1. No category

Fremtidig klima på Østlandets
flatbygder:
Hva sier klimaforskningen?
Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer
Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013
Foto: Torunn Sandstad Næss
Disposisjon:
·Introduksjon
- Litt om Norsk klimaservicesenter
- Klimaendringer, virkninger og
responser: Hva er temaet her?
·Klimascenarier for Østlandet
- Temperatur og vekstsesong
- Nedbør og snø
- Flom og tørke
Norwegian Meteorological Institute
Norsk klimaservicesenter (KSS)
ble etablert i 2011
· Meteorologisk institutt
- Meteorologiske og klimatologiske data
og produkter
· Norges vassdrags- og energidirektorat
- Hydrologiske data og produkter
· UniResearch
- Klimamodellprodukter
3
Formål:
Fremskaffe og formidle
relevant klimainformasjon
for å bidra til at samfunnet
er best mulig tilpasset
klimaet
Meteorologisk institutt
…og det har vi jo MET og NVE alltid gjort…
Meteorologisk institutt
Bakgrunnen for etablering av KSS
· NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring
http://www.regjeringen.no/pages/14545340/PDFS/NOU201020100010000DDDPDFS.pdf
NOU klimatilpasning stadfester at vi må ta
høyde for klimaendringer…
Nedbør i Norge, % av 1961-90
Temperatur i Norge, oC
Meteorologisk institutt
… og at vi ikke engang alltid er tilpasset
«dagens klima»!
Meteorologisk institutt
Det kan skyldes
· For dårlig observasjonsgrunnlag
· For dårlig formidling
· At klimaet allerede er i endring…
Meteorologisk institutt
Maksimum timesnedbør, Oslo (mm)
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
1965
1975
1985
1995
2005
2015
Meteorologisk institutt
Antagelig > 80 mm pr. time
Meteorologisk institutt
Norsk klimaservicesenter vil
· Samordne våre tjenester
…og gjøre dem lettere tilgjengelige
· I samråd med bruker videreutvikle
observasjonssystem og klimaprodukter
· Ta høyde for klimaendringer
· Betjene også klimaeffektforskning
Meteorologisk institutt
CO2 - utslipp
Klimaendringer (temperatur, nedbør, vind, strøm…)
og CO2-konsentrasjon in atmosfære og hav (forsuring)
Endringer i hydrologiske variable
(avrenning, risiko for flom og tørke, snøforhold …)
Fysiske effekter på naturen
(erosjon, jordskred, snøskred, havnivå)
Klimatilpasning
Effekter på terrestriske, akvatiske og oseane
økosystem
Effekter på samfunn (infrastrukur, helse, menneskelig oppførsel, …)
Norwegian Meteorological Institute
Klimascenarier for
Østlandet:
·Temperatur og vekstsesong
·Nedbør og snø
·Flom og tørke
Norwegian Meteorological Institute
Årsmiddeltemperatur (oC)
i normalperioden 1961–90
Temperatur er
framskrevet for 6
regioner for år og
årstider…
Østlandet, dette århundre, oC
Årsmiddel
Vinter
Vår
Sommer
Høst
2.3 til 4.8 (3.4)
2.8 til 6.5 (4.5)
1.9 til 4.6 (3.2)
1.5 til 3.8 (2.5)
2.5 til 5.1 (3.6)
Meteorologisk institutt
Årstemperatur, Flisa
9
8
Observert
T, grader C
7
6
5
4
3
2
1
1900
1950
2000
2050
2100
Meteorologisk institutt
Årstemperatur, Flisa
9
8
Observert
T, grader C
7
Obs-F10
6
Obs-F30
5
4
3
2
1
1900
1950
2000
2050
2100
Meteorologisk institutt
Årstemperatur, Flisa
9
Observert
8
Obs-F10
T, grader C
7
Obs-F30
6
M
5
H
4
L
3
2
1
1900
1950
2000
2050
2100
Meteorologisk institutt
Årstemperatur, Flisa
9
Observert
8
Obs-F10
T, grader C
7
Obs-F30
6
M
5
H
L
4
HA2
3
MB2
2
1
1900
M92
1950
2000
2050
2100
Meteorologisk institutt
Vintertemperatur, Flisa
Observert
Obs-F10
Obs-F30
T, grader C
-1
-2
-3
-4
-5
-6
-7
-8
-9
-10
-11
-12
-13
-14
1900
M
H
L
HA2
MB2
M92
1950
2000
2050
2100
Meteorologisk institutt
Vårtemperatur, Flisa
8
Observert
7
Obs-F10
6
T, grader C
Obs-F30
5
M
4
H
3
L
HA2
2
MB2
1
0
1900
M92
1950
2000
2050
2100
Meteorologisk institutt
Sommertemperatur, Flisa
19
Observert
18
Obs-F10
17
T, grader C
Obs-F30
16
M
15
H
14
L
HA2
13
MB2
12
11
1900
M92
1950
2000
2050
2100
Meteorologisk institutt
Høsttemperatur, Flisa
T, grader C
9
8
Observert
7
Obs-F10
6
Obs-F30
M
5
H
4
L
3
HA2
2
MB2
1
M92
0
1900
1950
2000
2050
2100
Meteorologisk institutt
«Varme dager» og «vekstsesong»:
· Eksempelprojeksjoner med 1x1 km
oppløsning for endringer i ”varme
dager” og vekstsesong.
· Varme dager: Middeltemp. over 20 oC.
· Vekstsesongens lengde: Antall dager
med middeltemperatur over 5 oC.
Meteorologisk institutt
Antall dager med middeltemperatur over 20 °C
1961-1990
2071-2100
Eksempelprojeksjon, Vekstsesong
1961-1990
2071-2100
Eksempelprojeksjon,
vekstsesongendring
Østlandet: 1-2 mnd. lengre i lavlandet
Eksempelprojeksjon, Vekstsesong
1961-1990
2071-2100
Meteorologisk institutt
Midlere årsnedbør (mm)
i normalperioden 1961–90
Nedbør er
framskrevet for 13
regioner for år og
årstider…
Østlandet (Reg 2), 2100, %
Årsmiddel
+5 til +20 (+12)
Vinter
+15 til +50 (+29)
Vår
+5 til +30 (+14)
Sommer
-20 til +10 (-4)
Høst
0 til +25 (+15)
Årsnedbør, Østlandet i % av "normal"
160
140
120
Observert
100
80
60
40
1900
1950
2000
2050
2100
Meteorologisk institutt
Årsnedbør, Østlandet i % av "normal"
160
140
120
Observert
100
Utjevnet
80
60
40
1900
1950
2000
2050
2100
Meteorologisk institutt
Årsnedbør, Østlandet i % av "normal"
160
Observert
140
Utjevnet
120
M
H
100
L
80
60
40
1900
1950
2000
2050
2100
Meteorologisk institutt
Årsnedbør, Østlandet i % av "normal"
160
Observert
140
Utjevnet
120
M
100
H
L
80
Had-A2
MPI-B2
60
MP-IS92a
40
1900
1950
2000
2050
2100
Meteorologisk institutt
Antall tilfeller av timesnedbør > 4 mm, Oslo
35
30
25
20
15
10
5
0
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
2015
Meteorologisk institutt
Foto:
Mai-Linn Finstad
Stor døgnnedbør, region 2
a) Østlandet, hyppighet:
Årsverdi
1.3 til 1.9 (1.7)
Vinter
2.2 til 4.4 (2.9)
Vår
1.3 til 3.0 (1.9)
Sommer
1.1 til 1.8 (1.4)
Høst
1.5 til 2.5 (2.0)
b) Østlandet, mengde, %
Årsverdi
+10 til +20 (+14)
Vinter
+15 til +35 (+23)
Vår
+5 til +30 (+17)
Sommer
0 til +20 (+11)
Høst
+10 til +25 (+17)
Hydrologisk modellering:
· En eksempelprojeksjon med 1x1 km romlig
oppløsning er brukt som inngangsdata i en
hydrologisk modell.
· Dette er brukt til å beregnet endring i
snøforhold og markvannsunderskudd.
Meteorologisk institutt
Endring i årlig max for snøens vannekvivalent
1961-1990 til 2031-2050… og 2071-2100
Meteorologisk institutt
Endring i snøsesongens lengde
1961-1990 til 2031-2050… og 2071-2100
Meteorologisk institutt
Markvannsunderskudd
Endring 1961-1990 til 2071-2100
Økt fare for tørke
Meteorologisk institutt
NVE produserer kart med returverdier for flom i dagens klima
42
Meteorologisk institutt
NVE produserer kart med returverdier for flom i dagens klima
Ved hjelp av nedbør og
temperaturscenarier beregnes
signaler om hvordan f. eks.
“200-års flommen” vil endre seg
43
Meteorologisk institutt
Utviklingstrekk
· Varmere alle årstider; lengre vekstsesong
· Mer nedbør bortsett fra muligens om
sommeren
· Flere dager med høy nedbørintensitet alle
årstider
· Kortere snøsesong
· Mindre snø i lavlandet
· Øket risiko for tørke om sommeren
· Flere/større regnflommer
· Mindre smeltevannsflommer
Meteorologisk institutt
Takk for oppmerksomheten!