1. No category

Bygge Her?
Juleutgaven 2010
Hvor er nissen
Nå er det jul.... igjen .!!!!!
Foto: Hans Morten Haugsrud.
Landåsbygda fremtrer som en ”levende bygd”. Vi er ikke mange, men vi er sterke og
tør stå opp og tale for våre interesser. Kanskje blir vi av noen sett på som ”sære”.
Men vi får ting til som mange bygdesamfunn bare misunner oss. Vi har mange
ildsjeler som legger ned betydelig med tid og energi for det vi ønsker å få til, og for
det vi tror på!
Vi ønsker Alle leserne av Stikka en riktig God jul og et Godt nyttår!
Landåsbygda dagene 2010
Landåsbygda dagene ja: Hadde satt av 3 dager i år til Landåsbygda dagene, så
satset friskt det første året.
Fredag hadde vi Vagabond til å spille, noe som tok helt av :-) lørdag var det pølser,
kaffe og kaker på butikken.
Søndag var selve dagen. Vi delte inn arrangementskomiteen inn i forskjellige
grupper, og hadde kontaktpersoner innad i de gruppene. Slik at ikke alle drev med
det samme. Dette syntes vi har fungert ganske bra, ser at det gjør seg med litt
justeringer, men alt i alt gikk det veldig bra.
Vi hadde ikke været med oss denne dagen, men jammen var det så mye folk som vi
aldri har sett i Landåsbygda før. Med masse utstillere. Vi hadde håpet på mer uteliv,
så det ble flere som måtte trekke inn denne dagen, men været kan vi dessverre ikke
bestemme. Men stort sett fint i Landåsbygda:-)
Det var fullt av utstillere både ute og inne på lokalet, ute og inne på skolen. Alt fra
salg av spekemat, baking av flatbrød, åpen skole, stylter, maleriutstilling, smykker,
lopper, fotoutstilling, tester utført av helsepersonell ved Landaasen Rehab.
Underholdning, dans av Randsfjorden swingklubb, sang og musikk. Et lokalt
blåseorkester spilte også, rosemaling, oriflame, ridning, ansiktsmaling,
kjeledyrutstilling, veteranbiler, røyking av fisk, jakt og fiske, mat i land med div.
utstillere og salgsboder.
Vi er veldig fornøyde med denne helga, mye jobb men jammen er det moro å se
hva en får til. Og at folk stiller opp både hjelper til noe som vi er veldig
takknemmelige for. Og at både bygdefolk og langveisfarende kommer for å stille ut
eller selge det de lager eller vil vise fram og selge.
Vi ser absolutt fram til neste år.
Tross dårlig vær var det masse folk og stor aktivitet. Det var underholdning ute og
inne og utstillere og publikum koste seg. Riding var en populær aktivitet.
Mange kjente og ukjente på
besøk i bygda
Lokale musikere i aksjon
Landåsbygda Montessoriforening
Landåsbygda Montessoriforening ble stiftet den 09.06.10 og de som takket ja til å
stifte foreningen var Toril Skinnerud (nestleder), Kjell Brenden (kasserer), Mona
Johnsbråten (sekretær), Finn Lund (styremedlem) og Lise Bergum (leder).
Ja, hvorfor ble egentlig denne foreningen opprettet? Daværende Landåsbygda
Montessoriskole SA, nå; Land Montessoriskole, var jo allerede opprettet, og mange
hadde jobbet knallhardt i lang tid for å få til muligheten for en privatskole i bygda.
Bakgrunnen for opprettelse av Landåsbygda Montessoriforening var at denne foreningen
skulle stå som eiere av skolebygget, da det er klare retningslinjer i lovverket (§2-2 i
privatskoleloven) som tilsier at en montessoriskole ikke kan drive annen virksomhet enn
skole. Denne løsningen ble derfor valgt for og fortsatt kunne tilby Søndre
Land Kommune lokaler til Landås Barnehage og ha mulighet for utleie av skolen til
nåværende skoledrift.
Siden Landåsbygda montessoriskole ble opprettet har det blitt utrettet en del
vedlikehold og utbedringer av skolen og dens uteområde. Mange har nok sett en utvidet
parkeringsplass med en mur som nå er ferdigstilt. På toppen av denne muren er det
tenkt oppsatt en nettvegg som beskytter parkerte biler (denne blir satt opp våren
2011). Tanken var å sikre elevenes ferdsel til og fra skolens område, og med mange biler
kjørende til og fra, var parkeringsplassen trang og uoversiktlig. I tillegg til dette har
Landåsbygda montessoriforening gravd ned en ny inntakskabel til bygget. I utviklingens
tid, er behovet for strøm vært økende, noe som resulterte i overbelastning av
strømnettet. Kabelen er nå tilkoblet hovedtavlen.
Landåsbygda montessoriforening har også foretatt en del generelt vedlikehold. Stien
ned til “gamleveien”, samt “barkeløypa” er ryddet for gress. På sensommeren var det
også en stor fellesdugnad mellom skolestyret og forening, mange foreldre stilte også
opp. Lekeapparater ute fikk et tiltrengt strøk med maling i glade farger, samt uthus og
dukkehus ble “frisket” opp.
Vinterhalvåret 2009/2010 ble snøbrøyting/strøing av skoleplassen utført på dugnad.
Fantastisk!!
Av andre ting som skjer, bygges det en danseplatting mellom skolebygg og hoppbakke.
Denne er tenkt brukt for elevene til danseundervisning og fysisk aktivitet. Det er også
fullt mulig å benytte denne til andre aktiviteter i bygda.
Av fremtidsplaner for Landåsbygda montessoriforening har vi gått over en stor del av
eiendommen, samt skolebygget og laget en fremdriftsplan for behovet for vedlikehold
og investeringer. Her kan nevnes bl annet: fotballvegg, søppelskur, utskifting av
gulvbelegg, oppussing av toaletter oppe og nede, maling av skolebygg, utvendig. Det er
viktig å overholde en plan, slik at det er økonomisk mulig å få gjennomført mest mulig til
det beste for skolens elever.
Det er satt opp årsmøte i foreningen den 10.02 2011. Nærmere oppslag vil bli publisert
på oppslagstavlen på Joker.
Vi i foreningen har til nå fått utrette mange oppgaver. Mange av oppgavene som har
blitt utført har skjedd på dugnad, med et velvillig bygdefolk. Det er fantastisk at en
liten bygd som Landåsbygda har så utrolig mange flinke folk som bidrar hver på sin
måte, på alle mulige områder. Vi i Landåsbygda montessoriforening ønsker med dette å
rette et stort og hjertelig takk til alle som har bidratt på skolen, både store og små.
Tusen takk alle sammen, og en riktig god jul og et
godt nytt år ønskes dere!!
Stor hilsen fra
Landåsbygda montessoriforening
v/Toril, Mona, Finn, Kjell og Lise
Nye friske farger på lekeapparatene !
Ny inntakskabel måtte også til !
.
Tomter i Landåsbygda
Det jobbes nå for å få tilrettelagt for nybygging i bygda. Det er år og dag siden det ble bygget
en ny bolig her. Og for å sikre fremtiden for ei aktiv bygd må noe skje.
Det er allerede regulerte områder som er godkjente som boligområder. Det er i første omgang
området ved ”Brenn” som vises på øvre bilde. Og fra område på oversiden av renseanlegget
mot skolen, nedre bilde. Begge plassene gir solrike utsiktstomter.
Det gjenstår litt før alt er på plass, men det jobbes iherdig med saken vi har et håp om å
komme i gang med markedsføring i vinter og drømmen er å få til bygging allerede til
sommeren. Koordinator for dette er Hilde Røstad, ta kontakt med henne for informasjon og
spre ryktet ut over bygdas grenser!!!
Kontaktperson Hilde Røstad tel. 909 24 886
epost: [email protected]
Kronviksætra (www.kronviksetra.no)
Vi møter Geir, Marianne og hunden
Ylva hjemme på Kronviksetra en kveld
i desember. I stua setter vi oss ned og
diskuterer litt håndball som går på tv.
De har nok fulgt med og mimrer litt i
eldre kjente idrettspersoners meritter.
Geir tok over Kronviksetra etter sin
avdøde tante og flyttet hit rundt 1995.
Han har siden den gang foretatt sårt
tiltrengt oppussing av eiendommen.
Han har stadig nye prosjekter på gang
og man kan se det skjer forandringer
hvert år. Marianne flyttet inn hos Geir
for 6 års siden. Hun er opprinnelig fra
Dokka, men har hatt tilholdssted flere
steder i Norge før hun kom ”hjem”. Marianne har 3 barn som alle nå er voksne. Det er Martin,
Hanne og Uma Leonore. Hunden Ylva på snart 6 år er Marianne og Geirs felles ”baby”.
Geirs store lidenskap er biler og da spesielt veteranbiler. Han har solgt unna noen de siste
årene og har ”bare” igjen 5 veteranbiler. 2 MGB GT, 1 MG TF 54 mod, 1 Volvo Amacon 123
GT og en Austin A35 59 modell. Marianne remser opp typer og modeller og viser at
interessen har smittet over. De tar ofte campingbilen sammen, eller Geir tar med noen
kamerater rundt omkring på løp og stevner. Da spesielt til veteranløp. Geir eier flere
leiligheter som han leier ut og disse trenger også litt vedlikehold, så man kan vel si at i tillegg
til biler er oppussing også en stor interesse. Han har også investert i en minigraver som han tar
på seg litt leiekjøring med.
Mariannes interesse som nok er større en biler er dukkesamlingen som hun har flyttet med seg
til Kronviksetra. Her kan du finne dukker i alle fasonger og størrelser og den som betyr mest
er en arvet dukke etter hennes tante, et klenodium. Marianne er også ivrig med strikkepinnene
når helsen tillater det. Marianne har fått ødelagt skuldrene gjennom mange års tungt arbeid i
helsesektoren. Marianne er også ivrig deltager på linedance i Landåsbygda Freekikers og
deltar gjerne under arrangementer som kan bidra med noe positivt for folk og bygd.
Fakta om Kronviksetra:
Opprinnelig ei seter som gikk under
navnet ”Lappsetra” etter to lappjenter
(samer) som angivelig bodde her tidlig
på1800-tallet i hus som stod nærmere
vatnet. Steinmuren her kan ennå ses, og
dette lille huset lå rett ved der gamle
vegen gikk. Geir har jobbet lenge med å
endre dette, da det viser seg at
lappjentenes hjem lå utenfor
Kronviksetras eiendomsgrense.
Bygningen som står her nå, ble bygd som
pensjonat av nåværende eiers bestefar,
Erik Anton Raaum, i 1936. Margrethe
Raaum drev pensjonat og selskapslokaler
her i mange år. Nå drives stedet som
overnattingssted med frokost .
Vi banker på hos Margareth og Harald.
Kvernhushaugen, eller Haugen, som stedet kalles i bygda. En gammel og ærverdig gård,
med mange historiske minner for oss som har levd i bygda siden før 1950 tallet.
Selve hovedbygget skal være bygget rundt år 1830 og er dermed et av de eldste husene i
bygda.---- Noe ”falmet” av tidens tann, da det ikke har bodd folk der den senere tiden.
Så ville da ”skjebnen”---?? At et yngre par, Harald Nygaard, født og oppvokst i Vest Jylland
og hans kone, Margareth, født og oppvokst i Nord Brasil, i en ”liten by” i Amasonas
med to mill. innbyggere---.
Harald kommer ut og tar imot oss og ønsker velkommen inn. Vi kommer inn på et stort
kjøkken som nok har vært gjennom en oppussing. Gulvet er nyslipt, vegger er malt, og det
brenner godt i ovnen.
Margareth byr på kaffe og nydelige kaker.
Etter å ha ønsket de begge velkommen til bygda, må vårt første spørsmål bli,
Hva i all verden fikk dere til å kjøpe en gård i lille Landåsbygda ??
De kunne fortelle at de hadde leid en gård på Sørlandet men de ville gjerne ha en gård de
eide selv og etter mye leting på nettet, hadde de landet på Haugen.
De liker å ha hus, mennesker og dyr rundt seg, da var dette nettopp bygda de kunne trives i.
De kom ikke tomhendt til gards. I fjøset har de 17 melkekuer og ca. 70 ungdyr i tillegg.
Margareth synes kuene er for svære, så de må Harald stelle selv, da liker den aktive dama
fra det store Brasil og drive med maling oppussing og husstell.
Margareth har fem års utdannelse som psykolog, er i ferd med å lære seg norsk, (voksenopplæringen) og er aktiv i bygdelivet på malekurs, spareklubb og det meste av det som skjer i
bygda.
Harald på sin side har landbruks-utdannelse fra Danmark, har skaffet seg mye moderne
redskaper og er levende opptatt og interessert i landbruk.
På spørsmål om hvordan de skal feire jul i landåsbygda ??
svarer de at det blir ekte norsk jul med besøk i kirken, ribbe og pølse og tilbehør. Nyttårsaften blir det nok mere Brasilianske innslag.
Bygdeavisa ønsker begge ei riktig God Jul og et Godt nyttår ! Velkommen til bygda.
Kvernhushaugen ligger vakkert og solrikt til med utsikt over Landåsvannet
Prøvefiske på Landåsvatnet.
Den 21.-22 august ble det foretatt prøvefiske på
Landåsvatnet. Fiskekonsulet Per-Arne Holt-Seeland fra Søre
Osen i Hedmark hadde tatt på seg oppdraget. Holt-Seeland tar på seg vurdering og
restaurering av fiskevann og er mye brukt i Norge, men også i Sverige. Han har rikholdige
kunnskaper om fisk hva som skjer i økosystemet. Han vet nøyaktig når og hvor garna skal
settes på når han prøvefisker og fisker for å tynne ut. Det er interessant å lytte når HoltSeeland formidler sine kunnskaper og hvordan en kan gjøre mer skade enn gavn ved feil
utfisking.
Garna ble satt ut fredag kveld og tatt opp igjen lørdag. Det var moro å iakta teknikken
fiskeren bruker når han setter garn. Rundt 80 garn var ute på et par timer. Garna ble tatt
opp igjen med samme effektivitet. Så ble hver enkelt fisk registrert for seinere analyse.
Den største abboren som ble tatt opp var på 1313 gram. Den fikk sin frihet tilbake etter
registrering. Slike rugger er gode å ha. Ellers ble en ørret på drøyt halvkiloen registrert.
Medlemmer av Landåsbygda Jakt og fiskeforening fulgte spent med, spesielt søndag. Tre
representanter for Søndre Land JFF var også interesserte tilskuere og medhjelpere. De tok
med en del fisk som ble brukt til røyking under Landåsbygdadagene 29. aug.
Rapporten om prøvefisket kom den 9. nov. og ble gjennomgått på styremøtet. Av til
sammen 281 fisk var det 236 sik eller 84 %! Ellers var det 37 abbor, 3 røyer 2 ørreter og 3
karrus i garna. Konklusjonen er grei: Vatnet domineres av sik, men med begrenset
rekrutering. Det ble ikke tatt sik over 200 gram. Abborbestanden hadde også et lite antall
rekrutter. Ørret og røyebestanden må betegnes som marginal og står i fare for å utgå av
bestanden hvis en ikke får bukt med siken. Den totale fiskebestanden viser beiting av
rekrutter både innen samme art og samlet på andre arter. Sikens dominans vil i denne
situasjonen bli styrket. Sikbestanden fører også til overgjødsling av vatnet noe som fører til
oppblomstring av alger. Samtidig overbeiter sikbestanden det dyreplankton som naturlig
skulle filtrert vannet for alger. Det er en ond spiral som må brytes både av hensyn til
vannkvaliteten og fiskebestanden.
Tilråding:
Landåsvatnet bør absolutt fiskes hardt for reduksjon av kjønnsmoden sik. Det er viktig at
denne beskatning utføres så sent i sesongen at den reduserer sikens beiting av plommeyngel
innen egen art minst mulig. De siste ukene før islegging og gytetid er de viktigste. Garnfisket
åpnes derfor ikke før 1. august og tillatte maskevidde, i dagens situasjon, settes fast til 29
mm bunngarn som settes på de kjente gyteplassene for røye. I humusiøse vatn vil
tilslamming av røyas gyteplasser ofte begrense reproduksjonen. Gyteplassene har ofte blitt
”feid” med nedstenede bjørkeris. Underterna på bunngarn har mye av den samme
funksjonen. For å følge med på vannkvaliteten er det lurt å følge med på siktdypet og måle
det.
Landåsbygda JFF vil sette i gang et utstrakt fiske til høsten. Vi ser gjerne at flere kan tenke
seg å være med å hjelpe til. Vi har kjøpt inn en del garn i tillegg til de vi har fra før. Videre
har vi besluttet å innstille salg av oterkort inntil videre. Ved riktig utfisking for å få regulert
sikbestanden, er det godt håp om å få til et godt fiskevatn igjen. Holt-Seeland kan ta på seg
oppgaven, men med god hjelp bør vi vel klare det sjøl. For det er andre kostbare oppgaver
som venter.
Tiltagende grasvekst er et annet problem i Landåsvatnet. Det finnes slåmaskiner å få kjøpt
fra Sverige til formålet. Disse festes til båten og finnes i flere størrelser og prisklasser. Men
en må nok regne med en investering på 30-40 000 kr i utstyr.
Vi i Landåsbygda JFF håper mange i bygda kan være med å ta et tak i oppgavene vi har foran
oss. Landåsvatnet er bygdas perle som må bevares. Vi vil få takke Per Arne Holt-Seland for
godt utført arbeid så langt. Han bistår gjerne videre med råd og arbeid. Vi vil også takke
Gøsta Kjellberg, tidligere leder i NIVA. Han har et spesielt forhold til Landåsvatnet og bygda
her.
Erland Jensen
Per Arne Holt-Seland med den
største fisken, en ”Åbbor” på 1.3 kg.
Mange ivrige folk på revodden under prøvefiske.
Stikka har vært så heldige å få bruke noen fantastiske stemningsbilder fra bygda vår tatt av
hobbyfotograf: Hans Morten Haugsrud.
Kun til ren nytelse!
Bergseng Bilverksted
Bergseng bilverksted ble offisielt startet i 1987. Og siden den gang har bygningsmassen og
antall ansatte økt jevnt. Verkstedet tilbyr det meste innen reparasjoner, service og oppretting
av lette kjøretøy og landbruksmaskiner.
Harald er en særdeles arbeidsom og positiv person. Han har en utpreget serviceinnstilling, det
er aldri noe som er noe problem og alt fikses på kort varsel og med lån av bil hvis man trenger
det, uten at det koster ”skjorta”.
Verkstedet betyr mye for bygda både med arbeidsplasser og at det er lettvint å få fikset feil,
servicer og andre reparasjoner i nærområde. Men verkstedet er kjent langt utover det som
ville være naturlig nedslagsfelt og de har mange kunder langvegsfra. Verkstedet er nok også
et av de rimeligste i landet, og de ordner til og med brukte deler hvis den gamle bilen ikke
ville ”tåle” nydel-priser.
De får deler levert fra Gjøvik minst to ganger daglig, så da er det ingen sak å drive verksted
utenfor de mest sentrale strøk.
Fra høyre Harald Bergseng, Bjørn Ingar Strand, Øystein Framnes, Erik Andrè Lomundal, og
Piaskow Slawomi (ikke tilstede på bilde)
Siden for små og store!
Julegave
- Takk for gaven jeg fikk til jul.
- Å, det var da ingen ting å takke for.
- Nei, det synes ikke jeg heller, men det synes
mamma.
Julenissen
Pasienten: - Doktor, doktor! Jeg tror jeg er julenissen.
- OK, men kan jeg få julegaven min?
Ikke spis Snø…. Eller andre ting
som daler ned…..
Julenissen har
akkurat fått rødt
lys, men glemte å
ta på
sikkerhetsbelte.
Hvilken fugl kan fjerne all snøen fra
innkjørselen din?
Svar: En måke.
DA VI SLAKTA JULEGRISEN HEIME - et barndomsminne
”Ha på deg lua, Bjarne ! Votten glømte du å ! Jammen, ha att døra ætter deg da”!
Å, for et styr. I dag skulle det skje. Det var snart jul og da skulle de 2 grisene våre slaktes,
ja 2 kalver også. Flere dager hadde jeg vært med far og båret lange vedstikker til den
store, flate ovnen i bryggerhuset. Far kalte det bryggerhuset, men det var nå ikke noe
hus; det var den borterste kjelleren på Haugen. Der var det kaldt så vi måtte fyre lenge.
Åsså måtte det værmes opp mye vatten til slakteren kom. Et digert bord og et lite bord
hadde vi dradd ned låvebrua fra låven. Det store bordet snudde vi rundt og dro det på
snøen opp til bryggerhuset. Det vesle plasserte vi nederst ved låvebrua.
Slakteren det var Arnt Rognhaugen. Jeg syntes han var skummel; han lignet litt på en gris
også, brei og rau i ansiktet. I den store ryggsekken sin hadde han slaktemaske, ei lita
treklubbe, mange kniver og et langt forkle av skinn. Jeg visste at den vesle, rare børsa
kaltes slaktemaske.
”Dær kjæm´n”. Arnt slakter kom sakte gående oppover jordet. Ryggsekk ja, og grå ull-lue.
Etter en kopp kaffe og goro, sandkake, fattigmann eller kanskje var det smultringer mor
hadde bakt, var Arnt klar til å slakte. Nå var også tante Aslaug og tante Lina kommet.
Onkel Einar fra Hælingbygda var også med noen ganger (Einar tok livet av seg sommeren
1947).
Søster Grete ble med meg ut for å se på. Hun holdt meg i hånda og klemte hardt da far
kom ut fra fjøset med første kalven. Kalven hoppet og danset i snøen og skjønte nok
ingen ting før det smalt. Ikke noe rart at mor mente kuer var dumme.
”Nå må du kåmmå, Bjarne”, ropte far. Arnt hadde stukket kniven i halsen på kalven.
Blodet fosset ned i bøtta far holdt så nå var det bare å røre det beste jeg kunne. Jeg var
sterk i hånda, men det var litt tungt ettersom bøtta ble fylt opp. Når kalven var hengt opp
og Arnt flådde av skinnet, kunne jeg nok tenkt meg å ha dette skinnet i sluffa. ”Der har vi
et fint et fra før med reve-ansikt på”, sa far – så nytt skinn ble det ikke noe av.
”Tordis (hesten) er klokeste dyret vi har”, brukte far å si. ”Å nei, det er grisen som har
best vett”, hevdet mor. Iallfall tror jeg grisen skjønte at nå var´n snart dau for den hylte
fælt da Arnt satte slaktemaska mot griseskallen. ”Pang”, sa det og grisen datt.
Mest spennende var det å se på Arnt skjære opp hele maven på grisen der den lå nyskaullet på det store bordet. ”Grisen er mæst lik oss”,sa Arnt - det sa han nå hver jul ”slik ær vi inni å”, lo han og viste oss hjerte, lever, lunger og spiserør. Mor ,Aslaug og Lina
var også kommet ut med traug og kjeler som all innmaten ble lagt i. ”Bra redskap
dætta”,sa Aslaug og alle lo unntatt Grete og jeg. Vi forstod ikke hva som var så
morosamt.
”Dritt-jobben” gledet jeg meg aldri til. Grete ville ikke være med, og veslesøster Unni var
bare inne. Jeg måtte ha på meg et par store støvler for å ”tråkke tarmer”. To digre kasser
fulle av tarmer ble veltet ut i snøen og dradd utover, og stakkars meg skulle forsiktig gå
fram og tilbake på disse grå og kvite tarmene for å få ut mest mulig møkk – å fy, for noe
dritt ! Etterpå ble visst tarmene både vasket, vrengt og skrapt, tror jeg, før de ble til pølseskinn.
Som gutt-unge syntes jeg aldri det var fælt å drepe dyr. Mor og far hadde forklart mange
ganger at dyra vi hadde var mat for oss - pølser, ribbe, kjøttkaker, flesk og spisjikjøtt.
Bestefar påstod dessuten at vi mennesker var de verste rovdyra på jorda.
Likevel, en gang da jeg spurte mor om vi kunne ha katt eller bikkje,bøyde hun seg ned, så
meg inn i øynene og svarte bestemt: ”Nei, gutten min. Vi har nok dyr – og dyr vi itte kæin
ha tæl mat og æta opp, vil je itte ha”.
God jul til alle i Landåsbygda
Bjarne Fredriksen
Otta
Et år er gått siden sist jeg skrev julebrev fra California og nå er vi jammen meg her igjen…..
Tiden går så fort, men…… ser du tilbake har det hendt en hel del ting dette året også.
For å begynne med det triste, så har vi mistet en god venn dette året - Asbjørn, en livsglad,
humoristisk og på alle måter snill og omgjengelig kar. Vi har kjent hverandre helt fra
barndommen. Det var trist å høre at med hans sykdom ville det bare gå en vei….
På tross av det tok han det fint og bevarte humøret så godt det lot seg gjøre. Randi var
nok en god støtte for han. Med det utadvendte og sosiale vesen som de begge hadde,
prøvde de å leve et noenlunde normalt liv helt til han gikk bort i slutten av mai. Asbjørn var
en kjent og avholdt mann i mange sammenhenger i distriktet, en god venn og kamerat og en
av bygdas store sønner.
Det er ikke bare lett å feire jul for alle, men dessverre er det noe vi må akseptere, særlig når
vi er kommet til sjels år og alder.
Men livet må gå videre …..
Vi gleder oss over at det ser ut til at skolen i bygda fungerer godt og at de yngre er driftige
og tar hånd om det som skjer, slik at det fortsatt er et aktivt bygdesamfunn. Det er viktig at
vi bevarer den infrastrukturen vi har, da har vi et samfunn rikt på tilbud sammenlignet med
mange andre bygder.
Det er koselig for oss å se at det lyser i vinduer og ryker fra piper både på
Kvernhushaugen og Fjordheim og at folk flytter til bygda og forhåpentligvis vil bo og trives
her.
Det er mye opp til oss ”etniske” i bygda og ta i mot de nye innflyttere på en hyggelig måte,
hjelpe de til rette og ikke minst, være rause og imøtekommende. Det siste behøver jeg ikke
å si noe om, for det vet jeg bygdefolket er kjent for å være.
Ja, ja, …. nå sitter jeg sånn cirka ett tusen mil fra Landåsbygda og ser på at flyene går inn
for landing på San Francisco flyplass og skriver om Landåsbygda??...
Det tyder på at jeg har sterke røtter til den bygda hvor jeg er født , oppvokst og har levd i
mesteparten av mitt liv.
Her i USA bor vi i en herskapelig villa litt syd for San Francisco sammen med vår eldste
datter, svigersønn og verdens to ”snilleste og peneste” barnebarn på 11 år.
Vi er akkurat ferdig med å feire Thanksgiving, med kalkun og mye tilbehør.
Så er det slik her at, så snart den store familiebegivenheten som Thanksgiving er over,
begynner julepyntingen inne og ute. Det er ikke måte på hvor mye belysning i alle slags
kulører, reinsdyr som står å nikker, nisser, blinkende julestjerner og bomull på plener som
skal til for å skape stemning av jul og snø.
Overdådig….. men vakkert !!
Vi vet det er store forskjeller på fattig og rik her i USA, at det sosiale nettverk ikke
fungerer riktig slik vi er vant til i Norge. Men det skal også sies at organisasjoner, både
kirkelige og humanitære gjør en god jobb for å hjelpe til der det trengs.
Men det er grenser for hva de kan klare også….
Sist lørdag var vi til julemiddag i kirkens regi, med forrett hos en familie, med vin og mye
godt og spise, etterpå reiste vi til kirken og fikk servert middag.
( de har egne selskapslokaler), Der var det både sang , musikk og underholdning, virkelig
en hyggelig aften.
Skulle ønske de kunne få til noe lignende hjemme også!
Om noen dager skal vi som vanlig ta en tur inn til byen, besøke Union Square , se på alle
juledekorasjonene og oppleve livet der,… vi gleder oss!! Vi avslutter by turen med kaffe,
kaker og julesang på Den Norske Sjømanns Kirken.
Som tidligere år ønsker vi alle Stikkas lesere både i og utenfor bygda
Asrunn og Hans
Julemesse på Solgløtt 2010
Frelsesarmeen på Odnes hadde stand med
julepynt de har fått inn. Noe blir reparert av de
driftige damene som jobber der. Her representert
ved Ingrid Husmo.
Fuglene vil også ha noe godt til jul. Anders er på
plass med julenek.
Landåsbygda Velforening arrangerte for 4 året på
rad julemesse på Solgløtt. Interessen for å delta
som utstiller er stor, noe vi som arrangør synes er
kjempe moro. Mange timer går med til
forberedelser, men de er verdt det når publikum kommer inn døra. Vi søker
etter utstiller på Radioen, gjennom venner, kjente og personlig invitasjon til de
som har deltatt tidligere. Vi får gjennom hele året tilbakemelding fra utstillere
som gleder seg til å delta.
Velforeningens arbeidskomitè står ansvarlig for kafè i peisestua. Vi serverte i år
julegrøt med saft, pølser, gløgg og vafler. Og det falt tydeligvis i god jord.
Vi håper å gjenta suksessen igjen neste år!
Julegateåpning ved Jokern 3. desember.
Også Landåsbygda har hatt sin første julegateåpning!!!!!!
Vi har aldri noen sinne spilt i så kaldt vær. Ventilene ville ikke være
med, men jammen fikk vi til å spille gitt. Hele - 21 grader viste gradestokken.
Morten serverte varme pølser og gløgg, noe som varmet på denne kalde kvelden.
Alle barna fikk pakker. Takker Morten, alle som deltok og bidro. 50- 60 møtte opp og
trosset kulden. Det finnes ikke dårlig vær bare dårlig klær:-)
Nissen kom også, denne gangen
ridende på hest!
Uteservering!
Høy stemning tross iskaldt vær.
Årets julerose går til Morten på butikken, som støtter opp og
fikser saker til alle arrangementer til en hver tid!!
Juleverksted
Også i år har Landåsklubben holdt juleverksted på skolen.
Her ser vi noen av de ivrigste i dyp konsentrasjon…..
Hilde, Sissel og Erik klipper og limer
kort!
Grethe og Simen i full gang med å
male røde hjerter. Sander venter på
tørken, mens Mona hjelper til.
Mari og Maria har funnet veien til kjøkkenet og
triller marsipanfigurer.
De var ikke så veldig glade for å bli fotografert,
men bilde ble fint det, jenter!
Adventsfesten 2010
12. Desember ble det som i ”alle” år før arrangert adventsfest. Med denne gangen ble det
holdt på Solgløtt og rammen rundt og selve forestillingen var utenom det vanlige.
Elevene hadde selv diktet historien om hvor de skulle finne julenissen. Derav tittelen ”Jakten
på julenissen”. Og jakten skulle vise seg og gå jorda rundt. Egypt, Sør-afrika, NewYork,
Nordpolen. Alle stoppestedene med musikk sang og danseinnslag. Supplert av lys og
lydefekter og bildefremvisning.
Innledningen var med både skolen og barnehagen i flott forening.
Selvfølgelig var julenissen å finne på Solgløtt.
Aktiviteter i Bygda!!
JULETREFEST PÅ SOLGLØTT MANDAG 27.DESEMBER KL.16.00.
2011:
BARNE OG UNGDOMSKLUBB PÅ SOLGLØTT
FRA 10 ÅR-18 ÅR, TORSDAG 27.JANUAR KL 18.00-21.00
OG FORTSETTER SISTE TORSDAG I HVER MÅNED
IKKE I SKOLEFERIE OG HØYTIDER INNGANG 30 KR, KIOSKSALG
LØRDAG 19.FEBRUAR
KARNEVAL PÅ SOLGLØTT FOR BARN OG UNGDOM OPP TIL 18 ÅR
FRA KL 14.00- KL.16.00
SALG AV PØLSER OG BRUS, PREMIERING
LØRDAG 19.FEBRUAR
KARNEVALSFEST FOR VOKSNE på solgløtt
MED TEMA COUNTRY, FEST MED ØVERSVEEN'S
21.00-01.00. (DØRENE ÅPNES KL.20.00)
INNGANG: 150 KR FOR DE UTKLEDDE, ELLERS 200 KR.
KIOSKSALG, PREMIERING
Ellers blir det en aktivitetsdag på Skjærtorsdag. Med aking/skirenn for
både barn og voksne. Med fest på kvelden på Solgløtt. Mer info kommer.
Følg også med på vår hjemmeside: www.landaasbygda.no eller facebook:
landåsbygda.
Vi har også linedance på solgløtt annenhver mandag. Oppstart igjen etter
nyttår er mandag 3.januar. Kl.19.00- 21.00.
Alle er velkomne der, vi oppfordrer mannfolk til å stille opp!
Malerklubb hver onsdag, etter nyttår starter den opp igjen onsdag 5.
januar på skolen kl. 19.00-21.30.
En takk til Rina van de Wardt som har fått i gang igjen hjemmesia vår.
Også så fin som den er blitt!
Må også takke Morten Smidesang på butikken. Samme hva han blir spurt om
så skaffer han det. Vet ikke hva bygda skulle gjort uten han!!
God Jul og Godt nyttår til alle !