såkornet malerier eva berge Oslo domkirke 9. 4 – 13 . 5 2012 påsketid såkornet Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Joh 12, 24 skrift og bilde Noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd. Luk 8, 8 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! 1 Pet 2, 4–5 Det er som å høre en velkjent stemme i mylderet av fremmede. Ukjent Jorden er et Sentrum og dog ikke Liv. Allikevel er den essensiell og gir Liv til en vakker Blomst, som ikke ligner Jorden … og allikevel er jorden alle blomsters mor. Jakob Böhme Kirken og kunsten har vært uatskillelige gjennom kristenhetenes historie. Bilder har blant annet vært brukt til å fastholde bestemte øyeblikk i bibelhistorien, for å presentere vesentlige mennesker for oss, og som del av liturgien. Vi kan skille mellom bilder som er skapt som vinduer, og de som fungerer som speil for menigheten, tilskueren. For eksempel er østkirkens ikontradisjon å vise vinduer inn til det hellige. Vinduer som du kan åpne deg for. Oslo domkirke er rikt utsmykket. Arkitekturen, interiøret, glassvinduene og takmaleriene omgir oss og er i praksis en del av alt det som skjer inne i kirkerommet. Et jødisk ordspråk sier at sabbaten har bevart jødene mer enn jødene har bevart sabbaten. Noe liknende kan sies om billedkunsten i kirken. Vi har det, og vi bruker det, men legger ikke så mye merke til det. Når jeg skriver tekster til bilder eller en utstilling, prøver jeg å bruke ord som framkaller en verdi heller enn å forklare. Tanken er også at alle blomster bærer i seg og viser fram noe av underets og åpenbaringens hemmelighet. Blomsten er alltid så overraskende ny og annerledes enn resten av planten. Bildene er frie ornamenteringer rundt grunnleggende mønstre og kristne tegn. Ordet mønster er forbundet med ordet monstrare, som betyr å vise en opprinnelig orden som deretter kan være et forbilde for etterfølgelse i kunst eller handling. Mønsteret kan sees som en faderform. Dette utrykkes også i det franske ordet patron og det engelske ordet pattern. Et gjennomgående tegn er korsformen. Den representerer blant annet et her og nå, møtestedet mellom det horisontale, jorden, og det vertikale, himmelen. I denne betydningen er øyeblikket hellig fordi det faktisk er det eneste stedet Gud kan nå deg. På en todimensjonal billedflate kan det skapes forestillinger om samtidighet på tvers av alminnelig tankegang om rekkefølge, tid og stedbundethet. Ordet kosmos og ordet smykke har samme rot. Antagelig ment som konsentrisk lov, orden og opprettholdelse i motsetning til kaos. Den samlende tittelen er Såkornet. Arbeidsmetoden min er å finne motivets utgangspunkt og deretter forme fra dette mot ytterkantene. Grunnkartet har jeg i hodet, utførelsen er frihåndsarbeide. Dette gir bildene et preg av vekst og utvikling. En liten rød blomst er igangsetteren, det første som skjer i hvert motiv. Den er «byggestein» og et bilde på hvert enkelt menneskes forvalteransvar i kirken og verden som «levende steiner» (1 Pet 2, 4–5). Jeg prøver å forenkle uten å redusere. All forenkling har et bristeeller bærepunkt der det gjenkjennelig og vesentlig blir borte. Når det bærer, styrkes motivet og blir tydeligere. om utstillingen 4 | | 5 de tre gavene Olje på lerret. 61,5 × 51 cm De tre vismennenes gaver til det nyfødte barnet i Betlehem forbinder jul og påske. Gullet peker på Jesu kongeverdighet, røkelsen peker på hans tjener- og o≠ervilje, myrra peker på hans lidelse og smertefulle død. Gavene i bildet er tildekket fordi de forteller om det som først vil vise seg i framtiden. Betydninger forberedes i det skjulte før de bryter gjennom til full synlighet i verden. Hva en gitt hendelse egentlig handler om, ser vi tydeligere i ettertid. Dette gjelder ofte også det forutsagte eller forberedte. Den hele sannhet kan være vanskelig å se. Når vi gir hverandre gaver, er det en vesentlig side ved dette at tingen er innpakket. Hemmeligholdelsen og overraskelsen er en del av gaven. Vi viser gjennom valg av gave at vi ser den andre, og derfor vet hva som passer til den gaven gis til. De tre hellige mennene som besøkte Jesusbarnet, bekreftet ved sine gaver at de hadde sett hvem den nyfødte virkelig var, og ville komme til å bli. De hadde lest dette i stjernehimmelen, vandret ut, lett etter ham og funnet fram til krybben. I gudstjenesten er brødet og vinen tildekket fram til innstiftelsen av nattverden. Da først avdekkes det som skal skje, her og nå. 6 | | 7 krybberom i arkens frø Olje på lerret. 50 × 50 cm Olje på lerret. 50 × 50 cm Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Luk 2,7 Jordkloden som arken. Dette er en av mange måter å tolke arkenmotivet på. Mitt land sier livet, er himmel og jord hvor kjærlighet bor, hvor kjærlighet bor. Grundtvig, «De levendes land» Bildet viser jordkloden som et himmellegeme og vårt hjem, den bebodde verden og Jesu Kristi fødested. Jeg har tenkt på verdensrommet som en stjernesal og stallen som hele jordens krybberom. Stjernetyderne fra Østen fikk høre: Dette skal dere ha til tegn: «Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe». En nyfødt kjærlighet sover i barnet. Det er fortalt som en kosmisk hendelse. Hinnen mellom det synlige og det usynlige viskes ut. Barnet er som et slør som lar det nyskapte lyset skinne gjennom seg. Jeg har gitt motivet en blåfarge som minner om dyp søvn. Julefortellingen har en uvanlig form for troverdighet; det utroliges troverdighet. Budskapet forteller om vår klode som stedet der sakramentet oppbevares og menneskets forvalteransvar for alt det skapte, her i livets hage. Påsken og julens budskap hører sammen. Julens lille barn, påskens lidende tjener og gjenkomstens herre er en og den samme. Ordet helbredelse betyr å gjøre hel igjen, reparere det som er gått i stykker. Dette forutsetter en forestilling om at alt har en opprinnelig enhet, helhet. Ordene å gå i stykker sier det samme. Vår verden kan sees som et splintret bilde. Mye er gått i stykker for oss. Arken som billedmotiv forteller om noe som tar vare på det hele, om en samlende enhet og om overlevelse. Båten arken bærer livets frø. Den er bygget av menneskehender og forteller om mennesket som forvalter av jorden. Verdens frøbank, beskyttet og oppbevart dypt inne i permafrosten på Svalbard, kalles også arken. Dette fenomen kan få oss til å se med et nytt og våkent blikk på bibelens urgamle fortelling om katastrofen, flodbølgen, Noah og arken. 8 | lyset skinner i mørket i–iv Olje på lerret. 30 × 40 cm Gnisten er revet vekk fra sin plass i det himmelske bål, men ild er den stadig. Erik A. Nielsen Det gamle testamentet åpner med å fortelle at lyset ble tent på den første skapelsesdagen. Deretter, på den ∆erde skapelsesdagen, ble vår sol plassert på himmelhvelvingen. Dette kan tolkes som at lyset ikke kommer fra solen, men at solen kommer fra lyset, og er et lysets organ. I antikken mente de at også øyet er et lysets organ. Vi lever vekselsvis i dagslys og elektrisk lys, utelys og innelys. Mennesker som er født blinde, vet ofte også hva lys er. De kan se det inne i seg. I de fire bildene, Lyset skinner i mørket, bygges hus til lyset. Jeg har også tenkt på den kristne forestillingen om å holde lampen sin tent gjennom natten. Disse motivene står i sammenheng med andre titler jeg har arbeidet med tidligere: Det er morgen, slukk lampen! og Natt og dag i arken. Der er det arken som bærer lyset og dagen gjennom natten. | 9 10 | | 11 frøets hukommelse om blomst i–iii ii. det firefoldige Olje på lerret. 61,5 × 51 cm Billedrommet er merket opp som en avgrenset firkantet flate. Jeg har sett for meg et sted med midtpunkt, hjørner og himmelretninger, slik et utbrettet bønneteppe kan være det. Et orienteringsmiddel. En mandala. Det handler om å tegne et kart i det ytre som sammenfaller med noe i det indre menneske. Når den ytre og den indre virkelighet er i overensstemmelse, viskes grensen mellom dem ut. Rødt og grønt står motsatt hverandre innenfor fargesirkelen. De kan derfor ikke blandes uten at begge mister fargen sin i den andre, men som samstemte i et bilde, tenner de hverandres glød og egenart. 12 | | 13 i. søvnen iii. tornekronen For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet. 2 Kor 5, 4 Bildet viser den etterlatte tornekronen og det tomme korset i blomstring etter Jesu Kristi oppstandelse. Blomstring på døde grener er et gammelt motiv, og tegn på livets seier over døden. Motivet er blomstring som det indre, skjulte livets tilsynekomst i det ytre. Usynlig og hemmelighetsfullt bæres blomsten fram gjennom hele prosessen fra frø til røtter, stengler, forbi bladverk og opp i lyset. Det hele har noe av åpenbaringens under ved seg. Mester Eckhardt minner oss om å bli den du er. Andre Bjerke skriver i Tingenes lengsel : «og sang er lerke-eggets skjulte glede». Både tornekronen og korset er uuttømmelig rike som bilder på forbindelsen mellom motsetningene nedverdigelse og opphøyelse, nederlag og seier, selvfornektelse og selvbekreftelse. Det svarte, mørket, er som et forlatt bakteppe. Det grønne og det røde er spent opp foran som et nytt lerret, en ny kledning. Røde blomster brukes for å utrykke medfølelse og fellesskap i smerte og sorg. Grønt kan minne oss om fortsettelse, naturens gang og ny vekst. Det røde i bildet skjærer i det grønne. Jeg har følt det som sår som gror og heles. 14 | | 15 horisontens alterring ii horisontens alterring i Olje på lerret. 61 × 76 cm Olje på lerret. 61 × 76 cm brudd- og gjenkomststed himmel og jord Bildet forestiller Det nye Jerusalems tak og tårn som senkes ned fra himmelen. Røde blomster skyter knopper opp av det gamle Jerusalems jordskorpe. Bildet handler om å se verden i skapelsens lys, fra et tilblivelsessynspunkt. Tanken bak motivet er at bruddstedet er gjenkomststedet, og at disse har et forhold til hverandre også når bruddet er totalt. Gud opprettholder den kosmiske orden ved å skape hvert øyeblikk, natt og dag. Derved motarbeides kaos’ krefter, og livet får utvikle seg. Han uttaler skaperord, og det han sier, blir til. Den rødmende rosa-tonen øverst i bildets bakgrunn står i kontakt med blomsterranden nederst. Fargenes umerkelige overgang fra rødt til gult kan tolkes som en mer eller mindre synlig forvandling mellom himmel og jord. I Herrens bønn sier vi: «La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.» På den første skapelsesdagen sier han: Horisonten er i dette bildet alterring og møtested. Den er også synsranden vår, der vi ser solen synke bort og stå opp igjen. Jeg har tenkt på vann og himmel, en vannhimmel. Blåfargen som er brukt, har noe ungt og nyutsprunget ved seg. Det er dåpsvannets farge, ikke havets. Jeg har latt bildet få være litt uferdig for å underbygge motivet om tilblivelse. «Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann.» Gud laget hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik. Gud kalte hvelvingen himmel. (1 Mos 1, 6–8) 16 | | 17 et rom blir til arken Olje på lerret. 61,5 × 51 cm Vårt ord ark kan tolkes ut fra flere bøyninger av grunnordet. Arc som kasse, kiste Arcan som hemmelig, skjult Arceo som innelukke, utelukke Architectura som bygningskunst Arcula som lite skrin Det opprinnelige ordet kan ha betydd å danne et første innerom i et uendelig kosmisk uterom, et endelig rom inne i et uendelig, nesten som en ny dimensjon skapt av menneskehender, en kunstnerisk urhandling. Jeg ser for meg et barn som holder en eske i hendene. Pythagoras mente at det uendelige er en helvetesmaskin. Det foregår en kamp mellom det endelige og det uendelige. Gud er endelig og én. Jordkloden er på sin måte endelig og én, og kalles den store arken i forhold til den lille arken som Noah bygget. Kirkerommet er også en ark. I bildet skapes et rom. Det todimensjonale og det tredimensjonale trekker motivet i forskjellige retninger og skaper spenninger og flertydighet. 18 | nattsyn i–iii Olje på lerret. 30 × 40 cm Bildene blander ute- og innerom. Jeg har tenkt på stjernebilder. Natthimmelen som undersiden av et tak hvor stjernene er lysende vinduer, og viser skinnet fra den andre siden. Noen fenomener kan bare sees i nattens mørke rom når alle andre lyskilder er slukket. Ordet fenomen betyr: jeg viser meg. | 19 20 | | 21 det ene frøet i–v v. i luften Olje på lerret. 80 × 60 cm Motivet er stiliserte frøkapsler i sin luftige, flyvende tilværelse, før de faller til jorden for å finne rotfeste. Jeg har gjort frøene til utfoldede blomster for å illustrere at de, gjemt inne i sin lukkede reisekapsel, drømmer om sol, regn og blomstring. Et inntrykk er gitt et uttrykk. Det handler om beskyttelse og utsatthet. Fargens varme glød og sto≠lighet bærer det enkle bildet. | 23 iv. korset i. krybberom Nederst, midt i bildet, er korset. Her som motivets nøkkel. I den etiopiske kirkes ikonografi er korset sett og utformet som livets tre, en nøkkel og kors i ett, ofte rikt og blomstrende ornamentert. En nøkkel gir frihet til å åpne opp eller låse igjen. Motivets grunnform er en krybbe som er brettet ut i fire himmelretninger. Bildets midtpunkt kan tolkes som en ramme som venter på et bilde. Mørket er fordrevet og samlet, men tilstedeværende og vitne rundt det forventede som skal skje. I dette bildet åpner korset opp for lyset, morgendagens lys. Her er også frøene framstilt som lysbærere. Frøkapslene bringer livets lys gjennom jord og natt, opp til sol og utfoldelse. Tanken er også at menneskets tilblivelse er å være ventet. | 25 ii. gravstedet iii. bildet framkalles Det svartes egenskap er å ikke ta i mot lyset. En ny alterduk brettes ut. Den er vevet i ett sto≠ uten sømmer, slik Jesu Kristi kjortel er. Den er vevet av lyset. Det er lysets kledning og kaster ingen skygger. Her er ingen glemte mørke kroker, det er det gjennomlyste verket, det framkalte bildet. Framkalt i mørkerommet. I dette bildet dekker det ugjennomtrengelig tette mørket så stor del av billedflaten at det virker ubehagelig innestengt. Åpningene med de lysende røde frøkapslene rundt har et brennende, kraftfullt utrykk. De skal være sterke nok til å motarbeide mørkets krefter. De er av samme ild som stjernene på natthimmelen. Bildets grunntegning er den samme som i Frøets hukommelse om blomst, med undertittelen Det firefoldige. 26 | Eva Berge født i 1956 i Oslo, bor og arbeider i Bærum utdannelse Statens kunstakademi, Oslo 1980–84 Statens håndverks- og kunstindustriskole, Oslo 1974–78 separatutstillinger Kunstnerforbundet i Oslo 1990, 1995, 1999, 2003, 2008 Galleri Kronstad hovedgård, Bergen 2006 Glogerfestivalen, Kongsberg, gjesteustiller 2006 Grimstad kirke 2004 Kristiansund kirkekulturfestival, gjesteutstiller 2003 Gand kirke, Sandnes 1995 Galleri 27, Oslo 1992 utvalg av gruppe- og kollektivutstillinger «Jubileumsutstilling i Kunstnerforbundet», Oslo 2011 «O≠ergaver og kriserite», Domkirkeruinene på Hamar og Erkebispegården i Trondheim, 2009 «Korsveien», Uranienborg kirke, Oslo 2001 St. Halvard kirke, Oslo 1996 St. Peter’s church, Riga i Latvia 1995 Rødtvedt kirke, Oslo 1994 «Stillhetens språk», Kunstnernes Hus, Oslo 1993 «Mostraspelet», Bømlo, gjesteustiller 1992 «Soli Deo gloria», Christiansands Kunstforening, 1992 «24. festival international de la Peinture», Chateau-Musèe de Cagnes-sur-mer, Frankrike 1992 «Lasarus og hundene», København 1990 «Sakrale motiv i norsk billedkunst», Kunstnerforbundet i Oslo 1990 «3 malere», Kunstnerforbundet i Oslo 1991 uks vårutstilling, 1982–1989 og 1992 Juniutstillingen, Kunstnerforbundet i Oslo 1987 Statens kunstutstilling Høstutstillingen, Kunstnernes hus Oslo 1987, 1989, 1993, 1995, 1997, 1998, 2005 utsmykking Lofsrud skole, Oslo 1988 offentlige innkjøp Detalj fra Oslo domkirke St. Olavs hospital, Trondheim 2008 Nordiska Akvarellmuseet, Gøteborg 2001 Norsk kulturråd 1990, 1992 Nasjonalgalleriet 1992 Museet for samtidskunst 1992, 1996 representert i større private samlinger Nordea Den norske Bank Statistisk sentralbyrå mottatt diverse stipend Tildelt Statens garantiinntekt for kunstnere fra 2006 Formgivning: Munch design Fotograf: Halvard Haugerud Trykk: Grøset