Sticos Nr. 3 - 2011 Magasinet Et fagblad for regnskap, lønn og personal Hovedtema: Sykefravær og arbeidsforhold statsbudsjettet - Sticos svarer - fellesansk affelser og fordelingsnøkler 2| LEDER Penger på bok Magne Olufsen Leder fagavdelingen i Sticos Finansminister Sigbjørn Johnsen la 6. oktober frem Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012. Budsjettet legger ikke opp til mange store endringer for det kommende året. Noen mindre innskjerpinger på skattereglene for næringsdrivende er foreslått, matmomsen går opp ett prosentpoeng og man kan vente seg en liten omlegging i bilavgiftene som begrunnes i miljøhensyn. For øvrig inneholder budsjettet de sedvanlige prisjusteringene av ulike satser innenfor skatte- og avgiftssystemet. Når det gjelder trygdereglene, legger vi først og fremst merke til forslaget om å stramme inn regelverket for permittering. Både arbeidsgivers lønnsplikt og maksimal lengde på permitteringen tilbakeføres til de reglene som gjaldt frem til 2009. Finansministeren er en forsiktig og sindig kar fra Hedmark, som langt fra ønsker å gamble med statsfinansene og som er ivrig med å påpeke fordelene med at staten Norge har «penger på bok». Dermed kan vi vente oss en nøktern pengebruk fra statens side også det kommende året. Sikkert til stor skuffelse for mange som ivrer etter å få gjennomført ulike tiltak, men i en situasjon med stor usikkerhet i verdensøkonomien og utpreget nervøsitet i finansmarkedene skal vi kanskje være tilfredse med en nøktern linje fra statens side. Norsk næringsliv klarer seg generelt bra i en tid da verdensøkonomien er turbulent. Men i konkurranseutsatte bransjer kan situasjonen fort bli vanskelig om krisen i en del land i Sør-Europa forverrer seg og den lave veksten i USA fortsetter. Da er det betryggende å vite at den norske stat har finansiell styrke til å kunne møte situasjonen med nye virkemidler. Samtidig har alle som driver næringsvirksomhet et selvstendig ansvar for å legge til rette for en sunn og økonomisk forsvarlig drift og utvikling i egen virksomhet. Vår erfaring er at de som legger ned litt ressurser i å utvikle gode rutiner og systemer internt, ofte er de som klarer seg best i vanskelige tider. For oss i Sticos er det et privilegium å kunne hjelpe norsk næringsliv med kompetanse og verktøy til å utvikle seg videre og stå godt rustet til å møte fremtiden. Utgitt av: Sticos AS Idé og utforming: Sticos AS Copyright Sticos AS. Postboks 2934 Sluppen, Opplag: 18 000 Eventuell videreformidling og annen 7438 TRONDHEIM Redaksjon og design: Sticos AS bruk må avtales med Sticos AS. Telefon: 73 56 00 00 Foto: Scanstockphoto, Scanpix, www.sticos.no Rasmus Kongsøre, Ronny, Danielsenphotography.com og Sticos AS Innhold | 3 Innhold 5 26 Sykmeldt over 12 måneder Statsbudsjettet 2012 Elektronisk tilgjengelighet og kontrollspor 36 Aktuelt 4 Sykmeldt over 12 måneder - arbeidsforhold og oppfølging 5 Arbeidsgiverperiode og ny rett til sykepenger 8 Opphør av sykmeldingsperioden 9 Arbeidsgivers oppfølgingstidspunkt 9 Kan sykefravær forebygges? 10 Fakta om sykefravær 11 Gode ledere har medarbeidere som yter mer 12 Sticos Årsoppgjør jubilerer 14 Fellesanskaffelser og fordelingsnøkler 15 Mva-aktuelt 22 Rapportering av utenlandsk arbeidskraft 24 Statsbudsjettet 2012 26 Vellykket lederskap 30 Kompetansepåfyll 33 Dokumentasjon av balansen 34 Elektronisk tilgjengelighet og kontrollspor 36 Sticos produkter 40 Sticos svarer 42 Vet du det? 43 4| aktuelt Aktuelt: Særlig uavhengig stilling og overtid Departementet går ikke inn for innstramming i arbeidstidsbestemmelsene for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling. Arbeidstakere i særlig uavhengig stilling er ikke omfattet av arbeidstidsbestemmelsene, med unntak av reglene om nattarbeid og rett til redusert arbeidstid. Bestemmelsen omfatter arbeidstakere som har overordnede og ansvarsfulle stillinger, men som ikke innehar lederfunksjon i virksomheten. Det er særlig spørsmål rundt overtid og uavhengig stilling som har vært omdiskutert. I desember 2007 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet et forslag om innstramming i regelverket på høring. Høringsuttalelsene viser at det er stor avstand mellom arbeidstaker og arbeidsgiversiden i dette spørsmålet. Departementet har derfor kommet til at de ikke ønsker å gjennomføre en lovendring. Det vil fortsatt være fokus på forholdene for arbeidstakere med særlig uavhengig stilling gjennom Arbeidstilsynets tilsyn og kontrollvirksomhet på området. Sosial dumping – et av Arbeidstilsynets satsningsområder I løpet av siste fem år har Arbeidstilsynet vært på mer enn 10 000 tilsyn hvor formålet har vært å avdekke sosial dumping. I omlag 2 av 3 tilsyn ble det funnet regelbrudd. Arbeidstilsynet avdekket at mange utenlandske arbeidstakere oftere får belastende arbeidstidsordninger og manglende sikkerhetsopplæring. I tillegg kan de oppleve å få lavere lønn enn sine norske kolleger. Arbeidstilsynet erfarer at sosial dumping, eller grov utnyttelse av arbeidstakere, brer om seg i stadig nye næringer. I de bransjene Arbeidstilsynet fører tilsyn med ser en at den seriøse del av bransjen blir større. Arbeidstilsynet mottar årlig rundt 4 000 tips om mulige brudd på arbeidsmiljøloven, og ønsker flere tips for å fortsette å avdekke sosial dumping. Noen eksempler på regelverk som er trådt i kraft for å hindre sosial dumping: •Egen id-kortordning i bygg- og anlegg. •En «påseplikt» som gir en opp dragsgiver plikt til å informere sin entreprenør eller under leverandør om lønns- og arbeidsvilkår, og plikt til å påse at allmenngjøringsforskrifter etterleves. •Allmenngjøring av tariffavtaler i flere bransjer er med på å sikre minstelønn. •Regelverk om solidaransvar, register for bemanningsforetak og en foreslått godkjennings ordning for renholdsbedrifter. Allmengjøring i renholdsbransjon Tariffnemda fattet vedtak om allmenngjøring av overenskomsten for renholdsbedrifter den 21. juni 2011. Allmenngjøringsforskriften trådte i kraft fra 1. september 2011. Ansatte i renholdsbransjen vil etter dette være sikret en minstelønn på kr 151,67 per time. Vedtak om allmenngjøring gjelder som minstevilkår for alle innenfor bransjen. Dette gjelder både for norske organiserte og uorganiserte arbeidstakere, for utenlandske arbeidstakere ansatt i norsk virksomhet og midlertidig utsendte i forbindelse med tjenesteyting. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at allmengjøringsforskrifter etterleves. Tilsynsmyndigheten skal uten hinder av eventuell taushetsplikt ha tilgang til all nødvendig informasjon. Videre skal den gi pålegg og treffe de vedtak som ellers er nødvendig for gjennomføring av allmenngjøringsforskriftene. TEMA: sykefr avær og arbeidsforhold | 5 Sykmeldt over 12 måneder - oppfølging og avslutning av arbeidsforhold Vår fagsupport får mange spørsmål om hva som skjer når arbeidstaker er sykmeldt ut over 12 måneder. Hvordan skal arbeidsgiver forholde seg til arbeidstaker? Hva skjer med arbeidsforholdet? Dette er noen av spørsmålene vi setter søkelyset på her. TEKST: Marit Ingvaldsen Risvaag Rådgiver Sticos fagavdeling Arbeidsforholdet Et arbeidsforhold opphører aldri av seg selv, uavhengig av hvor lenge arbeidstaker er borte på grunn av sykdom. En arbeidstaker vil derfor alltid ha rett til å komme tilbake i sin jobb etter et lengre sykefravær. Arbeidsforholdet består til arbeidstaker eller arbeidsgiver avslutter det. Arbeidstaker kan når som helst avslutte sitt arbeidsforhold uten å oppgi noen særskilt årsak. For arbeidsgiver derimot er det fastsatt regler for hvordan og på hvilket grunnlag han kan si opp en ansatt. Oppsigelsesvern Når arbeidstaker er borte fra arbeidet grunnet sykdom har han eller hun et særskilt oppsigelsesvern1 de første 12 månedene. Arbeidsgiver kan i denne perioden ikke si opp arbeidstaker på grunn av sykdom. Oppsigelse som skjer innenfor dette tidsrom skal anses å ha sin grunn i sykefraværet hvis ikke arbeidsgiver kan sannsynliggjøre en annen grunn. Dette spesielle oppsigelsesvernet avgrenser ikke arbeidsgivers mulighet til å si opp en sykmeldt arbeidstaker på grunn av andre forhold, som for eksempel driftsinnskrenkninger og nedbemanning. Selv om det spesielle oppsigelsesvernet opphører etter 12 måneder er man fortsatt vernet mot usaklig oppsigelse. Det stilles fortsatt krav til at arbeidsgiver har saklig grunn2 for å avslutte et arbeidsforhold. Arbeidsgivers ansvar Arbeidsgiver har et generelt ansvar for å sikre at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, og skal særlig ha fokus på å utforme arbeidsmiljøet med tanke på å forebygge sykdom 3 og skade . Arbeidsgiver har videre et særskilt ansvar for oppfølging og tilrettelegging for sykmeldte arbeidstakere4. Arbeidsgiver skal så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. En oppsigelse på grunn av sykefravær forutsetter at arbeidsgiver har oppfylt sine forpliktelser. Hvor langt arbeids givers plikt strekker seg må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden. Arbeidsgiver må vurdere eventuelle endringer i arbeidsutstyr, behov for arbeids rettede tiltak e.l. Dersom det ikke er mulig kan arbeidstaker overføres til annet arbeid. >>> 1. Arbeidsmiljøloven § 15-8 2. Arbeidsmiljøloven § 15-7 3. Arbeidsmiljøloven § 4-1 4. Arbeidsmiljøloven § 4-6 6| TEMA: sykefr avær og arbeidsforhold Virksomhetens størrelse og variasjon i arbeidsoppgaver blir viktige i en slik vurdering. En kommune med en rekke ansatte innenfor mange forskjellige bransjer og arbeidsområder må foreta en grundigere vurdering og utprøving før en kan trekke en konklusjon enn for eksempel en frisørsalong med tre ansatte hvor alle utfører samme arbeid. Oppfølging av sykmeldte Fra 1. juli 2011 er reglene om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere skjerpet inn. Formålet er en tidligere og tettere oppfølging i sykefraværsperioden. Arbeidsgiver skal utarbeide oppfølgingsplan i samarbeid med den sykmeldte innen 4 uker. Hensikten 5 med oppfølgingsplanen er å avklare hva som skal til for at arbeidstaker skal kunne fungere i sitt arbeid, og finne hvilke tiltak som bør iverksettes. Det skal sendes en kopi av planen til behandlende lege straks denne er utarbeidet. Innen 7 ukers fravær skal arbeidsgiver avholde et dialogmøte. Her skal bedriftshelsetjenesten delta og behandlende lege kan innkalles. Når fraværet har vart i 9 uker er arbeidsgiver pålagt å rapportere til NAV i forhold til oppfølgingsplan og dialogmøtet. Etter 26 ukers fravær skal NAV avholde et dialogmøte. Arbeidsgiver har også i forkant av dette en rapporteringsplikt til NAV. Partene i oppfølgingsarbeidet kan be om at det avholdes et tredje dialogmøte innen utgangen av sykepengeperioden om de ønsker det. Arbeidsgiver har hovedansvaret for oppfølgingsarbeidet, men arbeidstaker har plikt til å medvirke6. Arbeidstaker skal informere om sin funksjonsevne, delta ved utarbeidelse av oppfølgingsplan og i dialogmøter, samt bidra ved tilrettelegging og utprøving av arbeidsevnen. Saklig grunn Det særskilte oppsigelsesvernet grunnet sykdom gjelder i 12 måneder etter sykmelding. Etter dette gjelder de alminnelige regler om oppsigelse og dermed kravet om saklig grunn. Arbeidsmiljø7 loven fastslår at arbeidstaker bare kan sies opp dersom oppsigelsen er saklig begrunnet i arbeidstakers eller arbeidsgivers forhold. Kravet om saklig grunn er en rettslig standard, hvor kravets nærmere innhold endres over tid. Rettspraksis vil ha en sentral betydning for fortolkningen av saklighetskravet. Det stilles ingen krav til saklig grunn dersom arbeidstaker selv sier opp sin stilling. Hva som ligger i kravet om saklig grunn for oppsigelse må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Innholdet i saklighetskravet vil endre seg over tid i tråd med den alminnelige samfunnsutvikling. I Veslemøy Haslund-dommen8 uttaler Høyesterett at saklighetskriteriet må følge den sosiale utviklingen i samfunnet. Derfor er dette et felt hvor domstolene må være varsomme med å legge særlig eldre rettspraksis, som går i arbeidstakers disfavør, til grunn. Ved en vurdering av om en oppsigelse er saklig må en basere seg på en avveining av arbeidstakers og arbeidsgivers behov og situasjon. På gunnlag av dette må en vurdere om en oppsigelse anses rimelig. Det er den enkelte arbeidstakers situasjon som ligger til grunn for saklighetvurderingen. Dette gjør det vanskeligere å sette opp klare krav eller retningslinjer for oppsigelse. Ved rettens vurdering av om det foreligger saklig grunn til oppsigelse er domstolen ikke bundet av arbeidsgivers skjønn i saken. I rettspraksis er det lagt vekt på om arbeidsgivers gjennomgang av oppsigelsesspørsmålet er grundig behandlet. Domstolen har rett til å prøve både det faktiske grunnlaget for oppsigelsen og de skjønnsmessige vurderinger som er foretatt. En arbeidsgiver som vurderer oppsigelse av en arbeidstaker etter utløp av sykmeldingsperioden må kjenne til saklighetskravet. For det første må arbeidsgiver kunne dokumentere at kravene til tilrettelegging og omplassering er oppfylt. Det må videre være nødvendig for arbeidsgiver å bringe arbeidsforholdet til opphør, og han må foreta en konkret vurdering på bakgrunn av virksomhetens og den aktuelle ansattes forhold. Før oppsigelse må en videre se på arbeidstakers prognose, med tanke på at hun eller han skal bli frisk nok til å komme tilbake i arbeid. Venter arbeidstaker på en operasjon som med stor sannsynlighet vil bedre arbeidsevnen, er det lite trolig at det foreligger saklig grunn for oppsigelse. Er det ikke mulig å tilrettelegge for at arbeidstaker kan komme tilbake i sin stilling eller omplasseres til passende arbeid, må arbeidsforholdet vurderes. Prosess og formkrav ved oppsigelse: •Før oppsigelse bør arbeidsgiver ha en dialog med arbeidstaker og gjerne også behandlende lege for å avklare arbeidstakers muligheter for å komme tilbake i jobb. Dette kan gjøres gjennom et dialogmøte som avholdes innen utløp av sykmeldings perioden. •Arbeidsgiver skal avholde et drøftelsesmøte9 før oppsigelse. TEMA: sykefr avær og arbeidsforhold | 7 Formålet med drøftelsesmøte er at arbeidstakeren skal gjøres kjent med at vedkommende kan bli sagt opp, grunnlaget for en eventuell oppsigelsen og i tillegg få anledning til å drøfte saken med arbeidsgiveren. Som dokumentasjon bør det føres en protokoll eller møtereferat som signeres av alle parter. •Det stilles egne formkrav til 10 selve oppsigelsen . En gyldig oppsigelse skal være skriftlig. Oppsigelsen skal leveres til arbeidstakeren personlig eller i rekommandert brev. Selve oppsigelsen skal inneholde opp lysninger om arbeidstakerens rett til forhandlinger, og om retten til å fortsette i stillingen, hvis det anlegges søksmål mot arbeidsgiver i anledning en oppsigelse. Videre skal det opplyses om de tidsfrister som gjelder. •Arbeidstaker kan kreve for11 handlinger med arbeidsgiver dersom han mener oppsigelsen er ulovlig. Arbeidstaker som vil kreve forhandlinger må skriftlig underrette arbeidsgiver om dette innen to uker. Arbeids giver skal sørge for at forhand lingsmøte blir holdt snarest mulig og senest innen to uker etter at kravet er mottatt. Der som arbeidstaker reiser søksmål eller underretter arbeidsgiver om at søksmål vil bli reist uten at forhandlinger har vært holdt, kan arbeidsgiver kreve forhand linger med arbeidstaker. 5. Arbeidsmiljøloven § 4-6 6. Folketrygdloven § 8-8 7. Arbeidsmiljøloven § 15-7 8. RT 1984 side 1058 9. Arbeidsmiljøloven § 15-7 10. Arbeidsmiljøloven § 15-14 11. Arbeidsmiljøloven § 17-3 8| TEMA: sykefr avær og arbeidsforhold Arbeidsgiverperiode og ny rett til sykepenger etter langtidsfravær Målet med oppfølging av sykmeldte er at arbeidstaker skal komme tilbake i jobb, men hva om arbeidstaker blir syk på nytt? Når blir arbeidsgiver forpliktet til å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden ved nytt sykefravær? Og når har arbeidstaker ny rett til sykepenger fra NAV? TEKST: Marit Ingvaldsen Risvaag Rådgiver Sticos fagavdeling Det inntreffer ikke ny arbeidsgiverperiode før arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet og vært arbeidsfør i minimum 16 dager. Her er forutsetningen at arbeidstaker gjenopptar arbeidet helt. Når arbeidstaker etter et 100 % sykefravær bare gjenopptar arbeidet delvis, vil det derfor ikke bli ny arbeidsgiverperiode. Når en arbeidstaker som er delvis i arbeid og har graderte arbeidsavklaringspenger på nytt blir helt arbeidsufør, skal han ikke ha sykepenger i arbeidsgiverperioden fra arbeidsgiver. Han må da melde fra til NAV slik at arbeidsavklaringspengene utbetales fullt. Annerledes stiller dette seg dersom arbeidstaker ikke skal tilbake i full jobb. Dette vil typisk være når det er klart at arbeidstaker er varig arbeidsufør og innvilges gradert uførepensjon. en I slike tilfeller begynner opptjening av ny arbeidsgiverperiode fra og med den dagen arbeidstaker gjenopptar arbeid i den stillingen han eller hun skal ha fremover. Når arbeidstaker kommer tilbake i fullt arbeid vil arbeidsgiver bli ansvarlig for sykepenger i arbeidsgiverperioden etter en viss tid. Hvor lenge arbeidstaker må være i full jobb, avhenger av om han eller hun startet i jobb rett etter at sykmeldingsperioden gikk ut eller ikke. Har det gått mer enn 14 dager fra opphør av sykmeldingsperioden til gjenopptakelse av arbeidet, må han eller hun arbeide i ny opptjeningstid for rett til sykepenger. Opptjeningstiden er 4 uker. En arbeidstaker som har hatt arbeidsavklaringspenger i 2 måneder starter i arbeid, men blir sykmeldt igjen etter kun 2 uker. Her vil ikke arbeidsgiver ha plikt til å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Om arbeidstaker begynner i full jobb direkte etter sykmeldingsperiodens opphør, gjelder de alminnelige reglene for ny arbeidsgiverperiode. Ny arbeidsgiverperiode inntrer når arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet og vært helt arbeidsfør i minimum 16 dager. Arbeidsgiver skal utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden uavhengig av om arbeidstaker har rett til sykepenger fra NAV eller ikke. Opptjening av ny rett til sykepenger For å vurdere om arbeidstaker har opptjent ny rett til sykepenger er det to tidspunkt som må fastsettes; tidspunkt for siste utbetaling av sykepenger fra NAV og tidspunkt for ny arbeidsuførhet. Skal det bli ny sykmeldingsperiode fra nytt sykmeldingstidspunkt, må det være minst 26 sammenhengende uker hvor arbeidstaker har vært helt arbeidsfør mellom disse tidspunktene. Sykefravær som ikke går ut over arbeidsgiverperioden avbryter ikke opptjeningsperioden. En som mottar arbeidsavklaringspenger anses ikke som helt arbeidsfør og opptjener ikke ny rett til sykepenger. Personer med uførepensjon anses helt arbeidsføre i forhold til sin restarbeidsevne og opptjener derfor ny rett til sykepenger. TEMA: sykefr avær og arbeidsforhold | 9 Opphør av sykmeldingsperioden - har arbeidstaker fortsatt rett til ytelser? Når arbeidstaker har vært sykmeldt i et år opphører retten til sykepenger. Arbeidstaker har rett til sykepenger fra NAV i 248 utbetalingsdager. Fravær med mindre enn 6 måneders mellomrom legges sammen ved beregning av sykepengeperioden. Dersom arbeidstaker ikke kan gjenoppta arbeidet, må han selv søke om ytelse fra NAV. Alternative ytelser er arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. Uførepensjon er en varig ytelse som forutsetter at arbeidstaker har en varig sykdom/skade og at hensiktsmessige behandlings- og attføringstiltak er forsøkt. Arbeidsavklaringspenger en tidsbegrenset ytelse som skal sikre inntekt for medlemmer mens de får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Arbeidsavklaringspenger kan maksimalt ytes i 4 år og mottaker av ytelsen skal jevnlig få oppfølging av NAV. Ytelsen beregnes på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt, opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp siste år eller siste tre år før sykmelding. Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 % av dette beregningsgrunn- laget. For arbeidstaker har dette stor betydning. Han går fra full dekning av lønnsbortfall (opp til 6G) under sykepengeperioden til en stor reduksjon av ytelser under arbeidsavklaringspenger. Av denne grunn er det viktig både for arbeidstaker og arbeidsgiver å avklare mest mulig i forhold til arbeidstakers situasjon, muligheter på arbeidsplassen og veien videre så tidlig som mulig. Dette kan være med på å forkorte den perioden arbeidstaker må gå på redusert ytelse og kan bidra til en tidligere avklaring og bedre planlegging for arbeidsgiver. Arbeidsgivers oppfølgingstidspunkt Oversikten viser de faste oppfølgingstidspunktene gjennom sykmeldingsperioden. En god oppfølging krever løpende kontakt og en god dialog gjennom hele perioden. Dag 1 Dag 17 4 uker 7 uker 8 uker Oppfølgingsrutine arbeidsgver Dag 4 til 9 Arbeidstaker melder fra om sykefraværet, og hvor lenge det antas å vare. Arbeidsgiver ringer arbeidstaker. Arbeidstaker holder arbeidsgiver orientert om fravær og varighet. Arbeidsgiverperioden avsluttet. NAV utbetaler sykepenger/refusjon. Avventende sykemelding ferdig. Utarbeide individuell oppfølgingsplan. Dialogmøte. Arbeidsgiver ansvarlig. Lege gir utvidet legeerklæring til NAV dersom arbeidstaker ikke kan være i aktivitet. 9 uker Rapport til NAV om dialogmøte og oppfølgingsplan. 6 måneder Dialogmøte. NAV ansvarlig. 1 år Sykemeldingsperioden utløper, opphør av sykepenger. Videre tiltak og arbeidsforholdet vurderes. 10|TEMA: sykefr avær og arbeidsforhold KAN SYKEFRAVÆR FOREBYGGES? Høyt sykefravær er en utfordring for norske virksomheter, både praktisk og økonomisk. Forebyggende arbeid gir resultater i form av redusert sykefravær, økt trivsel og motivasjon i arbeidet. Arbeidsgiver er tjent med å ha fokus på det arbeidsrelaterte sykefraværet og har stor mulighet til å kunne påvirke dette fraværet. Sykefravær er ofte en indikator som sier noe om arbeidsmiljøet i bedriften. TEKST: Ranveig Fjellheim Tunaal Rådgiver Sticos fagavdeling Arbeidsmiljølovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon. Å sørge for et best mulig arbeidsmiljø er både lovpålagt og lønnsomt. Arbeidsplassen skal ikke bidra til helseproblemer og langvarige fravær. Det beste er å være føre var. Når arbeidstakere blir sykmeldt på grunn av nedsatt funksjonsevne kan det være for sent å rette opp i arbeidsbelastninger eller andre forhold som har bidratt til funksjonsnedsettelsen. Gode rutiner, hensiktsmessig organisering og kunnskap om hvilke muligheter som finnes, kan hindre at arbeidsgiver og arbeidstaker kommer opp i situasjoner som er vanskelige å løse. Arbeidsrelaterte helseproblemer kan være helseproblemer som er forårsaket av arbeidet eller helseproblemer som blir forverret av arbeidet. De fleste av disse tilfellene vil kunne forebygges eller reduseres ved tilrettelegging eller andre tiltak på arbeidsplassen. Muskel- og skjelettlidelser er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge i dag. Ifølge Arbeids-tilsynet har 40 % av sykmeldingene en diagnose relatert til muskel- og skjelettplager. Det er fullt mulig å forebygge en del tilfeller gjennom tilrettelegging på arbeidsplassen. Årsaker til arbeidsrelatert sykdom Det kan være mange årsaker til arbeidsrelatert sykdom. De vanligste årsakene er: •tungt fysisk arbeid •belastende arbeidsstillinger •lav kontroll over arbeidssituasjonen •mangel på tid til å utføre arbeidet skikkelig •manglende tilbakemelding fra overordnet •konflikter mellom ansatte og ledelse •dårlige muligheter for faglig utvikling •manglende medbestemmelse Arbeidsgivers plikter Arbeidsgiver har plikt til å forebygge helseproblemer, tilrettelegge for arbeidstakere som trenger det og følge opp medarbeidere som blir syke. Virksomheten må derfor ha fokus på helsefremmende arbeid i virksomheten. Arbeidsgiver må tilrettelegge det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet slik at arbeidstakerne kan fungere i arbeidslivet. Arbeidet med tilrettelegging skal være systematisk og løpende. TEMA: sykefr avær og arbeidsforhold | 11 Arbeidstakers medvirkningsplikt Det er ikke bare arbeidsgiver som skal påse at arbeidsmiljøet er helsefremmende. Arbeidstaker skal også medvirke til dette. Arbeidstaker har ansvar både for sitt eget og medarbeidernes arbeidsmiljø. Hvordan starte arbeidet med forebygging? For å finne ut hvilken helserisiko arbeidstakerne er utsatt for bør arbeidsgiver starte med å kartlegge hvor det kan oppstå fare for arbeidstakernes helse. Nedenfor er en sjekkliste som arbeidsgiver bør gjennomgå i sitt helsefremmende og forebyggende arbeid: •Har du som arbeidsgiver rutiner for å finne ut hvor det kan oppstå fare eller problemer for arbeidstakernes helse? •Har du funnet frem til hvilke risikofaktorer bedriften er utsatt for? •Har du utarbeidet planer og gjennomført tiltak for å unngå at arbeidstakerne utsettes for unødvendig belastning, skader og sykefravær? Tall og fakta om sykefravær •Har du og de som leder arbeidet nødvendig kompetanse i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid? Tallene for 2010: •Har du oversikt over hvilke muligheter for tilrettelegging som finnes i virksomheten? •Er mulighetene for tilrettelegging kjent blant de ansatte? •Har du etablert rutiner for opp følging av sykefravær? •Er rutinene kjent for de ansatte? Ved å sette fokus på forebyggende arbeid vil virksomheten oppleve at det arbeidsrelaterte sykefraværet reduseres. At arbeidsgiver setter fokus på forebygging vil ha en positiv signaleffekt både internt og eksternt, og bidra positivt til bedriftens omdømme. Forebygging gir uttrykk for at bedriften tar sine ansatte på alvor og jobber for å få en best mulig arbeidsplass med lavt sykefravær og godt arbeidsmiljø. •5,7 % sykefravær (legemeldt) •174 173 mottakere av arbeidsavklaringspenger •302 766 personer med uførepensjon I 2011 har det vært en svak oppgang i sykefraværet i forhold til 2010. I 2. kvartal 2011 var sykefraværet 6,5 % mot 6,3 % på samme tidspunkt i 2010. Det er det legemeldte fraværet som øker, mens egenmeldt fravær er stabilt. Det positive er at det nå er flere som er i delvis arbeid i sykmeldingsperioden. Andelen gradert sykmeldte har økt til 24 %. De store diagnosegruppene er fortsatt muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, som samlet utgjør om lag 60 % av sykefraværet. Andelen av lange sykefravær har økt. Andelen av sykefraværet som varte hele kvartalet, økte fra 32,6 % i 2. kvartal 2010 til 34,5 % i 2. kvartal 2011. Sykefraværet øker mest i offentlig sektor. I privat sektor var økningen kun 0,7 %. 12| TEMA: sykefr avær og arbeidsforhold Gode ledere har medarbeidere som yter mer Sykefraværet i norske bedrifter har økt de siste årene. Det er ingen tvil om at sykefravær har sammenheng med hvordan du har det på jobben, sier Jon Morten Melhus, humorist og forfatter, som arbeider med å tilføre mer begeistring i utviklings- og lederprosesser. TEKST: en god steming på arbeidsplassen. – Det er helt klart at sykefraværet har sammenheng med hvordan du blir behandlet av din leder, sier Melhus. Hege Hildrum Sticos markedsavdeling BegeistringsBarmoteret Sammen med TNS Gallup har Melhus utviklet BegeistringsBarometeret. Dette gjennomføres hvert annet år, og måler sammenhengen mellom norske lederes evne til å begeistre, medarbeiderens egen begeistring, produktivitet og kunde-/brukerlojalitet. - Tallene fra undersøkelsen viser helt klart at ledere som klarer å begeistre sine medarbeidere har ansatte som tåler dobbelt så mye belastning i jobben med tanke på stress og helseplager. Dette sett i forhold til ledere som har en dårlig score på begeistring. Ledere med høy score har stor evne til å oppmuntre, gi arbeidsglede og skape AMIGO skaper begeistring på jobben Det er ikke bare lederen som har ansvar for å skape bedriftskulturen og arbeidsmiljøet, men også den enkelte medarbeider. AMIGO-modellen forteller hvilke grunnelementer som må være tilstede for å skape en begeistringskultur. Bokstavene A M I G O står for: A = Anerkjennelse Det er viktig å gi ros og gi bekreftelse på de oppgaver som blir gjort. Det handler også om å se og bekrefte hverandre. M = Mestring Følelsen av mestring er viktig. Alle medarbeidere må ha tilstrekkelig med utfordringer, men ikke mer enn at oppgavene beherskes. I = Inspirerende og tydelige mål Her er det viktig å huske de kortsiktige målene, de som både motiverer og engasjerer. G = Glede og humor Det er viktig å ha det gøy og raust i hverdagen. Hvordan takler vi motgang? Gleder vi hverandre? Hvordan brukes humor? O = Oss Det handler om samhold, en vi-følelse. Medarbeidere som blir involvert og de som har en opplevelse av lagånd takler motgang på jobben bedre enn de som føler seg alene. - Selv om både ledere og kollegaer har et felles ansvar for det daglige arbeidsmiljøet, så er det sjefen som må legge til rette for endringer og en god struktur på bedriftskulturen, sier Melhus. TEMA: sykefr avær og arbeidsforhold | 13 Begeistringsledelse er lønnsomt - Begeistringsledelse handler ikke om å klovne og å være morsom, forklarer Melhus. Det er tre sentrale elementer som kjennetegner en begeistringsleder; SE = observer, anerkjenn og bekreft dine medarbeidere. BLI SETT = vær tydelig, vær tilstede og tilgjengelig for dine medarbeidere. INVOLVER = inviter og engasjer medarbeidere til å delta. Et begeistret arbeidsmiljø betyr at prestasjonene øker og at samarbeidet og samholdet mellom medarbeiderne øker. Hvordan ansatte fungerer sammen er alfa omega for fremdrift og verdiskapning. - Begeistrede medarbeidere leverer bedre resultat, skaper engasjement og gir bedre glød. Dette er et av de viktigste elementer som skaper og bringer organisasjonen videre, mener Melhus. Er det rom for humor på arbeidsplassen, eller står humor i kontrast til seriøsiteten? Generelt sett er humor på arbeidsplassen nedprioritert i de fleste bedrifter. Dette til tross for at mer sans for humor gir lavere dødelighet, sier Melhus. - Når man prater om at humor ikke er forenelig med seriøsitet, så må man forstå betydningen av hva seriøst egentlig er. Seriøst betyr enten alvorlig, eller profesjonell. Det er ingen kontrast mellom det å være profesjonell og latter/humor på jobben. Tenk bare på Bjørn Kjos i Norwegian, han smiler og ler i alle intervju, men det er ingen som dermed betviler hans seriøsitet. - Det er viktig å ta vare på humørsprederne i organisasjonen. De har en helt uunnværlig jobb. Ingen gir så mye gratis HR-støtte til en organisasjon som dem. Tett dialog er viktig Når en arbeidstaker først er sykmeldt er det viktig å holde en tett dialog med den sykmeldte. En sykmeldt arbeidstaker «blir fortere frisk» om man føler seg ønsket og betydningsfull på jobb, og terskelen for å komme tilbake blir dermed lavere, forteller Melhus. En godt etablert bedriftskultur er viktig Er det uro og omstillinger i organisasjonen så ser man ofte at sykefraværet øker. På spørsmål om hvordan man kan snu endringer og omstillinger til noe positivt, forklarer Melhus følgende; - man må trene organisasjonen til å tåle forandringer og til å være forberedt på endringer. Mange organisasjoner lykkes godt med dette ved at de f.eks. roterer medarbeidere, det vil si at flere er trent på å gjøre ulike ting. Dermed har man flere å spille på og man får en tryggere organisasjon enn om man har et «forstenet», rigid system. En organisasjon som har en god bedriftskultur tåler endringer bedre enn organisasjoner der bedriftskulturen ikke er tilstede. Endringer i et slikt miljø vil skape frustrasjon. Frustrerte og utilfredse medarbeidere har lavere terskel for å melde fravær enn de som er godt fornøyd. - I tillegg er det viktig at de som organiserer omstillinger har respekt for de usikkerhetene som skapes. Ledelsen i en bedrift har ofte jobbet med organisasjonsendringer over lengre tid, og da er det viktig at man også gir medarbeiderne tid til venne seg til dette. Man ser at organisasjoner som gir de ansatte nok tid, ofte opplever mindre støy ved organisasjonsendringer enn de som bare haster igjennom, sier Melhus avslutningsvis. Jon Morten Melhus Jon Morten Melhus driver selskapet Humor & Lønnsomhet, som arbeider med å tilføre mer begeistring i utviklings- og lederprosesser. Sammen med Trond Haugen har han gitt ut bøkene «Latterlig Lønnsomt», «Begeistring» og «Lure ledere», som med over 30.000 solgte eksemplarer er blant Norges mest populære fagbøker de siste årene. Melhus er utdannet siviløkonom og har erfaring fra ulike lederstillinger i næringslivet. Hans lederbakgrunn sammen med erfaringen som entertainer og forfatter, har gitt han god innsikt i betydningen av en begeistret og åpen kommunikasjonsform for å sikre medarbeidertilfredshet, nytenking og lønnsomhet. 14| TEMA: årsoppgjør Sticos Årsoppgjør jubilerer kommende versjon er den tiende i rekka Sticos Magasinet har tatt en kort prat med noen av Sticos Årsoppgjørs kunder. Irmelin Krogsæther hos Andromeda økonomi Døvleveien 41, 3170 Sem Hanne Sten Telefon 33 34 71 11 - Fax Olsen 33 34 71 10 www.stiligheten.no/regnskap hos Stiligheten AS Torill Johnsen Røsten hos Malermester Blakstad AS Når tok du Sticos Årsoppgjør i bruk? Har brukt Sticos Årsoppgjør siden 2004. Når tok du Sticos Årsoppgjør i bruk? Jeg tok programmet i bruk i 2004. Når tok du Sticos Årsoppgjør i bruk? Jeg har brukt programmet siden 2005. Hva bruker du programmet til? Fører årsoppgjør ANS, AS, Enkel personforetak, private selskap. Hva bruker du programmet til? Jeg tar årsoppgjør for alle typer selskaper, har ca 120 selskaper. Pr. i dag sender jeg alt inn til Altinn. Hva bruker du programmet til? Jeg fører årsoppgjør for aksjeselskap, 13 stk. Jeg benytter programmet til å sende inn ligningspapirer og offentlig regnskap. Sender inn alt unntatt konsernoppgjør. Nedlasting fra fungerer bra. aksjonærregisteret Har du benyttet deg av brukerstøtte på årsoppgjør? Hvordan fungerte dette? Supporten er virkelig Sticos sterke side. Unik support! Hvor godt fornøyd er du med Sticos Årsoppgjør på en scala fra 1 til 10 ? Supert! Fantastisk! Ett program med brukervennlighet, godt forståelig når man har blitt kjent det det. Supporten har hjulpet oss til å bli gode på programmet. Vi jobber med senkede skuldre. God hjelp fra fjernsupporten. Tusen takk til alle, spesielt Bodil og Brynhild. En god 10`er Jeg vil etterhvert også ta i bruk aksjonærregister oppgave og konsernoppgjør. Har også lastet ned preutfylt selvangivelse fra Altinn. Har du benyttet deg av brukerstøtte på årsoppgjør? Hvordan fungerte dette? Ja, jeg bruker supporten ofte og mye. Jeg får alltid svar. Får ikke rost Sticos nok. Helt fantastisk!! Hvor godt fornøyd er du med Sticos Årsoppgjør på en scala fra 1 til 10 ? På en scala fra 1-10 så er en 10`er velfortjent! Sticos Årsoppgjør fungerer veldig godt til vår bruk, og Sticos har vært veldig behjelpelig til å rådføre oss igjennom det meste. Jeg har ikke prøvd nedlasting fra aksjonærregisteret, men bruker Altinn. Har du benyttet deg av brukerstøtte på årsoppgjør? Hvordan fungerte dette? Ja, jeg bruker support. Det virker kjempegreit! Rask respons og gode svar. Meget fornøyd! Hvor godt fornøyd er du med Sticos Årsoppgjør på en scala fra 1 til 10 ? Sticos Årsoppgjør passer selskapet vårt veldig godt. Bruk av programmet har blitt en god vane, og når man er fornøyd så skifter man ikke. Scala 1-10, en sterk 8! TEMA: Merverdiavgift | 15 Fellesanskaffelser og fordelingsnøkler - delvis fradrag for påløpt merverdiavgift I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva som anses å være en fellesanskaffelse. Når skal inngående merverdiavgift forholdsmessig fordeles? Og hvordan kommer vi fram til en riktig fordeling av inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser? TEKST: Reidun Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling Utgangspunkt Et avgiftssubjekt, dvs. virksomheter som er eller skulle vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret1, har fradragsrett for påløpt inngående merverdiavgift på alle anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten2. Det betyr at dersom anskaffelsen også skal brukes til andre formål, som privat bruk eller i virksomhet som er unntatt fra merverdiavgiftsloven, foreligger bare delvis fradragsrett. Fradraget for inngående merverdiavgift skal tilsvare anskaffelsens antatte bruk i den avgiftspliktige virksomheten3. Fradragsretten Før en vurderer om anskaffelsen er en fellesanskaffelse, må en vurdere om innkjøpet er fradragsberettiget som sådan. I den sammenhengen må vi huske å vurdere reglene om avskåret fradragsrett for merverdiavgift som f.eks. utgifter til gaver, representasjon, servering, kost og naturalavlønning, personkjøretøy mv. Under forutsetning av at fradragsretten ikke er avskåret må det vurderes om anskaffelsen er relevant for virksomheten. Selv om innkjøpet ikke direkte fysisk brukes i avgiftspliktig virksomhet, vil fradragsretten være i behold dersom kravet til relevans er oppfylt. Dette har bakgrunn i den såkalte Sira-Kvina-dommen4, hvor Høyesterett legger til grunn at en anskaffelse er fradragsberettiget når den er relevant for virksomheten. Også frivillige disposisjoner danner grunnlag for fradragsrett når disse har en «nær og naturlig» tilknytning til virksomheten. Dette følger av Høyesterettsdom fra 2001, den såkalte Norwegian Contractors-dommen5, hvor det legges til grunn at det var fradragsrett også for frivillige disposisjoner når disse har en «nær og naturlig» tilknytning til virksomheten. I begge de nevnte dommene er det ikke snakk om fellesanskaffelser, men enten fullt fradrag eller intet fradrag for påløpt merverdiavgift. La oss se nærmere på begrepet fellesanskaffelse: Begrepet fellesanskaffelse En fellesanskaffelse skal etter ordlyden i merverdiavgiftsloven6 være «til bruk både i den registrerte virksomheten og til andre formål». Tidligere merverdiavgiftslov7 brukte uttrykket «til bruk under ett». En fellesanskaffelse er altså en anskaffelse, et innkjøp, som både skal brukes i den mer>>> 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav d Merverdiavgiftsloven § 8-1 Merverdiavgiftsloven § 8-2 Rt 1985 side 93 Rt 2001 side 1497 Merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd Merverdiavgiftsloven 1969 § 23 16| Tema: merverdiavgift verdiavgiftsregistrerte virksomheten og til andre formål, f.eks. i ikke-avgiftspliktig virksomhet og/eller privat. Inngående merverdiavgift som ikke kommer til fradrag tilsvarer den delen som gjelder bruk av anskaffelsen i ikke avgiftspliktig virksomhet eller privat bruk. Den ikke-fradragsberettigede inngående merverdiavgiften vil regnskapsmessig representere en endelig kostnad for virksomheten. Det skilles ikke mellom «primær» eller «sekundær» bruk av en anskaffelse. Er det delt bruk av (felles)anskaffelsen, vil det være delvis fradragsrett tilsvarende bruken i avgiftspliktig virksomhet. Hunsbedt Racing I 2003 slo Høyesterett fast at Skatteetatens krav om primærbruk som vilkår for fradragsrett ikke gjenspeilte gjeldende rett. Frem til 2003 la Skatteetaten til grunn at det ikke var en fellesanskaffelse når den faktiske bruken i merverdiavgiftspliktig virksomhet kun var avledet og sekundær. Anskaffelser som primært var til bruk i avgiftsunntatt virksomhet/ privat bruk ble ikke ansett å være en fellesanskaffelse, med delvis fradragsrett for inngående merverdiavgift. I slike tilfeller ble det ikke innrømmet fradrag for noen del av påløpt merverdiavgift. I den såkalte Hunsbedt Racing-dommen8 slår Høyesterett fast at det er fradragsrett for anskaffelser som primært er til bruk i virksomhet som er unntatt fra merverdiavgift. Høyesterett mener at loven ikke skiller mellom «primær» eller «sekundær» bruk. Selve saken gjaldt anskaffelse av ny rallybil, hvor skatteetaten nektet fradragsrett for inngående merverdiavgift fordi bilen hovedsakelig var til bruk i ikke-avgiftspliktig virksomhet (idrett). Bilens bruk i pliktig reklamevirksomhet var etter Skatteetatens oppfatning av sekundær art. Men Høyesterett mente altså at rally og reklame var integrerte deler av samme virksomhet. Oppofrelsen var relevant og hadde en naturlig og nær tilknytting til den avgiftspliktige reklamevirksomheten. Bilen var dermed en fellesanskaffelse som ble brukt både i unntatt og pliktig virksomhet. I denne saken utgjorde merverdiavgiftspliktig omsetning mer enn 95 % av samlet omsetning. Virksomheten fikk dermed fullt fradrag for påløpt merverdiavgift på fellesanskaffelsen (bilen). Vi skal se på denne såkalte 5 % -regelen litt senere. Porthusdommen 9 I den såkalte Porthusdommen la Høyesterett til grunn at også der «sekundærbruken» kun var sporadisk og minimal, foreligger det fradragsrett for alle innsatsfaktorer. Porthuset var frivillig registrert for utleie av areal til hotell, og krevde forholdsmessig fradrag for påløpt inngående merverdiavgift, også for hotellrommene (overnatting var den gang unntatt fra avgiftsplikt). Begrunnelsen var at avgiftspliktig omsetning, slik som servering, minibar, betaltv og telefon, fant sted inne på selve rommet. Høyesterett la til grunn at hotellrom for overnatting var en relevant innsatsfaktor for den avgiftspliktige omsetningen, selv om bruken var avledet og sporadisk. Bedriftsøkonomisk tilknytting I 2008 tok Høyesterett stilling til om en ren bedriftsøkonomisk sammenheng med den avgiftspliktige virksomheten var nok for å få fradragsrett for oppofrelsen. Og Høyesterett avsa to dommer som spriker resultatmessig: Tema: Merverdiavgift | 17 Bowlingdommen I den såkalte Bowlingdommen10 la Høyesterett til grunn at anskaffelsen må være til direkte og faktisk bruk i begge virksomhetene, både i den avgiftsunntatte og den avgiftspliktige, før det anses å foreligge en fellesanskaffelse med rett til forholdsmessig fradrag. Høyesterett fremhevet at fradragsrett skal hindre avgiftskumulasjon. I denne saken skjedde det ikke oppsamling av merverdi-avgift på et omsetningsledd om en nekter fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp til den unntatte delen av virksomheten. Selve tjenesten ble omsatt uten merverdiavgift og dermed skjer det ingen avgiftskumulasjon. Virksomhetens argument om at innsatsfaktorer i unntatt virksomhet var en fellesanskaffelse fordi den unntatte tjenesten bidro til økt omsetning i den merverdiavgiftspliktige delen av virksomheten ble avvist av Høyesterett. En slik ren bedriftsøkonomisk tilknytting var altså ikke nok til å kalle anskaffelsene fellesanskaffelser. Tønsberg Bolig-dommen Samme dag som Bowlingdommen falt, avsa Høyesterett dom i den 11 såkalte Tønsberg Bolig-dommen . Saken omhandlet en virksomhet som hadde fradragsført inngående merverdiavgift på advokat-tjenester som gjaldt et heleid datterselskaps forhold. Høyesterett la til grunn at advokattjenestene var en fellesanskaffelse med krav på forholdsmessig fradrag fordi utgiften knyttet seg til selskapets renommé og omdømme samt økonomiske forpliktelser. Morselskapet hadde derfor en selvstendig egeninteresse i å redusere det økonomiske tapet som følge av egne garantistillelser. Men vi skal merke oss at Skattedirektoratet12 har uttalt at Tønsberg Bolig-dommen skal «tolkes på bakgrunn av faktum i saken». Direktoratet mener at dommen tolker loven vidt for å oppnå et rimelig resultat og at den derfor anskaffelse, mens Tønsberg Boligdommen langt på vei åpner for at en ren bedriftsøkonomisk tilknytting er tilstrekkelig. Poenget er at delte virksomheter må vurdere om fellesanskaffelsen har tilstrekkelig tilknytting til den avgiftspliktige delen av den samlede virksomheten. Det var nemlig et vilkår i begge dommene. Ubetydelighetsregel Ved forholdsmessig fordeling må vi være oppmerksom på den såkalte 5 %-regelen13. Hvis merverdiavgiftspliktig omsetning ikke overstiger 5 % av samlet omsetning i løpet av ett regnskapsår, kan det ikke gjøres fradrag for noen del av påløpt inngående merverdiavgift. I praksis blir anskaffelsen derfor ikke ansett å være en fellesanskaffelse, men utelukkende til bruk i ikke-fradragsberettiget formål. Denne ubetydelighetsregelen kommer ikke til anvendelse for virksomheter som omsetter avgiftsunntatte finansielle tjenester14 som bank, forsikring mv. gir «liten veiledning» ved vurdering av hva som skal anses som fellesanskaffelser. I praksis har dermed Skattedirektoratet bedt Skatteetaten om å se bort fra Tønsberg Bolig-dommen når fradragsrett for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser skal vurderes. Vi ser at i Bowlingdommen var bedriftsøkonomisk tilknytting ikke tilstrekkelig for å innrømme forholdsmessig fradrag som felles- Motsatt gis det full fradragsrett for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser dersom omsetning unntatt fra merverdiavgiftsloven ikke overstiger 5 % av virksomhetens samlede omset>>> 8. Rt 2003 side 1821 9.Rt 2005 side 951 10. Rt 2008 side 932 11. Rt 2008 side 939 12. Merverdiavgifthåndboken 7 utg. side 567 13. Merverdiavgiftsloven § 8-2 tredje og fjerde ledd 14. Merverdiavgiftsloven § 8-2 tredje ledd siste setning 18| Tema: merverdiavgift ning i løpet av et regnskapsår. Dersom avgiftspliktig omsetning utgjør mer enn 95 % av samlet omsetning innrømmes det dermed fullt fradrag. Dette var som tidligere nevnt tilfelle i Hunsbedtdommen. Den faktiske bruken av rallybilen i avgiftspliktig reklamevirksomhet lå i overkant av 50 %, men fordi momspliktige inntekter oversteg 95 % av samlet omsetning, ble det innrømmet full fradrag for påløpt merverdiavgift vedørende bilen. Dersom det eksempelvis blir oppført et bygg på 100 kvm, hvorav 97 kvm blir brukt til avgiftspliktig virksomhet og 3 kvm til ikkeavgiftspliktig bruk, kan utgifter til felles drift fordeles etter omsetning forrige regnskapsår. Og dersom merverdiavgiftspliktig omsetning overstiger 95 % av samlet omsetning, vil det være full fradragsrett for inngående merverdiavgift på felles driftsutgifter til bygget selv om 3 kvm er til bruk i ikke-avgiftspliktig virksomhet. Fastsette fordelingsnøkkel La oss legge til grunn at anskaffelsen er en fellesanskaffelse med delvis rett til fradrag for påløpt inngående merverdiavgift. Hvordan skal en i praksis fastsette størrelsen på fradraget? Den enkelte anskaffelsen For det første kan vi fastslå at det er inngående merverdiavgift på det enkelte innkjøpet som skal forholdsmessig fordeles. Hver gang det posteres et bilag må det vurderes om anskaffelsen bare skal brukes i avgiftsunntatt virksomhet (dvs. ingen fradrag for påløpt merverdiavgift), bare skal brukes i avgiftspliktig virksomhet (dvs. fullt fradrag for avgiften) eller om det er en fellesanskaffelse. Det er bare ved fellesanskaffelser at inngående merverdiavgift skal fordeles forholdsmessig. For gjentatte innkjøp med samme forholdsmessig bruk, kan det benyttes felles forholdstall ved beregning av det forholdsmessige fradraget. Den skjønnsmessige fordelingsnøkkelen brukes da fortløpende gjennom hele året og virksomheten slipper å foreta en konkret vurdering hver gang det enkelte bilaget skal bokføres. Fradraget settes tilsvarende brøken i den skjønnsmessig fastsatte fordelingsnøkkelen. I praksis skjer dette ved opprettelse og bruk av egne mva-koder. Hovedregel Det rettslige utgangspunktet15 er at fordelingen skal skje etter antatt bruk til ulike formål. Det betyr at virksomheten må skjønnsmessig anslå og fordele inngående merverdiavgift slik at fradraget størrelsesmessig tilsvarer bruk i merverdiavgiftspliktig virksomhet. Dette skjønnet kan basere seg på tidligere erfaringer, og må være forsvarlig, dvs. ligge innenfor det som betraktes som god forretningsskikk. Ulike fordelingsnøkler 16 gir Merverdiavgiftsforskriften anvisning på ulike alternative fremgangsmåter for å lage fordelingsnøkler. For fast eiendom kan det som utgangspunkt benyttes areal, dvs. forholdet mellom kvadratmeter brukt i avgiftspliktig virksomhet og det totale antall kvadratmeter. Andre løpende felles driftsutgifter kan forholdsmessig fordeles etter omsetning. Fradraget settes da tilsvarende fjorårets samlede merverdiavgiftspliktige inntekter sammenlignet med virksomhetens samlede omsetning. Antatt bruk i avgiftspliktig virksomhet kan også uttrykkes i andre måleparametre: kjørte kilometer, anvendt tid til ulike formål, antall ganger det skjer forbruk i avgiftspliktig virksomhet osv. Flere fordelingsnøkler Det er ikke noe til hindrer for å bruke ulike fordelingsnøkler på forskjellige typer anskaffelser. Fast eiendom kan ha en nøkkel basert på kvadratmeter, mens kjøretøy kan ha en nøkkel basert på kjørte kilometer. Løpende driftsutgifter kan ha en tredje type nøkkel basert på omsetning, og andre driftsmidler kan ha fordelingsnøkkel basert på den tiden driftsmidlet rent faktisk brukes i den avgiftspliktige virksomheten. Eksempler Fast eiendom Bygg som er en fellesanskaffelse Ved oppføring av bygg og anlegg kan17 det fastsettes en fordelingsnøkkel hvor inngående merverdiavgift fordeles etter antall kvadratmeter gulvflate som anvendes av den merverdiavgiftspliktige delen av virksomheten i forhold til byggets samlede areal. Dette forutsetter at hele bygget er en fellesanskaffelse. Bygg som ikke er fellesanskaffelse Finansdepartementet har uttalt18 at bygg som oppføres til bruk både i avgiftspliktig virksomhet og til formål som ikke gir rett til fradrag for inngående merverdiavgift, ikke anses som fellesanskaffelse. Dette er en presisering som medfører at ubetydelighetsgrensen19 (5 % -regelen) ikke kommer til anvendelse ved oppføring av bygg. Et eksempel kan illustrere dette: For oppføring av et bygg på 100 kvm, hvor 97 kvm er til bruk i avgiftspliktig virksomhet, vil det ikke være fradragsrett for 3 % av påløpt inngående merverdiavgift tilvarende de 3 kvm som ikke er oppført til bruk i merverdiavgifts- Tema: Merverdiavgift | 19 pliktig virksomhet. Dette gjelder som sagt bare kostnader til første gangs anskaffelse - oppføring av bygget. Det betyr at arealene anses å være til eksklusiv bruk i enten avgiftsunntatt eller pliktig virksomhet. Inngående merverdiavgift skal derfor fordeles etter de konkrete kostnadene for de ulike arealene. len av avgiftspliktig omsetning (uten merverdiavgift dvs. nettoomsetning) i forhold til samlet omsetning i fjor. Merk at offentlige tilskudd og uttak 20 skal medtas når virksomhetens samlede omsetning skal fastsettes. Begrepet «omsetning» er derfor i denne sammenhengen utvidet i forhold til lovens definisjon21. For fellesarealer (f.eks. myldreareal, ganger, korridorer, i n n g a n g s p a r t i e r), altså hvor bruken er i både den unntatte og den pliktige delen av virksomheten, skal fordelingen skje etter antatt bruk. Likevel kan prinsippene om fordeling av felleskostnader etter kvadratmeter legges til grunn. Ubetydelighetsregelen gjelder dermed i slike tilfeller. For løpende driftsutgifter og andre omkostninger etter oppføring vil vanlige regler om fellesanskaffelser kunne legges til grunn. For inngående merverdiavgift vedrørende felles drift av bygget kan fordelingen basere seg på omsetning. Omsetning Inngående merverdiavgift på utgifter til felles drift i en delt virksomhet, kan fordeles etter omsetning i det forrige regnskapsår. Forrige regnskapsår betyr siste års avlagte regnskapstall og ikke inneværende årets omsetning. Fellesanskaffelser gir i slike tilfeller fradragsrett tilsvarende ande- Det er imidlertid et vilkår22 for bruk av omsetning som fordelingsnøkkel at en slik fordeling gir et rimelig bilde av bruken. Omsetning kan ikke benyttes dersom den i liten grad gjenspeiler hvordan bruken av anskaffelsen fordeler seg. Dette kan særlig være tilfeller hvor bruken er delt mellom privat anvendelse og bruk i merverdiavgiftspliktig virksomhet. Bruk av omsetning som fordelingsbrøk vil ikke fange opp den private bruken av et driftsmiddel. Det ble i juni i år avsagt en tingrettsdom (ikke rettskraftig) hvor Skatteetaten fikk medhold i at antatt bruk skulle måles i forholdet mellom antall låne- og leasing-avtaler, ikke i forhold til omsetning for henholdsvis lån/ leasing. Virksomheten besto i å yte lån (unntatt fra avgiftsplikt) og leasing og biladministrasjon (merverdiavgiftspliktig). Fellesanskaffelser vedrørende administrasjon og kontordrift var forholdsmessig fordelt etter forholdet mellom avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning. Skatteetaten mente at forholdet mellom omsetning tilknyttet leasing og lån ikke førte til et korrekt uttrykk av antatt bruk, fordi avdragsdelen på selskapets låneportefølje ble ikke hensyntatt som «omsetning» når fordelingsnøkkel ble fastsatt. Skatteetaten tilsidesatte selskapets skjønn og foreslo å legge til grunn et gjennomsnitt av forholdstallet for antall kontrakter, antall nye kontrakter og avgang av kontrakter. Fradraget for inngående merverdiavgift ble dermed skjønnsmessig fastsatt >>> 15.Merverdiavgiftsloven § 8-2 16. Merverdiavgiftsforskriften § 8-2-1 og § 8-2-2 17. Merverdiavgiftsforskriften § 8-2-1 18.Skattedirektoratets melding AV 19/81 19. Merverdiavgiftsloven § 8-2 tredje og fjerde ledd 20. Merverdiavgifthåndboken 7 utg. pkt. 8-2.9 side 581 flg. 21. Merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a 22. Merverdiavgiftsforskriften § 8-2-2 siste setning 20| Tema: merverdiavgift tilsvarende andel kontrakter tilknyttet den avgiftspliktige leasingvirksomheten. Retten ga Skatteetaten medhold i det ikke var utvist et forsvarlig skjønn fra selskapets side når omsetningstall var brukt som grunnlag for fordelingen. Retten ga derfor etaten medhold i at en fordelingsnøkkel med utgangspunkt i forholdet mellom antall lån- og leasingavtaler, ga et bedre bilde av antatt bruk. Andre fordelingsnøkler La oss se på en fordelingsnøkkel basert på kjørte kilometer. Et eksempel er konsulenten som selger merverdiavgiftspliktig rådgivning og unntatte undervisningstjenester. Det kjøpes inn en varebil klasse 2 (grønne skilt) som i tillegg til bruk i næring også brukes privat, f.eks. kjøring mellom hjem og arbeid. Bilens bruk tilknyttet rådgivning vil være fradragsberettiget bruk, mens det ikke er fradragsrett for inngående merverdiavgift påløpt ved privat bruk eller bruk tilknyttet undervisningsoppdrag. Ved første gangs anskaffelse (kjøp eller leasing) må fradraget basere seg på et skjønn. Det vil si estimerte antall kilometer brukt i forbindelse med rådgivningsvirksomheten sammenholdt med totalt antall kjørte kilometer. For senere år kan det ved fastsettelse av fordelingsnøkkel på driftsutgifter på bilen legges til grunn erfaringer som f.eks. gjennomsnittsberegninger basert på historiske tall fra kjørebok. Telefon Utgifter til fasttelefoner og mobiltelefoner som både brukes i avgiftspliktig næring og privat, vil være en fellesanskaffelse med delvis rett til fradrag. Fradragets størrelse skal tilsvare andel brukt i avgiftspliktig næring. En fordelingsnøkkel kan baseres på antall tellerskritt tilknyttet den merverdiavgiftspliktige næringen sammenholdt med totalt antall tellerskritt. Ved fastsetting av fordelingsnøkkel kan en ta utgangspunkt i en spesifisert regning som kan sies å representere gjennomsnittlig bruk. Avgiftsmessig settes fradraget tilsvarende faktisk bruk i næring – det er sånn sett ingen sammenheng mellom den skattemessige sjablongregelen for beregning av privat fordel og den merverdiavgiftsmessige vurderingen! For ordens skyld: Arbeidsgiver vil også ha fradragsrett for merverdiavgift selv om ansatte står som abonnent. Men i slike tilfelle må original telefonregning eller kopi leveres arbeidsgiver sammen med en erklæring om at den ansatte ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret23. 23. Skattedirektoratets melding AV 5/70 nr. 9 og melding 12/71 nr. 7 TEMA: MERVERDIAVGIFT | 21 Tid som nøkkel Den tidligere nevnte konsulenten som drev både undervisning og rådgivning, kan kjøpe inn en bærbar PC som i tillegg til yrkesbruk også benyttes privat. PC’ en vil være en fellesanskaffelse hvor fradrag for påløpt merverdiavgift skal settes til antatt bruk i avgiftspliktig rådgivning. Her kan en fordelingsnøkkel basere seg på tid anvendt til ulike formål, slik at fradraget settes til antall timer brukt i rådgivning sammenholdt med antall timer forbrukt til ikke fradragsberettiget formål som undervisning og privat bruk. Ytterligere informasjon Vil du lese mer om fellesanskaffelser kan du slå opp i Sticos Oppslag. I emnet «Forholdsmessig Fradrag Fordeling Fellesanskaffelser Inngående Avgift Merverdiavgift Allment Kjøp» er det beskrevet generelt om forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift. I emnet «Forholdsmessig Fradrag Fordeling Fellesanskaffelser Inngående Avgift Merverdiavgift Omsetning Kjøp» finner du informasjon om forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift etter omsetning. I emnet «Forholdsmessig Fradrag Fordeling Fellesanskaffelser Inngående Avgift Merverdiavgift Bygg Areal Kjøp» beskrives forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift etter areal. Kommentar Reidun Mæhlum Rådgiver Sticos Fagavdeling Enklere regler? I kjølvannet av alle rettssaker om fradragsrett for inngående merverdiavgift er det betimelig å spørre om ikke lovgiver bør komme på banen og innføre nye regler. Regler som er enklere å forstå og dermed lettere å etterleve? Det har ikke manglet på anledninger. Første gang var ved den såkalte momsreformen i 2001. Dagjeldende merverdiavgiftslov ble gjenstand for betydelig omarbeiding uten at reglene om fradragsrett eller fastsettelse av fordelingsnøkler ble endret. Ved innføring av justeringsreglene i 2008 ble temaet så vidt berørt, men uten at det skjedde endringer. Og heller ikke når en helt ny merverdiavgiftslov kom i 2010 ble reglene gjenstand for revisjon. Det vil si, det skjedde en endring ved at sentrale bestemmelser ble flyttet fra forskriften og inntatt som en del av selve lovteksten. Et skritt i riktig retning? Går vi til vårt naboland Sverige har de noen lunde like regler, men slik at forholdsmessig fordeling etter omsetning ikke er endelig på bokføringstidspunktet. Løpende gjennom året foretas fordeling basert på fjoråret omsetningstall, men en endelig fordeling og fastsettelse av fradragets størrelse skal foretas først når årets faktiske omsetningstall er kjent. I Danmark har de tilsvarende regler om «foreløbig opgørelse» med løpende fradrag gjennom året basert på fjorårets omsetning, og med en forpliktelse til å korrigere ved årets slutt. For nyetablerte virksomheter skjer det foreløpige fradraget på grunnlag av omsetning i den aktuelle momsterminen, men slik at det ved årets slutt foretas en endelig fastsettelse av fradragets størrelse basert på faktisk omsetning det første driftsår. Her hjemme tok professor på BI Ole Gjems-Onstad allerede i 2003 til orde for innføring av tilsvarende regler som Sverige og Danmark. Dette i skriftserie for jus nr. 4/2003 -« Forslag til ny teknisk revidert merverdiavgiftslov med samleforskrift». Han foreslår fortløpende fradrag for inngående merverdiavgift basert på samlet omsetning i forrige regnskapsår, men som en foreløpig størrelse. Ved utgangen av året forpliktes avgiftsubjektet å korrigere fordelingen i samsvar med årets faktiske omsetning. Det gjenstår å se om, og eventuelt når, regelendringer kommer… 22| Tema: Merverdiavgift MVA-aktuelt: Garantireparasjoner utført for utenlandske oppdragsgivere Finansdepartementet har foreslått å gjeninnføre fritaket for merverdiavgift på garantireparasjoner utført for utenlandske oppdragsgivere. Høringsfristen var 9. august. Etter tidligere forskrift nr. 53 hjemlet i den gamle merverdiavgiftsloven fra 1969, skulle det ikke svares merverdiavgift av slike tjenester, men fritaket ble ikke videreført da ny merverdiavgiftslov trådte i kraft i 1. januar 2010. Istedenfor ble utenlandske næringsdrivende henvist til å søke refusjon for påløpt merverdiavgift. verdiavgiftsregistrert for utleie av fritidseiendom, bli slettet. Det er tilfelle dersom den registrerte virksomheten ikke oppfyller de nye vilkårene. Dermed blir utleien ved sletting en ikke-avgiftspliktig ytelse. I slike tilfeller kan justeringsbestemmelsen komme inn: Fradragsført inngående merverdiavgift på oppføring og påkostninger må enten justeres ned eller tilbakeføres. Høringsfristen var 15. september. I forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet i oktober, fremmet Finansdepartementet forslag om at regelen gjeninnføres med virkning fra 1. januar 2012. Flere høringsinstanser har bedt om at virkningstidspunktet blir satt til 1. januar 2010 og at gamle forskrift nr. 50 om fritak for reklametjenester også gjeninnføres, slik at blant annet utleie av stand til utenlandsk kunde kan faktureres avgiftsfritt. Utleie av fritidseiendom – nye objektive vilkår for mva-plikt Finansdepartementet har foreslått innføring av objektive kriterier for avgiftsplikt ved utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom. Forslaget innebærer at utleie av fritidseiendom blir merverdiavgiftspliktig når det leies ut minst 4 enheter eller at samlet utleid areal utgjør minst 400 m2. Blir reglene innført kan virksomheter som i dag er mer- Veterinærer og mva-oppgaver Ved innføring av ny merverdiavgiftslov fra 1. januar 2010 ble tidligere bestemmelse om å gi fritak fra alminnelig oppgavetermin når særlige grunner foreligger, ikke videreført. Veterinærers særskilte ordning med å sende inn en omsetningsoppgave pr. år falt dermed bort. Skattedirektoratet har 31. august i år fastsatt en overgangsforskrift som innebæ- rer at veterinærer opprettholder særordningen med oppgavefritak inneværende år. Veterinærer som etter søknad har oppgavefritak for 1.-5. termin for 2011 skal dermed levere (års)oppgave for 2011 den 10. april 2012. Samme dato må veterinærer levere omsetningsoppgave for 1. termin 2012. Dette skyldes at veterinærer fra og med 2012 må levere omsetningsoppgaver på lik linje med andre nærings-drivende. Fra 2012 må veterinærer må levere oppgave 6 ganger i året dersom de ikke oppfyller kravet til årsterminoppgave på grunn av lav omsetning (dvs. har omsetning under 1 million kroner). Slik søknad om å levere årsterminoppgave må fremmes overfor stedlig skattekontor innen 1. februar 2012 for å få virkning for året 2012. Tema: merverdiavgift | 23 Ikke merverdiavgift på veihjelpsabonnement Skattedirektoratet har i et fellesskriv til skattekontorene og et brev til et advokatkontor i august 2011, uttalt at det ikke skal svares merverdiavgift på veihjelpsabonnement i form av forhåndsbetaling som gir rett til bilberging eller annen assistanse ved uhell eller driftsstans. Dette anses som vederlag for en avgiftsunntatt forsikringstjeneste. eller fått bruksrett til lokalene. Om justeringsperioden ved trinnvis utbygging mener Skattedirektoratet at justeringsperioden for hele bygget løper fra tidspunktet det første lokalet i et byggetiltak får brukstillatelse. I forhold til avtale om overføring av justeringsforpliktelse, presiserer Skattedirektoratet kravet om at signert avtale må foreligge innen oppgavefristen for den termin eiendommen (kapitalvaren) overdras. Og i forhold til fusjon og fisjon vil en generell passus om at overtagende selskaps eiendeler, rettigheter og forpliktelser er overført til overtagende selskap, ikke være nok for å tilfredsstille kravet om avtale idet alle formelle og materielle vilkår i merverdiavgiftsforskriften skal være oppfylt. Når det gjelder fellesregistrering vil overdragelser innenfor en fellesregistrering anses som overdragelse, dvs. et subjektskrifte av kapitalvaren. Dermed må det foreligge skriftlig signert avtale for å unngå negativ justering ved salg av eiendom. Skattedirektoratet om justeringsreglene I melding 8/2011 (publisert i juli) fra Skattedirektoratet, kommenteres justeringsreglene. Særlig interessant er det at direktoratet innfører et krav om at leiekontrakt som danner grunnlag for tilbakegående avgiftsoppgjør, må være effektuert innen seks måneder etter fullføring. En signert leieavtale er ikke lenger tilstrekkelig, idet direktoratet krever et «virksomt leieforhold», dvs. at det «løper en juridisk rett for leietaker til å bruke lokalene og en plikt til å betale leie». Denne innstrammingen vil i praksis bety et krav om at leietaker må ha flyttet inn i lokalene I tillegg kommenteres rettstilstanden rundt «tomme lokaler», og om nybygg er ett eller flere kapitalvarer. Mva-sats på mat ombord på ferger og hurtigbåter I en uttalelse fra juli i år legger Skattedirektoratet til grunn at det ikke på generelt grunnlag skal skilles mellom ferger og hurtigbåter. Det skal for begge befordringstyper foretas en konkret vurdering av om det omsettes matvarer til 14 % merverdiavgift eller tilbys serveringstjenester belagt med 25 % merverdiavgift. Utgangspunktet er at hele skipet anses som tilknyttet lokale for serveringstjenester og at det bare er tradisjonelle kioskvarer som kan omsettes med 14 % merverdiavgift. I oktober kom direktoratet med en ny uttalelse om samme tema. Denne gangen legges det til grunn at det etter en konkret vurdering kan omsettes matvarer, såkalt «take-away» med 14 % merverdiavgift, under forutsetning at selger etablerer rutiner som skiller mellom omsetning til 25 % eller 14 % merverdiavgift. Dette for eksempel gjennom ulik prissetting eller ved spørsmål til kunden. 24| Tema: sk att Rapportering av utenlandsk arbeidskraft Høy aktivitet i næringslivet medfører stor etterspørsel etter arbeidskraft. Det er derfor ikke uvanlig å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. I denne artikkelen vil vi belyse gjeldende regelverk for rapportering av oppdrag gitt til utenlandske oppdragstakere. TEKST: Terje Brovold Rådgiver Sticos fagavdeling Bakgrunnen for rapporteringsplikten De siste årene har Norge hatt en økende tilvekst av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere. Arbeidsinnvandringen har bidratt til å avhjelpe mangelen på arbeids kraft og er av stor betydning for å dempe presset i det norske arbeidsmarkedet. Utenlandske skattytere som kommer hit innebærer imidlertid også særlige utfordringer for skattemyndighetene fordi de ofte oppholder seg i landet på midlertidig basis og over korte perioder. Det er derfor behov for rask oversikt over utenlandske skattytere i Norge. For å oppnå en effektiv skattekontroll er det lovpålagt at visse oppdrag skal innrapporteres til skattemyndighetene. Oppdrag som skal rapporteres Det skal gis opplysninger til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) om alle oppdrag og underoppdrag som er gitt til et selskap som er hjemmehørende i utlandet, eller til en person som er bosatt i utlandet, når oppdraget utføres •på sted for bygge- og monterings virksomhet i Norge •på sted som står under oppdrags givers kontroll i Norge •på den norske kontinentalsokkelen For å ta stilling til om det er rapporteringsplikt må oppdragsgiveren også for hvert eneste oppdrag han tildeler, undersøke om det benyttes underoppdragstakere til å utføre oppdraget, om underopp-dragstakerne er skattemessig bosatt i utlandet og om det på noe trinn i kjeden benyttes utenlandske arbeidstakere. I tillegg til å klarlegge rekkevidden av rapporteringsansvaret, må oppdragsgiveren skaffe til veie opplysningene som skal gis om den enkelte oppdragstaker og arbeidstaker. Hvem har rapporteringsplikt? Plikten gjelder for norske og utenlandske næringsdrivende og for det offentlige. Rapporteringsplikten gjelder alle leddene i kontraktskjeden, slik at det vil være flere som er ansvarlig for å gi opplysninger om den enkelte underoppdragstaker og dennes arbeidstakere (solidaransvar). Det kan inngås avtale mellom oppdragsgivere i flere ledd og mellom oppdragsgiverne og oppdragstakerne om at opplysninger til Sentralskattekontoret for utenlandssaker kan gis av en av dem. En slik avtale fritar imidlertid ingen av partene for det ansvaret som påligger dem om rapporteringsplikt. Det er derfor viktig at oppdragsgiveren har kontroll med at underleverandørene oppfyller sine forpliktelser med hensyn til rapporteringsplikt av oppdraget og arbeidstakerne. Tema: sk att | 25 Opplysninger om arbeidstakerne skal kun gis i de tilfeller det foreligger rapporteringsplikt for selve oppdraget. Det er videre verdt å merke seg at reglene om rapportering av arbeidstakere kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, de alminnelige reglene om lønnsinnberetningsplikt og plikt til å foreta skattetrekk. Utenlandske arbeidstakere ansatt hos norske oppdragstakere/oppdragsgivere skal ikke rapporteres, men i stedet meldes til arbeidsgiver og arbeidstakerregisteret (AA-registeret). Plikten til ukrevet å gi opplysninger gjelder ikke ved tildeling av oppdrag hvor avtalt vederlag er mindre enn NOK 10 000. Privatpersoner som ikke driver næringsvirksomhet har heller ingen plikt til å gi opplysninger. Litt om oppdragsstedene Sted for bygge- og monteringsvirksomhet Bygge- og anleggsnæringen er preget av at det ofte benyttes underentreprenører i flere kontraktsledd og at bransjen har et relativt stort innslag av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere. Rapporteringsreglene i ligningsloven § 6-10 har omfattet oppdrag på plass for bygge- og monteringsvirksomhet siden de ble vedtatt på slutten av 1970-tallet. Det er derfor grunn til å anta at oppdrag innen byggebransjen også i fremtiden vil være et kjerneområde for rapporteringsreglene. Sted som står under oppdragsgivers kontroll Med oppdrag som står under oppdragsgivers kontroll menes i første rekke oppdrag som utføres i oppdragsgivers egne lokaler, men også oppdrag som utføres andre steder vil omfattes så langt de ut- føres på et sted som oppdragsgiveren faktisk eller rettslig disponerer over. Oppdrag som utføres på en landbrukseiendom eller skogeiendom vil derfor kunne omfattes av rapporteringsplikten. Det vil ikke være avgjørende for om det er rapporteringsplikt at oppdragsgiveren eier, leier eller på annen måte har eksklusiv bruksrett til stedet oppdraget skal utføres på. En oppdragstaker som skal utføre et oppdrag i oppdragsgivers lokaler vil således normalt ansees å ha rapporteringsplikt om underoppdragstakere han eller hun benytter til å utføre deler av oppdraget hos oppdragsgiveren. Oppdrag og underoppdrag som skal utføres på steder som oppdragsgiver ikke har tilgang til, eksempelvis oppdragstakerens egne lokaler, vil derimot som hovedregel ikke omfattes av rapporteringsplikten. Kontinentalsokkelen Ved oppdrag på kontinentalsokkelen vil det være rapporteringsplikt om alle oppdrag og underoppdrag gitt til oppdragstakere som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Opplysningsplikten gjelder uten begrensninger med hensyn til hvor oppdraget utføres på sokkelen. Eget skjema Når det foreligger et rapporteringspliktig oppdrag, skal det gis opplysninger til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) på skjema RF-1199. Det skal gis opplysninger om hovedoppdragsgiveren i kontraktskjeden, oppdragstakeren og arbeidstakerne. Rapporteringen skal skje senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt. Skjemaet fylles ut og leveres enklest via altinn.no Mangelfull rapportering Dersom oppdragsgiveren ikke oppfyller sin rapporteringsplikt, kan det føre til sanksjoner i form av tvangsmulkt, ansvar for skatter og avgifter, samt gebyr. Bruk av opplysningene Opplysningene som rapporteres inn etter ligningsloven § 6-10 benyttes aktivt ved ligningen av skattyterne. Eksempelvis kan lengden av en oppdragstakers eller arbeidstakers opphold i Norge være av betydning for vurderingen av om han eller hun er skattepliktig til Norge. I denne forbindelse er det nyttig for skatteetaten å motta informasjon om i hvilken tidsperiode skattyteren har hatt oppdrag eller arbeidet på oppdrag i Norge. Rapporteringsreglene i ligningsloven § 6-10 skiller seg fra de øvrige reglene om plikt til å gi kontrollopplysninger og ligningsoppgaver etter ligningsloven, ved at opplysninger skal gis løpende gjennom inntektsåret. Et annet særtrekk ved gjeldende rapporteringsregler er at rapporteringsplikten påhviler flere ledd i kontraktskjeden enn bare skattyterens oppdragsgiver eller arbeidsgiver. 26| TEMA: STATSBUDSJETTET statsbudsjettet 2012 Torsdag 6. oktober 2011 la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2012. Her er en oversikt over noen av endringene som foreslås på skatte- og avgiftsområdet. TEKST: Atle Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling Forslag til endringer i skattereglene Blant endringene på skatteområdet i statsbudsjettet for 2012 er en oppfølging av evalueringen av Skattereformen fra 2006 om å oppheve reglene om korreksjonsinntekt, avskjære fradragsrett for tap på fordring mellom nærstående selskaper og begrensninger i tre-prosentregelen i fritaksmetoden. Personbeskatningen Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid og besøksreiser til hjemmet. Skattyter kan som hovedregel kreve fradrag for kostnader knyttet til arbeidsreiser (reiser mellom hjem og fast arbeidssted) og besøksreiser til hjemmet. Regjeringens forslag til endringer vil medføre at reisefradraget for 2012 blir beregnet etter følgende standardsatser og rammer: •1,50 kroner pr. km for de første 50 000 km pr. år •0,70 kroner pr. km for reise avstand utover 50 000 km pr. år •Fradraget gis bare for den delen av de stipulerte kostnadene som overstiger et bunnbeløp (kr 13 950) Utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter Regjeringen foreslår å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter over tre år fra og med 2012. Det vil derfor ikke bli gitt slikt fradrag fra og med 2015. De frigjorte midlene skal brukes til å styrke eksisterende stønadsordninger. Reglene om skattefritt sluttvederlag Etter gjeldende regler er det i hovedsak bestemmelsene i de til enhver tid gjeldende tariffavtaler som avgjør hva som skal anses som skattefritt sluttvederlag. Sentrale vilkår for den skattemessige behandlingen av slike sluttvederlag, også de beløpsmessige begrensningene for skattefri utbetaling, fremgår derfor av hovedoverenskomster mellom partene i arbeidslivet, og ikke av skattelovgivningen. Bestemmelsene om skattefritt sluttvederlag ved ufrivillig oppsigelse foreslås endret, slik at alle vilkår mv. for skattefrihet framgår direkte av skatteloven med tilhørende forskrift. Endringene vil i hovedsak innebære en videreføring av gjeldende rett, med utgangspunkt i LO/NHO-ordningen og framforhandlede satser. Det legges imidlertid også opp til enkelte mindre, materielle endringer. Reglene om skattefri utleie av tomannsboliger Eiere av tomannsboliger kan med dagens regler leie ut mer enn halvparten av tomannsboligen skattefritt. Regjeringen foreslår å endre reglene slik at tomannsboliger likebehandles med andre boliger. Det vil si at bare inntil halvparten av hele tomannsboligen vil kunne leies ut skattefritt. Tema: statsbudsjettet | 27 Næringsbeskatningen Endringer i saldoavskrivningsreglene Etter dagens regler kan bygg som har en så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på inntil 20 år fra oppføringen, avskrives med en forhøyet avskrivningssats på 8 %. Regjeringen foreslår at fra 2012 skal både bygg og anlegg kunne avskrives med en forhøyet avskrivningssats på 10 % dersom brukstiden ikke antas å overstige 20 år. Videre foreslår Regjeringen å presisere i skatteloven at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg skal avskrives i bygg- og anleggsgruppen. Bakgrunnen er to rettssaker i senere tid hvor spørsmålet har vært om slike driftsmidler, som antas å ha en levetid på om lag 20 år, skal avskrives i saldogruppen for maskiner der satsen er 20 %, eller i saldogruppen for bygg og anlegg der satsen er 4 %. Avskrivningssatsen for husdyrbygg i landbruket foreslås økt fra 4 til 6 %. Med husdyrbygg i landbruket siktes det i første rekke til bygninger som huser husdyr som brukes til produksjon av mat og andre dyreprodukter, og til å utføre arbeid i jord- og skogbruk, samt oppdrett av slike dyr. Bygninger som typisk omfattes er fjøs, grisehus, hus til høns, kylling, kalkun mv. og i noen tilfeller stall. Departementet foreslår at bygget skal behandles som husdyrbygg i sin helhet dersom minst 50 % av arealet benyttes til dette formålet. På den annen side vil en bygning der under halvparten av bygningens areal benyttes til husdyr, ikke kvalifisere til forhøyet avskrivningssats. Endringer for jord- og skogbruksnæringen Trygdeavgiften på personinntekt fra jord- og skogbruksnæring foreslås økt fra 7,8 % til 11 %. Bakgrunnen for å øke trygdeavgiften er at den årlige bevilgningen over jordbruksavtalen som overføres folketrygden for å dekke differansen mellom 7,8 % og 11 %, har vært for lav. Som kompensasjon for økt trygdeavgift, foreslår regjeringen blant annet å øke jord- og skogbruksfradraget til 38 %. Det generelle jordbruksfradraget økes fra 54 200 til 63 500 kroner og øvre grense økes fra 142 000 til 166 400 kroner. Trygdeavgiften på næringsinntekt fra reindrift og reindriftsfradraget foreslås økt tilsvarende. Regjeringen foreslår også å lempe kravet til egen bruk for at utleie av og tjenesteyting med driftsmidler kan inngå i grunnlaget for jordbruksfradrag. Andelen egen bruk reduseres fra 80 % til 60 %. Fjerning av lønnsfradraget Lønnsfradraget innebærer at det ved beregningen av eiers personinntekt fra næring gis et ekstra fradrag på 15 % av de samlede lønnskostnadene inklusive arbeidsgiveravgift. Lønnsfradraget er en etterlevning fra delingsmodellen. Fradraget gjelder en liten gruppe næringsdrivende med relativt høye inntekter, og gir enkeltpersonforetak med ansatte en fordel sammenlignet med tilsvarende virksomhet organisert som aksjeselskap. Regjeringen foreslår derfor å fjerne lønnsfradraget fra 2012. Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående selskaper Tap på fordringer er fradragsberettiget dersom fordringen har tilstrekkelig sammenheng med kreditorselskapets virksomhet. Dette kan utnyttes ved at selskap investerer gjennom datterselskap som etableres med lite aksjekapital. Hoveddelen av selskapets innskudd i datterselskapet gjøres i form av lån. Går virksomheten i datterselskapet dårlig, kan morselskapet få fradrag for store deler av investeringen som tap på fordring. Går virksomheten godt, vil avkastningen komme som verdistigning på aksjene eller utbytte og dermed omfattes av fritaksmetoden. For å tette dette hullet foreslår Regjeringen å avskjære fradrag for tap på fordring mellom nærstående selskaper. Fjerning av regelen om korreksjonsinntekt Regelen om korreksjonsinntekt skal sikre at all inntekt som ligger til grunn for utbytteutbetaling, er >>> 28| TEMA: STATSBUDSJETTET skattlagt på selskapets hånd. Regelen er relevant i tilfeller der det regnskapsmessige overskuddet er større enn det skattemessige. Normalt vil det ubeskattede overskuddet uansett komme til beskatning på et senere tidspunkt, og regelen påvirker derfor i hovedsak bare tidspunktet for skattlegging. Unntaket er dersom selskapet i mellomtiden går konkurs. Regelen om korreksjonsinntekt bringer derfor ikke inn nevneverdig proveny over tid. Regelen er imidlertid komplisert og medvirker til at selskapene gjerne venter med å betale ut utbytte for å unngå korreksjonsinntekt. Det foreslås derfor å fjerne regelen om korreksjonsinntekt. Foreslåtte endringer i tre-prosentregelen Tre-prosentregelen innebærer at 3 % av netto aksjeinntekter som er fritatt for skatt under fritaksmetoden likevel skal inntektsføres. Inntektsføringen gjelder i dag både utbytte og gevinst. Regelen fungerer som en sjablongmessig reversering av fradragsrett for kostnader knyttet til de skattefrie inntektene. Regjeringen foreslår at tre-prosentregelen fra 2012 •generelt bare skal omfatte utbytte/utdeling, og ikke gevinst •heller ikke skal få anvendelse på gevinst/utdeling i konsernforhold •skal omfatte utdeling fra deltaker lignet selskap •skal omfatte utbytte/utdeling til selskap hjemmehørende i utlandet dersom selskapet driver skattepliktig virksomhet i Norge og aksjene er knyttet til denne virksomheten Skattemessig behandling av tilskudd til bygdeutvikling Det foreslås at tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr etter ordningen med tilskudd til BU-midler ikke skal anses som skattepliktig inntekt for mottakeren. Kostprisen på driftsmidler i forbindelse med avskrivninger skal ikke reduseres med et beløp tilsvarende tilskudd til erverv av driftsmiddelet. Tilskuddet skal imidlertid regnes som del av vederlaget ved realisasjon av driftsmidlet dersom dette skjer innen fem år etter at det ble ervervet. Foreslåtte endringer i skattesatser 2011 Forslag 2012 Innslagspunkt trinn 1 kr 471 200 kr 490 000 Innslagspunkt trinn 2 kr 765 800 kr 796 400 7,8 % 11,0 % Klasse 1 kr 43 600 kr 45 350 Klasse 2 kr 87 200 kr 90 700 Sats lønnsinntekt 36 % 38 % Øvre grense lønnsinntekt kr 75 150 kr 78 150 Øvre grense pensjonsinntekt kr 62 950 kr 65 450 Maksimalt beløp kr 28 150 kr 29 300 Innslagspunkt nedtrapping trinn 1 kr 158 650 kr 165 000 Innslagspunkt nedtrapping trinn 2 kr 242 000 kr 251 700 Skattefri nettoinntekt, enslig kr 117 400 kr 122 100 Skattefri nettoinntekt, gift kr 107 600 kr 112 200 Inntektsuavhengig fradrag kr 54 200 kr 63 500 Sats utover inntektsuavhengig fradrag 32 % 38 % Maksimalt samlet fradrag kr 142 000 kr 166 400 Innslagspunkt kommune og stat kr 700 000 kr 750 000 Maksimalt fradrag fagforeningskontingent kr 3 660 kr 3 750 Inntil 10 000 (9 000 for 2011) km årlig kr 3,65 kr 3,90 Utover 10 000 (9 000 for 2011) km årlig kr 3,00 kr 3,25 Lønnsfradrag for enkeltpersonforetak med ansatte 15 % Utgår Bygninger med antatt brukstid inntil 20 år 8% 10 % Anlegg med antatt brukstid inntil 20 år 4% 10 % Husdyrbygg i landbruket 4% 6% Toppskatt Trygdeavgift Primærnæringsinntekt Personfradrag Minstefradrag Særskilt skattefradrag for pensjonister Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv. Jordbruks-, skogbruks- og reindriftsfradrag Formuesskatt Skattefri kjøregodtgjørelse pr. km Saldoavskrivningssatser Tema: statsbudsjettet | 29 Forslag til endringer i reglene om eiendomsskatt Eiendomsskatteloven foreslås endret slik at kommunene gis anledning til å skattlegge all eiendom i kommunene unntatt næringseiendom. Det betyr at de kan skattlegge bolig- og fritidseiendom samtidig som det lokale næringslivet skjermes. Ikrafttredelse Endringene foreslås å få virkning fra inntektsåret 2012 med unntak av : •avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstå ende selskaper som, for å unngå uheldige tilpasninger før avskjæringsregelen innføres, foreslås å få virkning fra og med 6. oktober 2011 •endringer i reglene om skatte fritt sluttvederlag som trer i kraft så snart arbeidet med forskriftsbestemmelser er fullført. Forslag til endringer i merverdiavgiftsreglene Merverdiavgiftssatsen på matvarer (næringsmidler) foreslås økt fra 14 % til 15 %. Det tidligere fritaket for merverdiavgift på garantireparasjoner utført for oppdragsgiver hjemmehørende i utlandet foreslås gjeninnført. Regjeringen foreslår at elektronisk levering av omsetningsoppgaven skal bli den alminnelige, pliktige leveringsform. Samtidig foreslås det at det skal kunne søkes om unntak fra plikten til å levere elektronisk. Der slikt unntak ikke er gitt, foreslås det innført en særskilt sanksjon ved manglende elektronisk levering av omsetningsoppgaven. Sanksjonen som kan ilegges er forhøyet utgående merverdiavgift med minst 250 kroner eller med inntil 3 % av avgiftsbeløpet, men ikke med mer enn 5 000 kroner. Endringene i merverdiavgiftsreglene foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2012. 30| tema: ledelse Vellykket lederskap gjennom ærlig entusiasme Et steinkast fra Sticos sine lokaler i Trondheim holder en av Norges mest vellykkede næringslivsledere hus. På ærverdige Lade Gård har Reitangruppen sitt hovedkontor. – Her får jeg god hjelp av Ladejarlene, sier konsernsjef Odd Reitan. TEKST: Marte Rye Bårdsen Tekstforfatter Tibe T Han sikter selvsagt til stedets historikk. I vikingtida var Lade Gård sete for de nevnte Ladejarlene og et betydelig maktsentrum i Norge. – I tillegg til styremøter og daglig drift av konsernet bruker vi dette stedet mye til representasjon, kulturbygging og kursvirksomhet. Dette er stort sett mine ansvarsområder, og jeg får mye gratis i omgivelsene her. Reitangruppen omsatte for 59 milliarder kroner i 2010 og konsernet sysselsetter 27 500 mennesker i Skandinavia og Latvia. De er med dette Norges 6. største selskap. I tillegg til å være store er de øyensynlig også trivelige. I år fikk de andreplass i bransjekåringen Great Place to Work, og de mottok æresprisen Inspirerende lederskap. Hva er det de gjør riktig? Hårete visjoner – Vi prøver hele tiden å være flink til dette med kulturbygging. Det som handler om å så gode verdier i lederskapet har spredd seg nedover i organisasjonen, sånn at det berører alle ansatte. Vi har en gjeng med ledere som er ærlig entusiastiske. De har en sterk kjærlighet til firmaet, og mange har vært her utrolig lenge. Vi ser på oss selv som forvaltere av noe som skal vare evig. For oss handler ikke dette om flytting av penger, men om å bygge verdier. Vi har som visjon å bli kjent som det mest verdidrevne selskapet i Skandinavia. Det er kanskje litt hårete – men det skal jo en visjon være, sier han og ler. Odd Reitan ler i det hele tatt ofte i løpet av den lille timen vi er på besøk – gjerne etter at han har sagt noe visjonært. Det er avvæpnende – og vi skjønner litt bedre hvorfor han når gjennom med de store tankene sine. For å nærme seg den hårete visjo- nen har konsernet startet en egen verdiskole. – Skolen skal være litt rundt omkring etter hvert, men akkurat nå holder vi til her på Lade, forteller han. Planen er å holde verdiskole både på Oppdal og på farsgården hans i Sokndal, som er under op�pussing. Her skal konsernets ledere komme og lære om kjernen i det hele. Slik at de kan reise hjem og ta avgjørelser ut fra egen magefølelse. Det er slik Odd vil ha det. Han vil ha mennesker som tenker selv. Og som tør. Er denne verdiskolen noe dere vil tilby til andre enn egne ansatte? – Vi har ikke tenkt utenfor konsernet foreløpig, men det kan jo hende – hvis vi føler at vi lykkes. Det er en interessant tanke. Men en god del av samarbeidspartnerne våre vil bli dratt inn i dette, og da når vi jo plutselig svært mange. Det beste i folk Hva er det med lederrollen som appellerer til deg? – Det er mye! Jeg har vært dirigent siden jeg var liten. Jeg liker å spre Tema: ledelse | 31 entusiasme, liker å sprite opp folk som jeg ser at har mye latent i seg. Det bor så mye i folk som ikke blir tatt ut! Som leder får jeg brukt veldig mye av det jeg har tro på. Jeg tror for eksempel at folk kan komme veldig langt ut fra egeninteresse. Og når kjøpmenn kommer til meg og sier jeg har endret livet deres – det betyr så mye for meg! Det å oppleve at jeg kan gjøre en forskjell for folk. Men man står jo laglig til for hugg, og ingen er feilfri. Det har blitt sånn at man skal rives ned hvis man stikker fram nesen sin, og det krever en viss styrke å tåle dette. spillerom. Er det slik han selv har kommet dit han er i dag – ved at folk har vist ham tillit? – Ja. Og jeg har sett hvor mye folk kan få til ved å bli gitt tillit. Jeg vil at alle skal ta beslutninger hver dag. Det er så viktig. Jeg har også sett og følt på kroppen hvor lett Er det en egenskap du alltid har hatt? – Det blir jo lettere jo mer selvtillit man får. Og det kommer med alder og erfaring. Da jeg ble 50 merket jeg at jeg turte å si ting mer direkte enn jeg hadde gjort før. Nå fyller jeg 60 – og gir enda mer faen, sier han – og ler. Men han blir fort alvorlig. – Jeg er redd for at ungdom holder igjen når de ser denne tendensen. At de gjemmer seg. Og jeg blir betenkt hvis det skal ende med at folk ikke tør å stikke seg fram. Odd Reitan snakker mye om å stole på folk under seg, om å gi dem det er å gjøre folk så usikre at de ikke tør å ta en eneste avgjørelse. Det er dette jeg mener med verdibasert ledelse. At folk skal stole like mye på ryggmargen som på paragrafene. Vi har fortsatt en vei å gå, men vi prøver i hvert fall. Jeg har tid til å jobbe med dette nå, og jeg synes det er morsomt, forteller han. Det er tydelig at Odd Reitan elsker det han driver med. Han forteller at han etter hvert har rigget seg til slik at han kan holde på med akkurat det han vil. – Jeg har så mange flinke folk rundt meg som jeg stoler hundre prosent på. Teknisk sett går jo dette firmaet meget godt uten meg etter hvert. Ja, hvordan forholder du deg til detaljene i bedriften? Er du en sånn som tar med deg regnskapet og leser på senga, eller er du bare glad for at noen andre tar seg av den biten? – Jeg er veldig glad for at andre tar seg at dette! Og så er jeg glad for at det går riktig for seg og at vi har gode moderne løsninger som sørger for akkurat det. Jeg har en veldig dyktig finansdirektør i selskapet, henne har jeg bunntillit til. Det er egentlig det eneste jeg bryr meg om. Jeg er ikke så interessert i tall, det er historie for meg, noe som har vært. >>> 32| TEMA: ledelse Med skoene på Apropos 60-årsdag – hvor lenge tror du at du kommer til å stå i jobben? – Sannsynligvis til jeg dør. Jeg tror det nå, men det endrer seg kanskje. Jeg har jo stadig mindre ansvar, sønnene mine har overtatt det viktigste ansvaret nå. Men jeg vil være en inspirator så lenge jeg kan, og jeg håper jeg kan være det lenge. Jo, jeg tror jeg kommer til å dø med skoene på. Det siste jeg kan tenke meg å bli er pensjonist. Jeg synes synd på de som må pensjonere seg, jeg. Men så snakker jeg med folk som gleder seg til pensjonstilværelsen – og så blir jeg glad av å høre det også. Men selv vil jeg helst omgi meg med folk som er yngre enn meg. Det blir som vitaminer. Noe jeg trenger for å fungere ordentlig. Hvis du skulle begynt helt på nytt i karrieren din – er det noe du ville gjort annerledes? – Det er sikkert detaljer, men i det store og hele kunne jeg gjerne tenkt meg å gjøre det hele en gang til. Jeg hadde vel en liten drøm om å bli en knallhard advokat. Og så tenkte jeg på å bli musiker. Men jeg ville ikke ha byttet med noen av delene. Jeg får brukt de sidene av meg der jeg er nå. Det eneste jeg lurer på er hvorfor ikke alle jobber slik som jeg gjør. Men vi er jo forskjellig, sier Odd Reitan. Og ler. Og hvis du skulle ansatt din etterfølger – hva skulle det stått i stillingsbeskrivelsen? – Dirigent! Det beskriver det meste. Tema: kompetanseheving | 33 Påfyll av kompetanse er viktig Vi ser at mange benytter høsten til kompetanseheving og påfyll av kunnskap. Dette er kursene som står igjen denne høsten. Meld deg på via www.sticos.no eller ta kontakt på telefon 73 56 00 05. STAVANGER OSLO Avstemming og kontroll av regnskapet 14.-15. november Regnskapsføring 2 7.-8. november Bokføringsloven og god bokføringsskikk 16. november Bokføringsloven og god bokføringsskikk 14. november Merverdiavgift - grunnkurs 21. november Excel 1 for økonomimedarbeidere (versjon 2010) 8. november Merverdiavgift - utland 22. november Excel 2 for økonomimedarbeidere (versjon 2010) 9. november Regnskapsanalyse - verdivurderinger 23.-24. november Excel 3 for økonomimedarbeidere (versjon 2010) 17. november Praktisk juss 29. november Sykepenger og foreldrepenger 18. november Lønnsinnberetning 30. november Regnskapsføring 3 21.-22. november God regnskapsskikk for små foretak 6. desember Avstemming og kontroll av regnskapet 23.-24. november Brukerkurs Sticos Regnskapsmetodikk 24. november BERGEN Regnskapsanalyse - nøkkeltallsanalyser 28.-29. november Praktisk årsavslutning - AS 22.-23. november Praktisk årsavslutning - AS 28.-29. november Lønnsinnberetning 29. november Praktisk juss 30. november Arbeidsrett - arbeidsforholdet fra A til Å 8. desember Praktisk årsavslutning - AS 30. nov.-1. des. Brukerkurs Sticos Årsoppgjør 25. januar 2012 God regnskapsskikk for små foretak 1. desember Praktisk årsavslutning - enkeltpersonforetak 2. desember Bokføringsloven og god bokføringsskikk 5. desember 7. november Lønnsinnberetning 7. desember Bokføringsloven og god bokføringsskikk 8. november Arbeidsrett - arbeidsforholdet fra A til Å 7. desember Sykepenger og foreldrepenger 9. november God regnskapsføringsskikk 8. desember Praktisk juss 10. november Regnskapsanalyse - verdivurderinger 8.-9. desember Regnskapsanalyse - nøkkeltallsanalyser 14.-15. november Merverdiavgift - grunnkurs 13. desember Praktisk årsavslutning - AS 16.-17. november Merverdiavgift - utland 14. desember Praktisk årsavslutning - enkeltpersonforetak 18. november Praktisk årsavslutning - AS 17.-18. januar 2012 Byrådrift - kvalitet og lønnsomhet i eget byrå 22.-23. november Praktisk årsavslutning - enkeltpersonforetak 19. januar 2012 Lønnsinnberetning 24. november Brukerkurs Sticos Årsoppgjør 24. januar 2012 God regnskapsskikk for små foretak 8. desember Brukerkurs Sticos Årsoppgjør 6. mars 2012 Brukerkurs Sticos Årsoppgjør 26. januar 2012 TRONDHEIM Arbeidsrett - arbeidsforholdet fra A til Å Kursplan for våren 2012 vil bli lagt ut i løpet av november. Følg med på www.sticos.no 34| TEMA: årsoppgjør Dokumentasjon av balansen Sørg for å ha riktig dokumentasjon av balansepostene! Dette skal kunne brukes av offentlige kontrollmyndigheter som bekreftelse på at eiendeler og gjeld bokført i balansen er fullstendige, nøyaktige og at postene medfører realitet. TEKST: Bodil Stenhaug Rådgiver Sticos fagavdeling I Bokføringsforskriften § 6 finnes nærmere krav til dokumentasjonen. Eksempler er eksterne bekreftelser (kontoutdrag fra bank, kunder og leverandører), opptelling av fysiske beholdninger (kontanter og varelager), kopi av bilag som ligger til grunn for den opprinnelige bokføringen, noteopplysninger og ligningspapirer. Bestemmelsen betyr i praksis at alle balansekontoene i saldobalansen må avstemmes i forbindelse med årsoppgjøret. Her følger noen eksempler på hva som er tilfredsstillende dokumentasjon: Immaterielle eiendeler kan dokumenteres med kopi av bilag som ble brukt som grunnlag for bokføringen, f.eks. avtaler om lisenser, patenter og lignende. Utsatt skatt/utsatt skattefordel dokumenteres med avstemming mot grunnlaget i RF-1217 Forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Tilgang og avgang driftsmidler dokumenteres med kopi av regnskapsbilag. Disse kontrolleres mot kontoutskrift fra alle driftsmiddelkontoene og utskrift fra anleggsregisteret. Alternativt kan noteopplysninger brukes som dokumentasjon. Beskriv forutsetninger og beregningsgrunnlag for avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Markedsbaserte aksjer dokumenteres med oppgaver fra VPS eller lignende. Andre aksjer kan dokumenteres med aksjonæroppgaver. Varelageret telles og dokumenteres med telleliste som inneholder varenr./ varenavn, kvantum, enhetspris og anskaffelseskost for varene. Anskaffelsesverdien er det samme som skattemessig verdi. Dersom det er foretatt nedskrivning for ukurans skal det framgå av tellelisten. Opptalt verdi (anskaffelsesverdi) redusert for ukurans er regnskapsmessig verdi. Listen skal inneholde dato og navnet til den som har foretatt opptellingen. Kundefordringer dokumenteres med saldobekreftelse eller kontoutskrift fra et utvalg av selskapets kunder. Velg de største hvert år, og i tillegg noen tilfeldig valgte blant øvrige kunder. Avstem mot saldolister fra kunderegisteret og forklar eventuelle differanser i avstemmingsskjema. Avsetning til tap dokumenteres ved å beskrive beregningsmetode og hvilke forutsetninger avsetningen bygger på. Kontantbeholdning dokumenteres med opptelling. Bruk et kassetellingsskjema. TEMA: årsoppgjør | 35 Tellingen skal foretas så nær 31.12 som mulig og det skal framgå hvem som har foretatt opptellingen og på hvilket tidspunkt. Eventuelle differanser skal forklares. Bankinnskudd og lånegjeld avstemmes mot kontoutdrag pr. 31.12, og eventuelle differanser forklares i avstemmingsskjema. Postene dokumenteres med oppgave over mellomværende fra finansinstitusjonen. Leverandørgjeld dokumenteres med saldobekreftelse eller kontoutskrift fra et utvalg av selskapets leverandører. Velg de største hvert år, og i tillegg noen tilfeldig valgte blant øvrige leverandører. Avstem mot saldolister fra leverandørregisteret og forklar eventuelle differanser i avstemmingsskjema. Grunnlaget for merverdiavgift skal kunne spesifiseres pr. konto for hver termin. Dette gjelder både inngående og utgående avgift. Forklar eventuelle differanser mellom omsetningsoppgaven for 6. termin og bokført beløp i balansen i avstemmingsskjema. Alle kontoer som har tilknytning til lønnsoppgaveplikten skal avstemmes mot lønningsregnskap og mot innsendte oppgaver. Ta kopi av utfylt RF-1022 Lønns- og pensjonskostnader som dokumentasjon sammen med kontoutskrifter fra regnskapet og avstemmingslister fra lønningsregnskapet. Feriepenger dokumenteres med feriepengeliste. Konto for avsetning av påløpte feriepenger og påløpt arbeidsgiveravgift av feriepengene avstemmes mot feriepengelisten. Skyldig arbeidsgiveravgift og skattetrekk avstemmes mot terminoppgaver. Fyll ut avstemming som viser grunnlag og arbeidsgiveravgift pr. sone for alle terminer. Regnskapsmessige periodiseringer og avsetninger kan dokumenteres med kopi av beregningsgrunnlaget som ble brukt ved bokføringen. Avstemminger og annen dokumentasjon bør samles i en egen årsoppgjørsperm. Samtidig som det gjør kontrollarbeidet enklere, er en slik perm et godt verktøy når neste års dokumentasjon skal innhentes og utarbeides. 36| TEMA: bokføring elektronisk tilgjengelighet og kontrollspor I denne artikkelen tar vi for oss to av høringsutkastene til bokføringsstandarder som Norsk regnskapsstiftelse har avgitt. Standardene om elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år og kontrollsporet får virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2012 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse. Til slutt i artikkelen tar vi med en generell omtale av bokføringsstandarder og høringsutkast til disse. TEKST: Atle Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år Innledning Bokføringsloven krever at bokførte opplysninger som i utgangspunktet er tilgjengelig elektronisk, skal være tilgjengelig elektronisk i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt. Kravet gjelder selv om opplysningene skrives ut på papir for oppbevaring i 10 år. Med elektronisk tilgjengelighet menes at de bokførte opplysningene er tilgjengelig i regnskapssystemet eller lagret på annen måte. Bokføringspliktige som har mindre enn 5 millioner kroner eksklusive merverdiavgift i omsetning, er unntatt fra kravet. Ved avvikling av virksomhet er minstekravet til elektronisk tilgjengelighet seks måneder. Skattedirektoratet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet om elektronisk tilgjengelighet også for andre virksomheter. Når er bokførte opplysninger i utgangspunktet tilgjengelig elektronisk Bokførte opplysninger som registreres i et IT-basert regnskapssystem vil i utgangspunktet alltid anses som elektronisk tilgjengelig. Det gjelder enten regnskapsprogramvaren er standard, tilpasset eller egenutviklet. Bokføring på papir hvor de bokførte opplysningene aldri har vært registrert elektronisk, medfører ikke krav til elektronisk tilgjengelighet. Bokførte opplysninger som skal holdes elektronisk tilgjengelig De bokførte opplysningene som skal holdes elektronisk tilgjengelig er de samme bokførte opplysningene som skal fremgå av de ulike spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering etter bokføringsforskriften § 3-1 og tilleggsbestemmelser i bokføringsforskriften kapittel 8. Annet oppbevaringspliktig regnskapsmateriale, som f.eks. bilag, omfattes i utgangspunktet ikke av kravet til elektronisk tilgjengelighet. Men det er selvfølgelig ikke til hinder for at også slikt regnskapsmateriale holdes elektronisk tilgjengelig. Betydningen av begrepet «tilgjengelig elektronisk» Det mest naturlige løsningen for elektronisk tilgjengelighet vil være tilgjengelighet i regnskapssystemet opplysningene opprinnelig ble bokført i. En annen akseptabel løsning kan være tilgjengelighet gjennom en sikkerhetskopi, med mulighet for å legge opplysningene tilbake til regnskapssystemet de opprinnelig ble bokført i. Også tilgjengelighet fra datavarehus eller lignende, som de bokførte opplysningene ble overført til fra det regnskapssystemet opplysningene opprinnelig ble bokført i vil være et akseptabelt alternativ. Det sentrale er at muligheten for etterkontroll ikke forringes. Opplysningene skal kunne overføres fra regnskapssystemet eller annen lagringsløsning til ekstern programvare, som regneark, database eller annet revisjonsverktøy, for kontroll og dataanalyse. Det skal ikke være nødvendig med behandling av de bokførte opplysningene for å gjøre disse elektronisk Tema: bokføring | 37 tilgjengelig. Det vil normalt ikke være tilstrekkelig at de bokførte opplysningene er søkbare basert på angitte kriterier, for eksempel slik at det kan søkes etter tekst eller beløp i en rapportfil (pdf mv.). Det vil heller ikke være tilstrekkelig at det kan gjennomføres fritekstsøk i en harddisk. De bokførte opplysningene skal til enhver tid i perioden på 3,5 år, være elektronisk tilgjengelig. Det er ikke tilstrekkelig at opplysningene kan gjøres elektronisk tilgjengelig, f.eks. gjennom skanning og bruk av programvare for tekstgjenkjenning. ekstern regnskapsfører, ved skifte av regnskapssystem mv. I uttalelsen er det antydet tre alternative løsninger: •Den bokføringspliktige beholder en versjon av det tidligere regnskapssystemet i 3,5 år, og sørger for at tilgjengelig hetskravet etterleves gjennom dette Bytte av lagringsløsning Kravet til at bokførte opplysninger skal være elektronisk tilgjengelig kan skape problemer ved skifte av Det må sørges for at kontrollsporet mellom pliktig regnskapsrapportering, bokførte opplysninger og dokumentasjon av de bokførte opplysninger opprettholdes. Dette innebærer blant annet at man må være forsiktig med å endre bilagsnummereringen ved konverteringen. Kontrollsporet Innledning Bokføringsloven krever at det i regnskapet skal være et toveis kontrollspor i to trinn: • Lagringssted og sikring Den bokføringspliktige står fritt til å velge hvor de bokførte opplysningene lagres. Ved lagring i utlandet må opplysningene være tilgjengelig gjennom terminal eller lignende i Norge, slik at kontrollmyndighetene enkelt får tilgang til opplysningene ved bokettersyn og lignende. Det skal foreligge en sikkerhetskopi av bokførte opplysninger som holdes elektronisk tilgjengelig. Opplysningene skal lagres på en måte som opprettholder lesekvaliteten i hele lagringsperioden på 3,5 år etter regnskapsårets slutt. Det bør derfor velges et lagringsmedium (harddisk, DVD-plate, minnepinne e.l.) som forventes å være lesbart i minst 3,5 år. lysningene ikke forringes. mellom dokumentasjon av bokførte opplys- ninger og de bokførte opplysningene • mellom de bokførte opplysningene og pliktig regnskaps rapportering Likeledes må det foreligge et toveis kontrollspor mellom balansen og dokumentasjon av balansen. •De bokførte opplysningene konverteres og overføres til nytt regnskapssystem, og holdes tilgjengelig der i 3,5 år •De bokførte opplysningene overføres til andre former for databaser og tabeller (f.eks. i datavarehus), og holdes tilgjen gelig der i 3,5 år Velges ett av de to siste alternativene er det vesentlig at det materielle innholdet i de bokførte opp- Kontrollsporet skal være enkelt å følge for bokettersynsrevisor, andre offentlige kontrollmyndigheter, den valgte revisor og andre profesjonelle og eksterne kontrollører. Identifisering av dokumentasjon Identifisering av dokumentasjon av bokførte opplysninger bør skje gjennom fortløpende nummerering. Andre former for identifisering kan benyttes dersom muligheten for å kontrollere at dokumentasjonen er fullstendig for hver enkelt bokføringspliktig ivaretas. >>> 38| TEMA: bokføring for eksempel at identifikasjonskoder som starter på 1 gjelder salgsdokumentasjon, 2 gjelder kjøpsdokumentasjon, 3 gjelder lønnsdokumentasjon og så videre. Elektronisk utarbeidelse og mottak av dokumentasjon Ved elektronisk utarbeidelse og mottak av dokumentasjon kan det genereres et automatisk kontrollspor mellom de bokførte opplysningene og dokumentasjon, for eksempel når salgsdokumenter tildeles identifikasjonskoder, bokføres og oppbevares elektronisk gjennom en automatisert prosess. Det er ikke adgang for flere bokføringspliktige, for eksempel i konsernforhold, til å dele serier med identifikasjonskoder. Det kan benyttes forskjellige serier med identifikasjonskoder for ulike typer bilag og/eller ulike avdelinger. Eksempler på ulike typer dokumentasjon kan være salgsdokumentasjon, kjøpsdokumentasjon, lønnsdokumentasjon og betalingsdokumentasjon. Identifiseringen av dokumentasjonen bør i slike tilfeller være entydig for hver type dokumentasjon, slik at disse ikke kan forveksles. Det er flere måter å gjøre dette på. Et eksempel kan være at hver serie med identifikasjonskoder har et prefiks som identifiserer typen dokumentasjon (for eksempel SD for salgsdokumentasjon, KD for kjøpsdokumentasjon, LD for lønnsdokumentasjon og så videre). Et annet eksempel er at hver type dokumentasjon har serier med identifikasjonskoder, I andre tilfeller vil det ikke være noen automatisert prosess som sørger for at kontrollsporet etableres, for eksempel ved mottak av kjøpsdokumenter pr. e-post eller pdf-filer. En løsning i slike tilfeller kan være å navngi filen med identifikasjonskoden og å oppbevare filene samlet og fortløpende, slik at dokumentasjonen kan gjenfinnes på en enkel måte. I tilfeller hvor noe dokumentasjon av bokførte opplysninger er på papir og noe elektronisk, bør det benyttes egne serier med identifikasjonskoder for henholdsvis papirdokumentasjon og elektronisk dokumentasjon. Skanning av bilag Ved skanning av bilag tildeles normalt et skanningsnummer i skanningssystemet. Det er i utgangspunktet to ulike løsninger for identifisering av bilagene: •Skanningsnummeret er kun en intern koding i skannings systemet, og benyttes ikke videre i bokføringen. Dokumentasjonen tildeles ny identifikasjonskode, som bokføres i regnskapssystemet og utgjør kontrollsporet mellom bokførte opplysninger og doku mentasjonen. •Skanningsnummeret som tildeles dokumentasjonen utgjør kontrollsporet mot bok føringen. Dette nummeret vil være den faktiske identifika sjonskoden, som må bokføres i regnskapssystemet og fremgå av spesifikasjoner av pliktig regn skapsrapportering. Dette betyr i utgangspunktet at skannings numrene skal være fortløpende nummer. I slike tilfeller vil det ikke være nødvendig å tildele dokumentasjonen noen ny identifikasjonskode i regnskaps systemet. Det kan forekomme at skanningssystemet benytter nummerserier, for eksempel kombinasjoner av tall og bokstaver, som ikke gjør det mulig å kontrollere at den skannede dokumentasjonen er fullstendig. I slike tilfeller må dokumentasjonen tildeles en ny identifikasjonskode som tilfredsstiller kravene. Denne må bokføres i regnskapssystemet og fremgå av spesifikasjonene. Dokumentasjon av kontrollsporet Dokumentasjon av kontrollsporet skal utarbeides dersom det er nødvendig for å kontrollere bokførte opplysninger og pliktig regnskapsrapportering på en lett måte. Kontroll anses lett å gjennomføre dersom en ekstern kontrollør er i stand til å gjennomføre kontroll uten vesentlig bistand fra den bokføringspliktige. Høringsuttalelsen beskriver relativt inngående kravene til dokumentasjon av kontrollsporet når det er nødvendig med slik dokumentasjon. Grunnlaget for dokumentasjon av kontrollsporet kan for eksempel være en oversikt over pliktig regnskapsrapportering, og hvordan kontrollsporet TEMA: bokføring | 39 kan følges fra postene i rapporteringen, via bokførte opplysninger til dokumentasjonen. Likeledes kan grunnlaget være en oversikt over typer transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som forekommer i bokføringen, og hvordan kontrollsporet kan følges fra bokførte opplysninger til underliggende dokumentasjon og etterfølgende rapportering. De fleste bokføringspliktige vil imidlertid ha et lett kontrollspor, som det ikke vil være plikt til å dokumentere. Dette gjelder spesielt små og mellomstore bedrifter med få virksomhetsområder, liten geografisk spredning, standard programvare, få personer involvert i bokføringen mv. Denne artikkelen går derfor ikke nærmere inn på de enkelte dokumentasjonskravene. Generelt om bokføringsstandarder Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) avgir Norske bokføringsstandarder (NBS) som omhandler hvordan bokføringsreglene skal praktiseres. Norske bokføringsstandarder blir dermed et supplement til lovverket og skal følges. Det er foreløpig ikke vedtatt noen endelige bokføringsstandarder, men NRS har avgitt 3 høringsutkast til slike standarder, se nedenfor. NRS avgir i tillegg uttalelser om bokføring – god bokføringsskikk (GBS). Disse uttalelsene gis om prinsipielle eller spesielle spørsmål knyttet opp mot bokføringsloven med tilhørende forskrift og omtaler hvordan reglene skal forstås. Høringsutkast til bokføringsstandard Høringsutkast til bokføringsstandard utarbeides i de tilfeller Norsk Regnskapsstiftelse har avdekket behov for en bokføringsstandard. Høringsutkastene utarbeides av Bokføringsstandardstyret på bakgrunn av forslag fra en bredt sammensatt prosjektgruppe. Høringsfristen er normalt tre måneder. Etter at høringskommentarer er mottatt, bearbeides høringsutkastet. Høringsutkast på områder der det ikke foreligger standarder, gir uttrykk for hvordan NRS mener problemer tatt opp i høringsutkastet bør løses. Bokføringsstandardene består av grunnleggende prinsipper og nødvendige handlinger (i høringsutkastene fremhevet med uthevet skrift), samt tilhørende veiledning i form av forklarende og annen tekst. Norsk Regnskapsstiftelse har foreløpig utarbeidet 3 høringsutkast til bokføringsstandarder: •NBS(HU) Sikring av regnskaps materiale - Høring 27. des. 2010 (frist 31. mai 2011) •NBS(HU) Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år - Høring 30. mars 2011 (frist 30. juni 2011) •NBS(HU) Kontrollsporet Høring 10. juni 2011 (frist 30. september 2011) Denne artikkelen har kun tatt for seg de to sistnevnte standardene. Disse får virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2012 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse. Standarden om sikring av regnskapsmateriale får virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2013 eller senere, og er ikke omtalt her. For øvrig er det i høringsutkastene tatt høyde for bokføringsstandardstyrets forslag til endringer i bokføringsregelverket på bakgrunn av evaluering av bokføringsloven. Disse lovendringene trer etter planen i kraft fra 1. januar 2012. Høringsutkastene kan for øvrig leses i sin helhet i lovdelen i Sticos Oppslag under kategorien «Regnskaps-/bokføringsstandarder». Der finner du også alle avgitte uttalelser om god bokføringsskikk. I lovdelen i Sticos Oppslag er også brev og uttalelser om bokføringsregelverket fra Finansdepartementet og Skattedirektoratet samlet. 40| STICOS PRODUKTER Trenger du en assistent innen regn Her er en komplett oversikt over hvi Sticos Oppslag Sticos Personal Sticos RM Sticos Oppslag er din trygghet i arbeidet. Du får svar på de utfordringer du står ovenfor i arbeidsdagen, enten du trenger en detaljert forklaring innen et ukjent tema eller bare behøver å få bekreftet fakta. Med Sticos Oppslag finner du korrekt informasjon raskt og enkelt. Sticos Personal er din personalhåndbok på nett. Med produktet får du alltid tilgang til oppdatert informasjon om både lovpålagte og interne bestemmelser i arbeidsforholdet. Et nyttig verktøy både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Sticos Regnskapsmetodikk gir deg full kontroll over oppdragsavtalen og oppdragsstyringen. Sticos Oppslag gir deg utfyllende forklaringer og forslag til kontering og mva-behandling. Du finner aktuelle skatte- og avgifts-satser samt faglitteratur som LønnsABC, LigningsABC og M e r v e r d i a v g i f t s h å n d b ok e n . Programmet inneholder dessuten en omfattende skjemadel, også med aktuelle offentlige skjema. Du kan enkelt redigere og legge til bedriftens egne dokumenter og personalrutiner. Personalhåndboken sikrer alle ansatte tilgang til informasjon om regelverk og interne retningslinjer. Egen HMS-del Sticos Personal er et fullstendig verktøy både til oppfylling av lovfestede HMS-krav og til bedriftens egne kontrollrutiner. I Sticos Personal finner du aktuelle maler, skjema og veiledere. I Sticos Regnskapsmetodikk systematiseres og dokumenteres arbeidet du gjør for dine kunder, samtidig som du sikrer at oppdraget blir utført i henhold til oppdragsavtalen. I programmet registreres og dokumenteres utført arbeid på en oversiktlig måte, samtidig som det er et effektivt verktøy i forbindelse med den lovpålagte intern kontrollen. Vi holder fokus på å utvikle brukervennlige verktøy som skal hjelpe deg til å effektivisere din arbeidshverdag. Vil du vite mer? Kontakt Vil du vite mer? Kontakt Vil du vite mer? Kontakt Bjørn Einar Træthaug Espen Ree Kipsgård Ronny Endresen telefon 73 56 00 39 telefon 73 56 10 54 telefon 73 56 00 23 Salgsleder Salgsleder Sticos Personal Selger Sticos Regnskapsmetodikk sTICOS PRODUKTER | 41 nskap, lønn eller personal? ilke produkter Sticos kan tilby deg: Sticos Rapport Sticos Årsoppgjør Sticos Hurtiginfo Med Sticos Rapport kan du enkelt lage oversiktlige rapporter og analyser med grafiske fremstillinger. Sticos Årsoppgjør er et brukervennlig årsoppgjørsprogram for alle selskapstyper. Nyhetsabonnementet for deg som vil være i forkant. Sticos Rapport gjør det lett for deg å presentere økonomiske forhold, også ovenfor «ikke-økonomer». Du får rapporter og grafer som oppfyller kravene om rapportering til bedriftens styre og ledelse. Du får skatteberegning, ligningspapirer, offisielt regnskap, kontantstrømanalyse og konsernoppgjør, alt inkludert i samme programpakke. Du kan skrive ut objektiv dokumentasjon og regnskapsinformasjon til samarbeidspartnere, leverandører, bankforbindelser med mer. I Sticos Rapport er det lett å lese inn tall fra regnskapet. Du bruker importfunksjon for å importere saldobalansen og så enkelt er det å komme i gang. Sticos Årsoppgjør er logisk oppbygd og lett å sette seg inn i. Fri brukerstøtte det første året gjør at du raskt får hjelp dersom du står fast eller er usikker. Sticos Hurtiginfo holder deg oppdatert om uttalelser, lovforslag, høringer, lovendringer og andre nyheter innen fagområdene regnskap, lønn, skatt, avgift, trygderett og personal. Som abonnent på Sticos Hurtiginfo slipper du å bruke tid på å lete opp nyheter og det blir enklere å følge med på alt som skjer innen faget. Sticos Hurtiginfo gjør jobben for deg - enkelt og oversiktlig. Du kan være trygg på at du får informasjon om det som er viktig for deg, din bedrift og dine kunder. Vil du vite mer? Kontakt Vil du vite mer? Kontakt Vil du vite mer? Kontakt Tom-Øystein Wahl Bodil Stenhaug Bjørn Einar Træthaug telefon 73 56 10 56 telefon 73 56 00 00 telefon 73 56 00 39 Selger Sticos Rapport Produktansvarlig Sticos Årsoppgjør Salgsleder 42| sticos svarer Sticos svarer Fagavdelingen i Sticos håndterer daglig spørsmål fra kunder innen de fagområdene vi dekker. Her er et utdrag av noen av dem. BOKFØRING MVA Lønn Hvilke regnskapstall er det som legges til grunn ved vurdering av om et aksjeselskap oppfyller vilkårene for å fravelge revisjon for regnskapsåret 2011 og hvordan fravelger man revisjon? Skal det svares merverdiavgift av de første kr 50 000 som utfaktureres fra en nystartet merverdiavgiftspliktig virksomhet? Vi har en arbeidstaker som er 62 år. Han ønsker å ta ut alderspensjon fra folketrygden og i denne forbindelse redusere sin stilling hos oss til 60 %. Har arbeidstaker krav på å få arbeide redusert stilling? Det er det siste avlagte årsregnskap som legges til grunn (per 31.12.2010). Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å fravelge revisjon. Selskapet må straks gi melding til Foretaksregisteret via Altinn (Samordnet registermelding) så snart det er vedtatt av styret at selskapet ikke skal revideres. Generalforsamlingsprotokoll og styremøteprotokoll vedlegges meldingen. Frist for å fatte beslutning er 31. desember i det aktuelle regnskapsåret. Hvis det er ønskelig å få melding om fravalg registrert før årsskiftet har Foretaksregisteret satt 30. november som meldefrist. Nei, det skal ikke beregnes utgående merverdiavgift før omsetning (og uttak) overstiger kr 50 000 i løpet av en periode på 12 måneder. Det er den fakturaen som bringer omsetningen over kr 50 000 som danner grunnlag for registering. Det er eventuelt også denne fakturaen som skal utstedes med utgående merverdiavgift hvis skattekontoret har godkjent registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Dersom registrering i Merverdiavgiftsregisteret ikke er godkjent på faktureringstidspunktet, må fakturaen utstedes uten merverdiavgift. Selve merverdiavgiftsbeløpet kan etterfaktureres når formell registering er på plass. Hvordan skal de første kr 50 000 i omsetning medtas i omsetningsoppgaven? De første kr 50 000 i omsetning før registeringsgrensen oppnås, føres som omsetning unntatt fra merverdiavgiftsplikt i post 1 i omsetningsoppgaven. Spørsmålet reguleres av arbeidsmiljøloven § 10-2, som gir arbeidstakere som har fylt 62 år, rett til redusert stilling. Forutsetningen er at dette ikke er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Relevante momenter ved vurderingen kan være om det er behov for og eventuelt mulig å skaffe vikarer, ulemper for øvrige ansatte, virksomhetens størrelse og graden av stillingsreduksjon vil også være momenter å vurdere. Tvist om redusert arbeidstid kan av både arbeidsgiver og arbeidstaker bringes inn for tvisteløsningsnemnda. Vi har en ansatt i vår bedrift som må ha fri fra arbeid for å ta seg av sin mor som har blitt alvorlig syk. Har han rett til fri med lønn? Arbeidstaker har fra 1. juli 2010 rett til 10 dager ulønnet permisjon hvert kalenderår for pleie og omsorg for nære pårørende (jf. Arbeidsmiljøloven § 12-10). Retten til permisjon gjelder ved omsorg og pleie ovenfor nære familiemedlemmer over 18 år. Dersom denne type permisjon skal gis med lønn må dette i så fall basere seg på tariffavtale eller arbeidsavtale. ?? ? quiz | 43 Vet du det? Kjør en uhøytidelig quiz blant dine kollega i spisepausen eller kaffepausen. Test deg selv 2) Fortsett dette mønsteret 1, 1, 2, 3, 5, ?, ? 3) Herr og fru Jensen var på vei hjem fra regnskapsførerern da Herr Jensen klagde på at bilagspermene han bar var altfor tunge. Fru Jensen snudde seg mot mannen sin og sa: - Jeg skjønner ikke hva du klager for. Hvis du gir meg en perm, vil jeg ha dobbelt så mange som deg og hvis jeg gir deg en perm, vil vi ha like mange. Hvor mange permer bærer de hver? 4) Hvilket tall er det neste i denne tallrekken: 21 - 20 - 18 - 15 - 11 - ??? 5) Hvis 3 selgere får solgt 3 oppslagsverk på 7 timer, hvor mange oppslagsverk greier da 6 selgere å bli av med på 70 timer? 1. Hans får en ny PC gratis utlånt fra sin arbeidsgiver. Skal han fordelsbeskattes for dette? 2.Regjeringen har foreslått å senke kravet til minste aksjekapital for aksjeselskaper. Hvor stor aksje kapital må et aksjeselskap ha i dag, og hvor stort er kravet etter det nye forslaget? 3.En næringsdrivende kan få skattemessig fradrag for gaver og enkle oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser, så fremt gavens verdi ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Hva er gjeldende beløpsgrense? 4.Ola går til optikeren for å sjekke synet. Det viser seg at han trenger briller, og Ola kjøper briller fra optikeren. Ola betaler kr 1 000 for synstesten og kr 3 000 for brillene. Skal optikeren beregne mva. av salgssummen? 5. Hva står forkortelsen NUF for? 6. Hvor lang er arbeidsgiverperioden etter Folke trygdloven, dvs. den perioden hvor arbeidsgiver må dekke sykepengene når den ansatte er syk? 7.Fabrikken kjøper inn 5 sykler som kun skal brukes av ansatte for å komme seg effektivt rundt på fabrikkens område. Får fabrikken fradrag for betalt mva. på syklene? mva-plikt. 5. Norskregistrert Utenlandsk Foretak 6. Opptil 16 kalenderdager. 7. Nei, sykler anses som «personkjøretøy» etter merverdiavgiftsloven. Det gis ikke fradrag for mva. ved kjøp av personkjøretøy. 1) Jeg er pensjonist. Hvis du bytter om tallene i min alder, får du alderen på sønnen min. For ett år siden var jeg dobbelt så gammel som ham. Hvor gamle er vi to i dag? Svar: 1. Nei, ikke dersom utlånet er begrunnet i tjenstlig bruk. 2. Minstekravet til aksjekapital er i dag kr 100 000. Forslag til ny minstekapital: kr 30 000. 3. Kr 220 pr. tilfelle. 4. Salg av briller er mva-pliktig (25 %), mens synsprøver levert av optiker anses som salg av en helsetjeneste som er unntatt TALLGÅTER 1) Jeg er 73 år, min sønn er 37 år 2) 1+1=2, 1+2=3, 2+3=5, 3+5=8, så neste tallet blir 8. 5+8=13, så det femte tallet blir 13. 3) Fru Jensen bærer 7 permer og Herr Jensen bærer 5. 4) Neste tall er 6. Avstanden mellom de to første tall er 1, mellom de neste 2, så 3 osv 5) De selger 60 oppslagsverk. Svar: B Returadresse: Sticos AS Postboks 2934 Sluppen 7438 Trondheim Hold deg oppdatert! På www.sticos.no kan du melde deg på vårt nyhetsbrev, lese fagartikler, melde deg på kurs og finne aktuelle nyheter. gjør jobben lettere Scan koden, og du kan lese magasinet elektronisk Kompetansesenteret for regnsk ap, lønn og personal