1. No category

BEDRIFTENS UFØREPENSJON MÅ TILPASSES NY UFØRETRYGD
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
10. Jan. 2014
1 av 8
Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd
Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er
på alle måter forskjellig fra dagens «uførepensjon».
Fra samme tidspunkt må bedriftene tilpasse sine tjenestepensjoner med hensyn til forsikringer som
skal redusere arbeidstakernes økonomiske risiko ved uførhet. Bedrifter velger typisk mellom tre ulike
typer forsikringer:
•
•
•
Uførerenteforsikring («uførepensjon»)
Uførekapitalforsikring
Sykeavklaring
Hver av disse har sine fordeler og ulemper og bedrifter velger ofte kombinasjoner.
Det er uførerenteforsikringer («uførepensjon») som blir mest direkte berørt av endringene i 2015 og
bedrifter som har valgt denne type forsikringer må innen en kortere tidsfrist gjennomføre
omfattende tilpasninger.
Dette notatet har ikke til hensikt å gi en utførlig forklaring på de nye regelverket – hverken for
uføretrygden i folketrygden eller for den nye uførepensjonen i tjenestepensjon.
Hensikten er heller å gjøre oppmerksom på noen forhold som bedriften og de tillitsvalgte må sørge
for å ta hensyn til når endringene skal gjøres.
=======================================
Innhold
Ny varig uføreytelse i folketrygden – Uføretrygd.................................................................................... 2
Endret sammenheng mellom folketrygd og tjenestepensjon................................................................. 3
Utforming av ny uførepensjon i tjenestepensjon ................................................................................... 4
Effekten av endret beskatning ................................................................................................................ 5
Uførepensjon uten fripoliseopptjening ................................................................................................... 6
Enorme variasjoner i årlig premie ........................................................................................................... 7
Kompensere for bortfall over 6 G?.......................................................................................................... 8
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
BEDRIFTENS UFØREPENSJON MÅ TILPASSES NY UFØRETRYGD
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
10. Jan. 2014
2 av 8
Ny varig uføreytelse i folketrygden – Uføretrygd
Den nåværende varige uføreytelsen i folketrygden kalles uførepensjon.
Den beregnes etter samme prinsipp som den gamle alderspensjonen i folketrygden, altså det
regelverket som personer født i 1953 og tidligere får sin alderspensjon beregnet ut fra.
For personer med jevne inntekter vil
størrelsen på uførepensjonen i forhold til
inntektsnivået (kompensasjonsgraden) være
som vist i den blå kurven i Figur 1 til høyre.
Den faller jevn ned mot et knekkpunkt ved
omtrent 6 G 1 for deretter å falle raskt.
Den nye uføretrygden utgjør derimot hele 66
prosent av lønn før uførheten oppsto, men
grunnlaget er begrenset oppad til 6 G. Dette
gir en kompensasjonsgrad som vist med rød
kurve.
70 %
65 %
60 %
55 %
50 %
45 %
40 %
35 %
30 %
25 %
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
Uførepensjon
9,0 10,0 11,0 12,0 13,0
Uføretrygd
Figur 1 – Folketrygdens gamle og nye uføreytelse i forhold til
inntektsnivå («brutto kompensasjonsnivå»)
Kompensasjonsgraden i uføretrygden blir da
nødvendigvis 66 prosent helt opp til inntekt på 6 G, for deretter å falle svært raskt for høyere
inntekter.
Det fremgår tydelig at den nye uføretrygden er rausere enn den gamle uførepensjonen for alle
inntektsnivåer.
Forskjellen er størst for personer med «normalt» inntektsnivå (omtrent 4 til 6 G).
Akkurat hvor dette knekkpunktet befinner seg, avhenger av hvor mange pensjonspoeng personen har
opptjent i årene før 1992.
1
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
BEDRIFTENS UFØREPENSJON MÅ TILPASSES NY UFØRETRYGD
00
10. Jan. 2014
3 av 8
Endret sammenheng mellom folketrygd og tjenestepensjon
Mange bedrifter har uførepensjon som en
integrert del av sin tjenestepensjonsordning.
Denne forsikringen sørger for at samlet
uførepensjon – ved 100 prosent uførhet – gir
en samlet uføreutbetaling fra folketrygden
og tjenestepensjonen på en fastsatt
prosentandel av pensjonsgrunnlaget 2. Ofte
60, 65, 66 eller 70 prosent av pensjonsgrunnlaget.
10,0
9,0
8,0
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
3
4
5
6
7
8
Folketrygd
9
10
11
12
13
Uførepensjon
Figur 2 viser for ulike inntektsnivåer
Figur 2 – Sammenheng mellom folketrygdens uførepensjon og
supplerende uførepensjon i tjenestepensjon for å komme opp i 66
sammenhengen mellom utbetalt uføreprosent totalt.
pensjon fra folketrygden og uførepensjon fra
tjenestepensjonen gitt at tjenestepensjonen sikter mot 66 prosent samlet kompensasjonsgrad.
Vi ser at tjenestepensjonsordningens andel av totalytelsen gradvis stiger med høyere inntekter.
Dersom vi tenker oss at tjenestepensjonen skulle videreføres på samme måte – altså supplere
folketrygden opp til 66 prosent av pensjons10,0
grunnlag – ville fordelingen av ytelser fra
8,0
folketrygden og tjenestepensjonen ved ulike
inntektsnivåer se ut som vist i Figur 3. 3
6,0
Ettersom folketrygden alene yter 66 prosent
for personer med inntekt på inntil 6 G, ville i
en slik situasjon kun personer med inntekt
over 6 G motta ytelser fra bedriftens
tjenestepensjon.
Det følger da også av Figur 1 at tjenestepensjonens bidrag på alle lønnsnivåer vil være
lavere enn med dagens ordning.
4,0
2,0
0,0
3
4
5
6
Uføretrygd
7
8
9
10
11
12
13
Uførepensjon Tillegg
Figur 3 – Tenkt sammenheng mellom folketrygdens uføretrygd og
supplerende uførepensjon i tjenestepensjon for å komme opp i 66
prosent totalt.
Merk: En slik utforming er ikke forenlig med det nye regelverket!
Ettersom tjenestepensjonen forholder seg til en standardberegnet folketrygd, blir summen aldri eksakt riktig.
Som det fremgår nedenfor er dette en utforming av uførepensjonen som bedriften ikke har mulighet til å
velge!
2
3
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
BEDRIFTENS UFØREPENSJON MÅ TILPASSES NY UFØRETRYGD
Utforming av ny uførepensjon
i tjenestepensjon
10,0
Den nye uføreytelsen fra tjenestepensjon
består av to elementer:
6,0
For det første består den av en grunnprosent,
som kan utgjøre inntil 10 prosent av pensjonsgrunnlaget. For inntekter under 6 G innebærer
dette at samlet uføreytelse fra folketrygden
(66 prosent) og tjenestepensjon (inntil 10
prosent) kan bli på inntil 76 prosent av lønn.
2,0
Tjenestepensjonen kan i tillegg defineres til å
inneholde en tilleggsprosent som
kompenserer for at inntekt over 6 G ikke er
pensjonsgivende i Folketrygden. Dette tillegget
er altså på inntil 66 prosent av den delen av
pensjonsgrunnlaget som overstiger 6 G.
Velger bedriften å etablere en uførepensjon lik
disse maksimumsgrensene, vil altså alle
ansatte få en samlet uførepensjon på 76
prosent (Figur 4). Dette gjelder likevel ikke for
inntekter over 12 G.
Grunnprosenten og tilleggsprosenten må stå i
et rimelig forhold til hverandre. Derfor kan
ikke tillegget defineres til 66 prosent uten at
grunnprosenten er minst 3 prosent.
I Figurene 5 til 7 vises noen eksempler på
hvordan bedriften kan velge å definere den
nye uførepensjonen innenfor den definerte
maksimalrammen.
Bedriften kan i tillegg definere at uføreytelsen
skal inkludere et barnetillegg for uføre som
forsørger barn på inntil 21 år.
Barnetillegget er inntil 0,1 G for ett barn og 0,2
G for to eller flere barn.
00
10. Jan. 2014
4 av 8
8,0
4,0
0,0
3
4
5
6
Uføretrygd
7
8
9
Tillegg
10
11
Basis
12
13
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Kompenasjon
Figur 4 – Maksimal ramme for tjenestepensjon.
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
3
4
5
6
Uføretrygd
7
8
9
Tillegg
10
11
Basis
12
13
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Kompenasjon
Figur 5 – Basis 3 prosent, Tillegg 0 prosent
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
3
4
5
6
Uføretrygd
7
8
9
Tillegg
10
11
Basis
12
13
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Kompenasjon
Figur 6 – Basis 10 prosent, Tillegg 0 prosent
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
3
4
5
Uføretrygd
6
7
8
Tillegg
9
10
Basis
11
12
13
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Kompenasjon
Figur 7 – Basis 10 prosent, Tillegg 33 prosent
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
BEDRIFTENS UFØREPENSJON MÅ TILPASSES NY UFØRETRYGD
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
10. Jan. 2014
5 av 8
Effekten av endret beskatning
Inntil 2010 fantes et felles regelverk for beskatning av uførepensjon og alderspensjon. Som følge av
pensjonsreformen måtte beskatningen av alderspensjon legges om. De gamle reglene med
særfradrag og skattebegrensningsregel er imidlertid enn så lenge blitt videreført for uførepensjoner.
Den nye uføretrygden skal imidlertid beskattes som lønnsinntekt. Dette innebærer at uføretrygden
beskattes til dels vesentlig hardere enn
30%
uførepensjonen.
20%
15%
10%
5%
350 000
325 000
300 000
275 000
250 000
225 000
200 000
0%
175 000
Vi har beregnet hvor mye høyere brutto
uføretrygd må være enn brutto uførepensjon
for at begge ytelsene etter skatt skal bli like.
Resultatet fremgår av figuren til høyre. Ikke
overraskende er utslaget størst for lave
inntekter, hvor skattebegrensningsregelen
slår inn.
25%
150 000
Det faktum at brutto uføretrygd blir høyere
enn brutto uførepensjon i dag, blir altså
delvis utlignet av høyere skatt.
Figur 8 – Effekten av endret beskatning
Denne skatteendringen blir også høyst reell for bedrifter som skal omdanne sine tjenestepensjoner.
Dersom bedriftens tjenestepensjon tidligere har siktet mot en samlet kompensasjon på for eksempel
66 prosent, må bedriftens fremtidige uførepensjon sikte mot en høyere verdi for at de ansatte på
ulike inntektsnivåer skal komme ut like etter skatt.
Hvilket nivå bedriften må legge seg på for henholdsvis grunnprosent og tilleggsprosent for å
kompensere for økt beskatning, må beregnes ut fra de ordninger som bedriften har i dag.
Målsetningen ved en slik omdanning må være at alle inntektsgrupper i bedriften kommer omtrent
likt eller bedre ut med den nye uførepensjonen som de gjorde med den gamle. I de aller fleste
tilfeller vil bedriften være i stand til å oppnå denne målsetningen uten at det øker bedriftens
fremtidige premiekostnader i forhold til i dag.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
BEDRIFTENS UFØREPENSJON MÅ TILPASSES NY UFØRETRYGD
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
10. Jan. 2014
6 av 8
Uførepensjon uten fripoliseopptjening
I dagens uførepensjoner er det et krav at man blir ansatt (altså: blir tatt opp som medlem i
pensjonsordningen) senest som 37 åring for å få fulle pensjonsrettigheter. Skjer ansettelsen senere,
skal opptjeningen avkortes andelsmessig. Dette kravet fjernes nå.
Tilsvarende – og delvis som en følge av ovenfor nevnte – blir hovedregelen at uførepensjonen skal
forsikres uten fripoliseopptjening. Dette innebærer at bedriften til enhver tid skal forsikre risikoen for
at uførhet oppstår i løpet av inneværende år.
Dette innebærer ingen forskjell for den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende er ansatt i
bedriften.
Tradisjonelt har uførepensjoner vært med fripoliseopptjening. Dette innebærer altså at bedriften
ikke bare har forsikret risikoen for at uførhet oppstår i løpet av inneværende år, men gradvis også
risikoen for at uførhet oppstår på et fremtidig tidspunkt. Følgelig har arbeidstaker fått med seg en
fripolise med uføredekning dersom han har sluttet i selskapet.
Mange bedrifter har allerede avskaffet fripoliseretten og ytterligere mange vil fjerne den når det nye
regelverket trer i kraft, selv om det er laget en åpning for at bedrifter kan velge å videreføre
fripoliseretten om de ønsker dette.
Antar man at arbeidstakere forblir i samme bedrift gjennom hele karrieren, er fripoliseretten for så
vidt ikke kostnadsdrivende for bedriftens tjenestepensjon. Den bidrar imidlertid til at kostnadene
påløper på et mye tidligere tidspunkt i karrieren enn tilfelle vil være uten fripoliseopptjening. En
annen effekt er at fripoliseretten bidrar til at den årlige premien i et karriereperspektiv blir langt
flatere enn uten fripoliseopptjening.
Når man derimot tar hensyn til at ansettelsesforhold typisk har en begrenset varighet, vil bedriften
redusere sine kostnader vesentlig ved å fjerne fripoliseretten. Dette skyldes at bedriften ikke lenger
trenger å forsikre uførerisikoen på et fremtidig tidspunkt hvor den enkelte ansatte ikke lenger er
ansatt i bedriften.
I det nye regelverket for uførepensjoner får opptjente fripoliserettigheter imidlertid også en annen
betydning:
Samlede uførerettigheter får ikke overstige de rammene som den nye loven definerer, altså 76
prosent av pensjonsgrunnlag. Dersom en arbeidstaker er ansatt i en bedrift med maksimal
uførepensjon, vil utbetalingen fra denne bedriftens uførepensjon bli avkortet krone for krone mot
eventuelle uføreforsikringer arbeidstakeren måtte ha opptjent i tidligere arbeidsforhold. Dette
gjelder tilsvarende også om uførerettigheten er opptjent i offentlig sektor.
Bedrifter som velger å videreføre fripoliseopptjening for sine ansatte, betaler altså for en forsikring
som den enkelte ansatte muligens ikke får noen nytte av hos sin fremtidige arbeidsgiver.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
BEDRIFTENS UFØREPENSJON MÅ TILPASSES NY UFØRETRYGD
00
10. Jan. 2014
7 av 8
Enorme variasjoner i årlig premie
Den årlige premien (uten fripoliserett) er svært
avhengig av kjønn, alder og inntektsnivå.
Premiens avhengighet av kjønn og alder
fremgår av Figur 9 til høyre.
Det er spesielt to ting som er verdt å merke seg:
Menn
Kvinner
66
63
60
57
54
51
48
45
42
39
36
33
30
27
24
21
18
For det første betaler bedriftene en forsikringspremie for kvinner som er mer enn dobbelt så
høy som for menn, alt annet likt. Det faktum at
bedrifter må betale en langt høyere premie for
kvinner enn for menn er ikke begrunnet i lenger
Figur 9 – Uførepremie som funksjon av alder og kjønn
forventet levetid, slik tilfelle er i forbindelse
med alderspensjoner med livslange ytelser. De vesentlig høyere tariffene for kvinner skyldes alene at
sannsynligheten for uførhet blant kvinnelige medarbeidere er langt høyere enn for mannlige.
For det andre varierer premien svært mye i forhold til alder. Premiene er svært lave for unge
arbeidstakere, men stiger frem til en markert topp midt i femtiårene. Deretter faller premien igjen
for eldre arbeidstakere.
Bedriftene vil ende opp med å betale svært ulike premier for de enkelte arbeidstakerne, avhengig av
deres alder, kjønn og inntektsnivå. For å illustrere hvor store forskjeller bedriftene må påregne, har vi
beregnet premie for to arbeidstakere i samme bedrift:
• Årlig premie for mannlig medarbeider, 30 år, inntekt på 400.000 kr:
200 kroner
• Årlig premie for kvinnelig medarbeider, 56 år, inntekt på 1 million kr:
57.000 kroner
Her er det antatt at arbeidstakerne er tilordnet en lav risikoklasse (kontoransatte eller tilsvarende) og
at bedriften har utformet ny uførepensjon i henhold til den nye lovens maksimumsrammer.
Premien er altså 250 ganger høyere for den ene enn for den andre!
De store variasjonene i årlig premie forsterkes vesentlig av en kombinasjon av to forhold:
• Tjenestepensjonen får nå anledning til å forsikre uførerisikoen fullt ut også for personer som
ansettes etter fylte 37 år
• Bortfall av fripoliseopptjeningen
Avhengig av bedriftens kjønns- og alderssammensetning kan premiekostnadene variere mye fra år til
år og det er derfor viktig at bedriften har et aktivt forhold til disse kostnadene.
Ettersom leverandørene har ulike måter og kriterier for å tilordne bedriften til risikoklasser, er det
viktig at bedriften innhenter priser fra flere leverandører og helst sørger for å få tilgang til ferdig
forhandlede avtaler innenfor rammen av etablerte innkjøpsfellesskap. Spesielt viktig og nyttig er
dette for små og mellomstore bedrifter uten egen kompetanse på pensjonsområdet.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
BEDRIFTENS UFØREPENSJON MÅ TILPASSES NY UFØRETRYGD
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
00
10. Jan. 2014
8 av 8
Kompensere for bortfall over 6 G?
Det er klare likheter mellom det nye regelverket for uførepensjon og regelverket for
tjenestepensjoners innskudd til alderspensjon:
•
•
•
I begge tilfeller definerer
30,0 %
folketrygden et raust bidrag til
25,0 %
sikring for «normale» inntekter.
20,0 %
I uføretrygden innebærer dette en
15,0 %
kompensasjon på 66 prosent av
inntekt inntil 6 G. I alderspensjonen
10,0 %
bidrar folketrygden med et
5,0 %
«innskudd» på 18,1 prosent av
0,0 %
inntekt inntil 7,1 G (Figur 10).
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Ut over denne grensen yter
Inntekspensjon
Tillegg
Basis
folketrygden ingenting.
Figur 10 – Sammenheng mellom folketrygdens «Innskudd» til
inntektspensjon, samt basisinnskudd og tilleggsinnskudd i
I begge tilfeller er det definert en
Innskuddspensjon.
begrensning på hvor mye
tjenestepensjonen kan bidra med for å supplere folketrygden. Satsen skal være fast i
intervallet 0 til 12 G.
I uførepensjonen er begrensningen satt til 10 prosent av pensjonsgrunnlag.
I alderspensjonen er grensen satt til 7 prosent.
I begge tilfeller er det definert at tjenestepensjonen kan bidra med tilsvarende som
folketrygden for de inntekter inntil 12 G hvor inntekten ikke er pensjonsgivende i
folketrygden.
Dette innebærer at tjenestepensjonen kan supplere folketrygden opp til en samlet ytelse på
76 prosent av all inntekt opp til 12 G og tilsvarende et samlet innskudd på 25,1 prosent av
inntekt opp til 12 G.
13
Basiselementene kommer nødvendigvis arbeidstakere på alle inntektsnivåer til gode.
Et sentralt spørsmål er videre i hvilken grad bedrifter skal kompensere for at grunnlaget i
folketrygden er begrenset til hhv. 6 og 7,1 G.
Vi mener det er prinsipielle forskjeller mellom de to og antar at langt flere bedrifter velger å gi en
fullgod kompensasjon for uførhet enn for alderspensjon.
Når bedriften først har besluttet og akseptert at en arbeidstaker med spesielt lederansvar eller
spesiell kompetanse skal ha en høy inntekt, er det viktig også å gi slike arbeidstakere sikkerhet for at
de kan opprettholde og videreføre den levestandarden som lønnsnivået tilsier – selv om
arbeidstakeren skulle bli rammet av uførhet.
I et slik perspektiv er det langt enklere å planlegge overgang til alderspensjon og å gjøre de
tilpasninger som er nødvendige for å viderefør levestandarden som yrkesaktiv inn i
pensjonstilværelsen.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no