Bråstopp for årets vårfest:
Energi og miljøstudentenes avis 8.årgang nr. 2, mai 2006 http://www.ntnu.no/emil Bråstopp for årets vårfest: Sinte menn er fortsatt hissige SHiT! Knallsuksess for årets EMIL og Smørekoppen Revy s. 8 og 9: EMIL-Avis tester de hotteste badestedene! Fra fjorårets vinfest. Så god stemning ville ikke SiT ha i år... EMIL-Avis 7.årgang, nr. 4, november 2005 om EMIL-Avis EMIL-Avis utgis med støtte fra linjeforeningen EMIL på NTNU. Henvender seg hovedsaklig til energi og miljøstudentene. EMILAvis utgis to ganger i semesteret. Vi følger reglene for god presseskikk jfr “vær-varsomplakaten”. redaktør -Jarle Vikør Ekanger Leder Styresiden Jarle testar fag vi ikkje har Badetest Russefest To sinte menn Ordspill og dårlige vitser Suksess, nå på tube! Fem på stripa S(H)iT Økonomisk Spalte Dikt 3 4 5 6 7 8 9 10 12 13 14 16 journalister -Sverre Skalleberg Gjerde -Christer Heen Skotland -Jan Olav Owren -Steinar Beurling -Eivind Sæta -Eivind Vrålstad takk til - Google bildesøk - Info-Hilde layout -Thomas Haugsten Hansen kontakt [email protected] deadline 28. april opplag 200 Kjære EMIL’ere! Eksamenstida er på veg, noko som betyr hyppigare besøk på nettaviser, e-postlesarar, og fleire lunsjar i “loungen” utanfor lesesalen på Elbygget. Slik lesing kan likevel være nyttig, og spreie både glede og ro! Utan å skulle skryte på meg å ha starta på eksamensperioden allereie, tenkte eg iallfall å skrive litt om ting eg har lese i diverse nettaviser dei siste dagane. Først til dei som bekymrar seg for kor flinke dei er til å lese; det er visst i pausane, og når ein let tankane fly, at lærdomen festar seg til minnet. Kort sagt treng ein det som min gamle rektor så fint kalla for differensiering for å la alt synke inn og modne. Difor skal du ikkje ha dårleg samvit om du ikkje sit heile kvelden og les, men heller tek deg tid til å grille, ta årets første bad, eller spele Risk på Edgar til langt etter stengjetid (uselde baggisar er lett tilgjengelige på den tida av døgnet!), eller rett og slett dra på telttur i skogen! Ta dykk tid til litt sosialt samvær i eksamenstida og! Andre gonger står det mindre hyggelege ting å lese. Denne veka har det vore bilde frå liktransport i åpen pick-up i Bagdad, og historia om den iranske bloggaren Hossein Derakhshan som truleg aldri får reise tilbake til heimlandet sitt etter å ha besøkt Israel. Iran og Israel er nok to av dei landa i verda som driv sterkast politisk propaganda retta mot eigne innbyggjarar. Det var denne einsidige svartmalinga av Israel som fekk Hossein til å besøke landet, og han oppdaga fort at alt ikkje er slik han alltid hadde vorte fortalt. Så vil du kanskje seie at Israel er eit fælt land, som undertrykker og drep? Kanskje det er fordi slik propaganda får lov å framstå som sanninga? Hosseins personlege erfaring var likevel ein annan enn moderlandets offisielle oppfatting, og i positiv favør. Mange konflikter er bygde på for dårleg forståing av motparten, og veldig mange personlege erfaringar tyder på at ein kan få venner med totalt ulik kulturell og erfaringsmessig bakgrunn som ein sjølv. Men dette er sjølvsagt avhengig av eit ønske om å lære nokon å kjenne, å våge å utfordre dei “sanningane”, eller fordommane, som ein har gjennom påvirking frå alt rundt oss. Og det kan like gjerne gjelde Ind.Økarar eller Dragvollarar som iranarar og israelarar! -Jarle Vikør Ekanger redaktør Styresiden Nå er det vår, og et nytt semester går mot slutten. I skrivende stund er det kun to korte uker igjen til undervisningslutt, og vi kan se tilbake på et begivenhetsrikt semester når denne dagen kommer. Et av de virkelig store høydepunktene har vært revyen. Nok en gang klarte denne fantastiske gjengen å underholde oss med sine ablegøyer. I tillegg var O’store og Russefesten store suksesser på kjelleren. Tusen takk så langt til kjellerkom,og et flott kjellerstyre. Måtte høstens fester bli like bra! Vårfesten innkasseres allerede nå som en suksess, forutsatt noenlunde ok vær. Man håper også på noe trekkspill-spilling (red.anm.) Tror nok alle er enige i at vi er utrolig heldige som har så mange kreative og initiativrike sjeler på EMIL, som får til å arrangere slike ting for studenter på linja vår. Om ikke mer enn noen måneders tid nå, står det rundt 100 nye spirer på trappen utfor hovedbygget på Gløshaugen. Disse nye EMIL’erene vet ikke hva som er dem i vente, og hva de påfølgende ukene og månedene vil bringe. For å gi dem en skikkelig varm og fin velkomst stiller eldre EMIL’ere mannesterkt opp, fulle av krutt og klare for å vise dem hva det innebærer å være student i tillegg til å gjøre skolearbeid. Vi har til nå fått ca 25 faddere. Det er ikke for sent å melde seg, og alle som er interesserte er ønsket. Det er viktig å gi de nye førsteklassingene, samt de som kommer 4 http://www.ntnu.no/emil fra ulike ingeniørhøyskoler og starter i 4. klasse, en knallstart på studiet. Minst like god som den vi fikk da vi stod der redde og ensomme en gang for ikke så altfor lenge siden. EMIL-festivalen er også under planlegging. Dette fantastiske arrangementet ble startet i fjor, og skal videreføres og gjøres til tradisjon på EMIL. Hvor og eksakt dato for festivalen er ikke helt avgjort ennå, men vi oppfordrer alle som har noe å bidra med enten som band eller som hjelpemannskap, til å melde seg. Enten til oss i styret, eller til Kristian Heyer i 2. klasse. Til slutt vil vi gjerne oppfordre alle til å slutte opp om EMILs arrangement på 17.mai. Ta en velfortjent pause fra eksamenslesinga. Kom på GourmetKoms frokost og gå i toget. Vis Trondheims innbyggere hvordan man virkelig går i tog, og bli med på grilling og leker etterpå ved grillspoten. Da må alle sammen ha lykke til med all lesing. Og husk at våren skal nytes litt den også. Det er ikke bare reg.tek-, matte 2- og fluid 2-bøkene som fortjener oppmerksomhet de neste ukene. En oppfordring til dere alle i dette øyeblikk; Syng en sang du blir glad av, og gjør deretter noe hyggelig mot en person som trenger det! Tenk hvor glad du hadde blitt om noen gjorde det mot deg. NB! Dette ble skrevet i slutten av April... EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006 Jarle testar fag vi ikkje har Dette er spalta der vi testar faga vi aldri kjem til å ha, men som lurar om Det ervimye fjas ipå godt øl vi kanskje hadde likt. Har du vurdert å skifte linje? Ta eit Dragvollstudium ved sida av? Les denne spalta først! Jarle Vikør Ekanger Som vanlig var oppmøtet på samfundsmøtet usedvanlig stort Vi Emilarar, som dei fleste andre studentar, lever på eit vis i vår eiga sfære, eller Emil-sfæra om du vil. Vi tek våre fag, ler av Ind.Øk-arane som kjem til å få ansvar for å tilsette oss, trur Dragvoll er ein feriekoloni, og synst at dei som lagar Reed.ma er skikkeleg teite. Gjer vi alt dette fordi vi ikkje veit betre, eller fordi vi veit at vi veit betre? Som redaktør har eg difor teke på meg ansvaret med å teste andre fag for tvilande, eller berre nysgjerrige, Emilarar. Første fag ut er SOS1000; “Innføring i sosiologi”. No trur du kanskje eg reiste heilt uprovosert til Dragvoll for å le av faget SOS1000? Nei, det er nok ikkje slik! For det første sykla eg, og for det andre gjekk eg på forelesing utan å vite kva fag det var. Dermed kunne eg heilt uhildra av fordommar bedøme kvaliteten på dette mystiske Dragvoll-faget. Ironisk nok viste forelesinga seg å handle om teknologi sett frå eit sosiologisk synspunkt. Her vart det prata om EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006 Fordianisme, og post-Fordianisme, og Sneakerization! Reint fagleg kan det oppsummerast som at utviklinga i velstand er proporsjonal med antal typar ”sneakers” på marknaden, for å sjå det på ein litt matematisk måte. De anar ikkje kva de går glipp av! Over til studieteknikk, så må det understrekast forelesar sine emner som motivator. For å få det meste ut av forelesinga foreslo han å arrangere “Kap. 5 - fest”, med vin, kapittel 5 (det beste i boka!), og å avslutte med Chaplins strålande film “Modern Times”. Dette appelerer meir enn Ystenes appell om å bruke påska på kjemi. Stort pluss her! Det vert dessuten brukt Powerpoint, så ein slepp all tavlegnukkinga. Furthermore; auditoriet ligg like ved kaféen, der det var mykje mindre kø enn det pleier å vere på Gløshaugen. Eg trur rett og slett det vert spreidd jevnare utover der oppe. Me fann hovudsakeleg tomme auditorium der oppe, så det er sjansar for at studenttrykket rett og slett er lavare og! Dessuten er det jenter kvar enn ein snur seg på Dragvoll, men hugs å gjøyme allversjakka! Hvis du ikkje har noko betre å gjere ein fredag ettermiddag er “Innføring i sosiologi” eit heitt tips. Eg vil gi faget terningkast 5 - fem! Redaktøren Topp 10 ting man gjør når man egentlig skulle ha lest til eksamen 1. Rydder og vasker rommet. 2. Vasker klær. 3. Vasker opp. 4. Vasker resten av leilighet/hybel. 5. Sjekker mail 6. Sjekker mail en gang til 7. Stopper opp rett utenfor lesesalen og snakker med medstudenter 8. Ordner småting som husleie og lignende. 9. Lage mat. 10. Lage kaffe/te. http://www.ntnu.no/emil 5 Stive nipler: Badesteder i Trondheim Trondheim er ikke akkurat kjent for sine mange fine badestrender, men er dette en tilfeldighet, eller er det en god grunn til det? EMIL-avis dro ut for å undersøke saken. Sverre Gjerde og Steinar Beurling Først ut var en av de få plassene vi faktisk har hørt om i Trondheim, Korsvika. Vi kastet oss derfor på syklene ved første oppholdsbyge, for å se hva denne perlen kunne by på, eventuelt om det var en perle i det hele tatt? Ting som ble undersøkt var følgende: badeforhold (strand, svaberg ol), badetemperatur, vær, babes og mulighet for ly for vind. Førsteinntrykket var ikke akkurat imponerende. En steinete strandslette fylt opp av tangklaser og glasskår. Dessuten stor mangel på svaberg som det gikk an å stupe fra. Men det gikk da i hvert fall an å finne ly for den sure aprilvinden. Så til det nest viktigste: Badetemperaturen. Ville den være høy nok? Tvilen stod skrevet i panna på de to skjelvende medarbeiderne i det de gjorde seg klare for å hoppe uti Trondheimsfjorden. Etter å ha listet seg over iskalde steiner og tang, ble gleden derfor stor over at vannet ikke lammet alle kroppsfunksjoner direkte. Vanntemperaturen får derfor bestått. Og vel så det. Det viktigste gjenstår. Og her var vi fryktelig skuffet over Trøndelags kyster. Ikke en eneste liten babe i sikte så langt øyet kunne se, om en ser bort i fra hun som jogget raskt forbi et godt stykke unna. Og hva er vel en strand uten babes? Ingenting! Konklusjonen blir da: Korsvika er et ok sted, så lenge man kun skal bade. Er det generelt strandliv som frister, styr unna! VM i fitness ble i år arrangert i Korsvika Vurdering Sted Badetemperatur Vær Babes Le for vind Totalinntrykk 6 http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006 Wrøøy! Russetidens gleder Lørdag 22.april var det atter en gang duket for russefest på Moholt for sivilingeniørstudentene, med varierende hell. Når en tidligere russ kler på seg russedressen viser all erfaring at det ikke er noen forskjell på en universitetsstudent og en kvisebefengt jypling fra den videregående skolen, så lenge klærne er de samme. Erfaringen viste seg å stemme i år også. Steinar Beurling Åpnet tidlig Klokken 12 åpnet de beste kjellerne dørene, og den mest ivrige “russen” møtte opp på Moholt med godt humør og grillmat under armen. Musikk ble tatt ut, partytelt ble montert og grillen satt frem før den jevne russ meldte sin ankomst, men det la ingen demper på stemingen i finværet denne lørdagen. den harmløse sorten. Utpå kvelden fant nemlig en/flere ukjente russ ut at de skulle stenge EMIL-kjelleren, noe som effektivt ble utført ved hjelp av utløsning av et brannslukningsapparat i gangen utenfor. Om det ble noen knute i lua for dette har ikke EMILAvis fått noe sikkert svar på. Dagen derpå Russeknuter Som enhver god russ, tar også kjellerrussen russeknutene seriøst. En eller annen gang i løpet av kvelden befant nok de fleste seg i en situasjon de ikke ville drømt om å gjøre uten den røde eller blå kjeledressen. EMILkjelleren hadde naturlignok sine egne knuter som i god EMIL-ånd bl.a. innebar kyssing og klemming av trær, samt mange andre aktiviteter som kan gjøres i trær. En liten gjeng naturglade studenter ble også observert av EMILAvis’ utsendte mens de plantet et tre på Ind.Økkjelleren. Ifølge sentrale kilder i kjellerstyret har ikke Janus svart på gaven ved å legge igjen seddelbunker på EMILkjelleren. Ikke alle russeknuter er av EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006 Da ryddegjengen kom til Moholt dagen derpå for å rydde opp etter russen, kom det russ ut fra nachspiel i så godt som annenhver blokk, og det var en jevn strøm av dem nedover mot byen. Nærmere undersøkelser viser at ikke alle heller fikk delt ut alle russekortene sine på videregående, men etter funn på plenen er det klare mistanker om at en “Mr. Know-it-all” ihvertfall ikke har flere igjen nå. Alt i alt kan vi konkludere med at det ble en utrolig bra kveld, trass i enkelte feilskritt blant enkelte. Nå gjenstår bare SiT sin dom over russens herjinger, mens vi alle håper på en like stor suksess til neste år. http://www.ntnu.no/emil 7 EMIL Krigskom: Dandy War-Ho’s To sinte menn EMIL Krigskom kom i søkelyset vårt etter ein heller flåsete artikkel i Under Dusken, også kjent som aspirantavisa, “farmerlaget” om du vil, til vår kjære EMIL Avis. Her vert det skrytt hemningslaust av “Eitt tørk er nok”, og Krigskom tek samtidig æra for det reduserte tørkepapirforbruket på Gløshaugen. Eit taktisk mesterverk, med tanke på at kampanjeplakater har ein dekningsprosent nær null på Gløshaugen. Dragvoll har derimot vorte tapetsert med “Eitt tørk er nok” den siste tida. To sinte menn spør seg; er dette eit utslag av fagleg arroganse overfor samfunnsvitarane på “feriecampuset”? Er det slik at gløsenerdane i Krigskom set seg sjølv, og oss andre gløsarar, over dragvollarane? Basert på djuptgåande sosiologiske studier to sinte menn i det skjulte har utsett Krigskom for, kan vi svare eit djupt såra og vonbrotent JA! Våre sosialdemokratiske hjerte gret krokodilletårer. Det hykleriske og nedverdigande i måten Krigskom opererer på vert ikkje mindre ille av det faktum at, og dette har me frå sikre kjelder, dei tok bussen då dei skulle til Dragvoll for å promotere “miljøkampanja” si. Å velge buss framfor å sykle den vesle bakken opp til Dragvoll er rett og slett forkasteleg for nokon som hevdar å skulle redde verda. Nokon vil 8 Biletet talar for seg sjølv... kanskje hevde at bussane går likevel, men drivstofforbruket til ein tom buss er lavare enn det til ein buss full av feite, ekle og dobbeltmoralistiske Krigskomarar! Det tristaste kapittelet i denne historia er likevel nedvurderinga av Dragvollstudentane, til dumme naut som treng konstante påminningar om å ikkje bruke for mange tørk når dei har vaska hendene. Som gode sosialdemokratar ser vi på liksemd som den største verdien i samfunnet, og vi hadde rekna med at ungdom i høg utdanning skulle vere kompetente til å forstå dette like godt som oss. Vi er då trass alt prinsipielt like! At Krigskom likevel vel å nedvurdere Dragvoll på denne måten viser at dei i realiteten berre er ein gjeng utflytta pappaungar som er villige til å gå over lik for litt god omtale i “media”. Hadde det ikkje vore så inn i tida å leike engasjert hadde Krigskom vore http://www.ntnu.no/emil ein klubb for Risk-nerdar eller tilhengarar av Militær Tattoo. I staden hadde dei kanskje brukt meir tid på å oppretthalde ytringsfridomen, ved å engasjere seg i til dømes EMIL Avis. I staden framstår Krigskom som kremen av kremen på Gløshaugen, noko vi altså i denne artikkelen allereie har slått ettertrykkeleg fast at dei ikkje er. Og for å gjere det heile så tydeleg som mogleg: Krigskom er ikkje så bra som dei framstillas som! Har dei noko anna å fare med enn “Eitt tørk er nok” kanskje? Nei, Krigskom skulle nok ha halde seg på Gløshaugen, eller “tenkt lokalt” som Krigskomgeneral så treffande uttrykker det i den nemnde Duske-artikkelen. Det er ikkje bra å strebe, det går mot alle sosialdemokratiske prinsipp. Det er vi som skal bli betre, ikkje ein og ein av oss! Krigskom bør støvsuge for eiga do først! EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006 Morten M: Ordspill og dårlige vitsetegninger I vinter kom jeg i skade for å plukke opp et eksemplar av avisen Verdens Gang. Det gikk forsåvidt bra å lese selve avisen, bortsett fra at noen hadde gjort sportsbilaget rosa. Hvem som klarer å sette en så åpenbar bom-idé i produksjon, er for meg en gåte. Dette løste jeg imidlertid enkelt ved å holde hovedavisen rundt sportsbilaget mens jeg leste det. Men da jeg til slutt hadde kommet meg igjennom avisen, lukket den, og lagt den ned på bordet med baksiden opp for å lese de siste innspillene, kom noe som gjorde meg så fortvila at jeg måtte legge meg ned å hvile etterpå: Morten M. Eivind Sæta De fleste aviser har en eller annen sær figur som forteller en aktuell morro-kommentar på siste side. Disse utspillene har aldri vært morsomme, men det har vi lært oss å leve med. Ingen reagerer om dagens kommentar fra “Laffen” ikke skulle få deg til å søle ut kaffen og måtte slå deg selv på låret. Men Morten M’s aktuell-kommentar-ordspill-itegneserieformat-vitser klarer å pirke meg i sjela på en ny og irriterende måte. Jeg holdt på å få nyresvikt. Vitsene er så grusomt dårlige at jeg blir helt oppgitt og mister livslysten etter å ha lest dem. Jeg blir rett og slett fortvila. Det mannen gjør, er å finne en aktuell setning og vri noen av ordene til nye ord som har omtrent samme ordlyd, for så å illustrere dette i tegnet format. Det han har oversett, er at ordspillet man tar utgangspunkt i faktisk må være morsomt. Jeg tør ikke her å gjengi vitsene hans, fordi de er så dårlige at jeg frykter for leserenes mentale stabilititet. All lesing av Morten M må skje på eget insj, og må ikke relateres til meg. Men så begynte jeg å tenke... Hva er det egentlig som gjør et ordspill morsomt? Noen ordspill er artige, mens andre er så tørre at du får lyst EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006 BILDE AV RAKA BLAKK!! til å klappe til personen som sa det, uten at det er noen radikal forskjell mellom vitsene. Hvorfor synes jeg det er artig at man ikke kan smelte metall med hockeysveis? At man ikke kan spanke en hyssingstump? At man ikke kan nå Allah med aspargesbønner? At man ikke kan gå på ball og danse dampveivals? Det er i alle fall et klart skille mellom ordspillkvaliteten i forskjellige yrker. Avisjournalisters ordspill (ofte type énekstra-bokstav-i-parantes-ordspill) er som oftest dørgende kjedelige, mens titler på pornofilmer stort sett er hysterisk artige. Hva er det filmprodusentene har skjønt som journalister ikke skjønner? Det handler om å sette et ord eller et utrykk i en ny sammenheng slik at det får en ny betydning man aldri har tenkt at ordet/ uttrykket kunne ha. Og jo mer revolusjonerende og bisarr den nye betydningen er, jo morsommere er det. Folkehelten Marve Almar Fleksnes baseres i stor grad på at han vrir på en setning som nettopp er blitt sagt, og på den måten gir en flåsete kommentar tilbake. Fleksnes er veldig morsomt, og det selv om 90% av humoren er ordspill. Det er intet annet enn ordspillkunst på høyt nivå. Når man leser Morten M’s vitser er det lett å tenke: “dette er så dårlig at jeg kan lage bedre selv”. Så for å (forhåpentligvis) belære Morten i god ordspill-skikk-og-bruk, gjør jeg gjøre nettopp dette. Så nyt denne eminente (nei, ikke eminem-te) tegneserieruten. Den er bekaffetraktlig bedre! http://www.ntnu.no/emil 9 Verdens styggeste revy: - Suksess, nå på tube! Så var det den tida igjen. Tiden da skuespillerne i EMIL og Smørekoppen igjen skulle underholde oss med sine ville sprell og sleivspark. Etter fjorårets knallsuksess med “En kjærlighetshistorie” var forventningene til “Ytringsfrihet, Nå på tube?” skyhøye Sverre S. Gjerde Billettene til premieren ble revet bort, og det samme ble gallaforestillingen. Om lag sytti representanter for linjeforeningsstyrene hadde meldt sin ankomst, heriblant elleve fra vår vennelinjeforening på Dragvoll, Kwakiutl. Det er tydelig at EMIL og Smørekoppen Revy begynner å bli et kjent navn på Gløshaugen. Og at det svarte til forventningene var det ikke tvil om. En førsteakt som det virkelig svingte av, med sleivspark i 10 øst og vest. Samt en spøk på publikums bekostning. At en del av skuespillerne begynner å bli erfarne synes, når man tør å lage sketsj ut av pinlig stillhet har man selvtillit. I andre akt slapp de galskapen løs for alvor. Med Jakob som frekk, men ubrukelig selvmordsbomber, Jani som gal vitenskapsmann og Tarjei og Eivind i uforglemmelig tospann i “Babelhjelmen”. For ikke å snakke om sangen som ikke lot et øye hos en ekte EMILer tørt; http://www.ntnu.no/emil “Emil i våre hjerter”. Endelig har vi fått vår egen sang. At det er mye talent i denne gjengen er det vel ingen som betviler, og nå er det bare å håpe at de ikke ofret for mye, og at flest mulig av denne fantastiske gjengen blir med neste år, for å lage nye sprell, forhåpentligvis sammen med noen nye fjes. EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006 Dette dukker opp når man søker på revy på wikipedia: Hjorten Revy- og Varietéteater ble startet i Ila i Trondheim i 1867 av Hans L. Christiansen. I starten het stedet Christiansens Have, men fikk under nye eiere på 1880-tallet navnet Hjorten. Bygningen i Ila der det hele startet var i den gamle Klæthgården hvor det hadde vært overnatting og servering gjennom årtider. Hans L. Christiansen var restaurantør ombord på Nordenfjeldske Dampskibsselsabs første skip «Nidelven» som ble bygd ved Trondhjems Skibsverft i 1850, og for øvrig Norges første dampdrevne passasjerskip. Hjorten hadde sin storhetstid fra 1890-årene frem til 1. verdenskrig. Blant annet hadde den svenske trubaduren og revyskuespilleren Ernst Rolf sitt gjennombrudd på Hjorten. Hjorten fikk etter at Christiansen døde i 1879, får Hjorten tyske drivere. Blant disse er Rudolf Gehe og Fritz Topp. Tyskerne reiser på såkalte «underholdningsbørser» i Hamburg og Berlin og henter internasjonale artister og musikere til Hjorten. I 1890-årene inntar såkalte omreisende karavaner Hjorten. Hit kom det afrikanere og inuitter fra Canada som viste frem sin kultur og levemåte mot betaling. I tillegg til revyer, kom det en strøm av omreisende artister og skuespillere til Hjorten. Hjorten besto av en rekke bygninger og et stort hageanlegg. Det karakteristiske dragestil-huset fra 1899, tegnet av arkitekt Karl Norum, lå i vestenden av Ilaparken. Huset ble revet i 1961 for å gi plass til Ila alders-og sykehjem. EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006 http://www.ntnu.no/emil 11 Som man spør skal man få svar: -X antall mennesker på stripa Da vi gikk på barne- og ungdomsskolen var den verste straffen for å ha gjort noe galt å bli sendt til rektor. Kastet man for eksempel snøball på en lærer, bar det rett til rektor. I den senere tid har man ikke hørt så mye om dette. Halstein truer ikke med Digernes om man kortslutter ting på kretslaben, og Ystenes sender deg ikke på rektors kontor om du ikke følger med under sidespranget. Så hva skal egentlig til for å komme til rektor på NTNU? Spørsmålet har opptatt redaksjonen lenge, så vi tok en liten runde på stripa for å høre om noen hadde noen forslag. Sverre Gjerde og Steinar Beurling Helene, sos.ant/ styrekanditat Kanskje tagge hakekors? Stjele pc’er. Rasistiske ting kan nok få deg dit. Kristoffer, 3. EMIL Det skjer ikke på samme måte. Andre tar seg vel av det... Thomas, 3. EMIL, snart båtflyktning Noe ekstraordinært og tøft. Eventuelt, være kjip og booke møte eller stille til NTNUstyret. Innleid arbeider Har ingen anelse, men tror det må være noe skikkelig galt. Kanskje skutt ned kontordama. 12 http://www.ntnu.no/emil Og fasiten: Som alle vet kan info- Hilde alt, og jammen hadde hun ikke svar her og: - Såvidt jeg vet har ingen blitt sendt til rektor så lenge jeg har vært her. Men blir man tatt i fusk blir saken sendt til rektor. Og blir man tatt for misbruk av adgangskort havner man hos Fakultetsdirektør EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006 Sol og Skandale: - VÅRFESTEN SPOLERT! Lørdag 6. mai var det duket for den tradisjonelle vårfesten i Lønneberget på Berg. Solen kom som bestilt sammen med over 200 liter hjemmelaget vin og tre band som brukte store deler av dagen på å rigge opp utstyr i teltet (takk til teltmann.no) ved studentbyen. På Moholt ble det arrangert et vellykket faddervorspiel før den store begivenheten, og fra klokken 1800 av strømmet det våryre og festklare EMILere til grillene og vinen på Lønneberget. Noen pølser, vindunker og timer senere var det tid for å rocke opp stemningen, og kveldens første band, for anledningen med navnet Buffalo City, entret teltet. På forhånd hadde nabovarsel blitt sendt ut, og flere av de nærmeste beboerene var til stede under lydsjekkene og lurte på når de skulle få høre en hel sang. “Oppvarmingsbandet” spilte første tone ganske nøyaktig 21.15, og førte festen opp til nye høyder. Helt til slutten av crowd-pleaseren Splitter Pine da bandet ble stoppet og verden knustes. “SiT kaster oss vekk!” Festkom.Martin tar mikrofonen og forklarer skandalen til et fortsatt voksende antall festdeltakere. Det viser seg at SiT ikke har fått beskjed om arrangementet, og at en nylig hendelse med et brannslukningsapparat på kjelleren blir brukt som et argument for at EMIL ikke er den mest populære linjeforreningen hos SiT Bolig for øyeblikket. Noen ønsker å se mer ryggrad, men fortvilelsen som er til å lese i arrangørens øyne får publikum EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006 til å trekke seg slukøret ut av teltet. Der kommer nok et slag i fjeset. Vinen har blitt låst inn og studentene får beskjed om å forlate området før Securitas kommer. Klokken er 21.30. S(H)iT Henrykte studenter - felles engasjement” er visjonen til studentsamskipnaden som vi betaler semesteravgift til, og som mange av oss har fått et heller dårlig inntrykk av etter debattene som har gått angående eksempelvis Israel-boikott og nytt kjellerreglement på Moholt. Det var ikke mange henrykte studenter å finne blant de som trasket ned fra Berg denne kvelden. Mange av 5.klassingene som fikk spolert sin siste vårfest som EMIL-studenter kunne fortelle oss litt ferskere representanter at dette var “typisk SiT” og at inntrykket mest sannsynlig bare kom til å bli verre. Det er synd for en organisasjon som ønsker å skape økt studentvelferd. Kanskje var konserten og vinen litt på kanten med det reglementet SiT har på Berg, men da stiller jeg meg isåfall undrende til hvordan det kan ha blitt gjennomført uten noen klager andre år. Det som likevel står igjen som det mest sjokkerende/ patetiske er at festdeltakerne ble jaget vekk fra stedet. Jeg ville tro at jeg som medlem av SiT og som besøkende hos de studentene som faktisk bor på Lønneberget, nærmest hadde rett til å forbli der. Med et litt mindre konsum av vinen ville kanskje spørsmålet blitt turt stilt til liksompolitiet fra Securitas (som vel burde ha nok med russen?) uten å frykte for å bli anholdt for å være synlig beruset. Jeg sier som Prepple og Buffalo Bill: “Vi lever alle under pisken!” Verdig avslutning Mange holdt motet oppe etter Bergskandalen og det ble samlet et anstendig antall EMILere til festningen der kvelden tok seg litt opp igjen. Noen gikk til og med via Samfundet og raidet et par hybler for drikkevarer siden vinen ble låst vekk. Etterhvert som det ble mørkere på festningen, gikk aggresjonen for SiT over til sympati for Buran Buran og Smell of Mutiny som ikke fikk spilt før festen ble stoppet, og også til FestKom som har hele linjeforreningen bak seg når de skal i møter med SiT og diskutere hendelsen. (Takk Lønneberggjengen for vaffelnachspiel og protestviseskriving dagen derpå.) http://www.ntnu.no/emil 13 Christers spalte for utvidelse av den økonomiske horisonten: Kolonitiden er ikke over, imperialismen fortsetter “Frihandel må til”! roper de rike i-landene, med økonomene i Verdensbanken og det internasjonale pengefondet (IMF) i spissen. For at u-landene skal komme seg ut av fattigdom og nød, må tollbarriærene senkes og økonomien flyte i uregulerte strømmer. Christer H. Skotland Men i en verden som i løpet av de siste tjue årene nettop har opplevd færre tollbarriærer og mindre regulering av økonomien, kan man jo spørre seg; hvorfor blir de fattigste landene fortsatt fattigere? Landene sør for Sahara i Afrika har, i følge FN, blitt fattigere etter at globaliseringen har turet frem. I følge Erik Reinert (sosialøkonom) og Joseph Stiglitz (visedirektør i Verdensbanken og nobelprisvinner i økonomi) ligger mye av skylden hos Verdensbanken og IMF som presser gjennom krav om privatisering, økt frihandel og mindre regulering av økonomien. Grunnen til at bankene gjør dette springer ut av grunnleggende økonomisk modeller som er fjernt fra virkeligheten. Teoriene sier bl.a. at alle tjener på økt frihandel og markedsliberalisme, bare man gjør det man er best på, eller bruker sitt “komparative fortrinn” som det også heter. Hvis alle land spesialiserer seg på det arbeidet de er best til i forhold til andre land, vil profitten maksimeres (i forhold til arbeidsinnsats), og alle vil tjene på frihandelen. Problemet er bare at denne modellen ikke skiller på ulikt arbeid (eller med litt vanskeligere ord; kvalitative forskjeller på ulike økonomiske aktiviteter), dermed ender noen opp med å spesialisere seg på et arbeid uten potensial for å tjene mer penger. For eksempel kan 14 BILDE!!!! et land spesialisere seg på å lage roboter, mens et annet på å skrelle poteter. Gjett hvem som blir rikest. Hva blir man rik av? Menneskets historie siden 1700-tallet kan deles opp i ulike epoker, hvor skiftende næringer har dominert industrien. Det begynte med den tidlige mekaniseringen hvor tekstiler og maskiner dominerte, og fortsatte med damp og jernbane, til epoken med elektrisitet og tungindustri sluttet rundt 1940. Fra omtrent 1930 begynte perioden kalt fordistisk masseproduksjon, hvor blant annet biler og andre varer som forsynte forbrukersamfunnet dominerte. Etter 1980 begynte perioden vi fortsatt er inne i, hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi med tilhørende software er de viktigste http://www.ntnu.no/emil næringene. Et epokeskift betegnes som et paradigmeskifte, hvor helt nye og radikale løsninger endrer økonomien helt. Det som kjennetegner alle disse epokene, er at de landene som har klart å ha en sterk industri innenfor de dominerende næringene, også har vært de rikeste landene. England hadde sin ubestridte storhetstid under damp og jernbaneepoken, mens USA ble for alvor rike under masseproduksjonseopken. De viktige næringene kan ifølge Reinert betegnes som såkalte schumpeterianske aktiviteter. Det som kjennetegner en slik aktivitet er bl.a. økende avkastning ved stordriftsfordeler og spesialisering (man tjener mer penger med bedre teknologi), høyt vekstpotensial og at EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006 utdanning eller faglært arbeidskraft er viktig. Det som er enda viktigere er at for at et land skal bli rikere, må de satse på nettopp slik industri. Derfor er det hårreisende når vestens økonomer mener at u-landene må satse på jordbrukseksport. Så langt er det ingen land som har kommet seg ut av fattigdom ved å være en råvareeksportør (med mindre råvaren er olje). Grunnen til dette er bl.a. at råvareindustri (uten foredling) har lite teknologisk potensiale for forbedring, er veldig følsom ovenfor prisendringer og dessuten har prisen på råvarer sunket jevnt og trutt siden 2. verdenskrig. Et godt eksempel på at arbeid og arbeid ikke nødvendigvis er det samme, og at det komparative fortrinnet et land har ikke alltid er det man burde satse på, er Mongolia sitt forsøk på å finne sin plass i verdensøkonomien. Da kommunismen brøt sammen, var Mongolia den flinkeste gutten i klassen av de gamle kommunistlandene i å minimalisere statens regulering og la markedet overta styringen. Ved å bruke sitt komparative fortrinn skulle økonomien i Mongolia øke med opptil sju prosent i året, i følge Verdensbanken. Problemet var bare at det komparative fortrinnet til Mongolia lå i å samle fuglefjær, noe utviklingsmodellene til Verdensbanken ikke tok hensyn til. Å samle fuglefjær fører med seg en nomadeøkonomi fremfor en industriutvikling. Og det var nettopp det som skjedde. I løpet av ti år sank produksjonen av brød med 71 prosent (det vil si at folk sultet), renta lå på 35 prosent og lønningene var halvert. Mongolia var inne i en enda større krise enn før Verdensbanken kom med sin hjelpende hånd. EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006 Frihandel og markedsøkonomi kan være en bra ting, hvis de brukes rett og gjennomføres i et passende tempo. Det som er viktig er at industrien i et land må få utviklet seg og bli konkurransedyktig. Først må den beskyttes med høye tollmurer slik at den kan vokse innad i et land, så kan økonomien gradvis åpnes for land på samme utviklingsnivå, for så (etter en god del år) bli med i en global frihandel. Det var dette Peru var på vei til å gjennomføre, før Verdensbanken og IMF kom med de virkelighetsfjerne modellene sine. Etter 2. verdenskrig begynte Peru, i likhet med mange andre, på et ambisiøst industrialiseringsprogram. Dette var vellykket og i løpet av et tiår steg (real)lønningene med 25-50 prosent. Men på 1970-tallet tvang Verdensbanken og IMF Peru til å åpne økonomien. Resultatet var at industrien i Peru forsvant nesten helt, lønningene sank drastisk og mange års utvikling i riktig retning var gått tapt. Hvordan har de rike blitt rike? I-landene har blitt rike ved å gjøre det motsatte av hva de nå anbefaler u-land. England beskyttet sin tekstilindustri med høye tollmurer på 1700-tallet, samtidig som de presset på for at USA skulle åpne sin økonomi og eksportere billig bomull. Da Norge “bygget landet” fra 1950tallet skjedde dette under høye tollmurer, som sørget for en stor industriell utvikling. Etterhvert som de ulike sektorene har vokst seg sterke nok, har Kina gradvis åpnet sin økonomi for utlandet. Det samme har skjedd med land som Taiwan og Sør-Korea, som er andre eksempler på asiatiske land som har oppnådd stor økonomisk vekst under globaliseringen. Så hvorfor tvinger i-landene ulandene til å være råvareeksportører? Hvorfor kan ikke de bygge opp sin egen industri, når det er så åpenbart at det er det som må til for å komme seg ut av fattigdom? Et svar kan være at Verdensbankens og IMFs økonomer ikke vet bedre. Et annet men litt mer konspiratorisk og utspekulert, kan være at de bevisst gjør dette for å kunne øke veksten i i-landene enda mer. Hvis det er tilfellet, er kolonitiden ikke over. Dette har vært et forsøk på å krympe forklaringen på hvorfor noen land er rike og andre fattige, ned til 1107 ord. Hvis dette har vært litt interressant, eller du ikke har skjønt noen ting, så kan du lese boka; “Hvordan de rike ble rike og hvorfor de fattige blir fattigere” av Erik S. Reinert. BILDE!!!/(funker med litt luft her) http://www.ntnu.no/emil 15 VÅRTEGN Våren har kommet igjen Snøen har smeltet og solen titter frem Et våkent blikk ser ned på hestehov og blåveis Og rettes det opp finner det linerle og kjøttmeis Et annet øye ligger gjenklistret, lukket Eieren hadde nok for meget drukket Han ligger der døddrukken i ei grøft Og over buksekanten kan en skimte ei kløft Glem blomster, fuglesang og yrregn Russen er årets første vårtegn! TJA.. En mann går opp på en plen i en studentby - sier: Jeg skulle gjerne hatt en vårfest! Mmmja vel, skal det være noe vin til denne vårfesten? Ja takk, all vinen! Vil du bli kastet ut av SiT også? NEI! NEI! NEI! NEI! Kjære studenter, vil dere gjøre meg en tjeneste? Hva da? Vil dere være så vennlige og avslutte festen? NEI! NEI! NEI! NEI! 16 http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006
© Copyright 2024