Nr. 1 (15.03.2013) - Enebakk kirke
Menighetsblad Nr. 1 55. årgang 16. mars 2013 for Enebakk og Mari Ungt og friskt med ”Dig Deeper” 2. desember var det trengsel i Mari kirke. Barn, unge, voksne og eldre hadde tatt imot invitasjonen til “Dig Deeper” – merk deg navnet. For nå heter det ikke lenger Ung messe, eller ungdomsgudstjeneste. Nå er det “Dig Deeper” som gjelder. Det har de unge i menigheten bestemt! De ønsker å grave dypere i sin relasjon til Gud – og til hverandre. De mener at de også eier kirken og vil bruke den på sin måte. Det gjorde de til gangs denne søndagen, med et moderne utrykk og språk engasjerte de alle som var kommet til kirken denne kvelden. Det nye lyd og lysanlegget sørget for fargesprakende lyssetting og masse lyd som bakteppe da eldre ungdom og konfirmanter gjennom dans, sang og film formidlet budskapet om tilgivelse. Eldre var på forhånd advart: Dere er velkomne, men ta gjerne med ørepropper. Som representant for en eldre generasjon følte undertegnede ikke det som noe påtrengende behov. Selv med fullt trøkk da hiphopgruppa var i aksjon var ikke ørepropper akkurat noe savn. Heller ikke da musikalgruppa framførte sine låter med fengende bevegelser og stort engasjement. Så mye ungdommelig entusiasme må smitte! Dette var ungdommenes kveld, men jeg forsikrer; deres formidling gikk også rett hjem hos alle aldersgrupper som var kommet til kirken denne første adventsøndagen. Det hele ble avsluttet med nattverd og lystenning i globen. Tekst og foto: Aslaug Tidemann Lærte sosialisme på søndagsskolen Kirken må engasjere seg for de svakeste i samfunnet, sier Geir Dal, mangeårig SV-politiker i Enebakk. Sosialisme lærte han på søndagsskolen. Side 7 ”Etter skoletid” aksjonerer Lørdag 13. april har”Etter skoletid” aksjon for menighetens misjonsprosjekt i Egypt. Stedet er utenfor Spar på Flatebysenteret med lotteri og salg av leker og kaker. Side 5 2 Religion i det offentlige rom I vinter har det gått en debatt i media om hva som er norsk kultur. Det viste seg å være vanskelig å definere. Likevel har vi vel alle en mening om hva som er særpreget for landet vårt. Det handler om verdier og holdninger, vel så mye som pinnekjøtt eller bunader. Til dette særpreget hører bl.a. at våre verdier gjennom de siste tusen år har vært sterkt farget av kristen tro. I januar la det såkalte Stålsettutvalget fram sin innstilling. Det var et bredt sammensatt utvalg, nedsatt av regjeringen, som skulle legge føringer for en framtidig livssynspolitikk i Norge. Utvalget ønsker et «livssynsåpent» samfunn, men trekker konsekvensene av skillet mellom stat og kirke svært langt. Kirkelige vielser bør avskaffes, henvisningen til ”vår kristne og humanistiske arv” bør fjernes fra Grunnloven og skolens formålsparagraf, kirken skal ikke spille noen viktig rolle ved nasjonale kriser eller katastrofer, og kommunene skal overta forvaltningen av gravferder og gravplasser. Det offentlige liv skal være gjennomført sekulært, ikke- religiøst. Samtidig går utvalget underlig nok inn for at religiøse plagg som hijab skal kunne brukes til uniform, som for politiet. På meg virker flere av disse forslagene temmelig historieløse. Jeg er helt enig i at alle grupper skal ha full religionsfrihet i Norge, og det mener jeg de allerede har. Vårt land er et av de land i verden hvor religiøse minoriteter har størst frihet. Men minoritetene skal vel ikke overkjøre flertallet? Omkring 85 % av vårt folk er medlemmer av en kristen kirke, de fleste av Den norske kirke. Er det da så unaturlig at kirken spiller en rolle ved kriser og katastrofer? Kirken har faktisk ganske god kompetanse på å takle slike ting. Og hvem skulle bli krenket av at de som ønsker det får lov til å gifte seg i kirken? Eller av at det er kirkevergen som administrerer begravelser og gravplasser? Alle har krav på å få en gravferd i samsvar med sin religion eller sitt livssyn, og det får de i dag. Er det i seg selv diskriminerende at det er et kirkelig kontor som forvalter gravplassene? Omtrent samtidig med at Kirkens tall fra 2012 Kirkens statistikk for 2012 for Enebakk og Mari menigheter viser en klar økning i antall konfirmanter og gravferder og ellers nokså små endringer fra 2011. I fjor ble 47 døpt i Enebakk, mot 49 året før. For Mari var tallene 51 og 53. Enebakk hadde 69 konfirmanter, det største tallet på mange år, mot 51 i 2011. Mari hadde 35 mot 34 året før. 69 døde ble ført til graven fra kirkene sist år, mot 60 i 2011. (Nesten alle gravferder i Enebakk var med kirkelig seremoni.) Gjen- nomsnittlig oppmøte på gudstjenester var 93, mot 94 i 2011 og 89 i 2010. Antall deltakere ved nattverd har økt over noen år, men de siste to årene var det like mange, 38 deltakere, i gjennomsnitt ved hver nattverdfeiring. Litt flere deltok i Mari enn i Enebakk sokn (medregnet Flateby menighetshus). 14 personer meldte seg ut av kirken i fjor, mens 6 meldte seg inn. Det var omtrent som året før. Hovedinntrykket er at kirkens nøkkeltall er ganske stabile fra år til år, og vi ligger ganske nær landsgjen- Menighetsblad for Enebakk og Mari Redaktør Lars Inge Magerøy Adresse: Kirkekontoret, Ignaveien 4, 1912 Enebakk Telefon: 64 92 37 80 Telefaks 64 92 37 90 Giro kto. 0530.31.33188 Redaksjonsutvalg: Lars Inge Magerøy, Enebakk, Ivar Ola Opheim, Flateby, Eva Årre, Ytre Enebakk, Kjetil Aambø, Enebakk Trykk: Nr1 Trykk Grefslie, Mysen Stålsett-utvalgets innstilling kom, ble Barack Obama innsatt som president for en ny periode. USA har i hele sin historie skilt konsekvent mellom stat og religion. Likevel er bønn en selvsagt del ved enhver presidentinnsettelse, og presidenten snakker gjerne om Gud. For i USA er man ikke redd for religion i det offentlige rom, så lenge alle har frihet og ikke blir diskriminert på grunn av sin tro. Men i Norge er visst religion i offentligheten blitt veldig farlig. I hvert fall kristendom. Lars Inge Magerøy nomsnittet for eksempel med hensyn til gudstjenestebesøk. Antall konfirmanter vil svinge en del fra år til år, bl.a. ut fra størrelsen på årskullene. At det blir flere gravferder må vi regne med, etter som vi stadig blir flere folk i kommunen. Takk til Are Seierstad! Mange frivillige bidrar til menighetsbladet, og alle fortjener stor takk. Denne gang vil vi spesielt framheve en mann: Are Seierstad fra Kirkebygda. I omkring 15 år har han satt opp menighetsbladet, tatt og redigert bilder og holdt tett kontakt med trykkeriet. Han har gjort en uvurderlig innsats! Han har vært lett å samarbeide med, har alltid gjort arbeidet i tide og med godt resultat. Hjertelig takk, Are! Fra nyttår ønsket Are avløsning, og Kjetil Aambø har vært sporty nok til å overta ansvaret. Velkommen, Kjetil! Lars Inge Magerøy, redaktør Mennesker setter spor etter seg. Jeg husker mennesker som har gjort gode inntrykk og sporene sitter der i mitt minne. De hadde en så god rytme i kroppen. De hadde funnet den ekte diakonalgangen, der de sparker fra i tro og skyver seg frem med staven av gode gjerninger. Troen bærer dem gjennom livet og troen bærer frukt i god omtanke for menneskene rundt dem. Jeg kjenner at det oser av velvære og det er godt å være i deres nærhet. Jeg husker en kvinne. Hun var sånn midt i livet, det hadde ikke alltid vært solskinn og hvite vidder i hennes liv, det hadde vært mye motvind og uvær også, men tryggheten i at Jesus var der sammen med henne også i uværet, ga henne en underlig kraft til dagene. Så hadde hun også øye for andre, midt i sitt eget. Hun klarte diakonalgangen også i dårlig vær, hun kjente at hun kunne hvile i troens trygghet og det ga henne pågangsmot til omtanke for andre. Hun satte dype spor i mitt minne. Jeg skulle ønske jeg kunne følge i hennes spor. EN MANN Jeg husker også en mann i tredveårene, han hadde en helt spesiell nærhet til sin Far i himmelen, han heller vann i et fat og begynner å vaske sure og svette manneføtter. Slik ga han gutta sine et forbilde: slik kan dere gjøre mot hverandre! Og så, noen dager senere ofrer han sitt liv for deg og meg På sporet… reist opp fra jorden mot himmelen, viser oss at for all fremtid er kontakten med Gud gjenopprettet. Oppstandelsen er selve kronen på verket og bekreftelsen på at det går et spor for oss gjennom uvær og død og grav – helt frem til himmelen. Snart er det påske og vi kan få oppdage dette sporet på nytt, og vi kan følge det sporet. og for alle mennesker, slik at når vi følger i hans spor, så leder sporet helt frem i himmelen hos Gud. Jeg ønsker å følge i hans spor, jeg aner at det er en god måte å leve på, leve i troen på ham og være i hans tjeneste og bidra for mennesker rundt meg. Jeg skulle ønske jeg kunne følge i hans spor. Gjennom uvær og motvind, storm og stille solskinn, vi har en som har gått foran, en som har vist oss veien til Gud. Korset med den horisontale bjelken viser at det som skjedde der gjelder for alle mennesker, du er inkludert. Den vertikale stolpen Gode minner på nyttårsaften Hver nyttårsaften holdes det minnegudstjeneste i Enebakk kirke. For meg er dette en av de viktigste og beste gudstjenestene gjennom hele året. Det er godt å sitte i kirken med denne merkelige og fine kombinasjonen av ulike følelser; savn og sorg, glede, takk og forventning. Kanskje med de samme tankene og følelsene som folk har hatt i denne kirken i 900 år, oppleve at det er en god og ekte sammenheng mellom sorgen og gleden, tanker omkring hendelser i året som er tilbakelagt, og bønn for alt det ukjente i det nye året. Jeg har ikke mistet noen i nær 3 familie i 2012, men opplever likevel at minnegudstjenesten også er for meg. Enebakk er ikke større enn at jeg kjente flere av de rundt 70 navnene som ble lest opp. For flere av dem kunne jeg se et ansikt, gjenkalle hendelser, gode møter, diskusjoner, ja også uenighet. Og jeg vet at det bak hver og en av alle disse enebakkingene ligger et verdifullt levd liv, men også et savn og en sorg. Og jeg opplevde at nettopp denne stunden i kirken kunne savnet forenes med takk og glede for dem som ikke lenger er blant oss. Det var en verdig og fin ramme rundt denne spesielle gudstjenesten. Med ET FJELL Det er underlig å tenke på hvordan Gud er eller hvordan det blir der sporet ender. I Bibelen blir vår Gud beskrevet som et �jell. «Gud er mitt �jell, mitt tilholdssted, min til�lukt», ja vår Gud beskrives som mer stabil enn �jellene. «Før �jellene ble født, før jorden og verden ble til, fra evighet til evighet er du, Gud.» (2. Sam 22,3 og Sal 90,2) Fjellet står der som bilde på det stabile og varige. Det går et spor gjennom livet, Jesus viste oss en vei. Med sitt liv viste han oss en måte å gå på, åpne oss for ham i troen, og vandre med øye for hverandre. Godt å tenke på, at når vi faller og mislykkes i vandringen, så ordnet han det på korset og vi kan reise oss, børste av snøen og gå oppreist videre. Vi er på sporet av et mål for våre liv. God påske! JosteinTegnér levende lys i lysekronene, og lys som ble tent til minne om de døde, med vakker musikk og salmer som stemte tankene til refleksjon. Som vanlig var kirken nesten full også denne nyttårsaften. Jeg så rundt meg, og registrerte at jeg så andre ansikter i kirkebenkene enn jeg pleier på gudstjenester ellers i året. Dette kjentes godt, at folk som velger å møte opp her på nyttårsaften eller ved andre spesielle anledninger, også opplever at dette er deres kirke. Vår gamle kirke er fortsatt et felleseie for hele bygda! Tormod Berger 4 Munken som forandret Europa Det er ettermiddag 31. oktober 1517, dagen før Allehelgensdag. Hammerslag lyder fra slottskirken i Wittenberg. En munk i svart kappe spikrer opp 95 teser på kirkedøra. Tesene som han ønsker diskusjon om, handler om avlatshandelen som florerer i Tyskland på denne tida. Paven trenger mye penger til byggingen av verdens største og flotteste katedral, Peterskirken i Roma. For å skaffe pengene, har han funnet ut at å selge avlat er en effektiv metode. ”Når pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer”, forkynner avlatskremmerne. Og folk kjøper villig vekk, for frykten for skjærsildens plager stikker dypt i de fleste. Guds nåde er gratis! Det er dette Luther angriper i sine teser, og senere i andre skrifter. Han hevder at Guds nåde ikke kan være til salgs, fordi den er gratis! I hvert fall kan ikke paven eller andre selge Guds nåde og tilgivelse for penger. Mange var enige med ham, men paven så dette både som vranglære og en farlig økonomisk trussel. Den opprørske munken måtte stoppes, så å si for enhver pris. Luther fikk ultimatum: Enten tilbakekalle alt han hadde skrevet som var i strid med pavens og kirkens bud og ordninger, eller bli bannlyst og fredløs. Han valgte det siste. På riksdagen i Worms i 1521 sa han de berømte ordene, foran selve keisere n : ”Om ingen kan overbevise meg om at jeg tar feil ut fra Guds Ord eller ved klare grunner, verken kan eller vil jeg tilbakekalle. Det er ikke tilrådelig for et menneske å handle mot sin samvittighet. Gud hjelpe meg. Amen.” Bannlyst og fredløs Luther ble både bannlyst og fredløs, men fikk beskyttelse av kurfyrst Fredrik den vise av Sachsen, som eide universitetet i Wittenberg, hvor Luther underviste. Og han fikk gode medarbeidere, ikke minst den språkmektige Melanchton, som hjalp ham med oversettelse av Bibelen fra grunnteksten til et levende og folkelig tysk. Slik var Luther en viktig bidragsyter til fremveksten av det tyske skriftspråket. At Gutenberg noen tiår tidligere hadde funnet opp trykkpressen, bidro til at både Bibelen og andre reformatoriske skrifter raskt fikk stor utbredelse. Universitetet i Wittenberg sugde til seg studenter og ble snart det største universitetet i Tyskland. Det bidro også sterkt til at de nye tankene spredte seg raskt. En stridsmann Luther-huset i Wittenberg. Luther var en stridsmann, som kjempet med stor kraft for det han trodde på. Det førte ham ut i mange konflikter. Han måtte slåss mot paven og senere keiseren, men etter hvert også mot andre som stod ham nær, men som gikk til ytterligheter. Noen av Luthers medarbeidere i Wittenberg kastet alle bilder og statuer ut av kirkene. Luther måtte Luthers fødested i Eisleben. gripe inn og stanse dette. Den karismatiske presten Thomas Müntzer støttet bøndene i et voldelig opprør mot undertrykkende jordeiere. Luther, som hadde gitt uttrykk for forståelse for bøndenes krav, var imidlertid sterkt imot voldelig opprør. Han støttet derfor fyrstenes krig mot bøndene, noe han er blitt sterkt kritisert for senere. Bondeopprøret ble slått brutalt ned, og også Müntzer ble drept. Luther gjorde flere feil, bl.a. er noen av hans uttalelser om jødene svært grove. På dette punkt var ikke Luther verre enn de fleste i samtiden, men det han hevdet lar seg absolutt ikke forsvare, spesielt sett i lys av all den forfølgelse jødene er blitt utsatt for etter hans tid. Kristen frihet Sin største betydning fikk han i sin kamp for evangeliets frihet. Ett av hans viktigste skrifter heter ”Om et kristenmenneskes frihet”. Her under- streker han at et menneske som følger sin samvittighet på grunnlag av Guds ord, ikke kan tvinges av kirkelige eller verdslige myndigheter. Derfor forkaster han mange av de gamle kirkeskikkene som han mener er påfunn av mennesker, uten grunnlag i Guds ord. Han er også opptatt av at kirken og staten ikke skal tråkke inn på hverandres områder. Staten her ingen rett til å tvinge kirken i åndelige spørsmål, men kirken skal heller ikke tvinge staten i verdslige saker. Luthers virksomhet førte til splittelse og dannelsen av en ny kirke. Paven mistet sin makt over deler av kirken i Europa. At dette senere medvirket til kriger og dype konflikter, er et sørgelig faktum. I dag er heldigvis forholdet mellom den katolske og den lutherske kirke bedre enn noen gang, og mange katolske ledere ser at kirken trengte en reformasjon på 1500-tallet. Selv om de ikke deler Luthers syn på alle ting. For Norge fikk Luther svært stor betydning, da den dansk-norske kongen innførte reformasjonen i 1536/37. Den som preget den nye kirkeordningen var Luthers nære medarbeider Bugenhagen. Tekst og foto: Lars Inge Magerøy ”Etter skoletid” aksjonerer for Egypt-prosjektet 5 «Etter skoletid» er et gratistilbud for barna. 52 barn har vært innom så langt dette skoleåret. Men vi vil gjerne at de skal være med å gjøre noe for andre, se sitt ansvar, bry seg om dem som lever under helt andre forhold. Derfor satser vi på menighetens misjonsprosjekt i Egypt. Nina Onstad var til stede og fortalte om prosjektet i januar til en interessert flokk. Jofrid Kongsnes som var med på turen til Egypt for 4 år siden, kommer med små drypp om saken og viser ting fra Anafora. Vi har en egen Egypttavle og skal lage veggavis og lære mer om prosjektet. Alle barna var med på idemyldring om hvordan vi kan samle inn penger. Mange gode forslag kom inn: Bake kaker og selge, loppemarked, selge Barbiedokker og andre leker. Loddsalg på Spar og Ica. Legge penger en får til godterikjøp på sparebøssa vi skal lage. Alt kan ikke gjennomføres i vår. Konklusjonen ble: Lotteri utenfor Sparbutikken en lørdag i løpet av våren. Der kan en samtidig selge leker og kaker. «Da kan vi få inn mye penger, og det koster lite», kom det fra en femteklassing. En annen sa at mamma var flink å bake kaker, alle kunne skaffe en gevinst og flere hadde leker å selge. Neste trekk blir å velge en liten komite med hovedansvar for gjennomføringen. Vi kommer til å trenge flere voksne på aksjonsdagen og flere gevinster. Herved utfordres du til å bli med. Du kan melde deg på til menighetskontoret, tlf. 64 92 37 80, mandag til torsdag fra 9-14, eller til menighetspedagogen, tlf. 971 53 876. Aksjonsdagen blir 13.april utenfor Spar på Flatebysenteret fra kl. 11. Du kan også levere gevinster eller ting for salg direkte dit. Med optimistisk hilsen fra lederne på «Etter skoletid» Bispevisitas til høsten I september får vi fint besøk i Enebakk og Mari menigheter, da vår forholdsvis ferske biskop, Atle Sommerfeldt, kommer på visitas. Det er i uke 36, det vil si i perioden fra 3. til 8. september. Det blir lagt opp et omfattende program for visitasen, som vi vil komme tilbake til når det er fastlagt. Alle bør særlig merke seg søndag 8. september. Da er det visitasgudstjeneste i Enebakk kirke, med påfølgende kirkekaffe og visitasforedrag i herredstyresalen. Biskop Atle Sommerfeldt. Påskens gudstjenester Luther-statuen i Eisleben. Mange reiser bort i påsken, men de fleste blir likevel hjemme. Påsken er kanskje kirkens viktigste høytid, og vi vil som vanlig markere den i kirkene våre. Palmesøndag er det gudstjeneste i Mari kirke. Skjærtorsdag kl. 19.00 blir det som vanlig nattverdgudstjeneste og et enkelt måltid i Flateby menighetshus. Langfredag er det pasjonsgudstjeneste i Enebakk kirke, hvor lidelseshistorien leses. Og påskedag feirer vi oppstandelsen med høytidsgudstjeneste i begge kirkene. Velkommen til kirke for å fordype deg i påskens fantastiske budskap! 6 Utdeling av 4 års-bok i Mari Det var noen spente 4-åringer som kom til Mari kirke 3. februar. Denne søndagen var det de som skulle være i fokus under gudstjenesten, ikke mamma, pappa eller søsken. For noen var det nok blandede følelser rundt det å skulle være i sentrum, så det var godt å ha en mamme eller en pappa ved sin side. Gudstjenesten ble åpnet med salmen ”Milde Jesus”, samt nådehilsen og velkomstord av kateket Ole Jørgen Andersen. Etter veksellesning og salmen ”Måne og sol” var det Oddmund Kåreviks tur å lese fortellingen ”Den ene sauen og de nittini” fra Min kirkebok. Fortellingen ble levende fortalt, om hvordan mange ble sinte på Jesus fordi han ville være sammen med dem som andre ikke likte, blant annet tollere, tyver og andre som hadde gjort noe galt. Da fortalte Jesus historien om bonden som hadde 100 sauer og som var glad i dem alle. En kveld bonden samlet alle sauene for å gi dem vann og passe på dem for natten, var det en som mnaglet. Bonden gikk ut for å lete etter denne ene bortkomne sauen. Han måtte lete lenge og vel. Til slutt fant han endelig sauen, reddet den og bar den hele veien tilbake. ”Så glad er Gud i hver eneste en av dere”, sa Jesus. ”Gud gjør ikke forskjell på folk. Sokneprest Josten Tegnér inviterte alle 4-åringene opp til seg og fortalte, viste bilder og hadde en dialog med barna om hvordan bonden lette etter den bortkomne sauen og hvordan Jesus, i likhet med bonden, er så glad i oss at han leter etter hver og en av oss helt til han finner oss. Etterpå var det tid for munter sang Øverst: Sokneprest Jostein Tegnér samtaler med 4-åringene om den bortkomne sauen. Til venstre:Kayo Teshorne Hunduma viser stolt fram 4-års-boken hun nettopp har fått. med bl. a. ”Når det stormer...”, og barna deltok ivrig etter instruksjoner fra menighetspedagog Hanne Tegnér. Totalt var 33 barn invitert til gudstjenesten, 6 var påmeldt i tillegg til at 3 uanmeldte også deltok. Så var det tid for utdeling av ”Min kirkebok”. Alle 4-åringene kom frem en etter en for høytidelig overlevering. Dette var nok spennende for noen og enhver. I forbønnen kom kateketen med råd til foreldre om å starte tidlig med å be og synge sammen med barna fra de er små, slik at barna er i stand til å fortsette selv når de blir større. Nå finnes det til og med designbibler, som er gjevt for ungdommen, ble det opplyst. Alle ble invitert til kirkekaffe for å bli nærmere kjent med menigheten. Tekst og foto: Eva Årre -Kirken må stå opp for de svakeste 7 Kirken må engasjere seg aktivt for de svakeste i samfunnet. Den øredøvende taushet er den største synd! Den som sier dette er Geir Dal, mangeårig lokalpolitiker for SV og tidligere medlem av SFs sentralstyre i to perioder. Geir Dal er en mann med klare meninger, og han brenner ikke inne med dem. Gjennom sine tre perioder i kommunestyret har han vært en engasjert og fargerik talsmann for dem han mener er svake grupper i samfunnet. Vi har utfordret ham til en samtale om kristendom, rettferdighet, holdninger, politikk etc. - Har du alltid vært sosialist? Sosialisme lærte jeg på søndagsskolen! Hver uke gikk jeg på søndagskole på Furuset, der jeg vokste opp. Der hørte vi om den rike mann og Lasarus, enkens skjerv, Jesus som renset templet for kremmere osv. For ikke å snakke om Bergpreka; det er jo flammende rød forkynnelse! Da skjønte jeg at vi skal dele med hverandre, særlig med dem som har minst. Her har jeg samme syn som Kristus. - Er Jesus Kristus et forbilde for deg? Ja, sammen med flere andre. Kristus er et forbilde i sin kamp for rettferdighet og de svake. Sosialisme hadde neppe eksistert uten kristendom. Den første kristne tid var jo preget av det vi i dag kaller sosialisme, de delte alt med hverandre. Men etter hvert allierte kirken seg med makthaverne, da kom man ofte på feil side. - Men Kristus og Karl Marx er ikke alltid enige, og sosialisme og kommunisme har jo i perioder vært nokså negative til kirke og religion… Jeg synes denne splittelsen er kunstig. Marx er en filosof blant mange. Han ga oss en god samfunnsanalyse, men vi kan ikke følge ham i alt. Når det gjelder splittelsen mellom kirken og arbeiderbevegelsen, er det nok skyld på begge sider. Men kirken må bære et hovedansvar, fordi den ofte har knyttet seg til kapitalistene. Men det finnes unntak, jeg tenker for eksempel på Hans Nielsen Hauge. Geir vokste opp på Furuset og Grorud. For 30 år siden kjøpte han seg hus på Tangen ved Langen, og siden har han bodd her. Som 15-åring begynte han som læregutt i Petit Klisjeanstalt, deretter ble han ansatt - Sosialisme lærte jeg på søndagsskolen, sier Geir Dal. hos Emil Moestue, Oslos største grafiske bedrift. Etter hvert ble han tillitsvalgt og organiserte bl.a. en «ulovlig» streik som førte fram. Han var aktiv i kampen mot EF/EU ved begge folkeavstemningene. Han ble salgssjef og adm. dir. i et annet firma, men har alltid følt at han har stått på arbeidernes side. I yngre år abonnerte han på tidsskriftet SALT, kristensosialistenes organ. Han viser fram et slitt eksemplar av boka «Guds lille røde», som kom tidlig på 70-tallet. -Bør kirken engasjere seg i politiske spørsmål? - Ja, hvis det handler om rettferdighet, om å bekjempe fattigdom, mot angrepskrig, for å bevare natur og miljø etc. Her har vi ofte å gjøre med grove brudd på Kristi lære. Som kristen kan jeg ikke forsvare markedsliberalismen. Kirken plikter alltid å stå på de svakes side, kompromissløst! - Hva synes du om utviklingen i vårt samfunn i dag? - Vi er i økende grad preget av en grådighetskultur. I vårt land har veksten blitt et problem, i fattige land er det mangel på vekst som er problemet. Vi har også et globalt ansvar. Men det vi gir i u-hjelp tar vi igjen flere ganger i form av billige varer og reduserte råvarepriser. Det er dobbeltmoral. Vi gir gjerne til veldedighet, men mange ser ikke at rammebetingelsene må endres, om vi skal løse problemene permanent. - Hvordan er ditt forhold til kristne tro i dag? - Min kristendom er knyttet til at vi må vise i handling hva vi står for. Treet skal kjennes på fruktene, står det i Bibelen. Det er jeg enig i. Men ingen av oss strekker til, heller ikke jeg. Jeg tenker at det iblant kan bli for lettvint å be om tilgivelse. På den annen side tenker jeg på røveren på korset, han fikk mye tilgitt! - Hva betyr troen for deg personlig? - Jeg har en tro, men er også opptatt av at vi har en hjerne, en fornuft. Jeg kan ha problemer med noen av de kristne dogmene, men jeg synes det er veldig interessant at den nye vitenskapen, bl.a. fysikken, åpner for en langt større virkelighet enn det vi har vært vant til å tenke. Jeg aner at det er mye jeg ikke forstår… Hvis du spør hvorfor jeg tror, så vil jeg si at alternativet er veldig trist! Troen gjør det lettere å leve, også med tanke på døden. - Liker du egentlig å være en opprører? -Nei, men jeg klarer ikke å holde kjeft hvis jeg mener noe er urettferdig. Vi må løfte ansiktet mot rettferdighetens lys, og reise opprørsfanen i kjærlighetens tjeneste! Tekst og foto:LIM 8 Kloster og fangeleir i Kvitsjøen Ut av tåken som ligger tykk over Kvitsjøen dukker det plutselig frem en stor festning. Bak murene ser vi mange kirketårn med karakteristiske løkkupler. Vi har kommet frem til Solovki. Jeg er med en pilegrimsgruppe på 18 som har seilt med en gammel båt 60 km ut i havet, og nå åpenbarer det seg - vårt mål for reisen. Dette stedet bærer en lang og stolt åndelig historie, og en mye kortere historie fylt av grusomheter og lidelse. ”Vi vil mye heller snakke om de 500 gode årene, enn om de 17 vonde” sier russerne i dag, og det kan vi godt forstå! Solovki er et øysamfunn, bestående av hovedøya og 3-4 mindre bebodde øyer, pluss rundt hundre enda mindre øyer. Øyene dekker et stort areal, og under vårt opphold ble det bare tid til å se en liten del av området. 500 års kirkehistorie Det startet på 1300-tallet. Da blåste det en ørkenvind fra Egypts eremittmunker nordover til Russland. Mange munker ønsket å bryte opp fra det etablerte klostermiljøet, og søkte til ødemarken, steppene og de endeløse skogene – Russlands ”ørkenlandskap”. Her slo de seg ned, gjerne alene eller noen få sammen, milevis fra nærmeste sivilisasjon. Her levde de et kontemplativt liv, i bønn og meditasjon. Disse munkene ble sett på som spesielt åndsfylte, og mange ble betraktet som hellige menn. Mange Munker i klostertjeneste. (Foto: Tormod Berger). la på vei ut i ødemarken for å møte dem. Pilegrimene ønsket samtale og forbønn, og hadde kanskje håp om hjelp i vanskelige spørsmål. Pågangen fra de besøkende var så stor at det måtte bygges herberger og ordnes med forpleining for dem som ventet i kø for å få en samtale med den hellige munken. Russiske forfattere som Dostojevski og Tolstoj har beskrevet hvordan dette artet seg. Solovki Slik hadde det seg at to eremittmunker kom til den ubebodde øya Solovki i 1429. De slo seg ned i dette spesielle området med 500 innsjøer, store myrområder og enormt med mygg. Snart kom det flere munker til øya, og 100 år senere startet en meget omfattende byggevirsomhet som resulterte i Russlands største klosteranlegg. Det ble bygd 3-4 store klostre og flere mindre, og det ble reist i alt 19 kirker på Solovki-øyene. Her drev man ikke bare med åndelige sysler, virksomheten var meget omfattende; landbruk og skogsdrift, mineralutvinning, pelsdyr, tjærebrenning og mye annet. På midten av 1600-tallet var det f eks 54 anlegg for utvinning av salt under klosteret på Solovki. Dette saltet ble en viktig handelsvare under pomorhandelen med Finnmark, for der var det mye fisk som skulle saltes! Allerede på 1500-tallet ble det gravd ut kanaler mellom mange av innsjøene, noe som lettet ferdselen, men også fikk betydning for å sikre vanntilførselen til klosteret. Det var også gode havnemuligheter her, og skipstrafikken var stor. Klosteret tjente store penger, og det skinte av gull både ute og inne. Det var stort behov for arbeidskraft på Solovki, og utenfor klosteret ble det bygd opp et stort sivilt samfunn. Allerede mens klosteret var under bygging fattet den russiske hersker Ivan den grusomme stor interesse for det som skjedde i de nordlige Prester under GULAG-tiden. (Arkiv-foto). 9 Klosteret i Solovki. (Foto: Tormod Berger) områdene. Han bygget en solid mur rundt klosteret, og plasserte landets nordligste garnison bak murene. Festningen regnes også i dag for å være en av landets største og sterkeste. Misjon i nord – også i Norge Rundt 1510 fikk en ung mann et spesielt kall fra Gud, han skulle forkynne evangeliet ”for det hungrende og vansmektende land”, dvs landområdene lengst mot nord. Denne mannen, som senere ble kjent under navnet Trifon, satte i gang en meget aktiv misjonsvirksomhet, først og fremst blant skoltesamene. Han lærte seg kulturen og språket deres, og i 1524 etablerte han seg i en tømmerkoie i Petschenga, like øst for dagens grense mellom Russland og Norge. Etter hvert ble det også bygget et kloster der, og flere kirker ble reist i området. Historien sier at det var Trifon selv som bygget kirken i Boris Gleb og St Georgs kapell i Neiden, vest for Kirkenes. Det lille kapellet skal være Finnmarks eldste bygning som fortsatt står, og er visstnok Norges minste kirke. Det holdes ortodoks gudstjeneste der en gang hvert år, også med dåp. Solovkis stolte historie som klostersamfunn fikk en brå slutt noen år etter kommunistenes maktovertakelse i 1917, da klostrene og mange av kirkene ble bygd om til fangeleire. Alt ble ranet for verdisaker, og malerier, tekstiler, møbler bøker, arkiver osv ble brent på store bål. Hit til Solovki kom politiske og religiøse fanger og intellektuelle. På den lille, karrige Hareøya ble prostituerte blandet sammen med kristne kvinner som hadde nektet å bekjenne seg til den offisielle kommunistiske statskirken. Behandlingen av disse kvinnene var nesten ubeskrivelig. Barn som ble født i fangenskap ble skilt fra mødrene, og de fikk aldri lov å møtes igjen. 30 000 drept Det ble laget propagandafilmer som viste Solovki som mønsterleir i det enorme systemet av fangeleire som senere fikk betegnelsen GULAG. I alt regner man med at 18 millioner mennesker ble sperret inne i disse leirene. Det offisielle tallet på antall døde er på drøyt 600 000, men det er sannsynligvis mange fler som aldri ble dokumentert. På Solovki ble drøyt 30 000 mennes- ker drept eller døde av sykdom. I klosteret er det i dag en egen utstilling som viser redselsregimets brutale fremferd, og en av de gamle propagandafilmene som viser kommunistregimets vandalisme kjøres kontinuerlig for besøkende. Vi besøkte også klosteret på Sekirnaja-høyden en mils vei nord for hovedklosteret. Dette stedet er beryktet for sin særdeles brutale historie fra GULAG-tiden, hvor fanger ble henrettet ved å binde dem til tømmerstokker som ble rullet utfor en bratt skrent. For ti år siden besørget vår norske riksantikvar bygging av en trapp opp den bratte skråningen. Munkene er nå tilbake, og det tas imot ca 20 000 besøkende hver sommer, bl a mange skoleklasser. Det er rundt 1000 mennesker som bor her om sommeren, en del mindre om vinteren, da isen gjør det umulig å bruke båt. De fleste fastboende arbeider i turistnæringen. Anbefalt bok om russisk åndelighet: Harald Olsen: Den østlige pilegrimsvei ToBe 10 Ny Egypt-tur til høsten I samarbeid med Stefanusalliansen planlegger Mari og Enebakk menigheter en ny tur til Egypt til høsten. Det blir en ukes tur fra 5. til 12. oktober, med en kombinasjon av besøk på kjente turist-attraksjoner og et opphold på Anafora, biskop Thomas sitt retreat- og kurssenter. I februar døde komponisten Egil Hovland, 88 år gammel. Han regnes som den fremste fornyeren av liturgisk musikk og kirkemusikk i vårt land i nyere tid. Han har satt melodi til hele 50 salmer i Norsk Salmebok (1985) og 37 i Salmer-97. Minst en av dem kjenner nok de fleste: «Måne og sol», som nesten alltid brukes ved familiegudstjenester. I tillegg var Hovland en av hovedpersonene bak den nye liturgien som ble innført i 1978, og komponerte flere av melodiene som brukes der. Misjonsprosjekt Som kjent støtter Mari og Enebakk menigheter biskop Thomas sitt arbeid for å gi opplæring til fattige koptiske jenter på Anafora / Anastasia. Vi skal selvsagt besøke de sentrale stedene i Kairo, Egyptisk museum, pyramidene i Giza etc. Vi skal innom søppelbyen og Stefanusbarnas arbeid, besøke kirker og et kloster, og regner med å få møte biskop Thomas på Anafora. Nærmere informasjon om pris etc. kommer når brosjyren er ferdig. Men sett av tiden allerede nå, om du har lyst til å være med. Vi regner med at det blir en god gruppe fra Enebakk, men turen vil også bli åpen for andre interesserte. Generalsekretær Bjørn We- Bjørn Wegge (bildet), generalsekretær i Stefanusalliasen, blir reiseleder sammen med sokneprest Lars Inge Magerøy. gge i Stefanusalliansen og undertegnede blir reiseledere. Lars Inge Magerøy Dette skjer på Flateby 21. mars kl. 18.30 synger vi påsken inn på Ødegårdstun. Formiddagstreff og eldretreff har fellessamling for å synge de vakre påskesangene, snakke om påskens innhold og påsketradisjoner. Andakt, kveldsmat, utlodning og god tid til å prate hører med denne kvelden.. 28. mars kl. 19.00: Nattverdgudstjeneste på skjærtorsdag. Felles måltid. 11. april kl 12-14: Formiddagstreff på menighetshuset. Tidligere forkynner i Normisjon, Randi Buflaten, blir sammen med oss på formiddagstreffet. 21. april kl.11: Gudstjeneste med nattverd 9. mai kl.11.00: Gudstjeneste på Kristi Himmelfartsdag. I friluft (værforbehold) 23.mai kl. 19.30: Vårfest på menighetshuset hvor våren og vårt ansvar for skaperverket er tema. Hva betyr det at Enebakk er en grønn menighet? 12. juni: Sommertreff kl. 12-14 Komponisten Egil Hovland er død Tett samarbeid Egil Hovland hadde i mange år et tett samarbeid med salmedikteren Svein Ellingsen og satte melodi til en rekke av hans tekster. Mange av dem er kommet med i salmebøkene, og brukes mye. Sammen har de to bidratt sterkt til fornyelsen av det norske salmerepertoaret i løpet av den siste generasjonen. Et par eksempler: «Vær sterk min sjel i denne tid» og «Fylt av glede over livets under». Men Hovland skrev også melodier til andre dikteres tekster, for eksempel Olaf Hillestad, Eyvind Skeie og Britt G. Hallqvist. Han skrev også mer enn 60 motetter og flere messer. Han har også komponert kammerog orkestermusikk, og hans produksjon omfatter nærmere 200 verk. Ildsjel Hovland var ikke bare komponist, han var også en ildsjel i det lokale korarbeidet i Glemmen kirke i Fredrikstad hvor han var organist. Sammen med sin kone, Synnøve, skapte han et uvanlig rikt kormiljø blant barn og unge i menigheten. Hovland har gitt musikkglede til mange, og vil fortsette å gjøre det i mange år. (LIM) Enebakk Soul Children videre i UKM 11 Enebakk Soul Children, som drives i samarbeid mellom Betel og Mari menigheter, har hatt rask vekst og består nå av 3 kor. De eldste i koret ønsket seg større utfordringer og vi startet derfor Enebakk Soul Teens for ungdom fra 14 år og oppover. En glad gjeng med 14-15 åringer har begynt å øve inn forestillingen Victory med hjelp fra instruktører fra Oslo Soul Teens. Gud elsker oss Victory handler om at livet som ungdom kan være vanskelig og skjørt, men at det finnes en Gud som elsker oss, ser oss og verdsetter oss, uavhengig av prestasjon, utseende og popularitet. I februar deltok koret i UKM (Ungdommens Kulturmønstring). Og der gikk de videre til fylkesmønstringen med sangen Victory, som representanter for Enebakk kommune. OJA Enebakk Soul Teens er en glad gjeng med 14-15-åringer. Hvem gjør hva i kirken? I kirken er det mange stillingsbetegnelser som ikke brukes ellers i samfunnet. Noen synes det er vanskelig å holde styr på alle stillingene, og hvem som gjør hva. Her er et forsøk på en liten opprydning, og vi starter med prestene: Sokneprest er en prest som er hovedansvarlig for et sokn (en menighet). I Enebakk er det to sokn, Enebakk og Mari, med hver sin sokneprest. (I Mari var det fram til 2007 en kapellan, som nå brukes om en prest som ikke sitter i menighetsrådet. De gamle stillingsbetegnelsene kallskapellan, residerende kapellan etc. brukes ikke lenger.) Prosten er overordnet de lokale prestene og har ansvar for et distrikt med flere sokn. Vi tilhører Nordre Follo prosti, sammen med Ski og Oppegård. Prosten har kontor i Ski. Biskopen er leder for et bispedømme. Vi tilhører Borg bispedømme, som omfatter Østfold og Akershus (minus Asker og Bærum) og har hovedkontor i Fredrikstad. Det er 11 bispedømmer i landet, og i tillegg en ledende biskop, også kalt preses, som er bispemøtets leder. (Preses betyr den som sitter foran). A n d r e s t i l l i n g e r : Kirkeverge: Dette er en gammel stillingsbetegnelse. Kirkevergen er daglig leder av Kirkelig Fellesråd, som hos oss omfatter begge sokn. Kirkevergen er samtidig arbeidsgiver for alle ansatte utenom prestene, og leder kirkekontoret. Kateket: Kateketen er leder for menighetens undervisning / trosopplæring. Det er en beskyttet tittel, til forskjell fra menighetspedagog. Mari har kateket, Enebakk har menighetspedagog. Begge arbeider med opplæring, primært blant barn og unge. Organist: Som navnet sier, spiller organisten orgel. Men også andre instrumenter, som piano. Organisten er kirkemusikalsk leder. Andre betegnelser som brukes er kantor og kirkemusiker. Vi har to organister, en i full stilling og en på deltid. Klokker er en gammel betegnelse. Klokkeren var forsanger ved gudstjenestene, og hadde også ansvar for undervisningen. I dag er klokkeren delaktig i ledelsen av gudstjenestene, som forsanger, tekstleser, utdeling av nattverd m.m. Kirketjeneren har praktiske oppgaver knyttet til gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Kirketjeneren har ansvar for at kirken er i orden, ringer med klokkene, og er også som regel kirkegårdsarbeider. I tillegg har de fleste menigheter et kontor og kontormedarbeider(e) med stillingsbetegnelse som sekretær, kontorfullmektig eller rådgiver. Litt klokere nå? (LIM) 12 13 Utleie av Flateby menighetshus Menighetshuset kan leies til dåps- og konfirmasjonsfester, til fødselsdagsfeiringer, møter og minnesamvær. Det er middag- og kaffeservise, samt bestikk til 50 personer. Utleiekontakt: Rolf Lieungh 64 92 86 03/976 09 139 Ønsker du en annonseplass i bladet, - ta kontakt med kirkekontoret på telefon 64 92 37 80 14 Mer musikk i Mari kirke – innsamling til nytt orgel Nytt fra kirkevergen: Ny garasje også på Mari kirkegård Endelig er begge garasjene på plass! Samme design og samme firma, Karlshusgarasjene AS, brukte bare et par dager til å sette elementene sammen når alle formaliteter og grunnarbeider var på plass. Denne er litt lenger og smalere enn på Enebakk kirkegård, for å tilpasse den til tomta. Nå kan utstyret oppbevares tryggere og de ansatte har fått en bedre arbeidsplass. Takk til kommunens politikere som gjorde investeringen mulig! To kvardagsnære perler for barn «Teo i trøbbel» av Solveig Blindheim Bendixen er ei sånn bok du kanskje ikkje trudde vart skriven lenger. Den er spennande. Det skjer noko. Det gjer det. Absolutt. Men det er ganske så små ting forfattaren tek tak i. For eksempel det å ikkje kunne symje. Så lett å kjenne igjen for nokon av oss. Og kva gjer ein når ein ikkje kan symje, og er redd for vatn? Jo, mange ville nok gjere som Teo, nemleg tenke ut «korleis kan eg sleppe unna?» Problemet til Teo er at han ikkje veit når det er symjetime. Læraren seier at «frå no av skal me ha symjing kvar veke». Men kva er ei veke? Teo veit ikkje det. Og når han spør mamma og andre, så skjønar dei ikkje kva han spør om. Han får ingen gode svar. Så den dagen når bussen til symjinga står klar har han, Teo, berre eit val. Treet. Han spring til treet sitt, og klatrar Det har vært et gledelig oppsving av musikalsk virksomhet i Mari kirke, mye takket være starthjelp fra Niels Nielsen. Det er etablert tre ulike grupper av Soul Children-kor, som øver og av og til opptrer i Mari kirke. De høres, de synes og de sprer en smittende sang- og danseglede! For å støtte opp om disse korene, bevilget fellesrådet i fjor noen midler til lyd og lysutstyr. I tillegg ble det gamle musespiste (!) pianoet erstattet av et nytt digitalt piano. Målet for en videre utvikling av den musikalske virksomheten i Mari kirke er et elektronisk orgel. Det gamle orgelet er bra, men det gir for lite lyd i fullsatt kirke. Et nytt elektronisk orgel vil komme i tillegg til det gamle. Ved hjelp av tidligere gaver og innsparinger ved kjøp av nye pianoer, har fellesrådet skaffet til veie mye av summen, men mangler 45 000 kroner. Kirkevergen ønsker med dette å initiere en kronerulling til fullfinansiering av orgelet. Gi ditt bidrag til nytt orgel tiMari kirke – konto 1605.02.25945 – merk gaven «orgel» Gravlys kan ta fyr Brann ved gravstøtta? Jo da, det opp i det. Og nektar å komme ned igjen. Det hjelper ikkje kva dei lokkar med, dataspel og andre gode. Teo skal bli oppe i treet for alltid. Trur han. Men så fell han ned og alt blir heilt annleis enn han hadde tenkt. Forfattaren av «Teo i trøbbel» Solveig Blindheim Bendixen har mykje erfaring som lærar i småskulen. Og denne erfaringa auser ho rikt av. Ho måler opp realistiske og gjenkjennbare situasjonar, som aldri blir keisame sjølv om dei er lagt til kvardagen. Den andre boka hennar, «Teo tar sjansen», er lagt til SFO. Endeleg ei SFO bok tenkte eg. Og ei god ei i tillegg. Her er det også kjende problemstillingar. Dei har fått ny klinkekulebane på SFO. Men det er krangel om kven som skal få bruke den. 3. klassegutane vil ikkje la Teo få bli med. Då Teo oppdagar det hemmelege rommet attmed Vaktmeisterskuret, byrjar han å legge ein plan for å få smugla ut bana. Etterkvart får bestevenen Jon bli med i det hem- Det nye orgelet i Mari kirke vil komme i tillegg til det gamle orgelet. er faktisk mulig! Plantefeltet som før jul var dekket med snø og is fylles opp med kranser, blomster og lys. Når lyset så smelter snøen, kan lyset velte og sette fyr på kransen. Kirkevergen har selv slukket to slike branner på kirkegårdene. Det er ikke fare for spredning av brann, men gravstøtta kan bli skadet av sot og inskripsjonene kan ødelegges. Oppfordringen blir derfor å sørge for et trygt underlag for levende lys og å sette lyset i trygg avstand fra gravstøtta og pynt som kan ta fyr. Grete Dihle melege rommet og leike med bana. Men så oppdagar dei andre at bana er borte, og det blir leiteaksjon etter bana over heile SFO. Kven har stole bana? Tredjeklassegutane kviskrar seg imellom at dei skal ta den skuldege og skylje han ned i do. Teo kjenner at klumpen i magen veks større og større. Korleis skal han klare å smugle bana tilbake utan at nokon oppdagar det? Det er sjeldan eg les bøker som er så lette å lese og samstundes så engasjerande som desse. Dei er særs godt eigna til høgtlesing og kan lånast på Enebakk bibliotek. Oddmund Kårevik Barne- og ungdomsbibliotekar. 15 Slekters gang Døpte Enebakk Markus Olsen Langnes Elvine Marie Wulff Strømsten Lilly Støtterud Tønnesen Rælingen kirke Helene Marina Christabelle Bakke Hennie Bergskaug Øvsthus Julie Tøråsen Åkerlund Sigrid Bjørkås Maridal Rælingen kirke Solan Ødegård-Hansen Flateby menighetshus Julie Leone Moa Sofie Sortland-Hansen Mari Lucas Hagen Elguren Ida Myklebust Mia Stuveseth Tea Maria Bakker Samuel Snellingen Da Silva Cornelius André Enger Anton Toverød Hansen Siggerud kirke Oliver Haugen Leiknes Molly Linnea Strømsborg Celine Bøyum Nyberget Sofia Jales Andersen Sebastian Norén Larsen Daniel Nesgård-Johannessen Annabel Breivold Athina Elida Haugen Pilegrimsseminar Har du kjent lysten til å prøve deg som pilegrim? Spurt om dette passer for deg? Du lurer kanskje på om du orker å gå, om det er vanskelig å finne frem, hvor langt du skal gå, om det er strevsomt, spennende eller kjedelig? Kanskje har du tanker om at pilegrimsvandring skjer i en religiøs ramme som ikke passer for deg. Du tror kanskje at du må besøke alle kirker og at det forventes at du skal snakke med andre om dype og viktige ting? Mange går i Spania, andre foretrekker Norge eller andre land. Synes du det er vanskelig å velge? Eller har du kanskje bestemt deg for å gå, men trenger bare en liten dytt for å komme i gang? Da er du velkommen til pilegrimsseminar i den gamle stasjonsbygningen på Kjelsås i Oslo lørdag 13. april fra kl. 10. Gratis deltakelse, ingen påmelding. Ektevigde Enebakk Kristin Gulbrandsen og Dag Olav Jensen Mari Ann Sissel Skotheim og Espen Simonsen Gaver til menighetsbladet Pr. 31.1.2013 Mary Johanne Fristad, Ytre Enebakk Birgit og Nils Løvik, Ytre Enebakk Sjur Ole Wergeland, Spydeberg Per Olgar Westerheim, Enebakk Kirsten Aasen, Ytre Enebakk Innkommet siden forrige nr. kr. 2.100. Totalt i 2012 kr. 44.650. Døde Enebakk Lillian Miranda Haugen Paul Oscar Bråthen Lisbeth Gaathaug Gudrun Marie Nordli Ingrid Syrena Troberg Magnhild Ingeborg Jacobsen Trygve Berget Ørnulf Eidsvold Åge Strøm Mari Bjørn Hagbart Braaten Kjell Rolf Schønemann Nils Johannes Wiik Vibeke Fredrikke Pedersen Arvid Halvorsen Ingrid Evelyn Kværnbakken Else Marry Alfredsen Tårnagenter i Enebakk kirke Det legges opp til en spennende dag i kirken når årets 3. klassinger inviteres til å være tårnagenter i Enebakk kirke. Lørdag den 6. april blir det Tårnagentdag med mysterier som må løses av smarte agenter, oppdagelsestur opp i kirketårnet og agentmat til alle oppmøtte. Trosopplæring Tårnagentene er et trosopplæringstiltak som er utarbeidet for nasjonal bruk av Kirkerådet og Søndagskoleforbundet. Det vil bli arrangert slike samlinger i kirker over hele landet. Som tårnagent får man anledning til å bli kjent med sin lokale kirke, med kirkerom og klokketårn og lære mer om bibelens fortellinger. Kirkens mysterier Det er viktig at agentene er klare for å løse kirkens mange mysterier og man kan gjerne kle seg ut som en ekte agent med forstørrelsesglass og andre effekter. Turen opp i tårnet er en spennende opplevelse, og siden trappene opp til tårnet er så bratte, blir foreldre spurt om å være med som ”Englevakter” som passer på at alle kan føle seg trygge. Utvilsomt blir det en spennende dag for 3.-klassingene 6. april med blant annet oppdagelsestur i tårnet på Enebakk kirke. Alle 3. klassinger får invitasjon i posten og er velkommen til en spennende dag i Enebakk kirke! Bent Erik Moen-Arnesen Den norske kirke Gudstjenester i Enebakk Mars 17. mars 24. mars 28. mars 29. mars 31. mars 1100 1100 1100 1900 1100 1100 1100 Enebakk kirkekontor Enebakk kirke Familiegudstj./årsmøte Mari kirke Familiegudstjeneste Mari kirke Gudstjeneste Flateby Fellesskapssamling Enebakk kirke Pasjonsgudstjeneste Mari kirke Høytidsgudstjeneste Enebakk kirke Høytidsgudstjeneste April 7. april 1100 Mari kirke Gudstjeneste 14. april 1100 Enebakk kirke Gudstjeneste 21. april 1100 Mari kirke Gudstjeneste 1800 Mari kirke Dig Deeper 1100 FlatebyGudstjeneste 28. april 1100 Mari kirke Gudstjeneste 1100 EnebaKK kirkeSamtalegudstjeneste Mai 5. mai 1100 Mari kirke Gudstjeneste 9. mai1100 FlatebyGudstjeneste 12. mai 1100 Enebakk kirke Gudstjeneste 17. mai 1000 Mari kirke Familiegudstjeneste 1000 Enebakk kirke Familiegudstjeneste 19. mai 1100 Amfiet Økumenisk gudstjeneste 20. mai 1200 Oscarsborg Fellesgudstjeneste 25. mai 1200 Mari kirke Konfirmasjon 1400 Mari kirke Konfirmasjon 1200 Enebakk kirke Konfirmasjon 26. mai 1100 Mari kirke Konfirmasjon 1100 Enebakk kirke Konfirmasjon Juni 2. juni 9. juni 16.. juni 1100 1300 1100 1100 1100 Mari kirke Mari kirke Enebakk kirke Mari kirke Enebakk kirke Konfirmasjon Konfirmasjon Konfirmasjon Gudstjeneste Gudstjeneste Ignaveien 4, 1912 Enebakk [email protected] www.enebakk.kirken.no Kontortid: mandag-torsdag 09.00-14.00 Telefon: 64 92 37 80 Telefaks: 64 92 37 90 Ansatte kan treffes etter avtale: Sokneprest i Enebakk: Lars Inge Magerøy Privattelefon: 64 92 64 00 [email protected] Sokneprest i Mari: Jostein Tegnér Telefon 907 82 062 [email protected] Kirkeverge Grete Dihle 64 92 37 80/404 12 851 [email protected] Hovedorganist Håvard Oudenstad Privattelefon: 64 92 70 72 Kateket i Mari menighet Ole-Jørgen Andersen Telefon 456 00 321 [email protected] Menighetspedagog Bent Erik Moen-Arnesen Telefon 489 59 194 [email protected] Kontonummer for gaver til menigheten: Formål Kontonummer Menighetsbladet 0530 31 33188 Kirke på Flateby 1605 02 25945 Kateket i Mari menighet 1645 04 23312 Menighetspedagog i Enebakk menighet 0530 34 14950 Mari menighets misjonsprosjekt i Egypt 1645 04 23312 Enebakk menighets misjonsprosjekt i Egypt Merk talongen ”Misjonsprosjekt” 0531 42 09763 Enebakk kirkelig fellesråd: Leder Unni Bøhler Kronaveien 5 1912 Enebakk Telefon 982 05 981 Enebakk menighetsråd: Leder Kjetil Aambø Rugveien 24 A, 1912 Enebakk Telefon 416 21 280 Mari menighetsråd: Leder Torgeir Onstad Grevlingvn. 42 B, 1914 Ytre Enebakk Telefon: 64 92 49 19
© Copyright 2024