Uloba_Arbeidslederen nr 2-2012

Arbeidslederen
Nr 2 - 2012. Uloba - Andelslag for Borgerstyrt personlig assistanse
Les om
Stolthetsparaden 2012 side 2-5
Møt vår nye BPA-konsulent side 6
Derfor må du følge
de nye arbeidstidsreglene side 7
Arbeidslederen. Nr 2 - 2012
Uloba
Åpningstider:
Hverdager 08.00 - 16.00
Telefon: 32 20 59 10
Telefaks: 32 20 59 19
Servicetelefon
for arbeidsledere og assistenter:
Tlf. 99 44 69 60
er betjent hverdager 16.00 – 22.00 og
lør-, søn- og helligdager 10.00 – 22.00
Den viktige
Stolthetsparaden
Vi har mange grunner til å gå i
parade. Det viste både parolene og
talene i Stolthetsparaden 9. juni.
Foto: Finn Ståle Felberg
- Mens vi står her, er det mange som ikke
står her, men som ville ha vært her, minnet
Laila Bakke om i sin appell på Youngstorget.
Adresser:
Uloba
Postboks 2474 Strømsø
3003 Drammen
Tollbugata 114
3044 Drammen
[email protected]
www.uloba.no
Arbeidslederen er utgitt av:
Uloba BA - Andelslag for Borgerstyrt
personlig assistanse
Ansvarlig redaktør:
Vibeke Marøy Melstrøm
Redaktør: Helge Olav Haneseth Ramstad
Design: Gate design
Layout: Vivi Christin Søhoel, Signus
Opplag: 1000
Arbeidslederen kan også leses på nett,
lastes ned i Word og leses i Daisy.
Flere eksemplarer av avisen kan
bestilles fra Uloba.
Avisen er gratis.
Laila Bakke snakket om institusjonaliseringstrenden.
Laila Bakke sitter i regionstyret i Norges Handikapforbund i Trøndelag og i
likemannsutvalget til Foreningen for Muskelsyke, og trakk linjene tilbake til
tida da funksjonshemmede måtte sitte i kuvogna på toget og butikkene var
stengt for oss. Hun reflekterte over hvor lett det er å tenke at kampen nå er
vunnet – helt til hun tenker på nettopp dem som ikke kan delta i paraden.
- Alle som bor i institusjoner, som er unge på gamlehjem.
Hun minnet om at pendelen er i ferd med å snu, slik at vi går tilbake til institusjonalisering av funksjonshemmede. Og hun så fremover og håpet at morgendagens
barn også kan stå sterke, stolte og synlige på samme måte som vi gjorde.
Hva slags samfunn ønsker vi?
Det som kan komme i veien for et slikt håp, er muligheten gravide nå får til å sjekke
fosteret for blant annet Downs syndrom. Tidlig ultralyd var noe både Laila Bakke og
Torill Heggen Munk tok opp i sine taler, i tillegg til stolthetsprisvinner Marte Wexelsen
Goksøyr, selvfølgelig. Henne kan du lese om i en egen artikkel i Arbeidslederen.
Torill Heggen Munk var blant dem som meldte seg ut av SV i vår, i protest
mot partiets vedtak om å støtte tilbudet om tidlig ultralyd.
Forsidefoto: Fra Stolthetsparaden 2012. Fotograf: Finn Ståle Felberg
2
413 deltok i Stolthetsparaden i år.
- Vi har selvbestemt abort, og det er det viktig å fortsette å
ha, men saken om tidlig ultralyd som tilbud til alle handler
om hva slags samfunn vi ønsker oss, sa hun på Youngstorget.
Johans gate. Paraderuta var ny av året, men gikk også
denne gangen gjennom områder der vi var synlige for
mange og fikk oppmerksomhet omkring parolene våre.
Foran henne sto drøyt 400 grønnkledde og applauderte.
Dette var hovedparolene:
Folk er folk i et samfunn for alle
Rett til personlig assistanse nå!
Like rettigheter, like plikter
Med personlig assistanse kan jeg:
- Ta en utdanning
- Ha en jobb
- Være politisk aktiv
- Delta i samfunnet
- Bidra til fellesskapet
- Ta ansvar for mitt eget liv
- Være forelder
- Være en god bestemor
Vi er alle en del av mangfoldet
Frihet er en menneskerett – hele livet
Ikke svekk FN-konvensjonen vår!
Ny paraderute
De samme 400 dannet så en hale bak trommeslagerne
i Complete, som ledet an gjennom Torggata bort til Karl
Sorteringssamfunnet var et av temaene i Torill Heggen Munks appell.
3
Arbeidslederen. Nr 2 - 2012
Hvorfor går du i
Stolthetsparaden?
Foto: Helge Olav H. Ramstad
Runar Lie
Ljubomir
Krogsberg
Runar Lie, Ålgård:
- Vi må være synlige for at verden skal gå fremover. Hvis vi
ikke er synlige, blir samfunnet fattigere. Derfor vil jeg gå i
Stolthetsparaden. Og så vil jeg at andre skal få det like godt
som jeg har det med BPA.
Erika Bringsrud
Thorsen
Ljubomir Krogsberg, Elverum:
- Stolthetsparaden er en tradisjon som funksjonshemmede
har felles, og det er viktig å vise at funksjonsnedsettelse ikke
er en hindring.
Øivind Strøm
Erika Bringsrud Thorsen, Vestfossen:
Jeg synes det er en flott og viktig parade. Det er viktig å vise
seg fram.
Øivind Strøm, Oslo:
- Dette er den eneste måten vi kan demonstrere på. Som
gammel arbeiderpartimann føler jeg meg dessuten hjemme
her på Youngstorget.
Andrea Kjustad, Gran:
- Det er viktig at funksjonshemmede blir mer synlig i samfunnet,
for vi synes ikke i den offentlige debatten.
Andrea Kjustad
Thana Sreikhi, Kongsberg:
- Det er viktig å vise hvem vi er og hvor stolte og sterke vi er.
Hilde Sofie Nilsson, Bærum:
- Jeg går i paraden fordi jeg har tenkt å skrive om den. Jeg er
usikker på hvor mye stoltere man blir av å vise seg i Stolthetsparaden enn av å være synlig i butikken og lokalmiljøet. Det er
utgangspunktet mitt når jeg skal skrive om paraden.
4
Thana Sreikhi
Hilde Sofie Nilsson
Bilde til høyre: Marte Wexelsen Goksøyr holdt en alvorsfylt
takketale som publikum støttet med jubel og applaus.
Bilde nede til høyre: Likestillings- og diskrimineringsombud
Sunniva Ørstavik delte ut Stolthetsprisen.
Foto: Finn Ståle Felberg
Goksøyr
fikk Stolthetsprisen
Årets stolte, sterke og synlige prisvinner ble skuespiller og debattant Marte Wexelsen Goksøyr.
- Dette er første gang jeg holder tale på Youngstorget.
Slik åpnet Marte Wexelsen Goksøyr takketalen sin, før hun
la inn en kunstpause.
av funksjonshemmede. Hun tar sin naturlige plass i samfunnet og ikke er redd for å si sin mening.
Arbeiderpartiet har nemlig ikke stått høyt i kurs hos henne
etter sitt standpunkt til tidlig ultralyd. I intervju med Marte
Wexelsen Goksøyr sa Jens Stoltenberg at regjeringen ikke
ville foreslå å sjekke fostre for Downs syndrom. ”Jeg er sint
og skuffet over at Jens Stoltenberg ikke holder det han
lovte meg i intervjuet,” skriver Goksøyr i selvbiografien
”Jeg vil leve”.
Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik, som
var invitert til å dele ut Stolthetsprisen, reflekterte i talen sin over
forskjellen mellom likhet og
likestilling.
Meningers mot
Boka kom ut i vår og har gjort Goksøyr og hennes sak enda
mer kjent. Hun er ellers kjent fra teaterscenen og som debattant. Engasjementet hennes var også tydelig for oss
som så henne på Youngstorget 9. juni.
- Jeg er ikke syk, jeg har ikke kromosomfeil, understreket
hun i takketalen.
- Jeg har et ekstra kromosom, og jeg vil leve!
Fra før har Marte Wexelsen Goksøyr vunnet Bjørnsonprisen
og Livsvernprisen. Uloba, Norges Handikapforbund og
Norsk Forbund for Utviklingshemmede ønsket å gi henne
Stolthetsprisen fordi hun er en stolt, sterk og synlig kvinne
som har gjort seg bemerket i kampen mot diskriminering
Et snevert «vi»
- Det norske “vi” er et av de snevreste “vi”-ene jeg vet om.
Det har en mal som er så smal, at de færreste av oss får
plass i den. Og det hyller det like. Ikke det likestilte, sa hun.
- Idealnordmannen er fremdeles en hvit, heterofil mann
uten nedsatt funksjonsevne. Og alle vi andre er mer eller
mindre gode kopier. Derfor er jeg utrolig stolt over å være
her i dag. Å få delta på et arrangement som hyller det likestilte mangfoldet, ikke det like og ensartede.
Dette var femte gang Stolthetsprisen ble delt ut. Tidligere
prisvinnere er Stine Machlar, Tove Linnea Brandvik, Inge
Husmo og Mari Storstein.
Årets prisvinner avsluttet med å minne om, med et lite
glimt i øyet, at Jens Stoltenberg nå ligger tynt an:
- Jeg skal slå ham i håndbak!
5
Arbeidslederen. Nr 2 - 2012
Østlandet får
BPA-konsulent
Bli kjent med Mette Måleng Offerdal,
Ulobas nye BPA-konsulent.
I august begynner Mette Måleng
Offerdal fra Svinndal i Våler kommune
i jobben som BPA-konsulent. Fra før
har vi to BPA-konsulenter, i region 1
og 2. Offerdals arbeidsområde blir
region 3, det vil si Østlandet.
BPA-konsulenten gir veiledning til
fungerende arbeidsledere, på omtrent
samme måte som BPA-rådgiveren
veileder arbeidsledere. For både BPArådgivere og BPA-konsulenter er likemannsprinsippet vesentlig. Det vil si
at de selv må ha bakgrunn som henholdsvis arbeidsledere og fungerende
arbeidsledere.
Mette Måleng Offerdal har vært fungerende arbeidsleder for sønnen sin
siden sommeren 2009.
- Nå har vi fått ting til å fungere så bra
med personlig assistanse at jeg synes
det er greit å komme ut i jobb igjen,
forklarer hun.
Tidligere har hun jobbet som kontormedarbeider og utført alle de vanlige
kontorfunksjonene, fra innkjøp til
lønnsutbetaling.
Mette Måleng Offerdal ser frem til å beg-
ynne i sin nye jobb i Uloba over sommeren.
Foto: Privat.
sjon som hun selv er i.
- Jeg er veldig spent på den nye jobben, sier hun.
Som BPA-konsulent ser hun frem til å
bistå andre mennesker i samme situa-
Vi styrker opplæringen
Uloba har fornyet og utvidet opplæringsgruppa si, for å kunne gi både arbeidsledere og assistenter
helhetlig opplæring.
Hovedoppgaven til gruppa er å oppdatere arbeidslederpermen og assistentpermen, slik at de til enhver tid
inneholder det regelverket som gjelder.
Opplæringsgruppa har også ansvaret
for Ulobas tipshefter.
Som ny BPA-arbeidsleder går du på
arbeidslederkurs. Dette kurset er opplæringsgruppas ansvarsområde. Nå har
den også ansvaret for assistentkursene.
Opplæringsgruppa skal sikre at arbeidsledere og assistenter får lik, grun-
6
dig og kvalitetssikret opplæring.
Den styrkede opplæringsgruppa består
av seks BPA-rådgivere, en BPA-konsulent
og en assistentrådgiver.
Både i form og innhold skal opplæringsprogrammene til Uloba ivareta likemannsprinsippet og Independent
Living-ideologien.
Ulobas opplæringsprogram gjelder
også for BPA-rådgivere og BPA-konsu-
lenter. I tillegg er de nå nødt til å avlegge eksamen etter endt opplæring.
Rådgivereksamen ble holdt for første
gang i vår, og dette er en opplæring
Uloba er helt alene om å tilby.
Etter eksamen kan man velge et område man ønsker å spesialisere seg i.
Derfor vil vi nå skolere rådgiverne og
konsulentene innen ulike områder, som
for eksempel å holde kurs og foredrag.
Vi vil gjennom dette sikre at vi har de
beste folkene på rett plass.
Nye arbeidstidsregler
Denne våren har vært preget av at Uloba innførte nye arbeidstidsregler fra 1. mars. Dette har
medført store utfordringer for oss alle, og vi ser fremdeles at det er noen arbeidsledere som har
problemer med å få tilpasset sin ordning til de nye reglene.
Uloba er fullt oppmerksom på at arbeidstidsreglene vi nå
følger er svært strenge, men må likevel på det sterkeste
minne om at disse må følges. Dette er faktisk en forutsetning
for at Uloba fremdeles kan være en tilrettelegger for BPA.
Du kan søke om dispensasjon
Uloba fikk en frist fram til 1. mars 2012 av Arbeidstilsynet
til å iverksette nye arbeidstidsregler og å utarbeide et system
for kontroll av at disse arbeidstidsreglene blir fulgt, og for
å følge dette pålegget måtte vi lage et system som er så
strengt som det dere opplever nå i dag. Arbeidsledere som
mener å ha gode grunner for å få dispensasjon fra disse
reglene har mulighet for å søke Arbeidstilsynet eller Fagforbundet om dispensasjon. Søknadene må først sendes
Uloba for intern saksbehandling, før de kan videresendes.
Søknadene til Fagforbundet gjennomgås av administrasjonen i Uloba, som sjekker at all nødvendig informasjon
er vedlagt. Søknadene til Arbeidstilsynet må formelt behandles av verneombudet i regionen før videresending.
Erfaring har vist at denne prosessen kan ta lang tid, og inntil
en eventuell dispensasjon er mottatt må arbeidsplanene
tilpasses de nye arbeidstidsreglene.
Stadige forbedringer
Uloba arbeider imidlertid kontinuerlig med forbedringer
av de digitale timelistene, slik at vi så raskt som mulig kan
gi de generelle dispensasjoner som Arbeidsmiljøloven åpner
for. Disse forbedringene vil bli løpende formidlet til alle
arbeidslederne, både via brev og på Ulobas hjemmesider.
Fram til det skjer må vi be om at alle arbeidslederne slutter
solidarisk opp om de eksterne pålegg Uloba har fått, og
tilpasser sine arbeidsplaner til nye regler. Det er faktisk
ikke noe annet alternativ hvis man ønsker Uloba som samarbeidspartner.
Er historien om ditt liv verdt å dele?
– skriv din historie om livet med eller uten BPA.
Vi i Uloba er på jakt etter gode personlige historier
som handler om livet, og om livet med eller uten BPA.
Vinn
en iPad!
Vi ønsker oss et innblikk i ditt liv, med triste, morsomme,
glade, frustrerende, sinte og artige øyeblikk og momenter.
Kanskje handler det om livet før og etter BPA? Eller om andre
viktige episoder som har betydd mye for nettopp deg.
Her er det først og fremst historien vi er ute etter
– å formidle den på en god og spennende måte kan vi hjelpe til med.
Den beste historien vinner en iPad!
w w w.u
loba.n
o
Send din historie til: [email protected] innen 15. september
Juryen består av: Ann Kristin Krokan (Magasinet Selvsagt), Erlend Tiller (Markedsansvarlig Uloba), Helge Olav Ramstad (Informasjonsrådgiver Uloba)
NB: Uloba vil bruke historien i reklame/brosjyremateriell samt på nettsidene våre. Det er også mulig vi vil gjøre mer ut av historien om vinneren er interessert.
7
Arbeidslederen. Nr 4 - 2006
Uloba BA
Tollbugata 114
Postboks 2474 Strømsø
3003 Drammen
Telefon: 32 20 59 10
www.uloba.no
Vil svekke FN-konvensjonen
«Ikke svekk FN-konvensjonen vår!» lød en av parolene i Stolthetsparaden 9. juni. Når regjeringen nå
vil ratifisere FN-konvensjonen om ett år, har den nemlig tolket seg bort fra noen av forpliktelsene.
Uloba har i lang tid purret på regjeringen for å få ratifisert
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med
nedsatt funksjonsevne.
ut fra konvensjonen, til å lovfeste tilrettelagt tilgang til varer
og tjenester. Uten en slik lov vil vi fremdeles være utestengt
fra en del samfunnsområder.
Til nå har 114 stater ratifisert konvensjonen. 153 stater har
undertegnet den. Det har også Norge gjort. Slik er vi forpliktet til ikke å handle i strid med det som er formålet
med konvensjonen. Når man ratifiserer den, forplikter
man seg folkerettslig til å følge de enkelte bestemmelsene
i konvensjonen.
Regjeringen vil heller ikke lovfeste universell utforming av
IKT på arbeidsplasser. En slik lovfesting senker terskelen
for å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet.
11. mai kunngjorde Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at Norge trolig vil ratifisere FN-konvensjonen i juli 2013, for da trer den nye vergemålsloven i
kraft. Loven ble vedtatt i 2010, og vi har lenge visst at den
måtte tre i kraft før ratifiseringen. Gjeldende vergemålslov
er i strid med konvensjonen.
Det er bra at vi har fått en dato å telle ned til. Men så tolker
regjeringen inn en skjønnsmargin i forpliktelsene, og det
skuffer oss. Regjeringen ser seg for eksempel ikke forpliktet,
Dobbelt diskriminert?
Fafo trenger funksjonshemmede informanter
som er lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner.
I et nytt forskningsprosjekt vil Fafo belyse diskriminering av
og levekår for funksjonshemmede som tilhører de såkalte
LHBT-gruppene. Fafo påpeker i prosjektbeskrivelsen at de det
gjelder, representerer en minoritet i minoriteten. De ansvarlige
forskerne er Hilde Haualand og Arne Backer Grønningsæter,
som treffes på epostadressene [email protected] og [email protected].
De planlegger å intervjue 20 personer innenfor målgruppa.
Også i artikkelen om retten til å velge bosted og boform,
retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet tar regjeringen forbehold. Den fremhever kommunenes rett til å vurdere hva som er best for den enkelte.
Norge avstår dessuten fra å signere den valgfrie tilleggsprotokollen til konvensjonen. Den gir blant annet enkeltpersoner klagerett på forhold som konvensjonen berørøer.
Disse forholdene er det som gir oss bildet av en svekket
FN-konvensjon, og den blir ikke det kraftige lokomotivet
som vi håpet ville gi fremdrift på veien mot et likestilt
samfunn for funksjonshemmede.
Lønnsøkning for assistenter
Fra 1. juli får assistentene dine høyere lønn. Grunnlønnen
øker fra 151 kroner til 155 kroner per time. Utover dette øker
helgetillegget til 33 prosent. Til nå har dette tillegget vært
på 25 prosent.
Alderstilleggene, kveldstillegg og helligdagstillegg blir som før.
Lønnsjusteringene påvirker ikke hvor mange BPA-timer du
har tilgjengelig.