1. No category

Konkurranse
14
Vinn en dab-radio!
Premiekryss
15
Iphone 6 mot
Sony Xperia Z3
16
NR 2. HØSTUTGAVE 2014 ● 32. årgang ● LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP
Oppdølsstrandtunnelen
gir muligheter
FOTO: GEIR SÆTHER
Den nye høyspentkabelen gjennom Oppdølsstrandtunnelen gjør at
en kan forsyne Ålvundeid, Ålvundfjord og Sessbø/Mulvik med strøm i
feilsituasjoner på strømleveransen fra Ulvund kraftverk. Det er og lagt
fiberkabel gjennom tunnelen, slik at det i løpet av et par år vil være
tilgjengelig bredbånd og tv gjennom fiber i Ålvundeid og Ålvundfjord.
Se side 9
Finner nye
it-løsninger
2
Mer effektivt
strømnett 3
Hemmeligheten
bak strømprisen
4
ENERGI FORLAG AS
Postboks 1182 Sentrum
Mot framtida i toppfart
Morgendagens teknologi tas i bruk når EnergiNorge­­moderniseres. En ny it-løsning utvikles for
å gjøre datahåndteringen raskere.
EN REKKE ENDRINGER skal gjøre
forsyningen av strøm raskere og
mer effektiv, og det utarbeides
flere løsninger som baserer seg på
­informasjons- og kommunikasjons­
teknologi. Smarte strømmålere
(AMS) er allerede på vei inn i norske
hjem. Nå utvikles it-løsningen elhub
for å håndtere all datatrafikken,
på oppdrag fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). Ifølge
­seniorrådgiver Kalle Ellinggard i NVE
er elhub viktig for kundene.
– Dette er et stort steg. Med
elhub kan det utvikles nye tjenester
som gir økt nytte for kundene. I
tillegg kan avregning og fakturering av strøm og nettleie gjøres mer
effektivt og til en lavere kostnad.
Personvern. Elhub oppstår som
et resultat av at det vil innhentes
mer detaljert data om nordmenns
strømforbruk i framtida. Denne
­informasjonen skal brukes til å
gjøre strømforsyningen sikrere og
­rimeligere for forbrukerne, men
gir også økt lagring av personopplysninger. Med disse opplysningene samlet i én datasentral kan
Det utarbeides en rekke
it-løsninger basert på kommunikasjonsteknologi. Smarte
strømmålere er på vei inn
i norske hjem. Nå utvikles
løsningen elhub.
konsekvensene ved et datainnbrudd
bli større enn hvis opplysningene
ligger lagret hos flere nettselskaper.
Vi bør likevel ikke være redde for
at personopplysninger kommer på
avveie, mener Ellinggård og viser til
detaljerte sikkerhetskrav.
Se også side 13
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
NO-0107 OSLO
Tlf:
22 00 11 50
Faks: 22 00 10 83
ISSN 1502–7848
Ansvarlig redaktør
Fredrik Kveen
Om økt
datatrafikk
Med elhub og innføringen av
smarte strømmålere (AMS) vil
strømavlesning foregå auto­
matisk; du kan følge strøm­
prisene time for time gjennom
døgnet, og det vil bli lettere å
bytte strømleverandør.
Strømleverandørene
får bedre informasjon om
kundene, og kan dermed
skreddersy avtaler slik at
de passer bedre til ulike
kundegrupper.
Bedre informasjon om
strømforbruket skal legge
til rette for mer effektiv drift
og utvikling av strømnettet.
Dermed kan man redu­
sere behovet for å utbygge
nett, gjennom reduksjon av
forbrukstoppene i nettet, og
spare kundene for kostnader
over nettleia.
AMS skal være i­nstallert
i alle norske hjem innen
1. januar 2019, og noen har
fått det allerede. Elhub skal
settes i drift innen 1. oktober
2016.
[email protected]
Tlf:
22 00 11 50
Abonnement
Bård Knutsen
[email protected]
Tlf:
24 10 16 55
Mobil: 92 22 20 33
Produksjon
Artko Grafisk Produksjon
[email protected]
Tlf:
22 09 89 00
Design
Anette Stabenfeldt
[email protected]
Utgiver
Energi Forlag AS
www.energi-nett.no
Energi Forlag AS
eies av Europower AS,
som igjen eies av
NHST Media Group AS
FOTO: SIGBJØRN SANDSMARK/DN
Kjære leser
I DENNE UTGAVEN av Vår Energi
vil du bli bedre kjent med Reitenutvalget og de konklusjonene
utvalget har lagt fram. Hensikten
har vært å få vurdert hvordan
strømnettet kan u
­ tvikles langsiktig
og mer ­effektivt. For nettet krever
stadig større ressurser, og du og
jeg må betale.
Synes du at strømprisen er
høy? Strømprisen er avhengig av
forbruk, produksjon og nedbør
og kan svinge mye fra måned til
måned.
Men visste du at etter 1990
har strømprisen i gjennomsnitt
kun vist en svak stigning. I kroner
og øre vil strømprisene sannsynligvis øke svakt også de nærmeste
årene. Er vi forbrukere heldige, kan
økningen bli mindre enn den generelle prisstigningen.
Elhub er et begrep norske
strømbrukere etter hvert vil bli
fortrolig med. På denne siden og
inne i bladet forteller vi mer om
elhuben og den betydningen den
vil ha for innføringen av AMS eller
smarte nett.
Det går mot høst og vinter og
en periode av året hvor branner
med elektrisk årsak forekommer
hyppigere enn ellers. På sidene
med gode råd kan du lese mer om
dette og om effektiv energibruk og
strømsparing.
Det tradisjonelle premie­
kryssordet er med og også
­kunnskapskonkurransen. Hver har
en dab-radio som premie.
God lesing!
Fredrik Kveen
Ansvarlig redaktør
Vår Energi har som formål å gi deg informasjon om kraftmarkedet og hva du kan gjøre for å påvirke strømregningen. Magasinet inneholder blant annet
råd og tips om strømsparing og brannsikkerhet, og vi håper at magasinet kan bidra til økt forståelse for hvordan kraftmarkedet fungerer.
2
Vil gjøre strømnettet
mer effektivt
Nettet krever stadig økte
ressurser; du og jeg må betale.
Hvordan bør strømnettet
utvikles langsiktig og mer
effektivt?
EN EKSPERTGRUPPE NEDSATT av Olje- og energi­
departementet har sett på hvordan framtidas
elnettstruktur bør være i Norge. Forslagene fra
utvalget, kalt Reiten-utvalget etter lederen Eivind
Reiten, har vært ute på høring i ulike instanser,
og er ennå ikke vedtatt. Vår Energi har undersøkt hvordan noen av forslagene kan påvirke deg
som strømkunde.
Forslag 1
Skillet mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet må bli skarpere.
Nettdrift er et naturlig monopol i Norge, siden
det ikke er samfunnsøkonomisk mulig å bygge
flere konkurrerende strømnett. Kraftproduksjon
og -salg er på sin side konkurranseutsatt. De
fleste selskapene driver både med konkurranse­
utsatt virksomhet og monopolvirksomhet, og det
er her Reiten-utvalget anbefaler å skille klarere
mellom virksomhetene for alle selskapene, og
ikke bare de største.
Konsekvenser for deg
+ Formålet med forslaget er å sikre mer
åpenhet rundt de ulike aktivitetene til selskapene og styrke konkurransen i den konkurranseutsatte delen av virksomheten. Sterkere
konkurranse kan føre til at dine utgifter til kraft
blir lavere.
- Det har vært reist innvendinger mot denne
anbefalingen, særlig fra de som belyser fordelene med å ha små og lokalt tilstedeværende
nettselskaper. Kravet om et funksjonelt skille
innebærer at ansatte ikke kan styre både nettvirksomhet og annen virksomhet samtidig.
Dette rammer mindre selskaper ekstra hardt
fordi de har et tverrfaglig miljø som brukes på
tvers av virksomhetsområdene. Alternativt må
disse selskapene ansette flere, som vil føre til
økte kostnader, redusert inntjening og økt nettleie. Hvis ikke dette går, kan selskapene slå seg
Reiten-utvalgets tre medlemmer: Lederen Eivind Reiten, tidligere olje- og energiminister
og konsernsjef i Norsk Hydro, Kristin Bjella, styreleder og partner i Advokatfirmaet Hjort, og
Lars Sørgard, økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole.
sammen med andre, slik at det blir færre, men
større selskaper. Da risikerer du at ditt lokale
everk blir borte.
Forslag 2
Et antall store nettselskaper skal få ansvaret for
samordning av nettutvikling i større geografiske
områder.
Konsekvenser for deg
+ Sterkere samhandling og økt koordinering
kan gjøre nettutvikling mer effektivt. Som kunde
finansierer du nettutbygging gjennom nettleia,
og kostnadskutt gjennom bedre koordinering
kan slå positivt ut i nettleia.
- Selskapene som får ekstra ansvar, vil kunne
få beslutningsmakt over de andre selskapene.
De vil kunne pålegge andre selskaper ­kostnader
som ikke er ønskelige sett fra disse selskapene.
Forslag 3
Selv om det har vært debattert lenge hvorvidt
vi har for mange nettselskaper i Norge, mener
Reiten-utvalget at antallet nettselskaper ikke er
det viktige. Likevel kan det se ut som at flere av
forslagene, blant annet de to som er nevnt over,
vil kunne føre til at de minste nettselskapene
kan forsvinne. Varslede kommunesammenslåinger fra regjeringshold vil føre til at flere nettselskaper slår seg sammen. Det er liten forskjell
i den gjennomsnittlige effektiviteten til små og
store selskaper ifølge rapporten. Samtidig er
forskjellene størst blant de små selskapene,
hvor man finner både de minst og mest effektive. Blant de større selskapene er effektiviteten
jevnere.
Konsekvenser for deg
+ / - Dersom de minste selskapene forsvinner,
kan du som kunde derfor ende opp med å betale
mindre eller mer for nettleia alt etter hvor effektivt ditt nettselskap er. Mindre nettselskap driver
ofte i grisgrendte strøk der det er færre til å dele
på regningen.
+ Større nettselskaper kan oppnå stordriftsfordeler som utnytter bedre kompetanse og
kan velge kostnadseffektive løsninger. Samtidig
må det minnes om at forskjellen i effektivitet
­gjennomsnittlig var liten mellom de små og
store selskapene, ifølge Reiten-rapporten.
- Flere hevder at det er samfunnsøkonomisk
viktig å beholde små kraftselskaper. De bidrar
til lokalsamfunnene med arbeidsplasser, utbygging av infrastruktur som bredbånd, sponsing og
beredskap. Dette kan forsvinne med færre og
større selskaper og få konsekvenser for lokalsamfunnet blant annet ved at kompetanse­
arbeidsplasser blir borte. Fordelen av lokal
kunnskap til både nettet – og den betydningen
dette har for beredskapen – kan også forsvinne
med større energiverk og lengre avstander.
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
FOTO: OED
3
Hemmeligheten bak
strømprisens utvikling
Å spå framtidsprisene på strømmen er ingen enkel sak. Våre
eksperter har likevel forklart oss hvordan sammenhengene er.
STRØMPRISENE I MARKEDET vil sannsynligvis øke
svakt i kroner og øre de nærmeste årene. Dette
kalles de nominelle prisene. Hvis framtidsprisene angis i realpris, kan strømmen bli litt rimeligere framover.
Det har ikke vært like mye overproduksjon de
senere årene, og dermed har strømprisene økt.
En ønsker å unngå overinvesteringer fordi det er
kostbart å investere i prosjekter som ikke står i
forhold til behovet.
Forsiktig økning. På tross av sterke årlige variasjoner er den generelle trenden at de nominelle
strømprisene i Norge har steget svakt i snitt
etter 2000. Førstekonsulent Martin Andreas Vik
i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
forklarer oss grunnen til at strømmen har blitt
dyrere de siste årene.
– Norge fikk i 1990 et av de frieste elmarkedene i verden. I årene før liberaliseringen var det
sterk utbygging av vannkraft som førte til relativt
lave priser på 90-tallet. Kraftforbruket økte i takt
med den økonomiske utviklingen, og selv om
forbruksutviklingen avtok på 2000-tallet, har det
ført til et generelt høyere nivå på kraftprisene.
Strømprisen svinger. Strømprisen bestemmes
i markedet. Hvis det er lavt forbruk og høy
produksjon, blir prisene lave. Senioranalytiker
Olav Johan Botnen i Markedskraft Nordic
Analysis forklarer hvordan tilbud og etterspørsel
vil påvirke strømprisen i årene framover.
– Den svensk-norske ordningen med elsertifikater sørger for at ny kraft produseres. Hvis
ikke denne energien eksporteres ut av landet
gjennom kabler, kan spotprisene (prisen på
elektrisk kraft i markedet, journ. merk.) reduseres. I tillegg avtar veksten i strømforbruket,
og vi vil kanskje se at det synker framover, til
tross for befolkningsvekst og elektrifisering
av sokkelen. Et eventuelt fall i strømforbruket
bidrar også til lavere priser.
I tillegg til hvor mye vi forbruker, og politiske beslutninger om produksjon og eksport av
kraften, er strømprisen knyttet til hvor mye det
regner, ettersom norsk kraftproduksjon nesten
utelukkende er basert på vannkraft. Nedbøren
kan som kjent variere fra år til år, og samlede
nedbørsmengder slår direkte ut i strømprisen.
Dette er den viktigste grunnen til at strømprisen
i Norge varierer.
Prisdempende produksjon. Noen ganger
bruker vi mer strøm enn vi produserer i
Norge, og vi må kjøpe strøm fra utlandet.
Kraftproduksjon i Norden, men også på kontinentet, påvirker derfor norske strømpriser.
Botnen mener at Europa kan gå mot overproduksjon av kraft som virker prisdempende,
akkurat som Norden, som følge av økning i
fornybar kapasitet og forbruksreduksjon.
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
FOTO: MORTEN F. SOLBERG
Prisene stiger:
- Bruker likevel ikke mer på strøm
Strømkostnadene utvikler seg i tråd med lønningene.
I FJOR BRUKTE vi omtrent tre og en halv prosent
av husholdningsbudsjettet på elektrisitet. Det
er litt lavere enn snittet de siste 13 årene, og
1999
Husholdningens utgifter til elektrisitet 8769
3,3
Prosent av husholdningsbudsjettet
viderefører trenden med relativt lave og stabile
kostnader til elektrisitet over tid. Utgiftsandelen
dekker både strømforbruk, nettleie og avgifter.
2000
9397
3,4
2001
11338
3,9
2002
11025
3,7
2003
13735
4,5
2004
12604
4,1
Selv om vi brukte omtrent like mye av
husholdningsbudsjettet på elektrisitet i 2012 som
i 1999, har strømmen i kroner og øre blitt dyrere.
Strømmen er likevel ikke blitt dyrere for husholdninger i Norge fordi kjøpekraften vår har steget.
2005
11836
3,7
2006
15054
4,4
2007
12429
3,4
2008
15245
4
2009
15043
3,8
2012
15668
3,6
KILDE: SSB
4
Slik har kraftprisen utviklet seg (nominelle priser)
22,4
23,4
29,7
30,6
36,7
36,9
39,1
24,2
20,1
18,6
10,3
11,2
11,6
13,5
23,5
29,1
25,4
De nominelle strøm­prisene har steget
svakt i Norge de siste 10–15 årene blant
annet på grunn av høyere forbruk. De
store svingningene skyldes i hovedsak
variasjon i nedbørsmengder.
KILDE: ENERGI NORGE
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
42,5
øre/kWh
Slik har strømregningen utviklet seg (nominelle priser)
øre/kWh
■ avgifter, nominelle kr ■ kraft, variabel pris til husholdning ■ nettleie
20
15
10
5
32,7
34,1
30,3
37,5
47,5
28,0
26,3
24,8
26,4
46,9
27,6
29,6
30,2
30,6
41,2
36,8
44,2
27,6
24,0
23,5
23,6
26,3
27,2
23,7
26,9
25,9
45,4
28,7
22,9
20,5
20,8
16,8
21,0
14,1
19,8
19,5
15,1
15,1
18,9
13,8
15,0
21,3
16,0
13,6
13,3
17,9
17,8
18,2
17,6
18,6
13,5
15,4
18,6
17,9
13,3
15,2
35,3 11,3
20,2
35,6 10,9
35,1 10,6
33,3 10,2
31,9 9,8
28,8 9,1
27,1 8,5
24,9 7,8
KILDE: ENERGI NORGE
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
40
40
35
20
30
0
25
21,9
45
60
21,3
80
24,2
26,8
100
30,9
33,6
120
Strømregningen består av tre komponenter. Strømprisen bestemmes av
tilbud og etterspørsel i markedet og
varierer hele tiden. Nettleia bestemmes
av myndighetene ettersom drift av
strømnettet er et naturlig monopol.
Offentlige avgifter må betales av kraftprodusenter, -leverandører og nettselskaper og er innbakt i strømprisen
og nettleia. Vi ser at avgifter har økt
noe mer enn nettleie, og at begge har
økt noe, men holdt seg relativt stabile.
Strømprisen har generelt økt noe, men
varierer mye fra år til år.
5
Elektrifisering av offshore-virksomhet
for å kutte klimagassutslipp begynte med
Troll A-plattformen i 1996.
Fornybarsatsing
betalt av forbrukerne
Elektrifisering av sokkelen er et viktig klimatiltak ifølge myndighetene. Strømprisen vil likevel ikke stige.
– PETROLEUMSSEKTOREN STÅR FOR
en betydelig del av norske utslipp. Derfor
har Stortinget vedtatt at kraft fra land skal
vurderes ved alle utbygginger på norsk sokkel.
Elektrifisering av egnede utbygginger vil
bidra til mindre innenlands klimagassutslipp,
sier statssekretær Kåre Fostervold i Olje- og
energidepartementet.
Elektrifisering av offshore-virksomhet
for å kutte klimagassutslipp begynte med
Troll A-plattformen i 1996. Det er nylig vedtatt
av Stortinget at den nye oljevirksomheten som
bygges ut på Utsira-høyden i Nordsjøen, skal
elektrifiseres senest innen 2022. Kostnaden
for investeringene er omstridt. Statoil opererer
med en kostnad på tolv milliarder kroner, mens
Oljedirektoratet og Energi Norge sine beregninger viser at investeringskostnadene vil være
halvparten.
Strømprisen styres av tilbud og etterspørsel.
I perioder med mye kraft i strømnettet går
prisen ned, og i perioder med lite kraft øker den.
6
Sjefanalytiker John Brottemsmo i Bergen Energi
forklarer hvorvidt strømprisene kan påvirkes av
elektrifisering av sokkelen med uttak av kraft
fra land.
– Jeg tror elektrifisering av sokkelen vil få
marginale priskonsekvenser, og kan ikke se
for meg utvikling i et slikt omfang at det kan
påvirke prisene nasjonalt. De feltene som egner
seg for elektrifisering, utgjør et lite forbruk
sammenliknet med det norske for øvrig. I tillegg
er uttaket av kraft til petroleumsvirksomheten
jevnt og gir lite kraftige topper.
Brottemsmo mener at det ikke vil bli
noen særlig priseffekt på regionalt nivå
heller, og viser til at fylket Hordaland ikke er
påvirket nevneverdig av aktivitet på sokkelen.
Der går om lag 20 prosent av forbruket til
oljevirksomhet.
Selv om strømprisen ikke påvirkes nevneverdig av miljøtiltaket, vil forbrukerne merke
byggingen av nett til sokkelen gjennom nettleia,
ifølge Olje- og energidepartementet.
UTSIRAHØYDEN består av feltene
Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen.
Edvard Grieg­ og Gina Krog­
plattformene har fått tillatelse til å starte
opp med gassturbiner i påvente av kraft
fra land.
EDVARD GRIEG-PLATTFORMEN har
planlagt oppstart i 2015, Gina Krog går
i produksjon i 2017.
Stortingets energi­ og miljøkomité
er enige om at hele Utsirahøyden skal
dekkes av kraft fra land så raskt som
mulig og senest i 2022.
– Når store forbruksenheter som installasjoner på sokkelen tilknyttes sentralnettet,
dekkes kostnaden av kundene selv, sier Kåre
Fostervold.
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
FOTO: HARALD PETTERSEN/STATOIL
Må vente lenger på
sikrere strømforsyning
Ledningen som skal sikre strømforsyningen og sette i gang
fornybar produksjon i Midt-Norge, blir utsatt på grunn av konflikt
med grunneiere.
GRUNNEIERE HAR GÅTT til kamp mot Olje- og
energidepartementet for trasévalget til den nye
kraftledningen mellom Ørskog og Sogndal. Nylig
vedtok departementet at ledningen skal gå som
planlagt gjennom Myklebustdalen og Sørdalen i
Bremanger kommune.
Vanskeligere situasjon for Møre-området. Om
ikke forhandlingene mellom utbygger Statnett
og grunneierne fører fram, kan saken ende i
retten. Prosjektet blir forsinket som følge av
konflikten, og dette kan gjøre energisituasjonen
vanskeligere i Møre-området fram til ledningen
står klar.
– Vi klarer ikke å få ferdig prosjektet i løpet
av 2016. I år med lite nedbør kan prisene i MidtNorge bli høyere enn i resten av Norden. Særlig
sårbart vil det bli i Møre-området ettersom kraftuttaket til Ormen Lange-gassfeltet fra Nyhamna
i Møre og Romsdal vil øke, sier kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett.
Kan endre i retten. Statnett vil ikke si noe om
hvor lenge prosjektet kan bli utsatt før de får
bygge på eiendommene. Grunneierne er på sin
side ikke i forhandlinger med Statnett, og sier at
Statnett ikke har tatt kontakt med dem. Dermed
kan saken ende i retten. Grunneierne mener
trasévalget er feil.
– Traseen gjennom Myklebustdalen kommer
blant annet tett på de mest befolkede deler av
Ålfoten, og i nærheten av skole og barnehage.
Trasévalget innebærer også en ekstra fjord­
kryssing som er skjemmende. I tillegg vil traseen
Grunneierne i Myklebustdalen og
Sørdalen i Bremanger kommune har
klaget på trasévalget for ledningen
mellom Ørskog og Sogndal. Til tross for
konflikten med grunneierne går arbeidet
med linja ellers for fullt.
skjære rett gjennom naturreservatet i Sørdalen,
der grunneierne ikke får hugge så mye som en
kvist, men hvor Statnett skal få bygge ny kraftlinje, sier senioradvokat Bjørn Tore Steffensen i
Steenstrup Stordrange som uttaler seg på vegne
av grunneierne.
Fornybar kraft berørt. Investeringer i fornybar
kraftproduksjon på Vestlandet står også i fare
med utsettelsen. Over halvparten av planlagte
investeringer i vannkraft vil bli berørt av utsettelsen, og sjansen for at prosjekter ikke blir gjennomført, øker med den forsinkede åpningen.
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
FOTO: STATNETT
7
Allianser i
strømforsyningen
Styrking av beredskapen har, i tillegg til
mer effektiv drift og bedre kompetanse,
vært viktig for nettselskapene.
På lag for
kundene
Stadig flere selskaper samarbeider tettere. Kundene kan være
glade for det, skal vi tro Lars Koltveit, leder for tilsyn og måling i
Suldal Elverk.
– VI SAMARBEIDER MED andre selskaper for å
kutte kostnader og drive mer effektivt. Ved å
være med i et slikt samarbeid har vi tro på at vi
kan få en effektiv prosess med innføring av AMS.
Når mange nettselskaper går sammen, vil alle
kunne få en økonomisk gevinst på dette, som i
neste omgang vil komme kundene våre til gode
sier Koltveit.
Suldal Elverk er med i de to samarbeids­
alliansene Validér og Soria, de fleste av de øvrige
selskapene er med i andre allianser. Begge
alliansene er tuftet på samarbeid om smarte
strømmålere (AMS), som skal være i drift i alle
norske husstander til 2019. Koltveit forklarer
hvordan samarbeidet fører til besparelser.
– Vi blir med på større innkjøp som trolig
gir bedre priser på materiell. Videre finner vi
løsninger og gjør felles valg for større grupper.
Dette gjør at det blir flere å fordele kostnadene
på.
Foruten å kutte kostnader er alliansene en
viktig arena for å dele på kompetanse, mener
Koltveit.
8
– Alle trenger jo ikke å finne opp kruttet hver
for seg. Derfor samarbeider vi også om tekniske
løsninger og om å bruke kompetansen som er
rundt om i selskapene. Målet er å gjøre det
bedre for kundene.
Et økende antall nettselskaper søker
sammen i allianser. Alliansene har som et
typisk utgangspunkt at de samarbeider om
forretnings­messig virksomhet, eller samarbeidet kan være geografisk betinget. Siden
­alliansene er ulike, er gjerne selskapene med
i flere samarbeid om gangen.
Styrking av beredskapen har, foruten mer
effektiv drift og bedre kompetanse, vært en
viktig motivasjon for allianser. Flere selskaper
som samarbeider gir tilgang på kompetanse
og arbeidskraft når forsyningssikkerheten trues
under for eksempel i ekstremvær.
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
FOTO: NTE
Vestlandsalliansen:
Alliansen skal være pådriver for en positiv
utvikling i regionen – både industrielt og for
samfunnet. Samarbeidet skal sikre verdiene
i kraftindustriene på Vestlandet og se på nye
muligheter og satsninger innen fornybar energi.
Validér:
Selskapene i Vestlandsalliansen etablerte
Validér AS sammen med ytterligere 14 nettselskaper. Samarbeidet er utelukkende knyttet opp
mot AMS og de utfordringer selskapene vil møte
når dette innføres.
Ifer:
De 14 selskapene, i tillegg til Haugaland Kraft,
utgjør også samarbeidet Ifer. Dette samarbeidet
går imidlertid langt utover et AMS-samarbeid og
dreier seg også om beredskap og innkjøp.
Smartstrøm Nordvest:
I Møre og Romsdal har 11 selskap etablert et
formelt prosjektsamarbeid for felles anskaffelse
og installasjon av målere og kommunikasjon,
Smart Strøm Nordvest. Samarbeidet er formalisert i et eget selskap, Smarthub AS.
Trønderkraft:
Trønderkraft er organisert som et aksjeselskap og eid av 17 energiselskap i Midt-Norge.
Eierselskapene leverer strøm til 125 000 nettkunder. Kjerneområdene til Trønderkraft AS er
innkjøp, standardisering og kompetanseutvikling.
G8 (G7)
Lengst nord har man etablert alliansen G7 eller
G8. Med G8 inkluderes også Varanger Kraft,
som er en del av det opprinnelige Elinor. G8 er
et samarbeid på alle nivå, der selskapene drar
nytte av hverandres erfaringer.
Elinor:
Elinor er en innkjøpssammenslutning i NordNorge I dag er Repvåg Kraftlag inne på eiersiden
i Elinor på vegne av G7-gruppen. Elinor hadde i
2013 en omsetning på 88,2 mil­lioner kroner.
Nettalliansen:
Nettalliansen har inkludert ca 20 selskaper fra
ulike deler av landet. Formålet er å samordne
innkjøp for eierne og på forretningsmessig
grunnlag engasjere seg i formidling av varer og
tjenester som er av felles interesse for eierne.
Dessuten deltakelse som aksjonær eller på
annen måte i andre foretak.
AMS Nord – nordnorsk innkjøpssamarbeid
Flere nettselskaper i Finnmark og Troms har
inngått et forpliktende samarbeid om anskaffelse av smartmålere og kommunikasjonsløsning. Selskapene har til sammen 100 000 målere
som alle skal skiftes innen 1. januar 2019.
N Y H E T E R
T I L
V Å R E
K U N D E R
Strømforsyning i tunnelen. Vi har også lagt
permanent strømforsyning i tunnelen. Det trengs
strøm til blant annet ventilasjonsanlegg og lys.
Den permanente strømforsyningen består av sju
nettstasjoner inne i tunnelen, og én nettstasjon
i hver ende av tunnelen. Hver nettstasjon har en
transformator på 315 kVA. En transformator på
315 kVA kan levere strøm til ca. 40 husholdningskunder. For å sikre stabil strømforsyning til
tunnelen blir det lagt ny høyspentkabel mellom
tunnelinnslaget på Sunndalsøra og Sunndal
Energis fjernvarmesentral ved Driva bru.
Muligheter. Den nye høyspentkabelen gjennom
Oppdølsstrandtunnelen gjør at en kan forsyne
Ålvundeid, Ålvundfjord og Sessbø/Mulvik med
strøm i feilsituasjoner på strømleveransen
fra Ulvund kraftverk. Det er og lagt fiberkabel
gjennom tunnelen, slik at det i løpet av et par
år vil være tilgjengelig bredbånd og tv gjennom
fiber i Ålvundeid og Ålvundfjord. Kunder på Opdøl
og i Naustbukta har allerede fått tilgang til fiber.
Mange har installert både høyhastighet bredbånd og kabel-tv.
FOTO: GEIR SÆTHER
prosjektet siden høsten 2010, og utført nesten
5000 timeverk. Arbeidet startet med å føre
provisorisk strøm fram til begge tunnelåpningene og tunnelinnslaget i Sandvika. I tillegg ble
det lagt provisorisk strøm fram til steinknuseverk og sementblanderi på industriområdet på
Håsøran. Når det sprenges i tunnel, så benyttes
det borerigger. Vi fulgte tett på med å legge
provisorisk strøm fram til disse boreriggene. I
en periode var det tre borerigger i arbeid.
ÆTH
ER
SUNNDAL ENERGI KF har jobbet med tunnel-
I tunnelen er det lagt permanent strømforsyning. Fiberkabel er også på plass,
og i løpet av et par år vil det bli tilgang på
bredbånd og tv gjennom fiber til Ålvundeid
og Ålvundfjord. Kunder på Opdøl og i
Naustbukta har allerede tilgang til fiber.
GE
IR
S
Oppdølsstrandtunnelen ble åpnet fredag 15. august i år. Tunnelen
er 7500 meter lang. Med åpningen av tunnelen er en av landets
farligste rasstrekninger blitt sikret.
FOTO: ANDERS NEDAL
Farlig
rasstrekning
sikret
FO
TO
:
Vi ønsker Terje Monsøy velkommen som
tilsynsingeniør fra 1. september i år.
Terje Monsøy har hatt stilling som lærer
elektrofag ved Sunndal vidaregåande
skole. I tillegg har han drevet eget firma
som elektroinstallatør.
9
Gnistregn
i orkanvind
Mellom tre og sju minutter får du før huset er overtent.
Lærdalsbrannen i januar viser hvor galt det kan gå.
VINDEN I LÆRDALSØYRI er denne januarnatten i
2014 oppe i orkan styrke. I et av bolighusene i
den vesle bygda tar det plutselig fyr, og etter kun
noen få minutter står flammene ut av vinduene.
Huset er overtent. Åtte meter avstand mellom
husene skal vanligvis være nok for å unngå
at brannen sprer seg videre. Men ikke denne
natten. Flammetungene slår ut av vinduene og
sprer seg til bebyggelsen omkring i den kraftige
vinden. Brannstasjonen som ligger noen hundre
meter unna, tar også fyr, og blir snart fullstendig
overtent.
Lærdalsbrannen startet som en av 1500
årlige ordinære boligbranner i Norge, men fikk
enorme konsekvenser for bygda. I den sviende
asken dagen derpå lå restene av 40 utbrente
hus. Heldigvis ble det ikke meldt om alvorlige
personskader eller dødsfall i forbindelse med
brannen. Brannen oppstod sannsynligvis i et
bolighus, men årsaken er ukjent.
Flere forhold gjorde brannen i Lærdal så stor,
sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i
Brannvernforeningen:
– Brannen spredte seg i det knusktørre
terrenget, og fikk hjelp av vindkast med orkan
styrke. Et gnistregn av store brennende ­partikler
blåste av gårde lenger enn man kunne tenke
seg. Brannvesenet drev med slukking ett sted,
plutselig dukket brannen opp langt unna.
Gnistregnet blåste over en fotballbane og inn
mot den gamle trehusbebyggelsen, og fikk
fotfeste under takstein og kaldloft. Verst gikk
Brannen i Lærdal hadde uviss årsak,
men nesten halvparten av alle bygningsbranner i Norge har elektrisk årsak.
det utover eldre hus. Det som til slutt reddet
bygda, var en innkalt brannbil fra en flyplass
som begynte å skumlegge husene.
Varsling er helt sentralt for å unngå
­katastrofale branner. Hadde brannen blitt
slukket før huset ble overtent, ville storbrannen
sannsynligvis ikke inntruffet. Full overtenning
kan fort skje før brannvesenet ankommer, ifølge
Kalheim.
– Fra brannstart til full overtenning tar det
normalt tre til sju minutter. Dette er kort tid på
natta; først skal røykvarsler starte, så skal folk
reagere, kontakte brannvesenet og redde seg i
sikkerhet. Maksimal utrykningstid i Norge skal
være 10–20 minutter, alt etter hvor i landet du
er. Hadde brannvesenet fått tidligere varsling og
ankommet før, kunne brannen vært unngått.
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
FOTO: EIVIND SENNESET/DN
Nettleie til elsikkerhet
En bit av nettleia brukes på arbeid for å gjøre elektrisk
strøm sikker. Det lokale eltilsyn (DLE) er en del av ditt lokale
nettselskap.
MYNDIGHETENE HAR PÅLAGT ditt lokale nett-
selskap å sikre elektriske anlegg. Dette
arbeidet utføres ved Det lokale eltilsyn (DLE).
Nettselskapene bruker en del av inntektene sine
på å finansiere arbeidet som DLE utfører. Hvilke
arbeidsoppgaver DLE skal utføre, bestemmes av
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), hvor Paul Karbø Hermansen er
senioringeniør i region Vest-Norge.
– Vi legger rammene for elsikkerhetsarbeidet, og DLEs arbeid foregår etter instruks
fra oss. Vi pålegger volum og hva som skal
kontrolleres. DLE kontrollerer hele spekteret av
elanleggets levetid, kontrollerer installasjoner,
sørger for vedlikehold og gode rutiner.
10
God elsikkerhet. Om lag halvparten av alle
bygningsbranner i Norge skyldes elektrisitet.
DLE sitt arbeid er derfor viktig for å forebygge
ulykker og branner. Dette gir resultater, ifølge
Hermansen.
– Vi har god elsikkerhet i Norge både i private
og større anlegg. I mitt område, Bergen, ser vi
en positiv trend ved at flere nye anlegg, store og
små, er korrekt installert.
Branndetektiver. DLE utfører et bredt spekter
av oppgaver. De tar stikkprøvekontroller i anlegg
og på utstyr i boliger og fritidsboliger. De fører
tilsyn med rutiner hos elektroinstallatører og
kontrollerer at elektrisk utstyr i butikkhyllene
er lovlig å omsette. Hermansen kan også
fortelle at det skal satses enda mer på brann­
utrederne til DLE, som utreder branner i etterkant. Brannutrederne bistår politiet i brann- og
ulykkes­etterforskningen, og oppdaterer seg
på minst ti branner i året. Resultatet av dette
arbeidet kan brukes i det forebyggende arbeidet.
Komfyrvakt. Utformingen av gode regelverk gir
effekt ifølge Hermansen. Han trekker fram tre
viktige endringer i elsikkerheten:
– Både varmtvannstanker og feil bruk av
skjøteledninger representerer en brannfare. Nye
normer gir resultater. Det er nå krav i boliger
om et visst antall stikkontakter slik at bruken av
skjøteledninger går ned. Det er også kommet
krav om at varmtvannstanker skal fasttilkoples
uten støpsel. Ikke alle er klar over at energien
gjennom dette støpselet til varmtvannstanken
kan være opp mot 20 prosent av energiforbruket
Brannutrederne samarbeider
med ­politiet for å finne årsaken til
Lærdalsbrannen. På bildet leter
spesialrådgiver Jan Hanstveit i BKK
Elsikkerhet etter rester av utstyr som var
tilsluttet en skjøteledning etter brann i
en driftsbygning i 2011. Brannen hadde
sannsynligvis elektrisk årsak, men ingen
entydig konklusjon kunne trekkes. Ditt
lokale eltilsyn (DLE) fører tilsyn med
elsikkerheten.
i hele boligen. Også bruken av komfyrvakt har
endret seg markant. For ti år siden hadde ingen
komfyrvakt, nå er det et krav i alle nye boliger.
Kanskje hadde komfyrbranner vært en saga
blott om alle hadde komfyrvakt?
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
FOTO: BKK ELSIKKERHET AS
!
Se www.elsikkerhetsportalen.no for å lære mer om DLE
og hvordan du kan forebygge elektrisk brann.
11
Slik sparer du penger
gjennom vinterdøgnet
Vi tar deg gjennom et vinterdøgn med enkle og rimelige tiltak for
å spare strøm og penger underveis, time for time.
Om natten er det kaldt
Time* GWh**
01
15.7
02
15.3
03
15.1
04
15.1
05
15.2
06
15.5
rett i sluket. Montering av sparedusj kan
halvere varmtvannsforbruket ved dusjing.
Varmtvannsberederen trenger ikke å stå på mer
enn 70 grader. Dessuten finnes det beredere
med ekstra isolasjon der varmetapet kan reduseres med 30 til 40 prosent sammenliknet med
vanlige beredere. Vannsparende armatur kan gi
varmtvannsbesparing på om lag 30 prosent.
Spar penger hjemme
mens du jobber
*Time på døgnet **Totalt norsk forbruk i gigawattimer (GWh)
Reduser oppvarmingsbehovet . Monter tettelister. Mange har vinduer og dører som ikke er
helt tette. Montering av tettelister er et rimelig
tiltak du enkelt kan gjøre selv, og som beskytter
inneklimaet mot trekk, kulde, fuktighet, støy
og støv. Gardiner eller persienner om natta vil
dempe kuldetrekken fra vinduene.
Senk innetemperaturen og installer tidsur.
Ved å senke innetemperaturen med én grad
kan du reduserer utgiftene til oppvarming med
fem prosent. Tidsur justerer temperaturen
automatisk til forhåndsinnstilte tider på døgnet,
slik at du kan spare penger om natta og våkne
opp til et godt oppvarmet hus. Bruk alltid tidsur
på motorvarmer, ettersom den ikke trenger å
stå på i mer enn to timer.
God morgen – hopp i dusjen!
12
Time* GWh**
10
18.4
11
18.5
12
18.5
13
18.4
14
18.4
15
18.4
God middag!
Time* GWh**
16
18.6
17
18.8
18
18.7
19
18.5
Bruk strømsparende utstyr. Selv om elektrisk
utstyr er blitt mer strømeffektiv, bruker vi mer
elektrisk utstyr oftere, slik at 10–15 prosent av
hjemmet totale energibruk kommer herfra.
Energieffektivitet bør derfor vurderes når du
kjøper nye elektriske produkter. For hvitevarer
har energimerkeordningen gjort dette enkelt.
Skalaen fra A til G, der A er best, viser hvor mye
elektrisitet hver enkelt produkt bruker. For kjøleog fryseskap er A+ eller A++ best. Blant stekeovnene bruker keramiske kokeplater mindre
energi enn vanlige plater, og induksjonsovner
gir mest effektiv varmeoverføring.
God kveld og sov godt
Time* GWh**
20
18.2
21
17.9
22
17.5
23
16.9
24
16.3
Time* GWh**
07
16.4
08
17.6
09
18.2
Unngå passivt forbruk. Hvert år bruker norske
husholdninger strøm på standby-forbruk.
Elektriske apparater som tv-er, stereoanlegg,
verktøy, mobilladere og datamaskiner trekker
strøm om de ikke er skrudd helt av.
Bruk varmtvannet klokere. Varmtvannsbruk
utgjør 15-20 prosent av ditt strømforbruk, og
varmt vann som går til spille, er kostnader
Bruk smart belysning. En bolig på 120 kvadratmeter bruker gjerne 2500 kilowattimer strøm
til belysning i løpet av året. Naturligvis bør lyset
skrus av i rom som ikke er i bruk. Hvis du er
blant dem som glemmer dette, kan styringssystemer for regulering av belysning, som bevegelsessensor, dagslysføler og tidsur, være en god
investering.
Luft lurt. Er du også av typen som liker å
lufte på soverommet før du sovner? God utlufting er kort og effektiv ved at du åpner mange
vinduer samtidig i kort tid. Lar du vinduer stå
på gløtt lenge, blir gulv og vegger nedkjølt slik
at oppvarmingsbehovet øker – og luftingen blir
mindre effektiv.
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
KILDE: STATNETT
Tallene er basert på det gjennomsnittlige
desemberforbruket fra 2003 til 2012.
Ny elteknologi:
Hva med oss forbrukere?
NVE har gitt Statnett i oppdrag å etablere en
elhub. Slik illustrerer Statnett elhuben.
ILLUSTRASJON: STATNETT
I 2016 skal elhuben være i drift, og i den skal alle data om ditt
strømforbruk samles og være tilgjengelig for.. ja, for hvem?
I 2019 SKAL alle elektriske anlegg være målt
av en avansert elmåler (AMS-måler) som ikke
bare måler hvor mange kilowattimer du har
brukt, men også når du har brukt strømmen,
hvilken effekt (kW) du har brukt, og mye annet.
Du behøver aldri mer å lese av måleren.
AMS-måleren kan også gi deg tilgang på en
rekke tjenester og styringsmuligheter for å
optimalisere ditt forbruk.
Bruk av ny teknologi for å løse kjente
oppgaver innebærer ikke bare forandring
i måten oppgaven løses på – ny teknologi
forandrer også verden. Alle som er gamle nok
til å huske hva en bankbok var, og levde da
sjekkheftet var en nyhet, vet hva jeg mener når
vi nå sitter og knotter på smartphonene våre i
nettbanken.
Jeg som steller med «kraftjuss» forbauses
av at jeg ikke sjelden nå i 2014 må forklare
velutdannede mennesker i omgangskretsen
om sentrale elementer i energiloven av 1990.
Hvorfor nevner jeg det? Jeg tar det som tegn
på at det neppe er forbrukerne som har krevd
forandringer – de tenker som Rema 1000: Det
enkle er ofte det beste.
Bekymringene grupperer seg i fire områder:
• Hva blir mine rettigheter og plikter som
kunde i den nye verden? Hvordan blir jussen?
Hvilken kundeservice kan jeg for eksempel
forvente når mitt kontaktpunkt som kunde
blir et selskap som ikke har kunnskaper om
mitt anlegg og nettet som forsyner det?
• Kan jeg stole på at personopplysningene i
datahuben kun blir brukt til det formålet de
er samlet inn for og ingenting annet?
• En slik omlegging blir kostbar. Hvor er
innsparingspotensialet som gjør at vi,
kundene, ikke må betale alt, og det eneste vi
har igjen for det, er noe «mer moderne» som
bare koster mer enn det vi hadde før?
• Når hele landet er «prøvefelt», hva skjer
dersom noe «går galt». (Som forbruker er
jeg engstelig, men som advokat kan jeg jo gni
meg i hendene.)
Men, det har ingen hensikt å bli nostalgisk.
Gitt at det blir orden på teknikken, og jussen
rundt teknikken, kan alt det nye, som
forvaltningen har pønsket ut at vi som forbrukere trenger, sikkert bli bra.
Men blir det bra for forbrukerne? Nå jobbes
det for fullt med teknikken som skal implementere den økonomiske teorien mer fullkomment.
Tegner man og bygger et hus uten å høre hva
den som skal bo i huset vil ha, men heller ut fra
hva møbelhandlere ønsker å selge?
Hvor er forbrukermyndighetene? Sover statsråden godt?
Se også side 2
TEKST: ADVOKAT INGE A. FREDRIKSEN,
PARTNER I ADVOKATFIRMAET
NORDIA DA
13
KLIPP HER
Konkurranse
Test dine kunnskaper etter å ha lest Vår Energi:
1 Hvordan bestemmes strømprisen?
Svar: A: Av nasjonale inntektsrammer fastsatt av myndighetene B: Av markedet gjennom tilbud og etterspørsel C: Hovedsakelig gjennom avgifter
2 Hvor mange branner har elektrisk årsak?
Svar: A: Omtrent 25 prosent B: Omtrent halvparten C: Omtrent 80 prosent
3 Hva er elhub?
Svar: A: En ny it-løsning som skal håndtere økt datatrafikk i strømforsyningen B: Et regionalt reservekraftverk i Gudbrandsdalen
C: Nytt direktiv om regionale kompetansesenter
4 Hva skulle Reiten-utvalget undersøke?
Svar: A: Bruken av teknologi i nettforsyningen B: Framtidas vannkraftproduksjon C: Framtidas nettstruktur
5 Hvorfor vil elektrifisering av sokkelen påvirke strømprisen marginalt?
Svar: A: Uttaket er lite sammenliknet med forbruket for øvrig, og belastningen er jevn B: Fordi elektrifiseringen vil gi mindre strømtap i nettet
C: Økt gassproduksjon gir mer strøm i nettet
6 Hva står DLE for?
Svar: A: Din lokale elforsyning B: Direktoratet for levende energi C: Det lokale eltilsyn
Send inn løsning på konkurransen innen 31. januar 2015 til:
Vår Energi
Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO
Merk konvolutten «konkurranse 2-14»
Det trekkes én vinner som får en dab-radio!
Navn:
Adresse:
Postnr/-sted:
14
Vi gratulerer vinneren av en iPad
i Vår Energi nr­1 i 2014:
Oddlaug Klype Berget, NESBYEN
Energi-kryss
Send inn løsning på premiekryssordet innen 31. januar 2015 til:
Vår Energi
Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO
Merk konvolutten «kryssord 2-14»
Det trekkes én vinner som får en dab-radio!
Riktig løsning fra nr 1-14:
EKSTREMVÆR KAN RAMME OSS ALLE
Vi gratulerer vinneren av en elektronisk
kjøkkenvekt i­ Vår Energi nr­1 i 2014:
Navn:
Haldis Ruud, MILAND
Adresse:
Postnr/-sted:
15
Returadresse:
Energi Forlag AS
Christian Krohgs gate 16
Postboks 1182 Sentrum
NO-0107 OSLO
Iphone 6
Iphone 6 mot
Sony Xperia Z3
21/30
24/30
Design
Design
•Den nye avrundede designen
fungerer veldig bra. Lett og tynn,
men virker solid.
•Lyssterk skjerm i full HD-opp­
løsning som flukter sømløst
med kanten på telefonen.
•Bra at Apple har flyttet
på-knappen på siden, så alle kan
nå den med én hånd.
•Den nye fingerskanneren er mye
bedre enn den forrige.
•Z3 er både smalere og tynnere
enn Z2, og den veier 10 gram
mindre. Dette kjennes godt i
hånden. Z3 er også litt rundere i
formen og ser generelt bedre ut
enn forgjengerne.
•Skjermen er veldig lyssterk og
kan fint brukes i dagslys. En
egen kameraknapp gjør også en
liten, men viktig forskjell.
•Kombinasjonen vanntett og pen
design er kommet for å bli.
Multimedia
Multimedia
•Kameraet tar veldig skarpe
og fine bilder. Bytter fokus og
eksponering raskt, men ikke
imponerende raskt og langt fra
best i klassen.
•Automatisk autofokus i videoer
fungerer også ganske bra.
•Skjermen er ypperlig til bilder
og film. Lydkvaliteten ut av telefonen er bra, som den bør være.
•Lyden i samtaler er helt slik den
skal være.
•Kameraet på Z3 er i praksis det
samme som på Z2, men det har
fått noen små oppdateringer.
Kameraet tar veldig gode bilder,
men de blir nesten for fargesterke. Bildestabiliseringen i
videoopptak er imponerende.
•Skjermen er veldig god til film,
også i dagslys.
•Muligheten for å spille av
HD-lyd er et veldig kjærkomment tilskudd. Samtalelyden er
­forbedret siden Z2.
Ytelse
•Imponerende ytelse til vanlige
systemoppgaver. I hvert fall
sammenlignet med t­idligere
Iphone-modeller. Også imponerende grafikkytelse i en del spill
•Batteriet er lovet å skulle vare
lenger enn før, men lading én
gang i døgnet er nok nødvendig
for de fleste.
16
Sony
Xperia Z3
Pris
•Et premium-produkt til tross:
Det koster skjorta å kjøpe
Iphone. Prisene på Iphone 6 går
fra 5790 kroner til 7590 kroner
for 128 GB lagring.
Bruker­vennlighet
•Unektelig lett å bruke, men langt
fra innovativ. En del nye triks
er med, men disse er stort sett
bare nye for Iphone-brukere.
Andre smarttelefonbrukere har
hatt det samme lenge.
Totalt 21 / 30 poeng
Ytelse
•Ytelsen i Z3 er litt forbedret
fra Z2, men også den hadde
rikelig med kraft tilgjengelig.
Her går det kjapt unna, med lite
­varmeutvikling i dekslene.
•Batteriet varer som lovet i
nesten to dager, uansett mye
lenger enn vi har sett fra
konkurrentene hittil. Skrur man
på strømsparing, varer batteriet
minst en dag til.
Pris
•5495 kroner veiledende. Mye
penger, men et par hundrelapper
lavere enn Z2 i det minste. Litt
høyt om man skal lykkes som
utfordrer, etter min mening.
Brukervennlighet
•Sony lager gode brukeropplevelser på de fleste områder. Jeg
kunne tenke meg at kameraet
var litt mer intuitivt i manuell
modus, men ellers fungerer alt
veldig greit.
•Størrelsen hindrer enhåndsbruk,
men Xperia Z3 er likevel overraskende lett å holde i.
Totalt 24 / 30 poeng
KILDE: MAGNUS EIDEM/DN