Overraskelse:En liten utkantkommune i Nord

MANDAG 6. JANUAR 2014 DAGENS NÆRINGSLIV
14
NYHETER
Overraskelse: En liten utkantkommune i Nord-Norge smyger seg mellom
solskinnshistorien Sola og oljesmurte Sandnes i årets Nærings-NM.
Næringsoppsving
NÆRINGSNM
QNHOs kåring av hvilke kommuner og
regioner som er best på næringsutvikling.
QLages av forsker og økonom Knut
Vareide i Telemarksforskning.
QKåringen baseres på lønnsomhet,
vekst, nyetableringer og størrelse.
QDet kåres også en vinner innenfor hvert
av disse fire kriteriene.
RUNE ENDRESEN
BERGSBOTN/TRÆLEN/SKALAND/
BØVÆR/SENJAHOPEN
aggete fjell, trange sund,
eternitthus som klorer seg
fast mellom bakker og berg
ut mot storhavet. Minikommunen Berg på Senja – en av
landets minste kommuner –
overrasker stort i årets NæringsNM. Der Sola og Sandnes har
dominert det siste tiåret, presser
nå Berg seg inn på andre plass.
Året før var kommunen på 140.
plass.
– Helt fortjent, sier Petter
Brubakk,
næringspolitisk
direktør i NHO.
Alle odds er i utgangspunktet
imot Berg. Små utkantkommuner
i Nord-Norge har definert bunnen
i Nærings-NM – år etter år.
Hva har egentlig skjedd med
næringslivet i Berg kommune
der folk har flyttet ut i hopetall
de siste 60 årene?
T
Sprellende laksebabyer
En av bedriftene som utmerker
seg – Akvafarm – er klemt inn
mellom to bratte bakker i Bergsbotn.
På hedersplassen på kontorveggen smiler – ikke det vanlige
bildet av noen i kongefamilien
– men Siv Jensen (Frp).
I fjorden svømmer så mye sild
og hval at det nesten er mulig å
gå tørrskodd over. Over sirkler
skarv, ørn og måker og venter
tålmodig på noen godbiter.
Akvafarms verdier er imidlertid på land. I store kar spreller
2,5
millioner
laksebabyer
(smolt). Bedriften vurderer nå
dobling av produksjonen. Ifjor
bikket omsetningen 55 millioner
kroner og overskuddet var imponerende 22 millioner kroner,
fordelt på to lokaliteter.
– Vi holder på 24 timer i
døgnet, 365 dager i året. Det er
akkurat som på gamlehjem,
fisken må også mates, selv om
det er jul, sier røkter Gunnar
Richardsen.
«Drittkommune»
Over fjellet, gjennom mørke
tunneler og ned til enda en fjord
ligger kommunesenteret Senja-
hopen. Til daglig går trailere og
båter i skytteltrafikk i den yrende
fiskerihavnen, men denne dagen
er det stille. Johan Arild Hansen
rusler vemodig gjennom toppmoderne lokaler hos Aksel Hansen
as. Farens død har lagt en demper
på stemningen i 50-årsjubileet.
Fiskeribedriften økte fra 66 millioner kroner i omsetning i 2011 til
94 millioner kroner i 2012. I år
har det vært store torskekvoter,
men tøff priskonkurranse i
markedet. Hansen kritiserer den
norske særordningen der Råfisklaget styrer minste tillatte pris til
fisker. Han er også misfornøyd
med den kommunale tilretteleggingen:
– Berg er en drittkommune.
Hansen mener det er «for mye
synsing og for lite saklighet» og
at det hadde vært «evig nok med
én kommune for hele Senja,
Finnsnes og Sørreisa».
– Man trenger ikke seks-syv
rådmenn og ordførere for noen
tusen innbyggere. Verden har
gått fremover siden 1950-tallet.
Ordfører i Berg kommune,
Guttorm Nergård, er «kjempekry» over plasseringen i
Nærings-NM og humrer godt til
karakteristikken fra Hansen.
Ordføreren forklarer utbruddet
med en gammel konflikt om
vannforbruk.
Verdens største troll
På vei til reiselivssenteret Hamn
DAGENS NÆRINGSLIV MANDAG 6. JANUAR 2014
NYHETER
15
Ikke bare fisk: Minikommunen har en skjult skatt: råvaren til fremtidens
superstoff.
– mot alle odds
OVER BOTN. Smoltproduksjon hos Akvafarm i Bergsbotn har bidratt til
fremgangen i kommunen. Røktere Thomas Johansen og Gunnar
Richardsen er i arbeid døgnet rundt og mater laksebabyene.
LOKKENDE. Senja trekker turister som vil se nordlys, hval eller gå på
topptur. Her er Tungeneset rasteplass med fjellrekka Okshornan i sikte.
Q ANDRE PLASS. Én av
landets minste kommuner,
Berg på Senja har klatret fra
140. til andre plass i NHOs
kåring av hvilke kommuner
som er best på næringsutvikling. Alle foto: Ingun A.
Mæhlum
passeres verdens største troll,
Senjatrollet, som ruver litt
morgengretten i det arktiske
blålyset. Anders Jahres luksusyacht «Jacquelyne» dupper ved
kaia. Nå er prominenser byttet
ut med turister som vil se hval
og nordlys.
– I helgene er det fullt, og til
nyttår kommer mange japanere
for å se på nordlyset, sier Ann
Elin Pedersen, økonomiansvarlig ved senteret. Hun har
utsikt mot en tinderekke som
inngår i en ny satsing på toppturer i Lofoten, Senja og Tromsø
– «Arctic Haute Route».
– Det har gått fra å være en litt
smådepressiv liten kommune til
ny optimisme. Folk satser. Fisket
er kjempeviktig fortsatt, men nå
skjer det også andre ting, sier
Pedersen.
Biotek-bedriften Chitinor er
noe av det nye. Her produseres
kitin av rekeavfall. Det ender
opp i blant annet hudkremer,
Fortsetter neste side
«DRITTKOMMUNE». Johan Arild Hansen, én av to brødre som eier
fiskeribedriften Aksel Hansen as, mener det er på høy tid med
kommunesammenslåing på Senja.
Senjahopen
BERG KOMMUNE
Ligger på yttersiden av Senja i
Troms fylke. Grenser mot
kommunene Lenvik, Tranøy og
Torsken.
Q Fiskeri, bergverk og reiseliv er
hovednæringer.
Q 924 innbyggere (januar 2012).
Berg
Gibostad
Q
Senja
Vågsfjorden
Finnsnes
MANDAG 6. JANUAR 2014 DAGENS NÆRINGSLIV
16
NYHETER
Nærings-NM 2013
2
Q Hvert år kårer NHO regioner og kommuner der
næringslivet viser størst utvikling.
QTallene er hentet inn av Telemarksforskning.
Q Årets vinner, Sola kommune, har vunnet
Nærings-NM flest ganger de siste ti årene
og er totalt sett beste kommune siste ti år.
Q Overraskelsen Berg kommune på Senja i
Troms lå i fjor på 140.plass.
9
Q Leka har den største framgangen,
men her er det få foretak og resultatene
kan da være preget av tilfeldigheter.
5 7
Q Vestlandskommunene, med 12
kommuner blant de 20 beste, dominerer 4
10
som vanlig listen over de 20 beste.
6
Q De små kommunene gjør det
1
3
8
igjen dårligst i årets Nærings-NM.
Nord-Norge har ni av de 20 nederste kommunene.
Q De 20 svakeste kommunene i år er gjengangere nederst på listen.
10 beste kommuner
LYS I TUNNELEN. Borer Kjell Bjørnar Haugen (til venstre) og administrerende direktør Trond Abelsen i
Skaland Graphite inspiserer berget der grafitten slynger seg i en uvanlig M-form, i stedet for skråstilte flak.
Fortsetter
samt legemiddelindustri og
kosttilskudd. Fra 2011 til 2012
ble omsetningen doblet til vel
syv millioner kroner. 2013 viser
en ny dobling – blant annet etter
et oppkjøp.
– Markedet har utviklet seg
positivt, vi selger det vi kan, sier
daglig leder Kjetil T. Rein.
Fremtidens superstoff
Skaland Graphite, i drift siden
1932, er vant med tøffe tak i
markedet.
Den lille grafittgruven, som
ligger inni et spisst fjell ytterst
mot det frådende storhavet,
konkurrerer mot stormakter
som Kina og Brasil.
Tross vekslende priser har
gruven overlevd på grunn av
effektiv drift og rik grafitt. 2012
ga cirka 37 millioner kroner i
omsetning og et godt driftsresultat.
– Vi har grafitt for mange tiår
oppover mot toppen av fjellet, og
enda mer lenger ned, sier admi-
nistrerende direktør Trond
Abelsen.
Han er innom arbeidsbrakka,
som prydes av intet mindre enn
tre puppekalendere, og overraskende nok også noen mannlige
utgaver av samme sort. Bildene
er stort sett det eneste som ikke
er svertet av den klebende
grafitten, som i dag brukes som
tilsetting til stål, bremsebånd,
smøremidler og batterier.
Det kan bety at
bedriften vår her
ute på Senja kan gi
bidrag til å utvikle verden videre i det som
allerede er benevnt
som grafénalderen
Trond Abelsen, leder i Skaland
Graphite
Men nå er håpet en grafittrevolusjon. Nobelprisen i fysikk i 2010
avdekket fremtidens superstoff
– grafén. Materialet er superlett,
supertynt og supersterkt. Mulig-
GRAFÉN
É
Fysikerne Andre Geim og Konstantin Novoselov fikk Nobelprisen i fysikk
i 2010 «for banebrytende eksperimenter med det todimensjonale materialet grafén».
Q Grafén, det tynneste sjiktet av grafitt, er 200–300 ganger sterkere enn
vanlig stål, og er dessuten gjennomsiktig og bøyelig,
Q
hetene kan være ultralette fly,
biler som fungerer med en eneste
stor solcelle, uknuselige mobiltelefoner og vannrensing.
– Vi tror våre produkter kan
splittes opp til grafén. Det kan
bety at bedriften vår her ute på
Senja kan gi bidrag til å utvikle
verden videre i det som allerede
er benevnt som grafénalderen,
en tidsperiode på lik linje med
steinalderen, bronsealderen og
jernalderen. Her vil det om få år
skje en utvikling som ingen har
forestilt seg, sier Abelsen.
[email protected]
Sterkest vekst langs kysten
TROMSØ:
Næringspolitisk direktør i
NHO, Petter
Brubakk
(bildet), sier at
kysten igjen
utvikler seg
sterkest i årets
Nærings-NM.
Ikke overraskende er det olje og
gass som er driveren. Sola og
Sandnes er midt i sentrum for
oljevirksomheten samme med
resten av regionen, sier
Brubakk, som forklaring på
topp-posisjonen gjennom ti år.
Oljeveksten sprer seg nordover langs kysten. Sammen med
havbruk er det hovedforklaringen på kystens sterke posi-
sjon. Verre stilt er det i
innlandsregioner og kommuner
med tradisjonell landbasert
industri.
– Det er svake tall fra tradisjonelle eksportfylker.
Også utkantkommunene,
spesielt i nord, har igjen svake
tall.
Brubakk er derfor positivt
overrasket over den lille utkantkommunen Berg på Senja i
Troms. NHO sier at tallmaterialet for Berg står seg godt og
er basert på et stort antall regnskaper. Den største næringen er
bearbeiding av fisk, fulgt av
oppdrett, bergverk og reiseliv:
– Små kommuner kan ha
store endringer fra år til år. Vi
mener likevel våre undersø-
kelser gir et riktig bilde. Det
virker som en robust vekst. Berg
er motstrøms til andre små
utkantkommuner, sier Brubakk.
Få kommuner har for
eksempel så stor andel sysselsatte i privat sektor som Berg,
med over 70 prosent.
I 2012 har næringslivet i Berg
sterk vekst i nyetableringer,
vekst og lønnsomhet med
henholdsvis plass nummer 9, 11
og 24 på den nasjonale
rankingen.
Når det gjelder nyetableringer går Berg frem hele 392
plasser.
Fraflyttingskommunen Berg
har sterk befolkningsvekst siste
år (2013) ikke minst blant yngre
aldersgrupper.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Kommune
Sola
Berg
Sandnes
Fjell
Førde
Stavanger
Sogndal
Klepp
Trondheim
Austevoll
QNyetablering QLønnsomhet QVekst Q Størrelse
35
9
14
4
108
30
92
121
11
3
18
26
45
76
14
52
35
17
82
238
20
11
47
80
71
134
102
13
159
37
1
61
30
35
13
7
37
120
25
6
232
389
234
343
354
408
349
418
428
420
367
399
390
324
382
391
393
416
379
423
406
360
399
420
346
409
413
363
391
408
399
257
393
344
359
247
339
307
308
278
4
9
12
1
21
4
24
11
5
41
4
2
15
47
5
3
9
8
15
4
68
82
61
79
77
64
59
78
77
82
40
72
76
39
77
81
41
40
67
68
10 dårligste kommuner
419.
420.
421.
422.
423.
424.
425.
426.
427.
428.
Masfjorden
Øyer
Skånland
Grane
Stor-Elvdal
Beiarn
Vevelstad
Osen
Engerdal
Kautokeino
5 beste regioner
1.
2.
3.
4.
5.
Region
Stavangerregionen
Trondheimsregionen
Ålesundregionen
Sunnfjord
Bergen
5 dårligste regioner
79.
80.
81.
82.
83.
Nord-Troms
Midt-Gudbrandsdal
Vest-Telemark
Øst-Telemark
Midt-Finnmark
Rangeringen
De fire hovedindikatorene er sammensatt av en rekke
underindikatorer.
Nyetablering
1. Etableringsfrekvens. Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende
foretak i begynnelsen av året.
2. Bransjejustert etableringsfrekvens.
Basert på etableringsfrekvens, justert for
effekten av bransjestrukturen.
3. Vekst i antall foretak. Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak.
Lønnsomhet
foretak med positivt resultat før skatt,
justert for effekten av bransjestrukturen.
6. Andel foretak med positiv egenkapital.
Vekst
7. Andel foretak med omsetningsvekst
høyere enn prisstigningen (KPI).
8. Andel foretak med realvekst justert for
effekten av bransjestrukturen.
9. Andel foretak med vekst i verdiskaping.
Størrelse
4. Andel foretak med positivt resultat før
skatt.
5. Bransjejustert lønnsomhet: Andel
10. Antall arbeidsplasser i næringslivet
som andel av befolkningen.
Til slutt er rangeringsnumrene for de fire målene nyetableringer, lønnsomhet, vekst og
næringslivets størrelse lagt sammen, for å danne grunnlaget for Nærings-NM.
20©14
grafikk/Kilde: NHO/Telemarksforsking