Energitilgang i fattige land
Elektrifisering; politisk prioritet både i sør og i nord
Det sentrale nettet vil ikke nå alle på lang
tid og kostandene ville blitt høye.
Så hva med husholds løsninger og
isolerte enkeltstående nett, er det
praktiske alternativer?
Er det kommersielt?
Hva er utfordringene og
mulighetene?
Ørnulf Strøm
Energiseksjonen, NORAD
1
Stort elektrisitets underskudd
2
To-delt utfordring, to typer program
 Forsyne områder med økonomisk potensial med
essensiell infrastruktur for økonomisk vekst.
 Det andre dreier seg om tilgang for alle innbyggere i et
område særlig de fattigste. Det kan være i periurbane
områder og i byer (40-60% av husholdningene) og i
landsbyer og spredte husholdninger.
3
Energi og elektrisitetstilgang
• Elektrifisering gjennom utbygging av sentralnettet
• Isolerte, enkeltstående nett
• Enkelt husholdningsløsninger (SHS, lanterner)
• Sentralnettet er robust, fleksibelt, stort bruksområde,
lavt vedlikehold og er foretrukket om man har valget
• Enkeltstående nett (mini grids), kan dekke mange
behov, avhengig av lokal kraftproduksjon, dyrt og
komplekst spesielt med fornybare teknologier
• Husholdningssystem, hovedsakelig sol, tilgjengelig,
raskt, begrenset bruksområde, lite produktiv bruk
4
Bruksområder for de 3 elektrifiseringsløsningene
5
Hva er våre erfaringer og hva sier
litteraturen om effektene av elektrifisering
•
•
•
•
•
•
•
•
•
6
Folk setter pris på elektrisitet og føler de er en del av det moderne
samfunnet.
Strømmen brukes stort sett til lys og kommunikasjon og har
betydning for skole og helsetjenester og til dels sikkerhet.
Strøm brukes i liten grad til koking og erstatter derfor sjelden
bruk av kokeovner.
Har innvirkning på helse, utdanning og samt til dels sikkerhet
Det er lite som tyder på at elektrisitetsforsyning alene bidrar til
økt produktiv virksomhet og oppblomstring av småindustri.
Det antas ofte feilaktig at elektrisitet bringer næringsutvikling.
Elektrisitet er en forutsetning, men ikke tilstrekkelig, for
næringsutvikling.
For strømselskapene er dette ofte tapsprosjekt
De fattige blir tilknyttet sist.
Men verdt å merke seg at det er overraskende lite solid forskning
på dette internasjonalt
•
•
•
•
•
•
Stor variasjon i bla. størrelse, produksjonskilde og eierskap
Kan møte mange forbruksbehov
Som oftest dieselbaserte, om ikke foreholdene ligger
spesielt gunstig til rette (Nepal eksempel på det) – hybrid
inntil 20%
Betydelige drifts, organisasjonsmessige og økonomiske
utfordringer. Og risiko for å utkonkurreres av nettet
Når ikke nødvendigvis de fattige i større grad enn
nettilknytning – Dyrt
Vanskelig å finne gode eksempler, mer en dyd av
nødvendighet enn å foretrekke?
Konkret eksempel fra Uganda
• Pamoja Cleantech AB i partnerskap m lokal businessmann og
centre for Research in Energy and Energy conservation
• Små skala biogass anlegg i Tiribogo Village (600 innbyggere)
32 kW og mini grid, basert på landbruksavfall
Noen effekter:
 Nesten alle i A og B
tilknyttet, nesten ingen i
C og D, tilsv ca. ¼
 Skapte økte opplevde
forskjeller og vandalisme
/misunnelse
 Tekniske problem,
irregularitet, men mange positive effekter, fortsatt i drift og
utvidet til flere landsbyer
 Rapportering – forskning
8
Fornybart og grønt?
• Enkeltstående nett (mini grids) – grønne og fornybare?
• Foreløpig mer en myte enn en realitet
9
•
•
•
•
•
•
Betydelig prisfall og teknologi utvikling - mer økonomisk
Begrensninger i nytteverdi
Det er en del gode eksempler (i liten skala)
For mange eksempler på kort levetid, lav utnyttelsesgrad,
manglende vedlikehold og organisering og dermed en ikke
bærekraftig energiforsyning
Når nødvendigvis ikke de fattige så lenge tilgangen
baseres privat sektor
Nett tilknytning foretrekkes om en har valget på grunn av
bla større nytte, men kan operere parallelt i byer
Store endringer
Fire eksempler fra US Department of Energy (2013): Revolution Now:
•
Solcellepaneler: På 35 år til 2012 falt kostnadene ved med 99
%. Fra 2008 til 2012 falt kostnadene med 76 %
•
Onshore vindkraft: 90 % billigere fra 1980 til 2012
•
Kostnadene for LED-lys falt med 85 % fra 2008 til 2012, og
kvalitet og utvalg ble langt bedre
•
Batterier til elbiler ble 50 % billigere fra 2008 til 2012. Under
$500 < kWh
– Elbiler kan bli konkurransedyktige uten støtte 2022
Fattige? Fattigste?
• De aller fattigste nås ofte ikke, uansett, særlig når
privat sektor er motoren eller det skal være
kommersielt
• Gjelder alle 3 løsninger; off-grid, mini-grids og nett
• Men forskjellig geografisk dekning
“Market-based efforts to target poor consumers with low-cost modern energy services frequently
end up serving less poor customers or businesses, because they can afford to pay for goods and
services, thus ensuring sustainability of the financial model” iied Sharing the Load, august 2014
• a non-profit approach to serve the extreme poor (<1 usd)
• a cost-recovery approach for the subsistence market
segment (1-3 usd/day)
• a commercial approach targeting the upper low income
Market (3-5 usd/day 2011).
12
Oppsummering
13
•
Generelt sett utfordringer knyttet til vedlikehold og
drift samt tariff nivå også for off-grid og småskala
•
Mange myter om privat sektor/fattigdom/fornybart
•
Finansiell bærekraft vesentlig, elektrifisering av
produktive områder, vurdere integrering av tiltak
med f.eks. tilgang til kreditt
•
Subsidier nødvendige, men fra hvem, hvor lenge og
hvordan – trenger gjennomtenkt subsidie diskusjon og policy
•
Rask implementering foreslås, men er den institusjonelle, tekniske og
menneskelige kapasiteten med?
La det til slutt ikke være tvil om at
energitilgang er helt sentralt for utvikling,
Jeg er glad for at vi har visjoner om en bedre
verden for oss alle, og ikke minst for alle
fattige som virkelig trenger et bedre liv.
Det er derfor vi jobber i denne bransjen,
er det ikke?
Men jeg er grundig lei av alle som skaper en
forestilling om at dette blir mulig
om kort tid; 5-10-15 år?
For ALLE? Da blir det negativt, uansett hvor mange som faktisk
får det bedre, for det når ikke ut til ALLE. Jeg er glad for alt vi kan klare,
for alle de nye brukerne som kan få strøm og lys og TV og mobil
og maismøller osv. Men jeg har ingen forventning om at vi vil nå ALLE, verken i 2020 eller
2030, eller heller i 2050. Vær så snill, hjelp oss med å sette realistiske målsettinger.
Norsk Ambassadør i Afrika
14