#03 2013 - Skanska
Relasjon #03 2013 A N LBAR D SV Magasinet for Skanska-ansatte O R G E Helhetstenking Ydmykhet Våre verdier! Våre verdier; åpenhet, ydmykhet og helhetstenkning, utgjør selve fundamentet Skanska Norge er bygget på. Verdiene skal prege vår arbeidshverdag – til beste for våre kunder. Som fungerende leder under Anders sitt studieopphold på Harvard, har jeg hatt gleden av å møte enda flere dyktige mennesker i og utenfor selskapet, og jeg har reflektert mye over disse verdiene. Og, ikke minst, sett hvor viktige de er for oss i vår næring. Ståle Rød Konstituert administrerende direktør 02 Jeg har snakket med mange kunder også på byggarenaen i den senere tid, og det er ikke tvil om at de setter pris på vår livsløpstenkning, vår åpenhet i diskusjoner om løsningers fordeler og ulemper – og vår ydmykhet i forhold til å imøtekomme kundens behov og ønsker. Jeg opplever at våre kunder absolutt ønsker og ser verdien av helhetstenkning. Det kommer fram både gjennom økt etterspørsel etter OPS-kon- trakter, og ikke minst gjennom økt etterspørsel etter grønne miljøsertifiserte bygg. En bærekraftig utvikling er avhengig av et marked som etterspør grønne bygg, og her er vi nå inne i en rivende utvikling; et av de beste eksemplene er Powerhouse Kjørbo. Prosjektet ser nå ut til å oppnå BREEAM «Outstanding» for designfasen. Det er kun fire kontorbygg i verden (alle i Storbritannia) som har oppnådd «Outstanding» etter ferdigstillelse, mens ytterligere seks bygg har oppnådd «Outstanding» i design-fasen. Powerhouse Kjørbo blir trolig det første energirehabiliterte plusshuset i verden. Vår kompetanse og evne til helhetstenkning har vært avgjørende. Åpenhet Internt har vi, og skal vi, videreutvikle det vi kaller en «One Skanska»-holdning. Det innebærer at vi skal bruke hele Skanskas kompetanse, være transparente internt og ikke minst ydmyke for hverandres mangfoldige kompetanse. Det skaper ikke bare «One Skanska», men et sterkt Skanska, som blir «second to none» i markedet! Det offentlige skal gå foran i vår næring, som pådriver og forbilde. Her ser jeg et forbedringspotensial. Vegvesenet og avtroppende samferdselsministers verdier ser dessverre ikke ut til å være sammenfallende med våre. Helhetstenkning i gjennomføringsmodeller ser vi lite til. Et lite, men illustrerende eksempel; på E18 i Vestfold har både NCC, Veidekke og Skanska hver sin kontrakt om gjennomføring av hver sin strekning, langs en sammenhengende parsell. Dette er ikke lønnsomt i et samfunns økonomisk perspektiv. Temaet er utdebattert, jeg lar hansken ligge – men vil ta saken opp med ny regjering ved neste korsvei. Når det gjelder vår del av denne utbyggingen har vi gitt utrykk for at det er fullt mulig å åpne vår parsell langt tidligere enn planlagt, og både pressen og politikerne i Vestfold har engasjert seg i denne saken. Vegvesenet har imidlertid fortsatt tilbudet til vurdering, så det gjenstår fremdeles å se hvordan saken ender. Etter min vurdering må imidlertid veimyndighetene begynne å utvise langt større ydmykhet og forståelse for sine kunder, det norske folk. Vegvesenet har store utfordringer med mange av de utenlandske leverandørene som opererer i vårt marked, og deres økonomiske ryggrad og gjennomføringsevne. Konkursen hos Alpine og Pihl & Søn er to eksempler. Likevel insisterer samferdselsminister Marit Arnstad på at hun er fornøyd med de utenlandske aktørene. Vi er naturligvis ikke imot konkurranse fra internasjonale aktører, tvert i mot. Men, myndighetene må stille de samme kravene til dokumentasjon av kompetanse og gjen- nomføringsevne som de stiller til norske aktører. Pris er ikke alt, det er ikke engang i nærheten av å være nok. Det er først når begge parter, oppdragsgiver (kunde) og utførende (entreprenør) demonstrerer kompetanse og gjennomføringsevne – og i tillegg viser åpenhet, ydmykhet og helhetstenkning – at resultatet blir godt. I skrivende stund er det enda ikke klart hvordan den nye regjeringen i Norge vil se ut. For meg er partitilknytning uvesentlig, og jeg velger å sette min lit til at vi får en ydmyk, åpen og helhetstenkende samferdselsminister i den nye regjeringen. Det vil være et godt fundament for den videre utviklingen av vår næring. Det vet vi! 03 Redaktørens hjørne Vår felles forpliktelse Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Vi vet at bygg står for 40 prosent av alt energiforbruk og alle menneskeskapte CO2utslipp. Som en ledende aktør i byggenæringen er vi forpliktet i å bidra til å redusere bygningers negative klimapåvirkning. I Skanska har vi derfor satt oss som mål å være ledende innen miljøriktig prosjekt utvikling og bygging. Vi kan i dag trygt si at vi nærmer oss dette målet. Ingen andre i den norske byggenæringen har i nærheten av så mange grønne prosjekter som vi har. Ikke bare har vi flest grønne prosjekter; vi gjennomfører også noen av de mest ambisiøse grønne prosjektene i Europa for øyeblikket. I Skanska-konsernet sies det nå gjerne «look to Norway» når temaet er grønne, bærekraftige bygg. Det å være ledende forplikter oss ytterligere. Som en ledende aktør må vi ta ansvar og være aktiv i samfunnsdebatten. Vi må fortelle våre omgivelser om hva vi gjør og hva fremtidstrendene er. Dette er grunnen til at vi i november i år arrangerer Skanska Future Day 2013. Det er andre året vi nå gjennomfører dette arrangementet. Det vi forsøker er å skape en fast møteplass for politikere, myndigheter og næringsliv, og målet er å øke forståelsen for hvorfor det er viktig å tenke grønt når bygg skal bygges og byer utvikles. Det er gledelig å se at etterspørselen etter grønne løsninger øker stadig, men selv om det skjer mye positivt i Norge, så er etterspørselen vesentlig mindre enn i mange av de landene vi gjerne sammenligner oss med, så behovet for et arrangement som Future Day er åpenbart tilstede. Ønsker alle en grønn høst! 06 Pål P. Syse 13. november arrangerer Skanska konferansen «Future Day 2013». Konferansen handler om hvordan de ulike aktørene i byggenæringen må bidra om vi skal klare å redusere bygningers negative klimapåvirkning. Konferansen vil ha ca 200 deltagere hovedsakelig bestående av næringslivsledere, kom munale og fylkeskommunale ledere, eiendomsutviklere, investorer og politikere. – Vi har satt sammen et spennende program, og påmeldingene strømmer for tiden inn, forteller kommunikasjonsdirektør Pål P. Syse, som er ansvarlig for konferansen. Skanska Future Day ble første gang arrangert i fjor med stor suksess. Temaet var da grønne byer, grønne bygg og grønne arbeidsplasser. – I år vil konferansen fokusere på hvordan vi best kan tenke bærekraft og livsløp i byggenæringen, samt hvilken handlefrihet aktørene i næringen har, forteller Syse. Konferansen vil vare en halv dag, og blant bidragsyterne finner vi blant andre den svenske miljøforkjemperen Maria Wetterstad, filosofen Henrik Syse og økonomiprofessor Erik S. Reinert. Ordføreren i Bærum, Lisbeth Hammer Krog, vil presentere det gode miljøarbeidet som gjøres i Bærum kommune, samt at en representant fra Stockholms Läns Landsting vil presentere et av Europas største og mest ambisiøse grønne byggeprosjekter; nemlig Nya Karolinska Sykehus i Solna, Sverige. 08 16 YPPer du? Møt to av de nye fjesene i Skanska som deltar i selskapets introduksjonsprogram YPP. Vi kjører en real intervjukamp! Hvorfor er vi så fascinert av store og bråkete maskiner? Vi dro ut på prosjekt for å finne svaret på denne gåten. Møt Petra Rusnakova som har tatt veien fra Slovakia for å være med på å bygge Holmestrand Stasjon. Bybanen C12 – Sandsli/Bergen Drammensveien 134, Oslo For Bybanen Utvikling skal Skanska utføre parsellene C12 Sandslivegen – Kokstad og C14 Flesland. For Norwegian Property ASA skal det bygges lokaler på eiendommen for næringsvirksomhet i første etasje og kontorer fra andre til syvende etasje. Bygget får en grønn profil med BREEAM-klassifisering «Very good», leveres i energiklasse A og passivhusstandard. Parsell C12 er 1 700 meter lang og arbeidet består av grunn- og betongarbeider opp til ballastpukk. Det inngår en rekke konstruksjoner i entreprisen, bl.a. en 120 meter lang bro i betong med krum underside samt en bro på 20 meter, to holdeplasser, en bro for gang- og sykkelvei over Ytrebygdsvegen, en kulvert der Bybanen krysser under Ytrebygdsvegen, en større støttekonstruksjon i betong for Bybanen ved Plantasjen, en tunnel på 90 meter for Bybanen, to tunneler med portaler – totalt ca 80 meter for fremtidig byggetrinn på Ringveg vest og ca 1,3 km gang- og sykkelvei. Parsell C14 Flesland vil gå fra Kokstad vest til Flesland terminal, og vil dermed binde Bergen sentrum sammen med Flesland flyplass. Denne parsellen er totalt 900 meter lang og består blant annet av den 540 meter lange Fleslandstunnelen. Entreprisen omfatter grunnarbeid for bane opp til ballastpukk, inkludert 2 tunnelportaler og pumpestasjon i tunnelen. Kontraktssum for begge parsellene er ca 530 mill og er beregnet ferdigstilt i oktober 2015. Relasjon 3 / 2013 04 Ansvarlig redaktør Pål P. Syse Redaksjon Pål P. Syse, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Geir Nordal Linge, Benedicte Bratt Jakhelln, Arnt Olav Hønsvik, Anders Orset, Kim Robert Lisø. Hålogalandsgt 131, Bodø Redaksjonen avsluttet 4. oktober 2013 Design & layout Anunatak AS Trykk Nr1 Trykk Lillestrøm Utgiver Skanska Norge AS Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo Tlf 40 00 64 00 | Faks 23 27 17 30 Forside Stemningsbilde fra Svalbard, med hilsen fra UNINETT og E-service Helge Stranden, Uninett. For Bodø kommune skal det oppføres kontorlokaler for soneledelse for Rus og Psykiatri inkludert utetjenesten for samme fagområde, samt forsterket botilbud også innenfor fagområdet med totalt 16 mindre leiligheter. Kontraktssum er ca 34 mill og med en byggetid på 13 måneder. D 22 Skanska har gjennom tidene gjennomført en lang rekke spektakulære prosjekter. Bli med på et lite historisk dypdykk! Senter for Husdyrforsøk, Ås Plan 1–3 er utleid til Statens pensjonskasse. Totalt areal er 32 000 kvm og arktiekt er A-lab. Kontraktssum ca 524,5 mill og beregnet ferdigstilt i mars 2015. Det skal oppføres forskningsfjøs fordelt på flere bygg av varierende størrelse. Komplekset skal romme storfe, småfe og gris. Totalt areal er 13 000 m2. I entreprisen inngår det også gjødseltanker og sedimenteringsdammer. Byggherre er Statsbygg. Kontraktssum er ca 213,5 mill og beregnet produksjonstid er 17 måneder. Laksetrapp i Kvås, Lyngdal Olav Sverres vei, Tvedestrand Det skal oppføres omsorgsboliger for Tvedestrand kommune, bestående av 12 boenheter med felles rom og tilhørende boder, balkonger, heis og uteplasser. Bygget er i to etasjer, der boenhetene i første etasje skal ha 24 timers tilsyn. Totalt areal ca 1200 m2 og arkitekt er Arkitektkontor Sverre Halvorsen AS, Grimstad. Prosjektet utføres etter passivhusstandard med en kontraktssum på 23 mill kroner, og en produksjonstid fra oktober 2013 til oktober 2014. Byggherre er Hægebostad og Lyngdal kommune og prosjektet består i driving av tunnel og bygging av fisketrapp i Kvåsfossen. Byggestedet ligger ca 27 km fra Lyngdal sentrum i nordlig retning etter Fv 43. Hele fisketrappa blir lagt i en ca 220 meter lang tunnel med en stigning 1/10, og har to brekkpunkter. Tunnelen er planlagt med et tverrsnitt på 10–12 m2. Det blir også sprengt ut en adkomsttunnel. Fisketrappa er prosjektert med i alt 54 kulper der skilleveggene blir i plasstøpt betong, forankret med fjellbolter i sidevegger og gulv. Kontraktssum ca 10,8 mill og beregnet ferdigstilt i oktober 2013. 05 YPPer du? Eirik Oulie Rosbach Alder: 24 år Stilling: Oppmålingsingeniør Bor: I Oslo, oppvokst i Oslo Utdannelse: Master i geomatikk fra UMB i Ås, 2013. Jobbet i Skanska siden: Fast ansatt siden juni 2013, har hatt sommerjobber i Skanska to år på rad. Benedicte Bratt Jakhelln Christopher Philip Griffiths Sali Yonis og Eirik Oulie Rosbach hånd hilser for første gang. Hun fikk jobbtilbud torsdag, takket ja på fredag og begynte på jobb mandag. Han ble kjent med Skanska gjennom to års sommerjobbing og masteroppgaveskriving. Nå er de begge tatt opp på Skanskas Young Professionals Program (YPP) for unge talenter, og har blitt utfordret til å intervjue hverandre. Sali. Vi må bli litt kjent, Eirik. Kan du beskrive deg selv med tre ord? Eirik. Jeg er målfokusert, også i jobben, seig, og full av energi. Hva med deg? 06 Sali. Omtenksom, optimistisk, ansvarsbevisst og, jeg må bruke fire ord, ambisiøs. Jeg setter meg alltid høye mål i livet, og når jeg når et mål, fokuserer jeg videre på det neste. Sali Yonis I kreatoriet på Skanska-huset i Oslo smiler 33 kloke, unge hoder mot kameralinsen med varierende grad av intensitet mens de holder pusten. Det er første gang årets Young Professionals Program-kull er samlet, og foreløpig er det få som kjenner hverandre. Det er så stille at man kan høre lyden av en knappenål mot gulvet. Eirik. Så vi ser deg som administrerende direktør i Skanska om fem år? Sali. Har du alltid visst at det var ingeniør du ville bli? Sali. Hehe, det skal vi ikke se bort fra... Eirik. Det har vel alltid ligget i blodet. Som liten hadde jeg mye moro med å pelle fra hverandre radioer og video spillere og se hvordan det funket. Jeg lå også mye på stuegulvet med kart og pugget land og hovedsteder. Etter hvert kom interessen for tekniske fag, særlig GPS og geomatikk. Hva med deg? Eirik. Det er den rette innstillingen! Sali. Hva jobber du med i Skanska? Eirik. Jeg jobber i Skanska Survey, og er utleid til t-baneprosjektet Lørenbanen. Der har jeg en tredelt rolle som stikker, stikkingsleder og 3D-koordinator. Sali. Jeg må spørre, hva er egentlig stikking? Eirik. Det spørsmålet får jeg ofte, og når jeg forklarer, hører jeg «så det er dere som står ute i grøfta med disse apparatene!». Til en viss grad stemmer det. Vi driver oppmåling for å bestemme hvor vi for eksempel skal sette fundamentet til en bro. Sali. Matte og fysikk var favorittfagene mine allerede på ungdomsskolen. Lær erne sa de så en ingeniør i meg, og oppmuntret meg til å søke ingeniørstudier. Jeg er veldig nysgjerrig og vil lære om alt, så jeg valgte bevisst ikke et spesial iseringsstudium på masteren. Jeg liker å tenke helhetlig og se på problem stillingene fra alle mulige vinkler. Eirik. Det tror jeg er lurt, ofte kan vi bli litt fag-idioter. Sali. Joda, men det er også viktig med spesialister som deg. Sali. Hvordan kom du i kontakt med Skanska? Eirik En tidligere kollega av «mutter’n» begynte i BIM-avdelingen i Skanska, og hjalp meg med å få sommerjobb her. For et år siden ble jeg kalt inn på jobbintervju til en fast stilling, og signerte ett år før jeg var ferdig med studiene. Eirik. Hvorfor takket du ja til jobben i Skanska? Sali. Skanska hadde flinke folk på bedriftspresentasjonene på HiN. Etter studiene jobbet jeg som saksbehandler i Plan- og Bygningsetaten i Oslo kommune i 10 måneder. Søknadene vi fikk fra Skanska var alltid veldig gjennomarbeidede, og det bekreftet mitt inntrykk av Skanska som en seriøs aktør. Tungen på vektskålen var at jeg hadde hørt at Skanska hadde flere kvinnelige ansatte enn konkurrentene. Det var av betydning for meg da jeg søkte jobb her. Eirik. Ja, det er jo en del kvinner her, og det er bra. Jeg har også merket meg at Skanska setter høye standarder og er et godt forbilde for andre i bransjen, særlig når det gjelder sikkerhet. Dessuten har Skanska et riktig fokus på grønne prosjekter. Eirik. Vi er begge YPPere. Hvilke forventninger har du til YPP-programmet? Sali. Jeg vil lære mest mulig om alt mulig. Dessuten håper jeg å få bygget et nettverk. Å være med på programmet gjør at jeg ikke føler meg «alene» som ny. Eirik. Det betyr mye at Skanska investerer i oss nyansatte. Jeg har jobbet noen sommere i Skanska tidligere, men ved å være med på YPP-programmet får jeg mer innblikk i strategier. Jeg tenker at jeg tidligere har vært en brikke i spillet. Nå er jeg en viktig brikke. Jeg gleder meg også til å få kjente fjes i andre avdelinger. Sali. Enig, det skal bli bra! Hva gjør du når du ikke er på jobb? Eirik. Det blir mye løping og langrenn, men akkurat nå holder jeg på å flytte inn i en ny leilighet. Jeg liker å si at jeg bygger t-bane om dagen og IKEA-puslespill om kvelden. Så langt sitter jeg bare igjen med én overflødig skrue... Sali. Jeg har jobbet på IKEA, og det pleier faktisk å følge med en ekstra skrue. Eirik. Da er jeg beroliget. Jeg har blitt spurt om jeg har et drømmeprosjekt Alder: 26 år Stilling: Kvalitetsleder for byggesaker Bor: I Oslo, oppvokst i Irak, Jordan og Norge Utdannelse: Master i integrert bygningsteknologi fra Høgskolen i Narvik (HiN) 2012. Jobbet i Skanska siden: September 2013 i Skanska, men akkurat nå er drømmeprosjektet å få satt opp leiligheten min sånn at det blir fullt levelig der. Eirik. Hva gjør du når du ikke er på jobb? Sali. Jeg prøver å gå rett på trening før jeg møter sofaen hjemme. Og så liker jeg å strikke og hekle. Jeg strikker blant annet hårbånd og oppbevaringsgjenstander. Eirik. Du er altså entreprenør også på hjemmebane. Har du forresten et drømmeprosjekt i Skanska? Sali. Et konkret drømmeprosjekt har jeg ikke, men jeg har mål og drømmer. Målet er å gjøre noe kjempestort for Skanska; oppnå noe bra, levere noe med betydelig resultater. Jeg gleder meg veldig til å komme ordentlig i gang. 07 Mektige maskiner Hva er det som gjør at så mange av oss må kaste et par ekstra blikk hver gang vi ser en stor anleggsmaskin i arbeid? De er store, sterke og tunge, og de gjør ting vi ikke kan. Er det derfor vi aldri slutter å fascineres av store anleggsmaskiner og nyttekjøretøyer? Jeg har alltid snudd meg etter gravemas- kiner og dumpere, helt fra den gang jeg satt i baksetet som guttunge, forteller Jostein Ytreland. Han er maskinsjef i Vassbakk & Stol i Haugesund, og forvalter i dag en maskinpark på over 400 anleggsmaskiner og kjøretøyer. Han vet bedre enn de fleste hvor tiltrukket både store og små er av de store maskinene. Geir Anders Rybakken Ørslien Hva handler denne fascinasjonen om? Det handler nok mye om kontrasten mellom menneske og maskin. Husk at foreldrene våre fortsatt gikk og bar stein til gjerdene de reiste for å holde sauene på plass. De ryddet tomtene sine med spett og slegge og spade, mens vi nå kan skyve ut sju slike tomter i timen. Grensene for hva vi kan få gjort av arbeid på én dag har flyttet seg enormt på et par generasjoner, forteller Ytreland. Det er nok denne følelsen av mestring som fortsatt gjør at mange av de unge søker seg til oss for å bli maskinkjørere. Du sitter i en femti tonns gravemaskin som du kan styre med noen enkle bevegelser. Det er en helt egen følelse. Var det denne følelsen som fikk deg til å velge denne bransjen? Noe av det jeg likte best, er at du kan se resultatet av arbeidet ditt med én gang. Etter eksamen på videregående med allmennfag kunne jeg utdannet meg i mange retninger. Men jeg valgte å bli maskinkjører. Der gjør du en innsats hver dag som er helt konkret og målbar. Planerer du en skråning, kan du ved slutten av hver eneste arbeidsdag nyte synet av dine utførte oppgaver. Og du ser nøyaktig hva du må gjøre i morgen for å komme i mål. 08 Når Holmestrand skal få ny jernbanestasjon inne i fjellet, må det grov redskap til. Her inne jobber blant andre Milan Tulic med en 35-tonns CAT 772 dumper og Leif Larsen med en CAT 988H hjullaster på over 60 tonn. 09 03 01 02 04 01 218 tonn tung, sju meter høy og tretten meter lang. Det er voldsomme dimensjoner over Titania-gravemaskinen som Jarle Gausen var med på å flytte til Norsk Fjellsprengningsmuseum i september i år. Foto: Asmund J. Sletten. 02 Kim Andre Hallingrød Angard er mekaniker for Skanska i Holmestrand, og trives blant de enorme boreriggene som gjør det mulig å sprenge ut Jernbaneverkets nye stasjonshall der. Rommet i fjellet blir 870 meter lang, 35 meter bredt og rundt 18 meter høyt. 03 Boreriggene som Skanska bruker i Holmestrand er bygget av Andersen Mekaniske Verksted i Sandefjord. På det mest intense var sju slike i arbeid samtidig. 04 Maskinsjef Jostein Ytreland rår over en maskinpark med (blant mye annet) 98 beltegravere, 21 hjulgravere, 33 lastebiler, 22 dumpere 2 bulldosere, 21 hjullastere, 20 valsetog og én veghøvel. Hva er det som kjennetegner en god maskinkjører? En maskinkjører må være i forkant. Hos oss er kulturen slik at maskinene er startet og varme før skiftet begynner klokka sju. Han må være opptatt av produksjon – og løse oppgavene effektivt. Og med dagens teknologi med GPS-basert maskinstyring, elektroniske måleinstrumenter og krav til jevnlig kalibrering av utstyr – så må maskinkjørerne være oppdatert også på programvaren. Dette yrket har endret seg mye slik sett, men det er nok ikke her den grunnleggende fascinasjonen ligger. Det handler fortsatt om massen vi faktisk kan flytte i løpet av en dag. Samspill mellom menneske og maskin En av Skanskas stormaskinentusiaster er Jarle Gausen. Han var maskinsjef i Skanska i mange år før han ble pensjonist, og slutter aldri å fascineres av store anleggsmaskiner. Han er for eksempel en aktiv nøkkelperson i arbeidet med Norsk Fjellsprengningsmuseum på Hunderfossen. Men også for Gausen handler fascinasjonen like mye om menneskene som bruker maskinene. 10 – Da jeg begynte som maskiningeniør i Selmer i 1970, var det den tekniske utviklingen som fascinerte meg. Hvor lett vi kunne kontrollere de store maskinene. Men etterhvert som de forskjellige produsentene utviklet seg parallellt og lærte av hverandre, ble maskinene stadig mer like og strømlinjeformet. Da så jeg for eksempel at forskjellen mellom maskiner fra de store merkene var mindre viktig enn forskjellen mellom de ulike førerne som styrte dem, forteller Gausen. Så det å finne den riktige føreren er viktigere enn hvilket av de store merkene du velger? Det aller viktigste er å lære førerne å utnytte maskinene optimalt. Det betyr mer for kapasiteten enn om du bare kjøper en større maskin. Mye av det føreren tidligere måtte gjøre manuelt, løses nå automatisk. Men det er opp til føreren å sette de riktige parameterne for automatikken, ut fra hver bestemte situasjon og oppgave. Der ligger framtidens utfordring – å få det optimale samspillet mellom en avansert maskin og en dyktig fører som aldri tror at han er ferdig utlært. Applauderer de gode designerne Biljournalisten Jon Winding-Sørensen er ikke som biljournalister flest. Han har fulgt bransjen siden mange av kollegene satt på gutterommet med Matchbox-biler. Han er på fornavn med ledende bildesignere, men har også ledet fagbladet YrkesBil – der han har skrevet om nyttekjøretøyer og anleggsmaskiner. Finnes det noe særlig å skrive hjem om når det kommer til design av anleggsmaskiner? Helt klart! Det er lenge siden disse pro- dusentene kunne ta lett på designet. Nå må hver produsent ha sitt eget preg og uttrykk for å skille seg fra konkurrentene. Og en hjullaster – for eksempel – kan være utrolig lekkert formgitt. FA K TA På hvilken måte? Kunststykket ligger i de utallige praktiske hensyn som må tas i utformingen. Dette er langt mer komplekst her enn på en alminnelig bil. En hjullaster er en arbeidsplass på flere titalls tonn, men likevel er det ikke et gram for mye på noen av dem. Alt er skåret ned til det nødvendige, alt er tilpasset nytteverdien og brukerens praktiske behov gjennom en lang arbeidsdag. Alle disse kravene gir ikke designeren mye igjen å boltre seg på. Likevel synes jeg mange av disse maskinene ser nydelige ut. Jeg gir mange ganger en designer en mental applaus når jeg legger merke til en vakker hjullaster! Finnes det noen områder hvor bilbransjen har lært av anleggsmaskinene? Absolutt. Når det gjelder hydraulikk, har bilbransjen ligget flere hakk bak. Produsentene av tunge kjøretøyer og anleggsmaskiner har ligget langt foran når det handler om bruk av hydraulikk som kraftoverføring. Dette hadde de kontroll på lenge før bilbransjen kom etter, for eksempel i styringen av blokkeringsfrie bremser, sier WindingSørensen, som aldri lar anledningen gå fra seg til å prøve en stort kjøretøy. Du vet kanskje at det finnes lekeparker i England der du kan kjøre anleggsmaskiner i full størrelse? Det har jeg aldri hørt om. Da må du sjekke ut Diggerland-parkene i Devon, Durham, Kent og Yorkshire! Der kan du se selv hva som fascinerer oss: Det handler om å beherske store og tunge maskiner, og få maskinen til å løse oppgaver vi ikke er i nærheten av å klare selv. Det er der det ligger. SVALBARD: Spennende E-service-jobb Entreprenørservice har utført et spennende oppdrag på Svalbard for Uninett AS, som eies av Kunnskaps departementet. Frode Tryti Olsen Helge Stranden, Uninett Boring av hull for fiberkabel Arbeidet besto i boring av hull for trekking av en fiberoptisk kabel. Boring av hull for kabel ble gjort i overgangen land/sjø, for blant annet å unngå skader på kabelen fra isfjell. Det ble boret fire hull fra strandsonen og ut i sjøen til cirka 20 meters dyp. Fire boringer, to i Ny-Ålesund og to i Longyearbyen. Operasjonene ble utført som «styrt boring» i masser, som for det meste besto av sand og mindre stein. Totalt ble det boret cirka 450 meter. Noe av det spesielle med prosjektet var blant annet at alt utstyr og mannskap ble fraktet tur/retur Harstad–Ny-Ålesund– Longyearbyen med et innleid landgangs fartøy, M/S Maursund. Selve boreriggen, som går på belter, ble kjørt i land ved de ulike borepunktene, mens resten av utstyret befant seg om bord i båten under hele operasjonen. Det ble også behov for å leie inn lokale dykkere fra Universitetet både i Ny-Ålesund og Longyearbyen – for å få lokalisert borekrona under vann – etter boring av pilothullet. Det ferdige pilothullet ble utvidet ved å trekke borestrengen tilbake med en større borekrone påmontert. Samtidig ble et 110 mm plastrør (PE-rør) trukket tilbake inn i hullet. Neste år vil den fiberoptiske kabelen bli trukket gjennom plastrørene. Planlegging Prosjektet innebar en grundig planlegging, spesielt med tanke på at eventuelle deler til boreriggen ikke ville være tilgjengelig på Svalbard. Dette kunne blitt utfordrende dersom det skulle skje et havari med utstyret. I 2010 fikk UNINETT i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) å ta ansvar for byggingen av en fiberoptisk forbindelse mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund på Svalbard. Ny-Ålesund har et stort internasjonalt forskningsmiljø, der det foregår svært viktig forskning på en rekke områder. Blant annet er Ny-Ålesund et viktig globalt referansepunkt i det såkalte VLBI-nettverket for høypresisjons posisjonering og gir viktige data for eksakt global tidsangivelse. Neste generasjon antennesystemer for slike målinger produserer kontinuerlig nærmere 10 gigabit per sekund. Det stiller store krav til overføringskapasitet. Prosjektledelsen hadde hele tiden en meget god og åpen dialog med Uninett, for å sikre at alle parter hadde en forståelse av utfordringene og risikoene ved prosjektet. UNINETT var spesielt løsningsorienterte hele veien, og samarbeidet med deres prosjektleder, Helge Stranden, fungerte veldig godt. I tillegg fikk prosjektet veldig god bistand fra et behjelpelig mannskap fra Seaworks AS, på M/S Maursund. Prosjektet har vært veldig spennende for Entreprenørservice, som er stolte av å ha løst denne oppgaven for kunden på en god måte. Det har heller aldri før vært utført «styrt boring» så langt nord, noe sted i verden! 11 Posisjonering for framtiden FA K TA Seks prioriterte satsningsområder for den videre utviklingen av Skanskas byggvirksomhet: 1. Vi skal sikre god virksomhets ledelse gjennom målrettet salg, prosjekteierstyring, virksomhetsog medarbeiderutvikling. Byggstrategi 2020 legger opp til at det blir flere prosjekter som Statoil Fornebu i framtiden; prosjekter som er store og komplekse og krever at vi utnytter den samlede kompetansen som finnes i selskapet. Som en konsekvens av at vi ikke har lykkes med å skape gode resultater i et ellers sterkt norsk byggmarked er det, med bred involvering fra organisasjonen, utformet en ny samlet strategi for Skanskas byggvirksomhet. Geir Nordal Linge Vårt største potensial ligger i vår evne til å samarbeide på tvers, og vår evne til å utnytte den samlede kraften og kom petansen som ligger i konsernet. Markedsledende innen komplekse prosjekter Vi forventer at byggmarkedet vil være i vekst mot 2020, særlig rundt de store byene. I tillegg tror vi at det vil bli flere store og komplekse prosjekter, og at byggherrene i stadig større grad vil ønske tilgang til prosjektutviklings- og entreprenørkompetanse i tidlig fase. 12 – For å møte denne utviklingen skal vi utvikle oss til å bli markedets ledende og mest kompetente prosjektutvikler og entreprenør innen komplekse prosjekter. Vi har nemlig erfart at det er i de komplekse prosjektene, hvor vi mobiliserer på tvers av fagområder, at vi har de sterkeste forutsetningene for å vinne, forteller konsern direktør Odd Arve Fuglem, som sammen med Trond Krogstadmo er ansvarlig for Skanskas byggregioner. Nødvendige endringer – Den nye byggstrategien krever at vi må justere måten vi jobber og samhandler på, forteller regiondirektør for Skanska Teknikk, Kim Robert Lisø, som er prosjektleder for endringsarbeidet relatert til Byggstrategi 2020. Han skal lede implementeringen av den nye strategien, i tett samarbeid med konsernledelsen og selskapets regiondirektører. – Stikkordene kostnadseffektivitet, fagspesialisering, fleksibilitet og felles arbeidsprosesser vil være sentrale i arbeidet vi nå tar fatt på. Det er ikke besluttet hvordan organisasjonen til slutt vil se ut, men vi har en klar idé om hvor vi vil. For eksempel vet vi at kritisk kompetanse vil bli samlet i sterke kompetanse- og fagmiljøer, og vi vet at vi innen enkelte fag, prosesser og segmenter vil styrke spesialiseringen. Jeg vil gjerne presisere at målet ikke er å samle alle res- 2. Vi skal målrettet rekruttere, utvikle og beholde kompetanse for å realisere en ledende og helhetlig verdikjedeposisjon. 3. Vi skal styrke og videreutvikle vår moderne prosjekterings-, prosjektog produksjonsledelse med god erfaringsutveksling. 4. Vi skal skape økt konkurransekraft i egenproduksjon. 5. Vi skal sikre økt bruk av internasjonal arbeidskraft og innkjøp. 6. Vi skal videreutvikle tekniske fag som en helhetlig og integrert del av totalleveransen. surser på ett geografisk sted, men å skape strukturer som sikrer at disse viktige prosjektområdene har nødvendig kraft og kompetanse til å utgjøre en forskjell for Skanska og våre kunder, forteller Lisø. Entusiasme Byggvirksomheten har de siste årene levert svake resultater i et godt marked, og fungerende administrerende direktør Ståle Rød håper at endringsarbeidet skaper ny entusiasme i organisasjonen. – De siste årene har vært preget av kort siktige forbedringstiltak og fokus på å redusere tap. Nå er det på tide å se opp og frem. Vi har snudd tapene mange steder, og begynt å tjene penger. Arbeidet vi nå har igangsatt gjør vi for å posisjonere byggvirksomheten for fremtiden. Dette skal vi få til sammen, avslutter en entusiastisk Ståle Rød. FA K TA O M VESTBASE Prosjektleder Stein Uwe Hilm fra Skanska og eiendomssjef Terje Kvisvik på Vestbase. Et grønt industribygg Geir Nordal Linge Henning Betten På Vestbase i Kristiansund er det første industribygget i Norge som bygges som passivhus i ferd med å reise seg fra grunnen. Prosjektet Bygg 38 er virkelig et pilotprosjekt på mer energisparende industrivirksomhet. Bygget som settes opp av Skanska Møre og Romsdal er på 3964 kvadratmeter og inneholder fem industrihaller og noe kontor areal. Da prosjektet kom ut på anbud var det imidlertid ikke beskrevet som et passivhus. Prosjektleder Stein Uwe Hiim og hans team så at den beskrevne energiløsningen ville bli kostbar, og brukte litt kreativitet i anbudsfasen: –Vi ønsket å vise byggherren at her var det mulig å bygge passivhus til samme prisen, og det falt tydeligvis i god jord, forteller Stein Uwe. Både Skanska Teknikk, ved avdeling for Klima, energi og bygningsfysikk, og Skanska Tekniske Entrepriser har vært helt sentrale i prosjektet. –Vi hadde ikke klart å vinne denne jobben hadde det ikke vært for ekspertisen vi har i disse spesialistenhetene, forteller Stein Uwe. Det å jobbe med passivhus er ganske nytt både for oss i prosjektet og for våre leverandører. Det er derfor avgjørende at vi i Skanska sitter på «in house» kompetanse som gjør at vi kan rettlede og guide våre leverandører i arbeidet med å finne løsninger, samt kvalitetssikre løsninger. Det at vi selv sitter på denne kompetansen gjør at vi også kan ta med oss erfaringer fra tidligere Skanska-prosjekter, samt at erfaringen vi gjør blir brakt videre til neste lignende prosjekt. Skanska Tekniske Entrepriser brukes som rådgiver for prosjektet mens Skanska Teknikk kjører blant annet Simien-beregninger og bidrar i forhold til gjennomføring av tester og utforming av dokumentasjon mot Enova. Stein Uwe forteller at prosjektet både er utfordrende og morsomt å jobbe med. – Vi må rett og slett tenke U-verdier, kuldebroer og lufttetthet i alt vi gjør. Akkurat nå jobber vi mest med detaljer og løsninger samt sikring av utførelsen, mens innledningsvis så var utfordringen å finne produkter som tilfredsstiller passivhus-nivået. Vestbase er hovedknutepunkt for all offshorerettet aktivitet i Norskehavet. Det er også en næringspark med mer enn 60 selskaper og totalt 1 000 ansatte. Vestbase råder over ti kaier og er en av Norges travleste havner med ca 2 500 skipsanløp pr år. Man tvinges til å tenke annerledes når det er U-verdier og egenskaper som er avgjørende og ikke nødvendigvis pris. Et illustrerende eksempel er valg av porter. Det sier seg kanskje selv at man ikke kan bruke tradisjonelle industriporter når kravet er en U-verdi på 0,8. Vi har derfor endt med å bruke Leddport DPU med U-verdi ned mot 0,6, som vanligvis brukes på kjølelager. Etter planen skal prosjektet være ferdigstilt i mars 2014. Terje Kvisvik, eiendomssjef på Vestbase, er stolt over prosjektet. – Vi har jobbet mye med hvordan vi kan gjøre Vestbase mer energieffektivt, og vi er derfor svært godt fornøyd med at vi nå kan tilby våre leietakere det mest energieffektive bygget som finnes. Vi setter stor pris på at Skanska, som vår totalentreprenør for bygg 38, har kompetanse og et reelt ønske om komme med innovative løsninger som bidrar til å bringe oss i front når det gjelder energisparing. Vestbase og leietakere er også med på et større Enøk-prosjekt i samarbeid med bl.a. Enova i den hensikt å redusere basens relative energiforbruk med minst 20 prosent. 13 02 01 02 03 01 Senter for Husdyrforsøk vil være et av Norges største gårdsbruk. 02 Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum setter første spadetak. 03 Prosjektledelsen i Skanska og Statsbygg var blant de som hadde møtt opp for få meg seg startskuddet for Norges største universitetsprosjekt. I gang med Norges største universitetsprosjekt noensinne Tirsdag 3. september satte avtroppende landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum første spadetak i jorden på Ås utenfor Oslo. Spadetaket symboliserte bygge starten på det som er det største byggeprosjektet innenfor universitetssektoren i Norge. Christopher Griffiths Skanska Norge har vunnet kontrakten om å bygge Senter for Husdyrforsøk (SHF), et bygg som vil ha plass til mer enn tusen husdyr og være på over 11 000 m2 når det er ferdigstilt om litt under to år. Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg i oppgave å samlokalisere Norges veterinærhøgskole med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Dette innebærer storutbygging av området rundt UMB. For å lykkes med denne samlokal iseringen, har Campus Ås-prosjektet blitt igangsatt. Prosjektet har en kostnadsramme på totalt 6,3 milliarder kroner og bygge tiden strekker seg over seks år. 14 Samspillsavtalen mellom Statsbygg og Skanska ble inngått i mars i fjor for utar beiding av forprosjekt, med opsjon på detaljprosjektering og videre gjennomføring. Senere ble det inngått en tilleggsavtale for videreføringen av prosjektet i detalj- og byggefase med fastsettelse av målpris og fremdrift. Nå er altså det fysiske arbeidet i gang. Konkurransefortrinn gjennom One Skanska-tenkning Aktørene som ble valgt til å bli med i samspillsgruppen «SG nytt SHF» ble håndplukket til å løse oppgaven. Enkelte av aktørene hadde samarbeidet tidligere og hadde fersk erfaring fra relevante prosjekter med dyr, undervisning og forskning. Alt dette bidro til at Statsbygg ble overbevist om at de valgte en trygg samarbeidspartner med god gjennomføringsevne. – Vi vant denne konkurransen fordi vi lev erte et meget gjennomarbeidet tilbud til Statsbygg, både med til hensyn pris og kvalitet. Flere Skanska-enheter var med på å bidra til det endelige resultatet. Blant annet var Liv Eva Wiedswang fra Prosjekt utvikling tilbudsleder. Hun hadde tidligere jobbet med Statsbygg og Campus Åsprosjektet, og kjente derfor til utfordringene og behovene i prosjektet. Dette ga oss en unik mulighet til å svare godt på oppgaven, sier regiondirektør i Region Øst, Camilla Krogh. Senter for Husdyrforsøk utgjør 11 700 m2 av de totalt 63 100 m2 som skal stå ferdig sommeren 2019, og kontraktssummen på SHF er på 213,5 millioner kroner. Til stede på det første spadetaket i Ås var representanter fra Skanska, Statsbygg, UMB og landbruks- og matministeren. Han hadde fått æren av å sette det første spadestikket på byggeplassen og det var en meget fornøyd minister som klatret ut av gravemaskinen etter et par minutter med graving. – Matproduksjonen globalt må øke med 70 prosent, derfor trenger vi et tungt grønt universitet. Dette er derfor en viktig investering for fremtidig norsk landbruk. Det nye universitetet skal utdanne høyt kompetent arbeidskraft til landbruks- og matfaglige yrker. Forskningsresultatene skal tas i bruk, slik at de bidrar til bærekraftig produksjon av nok og trygg mat, kunne en engasjert Slagsvold Vedum fortelle. I tillegg til å ha et storfjøs for storfe, sau, geit og griser, vil bygget også tilby undervisnings- og forskingsfasiliteter. Disse lokalene vil bli brukt av Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole og UMB. Senteret vil dekke et område på 100 x 300 meter og vil dermed bli Norges største gårdsbygg. 01 03 01 Ottar Haugmoen (t.v.) og Kai Valthyr-Hansen ser over materialer som skal brukes i taket på ustillingsrommene. 02 Den særegne fasaden gjør at Arendal får et nytt arkitektonisk landemerke. 03 Den utvendige trappen i støpt betong vil bli opplyst bakfra. Et løft for det kulturhistoriske arbeidet i Agder Et nytt praktbygg som skal huse kulturskatter fra hele Aust-Agder nærmer seg ferdig stillelse. I tillegg til å gi fylket et kulturhistorisk løft, er det også et miljøvennlig og arkitektonisk imponerende bygg. Christopher Griffiths Tore Knutsen / AAks Gjennom samarbeid, planlegging og teknisk kompetanse har Skanska spilt en avgjørende rolle i oppføringen av et nytt landemerke i Arendal. Arbeidet startet 1. desember 2011 og sen teret skal være ferdig 1. april neste år. Bygget er sju etasjer høyt og vil oppfylle kravene til passivhusstandarden. Senteret vil romme flere tusen hyllemeter med arkiv, en rekke kontorplasser og flere utstillingsrom. Prosjektets kontraktssum er 203 millioner kroner og byggherren er Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Aust-Agder kulturhistoriske senter samler inn og tar vare på gjenstander som er av historisk verdi. Disse gjenstandene skal være tilgjengelige for allmenheten, og bidra til å formidle Aust-Agders kultur og historie. Det nye bygget vil øke arkivkapasiteten betraktelig og sørge for at publikum får bedre tilgang til de historiske artefaktene som har blitt samlet inn gjennom årenes løp. I utgangspunktet skulle ikke bygget være et passivhus, men dette ble bestemt fra byggherrens side nokså sent i forprosjektet. Dette bød naturligvis på en del utfordringer for prosjektledelsen. Gjennom god dialog og godt samarbeid med byggherren har disse utfordringene blitt løst. Avansert inneklima – Byggherren hadde spesielt fokus på tre områder; uttørking av betongen i arkiv rommene, muligheten til å kunne regulere inneklimaet i hvert arkivmagasin fra ett toppsystem og at sluttkvaliteten på bygget er høy, sier prosjektleder Kai Valthyr-Hansen. Ettersom arkivrommene vil være fulle av sjeldne gjenstander, som i mange tilfeller er flere hundre år gamle, er materialkvaliteten og inneklimaet i bygget ekstremt viktig. – En vannlekkasje vil kunne gjøre enorme skader på arkivene og derfor er det helt essensielt at rommene er helt tette. Derfor måtte vi plasstøpe vegger og dekker. Det er også installert et meget avansert klimaanlegg, med totalt 19 aggregater. Både temperatur og luftfuktighet må kunne reguleres individuelt for hvert arkivrom, alt ettersom hva som oppbevares der, fortsetter Valthyr-Hansen. Bruk av BIM fjernet feil Prosjektet har brukt BIM gjennom hele prosjekteringsfasen, selv om arkitekten ikke hadde lagt opp til dette. Dette avdekket en del uventede problemer og utfordringer, men som da heldigvis kunne løses i forkant. – Det var spesielt hjelpsomt å kjøre kollisjonstest med BIM før vi skulle heise opp alle aggregatene på taket. Denne testen førte til at vi kunne gjennomføre løfte operasjonen på en sikrere og mer effektiv måte. Vi oppdaget også en del andre ting gjennom BIM-bruken, blant annet at flere av skapene på kjøkkenet ville dekke for vinduene! Vi fikk endret på dette, slik at de ansatte vil kunne nyte utsikten i lunsjen, avslutter Valthyr-Hansen. Det ble gjennomført kurs om passivhus for alle som skulle være en del av prosjektet. Ole Mangor-Jensen fra Skanskas avdeling for Klima, energi og bygningsfysikk holdt foredrag sammen med prosjekteringsleder Reidar Johansen. – Kurset var veldig populært! Dette var en veldig god måte å øke kunnskapen om passivhus til alle som skulle arbeide på prosjektet. Å øke passivhuskompetansen til de som er en del av teamet har gagnet alle leddene i byggeprosessen, forteller Johansen. Skanska-teamet som har planlagt og gjennomfører prosjektet består av Leif Kittelsen, Rune Håland, Lars Kulien, Ida Steffensen, Geir Gjeruldsen, Gunstein Gunsteinsen, Olaf Bergskås, Reidar Rytter-Johansen, Kai Valthyr-Hansen og Ottar Haugmoen. 15 Petra fra Prievidza Da Petra Rusnakova var liten, drømte hun om å bo på en gård omgitt av hester, være profesjonell basketballspiller og tappe øl på den lokale puben. Jenta som elsker å planlegge, hadde planlagt alt, men endte likevel opp med seg godt tatt imot av de andre i teamet. å jobbe med noe helt annet, i et fremmed land. – Jeg føler meg utrolig priviligert. Å bli kjent Christopher Griffiths Petra har akkurat kommet hjem fra ferie. Sammen med vennegjengen fra Slovakia, har hun vært på Rhodos. 30 grader, sol og bading. Kontrasten til et regntungt og høstlig Holmestrand kunne knapt vært større. Nettopp vær og vind var også noe av det første som møtte Petra etter at hun kom til Norge. –Mitt første prosjekt i Norge var i Høyanger og jeg kom dit i januar 2012. Været der var helt «crazy», ler Petra mens hun himler med øynene. –Det var en stor overgang, men heldigvis er været i Holmestrand mer likt det jeg er vant til. Dyrestell og øltapping Portrett 16 Petra Rusnakova Byen Petra er vant til heter Prievidza, en mellomstor by i Slovakia, hvor hun vokste opp sammen med en eldre søster, mor og far. Gjennom hele oppveksten tilbrakte hun mye tid sammen med besteforeldrene sine. De drev en kafé i den lokale dyrehagen, og flere av barndomsdrømmene hennes kan spores tilbake til ettermiddagene og helgene hvor Petra og søsteren nærmest var å regne som en fast del av kaféens inventar. –Jeg elsket å være i dyrehagen da jeg var liten, utbryter hun. –Det var en fantastisk lekeplass for en liten jente. Massevis av dyr og morsomme ting å finne på. Søsteren min og jeg pleide å tilbringe så mye tid som mulig der, og vi fikk til slutt overtalt dyrepasserne til å la oss stelle dyrene. Det var her kjærligheten min til dyr virkelig blomstret. Jeg elsket hester og ville aller helst bo på en stor gård omringet av drøssevis med hester. Og så ville jeg også bli en bartender. – Bartender? Det er vel kanskje ikke den vanligste drømmen for små jenter å ha... – Hahaha, det var nok bare en fase jeg gikk gjennom. Som mange barn, likte jeg å ape etter de voksne, spesielt når det kom til arbeid. I tillegg til dyrene i dyrehagen, var jeg veldig fascinert av ølserveringen som foregikk i kaféen til besteforeldrene mine. Det var nok slik «drømmen» om å bli bartender oppstod, forteller hun med et lurt smil om munnen. Petra var også veldig glad i idrett, og var aktiv basket- og volleyballspiller. Hun spilte basketball i mer enn ti år, men måtte gi seg på grunn av en kneskade. –Moren min måtte hele tiden mase på meg for at jeg skulle gjøre lekser. Det eneste jeg ville var å spille basket, ikke sitte inne og gjøre skole arbeid. Planen min var jo å bli profesjonell basketspiller, da trengte jeg ikke å få meg en utdannelse, forteller Petra lattermildt, mens hun tenker tilbake på den litt tvilsomme unnskyldningen hun ofte brukte i barndommen når hun ville unngå å gjøre lekser. –Dessverre måtte jeg slutte på laget da jeg skadet meg, men samtidig førte dette også til at jeg begynte å bli mer interessert i å gjøre det bra på skolen. Jeg var flink i språkfag, spesielt engelsk og fransk. I tillegg var jeg veldig glad i matte, fortsetter hun. Interessen for realfag førte til slutt Petra til Universitetet i Zilina, hvor hun utdannet seg til sivilingeniør. Bindeleddet Sommeren 2010 begynte hun å jobbe i bygg-og anleggsbransjen. Etter et halvt år på et prosjekt i Slovenia, fikk hun tilbud om å jobbe i Norge. –En kollega av meg fra Skanska Slovakia hadde vært i Norge en stund og ville at jeg skulle bli med som formann for de slovakiske fagarbeiderne som jobbet på prosjektet. Språkbarrieren på prosjektet var stor og de trengte noen som kunne være et bindeledd mellom slovakene og nordmennene. Jeg synes det hørtes ut som en spennende utfordring, samtidig som jeg fikk muligheten til å bruke utdannelsen og interessen min for språk. Etter rundt ett år i Norge ble Petra ansatt i Skanska Norge og ble en del av prosjektteamet på Holmestrand stasjon, hvor hun jobber som prosjektingeniør. Hun trives veldig bra på Holmestrand-prosjektet og føler med så mange hyggelige, flinke mennesker, lære et nytt språk og oppleve et nytt land er veldig givende. Selv om jeg fortsatt pendler mellom Slovakia og Holmestrand, prøver jeg å reise så mye rundt i Norge som jeg har anledning til. Jeg har vært i Oslo flere ganger, og kollegaen min Mari Svanem tok meg med til hjembygda hennes, Rindal i Møre og Romsdal. Det var en fantastisk tur, forteller Petra. –Det er en veldig god tone blant alle som jobber på prosjektet og samspillet oss i mellom er noe av det jeg liker aller best med å jobbe for Skanska Norge. Vi bruker hverandres kompetanse og hjelper hverandre på en annen måte enn det jeg var vant til i Slovakia. Språklige forviklinger Petra prøver å lære seg norsk og gikk på et fire ukers norskkurs da hun først kom til Norge. Én time i uken snakker hun med en slovaker på Skype som til daglig underviser i norsk, i tillegg til at hun prøver å plukke opp så mange ord og vendinger hun kan fra kollegene. Det sistnevnte er ikke alltid så lett. –Det er utrolig mange forskjellige dialekter å forholde seg til, sier Petra med en blanding av fascinasjon og frustrasjon. –Flere på prosjektet fleiper med at Mari ikke må snakke så mye til meg, fordi hun bare vil forvirre meg! Jeg føler ofte at det er liten sammenheng mellom hvordan et ord staves og hvordan det uttales, men for hver dag som går forstår jeg mer. Nå klarer jeg å ha enkle samtaler om hverdagslige ting, og det er gøy. Men kj-lyden sliter jeg fortsatt med, den er utrolig vanskelig å uttale, forteller Petra, samtidig som det karakteristiske smilet hennes kommer til syne nok en gang. Foreløpig har ikke Petra flyttet til Norge, og hun reiser fortsatt hjem til Slovakia når hun har fri. Men hun er åpen for at det kan endre seg og ser på Norge som et land som passer henne bra. –Jeg har alltid trives best i mindre byer og tettsteder, og Prievidza blir på folkemunne kalt for «den grønne byen». Det er kort vei til fjellet og det er flotte turmuligheter i skogsområdene som omringer byen. Jeg har aldri ønsket å bo i en asfalt jungel. Sånn sett er jo Norge et bra land for meg å bo i, så det er absolutt muligheter for at jeg en dag bosetter meg permanent i Norge, avslutter Petra. 17 Ildsjeler i Skanska Øystein Rylander Christopher Griffiths På dagtid er Øystein Rylander formann i byggregion Sør, Arendal, med mer enn 32 års fartstid i Skanska. På fritiden har han i snart tjue år vært sterkt engasjert i idrettsmiljøet i Arendal. Han har brukt uttallige timer på båtsport og fotball, og sørget for å spre idrettsglede blant hundrevis av barn og ungdommer. Rylander er i dag sportslig leder i Grane Fotball, en klubb i Arendal med mer enn hundre års historie bak seg. Han ble involvert i klubben da den eldste sønnen hans skulle begynne å spille fotball. Det var tolv år siden og Rylander har for lengst mistet tellingen på hvor mange kamper han har vært til stede på. Røkke, Gjelsten og Rylander 18 Det var riktignok ikke fotball som var begynnelsen på Rylanders frivillige arbeid innen idretten i Aust-Agder. Det var opprinnelig båtsport som var den store lidenskapen. Han var formann i Arendal Båtsportklubb og var med på å arrangere Norwegian Grand Prix fra 1994 til 2001. Båtracet, som best kan beskrives som båtsportens svar på Formel 1, tiltrakk seg tusenvis av tilskuere hver sommer og satte virkelig Arendal på kartet. Styrtrike sjeiker og forretningsmenn fra nær og fjern inntok den lille sørlandsbyen og snudde alt på hodet. –Det var utrolig artig å få være midt i begivenhetenes sentrum i løpet av de hektiske dagene. Jeg var depotsjef og jobbet nesten døgnet rundt mens arrangementet pågikk, men jeg sitter igjen med mange flotte minner fra den tiden, forteller Rylander. Smittsom idrettsglede Det var rundt årtusenskiftet at Rylander gradvis ble mer involvert i fotball og Grane. Han synes det var morsomt å være med på kamper og se idrettsgleden til sønnene og kameratene deres. Det har etter hvert ført til at han blitt en sentral del av fotball miljøet i Arendal. – Det var viktig for meg å finne en arena der jeg kunne knytte bånd til sønnene mine. Ved å være i det samme miljøet og dele fine idrettsopplevelser med barna mine, har jeg blitt kjent med dem på en helt annen måte. Det har også vært utrolig givende å kunne bidra til at barn og ungdom i lokalmiljøet har en idrettsklubb hvor de kan bedrive idrett. Jeg føler meg veldig privilegert som har fått muligheten til å oppleve så mange flotte øyeblikk og sett så mye idrettsglede, fortsetter han. Det har vært mange høydepunkter opp gjennom årene, men det er spesielt én kamp som har brent seg fast på netthinnen. Sørlandets stolthet, fotballklubben Start fra Kristiansand, inviterte Granes guttelag til kamp på storslåtte Sør-Arena, en arena som normalt brukes når Starts førstelag spiller kamper foran tusenvis av tilskuere. –Det ble spilt én aldersbestemt kamp der i året og vi i Grane ble spesielt invitert. Guttene fikk muligheten til å spille på en Tippeligaarena og det var en drøm som gikk i opp fyllelse for mange av dem. Vi vant også kampen, og det sørget for at opplevelsen ble enda mer minneverdig, avslutter Rylander entusiatisk. Grane Fotball er en integreringsklubb og jobber aktivt med å samle så mange nasjonaliteter som mulig fra lokalområdet. Dette arbeidet ble belønnet med en integrasjonspris. Karin Michaelsen og Gitte Rimstad er duoen som utgjør avdelingen for sortiment. De er født på samme dag men med cirka 20 års mellomrom. Begge har bred erfaring og har jobbet i nærmere 30 år i Skanska Bolig til sammen. Nyeste tilskudd i avdelingen er Maiken Høyert. Sortimentsavdelingen jobber for Skanska Boligs posisjon om å bli «Best på Kunde». Tilvalgsmuligheter i Skanskas Boliger: – Kundene kan velge og vrake! Eline Rølles Friis Basert på omfattende analyser gir Skanska Bolig kundene gode valgmuligheter til sitt nye hjem. – Skanska har utvidet tilvalgs listene i alle prosjektene, slik at kundene kan plukke de løsningene de selv ønsker, sier Gitte Rimstad i Sortimentsavdelingen i Skanska Bolig. Designlinjer Det er store variasjoner i markedet for hva de ulike kundene ønsker i sine boliger. I Bergen og Kristiansand er det en tendens til at de vil ha muligheten til å velge mellom ulike fronter på bad, og i Trøndelag er valgmulig heter på bad viktigere enn andre steder i landet. Skanska Bolig benytter kundepaneler til å analysere slike trender for å kunne gi kundene det de ønsker. I utgangspunktet har Skanska Bolig åtte designlinjer, som er utviklet for å møte kundens behov og ønsker, men produktene er tilpasset hvert enkelt land. – Vi presenter de ulike designlinjene for kundepanelet på 677 personer, hvor farger overflater og stil henger sammen og utgjør en retning. Alle i panelet er delt inn i segmenter (effektiv, trendy, sosial og harmo- nisk). Det er blant annet dette arbeidet som må til for at vi ikke skal gjette og synse, men vite hvem kunden vår er og hvilke behov de har, sier Rimstad. Finner de beste løsningene sammen Denne inndelingen viser seg å være veldig treffsikker og benyttes også i den øvrige markedsføringen. Dette gjør at kunden kjenner seg igjen i prosjektet, fra første til siste kontakt. Tendenser i analysene viser at kundene ønsker fleksibilitet i tilvalgsmulighetene og at de ønsker rådgiving rundt disse valgene. – Prosjektets kunderådgiver setter seg ned med kundene og finner de beste løsningene. De fleste ønsker delvis åpne kjøkken fordi det er mer sosialt og de ønsker mer åpne flater. Lagringsplass er også viktig for kundene. Myk minimalisme og helt naturlig er de mest populære stilartene, sier Rimstad. Skanska Bolig jobber tett med innkjøps avdelingen i Skanska Norge for å utvide sortimentet. Blant annet har de utvidet utvalget av parkett, tilvalg på bad, armatur og kjøkken. Bolig og entreprenøren jobber tett med prosjektet i tidlig fase for å tilpasse prosjektene til de målgruppene de vil nå. De starter prosessen i forbindelse med utarbeidelse av romskjema, for hvert enkelt prosjekt. Det danner grunnlaget for entreprenørens entreprise. – Interiørkatalogen viser de produktene kunden har å velge mellom til hvert prosjekt. I tillegg beskriver den tilvalgsprosessen. Dette gjør at kunden kan sette seg godt inn i mulighetene før møtet med kunderådgiver og bruker mindre tid og gjør mer gjennomtenkte valg, mener Rimstad. Kan dere ut fra dette forutsi hva folk vil ha? Det er selvsagt en generalisering, men ja, langt på vei stemmer det vi antar med virkeligheten. Det gjennomgående er at kundene vil ha fleksibilitet, sier hun. Hva tror dere sortimentet gjør for salget og kundeopplevelsen? Vi tror dette kan differensiere oss fra konkurrentene. Vi vet det er viktig for kunden. Kunden opplever også forutsigbarhet, fordi alt blir presentert på salgsstart. Sortimentet skal stimulere til kjøp, ikke motsatt, sier Rimstad. 19 Sølvsuper i Bodø snart i mål 04 Fokus på mennesker 50 år 30/10 Ingunn Sandhåland Rådgiver i kommunikasjonsavdelingen 1/11 Tonny Henriksen 1/11 Bjørn Lindstad Benedicte Bratt Jakhelln (30) er ansatt som kommunikasjonsrådgiver. Hun kommer fra konsulent firmaet Varde Consulting. Der har hun blant annet arbeidet innenfor rådgivning og kommunikasjon mot bygg og anleggsvirksomheter i Norge. 4/11 Jostein Eikesdal 7/11 Inge Lars-Erik Börjesson 8/11 Jon Vidar Arnesen 8/11 Morten Hasle 9/11 Roger Wilhelmsen 11/11 Hans Kristian Stapnes 19/11 Tom Thingvold Leder Marine-avdelingen i Anlegg Industri, Bro og Marine 21/11 Kai Bruun 24/11 Rolf Einar Amdal Tor Ivar Foshaug (57) overtar som leder for Marine-avdelingen i Anlegg IBM fra 1. desember. Han kommer nå fra Noremco, hvor han de siste årene har vært leder for virksomheten i Afrika. Tor Ivar var tidligere ansatt i Selmer, hvor han har vært med på mange prosjekter, bl.a. bygging av taubåtkai i Beira, design og bygging av Beira Oil Terminal og mange flere. 29/11 Jon Olav Vehus 4/12 Rune Ingebrigtsen 9/12 Odd-Helge Strand 20/12 Jan-Åke Haglund – Jeg ønsker Tor Ivar varmt velkommen med på laget. Han har kjernekompetanse innenfor vårt fagfelt og vil være med å løfte avdelingen til et nytt nivå og sikre vår konkurransekraft i tiden som kommer, sier regiondirektør Steinar Myhre. 21/12 John Kåre Våge 23/12 Ivar Bergsmo 60 år Ny leder i CDN i Norge Odd Jan Hareland 3/11 Morten Berner 16/11 Gro Bottolfs 18/11 Alf AndreasOlsen 20/11 Gunnar Støen 22/11 Oddbjørn Harbak 23/11 Svenn Erik Solheim 2/12 Jo Furunes 5/12 Egil Hans Eliassen 7/12 Ketil Heggheim Ny regiondirektør Rogaland 8/12 Stein Grunde Lundsør 12/12 Sofie Evjen Kallar Einar Vevatne (48) er ansatt som ny regiondirektør i Skanska region Rogaland. Han kommer nå fra stillingen som administrerende direktør for Malthus Norge. Vevatne har jobbet i Skanska i til sammen 9 år tidligere, både som prosjektleder og regiondirektør for boligutvikling. Vevatne tiltrer stillingen 1. januar 2014. 26/12 Valdimar Ørn Karlsson 26/12 Jorunn Marie Wetlesen 30/12 Even Lislien Etter tre år i Oslo, returnerer Jörgen Eriksson til Skanska Sverige. Thomas Henriksson tar over rollen som leder for CDN. Henriksson begynte i CDN 16. september og tar over lederansvaret fra Eriksson 1. desember. Henriksson har jobbet i Skanska i mer enn 20 år og har solid erfaring fra CDN. De siste fem årene har Henriksson vært finansdirektør i CDUS. 01 26/10 – Vi er svært glad for at Einar Vevatne har takket ja til å komme tilbake til Skanska og denne viktige stillingen i en våre mest ekspansive regioner, sier konserndirektør Trond Krogstadmo. Enova-støtte på 13 millioner til Powerhouse Kjørbo 02 03 05 01 Beboerne på Sølvsuper får en egen sansepark, et uteområde der beboerne stimuleres gjennom sanseinntrykk. 02 Tømrer Jørn Pisani ferdigstiller innvendige tømrerarbeider. 03 F.v. Kommunikasjonsdirektør i Skanska, Pål Syse, får grundig innføring i prosjektet av prosjekt ing. Peder Wold, prosjektleder Frode Sørensen og produksjonsleder Roger Tverbakk. 04 Flotte detaljer i taket for den som løfter blikket. 05 Rekkverkene kommer fra Polen, og avdeling for internasjonale innkjøp i Skanska har ytt stor bistand i forbindelse med anskaffelsene. Benedicte Bratt Jakhelln V I S S T E D U AT Sølvsuper helse- og velferdssenter For Bodø kommune bygges Sølvsuper helse- og velferdssenter. Senteret består av et sykehjem med 74 korttidsplasser og en barnebolig med seks plasser for barn og unge med spesielle tilretteleggingsbehov. Senteret har fått navnet Sølvsuper og ligger på Hovdejordet i Bodø. Totalt areal er på 11 400 kvadratmeter. Prosjektleder fra Skanska er Frode Sørensen. 20 l Vebjørn Tandberg var grunnleggeren av Tandbergs Radiofabrikk? l Vebjørn Tandberg kom fra Bodø? l bygget ligger i Vebjørn Tandbergs vei? l bygget heter Sølvsuper helse- og omsorgssenter, og er oppkalt etter Tandbergradioen «Sølvsuper»? Enova har innvilget 13 millioner kroner i støtte til Powerhouse Kjørbo. Støtten vil i hovedsak dekke merkostnader knyttet til energioptimalisering av bygget. –Støtten fra Enova gjør det mulig for oss å løfte prosjektet fra passivhusnivå til Powerhouse-nivå, sier Bjørn Jenssen, senior rådgiver i Skanska Teknikk, som er ansvarlig for utarbeidelse av Enova-søknaden. Støtten innvilges fra Enova-programmet «Ny Teknologi for Fremtidens Bygg», og Powerhouse Kjørbo er den første søknaden som har blitt behandlet i dette programmet. Prosjektet har tidligere mottatt passivhusstøtte fra Enova på rundt tre millioner. Innvilget støtte er basert på beregnede tiltakskostnader, mens utbetalt støtte vil baseres på dokumenterte kostnader. Innvilget støtte må derfor sees på som en øvre ramme. Enova-støtte avgjørende for Powerhouse Powerhouse Kjørbo skal bli Norges første rehabiliterte plusshus, og skal gjennom livsløpet generere mer fornybar energi enn det som blir brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Powerhouse-alliansen står bak prosjektet, der Skanska er totalentreprenør, og Entra Eiendom er byggherre. På sikt er målet at det skal bli mer lønnsomt å bygge med Powerhouse-standard enn å bygge konvensjonelt, men som følge av blant annet utviklingskostnader, og behov for ekstra oppfølging og måling av de første Powerhouse-prosjektene, vil dette isolert sett ikke være tilfelle for Powerhouse Kjørbo. Enova-støtten er derfor avgjørende for at Kjørbo-prosjektet skal realiseres med Powerhouse-standard. 21 H I S TOR I SKE & SPEKTA KUL ÆR E Prosjekter Drammens bybro Fredrik Selmer – grunnlegger og samfunnsbygger; «I dag startet jeg min entreprenørforretning.» Slik begynner ingeniør Fredrik Selmer sin første dagbok i eget firma i slutten av november 1906. Selmer har leid seg et rom i Pilestredet 27, også kalt Alfheimgaarden i Christiania. Husleien, som løper fra 1. desember er 12 kroner pr måned inkl. centraloppvarming. Han får telefon, og i desember står denne annonsen i Tekniske Ukeblad: Hotell Continental Oslo Det vil bli mer historikk i Relasjon fremover, hvor vi tar for oss våre spesielle prosjekter gjennom flere tiår. Vi starter med spektakulære arbeider utført av Selmer fra starten i 1906 og frem til ca 1940. Fram museet 1906 – 1924 Gamle kraftverket Betongbuebro over Drammenselva l Pakkeriet ved Nitedals Tændstikfabrik, Selmers første registrerte oppdrag. l Cementfabrikken i Lier, samt siloer og skorsteiner, den største var 70 meter høy. l Horngården i Oslo, det første høyhus i byens sentrum. Kaianlegg for Hydro på Herøya l l Salpeterlager for Hydro på Herøya Holmenkollbanen Syretårn på Borregaard Betongbuebro for Norges Statsbaner over Drammenselven ved Embretsfos Fabrikker. Dette var den første armerte betongbroen som NSB godkjente for jernbanetrafikk. 1925 – 1929 l Nitedals Tændstikfabrik Holmenkollbanen med strekningen Sorgenfrigata til Majorstuen (Valkyrien stasjon og Majorstuen stasjon). Her ble det også brukt en dampdrevet gravemaskin av egen design (Selmer). l 730 meter lang kai samt Salpeterlager for Hydro på Herøya. l Skotfoss Bruk 1930 – 1935 Folketeateret i Oslo Maltsiloer for Frydenlund Bryggeri Holmenkollbanen l Drammens bybro l Folketeatret i Oslo l Framhuset på Bygdøy l Restaurant Kongen i Frognerkilen l Hotell Continental i Oslo l Odd Fellow-bygningen i Oslo 1936 – 1940 l Mudringsarbeider i Osensjøen. Her måtte man konstruerte egnede redskaper. De bygget det største mudderapparatet «Jutulen» i Europa på den tid. Den første boreflåte for undervannssprengning ble også utviklet her. 1941 – 1950 l Jernverkskai for Norsk Jernverk i Mo i Rana l Øvre Otra, gjennomslag Forsvann – Ormsa l Holsanlegget, Strandvatn Møsvanndammen l Oslo hovedbrannstasjon l l Første Bislett stadion l Mår kraftanlegg l Maltsiloer for Frydenlund Bryggeri og bygg-siloer for Schous Bryggeri. l Kaggefoss kraftanlegg l Fundamentering for cellulosefabrikken på Borregaard med Selmers egen løsning for de vanskelige grunnforholdene. l Kykkelsrud Kraftanlegg l Fyrtårn for Svelvikstrømmen l Fyksesund bro i Hordaland l Berg- og dalbane for «Vi Kan» -utstillingen på Sjølyst i 1938. l Holmvasselv Bro i Nordland for NSB Samt mange andre prosjekter, blant annet grunn- og betongarbeidene på Sinsenterrassen og Schouterrassen i Oslo. Følg med i neste nummer, hvor vi tar for oss flere tiår om selskapets historie fra 1951. MASKINENES INNTOG I slutten av 1920-årene kom et slags vendepunkt i byggevirksomheten – maskinene holdt sitt inntog for alvor. I 1930 kjøpte Selmer sin første fabrikkfremstilte gravemaskin. Det var en Thew Lorain, en amerikaner på 22 tonn med 0,6 kubikkmeter skuffe. Den ble døpt «Etioperen» og gikk på belter. En annen dampgraver ble kalt «Bergenseren», det var en Osgood på fire hjul, som vesentlig ble brukt som rambukk. I 1933 fikk firmaet sin første diesel drevne gravemaskin – som også var beltegående – den gikk under navnet «Astmadunken». Returadresse: Skanska Norge AS Postboks 1175 Sentrum 0107 Oslo Skanskas datterselskap Entreprenørservice, har nylig gjennomført en spennende borejobb i Norges mest sårbare naturområde, Svalbard. Øygruppen som består av 60 prosent isbreer er svært utsatt for global oppvarming. Vi vet at bygg står for 40 prosent av prosent av alt energiforbruk og alle menneskeskapte CO2-utslipp. Hvordan vi kan begrense dette er det sentrale temaet under Future Day 2013, som Skanska arrangerer 13. november. www.skanska.no
© Copyright 2024