Interoptikk. Et særskilt skjema finnes på intranettet under Verktøy & Tjenester - HMS verktøy - Optiske vernebriller. Skjemaet fylles ut og tas med til optiker. Utgiftene refunderes av prosjektet. - Øvrige arbeidstakere kan benytte egne briller ved ferdsel på byggeplassen. Er det nok å bruke visiret på hjelmen som øyevern? Visir kan benyttes som alternativ til lette vernebriller, men kan ikke erstatte tette vernebriller. Alle arbeidstakere skal imidlertid ha lette vernebriller som en del av arbeidsantrekket. Hva gjør jeg dersom jeg skal utføre detaljarbeid med små komponenter? Velg hanske ut fra følgende faktorer: - god passform (riktig størrelse og konstruksjon) - behov for taktile egenskaper (følsomhet) - komfort (håndsvette m.m.) - beskyttelsesbehov ut fra arbeidsoperasjonen Hvor skal kostnadene med hansker og vernebriller belastes? Kostnadene for standard arbeidsantrekk belastes det enkelte prosjekt. Kostnadene for prøvekolleksjonen og informasjonsmateriell belastes Skanska sentralt. Underentreprenører skal selv sørge for påkrevd arbeidsutstyr for sine ansatte. Fokus på mennesker DK-sjef i Møre og Romsdal Jørn Johannesen (42) er ansatt som DK-sjef med arbeidssted i Ålesund. Han har tidligere jobbet som stikningssjef og avdelingsleder for Veidekke i Ålesund, og senest som prosjektleder i Hent. Jørn er utdannet sivilingeniør. Nytt distriktskontor i Asker og Bærum Eskil Thorkildsen (38) er ansatt som DK-sjef for et nytt distrikt – DK Asker og Bærum som skal rapportere til Region BVT (Buskerud, Vestfold og Telemark). Han har jobbet 11 år i Peab og har hatt flere roller, senest som strategidirektør. I 2009 begynte han som prosjektsjef i Mesta Entreprenør, før han i fjor startet som prosjektleder/prosjektutvikler for Skanska Region BVT. Thorkildsen er utdannet sivilingeniør. Gratulerer med 60 år Gratulerer med 50 år 04/4 05/4 05/4 10/4 13/4 13/4 13/4 17/4 17/4 22/4 26/4 28/4 01/5 06/5 06/5 08/5 11/5 14/5 15/5 17/5 17/5 22/5 01/6 07/6 08/6 16/6 16/6 29/6 Tore Michael Langballe Terje Kvernmo Arvydas Zablockis Jøran Anderssen Morten Brevig Hansen Turid Haider Rune Ketill Sporsheim Geir Didriksen Svein Kyrre Tollefsen Rolf Borgersen Lars Arve Gravvold Christen Wroldsen Terje Eriksen Øyvind Gjøse Kai Paulsen John Arild Larholt Radostin Penchev Hristov Ketil Knutsen Johnny Rongved Kjell-Viggo Løvhaug Olav Møller Kenneth John Bøe Helen Gåsvik Snorre Olufsen Mikael Hagstrøm Alf Frode Hagen Dagmund A. Ramsdal Bjørn Sletten 2/4 12/4 17/4 17/4 22/4 25/4 30/4 4/5 17/5 24/5 27/5 31/5 2/6 4/6 5/6 11/6 16/6 24/6 29/6 Terje Moland Reidar Bruland Trygve Strand Lars Emil Rud Hans Gunnar Hansen Tom Erik Viberg Paul Spørkel Frank Lindberg Karl Bernhard Jakobsen Bertil Jordbruen Jan Bleskestad Arne Reidar Jensen Arne Magnus Dinesen Arne-Erik Kangas Øyvind Bransdal Egil H Hyllvang Rolf Arne Tjørnhom Kjell Oddvar Rørvik Per Ivar Grøtting Rotasjon i anleggs regione ne Ny leder i UCO Jostein Stormo (54) er utnevnt til ny administrerende direktør i UCO. Han kommer fra stillingen som regionleder for UCO i region nord. Jostein er bosatt i Narvik, men kommer i hovedsak til å jobbe fra Kjeller, hvor resten av administrasjonen sitter. ›› Steinar Myhre overtar stillingen & som regiondirektør for Industri- Bro Marine, regionene tidligere kjent som Bro & Marine og Betong & Industri. i Han forlater dermed lederstillingen Entreprenørservice. ›› Ståle Rød går inn i ledergruppen med hovedansvar for anleggsenhetene Samferdsel & Energi, Industri- Bro & Marine, City Builder Oslo og Vassbakk & Stol. ›› Ketil Sand vil få ansvaret for forretningsutvikling i anleggsenhetene i en nyopprettet stilling rapporterende til Ståle Rød. Stålfabrikken Terje Mjøen (45) er ansatt som ny leder for Stålfabrikken. Mjøen kommer fra jobben som leder for samferdsel og infrastruktur i Sivilingeniør Karl Knudsen AS, og har tidligere jobbet i Heimdal Byggsystem International AS, Mesta AS og Statens Vegvesen. Stålfabrikken satser Skanska Norge har utvidet virksomheten ved Stålfabrikken på Øysand. Stålfabrikken har en sterk vekstambisjon, og vil etter utbyggingen fremstå som den mest moderne stålfabrikken som tar i bruk det nyeste innenfor teknologi. Vi kommer tilbake med fyldig reportasje i neste Relasjon. ›› Lars Olav Solbakken går ut av ledergruppen og inn i rollen som regiondirektør for Samferdsel & Energi, regionen tidligere kjent som Fjell og Masse. ›› Hallvard Sindre går inn i stillingen som ny administrerende direktør for Entreprenørservice. RELASJON NO 1 / 2011 25 Nye prosjekter Her finner du de fleste nye prosjektene (over 6 mill kroner), som er kontrahert siden forrige nummer av Relasjon. Kontraktene har en samlet verdi på over 1,8 milliard kroner. Prosjektene er også oppført i Byggeindustrien. De legges også inn i Skanskas prosjektdatabase til bruk i forbindelse med referanser og kontaktinformasjon. Losjeplassen Park – Nedre Storgt 32, Drammen Et kombinert bolig- og næringsbygg i fire etasjer med underliggende parkeringskjeller. Tomta ligger i kvikkleireområdet i Drammen, og bygget skal fundamenters med pæler til fjell. Bygget inneholder 44 leiligheter i ulik størrelse. Felles uteareal/hage i bakgård/over garasjeanlegg. Totalt areal ca 6000 kvm. Byggherre NorgesEiendom AS. Kontraktssum ca 69,4 mill. Byggetid fra mars 2011 til august 2012. Prosjektleder: Øyvind Styrvold. Bru over E6, Målselv kommune Brukonstruksjon på 99 meter med spennkabler, reist på grunn i hovedentreprise for Forsvarsbygg. Kontraktssum ca 19 mill. Prosjektet ferdigstilles i juni 2011. Anleggsleder Jøran Heimdal. Spikkestad Park, bygg B Buskerudveien 217-219, Drammen Hagaløkkveien bru, Asker I egenregi for Skanska Eiendomsutvikling skal det utføres en platebrukonstruksjon i en lengde av 150 meter som krysser jernbanen. Kontraktssum ca 30 mill. Byggetid februar til november 2011. Anleggsleder Jan Arne Johansen. For Ticon Eiendom skal det oppføres to bygg, E og F i fire etasjer med totalt 23 leiligheter i størrelsene 71 til 104,5 kvm. Nederste leilighetene har utgang terrasse til terreng, de øvrige har store terrasser på ca 17 kvm. Totalt areal ca 2600 kvm. Oppvarming av leilighetene er vannbåren jordvarme. Heis i begge bygg og parkering i garasje og i carport. Kontraktssum ca 30,6 mill. Beregnet ferdigstilt i desember 2011. Prosjektleder Arild Børge Eide. Byggetrinn B består av parkeringskjeller og blokkleiligheter over fire etasjer. Totalt 24 leiligheter. Klimavegg med utvendig fasade i tegl og trepanel og med store balkonger på 20 kvm. Innvendig sentrert heis og trapperom fra parkeringskjeller til hver etasje. Byggherre er Rondane Eiendom AS. Kontraktssum ca 31 mill. Ferdigstilles i februar 2012. Prosjektleder Nils Erik Garstad. Lundbergsjakta, Narvik Rehabilitering og fornying av sjakta, som er et lukket lager for jernmalmpellets. Kontrakten inkluderer betongrehabilitering, utskifting av takkonstruksjoner og transportanlegg, nytt ventilasjonsanlegg samt elektroarbeider. Etter ombygging vil Lundbergsjakta fremstå som et moderne, tett for støvfritt malmlager. Byggherre er LKAB Norge AS. Kontraktssum ca 195 mill. Beregnet ferdigstilt februar 2012. Prosjektleder Åsmunn Amundsen. 26 Grøtte skole, Orkanger Markensgate 30 (Sønnikhjørnet), Kristiansand S For Christiansholm Eiendom skal det oppføres et nytt bygg med butikker og kontorer midt i sentrum av Kristiansand. Bygget blir i seks etasjer + kjeller. Totalt areal ca 5200 kvm. Kontraktssum ca 64,2 mill. Byggetid fra februar 2011 til juni 2012. Prosjektleder Frank Holta/Ivar Bergsmo. For Orkanger kommune skal det oppføres barneskole i 1-7 trinn med 56 barn pr trinn samt arealer for SFO, aktivitetsrom med amfi, medietek og administrasjon med lærerarbeidsplasser. Totalt areal ca 4500 kvm. Skolen ligger på Grøtteplatået på Fannrem i Orkdal kommune. Kontraktssum ca 72 mill. Byggetid fra januar 2011 til jan/feb 2012. Prosjektleder Eva Forseth Andreassen. De tekniske fag utføres av Skanska Tekniske Entrepriser AS. Sjøkvartalet, Stavanger For Lervik Brygge AS (Bo1 AS) skal det oppføres tre boligblokker, bygg A, B og C. Bygg A med 24 leiligheter fordelt over fem plan. Bygg B med 29 leiligheter fordelt over fem plan og bygg C med 14 leiligheter over fire plan. Bygg A og B utgjør første byggetrinn. Prosjektet ligger fint til mot sjøen, og får Breivikparken som nabo på østog sydsiden. I underetasjen blir det anlagt parkering, sportsboder og tekniske rom. Totalt areal ca 8320 kvm. Kontraktssum ca 93 mill. Byggetid 18 måneder. Prosjektleder Alf Johan R. Hansen. Nattveitåsen barnehage, Birkeland For Birkenes kommune skal det oppføres et bygg tre med delvis kjeller i betong og hovedetasje med plate på mark. Areal ca 1200 kvm. Kontraktssum ca 16 mill. Ferdigstilles i oktober 2011. Prosjektleder Roald Rasmussen. Nye prosjekter Skanska utvider Oslo Lufthavn Gardermoen Skanska har inngått kontrakt med Oslo Lufthavn AS om utvidelser til en verdi av 690 millioner kroner. Kontrakten er en hovedentreprise og omfatter bygging av taksebaner, betongbassenger for oppsamling av forurenset overflatevann, banestasjon, asfaltarbeider, samt omfattende arbeid med grøfter, rør og kummer. Arbeidene vil foregå på en fullt operativ flyplass, og på det meste vil 200 personer være sysselsatt på prosjektet. Byggestart er satt til april 2011 og prosjektet skal være ferdigstilt 1. oktober 2013. Prosjektansvarlig er prosjektsjef Jan Erik Skogen og tilbudsansvarlig er prosjektsjef Oddmund Hansen. - Jeg er glad for at vi er valgt til å utføre en betydelig kontrakt som denne, og vil takke Oslo Lufthavn AS og deres eier Avinor AS for tilliten. Skanskas holdning til sikkerhet og operasjonell effektivitet vil sørge for at dette prosjektet blir en suksess for alle parter, sier Petter Eiken, administrerende direktør i Skanska Norge. Treschowsgate 2 - Omsorg, Oslo Psykiatriboliger Tvedestrand Prosjektet omfatter ombygging av eksisterende kontorbygg i åtte etasjer inklusiv påskjøting av to etasjer, samt bygging av ny fløy i fire etasjer. Bygget vil inneholde 76 omsorgsleiligheter samt bydelssenter for omsorgtjenesten i Sagene bydel. Leietaker/drifter vil være Oslo kommune mens byggherre er Inka Eiendom AS. Kontraktssum ca 86 mill. Beregnet ferdigstillet i februar 2012. Prosjektleder Stein Thorvik. For Tvedestrand kommunale boligstiftelse skal det oppføres ni hybler, totalt 480 kvm. Kontraktssum ca 7,2 mill. Byggetid er 8 mnd fra igangsettelse. Produksjonsleder Kai Paulsen Lillehammer Panorama 1 Arneberg Hage, trinn 1, Fornebu Det skal bygges 54 leiligheter inkl terrassert parkeringskjeller over to plan. Inkludert i prosjektet er også etablering av atkomstvei og diverse utomhusarbeider. Byggherre Lillehammer Panorama 1 AS. Totalt areal ca 9071 kvm. Kontraktssum ca 93 mill. Beregnet ferdigstilt i mars 2012. Prosjektleder Håvard Engensbakken. Byggetrinn 1 er de to første boligblokkene av totalt fem på Arneberg Hage. Blokkene har fire etasjer over kjeller og garasje. Til sammen 43 leiligheter. Totalt areal ca 11 000 kvm. Byggherre er Skanska Bolig AS v/prosjektleder Cathrine Knudsen. Kontraktssum ca 125 mill inkl. garasje for begge byggetrinn samt vei/VA. Byggetid ca 18 måneder. Prosjektleder Per Kristian Andresen. MTFS ombygging laboratorier, Trondheim For NTNU Eiendomsforvaltning skal det utføres ombygging av laboratorier og kontorer i tredje og fjerde etasje. Areal ca 2000 kvm. Kontraktssum ca 5 mill. Ferdigstilles i september 2011. Produksjonsleder Anders Hoås. Honningsvåg Lufthavn Roligheden Gård, Kristiansand Oppføring av to frittstående barnehagebygg og en bydelssal/gymsal, samt utomhusarbeider. Det ene barnehagebygget er for små barn opp til 3 år og bygges i én etasje. Det andre er for barn i alderen 3-5 år, og får identitet som en låve som tidligere var oppført på tomten, både i form, farge og materialvalg. Bygget får to etasjer barnehageareal og én etasje for personal. I tilknytning kommer det en bydelssal som også vil ha gymsalfunksjon for barnehagen samt en nærliggende skole. Totalt areal ca 2400 kvm. Byggherre er Kristiansand Eiendom. Kontraktssum ca 40 mill. Byggetid januar 2011 til mars 2012. Prosjektleder Erik Sandnes og anleggsleder Eivind Eikeland. Nøste Terrasse (Hasselbakken), Lier Prosjektet består av tre terrasserte boligbygg, pent tilpasset terrenget med flott utsikt utover Drammensfjordens utløp. Parkeringskjeller i bakkant av første etasje og leiligheter over fire etasjeplan. Total 24 leiligheter med store terrasser. Store åpne vindusflater mot øst og syd. Byggherre er Profier AS. Kontraktssum ca 55 mill. Byggetid fra desember 2010 til mars 2012. Prosjektleder Nils Erik Garstad For Avinor skal det oppføres nytt tårn og sikringsbygg som skal huse flyplassledelsen, lufthavnvakta og flygelederne. Bygget er i hovedsak en betongkonstruksjon, hvor selve tårnkabinen utføres i stål/glass. Når det nye bygget tas i bruk, rives det eksisterende tårnet. Kontraktssum ca 18,5 mill inkl mva. Byggetid fra september 2010 til juli 2011 + riving av eksisterende tårn som sluttføres i feb/mars 2012. Prosjektleder Allan Heitmann. RELASJON NO 1 / 2011 27 Relasjon Returadresse: Skanska Norge AS Postboks 1175 Sentrum 0107 Oslo Varmesystem: Hårføner Passivhusteknologi gir hus som er så energieffektive at man ikke trenger tradisjonelle oppvarmingssystemer. Slike hus er delvis oppvarmet av alle de små varmekildene som finnes i en bolig, som mennesker, lys, frysere, datamaskiner – og hårfønere. www.skanska.no
© Copyright 2024