Relasjon #02 2013 Magasinet for Skanska-ansatte En oppmuntrende vår Da jeg trådte inn som ny leder for Skanska Norge i fjor vår, var det helt nødvendig for meg å bruke mye av tiden til å bli kjent med organisasjonen og prosjektene. I vår dynamiske organisasjon med 4 300 medarbeidere er dette imidlertid en kontinuerlig oppgave for oss ledere; vi må kjenne menneskene og prosjektene. Det gir både inspirasjon og et godt fundament for å ta gode beslutninger. Med ønsker om en riktig god sommer! Anders Danielsson I dette ligger en oppfordring til mine kolleger i Skanska Norge til å ta initiativ til kontakt med prosjekter og kolleger. Det er mye læring i det om vi velger å lytte og være litt nysgjerrige. Jeg slutter aldri å bli imponert over kompetansen vi besitter gjennom alle som jobber hos oss. Heldigvis setter våre kunder også mer og mer pris vår spisskompetanse. Vi har nå en rekordstor portefølje med BREEAM-prosjekter over hele Norge. BREEAM-NOR er en norsk tilpasning av det internasjonale BREEAM-systemet, som er verdens eldste og det ledende miljøklassifiseringsverktøyet for grønne bygg. Grønne bygg er for oss en forpliktende ambisjon, vi ønsker å være en del av løsningen på klimautfordringene og samtidig skape business for våre kunder. Vi ser gode forretningsmuligheter i grønne prosjekter fremover–nettopp fordi vi har et høykompetent miljø internt. Vi har hatt mye å feire dette året. Vassbakk & Stol ble kåret til årets bedrift på Haugalandet, VEAS tunnelen på Majorstua har fått NoDig prisen for tetting mot grunnvannsinntrengning, Toppen i Trondheim er kåret til årets boligprosjekt av Boligprodusentene og prosjektet Eidsvollsbygningen fikk Statsbyggs Det viktigste er at alle kommer hjem Gullhjelm for fremragende HMS-arbeid. fra våre prosjekter uten skader hver dag! Gratulerer til alle som har bidratt! Siden forrige leder jeg skrev, har også vår ordreportefølje økt med nærmere 4 milliarder kroner. Spesielt gledelig er det med de mange store anleggsprosjektene på banesiden. At Matre Kraftverk og Stjørdal kulturhus også kunne føres i ordreboken dette kvartalet er et bevis på at langsiktig dialog og utviklingsprosess med kunden gir resultat. Region Oslo har også oppnådd en veldig positiv ordreutvikling denne våren. I uke 20 gjennomførte vi den niende Sikkerhetsuka i Skanska. Med egne og underentreprenørers ansatte involverte vi cirka 250 000 mennesker–verdens største sikkerhetskampanje. Skanska Norge gjennomførte uken uten fraværsskader. Det var med stolthet jeg kunne ta med vår konsernsjef Johan Karlstrøm og deler av hans team til E 18 i Vestfold og jernbaneprosjektet i Holmestrand. Vår ledelse og kundens fremmøtte ledelse var alle glad for å møte en sikkerhetskultur basert på god planlegging og sterkt fokus på enkeltindividenes sikkerhetsbevissthet i alt vi gjør. Selskapets resultat etter 1. kvartal er også tilfredsstillende, og fortsetter trenden slik i 2013 er det stor sannsynlighet med god uttelling av prestasjonsaksjer i vårt SEOP program. Vi må imidlertid følge tett opp både sikkerhet, fremdrift og kostnadsnivå i prosjektene våre fremover, slik at vi sikrer den gode utviklingen og når våre mål for 2013. Før vi tar sommerferie vil jeg minne om realiteten at det historisk skjer flere skader og ulykker like før ferien. Det er ofte hektisk, mye skal være ferdig, samtidig som det er lett å skru på «feriebryteren» litt for tidlig. Da skjer som regel de uønskede tingene. Vær så snill; pass godt på hverandre og på dere selv–selv om det er varmt og hektisk. Det viktigste er stadig vekk at alle kommer hjem fra våre prosjekter uten skader hver dag! 02 03 Redaktørens hjørne Redaktørens hjørne Attraktiv For at Skanska skal lykkes med det vi driver med, så må vi være attraktive. Vi må tiltrekke oss kunder, tiltrekke oss ansatte, tiltrekke oss samarbeidspartnere. Vi klarer ikke å selge alle boligene vi skal, overbevise alle kundene vi trenger eller rekruttere alle de ansatte vi ønsker om vi ikke oppfattes som fristende, populær eller attraktiv. Det gjøres en rekke undersøkelser for å finne svar på om bedrifter som Skanska er attraktive eller ikke. Noen utfører vi selv. Vi spør for eksempel våre kunder om hvor tilfredse de er, og vi måler hvordan merkevaren vår oppfattes gjennom vår egen merkevareundersøkelse. Dette gjør vi for å vite om vi behøver å iverksette tiltak for å rette opp på det vi er dårlige på. 05 Store deler av Skanskasystemet er i sving for å gi Oslo-by et nytt moderne avløpsnett. Les om det omfattende prosjektet midt i hovedstaden. I tillegg til undersøkelser vi gjør selv, så finnes det en rekke private aktører som gjennom fører målinger og selger disse til bedriftene som måles. Disse målingene dukker med ujevne mellomrom opp i mediene, og det kan være vanskelig for ansatte i Skanska å vite om dette er en interessant måling eller rett og slett en privat aktør som har klart å lure en avis til å omtale en tendensiøs måling. Det som avgjør om en måling er interessant eller ikke er at utvalget i undersøkelsen er stort nok og at sammensetningen av utvalget er riktig. Bare for å ta et eksempel. Vi er opptatt av å være en attraktiv arbeidsgiver og jobber målrettet mot universiteter og høyskoler for at studentene skal ha et godt inntrykk av Skanska som arbeidsgiver. Universum har kåret oss for åttende året på rad til den mest attraktive arbeidsgiveren blant entreprenørene. Denne målingen er interessant fordi det er et høyt innslag av studenter som selskapene kjemper om. Enkelte andre popularitetsundersøkelser har vi imidlertid gjort det vesentlig dårligere, men da kan det være greit å vite at flere av målingene har svakheter som gjør at resultatet ikke er så interessant for Skanska. Men vi vet at om vi ikke er på tå hev vil vi bli straffet for det. Slike undersøkelser er inspirasjon men også en påminnelse om at vi må kjempe hardt for å få tak i de beste hodene, de beste kundene og de beste samarbeidspartnerne. Vi gleder oss over å være den mest attraktive arbeidsgiver blant entreprenørene hos ny utdannede ingeniører og sivilingeniører også i 2013, og håper dette vil bidra til at mange dyktige mennesker trekker mot Skanska for få de største utfordringene i det mest kompetente miljøet. Pål P. Syse 11 Vassbakk & Stol har levert varene i mange år. Nå har de også blitt milliardbutikk. I Bergen er de godt i gang med et av de mange gode prosjekt ene; En enorm masseforflytning ved Bergen Lufthavn Flesland. 04 Pål P. Syse Redaksjon Pål P. Syse, Arnt Olav Hønsvik, Geir N. Linge, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Edvard Sørensen, Annett Aamodt, Kim Robert Lisø. Redaksjonen avsluttet 27. juni 2013 Design & layout Anunatak AS Trykk Nr1 Trykk Lillestrøm Utgiver Skanska Norge AS Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo Tlf 40 00 64 00 | Faks 23 27 17 30 Forside HMS-leder Kristin Wold Jensen og Klubbleder og hovedverneombud Edvard E. Sørensen fra Region Oslo Geir Anders Rybakken Ørslien. D Skanskas nye rør gir et renere Oslo Et helt nytt avløpssystem i Oslos indre by sikrer endelig Akerselva mot kloakkutslipp, slik at både fiskebestanden og Bjørvikas nye badestrand kan nyte rent vann. 13 Les om hvordan det er å bidra til verdens første rehabiliterte Powerhouse. Geir Anders Rybakken Ørslien En trikk ruller langsomt over Nybrua i Oslo–slik trikken har gjort helt siden skinnegangen kom hit på 1870-tallet. Og passasjerene gjør som de alltid har gjort: De kikker ned på Akerselva, som de kan se både til høyre og til venstre idet trikken svinger oppover Thorvald Meyers gate. Men de ser ikke Christer Mauritzon. De ser heller ikke gravemaskinene som omgir ham, eller det digre betongrøret han arbeider med. Alt er skjult under brua, i skyggen av sommersola som spraker over hele Grünerløkka og Vaterland–der Christer og hans femti Skanska-kolleger arbeider på spreng med Midgardsormen: Oslos nye avløpssystem som skal sikre at både Akerselva og fjordvannet i Bjørvika endelig skånes fra forurensende avløpsutslipp. Relasjon 2 / 2013 Ansvarlig redaktør 01 P.t. Christer Mauritzons arbeidsplass mens Akerselva renner stille forbi. 14 Møt trebarnsfaren og musikk elskeren, Stig Eriksen, som er distriktssjef for Oslo Bolig produksjon i Skanska Norge. Skanska utfører her det nest siste av åtte delprosjekter, nemlig bygging av ny spillvannsledning langs Akerselva fra Kubaparken ved Grünerløkka og helt ned til Bjørvika, der vannet tas videre til renseanlegget i fjellhallene på Nedre Bekkelaget. Dagens gamle rørsystem er for lengst gått ut på dato. Deler av ledningsnettet er faktisk fra trikkens barndom–det ligger fortsatt elementer i de nedre delene av avløpssystemet som skriver seg fra slutten av 1800-tallet. Nå blir alt nytt, takket være blant andre Christer og arbeidskameratene. Sammen gjennomfører de nå en stor og uvanlig vanskelig operasjon. Den nye spillvannsledningen legges under elvebunnen langs en strekning på 1600 meter. For å få dette til, må de fram med store maskiner kloss inntil gamle bygårder, under bruer og oppå T-banetunneler. – Gutta våre er helt fantastisk flinke, konstaterer Rune Taraldhagen. Gudbrandsdølen og prosjektlederen har gått fra prosjektkontoret nede ved Vaterlandsbrua og opp til Nybrua for å følge med på prosessen, sammen med Skanskas prosjektsjef, Robert Norbeck, og Bjørn Rossland, som er byggeleder for byggherren: Vann- og Avløps etaten i Oslo kommune. 05 Effektivt arbeidsfellesskap I arbeidet med Midgardsormen har Skanska etablert et internt arbeidsfellesskap under én kontrakt, der Skanska City builder Oslo samt Skanskas datterselskap Martinsen & Duvholt hver er inne med 37,5 prosent av entreprisen. I tillegg er Entrepenørservice AS engasjert med 25 prosent. – Det er første gang disse tre jobber sammen i et prosjekt med kontraktsfellesskap. Det har vært en hundre prosent positiv erfaring for oss. Skulle vi hatt tre ulike kontrakter å forholde oss til, hadde vi ikke kunnet være så fleksible som vi er i dag. For oss har det vært en stor fordel å ha smidighet i hvordan vi fordeler oppgavene underveis fastslår prosjektsjef Robert Norbeck. Slik arbeider Skanska langs Akerselva Det er en krevende prosess å legge nye rør i et elveløp som går midt gjennom Norges hovedstad. Her er prosedyren som Skanska har fulgt underveis. 1Bygger anleggsveier for adkomst til arbeidsområdene med maskiner og lastebiler 2Setter ned spuntvegger i elva, totalt ca 20 000 kvm. 3Stiver av veggen (spunten) for å kunne holde igjen trykket fra elvevannet og massene rundt. 4Graver ut grøfter under elvebunnen der rørene skal legges på plass 5Pumper ut vannet fra grøfta for å få tilnærmet tørre arbeids- forhold 6Tetter igjen spunten med duk, støp, bjelker og mye leire 7Støper en plate i bunn av grøften for fundament til maulpro- filrørene. 8Heiser ned rørene. Maulprofilrørene er 2,25 meter lange og veier 12,5 tonn hver. 9Kobler utallige spillvannsledninger fra de ulike husene langs elva inn på den nye ledningen. 10Fyller på med pukk og elvestein til like over røret, slik at det blir usynlig under elvebunnen 11Kapper spunten med dykkere under vann, for å fjerne spor etter arbeidet Mer enn bare rør Skanska gjør mer enn bare å legge ny spillvannsledning. Her er noen av de andre løsningene som teamet har fått på plass i tilknytning til spillvannsledningen: ● 06 En midlertidig pumpestasjon er bygget rett nord for Vaterlands bru. Denne skal fungere frem til Midgardsormen settes i drift våren 2014. ● 800 meter ny grøft er gravd for å få på plass en 132 KV høyspentledning for Hafslund. ● Bygger ny fisketrapp ved studentsiloen på Kuba. ● Legger ned stein og grus for å forbedre gyteplasser til fisken på 11 plasser mellom Nybrua og opp til og med Kubaparken. ● Planter 171 nye trær langs Akerselva. ● En minigolfbane er revet og bygget opp igjen i Søndre gate 8, der en skråning måtte masseutskiftes for å sikres mot utglidning. Her ser de Christer Mauritzon nede ved røråpningen midt under Nybrua. Midt i elveløpet er digre stålplater kjørt loddrett ned i elvebunnen, før vannet er pumpet bort fra den østre delen av elva under brua. Dermed kan Christer arbeide i en tilnærmet tørr grop, der rørelementene legges på plass. Underveis bores utallige hull i hovedrøret, der mange små og store spillvannsledninger kobles på. Det er et gigantisk puslespill, som legges i stadig kamp med naturkreftene. – Det mest krevende er å holde elvevannet unna. Det presser hele tiden på med store krefter for å trenge gjennom spunten og sperringene vi lager. Det pipler inn både fra bunnen og fra siden, hvis ikke regnskyll og flomvann får elva til å renne over toppen. Da er det bare å tette på nytt og pumpe det ut igjen, forklarer Taraldhagen. Ekstra utfordrende blir det når elvevannet drar med seg svært forurenset slam med flust av avfallsstoffer fra gamle tiders miljøsynder. D ette er M i dgardsormen Midgardsormen er navnet på et av Oslo kommunes aller største og viktigste miljøtiltak, og et av de største vann- og avløpsprosjektene i Norgeshistorien. Det skal fornye hele avløpssystemet i Oslo indre by og samtidig betjene den nye bydelen i Bjørvika med avløpsanlegg. Det gamle fellessystemet for avløp har ikke kapasitet til å håndtere både spillvann og overvann, med stadige overløp og kloakkutslipp direkte til både Akerselva og fjordbassenget som resultat. Utslippene må reduseres kraftig for å innfri de høye miljøkravene som er satt i Bjørvika, der det blant annet skal anlegges ny badestrand ved Sørenga. Det nye anlegget som nå bygges, består blant annet av dyptliggende hovedledninger som samler opp avløpsvannet og fører det til Gamlebyen og videre derfra i en 2 km lang tilløpstunnel til Bekkelaget renseanlegg. – Vi har en egen miljørådgiver inne på prosjektet, og har i tillegg fått god oppfølging fra bedriftshelsetjenesten i Skanska sentralt for å ivareta mannskapene som arbeider med å få ut forurenset leire og slam fra grøftene. Alt avfallet blir kjørt bort og lensevannet blir filtrert før det slippes ut i elva igjen. Vi har også partikkelmålere som registrerer forurensing både oppstrøms og nedstrøms fra stedene vi arbeider, slik at vi har full kontroll på arbeidet, sier prosjektsjef Robert Norbeck. Blant de mange nye utfordringene dukket det opp en av et helt spesielt kaliber da de skulle føre spillvannsledningen opp på sørsiden av Vaterlandsbrua, i enden av Grønlandsleiret. Der lå nemlig t-bane tunnelene plassert i bakken under elva, såpass nær bunnen at de vanlige, runde rørene ville ha stukket opp av selve elvebunnen. – Dermed måtte vi ta i bruk flatere, ovale rørprofiler for å sikre tilstrekkelig volum i røret uten å bruke høyden. I tillegg måtte vi grave oss helt ned til tunneltaket 3,5 meter under vannspeilet, heise ned en stålkasse og tette rundt denne før vi støpte en rektangulær konstruksjon oppå selve taket for å kunne plassere rørledningen der. Det arbeidet hadde en vanskelighetsgrad som toppet det meste av det andre vi har drevet med her. Vi var også helt avhengige av å ha med Skanskas dykkere for å tette, forteller en entusiastisk Rune Taraldhagen. – Vi har jo bygd ting under vann før, men vi har heller aldri operert med så lange rør under vannflaten–og med så lite albuerom på anleggsområdet, forklarer han foran kartene på anleggskontoret. – Det er utrolig krevende å beregne framdrift når vi hver dag må kjempe med elvevannet som trenger inn overalt. I tillegg er vi delvis avhengig av at det ikke kommer mye nedbør, da det alene fører til mange ekstra kubikkmeter i sekundet med vann i elva. Hver dag består av ny planlegging for å beholde flyten i arbeidet, røper Norbeck. – Men vi må jo innrømme at vi lar det gå en solid dose prestisje i å levere alt i rett tid, så her vil det pågå arbeider også i ferien. Til nyttår skal alt være på plass. Foto neste side viser glimt fra arbeidet med Midgardsormen i Oslo 07 Sikkerhetsuka 2013 Ekstraordinært fokus på sikre løfteoperasjoner 01 02 01 F.v.: Operasjonsansvarlig for tårnkran Evangelos Moschamparis, operasjonsansvarlig lastebil og mobilkran Odd Henning Wiig og HMS-leder Pål André Underhaug. 02 Oversiktsbilde av Statoil Sandsli-prosjektet. 03 Kartet viser heisplasseringene og de ulike heissonene. HMS-leder Pål André Underhaug /Redaksjonen Feil under løfteoperasjoner er av det som det knyttes flest mest faremomenter til på en byggeplass. På Statoil Sandsli i Bergen har prosjektet tatt disse farene på alvor. – Hovedårsaken til at løfteoperasjonene på Sandsli har blitt så godt ivaretatt med tanke på sikkerhet skyldes disse tre karene her og fagarbeiderne våre som har gjort tusenvis av sikre løft, sier prosjektleder i Skanska Trond Valeur. Analyser av løfteoperasjoner Prosjektet har analysert løfteoperasjonene på byggeplassen underveis, men også tatt med disse momentene helt fra anbudsfasen. Prosjektet har på det meste hatt fire tårn kraner, én skinnegående, tre mobilkraner og div lastebil kraner på samme tid, og med overlappende sektorer. Det er særlig de overlappende sektorene som er knyttet til fare. Derfor ble det utarbeidet en detaljert instruks for bruk av kraner med overlappende sektorer og sonebegrensning. Disse blir kontinuerlig oppdatert med endringer på plassering av kraner og deretter gjennomgått med alle involverte parter. Kjettingslaver Prosjektet gikk også tidlig i byggefasen til anskaffelse av 600 kjettingslaver. Disse blir brukt til leveranser av armeringsjern til prosjektet, disse går i skytteltrafikk fra leverandør til byggeplass. Ved å bruke disse kjettingslavene har prosjektet stålkontroll på at de er sertifisert, kontrollert og merket med årets farge. Sikre jobbanalyser (SJA) på flere språk Prosjektet har gjennomført en lang rekke sikre jobbanalyser på norsk, engelsk og polsk hvor kraner er en viktig del av arbeidsoperasjonen. For eksempel heising av prefabrikkerte dekkebord, vindusmontasje, heising av prefabrikkert armering, inntransport av varer i bygget m.m. 08 03 Viktige deltakere har da vært de operasjonelt ansvarlige, kranfører og utførende. De operasjonsansvarlige for tårn- kraner/lastebilkraner har ukentlige møter med kranførerne, både egne og UE. Agenda er da RUH, SJA, instrukser, læring etter hendelser, loggbok kran og teknisk rapport maskiner. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Prosedyre, hjelmluer og månedens tema Prosedyren for sikre løfteoperasjoner er gjennomgått med 103 av vår egne ansatte og underentreprenører. Fokus gruppen har vært anhukere/signalgivere og operatør av løfteinnretninger. Her er fokuset myndighetskrav og Skanskas krav til sikker bruk av arbeidsutstyr for løfting av last, sikker planlegging og gjennomføring av løfteoperasjoner. Prosjektet innførte også bruk av hjelmluer for å synliggjøre for operatør av løfteinnretninger hvem på prosjektet som er anhukere/signalgivere. Det er innført daglig jobb-brifing for løfteoperasjoner og dette har vært månedens tema for alle involverte i løfteoperasjoner på prosjektet. Bestillingslister for losseplasser Prosjektet har også innført bestillingslister for bruk av losseplasser samt bruk av tårnkraner. – Dette gir sikker lossing/lasting av alle transporter til og fra prosjektet med gaffeltrucker, samt alle løft med tårnkran. Vi har også oversikt over alle transporter til prosjektet slik at vi får planlagt og forberedt losseaktivitetene, forteller HMSleder Pål André Underhaug – Hovedårsaken til at prosjektet har gjort et så godt arbeid på løfteoperasjoner er de tre herrene på bildet. De har gjort en utrettelig innsats for å sørge for at prosjektet har sikre løfteoperasjoner. I tillegg har fagarbeiderne våre virkelig fulgt opp og sørget for at tusenvis av farlige løft har foregått sikkert og med nødvendige barrierer, forteller Trond Pettersen Valeur som er prosjektleder for Skanska på Statoil Sandsli. Samtalene som redder liv Hva sier du til kollegaen som du ofte ser uten fallsikring? Sikkerhetsuka 2013 handlet om samtalene som kan redde liv. Geir Anders Rybakken Ørslien – Vi ønsker å bidra med noen helt konkrete råd til de som ser risikofylt arbeid på byggeplassen, sier Kristin Wold Jenssen, HMS- og kvalitetssjef i Region Oslo. Det er onsdag 15. mai på den enorme byggetomta der Fornebu Senter er under oppføring. Wold Jenssen har nettopp vært på pølsefest med alle Skanskas medarbeidere på byggeplassen, der vinneren av ukas sikkerhetsquiz ble premiert. Nå skal hun videre til Powerhouse Kjørbo i Sandvika, sammen med klubbleder og hovedverneombud Edvard Eidhammer Sørensen. Det blir dagens tredje stopp: De startet dagen med å drøfte sikkerhetssamtalen med linjelederne på Arneberg Hage, litt lengre nord på Fornebulandet. For Wold Jenssen og Sørensen er Sikkerhetsuka hektiske dager, for å kunne møte flest mulig av kollegene ute på byggeplassene. Der vil de løfte fram poengene som gjør det lettere å snakke om sikkerhet på en konstruktiv måte. – Still din kollega noen åpne spørsmål om det du ser, slik at den andre må tenke seg om. Vær ydmyk, ingen skal pådyttes andres fasitsvar. Det viktigste er at dere sammen diskuterer hvordan dere kan løse oppgavene på en trygg og sikker måte. Ingen kan se hele bildet alene. Andres vurdering er alltid viktig for å komme fram til den beste løsningen, presiserer Wold Jenssen. er å stoppe opp når vi er i tvil om hvorvidt arbeidet utføres på en sikker måte. I år tar vi disse tankene et hakk videre. Hva skal du si til kollegene når du ser risikofylt arbeid? Og ikke minst: Hvordan skal du si det på en måte som faktisk gjør at han velger anner ledes neste gang? Edvard Sørensen håper at hver enkelt skal sitte igjen med noen håndfaste, enkle alternativer til den mest åpenbare reaksjonen: Å rope en irettesettelse til den som gjør noe risikabelt. Målet for Sikkerhetsuka er like lettfattelig som det er krevende: Alle skal komme seg like hele hjem etter en arbeidsdag i Skanska. De som snakker med kollegene om sikkerhet, bidrar aktivt til å redusere ulykker. Hele 40 prosent av alle dødsulykker på arbeidsplasser skjer i bygg- og anleggsbransjen. Dermed er ikke sikkerhetssamtalen et smart tiltak. Det er livsnødvendig. – Vi har jobbet lenge for å øke bevisstheten omkring sikkerhet på arbeidsplassen. Vi har allerede snakket mye om hvor viktig det S l i k skaper du en god d i alog ●● Still åpne spørsmål, som ikke krever et ja- eller nei-svar. ●● Begynn med «hva...», «hvordan...» eller «på hvilken måte...». ●● Ved å stille et åpent spørsmål får du den andre til å tenke. ●● Ingen liker å påtvinges andres løsninger–vær ydmyk i tilnærmingen. ●● Husk også: Det er ikke sikkert at du sitter med fasitsvaret. 09 02 Vassbakk & Stol flytter fjell Tro kan flytte fjell heter det. I Vassbakk & Stol støtter de seg heller på knallhardt arbeid. Den vanvittige masseforflytningen for Avinor på Bergen lufthavn Flesland kan stå som et eksempel på utviklingen i selskapet –de flytter fjell. 01 Arnt Olav Hønsvik 03 01 Arbeidet med det enorme stasjonsområdet er i full gang. 02 Styreleder Mats Williamson ved E18 Tassebekk-Langåker. 03 Det er lys i enden av tunnelen for pendlerne på Vestfoldbanen. Sikkerhetsuka 2013 Skanskas globale konsernledelse på sikkerhetsbefaring i Vestfold Christopher Philip Griffiths Skanskas årlige sikkerhetsuke gikk av stabelen 13.–19. mai. Over hele verden deltok alle Skanska-ansatte og samtlige underleverandører på en rekke sikkerhetsrelaterte arrangementer. Onsdag 15. mai var konsernledelsen i Skanska AB, Senior Executive Team (SET), på besøk i Norge, på befaring på Skanska Norges prosjekter på E18 Tassebekk–Langåker og Jernbane verkets utbygging av nye Holmestrand stasjon. 10 Besøket ble innledet med en befaring på parsellen Tassebekk–Langåker på E18 i Vestfold. Arbeidet på den 10,3 km lange parsellen består i å utvide veien fra to til fire felt. Arbeidet foregår dermed tett opptil den eksisterende veien hvor det daglig passerer mer enn 25 000 biler. Dette fører til en rekke utfordringer og risikoer knyttet til sikkerhet. Trafikantenes sikkerhet må ivaretas mens arbeidet utføres, samtidig som trafikken ikke kan hindres i for stor grad. Sikkerheten til de som utfører arbeidet står naturligvis også i høysetet, og det har blitt gjennomført grundige risikoanalyser for å sikre at sikkerheten deres er ivaretatt. sikring og minimering av konflikten mellom menneske og maskin er blant de viktigste fokusområdene på dette prosjektet. Et annet punkt som har stått høyt på prioriteringslisten har vært å sikre beboerne og eiendommene i området rundt prosjektet. Senere på dagen gikk besøket videre til Skanskas prosjekter på Vestfoldbanen, hvor Skanska bygger tre av fem parseller, deriblant nye Holmestrand stasjon. Stasjons området er inne i fjellet bak Holmestrand sentrum og blir et av Europas største hulrom inne i et fjell som er åpnet for publikum. På det største vil hulrommet være nesten 35 meter bredt og 18 meter høyt. Det vil gå fire spor gjennom tunnelen, på de to midterste vil togene fyke forbi i en hastig het på opp i mot 250 km/t, samtidig som ventende passasjerer står på perrongen. Styreleder i Skanska Norge, Mats William son, var en av deltakerne som hadde tatt turen til Vestfold. Williamson var godt fornøyd med HMS-arbeidet han fikk se på de to prosjektene. Dette tjernet skal fylles – Jeg synes begge prosjektene hadde god «ordning och reda», som man sier på svensk, altså at det var oversiktlig og sikkert. Det var også et stort engasjement for HMS blant alle som jobber på prosjektene, noe som alltid er godt å se, forteller han. Bergen Lufthavn Flesland utvides med nytt terminalbygg og ny infrastruktur. Vassbakk & Stols entreprise på i underkant av 200 millioner innebærer sprengning og massetransport fra Lilandshaugen og byggegrop hvor terminalen skal ligge, sanering/fjerning bygg og fylling av Lønningstjernet. Williamson og resten av de besøkende fra SET var også innom Marthinsen og Duvholts kontorer ved Torp flyplass i Sandefjord, før de avsluttet runden. Se godt på dette bildet av det tørre Lønningstjernet, som danner en enorm grop like ved flyplassen. Dette enorme hullet skal fylles opp med masser fra Lilands- Ettersom arbeidene her foregår inne i fjellet, er det en rekke HMS-tiltak som har blitt iverksatt. Kontroll av luftkvaliteten, ras haugen, og danne nytt areal for terminalen. Vanvittige 1 million m3 fast fjell sprenges ut og fraktes fra Lilandsahaugen. Prosjekt ets mål er å ligge på 1 000 lastebillass per døgn–i dag ligger de godt over dette. – Det skal transporteres ca 700 000 m3 stein til fylling av Lønningstjernet, og 100 000 m3 til fylling av Skjenavatnet. Resterende steinsmasser skal transporteres til vestsiden av rullebanen for å bygge støyvoller mot øvrig bebyggelse. Prosjektet er spesielt krevende med tanke på avstand til nærliggende bygninger, og det er satt spesielt fokus på trygg avvikling av sprengningsarbeidene, sier prosjektleder Roald Himle. Det vrimler av anleggsmaskiner på Lilandshaugen som frakter store mengder fjell vekk fra området. Gedigne gravemaskiner grafser til seg steinblokker som om det var en godtepose. Det fyres av salver mange ganger daglig, samtidig som at flytrafikken går som normalt ikke langt unna. Vassbakk og Stollogoen preger omgivelsene rundt Flesland. Logoen til en milliardbedrift. 11 01 02 01 Lærling Espen Olsen jobber på sitt første prosjekt. 02 Tømrer-bas Geir Olsen setter opp en av de mange svingveggene. Lyse tider: Administrerende direktør Inge Jan Thorsen og Prosjektleder Roald Himle har lagt bak seg gode tider. Markedet i årene som kommer ser også lovende ut, konstaterer de to i milliard bedriften Vassbakk & Stol. Milliardbutikk Vassbakk & Stol har utviklet seg til å bli en tungvekter i anleggsbransjen og bryter stadig barrierer. De har bikket 500 ansatte og har til en hver tid mellom 50 og 60 pågående prosjekter–hovedsakelig på Sørvestlandet. Vassbakk & Stol er en av enhetene i Skanska-systemet som leverer ut over det som forventes hvert eneste år. – Det er jobben vår å levere resultater. Det at vi har «outperformet» i flere år på rad betyr ikke at vi vil gjøre det neste år. Vi må fortsette å jobbe hardt. Vi er også avhengige av et jevnt sig med store prosjekter som driver virksomheten, som dette på Flesland, sier Administrerende direktør i Vassbakk & Stol AS, Inge Jan Thorsen. Vassbakk & Stol nådde en ny milepæl i fjor da omsetningen for første gang bikket en milliard og et sterkt resultat. Nøkternhet ser likevel ut til å være i høysetet i «milliard butikken». 12 – Vi er fullstendig klare over svingningene i denne bransjen. Hvis tilbudet øker mer enn etterspørselen så går det andre veien. Prognosene derimot er positive. Markedet er godt i dag og det vil ha en svak jevn økning i åra som kommer. Vi skal fortsette som vi har gjort til nå med jevn vekst hvert år–vi skal ha kontrollert vekst, sier Thorsen. Det er stor aktivitet i Bergensområdet og generelt på Sørvestlandet. Det er store vei og infrastrukturutbygginger, og i Bergen kommer det mange prosjekter, spesielt knyttet til Bybaneprosjektet, som skal koble byen og flyplassen tettere sammen. Mark edet er godt, men konkurransen om kaka er knalltøff. sen. Vi må levere kvalitet så det holder på kontraktene vi har for å møte konkurransen, sier Thorsen som roser samarbeidet mellom Skanska og Vassbakk & Stol og mener dette gir begge parter større konkurransekraft. Selskapene samarbeider på dette prosjektet. – Vi ser blant annet på prosjekter sammen med Skanska som er utenfor vårt kjernemarkedsområde, som er Vestlandet, sier Thorsen. – Etterspørselen er der. Det er opp til oss selv hvordan vi takler den tøffe konkurran- B ergen L u f thavn Flesland Flyterminalen ble bygd for 20 år siden og tilpasset for 2,8 millioner passasjerer. Bergen lufthavn, Flesland har i dag ca 5,8 millioner reisende i året. Med bakgrunn i den store utviklingen og veksten Bergensregionen er inne i og den befolkningsveksten som forventes, utvides nå flyplassen til å få en kapasitet på over 7 millioner reisende hvert år Full power mot verdens første rehabiliterte Powerhouse Christopher Philip Griffiths og Edvard Sørensen Christopher Philip Griffiths På Kjørbo i Sandvika er arbeidet med å re habilitere to kontorbygninger fra starten av 1980-tallet i full gang. Byggene vil være de første rehabiliterte plusshusene i verden og ha BREEAM Outstanding-sertifisering. For å kunne realisere dette målet, stilles det ekstra krav til alle som er en del av prosjektet. – Det er veldig få rette vinkler på interiøret på dette bygget. Det er flere svingvegger enn vanlige, rette vegger. Det ligger utrolig mye arbeid bak å få veggene til å ha en jevn bue. Veggene må bygges i flere omganger og vi må være veldig forsiktige når vi bøyer gipsen, slik at den ikke brekker, forklarer Olsen. Utfordrende arbeidshverdag Flere generasjoner Geir Olsen er tømrer-bas på Kjørbo og har ansvaret for å lede et tømrerlag som skal bygge verdens første rehabiliterte plusshus. Olsen kan fortelle at arbeidet er veldig spennende, men også svært utfordrende. – Det er veldig utfordrende ettersom vi bruker en del nye byggemetoder og må forholde oss til nye, strenge krav. Samtidig er det også gøy å være en del av dette prosjektet, sier Olsen. I tillegg til Geir, jobber også sønnen Espen på Powerhouse–Kjørbo-prosjektet. Espen Olsen er lærling og jobber på sitt første prosjekt, og han kan fortelle at det er ekstra gøy å få være med på et så unikt prosjekt. – Jeg synes det utrolig kult at Skanska slipper til en lærling på et slikt prosjekt og så langt har det vært en lærerik opplevelse for meg. Et av kjennetegnene ved Powerhouse – Kjørbo, er den spesielle innvendige arkitekturen som Snøhetta har designet. Den utstrakte bruken av svingvegger er ett eksempel på dette. For at bygget skal klare Powerhouse- og BREEAM-målsetningen, er det avgjørende at bygget er helt tett. Dette medfører at enorme mengder teip går med.–Det er veldig spesielt med all teipingen, men jeg har skjønt at det er spesielt viktig på akkurat dette prosjektet. Alle skjøter og vinduer må teipes, slik at vi sørger for at det helt tett, fortsetter Olsen. Utstrakt bruk av tømmer Tømrer Eirik Kvalsvik er godt fornøyd med å være med på rehabiliteringen av de to kontorbyggene. Selv om han er tømrer, har det blitt mye arbeid med stål og gips de siste årene. Det er ikke tilfellet på dette prosjektet. – Som tømrer er det naturligvis morsomt å jobbe med treverk, noe det er mye av på Powerhouse–Kjørbo. Vi bruker veldig lite stål her, så godt som ingenting. Jeg ser spesielt frem til at vi skal starte med utvendig kledning, hvor fasaden skal dekkes med brente trepaneler, avslutter Kvalsvik. Arbeidet på Powerhouse–Kjørbo startet opp i begynnelsen av 2013 og byggene vil være ferdig rehabiliterte tidlig i 2014. 13 Boligbygger med glimt i øyet Geir Anders Rybakken Ørslien En lyttende leder som er flink med mennesker. En målrettet analytiker som standhaftig kjemper for løsningene som lønner seg. En fagmann som husker det alle andre har glemt. Kollegenes egne beskrivelser levner liten tvil: Det er neppe tilfeldig at trebarnsfaren og musikkelskeren Stig Eriksen i dag er distriktssjef for Oslo Boligproduksjon i Skanska Norge AS. Men da unge Stig hadde gjort unna leksene hjemme i barndommens Bodø, var det litteratur og musikk som betød mest. Rundt kjøkkenbordet tok han del i politiske diskusjoner mellom foreldre og storesøsken, og fra rillene på storebrødrenes vinylplater lød den «opprørske» musikken som fortsatt følger ham: Deep Purple, Led Zeppelin, soulmusikk og Bob Dylan. Hans politiske engasjement er ikke lenger på tenårenes radikal aktivist-nivå, men musikken lyder like høyt som før. – Jeg var faktisk på Deep Purple-konsert i fjor, sammen med kolleger på halvparten av min alder. De likte det de hørte, og det var gøy å se. Det kan jo fort bli både påtatt og patetisk når gamle rockehelter med pusteproblemer går på scenen, men Deep Purple var fortsatt i form, forteller Stig Eriksen fornøyd. Portrett 14 Stig Eriksen Yrkesmessig var det realfagene som vant da Stig skulle velge. Det ble et lykkelig valg, konstaterer sivilingeniøren i dag – med utsikt fra Skanskas hovedkvarter i Drammensveien i Oslo. Så langt kan Stig se tilbake på nær tretti gode år i byggebransjen. Det har vært nok av opp- Etter snart tretti år i byggebransjen har Stig Eriksen vært involvert i tilblivelsen av over fem tusen boliger. Underveis har han hatt godt selskap av Bob Dylan, Donald Duck og et knippe uvanlig gode kolleger i Skanska. og nedturer i markedet, men én ting kan han uansett slå fast med ettertrykk: – Helt fra jeg startet å jobbe i entrepenørbransjen, har jeg havnet i usedvanlig gode arbeidsmiljøer. Det er faktisk påfallende hvor bra det har vært. Hva tror du det kommer av? Kanskje det handler om måten vi organiserer oss på, i prosjekter der alle samles foran et felles mål for en klart definert periode? Jeg har hele veien blitt møtt av en mentalitet som gjør det lett å komme inn og bli akseptert som en del av miljøet, uten mange spisse albuer eller kynisk posisjonering. Kanskje jeg bare har vært heldig? Stig Eriksen innrømmer at studietiden på NTH de første årene handlet mer om det sosiale livet enn om fag. – Men jeg våknet opp på slutten–da jeg begynte å arbeide med diplomoppgaven i akustikk. Jeg husker at jeg drømte om å konstruere store konsertlokaler. Hva var det konkrete temaet for oppgaven? Støyisolering i yttervegg. Interessen for den hardere rockesjangeren hjalp nok på motivasjonen der! Hva er det som motiverer deg i dag, etter snart 30 år i byggebransjen? Det er alltid gøy å se konkrete resultater av det man driver på med. På det kriteriet er det vanskelig å slå bransjen. Dessuten liker jeg det samfunnsnyttige. Vi skaper bygg med varig verdi. Det spesielle med å bygge bolig, er at det er et fem tusen biters pusle spill–du må veksle mellom å være nede på brikkenivå og sikre overblikk over hele motivet. Det gir rom for svært mange varierte oppgaver. Du har vært en del av Skanska i mange år, i et marked som blir stadig tøffere. Hvilke prosjekter har du lært mest av? Da må jeg nevne Sofienbergkvartalet og Fredensborgkvartalet. Der skulle vi bygge henholdsvis sytti og to hundre leiligheter i kvartalsbebyggelse midt i Oslo sentrum, med etablert bebyggelse og tungt trafikkerte gater på alle sider. Det å planlegge den prosessen, få til oppgavene og lykkes med resultatet, det er noe av det fineste jeg har vært med på i Skanska. Du hadde noen år i Skanska i begyn nelsen av karrieren, før du begynte i Byggholt i 1987. Så vendte du tilbake til Skanska etter 10–11 år. Hva var det som fikk deg til å komme tilbake? Jeg var klar for noe nytt etter mange år i samme spor, samtidig som Selmer–som selskapet het den gang–valgte å satse strategisk på boligbygging, blant annet gjennom opprettelsen av Selmer Bolig. Det ville jeg gjerne være med på. Dermed ble Badebakken ved Akerselva i Nydalen mitt første prosjekt der. Dine kolleger berømmer din evne til å holde fast ved løsningene som sikrer en god økonomi. Hva er din metode? Bildet av meg er nok ikke fullt så entydig. Men i den grad jeg har lyktes‚ så handler det om å bruke erfaring og analyser–og være sta når du først har bestemt deg. Jeg var med og startet Frydenberg-prosjektet, for å nevne et eksempel. Der valgte vi tidlig løsninger som var gunstig å produsere. Vi har finpusset på dem men aldri forlatt valgene vi tok for bæresystem og råbyggstype. Når noen ville endre etasjehøyder eller sjakter til baderom, sa vi nei. Selv små endringer kan gi store konsekvenser, og da løper kostnadene. Setter du klare grenser der, får du bedre lønnsomhet. Du har vært aktiv i Skanskas eget mentor-program. Hva har det betydd for deg? Etter mange år ute på byggeplassene, synes jeg det blir stadig mer meningsfylt å løse oppgaver gjennom å bygge gode lag. Det å starte med en tomt, sette sammen et team–og gi dem helt konkrete rammer og utfordringer, det er givende. Men den hektiske lederhverdagen gir sjelden nok tid til å reflektere over og analysere din egen og selskapets situasjon, og de unge kollegenes veivalg. Som mentor har jeg kunnet gjøre nettopp det, i møte med mange flotte talenter i Skanska. Det har vært givende. De som hører dine presentasjoner, møter stadig vekk figurer fra Andeby i PowerPoint-format. Hva kommer det av? Jeg konstaterer at et enkelt bilde fra en byggeplass sammen med en faglig formulering ikke alltid får forsamlingen til å kaste seg over budskapet mitt med glødende interesse. Men dukker Donald Duck opp på foilen, så våkner folk og lytter for å få med seg hvorfor han er der. De klassiske Donald-historiene har en betydelig litterær verdi. Du har de gode mot de slemme, og ungene er smarte der de voksne er dumme. Det slår alltid godt an. Hvilke råd gir du dine egne barn når de skal finne veien ut i yrkeslivet? Du må følge de interessene du har. Hvis du vil og kan noe, så får du alltid arbeid. Og det er lettere å ville og kunne noe når det handler om noe du er interessert i. Men både som far og bransjemann innser jeg at vi nok ikke har vært flinke nok til å fortelle hvor bra det er å være i byggebransjen, enten du er håndverker eller ingeniør. Det må vi gjøre noe med. Gjør vi ingen ting, vil andelen unge som velger byggfag fortsatt synke. Hva velger dine egne barn? De har interesser i hver sin retning, og det er helt greit. Datteren vår er sykepleier, og den eldste sønnen leverte nettopp sin bachelor på BI. Han har fordypet seg i logistikkfag. Det kan jo i alle fall brukes i vår bransje! 15 Finstad Park «Vi blir satt pris på!» BIM i prosjektering og salg Kostnadsbesparende I produksjonsfasen har BIM vært godt implementert fra dag en. Formenn, baser, prosjektingeniører og underentreprenører bruker modellene aktivt, og iPad har blitt et viktig verktøy for alle i produksjon. –Det er ikke skrevet ut en eneste tegning til produksjon av betong. Alt av produksjonsunderlag er digitalt, og på denne måten har de allerede spart inn kostnaden for kjøp av iPad-er på prosjektet, forteller produksjonsleder Ingar Berg. BIM er brukt i utformingen av Finstad Park En søndag i mai ble salget av leiligheter på Finstad Park i Ski åpnet. BIM (Building Information Modeling) har stått sentralt for prosjektet – både i prosjektering og i salgs arbeidet. Nye digitale verktøy På prosjektet har Skanska Bolig tatt i bruk nye digitale verktøy i salgsprosessen. I tett samarbeid med BIM-avdelingen i Skanska Teknikk er det nå utarbeidet panorama visninger av boligfeltet. Verktøyet gir kundene mulighet til å snurre seg rundt i en fotorealistisk modell. Dette er et nytt og kraftig visualiseringsverktøy som Skanska Bolig er de første til å ta i bruk for salg av boliger i Norge. Prosjektleder i Skanska Bolig, Jan-Helge Friling, er meget godt fornøyd med både prosessen og resultatet. –For å være et pilotprosjekt har dette gått smertefritt. En av grunnene er den gode tverrfaglige dialogen. Dette er starten på et godt digitalt salgsverktøy hvor BIM står sentralt, sier Friling. Minimering av prosjekteringsfeil 16 Bruk av BIM er en sentral strategisk satsning i Skanska. 3D-modeller gir et mer helhetlig beslutningsgrunnlag i byggeprosjekter. Modellering tilpasset trimmet produksjon og produksjonsrekkefølge sikrer økt effektivitet og dermed også økt inntjening. Unødvendig prosjektering fjernes, og prosjekteringsfeil minimeres. Prosjektet Finstad Park har hele tiden vært i forkant når det gjelder ny teknologi, og bruker BIM aktivt i både prosjekteringsfasen og i produksjonsfasen. Fasadene på prosjektet er elementbaserte og er produsert av Ringsaker Takelementer. Også her er BIM modellen brukt for å produsere vegg elementene. 3-ukers planlegging i BIM modellen er også tenkt brukt på prosjektet samt 3D basert riggplanlegging. 3-ukers planlegging i BIM modellen gir en god visualisering av hva som er planlagt produsert de neste tre ukene, og er også et kraftig verktøy for oppfølging av produksjonen. Merverdi for våre prosjekter Avdelingssjef Kristian Balke i BIM-avdelingen forteller at de har jobbet i flere år med utvikling av hvordan bruken av BIM som verktøy kan optimalisere våre byggeprosesser og styrke markedsføringen av våre prosjekter. –Vi ser nå at etterspørselen av BIM tjenester øker i takt med at våre prosjektfunksjonærer og fagarbeidere tar dette mer og mer i bruk. Dette bare understreker at BIM prosjektering gir en merverdi til prosjektene våre. Vi er likevel kun i starten av en svært positiv BIM-utvikling–som hittil har vært preget av teknologiutviklingen og de umiddelbare gevinstene. Vi ser klart at BIM også er et slagkraftig verktøy for bedre samhandling i våre byggeprosesser, avslutter Balke. Panorama-modellen ligger nå ute på websidene til Skanska Bolig AS: www.bolig.skanska.no BIM har vært implementert i prosjekteringsprosessen fra dag en, og det er gjennomført kollisjonskontroller på viktige milepæler gjennom hele fasen. Prosjektet hadde ved produksjonsstart ferdig prosjektert underlag. Det gjenstår noen tilvalg på to av bygningene, men også disse blir implementert i BIM modellene når kundene har tatt sitt valg. På denne måten unngår man mange komplikasjoner under produksjonsfasen. Årets NoDig prosjekt Avdelingsdirektør i Oslo VAV, Sigurd Grande, mottok årets NoDig pris på vegne av kommunen, Skanska og APS Norway. Sammen har de gjennomført et omfattende og spektakulært prosjekt for å tette VEAS-tunnelen mot grunnvannsinntrenging. Tunnelen har vært i drift i 35 år, og inntrenging av grunnvann har vært en stor utfordring i alle år. «Toppen av KBS» i Trondheim kåret til årets boligprosjekt Prosjektet består av tre boligblokker på toppen av kjøpesenteret Sirkus Shopping og inneholder 81 leiligheter med passivhusstandard. Produksjonen er industrialisert med prefabrikkerte fasadeelementer fra Husfabrikken, samt baderomsmoduler. Gullhjelmen fra Statsbygg Hjelmen ble delt ut til prosjektet Eidsvollsbygningen på et Statsbygg- arrangement 3. juni. Prosjektet Eidsvollsbygningen er blitt tildelt Statsbyggs gullhjelm for fremragende HMS-arbeide. Hjelmen deles ut to ganger i året. Vassbakk & Stol årets bedrift på Haugalandet Adm. dir. Inge Jan Thorsen fikk overbrakt utmerkelsen under middagen i forbindelse med Haugalandskonferansen 2013. Noe av det juryen la vekt på i sin begrunnelse, var at Vassbakk & Stol har vist stor vekst de siste år og solide økonomiske resultater. I tillegg ble satsingen på HMS og null visjon hva gjelder etiske brudd–vektlagt. Videre er bedriften synlig og bidrar positivt i sitt nærmiljø. Vassbakk & Stol fremstår som profesjonell på alle områder, og er en av Vestlandets største innen sin bransje. Survey har fått ny grafisk profil, og satser sterkt på økt synlighet i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim – blant annet med reklame på bilene! Budskapet er tydelig; Survey er ledende innen stikning, oppmåling, laserskanning og sjøbunnskartlegging. Posisjonering er avgjørende for vår suksess! Kim Robert Lisø, Marius Grønseth og Trond Petter Eide Vi tenker kanskje ikke over det–men nøyaktig posisjonering er helt avgjørende for suksess i et byggeeller anleggsprosjekt. Avansert stikning, oppmåling og BIM er med på å muliggjøre de største og mest kompliserte prosjektene. Et godt eksempel er Operatunnelen gjennom Oslo, satt sammen og utført av tre entreprenører. Den undersjøiske delen består av seks betongelementer, hver på størrelse med Oslo Plaza (!), bygget i dokk i Bergen og installert på sjøbunnen i Bjørvika. Suksessen er delvis et resultat av stikning med millimeterpresisjon, bruk av pålitelige digitale modeller til utgraving, og ekstremt nøyaktig kartlegging av sjøbunn og posisjonering av tunnelelementene. Alt kan måles og beregnes ved hjelp av avanserte geometriske metoder. Avdeling Survey i Skanska Teknikk er ett av Nordens ledende kompetansemiljøer for avansert stikning, oppmåling, laserskanning og sjøbunnskartlegging. Satsningen reflekterer at vi i Skanska ser på landmåling, posisjonering og informasjons teknologi som en avgjørende suksessfaktor i våre kompliserte prosjekter. Et prosjekt starter gjerne med en tanke, et behov og en skisse. De ytre fysiske rammene styres av hva terrenget og omgivelsene tillater av byggbart areal og bruk. Kartgrunnlaget følger prosjektet videre i prosjekteringsfasen og videreforedles med innmålinger fra felt. Det legger premissene for plasseringen i terrenget og oppdateres til slutt med det ferdige prosjektet. Underveis i byggefasen følges plassering og geometri nøye for å sikre et riktig sluttprodukt ved første forsøk. Vi er allerede på vei inn i en framtid hvor byggeprosessen i stadig større grad er basert på digitale modeller, informasjonsmodeller som er helt avhengig av pålitelige inndata. Oppfordrer flere til å bruke e-post Forskalingsbas Odd Helge Strand er en av de mange fagarbeiderne som har tatt e-postadressen sin i bruk. Mer effektiv kommunikasjon er målet når Skanska oppfordrer alle fagarbeidere til å bruke epostadressen sin. Basert på drøftinger med tillitsvalgte, er målet at all kommunikasjon skal foregå papirløst innen utløpet av 2013. Veldig grei ordning Lønnsslipp, nyhetsbrev og annen informasjon blir allerede sendt ut på e-post. Bas Odd Helge Strand synes dette er et positivt tiltak. – Dette er helt suverent. Mye bedre enn å ha en masse papirer som flyter rundt på lunsjrommet, sier han. Spesielt synes han det er bra at lønnsslippen kommer på epost. – Da har du alt samlet, og er det noe du lurer på, er det bare å gå tilbake i tid. Du slipper å gå i skuffene og lete. Slik gjør du det Gå ikke glipp av informasjon fra Skanska og bli tilgjengelig på e-post du også. Alle har fått et eget brev fra personalansvarlig med veiledning til hvordan bruke e-postadressen, brukernavn og passord. Hvis du ikke har dette brevet, oppfordres du til å ringe 22 89 10 97 eller sende epost til [email protected] slik at du kan begynne å bruke e-postadressen din. Der kan du få hjelp mandag– fredag kl 08.00–21.00 eller lørdag–søndag kl10.00–18.00. 17 Norges tre største entreprenører inviterte til møte på Skanskahuset Aktiv til jobben! Aksjonen startet 1. mai og varer til og med 30. september. Målet med aksjonen er å ha fokus på helse- og miljøgevinsten ved å komme seg til og fra jobb for egen maskin. Du som deltar kan sykle/gå/jogge/bruke rulleskøyter/ staver eller sparkesykkel til og fra jobb. Aksjonen arrangeres av Skanska Aktiv, som også sponser premier. Hovedpremien er et gavekort på 5 000 kroner fra G-Sport. Hovedtillitsvalgt Frank Heine Jensen og Arbeidsminister Anniken Huitfeldt. N oen regler Christopher Philip Griffiths Alle kan delta Byggenæringen er som kjent en bransje hvor de ansatte er spesielt utsatt for skader og ulykker. I et forsøk på å styrke HMS-arbeidet i bransjen, inviterte Norges tre største entreprenører Arbeidsministeren til å diskutere hvilke tiltak som kan bedre sikkerheten på norske byggeplasser. Ny merkevareplattform i Skanska Bolig Juni 1 2 Mai 1 2 3 3 3 4 4 4 5 5 5 5 6 6 6 6 7 7 7 7 8 8 8 8 9 9 9 9 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Send slippen til Dina Bråthen innen første uka i oktober 2 4 8 Jeg er aktiv til jobben! Juli 1 3 7 Aksjonen varer fra 1. mai til og med 30. september August 1 2 6 Om vi får til alt det vi har bestemt oss for, kan vi si at «Å kjøpe bolig av Skanska–alltid er en FRYD!» 5 Talspersonen «fuglen Bo» skal bidra til at kompliserte saker forklares til våre kunder på en enkel måte–internt og eksternt. 4 l I tillegg til Arbeidsministeren var også statssekretær i Arbeidsdepartementet Norvald Mo med til Skanskahuset. I tillegg til HMS var også den stadig større bruken av utenlandsk og innleid arbeidskraft et av hovedtemaene på møtet, og dette er også noe som opptar Arbeidsdepartementet og Arbeidstilsynet. –Arbeidstilsynet har fått en mye større rolle i det nye arbeidslivet. Bruk av utenlandsk og innleid arbeidskraft har medført at Arbeidstilsynet har fått større oppgaver og sterkere virkemidler for å sikre et godt arbeidsliv og godt arbeidsmiljø. Vi har fremmet en proposisjon som inneholder en rekke forslag som Stortinget har vedtatt. Det gjelder f eks at Arbeidstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr for bedrifter som bryter arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Vi har også fremmet en handlingsplan i 16 punkt for å fremme et mer seriøst arbeidsliv, sier Mo. September 1 2 3 Huset skal garantere for at godkjente kvaliteter innenfor de fire fokusområdene: Kunde, Område, Funksjonell design og Grønt blir levert i prosjektet. Våre kundeløfter skal bidra til at kunden opplever Skanska Bolig som flink, trygg og snill. Deltakerliste l Hus-symbolet «Et hjem fra Skanska» skal gi en klar assosiasjon til vårt produkt og leveranse. l Sum antall ganger ........................................................................................................ l Skanska Bolig skal opprettholde fokuset på kundetilfredshet og lønnsomhet, vi skal bli «best på kunde» Sum kilometer....................................................................................................................... Den nye merkevareplattformen skal bidra til at: l Telefon/mobil: ...................................................................................................................... 18 Dette gjør at vi som utvikler og bygger hjem, lenge har sett behovet for en mykere og mer personlig kommunikasjon, men uten å miste tilhørigheten til Skanska. For å kunne vise klart og tydelig hva Skanska Bolig leverer, har vi på europeisk nivå utviklet et nytt hussymbol med teksten «Et hjem fra Skanska» Dette er ikke en ny logo, men et nytt symbol. Merkevaren Skanska skal reflektere globale og lokale verdier og den skal på en troverdig måte gi kunden assosiasjoner til at vi er en samfunnsnyttig aktør som både er snill, flink og trygg. I tillegg skal vi være Norges mest lønnsomme og kundevennlige boligutvikler. Dette kaller vi FRYD. Et prosjektkompass er utviklet for å sikre denne prosessen. Frank Heine Jensen, Jan Åge Vik og Bjarte Finnesand var Skanskas representanter på møtet. De var spesielt opptatt av å få svar fra Arbeidsministeren på hvordan regjeringen planlegger å bekjempe sosial dumping og hvordan man skal sikre jobbene til faste ansatte og lærlinger i byggenæringen. Et annet viktig tema på møtet var tiltak for å sørge for like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske entreprenører. Jensen var fornøyd med dialogen under møtet, men han poengterer viktigheten av at myndighetene følger opp med handling. –Vi har forventninger til at det blir utformet en konkret plan for hvordan obligatorisk HMS-opplæring, og sikring av like vilkår for bedriftene og de ansatte skal gjennomføres. Dette er avgjørende for at bygg- og anleggsbransjen i Norge skal fortsette å rekruttere unge mennesker. Når det gjelder HMS-tiltaket som ble diskutert, er tanken at en slik opplæring må fullføres før man kan bli tildelt byggenæringens grønne ID-kort. Vi vil fortsette å legge press på myndighetene, både før og etter valget i september. I tillegg vil vi fortsette å sette dette på agendaen og jobbe aktivt med dette i konserntillitsutvalget fremover, forteller Jensen. Fyll ut vedlagte deltakerliste for å registrere deg. Innsending og spørsmål til Dina Bråthen: [email protected] Dato:........................................................................................................................................................... Skanska Bolig utvikler og selger hjem, og er de eneste i Skanskakonsernet som har kun privatpersoner som kunder. Alle andre forretningsenheter har bedriftsmarkedet og det offentlige som sine målgrupper. FRYD Dagens Næringsliv trykket 26. april en kronikk om sikkerhet i bygg- og anleggsbransjen. Kronikken var skrevet av NHO-direktør Kristin Skogen Lund, daværende LO-leder Roar Flåthen og Arbeidsminister Anniken Huitfeldt. I kjølvannet av denne kronikken, ble det tatt et felles initiativ av de tillitsvalgte og ledelsen hos de tre største aktørene i byggenæringen. Skanska, sammen med Veidekke og NCC, inviterte Huitfeldt til et møte. Responsen fra Arbeidsdepartementet var god og 21. mai møttes partene på Skanskahuset. Navn:.......................................................................................................................................................... 29. april lanserte Skanska Bolig sin nye merkevareplattform for å tydeliggjøre sine tilbud i markedet. Du må ha minimum 20 kryss for å være med på loddtrekningen Arbeidsplass:............................................................................................................................. Eline Rølles Friis Du kan registrere aktive dager, også lørdager og søndager når turen går til / fra jobb Signatur:............................................................................................................................................. Registrer antall ganger du er aktiv til og / eller fra jobb 19 Jubilanter 2013 Fokus på mennesker Jubilantfeiringen for årets jubilanter vil finne sted på SAS-hotellet ved Holbergs plass i Oslo, fredag 31. januar 2014. Det vil bli sendt ut informasjon sammen med invitasjon til jubi lantene i månedsskiftet oktober/november. Vet du om flere jubilanter, vennligst ta kontakt med HR ved Mette Solhaug, mobil 982 10 673. 25 års jubilanter Berg, Geir Olav Berge, Vidar Brun, Max Gabriel Diseth, Einar Ekerheim, Ole Gunnar Friestad, Kjell Arild Hansen, Leif Bjørnar Johansen, Odd Rune Johansen, Rolf Holsbø Johansen, Torfinn Kangas, Arne-Erik Karlsen, Håkon Tommy Klevset, Nils Gerhard Kvalvik, Ivar Lima, Glenn Lorentzen, Ivar Mjelde, Bård Moland, Egil Martin Opheim, Lars Olav Paulsen, Tore Samuelsen, Hans Skaathun, Jarle Solhaug, Mette Sorknes, Henrik Sunde, Christofer Dag Sydtangen, Morten Annar Torp, Lars Kristian Ullevålseter, Solveig H Våge Vestby, Jan Terje Wroldsen, Christen Landsverk, Kjetil 02.05.1988 11.01.1988 Til sammen 02.05.1988 01.08.1988 Til sammen 15.02.1988 17.10.1988 Til sammen 06.01.1988 04.01.1988 21.01.1988 07.11.1988 20.06.1988 22.08.1988 06.01.1988 29.02.1988 14.06.1988 Til sammen 25.08.1988 21.06.1988 01.03.1988 01.08.1988 18.04.1988 29.02.1988 01.03.1988 04.01.1988 15.06.1988 29.02.1988 01.08.1988 Til sammen 30-års jubilanter Aas, Geir Auestad, Leif Aune, Gaute Hallvar Farinetti, Robert Gausland, Tom Hansen, Kjell Tormod Haugland, Erling Hegg, Marianne Johnsen, Ole Gudbrand Nilsen, Åsmund Nordahl, Bjørn Erik Ramen, Odd Hallgeir Orthe, Olav Arner 20.06.1983 28.02.1983 15.08.1983 01.12.1983 01.07.1983 11.07.1983 19.09.1983 Til sammen Til sammen 12.09.1983 03.10.1983 30.05.1983 Til sammen 40-års jubilanter Apalnes, Arne-Olav Bergskås, Olaf Brandvold, Harald Bryhni, Kjell Damås, Trond Espedal, Magne Hansen, Tom Arild Haugen, Jan Ståle Helland, Steinar Holmberg, Geir Ingebrigtsen, Gjertrud M Mortvedt, Erik Persson, Rolf Steinskog, Olav Sundqvist, Vidar Treverket, Halgrim 20.01.1973 25.06.1973 27.02.1973 01.08.1973 01.08.1973 17.09.1973 02.07.1973 11.05.1973 05.02.1973 05.05.1973 13.06.1973 03.12.1973 18.06.1973 18.06.1973 22.05.1973 04.06.1973 Jubilanter Entreprenørservice Valen, Erik Knutsen, Helge 01.07.1988 01.01.1988 Rokkeringer i Bergensområdet 01 02 Ny leder og justering av regionstrukturen i Skanska Bolig, Bergen 03 01 Ny regiondirektør i Øst Camilla Krogh (36) er ny regiondirektør i Øst. Hun kommer fra stillingen som prosjektsjef i Skanska Prosjektutvikling og er Skanska Norges representant i Green Business Expert Group. Camilla er Sivilingeniør fra NTNU med en Master (Excecutive MBA) i økonomisk styring og ledelse fra Norges Handelshøyskole. Hun har innehatt en rekke stillinger i selskapet gjennom 12 år, både i ulike lederstillinger på prosjekt samt som prosjektleder i Skanska Bolig. Camilla har også jobbet en periode som prosjektleder hos Undervisningsbygg. – Vi er glad for at Camilla Krogh har takket ja til å lede region Øst i Skanska, sier Odd Arve Fuglem, konserndirektør for Bygg Sør/ Øst og legger til at regionen har et stort potensiale i et voksende marked. 02 Ny maskinsjef i UCO Lars Nyløkken (52) er ansatt i stillingen som maskinsjef i UCO. Han kommer fra stillingen som produktsjef i Cramo AS. Han har også hatt andre ledende stillinger i bransjen. Med sin bakgrunn og erfaring fra utleiebransjen vil Lars tilføre UCO ønsket bredde og kompetanse. Lars vil tiltre stillingen etter sommerferien og vil jobbe tett med Halgrim Treverket den første tiden. 03 Ny konserndirektør for virksomhetsutvikling Tone Nakstad (45) er ansatt som ny konserndirektør for virksomhetsutvikling etter Espen Robertsen, som har fått et nytt ansvarsområde i ledergruppen. Tone Nakstad har vært ansatt i Skanska i 3, 5 år med ansvar for strategi og nå usikkerhetsstyring. Hun er Sivilingeniør fra NTNU med en MBA fra Berkeley i tillegg. Tone har hatt flere stillinger hos sentrale aktører i bransjen, bl.a. flere stillinger i en årrekke i Statens vegvesen og lengre konsulentoppdrag via Capgemini. Hun tiltrer stillingen 1. juli, men vil også ivareta sin nåværende funksjon inntil videre – Jeg er svært fornøyd med at Tone har takket ja til å lede virksomhetsutvikling i Skanska Norge og jeg ser frem til å sam arbeide med henne i ledergruppen. Det er også godt å registrere at vi hadde flere sterke interne kandidater til stillingen, sier administrerende direktør Anders Danielsson. 04 05 04 Stein Morten Lillestrøm er ny distriktssjef i Skanska Bolig i Bergen. Han kommer fra stillingen som leder av IBM i Bergen, og har lang erfaring fra Bolig i Bergen fra noen år tilbake. Han inngår i Skanska Boligs ledergruppe. Byggestart: primo juni 2013 Entrepriseform:Hovedentreprise Boligregion Vest opphører, og hhv Stavanger, Bergen og Trondheim ledes av hver sin distriktssjef som inngår i ledergruppen, og rapporterer til leder av Skanska Bolig, konserndirektør Tore Hulberg Mjaavatn. Ferdigstilles: August 2016 Kontraktssum: ca 357,5 mill kr Jonny Hermansen Byggestart: Juni 2013 Ferdigstilles: Oktober 2015 Prosjektsjef: Jon A. Johnsen Prosjektledere Tunnel: Arild Melchiorsen Trondheim vil fortsatt bli ledet av Tron Mikkelsen. Tron vil fortsette å kombinere dette oppdraget med stillingen som eiendomsdirektør. Dagsone: Hans Kjetil Traen Konstruksjon: Jan Arne Johansen Jernbaneverket: Lars Tangerås Ny leder Industri, Bro og Marine Bergen (IBM Bergen) Mons Egil Lien overtar som prosjektsjef for Industri, Bro og Marine i Bergen. Mons kommer fra stillingen som prosjektleder for Statoil Sandsli, og har jobbet innenfor vår anleggsvirksomhet i over 16 år. – Jeg er veldig glad for at vi har kunnet erstatte Stein Morten gjennom intern rekruttering, ikke minst er jeg glad for at Mons Egil har takket ja til stillingen med sin allsidige erfaring fra vår anleggsvirksomhet, sier Steinar Myhre. Tysse, Tony Andre 14/09 Flåhammer, Else Britt 08/08 Vetrhus, Olav 10/07 Tjelle, Erling 16/09 13/08 Gåsemyr, Kjell 11/07 Aarstad, Rune 19/09 Fredbo, Bjørn Eirik 01/09 Vanebo, Oddvar 13/07 Kulild, John Åge 19/09 04/09 Bjelland, Tor Einar 25/07 Berglund, Roy Harald 23/09 Friis, Eline Rølles 10/09 Mjelde, Bård 29/07 Kittilsen, Bjørn Eirik 28/09 Ege, Bente 17/09 de Wit, Arvid Johnny 29/07 Kulseng, Tor Leif 12/10 Ringen, Odd Nils 21/09 Sobieraj, Janusz 30/07 Mountford, Andrew Paul 30/10 Sandhåland, Ingunn 21/09 Sundal, Nils-Magne 03/08 Kalseth, Jan Erik 14/07 Borlaug, Tore 28/09 Angeltveit, Trond K 05/08 Nilssen, Stein 15/07 Emanuelsson, Maths 28/09 Garmanslund, Odd Bjørn 14/08 Wiborg, Lars Robert 22/07 Indal, Terje 16/08 Rui, Sven Moan 08/08 Haukås, Bjørn Olav 60 år Pedersen, Geir 17/07 Dyrkolbotn, Inge 24/09 Morottaja, Tuure Johannes Tjelle, Erling Enerstvedt, Øystein Knutsen, Knut Magne Ørnberg, Ulrik 08/08 Persson, Thore 29/09 Østebrød, Karsten 17/08 Larsen, Inger E Albrechtsen 18/08 Olsen, Bjarne 09/10 Pettersen, Per Hugo 26/08 Fuglem, Odd A 20/08 Bruvik, Martin 11/10 Blikken, Oddgeir 10/10 Gunsteinsen, Gunstein J 09/09 Bjørnvold, Tåle 15/10 Sellæg, Knut Halvard 20/10 Griffiths, Bente Ingvil 20/09 Paulsen, Svein 26/10 Hareland, Odd Jan 10/07 Sandvik, Jan Inge 20/09 Østhus, Hans Olav 11.04.1983 Prosjektsjef: Region Øst opprettholdes under ledelse av regiondirektør Synnøve Lyssand Sandberg. 08/07 Storetvedt, Svein Arne Entrepriseform:Hovedentreprise Byggherre: Sporveien Oslo AS (KTPAS) 06/07 Jubilanter Acusto Byggherre:Jernbaneverket ca 1,34 mrd kr 02/07 Mikkelsen, Cathrine Lørenbanen–U1 Underbygningsentreprise, Oslo Kontraktssum: 50 år Dale, Steinar UFP01 Vestfold 05 Jostein Hegreberg går etter eget ønske tilbake til stilling som leder av Skanska Bolig i Stavanger. Jubilanter Vassbakk & Stol 02.01.1988 13.09.1983 15.06.1983 Flere banekontrakter til Skanska Det er skrevet kontrakt med Jernbaneverket om bygging av ni kilometer jernbane mellom Farriseidet i Larvik til Telemark fylkesgrense. Kontrakten innbefatter bygging av totalt 9 km jernbane, inkludert tre tunneler, tre rømningstunneler, ni portaler, seks bruer og to viltoverganger. Prosjektet benevnes UFP01 Vestfold og er det tredje av i alt fire grunnentrepriser på utbyggingsprosjektet Farriseidet – Porsgrunn. Det er historisk sett den største anleggskonkurransen Jernbaneverket alene har lagt ut for konkurranse og det er også den største enkeltkontrakten Skanska Norge har signert. Byggherrekontakt: Nils Gunnar Røhrsveen T-banenettet i Oslos østlige bydeler er under oppgradering og det skal bl.a. etableres 1,6 km ny dobbeltsporet bane mellom Sinsen og Økern samt ny underjordisk stasjon på Løren. T-banestasjonene Vestli, Romsås og Stovner oppgraderes. Skanska er tildelt den første av i alt tre entrepriser knyttet til Lørenbanen, som omfatter driving og sikring av fjelltunnel, inkludert stasjonshall for Løren stasjon. Høvik stasjon HØV-01, Bærum Byggherre:Jernbaneverket – Vi er svært fornøyd med å ha vunnet dette gigantprosjektet. Det er et viktig prosjekt for oss og det beviser at vår strategiske satsning på store og komplekse anleggsprosjekter hvor vi får benyttet vår totale anleggskompetanse gir resultater, forteller adm.dir. Anders Danielsson. Entrepriseform:Hovedentreprise Prosjektet skal gjennomføres som et internt arbeidsfellesskap mellom Skanska Norge og Skanska Sverige. Når bemanningen er på topp vil det være ca 250 ansatte på prosjektet, og til sammen er det ventet å medgå ca 565 årsverk før prosjektet er ferdigstilt i august 2016. Byggherrekontakt: Jan Nondal Fornøyd byggherre Prosjektdirektør i Jernbaneverket, Stine Undrum, kan fortelle om et godt samarbeid mellom Skanska og Jernbaneverket på flere prosjekter. – Jernbaneverket er veldig godt fornøyd med arbeidet Skanska utfører på Vestfoldbanen. Kompetansen til Skanska betyr at tidsplanen følges, at kvaliteten på arbeidet er høy og at sikkerheten ivaretas. Prosjektene våre skal utføres uten alvorlige skader og målet er en H-verdi under fire. På prosjektet på Vestfoldbanen ligger Skanska under dette. Vi var veldig fornøyd med at Skanska vant kontraktene på Farriseidet– Telemark fylkesgrense og Høvik stasjon, sier Undrum. Kontraktssum: ca 282 mill kr Byggestart: Mai 2013 Ferdigstilles: Mai 2015 Prosjektsjef: Eilev Lilleland Prosjektleder: Frode Mathisen Det er nødvendig med ny vendekapasitet for tog vest for Oslo, og i forbindelse med ny grunnrutemodell er det valgt å bygge fem spor på Høvik stasjon. De tre midtstilte sporene skal brukes som vendespor/hensettingsspor, mens de ytterste sporene er gjennomgående spor. Langs de to gjennomgående sporene skal det bygges 220 meter lange sideplattformer. Arbeidene består i bl.a. riving av eksisterende stasjon, masseutskifting av forurenset grunn, sprengning/pigging samt VA- og kabelføringer. VA-arbeidene omfatter ca 10 000 kvm spuntarbeider. Det oppføres også to nye heis-/trappehus, samt tekniske bygg i forbindelse med Nye Høvik stasjon. Betongarbeidene består av ca 7000 kubikkmeter plasstøpt betong, inkl. betongkulvert under bane, diverse støttemurer med forblending, tekniske rom/bygg samt rehabilitering av eksisterende veibru. Det skal bygges 470 meter tospors tunnel og 2 x 450 meters ettspors tunnel. I tillegg bygges en 200 meters betongtunnel og 70 meter trau med over- og underbygning, samt 500 meter tospors T-bane i dagsone med over- og underbygning. I kontrakten inngår også midlertidige og permanente veiomlegginger, samt omlegging av kabler og ledninger og etablering av nye VA-ledninger. – Vi har lang og god erfaring fra bygging av T-baneprosjekter i Oslo, blant annet fra oppgraderingen av Kolsåsbanen, og ser nå frem til et nytt samarbeid med Sporveien, sier Ståle Rød, konserndirektør i Skanska Norge AS. Utskifting av jernbanebruer Hovinveien, Tøyen/Oslo Byggherre:Jernbaneverket Entrepriseform:Hovedentreprise Kontraktssum: ca 9 mill kr Produksjonstid: 6 mnd Prosjektleder: Kjetil Håland Byggherrekontakt: Knut Teppan For Jernbaneverket skal Skanska utføre demontering av gamle jernbanebruer i stål samt etablere to nye trau-bruer i stål. 21 Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Vestbase Bygg 38, Kristiansund N For Vikan Næringspark Invest AS, skal det bygges et kombinasjonsbygg for flere leie takere, inneholdende industri/verksted med tilhørende kontorfasiliteter. Dette er trolig Norges første passivhus for industri/verkstedbygg. Areal 4 264 kvm BRA. Kontraktssum ca 46 mill og en produksjonstid på 9 måneder. Prosjektleder Stein Uwe Hiim og arkitekt er BBW AS. Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Munkedamsveien 62, Oslo For Rom Eiendom AS skal det oppføres nye kontorer og barnehage. Bygget får kjeller i underetasjen og første etasje med resepsjon, møterom, kantine og barnehage. Andre til fjerde etasje vil bestå av åpent landskap og cellekontorer, og skal tilfredsstille BREEAM Excellent. Areal er ca 6 100 kvm og arkitekt er LPO arkitekter. Kontraktssum ca 155 mill og har en byggetid fra september 2013 til februar 2015. Prosjektleder Hege Vinjevoll. Regionalt Kulturhus Stjørdal OCCI, Ullern/ Oslo For Stjørdal Kulturutvikling AS, bygges et kulturhus som skal romme kirke, bibliotek, kunnskapssenter, flere kinosaler, dansesaler, konsertsaler, galleri og møterom. Areal ca 11 500 kvm. Det blir også et underjordisk parkeringsanlegg på ca 4 200 kvm. Kontraktssum er på ca 381 mill og med en produksjonstid fra mai 2013 til mai 2015. Arkitekter er Reiulf Ramstad Arkitekter AS, Lusparken Arkitekter, JSTArkitekter AS. Prosjektsjef er Frode Berg og prosjektleder er John Kjøren. Byggherre er OCCI AS, som eies av Utstillingsplassen, OBOS Forretningsbygg AS, SIVA Eiendom Holding AS, Industrifinans OCCI AS og Oslo Cancer Cluster. Det skal bygges kontor- og laboratorielokaler for helserettet virksomhet og skole. Innovasjonsparken vil bli Norges første bygg som forener klinisk kreftforskning, biotekbedrifter og videregående skole. Areal ca 36 000 kvm. Kilåsen, Fornebu St. Paul gymnas, Bergen Indre Vågen Atrium 3, Sandnes For Skanska Bolig AS skal det oppføres en boligblokk med 36 leiligheter i størrelsene 54 til 140 kvm. Totalt areal 4 140 kvm BRA. Indre Vågen Atrium ligger i sentrum av Sandnes, innerst i Gandsfjorden. I umiddelbar nærhet finner du restauranter, handle gate, treningssenter, kulturhus, apotek, bank, kino og bibliotek. Kontraktssum ca 76,4 mill og en produksjonstid fra juni 2013 til mars 2015. Prosjektleder er Even Frøland og arkitekt er Rambøll AS 22 Ombygging av Florida sykehjem til skole for St. Paul gymnas. Skolen skal stå klar for 270 elever, høsten 2014. Totalt areal 5 023 kvm. Dette er en stor teknisk entreprise for å få skolen til å fungere i henhold til dagens krav, som blant annet sanering av asbest i rørføringer og gulv, som må rives, samt utskifting av samtlige vinduer. Kontraktssum ca 70 mill og med en produksjonstid på 16 måneder. Prosjektleder Jann Even Longva. E05 Bru / veientreprise Nyland Sør, Alna/ Oslo Det skal etableres ny adkomstvei og bru fra eksisterende snuplass over jernbanens godsspor fram til nytt hovedlager og kontor for BAMA. I tillegg omfatter prosjektet etablering av vannledning til BAMA med elektro, kabler og amaturer. Byggherre er Nyland Syd. Kontraktssum ca 25 mill og en produksjonstid på ca 6 mnd. Prosjektleder Kjetil Håland. For Skanska Bolig AS skal det oppføres tre blokker med til sammen 87 leiligheter i størrelsene 87–135 kvm. Alle med egne balkonger eller terrasser. Totalt areal 11 650 kvm BTA. Kilåsen ligger skjermet til på Fornebu, nær alle servicetilbud, Fornebulandet og bare 10 minutter fra Oslo sentrum. Boligene har gangavstand til togstasjon, flytog, bussholdeplass, butikker, barnehager, skoler og treningssenter. Kontraktssum ca 193 mill og med en produksjonstid på 20 mnd. Arkitekt er TAG. Prosjektleder Thomas Kjendlie. Aunfoss Klappluker, Harran i Grong For NTE Energi AS skal det opparbeides riggplasser og midlertidig adkomst til dam og utføres grunn- og betongarbeider for to nye klappluker som erstatter eksisterende sektorluke. Nytt lukehus samt riving av eksisterende lukehus. Kontraktssum er ca 38,6 mill og med en produksjonstid fra juni 2013 til september 2014. Prosjektleder Odd-Geir Damås. Holen Avløpsanlegg, Bergen Bergen kommune VAV, har skrevet kontrakt med Skanska for å utføre de bygningsmessige arbeidene i forbindelse med oppgradering og utvidelse av avløpsrenseanlegget i nye fjellhaller, samt en del arbeider i eksisterende anlegg. Oppdraget omfatter grunnarbeid (inkl. VA), betong- og malearbeider, levering og montering av dører, vinduer og porter, levering og montering av kranbaner og kraner samt stål-/murer-/tømrer- og rivningsarbeider. Kontraktssum er ca 66,7 mill og med en produksjonstid på 11 måneder. Prosjektleder Torbjørn Tveit Bakketun. Grunnideen bak clustertanken ligger i samspillet og den fysiske integrasjonen mellom disse. Bygget vil ligge sentralt til ved Ring 3 og Radiumhospitalet. Bygget BREEAM-sertifiseres «Very good», og i tillegg vil det bli etablert en grønn buffer med plantefelt og trær langs Noreveien for å verne naturen i området. Kontraktssum ca 707 mill, med en produksjonstid fra april 2013 til august 2015. Arkitekt er Dark Arkitekter. Prosjektleder Kenneth Blåfjell. Matre Haugsdal Kraftverk, Masfjorden kommune Bygningstekniske arbeider med bygging av nytt kraftverk 500 meter inne i fjell, som skal produsere kraft fra både Haugsdalsvassdraget og Matrevassdraget. Det skal sprenges ut tilkomsttunneler og tunneler for vannet fra magasinet ned til kraftverk og videre ut i sjøen. Årlig produksjon i det nye kraftverket er beregnet til 612 GWh med en effekt i turbinene på 180 MW. Med mer effektiv produksjon unngår man at vannet flommer over og renner ubenyttet i havet i perioder med mye nedbør. Byggherre er BKK Produksjon AS og kontraktssum er ca 252 mill. Produksjonstiden er fra april 2013 til mars 2016. Prosjektleder Bjørn Morten Bruvik. Tankanlegg Rønningen, Bamble kommune Skanska har fått i oppdrag av Norsk Spesial olje AS å oppføre prosessbygg og kontorer i betong med tilhørende tankfundamenter og fangdam. Prosessutstyr og tanker er ikke med i denne kontrakten. Areal ca 6 500 kvm og arkitekt er AGA arkitekter. Kontraktssum ca 50 mill og byggetiden er fra mai 2013 til juni 2014. Prosjektleder Øystein Straume. 23 Returadresse: Skanska Norge AS Postboks 1175 Sentrum 0107 Oslo Vil du være med på fremtidens storprosjekter i Norge? Skanska vokser og vi har behov for å styrke vår kapasitet med erfarne prosjektledere, planleggere og kontraktsingeniører. Vi søker deg som vil være med på vår reise mot å bli den ledende prosjektutvikler og entrepenør i Norge. Les mer på skanska.no/stilling www.skanska.no
© Copyright 2024