Nr. 1 - Enebakk kirke
Menighetsblad Nr 1, 53 årgang 11. mars 2011 for Enebakk og Mari ”En helligdom for Herren” i 250 år 1761 står det på vindfløyen i tårnet på Mari kirke. Det er altså 250 år siden kirken ble bygd. Det hele startet med en gavmild enke. ”Ved en Gave af Tre Tusinde Riksdaler Har Maren Kamp (…) Andordnet, at dette huus skulde blive en helligdom for Herren Et Forsamlings Stæd for Menigheden, og Taknemmelighed Vil at det skal være En Ære-støtte for Giveren.” Slik står det bl.a. i den høyre medaljongen på altertavlen i Mari kirke. Dermed sies det mye både om hvem som ga støtet til byggingen av kirken og hva formålet var. Giveren var altså Maren Kamp, en rik kjøpmannsenke i Fredrikstad, som også eide Vestby gård og bodde der i deler av året. Like før sin død i 1754 testamenterte hun 3 000 riksdaler til å bygge en kirke på Tangehaugen på Vestbys grunn, og ga samtidig tomten til kirken. Dette var etter tidens pengeverdi et meget stort beløp, som rakk til å finansiere kirken med alt utstyr. Da stilte riktig nok bøndene i bygda opp med gratis tømmer til byggingen, og mange bidro med frivillig innsats. Smurt med tjære… Altertavlen forteller også at kirken ble bygd av John Holmsen Wiig og hans husmenn. På en mur av hugget granitt, ble kirken bygd av laftet furutømmer. Taket var av skifer. Utvendig ble kirken kledd med liggende panel og tjærebredd. Den var altså mørk brun, ikke hvit, som i dag. På folkemunne gikk følgende rim i mange år: Mari kjærke tett ved Bjerke smurt med tjære til Guds ære på Madam Hansens bekostning. Med madam Hansen henvises til kirkeeieren, familien Hansen, som eide flere gårder i Enebakk, bl.a. Bjerke. Kanskje er det snakk om enkefru Christine Hansen, som bestyrte familiens eiendommer i 16 år fra 1840. Både Enebakk og Mari kirke var i privat eie fram til 1880, da kommunen overtok ansvaret for kirkene. I 1880-årene ble Mari kirke kledd med stående panel og hvitmalt. Et Enebakk-produkt Mari kirke er et ekte Enebakkprodukt. Det meste av materialene er hentet lokalt, og arbeidet er utført av bygdas egne folk. Et unntak er dåpsfatet, som er av hollandsk opprinnelse. I bunnen har det en illustrasjon av syndefallet. Det er en fin symbolikk i at dåpsvannet dekker over syndefallet, slik dåpen renser oss fra synden. Selve døpefonten er dreid av en tømmerstokk. Fortsettelse på side 2 2 La oss gi Gud til barna! Barn har et rikt åndelig liv. Det har vi vel alltid visst, men det er også dokumentert av nyere forskning. Barn er åpne og nysgjerrige, og har en livlig fantasi. I deres univers er det plass for både engler og demoner, troll og uhyrer, Gud og Jesus så vel som Supermann og stjernekrigere. Vi voksne har ansvar for hva barnas sinn skal fylles med. Det gjelder også på det åndelige område. Det finnes i dag en enorm industri som spiller på barnas fantasi, i form av filmer, bøker, tegneserier og ikke minst dataspill. Noe er bra, noe er dårlig. Hvis denne industrien alene får fylle barnas sinn, er det fare for at de får en nokså forkvaklet oppfatning av det åndelige univers. Foreldre og familie har en viktig funksjon som ”filter” for barnas påvirkning. Både ved å sette grenser for hva de utsettes for, og ved å hjelpe dem til å vurdere ulike fenomener. Fortsettelse fra side 1 Også de to kirkeklokkene er laget utenfor bygda. De er støpt av Hoff Glockengiesser (hoffklokkestøper) Troshell i 1761. Den største ble omstøpt i 1935. Den andre sprakk da jula ble ringt inn i 2009, og ble reparert i Tyskland. Klokketårnet eller ”takrytteren” ble fullstendig restaurert i 1958, etter forbilde av den originale. Innvendig har det vært gjort flere forandringer gjennom årene, bl.a. ble de gamle benkene byttet ut i 1864. Da ble også det nåværende galleriet bygd. ”Et Forsamlings Stæd” Utrolig mange mennesker har gått inn og ut av Mari kirke gjennom årene. På 1700- tallet og utover i det neste århundre spilte kirken en helt sentral rolle i folks liv, fra vugge til grav. Livets store begivenheter ble Det er viktig at foreldrene er bevisste på dette ansvaret, og tar det på alvor. Barn i Norge må også få lære om Gud og Jesus. Ikke bare er gudstroen en bærebjelke i vår kultur, den er også til stor trøst og styrke for mange, ikke minst når livet går imot. Bibelen er dessuten full av spennende fortellinger, som barna gjerne sluker, hvis de blir presentert på en god måte. En kjent norsk filosof, Nina Karin Monsen, vokste opp i en ateistisk familie. Hun fikk høre at Gud ikke finnes. I dag føler hun at hun ble fratatt noe svært viktig. Hun mener det er viktig for barna å få et trygt og personlig forhold til Gud. Selv har hun fått det først i voksen alder. Foreldre, faddere, besteforeldre m.fl. kan være med å gi barna kjennskap til Gud og Jesus. Det er ikke så vanskelig som mange tror. Det kan handle om å lese billedbøker med bibelfortellinger, be kveldsbønn, spille markert i kirken. Alle tilhørte kirken, og var pålagt ”å flittig innfinne seg” til gudstjenester. De skulle også gå til skriftemål og nattverd minst en gang i året. Kvinner som hadde født, ble kalt ”inngangskoner” første gang de kom til kirken etter fødselen, og ble da ”ledet inn” av presten. Dåp og konfirmasjon var påbudt; den som ikke var konfirmert kunne heller ikke gifte seg eller bli soldat. Mari kirke var bygd som annekskirke til Enebakk kirke, og til å begynne med var det gudstjeneste bare 8 ganger i året. Men senere økte antallet, og i dag holdes det ca 40 ordinære gudstjenester i året. I tillegg kommer skolegudstjenester, begravelser, vielser, konserter m.m. Søkningen til gudstjenestene har variert, men kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd har alltid stått sterkt i befolkningen. Menighetsblad for Enebakk og Mari Redaktør Lars Inge Magerøy Adresse: Menighetskontoret, Ignaveien 4, 1912 Enebakk Telefon: 64 92 37 80, Telefaks 64 92 37 90 Giro kto. 0530.31.33188 Redaksjonsutvalg: Lars Inge Magerøy, Enebakk, Ivar Ola Opheim, Flateby, Aslaug Tidemann, Ytre Enebakk, Are Seierstad, Enebakk og gjerne synge kristne barnesanger. Gode hjelpemidler finnes det nok av, bl.a. i ”dåpsklubben Tripp Trapp”. Og så handler det om hva de voksne svarer når barna stiller sine mange gode spørsmål om livet, om døden, og om Gud. Om vi ikke kan alle svarene, kan vi dele barnets undring og åpenhet. Lars Inge Magerøy Slik er det fremdeles, om enn det livssynsmessige mangfold i dag er langt større enn i tidligere tider. ”En helligdom for Herren” Innskriften på altertavlen ønsker at kirken skal være en helligdom for Herren. Her har Guds ord vært forkynt og sakramentene forvaltet gjennom 250 år, og blir det fortsatt. Og folk i bygda setter pris på kirken sin. Mari er en intim kirke, bl.a. fordi det er kort avstand mellom alteret og menigheten. De umalte tømmerveggene gir en lun atmosfære. Kirken har en beliggenhet som gjør at den troner som et tempel midt i bygda. Enkefru Kamp hadde sans for vakker plassering. Slik er kirken også blitt ”en Ære-støtte for Giveren”. Kirkens 250 års jubileum skal feires med ulike arrangementer gjennom hele dette året, og avsluttes med stor festgudstjeneste i januar 2012. Mer om dette et annet sted i bladet. Vil du vite mer om kirkens historie, kan du kjøpe jubileumsheftet, ”Mari kirke 250 år”. Lars Inge Magerøy På julaften 2009 sprakk den minste klokka i tårnet i Mari kirke. Det var trist. Ikke det at den smale sprekken var så godt synlig; klokka var omtrent like vakker som før. Men klangen var ødelagt. En kirkeklokke uten klang har mistet sin viktigste kvalitet. Den kan vises fram på utstilling, som et historisk klenodium, men den kan ikke lenger brukes etter sin hensikt. Den passer bedre på museum enn i kirketårnet. En skjult sprekk Jeg tenker at sånn kan det gå med oss også. Fasaden kan være i orden. Vi kan se nokså flotte ut; vi kan virke vellykket. Men et sted har vi en skjult sprekk. Noe har gått i stykker. Det kan være i kroppen eller i følelseslivet. Det kan knytte seg til hjemmet eller til jobben. Det kan være privat eller handle om relasjoner til andre mennesker. Sprekken er lite synlig, men den er viktig. Den gjør meg mindre funksjonsdyktig. Jeg er ikke det mennesket jeg kunne ha vært. Jeg folder meg ikke ut; jeg har ingen ”klang”. Det var to mulige løsninger for den ødelagte klokka i Mari. Den kunne smeltes og støpes på ny. Da ville vi få en helt ny klokke, en kopi av den gamle. Eller vi kunne reparere den gamle. Eksperter kunne sveise sprekken. Vi valgte det siste. Klokka ble sendt til et verksted i Tyskland som har spesialisert seg på slike problemer. Sist sommer fikk vi klokka tilbake, og den ble heist på plass i tårnet. Nå ringer vi med begge klokkene igjen. 3 Tanker i tårnet Klangen er tilbake Klokka er flott. Den er pusset opp, så den skinner vakrere enn før. Sprekken er borte. Sveiseprosessen har likevel satt sine spor. Istedenfor den smale sprekken har klokka nå fått et bredt ”arr”. Noen av bokstavene i inskripsjonene på klokka er borte; det samme er mønsterborden nederst. Så utseendet har fått en ”skavank”. Men klangen er tilbake! Den lille klokka synger i samklang med den store, og kaller mennesker til møte med vår Far og Skaper. Den fungerer igjen etter sin hensikt. Arret demper ikke klangen. Sår og arr Kan det være slik med oss også? Noen ganger kan vi bli helt friske etter en sykdom, eller et problem blir fullstendig løst. Mange problemer – mange sprekker i livene våre – blir vi derimot aldri helt kvitt. Noe må vi bære med oss på en eller annen måte gjennom resten av livet. Det kan imidlertid være stor forskjell mellom å ha et sår og å ha et arr. Et verkende sår, en ”sprekk”, kan hemme livsutfoldelsen. Selv om arret kan gi smerte eller kan se skjemmende ut, er det likevel mulig å leve videre med det og finne rom for å leve meningsfullt og i harmoni med seg selv og medmennesker. For at sår skal leges, trenger vi ofte hjelp. Mange ganger er det naturlig å søke lege eller andre med medisinsk kompetanse. Andre ganger er det viktigst å finne noen å snakke med. Det kan være trofaste venner, eller det kan være en prest eller en annen erfaren kristen. Både Bibelen og kirkehistorien har mange fortellinger om mennesker som ”sprakk”, som fikk plager og problemer, noen ganger selvforskyldte, men som fikk hjelp til å få sårene til å gro, og som deretter levde rike liv og var til stor glede og nytte for andre mennesker. I tillegg kan vi leve videre med et håp om at en gang skal selv arrene bli borte. Bibelen har vakre formuleringer om at ”en gang skal alt bli nytt”. Dette er ikke lett å forstå, det er et mysterium og mirakel, men vi får lov til å håpe at vi en gang igjen skal framstå som ”helstøpte”. Dette tenker jeg mens klokkene i Mari klinger og jeg ser på arret til den minste av dem. Torgeir Onstad Leder i Mari menighetsråd og frivillig kirketjener i Mari kirke Prost Knut Lein blir pensjonist Knut Lein har vært prost i Follo siden 1994. Prosten leder prestetjenesten i Follo og han dukker også opp ved jubileer og spesielle hendelser i lokalmenigheten. Lein er en strategisk leder og har klare mål for kirkens virksomhet i prostiet. Han vil at ansatte skal trives og at lokalmenigheten får best mulige arbeidsforhold for sitt oppdrag. Prostene har nå fått mye ansvar delegert fra biskopen og slik kan det bli mye byråkrati og planer for prosten, men vi ser også at Knut Lein trives spesielt godt når han får på seg prestekjolen og får være liturg og forkynner. Hans smil og vennlighet er det mange som har lært å sette pris på og slik har han kommet mange mennesker i møte med gode evangeliske ord. Han låner gjerne noen gode bibelord eller salmevers og formidler dem til oss. Vi takker prost Knut Lein for ledelse og samarbeid i mange år – og ønsker ham lykke til med roligere dager som pensjonist. Kjenner vi ham rett, så vil nok noen fortsatt kunne oppleve Knut Lein som prest eller foredragsholder i tiden fremover. Alt godt til deg, Knut! Lars Inge Magerøy Jostein Tegnér 4 Vanskelig for kristne i Egypt Egypt har preget nyhetsbildet i vinter. Gjennom TV har vi kunnet følge de store demonstrasjonene i Kairo og andre byer. Når dette skrives, er det uavklart hva som vil skje framover. Men mange her hjemme, ikke minst i Mari menighet, følger spent med i utviklingen. Mari menighet har som kjent et prosjekt i Egypt, ved at de støtter den koptiske biskop Thomas sitt arbeid med å gi fattige kristne jenter utdanning. Ved gudstjenesten 9. januar ble det gitt hele 5.800 kroner til dette formålet! Terrorisme Året begynte blodig for de kristne. Omkring ett tusen koptiske kristne var samlet i al-Qiddissin kirken i Alexandria til midnattsmesse ved inngangen til det nye året. Da messen var ferdig og kirkegjengerne var på vei ut, eksploderte en bombe som tok livet av 23 kristne og såret over 70 personer. Det viste seg å være en selvmordsbomber som utløste eksplosjonen. Noen dager senere ble en kristen mann skutt og drept av en sivilkledd politimann om bord på et tog. Også her ble flere såret. Dette kommer i forlengelsen av flere blodige angrep mot kristne i fjor. Etter angrepet i Alexandria gikk president Hosni Mubarak ut og fordømte volden i sterke ordelag. Han omtalte angrepet som «blind terrorisme» som rammer hele Egypts befolkning, et angrep på folket og nasjonens enhet. - Dessverre ser det ikke ut til at volden er ”blind”, men svært målrettet. Det er radikale islamistiske grupper som står bak. Mye tyder på at det er grupper med tilknytning til al-Qaida som er ansvarlig for ugjerningen. Angrep på Anafora Under opptøyene i vinter ble mange fengsler åpnet, og fangene strømmet ut. En gruppe rømte fanger prøvde å ta seg inn på Anafora, biskop Thomas sitt kurs- og retrettsenter. Men senteret er beskyttet av høye gjerder, og de ansatte klarte å holde fangene ute. Den koptiske kirke var delt i synet på president Mubarak, som ble styrtet 11. februar. Den koptiske patriarken mente presidenten var en beskytter av kirken mot radikale islamske grupper. Men mange kristne deltok i demonstrasjonene mot presidenten, og støtter kravet om demokratiske reformer. Hva vil skje nå? Biskop Thomas uttalte til Vårt Land under demonstrasjonene i februar: Vi ønsker demokrati, og vi ønsker det på fredelig vis. Jeg ber om at det ikke må bli et blodbad. Det vi ber om og håper på er demokrati og rettferdighet, sa biskopen Etter det har de militære tatt makten. Veien til demokrati kan ennå bli lang. Mange er spente på hva som vil skje hvis ”Det muslimske brorskap” får stor innflytelse. Brorskapet har som mål å gjøre Egypt til en islamsk stat. Hva det vil bety for de kristne, som utgjør omkring 10 % av befolkningen, gjenstår å se. Men mange er engstelige. La oss huske Egypt og våre medarbeidere der i våre bønner! LIM 5 Å sitte i menighetsrådet er et givende verv Bjørg Westerheim synes det er veldig hyggelig å være med i menighetsrådet. – Jeg er ikke i tvil om at jeg vil stille til gjenvalg! Det er snart to år siden hun ble valgt inn i menighetsrådet for Enebakk. Denne perioden er litt spesiell, siden den varer bare halvparten av ordinær tid. Dette for at det nå skal være menighetsvalg samtidig med kommune- og fylkestingsvalg. Fra høsten sitter det nye menighetsrådet i fire år av gangen. - Jeg fikk et hyggelig brev med informasjon om hva det innebærer å sitte i menighetsrådet, og så sto det at jeg ville bli kontaktet senere. Jeg leste også litt på nettet om hva oppgavene besto i. Så ringte en fra valgkommiteen meg, og jeg svarte at jeg hadde lyst til å være med, forteller Bjørg. Vi lurer på om hun synes det er mye å gjøre i menighetsrådet? - Det er ikke avskrekkende mye å gjøre. Noen ganger er jeg kirkevert, og da er jeg stolt av å kunne ønske velkommen til en så flott kirke! Vi sitter også i noen utvalg, selv er jeg medlem av gudstjenesteutvalget. Det synes jeg er veldig givende og spennende. Bjørg er opptatt av alle folk skal føle seg velkommen i kirken, også de som ikke vanker der så ofte. - J e g b r e n n e r for de svakeste blant oss, og vil at kirken skal nå et bredere lag blant innbyggerne. Derfor er det viktig at vi noen ganger har gudstjenester der vi kan få et supplement til prestens prekener, reflekterer Bjørg. Hun tror at for noen så kan en tale fra mennesker som har gjort seg verdifulle refleksjoner, være det som kan få de som trenger kirkens budskap til å komme til gudstjeneste. - Gudstjenesteutvalget inviterte i fjor Vidar Bøe. Det var en sterk opplevelse. I år har vi fått Odd Einar Dørum til å holde en tale i løpet av en høstgudstjeneste. Jeg håper det kan bidra til en mer åpen kirke, der alle føler seg velkommen! Westerheim håper at flere kan tenke seg å sitte i menighetsrådet. - I år har jeg blitt valgt til å sitte i nominasjonskommiteen før valget i høst. Jeg håper mange har lyst til å være med å gjøre en viktig jobb for menigheten, og ikke sier nei dersom noen spør om du har anledning til stille til valg i høst, avslutter Bjørg optimistisk. HØYTLESNING Les høyt for barna! Å starte høytlesning tidlig i barnets liv gir så mye positivt, at det er bare å sette i gang... Når skal vi la barnet begynne å oppleve bøker? Svaret er: fra de blir født! Ihvertfall hvis vi til barnebøkene regner sanger, viser, rim og regler m.v. Barnet starter innlæring så snart det er født – (ja, noen mener til og med at barn kan lære allerede i mors liv). Fra barnet er ca. ½ år gammelt kan det ha stor glede av enkle pekebøker (ofte med fotografier av kjente ting, dyr el.l., som kan innlede til samtale) – og ”bitebøker”. Når barnet blir litt større kan vi begynne med billedbøkene – billedbøker kan være alt fra ”Thomas og Emma-bøker” til nydelige, firefargete kunstverker, illustrert av våre beste illustratører, hvor tekst og illustrasjoner utfyller hverandre. Billedbokmarkedet er stort, og billedbøker kan leses av alle mellom 0 og 100 år! Når barnet blir større kan vi velge blant mange slags barnebøker – i disse er det teksten som dominerer, men når barnet er vant til å bli lest høyt for, kan det tidlig danne seg egne bilder i hodet! Dessuten har vi eventyrene: dels folkeeventyrene som ”går i arv”, en overlevering av en muntlig fortellertradisjon – dels kunsteventyrene (f.eks. H.C. Andersen), som er ren fiksjon. Vi må heller ikke glemme de mange fine fagbilledbøker for barn, bøker i billedbokform om et bestemt emne. Hva gir høytlesning barna? Det styrker språkutvikling, ordforråd, fantasi, konsentrasjonsevne, kreativitet, kunnskap og opplevelse – det gir nærhet og trygghet mellom barnet og den voksne. Bøker kan man være sammen om – og man kan bla i dem! Å roe ned dagen med høytlesning er en kosestund for både barn og voksne. Det gir kontakt og fellesopplevelser og en fin anledning til å snakke om ting, som opptar barnet. I de fleste av døgnets timer er voksne og barn adskilt – det er viktig å rydde litt tid til å være sammen om positive, felles opplevelser. Hvem av oss husker ikke de gode stundene fra barndommen, hvor mor eller far leste høyt? Disse stunder hører for mange av oss til noen av de mest dyrebare minner fra vår barndom. Vi må ei heller glemme gjenkjennelsens fryd: ”Les den en gang til med én gang, og etterpå hele tiden”, var en femårings tilfredse sukk da billedboken ble lukket igjen etter endt høytlesning. God lesning! Jytte Toft Nielsen 6 Feirer med variert jubileumsprogram Mari kirke jubilerer. 250 år er gått siden kirken sto ferdig i 1761. Selve vigslingen som ble foretatt av biskop Fredrik Nannestad, fant sted 25. januar 1762, men komiteen som har forberedt markeringen valgte tidlig å feire jubileet gjennom hele 2011, med jubileumsgudstjeneste 22. januar 2012 som en verdig og fin avslutning. Til jubileumsgudstjenesten kommer biskopen i Borg, representanter for kommuneledelsen og innbudte gjester som har bidratt på ulike måter til beste for kirken opp igjennom årene. 25. januar blir det en enkel markering av selve 250-årsdagen i kirken. Feiringen av 250-årsjubileet er allerede godt i gang. Gjennom hele 2011 vil tidligere prester i Mari gjeste gudstjenester. Vi tipper det blir mange hyggelige gjensyn, og gode samtaler i møte mellom menigheten og de tidligere prestene i soknet. • Svein Elgvin som var vikarprest i Mari for et par år siden, talte under gudstjenesten 9. januar. I gudstjenesten 23. januar var det gjensyn med Gunnar Øvstegård. • 13. mars kommer Ragnar Aase som var prest i Mari på 80-tallet og holder gudstjeneste. Med seg i den gudstjenesten får han gospelkoret Clear Voice. • Prest ved gudstjenesten 10. april er Gunnvor Hovland. Hun var vikarprest i 2007/2008, og søndag 21. august er det Anders Aschim som skal ha gudstjenesten. • Søndag 25. september blir det gjensyn med Anette C. Nylænder i gudstjenesten. Nylænder har for tiden permisjon fra sin prestestilling i Enebakk. • Søndag 16. oktober er det Eystein Norborg som har gudstjenesten. Gudstjenesten etterfølges av kirkekaffe med allsang på menighetssenteret. Der kan folk også beundre kunstutstillingen som er resultat av et prosjekt i samarbeid med Enebakk kunstforening. • Søndag 20. november blir det gjensyn med Eldrid Røyneberg. Røyneberg vikarierte i Mari fram til i fjor sommer. Ytre Enebakk skolemusikkorps deltar også under denne gudstjenesten. I tillegg til gudstjenestene med prester som har virket i Mari de siste 30 årene, består jubileumsprogrammet også av et bredt kulturtilbud. Kunstprosjekt Allerede tidlig i planleggingsprosessen tok jubileumskomiteen kontakt med Enebakk kunstforening. Foreningen ble invitert til å tegne/male bilder av kirken, eksteriør, interiør, eller detaljer fra utsmykkingen av kirken. I fjor høst hadde medlemmer av foreningen sitt første treff i kirken for å lage skisser og ta bilder som de kunne jobbe videre med. Lørdag 21. mai blir det ny workshop med Enebakk kunstforening i kirken. De ferdige bildene skal stilles ut i menighetssenteret til høsten. Åpningen blir lørdag 15. oktober. I forbindelse med åpningen blir det foredrag, ”Kunst og matematikk” av menighetsrådets leder Torgeir Onstad. Kunstutstillingen blir hengende oppe til søndag 23. oktober. Tanken er at noen av arbeidene skal samles i en kunstkalender. Pilegrimsvandring Søndag 28. august blir det pilegrimsvandring fra Enebakk kirke til Mari kirke. Konserter Søndag 9. oktober inviteres det til barokkonsert i kirken. Denne konserten er samtidig et ledd i Kulturdagene 2011, og skjer i et samarbeid med kulturtjenesten i Enebakk. Søndag 6. november inviteres det igjen til konsert, denne gangen med Enebakk blandakor. Siste i rekken av konserter blir den 13. desember. Da blir den tradisjonelle Luciakonserten med elever fra Enebakk kommunale kulturskole flyttet til Mari kirke i anledning jubileet. Jubileumshefte I anledning jubileet har sokneprest Lars Inge Magerøy skrevet et jubileumshefte med kirkens historie. Heftet som er laget i samarbeid med Enebakk historielag, koster bare 50 kroner, og er å få kjøpt i kirken, på menighetskontoret i Kirkebygda og på Enebakk bibliotek. På menighetens årsmøte den 9. mars vil Magerøy holde foredrag om Mari kirke. Det blir nok en spennende kveld som man absolutt bør få med seg. Menighetsbladet følger programmet tett på, og vil komme med flere detaljer, blant annet om pilegrimsvandringen i neste nummer. Programmet er lagt ut i kirkens våpenhus. Det er også tilgjengelig på Enebakk kommunes nettsider. -rikke Stor stemning på Ødegårdstun 7 Ute er det vinterkaldt, men inne blir vi tatt varmt i mot. Det er hyggekveld en torsdagskveld på Ødegårdstun på Flateby. Både de som bor der, og andre eldre i bygda, er hjertelig velkomne til Ødegårdstun en gang i måneden. Kvelden starter med salmer og sanger, akkompagnert av en alltid tilstedeværende Håvard Oudenstad. - Jeg har vært med helt siden starten i 1978. Det ble foreslått å legge ned tilbudet, men vi ville fortsette, og fikk hjelp av Frivillighetssentralen som har skaffet folk de siste årene. Det er mange hjelpere i sving for å få til en slik kveld, ingen nevnt og ingen glemt, understreker Håvard. Like trofast som Håvard, er Leif Fjeld som bidrar med sin kjære og kjente sang, og ofte andakter også. Etter den første runden med sanger, kommer det flotte - Det er like koselig hver gang, folk er veldig flinke til å lære nye sanger. De er engasjerte og inspirerende å høye smørbrød på bordet. De er så fristende at selv om undertegnede kommer rett fra en middag, så er det plass synge for, synes Leif. til to deilige smørbrød. (Hvor mange kaker som fant veien ned i magen etterpå, nevner vi ikke…) Det er stor stemning, og det går unna med åresalget. Mange fine premier er skaffet til veie, mange av dem flotte håndarbeider. Glade vinnere setter pris på gevinstene. Gjestene er fulle av lovord. Jeg her gått her i mange år, å synes det er veldig koselig her. Nå har jeg bodd 64 år på Flateby, smiler Aslaug Bakken. En av de som bor på Ødegårdstun, er Knut Johansen. Jeg pleier å være med på hyggekveldene For her går det ikke bare i de samme sangene hver gang. . -Det er fint og koselig, og så får vi høre evangeliet! Vi prøver å få noen ord med gjengen av navnløse superhjelpere, men de er så beskjedne alle sammen at de bare roser andre for deres innsats. Selv gjør de så lite, men det skjønner vi jo at ikke stemmer, smørbrød og kaker gjør seg ikke selv. Og oppvasken er det også noen som må ta. Likevel gleder de seg til å gjøre en innsats, og synes de selv får mye igjen for innsatsen. Så med fare for å ha glemt noen, takker vi Berit Strand, Hilda Krogh, Astrid Moen, Tove Berg, Karianne Martinsen, Anne Kristin Fagernes og • Salg av leker, bøker og kjøkkenting som servise, beboer Aslaug Sæther som låner bort pynteting o.l. ting de måtte trenge, for at de år etter år skaper et flott tilbud til den eldre • Koselig kafé med salg av kaffe, kaker og vafler. generasjonen i bygda. Kvelden rundes av med en ny runde • Varer til bruktmarkedet kan leveres samme sted fredag sanger, denne gangen en lett blanding 8.april kl 15-19. at gamle slagere. Og stemningen er på Velkommen til en god handel! topp da vi forlater arrangementet, som Enebakk menighetsråd vanligvis samler rundt femten til tjue stykker glade seniorer. IOO - Jeg lager et hefte med sanger som passer til årstidene. Leif velger sanger selv også. Vi prøver også tilpasse sangene til hva som er prekenteksten, og bruker de samme sangene på sykehjemmet og på Ignagard, forteller organisten. Bruktmarked på Flateby menighetshus lørdag 9.april kl 10-15 8 Vinteren går sin gang, og det betyr fjelltur for ungdomsklubben på Emaus. Helga 4.-6. februar pakket hele 70 unge sekken, satte seg på bussen og var klare for årets store begivenhet; Skotten! Tur til Skotten Seter Årlig tur Ungdomsklubben på Emaus arrangerer hvert år en vintertur til Skotten Seter på Ringebufjellet. Setra eies faktisk av en enebakking, og turen har vært en tradisjon for klubben i mange år. Det er en populær tur der det er duket for møter, diverse aktiviteter og masse sosial hygge. I år var ikke et unntak, og godværet og stemningen var på plass hele helga! Gjennomført helgetur Fredag kveld ankommer en forventningsfull gjeng med ungdom fra 13-18 år. Med på turen har styret også fått med seg eget kjøkkenteam, lovsangsteam, taler og andre medhjelpere. Etter pizza og underholdning fredag kveld tar vi kvelden. Lørdag var det duket for en tur til Hafjell for dem som ønsket det. Der var føret flott og klubbens egen kakaopost midt i bakken gjorde susen. Hjemme på setra koste resten seg ute i det fine været med aking og ski, eller rett og slett bare hygget seg inne i peisestua. Etterpå ble det en flott «tre-retters» middag med flere taler. På kvelden ble det et koselig møte. Vi hadde fått besøk av Kristin Aamodt som var på klubben for første gang. Hun holdt en fin tale om at «Gud ser deg». Etterpå ble det åpnet for forbønn. Under møtet fikk vi fin lovsang FASTEAKSJONEN Tirsdag 12. april blir konfirmantene i Mari og Enebakk utstyrt med identitetskort og plomberte bøsser og vil ringe på dørene for å samle inn penger til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Konfirmantene får slik en anledning til å hjelpe de som har det veldig vondt og som aller mest trenger hjelp. Konfirmantene blir informert og får høre om at våre norske kroner faktisk er veldig mye verdt i de landene som mottar hjelpen, slik at det kan bli ganske mange mennesker som kan få oppleve et nytt og bedre liv ved hjelp av konfirmantenes innsats her fra lovsangteamet vårt. Kvelden ble avsluttet med hygge inne, eller nattaking for dem som ønsket det. Søndagen var det opp til frokost, vasking, pakking og litt lek, pluss et møte. Møte hadde flott lovsang, nattverd og en tale fra Sara Anfindsen om fristelser. Da vi ankom Enebakk søndag kveld, ble vi og foreldrene møtt av hovedstyret med vafler på Emaus. Alle syns det hadde vært en hyggelig og vellykket tur! -Turen var en opplevelse med en stemning og omgivelser som bare kan oppleves. Det går ikke an å trekke fram én ting som var best, men det var helheten med møtene, lovsang, folkene og all moroa vi fant på som gjorde det så bra, sier Anne og Caroline i 8. klasse som var med på turen for første gang. Nå gleder de seg begge til neste år! Tekst: Helene Opheim Bilder: Heidi Olsen i Enebakk. Over én milliard mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom. Urettferdighet tar menneskeliv hver dag. I år setter Kirkens Nødhjelps fasteaksjon fokus på økonomisk rettferdighet. Sammen kan vi kjempe for en fremtid uten fattigdom. Vi håper alle lukker opp for konfirmantene og tar vel imot dem og støtter innsamlingsaksjonen. Vi gir litt av vårt og vår gave kan bety mye for mange. 9 Glad ung messe i Mari Dans, sang, billedkunst og film var sentrale ingredienser i gudstjenesten i Mari kirke søndag 13. februar. Ung messe sto som overskrift for gudstjenesten, som årets konfirmantkull fra Mari og Enebakk menigheter hadde hatt regien på. Og friskt og ungt var det fra først til sist. Grupper Ulike grupper hvor konfirmantene får utfolde sin kreativitet er en del av tilbudet i konfirmantundervisningen. Gruppene er satt sammen av konfirmanter fra både Enebakk og Mari. Ut fra interesse kan konfirmantene velge mellom sanggruppe, filmgruppe, dansegruppe og kunstgruppe. Resultatet av gruppearbeidene presenteres og setter farge på gudstjenester under overskriften ”Ung messe”. Gudstjenesten den 13. februar var den andre av disse messene. I samtalegudstjenesten til våren vil konfirmantene nok en gang få bidra med friske og kreative innslag. Sara Marie Johansen, Julie Hjermstad, Cecilie Wangen Dans og glede og Silje Marie Andersen åpnet gudstjenesten med frisk Fengende rytmer og glade dansere fra konfirmantenes dans til fengende rytmer dansegruppe åpnet gudstjenesten, og symboliserte dagens tema som var nettopp glede. snakke om opphav til glede. – Det blir laget en film til hver av de unge messene, forteller Ole Jørgen Andersen som er ansvarlig for konfirmantundervisningen i Mari. - Filmen som blir laget til samtalegudstjenesten i vår vil inneholde filmklipp fra hele konfirmanttiden. Glade stemmer Gjennom hele gudstjenesten bidro konfirmantene Mathilde Byman og Andrine Sæther med glad sang, akkompagnert av Sara Anfindsen og Martine Jensen Diesen. Litt problemer med å trekke den mer sedate del av menigheten med i den glade sangen hadde de nok, selv om teksten var eksponert på lerret med tanke på at man skulle synge med. Nåvel, så var det desto hyggeligere å lytte til de unge glade stemmene og budskapet de formidlet gjennom sangen. -rikke Mathilde Byman og Andrine Sæther sørget for glad sang under hele gudstjenesten Ole Jørgen Andersen tok utgangspunkt Maria Magdalena og disippelenThomas. Gjennom sin dyktige fortellerkunst levendegjorde han deler av deres historier og forhold til Jesus. Maria Magdalena med sin glede og trofaste hengivenhet, hun som ikke var velsett i det gode selskap opplevde gleden ved å bli sett av Jesus, Thomas som gikk fra tvil til tro og som til slutt reiste ut med gledesbudskapet: Jesus lever! Billedkunst og film Underveis i gudstjenesten fikk menigheten også presentert resultatet av kunstgruppas arbeid: Et flott maleri med symboler for dåp og glede som sentralt tema. - Hva gjør deg glad? var spørsmålet film og mediegruppa stilte i sin lille film. Her fikk medkonfirmanter sprudle og Kunstgruppa presenterer sitt arbeid. Bente Andersen (t.v.) leder gruppa og her forklarer hun litt om tanker og innhold i bildet, og hvordan de har arbeidet. 10 Bruktmarked på Flateby menighetshus Lørdag 9. april blir det bruktmarked på Flateby menighetshus. Fine leker, bøker, kjøkkenutstyr m.m. blir til salgs for en billig penge. Det blir leker og konkurranser for barna, og noe å bite i både for voksne og barn. Enebakk menighetsråd vil gå nye veier for å skape liv og engasjement for kirke på Flateby samtidig som det markeres at Enebakk er en grønn menighet. Dette kan bl.a. skje gjennom å arrangere bruktmarked på menighetshuset et par lørdager i året. Bruktmarkedet tematiseres, og vi konsentrerer oss om 2-3 kategorier varer hver gang. Kom og gi – kom og kjøp! 9. april fra kl 10-15 arrangeres det første markedet hvor leker, bøker, kjøkkenting som servise og pynteting selges. (Ikke hvitevarer og kjeler.) Varene innleveres på menighetshuset på Flateby fredag 8.april kl 15- 19. Bare helt unntaksvis henter vi varer. Du utfordres herved til å gå på jakt i skuffer og skap og se om du har noe å levere. Noe du selv ikke trenger eller bruker, men som andre kan ha glede av! Alt som leveres må være helt og rent. Vi satser på god kvalitet så folk får lyst å kjøpe. I kafeen blir det salg av kaffe, saft, kaker og vafler. Lekehjørne for barna og quiz for både små og store. Ikke bare bruk og kast Enebakk menighetsråd har store forventninger til bruktmarkedet. Alle i menighetsrådet vil bidra i tillegg til mange andre frivillige hjelpere. Det er første gang Flateby og Kirkebygda går sammen om et slikt prosjekt, og menighetsrådet tror det vil være med å skape felleskap og binde kretsene sammen. Samtidig retter vi et kritisk blikk på vårt ”bruk og kast samfunn” og prøver å bli mer bevisste på hvordan vi kan skape et bedre miljø. Jofrid Kongsnes Formiddagstreff Flateby menighetshus (bedehuset) er et hyggelig lokale som vi ønsker skal bli mer brukt og kjent. Derfor startet Kirkeringen, med menighetsrådet i ryggen, opp med formiddagstreff Neste formiddagstreff blir lørdag 19. mars, så kan også de som er i arbeid ta seg en tur. Tema: Lek og fritid i gamle dager. Statistikken for 2010: Økning i dåp og vielser Kirkens statistikk for 2010 i Enebakk og Mari sokn viser en økning i antall dåp og vielser, nedgang i antall gravferder og færre konfirmanter enn året før. Færre enn vanlig meldte seg ut av kirken. Det er gledelig at dåpstallene har tatt seg opp igjen, etter at de gikk klart ned i fjor. I 2009 var det 81 døpte, mens 90 ble døpt i 2010. Også antall vielser viser en klar økning: 24 i fjor mot 16 året før. Selv om dette svinger fra år til år, er det en så klar økning at det kan tyde på at det er mer populært å gifte seg igjen. Antall gravferder har gått ned med fem, fra 62 til 57, mens det var 11 færre konfirmanter i 2010 enn året før (85 mot 96). Antall deltakere på hver gudstjeneste har gått litt ned, og lå i fjor på 89 pr. gudstjeneste. Det er litt under landsgjennomsnittet. Det er samtidig en klar tendens at flere går til nattverd. Bare 9 personer meldte seg ut av kirken i 2010, mot 27 året før. Etter et år med mye bråk rundt enkelte kirkesaker i media, som Gelius-saken, er dette litt overraskende. 7 personer meldte seg inn i kirken i 2010. Samlet gaveinngang Menighetene har store og viktige formål for alle sine innsamlinger. Mens noen gaver går til eksterne organisasjoner både innenlands og utenlands, samles det også inn penger til menighetenes eget arbeid, til kateketens arbeid med barne- og ungdomsaktiviteter, til drift av menighetssenteret i Ytre, til brudebibler, dåpslys og, ikke minst, til det store prosjektet med å få kirke på Flateby. I 2010 har det kommet inn følgende gaver: Formål Kollekt Enebakk/Mari– eksterne mottakere Kollekt Enebakk/Mari– eget arbeid Givertjeneste kateket i Mari Givertjeneste/ofringer menighetspedagog Flateby Givertjeneste/gaver til kirke på Flateby Sum Sum 108 904 40 576 66 600 59 266 75 487 350 833 Tusen takk til alle som har bidratt med små og store gaver! Gospel-konsert i Enebakk kirke Søndag 10. april kl. 18.00 blir det en flott gospelkonsert i Enebakk kirke. Det er det lokale koret Clear Voice som står for sangen, og de har fått med seg et knippe meget dyktige musikere. Dette er en konsert for alle som liker frisk gospelsang. Det er gratis adgang, men det blir anledning til å gi en gave for å dekke noen av utgiftene. Vi tror det blir en fin kveld i kirken. Alle er hjertelig velkommen! Når en av de nærmeste dør 11 En praktisk orientering gravlegging. Det skal oppnevnes en ansvarlig i forbindelse med dødsfallet. Det er nærmeste pårørende som er ansvarlig, dersom denne ikke gir fra seg retten til en annen. I utgangspunktet er det avdødes ønsker som vil være bestemmende for hva som skal skje etter ens død. Det er viktig at disse tankene, enten de er skriftlige eller muntlige, er kjent for de pårørende. Den som oppnevnes som ansvarlig, må ta alle avgjørelser i saker som ikke avdøde selv har bestemt. Seremoni Vi får iblant spørsmål om en del praktiske ting som må ordnes i forbindelse med dødsfall. Her vil jeg prøve å gi noen svar. Døden kan komme brått eller inntreffe etter et langt sykeleie. I en situasjon preget av sorg og savn, og kanskje sjokk, kreves det at de pårørende må ta stilling til mange formaliteter i forberedelsen til selve begravelsen eller bisettelsen. De fleste kontakter et begravelsesbyrå som kan bistå med de praktiske oppgavene, alt fra nedlegging i kiste til utfylling av alle de nødvendige papirer. I tillegg vil presten, organisten og kirkevergen kunne gi råd og veiledning. Jeg vil understreke at de pårørende selv kan gjøre mange ting i forbindelse med dødsfallet og gravferden, og at det for mange er godt for sorgarbeidet at de deltar aktivt i denne prosessen. Ansvarlig for gravferden Gravferdsloven av 1996, samt forskriftene til denne loven, gir bestemmelser i forbindelse med dødsfall og Det er ikke krav til at det må være en seremoni i etterkant av et dødsfall, men for de fleste er det godt å kunne ta en avskjed, og det kan være både viktig og riktig at familie, venner, naboer og kollegaer gis anledning til å komme sammen for å ta farvel. De fleste i vår kommune er medlemmer av Den norske kirke, og ønsker en kirkelig seremoni. Kirken kan også benyttes av andre kristne trossamfunn, etter nærmere avtale. Andre trossamfunn har egne seremonier, og her i Enebakk kan disse avholdes i herredsstyresalen, i de ulike forsamlingslokalene eller på Stalsberghagen krematorium. Alle, uansett trostilhørighet, har rett til fri grav på kirkegårdene/gravlundene i bostedskommunen. Noen ønsker også en markering i forbindelse med nedlegging i kiste eller overføring til kirken/kapellet. Hvis en ønsker at presten skal delta her, kontaktes presten eller menighetskontoret. Det samme gjelder i forbindelse med eventuell urnenedsettelse. Oppsummering: I forbindelse med et dødsfall må det tas følgende beslutninger: - Oppnevning av en ansvarlig. - Melding av dødsfallet, utfylling av diverse dokumenter. - Annonsering av dødsfallet, hvem skal informeres og på hvilken måte? - Skal det være begravelse eller kremasjon? - Type seremoni og fra hvilket sted. - Musikk og salmer. - Avslutning ved graven eller minnesamvær. Menighetskontoret, prestene og kirkevergen vil være behjelpelig med å svare på spørsmål og forberede gravferden. Grete Dihle, kirkeverge Utleie av Flateby menighetshus (tidligere Stranden bedehus) Menighetshuset kan leies til dåps- og konfirmasjonsfester, til fødselsdagsfeiringer, møter og minnesamvær. Det er middag- og kaffeservise, samt bestikk til 50 personer. Utleie hel dag: 1 500 kroner Utleie kveld: 700 kroner Utleiekontakt: Rolf Lieungh 64 92 86 03/976 09 139 12 13 Ønsker du en annonseplass i bladet, - ta kontakt med menighetskontoret på telefon 64 92 37 80 14 Ønsker dere at barnet skal døpes? Nytt fra kirkevergen: Gravstelltjeneste Det er ikke krav til at det skal være beplantning foran en gravstøtte. Plantefeltet kan sås igjen med gras. Så vil det være kirkegårdsbetjeningen som klipper graset foran gravstøtta. Dersom det er ønskelig med beplantning eller bare vanning, til tross for at man ikke har mulighet til å få ordnet det selv, kan det bestilles gravstelltjeneste gjennom kirkevergen på telefon 64 92 37 80. Tjenesten utføres mellom 15. mai og 30. september. Følgende tjenester tilbys: Tjeneste Pris Beplantning, stell og vanning 950 Stell og vanning 600 Vanning 500 De som betalte for tjenesten i fjor, vil få tilsendt giro med tilbud om videreføring av ordningen. Nytt gulv på kontoret Det er lagt nytt gulv på menighetskontoret. Etter lang overveielse, ble det besluttet å legge nytt gulv oppå de gamle granbordene. Tregulvet var slitt og det var vanskelig å få malingen til å sitte, noe som også gjorde renholdsarbeidet vanskelig. Etter en ukes arbeid, har Arve Rustad, med hjelp fra Jan Erik Aarhus og Ola Hansen, fått klikket, lirket og justert det nye gulvet på plass. Et lettstelt ”klikkgulv” erstatter tidligere gulvbord. i kjølerommet og utvendig panel, slik at det har blitt råteskader som vil bli utbedret i prosessen. I rommet innenfor kapellrommet, vil det bli tilrettelagt for et pauserom for ansatte, kombinert med et lite kjøkken for tilberedning av kapellkaffe som serveres etter hver gudstjeneste i kirken. Arbeidet vil bli utført at de kirkegårdsansatte, kombinert med innkjøp av nødvendig utstyr. Prosjektleder er Thorleif Sjølie. Nysgjerrig på hva kristendommen er? Ta kontakt med Madli Magerøy på menighetskontoret for avtale om dåp. Hun treffes på telefon 64 92 37 80. Det er mest vanlig med barnedåp i løpet av barnets første 3 til 6 måneder, men for noen går de første månedene så alt for fort. Det er ingen ting i veien for å døpe en 3-åring eller 10-åring, og søsken må gjerne døpes samtidig. Det er heldigvis ikke noe krav til at dåpsbarna må stille i lange hvite kjoler med rosa eller blå sløyfe rundt magen! Presten legger til rette for dåp for ulike aldersgrupper. Konfirmanter som ikke er døpt, får tilbud om dåp iv konfirmantundervisningen. Nytt kjølerom i Mari kapell I kommunestyrets møte i desember ble det bevilget midler til nytt kjølerom i Mari kapell. Det er gjennom årene blitt kondens mellom veggene Opplever du kristendommen som kjedelig, usann eller irrelevant? Ønsker du å utforske den kristne tro nærmere for å se om den kan være noe for deg? Til høsten blir det arrangert Alpha-kurs i Enebakk der du kan få innblikk i hva kristen tro går ut på. Kurset er basert på undervisning – ikke forkynnelse, og det blir god anledning for kursdeltakerne å stille spørsmål og diskutere spørsmål knyttet til tro og tvil i en åpen og avslappende atmosfære. Alpha-kurset er et felleskirkelig tiltak, som Emaus misjonslag, pinsemenigheten Betel, Normisjon og menighetene i Enebakk står bak. Kurset består av 10 kurskvelder og starter 20. september i Mediateket på Enebakk barneskole. Om du ikke i utgangspunktet vil binde deg til hele kurset, er du hjertelig velkommen til å delta på de første to-tre kurskveldene for å se om dette er noe for deg. 15 Slekters gang Døpte Ektevigde Døde Enebakk Enebakk Enebakk Theodor Heikki Mäntylä Skedsmo kirke Celine Haraldsen Bråthen Casper Stenberg Bøhnsdalen Simen Sivertsen André Nordblom Borge Fjellhamar kirke Milla Marie Børli Signe Aaland Slåttland Jenny Eline Fløter William Mathias Gravlien Malin Høiland Tom Erik Westlund Ragnhild Soldal Karlsen og Ivan Knezevic Mary Viktoria Sørlie Bjørndal Rudolf Engerholm Bjørg Lilla Hermansen Anthon Henrik Gjestang Sonja Kathrine Høibråten Ingebjørg Elsa Sporsheim Olsen Hans Jøran Holm Karin Synnøve Bøhler Marie Charlotte Jacobsen Trygve Westlie Kent André Enersen Thygesen Amanda Kokkerud Maren Sethern Mari Program for Stranden Normisjon våren 2011 Anna Holstad Rømuld Hedda Margrethe Andberg Nervik Benjamin Trebekk Olsen Jens Iver Asperud Sunde Leo Engstrøm Kristoffersen Lykke Haulan Sander Wold Jacobsen Kristoffer Sagfjord Lundeby Gud, lær meg å se at hvor jeg går, følger du med, at dine øyne ser alt som meg skjer. Kristin Solli Schøien 1969 Salmer 97 nr 51 v 1 Mari Jane Iren Hallstrøm og Bjørn Hallstrøm Møtedag er onsdager kl 1900. Møtene holdes på Flateby menighetshus • 16. februar: Terje Holmedahl • 9. mars: Årsmøte • 13. april: Tor Haug Vi synger påsken inn – sammen med Kirkeringen. • 11. mai: Dagny Jegstad. Velkommen til møtene! Ta gjerne med deg noen! Mari Tor Egil Råken Gunvor Helene Esbjug Kristin Rustand Borghild Tjerbo Herre, du våker i verdens natt, Herre, du bor i mørket, Herre, du viser oss Kristi dag! Selv under livets tyngste slag er vi hos deg, du vår Gud! Amen, amen. Svein Ellingsen 1975 Norsk Salmebok nr 733, v 3 Siste forsøk for asketreet Det store asketreet på Enebakk kirkegård har fått en sykdom og har skrantet de siste årene. Som et siste forsøk på å redde treet, ble hele krona fjernet i januar. Det er en liten mulighet for at treet kan skyte nye, friske skudd fra den gjenværende stammen. Det har vist seg vanskelig å plante inn helt nye trær, så det å ta vare på de gamle trærne på kirkegården oppleves som en viktig oppgave. Det ble både ved og kompostfyll av den gamle asken. Her er Arve Rustad og Ola Hansen i gang med oppryddingsarbeidet. Gudstjenester i Enebakk Den norske kirke Enebakk kirkekontor Mars 13. mars 1100 Enebakk 1100 Mari 20. mars 1100 Mari 1300 Flateby 1100 Enebakk Familiegudstjeneste Utdeling av 4 års boka Gudsstjeneste Familiegudstjeneste Utdeling av 4 års boka Gudstjeneste Gudstjeneste April 3. april 10.april Palmesøndag 17.april Skjærtorsdag 21. april Langfredag 22. april 1. påskedag 24. april Kontortid: mandag-torsdag 09.00-14.00 Telefon: 64 92 37 80 Telefaks: 64 92 37 90 Ansatte kan treffes etter avtale: 1100 Mari 1100 Flateby 1100 Mari Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste 1100 Enebakk Gudstjeneste 1900 Flateby Gudstjeneste 1100 Mari Pasjonsgudstjeneste Fungerende sokneprest i Mari: Jostein Tegnér Telefon 907 82 062 [email protected] 1100 Enbakk 1100 Mari Høytidsgudstjeneste Høytidsgudstjeneste Kirkeverge Grete Dihle [email protected] Sokneprest i Enebakk: Lars Inge Magerøy Privattelefon: 64 92 64 00 [email protected] Mai 1. mai 8. mai 15. mai Grunnlovsdag 17. mai 22. mai Ignaveien 4, 1912 Enebakk [email protected] www.enebakk-kirken.no 1100 Enebakk 1100 Mari 1300 Flateby 1100 Enebakk Samtalegudstjeneste Samtalegudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste 1000 Enebakk 1000 Mari 1100 Mari Familiegudstjeneste Familiegudstjeneste Gudstjeneste La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. Kol 3: 16 Kontonummer for gaver til menigheten: Formål Kontonummer Menighetsbladet 0530 31 33188 Kirke på Flateby 1605 02 25945 Kateket i Mari menighet 1605 03 05523 Menighetspedagog i Enebakk menighet 0530 34 14950 Mari menighets misjonsprosjekt i Egypt 1605 03 05523 Hovedorganist Håvard Oudenstad Privattelefon: 64 92 70 72 Kateket i Mari menighet Ole-Jørgen Andersen Telefon 456 00 321 [email protected] Enebakk kirkelig fellesråd: Leder Ivar Ola Opheim Øvre Skaug v. 17, 1911 Flateby Telefon 957 43 947 Enebakk menighetsråd: Leder Kjetil Aambø Rugveien 24 A, 1912 Enebakk Telefon 416 21 280 Mari menighetsråd: Leder Torgeir Onstad Grevlingvn. 42 B, 1914 Ytre Enebakk Telefon: 64 92 49 19 Redaktør i menighetsbladet: Lars Inge Magerøy
© Copyright 2024