Spiralen åpnet i 1961. Denne biltunnelveien som går inn i fjellet bak sykehuset og skrur seg ca 150 meter rett oppover, vakte berettiget oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. Drammen kommune hadde i ca 50 år tatt ut stein og drevet pukkverk rett bak sykehuset, og denne virksomheten var ikke særlig populær. Steinbruddet var stygt å se på og det var betydelig støy fra pukkverket. Av Liv Evju Byingeniør Eivind Olsen skjønte at noe måtte gjøres; enten måtte man finne et annet sted å hente stein til gater og veier, eller man måtte gå innover i fjellet, i et såkalt «lukket brudd». Dermed valgte man å gå innover i fjellet og Byingeniør Eivind Olsen fikk med rette navnet ”Spiralens far”. På øverste bilde rekker han saksa til samferdselsminister Cappelen. På nederste bilde klipper Andreas Cappelen snora ved åpningen 6. juni 1961. Dette var et viktig innslag i byjubileet for 50 år siden. Foto: Drammens museum 152 samtidig føre tunnelen i en skrue oppover, slik at det kunne bli en vei til nytte og glede for alle som ønsket å bruke friluftsmulighetene på toppen av Bragernesåsen, ca 200 m over havet. Innkjøringen til Spiralen. Foto ved Torkild Alsvik 153 Billetter fra Spiralbussen. Foto ved Liv Evju dre etasje er denne sjakten brukt som sandsilo, og det betyr at strøsanden holder ca 8 grader pluss vinteren igjennom. På motsatt side er det sprengt ut et stort kammer med siloanlegg som rommer ca 1.200 kubikkmeter, og på toppen av dette er pukkverket plassert. Omtrent midtveis i spiralen er det sprengt ut en tunnel med tverrsnitt 5x3 meter som fører ut til Thurmanns vei, ca 140 meters lengde. Denne tunnelen har hatt stor betydning for ventilasjonen, både under anleggsperioden og senere. Omkostningene ved anlegget var minimale, siden uttak av stein alltid var avpasset etter behovet for masse ved veiutbyggingen i byen, og denne steinen ble solgt til entreprenørene til markedspris. Fra 50 til 200 m o h Skruen eller spiralen har en diameter på 70 m Attraksjon og går i seks vindinger mellom kotehøydene I løpet av de tre første månedene etter åpnin50 og 200 meter. Skruen begynner ca 225 m gen passerte mer enn 36.000 biler og 200.000 inne i fjellet. Hele Bragernesåsen er et sammennesker gjennom tunnelen. Det gikk rutemenhengende massiv av lavabergarter. De første 800 meterne av tunnelen går gjennom kvartsporfyr, og over denne ligger et lag med en tykkelse på ca 100 m. Mellom disse to lag er det dannet til dels glatte glideflater, og her er tunnelen sikret ved støping. Tunnelen er totalt ca 1.650 meter lang, med et tverrsnitt på 9 meter i bredden og 4,5 meter i høyden. Dermed kan to busser passere hverandre. Skruediameteren på 70 meter ble valgt bl.a. for å gi veien en stigning på 1:10 og avstanden mellom etasjene i høyden ble 17,5 meter. Det ble sprengt ut en loddrett sjakt med tverrsnitt 8x3 m i ytterkanten av skruen, og i denne ble det transportert stein, det ble lagt kabler og vann- og ventilasjons- Denne modellen av Spiralen kunne det være morsomt å se igjen. Foto ved rør. Mellom første og an- Liv Evju. 154 Restauranten på Spiraltoppen er blitt stående. Betongbuene som Sverre Fehn hadde planlagt på sitt bygg, skal ha vært for store til å fraktes opp gjennom Spiralen. Foto Leif Høel, Drammens museum. busser opp og ned, slik at også de som ikke disponerte bil kunne glede seg over utsikten fra Vestre Skanse, eller Breidablikk som stedet het før 1905. Restauranten på Spiraltoppen, som står der den dag i dag, var egentlig et provisorium som skulle fjernes når man hadde avholdt arkitektkonkurranse og valgt en vinner. Norges internasjonalt mest berømte arkitekt, Sverre Fehn, vant arkitektkonkurransen, men vinnerutkastet ble aldri realisert. Daværende byplansjef Per Pihl hadde ideen til Spiraltrollet, en liten figur med kropp av snodd tau i seks vindinger, akkurat som tunnelen, og med hode og hale. Denne er fremdeles byens suvenir og kan kjøpes i bl.a. Husfliden i Tordenskiolds gate. Spiraltunnelen vakte som sagt oppmerksomhet også internasjonalt, og den engelske spenningsforfatteren Desmond Bagley skrev i 1973 en roman som heter «The Tightrope Men» hvor helten lokkes til Spiralen og vi får en rasende biljakt nedover tunnelen før hand- lingen forflytter seg til Nord-Finland og den sovjetiske grensen. Boka kom på norsk samme år med tittelen «På stram line». Modellen av Spiralen sto i mange år utenfor byingeniørens kontor i rådhusets 4. etasje. Den burde stilles ut på nytt f.eks. på kommunens servicetorg. I dag må man kjøre egen bil for å kunne bruke Spiralen, det offentlige busstilbudet forsvant for mange år siden. Mange bruker Spiraltoppen som utgangspunkt for turer både sommer og vinter. Spiralen er kanskje ikke så spennende som attraksjon lenger, men utsikten og skiløypene er minst like bra som tidligere. En restaurant tegnet av Sverre Fehn kunne kanskje ha bidratt til at Spiralen ikke ble glemt. Kilde: Olsen, Eivind: Spiralveien i Drammen. (Teknisk Ukeblad, nov. 1961) 155