1. No category

det
-bla
Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge nr. 1-2012 – 12. årgang
Ronny Haugfjell var også ute med sin R 75/5 med Uralvogn på første nyttårsdag, se midtoppslaget.
det
-bla
Side 6 – 10
Vår Tur
Innhold
Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge
Side
Redaktør: Odd A. Steinlein
Skjellestadhagen 11
1389 Heggedal
E-post: [email protected]
4Leder
Nye medlemmer
6
Annonsepris: kr. 3000,- for helside,
ett innrykk.
Frist for innsendelse av stoff til nr. 2 – 2012
er 15. mai.
11Classic-treff
25. – 27. mai 2012
Høytorp fort, Mysen
Originalfremstilling: Protoform, Oslo (FCK)
E-post: [email protected]
Trykk og utsendelse: Merkur Trykk, Oslo
Opplag: 1800 eks
Styret i BMW MC-klubben Norge
2011 – 2012
Formann:
Tore K. Nilsen
Mobil: 905 53 655
E-post: [email protected]
Side 11 – 13
Classic-treff – Høytorp fort
12
BMW MC-klubben Norge Classic
Referat fra stiftelsesmøte på
Gjøvik den 28.01.2012
Side 14 – 15
MC-Huset Nydal
13
Velkommen til
Høytorp fort
14Forhandlerportrett:
MC-Huset Nydal
Nestformann:
Stein Aasbø
Mobil: 924 61 394
E-post: [email protected]
Kasserer:
Odd W. Mathisen
Mobil: 951 40 518
E-post: [email protected]
Side 18 – 21
Dromledaren fra Bergen
Redaktør:
Odd A. Steinlein
Mobil: 412 85 477
E-post: [email protected]
Styremedlem, Trøndelag:
Bjørn Mathisen
Mobil: 982 18 038
E-post: [email protected]
Styremedlem, Øst-Norge:
Ketil Stein
Mobil: 901 27 223
E-post: [email protected]
Styrerepresentant fra Gjøvik:
Kai Hansen
Mobil: 414 76 454
E-post [email protected]
Klubbens hjemmeside: bmw.mc.no
BMW-bladet nr. 1 – 2012
16
Nyttår 2012
Av Ronny Haugfjell
18
Dromledaren fra Bergen
Av Pål Kirknes
22
For 40 år siden
Av Asbjørn Johnsen
24Månelanding
Av Håvard Huseby
Nettredaktør:
Gunnar Langfjord
Mobil: 918 77 196
E-post: [email protected]
Klubbens offisielle adresse er:
BMW Klubben Norge
c/o Stein Aasbø
Johan Gjønnes vei 8, 7320 FANNREM
Vår Tur – Kapittel 3 – Tyrkia
Av Bjørn & Kirsten Hagen
Side 28 – 29
Ny BMW MC-forhandler
28
Ny BMW MC-forhandler
i Troms og Finnmark
Av Frank Kongsro Svendsen
30
Velkommen til Skogsløpet 2012
i Folldal 29. juni til 1. juli
30
Midtsommertreff på Skaslien
22. til 24. juni
31
Pressemelding fra WILBERS
Modifisering av BMW S 1000 RR
32
Etablering av lokallag i Bergen?
Samling den 13. april kl. 18.00
ved Ride AS
3
Nyheter fra Berlin
Våren er her for fullt og har for lengst kommet til Berlin. Jeg skal ikke plage dere med
betraktninger rundt våren, men min venn
Per har i det siste oppholdt seg i Berlin og
kan melde en del nytt derfra (via vår «muldvarp» i BMW-fabrikken, Michael):
En gjetning på
hvordan den
nye væskekjølte
R 1200 GS vil se ut i
2013 utgave (ikke et
offisielt BMW-bilde).
For det første går produksjonen av de nye
scooterne for fullt på det nye samlebåndet
som er bygget for å kunne produsere alle
modeller. Vi kan sikkert vente å se en del av
disse på norske veier – priser på sykler og
utstyr finner du på www.bmw-motorrad.no.
Den store salgssuksessen nå er de nye
K1600-modellene – fabrikken klarer ikke å
levere nok. Ikke så overraskende, kanskje?
En nyhet som kommer til 2013-sesongen
er den væskekjølte R 1200 GS – se vedlagte bilde (ikke et offisielt BMW-bilde,
dette er en gjetning). I følge Michael er det
vanskelig å se forskjell på dagens 1200motor og den nye. Den observante kan
dog merke seg at eksosrøret kommer ut på
undersiden av sylinderen – trolig for å få
bedre kjøling. Med andre ord – det er noe å
se fram til for alle GS-venner.
Ha en fin vår og forsommer!
PS: Ikke glem at du kan skrive i BMWbladet. Kanskje noen vil lese om dine
opplevelser? Og ta bilder med god
oppløsning!
Nye medlemmer siden desember 2011
Medlemsnavn, Poststed
Sykkeltype
Erik Chapman, 3320 VESTFOSSEN
K1200S
Ole-Krister Sundby, 9006 TROMSØ
Terje Vandli, 2816 GJØVIK
K1300GT
Magne Flå, 7335 JERPSTAD
K1200LT
Harald Kallevik, 5532 HAUGESUND R60, R69S, R75/5
Karl Johnny Tangen, 3050 MJØNDALEN
4
Medlemsnavn, Poststed
Sykkeltype
Even Jarle Thun, 7712 STEINKJER
K1100RS
Bjørn Graff, 3470 SLEMMESTAD
K1600GT ’12
Jon-Arne Simonsen, 7046 TRONDHEIM 1300GT
Håvard Huseby, 0192 OSLO
F800GS
Arill Trehjørningen, 1488 HAKADAL S1000RR
Svein Ludviksen, 3128 NØTTERØY
K1200LT
Medlemsnavn, Poststed
Sykkeltype
Johnny Søvik, 6100 VOLDA
R1200RT
Nils Terje Bømvik, 1613 FREDRIKSTAD K1200GT ’08
Arnstein Kvitland, 7056 RANHEIM
R75/5 ’74
Ragnar Eide, 6057 ELLINGSØY
1150 GS
Tore Bergstrøm, 4842 ARENDAL
R1150R
Rockster ’04
BMW-bladet nr. 1 – 2012
Kapittel 3 – Tyrkia
er aggressive, får du ikke så lyst til å klappe
dem. De ser nokså skabbete ut. Middagen
spiser vi ute, og ved en restaurant kom de
med all fisken de hadde på en tralle. Så
skulle du plukke ut den du ville spise. For
min del foretrekker jeg et bilde slik det ser
ut ferdig tilberedt.
Vår Tur
Vår tur eller vårtur
Istanbul er stor, og på i gatene i sentrum
er det mye å kjøpe. Her er det butikker
som spesialiserer seg i det meste; noen har
pumper i alle størrelser, typer og fasonger.
Andre har stasjonærmotorer i alle størrelser,
andre igjen elektromotorer. Her er noe for
alle som putrer og mekker hjemme med et
eller annet.
Av Bjørn & Kirsten Hagen
Nå forlater vi EU og er på vei inn i Asia på E-84.
Den har to kjørefelt i hver retning, men det er ikke
motorvei. For her er det esler med traller og alt
mulig annet på veien. Selv om det er en tre meter
bred grøft som skiller kjøreretningene, så lager
folk selv en vei over.
Det begynner å nærme seg kveld og vi speider
etter steder å overnatte. Vi ser mange gårder,
men kan ikke finne husene som hører til. Plutselig dukker det opp et skilt som sier ”pansyon”. Dette tolker jeg som pensjonat eller
”pensjon”, som et sted å overnatte. Siden
vi ikke får noe forvarsel i 100 km/t passerer vi avkjøringen. Siden kjøreretningene
«liksom» er skilt med en grøft, gjør jeg som
tyrkerne. Jeg er veldig tilpasningsdyktig til
andre kjørekulturer og tar dermed en kjapp
U-sving og kjører mot kjøreretningen ca
100 meter. Dette viser seg å være en campingplass med fine ”spikertelt” eller hytter.
Siden det ikke er kaldt, lager vi maten på
terrassen – slike poser med mat der du
bare tilsetter kokende vann. Jeg vil ikke si
hva de heter, siden de ikke ville sponse oss
med 24 måltider. Likevel, de som ikke kan
spise dem er ikke sultne. Toalettforholdene
er ikke som i Norge – de bruker ikke mye
energi på å lage et koselig toalettrom – det
er som regel et stinkende skur med hull i
gulvet og en slange du kan spyle bakenden
med.
Etter en natts god søvn står vi opp igjen til
lett overskyet vær og passe temperatur. I
dag bærer det av gårde mot Istanbul. Her
skal vi ha service på begge motorsyklene og
legge om til knastedekk. (Etter det jeg har
sett, så er det ikke verdens beste vei videre.
Dette skulle vise seg å ikke stemme, etter
fire dager i Istanbul ved Taxim Square, dvs.
midt i Istanbul sentrum). Det skulle vise
seg at han som er i kundemottaket, har en
kamerat som har nettopp har startet opp et
lite hotell/pensjonat i byen og vi var de første kundene som overnattet her. Bygget er
på seks etasjer med en kjempegod takterrasse som vi kunne nyte mens vi ventet.
Hvem er vi to?
Bjørn er født i 1956, dvs at jeg fyller
55 år på denne tur. Jeg har kjørt
motor­sykkel siden jeg var 14 år og
har hatt moped fra 15 års alderen og
siden motorsykkel siden jeg var 17;
Yamaha, Maico, MZ, Suzuki, Fantic.
Flere Moto Guzzier fra 1987 frem til
2001 og etterpå BMW. Høsten 2004
byttet jeg til BMW R 1150 GS Adv.
og i 2008 BMW R 1200 GS Adv. Jeg
kjører et sted mellom 10,000 og
15,000 km i året.
Vi kjører ca 90 km på motorveien, før vi
kommer oss av og kunne ta peiling opp
mot Svartehavsveien. Vi skal holde oss på
denne fine, svingete kystveien i tre-fire
Bildet viser utsikten over Bosporos-stredet
dager. Naturen består av fint fjellandskap.
som fører til Svartehavet. Her er båttrafikVeien er som RV 44 mellom Bryne og Flekken tett, med båter i alle størrelser, fasonkefjord; litt godt og noe smalt og svingete.
ger og prisklasser. Etter å ha passert ”små- Så blir det igjen kveld og det gjelder å finne
båthavner”, så er det tydelig for oss at tyren overnattingsplass. Omsider kommer vi
kere er ikke fattige, i alle fall ikke alle. Det
til en campingplass og det var selvfølgelig
er ikke vanskelig å fordrive tiden her. Vi går stengt. Dette er rett utenfor Kokaali. datoen
mye gatelangs og ser oss omkring. Verken
er omtrent 25. mai og vi er de eneste gjesKirsten eller jeg er spesielt natteranglere, så tene. Telt blir satt opp og Kirsten er i god
vi er ikke ute etter 20-21 tiden om kvelden. gang med grytene, mens jeg setter opp telt
Temperaturen er ikke så verst, ca 25° om
og gjør klar ”huset” vårt. Det blir en fin
dagen. Byen kryr av løshunder. Om de ikke
strandpromenade i kveld etter at vi får sett
Kirsten er født i 1961, og fyller
50 år på denne turen. Før denne
tid har jeg sittet på motor­
sykkel
en gang. Jeg har kjørt motor­sykkel
siden 2006. Den første var en 2006
model BMW F 650 GS, ensylindret.
I 2008 byttet jeg denne ut i en
BMW F 650 GS twin. Dette er lille­
søsteren til den som heter F 800 GS.
Av en eller annen merkelig grunn så
har BMW døpt denne for F 650 GS,
selv om motoren er en 800 ccm.
F 650 GS er en veldig lettkjørt MC
som fungerer utmerket for oss som
ikke er så lang i “lortafallet”.
6
Tyrkisk campingplass
med fine ”spikertelt”
eller hytter.
Vi hadde også planer om å få visum til Aserbajdsjan her i Istanbul, men vi ble anbefalt
å få det i Tbilisi i Georgia. Der får du det i
løpet av dagen, mens her i Istanbul kunne
det ta en uke. Så ble det så. Vi hentet
syklene, pakket og dro av gårde mot den
eneste veien østover, motorveien, seks felt i
hver retning i 100 km/t. Her lurte jeg på om
Kirsten ville henge med i dette kaosbildet,
men hun klarte seg godt. Norsk kjørekultur
hører hjemme i Norge, så vi må tenke kun
på oss selv og drite i alle andre. De norske
flaggene som henger bak på begge syklene,
tror jeg var til god hjelp. De fleste skjønte
at de to røde motorsyklene kjører i lag. Det
var stort sett jeg som kjørte foran for å vise
vei, Kirsten bak et stykke, slik at hvis jeg
kjørte feil, kunne jeg gjøre mine krumspring
og Kirsten fikk god tid til å reagere og ikke
passere avkjørselen som jeg tok av.
BMW-bladet nr. 1 – 2012
BMW-bladet nr. 1 – 2012
7
Politimenn med norske kakepyntflagg.
Overnatting ved
Kjrukassile i Tyrkia.
Frokosten var klar i
åttetiden; brød, egg,
stekte poteter og salat.
Dette smakte helt
vidunderlig. Vi pakker
sakene, får syklene
ut av garasjen og sier
takk for oss og kjører
videre mot Kastamonu.
Slike vannposter
finnes over alt ved
rasteplassene.
oss omkring på denne campingplassen. Her
igjen er sanitæranlegg det som får minst
prioritet. Vi var litt usikre på om det som
var en dusj, er en kombinert latrine og dusj.
Hull i gulvet der du skal ha føttene og dusjstråle fra rør i taket?
Vi forsetter neste dag langs kysten på
småsvingete veier og nærmer oss Kjrukassile. Det er igjen kveld og må finne ly for
natten. Vi passerer et lite hus hvor det sto
”pansyon” på, så fikk vi prisen på papir –
siden de ikke skjønte noe annet en tyrkisk.
Praten gikk uansett, de snakket tyrkisk og
vi norsk, det går mye på tegnspråk. Det
trengs ikke mye fantasi for å spørre om vi
vil ha noe å spise, late som du fører mat i
munnen og peke på oss. Mat ble servert,
litt suppe til forrett, så noe kylling, til slutt
”chai” (te). Nå var vi usikre på om vi var
betalende gjester eller om de viser sin
gjestfrihet på denne måten. Han klarte å
fortelle oss på et vis at det bodde en mann
opp i gaten som kunne engelsk. Han ble
hentet som tolk og det viste seg at han var
svensk/tyrkisk. Han hadde bodd i Sverige
25 år. Praten gikk livlig til langt ut på kvelden. Det er vanskelig å sitte med husverten,
fruen i huset og broren til husverten som
ikke snakker engelsk. Vi bruker svensken for
å være inkluderende, slik at alle får anledning til å si noe.
Rasteplass rett utenfor Tosya, som var
ved en bensinstasjon,
denne karen kom
springende og spurte
om han kunne servere
oss enn kopp ”chai”
til lunsjen vår og vi
takker selvfølgelig
ja. Dette var på huset
som takk for besøket.
Da natta kommer og vi skulle legge oss, var
sengene gjort klare. Da kommer overraskelsen – dynene er laget av filt eller vatt; det
var rått, tungt og det tok hele natten før jeg
kunne kjenne varmen i meg. Så noen veldig
god natt ble det ikke.
Opp i åttetiden og ut i solen, her var frokosten klar; brød, egg, stekte poteter og salat.
Dette smakte helt vidunderlig. Vi husker
ikke hvor lenge vi var her, men jeg tror ikke
vi kom oss av gårde før i ellevetiden. Vi får
gjort opp for oss og det viser seg at vi har
betalt for alle måltider, pluss overnattingen.
Så vi var nok betalende gjester. Dyrt var det
uansett ikke og slik blir det når ingen skjønner noen ting. Vi pakker sakene, får syklene
ut av garasjen og sier takk for oss og jeg tror
di sier lykke på reisen, vi hadde også fått
noen tips om hvor vi skal kjøre for å komme
oss dit vi skal, det var en del veiarbeid og
det var dårlig skiltet. Vi kjører mot Kastamonu og skal til Tosya i et veldig flott landskap som kunne vært et maleri.
Erbak hotell, har en
noe spesiell plen­
klipperen, en sau.
Den holder gresset
nede og gjødsler
samtidig.
Kirsten blir det moderat tempo på 60-80
km/t. Pauser tar vi med ca halvannen times
mellomrom. Helst ved et skur, slik at vi
kommer oss ut av den steikende solen, for
nå er det ikke kaldt.
ene vi treffer på er stort sett lastebiler som
skal til/fra Iran og Georgia. Vi overnatter i
Erbak på hotell, her er det ikke noe spesielt
utenom plenklipperen, en sau. Den holder
gresset nede og gjødsler samtidig.
Vi hadde ikke stoppet mange minuttene på
denne rasteplassen rett uten for Tosya, som
var ved en bensinstasjon, før denne karen
kom springende og spurte om han kunne
servere oss enn kopp ”chai” til lunsjen vår
og vi takker selvfølgelig ja. Dette var på
huset som takk for besøket. Jeg tenkte at vi
burde fylle bensin her, men vi hadde fulle
tanker. Min 1200 GS med ekstra tanker
hadde plass til 38 liter bensin og Kirsten
sin 650 GS hadde plass til 27 liter. Vi
har også plass til en femliterkanne og to
”Camel packs”, med til sammen 10 liter
vann. Så verken syklene eller vi skulle mangle drikke.
Neste morgen, etter ti minutter kjøring,
blir vi stoppet av politiet, vi kjørte ikke så
fort som resten av trafikken, jeg tror ikke vi
hadde mer enn 60 -70 km/t. Vi fikk beskjed
at vi kjørte for fort etter tyrkiske forhold.
Jeg svarte med å si takk, på tyrkisk, for at
de minnet oss på det. Kirsten tar opp en
pose med norske kakepyntflagg og deler ut
til politimennene. Stolte som haner blir det
tatt mange bilder av alle sammen. Lykkelig for de norske flaggene de hadde fått. Vi
prater litt løst og fast, spør dem om veien er
fin, etc. Om det er ting vi bør se osv., bare
for å være høflig.
Fra Tosya og videre østover er vi på hovedveien mellom Øst- og Vest-Tyrkia, kjøretøy-
Veien vi kjører på etter at vi passerer Agli
(før Kastamonu) er kjempeflott; svinget og
brei vei og med mulighet for å holde 80
km/t og mer. Men, siden jeg nå ligger bak
8
BMW-bladet nr. 1 – 2012
Vi kjører videre mot øst gjennom et slags
fjellpass og i et fargespekter som ikke kan
beskrives med bilder. Da vi stopper på en
rasteplass for å lage oss litt mat, kommer
det en semi trailer og skal ha sin pause og
litt å bite i. I motsetning til oss som fyrer
opp primusen for å lage mat, så tar han en
pall og slår til pinneved. Fyrer opp bål og
steker grønnsakene. Etter at de er ferdige,
skreller han av det svidde og tilbyr oss en
knall enkel grønnsaksrett med spekepølse
til. Han får smake tørket posemiddag av
oss. Tyrkere er OK folk. Det er for så vidt
alle som vi har møtt på turen.
Etter å ha kjørt hele dagen, kommer vi til
slutt en til større by, Erzincan. Her handler
vi noe mat i den lokale butikken. Dette er
BMW-bladet nr. 1 – 2012
9
som hun deler ut til alle barn. Dette viser
seg å være en liten sigøynerleir. Hønene
springer løse og er nesten gryteklare. En
grei måte å holde maten fersk på når det
er 30 grader. Et annet telt var fullt av små,
gule kyllinger som barna passet på.
Dette viser seg å være
en liten sigøynerleir.
Hønene springer
løse og er nesten
gryteklare. En grei
måte å holde maten
fersk på når det er 30
grader.
Vi har kommet til
byen Agri, og etter
innlosjering er det tid
for å smake på den
lokale maten.
Neste dag da vi våkner, er motorsyklene
fremdeles i vår besittelse og absolutt ingenting mangler, alt er i behold og vi takker
for oss og vinker farvel. Etter å ha kjørt en
times tid kommer vi til krysset som skal
føre oss mot Mus og videre i retning Van.
Da vi stopper ved rasteplassen og spør
om det går bro over elven mot Mus, blir vi
fortalt at vi ikke må kjøre den veien. Der
var det ”terrorister”. Dvs. kurdere og det er
for så vidt ikke noe problem, men Kirsten
likte ikke det hun hørte, så vi kjørte til Agri
i stedet. Før vi svingte inn mot byen, så vi
en sigøynerleir langt ute på et jorde. Denne
det stort sett Kirsten som gjør mens jeg
gang kjørte vi ikke dit – rett og slett fordi
passer motorsyklene utenfor. Det blir alltid
mye oppstyr når vi stopper. De fleste voksne himmelen var beksvart. Vi kunne se det
lynte og uværet var på vei mot oss. Vi pilte
menn er stort sett opptatt av Kirsten sin
røde 650 twin med ”radiator”, dette er ikke av gårde mot byen Agri. Her var det støvete,
mye eksos og det sto elendig til. Kirsten
vanlig kost, viser det seg. Alltid samme
spørsmål: ”How many dollars”? Og de peker sier ”her liker jeg meg ikke”, så kom regnet
og det pøste ned. Vi stoppet rett overfor et
på motorsyklene.
hotell, parkerte og sto under et markisetak
Når vi så kjører videre for å finne en overog ventet til det verste var over. Mye folk
nattingsplass, passerer vi et stort, grønnsamlet seg. Hotellet her hadde ledige rom
kledd jorde med noen familier som for oss
og de skulle passe syklene. Det er utrolig
så ut som ”campet”. Vi blir enige om å
hvor usynlig syklene blir med et trekk over
spørre om vi også kunne sette opp et lite
seg. Da vi har fått innlosjert oss, er det på
telt her. Når jeg skal snakke med folk, så
tide å smake den lokale maten. Rett over
tar jeg stort sett alltid av meg hjelmen for
veien er en koselig, liten restaurant.
å ikke virke større enn mine to meter er.
Neste dag er det på’n igjen. Nå er Iran
Ikke noe problem. ”Chai” blir servert med
neste stopp, ca ni mil herfra, hvis jeg ikke
det samme. Praten går om alt mulig, de
husker feil. Vi er kommet til turens høydesnakker ikke engelsk og vi ikke tyrkisk. Så
punkt. Tenk vi har kjørt helt til Iran, som
vi snakker norsk, det går like godt. Kirsten
om det ikke var langt til Hellas eller Tyrkia!
hadde med seg fra Norge ti små bamser
Classic-treff
25. – 27. mai 2012
Høytorp fort, Mysen
Her er din mulighet til å treffe likesinnede med pasjon og
lidenskap for BMW bokser og BMW klassikere/veteraner.
Saxegaard, her serverer vi kaffe m/ Teknisk Treff
kake.
De som ønsker å foreta eventuelle
små reparasjoner etc, kan gjøre det
Fra Høland går ferden «ut i det
på et eget verksted som vi vil dispoblå», en flott tur på morsomme
veier. Vi stopper på Ørje og de som nere under treffet (lørdag/søndag).
[email protected]
ønsker, kan ta en titt på Kanalmu- Vi ønsker at de som «bare» må skru
gir oss beskjed.
Telefon: 69 89 90 35. Det er også seet. Fra Ørje tar vi gamle E-18
muligheter for overnatting på:
tilbake til Fortet.
Priser:
Treffet er åpent for alle med hjerte
og pasjon for BMW veteraner/klassiske motorsykler. Bestilling av
overnatting på Fortet gjøres direkte
til e-post:
VEIKROER MOMARKEN
1850 MYSEN
Telefon: 69 89 15 56
(avtale om weekendpris)
Program lørdag 26-05-2012
Vi besøker Mekkegaragen i Askim,
derfra går veien til Høland for
besøk på Jawa Museet til Rudolf
Telt: kr. 50,- (pr. stk)
Fellesrom pr. seng: kr. 300,- (inkl.
Vil bli avholdt lørdag 26-05-2012.
sengetøy)
Med behandling av bl.a. formålsFrokost: kr. 65,- (pr. person)
paragraf, vedtekter og valg av nytt Treffavgift: kr. 100,- (pr. person)
styre. Forslag til årsmøtet bør sen- Restaurant Fortet har alle rettigheter
des interimstyret.
([email protected]) fire uker før
Påmelding e-post: [email protected]
årsmøtet.
Telefon: 975 32 424
Årsmøte
Syklene er tror
vi (Arve & Bengt)
R63 / 750 cc fra
1928-29, bildet
kan være fra
Mülendorf der de
kjørte det tyske
Meistershaft i
1929 og der BMW
tok de tre første
plasseringene.
Iran er neste
stopp, ca ni
mil herfra.
Det kan avkreftes
at disse to herrer
stiller på årets
Skogsløp og heller
ikke på Classic
treffet på Høytorp
Fort.
10
BMW-bladet nr. 1 – 2012
BMW-bladet nr. 1 – 2012
11
BMW MC-klubben Norge Classic
Et lite referat fra «stiftelsesmøte» den 28.01.2012 på Gjøvik.
Starten på det hele var en samtale med Arve Hoel på
Skogsløpet og noen telefoner mellom Bengt Axel Myhr
og Audun Grønnerud på Gjøvik om å se på interessen
for en «lokalavdeling» i BMW MC-klubben Norge med
fokus på veteran/klassiske BMW.
Etter en del telefoner frem og
tilbake, ble det sendt ut en forespørsel til følgende personer om
de ville stille til et «stiftelsesmøte»
på Gjøvik den 28.01.2012:
Bengt Axel Myhr
Arve Hoel
Tor Kristiansen
Bernhard Øyangen
Audun Grønnerud
Nils A. Røkke
Av forskjellige grunner (bl.a. reise
og jobb) kunne dessverre ikke Nils
A. Røkke og Bernhard Øyangen
være tilstede.
og om muligheten for å få pengestøtte til oppstart.
Styret har også fått laget klubbmerke som er meget passende for
klubben, og som ligger innenfor
BMW MC-klubbens reglement.
Det ble også trukket en tråd for
hvordan styret så BMW MC-klubben Classic skal fungere, og klubb
kanonene for Air Heads i USA vil
passe veldig bra. (Disse er beskrevet i klubbens formålsparagraf)
Styret jobber videre med årsmøte/
treff, noe som i skrivende stund er
i rute. Vi kan også se at noen alleAlle fremmøtte hadde samme opprede har bestilt innkvartering på
fatning av at behovet for en veteFortet, noe som lover godt for delranklubb for BMW er tilstede, og
tagelsen. Styret ser viktigheten av
at de fremmøtte, inklusive Øyanå spre informasjon og tilrettelegge
gen/Røkke, sa seg villig til å sitte
årsmøtet og treffet best mulig for å
i et interimstyre med Bengt Axel
få en så stor deltagelse som mulig
Myhr som formann. Dette skal
– dette har styret allerede gjort en
fungere frem til første årsmøte.
kjempejobb med.
Årsmøte vil bli avholdt på vårt treff
mellom den 25/27 mai på Høytorp Classic har også opprettet en
Fort, Mysen.
Facebook-side som ser ut og ha
truffet «nostalgikerne» rett i hjerÅrsmøte og treff ble foreslått
tet, noe aktiviteten og det imponeavholdt i pinsen som det mest
rende medlemsantall på ca. 80 stk
passende tidspunkt. Formannen
etter kun fire uker. «Lokalavdelintar kontakt med BMW MC-klubben
Norge for å gi denne informasjon
om planene for avdelingen Classic,
gen» Classic har pågang av medlemmer fra hele Norge, noe som er
vår intensjon.
Det har også tilkommet nye medlemmer som har stått utenfor
«hovedklubben», noe vi ser veldig
positivt på.
At vi på det første treffet har alle
våre planer for Classic på plass
kan vi ikke love, men med god
hjelp og entusiastiske «nostalgikere» tror jeg vi vil bli en aktiv og
«trivelig» klubb med mye moro og
mange gode historier.
Velkommen til
Høytorp fort
Høytorp fort var hovedfortet i Fossumstrøkets festning,
Norges største innlandsfestning bygd etter unions­
oppløsningen med Sverige i 1905. Fortet var bestykket
med fire kanoner i pansertårn, fire festningshaubitser
og åtte feltkanoner, hvorav fem kunne fastmonteres.
Rundt hele fortet gikk det en 1600 meter lang og 10
meter bred piggtrådsperring. Området har til sammen
1300 meter med skyttergraver og 1100 meter med
rom og ganger i fjellet. I tillegg er det 13 overdekkede
skytterstillinger, to kommandoplasser og fem lys­
kasterstillinger. Det er også 40 bygninger på området,
hvorav 28 er fredet.
Man kan nå tegne seg som medlem direkte på «Hovedklubbens»
http://bmw.mc.no/ hjemmeside
under fanen Medlemskap.
Vi vil gjerne at de som har tenkt
seg til Høytorp Fort og Classic
treff sender en e-post til følgende
adresse: [email protected] så vi får
en liten oversikt over antall. Vi vil
jo så gjerne ha plass til dere alle.
Våre omvisere
ikledd uniformer
modell 1914.
motoriserte batterier, hvor trekkraften ble
besørget av helt nye tretonns Opel Blitz
lastebiler. Trefninger 9. april (luftvern), 13.
og 14. april. Tysk garnison under krigen.
Hovedsete for Transportregimentet 1956 –
1994. Nedlagt som festning i 1959, avhendet av Forsvaret og overdratt til Eidsberg
kommune i 2003. Administrativt fredet i
1996, og fredet ved forskrift i 2001.
Høytorp fort ble fast
Foreningen for Høytorp fort monterer
garni­son i august 1915,
nå to 7,5 cm Cockerill L/50 tårnkanoner
og var dette frem til krigs- som tyskerne fjernet under krigen. Delene
utbruddet i 1940. Det ble ankom i 2009, og etter planen skal disse
innkjøpt to motorsykler
ferdigstilles i 2012. Vekt per tårnkanon er
(ordonnans) og en automobil (til vaktskifter) 54 tonn. Vi søker i disse dager om midler til
å hente tilbake enda et kanontårn, slik at vi
under den 1. verdenskrig. Etter Hærordkan ha tre av de opprinnelig fire tårnkanoningen av 1933 ble Høytorp fort senter for
ner tilbake på plass til 100-års jubileet for
utviklingen av det motoriserte artilleriet
Høytorp fort i 2015.
i Norge, og hadde ved krigsutbruddet tre
Foreningen for Høytorp fort
har ca. 130 medlemmer og vi
står for blant annet omvisningene på fortet, i tillegg til at vi
nedlegger- og har nedlagt flere
tusen timer med dugnadsarbeid på fortet. Vi har ryddet
skog, åpnet gjenmurte ganger,
opparbeidet en temautstilling i
fjellanlegget og en egen artilleriutstilling, hvor vi har stått for
oppussingen av flere kanoner.
Foreningen for Høytorp fort
ønsker alle hjertelig velkommen til oss, enten du bare er
innom på et besøk, eller du
ønsker å delta på en av våre
omvisninger.
BMW CLASSIC TREFF NOE DU
IKKE VIL HØRE OM, MEN VÆRE
MED PÅ.
Mvh,
Interimsstyret i
BMW MC-klubben Norge Classic
v/fung. formann
Bengt Axel Myhr
Gå inn på vår
Facebook-side og
bli vår venn!
(BMW Klubb Classic)
Foreningen for Høytorp fort
Leder
Jostein Flåøien
12
BMW-bladet nr. 1 – 2012
BMW-bladet nr. 1 – 2012
13
Forhandlerportrett:
MC-Huset Nydal
MC Huset ligger rett nord for Hamar i Ringsaker kommune, et lite stykke
utenfor E6. De startet med MC-verksted og salg fra 1970 og har vært
forhandler for BMW siden 1997. En aktiv og hyggelige gjengen som
alltid er smilende når man tar seg en tur innom for å handle noe eller
bare for en kopp kaffe og en titt på det nye som er ankommer.
Tekst og foto:
Ronny Haugfjell
Jeg hadde noen deler som var ankommet
på Nydal og tok meg en tur på sidevogn­
sykkelen for å hente disse. Jeg har tenkt i
en periode at jeg skulle lage en reportasje
for BMW MC-klubben, og avtalte med Peder
Marstad som hadde arbeidslørdag om å
kunne stille noen spørsmål for klubbladet.
Lørdagen kom og jeg pakket på sykkelen,
det var fint vær med litt morgentåke/-dis
som letnet og med ca. 15 minusgrader.
Vi marsjerte fint avgårde, med noen få
fotostopp langs gamle E6 fra Lillehammer
til Nydal.
De ansatte ved
MC-Huset Nydal er
Daglig leder:
Aagot Almestrand
Selger:
Rune “Ludvik” Johansen
Delelager ansvarlig:
Lars Erik Dæhli
Jeg traff Peder i butikken, som var tilfeldigvis var full av BMW-entusiaster. En
eldre ”gutte”-gjeng var innom for å kikke
på sykler og utstyr. Vi kom fort i prat med
disse og ble sittende litt i sofaen som står
mitt i butikken, ved siden av varmdrikks­
automaten. Her er det brosjyrer og MCtidninger som man kan kose seg med når
en er innom.
Peder tok meg med på omvisning på verkstedet så jeg fikk tatt noen bilder, og vi
fant oss så plass i sofaen for noen spørsmål etterpå.
Når startet MC-Huset og når begynte dere
med BMW?
Per (Almestrand) tok over ”Birger Engeli
Motorsykkelverksted” i 1970.
Det byttet navn og flyttet til Nydal i 1978.
Vi startet med å selge BMW i 1997.
Peder anbefaler
sikkert sterkt den nye
R 1200 GS RALLYE,
og Ronny ser ut til
å kunne trives på
denne.
Hvor mange ansatte er dere i dag?
Vi er 11 ansatte pr dags dato.
Hvilke forretningsområder satser dere på?
Våre forretningsområder er delelager, utstyr,
verksted og salg av nye og brukte MC, ATV
og moped.
Er markedsområdet tilstrekkelig stort, og
hvor mange faste BMW kunder har dere?
Vårt forhandlerområde er Hedmark og Opp-
Peder sitt spesial­
område er nok
verkstedet.
land, men vi har kunder fra hele landet.
Dette er vel på grunn av et godt renomme.
Sikkert og trygt for kunden. Har ikke tallet
på «faste» kunder.
Hvordan sikres helårsdrift?
Helårsdriften sikres gjennom å tilby vinter­
lagring til kundene. Vår hente & bringetjeneste har blitt veldig populær. ATV er
et helårs kjøretøy og inngår i en del av
helårsdriften.
Hva legger dere vekt på for å yte topp
service­på BMW?
For å yte topp service legger vi vekt på å
være så oppdaterte som mulig. Vi faglærte
mekanikerne er på kurs hos importører/
produsenter. Ellers så er det viktig å være
så nøyaktig som mulig med det vi driver
med.
Kundeveileder, verksted:
Johnny Løvberg
Mekaniker:
Håkon Andersen
Mekaniker:
Tore Ugelstad
Mekaniker:
Peder Chr. Marstad
Har dere lærlinger på verkstedet?
Ja. En gikk opp til fagprøven i vinter og
besto med glans. Vi har fått inn en til som
vi tegnet kontrakt med i høst, som er dyktig
og som vi har store forventninger til.
Hvor stort er salget på BMW MC og omsetning ellers?
Vi selger gjennomsnittlig 50 BMW i året.
Omsetningen er mellom 25 og 30 mill.
Merker dere om interessen for BMW er
økende og hva er årsaken til dette?
De siste årene har etterspørselen etter BMW
blitt større og større pga at de har fått flere
suverene sykler. De har det største utvalget
av modeller, dvs noe for enhver smak.
Kjører de ansatte BMW?
Ja, jeg kjører / eier BMW K1200 GT og har
en BMW 520i bil. En R75/5 er snart på
vegen også. Ellers når vi på jobben er på
tur, foretrekker vi BMW.
Mekaniker lærling:
Simen Skundberg Nilsen
Delelager lærling:
Daniel Løbak
Kontormedarbeider:
Solveig Aspeli
Finnes det en BMW klubb i området?
Ja, vi har BMW MC-klubben Gjøvik &
Omegn er i vårt nærområde.
Kontormedarbeider:
Anne-Mari Mentzoni
14
Hvordan sikrer dere dyktige mekanikere?
Vi sikrer gode mekanikere ved å delta på
kurs en gang i året for nye modeller. Videre
så er det viktig å ha et godt arbeidsmiljø
med humor og sosiale aktiviteter utenom
arbeidstiden. Vi som jobber på MC-Huset
Nydal har interesse for MC og liker å jobbe
med det.
BMW-bladet nr. 1 – 2012
BMW-bladet nr. 1 – 2012
15
Nyttår 2012
Første nyttårsdag er den dagen da veteranklubben på
Lillehammer har sin første sammenkomst i året. Dette er blitt
en gammel tradisjon, noe som jeg har blitt med på i de senere
årene via min venn Rune Fystro. Stedet er parkeringen ved
Lystgårdsbakken og tidspunkt er kl. 12:00. Da er det bare å ta
med seg noe varmt i termosen og noe å grille. Grillen tennes
med en gang. Oppmøtet er variabelt, fra par stykker til ca
10-15 kjøretøy pleier å komme.
Ford 1930 og en Trygg 150cc som hviler seg på skjermen.
“Helga” trofast reisefølge.
Rune Fystro foran
sin kinesiske
BMW-kopi.
Fredrik Øyen, min
sidevognslave.
Tekst og foto:
Ronny Haugfjell
Lillehammer er en by med mange vinterMC-sjåfører. En aktiv gjeng som gjerne tar
seg en tur på fine vinterveier i nærområdet
av Lillehammer (som noen kanskje husker
fra fellesturene på siste BMW-treff). Dette
er veier som ikke er saltet og har det gode
gamle vinterføret som er ypperlig med
grove pigger på KTM’er og GS’er.
Jeg har en R 75/5 med Ural-vogn og
vanlige piggdekk bak for vinterkjøring
(litt dagsturer til/fra arbeid). Med minner
16
fra i forrige vinter da vi kjørte i flerogtjue
minusgrader, var det godt og se ut 1.
nyttårsdag med bare -3°C og snefall.
Jeg kjørte innom Rune for å dra sammen
til og fra treffstedet. Dårlige brøytede
veier gjorde at sykkelen stort sett ville gå
over hele veien. Men dette gikk ganske
greit, da vi var alene på veien. To Ural’er,
den ene med sjåføren Geir Larsen, var
kommet. Bord og stoler sto klar på plass.
Grillen ble tent og pølsene ble varmet
BMW-bladet nr. 1 – 2012
mens toddy’en ble slurpet og vi ønsket
hverandre «Godt Nytt År». Nyttårsforsetter
ble utvekslet, og ønsker om en lang sesong
og fine turer sto høyt på undertegnedes
liste.
Flere kjøretøy ankom. En 1930 modell
Ford kom i godt driv oppover bakkene,
med en Trygg 150cc Sachs motor hakk
i helene. Den gjorde noen gymnastiske
bevegelser før den klarte å komme
fram. En Willys og en 40-talls
BMW-bladet nr. 1 – 2012
Zündapp med drift på vogna kom også, og
etter hvert viste Willys’en framkommelighet
med kjettinger.
Sidevogns-slaven min, Fredrik, kom med
bil sammen med kona og hilste på. Vi to
planlegger tur til årets Krystall Rally på
Venabygdsfjellet i februar. Flere meldte
sin interesse for å bli med – mulig vi blir
flere. Jeg tok meg en liten tur etterpå og
dro hjem til familien for å kose oss med
pinnekjøtt. Dette ble en bra start på nyåret.
17
Dromledaren
fra Bergen
Sommeren gikk med til flere turer inkludert
jubileums BMW-treffet på Steinkjer, som
inkluderte 100 km grus-race i tettbygd
strøk så kjerringer og høner flaksa, men
med innlagt kaffe og vaffelpause. Og det
ble omtrent 10.000 kilometer totalt dette
året.
Da Blaa-Tur-id (en ‘81 R100R, nå med motor­
skade) plutselig og definitivt avgjorde at jeg nå skulle
avansere i MC evolusjonen, dukka «Dromledaren»
opp. Det er en svart 2000 modell R1150GS med
eikefelger, tankbag, tre alu-kofferter og en hel masse
ekstra-dingse-Touratec-bomser.
Av Pål Kirknes
(R 1150 GS)
Navnet er en oppkalling fra en R1200GSA
som heter “Kamelen” (twitter.com/kamelryttersken) som ofte deltar i MC Ravneturer
i Trondheim. (MC Ravn er en sidevariant av
Natteravn. Det er to grener av Natteravn.no
i Norge. En kommersiell Oslo-basert, og en
frivillig for resten av landet. Begge gjør en
verdifull innsats). Det er moro å kjøre rundt
for å treffe ungdommer om helge-kveldene.
Da er vi forresten nødt til å kjøre der hvor
ungdommene samler seg, der det vanligvis
ikke er tillatt å kjøre, for det er der de samler seg. Frynsegode: Du blir også godt kjent
bak i egen by.
Dromledaren bodde i Bergen. Den var nå
ute på finn.no sammen med to andre GSsykler, og hadde vært der lenge. Jeg som
trodde jeg ønska meg en R 1150 R og
hadde funnet noen gode kandidater, fikk
en herlig diskusjon som jeg tapte (selvfølgelig under tvil) med en av BMW-guruene
i Nidaros MC. (Han mente jeg trengte en
lastebil/GS). Så jeg prøvde å få kontakt med
GS-eieren via e-post. Flaks for meg at han
hadde vært på ferie, og at PC’n hans ikke
virka, og at andre som var interessert hadde
ramla av. Han svarte fort på SMS, så deretter tok det tre dager før jeg sto en tidlig
morgen i Bergen etter en lang natts busstur
og så på en svart GS med baklomma full av
NOK. Hurtig handel ble gjennomført, forrige
eier skyndte seg for å nå en ferje, og jeg
sto med nøklene og lurte på hvor de kunne
brukes på denne sykkelen. Det var jo ingen
tenningslås på lykta her, nei?
KLAR, FERDIG --- KJØR
(jeg i Pål posisjon
denne gangen).
litt. Nødvendige 700 kilometer ble nesten
800, inkludert utrolige Lærdalstunnellen.
Jeg greide å få med noen fine opplevelser
på denne turen også. En overdrevet idé om
Slådalsveien stoppa heldigvis, for den var
ikke åpna for sesongen.
Etter et døgn i heimen var det avreise til
ACR i Mo i Rana. Nye 500 kilometer, og
landing på campingen utpå kvelden. Kameratene gratulerte meg hjerteligst med nyanskaffelsen.
Det ble 190 kilometer på banen som er
beskrevet i BMW bladet nr 4/2010, og så
full fart heimat igjen. Totalt 1300 km. Eller
2100 km på 5 dager, og bare moro! Dette
er sykkelen sin det. 19 års utvikling har
gjort noe med motorsykler. (Selv om BlaaBildet er fra hjemturen Tur-id skal oppstå på svingene igjen! – Og
fra ACR 5. juni 2010.
kanskje med sidevogn).
BMW-bladet nr. 1 – 2012
Den fikk forlengelse på forskjermen, magnetplugger til olje reservoarene, «ticker
killer» for høyre spjellhus, 60K service.
Bensinfilter, hurtigkoplinger på bensinslanger, nytt bakdekk, Toppboksen fikk ombygd
festet sitt, mista ryggputa og reparert
låsen (da forsvant 2,5 kg), nye plugger og
dynamoreim. Eksosrørforlenger ble kreert
(og senere velkomment kopiert av andre)
og steinskydd for eksosrør kom på. All
bremseveske ble skifta, (dette er en ABS
variant som er medgjørlig med hensyn på å
skifte bremsevæske selv) og olje. Kopla om
GPS uttak, laga sig. 12V uttak foran og nye
ekstralys og markeringslys, hjelpestartuttak
og senere på sommeren nytt fordekk. Sykkelen og jeg er glad i hverandre!
Så, i fjor var det en ny runde på ACR. Da
regna det, slik at de som hadde kommet
for å svinkjøre ga opp, og for hjem. Vi som
øvde, kjørte ikke så langt nå, men læringsverdien økte kraftig. Det var det verdt.
Turen min gikk så videre nordover for å
besøke venner i Steigen. På stoppen på
moralsirkelsenteret snødde det, og jeg fikk
hjelp til å ta et bilde av meg lett nedsnødd
(se bildet side 12). På spørsmål under
fotograferingen om jeg hadde hørt værmeldinga, måtte jeg bare svare “nei”, og ble
derfor tilgitt at jeg muligens, men under
tvil hadde igjen litt vett. Over fjellet fikk jeg
problemer med å bedømme avstanden til
en bil foran, og ble meeeget bekymra. Men
Turen hjem ble en hel sightseeing, og samtidig min introduksjon til GPS- verden, og
uavgjort på feil. Det finnes noen meget sjarmerende trange og svingete småveier rundt
Bergen, veier er lagt om og mine detaljerte
geografikunnskaper her i området halta
18
Sykkelen var som sagt meget godt utstyrt,
men hang litt etter i pleie. (Forrige eier
var mye bedre på snekring og turkjøring).
Det fikk den nå. Første vinteren fikk den
en meget grundig gjennomgang. Gaffelen
som hadde en liten lekkasje, ble demontert
og totalt rensa. Støypekanter fra produksjonen ble slipt ned, nødvendige deler ble
skifta og den fikk Ducati-gummibelger som
beskyttelse mot veistøv som kan lage nye
lekkasjer.
BMW-bladet nr. 1 – 2012
19
med silikon grease, så nå er det ikke plass
til vann der. Alt vel.
Blaa-Tur-id (en ‘81
R100R), nå med motor­
skade, plutselig og
definitivt avgjorde at
jeg nå skulle avansere
i MC evolusjonen.
19 års utvikling
har gjort noe med
motorsykler.
Blaa-Tur-id kan oppstå
igjen! – Og kanskje
med sidevogn.
det var bare å fjerne snøen som dekte halve
visiret, så var alt i orden igjen. Det regna
kraftig senere på turen, og jeg var glad jeg
hadde laga meg skvettlapper under sylindrene før denne turen. De virka bra, men
siden jeg hadde satt inn skoene med masse
balsam, trakk de vann som svamper, mens
så tørre ut. Dette gjorde det umulig å ha på
skokrem. Læring det da. Vel framme tok det
tre dager å tørke både de og hanskene med
hjelp av blåseskotørker. Skokrem er meget
viktig for alle sko med lær på, ellers råtner
de på rot.
Flaks igjen: Noen hadde kjøpt seg en ny
Wuedo vindskjerm til sin GSA. Men så var
det en GS-skjerm som passa perfekt på
Dromledaren. Ermax skjermen med mine
NACA ducts ble skifta ut. Mulig forbedring?
Er ikke sikker, men Ermax skjermen er uansett overskuddsmateriell nå. (http://www.
buy24.no/torget/vindskjerm-ermax_35829/)
Og: alt er bedre enn originalskjermen på
denne sykkelen, og Dromledaren er nå snart
perfekt. Beste versjon av 1150 generasjonen med eikefelger og alt.
2011 var egentlig en dårlig vær-sommer, så
det ble bare 6500 km elsket med Dromledaren.
I høst fikk også tak i en BMW Rally PRO 2
i tilfelle været skulle bli likedan som i ‘11.
Den var i størrelse 54 som jeg nok aldri
greier å vokse inn i. Noen som har en størrelse 50 for å bytte likt? http://www.buy24.
no/torget/bmw-rally-pro-2-dress-54_37128/
(Den gule regndressen som hører til kommer vel heller aldri til å krympe - - - ?).
BMW treffet på
Lillehammer, vartet
opp med bedre vær
enn forventet etter
en heller våt sommer.
Nå skal Dromledaren få en 70.000 km
service før den blir omplassert til noen som
seriøst kan verdsette den omtrent midt i
mai. Da er nemlig en namibiagul 2008
modell R1200GS som ved et utrolig “tilfelle” kom inn i min garasje fra Tyskland
klar for påskilting. Staten vinner igjen. De
tar godt for seg av de pengene jeg får for
1150’en.
Bortsett fra klisvått, var dette en kjempefin
tur i herlig natur på 2370 km veier egnet
for denne sykkelen.
Så var det BMW treffet på Lillehammer. Jeg
husker ikke duskregnet! Regel nr 1 er at
alle treff har bare godt vær. Mulig morgenduggen er ute av rute i blant? BMW bladet
3-11 fra s 6 forteller resten om dette treffet.
Men her ble jeg introdusert til det grønnfilteret for hovedlykta som svenskene hadde
med seg. Det som berga livet mitt på MC i
Polen på sensommeren. Det er omtalt andre
steder, og også i NMCU-bladet. (Du er vel
medlem i denne for oss så viktige demningen mot myndighetenes forsøk på å få
avslutta all MC-kjøring i 0-visjonens tegn?)
Før slutten av sesongen kom det på senka
fothvilere bak, siden det er slike foran. Men
så ble det tull med gearindikatoren. Da mistenkte jeg giveren bak på gearkassa. Haynes
foreskrev å demontere baksvingen. Latskapen lenge leve. Jeg slapp ned katalysatoren
i stedet, åpna, rensa og stappa full giveren
20
BMW-bladet nr. 1 – 2012
BMW-bladet nr. 1 – 2012
21
For 40 år
siden
For 40 år siden hadde jeg kjørt tung MC i omtrent ett
år og jeg nærmet meg 17 år. I 15-årsalderen hadde
jeg fått fars gamle Zundapp 50, med to gir og pedaler
slik at den også kunne sykles i nødsfall. Jeg kjørte
avis med denne om morgenen, sommer som vinter, og
etterhvert ble 50 kubikk for svakt til den bruken.
Av
Asbjørn Johnsen
Og da jeg ble 16 fikk jeg tak på en Tempo
Standard på 150 ccm. Denne var uten
bakfjæring og med bare ett sete, lav og lett
– perfekt til å kjøre aviser med! Betalingen
skulle skje på den måten at jeg leverte et
eksemplar av «Adressa» til den elskverdige
selgeren, daglig, i ett år. Et års abonnement
kosta ca. 300 kr, mener jeg å huske, altså
kosta Tempo’n meg akkurat det. Et grønt
førerkort ble det også en ukes tid etter
16-årsdagen.
Mine foreldre hadde ikke noe særlig forhold
til hva som sto i vognkortet, og det ble min
redning. For 150 ccm var nemlig en tung
sykkel, grensa var 125 ccm. Så selv om
kompisene på Kawa 90, Suzuki 100 og
Honda 100 kjørte fra meg i de fleste tilfellene, så var det jeg som kjørte tung sykkel.
Sånn var det den gangen.
Etter hvert fikk jeg tak i en ramme fra en
Tempo Taifun, denne hadde fjæring og
var litt bedre utstyrt. Motorfestene var de
samme, men det ble noe træl med å tilpasse
eksosanlegget, husker jeg. Men, den kom
på veien og ble brukt frem til jeg ble 18 og
kunne avansere ytterligere.
riktig hvorfor, men de var
fremmede som ville se
vognkort og førerkort, de
sjekka bremser og styra
på. Det var mye UP, i alle
fall syntes vi det da.
Tempo Taifun, 1960.
I denne perioden var det en periode med
bensinrasjonering. Da ble mopeder og motorsykler parkert, og vi brukte spark på E6 til
og fra fest. De eneste bilene vi så var drosjebiler og UP. UP var vi livredde, husker jeg,
også når vi sparka. De lokale politifolkene
var vi ikke særlig redd for. De var jo naboer
og fedre til gutter vi kjente, så vi tenkte aldri
på dem som noen som ville oss noe vondt.
Men, når vi så en sort og hvit Volvo så hoppa
hjertet over et slag eller to – også når vi var
ute midt på natta med spark. Skjønner ikke
Tempo Standard, 1955.
Asbjørn Johnsen i fint
driv på sin F 650 GS
Dakar i grusturløypa
på Lillehammer.
Jeg ble stoppa i rutinekontroll en gang, noen
dager tidligere hadde jeg
knust lykteglasset mot et
hushjørne da jeg skulle
levere avis. Deler skulle
jo helst «finnes» og ikke kjøpes, så mens
jeg lette etter glass, dro jeg en blank plast
foran lykta for å holde pære og reflektor ren
før nytt glass ble montert. Jeg parkerte litt
«lurt» og satte meg på forskjermen med
ryggen mot lykta for å dekke det hjemmelaga lykteglasset. UP gikk rundt og sjekka
litt, de hadde en blokk og skrev opp navn
og nummer på både meg og sykkelen,
vognkort hadde jeg jo aldri med, der stod
det jo tung MC og jeg var enda ikke 18.
Etter en stund fikk jeg en kopi av skriveriene, og der stod det at jeg mangla lykteglass og vognkort og måtte vise sykkelen på
Biltilsynet innen en bestemt dato.
Dette kunne jeg jo ikke gjøre, jeg hadde jo
skifta ramme uten å omregistrere og dette
var dokument-forfalsking, var det en som
kunne fortelle meg, veldig alvorlig var det
visst også. Jeg hadde jo uansett ikke lov
til å kjøre tung MC. Da ble skiltet innlevert, problemet løst en gang for alle. Men
jeg hadde jo vognkort fortsatt – en kompis
laga en plate av rustfritt stål, størrelse som
det gamle skiltet. Med maskeringstape og
sort Bengalakk ble bokstaver og tall tryllet
frem på den nye plata. I mine øyne var det
omtrent umulig å se forskjell hvis man var
på litt avstand – og særlig hvis en var i fart.
Dette fikk duge til aviskjøring. Jeg nærma
meg 18 år og hadde penger til «ordentlig»
MC, og grytidlig om morgenen var det aldri
UP på de veiene jeg kjørte i alle fall.
I ettertid har jeg tenkt litt på hvor mye
kjøreerfaring jeg egentlig hadde da jeg
som 18-åring kjøpte et japansk råskinn på
350 ccm. Avisruta mi var ganske nøyaktig
to mil, jeg leverte seks dager i uka. Dette
alene tilsvarer jo over 6000 km pr år. Så jeg
hadde nok kjørt rundt 15000 km på tung
MC fra jeg var 16 til jeg ble 18 år. Men som
sagt, tung og tung. Det var nok bare i vognkortet at Tempoen var særlig tung. Dagens
125 ccm på 12-15 hk er jo rene rakettene
i forhold. Men god trening var det nok likevel. Mye dårlige grusveier og usalta holke
var det tidlig på 70-tallet i Trøndelag.
Da det japanske lynet ble innkjøpt, ble den
forfalskede Tempoen solgt for en symbolsk
pris – omtrent 150 kr, tror jeg. Jeg var i alle
fall kvitt et problem da. Men har i voksen
alder selvfølgelig angret salget, slik man
i ettertid har angret nesten alle salg av
trofaste kjøretøy med nostalgisk verdi. Men
akkurat da var dette det rette valget.
Så her slutter min karriere på MC fra 50
tallet, en ny tidsalder var så vidt i gang i
Norge. Japanske totaktere på 350, 500 og
750 ccm som ikke lakk olje, og som hørtes
ut som overlydsfly, var allerede begynt å
komme til bygdene i Trøndelag. Etterhvert
kom det tilsvarende sykler med firetakts
motor også, men disse kunne på ingen
måte hisse oss opp på samme måte som
totakterne.
Jeg ble 18 i april, riktig tid å være født på
for motorsyklister, ingen ventetid av noe
slag, sesongen var i gang umiddelbart, og
en ny tidsalder hva gjelder motorsykler
hadde som sagt akkurat startet.
Fortsettelsen vil omhandle min første
sesong på pent brukt, japansk motorsykkel.
22
BMW-bladet nr. 1 – 2012
BMW-bladet nr. 1 – 2012
23
Månelanding
Solotur får en ny dimensjon
når man ikke møter en eneste
motorsyklist mellom Oslo
og Middelhavet. I desember
fremstår kontinentet som
grått, livløst og øde for
motorsyklister. Å gå av
sykkelen i Monaco ble
min månelanding. Det er
mulig å omsette drøm
til virkelighet også når
årstid og erfaringsnivå
ikke er optimalt.
Tekst og foto:
Håvard Huseby
Vibrasjoner slo ut
GPS’en. Ved å løsne
skruene og legge inn
«tape-demping» så
forsvant problemet.
Xenonlys og større
tank.
Forskjellen på en drøm og et mål er at
man har en konkret plan for å nå målet.
Jeg hadde virkelig lyst til å nå målet om å
anskaffe, utruste og kjøre motorsykkel til
Middelhavet. Men planen hadde to store
hull, økonomi og fritid. Skulle Europaturen
skrinlegges fordi ferien ble forskjøvet til
årets siste måned? Nei. Forsinkede «månelandingsprosjekter» er det nok av. Men,
noen tilpasninger ble helt nødvendig for å
komme i mål.
Ideen startet i det små, ved å «surfe seg
opp» på MC-litteratur og finn.no. Utpå høsten dukket en 2010 BMW F800GS opp for
salg. Den ble valgt fordi jeg ville ha kvalitet,
allsidighet og lavt forbruk – uten å bli sliten
på langtur. Sykkelen var ett år gammel og
hadde tatt unna det største verditapet. Med
på kjøpet fikk jeg piggdekk. Forrige eier
hadde kjørt sykkelen tre måneder i ØstEuropa forrige vinter og hadde gode erfaringer. Etter en uke i tenkeboksen, valgte jeg å
selge bil og hobbysykkel og satse 100% på
en helårssykkel til pendling og fritidsbruk.
Biltema-utstyret jeg
hadde med fra hobbysykkelen ble utslitt raskere
enn forventet. Regndress,
fotovertrekk, sidevesker,
hjelm og hansker ble
kastet etter noen ukers
24
Piggdekk er ikke lov i Tyskland, så jeg ville
satse på tørre veier eller plussgrader. Derfor
ble den første utfordringen å komme seg
over «dørstokkmila» til Svinesund med
sommerdekk. Med PC i bagasjen fikk jeg
planlagt dagsetappene for turen fortløpende. Det er gratis nett på mange av de
større veikroene. Der det er nødvendig med
lokal mobiltelefon for å motta passord, så
hjalp de ansatte meg. På veikroene får man
varmen i kroppen, tøy tørkes over stolen,
værmeldinger sjekkes, neste overnatting
bookes på nett (billigst slik), rute ble lagt
inn på GPS og måltider ble inntatt. I tillegg
skulle begge tankene fylles og kjedet smøres. Å få til alt dette effektivt er en kunst og
en treningssak. Men denne fleksible måten
å planlegge på var nyttig for å få gjennomført turen innenfor rammene – fordi vær/
sikkerhet, økonomi og tid måtte vies hensyn
hele veien. Noen utfordringer skulle det
allikevel bli.
jobbpendling i høstvær. Neste fase av prosjektet ble derfor å finne kvalitetsutstyr.
Med Touratech-katalogen på nattbordet
sov jeg på saken. Utfordringen var å kunne
takle kulde, gjøre noe med den lave tankkapasiteten (16l originalt) og få best mulig
sikkerhet i vintermørket. Fra Touratech ble
det skaffet en ekstra bensintank, xenon- og
tåkelys, høyere vindskjerm og magebelte
med 12V varmetråder. BMW leverte også
nødvendig utstyr for helårskjøring; varmehåndtak med håndbeskyttelse, bagasjekasser og Goretex-dress. Kjørekomputer med
klokke, temperaturmåler og presis tankmåler ble nødvendigheter – fordi det er mindre
marginer om vinteren, fant jeg fort ut.
Det mest krevende ble å montere ekstratanken. Original tank, som er montert under
setet, må også av. Bruksanvisningen er god,
men det er ikke akkurat «plug and play»…
Og etterpå får man ikke på veltebøyla.
Bensintanken skal være så solid at det ikke
trengs veltebøyle, mente en av de tyske
Touratech- representantene som gav gode
råd underveis. Xenonlys og større tank. Fra
16 liter original til 36 liter. Fordel: Rekkevidden øker fra 35 til 85mil. Ulempe:
styrelageret tok skade.
familie. I begynnelsen av
desember ble det endelig mulig. Rammene for
turen var klare; en uke,
retning sørover, solotur,
så billig som mulig og så
sikkert som mulig. Målet
var Middelhavet og/eller
å komme hjem med gode
erfaringer. Erfaringene
underveis skulle være like viktige som
målet.
Tysk würst, stekte
poteter, lokal
«Karamalz»
styrkedrikk og en ny
boks kjedespray til
lunch.
Tyskland i desember byr på mye regnvær.
Bra, for det betyr at det er plussgrader!
2-4 grader og stabilt grått vær i time etter
time satte både utrustning og motivasjon
på prøve. En politipatrulje dukket opp fra
intet i kveldsmørket. De sjekket sykkelen
raskt før de rullet videre. Tyskerne mente de
kunne se gnistene fra piggdekk i mørket…
Vi hilste høflig til hverandre og de lot meg
fortsette videre med mitt
prosjekt i fred.
Jeg bestemte meg for å
fortsette gjennom Sveits
og over Alpene mens det
ennå var kjørbart. Snø i
dalsidene gjorde ingenting så lenge det var oppholdsvær og tørr asfalt.
Det aller vanskeligste var å få tid til gjennomføring av langtur før årsskiftet. Som
oftest blir slike prosjekter nedprioritert
og skjøvet frem i tid til fordel for jobb og
BMW-bladet nr. 1 – 2012
BMW-bladet nr. 1 – 2012
I Nord-Italia krøp temperaturen mot null
grader. Tett tåke gjorde at jeg måtte vurdere
kjøreforholdene fortløpende. På kvelden,
når det er færrest biler ute på veiene, kunne
jeg innimellom slakke ned farten for å teste
bremseeffekten. På det tredje døgnet, i
Italia, begynte jeg med enkle, men effektive
gymnastikkøvelser i fart. En primitiv cruisecontrol på gasshendelen sammen med
leddede fothvilere gjorde det enklere å kjøre
stående og bevege seg for å holde kropp i
aktivitet. Dette skjerper i sin tur også hodet
så man unngår apati fra bl.a. monoton vindstøy. Dette så jeg på som en reell utfordring
med over 12 timers kjøredager under mentalt krevende forhold.
Da Middelhavet nærmet seg så skjedde
det underverker. Temperaturen steg fra
null til 14 grader på en time. På den utrolig velbygde motorveien mellom Genova og
Monaco møter jeg den første motorsyklisten
på turen. Vel fremme i Monaco fikk jeg
koblet av med en lengre trimtur i de bratte
bakkene og god mat på bryggekanten. Jeg
kan ikke huske sist gang det var så godt
å traske gatelangs i T-skjorte og nyte 15
grader…
Turen tilbake skulle bli mer krevende. Jeg
valgte å kjøre tilbake gjennom Sveits etter
å ha sjekket værmeldingen på nettet. Den
bommet totalt. I stedet for plussgrader og
25
Utsikt over Monaco.
Tåkelys montert på
høyre side gav god
sikt på veiskuldra.
Snø og sludd i Sveits.
26
Utstyr:
– Xenonlyset får man ikke brukt så mye
på grunn av mye møtende trafikk. Derimot gav tåkelyset godt kjørelys, selv om
bruken av dette kan diskuteres. På motorveiene vurderte jeg dette som OK fordi
møtende trafikk var et godt stykke unna
sideveis og siden jeg ikke så noe gjerde
som sikkerhet mot dyr. Derfor ville jeg ha
god sikt. Tåkelyset ble montert på høyre
side.
– Ekstra bensintank gav særdeles god rekkevidde og vektfordeling. Ulempen var
at styrelageret fikk 10kg+20liter mer å
håndtere. Kjørestillingen blir mer «skrevende», selv om dette ble en vanesak. Pris
og arbeidsmengde gjør at en slik tank må
opphold, så ble det kraftig snøvær og én
vurderes nøye. Ekstrakanner festet foran
minusgrad. Redningen var de lange tunnepå bagasje-kassene vil nok fungere godt
lene som gav OK kjøreforhold der vind, tempå asfaltturer. Jeg ser på ekstratanken
peratur og snødrev var som verst utenfor.
som en investering for fremtidige langtuInni den lengste tunellen, St.Gotthard på
rer i mer grisgrendte strøk! Rart ikke BMW
17km, steg temperaturen til 35 plussgralager en Adventure-variant av 800GS?
der! Fuktig nedbør og svette om hverandre
– Veltebøyla måtte vike for bensintanken så
setter bekledning og hydrering på prøve. Å
skal et hjemmelaget, enkelt rør på tvers
skru av/på det elektrisk oppvarmede mageforan radiator gi bedre beskyttelse ved velt
beltet med nivåbryteren på innsiden av
og ikke minst fungere som fothvilere.
heldressen er ikke lett. Det samme gjaldt
– Kjørekomputer med temperaturmåler,
betalingen på de 5 bomstasjonene. Men det
klokke og tanknivå med tydelige tall er
er en treningssak, som alt annet!
til stor nytte for å kunne planlegge fortløpende.
Jeg valgte Superspeed fra Hirtshals til Lar– Biltemautstyret gir assosiasjoner til hobvik på hjemveien. Tilbake i Norge var det
bysykkelen CJ-750; kinesisk kopi og min5 minusgrader i norske julegater og tid for
dre egnet til langtur.
å få på piggdekkene. Turmålene ble nådd
– GPS-brakett montert direkte på styret gav
med god mestringsfølelse og noen nyttige
problemer som medførte flere ufrivillige
erfaringer til seinere langturer.
stopp. Garmin Montana tålte ikke vibrasjonene. Ved å løsne skruene og legge inn
improvisert gummidemping så løste dette
seg.
– Høy vindskjerm er gull verdt i snø og regn
for å holde regn og is unna hjelmen. En
hjemmelaget og avtakbar ekstra vindskjerm i formbart plexiglass er allerede
under utprøving.
– Fotstøtteplate gjør at sykkelen ikke velter
så lett på mykt underlag.
– Elektrisk oppvarmede klær er gull verdt.
Det krever ekstra strømuttak og ledningstrekking igjennom klærne. Fordelen er
at man kan bruke færre lag med klær,
bevege seg lettere og tørke raskere. Varmehåndtak er et «must»!
BMW-bladet nr. 1 – 2012
– Ullklær, type Brynje
Arctic Double fra topp
(balaclava) til tå kan
håndtere både fukt
utenfra og svette.
Dette er utrolig viktig
ved skiftende temperaturer, noe som påvirker
utholdenhet og sikkerhet.
Det er tanken som teller. – F800GS Instruksjonsvideo fra Globeriders` Helge Pedersen gir god innføring i
nødvendig vedlikehold og utrustning. Det
En liten men viktig detalj
når det skal kjøres langt
samme gjør litteratur fra Automobilia.
og lengre enn langt. Pivot
no som har butikk i Uranienborgveien i
Pegz følger fotvinkelen
Oslo.
og er innfellbare.
Tips:
– Planlegging: Har du ikke anledning til
å planlegge alt, så lag en fleksibel plan
som kan justeres underveis. Men legg inn
marginer på værmelding når temperatur
er kritisk viktig!
– Reserveløsningen er å ha med piggdekk, sovepose med regntrekk eller å
snu! Alternativet er ikke å bli værende
hjemme.
– Pauser: Vær disiplinert i kjørepausene
hvis du ikke har overskudd av tid. Planlegging av pausen starter i god tid før
man stopper sykkelen.
– MC-gymnastikk og stående kjøring gir
bedre blodsirkulasjon. Viktig! Fleksible
fothvilere og mekanisk cruisecontrol hjelper til men er ikke en nødvendighet.
Følg med videre på bloggen:
touratech/wordpress.com
BMW-bladet nr. 1 – 2012
27
Presentasjon av ny BMW MC-forhandler i
Troms og Finnmark
Harley Davidson Tromsø overtok BMW-agenturet
i 2009 og byttet da navn til Tromsø Motor A/S.
Tromsø Motor A/S eies av Lars Ole Berg og Reidar
Samuelsen. Firmaet brukte i starten lokalene
til forrige BMW-forhandler for en kort periode,
mens de ventet på at nye, permanente lokaler
ble klargjort. De nye lokalene i Skattøraveien 52,
ble tatt i bruk i mai 2011 og i september startet
utbygging av lokalene, slik at den totale størrelsen
på butikk og nytt verksted blir ca. 600 m2.
Ved disken, en fornøyd eier Lars Ole Berg.
Av Frank Kongsro Svendsen,
BMW MC-klubben Norge Troms
Tekn. leder/Mekaniker
Frank Tingvoll på
verkstedet.
Staben består av eier og daglig leder Lars
Ole (Lasse) Berg, teknisk leder og mekaniker Frank Tingvoll, selger Jørgen Hagerup
og kundemottaker/delelager Celina Rølvåg.
Staben ble utvidet med en mekaniker i vinter. Lasse tok over Harley Davidson Tromsø
i 1996. Han har Master of technology fra
Harley Davidson University og er en av de
høyeste kvalifiserte mekanikerne i Europa
og vil ha ansvaret for Harley Davidson i
butikken. Motor er også en del av fritiden
og familielivet; han og datteren kjører nemlig drag-racing. Lasse i «Top sportsman»
i Norge og «Pro street» i Sverige, datter’n
i «Junior dragster». I sin 1968 Chevrolet
Camaro, med opp mot 1500 hk, vant han
årets cup i Nord-Norge.
Markedet har i år stabilisert seg, men vi
er optimistisk på at salget vil øke i 2012.
Hittil i år (høsten 2011) har Tromsø Motor
solgt 16 BMW’er (herav to K1600 GT og to
K 1600 GTL) og 16 Harley Davidson.
BMW og Harley Davidson topper salgstatistikkene i Norge, i tillegg har Tromsø Motor
de to mestselgende snøscootermerkene:
Lynx og Skidoo. Canam og Spyder er også
i sortimentet hos Tromsø Motor. Dette sikrer helårsdrift i Tromsø Motor. I butikken
finner man også et stort utvalg av klær,
hjelmer, «kjekt å ha» ting fra både BMW og
Harley Davidson.
Å drive med motorsykler er ikke noe man
gjør for lommeboka, det er noe man gjør
med hjertet, – sier Lasse.
– Det var et stort steg og ta over BMWagenturet i forhold til det vi var vant med,
og det har vært mye arbeid. Samarbeidet
med BMW Norge har vært veldig positivt.
Vi ser også fordelen ved å ha et godt samarbeid med den lokale BMW MC-klubben,
og har vært med og sponset dem. Trenger
du noe stort eller smått til turen, eller bare
en kopp kaffe, så finner du oss i Skattøraveien 52, 9018 Tromsø. Tlf. 77683510,
e-post: [email protected]
eller [email protected]
28
BMW-bladet nr. 1 – 2012
Fra venstre:
Frank Tingvoll,
Lars Ole Berg,
Celina Rølvåg og
Jørgen Hagerup.
BMW-bladet nr. 1 – 2012
29
Velkommen til
Skogsløpet 2012
i Folldal
Starten vil skje utenfor
det gamle BP stasjonen
som du kan se på
bildet, og vi kjører
på gode grusveier
gjennom Einunndalen,
kjent som Norges
vakreste seterdal.
Total løypelengde blir
omtrent 10 mil.
Norsk Veteran Motorsykkel Club inviterer til
et nytt Skogsløp i den norske fjellheimen.
Sett av helgen 29.6 – 1.7 og meld deg på!
Samlingsplassen blir Grimsbu turistsenter
(som i 2011). Her er det mulighet for
rom innendørs, campinghytter og telt i
god gammel tradisjon. Tilbakemeldingene
fra i fjor var meget gode, og vi satser på
at årets arrangement blir minst like bra.
Skogsløpet 2012
Arve Hoel
Odd Arne Amlien
NVMC
Grimsbu turistsenter
Det er viktig at vi får påmeldinger tidlig!
Skogsløpet er et stort arrangement, mye
skal planlegges og ikke minst gjennomføres.
Nettsiden til NVMC er www.nvmc.no
Her er oppdatert informasjon og påmelding.
Deltageravgiften er kroner 400,- for fører
og for passasjer. For barn som er under
16 år er det kun kr. 100,- for å bli med i
Modifisering av
BMW S 1000 RR
til en ekte racer
Det er begrenset kapasitet for overnatting­
innendørs eller i hytte, så det er lurt å
bestille tidlig. Vi har satt opp noen adresser,
telefoner etc. nedenfor som er ment for
Skogsløpet 2012.
[email protected]
[email protected]
918 81 003
[email protected]
995 20 771
[email protected]
416 33 811
[email protected]
62 49 35 29
Nettsiden til Grimsbu er www.grimsbu.no
Klasseinndelinger
finner du på NVMCs
nettside. Du kan
også melde deg
på elektronisk via
hjemmesiden vår:
www.nvmc.no
Pressemelding fra WILBERS – februar 2012
At Wilbers nyter stor anerkjennelse for sitt
team Wilbers-BMW (direkte samarbeid
mellom BMW fabrikken og Wilbers) i IDM
serien, er blitt kjent. I år er syklene enda
«skarpere» enn fjorårets da de allerede
booket flere seiere.
Nå tilbyr Wilbers noen av komponentene
til deg som vanlig forbruker. Det dreier
seg om et komplett kit for optimalisering
av kjøreegenskapene, navnet er «Racing
suspension kit» og består av to komplette
gaffelben, bakre støtdemper pluss styre­
demper. Prisen for dette er ikke mer enn
kr. 26.120,- Gaffel og støtdemper er i
tillegg individuelt tilpasset vekten av fører.
I tillegg tilbys det originale IDM
eksosanlegget (inkludert desibel killer) av
titan som har en totalvekt på imponerende
2,5 kg. Motorytelsen endres til 218 hk.
Prisen er kr.14.240.-
Døgnåpen
(17 – 21)
(17 – 21)
B. A. Hvaleby
Tove Rønning
Importøren er:
Maarten’s Import, www.maartensimport.no,
[email protected]
Skogsløpet, med de samme rettigheter som
voksne deltagere.
Etter 1.mai øker påmeldingsavgiften. Meld
deg på nå og betal til Skogsløpskontoen med
en gang, da er det bare å møte opp og kjøre!
Vi sees vel?
Veteranhilsen fra Arve og Odd Arne.
FIM SUPERBIKE WORLD
CHAMPIONSHIP 2012
26. febr. Australia
1.april Italia – Imola
Foto: Odd Arne Amlien
22.april Nederland – Assen
6.mai Italia – Monza
Midtsommertreff på Skaslien
Som vanlig blir det midtsommertreff på Kirkenær – årets trefftid er 22. til 24. juni
13.mai UK – Donington Park
28.mai USA – Miller
10.juni San Marino – Misano
1.juli Spania – Aragón
Kirkenær ligger 3 mil nord for Kongs­
sykler....), like ved jernbanestasjonen.
vinger, mot Elverum. Skaslien ligger
Bortsett fra grilling på lørdag kveld
helt nord på Kirkenær, langs riksvegen. er det ingen felles aktiviteter. Vi bare
treffes­og har det hyggelig.
Fredag kveld/natt og hele lørdagen er
Hvis du ønsker å overnatte i hytte eller
det sankthans fest på Kirkenær med
på hotellet bestiller du dette selv på
åpne butikker, musikk og moro. Det
har med årene bl.a. blitt tradisjon med telefon 62 94 66 66.
Har du ellers spørsmål, kontakt
«arrangøren» på telefon 63 90 74 02 /
970 97 662.
Velkommen til alle, særlig nye
medlemmer.­Her er det BMW- og
motorsykkelatmosfære på sitt
absolutt beste.
26.aug. Russland – Moskva
en rimelig stor utstilling av eldre kjøre­
tøy (biler, lastebiler, traktorer, motor­
Vennlig hilsen
Tove og Terje
7.okt. Frankrike – Circuit
Nevers Magny-Cours
30
Overnatting i telt er selvsagt også en
mulighet.
BMW-bladet nr. 1 – 2012
22.juli Tsjekkia – Brno
5.aug. UK – Silverstone
9.sept.Tyskland –
Nürburgring
23.sept.Portugal – Algarve
BMW-bladet nr. 1 – 2012
31
Returadresse: BMW MC-klubben Norge, c/o Odd W. Mathisen, Sidensvansvegen 9, 2032 Maura
Etablering av lokallag i Bergen?
På Vestlandet er det i dag mange som kjører BMW motor­sykkel. arbeide for å fremme medlemmenes interesse ovenfor importør,
Mange er medlem av BMW MC Klubben Norge. I tillegg er det
forhandlere og verksteder.
mange andre i vårt område som kjører BMW motorsykkel.
Vi, noen BMW motorsykkel entusiaster i Bergen, ønsker å invitere
likesinnede til å møtes for å vurdere om vi sammen kan skape
stor nok interesse til å etablere et
lokallag i Bergen. Vi på Vestlandet
er kanskje spesielt heldig som har
den vakre naturen og mange spennende motorsykkel veier rett utenfor stuedøren.
Har du lyst til å støtte tanken på
å etablere et lokallag til BMW MC
klubben Norge i Bergen, så er du
velkommen til en samling fredag
den 13.04.2012 kl. 18.00 ved
Ride AS i Litleåsveien 49, 5132
Nyborg. Ride AS vil la oss møtes i
sine lokaler i anledning samlingen.
Det vil bli tilbudt enkel servering.
På samlingen vil Ride AS tilby oss
en eksklusiv før premiere på de
nye 600 og 650 ccm scooterne.
I tillegg vil de presentere andre
BMW MC 2012 modellene de har
utstilt i butikken. Representant fra
BMW klubben Norge vil også være
tilstede på samlingen.
Formålet til lokallaget vil være
å skape samarbeid, samhold og
vennskap, fremme et sunt motorsykkelmiljø spesielt blant de som
kjører BMW motorsykkel, arbeide
for å arrangere møter/arrangementer og motorsykkelturer for medlemmene innenlands og eventuelt
utenlands. Lokallaget vil også
For at vi skal vite hvor mange som
ønsker å komme, ønsker vi at du
bekrefter din deltagelse på SMS
til tlf. 905 49 618, innen den
11.04.2012. Ta gjerne med MCvenner du mener kan ha glede av å
delta. Vi ønsker at du da bekrefter
hvor mange dere blir.
Du finner en kopi av denne invitasjonen i kundeskranken i butikken
til Ride AS.
Dersom du ikke kan delta på samlingen, men støtter tanken om
å etablere et lokallag i Bergen,
ønsker vi å høre dine tanker. Send
da noe ord til [email protected]
Kontakt oss gjerne dersom du har
spørsmål til invitasjonen.
Med vennlig hilsen,
Martin I. Vasstrand t. 905 49 618
[email protected]
Denne bergensregistrerte BMW R 60 ’57
er på tur innover Hardanger. Foto: Einar Nøding.
ISSN 1500-2640
og MC-venner/støttespillere:
Jan Nesse telefon – 917 04 120
Bent Landro »
– 936 54 251