NR. 3 SEPTEMBER 2015 59. ÅRG.
NR. 3 SEPTEMBER 2015 59. ÅRG. 2 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Ikke god nok? I Lukas 5,32 sier Jesus til fariseerne og de skriftlærde: ”Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.” Ingen unnskyldning er god nok. Neste gang du tror du har en holdbar unnskyldning for hvorfor Gud ikke kan bruke deg, så på husk disse personene: Abraham var for gammel. Isak var en dagdrømmer. Jakob var en løgner. Josef var misbrukt. Moses var en morder (som David og Paulus). Jonas sprang bort fra Gud. Gideon var redd. Job mistet alt. Rahab var prostituert. Jeremia og Timoteus var for unge. David lot som om han var gal, hadde en affære og sprang bort fra sin egen sønn. Elias var suicidal. Jonas sprang bort fra Gud. Johannes Døperen spiste gresshopper. Peter kunne være hissig. Johannes var selvrettferdig. Disiplene sovnet mens de ba. Marta var bekymret for alt. Maria var litt lat. Maria Magdalena var demonbesatt. Gutten med fiskene og de fem brødene var for ukjent (og er det ennå). Den samaritanske kvinnen lå med en rekke menn. Sakkeus var for liten. Peter var for impulsiv. Timoteus hadde magesår. Markus hadde gitt opp. - Ukjent - Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 3 4 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Får starte elevbedrift på Røst Knut Johansen - Lofotposten Fra venstre: Anette Hansen-Sagmo, Ronja T. Bortheim, Sten Roar Buschmann Berge, Aksel Henriksen og Tonje Eide. Her et bilde med deres tidligere lærer Mariann Vikedal. Foto: Torbjørn Eide Fiskeriminister Elisabeth Aspaker har skapt jubel på Røst, der fem elever nå får starte elevbedrift med myndighetenes godkjenning. – Skal Norge sikre den kompetanse det er behov for i sjømatnæringen framover, så er det viktig at ungdommer har mulighet til å erfare hva det innebærer å starte og drive egne sjømatbedrifter, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker til Lofotposten. Statsråden forteller at hun i juni i år fikk en søknad fra Røst, som hun tente på. – Nå er den nye elevbedriftsordningen innen fiskeri på plass, så heretter kan hver elev fiske innenfor de kvotene som gjelder i fritidsfiskeordningen. Som i ungdomsfiskeordningen åpnes det også for å benytte merkeregistrerte fiskebåter. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 – Nærings- og fiskeridepartementet lager nå også egne regler for denne ordningen. – Når det gjelder bearbeiding kan elevbedriften enten avtale med et godkjent anlegg, søke om selv å bli godkjent kjøper og bearbeidingsbedrift, eller søke om å drive med sjølproduksjon. Det er Mattilsynet som gir slik godkjenning. Man må også registrere seg hos fiskesalgslaget for sin region, sier statsråd Elisabeth Aspaker til Lofotposten. Statsråden sier hun er veldig godt fornøyd med at man har fått et slikt initiativ fra Røst, og hun ønsker elevene der lykke til med oppgaven. At det både innen grunnskolen og i videregående skoleverk nå kan etableres elevbedrifter innen fiskerisektoren, er noe hun håper sprer seg fra Røst til andre steder langs kysten. Fiskeri- 5 næringen er vår framtidsnæring, og vi har nå lagt til rette for at de unge kan rekrutteres til næringen. Jo tidligere, jo bedre. – Det er helt avgjørende å skape interesse blant de unge om vi skal nå ambisjonene om å mangedoble verdiskapingen i sjømatnæringen, sier Aspaker. Også daglig leder Torbjørn Eide ved Jangaard Export på Røst, som er far til en av de fem elevene, sier at den må tidlig krøkes som god krok skal bli. – Det holder ikke bare med tungeskjæring. Gjennom å drifte en elevbedrift lærer de både norsk, matte, markedsføring, regnskap, å skrive søknader, forholde seg til kunder og alt det øvrige. I tillegg lærer de fiske og foredling, noe som er viktig for rekruttering, sier Torbjørn Eide. 6 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Tulutta og Makronelle Hans-Arne Hansen De fleste leserne av Kirkebladet husker kanskje to små snutter om jentene i gresset og jentene i snøen? Men, færre og færre av oss husker den gamle lørdagsbarnetimen og ”høyrebiletet” om Tulutta og Makronelle. To damer som kunne sette omgivelsene på høykant med det å simpelthen bare være til... Men de to nevnte damer fins fremdeles i mitt nærmeste nabolag…noe yngre, riktignok. I våres fikk jeg montert nytt huske/klatrestativ rett utenfor kjøkkenvinduet. Tulutta har trampoline like ved. Her har de holdt det gående gjennom hele den delen av årstiden vi kan betegne som sommer. Ikke bare Tulutta og Makronelle – nei, men en flokk venner og venninner til like. Og gøy har de hatt det. Det har jeg kunnet ”måle” på latteren og skrålet som har kommet fra disse to innretningene. Ikke sånn at det har sjenert meg – langt ifra. Heller tvert imot. Jeg har med den største glede inntatt min kaffe på altanen, midt imot, og skikkelig nytt ”ungeskrålet.” En av mødrene praiet meg en dag og ga meg ”lisens” til å ”røske at de” hvis skrålet ble for høyt. Jeg måtte berolige henne at vakrere musikk i mine ører enn latter og ”skrål” fra glade unger i fri utfoldelse utendørs – NEI – det kunne ikke engang Vivaldi ha fått ned på papir! Så – nå når høstmørket og stillheten senker seg: Nok en gang, Tulutta og Makronelle – Tusen takk for moroa jeg fikk av dere med flere, og for isene og ”saunøttene” dere fikk av meg. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Glimt fra årets Værøy-sommer 7 8 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Skoleskipet ”Gann” innom Værøy Magnus Eilertsen Skoleskipet ”Gann” var innom Værøy 21. juli i sommer. Skipet seilte tidligere under Hurtigruten, og het da ”Narvik”. På deres hjemmeside står blant annet følgende å lese om skipets virksomhet: Skoleskipet Gann er en offentlig godkjent privat videregående skole med utvidet kristen formålsparagraf. Skoleskipet Gann består av selve skipet, MS ”Gann”, og et skoleanlegg på land. Skolen utdan- ner årlig 60 elever innen VG1 Teknikk og Industriell Produksjon og 60 elever innen VG2 maritime fag. Alle elever bor om bord i skipet, spiser alle måltider om bord og er med på seilinger i inn- og utland. Sommerstid seiler MS ”Gann” cruise i Norge og Nord-Europa. Turene er svært populære, ikke bare det berømte Nordkappcruiset vi har hatt i mange år, men også cruisene til spennende destinasjoner på begge sider av Nordsjøen. Skoleskipet ”Gann” gjestet Værøy i sommer. Her ser vi skipet på tur inn i Sørlandsvågen. Foto: Michelle B. Skavhaug Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 9 Skateboardbanen, Værøy skatepark, er sentralt plassert på øya, like ved Sponga. Foto: Magnus Eilertsen Værøy skatepark blir født Magnus Eilertsen Et av de kanskje friskeste tilskuddene på Værøy i år, er byggingen av Værøy skatepark, ved Sponga. Hvem hadde vel trodd at skateboard-sporten skulle innta øykommunen vår, langt ute i havgapet? leksikons nettside: ”Rullebrettkjøring oppstod i California i USA rundt 1960, da surfere satte rulleskøytehjul på små surfebrett. Aktiviteten fikk sitt gjennombrudd verden over i 1980-årene.” Direkte oversatt til norsk betyr skateboard rullebrett. Vi har sakset litt informasjon om sporten fra store norske Mye av arbeidet med Værøy skatepark er gjort på frivillig basis, i god gammeldags dugnadsånd. 10 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Kvaltur til Øst-Grønland – del 2 Gunnar Wollert Andreassen P Turen videre mot Grønland gikk i bra fangstvær, men det var ingenting å se, og det var også mye tåke. Vi hadde en mistanke om at denne tåka lå bare rett over havflata, og en gang jeg gikk i utkikken i tønna i formastra, så jeg en rund regnbue over hodet på meg da jeg kom opp gjennom skodda. Ti meter over havflata var det altså ikke tåke! Vi var nå kommet såpass nært Grønland, at vi kunne studere landskapet. Det var ikke mye grønt å se. Helt ute ved kysten, var det fjell å se, ellers var det isbreer så langt øyet rakk. Langs land lå det store mengder drivis, slik at det var umulig å komme til lands – vi hadde ellers ikke noe på land å gjøre. Store isfjell kom drivende sørover med Øst-Grønlandstrømmen (den gikk med 2-3 knop). Noen av isfjellene var gått på grunn. De var opptil 50 meter høye over vann, og når vi vet at 9/10 er under vann, så gikk de på grunn når de støtte mot grunnere bunn. Vi hadde jo aldri sett isfjell før, og det var mange fantastiske syn. Det som var spesielt, var at lufttempera- Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 turen var 10-14 grader, med isfjell rundt båten, og havtemperatur så vidt over frysepunktet. Vi fikk gode forhold på Walkie-talkien en kveld (skip) og snakket da med en røstværing, som lå på Steingrunnen nord for Røst og dro sei. Han kunne fortelle at været hjemme fortsatt var kaldt og vått – jeg har tidligere nevnt at 1975 er den dårligste sommeren i manns minne. Det blir slik med høytrykk over Grønland og Sentral-Europa, da går lavtrykkene direkte mot Lofoten. De neste dagene så vi flere kval, men de var vanskelige å ha med å gjøre, så det ble ikke resultat før tirsdag 5. august. Vi var da i posisjon 64° N og ca 39° W. Lennart sto i styrehuset og så på andre kvalbåter øst for oss (det var båter fra Møre der). Været var bra, lett nordlig vind – styrke 2-3 meter i sekundet. Han fikk da se kval i kikkerten (den bruker vi altså ikke for å se kval), men nå fikk han se en svartrygg langt unna. Vi flyttet oss dit og fant fire kvaler på et lite område, og den første fikk vi kl 10:00. Den var middels stor og søkte båten. Det gikk fort å få den, og mens vi tok den inn, kom nr to til båten. Den ble skutt kl 10:30, og satt blåse på, fordi nr 3 var like ved. Vi fikk den tredje kl 11:15, etter litt jaging. Da hadde vi skutt tre kvaler på litt over en time, og fikk nok å gjøre med flensing utover dagen. Vi hengte de to siste på «slangen» for å ha bedre kontroll på dem. Jeg har aldri, verken før eller siden, vært med å henge en (død) kval på blåse og la den ligge der til vi var ferdige med 11 Grønlands-kysten. å fange flere. Vi regnet ut at vi fikk ca fem tonn kjøtt om bord på de tre kvalene. Den fjerde kvalen som var der, prøvde «Holmingen» å få, de hadde jo sett at vi var i aktivitet, men de bommet på den og ble av med den, da det begynte å bli vind. Dette var en god oppmuntring og vi fikk nytt mot med dekket trekvart fullt av kjøtt som lå til kjøling. Kjøttet må kjøles ned til lufttemperatur – dette tar minst ett døgn. Deretter legges kjøttet ned til modning, med is under, på sidene og over – kjøttet ligger altså i midten – inne i «kjøleskapet» som er skapt av isbaksen. Når nytt kjøtt skal ned, tas toppisen av, nytt kjøtt legges ned og ny is hentes fra isbaksen fremst i rommet. Slik kan kvalkjøttet ligge i tre-fire uke uker. Dette medfører at kjøttet blir svært mørt. I løpet av uka skjøt vi enda tre til og var nå kommet opp i syv stykker. Været var bra, men kombinasjonen av høy lufttemperatur og lav sjøtemperatur gjorde at det 12 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Lassokvalen. var mye tåke/tåkebanker. Det var kval å se, men de var vanskelige å få tak i. Men fredag 15. august hadde vi likevel fått totalt ni. I skumringen om kvelden, fant vi en. Vi fikk søker av den og fikk den ca kl 23:00 om kvelden. Vi flenset den og la på drift. Like i nærheten var det et stort isfjell som vi hadde sett på flere ganger den dagen. Det rant elv av smeltevann nedover og det var ei dyp kløft i fjellet. Vi la på drift, og satte ut nattevakt. Det gjorde vi alle netter, da strømmen kunne føre oss nært isfjell som var gått på grunn og det er ikke noe lurt å havne nært et isfjell. I løpet av natta, var vakta uoppmerksom og vi kom svært nært dette isfjellet. Pappa og Lennart våknet av spesielle bevegelser i båten, fikk startet motoren og satte full fart. Heldigvis lå vi med baugen utover fra fjellet. Plutselig «kalvet» fjellet, og hadde vi ligget der vi lå ett minutt tidli- Isfjell som kalvet. gere, ville vi vært knust under tusener av tonn is. Nå fikk vi juling av bølgene fra fjellet, men vi hadde berget livet. Dagen etter, lørdag 16. august, fikk vi vår siste kval på denne turen. Det ble en nokså spesiell opplevelse. Jeg sto i tønna og gav hold (jeg så den i sjøen) – det var bra langt hold, men pappa fyrte av. Jeg så at harpunen gikk under kvalen og ropte «bom». Gubben tøyde seg etter lina for å hale inn, men plutselig ser jeg at forløperen (1,5 toms nylonline) strammes og går ut. Etter hvert ser vi at kvalen har veivet med sporden, og tullet lina rundt, med harpunen som «lås». Vi måtte få en harpun i den og etter hvert klarte vi det og fikk dauskudd. Det viste seg etterpå at forløperen nesten var slitt av, kun en av tre parter på lina var i orden, de andre to var slitt av mot harpunen. Det var forøvrig den største kvalen på hele turen, 27 fot. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Vi begynte nå å sige østover for å starte hjemturen. Været var vekslende, med mye tåke og dårlig sikt. Vi skjønte nå at jeg måtte mønstre av på Island for å rekke arbeidet hjemme mandag 25. august. Onsdag 20. august kom vi opp til Isafjordur, og jeg tok fly derfra til Reykjavik tidlig på ettermiddagen. Flott flytur i nydelig vær, og landskapet vi fløy over, var svært spesielt. Svært grønt, men bare gress. Fint sauebeite, tenkte jeg. Dagen etter fra Reykjavik med DC8 til Oslo. Der var jeg den eneste som ble stoppet i tollen, jeg hadde ikke så mye rene klær med meg, og så vel nokså suspekt ut. Hjemme torsdag ettermiddag til gjensyn med høygravid Sonja og eldstegutten. Jeg ble forøvrig beordret til frisøren neste dag. En eldre, nærsynt frisør i Reykjavik (skam)klippet meg sent onsdag ettermiddag, så min faste frisør måtte prøve å reparere skadene. De andre kom hjem til Værøy tirsdag 26. august. Levering skjedde i Skrova torsdag. En fantastisk tur var over, og opplevelsen av å være så langt hjemmefra i såpass spesielle omgivelser, sitter i meg den dag i dag. Når hus døyr... Hans-Arne Hansen Dette blei skrevet da Henning- og Levine-huset på Skjæret blei revet. Det står eit hus og døyr. Ikkje stort og prangande, men lite, vindsliten og utlevd. Eit velsigna godt hus å vere gjest i. Dei gamle budde der. Ho, ein kunstnar med kaffi og ”attåt”. Han, ein lun sogeforteljar. Begge dele godt for ein gjest. Når eg ”stormslått” kom heim 13 frå farefull ferd festaførr måtte eg inn, og ”vetleglaset” fram. Godt for ei frosen sjel. ”Eld han tarv som inn er kome og om kne kulsar” – sa dei i norrøn tid. No døyr det – HUSET. Ingen kan bu der meir. Eg tar eit trist farvel. Det var slikt eit velsigna godt hus – før ein gjest – ”som om kne kulsar”. 14 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Konsert i Røst kirke 10. juni Hilde-Beate Johansen Jentegruppen Tasslr (Tasslar) består av seks sangglade jenter som har sunget sammen siden mars i år. Jentene har selv planlagt, skrevet dikt og utformet konserten på sin måte. Vi som leder jentene hadde bestemt at inntektene skulle gå til et godt formål og hadde nok noen tanker om hva disse kunne brukes til. Da vi satte oss ned med dem kom det ett forslag på bordet og de var samstemte. Inntektene skulle gå til kreftsyke barn! Jeg kontaktet først barneavdelingen ved Nordlandssykehuset som henviste meg videre til Barnekreftforeningen i Nordland. Leder Svein Tore Hansen ble glad for jentenes initiativ og forteller at han synes det er veldig fint når det er barn som gir til dem. Han sendte en hilsen og fortalte litt om foreningen og at det pr i dag er 10-12 familier som har barn eller ungdom under behandling. I august skal de til Sulitjelma hvor SKK skvadronen deltar og hvor det også er sykepleier tilstede for de som måtte ha behov for hjelp under oppholdet. Dette syntes jentene var så flott og de gledet seg over at deres bidrag kanskje blir brukt til en hyggelig tur for andre barn med sine familier som sliter med sykdom. I kirka var det 45 som møtte opp og jen- Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 15 tene leverte en strålende konsert. Sangene og diktene passet inn til temaet selv om dette ikke var planlagt. Jentene avsluttet med å synge ”I won`t let go” som handler om ikke å stå alene når livet butter imot. Foreldre og besteforeldre hadde bakt kake som ble solgt sammen med saft og kaffe. Det kom inn 4400,- kr. Det skal sies at givergleden var stor og vi vil takke alle som deltok. Kulturtiltaket er et samarbeid mellom Røst kommune og menigheten og vi gleder oss over at så mange støtter opp om barne- og ungdomsarbeidet på Røst. Konferansierer var Sofie Arntsen og Ronja Bortheim (bildet nederst t.h. på s. 14). På bildet øverst til høyre ser vi, bak fra venstre: Sofie Arntsen, Ronja Bortheim, Anette Hansen og Tonja Eide. Foran fra venstre: Synne Høines og Linnea Nilsen. Neste års konfirmanttreff Arild Jenssen Vi minner også om neste års 50-års-konfirmanttreff. Dere som ble konfirmert i 1966 må gjerne sette av tid til et besøk på øya. Vi tar gjerne i mot adresser fra dere da det er litt arbeid å finne fram til alle. Er det noen som er villig til å samle alle adressene, så tar vi i mot den hjelpen også. Vi vil også at dere gir tilbakemelding på om det er ønskelig å sende invitasjon også til de som ikke ble konfirmert. Endelig helg er ikke avklart ennå, men trolig blir det første eller andre helga i juli. Kom gjerne med innspill – vi gleder oss! 16 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Menighetsnytt Arild Jenssen - leder i Værøy kirkelige fellesråd Sommeren er definitivt på hell og øya er igjen klar for høstens aktiviteter. Når dette leses, er det både valgt et nytt kommunestyre og nytt menighetsråd her ute på øya. I tillegg har vi fått avklart hvem som blir den nye biskopen vår. Spennende tider – med en del nye personer som har nye tanker og ideer, til beste for oss alle. I skrivende stund har vi fortsatt et utrolig flott sommervær. Dette er meget bra med tanke på det arbeidet som må gjøres utvendig på nykirka og på gammelkirka. Håpet er at været holder seg brukbart utover slik at planlagt restaurering kan gjennomføres. Men fortsatt er jeg veldig optimistisk og tror alt går som planlagt. De politiske vedtakene kom litt sent, så det har gitt oss litt ekstra utfordring. Men det viktigste er at vedtakene er gjort og at arbeidet er kommet i gang. Noen avgjørelser knyttet til restaureringsarbeidet må tas underveis, men nå ser vi bare framover og gleder oss over den positive tilslutningen fra kommunepolitikerne. . I tillegg har vi hatt en nevenyttig kirkegårdsansatt denne sommeren. Her har vi måttet utvide arbeidslisten da han har utført langt mer enn forventet. Dette er en lønnsom investering som bør tas med på fremtidige budsjett. I år som i fjor har det vært mange akti- viteter i løpet av sommeren. Menigheten deltok aktivt i «Værøyuka» og har feiret 50-års-konfirmantene. Rolf Helge Skavhaug og Paal Arnesen hadde konsert i nykirka – og også i år har Pinsekirka hatt besøk av familien Pettersen med konsert i nykirka som en del av møteplanen. Planene for høsten er mange. Årets unge konfirmanter skal få sin opplæring og går en spennende tid i møte. Formiddagstreffet er i gang og søndagsskolen er også startet opp. Barnekor og damekor har dessuten startet sine øvelser. Til alle opplegg er det et stort ønske om at ennå flere finner ut at her kan vi både delta og bidra. Til andaktene på Omsorgssenteret ønsker vi å hente inn enda flere mennesker. Det er en fin møteplass, så ikke nøl med å ta kontakt om kallet melder seg. Enda en gang minner jeg om at det er rom for enda flere aktiviteter. Husene står der, og nå i enda bedre stand. Men skal det bli andre aktiviteter må det være noen som er brukere og ikke minst noen som tar ansvaret og arrangerer. Menighetsrådet vil uansett legge til rette for alle mulige forslag som kan gjennomføres. Vi takker ansatte og frivillige for en veldig god jobb. Jeg ønsker alle en trivelig høst og ser fram til at begge kirkene skal stå fram i ny drakt! Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Foto: Kjetil Rønning Foto: Eldri Eilertsen 17 18 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Husandakten i Alidahuset i sommer. Lise-Kari og Gaute prest ser vi i midten av bildet. Husandakt i Alidahuset Tove Andreassen Alidahuset er på mange måter det lille kulturhuset på Røst. 2. juli i år var det god gammeldags husandakt i Alidahuset. Lise-Kari Berg åpnet det hele og prest Gaute Granlund holdt husandakten. Mie Othelie Berg var organist. Stua i Alidahuset var full av både unge og eldre som hadde ei fin stund der. I tillegg kunne de besøkende se på utstillingen ”Kvinnfolk og slekt” og ”Kjøkken- forklær”. Folk kunne også kjøpe Røstgarn fra Lofoten Wool, saft, syltetøy og andre Røst-produkter i gårdsbutikken. Det har i hele sommer foregått diverse kulturaktiviteter i Alidahuset, noe som har vært veldig populært hos både lokalbefolkningen og andre tilreisende. Huset har vært åpent hver dag og hatt godt med besøkende. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 19 Sentralt, midt i havet... Magnus Eilertsen Folket her i ytre Lofoten har til alle tider vært avhengig av å krysse Vestfjorden for å komme seg til fastlandet. I dag er vi så heldige at vi både kan benytte oss av luftveien (fly/helikopter) og den litt mer tidkrevende reisen med ferge, når vi skal over fjorden. storm og uvær en absolutt stopper for både fergetrafikken og luftveisforbindelsen. Da heter det som regel i nyhetene at Værøy og Røst er helt isolert. Vi er isolert fra omverdenen, og omverdenen er isolert fra oss. Men en storm eller to varer som kjent ikke evig. Det er nok ingen tvil om at havstykket mellom Værøy, Røst og Bodø er blant de mest utsatte fergestrekningene i vårt langstrakte land. Noen ganger setter Sett i lys av torskens vandringsrute, ligger imidlertid Værøy og Røst svært sentralt til. Sentralt, midt i havet. Mye mer sentralt enn både Oslo og Bodø... 20 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Norgescup i havfiske på Røst Harald Bortheim Norgescup i Havfiske ble arrangert på Røst for andre gang, helga den 14.-15. august 2015. Allerede tirsdag begynte deltakerne å komme til Røst. Noen for å prøvefiske noen dager før konkurransen, og noen for å bare nyte Røst og slappe av. Torsdag kveld kl 20:00 var første offisielle program med båttrekning på Kaikanten. Her fikk vi en flott kveld med sosialt samvær, samtidig som vi trakk plasseringen på båtene begge fiskedager. Båtførerne var også tilstede og fikk samme informasjon som deltakerne. DAG 1 Fredag 14. august var det oppmøte 07:30 for registrering, kjøp av agn, klargjøring om bord i båtene osv, før utror presis kl 09:00. De fleste valgte denne dagen å gå i Røsthavet for å fiske, det skulle vise seg å være et godt valg. Det var nærmest vindstille, oppholdsvær og alle fikk fisk denne dagen. Festivalens største fisk ble tatt opp denne dagen, av junior Mathias Theodorsen, en torsk på 20,4 kg som til slutt ga han en pengepremie på hele 5000,- kr gitt av Sølvkroken. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Vinneren av herreklassen ble Aksel Larsen fra Bergen Havfiskeforening med 142,2 kg, tett fulgt av Jan Harald Risa fra Nord-Jæren HK, 112,3 kg. Vinneren av dameklassen ble Irene Lerstein fra Asker HK, med 96,4 kg, like bak kom Europamester av året Liv Øglend Unsgaard fra Stavanger DSFC med 90,1 kg. Vi må nevne at vi hadde 9 damer med fra 7 forskjellige klubber rundt om i landet, 3 fra Røst. Vinneren av seniorklassen ble Frode Lerstein fra Asker med 106 kg, fulgt av Runolf Lunden fra Trondheim med 93,1 kg. Vinneren av juniorklassen ble Mathias Theodorsen med hele 73,3 kg, fulgt av Emil Sand med 37,6 kg, begge er fra Husøy på Senja men fisker for Røst HK, og på tredjeplass Sten Roar Buschmann Berge med 27,3 kg, fra Røst HK. Sten Roar er 12 år og det er første gangen han fisker i Norgescupen. Flott jobbet alle tre. Storfiskene lar ikke vente på seg på Røst. Vi fikk denne dagen torsk på 20,4 kg, sei på 13,4, lange på 9 kg og ei kveite på 5,25 kg, så vidt over minstemålet. Hele 17 av deltakerne hadde fisk over 10 kg. Historiene kom snart om de som hadde hatt på enda større fisk, snører som bare raste ut uten at deltakeren klarte å holde igjen, og de som sleit av uten helt å vite hva som hadde bitt på. Etter endt fiske satte båtene turen mot land og innveiing av fangst. Innveiing og premieutdeling fant sted på Jangaard Export Røst sitt anlegg. Her ble det servert mat og drikke, speaker 21 med fortløpende oppdatering på hvilken fisker som holdt på å veie inn, båter og båtførere, samt hvem som ledet de forskjellige klassene. Når siste fisk var veid, ble tallene sjekket og deretter hadde vi premieutdeling i alle klasser. Alle fikk håndlaget minne fra Røst, klassevinnerne fikk 2500,- mens de andre fikk ei bok om Røst. I Juniorklassen fikk alle pengepremier. Etter premieutdeling og sosialt samvær på kaia, ble deltakerne kjørt i buss til sine respektive hoteller/ rorbuer. Kl 2000 var det felles middag hos The Creator, Tor Halvorsen. Et fantastisk måltid med gode smaker. DAG 2 Lørdag 15. august kom med litt mer vind enn man skulle ønske. Det var meldt 5-6 m/s, men det var nok oppe i 10-12 m/s østlig vind tidlig på dagen. Dette var nok en medvirkende årsak til at de fleste båter valgte å gå ut på yttersia for å fiske denne dagen, det kan bli ganske så rufsete 22 i Røsthavet med denne vinden. Den ene båten ble litt forsinket til kai, slik at utror ble utsatt i 10 min, med utror da kl 0910, alle fikk da beskjed om at fisketidens slutt var kl 15:10. Dagen skulle for noen bli rufsete med mye avdrift, mange som satte fast i bunnen og i hverandre, mens for noen ble dette dagen med skikkelig fullklaff. Båten Færøyfisk med Skipper Sverre Adolfsen, ble kåret til festivalens beste båtfører. Han gjorde det en god skipper gjør, tok deltakerne sine med vestover utenfor Skomvær fyr. Et sjansespill ville noen si, men det viste seg å klaffe fullt ut for de som var med. Om bord i denne båten hadde vi altså nr 1 og 2 i herreklassen, nr 1 og 2 i seniorklassen og nr 1 og 2 i dameklassen. Denne båten alene fisket 762 kg denne dagen. Vinneren av herreklassen ble Jan Harald Risa fra Nord-Jæren med 163,7 kg. Han ble også totalvinner under festivalen med hele 276 kg totalt. Andreplassen gikk til Meik Weider fra Asker med 148,2 kg. Han tok også tredjeplass totalt med 218,9 kg. Vinneren av klassen for damer ble Tove Marlen Bortheim fra Røst HK med 119 kg, hun ble også beste kvinne totalt med en 7. plass uansett klasse, med 161 kg. Andreplassen gikk til Anita Josdal fra Røst HK med 64,5 kg. Tredjeplassen tok Maria Hansen fra Sørøy HK, med 54,6 kg. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Vinneren i klassen for senior denne dagen ble Øyvind Braa med 152,3 kg, han ble også nummer to uansett klasse med 230,9 kg. Nr 2 ble Per Arne Hagen fra Trondheim med 113,7 kg, 4 plass totalt, og tredjeplassen gikk til Svein Sellevold fra Andenes med 90,6 kg, han ble nr 6 totalt. Juniorklassen ble også denne dagen vunnet av Mathias Theodorsen, Røst HK denne dagen med bare 24 kg, mens nr 2 som ble Sten Roar Buschmann Berge Røst HK fikk tre undermåls fisk. Nr 3 ble Emil Sand Røst HK som ikke fikk fisk denne dagen. Godt jobbet uansett, da det var dårlige forhold denne dagen. Som dagen før var det innveiing med speaker hele tiden, det var mat og drikke, og premieutdeling når siste fisk var veid. Lørdagen skulle vise seg å bli en av de fineste dagene på kaia, med sol fra skyfri himmel, masse folk som kosa seg i solveggen med både mat og drikke, vi hadde kakelotteri med flotte premier. Det startet med åpning av festivalområdet kl 12:00. Da startet også fiskekonkurransen for barn. Her deltok 15 barn i alle aldre med fiskestang og god hjelp fra foreldre og andre. Alle fikk premier og alle fikk diplom, vi klarte til slutt å kåre en vinner, det ble Hannah med nesten 1 kilo småfisk. Andreplassen gikk til Sebastian med neste 0,5 kg fisk, og tredje plassen ble delt mellom Ronja og Isabella med nesten 0,4 kg fisk. Disse tre fikk pokal i tillegg til de andre premiene. Flott innsats. En flott festival var nesten over. Delta- Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 kerne gikk hver til sitt i noen timer før vi møttes igjen på Querini Pub og Restaurant for festivalmiddag og premieutdeling for beste 4 mannslag, beste 2-mannslag, beste båtfører, størst fisk og mest fisk begge dager, med påfølgende havrettsbord laget av Anne Cecilie med crew. Beste båtfører ble Sverre Adolfsen med båten Færøyfisk. Størst fisk under hele festivalen fikk Mathias Theodorsen fra Røst HK, en torsk på 20,4 kg, Knut Nilsen Trondheim HK ble nr 2 med en torsk på 16,7 og Aksel Larsen fra Bergen nr 3 med en torsk på 16,2 kg. Mathias vant med dette napp i vandrepremien. Mest fisk totalt ble Jan Harald Risa, Herre, fra Nord-Jæren HK med totalt 276 kg. Han vinner også et napp i vandrepremien som er satt opp. Nr 2 ble Øyvind Braa, Senior, Trondheim med 230,9 kg og nr 3 ble Meik Weider fra Asker med 218,9 kg. Beste dame ble Tove Marlen Bortheim fra Røst med 161 kg, nr 2 Anita Josdal fra Røst med 118,1 kg og nr 3 Hanne Adolfsen Andenes med 109,9 kg. Beste junior ble Mathias Theodorsen fra Røst med 96,3 kg, nr 2 Emil Sand fra Røst 37,6 kg 23 og nr 3 Sten Roar Buschmann Berge fra Røst med 27,3 kg Det har vert en flott festival med 43 deltakere fra 11 forskjellig havfiskeklubber fra hele landet og med tre eller mer deltakere i alle klasser. Sørøya, Andenes, Røst, Trondheim, Båstad, Botne, Oslo, Asker, Torungen, Stavanger og Nord-Jæren. Alle medlemmer i Norges Havfiskeforbund, som står bak Norgescupen i Havfiske 2015. Vi vil også takke sølvkroken for sponsing av hovedpremier, John Holm for bruk av Kaikanten og kaia, Torbjørn Eide hos Jangaard for bruk av brygga og kaia, Tor Halvorsen og Anne Cecilie Pedersen for flotte måltid, alle overnattingstedene for å ha tatt godt vare på våre deltakere, alle båtførere og båteiere for å ha latt oss bruke båtene, alle som hjalp til å sløye all fisken, alle som har jobbet dugnad, og alle andre som har bidratt til at festivalen ble så vellykket. Følg oss på gjerne Facebook: Røst Havfiskefestival, der vil det bl.a. ligger flere bilder og diverse kommentarer. ( Nytt telefon-nummer ( Kirkekontoret på Værøy har fått nytt telefon-nummer. Det nye nummeret er 754 20 628. Utenom kontortiden kan kirkevergen nås på mobil: 934 86 907. 24 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Årets nye 1.-klassinger på Værøy Disse ti elevene startet i 1. klassen ved Værøy skole i august: Foran fra venstre: Dina Jakobsen, Hedda Madelèn Refsvik Ramberg, Emma Åberg Torstensen, Elvira Persen og Maia Elen Pedersen. Bak fra venstre: Liam Eikseth, Lukas Gerhart Kristiansen, Mats Even Christensen, David Alexander Mortensen, Cornelia Annie Johnsen og lærer Mariell Berg. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Årets nye 1.-klassinger på Røst Disse åtte elevene startet i 1. klassen på Røst i august: Fra venstre: Mathias Johnsen, Odin Ekrem, Hannah Thorsteinsen, Sofie Marie Karlsen, Sarlota Thea Matuzaite, Arian Olsen, Ludvik Karlsen, Eskil Karlsen og lærer Lill-Therese Larsen. Foto t.h.: Tove Andreassen Foto t.v.: Tom Viktor Torstensen 25 26 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Værøy ILs seniorlag spilte vennskapskamp mot Nergårds bedriftslag 29. august i år. Fotballkampen ble spilt på Alfheim Stadion i Tromsø og Værøyværingene vant 6-1. Sigurd Rushfeldt dukket også opp i rød drakt! Alle foto: Katrine Hårberg Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 27 28 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Nordland med den mektige Nordlandsnupen, sett fra sjøsiden en fin sommerkveld i 2014. Foto: Magnus Eilertsen Nordland og Sørland Dag Sørli (2011) Det er mange som undrer seg over at man på Værøy finner stedsnavnene ”Nordland” og ”Sørland”. De virker kanskje noe malplassert, men som med det meste finnes det en naturlig forklaring. mye brukt navn. Nord for landsbyen fikk man Nordland. Navn som ender på -land eller -stad kan stort sett tidfestes til tidlig vikingtid eller rundt år 800 e.Kr. I riktig gamle dager bodde folk i små ”landsbyer”. Etter hvert ble det så mange folk i landsbyen at noen var nødt til å flytte ut. Det var likevel godt om plass på Værøy, så utflytterne hadde ingen problemer med å ta seg nytt land. Var det nye landet sør for landsbyen, var Sørland et Slike flyttinger har vi forresten opplevd gang på gang. De eldre vet at Sørlandsgården en gang lå mellom S-laget og Ramberget. Like før krigen startet utskiftingen og vi fikk bebyggelsen slik vi kjenner den i dag. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 29 Går vi tilbake til tiden da navnene Nordland og Sørland skapes, er det tydelig at Værøy den gangen hadde et ”sentrum”. Det er naturlig å tenke at Dønnevoll var dette senteret. Her er det funnet spor av eldre bosetting, gravhauger og rester av langhus. Mesteparten av dette ble ødelagt da jorda ble lagt om og ikke minst da veien til Marka ble anlagt. og Sørland dukker opp, finner vi navn som ender på -stad. På Værøy er det nærliggende å tenke på Måstad der førstestavelsen ”må” peker mot ”hav” – på gammelnorsk, samisk og russisk heter det ”mår” eller ”mar”. Selv i dag bruker vi ”mar” i betydningen av hav som i ”marfloga”. Måstad blir da stedet mot havet. Det er for øvrig en lang rekke slike navn langs norskekysten. Navnet ”Dønnevoll” får oss til å tenke på store havdønninger. Betydningen av navnet er imidlertid noe helt annet – nemlig ”dauingevoll”. Det navnet hadde stedet neppe den gangen det bodde folk der – så navnet har nok dukket opp i ettertid. Omtrent samtidig som navnene Nordland At det omtrent samtidig dukker opp flere nye bosettinger på Værøy, må igjen bety at folketallet i en periode var forholdsvis høyt. Det kan skyldes at klimaet var bedre eller at fiskeriene slo til her vest. Historien har fortsatt sine hemmeligheter. På Sørland ligger det vi kan betrakte som et sentrum på Værøy. 30 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Operahelg på Røst Arnfinn Ellingsen 8. og 9. august ble operahelgen ”Cross Correnti 2015” arrangert på Røst. Sist et liknende arrangement fant sted på Røst var i 2013. I alt fire ulike arrangementer stod på plakaten da Querinioperaen inviterte til operafest i samarbeid med flere aktører på Røst. Det hele startet i Alidahuset eller, Bestemorstua, som tidligere eiere kaller huset. Dette er et nytt kultursted drevet av Kari Anne Nilsen. Den offisielle åpningen av den utvendig restaurerte bygningen ble foretatt av ordfører Tor Arne Andreassen. Hans Arne Hanssen holdt foredrag/kåseri om Querinis ferd og forlis, hans ankomst og opphold på Røst i 1432. Ordføreren snakket også om Querinis tilbakereise til Venezia, en reise som også er blitt et spennende prosjekt mellom Røst, Sandrigo, Nordland fylkeskommune, Venetoregionen og Europarådet. Det ble servert tørrfiskrett under åpningen tilberedt på gammel vedfyringsovn, samt kaffe og kaker. Det ble også foretatt offisiell åpning av Querinirommet med utstilling av blant annet kostymer fra Querinioperaen og flotte bilder fra forestillingene. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Dante Alighieri avd. Røst, verdens nordligste Danteforening med vel 40 medlemmer, har startet arbeidet med å samle litteratur som er inspirert av den kjente historien om Pietro Querini og hans forlis. Dette er et omfattende arbeid og deler av dette arbeidet ble presentert på det nye kulturstedet. På lørdagskvelden var det duket for operagalla hos Tor Halvorsen på T.H.E. Creator. Et fantastisk publikum tok imot operasangerne med åpne armer og stemningen stod i taket fra første tone. Kjente operaperler oversatt til nordnorsk av Åse Krystad gjorde stor suksess og operaensemblet ”M/S QUERINI” stilte selvfølgelig i skreddersydde oljebukser og oljeskjørt. Ensemblet bestod av Åse Krystad, John Kr. Karlsen og Hildegunn Pettersen 31 i tillegg til Mikael Rønnberg på piano. Søndag fikk Røstfolket oppleve en annen side av operasangerne da de inviterte til søndagsmatine hos Anne Cecilie Pedersen på Querini Pub & Restaurant. Det ble en fin formiddagsstund der publikum fikk høre igjen gamle slagere og vakre viser. Senere på dagen fikk også sykehjemmet besøk av operasangerne, til stor glede for beboerne. Til sammen trakk arrangementene nærmere 200 tilhørere, noe arrangørene er godt fornøyd med. Til slutt lekker Kirkebladet en gledelig nyhet (siden denne publikasjonen ofte omtaler noen av verdens viktigste budskap): Kanskje vil foreningen ”Querinioperaens venner ” se dagens lys i løpet av høsten? 32 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Tusen takk for gavene ! Gavelisten nedenfor er fra perioden 1. april til 30. juni 2015. Kirkebladet har til sammen mottatt 26.050,- kroner i dette tidsrommet. En stor og hjertelig takk rettes til alle bidragsyterne – som gjennom sin gavmildhet sørger for at driften av Kirkebladet kan fortsette som før. Redaksjonen ønsker dere alle sammen en riktig god høst – og Guds fred! N. A. Danbolt Mjøs 100,00 Elisabeth Eriksson 200,00 Vesla Ring 200,00 Helene Torstensen 200,00 Karin Bensvik 200,00 Unn Børresen 200,00 Aud og Jann Andreassen 200,00 NN 150,00 Helge Arnesønn Wold 200,00 Leif Ramvoll 200,00 Dagrunn og Hans Walter Pedersen 200,00 Ole Andreas Pettersen 300,00 Bror og Ingvill 400,00 Sonja J. E. Johanessen 200,00 Oddvar T. Strømnes 150,00 Edel Anna Østreng 300,00 Judit og Harald Adolfsen 300,00 Per Magne Mikaelsen 300,00 Thronn Stordahl 200,00 NN 200,00 Veronica Mikaelsen 200,00 Hjalmar Marthinussen 200,00 Aileen, Adrian og Alexandra Hardy 1.000,00 Håkon Thorsteinsen 400,00 Susan og Tor Kristiansen 500,00 Åshild A. Pettersen 100,00 Gunnhild Eliassen 150,00 Eva Annie Stokkebekk 200,00 Gerd Johnsen 200,00 200,00 Irene Kjellrun Aasland 200,00 Olav Paul Jørgensen 200,00 Anne Sofie Carlsen 200,00 Per Alfred Stamnes Inger og Karstein Hansen 200,00 200,00 Nancy Fagertun 100,00 Berit Brali 200,00 Grethe Bensvik 200,00 Harriet A. Silseth 250,00 Arne Sjursen 200,00 Ib Brask 150,00 Vigdis K. Andreassen 200,00 Svein Hauge Hansen Ingebjørg Kristoffersen 200,00 200,00 Odd Hansen 200,00 Kristian Agnar Nilsen 200,00 Werner Martin Hausen 200,00 Åsny Solli 200,00 Ranveig Torstensen 350,00 Bjørn Einar Høgseth 250,00 Thurid Elinor Hokland 200,00 Rita Jenssen Ines 200,00 Søren Westberg 200,00 Ulla Knutsen 300,00 Thor Ekrem 2.000,00 Turid Bensvik 200,00 Tove Irene Hilestad Trond K. A. Evensgård 200,00 Inghild Marie Thomassen 500,00 200,00 Jane Marie Endresen 300,00 Steen Evensgård 200,00 Torill Peggy Jenssen Anne Merete og Rolf Brun 300,00 400,00 Liv og Arild 200,00 Sigurd Blomseth 250,00 Per Kristian Røstgaard 200,00 Ruth Tverbakk 200,00 Lydia Næstby Lauvås 300,00 Thronn Stordahl 200,00 Irene Kjellrun Aasland 300,00 Didrik Varan 200,00 NN 500,00 Robert Pettersen 300,00 Knut Endresen 200,00 NN 200,00 Hild Elen Dobbe 200,00 Frank Oskar Odinsen 250,00 Anne S. Henriksen 200,00 Beathe Jenssen 100,00 NN 200,00 Alice Jørgensen 200,00 Irene Kjellrun Aasland 300,00 Agnes Westermann 200,00 Synnøve Irene Alnes 200,00 Hanna og Hans Meyer 200,00 Eirin og Arne Hansen Svanhild Mathilde Berg 200,00 400,00 Wigdis og Odd Hardy Janne og Sven 500,00 K. Andreassen 200,00 NN 200,00 Sverre Raanes 33 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Åge Herold Knutsen Bent Ove Olsen Tutti Skaar Blakely Anskard Rasmus Meisler Willy Hansen 250,00 300,00 300,00 200,00 200,00 Kristian Agnar Nilsen Vigdis Larsen NN Signe Berntsen Johanne A. M. Jensen 200,00 200,00 200,00 200,00 150,00 Bjørg Lise Finn Britta Fjeldheim Til sammen 200,00 200,00 26.050,00 Kom ikke navnet ditt på trykk? Vi får av og til henvendelser i forbindelse med at noen av navnene på gavegiverne ikke kommer på trykk i gavelisten. Mange har erfart at dette problemet dukket opp etter at en har begynt å bruke/skiftet nettbank. Her er løsningen: Stort sett alle nettbanker har et felt der man enten kan fylle inn KID-nr eller velge å skrive en melding på innbetalingene som man gjør. Så neste gang du gir til Kirkebladet (og ønsker navnet ditt på trykk i gavelisten) – se etter dette feltet og velg ”melding” istedenfor KID-nr. Deretter skriver du bare navnet ditt inn i dette feltet før du utfører selve innbetalingen.Hvis dette feltet ikke er utfylt, har vi dessverre ingen mulighet til å finne ut navnet på kontoeieren. Gudstjenesteplan Røst - høsten 2015 Søndag 6. september Søndag 13. september Søndag 27. september Søndag 18. oktober Søndag 1. november Søndag 22. november Mandag 14. desember Torsdag 24. desember Lørdag 26. desember Vanlig gudstjeneste Presentasjon av de nye konfirmantene, 2016 Vanlig gudstjeneste Jubileumsgudstjeneste - Røst kirke, 115 år Allhelgenssøndag Arr.: ”Lys våken” og Utdeling av 4-årsboka Lysmesse Julaftensgudstjeneste Gudstjeneste på Omsorgsstua, Røst Helsesenter 34 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Hvordan lese Det gamle testamentet? Motiv fra Yttersia av Værøy, på fottur ut mot Måstad. En del mennesker vil ikke tro på Gud, og begrunner dette med at de har lest mer eller mindre brutale historier i Det gamle testamentet – og så har de fått et inntrykk av at Gud må være ond og urettferdig. På den andre siden er det mange av dem som er enig i mye av det som Jesus lærer oss i evangeliene i Det nye testamentet. Men de avviser ofte den aller viktigste biten, at Jesus er Guds sønn, vår frelser og at han døde på korset for våre synder. En annen ting som er helt sentral, er at Jesus har vist oss – gjennom sitt liv her på jorden – hvem Gud egentlig er. De av oss som tror, må kanskje bli enda flinkere til å fortelle akkurat denne vesentlige delen til folk. Men minst like viktig er det å vise verden hvem Jesus er gjennom å vandre i hans kjærlighet og ydmykhet. Også i denne utgaven av Kirkebladet har vi med en artikkel av Sigbjørn Rønning (1954-2013), tidligere bibellærer. Her forklares det veldig godt hvordan vi bør lese Det gamle testamentet, og det utdypes litt om den mistforståtte gudsoppfatningen som hersket i den gamle tids pakt: Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 35 Mange mennesker blir sjokkert når de leser det Gamle Testamente (GT). Hvordan Gud på den ene siden sier at vi ikke skal slå i hjel, og likevel ser det ut som han beordrer drap, massedrap og henrettelser. Dommernes bok er kanskje den verste. Er Gud schizofren, eller ligger det en annen forklaring bak? David teller folket For å starte med et tydelig eksempel på hva jeg vil fram til, så les følgende to bibelvers: 2. Sam. 24,1: Enda en gang ble Herren brennende harm på Israel. Han egget David opp imot dem og sa til ham: «Gå og hold folketelling i Israel og Juda!» 1. Krøn. 21,1: Satan stod opp mot Israel og egget David til å holde folketelling i landet. I det ene tilfelle ga de Herren skylda – den andre forfatteren skjønte at det egentlig var Satan som stod bak. Det er ingen tvil om at disse to skriftstedene handler om samme historiske hendelse. Skulle det David gjorde være en synd, hvis det var Herren som ba ham gjøre det? Er det ikke nokså innlysende at det må ha vært Satan som fristet David til stormannsgalskap, og ikke Herren? Jobs boks åpenbaring I de eldste delene av GT hadde ikke folket åpenbaring om at det fantes noen Satan (på samme måte som New Age i dag). Derfor trodde de at alt kom fra Herren, enten det var godt eller vondt (Ying og Yang). Jobs bok gir oss på en spesiell måte innsikt i dette: Job. 1,6: Så hendte det en dag at Guds sønner kom og trådte fram for Herren; blant dem var også Satan. Job. 2,10: Men han (Job) svarte: «Du taler som en ufornuftig kvinne. Skal vi bare ta imot det gode fra Gud? Skal vi ikke ta imot det vonde også?» Tross alt som hadde hendt, syndet ikke Job med sin munn. Vi som leser Jobs bok får vite at det var Satan som stod bak lidelsene, men det visste ikke Job. Forfatteren av Jobs bok hadde fått åpenbaring om Satans virksomhet og natur – men ikke Job selv. Vi skjønner ut fra dette at folk i gamle tider trodde at ulykker kom fra Herren, når det i virkeligheten var Satan som stod bak – eller at det rett og slett var følger av menneskelig svikt eller tilfeldigheter. 36 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Og akkurat denne rettelsen tar for seg kjernen i forskjellen mellom menneskelig tankegang og evangeliet. Mennesker tenker hevn og straff, slik som i GT og i Islam. Jesus sier at vi skal elske våre fiender, be for dem som forfølger oss og gi vår fiende mat. Dette er den eneste virkelige løsningen på vold, krig og urettferdighet i verden, helt fra de nære relasjonene til de store verdensproblemene. GT kan ikke gi oss svarene – men Jesus kan! Masse menneskebud Matt. 15,8-9: «Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud.» Mange av budene og reglene vi finner i GT er ikke et uttrykk for Guds vilje. De er menneskebud, som ofte kan gi oss en feil oppfatning av Gud. Et eksempel: 3. Mos. 24,19-20: Når noen skader sin landsmann på kroppen, skal det samme gjøres med ham som han selv har gjort: brudd for brudd, øye for øye, tann for tann. Den samme skade som han volder en annen, skal han selv få. Mens Jesus sier: Matt. 5,38-39: Dere har hørt det er sagt: «Øye for øye og tann for tann.» Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Feil gudsoppfatning Jesus tar altså et oppgjør med den feilaktige Gudsoppfatningen. Han tar et oppgjør med loven. Det er mange steder i GT der det ser ut som Gud er grusom og hevngjerrig. Men det meste av det er feil oppfatning av Gud. Til og med i de ti bud finnes det uttalelser som Jesus tar avstand fra. I teksten til det første bud står det: 2. Mos. 20,5b: For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg (...) Det er klart at arv og spesielt miljø kan gjøre at barn får lide på grunn av sine foreldre. Men er det Guds straff? Dette var sannsynligvis også bakgrunnen for at disiplene spurte Jesus om den blindfødte. Joh. 9,2-3: Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 gjerninger bli åpenbart på ham.» Det samme slår han fast om de som ble drept da tårnet ved Siloadammen raste sammen (se Luk. 13,4). Mennesker kan rammes av ulykker og sykdom uten at det er Guds vilje eller straff. Jesus avkrefter påstanden i forklaringen til det første bud! Årsak og virkning Veldig mye av den feilaktige gudsoppfatningen skyldes at de tolket naturlige sammenhenger mellom årsak og virkning som at det var Guds straff eller lønn! Men det skyldes ofte at menneskene har et behov for å forstå og tro at det må ligge 37 en ”mening” bak alt. Men oftest har ting en naturlig forklaring – for det handler som oftest om årsak og virkning. David hadde skjønt at det ikke er Gud som straffer da han skrev: Salme 103,10: Han gjør ikke med oss etter våre synder og lønner oss ikke etter våre misgjerninger. Dette gjelder også de mange gangene da folket glemte Gud, for da mistet de Guds beskyttelse og velsignelse slik at de etter hvert fikk store problemer (Les Dommerboken – år 1000 f.Kr.). De måtte høste det de sådde. Ikke fordi Gud straffet, men fordi de stilte seg utenfor hans beskyttelse og velsignelse. Motiv fra innersia av Røst. Sterk kuling fører til opprørt hav (årsak/virkning). 38 Etter Jesu forsoning Så må jeg også minne om at vi lever i tiden etter at Jesus rev ned skillet mellom Gud og mennesker da forhenget i templet revnet fra øverst til nederst. All straff rammet Jesus! Så selv om det skulle være Gud som straffer og dømmer enkelte steder i GT, så gjør han ikke det lenger nå! Og selv om det skulle være slik at det er Gud som i GT påbyr grusomme handlinger, så er den tid forbi fordi Jesus kom med en ny pakt! Heb. 10,19-20: Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 noen oppstandelse, selv om de brukte de samme skriftene som fariseerne. Ap.gj. 23,8: For saddukeerne hevder at det ikke er noen oppstandelse, og at det heller ikke finnes engler og ånder, mens fariseerne tror på begge deler. Og når vi leser Salomos ord både fra Ordspråkene og Forkynneren, så forstår vi at ikke en gang den vise Salomo hadde kunnskap om at det var et liv etter døden, og enda mindre et skille mellom himmel og fortapelse: Fork. 9,5: De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting. De har ingen lønn i vente, for minnet om dem er glemt. Ef. 2,14-15: For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. Men vi vet at vi i oppstandelsen skal få både bevissthet og lønn (Matt. 16,27 og 1. Kor. 3,10-17). Uvitenhetens tider Så folket i gamle tider manglet en klar åpenbaring, både om Satans eksistens, om et liv etter døden, og om himmel og fortapelse: l At det finnes en ond Satan som vil stje- Apg. 17,30: Disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om. Vi vet at Sabbukeerne ikke trodde på Vi vet at denne uvitenheten nå er erstattet med kunnskap som Jesus har forkynt oss: le, myrde og ødelegge (Joh. 10,10). l At det finnes en oppstandelse til en tilværelse etter at kroppen dør (Mark. 12, 26-27). l At denne evige tilværelsen blir enten (Luk. 13, 23-30): A: I Guds himmel for dem som tror på Jesus som sin frelser og herre. B: I en fortapt tilstand, utestengt fra Guds himmel og kjærlighet, for de som ikke vil tro på Jesus Kristus (fornekter Ham). Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 39 Johannes 3,16: For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Åpenbaringens tid Jeg håper at teologene snart vil begynne å undervise om den misforståtte gudsoppfatningen i det Gamle Testamente, slik at folk kan lese Bibelen uten å tro at Gud er en hevngjerrig despot, men forstå at de fleste blant Israelsfolket levde i uvitenhet om hvordan Gud var helt fram til Jesus åpenbarte Guds godhet for oss! Jesus viser oss Gud! Les det Gamle Testamente med en viss varsomhet! Det er ikke sikkert at Gud er slik det høres ut som i det du leser der. Vær åpen for at det du leser kanskje røper en misforstått gudsoppfatning! Fariseerne kjente det Gamle Testamente ut og inn – men de hadde ikke skjønt hvem Gud er. Slik kan det være i dag også – man kan lese i GT og virkelig bli forvirret! Derfor: SE PÅ JESUS! Joh. 8,19: «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.» Joh. 14,8-9: Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’». 40 Bibelen er sann Bibelen er sannhet i den forstand at den taler sant om de historiske hendelsene og gjengir ærlig og åpent hva folk tenkte, trodde og sa. Også deres misoppfatninger på grunn av uvitenhet. Mye positivt! Men når det er sagt, så må jeg si at GT er en gullgruve – når det leses rett! Når vi gjør som Jesus oppfordrer, nemlig å se at det står mye der som peker fram mot Jesus og den Nye Pakt. Det sies at vi skal lese GT ”gjennom det Nye Testamentes briller”. 2. Tim. 3,16: Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd. Selv om Paulus bruker mye tid på å forklare at vi er løst fra loven, understreker han at det er mye visdom å finne i hele GT. Vi gjør vel i å tenke over at mye av det som står der faktisk er et sant uttrykk for hva Gud mener er det beste for oss! Vi må la Den Hellige Ånd vise oss hva som er til oss i dag! Glimt av den Nye pakt! I GT finner vi veldig mange profetier og glimt som peker fram mot den nye pakten som skulle komme ved Jesus. Ja, vi finner til og med at en noen mennesker hadde oppfattet Gud slik allerede før Jesus kom. Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 41 Team Pettersen sang på Værøy Anne-Margrethe Ofte Arntsen Mens sommeren var på hell i dagene 13.16. august, fikk Værøy Pinsekirke på nytt besøk av Team Pettersen. Teamet består av Arvid, Ragnhild og Josefine Pettersen. De hører hjemme i Porsgrunn, men har sine røtter i nord. De er veldig glad i Værøy og gjestet oss nå for andre gang. I løpet av disse dagene fikk de oppleve øya i sommervarme, og det ble tid til både Mostad-tur, fjelltur og fisketur. Ulike grupper av øyfolket fikk høre deres varierte og fine musikk. Fredag sang de på puben «Drømmebua», lørdag sang de på Værøy Omsorgssenter og søndag had- de de konsert i nykirka, i godt samarbeid med Den norske kirke (se bildet). Damene spiller på noe så originalt som ukulele og citer, de synger alle både solo og sammen. Arvid trakterer pianoet og han skriver mange av sangene de synger. I løpet av året synger de i inn- og utland, og er ambassadører for Compassion Norge som er verdens 3. største fjernadopsjonsorganisasjon; de hjelper over 1,4 millioner barn i 26 land. De har også bak seg en rekke CD-innspillinger. Vi takker så mye for besøket og sier velkommen tilbake! 42 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Kajakkurs på Røst 7.-8. august Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 43 pynting av kirka. Takk til Maren Ninni og Værøy mannskor for nydelig sang i kirka. Takk til Hege Sørli for god mat, til Idrettslaget for lån av huset og til alle dere som bakte kaker. En stor takk også til dere som hentet Birger hjem fra Mostad og til dere som var med og hentet båten hans. Familien Takk Hjertelig takk for all deltakelse ved vår kjære Øyvind Karlsen’s bortgang og begravelse (13.03.2015). Takk for blomster og takk for all støtten vi har fått. Familien Takk Hjertelig takk for all vennlig omtanke, alle blomster, kaker, gaver og deltagelse i forbindelse med vår hjertegode mamma Julie Elide Christensens, bortgang og begravelse. Takk til de ansatte på Værøy Omsorgssenter for god omsorg. En spesiell takk til englene som var på jobb de siste dagene av mammas liv. Og til deg Tom, vi kan ikke få sagt hvor mye du har betydd for mamma og for oss. Robert, Bente og Inger-Synnøve Takk Tusen hjertelig takk for all omtanke og støtte i forbindelse med vår kjære pappa og mann Birger Røstgård´s bortgang. Takk for all vennlig deltagelse, blomster og blomsterkort til begravelsen. Takk til Randi Andreassen for vakker Takk Tusen hjertelig takk til alle som hjalp og støttet oss ved Geir sin så alt for tidlige bortgang. Tusen takk for nydelige blomster og trøstende ord. Augusta (mamma), Karl-Håkon, Tom-Erik, Malin, Håkon Aleksander, Christian, Dominick og Matheo Takk Takk for hilsninger, blomster og gaver i forbindelse med min 70-årsdag. Takk til alle som bidro før og under feiringen med sang, musikk og kakebaking. Kjell Arntsen Formiddagstreff Det er nå lagt opp til nytt formiddagstreff knyttet opp mot julemessa på Værøy. Formiddagstreffet vil bli den 3. onsdagen i måneden, klokken 12:00 i menighetssalen. Velkommen! 44 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 MINNEORD Geir Rainer Eilertsen På formiddagen den 31. juli fikk jeg det triste budskapet om at du var gått bort, bare 47 år gammel. Det har gjort et stort inntrykk både på meg og min datter Gunn Elin, som du vokste opp sammen med. I denne rike tida det var for oss foreldre, var det over 30 barn som leika sammen. Lyden av barna når de var ute er blitt som en sang jeg bærer med meg i livet. I denne tida fikk barn være barn. Smått leika de sammen og noen ganger sloss de. Spesielt husker jeg deg, Geir. Jeg opplevde deg Geir som en som elska familien din høyt. Det var sterke bånd mellom deg og dem. Ca 30 år gammel fikk du hjertesykdom som gjorde at du blei operert på Rikshospitalet. Det er nå omtrent 17 år siden. Du levde oppi Marka i ditt blåe hus sammen med din trofaste venn, hunden. Du var ofte å se på spaserturer. Etter hvert som helsa tillot det, begynte du å jobbe hos Salten bil hvor vi fikk varer. Etter hvert hadde du hendene fulle. Du kjørte drosje, skolebarn og sykebil. På dine turer var regelen hjem tel ho mamma som hver søndag hadde sine tre sønner på søndagsmiddag. Jeg vet at du hadde et ekstra sterkt bånd tel ho mamma, du var enten på besøk eller så pratet dere sammen på telefon hver dag. Det er vel ikke slik at en mor skal må følge sin sønn til grava, men det måtte du Augusta, som sitter tilbake i dyp sorg. Det mangler også en person ved middagsbordet. Her nord har vi et unikt fenomen som vi kan se en klar vinterkveld. Med mørkeblå himmel og myriader av stjerner; da kommer nordlyset sveipende over himmelen. Hver gang jeg ser dette fenomenet vil jeg minnes deg Geir Rainer. Du blir ikke glemt men gjemt! Til slutt vil jeg lyse fred over ditt minne. Ellen Pauline Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 MINNEORD Julie Elide Christensen Julie kom til verden 1. påskedag 4. april i 1926, hun var født som nummer tre i en søskenflokk på fem barn, tre gutter og to jenter. Hennes foreldre var Birgitte Kristine og Einar Breivik. Hun vokste opp i Breivika, og foruten sin egen familie, var også onkel Frithjof, tante Ida og deres barn viktige personer i Julies liv. Et spesielt nært forhold hadde hun til sin kusine Lilly, de har begge gjentatte ganger fortalt at de følte seg som søsken. Oppveksten var preget av mange plikter, hun fortalte flere ganger om hvordan hun strevde seg opp de bratte bakkene til sommarfjøset for å melke. Og som eldste datter med mange brødre, måtte hun delta ved klesvask og matlaging i ei tid hvor det ikke var elektrisitet, og vann 45 til klesvask måtte hentes fra brønnen eller havet. Julie elsket å lese. Etter at dagens plikter var utført og hun var i seng, lå hun i senga med lommelykt og på vinteren hadde hun med hansker på hendene fordi det var så kaldt i rommet. Leselysten har preget hele hennes liv, og da synet ble så dårlig at hun ikke kunne lese selv, hadde hun stor glede av lydbøkene sine. Julie var veldig skoleflink. Skoleveien var lang til skolen på Nordland. De gikk til fots, i vind og rokk, om vinteren noen ganger i dyp snø. Julie gikk på Framnes Folkehøyskole i Hardanger. I etterkant hadde hun jobb både i Hardanger og i Bergen. Hennes drøm var å utdanne seg til sykepleier, men da det oppsto sykdom i familien måtte hun dra hjem for å hjelpe til. I denne perioden fant hun sammen med Ludvik, de giftet seg 4. november i 1949. Kjærligheten mellom dem var så sterk og deres omsorg og trofasthet mot hverandre var forbilledlig. De to første årene bodde de på Slettvoll, før de bygde hus på Langholen. Her bygde de også fjøs og hadde noen sauer til eget bruk. Det var stor stas da Robert ble født den 27. november i 1950. 5. desember i 1956 kom Bente til verden, og gleden var ikke mindre da. Alle barna har følt seg spesielle og sett i Julies nærvær. Inger-Synnøve så dagens lys den 30. oktober i 1961. Etter hvert ble familien utvidet med svigerbarn, barnebarn og oldebarn og alle følte seg sett, inkludert 46 Julie var en omsorgsfull og dyktig kone og mamma, sammen med Ludvik la hun ned et stort arbeid til beste for familien. Julie var veldig flink til å lage mat og hun var særdeles dyktig med ulike typer håndarbeid. Hun sydde og strikket det meste av klær da barna var små. Julie var interessert i hvordan folk levde i andre deler av landet, og da Ludvik måtte i siviltjeneste til Hustad leir, ble også Julie med. Da Robert var liten, og Ludvik med båt og mannskap dro på fiske til Finnmark, dro hun med. Hun var da kokke for mannskapet, og egner. Både Julie og Ludvik var glad i å reise, siste gangen hun var på Gran Canaria hadde hun fylt 85 år. Julie var opptatt av andres ve og vel og var oppriktig interessert i andre mennesker, barn som voksne. Det gledet henne når det gikk bra med folk og de lyktes i sin virksomhet. Dette er en arv som barna har tatt med seg videre i eget liv. Hun var en særdeles god og reflektert samtalepartner, noe som ble satt pris på langt utover familiens rekker. Julie hadde lagt sitt liv i Guds hender fra hun var helt ung og hun var levende opptatt at andre skulle få merke Guds omsorg og godhet i sine liv, og hun var i mange år aktiv med i ulike virksomhetsgreiner av menigheten hun tilhørte. En av de siste tingene Julie sa, var at hun håpet få møte alle sammen i himmelen. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 Julie Elide var opptatt av at hele storfamilien skulle holde sammen både i glede og i sorg, dette er noe barna er opptatt med å føre videre til sine etterfølgere. Det var et hardt slag for Julie da Ludvik døde 22. oktober 2012, hun bodde hjemme til i mars 2013, da flyttet hun inn på Værøy Omsorgssenter. Her hadde hun to gode år, men hun var hele tiden himmelvendt og ønsket å bli tatt opp til evigheten. Til barna sa hun at vi måtte si ”takk og lov” hvis vi fikk beskjed om at hun var død. Alle barna snakket med henne daglig de siste årene av hennes liv, hun var levende opptatt av vår hverdag og spurte alltid etter hvert enkelt av både barnebarn og oldebarn. Gleden var stor når hun fikk besøk av noen av dem, hun satte spesielt stor pris på når Tiffani tok med seg Tim Kristian og kom innom. Karin regnet hun som en datter noe som også viste seg i omsorgen mellom dem. Julie fikk tilbringe den siste tiden med alle sine barn rundt seg, og omsorgen fra de ansatte på Senteret satte hun særdeles stor pris på. Alt ble lagt til rette fra Omsorgssentrets side for at barna kunne være sammen med henne de siste dagene, det opplevdes som et privilegium for dem å få gi noe tilbake til denne hederskvinnen. Helt til de siste timene tok hun ansvar og fortalte hvordan ting skulle være. Barna lovet Ludvik da han lå på det siste at de skulle gjøre alt for å kompensere det store Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2015 47 tapet av sin ektefelle, og de er spesielt takknemlig for at de fikk tilbringe de siste dagene av hennes liv sammen med henne. Savnet er stort over å miste en kjærlig mamma, svigermor, bestemor og oldemor, men først og fremst er familien fylt av en dyp takknemlighet over alt Julie var og gav og for at hun var en del av deres liv langt opp i alderdommen. 4. april i år ville hun fylt 89 år. Hun døde 9. mars. Det lyses fred over Julie Elide sitt gode minne! Familien REDAKTØRER: Magnus Eilertsen (Værøy) Mobil tlf.: 481 48 217 [email protected] Tove Andreassen (Røst) Mobil tlf.: 930 85 853 [email protected] Ved praktiske spørsmål: Kirkeverge Jill Arntsen Tlf. kontor: 754 20 628 (mandag og onsdag kl. 10-14) Utenom kontortid: 934 86 907 Redigering/grafisk design: Eilertsen Media Trykk: Nr 1 Trykk Grefslie AS, Mysen Minneord til KB Innleveringsfrist Send gjerne inn minneord til Kirkebladet for Værøy og Røst. Neste utgave av Kirkebladet er julenummeret. Om ønskelig kan vi trykke minnetaler fra begravelsesseremonien i kirka. Bilder kan også sendes inn. Innleveringsfristen for stoff som skal være med i Kirkebladets juleutgave er 15. november 2015. RØST: Døpt: Jasleen Kaur Olsen Født: 19.09.2014 Døpt: 25.07.2015 Signe Mathilde Gundersen Høines Født: 24.01.2015 Døpt: 05.07.2015 Dåpen fant sted i Innlandet kirke. Runa Alice Karlsen Født: 17.06.2015 Døpt: 19.08.2015 Dåpen fant sted på Skomvær fyr. Død: Øyvind Karlsen Født: 12.03.1973 Død: 06.03.2015 Lillian May Nerheim, f. Karlsen Født: 09.03.1953 Død: 12.08.2015 VÆRØY: Vigde: Hege Hansen Jenssen og Robert Jenssen 25.07.2015 Død: Arne Kjell Olsen Født: 09.03.1938 Død: 28.07.2015 Geir Rainer Eilertsen Født: 21.11.1967 Død: 01.08.2015 Forsidebildet: Nykirka på Værøy omhyllet av tåkedis en sein sommernatt. Foto: June Grønseth
© Copyright 2024