éMÅi GOMMERUD SKOLE 372.9482242 G (C* ICJOZ ** GOMMERUD SKOLE 1972 -1982 no -b^nn^Qa i-l .;' " . ~ * " ~ <' ,^0h c <D M > 0 0) w I 1 T) c 3 « +J 2 ;v £ — ."' • jmzT • ' ' il ; %<£'"-..' ••.' /„ -. ,' 1 1 i ||?.V/V'V7 ,. 1 i 1 jH ~ WWA r. <**l|Qi^3B * CU Si u 01 •r™i ffl s K H tT> u *-.-. ??? Ji "§ u -2*^ -y" itH&^NNP .. . . •» rke. K.S ård. CU Cn r-i 0) ran tzberg, M CU x s g s* #«r > CQ •S. 1 % q p* .:,' '. • , : ' # .- Æ ! c e> fy Q F a; & æ „ c • hi k' o oi Å F w Cn fl rg É w cu e^ r3 c 01 Ul J tn s-i 1 1 * U * •~«m m i « Pm § l-D • 0 co Ul H mg .r i - ' j3 tri r5 u cn • 1 w w • c cu 2 CU S CU 4-1 •rH c a [fl * å p * p- £HPfc. - s om jel,K.Edin L Råmne _J| i.ure, oa * rH rd • 3= ermun "~ 6 K.Bø, FJoh i | /' .Flatby, A. D2 C.Løk son, % W Ir * • • » .-: : '; H :.'- - ".;:> O « 0 ".] irvk, "•% T3 > rj rjH • • V".:'- 0) • rd CQ • 03 len 19 '< ji i/» . v. W| enstr O M 03 * *& 4J #. 2 (D -H C . Mf Per so en i) V-| rd rj 01 J2 2 CU .Q OJ Tredj X Q) . R.Len -r. Ane O ru O M A.Wes 4-> ? CU W i- 4-3 lw "S Q) 91 )-l rd «4-i - 0 CU rH > M En <U 2 <U (B S-i > C lesn nstre: +J ra 53 W tebrg > CU fa 4-i » CU f-l 32 oi -q. fa INNH 0 L D Helge Børseth Prolog fra 1972 4 Tor Trømborg Gommerud skole 10 år 5 Erik Rødland En lærers tilbakeblikk 11 Mari Kalvø Hilsen fra elevrådet 16 Per Sørlie Hilsen fra foreldrerådet 17 Tine Dommerud Tidligere elev har ordet 18 Tre elever ser tilbake 20 Førskolebarna 24 Gunnar Dommerud Synnøve Launer Gommerud skoles fritidshjem 25 Anne Kleive På Gommerud 26 Formenn i råd og utvalg 28 Elevtall gjennom årene 29 Forsiden er tegnet av Nancy Anette Paulsen 4d PROLOG ved Gommerud skoles åpning 197 2 Apen skole, apen skole Orene gir spent forventning. Vil vår innsats gi forrentning, skal det bære eller briste? Den som bare hadde visst det. Apen skole, apen skole, mynt må til og mynten kommer fra kommunens dype lommer. Skolesjef og skolestyre satser stort på eventyret. Apen skole, apen skole Det blir sikkert svære bølger, men når stille farvann følger er en storm å foretrekke. den kan velte, den kan vekke. Ruske ordenlig opp i skolen, gi det nye plass i solen! Hvirvle, skape nye former. Gjennomtrekk? Velkommen stormer! Apen skole, apen skole, Alle en og en for alle! skal vi seire eller falle? Skal vi nå vårt mål der fremme? Det må du og jeg bestemme. Apen skole, apen skole. Ordene er en fanfare. Om vi bare kunne klare ta ideen, tanken med det. Om vi bare kunne se det. Apen skole, apen skole. Apent sinn og åpne sanser, ingen skillevegger stanser. Av med frakken - bort med kåpen! Hele verden ligger apen! 4 GOMMERUD SKOLE 10 ÅR 10 år ikke særlig lang tid av en skoles historie. Skoler bygges for å vare mange årtier. Når vi nå ønsker å stoppe opp et øyeblikk og se tilbake på disse årene, synes jeg det er riktig og interessant å finne frem noe av det som ble sagt og skrevet ved åpningen av skolen. Så kan vi se om vi har fått noen av våre ønsker oppfylt og fulgt opp noen av våre egne intensjoner. Kort sagt - fått det til slik vi tenkte den gang. Noen sitater fra vår brosjyre vil belyse dette - skolens arkitekter Turid og Kirsten Bernhoff Evensen hadde sine tanker om skolehuset: "En barneskole - kanskje med førskoleavdeling - vil danne et miljø hvor det er stor spredning i alder, i intellektuell og emosjonell modenhet. Den pedago giske bakgrunn for deling i førskole, småskole og storskole vil naturlig gjenspeile seg i den løsning arkitekten velger, ikke bare i selve bygningen, men like meget i disponeringen av oppholdsarealene uten dørs. Barn i 6-års alderen som kommer fra et beskyttet hjem memiljø til førskolen, har behov for å føle trygghet, for å identifisere seg med en fast gruppe og med "frøken". Deres hjem på skolen blir klasserommet. Småskolens elever, som etterhvert skal vennes til undervisning i landskap, har sine rom på hver side av et "storklasserom" som i tillegg til sine egne grupperingsmuligheter gir plass for en film- og lys bildekrok og en miniscene med sammenleggbart dukke teater . 5 I storskolens etasje er de tre "landskapene" ordnet slik at de enten kan skilles fra hverandre ved å lukke foldeveggene, eller de kan slås sammen til ett stort, sammenhengende rom. Dette gir mulighet for spontan gruppering av elevene på tvers av årskullgrensene. Samtidig har alle de tre landskapene direkte adkomst til "mediateket" der barn og lærere kan få tak i alt de trenger av undervisningsmateriell Om noe skal lages, fins det i landskapene plasser for praktisk arbeid også: arbeidsbenk, vaskerenne, robust golvbelegg med plass for større modellarbeider i pappmaché, metalltråd o.1„ , og dessuten "kose kroker" med løse skumplastputer på teppegolv, hyller med tidsskrifter, utstillingsmateriell og billedverk. Både for småskolen og storskolen tror vi det er viktig at undervisning i de åpne arealene kombineres med undervisning i mindre, lukkede rom (grupperom, klasserom). Dette gjelder særlig for de såkalte redskapsfagene (språkinnlæring, matematikk o.l.), og naturligvis for de mere støyende aktivitetene. Ved å legge scenen mellom gymnastikksalen og musikk rommet - med foldevegger til begge sider - blir det mulig å utnytte scenen i forbindelse med musikkrom met til daglig. - til drama, folkedans, ballett med publikum i musikkrommet eller i et vekselspill mellom scene og sang/instrumentalgrupper. En integrering mellom fagene kan skje ved at formings avdelingen ved siden av kan levere enkle kulisser og kostymer til historiske tablåer og syngespill." Så langt om arkitektens tanker. Pedagogikk og skolebygg var tidens diskusjonstema. To ungdomsskoler med apen planløsning var bygget i Bærum. Gommerud skole var Bærums første åpne barneskole, noe som har satt sitt sterke preg på arbeidet ved skolen. 6 I sin hilsen til skolen skriver Victor Heilern, som i 1972 var formann i skolestyret, blant annet: "Rykkinn og Gommerud er nybyggerstrøk med en be folkning som kommer fra mange kanter av Bærum. Noen kommer også fra andre strøk i landet. Alle har sin oppfatning av hva en skole er og hva den skal stå for. Det ligger så nær for foreldre å sammenligne med sin egen skolegang og for barn å sammenligne med den skolen de gikk på før når en ny skole bygning tas i bruk. Jeg tror det er viktig at vi frigjør oss mest mulig fra minnene om det som var. Med Gommerud skole innledes en ny tid for barneskolen i Bærum - den åpne skolen, med alt det den innebærer av nye muligheter for å kunne realisere skolens for mål. Den åpne skolen krever en langt større grad av samarbeid og kontakt enn den tradisjonelle for å kunne lykkes: samarbeid mellom lærerne for hvert årskull, (team-teaching) samarbeid mellom lærere og elever (i grupper og individuelt), samarbeid mellom lærere, elever og foreldre (klassemøter, elevenes fritidsaktiviteter)." Det faktum at elevene kom fra alle kanter av Bærum og fra andre strøk i landet var en utfordring for skolen og for nærmiljøet. Alle var mer eller mindre rotløse. For noen var de første årene svært problemfylte, men de aller fleste gikk med liv og lyst inn for å skape et godt miljø rundt skolen Fra skolesjef Thorleif Øisang sakser vi disse ord: "Gommerud skole er Bærums første åpne barneskole. Åpne skoler i Bærum ble først lansert på ungdoms trinnet. Grunnen er enkel, nemlig den at siden 1966 har alle de nye skoler sorn er bygget i kom munen, vært ungdomsskoler. 7 Det er imidlertid på det rene at det åpne prinsipp har like stor berettigelse på barnetrinnet som på ungdomstrinnet, kanskje større. Med sin plassering midt i et nytt boligmiljø, med en majoritet av yngre foreldre, med få eller ingen distriktstradisjoner å ta hensyn til, med en vrimmel av nye tanker og initiativ fra positive og progressive foreldre, har skolen store mulig heter og oppgåver. Den er og bør være et sentrum i distriktet, et sted hvor elevene trives, foreldrene møtes og lærerne har følelsen av at de lykkes i sitt arbeid." Seiv kalte jeg skolen for "Mulighetenes skole. Erfaringer fra skole med tilnærmet samme fleksible utforming som Gommerud har vist at det gis gode muligheter for: APEN OG FRI ATMOSFÆRE som fremmer samarbeidet mel lom lærerne slik at de kan hjelpe, inspirere og utfylle hverandre og på den måte gi elevene den best mulige undervisning. VARIERTE ARBEIDSFORMER som storklasseundervisning der 60-90 elever undervises samtidig (film, TV, lytting etc.) individuelt arbeid fordi elevene seiv kan velge sin studieplass og arbeide i sitt eget tempo, gruppearbeid derlandskapene har god plass og gir god oversikt for lærerne. TRYGGHET I SKOLEMILJØET der alle kjenner hverandre og omgås hverandre, men allikevel vet til hvem man skal henvende seg om noe skulle være vanskelig. Å FØLGE MØNSTERPLANENS INTENSJONER der hensynet til elevene og deres trivsel er satt i høysetet ved at alle skal få tilbud tilpasset evner og anlegg." 8 Elevtallet ved skolen økte langt sterkere enn forutsatt. I begynnelsen av første skoleår var det elevgrunnlag for 12 klasser, men innen utgangen av året hadde vi 21 klasser. Alle vil forstå hva vi hadde å stri med under slike forhold. Ingen av skolens lærere hadde praksis fra åpne skoler, men alle hadde inspirasjon og pågangsmot, noe som gjorde at vi kom igjennom de første årene med livet i behold. Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi hadde for skjellige oppfatninger om hvordan man skulle drive apen skole. Men når noe ble forandret, var det vel gjennom tenkt etter drøftingen og rådslagningen i mange og lange møter Det gikk ikke mange år før vi ble enige om at skolen måtte legge seg på prinsippet om stadig større åpenhet. Ved visse ombygginger og oppsetting av vegger arbeider vi nå slik at I.klassene har tradisjonell klasseroms undervisning. Men allerede på 2.klassetrinn gis det mulighet for samarbeid mellom to og to klasser. 3.-6.klassetrinn veksler mellom landskapsundervisning og klasseromsundervisning. Individuell undervisning og opplæring i grupper gis i ganske stor ustrekning. Det er derfor med en viss glede og stolthet vi kan si at vi i stor utstrekning har oppfylt våre egne intensjoner hva gjelder varierte arbeidsformer. Det samme vil jeg hevde vi har greid når det gjelder mønsterplanens intensjoner. 9 Om vi har maktet å skape en apen og fri atmosfære som samtidig gir trygghet i skolemiljøet, er jeg neppe den rette til å bedømme. En skole med så mange elever og med så stort personale, må regne med å ha sine problemer I årenes løp har både barnehage, barnehageklasser og fritidshjem hatt sitt tilhold innen skolens vegger. Slike variasjoner i alder som hver for seg krever sitt, stiller store krav til samarbeid og fleksibilitet. Men et personale med vilje til å ta et ekstra tak, med evne til å løse problemer og konflikter og med innsikt og humør til å godta seg seiv og andre slik vi nå en gang er, mener jeg at vår skole i det store og hele har maktet å gi våre elever og deres foreldre trygghet og åpenhet. Gommerud skole har gjennomgått forandringer i disse 10 årene, og noe vil nok skje i årene som kommer også, særlig når det gjelder elevtallet som stadig synker. Der får vi nye pedagogiske utfordringer som gjør at vi neppe får anledning til å stagnere i gamle rutiner. Mitt ønske for årene som kommer må være at skolen fort satt må være en god arbeidsplass for elever, lærere og annet personell, en berikelse for nærmiljøet og en god skole som foreldrene med glede sender sine barn til. Tor Trømborg 10 EN LÆRERS TILBAKEBLIKK. Den store utbygningen på Rykkinn/Belset-området krevet selvsagt også skoler, og utover vinteren og våren 1972 begynte Gommerud skole å ta form. Bygningen vokste opp av bakken, og de som-skulle stå for den daglige driften, ble "sanket sammen" fra nære-, men også fra litt fjernere egner. I begynnelsen av juni ble det første "lærerråd" for Gommerud-lærerne avholdt. Selve skolen var selvsagt ikke klar, så vårt første møte ble avholdt på Bryn skole Her ble klassestyrere for de enkelte klasser bestemt, og de første informasjoner om skolen ble gitt. Som den første åpne barneskolen i Bærum, ville det være mye ny mark å pløye, men skoleadministrasjonen mente at det ville nok gå bra. Skolen var bygget for 24 klasser, men i og med at vi bare kom til å starte opp med 12 klasser, og uten 6.klasse, ville vi få rene hav av plass Samtlige hadde vært oppe og besett sitt nye arbeidssted, og det var nok mere enn en som lurte på om dette her kunne være ferdig til skolestart. Til dette fikk vi til svar at selvsagt ville skolen stå fullt ferdig i god tid. Ja, i så god tid at de som ville gjøre seg kjent med skolen og gjøre en innsats slik at åpningen kunne gå så smertefritt som mulig, utmerket godt kunne komme en uke før og starte opp litt forsiktig da! Dette hørtes jo ganske løfterikt ut, men da vi kom en uke før skolestart, var det alt annet enn ferdig! Det ble jobbet på spreng slik at man kunne få det sånn nogenlunde ferdig til skolestart. Vi - lærere altså hadde ikke noe der å gjøre foreløpig, og det var helt hensiktsløst å komme igjen før den dagen skolen skulle starte opp. Dette var andre toner enn i juni, og noen og enhver begynte å lure på hvordan dette her skulle gå! 1 i På sett og vis gikk det jo, men det bare fordi det rett og slett måtte gå. Når man står med en masse unger, er det bare å gå på med krum hals, men de første ukene var alt annet enn lette. Svært mye manglet av slikt som vi ser på som selvsagt i en skole. Kritt f.eks. måtte hentes i all hast fra Sandvika åpningsdagen, men det gjorde vel kanskje ikke så mye for en del - mange manglet også tavler! Pulter var også mangelvare, så det var bra at det var heldekkende tepper i alle teorirom og landskap. Fra arkitektens hand hadde vi et kjemperom på rundt 730 m for 4.-6.klasse. Tre landskap på rad med skyve dør mellom. Dette enorme rommet virket nok helt anner ledes på oss som skulle bruke det, enn på han som hadde tenkt det ut. Det første vi gjorde - allerede etter en snau uke - var å lukke skyvedørene permanent. Men støyen og forstyrrelser ble ikke borte med dette selv sagt, og vi ønsket oss faste vegger mellom landskapene Men da dette bare kom fra oss som hadde det til daglig arbeidsplass, vant det lite gehør hos de bestemmende myndigheter. Tilslutt kom det en "forstå-seg-påer" utenf ra for å se på. dette f og da han etter bare to dagers besøk sa at dette her ikke gikk, kom veggene!! De faste veggene gjorde alt bedre, men fornøyd var vi ikke, og i skoleåret 75/76 ble det bygget inn et klasse rom i hvert landskap. I tillegg fikk vi et lenge savnet T.V.-rom. Manglende konferanserom har hele tiden vært et stort savn. Vi prøvde riktignok å innrede et lite internt rom som konferanserom, men det var lite vellykket. Det gamle arbeidsrommet vårt er nå konferanserom, mens naturf ågrommet er gjort om til arbeidsrom. De første årene hadde klassene betegnelsene x,y,z istedenfor det tradisjonelle a,b,c. Denne litt pussige bruk av bokstaver skyldtes at da vi skulle starte opp hadde rektor satt at lærer n.n. f.eks. skulle ha klasse x. Rektor mente her x som ukjent, slik at teamet seiv kunne bestemme hvem som skulle ha A-kiassen, B-klassen 12 osv. Vi oppfattet det derimot bekstavelig og brukte betegnelsen x, y, z på klassene. Da den 4.klassen på trinnet dukket opp, fikk den betegnelsen w. Dette holdt seg helt til vi begynte med 6 førsteklasser. Da gikk vi over til "normalbetegnelse" igjen. De i 2 klassene fra juni hadde i løpet av sommerferien økt til 17. En av disse var en liten 6.klasse på 12 elever, og dennes klassestyrer var godt fornøyd med å få en så liten gruppe. Hun flirte godt når hun så det elevhav som var i 1. klasse, men smilet visnet utover året, og det var neimen ikke noe å si på. De 12 var vokst til 35 før skoleåret var slutt! Denne økningen var typisk for alle klassetrinn de første årene, og det tok ikke lange tiden før skolen hadde 24 klasser. I tillegg hadde vi en periode to klasser som ventet på at Berger skole skulle bli ferdig, slik at vi på det meste hadde 26 klasser. Spesielt små var klassene heller ikke. Toppen ble nådd 1977/78 med over 600 elever. Vi distanserte Bryn skole og ble Bærums største barneskole. Men så snudde utviklingen seg, og det flere år tidligere enn de første elevprognosene sa. Flere klassetrinn nærmet seg stygt det magiske tallet 90, og noen krøp og kryper under dette. Sammenslåings spøkelset henger i jubileumsåret over flere klassetrinn. I år begynte det f.eks. bare tre 1. klasser, og om prognosen får rett denne gangen, vil det ikke ta sa svært mange år før det bare kommer to 1. klasser pr.år. En tanke som ikke er så veldig hyggelig. Vi som startet opp for 10 år siden, hadde ikke den store skoieerfaring, 4-5 år fra tidligere var mye. Rundt halvparten av lærerne kom rett fra lærerskolen. Men det vi manglet i ren erfaring, det tok vi igjen i på gangsmot og vilje til å prøve nye veier og ideer. Med et par unntak var vår viten om apen skole lik null. Det gav uanede muligheter til å prøve - og ikke minst feile. Og feile det gjorde vi til gangs! Gang på gang gikk vi i vannet med begge beina så det virkelig sprutet om oss. Men vi lærte av det også, og fant etterhvert frem til vår måte å løse problemene på. 13 En såpass stor skole som vår, var det et voldsomt kraft tak å få til å fungere. Alt var nytt og alt skulle diskuteres, så møtene ble både lange og heite. I perio der var det lærerråd hver 14.dag, og at de varte til over midnatt var ikke uvanlig. Rekorden i så henseende var til over kl. 0100. At det var et blodslit, og at det til tider gikk på helsa løs, skal ikke stikkes under stol. Skolen hadde mange sterke personer og etter som høsten skred frem, hendte det nok at det "smalt" kraftig mellom enkelte. Hardt kunne det være mens det bølget som verst, men u-livsår var det ingen som fikk, og da er det vel ikke så farlig tross alt. En av de viktigste grunnene til at vi overlevde den første harde tiden, var uten tvil at vi fungerte godt som kollegium. Vi behøvde aldri å spille skuespill overfor kollegaer med hensyn til problemer med klasser eller enkelt-elever Når man fikk problemer - og det fikk alle - så visste vi at vi kunne ta dem opp med kollegene og få hjelp og støtte. Slik er det ennå, og mitt ønske for jubileums året er at vi kan fortsette med dette! I et tilbakeblikk som dette, må ikke de viktigste hoppes bukk over: Elevene. De kom fra mange forskjellige skoler og miljø. Å ha elever fra 10 - 12 forskjellige skoler i en klasse var ikke noe uvanlig. I begynnelsen gikk det nok litt over stokk og stein, men de fleste tilpasset seg alt det nye fortere enn vi lærere gjorde. Som elever flest var de svært flinke til å utnytte alt på en måte som vi ikke hadde tenkt helt på. Vi hadde f.eks. et innefri minutt på 5 minutter mellom dobbelttimene slik at ungene skulle få en pause eller avbrekk for å gjøre noe annet. Og "noe annet" skal jeg underskrive på at skjedde. Det var som om selveste Åsgårdsreien dro gjennom landskapet og ungene hadde en stor tid. Vi lærere hadde ikke akkurat det samme. Seiv følte jeg meg vridd som ei 14 strømpe etter disse fem-minuttene. Andre hadde samme følelse og dette "eksperimentet" ble heldigvis ikke langvarig. Elevene trivdes stort sett godt og de blomstret opp, også elever som ikke hadde funnet seg like godt tilrette på andre skoler. Vi fikk ord på oss for å ha et ut preget aksepterende miljø, og gjorde svært godt arbeid med elever som av forskjellige grunner falt utenfor pa andre steder. Selvsagt er det hyggelig å høre slikt^ fra oven, men enda hyggeligere hadde det vært orn vi også hadde fått de nødvendige midlene til å ta oss av disse elevene. Det har nemlig ikke alltid vært tilfelle. I årenes løp er det mange skoler i Bærum som har aspirert til tittelen "Idrettsskolen", og Gommeruds meritter på idrettsfronten er neimen ikke små. Skolen har gjort seg sterkt gjeldende både i fotball, basket ball, handball og innebandy - og også på ski til tider. Mange trofeer har elevene sanket til skolen, og flere blir det sikkert. Vi har hatt store problemer vi som andre, men til nå har vi klart å løse det som har oppstått av problemer og vansker på mer eller mindre vellykkede mater. Intet er umulig å løse, noe tar bare lengere tid! Når vi "løfter i flokk" er det mye vi kan klare. Mye? Kanskje vi i jubileumsåret heller skulle si alt? Erik Rødland 15 HILSEN FRA ELEVRÅDSFORMANNEN 1982/83 I år er Gommerud skole 10 år. Jeg har gått på skolen her i mange av de årene. Det går over 500 elever ved skolen vår. De første årene var det enda flere. Vi liker skolebygningen vår, den er rommelig og praktisk. Inne i klasse rommene har vi pyntet opp med fargerike tegninger og blomster. Skole-plassene våre er store med skog og mark like ved. Vi lærer masse her på skolen. Naturligvis er det problemer her som ved andre skoler, men de løser vi etter hvert. Alle skulle ha grunn til å trives ved Gommerud skole. Jeg tror elevene gleder seg til å være med på å feire jubileet nå i høst. Det gjør jeg. Mari Kalvø 16 GOMMERUD SKOLE 10 ÅR En milepel er nådd. 10 år er ikke lang tid sett r verdens historisk sammenheng. Imidlertid har Gommerud skole vært med på fødselen og utviklingen av et ny bygningsområde. I dag har Rykkinn-området utviklet seg til å bli et godt boligområde hvor barn og voksne trives og føler at man hører hjemme. Skolen har en viktig oppgave som miljøskapende faktor. For å få til en god skole for våre barn, hjelper det ikke bare at vi har lærere og andre medarbeidere som er kvalifiserte. Vi foreldre har også en viktig opp gave for å få alt til å fungere. Enten det er å ta del i klasseaktiviteter, forskjellige utvalg ved skolen eller andre gjøremål, vil det hjelpe til å fremme vare barns muligheter til å få en positiv og givende oppvekst. På vegne av alle de foreldre som har vært med i for skjellige aktiviteter på Gommerud skole i løpet av disse lo år, vil jeg oppfordre foreldre også i fremtiden å gjøre det samme. Det er ikke bare kontakten mellom foreldre og skole som er viktig. Samtaler mellom foreldre om skoleproblemer er også givende. Jeg tror også at lærer ne setter pris på kontakten med foreldrene. Arbeidet i klassene blir lettere når man har en god kontakt med foreldrene og føler at arbeidet som blir utført blir satt pris på. Med ordtaket "Yt før du krever" vil jeg på vegne av foreldrene gratulere Gommerud skole med 10-års jubile et og håpe at det gode samarbeid også vil fortsette i fremtiden. Per Sørlie formann i f oreldrearbeidsutvalget 17 TIDLIGERE ELEV HAR ORDET Vi var bortimot femti gutter og jenter som skulle begynne i femte klasse da skolen åpnet i 1972, og vi kom fra svært forskjellige steder. Mange av oss kjente ikke ansiktet på en eneste en, og alt var spennende. Lærerne, klassekamerater og skolen, alt var splitternytt. Så nytt var det hele at redselen vek plass for nysgjerrigheten. De fleste av oss som begynte i femte klasse,husker nok dagen ennå. Hvordan vi ble ropt inn, og fant vår plass på det grønne vegg-til-veggteppet. De første dagene ble vi delt inn i grupper, og hele det store landskapet ble omdannet til en kjempe papplandsby. Slik fikk vi venner, og ble kjent med noen fler. Pulter som sto på rekke og rad fantes ikke. Her skulle visitte i grupper hele uken. (Det sluttet man imidlertid med, det ble for fristende å diskutere siste bukseinn kjøp eller gutte-erobring, da vi egentlig skulle bruke passeren og lære geometri.) Knoll og Tott ble navnet på klassene,og vi fikk seiv velge hvor vi ville gå. Lekser fikk vi, men Gommerud skole lærte oss samarbeide, og ikke sj elden satt vi på mediateket etter skoletid og leste. Ti ar etter har jeg bare gode minner fra Gommerud skole. Den åpne skolemodellen passet fint for meg. Vi ble vist tillit, og lærerne hørte på oss. De beste venninnene mine fikk jeg også på Gommerud skole. Ni av oss har holdt sammen i 10 år. Hver lille jul-aften samles vi og deler ut "to-kroners-presenter". Vi fikk mer for kronene da, men prinsippet skal holdes og pakker blir det. 8 Seiv om vi ni har forandret oss, en er i USA, en i Trondheim, en arbeider på trikken og noen studerer, så har vi noe felles- Og det fikk vi på Gommerud. Vi hadde to skoleår sammen. To år med utfordringer og spenning, for det kunne være vanskelig av og til. Det var tøft for mange å komme til en skole der man plutselig måtte si fra hva man mente, der det ikke var vanlig leksehøring og hvor man var på lærerne. Men for de aller fleste gikk det fint, så fint at vi lengter tilbake. Hver høst finner jeg veien til Gommerud skole. Jeg stiller meg bak en søyle og ser på alle de som skal begynne i første klasse. Og jeg gleder meg på deres vegne, for jeg vet at på Gommerud skole er det godt å gå på skole. Tine Dommerud Tine var den første elev som holdt 17.maitale. Det var i 1973 og alle år siden har en elev hatt en appel eller holdt hovedtalen, en tradisjon vi gjerne vil be holde. 19 TRE ELEVER SER TILBAKE Det regnet fra apen himmel da førsteklassingene møtte opp på Gommerud skole for 10 år siden. Slag støvler og regnhabitt, våte i håret, men med spenning og nye ransler på ryggen møtte de opp i skolen som var bygget bare etpar stenkast fra hjemmet. Frem deles var gravemaskiner igang i området. De fleste førsteklassingene var ukjente for hverandre, og alle lurte på om de kom i samme klasse med den ene vennen de hadde fått i nabolaget. Mor eller far var på plass, og det var også pressen som skulle skrive om den nye fine skolen i Vestre Bærum. Tre av guttene ble tilogmed intervjuet både av Aftenposten og skolebladet Kontakten. Det var Øyvind Jonsgård fra Eiksmarka, Ole Kristian Dommerud fra Løkeberg og Martin Westersjø fra Jong.- Nå var de alle blitt riktige gommeringer, bosatt i henholdsvis Anna Kreftingsvei og Stian Kristensensvei. Her er hva Aftenposten skrev om guttenes møte med skolen: Guttene fra Eineåsen fikk spesialomvisning på sin nye arbeidsplass. Skolebestyrer Trømborg førte an i landskap og klasserom og demonstrerte det nye over lysanlegg for de tre lydhøre førsteklassinger. Guttene fant seg øyeblikkeiig til rette med vegg til veggtepper og lydisolerte takplater. Men så har de jo ingen erfaring med mange-etasjes undervisnings kaserner som de kan sammenligne Bærums pedagogiske "chateau" med. Førsteklassingene møtte skolen med litt undring og skepsis, blandet i fryden og forventningen. Alle gledet seg til å møte "frøken" og til lekselesingen. Hva ville så guttene bli da de ble spurt om dette på sin første skoledag? Her er svarene: Martin: Brannmann Øyvind: Dyrlege som far Ole Kristian: Profesjonell fotballspiller og skihopper 20 Øyvind, Ole Kristian og Martins første skoledag Øyvind, Ole Kristian og Martin i dag. Nesten voksne menn; neste år skal de stemme ved kom munevalget på Gommerud skole 21 Det var dengang. De tre guttene er nesten blitt voksne menn. Øyvind er 1,94 cm høy og har sko nr. 46. Martin er like lys i luggen, mens Ole Kristian fremdeles har et skøyeraktig glimt i høyre øye.De har fulgt hverandre i disse ti år. Først som ulv unger, senere i 1-.- Gommerud speidertropp. I dag er de rovere og tar soveposen på ryggen for å overnatte i snehuler eller på holmer langs kysten. Lokal patrioter som de er, har de også gjort sin innsats i "Verket". Øyvind var med på å sikre klubben et KM i basket i smågutteklassen, Ole Kristian har vært med både i fotball og basket, mens Martin snart tar steget inn på klubbens A-lag i fotball. De har også gått inn i lederfunksjoner i det frivillige ungdoms arbeidet i vårt område. Både Martin og Ole Kristian er i dag ledere for yngre fotball-lag. Bare som en takk for hjelpa til dem som tok seg av oss, sier de to For lo år siden var de førsteklassinger. Neste høst står de foran stemmeurnene ved kommunevalget på Gommerud skole. Fremdeles skolegutte r .Efter tre år på Belset har Øyvind funnet sin plass på Dønski, de to andre går i samme klasse på Valler. Hva de husker best fra sine skoledager på Gommerud? Øyvind: Da jeg1 var lysmester i Peer Gynt-forestillingen og timene i heimkunnskap. Da laget vi så god mate Ole Kristian: O-fagtimene. Jeg jobbet så fort at jeg måtte gjøre alt om igjen. Martin: Friminuttene, for da spilte vi fotball. Og leirskolen i Valdres. 22 Hva vil så guttene bli i dag? Svarene kommer uten betenkning. Øyvind: Et eller annet med økonomi Ole Kristian: Forsvaret eller rettsvesenet Martin: Tar i første omgang peiling på Idrettshøyskolen Det er ikke ofte guttene tar seg en tur innom Gommerud skole. Et raskt besøk 1.7. mai, - og en tanke tilbake på en sorgløs skoletid. Men de er stolte av sin gamle skole, —~ og er fremdeles litt glade i klasseforstanderne Aagot Aure og Hanne Margrethe Rosenløv som ga dem en fin start i livet G.D. 23 FØRSKOLEBARNA Det har vært et tilbud for 6-åringene siden Gommerud skole åpner, bortsett fra 3 år. Da måtte vi forflytte oss til Berger p.g.a. det store barnetall ved Gommerud. De første år ble førskolen drevet i Rykkinn Husmorlags regi, etter initiativ av Anne Margrethe Gerhardsen. Med stor velvilje fra rektor Trømborgs side, samt kommunal støt te, fikk vi det hele igang i et klasserom som ble ommøblert til en koselig barnehage. Da Bærum kommune i 1976 opprettet sine barne hageklasser fikk vi de lokaler på skolen som var bygget til dette formål, og Rykkinn Husmor lags førskole ble overtatt av kommunen. Vi har hatt fullt hus i flere år. Det vil si 80 barn fordelt på 4 grupper. Vi har vært 3 førskolelærere og 2 praktikanter når barne tallet har vært størst. Vi har også fungert som modningsklasse for barn med utsatt skolestart. Det har vært, og er fint for førskolebarn og voksne å være her ved Gommerud skole. De ca 300 barn som har gått i førskolen, er sikkert med meg når vi sier; GRATULERER MED DAGEN GOMMERUD Synnøve Launer 24 GOMMERUD SKOLES FRITIDSHJEM har 32 plasser for barn i alderen 7-10 år, fra og med første, til og med tredje klasse. Fritidshjemmet er åpent fra kl. 7.30 til kl. 16.45. Barna kan komme hit før og etter skoletid. I Fritidshjemmet får barna et variert tilbud om lek og sysselsetting inne og ute, under tilsyn av fr itidshjemmets personale. Her kan de spise formiddagsmat, og k1.14.30 samles vi til et felles måltid. På skolefridagene drar vi gjerne på tur. Fritidshjem-miljøet skal hjelpe til å utvikle det enkelte barns personlighet i positiv retning. Vi prøver å leve sammen som i en stor Alle familie som trenger noen til å se etter barna uten om skoletid, kan søke om plass. Søknadsskjema fåes på Skolekontoret eller ved henvendelse til Fritidshjemmet. Foreldre må betale oppholdsavgift.Det kan søkes om friplass Søknadsfrist blir avertert i Asker- og Bærum Budstikke LØRDAG 16. (medio mars) OKTOBER er alle velkomne til Fri tidshjemmet for å se hvordan vi har det. ÅPENT HUS FRA KL. 25 10.00 - KL. 13.00 PÅ GOMMERUD mel.: Nu klinger gjennom den gamle stad Nå har vi jobbet og slitt så fælt at det er på høye tid/ at vi får tatt litt ferie fra denne hersens flid. I kveld lar vi humlene suse og lytter til korkenes smell/ helt til Rosenløv og Dietrichs sier at vi må ta farvel. På Gommerud, På Gommerud - På Gommerud på Gommerud. Interiørspesialisten ventet vi lenge på, i ventetiden teipet vi og såtte bord på skrå. Men verst var det kanskje for henne som fikk hverken stol eller bord. La oss heve vårt glass og tømme en skål for psykolog Ellinor. På Gommerud Vi håper stort på samarbeid og samarbeid er det blitt./ Her biter alle fra seg og et par-tre er blitt bitt./ Men fred er jo ikke det beste, sa Bjørnstjerne Bjørnson en gang, hvis vi bare vil og vil det vil vi, her har vi alle trang. På Gommerud En åpningsfest det har vi hatt, og talerne la i vei./ Da ordet kom til Trømborg, sa han:"Her bestemmer jeg." / Da tiet vi alle i salen, vi vet ganske godt hva vi kan,/for vår styrer har et handicap, han'er, stakkar, bare mann. På Gommerud - 26 I sjette er det opprør når elevene lager Kvalm, og den som lærer aller mest, er visstnok Berte Malm./ Når ungene bråker, tar Anne pedagogiske kunnskaper frem: er sant for dyden ikke tilbud om hvilehjem." På Gommerud I annen har vi medynk, og vi føler for alle dem som nedenunder strever for å få de minste frem. De ønsker en lyseblå fremtid for alle de yndige små,/ men i fjerde, femte, sjette, blir de grusomme, tenk, og rå. På Gommerud Og Ringstabekk, den bleien, later som de har første plass./ De får da huske på at vi har mye tyngre lass. Og seiv om vår kurs går i siksakk, så regner vi med å se land,/ etter jul skal verden se at vi har hodene over vann. På Gommerud For ektefeller, vedheng og forloveder dette vers, for uten dem så ville alt gå enda mer på tvers. Og her lar vi sangen vår slutte, for nå er det helt på sin plass/ og la tørre ganer fuktes med et leskende,gyllent glass. På Gommerud Post festum har vi laget et vers til vår fra i fjor./ Det er for alle dem nye ved vårt bord./ Forhåpentlig har tonen, som bærer blånede bud/ om det samarbeid vi har her på Gommerud. 27 sangen som sitter de tatt evigglade FORMENN I RÅD OG UTVALG Samarbeidsutvalget 72/74 74/76 76/77 77/78 78/79 79/80 80/81 81/82 Kjell Holden Trygve Andersen Gunnar Altberg-Andresen Olaf Wie gels Kirsten Trætteberg Ann Thorild Skjersaker Aslaug Holmen Dag Løwe Ele vr åde t 73/74 74/75 7 5/76 76/77 77/78 Per Muhr Per Skorgan Frode Enger Dag Hognerud Freddy Pettersen 78/79 7 9/80 80/81 81/82 Ellen Espen André Hanne Trømborg Thore sen Thomsgård Skullerud Foreldrerådet 72/73 7 3/74 74/76 76/77 Kjell Holden Bjørn Skramsett Trygve Andersen Gunnar A-Andresen 77/7 9 79/80 80/81 81/82 Renate Bache Marit Mordal Harry Kleven Per Sørlie Lærerrådet 72/73 73/74 74/75 75/76 76/7 7 Tor Trømborg Ingeborg Bjerke 77/78 Harald Oftebro 78/79 Harald Oftebro 79/81 Anne Kleive 81/82 Reidun L Berg Finn Johannesen Arnhild Hegtun Inger F Johansen Råd for andre tilsatte 72/73 Helge Hellerud 79/80 Helge Hellerud 73/75 Sigrid Smith 80/81 Aslaug Holmen 75/79 Klara Baardseng 81/82 Grethe Oftedal 28 ELEVTALL VED SKOLEN GJENNOM ÅRENE l.kl. 2.k1. 3.k1. 1972/73 - 109 - 77 • - 1973/74 - 129 - 117 - 1974/75 - 101 - 1975/76 - 121 1976/77 - 1977/78 - 1978/79 - 1979/80 - 1980/81 - 98-10 1981/82 - 87 1982/83 - 74-8 4.k1. 5.k1. 6.k1. Totalt 64 - 67 - 41-36 - 394 94 - 84 - 83-50 - 557 - 105 - 80 - 71-93 - 540 - 100 - - 101 - 76 - 66 - 548 102 - 112 - 100 - 81 - 99-74 - 568 159 - - 106 - 100 - 82-96 - 641 90 98 84 98-15 102 - - 9 9. l_ 372.9482242 G L« - Gommerud skole 1972-1982 BÆRUM BTBUOTEK. A/L BIBLIOTEKSENTRALEN - OSLO Ari nr 13870 1 Depotbiblioteket 76g1 09 028 1372.9482242 Gommer Gommerud skole 1972-1982 bhbv hærum 1 lllliil 02190064231001
© Copyright 2024