(pdf).
DAGENS NÆRINGSLIV mandag 19. mars 2012 etterbørs Annenhver norske kommune har nå minst ett kjøpesenter, med sentrumsdød som resultat. Men det finnes ubrukt potensial i disse sentrene. Kjøpesenterlandet I Målselv, Åndalsnes, Drammen, Steinkjer, Arendal og på Haugalandet diskuteres det så fillene fyker, for og imot kjøpesenter. Disse byene er ikke alene. Kjøpesentre er et diskusjonstema over hele landet. Og diskusjonen er langt fra ny. Effekten av de tradisjonelle kjøpesentrene i utkanten av sentrum er godt kjent. Som en konsekvens fikk vi kjøpesenterstopp, og i etterkant kom den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre i 2008. Bestemmelsene gir restriksjoner mot etablering av kjøpesenter over 3000 m². Målet er «å styrke byog tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil». Men tross bestemmelsene utvides gamle sentre, og over hele landet dukker det stadig opp nye kjøpesentre i utkanten av byene. Antall parkeringsplasser øker proporsjonalt med antallet kvadratmeter shopping. Arkitekturprofessor Jan Olav Jensen sammenliknet en gang Sandvika Storsenter med en «urban iberiasnegle». Han hevdet at «sentrene spiser opp alle ressursene som kunne styrket bylivet, forstyrrer den sosiale økologien VIL TENKE ALTERNATIVT. Morten Ragnøy Ednes i Norsk Form. og etterlater seg en urban ørken». Når det er sagt, er likevel bildet av kjøpesenteret, som en stor lukket boks med hundrevis av parkerte biler på utsiden, i ferd med å forandre seg. De fleste innbyggere i landets kommuner ønsker seg et levende sentrum i nærheten av der de bor og arbeider. Et tett og attraktivt sentrum med nødvendige tjenestetilbud, handelstilbud og møteplasser. De store 39 Navn: Erling Sæther (62) Stilling: Næ ringspolitisk direktør i Logi stikk og Tran sportindustri ens lands forening på nattbordet – Ja, i dag har jeg som regel Ipaden liggende på nattbordet, og der leser jeg for tiden guruens egen filosofi. Jeg snakker selvfølgelig om Steve Jobs’ biografi, og den leses selvfølgelig elektronisk. – Passende. Hva synes du? – Det er veldig interessant. Han fremstilles jo ikke akkurat i positive vendinger. Krevende og uhøflig med sine ansatte, men samtidig også en meget visjonær perfeksjonist som jo har drevet frem disse fantastiske produktene vi alle bruker. – Nattbordet drister seg til å tro at Jobs ville fått problemer med HMS-lovgivning og mobbing på arbeidsplassen hvis han hadde lagt hovedkvarteret til Norge. – Han ville nok kanskje hatt det. Jeg har også liggende en bok av Patti Smith som heter «Just Kids». «URBAN IBERIASNEGLE»? Sandvika Storsenter i Bærum. Foto: Ingar Storfjell, Scanpix spørsmålene kommunenes arealplanleggere basker med er: Hvordan skal de få det til? Hvordan skal de stoppe byspredningen? Hvordan skal de forhindre sentrumsdød og skape et godt sentrum for alle som bor i og besøker kommunen? Er ikke triste og tomme byer en større utfordring for Reiselivs-Norge enn kraftlinjer? Eksemplene på sentrumsdød er mange. Ta en titt på Ålesund eller Moss, der nedlagte butikker i sentrumsgatene står som tomme hull. Hvorfor bygges det likevel så mange nye kjøpesentre? En viktig grunn er at ressursene er ulikt fordelt mellom kommunen og de store senterutviklerne. Det er utviklerne som har de beste konsulentene, det er de som kan fremvise de høyeste prognosene for økonomisk avkastning og ikke minst er det de som bringer handelslekkasjespøkelset ut av skapet. Sentereiere og politikere har alltid liten tid. Det tjener ikke utradisjonelle løsninger på. Å bygge et nytt kjøpesenter som er enda større og sterkere enn nabokommunens er derimot et kjent grep som verken tar lang tid å vedta eller realisere. For mange små og mellomstore byer ville det imidlertid vært en fordel å medvirkningsprosjekter der målet er å finne frem til hvordan byen og senteret kan gjøre hverandre gode. Nordmenn liker å handle på kjøpesentre. Men nordmenn flytter også i hopetall til urbane strøk. En grunn til det, er ønsket om å leve i et variert og pulserende bysentrum. Det burde gi gode argumenter for å tenke alternativer til dagens kjøpesentre. Debatten mangler en arena der kommunene kan få presentert, diskutert og sammenliknet sine erfaringer. En slik arena vil gi bedre beslutningsgrunnlag, ikke minst på bakgrunn av kriterier knyttet til byutvikling, ikke bare handel alene. Norsk Form har lang erfaring i å stimulere til nytenking på tvers av sektorer og av kommunegrenser. Er tiden moden for et nettverk av kommuner som jobber med kjøpesenteretableringer? Et nettverk for utveksling av erfaringer knyttet til prosess, aktører, politisk forankring, medvirkning, fysisk form, lokalisering og bruk. Én ting er sikkert, kjøpesenteretablering handler om byutvikling og fortjener å bli diskutert som sådan. ta seg litt bedre tid. Det er nemlig ikke primært kjøpesenterets fremtid som står på spill, men byenes identitet og, i mange tilfeller, deres blotte eksistens. Om man tok seg litt bedre tid, er det mulig å se for seg at også kjøpesenteret kan tenkes å få en ny rolle. Det snakkes varmt og mye blant enkelte om at neste generasjons kjøpesentre vil være drivende stedsutviklere med en blanding av bolig, Om man tok seg litt bedre tid, er det mulig å se for seg at også kjøpesenteret kan tenkes å få en ny rolle kultur og handel. Det at det er langt mellom de gode eksemplene, er i seg selv ikke grunn god nok til å avfeie potensialet. Det er også et åpent spørsmål om så vel byggingen, lokaliseringen og bruken av morgendagens kjøpesentre burde underlegges større grad av brukermedvirkning. Og da snakker vi ikke om et skjema som spør befolkningen hvilke butikker de mener mangler i nærheten, men omfattende Morten Ragnøy Ednes, Prosjektleder Byutvikling, Norsk Form n E-post: [email protected] Kontaktpersoner: Sarah Sørheim [email protected] og Espen Hauglid [email protected] DN betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i elektronisk form, også gjennom samarbeidspartnere, og til å forkorte innlegg. n Bidrag som ikke er bestilt, honoreres ikke. Hovedinnlegg/kronikk: Maks 4000 tegn (cirka 700 ord). Underinnlegg/replikk: Maks 1000 tegn (cirka 200 ord). n n Sentralbord 22 00 10 00 Kundeservice 815 11 815 – Flower Power! – Nettopp! Det som skjedde, var at min kone spurte om jeg kunne kjøpe boken hennes mens jeg var i USA, så hun var litt tidlig ute der. Nå er den oversatt til norsk, og Smith kommer hit og skal holde konsert, så da må jeg lese meg litt opp på sekstiåtternes frie liv og musikk. – Du er jo selv en del av sekstiåtterne, er du ikke? – Joda, det kan jeg bekrefte. – Da må du vel ha lest NilsFredrik Nielsens sosiologiske magnum opus «Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter»? – Nei, den har jeg ikke lest. – Vel, hovedpoenget er at din generasjon synes fritert fisk ikke er helt kulturelt akseptabelt, og at dere har barn som jobber med noe innen medier. – Jeg har faktisk en datter som jobber i Dagens Næringsliv, så der må jeg innrømme at den treffer. Fiskepinner har jeg ikke noe anstrengt forhold til. – Én av to. Det er godkjent. Ikke minst når din datter jobber i en så ærverdig mediebedrift. Hva mer leses? – Det er Henning Mankells «Kineseren». En fantastisk historie som i stor grad dreier seg om amerikansk utnyttelse av kinesisk arbeidskraft da jernbanen skulle bygges over USA. – Først bygde de jernbanen deres, nå bygger de Ipadene og Iphonene deres. – Ja, der har du ringen sluttet. Annonse 22 00 10 75 Dagens Næringsliv Christian Krohgs gate 16, Postboks 1182 Sentrum, 0107 Oslo Feature: 22 00 13 51 REDAKSJONER UTENFOR OSLO London: +44 20 8241 9494 Redaksjonen: 22 00 11 10 Trondheim: 73 80 89 02 Finans/næringsliv: 22 00 13 64 Kristiansand: 38 07 13 00 New York: +1 917 544 3865 TELEFAKS UTENLANDS Tromsø: 77 66 56 78 Foto: 22 00 13 07 Stavanger: 51 85 81 11 / 13 TELEFAKS OSLO Bangkok: +66 762 34580 E-POST Livsstil: 22 00 13 73 Trondheim: 91 60 02 17 Abonnement: 22 00 10 60 TELEFAKS UTENFOR OSLO [email protected] REDAKSJONEN etter kl. 16.30 Nyhetssjef: 24 10 14 30 Tromsø: 77 66 56 65 Administrasjonen: 22 00 10 10 Bergen: 55 31 65 92 [email protected] Desken: 22 00 13 30 Politikk/økonomi: 22 00 13 93 REDAKSJONER UTENLANDS Annonse: 22 00 10 70 Kristiansand: 38 07 08 30 Etter Børs: 22 00 10 05 Utenriks: 22 00 13 65 Bangkok: +66 7622 5970 Løssalg: 22 00 10 30 Stavanger: 51 85 81 10 [email protected] www.dnavis.no
© Copyright 2024