1. No category

47. årgang
Nr 3 – 2011. Julenummer
Redaksjonen ønsker dere alle
en velsignet julehøytid
og et godt nytt år.
Gi rom for gleden
For noe år siden kom det ut en bok av David
Kvebæk som het: Ditt rom i mitt hus. Han viser
hvordan våre hjerter er som hus. Vi har rom for
fortiden, der oppbevarer vi våre minner. Vi har
rom for nåtiden. Her gir vi plass for det som opptar oss nå. Vi har vårt eget rom, der vi er opptatt
av vårt eget.
Og så har vi rom for andre. Kunsten i livet er å åpne mange rom for
andre .
Det handler både om å ta imot og å gi noe tilbake med glede.
Julen er gledens høytid. Juleevangeliet forteller med begeistring om
at Gud kommer til oss med den største Gaven som verden har sett.
Jesusbarnet er født i Betlehem. Han er Fredsfyrsten. Han er den som
gir oss fred med Gud. Guds gave er uendelig stor og verdifull og rommer alt Gud har.
Alt godt blir gitt oss i ham.
Guds gave til oss og Guds kjærlighet som ligger bak den inspirerer
oss til å ta imot og gi gaver videre til andre. Guds omtenksomhet og
raushet smitter på oss. Vi planlegger gaver, vi pakker og gjemmer vekk
gaver til julekvelden. Vi vil glede hverandre. Her er ingen for liten til å
være med.
I høst har vi fått en ny bibeloversettelse. Det er spennende å lese de
gamle tekster i ny drakt. Nå står det i Juleevangeliet i Luk. 2, 7:
”Hun svøpte ham og la han i en krybbe , for det var ikke husrom for
dem.”
Jesus fikk sin startfase utenfor det gode selskap. Mye av Jesu liv
bestod senere i å ha kontakt med mennesker som på en eller annen
måte falt utenfor. Så inviterer Jesus dem og oss inn i det Guds gode
fellesskap. Det er åpent for alle. Det er ikke eksklusivt i sin natur. Det
er inkluderende.
Jesus kommer ikke for å ta gleden fra oss.
Det er tvert imot han som er gledens kilde i vår verden.
Da han ble født kom engelen til hyrdene med denne glad-nyheten:
Luk.2. 10-11: ”Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en
glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han
er Messias, Herren.”
Etter hvert er det mange som har ryddet rom i hjertet for Jesus. Joh.
1,12: Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de
som tror på hans navn.
La oss ta imot ham som den Guds gave han er og la ham bli vår store
kilde til glede i livet.
God jul!
I hvert et hjerte kaldt og mørkt,
send du en stråle blid,
en stråle av Guds kjærlighet
i signet juletid.
John Olav Dankel
Jul under krigen
J
Glimt fra livet på gardene
ulestrevet begynte i gamle dager langt tidligere enn i vår tid.
Ingen syntes det var så altfor tidlig slik mange med dårlig
samvittighet gjør i dag. De trengte tiden. September var for
mange bønder den travleste julemåned. Det var da det ble slaktet. All slakting foregikk på garden. Det hadde den fordel at man
kunne lure unna noe kjøtt fra tvangsleveringen. Bakstekonene
gikk også da inn i den travleste tid. Noen dro fra gard til gard. På
hvert sted bakte de gjerne lefser en uke og flatbrød i to uker;
sammenhengende alle hverdager fra 6 morgen til 21.
I krigsårene ble mye annerledes. Arbeidet ble dessuten spennende, for nesten alle lurte de nazistiske myndigheter.
Om julestrevet og julefeiringen på gardene under krigen har vi
fått hjelp av Alfred Modalsli i Flekkefjord, født i 1925, født og
oppvokst på garden Modalsli øst for Sirdalsvatn. Det kom ti barn
til verden i familien mellom 1912 og 1932, men Alfred opplyser
at de var seks søsken heime på garden i krigsårene. Tre gardsbruk var i drift i Modalsli den gang, og en stor flokk barn fikk
undervisning av omgangsskolelærer Rolf Lende. Gardene
Modalsli og Modal hadde lenge hatt eget skolehus så undervisningen ble gjort der.
I det første krigsåret, 1940 – 41, fortsatte livet på gardene
nokså normalt. Det var mjøl nok til den store baksten om høsten.
Det ble som vanlig bakt flatbrød og lefser nok til ett års forbruk.
Barna ble samlet for å skrelle poteter, og i de fleste grender gikk
naboene sammen om bakingen og de innleide bakstekoner. Det
var et tålmodighetsarbeid å skrelle potetene, for til baking ble
helst de minste potetene brukt. Men når alle barna var ordret til
sammen å skrelle, var det også fornøyelig.
Kjøtt ble det ikke stor mangel på selv om det var leveringsplikt.
Jakten fortsatte nemlig krigen igjennom. Det lyder utrolig at bøndene klarte å holde geværer skjult og i bruk alle krigsårene. De
skjulte våpnene i skog og hei; tok dem aldri med heim. Etter
hvert ble det problem med å skaffe patroner. Det ble laget en del
heime. Noen få heimefrontfolk hadde engelske våpen. En gang
ble en elg felt med 19 skudd, blant dem noen fra en revolver.
Ordet påskehare har alle hørt, men i Modalsli spiste de julehare. Det var tradisjon å spise pinnekjøtt julaften og hare førstedag. Det gjorde de også hver krigsjul. Harer og annet vilt var det
meget mer av den gang enn nå.
Alle gardsbruk var pålagt å levere matvarer. Mye av det ble nok
spist av tyske soldater. Folk lurte unna meget. I Modalsli og på
Modal var det kverner, men de var i ustand. Nei, mjølet ble malt
i Stangborli. Den lille fjellgarden med to bruk langt ovenfor
Sirdalsvatnet kunne ikke nås på annet vis enn til fots. Kornet ble
rodd fra Modalsli til Stangborli brygge og båret på ryggen opp, og
på samme rygger ble mjølet båret ned. Guttene vokste seg til
kraftige karer av slitet. Det var dem som bar hundre kilo.
Hvorfor ble ikke kvernene i Modalsli og Modal utbedret? Fordi
da ville nazimyndighetene få rede på det, og mye mer mjøl konfiskert. Til Stangborli kom det ikke en eneste tysk soldat gjennom
Utgiver: Bakke og Gyland menighetsråd
Bladet deles ut til alle hjem og sendes
utflyttere som vi får melding om.
Adresse-endring ordner kirkekontoret.
Red.komite:
Bankgiro:
Adresse:
Kari Hunsbedt
Torbjørn Dunsæd
Agnar Klungland
Anna Ersdal
Oddvar Lavold
30303039178
Flekkefjord kirkekontor
Postboks 20, 4401 Flekkefjord
Kirkeverge:
Stein Rafoss: tlf 48117999
Dette er et julekort i en serie som de tyske okkupasjonsstyrker laget under krigen. Soldatene sendte dem til sine i
Tyskland. I dag vil mange flire av tyske soldater bevæpnet i
en norsk nasjonalromantisk kulisse. Fra boken ”Hverdagsliv
i krig” av Guri Hjeltnes. I boka er det glimt fra Bakke, Gyland
og Fjotland også!
hele krigen! Det er helt utrolig at de tyske etterretningsfolk ikke
kontrollerte på en gard som lå så lagelig til for illegalt arbeid.
Modal og Modalsli fikk ikke vei før i 1963. Før den tid var det i
båt over til Sandsmark eller til Osen. Gardene hadde motorbåt
selv så dampbåten Fram ble bare brukt når de skulle til kirke og
ville prate med flest mulig. Gardsfolket hadde god kontakt med
bygda ellers og med byen, og de fulgte med i nyhetene fra
London. Radioene var beslaglagt og lagret på bedehuset,men det
hadde flere nøkler til. Alfred forteller at da de en gang stjal en
radio der, var det spor etter andre. Ole A. Modalsli, etter krigen
ordfører i Bakke, hadde en radio under en heller.
FLEKKEFJORD KIRKEKONTOR:
Besøksadresse:
Paviljongen på Trellebakken.
Anna Wahlsgt 5, 4400 Flekkefjord.
Tlf 38 32 88 20
Åpent:
Tirsdag – fredag kl 10 – 14.
Kirkens ansatte i Bakke og Gyland
Sokneprest Julia Ann Engstrand,
Tlf.: 97 11 09 65
Diakon Oddrun Forland Rudrud,
Privat 38 32 39 36
Bakke
Klokker: Vikarer
Kirketjener: Gunhild
og Lars Hjelleset
Organist: Sverre Eftestøl
Formann i menighetsrådet:
Gerd Hamre
Gyland
Klokker: Vikarer
Kirketjener:
Dag Audun Tesaker Tollaksen
Organist: Sverre Eftestøl
Formann i menighetsrådet:
Jan Gustav Åtland
Tlf. 38 37 51 63
Tlf. 38 35 08 35
Tlf. 95 86 18 54
Tlf: 38 37 64 64
Tlf. 38 35 08 35
Tlf 38 37 67 69
Elektrisk lys hadde de heller ikke før et stykke ut i krigen. Da
satte de selv opp et kraftverk som var kjøpt brukt, og hvert bruk
fikk 3 kW regulert med en vippe. Denne vippa brøt sammen fordi
det ble brukt for mye strøm. Noe av årsaken var kanskje strømtap. Noen av kablene fram til husene var nemlig stålwirer stjålet
fra gjerdene langs Sørlandsbanen.
Folk hadde ellers ganske bra med lys fra karbidlykter og oljelamper. Motorbåten var nemlig rekvirert til å frakte ved til Osen,
og den ble tildelt ekstra kvote med solarolje. Karbid ble brukt til
arbeidslyktene under anlegget av Sørlandsbanen, og banearbeidere var det i nesten hver familie.
Talglys ble mindre brukt. Det var rasjonerte talglys å få, men
stumpene måtte brukes om igjen. De ble smeltet og veiker dyppet til nye lys.
Oppfinnsomheten var stor under krigen. Alfred forteller at
konene ble mestre i å bake av krisemjøl. Småkaker var gjerne
laget av havremjøl. Det var godt utvalg av småkaker. På gardene
hadde de fordel av egne varer. Det ble lagret mye epler som
kunne brukes til mangt.
Forunderlig nok var det litt risengryn å få kjøpt på rasjoneringskort slik at det var risgrøt på bordet hver jul også under krigen.
I julen hadde de tre gardsbrukene selskapelig samkvem. Det
var tradisjon at alle tre familier holdt hvert sitt selskap etter tur.
Finklær hadde alle, for å ta vare på ting var like viktig som å lage
nytt. Julepresanger vanket det i alle familier i alle krigsår, men
noen kunne grense til det mer symbolske. Alfred husker presangene gjerne ble delt opp til flere pakker, og han minnes en
pakke som inneholdt en fyrstikkeske. De beste pakkene var
selvsagt strikkede sokker og plagg. Det ble jo kardet og spunnet
av ull fra egne sauer alle kvelder hele vinteren, men den gang
som nå var de myke pakkene ting som barna trengte og ville fått
uansett.
Oddvar Lavold
Hilsen fra Bibelselskapet
50 års konfirmanter Gyland
Vedlagt dette bladet følger et hefte fra Bibelselskapet.
Menighetsrådene gir dette heftet til alle innbyggerne i
Bakke og Gyland.
Heftet er utgitt i forbindelse med den nye bibeloversettelsen Bibel 2011 som ble tatt i bruk på kirkeårets første
dag, 1. søndag i advent. Finn rom for evangeliet i jula!
”Bibelteksten er den viktigste tekst som noen gang er
skrevet.” Sitat fra forfatter Karl Ove Knausgård.
1947-modellene var de første som hadde Gustav Tollefsen
som konfirmantprest. Jubilantene i Gyland hadde samling på
Utsikten etter at de deltok i gudstjenesten i Gyland.
Her er fra v. Elmar Nedland, Åge Rusti, Anne Marie Nuland
Vistnes, Kjellaug Seland Gulbrandsen, Johan Heiland, Turid
Netland Peersen, Reidun Klungland Haugsgjerd.
Strandgaten 16, 4400 Flekkefjord 38 32 69 00
50 års konfirmanter Bakke
De møttes hos Dorthea lørdag kveld og deltok i gudstjenesten
søndag. Foran fra v. Dorthea Stangborli/Hamar, Anne Lise
Gausdal /Egeland, Åse Modal/Lygren, Edel Steen Ottosen/
Knutsen, Eva Lundgren. Bak: Alf Haugen, Torvald Omland,
Torkell Skogestad, Ethel Lavold Lygren
FARGETRYKK
Menighetsbladet er trykket i farger denne gang. Det er første gang i bladets
snart 50 år gamle historie. Vi har prøvd å beholde noenlunde samme
oppsett som tidligere. Gjenkjenningsverdi er viktig. Tegningene av Bakke
og Gyland kirke som har prydet første side en årrekke var laget av Sven
Hogstad. Nå er det fargebilder av de to kirkene. Torbjørn Steiro har tatt
bildet av Bakke kirke, Liv Marit Netland har tatt bildet av Gyland kirke.
Fargetrykk er litt dyrere enn svart/hvitt. Vi kan ikke love å ha fargetrykk
hver gang. Vi har mulighet til å ha deler av bladet i farge, men det krever
visse omlegginger av sidene. Vi skriver snart år 2012 og da er det
kanskje på sin plass at vi også har et menighetsblad med farger. ..
SIRA
BARNESIDER
Laget av 6. klasse Gyland skole
Hollandsk jul
Wander Meijer er vaktmester og er
den som er mest på skolen vår. Det
kan være lange perioder som han
ikke er der, men når han kommer
får han gjort mye at det som venter
på ham. Vi har snakket med ham
om jul, vinter og Norge.
Han flyttet til Norge fordi det er
så mange folk i Holland. Det er ikke
natur i Holland som i Norge. Nå bor
han med kona på Stordrange. Julen
skal feires på Stordrange og de to
barna kommer også hjem.
Han forteller at han synes det er
gøy med snø og at det er en stor
forskjell på Holland og Norge. Men
det er ganske mye is og Wander
sier at han er nokså flink på skøyter. Da forstår vi hvorfor nederlenderne er gode på skøyter.
JULEDIKT
Når du får pakke
Må du takke
Hvis ikke sier mor:
Din vesle utakknemlige
rakker
Når du får pakke
Må du takke
Hvis ikke sier mor: Din vesle utakknemlige rakker
-I Holland pynter folk sånn som i
Norge, men de har ikke julaften
som her i Norge.
Han sier at julen er først og
fremst første juledag. Da blir
gavene åpnet. Til middag spiser
veldig mange kalkun. I Holland er
det mange som tar fri i romjulen.
Vi la merke til at Wander alltid
snakket om Holland, mens vi sa
Nederland. Han sa at det var riktig
for oss å si Nederland.
I fjøset satte jeg grøt
til nissefar
har alt i stand
I fjøset satte jeg grøt til nissefar
du er klar
har alt ijeg håper
stand
jeg håper du er klar
for en herlig vinter vi har
Godhar
jul !!
for en herlig vinter vi
!
God jul !
!
JULEDIKT
Jesus ble døpt,
Og julen ble født.
Under juletreet står det gaver,
Denne kvelden blir det ikke plager.
Vi lager snømenn,
snøengler og alt,
JULEKRYSSORD
helt til det blir kveld
og julemat.
!"#$$%"&'(
(
(
*(
.*( (
(
Snøen daler,
Og katten maler,
I fanget til mor,
(
(
(
(
(
)*(
+*(
(
(
(
(
(
,*(
-*(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
1. Noe vi kan sende i posten
Denne juledagen blir stor.
)*(/%0(12(345($05&0(2(6%$705(
2. Noe vi kan kjøre
5. Det lever i sjøen og det er brunt
Men der var det ingenting,
(
3. Det er veldig varmt og vi kan grille pølser på
+*(/%0(12(345(389"0(
4. Noe vi spiser ofte
Barna kikker inn,
,*(:07(0"(10;&2<(14"=7(%<(12(345(<"2;;0(69;$0"(6>(
)*(
+*(
(
(
@(
@(
@(
,*(
-*(
@(
"(
2(
@(
@(
0(
0(
D(
>(
"(
(
1(
(
;(
9(
(
(
(
(
&(
(
.*(:07(;010"(2($8905(%<(&07(0"(@"A57(
B14"07(0"(5%0(12($62$0"(72;(8A;'(C2@@0(
(
(
(
(
4(
)*(
+*(
(
(
@(
@(
@(
,*(
-*(
@(
"(
2(
@(
@(
0(
0(
D(
>(
"(
(
1(
(
;(
9(
(
(
(
(
&(
(
.*(:07(;010"(2($8905(%<(&07(0"(@"A57(
(
(
(
(
"(
B14"07(0"(5%0(12($62$0"(72;(8A;'(C2@@0(
(
(
(
(
.*( 3(
(
Svaret er noe vi spiser til jul: Ribbe
(
(
(
(
(
(
4(
LAGET AV: Hanna Hamre KvammenJ
(
(
(
(
"(
-*(/%0(12($62$0"(%?70((
(
(
(
(
.*( 3(
(
vi hører i pipa,
ja, nå skal vi inn.
(
(
(
(
(
-*(/%0(12($62$0"(%?70((
(
,*(:07(0"(10;&2<(14"=7(%<(12(345(<"2;;0(69;$0"(6>(
+*(/%0(12(345(389"0(
)*(/%0(12(345($05&0(2(6%$705(
!"#$$%"&'(
(
(
*(
.*( (
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
)*(
+*(
(
(
(
(
(
,*(
-*(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
(
Foran fra v. Thomas Kvinlaug, Jonas Fossdal.
Bak: Merethe Kvernmo Vatland, Trine Egeland,
Hamma Hamre Kvammen og Amalie Tollefsen.
Ny salme fra Synnøve
En høne i kollekten
Anne Lise Myre Nilsen fortalte i Gyland
kirke om Gyland menighets misjonsprosjekt: Sunshine school på Voi i Kenya.
Skolen har bygd ut og underviser nå
neste 300 elever.
Anne Lise hadde med klær fra Kenya.
Noen av disse plaggene samt noen egg
og litt frukt ble solgt til tilhørerne i kirken. I Kenya er det nemlig vanlig at en
gir ting under kirkeofringen, ting som så
kan selges for å skaffe penger til menigheten. Dessuten hadde hun med flere
andre effekter: En bue med piler som
har vært i bruk på jakt, og da med gift på
pilspissen. Her var det fint håndarbeid å
se både på bruks- og pyntegjenstander.
En liten krukke med tut ble tidligere
brukt til å gi spedbarn masse surmelk
på én gang for på den måten å beskytte
dem mot det vonde. Dette resulterte i
både kvelning og alvorlige mageforstyrrelser for de små. Godt at misjonærer
har fortalt om bedre løsninger!
Når de ikke har penger, tar de gjerne
Misjonsprosjekt i Thailand
Bakke menighet støtter via ofringer i
kirken og Det Norske Misjonsselskap
sin givertjeneste, Vennskap over grenser, misjonærene Atle Roger Mydland
og Astrid Veum Mydland. Sosionom
Astrid Veum Mydland jobber med diakonale prosjekter i Thailand og ingeniør
Atle Roger Mydland med drikkevann og
landsbyutvikling i Laos.
Takk fra Sandsmarksforeningene
Bakke har to kvinneforeninger som bærer
navnet Sandsmark. Misjonsselskapet og
Misjonssambandet har kvinneforeninger
som ennå er i aktivitet, med basar på det
gamle skolehuset. På basaren i år kom
”jentene” i foreningene på at de vill gi en
påskyndelse til lederne: Annlaug Konstali
for leder av NMS-foreningen og Hedvig
Modalsli som leder av NLM-foreningen.
”Vi er glade for å ha deg som leder i foreningen. Takk for innsatsen du har gjort
og vil gjøre i mange år ennå, stod det på
kortet som fulgte blomsterhilsenen.
Annlaug Konstali og Hedvig Modalsli fikk
blomster som takk for lederarbeidet de
gjør i kvinneforeningene på Sandsmark.
Tonny Lindeli overrekker blomstene.
Til trippeljubileet i Fjotland diktet
Synnøve Dunsæd en salme som
Sverre Eftestøl laget melodi til. Den vil
tatt i bruk i Bakke og Gyland også.
Litt spennende med klær fra Kenya
med bananer, en høne eller noe som
andre kan kjøpe. Slik deltar de i arbeidet uten å ha penger. Gyland har samlet
inn 46 218,-! Vårt mål er kr. 50 000,innen 31. mai 2012. Men det ville være
en stor glede om vi klarte å få inn enda
litt mer!
Familien Mydland har vært misjonærer i Thailand siden august 2007. De er
bosatt i Bangkok der barna Ida Marie
(11 år) og Adelin (9 år), er elever i norske klasser ved Thaiskolen St. Joseph.
Misjonærene legger jevnlig ut nyhetsbrev, bilder og video på:
Mydlandsbloggen.blogspot.com,
MydlandLaos.blogspot.com og
MydlandBurma.
Ruth Juliane Kydland
Rett som det er ser vi annonser i kirkesammenheng der Ruth Juliane Kydland
synger og spiller. 10.klassingen fra
Tonstad skule har gjort seg bemerket
med sin klingende stemme. Hun imponerer med at hun stadig kommer med
tekster hun har skrevet selv. Det er en
fryd å høre Rut Juliane som har fra
Gyland og mor fra Skregeli som hørte til
Bakke tidligere. Hun vant Ungdommens kulturmønstring i Sirdal i 2011.
Ruth Julian Kydland spiller selv til sangene sine.
Scola Vocalis til Gyland kirke
Søndag den 18. desember blir det førjulskonsert i Gyland kirke. Det er sangkoret Scola Vocalis fra Kvinesdal, med
dirigent Arne Stakkeland, som presenterer årets musikalske juleprogram.
Dette inneholder et rikt repertoar av
klassiske julesanger, fire,fem ny innøvde sanger, i tillegg til endel sanger som
kommer fra Amerika.
Det blir også vekselsang av grupper
fra koret, og rene musikkstykker som
Kjell Gjerstad fremfører.
Vi gleder oss til en konsert som vi vet
vil være av høy klasse. Vi ønsker alle
velkommen til Gyland kirke den 18.
desember kl.19.00.
T.D.
Diakonens hjørne
En julegave som varmer…
Det var nok ikke alltid vi var like glade
for de myke pakkene som lå under juletreet da vi var små. Votter, sokker eller
en varm genser var kanskje ikke det
som sto høyest på ønskelisten. Men jeg
er overbevist om at de var gitt ut fra en
tanke om at vi trengte det og et ønske
om at de skulle varme i vinterkulda.
Det samme ønsket ligger helt sikkert bak mange julepakker som kommer til å ligge under juletreet også i år. Men
siden de aller fleste av oss har skapet fullt av varme klær,
og huset fylt opp med alle salgs ting, så er det kanskje en
god ide å tenke på om det finnes julegaver som kan varme
opp sjelen?
Søknad om endringer i Gyland kirke
Det er en fin tradisjon å gi gaver, samtidig er det utfordring å finne noe som kan passe og være greit når de aller
fleste har mer enn nok av det meste..
Men hva kan være en julegave som kan varme sjelen?
Kanskje det kan være en gave som sier noe om at jeg ser
deg og setter pris på deg. Om du får det skriftlig på et kort,
om du får det som en koselig invitasjon til en middag eller
et kaffe besøk, om du får det som en hyggelig telefonprat
eller en invitasjon til en konsert eller en tur…. Hvordan du
får denne varmen og hva det er, er ikke poenget, men at du
kan kjenne at det varmer.
Bruk erfaring og fantasi, så kommer nok de gode ideene.
Og står du fast kan du ringe meg, så kan vi tenke sammen.
Vi trenger alle å bli sett og verdsatt. Og når vi gir fra oss
noe som varmer så er det svært sannsynlig at vi også selv
vil kjenne på den gode ettervarmen.
Med varme juleønsker fra Oddrun
Gyland menighet har ved mange gudstjenester hatt behov for
mer plass i korpartiet. Menighetsrådet ba derfor arkitekt Arne
Åmland om å utarbeide et forslag til endring som ville gjøre
kirken mer brukervennlig, samtidig som den beholdt sitt særpreg. Menighetrådet mottok et utkast fra Åmland som var i
tråd med disse forutsetningene, og har søkt om godkjenning
av endringene.
Fellesrådet har anbefalt søknaden, som nå er sendt biskopen i Agder.
Den løsningen som menighetsrådet har gått inn for gir:
• Mulighet for bordalter ned i kirken
• Større plass til kor og annen form for sang og musikk
• Bedre tilgang til korpartiet ved at litt av rekkverket fjernes
og trappa utvides.
• Sted for barnekrok under gudstjenesten – som også kan
brukes til menighetrådsmøter og til kirkekaffe.
• Plass for rullestolbrukere og barnevogner ved inngangen
som er tilpasset universell adkomst
Disse endringen vil gjøre kirken mer brukervennlig. og være
en fordel for menighet vår. Det må kjøpes inn bordalter, bord
og stoler, men dette er noen som en kommer tilbake til. Det
er først og fremst viktig nå at Gyland menighetsråd får et
positivt svar på sin søknad om endringene i kirken.
T.D.
Fellesmøter i Gyland
Som det går fram av møteplanen
for Gyland, blir det fellesmøter på
bedehuset 21.–24. mars.
Felleskomiteen har allerede hatt
møte. I år er det Misjonssambandet
som skaffer talerkrefter. Wenche
Lunde kommer. Hun har vært i
Gyland før og er en engasjert forkynner. Første kvelden i fellesmøteuka
er samling bare for kvinner. Resten
av uka er møter av ulik karakter
med familiemøte osv. Sangkrefter
arbeides det med å få til hvert
møte. Fellesmøter i Gyland har det
vært sammenhengende i 40 år! De
første årene var de delt mellom
Fredheim og skolen. I senere år har
de været på bedehuset og gjerne
ikke en full uke.
Myldregudstjeneste
I Gyland har det i to år vært såkalt myldregudstjeneste om høsten. Navnet
kan kanskje få oss til å tro at det er virvar og uro som preger gudstjenesten.
Men det er det ikke. Riktignok er det
vandring i kirken. Myldregudstjenesten
er spesielt tilrettelagt for de minste ved
at de en periode i gudstjenesten besøker forskjellige stasjoner tilrettelagt for
barna. I myldregudstjenesten er det
ikke bare å sitte å høre, men være
delaktig. Lysgloben blir brukt, ”mannakorn” kan hentes, bønnekrukke er satt
fram og alterringen er tilgjengelig. Det
er mange muligheter som engasjerer,
ikke bare høre, men se, oppleve og
sanse. Å få barna engasjert er en viktig
del av trosopplæringen. Hensikten er at
barna er en naturlig del av livet i kirken
og kirken en naturlig del i barnas liv. Og
Fra myldregudstjenesten i Gyland kirke
i september i år.
for barn er det viktig å ha det konkret.
Mer info om myldregudstjeneste kan du
får ved å lete etter ordet på nettet og da
er det artikler der fra Gyland, Kråkerøy,
Eidsvoll m.m.
SØNDAG ER KIRKEDAG
Bakke kirke
18.12.2011 kl 17:00.
24.12.2011 kl 1430
25.12.2011 kl 1200
31.12.2011 kl 23:15
15.01.2012 kl 17:00
MØTEPLAN BAKKE
21.1. Årsmøte Bakke
Indremisjon
22.1. Møte Normisjon
26.1. Vi over 60 Menighetsrådet & Helselaget?
1.2. Møte v/ Evangelisten,
Steinar Handeland.
7.–12.2. Ungdomsuke, Sira Inpuls
14.–19.2. Møteuke Bakke Indremisjon: Jørgen Tønnessen
& Martin Hjellvik.
15.–18.3. NMS
23.3. Bedehusbasaren
25.3. Menighetens Årsfest.
27.3.–1.4. Møteuke, NLM.
Fast:
Søndagsmøter.
Bønne- & vitnemøter tirsdager.
InPuls: Annenhver fredag
Bibelgrupper: Annenhver fredag.
Fredagsklubben annenhver fredag.
Totaltreff m.v.
MØTEPLAN GYLAND
14.12. Grøtkveld Betania
25.12. Julemøte Betania.
28.12. Søndagskolens
juletrefest bedehuset.
7.1.
Nyttårsfest bedehuset.
11.1. Møte Betania.
18.1. Inpuls
19.1. Bønne og vitnemøte.
21.1. Country/ gospelkonsert
Gyland skole. Aslak
Gjennestad m/ band.
27.1. Fredagskafé.
28.-29.1. Bedehusets storhelg.
(bedehuskonferanse
for hele regionen) på
Gyland bedehus.
1.2.
Inpuls.
8.2.
Møte Betania.
9.2.
Bønne og vitnemøte.
12.2. Familiemøte.
14.2. Årsmøte NLM.
15.2. Inpuls.
17. – 19.2. Møter NLM.
22.2. Møte Betania.
23.2. Årsmøte bedehuset.
24.2. Fredagskafe.
6.3.
Årsmøte
Indremisjonen.
7.3.
Møte Betania.
8.–11.3. Møter Indremisjonen
14.3. Inpuls.
15.
Bønne og vitnemøte.
21.3.–24.3. Fellesmøter.
28.3. Inpuls.
30.3. Fredagskafe.
31.3. Utlodn. Tesaker bedehus.
5.3.
Skjærtorsdag.
Nattverdmøte.
9.3. 2. påskedag. Møte
Indremisjonen.
4-åringene
Som en del av trosopplæringen får dåpsbarna oppfølging
jevnlig. 4-åringene i Bakke var nylig i kirken og fikk dåpsmateriell. I Gyland fikk de hver sin barnebibel. I Gyland er det
tre fireåringer mer enn de på bildet.
29.01.2012 kl 17:00
12.02.2012 kl. 11:00
26.02.2012 kl. 17:00
11.03.2012 kl 11:00
25.03.2012 kl 17:00
05.04.2012 kl. 17:00
09.04.2012 kl. 11:00
GYLAND KIRKE
11.12.2011 kl 17:00
24.12.2011 kl 16:30
26.12.2011 kl 11:00
01.01.2012 Kl 17:00
22.01.2012 kl. 11:00
05.02.2012 kl. 17:00
19.02.2012 kl. 11:00
04.03.2012 kl. 17:00
18.03.2012 kl. 11:00
01.04.2012 kl. 11:00
06.04.2012 kl. 17:00
08.04.2012 kl. 11:00
15.04.2012 kl. 11:00
Lysmesse.
Julegudstjeneste. Julia.
Høytidsgudstjeneste. Julia.
Midnattsmesse. Julia.
Høymesse. Reidulf Ljøkjell Krossli.
Nattverd.
Familiegudstjeneste. Julia.
Høymesse. Barnas Misjonsdag.
Espen Gya.
Høymesse. 1. søndag i fasten.
Diakoniens dag. Julia
Høymesse. 3. søndag i fasten.
Espen Gya. Nattverd.
Familiegudstjeneste. Marias budskapsdag. Julia. Utdeling til 5. klasse.
Høymesse. Skjærtorsdag. Julia.
Høymesse. 2. påskedag. John Olav
Lysmesse. John Olav Dankel.
Julegudstjeneste. Julia.
Høytidsgudstjeneste. John Olav.
Felleskirkelig høymesse.
Kapellet. Julia. Nattverd.
Høymesse kapellet. Julia
Fam.gudstjeneste.
Barnas misjonsdag. Julia
Høymesse. Fastelavnssøndag.
Espen Gya.
Høymesse. 2. søndag i fasten.
Diakoniens dag. Espen Gya. Nattverd.
Høymesse. 4. søndag i fasten. Julia.
Forbønnsgudstjeneste. Tomasmesse.
Palmesøndag. Julia. Nattverd.
Høymesse. Langfredag. John Olav.
3 stk leser teksten/William Glad?
Høymesse. 1. påskedag. John Olav.
Pynte korset med blomster.
Høymesse. Julia. Menighetens
årsmøte. Nattverd.
John Olav Dankel reiser til Kamerun i tre måneder januar til
mars 2012. I denne perioden vil Reidulf Krossli Ljøkjell være
vikar som sokneprest i Flekkefjord. Espen Gya kommer også
til å ha flere gudstjenester.
MENIGHETSTUR TIL VÅREN.
TUREN GÅR TIL SVERIGE 4.-7.JUNI. Det blir tur på
Gøtakanalen, omvisning i Lina Sandells hjemsted på Frøyderyd
og besøk i Gøteborg. Turbrosjyre kommer i mars.
Slekt skal følge slekters gang
Begravet
Bakke
06.10. Eilef Johan Hansen
24.11. Bernt Lende
17.11. Lydia Pauline Gyland
Bakke
Gyland
Døpte
Gyland
27.11.
Bakke
09.10.
06.11.
06.11.
Anette Åtland
Jarle Moi Birkeland
Lilly Elde Espeland
Heidi-Louise Birkeland-Mikkelsen
Vielser
Bakke
08.10. Britt-Ellen Skregelid og Øyvind Birkeland
03.09. Stein Ove Hunsbedt og Helene Koppang,
viet i Skiptvedt kirke
Hegland Trykk as