Noreg søkk!

Energi og miljøstudentenes avis
6.årgang nr. 4, november 2004
http://www.ntnu.no/emil
M/
SN
ore
g
Noreg søkk!
- Vekta av julepresangane vert for stor
-2002-skatten
-Ferie for flat lommebok
-Streik
-Julepresangguide
-Dr. S er tilbake
-U-fest
Innhold
EMIL-Avis
6.årgang nr. 4, november 2004
om EMIL-Avis
EMIL-Avis utgis med støtte fra
linjeforeningen EMIL på NTNU.
Henvender seg hovedsaklig til
energi og miljøstudentene.
EMIL-Avis utgis to ganger i
semesteret. Vi følger reglene for
god presseskikk jfr “værvarsomplakaten”.
redaktør
-Leif Ragnar Rundquist Parr
Dovredrama på høyfjellet
Energikontakten
Julepresangguide
U-fest
Matematisk novelle
Matte i fylla
Styresidene
2002-skatten
5 på stripa
Dr. Sandis er tilbake
Fagkom
Sport og kultur
Leserbrev
Teknikk, viten og underholdning
Kommentarer
Innerdalstur 2004
Ferie for flat lommebok
En dag i Arnes briller
Trondheim vert nytt Atlantis
4
6
10
12
14
15
16
18
19
20
22
24
26
28
30
33
34
36
38
journalister
-John Amund Karlsen
-Øystein Klokk
-Knut Magnus Sommerfelt
-Thomas Haugsten Hansen
-Leif Parr
-Hallvard Breistein
-Trygve Tveiterås Mongstad
-Sverre Skalleberg Gjerde
-Tom Håkon Holten
-Petter Schreiner
-Stine Martinsen
-Joar Hylland Eriksen
takk til
-Dr. Sandis
-Hans Kristian Brorson
-Fredrik Christensen
-Per Kristian Foss
-Google bildesøk
layout
-Knut Magnus Sommerfelt
-Thomas Haugsten Hansen
kontakt
[email protected]
dølinje
19. november
opplag
400
Kjære EMIL’ere!
Noen kjenner kanskje igjen følelsen av å
se noe i øyekroken. Når man ser noe i
øyekroken kan man ane et sløret omriss
og konturer, men ikke fokusere for å finne
ut hva som befinner seg der. Noen ganger
ser jeg løsningen på et problem i
øyekroken, men løsningen er ikke brukbar
før den åpenbarer seg på høylys dag i
vidåpent landskap. Inntil dette skjer, skal
jeg bruke et triks Dr. Sandis benytter seg
av i dette nummeret, nemlig å svare på et
spørsmål ved å slå fast hva som IKKE er
svaret. De fleste er enige om at det finnes
ting som må ryddes opp i denne verden, de
som er uenige er ignoranter. I det følgende
kommer en liste over 10 punkter som IKKE
fikser det som er galt i verden:
1: Clear Channel er et amerikansk firma
som
for
tiden
administrerer
reklameskilting, bysykler og busskur i
Trondheim. Kommunen har outsourcet
denne virksomheten, og profitten av at vi
må få idioti slengt i trynet overalt i det
offentlige rom(se pkt under) melkes til
utenlands investorer med ukjente motiver.
2: Økt forbruk er en fiende minst like
gammel som forbrukersamfunnet. Lørdag
27. november er det kjøpefri dag, en
glimrende anledning til å drive med helt
andre sysler.
3: Misbruk av rusmidler har mange
negative bieffekter. Noen vil kanskje hevde
at det er noe galt et eller annet sted i
maskineriet når man må ty til rusmidler i
stedet for å leve ut sine uendelige
L
muligheter i dette ene livet vi er tildelt.
4:Reklame er skitten krigføring mot
menneskeheten, som nedgraderes til
idiotiske forbruksmaskiner. Reklame kan
ikke forsvares med at den er med på å
oppfylle informasjonsflyten slik at de
ideelle markedslovene skal regulere alt til
beste for alle. Det meste av reklame er
dessverre ikke opplysende på denne
måten.
-Herunder må det nevnes ostepopreklamene du finner i et busskur nær deg.
Ostepop i seg selv er ikke fienden, ostepop
er godt, i små doser sunt. Reklamen sier:
sofaen roper på deg, velkommen apati.
Livet og dine medmennesker roper på deg!
5:
Overforbruk
av
medier
i
transportsammenheng, for eksempel discman og bærbar datamaskin. Dette kan
illustreres ved to ekstremscenarioer: Du
går til skolen med ACDC hamrende inn i
ørevoksen. Bak et hushjørne skriker et
barneskolebarn om hjelp, da det er i ferd
med å bli bortført og mishandlet av fire
frustrerte velutdannede gløseborgere. Det
eneste du hører er "Back in black, I hit the
sack.."
Scenario to er når du under en lengre
togreise går glipp av å bli kjent med din
optimale livspartner fordi du spiller Quake
VII på bærbar nerde-enhet.
6: Å marginalisere kvinnekroppen ved å
til stadighet hamre inn et idiotisk, syltynt
skjønnhetsideal. Massemediene må ta på
seg mye av skylden for dette. Det er lett å
skjønne at mange mannlige klesdesignere
d
e
kjører feil fil!
7: Matkultur. La oss for all del fortsette å
putte enorme mengder av mat egnet for
mennesker inn i dyr, slik at vi kan spise
biff åtte dager i uken. Det finnes altfor
mange mennesker som sulter eller er
feilernerte til at vi kan gjøre dette.
8: Å øke forskjellen mellom fattig og rik,
blant annet ved å tre ugunstige frihandelsavtaler ned over hodene til fattige land
samtidig som vi preker om rettferdighet er
ikke veien å gå for en mer harmonisk
verden. I samme kategori er det å nekte å
innse de sosiale årsakene til terror, og
heller definere terrorister som en egen, ond
og antikommunikativ rase; homoterroristus-terroristus.
9: Å benekte at AIDS-problematikken
eksisterer i land som Sør-Afrika er kanskje
ikke så utrolig smart når en femtedel av
befolkningen DØR av det.
10: Vi i EMIL-Avis håper at vi gjør verden
bedre, men dette er under opphetet debatt.
Hjelper det at en gjeng synsere fører ting i
pennen?
r
e
Ifølge optimistiske prognoser kan jeg
forvente å leve seksti år til. På disse seksti
år forventer jeg at ting blir mye bedre!
Ha ellers en avstumpet eksamensperiode,
og en riktig god jul!
Leif Ragnar Parr
redaktør
Dovredrama på høyfjellet:
Hjem med apostlenes hester
Like etter eksamen i slutten av mai 2004, var det duket for en av de lengre turene som noen
EMILer noensinne hadde begitt seg ut på. Det gjaldt å komme seg hjem ved hjelp av alternative
transportmetoder. I dette tilfellet var det snakk om å gå. Etter en del planlegging, litt om og men,
pluss en del uforutsette hendelser og episoder var turen imidlertid i gang. Turen ble både lang og
innholdsrik, og ikke alt gikk som planlagt. Artikkelen begrenser seg til Dovre-området, hvor Ole
Vegard ble med fra Oppdal til Hjerkinn.
Bjørn Simonsen
Omtrent fire dager før vi skal treffes,
har vi kontakt over mobiltelefon. Bjørn
er på vei inn mot Trollheimen, og vi
avtaler når og hvor vi skal møtes. Etter
ei lita stund får Bjørn tenkt seg om litt,
og finner ut at det er på tide med en
hviledag. Turen så langt har tæret på
kreftene, knærne verker, og det har
dukket opp en del vonde gnagsår på
føttene. Han sender melding tilbake til
Ole Vegard, og fortsetter gjennom
Trollheimen, tar hviledagen på
Jøldalshytta,
og
ankommer
Gjevilvasshytta dagen vi egentlig skulle
treffes. Da får han vite at Ole Vegard
aldri fikk den siste meldingen han
sendte. Det hele ender med at Ole
Vegard legger seg under en busk i
nærheten av togstasjonen på Oppdal.
Han blir da kjent med når NSBs nattog
passerer tettstedet.
Dag 1: Oppdal - Fossem
Vi treffes i tretida på dagen, får pakket
om sekkene litt, fordeler fellesutstyret,
og legger i vei. Bjørn har allerede gått
litt over to mil, og er ikke så keen på
de helt store utskeielsene, så vi
bestemmer oss for å vandre omtrent ei
mil sørover, slik at vi kan spasere inn i
Dovre fra morgenen av. Teltplassen vi
finner er faktisk privat område. Vi
banker to ganger på døra, men får ikke
svar. Og den som tier samtykker,
4
tenker vi, og finner oss til rette like ved
noen av uthusa. Middagen smaker
himmelsk. Søvnen kommer uten
forvarsel og varer både vel og lenge.
Dag2:
Fossem - Snøfjellstjønnin
Det regner. Likevel, kanskje mest siden
vi ikke har noen som helst innflytelse
på hvordan været blir, legger vi i vei
med godt mot, litt usikre på hvor stien
som går opp til Dovre faktisk er. Det
er ikke noe turistforeningssti, så
merkingen er mildt sagt begrenset; noe
som fører til at vi går like forbi den, og
ender opp med å ta en litt eldre og
kronglete sti første delen av stigningen.
For stigning er det, det er det ingen tvil
om! Vi må kjempe med drøye tre
hundre høydemeter før vi kan nyte den
svale fjellufta mot ansiktet. Omtrent
http://www.ntnu.no/emil
halvveis opp i lia, finner vi stien vi skulle
ha gått på, og kommer oss rimelig kjapt
opp til de første setrene og over
tregrensa. Vårflommen har vært for et
par uker siden, og var ekstra sterk i år.
Det er rimelig tydelig. Vannstanden har
omtrent vært en meter høyere enn den
er nå. Enkelte steder er store deler av
stien rett og slett vasket bort.
Når vi nærmer oss fjellplatået blir vi
nødt til å ta en tur utenom stien videre;
den er snødekt og går gjennom et pass
hvor elva renner friskt, vi kan med
andre ord verken se stien eller elva hvis
vi går den veien. Vi tar ikke sjanser
dessuten har vi hele dagen på oss også!
Litt oppi lia begynner det å bli temmelig
kaldt, og det er svært lite som minner
om at vi faktisk er i sommermåneden
juni. Snart passerer vi ei myr, hvor vi
ser store klauver har satt sine spor.
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
Moskus - det er noe helt spesielt med
dette dyret. Vi har vært på utkikk etter
det siden vi begynte å komme opp i
høyden. Etter myra følger vi ei elv et
stykke, og da vi skal over den, tråkker
Bjørn rett gjennom snøen som ligger
oppå, og vi må finne alternative måter
å komme oss over på. Dette er ikke
noe farlig elv, men det tar lang tid å gå
rundt, så vi bestemmer oss for å
komme oss over. For å gjøre det, tar
vi av oss sekkene, og skyver dem foran
oss mens vi legger oss langflate og åler
oss over den skrøpelige snøbroa. Nå
hadde det vært moro å falle gjennom
ja... Ole Vegard er første mann, og
Bjørn som er noen kilo tyngre, både i
seg selv og sekk, er noe betenkt før
han kommer seg over han også.
Underveis finner vi diverse ting. Bjørn
har med seg deler av et reinsdyr fra før
av, og mer finner vi. Det er også
beinrester etter sauer, og Ole Vegard
ytrer sin undring over all den dritten folk
kaster fra seg rundt omkring når han
plutselig ser en saueskalle ligge midt i
stien. Vi har siktet oss inn på de kjente
Snøfjellstjønna, og når vi kommer så
langt, er vi i grunn fornøyde med dagens
etappe. Det er bitende kaldt, og Bjørn
prøver fånyttes et par kast med
fiskestanga i vannet. Teltet lokker atter
en gang med en lun og varm sovepose.
Fortsettelse følger..
Dette er saken:
Sommeren -04 valgte Bjørn Simonsen et alternativt transportmiddel på sin
reise fra Trondheim til Jørpeland i Rogaland; Apostlenes hester.
Turen, som varte i om lag seks uker og tok ham gjennom noen av de villeste
områdene i Sør-Norge, strandet på Haukelifjell grunnet betente kroppsdeler.
EMIL-Avis bringer et lite utdrag av turen i to deler.
Historien om den farefulle ferden over et av norges barskeste fjellområder
er lang, spennende og til tider kjedelig. Likevel må ting kuttes ned, ord
må vike plass for andre og mer innholdsrike ord, stygge detaljer må
utelates. Det skal nevnes at dette ikke på noen som helst måte er fiksjon,
og forfatteren(e) tar ikke ansvar for eventuelle skader som kan oppstå
dersom leseren prøver å gjennomføre det samme.
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
http://www.ntnu.no/emil
5
Energikontakten:
- Døråpner mot næringslivet
Et godt samspill med næringslivet er viktig for motivasjon blant studentene, for å sikre relevanse
i studiet, for å skape nye ideer, og for å sikre rekrutteringen til en bransje som har innsett at den
må satse på rekruttering. Med EnergiKontakten legger vi grunnlaget for et godt samarbeid!
Dette er saken:
Fredrik Christensen
Fredrik Christensen er utdannet sivilingeniør ved
Energi og Miljø, og er ansatt som koordinator i
Energikontakten. I denne artikkelen beskriver han
Energikontakten; hva den er, hva den jobber for
og hva planene for fremtiden er
EnergiKontakten ser dagens
lys
Høsten 2003 begynte arbeidet med
å etablere det nasjonale samarbeidsforumet EnergiKontakten
ved NTNU. Bedrifter ble invitert til å
delta på et oppstartsmøte der
tankene omkring EnergiKontakten
ble presentert, og de fleste av
deltakerne ble tent på ideen om et
slikt samarbeidsforum og avtalte
medlemskap der og da. Etter hvert
ble flere bedrifter og organisasjoner
medlem i EnergiKontakten, og det
meldte seg et behov for å ansette
en person til å ta seg av det daglige
arbeidet. I januar 2004 ble Fredrik
Christensen, nyutdannet Sivilingeniør fra Energi og miljø, ansatt
som koordinator for EnergiKontakten. Det ble utarbeidet
arbeidsdokumenter og vedtekter for
organisasjonen, og 2. mars 2004 ble
EnergiKontakten formelt stiftet på
det første årsmøtet.
Hva er EnergiKontakten?
EnergiKontakten er et samarbeidsforum mellom næringslivet
og studieprogrammet Energi og
miljø. Forumet skal sikre et godt og
nærende samarbeid mellom
energibransjen, sivilingeniørstudiet
i Energi og miljø ved NTNU og
studentene, -og forenkle kommunikasjonen mellom disse tre
partene. Formålet med EnergiKontakten er å styrke fremtidig
kompetanse innen områdene energi
og miljø og således bidra til en
positiv samfunnsutvikling med
6
utgangspunkt i energiressursene
både nasjonalt og internasjonalt.
Både
energibransjen
og
utdanningsinstitusjonene har et
felles ansvar med å sikre en solid
fremtidig kompetanse innen
næringen. Enkelte deler av bransjen
har i dag en arbeidsstokk med svært
høy snittalder, og vil om noen år
oppleve et rekrutteringsbehov som
kan være vanskelig å dekke om en
ikke tenker langsiktig på dette
allerede nå. Den dagen behovet for
kompetanse melder seg, må
kompetente kandidater finnes. Med
EnergiKontakten får bedrifter og
bransje mulighet til å være med og
http://www.ntnu.no/emil
gjøre Energi og miljø-studiet
attraktivt, til å bli kjent med
studentene, og til å sikre fremtidig
rekruttering til energirelatert
virksomhet.
EnergiKontakten har et styre med
sterk forankring i næringslivet: i
styret sitter 6 representanter fra
næringslivet, 2 fra NTNU og 2
studenter valgt av EMIL.
EnergiKontakten skaper
kontakter!
Det kanskje viktigste vi har oppnådd
med EnergiKontakten til nå er å
skape dialog mellom næringsliv,
faglærere/professorer og studenter.
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
Den første store felles arenaen for
EnergiKontaktens parter var Energidagen
2004, “Grensesprengende samarbeid”, i
starten av mars. I løpet av dagen ble det holdt
spennende foredrag med grensesprengende
tanker av både professorer, representanter
fra næringslivet, og studenter. Deretter var
det felles lunsj med påfølgende vrimleseanse
i Glassgården hvor alle partene i
samarbeidsforumet presenterte seg på
stands. Med flere underholdene innslag ble
dagen en morsom og givende dag, der
mange bånd ble knyttet.
Det neste store felles arrangementet ble holdt
ca et halvt år etter Energidagen. Da møttes
igjen partene i EnergiKontakten i en
“Smeltedigel i Samfundet” (se egen sak på
neste side) i Studentersamfundet i
Trondheim. I løpet av arrangementet ble flere
kommunikasjonsbarrierer brutt mellom
studenter, næringslivsrepresentanter og
professorer. Her fikk alle parter snakke
sammen om hvordan vi best kan samarbeide
for å nå målene våre. Resultatene fra
Smeltedigelen vil i etterkant presenteres i en
egen rapport, og benyttes av styret i
videreutviklingen av EnergiKontaktens
aktivitetsplan.
Mellom disse to store arrangementene har
det skjedd mange mindre, men viktige, ting.
Blant annet etablerte EnergiKontakten før
sommeren et Sommerjobbtorg hvor
medlemsbedriftene kunne formidle
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
sommerjobber til Energi og miljøstudentene. Ca 30 studenter fikk jobb
gjennom denne kanalen, og vi skal øke
dette antallet betraktelig til sommeren
2005! Mange positive tilbakemeldinger
gjør at dette blir et satsningsområde
fremover. Ellers har det vært holdt flere
gjesteforelesninger i Fakultetets time, og
ikke minst har det vært gjennomført flere
ekskursjoner. EnergiKontakten er med og
støtter Energi og miljø-ekskursjoner i 1.,
2. og 4. årskurs. Dette fordi det anses som
viktig for å knytte relasjoner mellom
studentene i samme klasse, for å gi innsikt
i energirelatert bedriftsvirksomhet, komme
i kontakt med medlemsbedrifter samt få
se hvordan noe av det en lærer i løpet av
studiet kan benyttes i praksis. Etter
ekskursjonene i 2. og 4. årskurs ble det
skrevet ekskursjonsrapporter som er
sendt medlemmene i EnergiKontakten.
For å sikre at studieprogrammet er mest
mulig relevant for bransjene ble
representanter fra bransjeforeningene tatt
med i Programrådets arbeid med å
evaluere studieprogrammet etter 5-6 års
drift. Viktig har det også vært at
EnergiKontakten i løpet av denne tiden har
knyttet til seg flere medlemsbedrifter og
bransjeforeninger, slik at vi i dag er et sterkt
forum med mange medlemmer.
Fortsetter på neste side
http://www.ntnu.no/emil
EMIL og næringslivet
Vi har skapt engasjement og vilje til å jobbe
sammen mot våre målsettinger.
7
Med samlet energi videre
I dag er 33 bedrifter og
bransjeorganisasjoner tilknyttet
samarbeidsforumet. Organisasjonen er fremdeles i en oppbyggingsfase, men har allerede skapt flere
felles arenaer for diskusjon og
fremtidsrettet tenkning omkring
rekruttering og kompetanse til
bransjene. Fremover vil vi blant
annet jobbe med å sikre et større
antall sommerjobber og bedriftsforankrede prosjekt-/hovedoppgaver
til EMIL-studentene. EnergiKontakten fortsetter å støtte Energi
og miljø-ekskursjoner, samt at vi
oppfordrer våre medlemsbedrifter til
å komme i kontakt med studentene
gjennom bedriftspresentasjoner
(som EMIL-Link gjør en glimrende
jobb med!!!) og gjesteforelesninger.
1.mars arrangeres årsmøte, og 2.
mars skal vi arrangere Energidagen
2005. Dette er kanskje årets
viktigste arena for EnergiKontakten,
der alle parter igjen treffes til felles
sesjoner med foredrag, stands,
under-holdning, informasjon om
studie-retningsvalg for 2. klasse
m.m.
I tillegg til de nevnte aktiviteter vil flere
andre også være aktuelle. Det
jobbes i dag med utvikling av
EnergiKontaktens aktivitetsplan, og
denne vil være tilgjengelig på våre
hjemmesider etter hvert. Et nært
samarbeid mellom partene i
EnergiKontakten
bidrar
til
kvalitetssikring
av
studieprogrammet, motivasjon blant
studentene og rekruttering til
bransjene. Med samlet energi tar vi
et felles løft for å sikre fremtidig
kompetanse!
Til slutt en oppfordring til dere alle:
Bla dere rundt på EnergiKontaktens
hjemmesider:
http://www.energikontakten.org
Gjør dere kjent med EnergiKontakten! Vi ønsker dere alle en
energisk innspurt mot jul og lykke til
med eksamener!
8
Smeltedigel i Samfundet
Studenter, universitetsansatte og representanter fra næringslivet knyttet kontakter
under middagen.
Da jeg meldte meg på Smeltedigel i Samfundet visste jeg lite om
hva Energikontakten var og hva vi egentlig skulle gjøre. Jeg var
også usikker på om jeg som førsteklassing ville ha noe å bidra
med. Det var jo ikke så mange måneder siden jeg begynte å
studere, og plutselig skulle jeg diskutere studiet Energi og Miljø
og Energikontakten sammen med folk fra universitetet og
næringslivet.
Stine Martinsen
Noe av det første vi gjorde var å
skrive ned det vi selv mente var de
viktigste områdene Energikontakten
burde fokusere på. Vi ble så satt i
grupper med folk fra universitetet og
næringslivet for å komme fram til det
gruppen mente var de viktigste
fokusområdene. Til tross for at vi
hadde forskjellige ståsted, var
fokusområdene hver enkelt person
hadde skrevet ganske like. Som litt
umotivert førsteklassestudent var
det godt å se at også personer fra
universitetet og næringslivet mente
at motivasjonen til studentene var et
av de viktigste områdene man burde
fokusere på.
http://www.ntnu.no/emil
Senere i seminaret fikk hver gruppe
en problemstilling hvor man først
skulle ha en idémyldring. Min gruppe
skulle diskutere hva man kunne
gjøre for å fremme rekrutteringen til
studieprogrammet. Et av de første
forslagene som kom var fra
professor Olav Bolland. Han mente
det burde vært laget et
reallityprogram med sivilingeniører.
For meg var det litt overrasket at
dette forslaget kom fra en
universitetsprofessor. Man kan
kanskje ofte ha litt forutinntatte bilder
og oppfattninger av de andre, og
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
god kommunikasjon mellom de tre
hjørnene i trekanten er veldig viktig
for å få gjennomført målene
Energikontakten har satt.
Hele seminaret var preget av meget
godt humør og engasjerte deltakere.
Det var en vilje til å gjøre studiet enda
bedre og få til et bra samarbeid. Som
førsteklassestudent var det
motiverende å få være med på å
diskutere hva som må gjøres. Jeg
følte absolutt at vi som førsteklassinger hadde noe å bidra med,
og at vi ble hørt. Det blir spennende
å se på hva som skjer videre, og om
noen av ideene som ble framsatt på
seminaret blir omsatt til virkelighet
etterhvert.
Dette er saken
Den 8 og 9 Oktober ble representanter fra næringslivet, studentene og
NTNU samlet på Samfundet for å diskutere hvilke områder
Energikontakten bør satse på.
I løpet av to dager fikk deltakerne møte mennesker fra andre hjørner i
“trekanten” mellom næringsliv, studenter og NTNU.
Vi har sett på en førsteklassing sin opplevelse av dette seminaret.
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
http://www.ntnu.no/emil
EMIL og næringslivet
Bedrifter har stands i glassgården. På denne måten sprer de informasjon om seg selv,
og studentene får større kunnskap om hva livet etter studiet har å by på
9
EMIL-Avis har julegavetipsene:
- Gjør det selv!
Jula nærmar seg, og det er på tide å byrje å tenkje på juleforbreiingar. Julegåver er ein høgt
verdsatt og gamal tradisjon. Men det er også mykje mas med det heile, og det magiske ved å gje
bort presangar til kvarandre til jul står i stor fare for å forsvinne i virvlingane etter kapitalormen.
Leif R. R. Parr
Trygve Mongstad
Norske heimar fyllast kvart år opp
med ubrukelege og uønska ting, og
det er lett å gløyme kva som er det
eigentlege føremålet med
julegåva. Vær med å stoppe denne
deprimerande tendensen. Tenk
over kvifor du gjer bort gaver, ikkje
sjå på det som ei plikt. Ei gåve
som du har laga sjølv, er ofte meir
personleg, og vert verdsatt høgare.
Kjøp mindre gåver som betyr meir,
i staden for å byggje oppunder
plastikkbålet. Her følgjer nokon tips
som kan hjelpe deg på vegen.
andre, og legg den over den første
pinnen igjen. Hekling følgjer stort sett
same oppskrifta. Strikking og hekling
av skjerf, grytelappar og sokkar går
aldri av moten, og haustar garantert
ståande applaus rundt juletreet.
Sying er noko alle kan, og krev
Mykje bra kan framstillast av
treverk. Spikking og snekring er
tilfredsstillande aktivitetar med god
avkastning. Det er dessutan godt
for eksamensnervene å avslutte
dagen med noko fysisk og praktisk.
Om du er nevenyttig, kan du lage
minimale hjelpemiddel (nål og tråd).
Prøv deg på ei string-truse, du treng
berre to taustumpar og ein liten
tøylapp.
Figuren viser et fagverk.
Gravitasjonen går mot
venstre.
Strikking, hekling og søm
Å strikka er ikkje vanskeleg. Du tek
berre eit par pinnar, lagar ei løkke,
stikk den eine pinnen i løkka, dreg
tråden gjennom løkka med den
10
For dei som har ei likviditet som går
mot null når tida går mot jul, kan ein
dorull, vatt, lim og tusj redde
familiegleda. Det er uante
moglegheitar og kombinasjoner til å
lage søtt og akseptert nips av
desse ingrediensane. Hvis du ikkje
heller har dorull eller vatt, må du
skaffe nokre pinnar. Ut av disse
lagar du det som i statikken kallest
eit fagverk, som er kjekt å ha i
mange ulike høve.
Spikking og snekring
Baking og matlaging
Vanlege kaker gnafser du i deg
over en lav sko resten av året, din
slikkmunn! Jula er tida når det vi
et er feitare og litt søtare. Frykt
ikkje, du tafatte individ! Det finnast
mange alternativ til boller og
sjokoladekake. Ta til dømes fløyte,
sirup og sukker og steik det saman
i panna. Om hell og lykke tillet det,
ender du opp med velsmakende
karameller. Eller kva med brente
mandlar? Gløym heller ikkje dei
mogelegheitene som gøymer seg i
ein god klump trolldeig. Også meir
eksotiske formar for mat kan egne
seg til å gje bort, du kan til dømes
laga eit glas pesto.
Liming, konstruksjon og
fagverk
Er du nevenyttig kan denne biten tre fort bli til en flott knagg
Bytter du ut nagg med uk, blir det noe helt annet.
http://www.ntnu.no/emil
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
både fuglekassar, pc-koffertar, og
CD-stativ. Om du har ti tommeltottar
er det kanskje betre å satse på den
klassiske skjærefjøla, som strengt
tatt ikkje treng være meir enn ein
plankebit. Det finn du i næraste
conteiner. Når det gjeld spikking, bør
ein ikkje begynne for avansert.
Steikespaden er stort sett eit sikkert
val.
Agrikultur
Batikk: En sikker vinner under juletreet!
Kunstnerisk utfoldelse
Opplevingar er som oftast meir
verdifulle enn materielle ting, og kan
være eit godt alternativ til ein
fjernstyrt bil, til dømes.
Om kreatviteten er din ven, er det
mykje å hente i denne kategorien.
Skriv ei novelle til din kjære, eit dikt
til venninna og ein sang til bruttern.
Om familien er musikalsk, kan det
bli ei uforgløymeleg jul om du
smeller i gang med sjølvkomponert
allsang. Kopiar og forstørrelsar av
fotografi du sjølv har teke er
rørandre gåver for slekt og vener.
Om du er flink å teikne, er det
sjølvskreve at du gjer deg nytte av
dine evner.
Her skulle være nok å ta av. Om du
fortsatt, etter å ha lest dette, føler at
du står heilt på bar bakke, er det
kanskje på tide å vurdere å kutte ut
delar av julegavemaset. Husk at
korkje kjærleik eller venskap kan
pakkast inn i julepapir. Om
vennegjengen gjer ei avtale om å
ikkje kjøpe gaver, kan de heller bruke
tida på å slappe av med
pepperkaker og gløgg, og de slepp
unna det kvalmande julejaget.
Batikk
Batikk er fryktelig morosamt og
enkelt, og gjev lett veldig flotte
julegåver. Prinsippet er enkelt: Klor
løyser opp fargestoff i klede, og
avslørar ukjende fargar i stoffet. Kjøp
rimelege T-skjorter og dukar og
stæsj dei opp med klorin.
Jul
Hugsar du på barneskulen når du
planta blomkarse i eit tomt eggeskal
med bomull i? Det fungerar framleis,
og er den perfekte julegave til vener
og besteforeldre. Du kan også
forsøke det same trikset med
toppen av ei gulerot. Mødre og
besteforeldre vert alltid glad for
blomar. Cannabis er ikkje anbefalt,
men ulike typar kryddervekster kan
med fordel dyrkast og gjevast bort
som julegaver.
Til sist vil vi bare nytte høvet til å
ynskje alle ein riktig
Oppleving
Invitér heile vennegjengen på ein
betre middag med masse god vin
som du spanderer. Ta med deg faren
din på fjelltur, fisketur, eller ferie.
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
http://www.ntnu.no/emil
11
12
http://www.ntnu.no/emil
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
http://www.ntnu.no/emil
13
Prosa
Matematisk novelle
Thomas Haugsten Hansen
Definerer område G element i Skandinavia. Definerer vei
element i G. Vektoria går alene bortover veien med konstant
fart v. Hun har problemer med å holde seg på beina, og sklir
stadig vekk på den stykkevis glatte overflaten. Det er mørkt
og kaldt, rundt T er lik 263,15 K, og hun fryser. Trærne er
definert på veiens randpunkter og skuler ned på henne fra
deres posisjon i det tredimensjonale rommet. Hun grubler
for seg selv mens hun sørger for at v får en positiv derivert.
Hun øker mobiltelefonens potensielle energi til den er i
hodehøyde for å ringe etter noen, men strømmen I er lik
null. Den bitende kulda fører til at hun overfører en
varmemengde Q til omgivelsene og hun fryser stadig mer.
-Bare jeg når grensen, tenker hun. Hun fantaserer om en
mann som varter henne opp mens hun ligger på en solseng
og bare nyter den nye tilværelsen. Akkurat nå er det bare
en fantasi, og hun er glad for at imaginærdelen hennes er
såpass stor som den er. Og mens hun fantaserer og sklir,
nærmer hun seg grensen. Hun lar grenseverdien sin gå mot
null, og smetter uoppdaget forbi tollerne.
Det tar ikke lange tiden for henne å gli inn i det norske
samfunnet. Hun føler seg stadig mer integrert, og for første
gang i livet er hun lykkelig. Sammen med kjæresten flytter
hun inn i et koselig lite rekkehus. Hennes eksotiske utseende
gjør at samboerens potens er på topp. Hun finner seg en
jobb, går på treningsstudio og sladrer om den feite venninna
som har divergert sånn i det siste. Den snikende faren som
lurer i kulissene aner hun ennå ingenting om.
Som en adiabatisk prosess som avgir varme skjer det, og
først i det hun har blitt en Riemannsum går det opp for henne.
Hun kjemper imot av alle krefter, det vil si med en
resultantkraft F, men til ingen nytte. -Det var da ikke dette
imaginærdelen min så for seg, hulker hun. Mens en dråpe
dihydrogenmonoksid som inneholder store mengder NaCl,
renner nedover kinnet hennes innser hun at hun har blitt et
integral. Til å begynne med blir hun hysterisk, men etter et
øyeblikk delta t > 0 faller hun til ro.
Sammen med mannen førsøker hun å finne en løsning på
problemet hun har kommet i. De kommer frem til at siden
hun ikke er samfunnsviter, har hun en funksjon og kan dermed
deriveres tilbake til utgangspunktet.
-Vi begynner med babyskritt, også jobber vi oss videre derfra
sier mannen. Som sagt, så gjort. Hun lar skrittlengden h gå
mot null, svinger seg litt rundt på gulvet, hopper opp på
pianoet, tar noen bittesmå babyskritt der, før hun med en
kraftanstrengelse bryter fri fra banen hun går langs og sklir
ned en av tangentene. I en enorm fart v sklir hun nedover
mot nullpunktet sitt og gjennom det. Det hun finner på den
andre siden har hun ikke engang turt å drømme om.
- Lisa? Lisa Lorentzen, er det deg?
Omgitt av et skinnende lys kommer en engleaktig skikkelse
fram.
- Ja, kjære, det er meg.
- Men, hvorfor? Hvor er jeg?
- Du er i endepunktet ditt, kjære. Ta meg i hånden, så skal
jeg ta deg med til den andre siden.
Idet hendene deres møtes, blir alt klart for henne, og hun
kan endelig sette to streker under svaret på alle spørsmål
hun noensinne har lurt på.
Fig 1: Kurvene over viser hvordan livskvaliteten til forskjellige medlemmer i EMIL-Avisredaksjonen har variert i det siste
14
http://www.ntnu.no/emil
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
Matte i fylla:
Alternativ eksamenslesing
Da eksamenslesinga nok en gang nærmer seg med stormskritt, føler vi i EMIL-Avis at det er på
tide å ta en titt på alternative tilærmingsmetoder. Altfor lenge har vi tatt det for god fisk at
eksamenslesing skal være en tid uten lek og moro, uten tant og fjas. En tid for avhold og
edruelighet, helt frem til siste linje er skrevet og eksamensfesten bryter ut. Vi retter i denne
reportasjen søkelyset mot alkohol og eksamenslesing, og ser om det virkelig er et
motsetningsforhold mellom disse, eller om avholdsforeningene bare har spilt oss et puss.
John Amund Karlsen
At matematikk i stor grad dreier seg om kjennskap til en
mengde formler, og ukritisk bruk av disse, er allment kjent i
studentmiljøet. En slik ukritisk holdning til matematikken er
ofte vanskelig å få til, da fornuften stadig nekter for at de
matematiske slutningene man kommer frem til er logiske. I
tillegg er alkoholen kjent for å bryte ned dømmekraften og
fjerne endel logiske sperrer hos det enkelte individ. All
informasjon peker tydelig i den retning at kroppens
reaksjoner på henholdsvis alkohol og matematikk ser ut til
å passe som fot i hose. Dette måtte undersøkes nærmere,
og vi bestemte oss for å skride til verket.
Etter en liten kampanje for å skaffe forsøkskaniner ble det
hanket inn to studenter. Av frykt for å bli stemplet som både
alkoholiker og nerd - en svært belastende merkelapp - holdes
identiteten til de to studentene skjult, og vi har valgt å kalle
dem “Leif” og “Øystein”. Etter en rask innføring i hva forsøket
gikk ut på satte de igang med iherdig drikking, for å skaffe
seg den nødvendige promille.
I all enkelhet gikk forsøket ut på å la to studenter forsøke å
regne enkelte utvalgte matematiske problemer under
påvirkning av alkohol for å kartlegge alkoholens innvirkning
på læringsevnen. Dette ble gjort i oppkjøringen mot
midtsemestereksamen for å sikre at studentene hadde et
visst press på seg.
Etter en stund med vorpielstemning, for å sette Leif og
Øystein i den rette stemning, var ønsket promille oppnådd.
Forsøket kunne begynne. Til å begynne med ble det delt ut
en enkel oppgave som bestod i å finne Fouirer-rekka til en
kjent funksjon. Leif satte straks igang, mens Øystein tydelig
hadde lyst på mere å drikke. Drikke ble oppdrevet, og etter
en liten stund hersket total stillhet i lokalet. Side opp og side
ned ble forfattet, men noen løsning så ikke ut til å dukke
opp. Etter en stund forsvant tydeligvis tålmodigheten, og
mere drikke ble hentet frem. Faren for å overskride den
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
anbefalte promillegrense så ut til å nærme seg, men vi fant
det lurest ikke å terge forsøkskaninene.
Den neste oppgaven var en bevisoppgave, og håpet om at
denne ville slå til var stort. Bevis krever at man er litt enkel i
hodet, og hvis det var noe forsøkskaninene var nå var, var
det enkle i hodet. De gikk på med liv og lyst, og etter et par
minutter tok Leif ordet:
-Beviset er herved motbevist
Dommeren tok en titt på “motbeviset” men skuffelsen var
stor da det ble oppdaget en god del logiske brister i
resonnementet.
- Pour santé, sa Øystein, og sammen forsvant de på
Samfundet for å få utnyttet rusen slik en rus bør utnyttes.
Så, til skuffelse for alle dere som sårt trenger ei fyll i
eksamens-perioden: Matte i fylla er ikke bra.
http://www.ntnu.no/emil
15
Styresiden
Tiden har flydd - snart er dette siste semesteret i år 2004 over - og det er ikke uten en liten tåre i
øyekroken vi i styret nå forbereder oss på å tre ned fra våre stillinger på kontoret i kjelleren.
Gjennom et helt år har vi gjort vårt beste for å drive
EMIL frem mot nye høyder, og det er ikke helt uten
stolthet vi nå ser oss tilbake. Et hav av nye engasjerte
førsteklassinger har infiltrert EMILs rekker, og gitt et friskt
pust i de fleste komitéene. Samarbeidet med
Energikontakten begynner virkelig å ta form.
Generalforsamlingen har fått en liten oppussing. Ja, vi
kunne nevnt i fleng, men det er ikke vi som skal ha æren.
Æren for at EMIL fremdeles lever i beste velgående skal
alle dere EMILere ha, som hver og en bidrar til å skape
vår egen linjeforening.
Det kunne vært vemodig å takke for seg og å overlate
styringen til andre. Å måtte stole på at andre skal gjøre
jobben. Å sitte på sidelinjen som passiv tilskuer. Men
det er faktisk en glede å kunne overlate styrevervene
våre til det nye styret som med sang, glede og nytt
pågangsmot skal drive EMIL fremover. Vi er ikke det
minste i tvil om at Sigrun, Mari, Thomas, Gunhild, Arne
og Bjarte er de rette menneskene å overlate roret til.
Så gjenstår det vel bare å si:
Å, gid de lenge, lenge, lenge leve må!
Strategiseminar
Når EMIL tradisjonen tro med brask og bram avholdt
strategiseminar på Studenterhytta, var det ikke uten
problemer. I tillegg til å kræsje med U-Fest på kjelleren
og Innerdalstur, kapret også Delillos noen engasjerte
EMILere, så vi var ikke mer enn 25 stykker som til sist
møtte opp. I tillegg var vannpumpa på hytta kaputt, så
vi i Styret var ganske spente på om seminaret ville bli
en komplett fisasko.
Ingen fare - engasjementet var på topp. Folk var snart
igang med å lufte høytsvevende tiltak som kunne gjøres
for at EMIL forsatt skal være verdens beste linjeforening.
En av gjengangerne var EMIL-huset - et
linjeforeningshus med kjeller og kjøkken og sovesal og
et eget kriseteam for forvirrede førsteklassinger.
16
http://www.ntnu.no/emil
Etterhvert forsøkte vi å være litt konkrete og realistiske,
og det er ikke uten stolthet vi kan registrere at EMIL
Visekom allerede er under konstruksjon. Bjarte Seim
og Pia Wølneberg er i full gang med å lage et sanghefte.
EMIL lever!
Å
ramse opp alle forslagene som ble fremlagt vil ta for
mye plass, men det nye styret er igang med å lage en
rapport over de tiltakene som er gjennomførbare, en
rapport vi håper vil bli offentliggjort om ikke så altfor
lenge.
Så gjenstår det vel bare å takke alle for oppmøtet - vi
satser på et like bra seminar neste år.
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
Styrepresentasjon
TRUBADUR
KONGSKNEKT
STY
VISEKNEKT
RET
GUNHILD
SIGRUN
MARI
SKALD
FUT
HYRD
20
THOMAS
05
ARNE
BJARTE
Semesteret begynner nå å dra seg mot slutten, førsteklassingene har for lengst vist at de er fullverdige EMILere,
og sist men ikke minst har EMILs årlige hamskifte funnet sted. EMIL-Avis velger derfor å lage en liten konkurranse
der vi har laget overskrifter basert på livene til de nye medlemmene av EMIL-styret. Hver person har to tilhørende
overskrifter, og alle overskriftene beskriverl en sann historie. Konkurransen går ut på å finne ut hvilken overskrift
som hører til hvilket styremedlem. Vinneren belønnes med en eksklusiv premie. Svar legges i postkassen på
døra på EMIL-kontoret
- FORELSKET I FAMILIEMEDLEM!
- DRAKK SØSTERENS LINSER!
- NORSKÆTTET STATIST I HOME AND AWAY!
- OPPBEVARTE DYRELIK I FRYSEREN I TRE ÅR!
- UEKTE ARVING TIL DEN DANSKE TRONEN!
- KASTET nesten BROREN UTENFOR KLIPPE!
- SVINDLET REDD BARNA!
- ER FINSK!
- LÅ MED STYREMEDLEM
- UTSATT FOR PENISHETS
- STENGTE SEG INNE I KJØLESKAP!
- SATTE FYR PÅ SELVBETJENINGSHYTTE PÅ HARDANGERVIDDA!
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
http://www.ntnu.no/emil
17
2002-skatten
EMIL avis presenterer inntekten til utvalgte EMILere og viktige
samfunnspersoner i året 2002. God lesning.
Marin nanoteknologi.
Marin er ikke bitre på EMIL over deres seier i fartskarkonkurransen 2004. På EMILs immball ble EMIL forært det
nyeste innen skipsbyggerforskning, en såkalt slepebøtte. -Fair play er vårt prinsipielle ståsted, uttaler representanter
for Marin. Det som tilsynelatende bare er en vanlig bøtte med tilknyttet tau, er egentlig avansert, moderne vitenskap,
på folkemunne kalt nanoteknologi. På grunn av kraft/motkraft-prinsippet gir denne bøtta montert bak på neste års
fartskar et bøttelass med fremadstormende Newton. Vi takker høyere makter for at edle prinsipper fortsatt finnes
blant Marinstudentene.
Prinsippskisse av hvordan
nanoteknologi kan hjelpe EMILfartskar til seier også neste år
18
http://www.ntnu.no/emil
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
Fem på stripa
Spørsmål: Hva mener du om at store konsern deler ut crap til
studentene på stripa?
Camilla Larsen, Indøk
-Det er helt greit.
Trine Svendsen, EMIL
-Det er veldig provoserende. Vi
skulle hatt et crap-stempel.
Kristin Lippe,
Maskin
Noen av selskapene er bra, for
eksempel Tekna. Men Orkla kan
pule seg i rompa.
Magdalena Dessoulavy,
komtek
Nelly
Mukamurenzi,
komtek
- Av og til er det artig, men det
blir jo en del dritt å kaste
etterhvert. Det blir vanskelig å
flytte.
- Bra når det for eksempel er
bøker. Flyers som blir dyttet på
oss er irriterende.
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
http://www.ntnu.no/emil
19
Medisinsk spalte
20
Spør Dr. Sandis
Yo, Dr. S! Jeg lurer på hvorfor vi gutta alltid får, hvordan skal jeg si det, stiv
penis mens vi sover? Eller er det bare meg det er noe galt med? Er litt bekymret
for hva dama kan komme til å si... Hilsen en som bare lurer.
Hei på deg som lurer på slike ting! Nei, det
er ikke bare deg det er noe i veien med.
Samtlige menn som har fullført puberteten,
og som ennå ikke har mistet potensen, har
denne tendensen. Hva det kommer av er
det ingen som vet sikkert. Det er faktisk
ingen som vet hvorfor vi i det hele tatt må
sove. Men det spekuleres i at vi under
søvnen bearbeider alle inntrykkene som vi
ble bombardert med da vi var våkne, og at
dette bidrar til læring og til å takle
følelsesmessige konflikter vi ikke gadd å ta
oss av da vi var våkne.
I dagens samfunn er det ikke til å stikke
under en krakk at en god porsjon av alle
budskap vi mottar har et aldri så lite snev
av en tendens til å spille på sex. Ser du for
eksempel en reklamesnutt, tabloidaviser
eller porno eller lignende, kan du ikke la
være å få et glimt av en mer eller mindre
splitter naken dame. Dertil kommer alle de
nakne damene som er på radio og i bøker
nå til dags. Det er rimelig å tro at vi gutta,
http://www.ntnu.no/emil
som ettersigende i tillegg tenker på sex
omtrent annenhvert sekund døgnet rundt,
er dømt til å bearbeide dette i form av timevis
av våte drømmer som manifesterer seg
overfor kona eller samboer som multiple
ereksjoner. Dette vil selvsagt farge din
partners oppfatning av menns indre liv
generelt, og deg spesielt.
En alternativ og langt mer akseptabel teori,
blant de enfoldige puritanske og
konservative, er at ereksjonen er en ren
hensiktsmessig kroppslig mekanisme for å
unngå ufrivillig vannlating mens vi sover. Når
penis er erekt er nemlig urinveien avstengt
mellom urinblæren til penis. Dette hindrer
at eventuell sæd som måtte komme til å
ejakuleres skal fyke rett inn i urinblæren.
Hadde den gjort det, kunne den blitt næring
for bakterier og legge forholdene til rette for
en
smertefull
urinveisinfeksjon
(populististisk kalt ”flammekasterkuk” eller
”sveisepikk”). Under søvn kan denne
samme mekanismen altså tjene til å unngå
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
relativt pinlige situasjoner. Det er jo
et kjent faktum at små barn generelt
har en signifikant større tendens til
ufrivillig sengevæting enn voksne
(p<0.000001). Men noe som skurrer
litt med denne teorien er at det tross
alt går noen år fra gutter slutter som
notoriske sengevætere til de når
puberteten og får ereksjoner i hytt
og gevær. Så hva som egentlig er
formålet eller forklaringen på
ereksjon i søvne er ikke så godt å
si. Men hvis du først er havnet i den
pussige situasjonen at du er nødt å
forklare deg med hensyn på dette
fenomenet, så spiller det trolig ikke
noen rolle fra eller til hva du angir
som årsak. Så det samme kan det
være.
Når vi først er inne på dette pinlige
emnet vil jeg gjerne benytte
anledningen til å komme med et
viktig budskap. La meg bruke noen
snille metaforer, mens jeg sirkler
rundt grøten i lett trav, til å komme
med en oppfordring til alle dere
ugifte/ikke samboere: Husk at når
bien ankommer en ny og ukjent
blomst, tager han alltid sin hanske
på før han samler nektar – thi, den
kan vise seg at være en nesle der
brenner. Sagt på en annen måte: det
er når du prøvekjører ei ny kjerre at
det er viktigst å feste setebeltet
skikkelig! Sagt på en tredje måte:
bruk hue, bruk lue! (Og for de som
ikke tok den, vil jeg utdype at med
”hue” så mener jeg kuk, og med ”lue”
så mener jeg dong.. Og med ”dong”
så mener jeg kondom. Og med
”kondom” så mener jeg gummi!).
Håper det løste alle dine problemer!
Hilsen Dr. Sandis!
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
http://www.ntnu.no/emil
21
Fagkom
Kjell Petter Myhren
Som kjent er det i denne komiteèn store
og viktige saker i forbindelse med
studiet blir diskutert, gjerne over en
kaffekopp og et kakestykke. Spørsmål
angående fagplanen, arbeidsmengden
i fagene, prosjekter, midsemesterprøver og rapportskriving blir alltid
diskutert. Nye ideer, eventuelle
endringer, kritikk av dårlig forelesere
og dårlig fagopplegg blir tatt med til
programrådet gjennom de to
representantene vi har der.
Ny fagdatabase
Fagkom jobber nå med å få opprettet
en fagdatabase som skal gjøre det mulig
å komme med tilbakemeldinger og
konstruktiv kritikk til og fra studenter
om hva de synes om de valgbare fagene
de har vært igjennom. Disse dataene
skal ligge åpent for alle studentene ved
energi og miljø, slik at når en skal velge
fag kan en lese uavhengig kritikk om
faget. Denne fagdatabasen bør gjøre
det lettere å ta det rette valget. Vi
mangler riktignok litt folk for å
videreutvikle dette til et ferdig produkt.
Om det er noen som vil være med, så
send mail til emil-fagkom
@stud.ntnu.no.
Foreleserprisen
Foreleserprisen er en pris som fagkom
deler ut til beste foreleser hvert
semester. Dette semesteret er det Mette
Langås, foreleser i Statistikk, og Kjell
Erik Rian, foreleser i Termodynamikk
1, som har fått prisen. Fagkom takker
for stemmegiving og spreke forslag.
Debattmøte
Skulle du gjerne sett folk fra
næringslivet, professorer og miljøaktivister i fri dresur under en debatt?
Fagkom jobber med å få på plass et
slikt debattmøte i vår-semesteret.
Programrådet
Hver høst trenger fagkom en ny
studentrepresentant til å sitte i
Programrådet. Den som tar over etter
Sigrid, er Christer (Skotland, se neste
side; Red.anm.). Han og Stine, som ble
valgt i fjor, skal være studentenes røst i
Programrådet.
I Heisen
Heismontørene streiker
22
Norske heismontører streiker igjen. Denne gangen er det arbeidsforholdene til
fremmedarbeidere som står i søkelyset. Vi har vært i kontakt med et anonymt medlem av
Heismontørenes Fagforening, som derimot har helt annen forklaring:
- Æ blir oppgidd når æ sjer at friske og spræke ungdomma vælge å ta heis nårr dæm førr
eksempel berre skal komm sæ ned ei etasje. Det e ittj de så e meninga med heisan. Det
medføre alt for mykkje arbe førr oss, så derførr har vi valgt å lægg ned arbe.
EMIL-Avis tar poenget, og oppfordrer herved deg som leser, til å tenke deg om neste gang du
trykker på “HIT”. Heisen er for syke, svake og bevegelseshemmede mennesker! Dessuten er
det sunt å gå i trapp.
Stå imot fristelsen neste
gang du ser en heis. Husk
at heisen ikke er noe
leketøy, men et
transportmiddel for syke
og bevegelseshemmede
mennesker!
http://www.ntnu.no/emil
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
Revolverintervju med den nye studentrepresentanten i programrådet:
- En mann med store visjoner
Kjell Petter Myhren
Fremfor oss sitter en lyshåret
blid kar i rød anorakk, Christer.
Før han kom til Trondheim for
å studere, levde han et
anonymt liv sammen med
vennene sine i Enebakkskogen, som grenser til
hundremeterskogen. Christer
påstår at han tidligere har gått
på skole og vært undertøysmodell for Cubus, en påstand
som enda ikke er bekreftet.
Når vi ser de gylne lokkene og den oljeglatte tungen skjønner vi
godt hvordan Christer har klart å smiske seg gjennom livet
Under studiet av energi og miljø, har
Christer slått ut i full blomst. Han er i
dag innehaver av en rekke verv. Han
er blant annet gruppeleder i ISFIT, fut
i EMIL, leder for natur og ungdom sitt
studentlag, og nå altså studentrepresentant i programrådet.
“Hvordan ville ditt drømmestudium
vært?”, spør vi. Christer blir plutselig
stille, det gode smilet forsvinner; han
tenker. Så plutselig bobler det frem
ideer. “Jo”, utbryter han, “Man burde
starte med med energi og miljø.”
(Fagkom informerer her at f.o.m. neste
år ligger dette faget i høstsemesteret)
og termodynamikk. “Fag som
hydrogen og brenselceller burde også
ligge i de første årene, og så skulle man
hatt et helt semester med Ex-phil, litt
matte 3 og opprettet et
”miljøaktivisme”-fag som obligatorisk
fag i fjerde klasse.”
Christer mener også vi burde hatt mer
naturfag og litt O-fag. Formidlingen av
stoffet burde vært realisert mer
gjennom film, multimedia show og
viritual reality. “Phuu”, tenker vi.
Hvordan skal dette gå? Har vi valgt
rett mann til jobben, med så mange ville
ideer kan man begynne å lure!
“Hva synes du om avkrysningsprøver?”
“Dårlig”, svarer Christer bestemt. Han
er fullstendig enig med oss i at det er et
tegn på fattigdom fra Universitetets
side. Så lener han seg over bordet ser
meg bestemt inn i øynene, og spør:
“Skal man krysse seg gjennom livet?”
Enda godt han er imot avkryssningsprøver tenker vi. “Hva synes du om
kvalitetsreformen da?” “Midtsemesteruker er bra”, utbryter han og
ler, “fint hvis man kan få jobbe litt på
egen hånd, men det må ikke bli noen
ferie” sier han bestemt, “langhelg er
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
bra, men ikke ferie. Ok, litt ferie men
bare litt.”
Denne mannen har tydeligvis sansen for
det seriøse og målrettede mennesket,
som vet hva det vil. Dette er bra for
den stillingen han nå skal besette.
“Christer, hvordan skal du få
gjennomslag for dine ideer i
programrådet, da?” Han lener seg
bakover i stolen og ser ut i lufta. “Bake
kake og love dem gull og grønne
skoger”, sier han. “Jeg har alltid smisket
meg gjennom livet”, kommer det tørt.
Og vi er enige; Det er ingen som kan
motstå Christers blikk. Så blir han
alvorlig igjen, lener seg over bordet og
sier: “Naturgass er ikke miljø.” Og med
disse ordene ønsker vi ham lykke til i
programrådet og møter med Olav
Bolland.
http://www.ntnu.no/emil
23
Konsertanmeldelse:
Gamle menn om igjen
En Storsal fylt med studenter som kunne vært barna til gutta på scenen tar
av, løfter taket. Og slik forblir det i nesten to og en halv time, før vi vandrer
lykkelige ut i natten. DeLillos har nok en gang innfridd fansens krav om å
spille alle de gode gamle sangene som vi har hørt så mange ganger før.
Sport og Kultur
Sverre Skalleberg Gjerde
24
Men hvorfor er det slik?
Hvordan kan en gjeng med
middelaldrende musikere klare
seg på det de gjorde for mange
år siden? Hvorfor kommer vi
tilbake for å høre på den
samme konserten år etter år?
Er vi kun ofre for en kynisk,
kapitalistisk musikkbransje?
Med en slik sunn, kritisk
holdning la vi i vei til
Samfundet, fast bestemt på å
få alle våre tvilende spørsmål besvart.
Dessverre fadet den kritiske holdningen
allerede under åpningssangen, til tross
for at dette var en av
bandets noe mer
“ukjente” sanger.
Og i det “Suser av
gårde alle mann” ble
dratt i gang, forsvant
siste rest. Herfra og
ut var det kun snakk
om å nyte utrolig
bra, norsk musikk,
med kvalitet, tekster
som tåler morsmålet og et band som gir alt.
For er det kanskje ikke der styrken til
DeLillos ligger? Spesielle tekster som alle
får et forhold til. Hvem har ikke et
familiemedlem som har blitt mobba
under “Kokken Tor”, eller kjenner igjen
“Neste Sommer” - følelsen. For ikke å
snakke om det å traske hjem en sen
kveld midt i din egen “Bygdø Allé”,
http://www.ntnu.no/emil
dødssliten og lykkelig etter en bra kveld på
byen, og veldig klar for senga.
Legg til at Lars Lillo Stenberg har en kul
stemme, attitude
på scenen, aldri
safer - og alt
ligger til rette for
en uventet lang,
og
hyggelig
kveld. Og da bør
det helst være
med alle våre
gamle venner,
gjerne ispedd en
og annen ny
bekjent. I dette selskapet var kun “S’il Vous
plait” og “Smilet til Cecilie” savnet, noe som
de aller fleste kunne se gjennom fingrene med.
Da gjenstod vel bare et spørsmål å besvare:
Er vi ofre for en kynisk musikkbransje som ikke
gidder å tenke nytt? Svaret vites ikke, og
egentlig brydde vi oss vel ikke så mye der vi
stod og skrålte for full hals, vel vitende om at
vi ikke kom til å ha stemme dagen derpå.
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
EMIL-førstis tar bronse i turn-EM
EMIL-Frøyd i turn-EM
Ukjent for de fleste har vi en
toppatlet i førsteklasse på
EMIL. Den 20 år unge Lars
Frøyd bruker nemlig tiden sin
til å hoppe og sprette rundt i
noe som likner en trikot. Denne
høsten kuliminerte det i en 3.
plass i EM i turn i Østerrike
Skalleberg og Holten
Lars har nå holdt på med turn i ti til
elleve år, og har allerede deltatt i flere
EM og noen nordiske mesterskap. I
tillegg har han samlet en del
norgesmesterskap med klubben sin,
STAG. Det mest naturlige
spørsmålet å stille vår unge Emiler
var selvsagt:
- Hva følte du da dere sikret
bronsen? - Det var en helt fantastisk
følelse. Vi hadde ambisjoner om å
nå finalen, (dvs. blant de ti beste
red.anmod.) men hadde ingen reelle
forhåpninger om å ta medalje.
I finalen lå laget på 3. plass før siste
runde, men det var fortsatt to lag
som kunne slå dem, hvorav det ene,
et russisk lag, lå svært nære. Siden
Norge var først ut, ble det noen
nervepirrende minutter før det ble
klart at de vant med 5 hundredels
poeng (knappest mulig margin,
red.anmod.).
- Det utspiltes svært minneverdige
gledesscener, med tårer og
gruppeklemmer, minnes vår helt.
Det norske laget poserer stolt med bronsemedaljene rundt
halsen. Lars Frøyd finner du i midten på første rekke
Til tross for stor suksess på
trampolinen føler ikke Lars at han
har måttet ofre alt for mye for
turningen.
- Når du synes noe er så gøy som
jeg synes turn er, så føles det ikke
som et offer, selv om det har blitt
noen timer med blod, svette og
tårer.
På grunn av en ankelskade var ikke
oppladningen til mesterskapet ideell
for Lars. Men han satser videre, og
håper han snart kommer tilbake i full
trening igjen. Kanskje du kan gjøre
oss stolte over å ha deg som EMILer flere ganger?
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
Og helt til slutt: Vi har forstått at
troppen din (bestående av gutter)
ble satt sammen med en jentetropp
fra Sørlandet for anledningen, og
naturlig nok lurer man på hva du
synes om jentene der?
- Veldig søte ... hyggelige, svarer han
kort, svært brydd over spørsmålet.
NB! I Østlandsposten har de utelatt
Lars’ navn fra artikkelen om EMbronsen, noe vi i EMIL-avis selvsagt
reagerer sterkt på.
http://www.ntnu.no/emil
25
Vi er alle ind. økere.
Slakt av leder
Jeg foreslår at EMIL-Avis
sender forrige utgaves
leder rett til slakteriet. Jeg
skal i det kommende tillate
meg å demonstrere
grundig
bruk
av
slakterkniven.
Leserbrev
Magiker? Eller rævkøyrande
kapitalistsvin?
26
Eg registrerer at vår kjære
finansminister Per Kristian
Foss på sida også er
magiker. På den uegoistiske
vitjinga han hadde lagt hit til
“haugen” for å opplyse oss
undermenneske om sitt
omstridte statsbudsjett sine
skjulte genialitetar, klarte han
nær sagt med eit pennestrøk
å gjere oss alle til ind. økere.
Jeg vil i platonisk ånd dele
kritikken i to verdener. Først
ut er kritikk på skyggebilder
i hulen-nivå. Redaktøren
skriver:”men man har ikke
sjangs til å rekke 0815forelesningen
når
Mercedesen er tom for
flybensin.” For det første
må
jeg
arrestere
redaktøren når det gjelder
prisnivået på flybensin.
Nyere forskning viser at
flybensin er billigere i
innkjøp enn vanlig bensin.
Men dette blir saken
irrelevant på grunn av neste
betraktning: Som ALLE vet
eksploderer biler som
bruker flybensin i beste Ateamstil fordi dette
drivstoffet har for høyt
oktantall.
For, som hr Foss opplyste
meg om; “Det er ikke hvor
mye penger dere har når dere
studerer som bestemmer
hva dere studerer, men hvor
mye penger dere tener
etterpå.”
Tusen takk hr Foss, eg kan
nesten ikkje venta til eg kjem
ut i arbeidslivet og kan tena
pengar! Er det mulig hr Foss
har lært av sine likemenn det
å komma på besøk og sjå
offera djupt og alvorleg inn i
augo medan han tek dei i
toer’n?
Helsing $$$$$$
http://www.ntnu.no/emil
Dust!
Kritikken på ideplan består
av følgende: Det at EMILAvis på lederplass gir
uttrykk for at de støtter opp
om et sutre- og syteforslag
som dette med økning av
studiestøtten er i seg selv
hårreisende,
tatt
i
betraktning at ressursbalansen i verden, er
skjevere enn Bill Clinton på
70-tallet. Prøv ikke å
gjemme dere bak ironiske
holdninger, da ironien, som
ALLE vet, døde på 90-tallet.
Hilsen en skuffet leser av
EMIL-Avis.
Håpløst av
Krigskom
Jeg synes det er forkastelig
at Krigskom deler ut
Krigskomblomsten til
readme! Ved å skrive ut en
hel haug reklamelapper for
sin egen avis, viser readme
at de ikke tar printerkøstoppingen på alvor i det
hele tatt. De bruker masse
døde trær for å reklamere
for seg selv. Og hvorfor i all
verden reklamerer de for
en avis som uansett er
gratis? Dette burde
Krigskom ha sett mye
nøyere på, før de kaster om
seg med de dyrebare
blomstene! Det blir nesten
som da Paven var
nominert til fredspris, alle
med litt vett i skallen skjønte
at han ikke fortjente den!
Håper dere tenker dere
nøyere om før dere deler ut
neste blomst, og at den da
går til noen som virkelig har
fortjent den.
Hilsen ivrig blomsterkriger
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
Vidsyn og vilje blant
studenter
Kvardagen på Gløshaugen kan i
lengda bli svært einsformig. I eit
snevert miljø som dette, er det lett å
verte opphengt i det faglige, og ein
kan etter kvart mista vidsynet. Det
er viktig å vera klår over faren i dette,
og forsøkje å motverke dette ved å
oppsøke andre delar av verkelegheita. Om du berre er oppteken av
pensum og om å gjere gode resultat
på eksamen, utviklar dette deg lite
som person.
Eg kom til å tenke på dette når eg
ein dag for ikkje lenge sida deltok på
ei gjesteforelesning med Odd
Hoftun. Han har vore i Nepal i
nærare 40 år som vattenkraftekspert, og vitja Hovudbygningen for å drøfte Noregs
mogelegheiter for framtidig samarbeid om utbygging av vatnkraft i
Nepal. I tillegg gav han ein grunnleggjande gjennomgang av landets
historie og politiske situasjon. Berre
1% av vasskraftpotensialet i dette
landet er utnytta. Dette burde med
andre ord være eit særs interessant
foredrag for studentar ved Energi og
Miljø, om ein er ute etter givande og
annleis
jobbmogelegheiter.
Oppmøtet tyda ikkje på dette. Totalt
møtte det opp 10-15 studentar, og
av desse kunne EMIL-studentane
utan problem teljast på ei hand.
Eg tykkjer det er skuffande at så få
nyttar seg av ein slik mogelegheit.
Forelesinga gav meg betre
kjennskap til ein annan del av verda,
og fekk meg til å tenkje over kor
mange andre viktige problemstillingar ein vert stilt overfor i ein
jobbsituasjon, enn dei ein lærer å
takle her på haugen. Denne timen
gjorde meir for min motivasjon og
engasjement for utdanninga enn kva
ti matteforelesningar kunne ha gjort.
Mi oppfordring til alle studentar er å
legge
teknologien
og
eksamensjaget på hylla ein gang i
blandt, og setje seg meir inn i andre
saker.
Helsing frå oppgitt fysmat-student.
Linjeforeningsflørt
Opplyste hoder i de rette miljøer synes
å ha fått vite at der spekuleres i å
opprette vennskap til en veninnelinjeforening til EMIL. Det kan leses
ganske mye mellom linjene i det at man
ønsker en veninneforening, og ikke en
venneforening. Ryktene sier videre at
følere er sendt ut oppover til Kwakiutl,
sosial-antropologenes linjeforening.
Initiativet er godt, lykke til og gi gass.
Lesaren meiner at det er særs skuffande
at ikkje fleir møtte opp til foredrag om
utbygging av vatnkraft i Nepal.
Meninga med kaffien
Svært mange studentar brukar å
kjøpe kaffi under pausane i
forelesningane, og tek gjerne med
seg koppen inn til neste time. Dette
meiner eg er ei rå vanæring av
drikken. Forelesning og kaffidrikking
er gjensidig utelukkande aktivitetar,
som gjerne går ut over eins
konsentrasjon om kaffidrikkinga.
Kaffi skal nytast i ro og fred ved
frokostbord og avis, eller i hyggeleg
samtale med vener, på kafé,
kantine, eller heime.
Helsing gourmetkom
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
Gourmètkom informerer om korleis kaffi
skal nytast
http://www.ntnu.no/emil
27
Norsk hopp i medvind
Teknikk og viten
De som trodde at NTNU og sport var ukompatible strømninger; tro igjen!
Hvor er det bartebyens Ingebrigtsen kommer når bakkene er tomme for snø
og han skal ha seg litt oppdrift i skjegget?
28
Dypt inne i strømningsteknisk lab er Håkon
Skjerstad, en indøker på tredje året, i gang
med å gi norsk hoppsport et par sårt trengte
kiloNewton i ryggen. Med seg på laget har
han en 1:1 størrelse mannedokke,
hoppdrakt, hjelm, støvler, hoppski og en
drill, for ikke å glemme den største
vindtunnellen man kan oppdrive i hele
Gløseland.
Forsøket inngår som del i faget
eksperimentell metodikk. EMIL-Avis ser
muligheten for at noen her kan ha blitt
http://www.ntnu.no/emil
bestukket med opptil flere par hoppski for å
gjennomføre denne typen eksperimenter.
EMIL-Avis presenterer noen av de
grensprengende
resultatene
av
eksperimentet:
-å kle på en fullstendig likegyldig person fullt
hopputstyr er en krevende operasjon.
-når dette først er gjort takler personen fint
alle vindmessige utfordringer, i hvert fall når
han er skrudd fast i et stativ.
-Noen mener“ at X' er den vinkelen som gir
feitest oppdrift.
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
Spillanmeldelse
Deluxe Skijump 3 - Luksus for alle penga
Thomas Haugsten Hansen
I det den nye versjonen av deluxe skijump popper opp på
hjemmeområdet mitt, sitrer det i hele kroppen.
Eksamensperioden nærmer seg, og mange verdifulle
eksamenslesingstimer skal kastes bort på den beryktede
kattelaben, laben der tid kan forsvinne (se EMIL-Avis 0204).
Ved første øyekast virker spillet ikke nevneverdig forskjellig
fra det forrige, men akk, hvor feil en stakkars spillanmelder
kan ta. Grafikken har blitt råere, bakkene flere og større,
og spillbarheten betraktelig bedre. Den nye funksjonen, der
man ikke bare styrer sin vertikale posisjon i lufta, men i tillegg
må ta hensyn til sidevinder, er litt vrien å få taket på til å
begynne med, men etter noen hopp bør dette hinderet kunne
overvinnes. Det skader heller ikke at man kan se alle
hoppene sine i reprise fra en rekke kameravinkler.
Spillet kan lastes ned på www.mediamond.fi.
Demoversjonen er gratis, men søker du de største bakkene
og de råeste svevene anbefales det å gå rett på fullversjonen
av spillet. Dette gjøres ved å laste ned demoen, og så betale
Følelsen i det man letter fra hoppkanten er ubetalelig.
8.50 euro (prisen for EU-land er noe dyrere, den ligger på
9.99 EUR). Man får da en kode man taster inn i
demoversjonen, også er det bare å kjenne vinden i ansiktet
i det man letter fra hoppkanten og svever inn i en verden av
snø, ski og sportsglede.
EMIL Visebok
- Det er best med levende musikk!
Bjarte Grytli Seim
På strategiseminaret for noen helger siden ble det
foreslått å lage en “EMIL visebok”. To sangglade/gale
sjeler tok på seg denne frydefulle oppgaven, Pia og
jeg...:) Vi ønsker å samle alle sanger som har betydning
for EMILs medlemmer i én visebok. For som min mor
alltid sa, “Det er kjekt å ha visebok når man skal på
koietur, imponere damer eller dra på strategiseminar...”.
Vi veit det er et stort og langvarig prosjekt, så vi kommer
antagelig til å gi ut et sanghefte i første omgang. Men vi
ønsker ikke bare å samle musikken. Vi vil også synge
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
og spille til musikken i ny og ne. Derfor kommer vi til å
arrangere de legendariske “EMIL-sang-kveldene” der
det blir mulig å være med for alle. I denne musikk/visegruppa kommer det også til å være behov for folk som
kan spille. Så jeg oppfordrer alle som kan spille noe og
har lyst til å lære mer eller lære bort litt til å bli med. I
tillegg håper vi alle som har en sang eller flere de er
glade i sender inn forslaga til [email protected].
Tore Tang og Reinert med Beine’ er med for de som
lurte...
http://www.ntnu.no/emil
29
Hurra for prinsippfaste menn!
Thomas Haugsten Hansen
Kommentar
-Kondomer beskytter ikke mot aids. Aids-viruset
er ca 450 ganger så lite som spermiene, og
trenger lett igjennom små porer som finnes i
alle kondomer. Denne uttalelsen kom i et
program kalt «Sex og synd i Pavestaten» som
jeg så på NRK i begynnelsen av oktober.
Mannen som kom med uttalelsen var ikke
heksedoktor i en stamme som bor i urskogen
på Madagaskar, men kardinal Alfonso Lopez
Trujillo, president for Det pavelige råd for
familien. Når kardinalen blir konfrontert med at
alle seriøse forskningsresultater viser at det
ikke finnes slike porer, svarer han enkelt og
greit: - Der tar de feil. Dette er et ubestridelig
faktum.
30
Ifølge tall fra WHO har aids tatt livet av 20
millioner mennesker, i tillegg til at minst 42
millioner mennesker er smittet. Den katolske
kirkes løsning på dette er tydeligvis å spre et
budskap om at kondomer er ubrukelige. Noen
mener faktisk at bruk av kondomer gjør at hivviruset sprer seg raskere. -Aids har vokst på
grunn av at kondomer er lett tilgjengelige, sier
erkebiskopen av Nairobi i Kenya, et land der ca
en av fem er smittet av hiv. En arbeider ved et
aids-senter i samme land forteller at enkelte
prester til og med har sagt at kondomer er
smurt inn med hiv og aids. Hvordan kan Paven
la den katolske kirke spre en kampanje som
medvirker sterkt til at millioner av mennesker
dør? Det er tydelig at verdens helligste mann
synes prinsipper er viktigere enn menneskeliv.
På AIDS-konferansen i Bangkok i år ble det sagt
at 60 prosent av kvinnene som er blitt smittet
bare har hatt en partner. Selv om disse tallene
er usikre, viser det at søkelyset må rettes mot
kjønnsproblematikken knyttet til aids. Afrika er
verstingen på dette området. Hva hjelper at
kvinnen er trofast, så lenge mannen tar for seg
som han vil? Kjønnsrollemønsteret i Afrika vil
sannsynligvis ikke endres på mange år, men
hvis man i det minste kan få mannen til å bruke
kondom kan en tragedie av enda større
dimensjoner enn den vi ser i dag unngås.
Mange hevder at det vil være vanskelig å få
menn på andre kontinenter til å bruke kondom,
http://www.ntnu.no/emil
siden de er påvirket av en kultur der de skal
bringe familien videre og få så mange barn som
mulig. Katolsk.no skriver: “Den afrikanske
mannens motstand mot å bruke kondom
henger sammen med det syn at det er
mannens religiøse plikt og formål å få mange
barn.” Den katolske kirke tror tydeligvis at det
som da hjelper er å fyre opp under
prevensjonsmotstanden. Det finnes også en
annen løsning. Gi folk riktig informasjon, og la
dem tenke selv. Slutt med religiøs hjernevasking
og regelrett spredning av løgner!
En annen ting som sjokkerte meg da jeg så det
ovennevnte programmet på NRK, er at mange
lot være å bruke kondom fordi kondomene ikke
er 100 prosent sikre. Riktig bruk av kondom
reduserer risikoen for å bli smittet av HIV med
ca nitti prosent, og det må da være bedre å ha
nitti prosent sjanse til å overleve enn null prosent
sjanse? Når vi vet at så mange som nesten en
av fire har AIDS i visse land, er egentlig valget
jævlig enkelt: Man kan bruke kondom og leve,
eller man kan la være og dø etter pluss minus
fire forskjellige sexpartnere. Hadde dette vært
allmennkunnskap i Afrika, slik det er i vår del av
verden, tror jeg AIDS-tallene hadde begynt å
synke. Det er derfor opplysningsarbeid er så
viktig, og derfor vatikanet må slutte å spre
løgner.
En annen problemstilling er hvordan landene
som er hardest rammet av viruset skal få tak i
nødvendige midler. USA er viktigste leverandør
av kondomer til U-land, og det er vel ikke noen
hemmelighet at gode, gamle konservative
Georg Busk Jr. i stor grad støtter Vatikanet i
synet på kondombruk. Det er faktisk slik at
rådgivningsklinikker og hjelpe-organisasjoner
overhodet ikke får snakke om abort hvis man
skal få amerikansk støtte. Buskregjeringen
forsøker i tillegg å hindre FN i seksualopplysning
og prevensjons-veiledning for tenåringer. De vil
ikke være med i en global kampanje mot HIV/
AIDS, men vil heller starte et eget amerikansk
AIDS-fond. Nok en gang føler jeg trangen til å
rope hipp hurra for prinsippfaste menn, mens
det telles opp flere og flere lik.
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
Og plutselig er jeg tilbake i
barndommen. Det er sommer og sola
speiler seg i sjøen. En neve bjørnebær
er fortært, og den søte, syrlige smaken
av sommer fyller en liten barnemunn.
Skolen er ferdig for dagen, og foran
oss ligger sjøen sensommervarm og
venter...
En hverdag, men likevel et fargerikt
bilde i hukommelsen. Og det slår meg
at de fleste minnene mine er nyanser
av hverdager som hver og en skiller seg
litt ut fra alle de andre, og sammen
skaper de “min barndoms verden”.
Petit
Hverdagsliv
John Amund Karlsen
Enda en dag på skolen er ferdig. Det
er mørkt ute. Sola forsviner tidlig bak
gråkallen, frostrøyken stryker ømt om
kinnene mine mens jeg triller ned fra
Haugen, forbi Samfundet, over broa hjem.
Dagene går. De glir over i hverandre,
visker hverandre ut i kraft av sin egen
monotoni. Det samme skjer hver dag.
Du står opp, går på skolen, drar hjem,
spiser middag og fordriver de siste
timene før du kan legge deg med god
samvittighet. Hverdager; hver dag lik
de andre. Evig monotoni. Rutiner,
gledeløs venting. Venting på helga.
Venting på helga.
Vi lengter etter noe å fylle dagene med.
Noe som gir livet vårt mening, noe som
Så kommer helga. Som en oase i skiller dagene fra hverandre. Noe som
hverdagens ørken. Slappe av etter ei gjør hver dag til et lite minne. En
hard uke. Feste, ha det artig, gjøre hverdag med sin egen lille nyanse, som
ikke-hverdagslige ting for å distansere sammen med alle de andre dagene
seg fra hverdagen som du vet kommer. skaper et stort og fargerikt bilde: Livet
Du slipper ikke unna. Like rundt ditt.
søndagen ligger en ny grå og trist Tankene flyr her jeg sitter en mandags
mandag og venter, og dagene snegler kveld og tenker tilbake på min egen
seg på ny fremover. Lange dager på masse av hverdager. Finnes det
skolen. Kaldt og mørkt - evig venting. nyanser? Farger? Kanskje et motiv?
På samme måte som disse minnene hvor trivielle de enn måtte være - er
med på å skape det bilde jeg har av
barndommen min, vil også de
hverdagene jeg nå opplever som triste
og grå, ha sin egen lille nyanse. En
nyanse som er med på å skape et
fargerikt minne fra mine år som student.
Og jeg tenker tilbake på dagen som
har gått, hvor full den har vært av glede,
latter, vennskap. Et klapp på skuldra
av noen som bryr seg, et blikk på tvers
av en forelesningssal, en glad gutt som
nynnende sykler ned høyskolebakken
mens frostrøyken stryker meg ømt om
kinnet mens jeg sykler hjem.
En hverdag, så levende og livlig som
bare en hverdag kan være!
Og tankene mine blir sakte sendt på
vandring til barndommens grønne vår
av den melankolske musikken som
fyller rommet, og snart er jeg borte...
Kommentar
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
http://www.ntnu.no/emil
31
VI HAR FÅTT PRIS!!!
I forrige utgave av Data- og komtekstudentenes egen avis, readme, blir EMIL-Avis tildelt den prestisjetunge prisen
readme-RAM-brikken.
EMIL-Avis‘ redaksjon bukker og takker og lover å gi prisen en hedersplass på kontoret, eller rettere sagt, i permen
vi har fått tildelt på kontoret. Når det gjelder KrigsKOMblomsten, som EMIL-Avis ikke har noenting med å gjøre,
siden det er komiteen Krigskom som deler den ut, får EMIL-Avis opplyst av kilder i Krigskommiljøet at den er
underveis. Den spesialimporterte blomsten ble ved første forsøk borte i det den skulle fraktes på lamaryggen
over Andesfjellene, og det mistenkes at ind.øk har vært på røvertokt. Ny blomst har blitt bestilt, og blir av
sikkerhetsårsaker i skrivende stund fraktet under Atlanterhavet i ubåt. De uforståelige skrivefeilene som av en
eller annen grunn snek seg inn i readme-navnet i forrige utgave må det også være ind.øk som står bak. Vi håper
Red.mea har tålmodighet til å vente et par dager på ny blomst. Som et tips til neste RAM-brikkeutdeling vil EMILAvis foreslå den koselige gråhårede mannen som sørger for at PC-ene er friske og raske og operative til enhver
tid. Han har så sannelig fortjent prisen.
32
http://www.ntnu.no/emil
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
Innerdalstur 2004:
- Til topps med Arr.Kom
komme fram. Dette bød på enkelte problemer i
mørket, men vi kom da til slutt fram til stølen.
Når vi våknet på lørdagen kriblet det i beina. Vi
ville ut og opp på fjellet. Planen var å gå opp til
foten av Innerdalstårnet. Så skulle vi se når vi var
kommet dit hvor mange som ville prøve å bestige
det flotte fjellet. De som ikke følte for å klatre opp
fjellsida kunne bli med å gå en litt mindre strabasiøs
tur videre innover dalen. Det var ca halvparten som
ble med oppover fjellet og ca halvparten som ble
med videre innover dalen.
Turen oppover fjellet var en skikkelig strabasiøs
ferd og mot toppen måtte man til og med
småklatre litt. Av de som startet på ferden oppover
fjellet var det bare seks som kom helt til toppen.
De fikk oppleve en helt utrolig utsikt. Tåkeskyene
Innerdalstårnet - et mektig skue
som så veldig skumle ut tidligere på dagen hadde lettet
og man kunne se ut over et utrolig vakkert landskap.
Joar Hylland Mikkelsen
Fredag 24 september i høst var det på nytt klart for den
årlige innerdalsturen til arrkom. Vi var en gjeng på ca
20 stykker som møtte opp utenfor hovedbygget denne
dagen, klare for å vende nesa mot innerdalen. Det var
flere av oss som aldri hadde vært med på turen før og
forventningene var skyhøye. Været i dagene før turen
hadde vært av det våte slaget, men værmeldinga fortalte
at man kunne håpe på oppholdsvær med gløtt av sol.
Det hele så veldig lovende ut og alle gledet seg til å
komme av gårde.
Da vi hadde sittet sånn passelig lenge i bilen og begynte
å bli litt lei, kom vi endelig til krysset der vi skulle ta av til
Innerdalen. På grunn av det voldsomme regnværet som
hadde vært den siste tiden gikk elva så stor at den et
stykke oppi dalen gikk over veien. Det var imidlertid ikke
verre enn at vi klarte å kjøre over slik at vi kom oss opp
til parkeringsplassen. Der satte vi fra oss bilen og tok
beina fatt. Det var blitt mørkt, noe som vanligvis ikke
ville by på problemer for turen opp til stølen. Denne
gangen var derimot vannstanden i innerdalsvatnet så
høy at vannet stedvis sto mellom tjue og tredve cm over
veien. Dette gjorde at vi måtte gå litt opp i skogen for å
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
De som ble med på turen innover dalen angret heller
ikke på valget. Det ble en kjempefin tur det også. Flere
av dem gikk helt inn slik at de kunne se ned i sunndalen.
I gjengen som var med til innerdalen var det også to
jegere. De hadde lagt ut på en ordentlig langtur. De
startet før oss andre om morgenen og kom tilbake etter
oss om kvelden. Da de kom tilbake hadde de noe
spennende å fortelle, de hadde fått gleden av å se en
lys levende jerv. Ryper så det derimot ut til å være dårlig
med.
Etter en bedre middag ble det peiskos med forskellige
spill og morro. Geni var en slager, selv om det var
irriterende for noen at alle spørsmålene om sport gikk
ut på hvem som vant ymse grener under OL i 1988.
Søndagen var dagen vi skulle hjem, men først skulle vi
spise frokost og vaske. Vaskinga gikk som en lek. Vi
var mange og alle tok ansvar for sin del, så det ble ikke
så mye å gjøre på hver.
Da vi var ferdig med å vaske tok vi et vemodig adjø
med stølen og begynte å gå nedover mot
parkeringsplassen og alle bilene. Innerdalsturen til
arrkom hadde igjen vært en suksess og vi gledet oss
allerede til neste år.
http://www.ntnu.no/emil
33
Snylting på høyt plan:
- Carpe diem!
EMIL Avis har i en lengre periode vært utsatt for hets og trusler om knuste kneskåler etter at
spalten ”Ferie for flat lommebok”(FFFL) ble lagt ned grunnet en lottoseier november 1992. Nå er
imidlertid pengene svidd av på bingo og det er dermed klart for nye reportasjer fra billige reisemål.
ingeniørspirer fra hele Europa. Med
andre ord en god sjanse til å sjekke
om håpløse, tørre, drepende
kjedelige ingeniørvitser er et
internasjonalt fenomen. Kursene
har ofte en liten deltakeravgift på
noen lusne Euro, men ellers dekker
BEST kost og losji. Dette var altså
en klar innertier for FFFL, og et kurs
senere stod vi igjen med både
faglige og sosiale lærdommer.
Faglige lærdommer:
Alle franske byer har et Eiffeltårn-plagiat. Lyon er intet unntak.
Klokk und Schreiner
I hele ti dager ved månedsskifte
august/september levde EMIL-Avis
utsendinger i sus og dus på
bekostning av det franske næringsliv
i den sjarmerende byen Lyon.
Fem måneder tidligere gikk de
samme to skribentene ned stripa på
Gløshaugen. En gjeng unge
mennesker med BEST trykket på tskjortene blæstet i beste BadComstil om reisemål i hele Europa. Disse
fremadstormende menneskene
34
kunne fortelle oss at BEST er en
organisasjon for og av teknologistudenter i Europa. De arrangerer
kurs på 10-14 dager omkring i
Europa. Temaene på disse er
vanligvis knyttet opp til en
teknologisk utfordring, men kursene
kan også være av sportslig karakter.
Med temaer som varierer fra ”How
to increase the value of our waste”
til ”Trekking in Makedonia”, burde det
være mulig for til og med den
fortapte kybernetikkstudent å finne
noe interessant. Normalt deltakerantall på sammenkomstene er 20
http://www.ntnu.no/emil
BEST Lyon hadde lagt opp et noe
behagelig faglig opplegg. Det var
med andre ord aldri fare for
overanstrengelse eller høyt
blodtrykk. Rent bortsett fra at
forelesningene startet før hanen
vanligvis galer i August, var det mer
en ferie med faglig innhold enn noe
annet. Men for all del, det klages ei
over 10 dager under Lyons strålende
sol uansett! Kurset het “Sustainable
development – how to increase the
value of our waste”, noe som I
grunnen burde trekke like mye
oppmerksomhet fra engasjerte
EMIL’ere som Teknas aksjekurs drar
blåskjortene fra Ind.øk. Det var
kanskje litt naivt å tro at en skulle
komme hjem med redningen for
fremtidige
generasjoner
i
baklomma, men tittelen gav så
absolutt forhåpninger. Kurset besto
av forelesninger, bedriftsbesøk og
en visitt på universitetets biologiske
avdeling for en innføring i biologisk
bekjemping av skadedyr. Ja, vi er
fortsatt ikke helt sikre på om akkurat
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
Framtid” ble spikret i ’87 var
det selvfølgelig også
interesante forelesninger
og bedriftsbesøk også for
EMIL-Avis utsendinger.
Temaer som resirkulering
av
søppel
og
Ferie for flat lommebok. Montgomery Burns stiller.
Vanligvis er et BEST-kurs
mer krevende, rent faglig sett.
BEST Lyon er derimot
nettopp født og må få lære å
krype før de begynner å gå.
En kan ikke forvente prikkfrie
arrangementer fra nybegynnere, eller hva? Vi viste
i hvert fall stor forståelse, og
lo hele veien til ølreolene på
nærmeste ventilerte supermarked. Bare for å bli ferdig
med norsk navle-beskuing i
denne artikkelen er det nok
ingen overdrivelse å si at
Norge ikke ligger på latsiden
når det gjelder bærekraftig
utvikling. Bare for å sette det
i et passende lys kan det
nevnes at ordet ’bærkraftig’
ikke finnes på italiensk eller
russisk. Litt kjipt utgangspunkt
det der. Men selv om
nordmenn
har
fått
kommisjonsleder Gro på
maten siden ”Vår Felles
bygningsmasse, bedrifters
ISO-sertifisering
og
kjernekraftverk burde gjøre
en gjennomsnitts EMIL’er
klam i hakket, så bortkastet
tid var det definitivt ikke. Det
hadde bare vært ønskelig
med noe mer, i både
mengde og omfang. Som
sagt skyldtes dette bare litt
startvansker for Lyon, og vi
har ingen problemer med å
anbefale BEST-kurs på alle
mulige måter.
Sosiale lærdommer:
Med ungdom samlet fra
Spania, Italia, Portugal,
Finland, Belgia, Slovenia,
Frankrike,
Østerrike,
Estland, Ungarn, Russland,
Polen, Romania og et
utskudd fra Colombia
samlet på et sted er
mulighetene for økt kulturforståelse så absolutt
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
tilstede. En utmerket sjanse
til å teste om fordommene
dine stemmer. Klokken
03:21 den første kvelden
tikket den første lærdommen inn; Det er bare
nordmenn som blir overstadig beruset på fest. Eller,
det er en sannhet med
modifikasjoner. Russland
var allerede i seng med
knuste briller og Finland
hadde kommet med
uttalelser som ”How can
they dance when they are
sober?” Det var vel å merke
etter at edru festdeltakere
drog i gang Macarenadansen for syvende gang.
Men uansett, den berømte
Norwegian stifness er altså
ikke norsk, men nordisk.
Franskmenn viste seg å
være en gedigen skuffelse
i forhold til fordommer. Den
berømte arrogansen var
byttet ut med udugelighet. I
tillegg var de vennlige og
imøtekommende. Det neste
blir vel at de lærer seg
Engelsk. Østerrikere har jo
bart og brunskjorter i
blodårene, men viste seg i
grunnen å være både
høflige, vennlige og
morsomme. Allikevel, i
diskusjoner om den tredje
verden gir enkelte uttalelser
kalde gufs fra fortiden:
”Argh! Let them fix their
problems themselves!” Alt
i alt var i grunnen møte med
disse menneskene på
kontinentet utelukkende en
suksess. Det viser seg at
kulturforskjellene over
landegrenser ikke er større
enn fra Bærum til Stjørdal,
og kvalitetsmennesker
finnes over alt. Vend nesen
utover dine grenser,
EMIL’er! Carpe diem.
http://www.ntnu.no/emil
Ferie for flat lommebok
det
skyldes
fransk
udugelighet eller bare en
misforståelse... Relevant
eller ei, dagens faglige
innhold var som regel over
ved lunsj.
35
Skjeve hornhinner:
- En dag i Arnes briller
Synes du kretsteknikk er kjedelig? Hold
ut, gjennom årskursene skal du få stikke
fingrene i mange rør og dingsedangser.
Her sett gjennom brillene til Arne.
T.v: Personlig datamaskin
Military applications of blast simulators. Bok 1 av 99.
Trygve: Oi så stor den er! Hallvard: Rottefett!
36
http://www.ntnu.no/emil
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
På vei til mer ekstrem teknologi
Lance Armstrong; Hvilepuls < 19
En av mange strømninger i norsk rocks historie.
Dette er saken:
Arne Marius Ditlefsen er nyvalgt styremedlem og leder av EMIL-Smørekoppens revy
2005. Mange av dere lurer sikkert på hvordan er dag i Arnes sko er. Siden Arnes sko
ikke passer noen av medlemmene i redaksjonen har vi istedet forsøkt å gå en dag i
Arnes briller.
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
http://www.ntnu.no/emil
37
Skrekkscenario frå verkelegheita:
- Trondheim vert nytt Atlantis !
Nyare forsking kan med litt godvilje tyde på at Noreg står i fare for å synke i havet. For
ikkje lenge siden stod nesten heile Trondheim under vatn. Myndegheitane ville ha det
til at store nedbørsmengder hadde skulda, men EMIL-Avis veit betre.
Thomas H. Hansen
Ei rekke nye rapportar tyder på at
Noreg står i fare for å miste ein stor
del av kystlinja si til Neptun i løpet
av nokre få år. Dei fleste av disse
rapportane prøver seg med ein
spansk ein, og konkluderar med at
det er noko som kallas drivhuseffekta har skulda. Denne såkalla
drivhuseffekta skal ifølge rapportane
føre til at temperaturen auker. EMILAvis har fått vite at dette bare er eit
påfunn frå regjeringa si side, og at
det ikkje finst noko som heiter
drivhuseffekt i verkelegheita. At
regjeringa i landet har fått fare med
regelrette løgner i så mange år vil vi
ikkje ein gong begynne å kritisere. I
staden vil vi rette søkelyset på den
eigentlige grunnen til at Noreg søkk.
Tal frå Handels- og Servicenæringas Hovudorganisasjon viser
av kvar enkelt av oss vil bruke i
gjennomsnitt omlag 2500 kroner på
julehandelen i år. Kvart einaste
kronestykke veier 4,35 gram. Enkel
reikning gir då at ola og kari vil handle
38
Trondheim 2005
for 10,875 kg mynt. Noreg har rundt
4,5 millioner inbyggjarar, og reiknestykket gir då til slutt at vi til saman
vil handle for 48937500 kg pengar i
år. I tilleg kjem vekta av alle
julepresangane. Ein gjennomsnittleg julegåve veier i følge tal frå
TOT 540 gram, noko som gir at vi i
tillegg til å bruke 48937500 kg pengar
i år vil kjøpe 2430000 kg julegåver.
Dette gir ei totalvekt på ufattelege
51367500 kg. Uavhengig forsking
har no kommet fram til at det er dette
som har skulda for at Noreg søkk.
attitude” den 1.desember. I tillegg
forskas det heftig rundt Arkimedes`
lov rundt om i landet. Forhåpentligvis
klarer vi å gi Noreg så mye oppdrift
at det blir ein tørr (men dog kvit) jul
også til neste år.
Noko må gjerast, og derfor har
EMIL-Avis ein rekke gode tips for at
ikkje også du skal vere med på å
bidra til at Trondheim blir eit nytt
Atlantis (se eigen sak, side 10) I
tillegg arrangerar EMIL-Krigskom
“Christmas workshop with an
http://www.ntnu.no/emil
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
I serien Bingo bringer EMIL-Avis deg: JuleBingo. Klipp ut, ta med hjem, og ta fram sammen
med en god flaske akke. Lykke til.
B I N G O
Pinnekjøtt
Ny genser
Bok
Julelenke
Gamle venner
Julefred
Juleøl
Fjøsnisse
Snø
Akevitt
Gris av marsipan
Striesekk
Tre nøtter til
Askepott
Spise mye feit
mat
Lutefisk
Grevinnen og
hovmesteren
Hvitt skjegg
Granbar i
sokken
Julekort
Juleflørt
Kaste nøtter på
familiemedlem
Dorullnisse
Julestjernen
Reinsdyr
Full onkel
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
http://www.ntnu.no/emil
39
Trygves spalte for utvidelse av begrepshorisonten
Theodors teorems
Nardo Dahls teorem
- Studentenes egeninnsats er
omvendt proporsjonal med kvaliteten
på forelesningene.
Reklamens 1. h.s:
Til ham:
Kjøp crap få tøs.
Reklamens 2. h.s:
Til henne:
Du er stygg, kjøp crap!
Det teknologiske imperativ:
-Når noe er teknologisk mulig, vil det bli gjennomført kun fordi det er mulig,
og uten at det nødvendigvis antas å bringe nytte. (Nylehn, 1999)
Det poetiske hjørnet
Dvale
En dag går fort
på lesesalen,
og ute går verden sin vante
gang.
Solen ser du ikke
Himmelen ser du ikke
Bare stjernenes blasse
glans
når du stuper i seng.
40
http://www.ntnu.no/emil
EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004