1. No category

GJERDRUM
- en liten oppslagsbok
Dette er et forsøk på å samle de viktigste opplysningene om viktige personer,
kulturminner og virksomheter i vår lokalhistorie.
Notatene er meget kortfattede, og var egentlig ment bare til eget bruk. Flere sitter
nok inne med opplysninger som burde komme med.
Listen ble laget i 1990, men legges ut først nå, og med noen tillegg.
Olaf S. Bakken
Gjerdrum Historielag
1
Aalgaard, Hans
Ca 1735-1805, visstnok fra nabobygda Sørum. Skoleholder og klokker i Gjerdrum 1766-1805,
"gamleklokkeren". Bodde først på plassen Stokholm, Kråkvål. Kjøpte 1788 Smestadhaugen
(Klokkerhaugen). Hans enke g.m Tormod Larsen 1806.(Her bodde flere lærere og klokkere
(kirkesangere) siden: Tormod Larsen, Lars Tormodsen, Paul Christophersen og Kr.H. Gjerdrum).
Aamodt, Hans Martinsen
f 1868, Åmotteiet, sersjant, gbr, med i herredstyre og formannskap, form. allmenningsstyret og hadde
ellers mange tillitsverv, var en kjent mann i og utenfor Gjerdrum.
AKSJEMØLLA
Gjerdrum Aktiemølle, sto på sletta nedenfor Horkafossen. I drift 1890-1984, da den brant ned. Består
ennå som eier av vannrettigheter i Gjermåa.
ALMENNINGEN
Fra gammelt av var hele landet en almenning, et stort alle-manns eie som det ble ryddet garder i. Senere
ble det laget regler for bruken, fastsatt av bygdetingene. I Magnus Lagabøters nye lagtingslover 1274 ble
kongens eiendomsrett formell, mens bygdefolket fikk ganske vidtgående bruksrettigheter, som rydnings-,
sætrings- og beite- og hogstrett. Kongens eiendomsrett var ikke ubestridt, men det forekom salg av
almenninger på 17- og 1800-tallet både til private og til bygdelag (bygdealmenning, eks Eidsvoll). I 1857
en ny almenningslov som fastsatte almenningsstyrer. I 1820 var Almenningen her nesten snauhogd pga
gruvenes behov for trekull. Faktisk ble Alm. budt ut til salg i 1784, men der var ingen kjøper, der var for
lite skog. I 1860 ble det innført hogstforbud, som varte til 1900.
Gjerdrum (stats-)almenning utgjør 1/3 av kommunens areal. Verdifullt skogs-, beite-, jakt- og
rekreasjonsområde. Inntil slutten av 50-årene Gjerdrums største og viktigste arbeidsplass. Anlegget på
Harasletta har nå adm og et høvleri og trelastlager med utsalg. Saga er nedlagt, men fortsatt brukbar.
Den var dampdrevet til 1935, men etter en brann fikk man egen kraftstasjon nedenfor Grytfossen, i drift
til ca 1950. Restene av dette anlegget er synlige ennå.
Amundsen, David
fra Harstad i Holter, br. V.Ask 1675-84 d. Han drev gjestgiveri på Ask.
Amundsen, Isak (Isaac)
klokker i Gjerdrum etter G.Kristoffersen 1771, men døde 1773, 43 år, som husmann under
Hellen. (Hans netto bo til arvingene, kone og to barn, var 1 dlr 8 sk)
"Anders Allting"
- Orig. "Je gjør allting - såmmå er". Kjent for sine vidløftige og fantastiske jakthistorier.
Andersdatter, Dorothea
- 1668-1740. d. av fut Anders Simonsen. (se H.Lachmann)
Andersdatter, Karen
"fattig kvinne" i Liastua under Kråkvål, den som først tok opp arbeidet for misjonen her i Gjerdrum, ca
1860.
Andersen, Carl August
ca 1835- 1894, svensk, først handlende på Lille Ask ca 1860, bygde så hus på Ask og handlet der.
Overdro forretningen til sønnen, Anton Ask, som 1900 solgte til Olaus Berg fra Ullensaker. Han solgte
siden forretningen til Gjerdrum Samvirkelag.
Sammen med Arne Halvorsen på Vesle-Ask og far til Kasper Løken kjøpte han det første treskeverket i
Gjerdrum "i 1880-åra".
Andersen, Hans
2
fogd Ø.Romerike og Solør 1642-46. (Ved disse tider ble Solør og Odal fraskilt Ø.Romerikes fogderi og
lagt til Østerdalen)
Anker, Bernt
kammerherre på Bogstad, i sin tid Norges rikeste mann. Kjøpte Hakadal Jernverk 1798, og fikk i gang
igjen gruvedriften i almenningen, (Dalsgruva nedlagt helt 1820)
ANKERSKE FIDEIKOMMISS
Det Ankerske Fideikommiss ble opprettet ved Bernt Ankers testamente 1801. Det hadde noe eiendom
også i Gjerdrum (eks. deler av Dølienga og Trolsnes). Agent Nielsen på Olstad var med i bestyrelsen av
fideikommisset (og fikk svi for det). Boet måtte innstille sine betalinger 1819, og fideikommisset
opphørte.
Arctander, Povl Nilsen
f.ca 1660 Orust, Båhuslen (da norsk). Sogneprest i Gjerdrum. 1697-1713 d, og kapellan hos forgj.
O.Evensen fra 1688. Hadde kjempekrefter, var flink smed. Biskop Rosing kalte ham begavet predikant".
(neste: H.A.Hjort)
Arthur, Chr. Lovise - i 2. ekteskap sogneprest Hjorts hustru, 1750.
ASBJØRNSEN-EIKA
eller Fjælstadeika. Gammel, fredet eik på innmarka til garden Fjælstad, den eneste eika i Gjerdrum. Etter
tradisjonen likte P.Chr.Asbjørnsen å sitte under den da han var huslærer på Fjeldstad i 1835-36, helst
sammen med husets datter Caroline Grinder, som skal ha vært hans kjæreste.
Asbjørnsen, P. Chr.
1812-85, en av de 3 første forstmenn i Norge. Virket som huslærer hos Ole Grinder på Fjælstad 183637. Fortellinger fra Gjerdrum
Ask, Anton A.
f 1867, sønn av C.A.Andersen, handlende på Ask, overdro forr. 1902 til Olaus Olsen Berg fra Ullensaker
(som ca 20 år senere solgte til Gjerdrum Samvirkelag). Herredskasserer 1898-99.
ASKJORDET
Det første boligfeltet i Gjerdrum, på midten av 50-årene, tomtene solgt av Einar Ask.
Ask, Lars
Lars Gulbrandsen, f 1781 på Søgarn, Smedstad. Vokste opp på Østigarn, Ask. Lensm i Hobøl. Døde
1850 i V. Aker, hvor også begravet.
Testamenterte 1845 sin boksamling på 400 bind, og et legat på 1000 Spd, der rentene skulle brukes til
undervisning og dannelse for trengende unge fra Gjerdrum. Hans arvinger fikk det nedsatt til 200 Spd. I
1914 angis boksamlingen på kommunelokalet til å være på 300 bind. Bøkene var inntil ca 1909 fordelt
"på de 4 skoler".
Ask, Søren
f 1881, gbr Bjørkely, Ask. Sammen med initiativtakeren, K.A. Laache, var han med i det første styret for
Gjermå Elektricitetsverk 1911.
Asker, Ingvald
lege ved Kløfta 1883-93, komm.lege for Sørum og Gjerdrum og en del av Ullensaker.
ASK VANNVERK
Stiftet 1908 av 8 gardbrukere på Ask for å forsyne gardene der og i nærmeste omegn med vann fra en
oppdemmet myr i Askberget, etterhvert ble det anlagt 3 dammer der. Fra 1986 er vannkilden Buvatnet,
med en rensestasjon ovenfor Grønlundfeltet. 1994 overtok kommunen vannverket, som da forsynte
3
over 2000 mennesker, uten vederlag. Rensestasjonen nå utbygget til fullrenseanlegg, og navnet er Ask
Kommunale Vannverk.
Asmyr, Christopher - f ca 1615, klokker i Gjerdrum 1661-1666.
Backer, Chr.
driftsbestyrer for Gjermå Elektricitetsverk 1912-45. Kontor i Gjerdrum, "Backervillaen", bodde der til
1951.
Bader, Iver Wilhelm
distr.lege på Ø.Romerike 1828-41, bodde på Gjestad og senere Oppen i Ullensaker.
Bagge, Rasmus - fut nov 1594. omtales i J.Nielsens Visitasbok 1597.
Bastiansen, Claus - fogd, se Stabel, C.B.
Baumann, Chr.
bergmester, konstruerte den andre (siste) "Konsta" som var i drift 1811-20, mellom Myrgruvfossen og
Gruvbakken (Dalsgruva)
Bech, Fredrik Julius
1758-1822 dansk-norsk biskop. 1805 biskop i Chr.ania. Rasjonalist, virket for skole- og fattigvesenet.
Initiativ til stiftelsen av Selsk. for Norges Vel, medlem av universitetskommisjonen. Ba i 1805 (da gamle
klokker Aalgaard døde) sogneprest Chrystie om en rapport over tilstanden for skolevesenet i Gjerdrum.
BEKKEBERGET
Boligfelt ved Åsvegen nord for Åmodthagan.
Belstad, Sofie
1893-1968. f i Våler i Østfold. g.m. Edvin Belstad i 1919, de overtok Belstad 1926. Ble enke 48 år gl,
flyttet fra Belstad 1948 og livnærte seg ved forefallende arbeid på gårdene i bygda. Mest kjent for de
sanger hun skrev til jubileer, begravelser, konfirmasjoner osv, og andre dikt. Skrev en Gjerdrumssang
som ennå brukes, melodi av Sverre Larsen. En liten diktsamling er utgitt lokalt. Hun skrev også en bok
"Kaksen på Stormo", litt uferdig, ikke utgitt.
Beyer, Laurits - var fut på Romerike 1598 og ennå 1600.
Bierch, J.
sogneprest i Nannestad, forlikskommissær for Nannestad og Gjerdrum til 1838.
Bjerke, Anders Jensen - bygde våren 1862 Svensrud bro for 115 dlr.
BJØRKLUNDFELTET
Påbegynt i 60-årene, tomtene solgt av Hans Kristiansen.
Bjørnsen, Anna - Moe, stiftet 1912 Gjerdrum Sanitetsforening
Bjørnsen, Sigrid (1901-95)
lærerinne i Gjerdrum 1928-64. Form. i Skolestyret noen år. Gjerdrumprisen 1981. Stifter av Gjerdrum
Historielag. Medlem av bygdebok-komiteen 1952.
"Bjørne-binna" - Orig. På sine gamle dager g.m "Rabbe-Jens"
Blix, Hans Peter - f 1827, sorenskr i Hardanger, sorenskr i Eidsvoll 1927.
4
Borch, Carl Abraham - lege på Jessheim 1885.
Borch, Jacob (el. Johan)
feltskjær (lege) ved 1ste S.fjelske Dragonreg. Virket i Ullensaker ca 1720, eide Romsås gård.
Borchgrewinch, Otto Fredrik
ass.lege hos Ellertsen i Ullensaker 1874-78, samt komm.lege i Sørum og Gjerdrum, senere også
jernbanelege, med bopel Kløfta.
Borchsenius, Laurentius
f 1772 på Sjælland. Fogd på Inderøy 1798, fogd Ø.Romerike 1803-15, titel kammerråd 1812,
sorenskriver 1815-43. Bodde på Plogstad Ullensaker, meget vel ansett og likt, driftig jordbruker.
Stortingsmann, sekretær for flere komiteer. Døde 1844. Det var han som tok initiativ til kornmagasiner i
bygdene på Romerike 1812-13.
Borchsenius, Rasmus Rafn
1802-85, sønn av Laurentius. Jurist, stillinger i flere departementer. Ved deling av Ø.R.sorenskriveri i
Eidsvoll og Nes ble sorenskr i Eidsvoll 1845, og i Nes 1846, bopel Plogstad i Ullensaker. Valgt
stortingsmann 1858, første form direksj. Ullensaker Sparebank. G.m Maren Malthe, datter av fogd
Malthe.
Borchsenius, Vilhelm Koren
sønn av Laurentius. Distr.lege Ø.R. 1842 bodde på Oppen. Tok avskjed pga sykdom 1849, døde som
sinnssyk i Slesvig 1852
Borgaard, Egil - gbr og lærer, ordfører i Gjerdrum 1972-75
Brandt, Peter
fogd 1674-77, men det er usikkert om han virkelig fungerte. Antagelig var det etterf., Chr.Jørgensen, som
bestyrte emb.
Bratvoll, Halvor
(Ullensaker, 1776-1853) var kjent i et vidt distrikt som "dyrlege" og ble mye søkt, han kunne også "gi
gode råd" til syke folk.
Brede
Orig. "tålmodig som Brede" sa folk. Han kunne sitte i 3 dager på samme flekken og fiske uten å få napp,
ble det sagt.
Breien, Hans Johan L.B.H.
assessor i Bergen f 1833, sorenskr i Nes 1884. Bodde på Plogstad i Ullensaker Sorenskr i Strinda og
Selbu 1890.
Brennhagen, Oskar
f 1899 i Rommedal, lærer i Hoff, Solør 1922-25, Åsnes i Solør 1925-26, lærer ved Tori skole Gjerdrum,
og klokker ved Heni kirke 1926-60. Skolestyrer Østgård skole i Nes 1961-69.
Brodahl, Chr.
f 1873 Nordgarn Brodal, bankkasserer, ordfører i Gjerdrum 1920-22
Bruun, Johan H.
lensm. i Gjerdrum 1945-64. Deretter fikk Gjerdrum og Nannestad felles lensmann.
Bræck, Torgeir
5
f 1837 i Skjåk. Kapellan i Nannestad 1876-85, sogneprest i Gjerdrum 1885 etter A.Flood. Den første
form. i Skolestyret og i Gjerdrum Indremisjonsforening, stiftet 1890 på Korsmo.
Bundtschow, Simon
tømmermann fra Kr.ania foretok den store ombyggingen Heni kirke 1703.
Buskerud, Rasmus Olsen
f 1826 Smedhaugen under Nitteberg, d 1894. Eier av Buskerud (av Heni). Smed, i sin ungdom gjorde
han "treskemaskiner som satt fast i veggen". Han hadde smie på Buskerud og gikk ikke rundt "i garda".
BYGDEMAGASINET
En “sparebank” for korn opprettet etter forslag fra fogd L.Borchsenius i 1812, etter nødsårene i
begynnelsen av 1800. Hver bygd på Romerike skulle ha sitt magasin. Her ble det bygget på
Magasinhøgda, en knaus på Askhøgda, det høyeste stedet, og nå nær midt i bygda det var mulig. Etter
beskrivelsen et stort og vakkert hus. Magasinet ble nedlagt 1847. Kapitalen, 1572 Spd ble grunnfondet i
Gjerdrum Sparebank.
"Bygodt-Inge" (Sy-Inge) - Orig. Kjøpte godt i byen og solgte.
Bøhn, Bjarne
privatp. lege på Jessheim 1919, kommunelege i Ullensaker 1926
Bøhn, Hans
f 1792 Eidsvoll. Lensm. i Gjerdrum april 1835 etter midl.kst lensm. Ole Grinder. Ble høsten 1836 lensm.
for Ullensaker og Gjerdrum, kontor på Olstad. Bodde på Algarheim. (neste: Chr Laache)
BØNDENES HUS
Forsamlingshus på Ask, et hus som ble flyttet fra Gardermoen hit i 1929. der det het "Cathinka
Guldbergs Minde". Det edies ikke av bøndene, som man kunne tro av navnet, men av et eget selskap
der Bondeungdomslaget var størst. Huset har vært ombygd og påkostet flere ganger, og har vært
Gjerdrums “storstue” til Kulturhuset ble ferdig. Nå er det "Ungdommens Hus"
Børgersen, Hans
1702-65 fra Østre Kråkvål. Bestyrte i noen år fra 1742 lensm.ombudet etter Kr. Trulsen. Døde som
husmann på Hønsi, tidligere husm på S.Flatby.
Christensen, Niels
nevnes 1599 som tidligere fogd over Romerike, senere rådmann i Oslo.
Christenssøn, Michel
fogd 1621-24, men har kanskje vært "fogd på Romerike og Solør" 3 ganger, 1628-29 og 1636-38. Hans
etterf. C.Mogensen, klager over at han har latt fogdegården ganske forfalle, (antagelig Ryen i Skedsmo)
Christophersen, Paul
1827-86, fra Modum. Lærer Smestadhaugen sk 1862-85. Første herredskasserer i Gjerdrum 1871-84,
lønn kr 82. Kirkesanger ved hovedkirken. Forlikskommisær 1869-76. (se Karl og Otilie Kristoffersen)
Christophersen, Peder Adolph
f 1865. Kommunelege i Sørum og Gjerdrum og en del av Ullensaker fra 1893, senere også
jernbanelege. I 1919 utnevnt til distr.lege i Sørum og Gjerdrum "med kontortid i kommunelokalet på Ask
hver tirsdag e.m. 5-7". Tok avskjed 1920 og ble privatlege i Kr.ania.
BUVATNET
6
Vann eller tjern i myrområdet nedenfor Prestfossen i Gjermåa. Fra 1986 vannkilde for Ask Vannverk.
Utløpet ble da demmet opp noe med stein og grus slik at to mindre vann ble til et sammenhengende.
Chrystie, James
f 1763 Skien, sogneprest i Gjerdrum. 1793-1813 (31/12) etter Muller, som han var kapellan hos fra 1789
og g.m Mullers datter. Sies å ha vært noe brå av seg, og passet på verdigheten, men prosten finner "en
vel opplyst ungdom her". (neste: R.Heibroch)
Clausen, Christian
fut på Ø.Romerike 1697-1703. Bodde en kort tid på Rotnes i Nes, muligens også på Eset i Holter, men
bodde 1699-1702 på Vang i Gjerdrum
Dahle, Alf -
ordfører i Gjerdrum 1960-67
Dahle, Ole Hansen
1854-1926 fra Dale Sauherad, lærer Vestby sk 1878-84, siden Fuglerud og Råholt sk Eidsvoll.
Interessert i sang og musikk, privat sangskole ved Vestby.
Dale, Alv Isaksen
f 1843 Dale, Nissedal i Telemark. Kom til Gjerdrum 1875 og kjøpte S.Sørum. Snart valgt inn i
herredstyret, med i ca 30 år. Var med i alle kommunale styrer, og hadde mange tillitsverv, var også
doms- og lagrettemann.
DALSGRUVA
Jerngruve i Trolsnesfjellet, på Gruvbakken. Den viktigste av Hakedal Jernverks “hjemmegruver”. Man vet
ikke sikkert når den ble anlagt, men den ble nedlagt i 1820, og var da minst 120m dyp. Arbeid foregikk
bare i sommerhalvåret, med 6 arbeidere ga den 60 tønner malm pr måned. For å lense vann hadde man
pumper som ble drevet av et vasshjul i Myrgruvfossen, 2 km unna, med stangverk. (Se “Konsta”). Den
er nå helt vannfyllt og åpningen inngjerdet. I 1939 ble det forøvrig arbeidet med planer om gjenåpning. I
1941 forsvant en mann der, og man pumpet vann inntil ras gjorde at man måtte oppgi søket.
Deichman, Bartholomæus
1671-1731, dansk-norsk biskop Oslo 1713. Mest kjent for Deichmanske Bibliotek. Norges mest
innflydelsesrike mann 1720-30, fikk fiender, avsatt 1730, døde under prosessen. Kjøpte Heni kirke med
jordegods 1723.
Dillan, Ingvar - f 1891 i Vuku, d 1975. Lærer ved Vestby skole 1912Dorph, Niels
f 1681 i Beitstad, prest i København da uten ansøkning utnevnt til biskop i Akershus stift. Han ordnet
almueskolen etter lovene av 1739/41 Var minst 7 ganger på visitas i Gjerdrum 1738-58.
Eggen, Laurits Andreas
f 1867 i Eidsvoll, d 1952. Sogneprest i Gjerdrum 1926-37 etter E.Evensen. (neste: M.Hegdal)
Eggertsen, Jacob
omtales som fogd 1634-36, kan ha bodd på futegården Gjerdrum
ELGJAKT
Martin Fjeldstad søkte i 1879 om formannskapets tillatelse til å felle en elg i Almenningen. Etter loven
kunne bare Kongen gi tillatelse, og den ble gitt. Gamle folk mente at elgen først kom hit på alvor etterat
ulven forsvant omkring 1860.
Ellertsen, Ellert Michael Fredrich
7
distr.lege i Ullensaker 1862-78, bosatt på Olstadkorset. Tok avskjed som distr.lege 1878, men fortsatte å
virke i Sundhetskommisjonen i Sørum og Gjerdrum til 1882 da han flyttet til Kr.ania.
Engelhart, Bastian Nicolai
distr.lege på Ø.Romerike 1825-27, bodde på Kyken i Ullensaker
Evensen, Even
f 1854 Stavanger. kst sogneprest i Gjerdrum 1922-26 etter A.Grøndahl. (neste: L.Eggen)
Evensen, Ole
sogneprest i Gjerdrum. 1652-1697. Var kapellan hos sin forgjenger og svigerfar O.Grue 1651-52. Hans
sønn Ole Olsen Gjerdrum var hans kapellan 1678-88, og så Povl Arctander, som ble hans etterfølger.
“Feier-Gunhild" -orig. Solgte sukkertøy, var kanskje av bedre folk
"Fille-Hans" (Hans Gudbrandsen)
Orig. f i Gjerdrum 1813. Bar lag på lag med klær, som han solgte av som filler etter vektpris etterhvert
som det ble for mye. Umåtelig glad i mat når han fikk. "Det gjelder å raske i seg", sa han.
Finstad, Maren Larsd
Finstadsameia Holter (d 1901, 56 år) var den siste seterbudeie i Gruvbakken, som ble kjøpt av Dølienga
til seter.
Fjeldstad, Torer
1707-82 Nordgarn Fjælstad. 1748 kjøpte Heni kirke, var da maler og borger i Kr.ania. G.m enken på
Ø.Åmot 1754 og flyttet dit. Han utførte i 1763 altertavlen, kanskje også en døpefont. Presten Hjort kalte
Torer "stormodig" i kirkeboken. Han var flittig og dyktig, drev bl.a. teglverk ved Heni, men også
utfordrende. Kom bl.a i klammeri med presten Hjort og ble dømt til fengsel på festning, men unngikk det.
Fjeldstad, Jens Torgersen
1823-77, sønn av lensm. Torger Jensen F. Deltok i komm, styre, ordf. 1852-53 og 1860-61,
forlikelseskommissær 1863- 1866 og 1876-77. Veiinspektør fra ca 1863. Det gikk frasagn om hans
kjempekrefter, han gikk med en 100-kilos kornsekk bundet på magen og sådde med begge hender. Det
var stor selskapelighet på Negarn med mange prominente gjester. Han ble titulert "proprietær".
Fjeldstad, Jens Torgersen
f 1749 Skedsmovollen, lensm.bevilling 1783. (etter H.O.Gjerdrum), ble 1775 gift med enken på
N.Fjælstad. 1791 satte han opp en fullstendig liste over husm.plassene i Gjerdrum., 1799 en liste over
håndverkere. (neste lensm. hans sønn Torger)
Fjeldstad, Torger Jensen
lensm. fra senest 1800, kanskje 1797, til aug 1833 d. på Rikshosp. Ble "en institusjon i bygda". Sterke
politiske og kulturelle interesser, og var med i det meste av kommunal virksomhet. Bestyrer av
Bygdemagasinet fra starten 1815-33. 1822 g.m datter av Ole Grinder, Nes, H.Wergelands venn. Ønsket
Grinder som sin etterfølger. (se O.J.Grinder) Det vanket mye storfolk på gården N.Fjælstad. Han drev
gården mønstergyldig, og anla en stor fruktrehage.
Fladby, Kristian Th. - 1868-32, gbr. ordf. Gjerdrum 1914-16 og 1923-25. Skolestyref.
Fladby, Rolf
1918-95. (s. av Kr.Th.Fladby), professor, leder av Lokalhistorisk Institutt.
Flood, August Gottlieb
1835-1913. faren prest i Stadsbygd, virket i Gjerdrum 1878-85 (etter J.Hansen), deretter res.kap i
Bergen. Han forpaktet bort prestegården, og holdt seg til sin geistlige gjerning. Han ville ha oppvarming
8
av kirken om vinteren, og søkte om å få bruke kirkene til aftensang, misjonsmøter og bibellesning og fikk
tillatelse "til omtrent Halvdelen". En streng kristen og et usedvanlig menneske, hjalp alle trengende.
(neste: T.Bræk)
FOLKETS HUS
Gjerdrum Arbeiderpartis forsamlingshus, bygget 1937 på Kråkvål (nå Seljevegen). Det brant ned 1987,
og forsikr.erstatningen satt inn i oppbyggingen av Kulturhuset på Ask, 1995.
Fonbekk, Lars - nevnt 1758 som skoleholder.
FORLIKELSESKOMMISJON
Institusjonen opprettet ved en kongelig forordning i 1795, for å avlaste domstolene ved å behandle
mindre, sivilrettslige saker. Gjerdrum og Nannestad hadde felles f. med sogneprest Bierch som
kommissær (formann). Gjerdrum fikk sin egen i 1838, med Chr. Laache som formann. Nå heter det
Forliksråd.
Fossum, Ole Halvorsen - drev landhandel på Ask, der skolen er nå, fra 1905 til 1919?
"frøken Sikken" - Orig. Visstnok "dokterdatter". Pleide å be om "en lille smule kjødben"
GALGEHAUGEN
nord for Gjerdrum kirke. I 1653 skal en mann fra Ullensaker ha blitt hengt der etter dødsdom for flere
tyverier. Det meste av haugen er nå planert bort.
GARVERIER
Fra 1811 til 1830 drev C.F.Hygen garveri på Østigarn Fossum, så begynte Ole Olsen garveri i Hellen.
1914 var det i Fjeldstaddalen anlagt et “tidsmessig elektrisk garveri, Halvorsen & co”, forteller I.Sæter.
Giedde, Hans Jensøn - sorenskriver 1704-10, bodde på Romsås Ullensaker.
Gjerdrum, Christian
feltskjær (lege) 2.Akersh. Nasjonale Inf.reg. Bodde på Stanger i Ullensaker 1738-39.
Gjerdrum, Emilie
f 1873 Søgarn Gjerdrum, den ene av de to første lærerinnene i Gjerdrum som ble ansatt 1892, sluttet
1893.. (se E.Myhre)
Gjerdrum, Haagen Olsen (Håken Olsen)
f 1724 Søg.Gjerdrum som han overtok etter faren, kaptein Ole Haagensen Gjerdrum. Var den rikeste
mann i Gjerdrum i sin tid. Lensm. i Gjerdrum 1756-81 d. Etter ham ble "en efter annen beskikket, og det
varte ikke lenge med dem" skriver presten Muller 1792. (neste lensm. Jens T. Fjeldstad)
GJERDRUM KIRKE
Kirke for Gjerdrum sogn, mulig kirkested fra ca 1150. Nåværende kirke bygget av fogd Anders Simonsen
i 1686 mot å få kirketiendene “til evig tid”. Gudbrand Larsen Lystad fra Ullensaker eide den i 1852, og
solgte den til Gjerdrum kommune for 1100 Spd.
Jubileumsskrift “Gjerdrum kirke 300 år” av Rosemarie Køhn, 1986.
Gjerdrum, Kristian Hansen
lærer først ved Tori sk 1866-86, så Smestadhaugen sk til nedl 1912. Klokker Gjerdrum kirke,
herredskasserer 1887.
Gjerdrum, Olaf - handlende ved Gjerdrum meieri
9
Gjerdrum, Ole Evensen
sogneprest i Gjerdrum 1652-1697 Etter trad. bygde orgel til den nye Gjerdrum kirke 1686. Han var "Æret
for sine kunnskaper", god smed. (neste: Arctander)
Gjerdrum, Ole Olsen - kapellan hos faren Ole Evensen 1678-88.
Gjerdrum, Oskar -
gbr., ordfører i Gjerdrum 1956-59
Gjerdrum, Paul Hermansen - forlikskommissær 1899GJERDRUM SOGNESELSKAP
“Gjerdrum Præstegjelds Sogneselskab” ble stiftet 1832 for å drive folkeopplysning, hjelpe ungdom i lære,
være et slags ordensvern og i det hele tatt virke for alt nyttig i bygdesamfunnet. Henrik Wergeland hadde
nok påvirket lensm T.Fjeldstad, som sammen med sogneprest T.Ingier ble valgt til formenn (der var to)
av de 87 medlemmene som tegnet seg ved stiftelsen. Det var alle av Gjerdrums førende menn. Første
oppgave: å få i gang et folkebibliotek.
Sogneselskapet virket i nesten 30 år, med Ingier som den drivende personlighet. Hva det virkelig har
betydd for utviklingen kulturelt i Gjerdrum, er ennå ikke grundig undersøkt. I Gjerdrum Bygdebok, bind 3,
er det 18 sider tekst om Sogneselskapet.
GJERMÅ ELEKTRICITETSVERK
ble dannet i 1911 med lensm Karl A. Laache som initiativtaker. 1912 var den første generatoren i drift
ved Kvernstufossen, og i 1915 den neste ved Horkafossen. De to produserte ca 250 kW, og det ble
levert strøm til abonnenter både i Gjerdrum, Ullensaker og Nannestad. Da behovet økte raskt, fortsatte
man å bygge ut i andre fall i nabokommunene. Nå er alle disse stasjonene nedlagt, og verket kjøper
energien fra AEV. Administrasjonsbygg på Jessheim.
(Historien er fortalt i boken “A/S Gjermå Elektrisitetsverk - 75 år” av Ulf Grøndahl. (1986)
Gjertsøn, Erik - fut for hele Romerike i 1588, død i 1593.
Gjester, Arne
var sjøleier i Hellen 1867, drev garveri på Kogstad-eiendommen ved Gjermoa nede ved Hellen. Husene
forsvant i raset 1924, men etterkommere eier fortsatt jordvegen.
Gjester, Kristine - bestyrer av lokaltelefonsentralen i Hellen 1899-1909
Gjesti, Hjalmar - 1874-1953, Gisti, gbr og kjent jeger, skjøt ca 100 elger.
GJØRTLERSTIEN
(også: jyrtler-) en sti som går fra Trolsnes til Stråtjern, oppkalt etter Ola Olsen Gjørtler, skaumann, jeger
og gjørtler (støpte spenner og laget remmer). Han kunne selge et godt skinn før reven var skutt. Nevnt i
P.Chr. Asbjørnsens fortelling “Mathias skytters historier”.
Glostrup, Nils Simonssøn
ca 1585-1639, norsk-dansk biskop i Oslo 1617-39. Hans visitasbok ble utgitt 1895.
Gløersen, Gløer
sorenskr 1744-56, bodde på Gislevoll i Ullensaker Da gården brente 1748 (noe av arkivet tapt) flyttet til
Hovin i nærheten.
GRAVHAUGER OG RØYSER
10
Gravhauger fra vikingtid finnes på gården Torshov. Nå er det registrert 13, men bare 1 er urørt og
ganske stor (der skal ha vært flere). Andre steder spor: 4 på Sandum, 2 på Tori, en eller to på Hønsi, en
på Negarn Fjælstad (St.Hanshaugen), to på Svensrud, og muligens en på Østby.
Gravrøyser fra bronsealder på Vardefjellet (Hekseberg). Nå er det vanskelig å se pga vandalisme, men
man mener at der har vært 8 røyser.
Grinder, Caroline Marianne
den kjente P.Chr.Asbjørnsens kjæreste på Fjælstad 1837, g.m. lensm. Kolderup.
Grinder, Jacob Jacobsen
bror til midl.kst lensm. O.Grinder, betjent og lensm.vikar.
Grinder, Ole Jacobsen
"proprietæren på Fjælstad" (Asbjørnsen). Fra Nes, svigerfar til lensm. T.Fjeldstad, som ville ha Grinder
til sin etterfølger da han ble syk. Grinder var en "gretten, påtrengende og undersøkende mann" og lå i
stadige prosesser, særlig mot embedsmenn. Venn til H.Wergeland, og mer opplyst og kulturelt
interessert enn vanlig folk. Kom hit for å bestyre gården og ta seg av lensm.barna da T.Fjeldstad døde.
Søkte embedet, midl.kst lensmann i Gjerdrum en kort tid mellom 1833-35, mest fordi lensm. Fjeldstad
nøt så stor respekt. Etter ham Bøhn. (se også Kolderup)
Grue, Ole (Oluf) Olsen - sognepr. 1631-51. Svak helse. (neste: Evensen)
GRUVBAKKEN
Her lå Dalsgruva (s.d), med hus for arbeiderne. Etter 1820 bodde det ennå i noen år der en stiger og
andre fastboende som hadde seterdrift, visstnok ved å passe på andres buskap på sommerbeite. Inntil
nylig var rester av hus synlige. Sletta er dannet mye av slagg fra gruva.
GRUVEDRIFT OG SKJERP
Foruten Dalsgruva, Myrgruva og Smedstadgruva har det vært flere mindre gruver i drift i Almenningen,
sannsynligvis bare i kort tid, men det er lite sikkert kjent om dette. Spor etter brudd finnes i Stormåslia,
ved Vangsvangen, Kjærstadvangen, mellom Myrgruvfossen og Årstadvangen, og ved Svarttjernet.
Ovenfor Steinbråtan i Trolsnesfjellet skal det ha vært tatt ut kobberkis. Alle gruvegangene er forholdsvis
lange og smale og går i nord-syd retning pga sprekksystemet som oppsto da fjellet ble dannet. De
forlatte gruvene og litt dype skjerp er inngjerdet av Østlandske Bergmesterembede.
GRYTFOSSEN og GRYTFOSSDAMMEN
vannfall ved innløpet til Lysdammen. Navnet pga jettegryter som finnes i elveløpet, og en som er synlig
på østsiden i berget der stien går nå. Dammen ble dannet da Almenningen skulle ha egen kraftstasjon til
saga. Inntaket sees på vestsiden, støpt i betong, og en kort rørledning gikk nedover til generatorhuset,
som man ser fundamentet til (ved broen nedenfor fossen). Rett over restene av Grytfossdemningen går
det nå en bro (turstien), og på østsiden ser man det som er igjen av Streiff-renna. (s.d)
Gulbrandsen, Lars
f 1805 på Hval, bjørnejeger. Han skal ha skutt 13 bjørner i Gjerdrum, på åte, med sitt grovkalibrede
munnlandingsgevr, som han kalte “Bjørnestussen". (skøttgamper ble ofte brukt til bjørneåte).
Grøndahl, Anders
f V. Aker 1849. huslærer i Storelvdal 1871-76, lærer i Molde fra 1894, 1881 sjøm.prest i London,
des.1908 utnevnt til sogneprest i Gjerdrum, d 1927. "Betydelig musiker". I familie med grunnleggeren av
trykkerifirma Grøndahl og Søn Chr.Grøndahl, som kom fra Grøndalen i Ullensaker. (neste: Evensen)
GRØNLUNDFJELLET
11
Et av de nye boligfeltene fra først på 80-tallet. Ca halvparten av grunnen tilhørte en liten gard som het
Grønlund, fraskilt Nordre Kulsrud i 1835, resten solgt unna N.Kulsrud. Før navnet ble bestemt, gikk det
under navnet “B-feltet”.
Gustavsen, Lambert
svensk, kom til Gjerdrum som gårdsgutt, losjerte på N.Kogstad. Ca 1920 kjøpte en Ford lastebil og
begynte gods- og persontrafikk-rute til Oslo.
Hals, Fredrik Emil
nedsatte seg først som lege på Fløgstad i Sørum ca 1846, kst distr.lege 1847-50. Var også
kommune(fattig)lege i Ullensaker, bodde på Gislevoll.
Halvorsen, Kristoffer - f 1612 Asmyr, klokker i Gjerdrum iallfall 1661-66.
Halvorsen, Nils - bonde, dragon og gjestgiver på Ljøreggen i 1788
Hansen, Hans
overtok Amundstun Hønsi fra 1822 og begynte gjestgiveri der 1825. d. 1883, 92 år.
Hansen, Hans
gjestgiver på Fløtten (av Flatner) fra 1838. 1847 overtok hans sønn Hans J. Hansen.
Hansen, Hans Jacob - gjestgiver på Fløtten fra 1847.
Hansen, Harald - handlende ved Gjerdrum meieri
Hansen, Jakob
f 1805 Holter, d 1873. Frihandler på Korsmo 1865, og ti år senere drev enken handelen.
Hansen, Jørgen
1810-93. f. i Kristiania, sogneprest i Gjerdrum. etter Ingier 1863-77. 1844-47 res.kap. i Rollag, 1847-63 i
Gran på Hadeland, før han 53 år gl kom til Gjerdrum. Han var gift med en gårdbrukerdatter, særtilfelle
blant embedsmenn på 1800-tallet. Den siste som drev prestegården for egen regning. Ingen kommunale
verv utenom det faste for stillingen. (neste: A.Flood)
Hansen, Mikkel
1786-1849. Vokste opp på Øvre Fjeldstad og ble interessert i fruktdykning, veiledet av lensm. Fjeldstad.
Bruker av Norgarn Flatby fra 1816, der han anla en frukthage "uten tvil den største på Øvre Romerike".
Han hadde også planteskole.
Hansen, Morten - ble fut 1601, uvisst om bodde på Gjerdrum (futegården)
Hansen, Peder - er 1616 skriver i Ø.Romerike og Solør og "tilforordnede foged"
Hansen, Staffen
antagelig fogd 1613-14, bodde nok på futegården Gjerdrum, oppført som bruker 1618.
Hansen, Torger
fra Asmyr, nevnt som skoleholder i Heni sogn i årene 1767-85 d. 41 år. Gift til Gisti, og gift 2.gang 1783
med enke Johanne Nilsd. fra Skedsmo, også d.1785.
Haslund, Jens Christian Gunerius
12
1824-83. 1856-74 lensmann i Gjerdrum (etter Kolderup). Tok "Logi på Heni", bodde en stund på Sørum,
før han kjøpte en part ("et hestehold") i gården Olstad og bodde der. Jurist, deltok i kommunestyret,
forlikelseskommissær 1857-63. Kom etterpå til Revisjonsdepartementet. (neste: O.Iversen)
Hauge, Erik
fogd på Ø.Romerike 1840-58, bodde på Haug i Ullensaker, som han drev mønstergyldig.
Tidligere fogd i Øst-Finnmark, og fra 1858 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. d 1863
Hegdal, Martin Julius Martinsen
f 1896 Tjølling, sogneprest i Gjerdrum 1937-65, etter L.Eggen Hadde vært misjonær på Madagaskar
1922-24. (neste: Lerø)
Heibroch, Rasmus
f. 1767 Sjelland. Virket som res.kap. i Tinn, Seljord og Gjerpen før han ble sogneprest i Gjerdrum 1814,
etter Chrystie, til han døde 1827, ugift. Arbeidet mye for skolen. Stille og velmenende. (neste:
L.Nannestad)
Heide, Hans - Riis i Ullensaker, lensm. Eier av Heni kirke til 1801 d
Heide, Hans Andersen - fogd 1703-06, bodde på Engelstad i Nannestad, d 1706.
Heidenreich, Jens Erasmus
pr. lege i Ullensaker 1858-83, først på Hovin, så Trøgstad st (Jessheim).
Heins, Elsebeth Magdalena
en datterdatter til Anna Andersd. (se A.Simonsen). Gift med konferenseråd Peter Povlsen Vogt
(barnløse). Andelseier i Gjerdrum kirke ca 1740. (se H.Lachmann)
Heyer, Marthe Sophie - jordmor, Kjærstadflaen, (omkr 1820-40?)
Hellen, Karelius Olsen
oppførte sagbruk og gressfrørenseri, reparerte mølle, fikk eget elektr.lysanlegg 1907. Kjent rifleskytter.
Sag og frørenseri gikk med i det store raset 1924. Sønnen, Helge Hellen satte opp nytt frørenseri 1927
og drev det til 1942.
HELSEVESEN - se Sundhetskommisjon
HENI KIRKE
Kirkested for Heni sogn, i hvert fall fra 1316, men nåværende kirke fra 1864. Eiere i 1854 var løytnant
Ris og proprietær Hall, som solgte den til Gjerdrum kommune for 1000 Spd. Den var da i så dårlig
forfatning at det ble overveiet i herredsstyret å nedlegge den.
Henriksen, Torstein - stiger ved Dalsgruva, nevnt 1812-19 (se K.Olsen)
Hermansen, Lars Kristian
f 1841 Gjerdrum, omg.skolelæer Heni anneks 1861, overtok som lærer ved Tori skole 1865, var der til
1886 da han ble ansatt ved Smestadhaugen skole, senere Solheim skole, og klokker ved Gjerdrum
kirke. Tok avskjed 1912, etter 51 års tjeneste. Døde i Brandbu 1922.
HERREDSHUSET
1. Det første herredshuset, dvs et fast sted for møtene i de kommunale organer, var på
Smedstadhaugen, en liten plass med 16 mål jord som ble innkjøpt i 1842 for å tjene som klokkerbolig og
bygdas første faste skole .
2. I 1898 bygde kommunen eget herredshus på Ask, llitt lenger frem på det som nå er parkeringsplass.
Materialene kom fra Almenningen, der det i lang tid hadde vært hogstforbud. For å beregne tilveksten,
hogde man ut 10m brede striper og målte, og kommunen fikk tømmeret billig. Herredshuset var også
13
forsamlingshus, der man fikk holde en dansefest i året. En kvinnelig “økonom” (dvs husholder) var tilsatt.
Også Sparebanken hadde kontor der, hver tirsdag ettermiddag i 2.etasje.
3. Nåværende bygning er fra 1958 og hadde da en overflod av plass. Biblioteket holdt til der til 1990.
Hesselt, Peder - nevnt 1609 som "forrige tingskriver".
Hilton, Erik Hansen
1807-93 på Thorshov, sønn av H.H.Hilton. Dim. overjeger (underoffiser), hadde trolig u.off.skole.
Omgående skoleholder i tredje distrikt 1838-61, lønn 20 Spd årlig, på slutten 30. Ble av Ingier omtalt som
"duelig", men anklaget for ikke å være "nidkjær i tjenesten". Fikk etter søknad en kommunal pensjon 80
kr året. Levde i svært trange kår i en liten stue på Haugen, Torshov, med mange barn. Vaksinatør, og
skal ha vært brukt som “kjemester” i lag.
Hilton, Hans Halvorsen
f 1769 Ullensaker. Dragon, vaktmester (sersjant) dim.1816 pga "tiltagende alder og sviktende helbred".
Var med ved Blaker Skanse 1808 og Råde 1814. Bruker på Kjærstad, deretter Torshov. Døde 1859, vel
90 år.
Hjort, Hans Andreas
f 1682 i Moss, sogneprest i Gjerdrum i 45 år 1713-58 d, (etter O.E.Gjerdrum) og prost på Ø.Romerike
1733-45. Dyktig gårdbruker, kjent dagbok utgitt ("Prest og bonde"). To ekteskap, svigersønn til
Arctander. Strid med Torer Fjeldstad. (neste: M.Krefting)
Hofgaard, Maren
enke etter generalveimester G.A.Krogh, skjenket ved gavebrev 1809 200 daler til Gjerdrum skolekasse
for å kjøpe et fast skolehus. Gaven ble skuslet bort.
Holst, Hans Thomessøn
sorenskriver Ø.Romerike ca 1673-1704, men har visstnok vært sorenskriver også i 1650-årene, Bodde
på Flatby i Ullensaker, døde 1704.
Holt, Johan
proprieær, eier av Heni kirke sammen med løytnant Riis, da den ble solgt til Gjerdrum kommune 1854 for
1000 Spd.
Holter, Michael
forlikskommisær for Nannestad og Gjerdrum sammen med sogneprest J.Bierch (Nannestad) til 1835.
HORKAFOSSEN
Foss i Gjermåa ved Horka. Her har det ligget en ganske stor sag, drevet av et vasshjul. Kraftstasjon for
Gjermå Elektricitetsverk fra 1915 til 1954. AEV med ny, liten kraftstasjon der 1986. Nedenfor fossen, på
sletta, lå Gjerdrum Aktiemølle, som brant 1984.
HUNGERHOLT
Dette boligfeltet, og det tilstøtende Nærlausfeltet, ble påbegynt på slutten av 60-årene, etterat Åsvegen
var ferdig 1967. Tomtene til disse feltene solgt av Nils Hungerholt til kommunen.
Huser, Lars
tok opp konkurranse med L.Gustavsen bilrute til Oslo i 1920-årene, og drev den godt
Hygen, Carl Fredrik
1771-1830. Garver i Kr.ania, flyttet 1810 til Ø.garn Fossum, garveri der til 1830.
14
Hygen, Jacob
f ca 1793, d 1853. Sønn av C.F.Hygen. Med i styret for Sogneselskapet, revisor for Bygdemagasinet
sammen med Pless, bestyrer 1839. Forlikskommisær 1838-42 sammen med Chr. Laache. Kst.
lensmann 1833-36, etter T.Fjeldstad. (noe usikkert, se også O.Grinder, neste lensm. Chr.Laache kst)
Høegh, Niels
distr.lege Ø.Romerike 1841-42, f i Skedsmo 1805, bodde på Lauten i Ullensaker. Døde i epidemien
(dysenteri) 1842.
"Høgda-smeden" (Kristian Rasmussen) - smed på plassen Høgda, Kjærstad, ca 1900.
Hønsen, Amund Kristoffersen
N. Hønsi, hadde antagelig den første slåmaskinen i Gjerdrum ca 1872.
Hørbye, J.C.
forstmester, overtok 1862 tilsyn med almenningene både i Gjerdrum og Ullensaker, fikk i stand
hugstfredning.
Ihle, Knut Hansen
1827-1906 f i Ullensaker. Organist ved Ullensaker kirke, 1884-92 organist i Gjerdrum.
Ingier, Christopher
praktiserende lege i Ullensaker 1862-63, fra 1864 i Blaker til 1888 d.
Ingier, Frederik
1805-1882, 1849-59 sogneprest i Skedsmo, 1859-82 prost N.Romerike. En av sin tids lærdeste prester i
Norge. Bror av T.C.K.Ingier.
Ingier, Theodor Christian Krogh
f på Måstad i Ullensaker 1796, d 1874, ugift. Hans slekt skal ha røtter i Gjerdrum. Var res.kap i Hof i
Solør 1822-30 sogneprest i Gjerdrum 1830-62, etter Lars Nannestad. Skal ha fått embedet som en
personlig gunst for hans mor fra Carl Johan etter en overnatting hos Ingiers på Måstad ved
gjennomreise. Ingier virket meget ivrig for skolen, stiftet Gjerdrum Sogneselskap 1832 og var ellers den
drivende kraft i mye. Dyktig gårdbruker. Forlikskommisær 1842-45 (med Chr.Laache) og medlem av
form.skap og repr.skap. Ble aldri ordfører, men viseordf. 1848-49. (neste: J.Hansen)
Iversen, Ole
f 1828 Tveiten i Nes, svigersønn til lensm. Kolderup, Underoff.skole, kontorist ved Ø.Romerike
sorenskriveri i 22 år, lensmann i Gjerdrum 1874-98 etter Haslund. (neste: A.Laache)
Iversen, Otilia
som enke etter O.Iversen stiftet "Lensmand Iversen og frues legat" 1898, kr 400. Rentene skulle utdeles
av sognepresten hvert år etter beste skjønn til 3 a 4 trengende enker som ikke får offentlig
understøttelse.
Jacob Hansen skolemester - nevnt 1684, hadde en daler tilgode i et bo på Ask "for Villums (Ask) lære
fra Kyndelsmess til nu"
Jacob Schriffuer (Jacob Jostssøn)
Jacobsen, Nils Laurits Severin
distr.lege Ø.Romerike 1850-62. Bodde på Måstad, senere Ramby i Ullensaker.
15
Jakobsen, Henrik
f 1823 Nitteberg, eier av Vestigarn Hønsi, skal ha vært den siste i Gjerdrum som fikk tresket kornet med
sliul, i 1900.
Jensen, Andreas
f 1852, lærer ved Vestby skole 1884-1892. Han ga ut en bok med religiøst innhold.
Jensen, Christen
har visstnok også fungert som fogd på Ø.Romerike et års tid ca 1648, var ved de tider fogd i Østerdalen,
Solør og Odal. Usikkert om han bodde på futegården Gjerdrum.
Jensen, Laurits
fogd 1618-20 Bodde nok på futegården Gjerdrum. Muligens avsatt, fikk i hvert fall en stor bot for å ha
overskredet sin myndighet.
Jens Postmann
fra Fossum, postbærer til og fra Stanger i Ullensaker, innom presten, lensmannen og ordføreren. (Karen
Blaanet, f 1885, fortalte at presten sendte husmannsunga med brev langt borti Ullensaker om kvelden)
Johannessen, Jakob
Ø. Heni, lensm. ca 1690-1719 etter faren. Den eneste lensmann som også var skyss-skaffer.
Jostssøn, Jacob (Jacob Schriffuer)
Sørum, var skriver 1594, "svoger av presten i Gjerdrum, hr. Lauritz (Pedersøn), året før var han fut
(første kjente skriver i Gjerdrum. nevnt av bispen Jens Nilssøn), den første som med sikkerhet har bodd i
Gjerdrum
Julsrud, Joh.
f 1875 Eidsvoll. Utd ved veteriærh.sk. i København 1899 Amtsdyrlege i Gudbrandsdalen, siden i
Telemark, fra 1904 amtsdyrlege for Gjerdrum, Sørum og Ullensaker. Bodde ved Kløfta st.
Jørgensen, Christian - fogd 1677-97, bodde på Nord-Eik i Nannestad, d 1797
Jørgensen, Jørgen - fogd en kort tid 1620.
Jørgensen, Martin
handlende, 1859 i garver Olsens hus i Hellen, flyttet til Mo 1860 og handlet der til sønnen, Hjalmar
Jørgensen Moe overtok.
"Karen Elverum" - Orig. Takket for alt, for kaffen med sukkeret osv "Tepp att døra" sa hun når noen
kom inn.
"Keiser Kahl" - Orig.
Kirkeby, Einar - fra Hakadalen, handlende på Vestby
Kirkeby, Helma - handlende ved Sandum meieri
KIRKENE
(se Gjerdrum kirke og Heni kirke)
Knudsen, Ole Kogstadhagen.
16
Iflg et brev fra lensm. Kolderup 1851 til myndighetene, skal Ole ha vært form. i en Arbeiderforening (av
Thranebevegelsen) 1850, "men den er nu aldeles hævet".
Knutsen, Laurits - fogd en kort tid, 1646-47, usikkert hvor han bodde.
Kogstad, Hans Jacob Olsen
f 1842 Negarn Kogstad, lærer i Ullensaker først ved Kløfta, senere Åreppen skole. Ordf. i Ullensaker
1898-1901, varam. til Stortinget for Frisinnede Venstre 1910-12. Gift med Maren Gurine Ursin fra
Sandum
Kogstad, Hans Jacob Olsen
f 1861 Negarn Kogstad, gbr. Trolsnes, ordfører i Gjerdrum 1908-13 og 1917-19, d 1945.?
Kogstad, Harald - f 1891, gbr på Vang, ordfører i Gjerdrum 1946-55.
Kogstad, Karl "Vippe-Karl"
Kogstadhagan. Kontrollør (første) ved Gjermå Elektricitetsverk, ca 1915-1940 ? Til å innstille vippene,
hadde han lenge bare et 250W strykejern som instrument.
Kogstad, Ole Jacobsen
f 1823, d 1904. Gbr. Negarn Kogstad 1862. Ordfører i Gjerdrum 1874-81, bankkasserer,
forlikelseskommisær 1878-1884
Kogstad, Ole O.
f 1852, d 1936. Gbr.Negarn Kogstad 1904. Ordf. Gjerdrum 1899-1907, bankkasserer.
Kogstad, Sigvart Nilsen
f 1869, eier av Kogstadhaugen. Postfører, kjørte hver dag til og fra Kløfta i 30 år. (Posthus på Ask
1911).
Kolderup, Carl Wilhelm Rosenvinge
f 1843 Vang, eier og bruker av S.Vang. Form i direksjonen for Gjerdrum Sparebank, overformynder,
forlikskommisær, viseordf. 1887-1901 bestyrer av Aker sykehus på Tonsen i Ø.Aker. d 1903 på Vang.
Kolderup, Charlotte Bernhardine - f Vang 1845, diakonisse og privatsykepleier, d 1897
Kolderup, Nicolay Emanuel Thygesen
f 1803 Furnes , sønn til sorenskr. i Valdres. Lensmann i Gjerdrum fra okt. 1838 (etter kst lensm Chr.
Laache). Satt i direksjonen for Gjerdrum Sparebank, forlikelseskommisær 1845-57. Bodde først på
N.Fjælstad, men kjøpte 1839 Søgarn Vang og flyttet dit. Han ble gift med Caroline Marianne Grinder,
Fjælstad. (se P.Chr.Asbjørnsen). 1855 lensm. i Ullensaker, døde 1857. Han var høy, av "statelig
skikkelse", og skal ha blitt lagt merke til for det av Kong Oscar I da han reiste gjennom Ullensaker i 1849,
og Kolderup var leder for "9 forriddere". (neste: J. Haslund)
"Kongen" (Johannes Lia)
Orig. Bodde i Lia ved Harasletta. Hans sønner ble kalt "Prinser". Lensmannssak fordi han lå på lur i
Østre Askhagan for å jule opp skolegutter som brukte økenavnene. Skolen, dvs en leiet "Rodestue", lå
den gang på Lille Ask (ca 1840). Ivrig jeger og fisker.
KONSTA
det lokale navnet på en “Vandkunst”, et stangverk som gikk fra et vasshjul ved Myrgruvfossen til
Dalsgruva, lengde 1888m for å drive gruvepumpene der. Konstruert av bergmester Chr. Baumann ved
Hakedal Jernverk, bygget 1811-12, og erstattet da et eldre, slitt anlegg. Bare traseen er synlig nå, litt av
hjulfundamentet, damanlegget og vannrenna ved Myrgruvfossen. Mer i årbok for Teknisk Museum,
“Volund” 1973.
17
Koren, Johan
sorenskr i Heggen og Froland, utn til sorenskr Ø.Romerike 1797. Bodde en kort tid på Nitteberg (med 4
barn, 16 tjenere og 7 losjerende venner), men flyttet 1801 til skrivergården Hovin i Ullensaker. 1815
assessor i Kr.ania. G.m Christiane (dansk) "Moer Koren", som har skrevet de kjente dagbøkene (hun
døde 1815, han 1825). Begge begravet ved Hovin kirke.
Korsmo, Hans Jakob Olsen
fra Løvstad, f 1847. Landhandler på Korsmo ? 1874
Korsmo, Simon Thoresen -
Gbr. f 1869, d 1933, ordfører i Gjerdrum 1926-32
Krefting, Michal
f 1708 Vøyen, Bærum. Hadde ventebrev på prestekallet mange år, etterfulgte Hjort, sogneprest i
Gjerdrum 1758-64 d. 58 år gl. bare 5 år i embedet. Datter Elisabeth f.1743 g.m. Torer Fjeldstad, eier av
Heni Kirke. (neste: Muller)
Kristofersen, Thorvald
f 1883, lensmann i Gjerdrum 1926-45 etter K.A.Laache. (neste: Bruun)
Kristoffersen, Guttorm
sønn på Østig.Gjerdrum, og bruker der så lenge han var klokker, fra 1756 til 1771. Han må ha vært borte
en tid imellom, se Chr. Smidt.
Kristoffersen, Karl
sønn av P.Christophersen. Lensm.betjent i Gjerdrum en tid, siden lensm. i Øymark.
Kristoffersen, Otilie (Ottilie)
f 1874, datter av Paul Christophersen. Utd. fra Asker lærerskole 1894 som lærerinne i småskolen, og
Den kvindelige industriskole Kr.ania 1901. Ansatt ved Solheim og Tori småskoler som lærerinne fra 1894
(den tredje i Gjerdrum), og håndarbeidslærerinne for piker i alle 4 kretser. "Da hun har 12 Uger Skole for
Storskolens Børn, oppebærer hun Løn som for Storskolen fastsat". Virket i 45 år, til 1939. Kongens
fortjenstmedalje for dette og annet almennyttig arbeid.
Krogh, Christian Nielsen
f 1693 i Båstad. Oberstløytnant, sjef for Gjerdrumske Kompani. 1726 gift med enken på Nitteberg, Guri
Toresd. fra Store-Søgarn Sørum, eier og bruker av Nitteberg, d 1752.
Krogh, Christian
sønn av N.F.Krogh, f 1777 på Nitteberg, som han var eier av, men ikke bodde på. Jurist, professor,
statsråd. Døde 1828. Antagelig den fra Gjerdrum som har hatt den høyeste stillingen. Krohg-støtten i
Oslo. (fra 1800 ble slektsnavnet endret til Krohg)
Krogh, Georg Anton
sønn av Chr.N.Krogh, f 1734 på Nitteberg, oberstløytnant, generalveimester for det søndenfjeldske,
bosatt på Nitteberg, d 1798. Den store utviklingen i veibyggingen i Norge begynte da han og broren N.F.
ble generalveimestre 1767-68.
Krogh, Nicolay Fridrich
sønn av Chr.N. f 1732 på Nitteberg, oberst, generalveimester for det nordenfjeldske, d 1801.
Krogvold, Karen Dorthea (Kraakvold)
f 1819 Elstad Ull. jordmor i Gjerdrum 1845-53 d. (se Elline A. Krogvold).
Krogvold, Eline Andrine
18
f 1824 Elstad Ull. jordmor i Gjerdrum 1855-?, d 1908 (søster av Karen Dorthea, begge var gift med Ole
Jakobsen, Søgarn Kråkvål).
Krybel, Georg Nicolai
feltskjær (lege) ved 1.Sønnenfj. Dragonkomp (etter Borch). Bodde på Brotnueiet i Ullensaker, ca 1725.
KULSRUDFJELLET
Boligfelt påbegynt på slutten av 80-årene. Grunnen kjøpt av kommunen fra Nordre Kulsrud gård. Før
navnet ble bestemt, het det “C-feltet”.
KVERNSTUFOSSEN
foss i Gjermåa ved Åmot. Her var det lenge sag og mølle. Fossen ble kjøpt i 1910 av et lite selskap med
lensm K.Laache i spissen, Gjermå Elektricitetsverk, som anla sin første kraftstasjon her i 1911. Den ble
nedlagt i 1954, men AEV monterte en ny turbin der i 1988.
Kyhn, Jens Christian
kammerråd, fogd Ø.Romerike fra 1783-1803. Bodde på Oppen i Ullensaker, d 1804.
Købke, Adrian
fogd Ø.Romerike 1763-83, bodde på Mørk i Eidsvoll, noen måneder i begynnelsen på Gislevoll i
Ullensaker. Ble avskjediget pga misligheter (kassemangel)
Laache, Christopher Iversen
f Nordg.Låke i Nannestad 1804. 1920-29 hos lensm. Gjørup i N.stad, siden kontorbetj. hos fut Malthe på
Risebro. Mai 1836 konst lensm. i Gjerdrum, søkte, men Kolderup ble lensm. Hadde ting på Tori ennå
april 1837. Kjøpte Åmot 1837 og bodde der som gbr. Valgt ordfører nov.
1837, siden ordf med to avbrudd (1852-53 og 1860-65) i 24 år. Direktør i Gjerdrum.Spareb.,
forlikskommisær 1838-69. Preget bygdelivet for lang tid. Satte i 1848 opp den store hovedbygningen
som står nå. Han hadde en meget vakker og karakteristisk håndskrift.
Laache, (Johan) Adolf
f 1844 på Åmot, sønn av Chr.Laache. Ordfører 3 ganger, 1870-73 1882-87 og 1890-98. Med i Gjerdrum
Sparebank forst.skap fra 1860. Lensmann i Gjerdrum 1898-1906, etter O.Iversen.(neste K.A.Laaøhe)
Laache, Karl August
1869-1925, bruker av Åmot 1901-25, lensm. i Gjerdrum 1906-25, etter faren, J.A.Laache. Hadde mange
tillitsverv og var den drivende kraft ved opprettelsen av elektr.verket i Gjermoa. Han skal ha hatt den
første "velociped" - sykkel i Gjerdrum. (neste lensm. T.Kristofersen)
Lachmann, Henrich
toller ved det dengang viktige tollsted Strømsø (Drammen). Gift med Dorthea, futen A.Simonsens datter.
Døde 1719 ? Dorthea eide halvparten i Gjerdrum kirke. Deres sønnesønn, som også het Henrich
Lachmann, (conf.råd og amtmann) hadde arvet og kjøpte nå resten av familiens andeler og ble eneeier
1769. Han døde 1796, ved dødsboauksjonen gikk Gjerdrum kirke med rettigheter og eiendom til eierene
av Brodal gård, Jens Gudbrandsen og Kristoffer Toresen. (Lakkegata i Oslo oppkalt etter Dorthea).
Lars skoleholder - den første som er nevnt, døde des. 1758, 60 år.
Larsen, Hans - smed på Bråtesletta, d 1975.
Larsen, Sverre
19
kjent for sitt arbeid med bygdemusikken, startet skolekorps, komponerte melodier, bl.a. til
Gjerdrumssangen av Sofie Belstad.
Larsen, Søren
- bygdeprokurator på Rud ca 1650
Larsen, Theodor
f Gjerdrum ca 1841, sønn av Lars Tormodsen. Portner, senere laborant og ass.forvalter ved
Rikshospitalet. Norges siste skarpretter, bodde i Kr.ania. (Skal ha foretatt henrettelser i Bergen,
Skedsmo og Østfold)
Larsen, Tormod
1770-1837, fra Skiptvedt. 1787 skoleholder i Frogn, 1791-99 i Ullensaker. 1798 g.m enken på
Ramby (d 1803). 1806 ble han skoleholder i Gjerdrum, gift med enken etter H.Aalgaard og flyttet inn på
Klokkerhaugen, Smedstad (hun var da 59 år, han 36), hun døde 1827. 1829 gift 3.gang m. Ingeborg
Asmyr, som døde før ham.
Lauritsen, Pouel - fogd Ø.Romerike og Solør 1624-28
Lodenssøn, Rasmus - nevnt som tingskriver 1604, i 1617 sorenskr.
Lundgren, Henry August - 1899-1967. bodde i mange år i Ringdalskoia, hadde også en veldig enkel
hytte i Fladbyfjellet (under søgarn Fladby). "eneboer´n i Fladbyfjellet".
LYSDAMMEN
Dam i Gjermåa ved Harasletta ovenfor Horka, anlagt av Gjermå Elektricitetsverk ca 1915 for å regulere
vannstrømmen. Ved utløpet, på østsiden, sees begynnelsen til turbinledningen. Den er ennå delvis intakt
nesten til Horkabrua. Nå er Lysdammen en populær badeplass.
Lystad, Gudbrand Larsen - fra Ullensaker, eide Gjerdrum kirke, solgte 1852 til Gjerdrum kommune
for 1100 Spd.
Løfstad, Hans - handlende på Korsmo 1879.
Løkken, Joakim - handlende på Vestby 1914-27 ?
"Låta-Maria"
- Orig
Madtsøn, Hans - nevnt som tingskriver 1616-19
MAGASINHØGDA
Det høyeste punktet på Askhøgda. I 1812 ble det bygget et lagerhus for korn her, Bygdemagasinet.
Magasinet fungerte som en sparebank for korn. Nedlagt 1847, og kapitalen, 1572 Spd , ble grunnfondet i
Gjerdrum Sparebank.
"Maler-Karen" - Orig. Spådde for folk
Malling, Michael Vilhelm
f 1843, dommer i Bergen. Sorenskr i Eidsvoll 1900. Avskjed 1915, døde 1918.
Malthe, Christopher
kammerråd, fogd Ø.Romerike 1825-39, bodde på Risebro i Ullensaker. Tidligere fogd i Østerdalen. 1839
byskriver i Kr.ania, der han døde 1844.
Martin Sameia og Maren Finstad fra Brotnohaugen
20
var de siste som bodde på Grubakken, ca 1903 ?
MEIERIER
her har vært flere melkemottak, kalt meierier. Der tok “meiersken” imot melk hver dag, kontrollerte og
veiet den, kjølte den ned ved hjelp av is som man oppbevarte i hauger under et tykt lag sagflis, og fikk
melkespannene kjørt til Kløften jernbanestation hver dag (unntatt søndag). Meieriene ble nedlagt i 50årene da Fellesmeieriet begynte å hente melk fra gårdene, først fra "mjølkeramper" (eller "-bukker") ved
veien, der melkebøttene ble satt ut. Etterhvert ble tankbiler tatt i bruk, og gårdene fikk egne elektriske
melkekjøleanlegg.
1870 Korsmo meieri, senere (1875?) flyttet til Kjærstad og kalt Kjærstad meieri. 1934 ble Finstad meieri i
Holter slått sammen med Kjærstad meieri
1872 Fjeldstaddalen meieri, 1900 flyttet til Hønsen på Ask og kalt Hønsen meieri.
1895 Gjerdrum meieri (veikrysset, der Hansens butikk står, kalles ennå Gjeri meieri)
1897 Sandum meieri.
1898 Åmodt meieri.
Melby, Martin - hjemvendt fra Amerika, handlende på Vestby og ved Sandum meieri. Solgte til Hans
Møyen
Mellum, Hans (Gisti Mellum) - handlende, bare i tobakk
Meyer, Magnhild - f 1905 Bindal, lærerinne i Gjerdrum 1947-69.
Michelet, Carl - distr.lege i Ullensaker 1921, på Kløfta.
Michelsen, Hans - omtalt som tingskriver Ø.Romerike 1606.
Mikkelsen, Ola
fra Nordre(Østre) Heni. Den andre (kjente) lensm. i Gjerdrum. Gift med enken etter den første, Gullik
Sandum. (det kan ha vært en mellom)
MISJONSHUSET
Forsamlingshus på Askhøgda. Indremisjonsforeningen kjøpte tomt av Kaspar Løken i 1947, en byggekomite ble nedsatt 1957, og et misjonshus kunne innvies i 1961. I 1979 ble dette huset betraktelig
utvidet , for det meste ved dugnadsarbeid. Men allerede i 1984 måtte man restaurere. 2.etasje ble
revet, og det kom et nytt tilbygg. Alt ferdig oktober 1985, etter “utallige dugnadstimer”. Huset er
moderne og velutstyrt, med plass til mange aktiviteter, og det brukes mye som selskapslokale, særlig
ved litt høytideligere anledninger.
Moe, Hjalmar Jørgensen - f ca 1855 i Kr.ania. Landhandler 1900 på Mo
Moe, Petter Olsen
f 1840 på Trulsrud, d 1903 i ulykke, bruker av Arstun Mo, var smed, reiste mye rundt på gardene og
skodde hest og smidde redskaper.
Mogensen, Christen omtales som fogd Ø.Romerike og Solør 1638-41, tidligere fogd i Østerdalen.
Bodde nokså sikkert på futegården Gjerdrum.
Muller, Peter Johan
f 1719 i Kr.ania, oldebarn til Ole Olsen Grue, pers.kapellan for Hjort 1746-1757, da han reiste til K.havn,
men kom igjen 1764 og tok over etter Krefting. Sogneprest i Gjerdrum nesten 30 år, 1793 d. Enkel og
omgjengelig, og det ble sagt at han var synsk. Hans datter g.m. neste, Chrystie.
21
Munch, Anna (bispinde Munch)
datter av fut og assessor Anders Simonsen, var først g.m. magistralpresident Hans Must, annen gang
med biskop Hans Munch 1738 (kister i Gjerdrum.kirke gravkammer). "Bispinde Munchs Legat" 100 Spd,
rentene skulle utdeles til fattige hvert nyttår. Hun testamenterte også sin gård
Brodal i Gjerdrum til kirken, avkastningen skulle brukes til vedlikehold av gravkamret.
Munich, Nils Munthe (Herr Neellsz)
sogneprest 1606-31 etter L.Pedersøn. Forsømte kirketjenesten, drakk og sloss. (neste: Ole Grue)
Must, Hans
magist.president (borgermester) i Chr.ania. Anna Andersd.(fut Simonsens datter) første ektem, d 1706.
Trelasthandler, etterlot seg stor formue.
Muus, Peder
pers.kapellan i Gjerdrum 1758-1769 (for Krefting og Muller kanskje også en kort tid for Hjort)
Myhre, Emma
den ene av de to første lærerinnene i Gjerdrum som ble ansatt i 1892, sluttet 1893, hun var fra Kr.ania.
(den andre var Emilia Gjerdrum)
MYRGRUVA
nær Myrgruvfossen. En overflategruve, sees nå som en bred grøft, inngjerdet. Drevet av Hakedal
Jernverk, nedlagt ca 1800.
Mørch, Edvard Johan
assessor i Kr.Ania, f 1828. Sorenskriver 1890, bodde på Plogstad i Ullensaker. Tok avskjed 1907, døde
1908.
Møyen, Hans
fra Hakadalen, handlende på Vestby, solgte til svogeren Einar Kirkeby
Nannestad, Lars
f 1774 i Aker. Var 1803-11 privatlærer i København før han fikk prestekall i Norge. Sogneprest i Talvik
1811-19, Gjerdrum 1828-30 etter Heibroøh. Døde ugift 1830. Satte på denne korte tiden ikke særlige
spor etter seg. (neste: Ingier)
Nelle, Peter Christian
f i Altona, feltskjær (lege) 1.Sønnenfj. Dragonreg, etter Smith. Studerte i Tyskland. Fra ca 1758 bosatt i
Ullensaker, på Hilton, Gislevoll og Sand. Klager over at der er lite å tjene, "da bonden heller søker til
kjerringer og trollmenn". 1795 stadskirurg i Kristiania.
Nielsen, Anders Georg Christian
f 1856, sorenskr i Telemark, sorenskr i Eidsvoll 1916. Tok avskjed 1926.
Nielsen Jacob
F.i Kr.ania 1768, den yngste av farens 28 barn i to ekteskap! Titel "agent" (egtl "Hofagent") fikk han 1808
som belønning for off. fortjenster, den høyeste ærestitel en handelsborger den gang kunne ha.
Utdannelse i England, fikk plass på Bernt Ankers kontor, hvor han vant så stor tillit at han i testamentet
ble innsatt som bestyrer for Ankerske Fideikommiss (se det). Ble en rik mann, men fikk mange sorger
med stillingen etter konkursen 1819. Han døde 1822, 54 år. I Gjerdrum eide han Svensrud og Vestigarn
22
Olstad, hvor han 1810 satte opp en imponerende hovedbygning. (Olaf Dahlen (br. 1918-22) solgte
2.etasje av den, som ble satt opp som bedehus på Kløfta). Nielsen hadde en fullmektig her, Johan Pless.
Niels Pedersen - fogd på Ø.Romerike 1534
Nilsen, Nils - malermester, ordfører i Gjerdrum 1968-71
Nilsen, Jonas - f ca 1791, d 1835. "konst-passer" ved Dalsgruva
Nilssøn, Jens
bisp i Oslo og Hamar 1580-1600 d. Mor av romeriksætt. Interessant beretning fra visitas i Gjerdrum
1594.
Nitteberg, Amund Halvorsen
ble for Landbruksselskapets regning sendt til Kr.ania 1835 "for at oplæres i Gartnerkunsten". (beretn.
Sogneselskapet)
Nitteberg, Lars Jakobsen
1813-94, gbr, ordf 1862-65, viseordf 1852-53, forlikelseskommisær 1868-71. Aktiv i ledelsen av
Gjerdrum Sparebank. Overjeger i det miliæe.
Nitteberg, Nils Larsen - ordf. 1888-89. 1895 solgte Nitteberg og flyttet til Kr.ania.
Nundal, Gjertrud - f 1894 Årdal, lærerinne i Gjerdrum 1917-52
Nærløs, Martin
1869-1958, kjent jeger og fisker. Har fått sitt navn knyttet til en sti i Almenningen, Martinstigen, som han
gikk mye da han stakk torv i Stormåsan. Var også møller ved Svensrudmølla før Gjerdrum Aksjemølle
kjøpte den. Deltok i politisk arbeid, var varaordfører en tid.
"Olaff Skriwer" - "kongens fogd på Romerike" 1521
"Ole Jytler" (Ola)
gjørtler (belte- og spennemaker) Ole (Ola) Olsen, f ca 1785 i Nannestad, d 1871. Husmann på Jyrtlerlykkja under Trolsnes. På sine fisketurer ofte sammen med organist Jens K. Riis. Så god jeger at han
kunne selge et godt reveskinn før reven var skutt. Det sies at han brukte kjerringa som bikkje, og hengte
bjelle på henne for å høre hvor hun "tok los". Nevnes i P.Chr. Asbjørnsens "Mattias Skytters Fortellinger"
og av F.O.Gulberg i "Kringom peisen".Fra Trolsnes til Stråtjern går det en sti som kalles etter ham for
Jytlerstigen.
Olsen, Erik
Kulsrud, f 1795, d 1840. Omgående skolelærer i Gjerdrum fra 1812, og klokker ved Heni kirke 1837.
Ingier noterer at han "kan endog undervise i koralsang både efter salmodikon og violin". Han var også
"autoriseret vaksinatør".
Olsen, Gudbrand
1760-1825, fra Oppigarn Kogstad, bodde på Ljøreggen fra 1790 der han var gjestgiver. (1759 fikk
brukeren på Ljøreggen kongelig privilegium på å holde krohus og gjestgiveri der)
Olsen, John
1829-1924, 1859 omg.skoleæer i s.del av Heni, 1862-1901 æer ved den faste skolen på Fjælstadholmen
(Holmen). Klokker ved Heni kirke til 1908. Hadde ikke lærerskole, men var kjent som dyktig. Han hadde
visstnok vært lærer i Hurdal i 10 år før han kom til Gjerdrum.
Olsen, Kittil - f ca 1770, d 1832. var den siste stigeren ved Dalsgruva.
23
Olsen, Ole
- var garver i Hellen 1835
Olsen, Thorvald
sorenskr og byfogd i Flekkefjord, f 1820. 1880 sorenskr i Nes, bodde på Plogstad i Ullensaker, hvor han
døde plutselig 1882.
Olstad, Jens Larsen
f 1816 Nedre Olstad, d 1885 ugift. Den første seminarist i skolen i Gjerdrum og den første bondegutt fra
Gjerdrum med så høy utdannelse. Omg.skolelærer 1840-52, deretter lærer ved den faste skole på
Smedstad. Kirkesanger Heni 1841-59 og Gjerdrum 1859-62, forlikelseskommisær 1871-74. Overtok
Negarn Olstad 1844, kjøpte også Østig.Olstad.
Opptrådte ofte som "skriver" for folk, satte opp kontrakter osv. Førte kommunale regnskaper. Mistet
begge hender i en brann da han var gammel.
Olstad, Jens Olsen
1862-1931. f på Olstad, eide Novilla, Olstad, 1900-30 eide og drev også kafe "Novilla" i Kr.ania til 1918.
Han hadde den første bilen i Gjerdrum i 1906, en Oldsmobile 1904, som nå står på Norsk Teknisk
Museum.
Ommedal, Magne - lærer, ordfører 1980-92 med et par års avbrudd.
Oreholtet, Sigurd
1901-95 f. i Hurdal, lærer ved Høienhall skole 1917-58, da han ble styrer ved Gjerdrum skole. Tok
avskjed 1970. Kongens fortjenstmedalje. Var den eneste lærer fra Gjerdrum som ble sendt til Kirkenes
1941.
Paus, Johan Henrik
fogd på Ø.Romerike 1858-60 bodde på Haug i Ullensaker. Tidligere fogd i Østerdalen. d 1893
Pedersen, Peder
opphav ukjent. Klokker i Gjerdrum. 1714-56. 1712 gift med datteren på Asmyr, der han bodde. I 1756 så
skrøpelig at Hjort forlangte en medklokker, som ble Guttorm Kristoffersen.
Pedersøn, Lauritz
den andre lutherske prest i Gjerdrum (e. Sudman) 1575-1605 ? Visstnok av gl.bondætt i Gjerdrum.
(neste N.Munich)
Pedersøn, Søffren - nevnes som kongl.majest. fogd 1581.
Petersen, Peter Herman
fogd Ø.Romerike 1815-24, bodde på Haug i Ullensaker Kanskje for snill som skatteoppkrever i de
vanskelige årene. Det var rot i hans regnskaper, og han sto til rest for store beløp. Suspendert 1820-21
og Chr. Malthe fogd fra 1825.
Pettersen, Christian (skrev Petersen)
f 1787 Biri. Kjøpte 1827 Svingen Asmyr, solgte 1845. Bestyrer Kornmag. med Pless og Erik Pettersen
Kogstad. Kom i 1836 i klammeri med Pless om magasinet og fratrådte.
Pless, Johan
kom til Gjerdrum. som fullm. for agent Nielsen ca 1820, kjøpte 1829 Vestig.Olstad og Svensrud. Solgte
Olstad og bodde på Svensrud. Der drev han sagbruk, kvernbruk og brennevinsbrenneri. Kaltes
proprietær. Medbestyrer av kornmagasinet, 1837-1839 bestyrer uten lønn etter en feide med Chr.
Pettersen. Deltok mye i kommunalt liv, valgt inn i formannsskapet 1837, viseordf. 1843.
24
Platou, Fredrik Christian Stoud
1811-91. høyesterettsassessor, sorenskriver i Nes 1864, bodde på Plogstad i Ullensaker
Poppe, Peter Andreas
1830-70 lensmann i Nannestad, fra Kongsberg, var bare 26 år da han fikk stillingen.
POSTEN I GJERDRUM
Det ble posthus på Ask i 1911, før den tid ble post bragt og hentet ved leilighet, eller en eller to ganger i
uka til/fra Ullensaker. Posthistorien er forøvrig ganske utførlig behandlet i “Post og postfolk i Gjerdrum”
av Arvid Løhre. (1992)
Pålsen, Johannes
nevnt som lensm. i Gjerdrum 1673, bruker på Nordre (Østre) Heni, og lensm. til d. 1691.
Pålsen, Søren
fra Haugenstua i Aker, kjøpte 1765 Ljøreggen av Jon Arvesen, og odelsretten av eldste sønnen Kristian
Jonsen. Med i salget var også kongelig privilegium av 1759 på å holde "krohus og gjestgiveri". Søren
døde samme, eller neste år.
Ramnes, Karl
handlende ved Sandum meieri, begynte senere forretning ved Gjerdrum meieri 1895
RENSESTASJONEN
et anlegg i Kulsruddalen for rensing av kloakkvannet fra boligfeltene.
Riis, Jens Christian
f 1786, kom som ung til lensm. Fjeldstad. Spilte orgel, fiolin og klarinett, til festligheter også i bygdene
omkring. Fra ca 1815 organist ved Gjerdrum kirke, virket til 1855 d. Eide og bodde på Øvre Årstad.
Riis, Lars Larsen - fogd 1706-16, bodde på Engelstad i Nannestad, d 1716
Ringnes, Sigvart - 1907 handlende ved Gjerdrum meieri
Robsahm, Lars
(jernverket i Hakadal). Fikk 1698 kongens forleningsbrev på gruver og "circumference" i Hakadal og i
almenningene på Hadeland og i Gjerdrum. 1711 stevnet han folk fra Gjerdrum som hadde fått varer av
ham mot å arbeide for verket.
Rogstad, Berit Jonsd. Veflen
f 1870 Vang i Valdres, g.m. H.H.Rogstad. Jordmor i Gjerdrum d 1937.
Rogstad, Hans H.
1873-1937 ?, gbr og herredskasserer i Gjerdrum fra 1900 "i mange år"
Rogstad, Hans S.
f 1876. Ordf. i Gjerdrum 1933-feb-42, avsatt av NS, videre 8/5.45 og ut året, døde 1946.
Rogstad, Lars - forlikelseskommisær 1887-1899.
Rud, Johan Andreassen
1851-1935 fra Spydeberg, lærer Vestby sk 1875-78, deretter Tysdal sk Enebakk.
Rud, Ole
f 1901 Enebakk, lærer ved Vestby skole 1923-58, deretter ved sentralskolen på Ask til avgang med
pensjon 1968. Gjerdrumprisen 1973, Kongens fortjenstmedalje 1977.
25
Ruhman, Hans
feltskjær (lege) ved 2.Akershusike Inf.reg, kom til Ullensaker 1730, kjøpte og bebodde S.Hillern gård.
Rømcke, Christian
lege i Ullensaker 1878-85. Bodde først ved Kløfta, senere ved Jessheim.
Røring, Edvard
f ca 1675, sorenskriver 1710-31. Bodde på Oppen i Ullensaker (nær Plogstad), deretter Hillern til 1715,
flyttet da til S.Thorshov i Gjerdrum, der han var bruker og eier.
Røse, Paul C., og sønnen Leif Røse - handlende på Vestby 1927-ca 1950.?
Sagen, Sven Christoffersen
1791-1865, spilte fele i lag omkring. (se O.Svendsen)
Sandum, Gullik
på Sandum. Klokker Svendsen skriver: "Kong Chr.4 overnattede 6.Sept.1602 på gården Sandum Vestre,
hvor bygdelensmanden der boede". Var i 1610 med ved hyllingen av prins Christian. Den første som er
nevnt som lensm. for Gjerdrum, døde 1629. (neste trolig Ola Mikkelsen, g.m. Gulliks enke)
"Sara-Per-Lars" (Lars Persen)
Orig. f Ullensaker 1802, d 1883 Nitteberg. Tjente en tid hos Ingier, men var så sen i alt at han var
ubrukelig. (Hans mor het Sara, far Per, hans kone ble kalt Marte-Pers, datter Berte-Pers.
Schei, Karl - løytnant, skutt under krigen. Stiftet Gjerdrum Idrettslag 1920.
Schjeitli, Leonard
sorenskr 1770-97, bodde på Hovin i Ullensaker Avskjed 1797, d. på Hovin 1800, 83 år.
Schønheyder, Didrik Christian
f 1848, sorenskr i N.Gudbr.dal, sorenskriver i Nes 1907. Tok avskjed 1918, døde -23. Den siste sorenskr
som bodde på Plogstad i Ullensaker, sorenskr.gård i 100 år.
SETERDRIFT (se Vanger i Almenningen)
Simonsen, Anders
f i Danmark 1628, var i 1656 overproviantskriver på Båhus slott, kom til Norge 1658, fut på Ø.Romerike
1659-74 og ble senere assessor (advokat) i Overhofretten, bodde som fut på futgården Søgarn
Gjerdrum, som han senere kjøpte, der han skal ha hatt 11 tjenere. Bygde opp igjen Gjerdrum kirke 1686
etter brannen og fikk eiendoms- og kallsrett "evig", fra 1664 tienden av Heni kirke. Eide også Eidsvoll
kirke. Vidløftig og pågående person. Stor skog- og jordeier, med sagbruk og virksomhet på hele
Østlandet. Hensynsløs i forretninger. Eide bl.a gårdene Brodal og Svensrud, og flere gårdsdeler i
Gjerdrum og andre bygder. Eide også flere skogsallmenninger. Døde i Kr.ania 1696, kiste i krypten
Gjerdrum. kirke. (se A.Munch)
Simon Simonsen
kapellan i Gjerdrum 1782-1785 (for Muller), deretter ble han Aftensangprest i Tønsberg
Sira Svein
- katolsk prest i Gjerdrum 1457 (sira = prest)
Sjøberg, Erik - f ca 1762, stiger ved Dalsgruva (se T.Henriksen)
26
Skauen, Anders - 1793-1865 spilte fiolin, dyktig.
Skauen, Martin - sønn av A.Skauen, dansespillemann.
Skeie, Bergliot - f 1883 Klepp, Jæren. lærerinne i Gjerdrum 1907-10.
Skjennum, Nils - forlikelseskommisær fra 1835, med J.Bierch (Nannestad)
Skjold, Lasse
en av de første futene på Romerike, slått i hjel av bønder i Odalen og Nes 1497. Fut for lensherre Knut
Alvsson.
SKOLE
Til 1842 var det bare omgangsskole, i 4 kretser eller “roder”. Da kom den første faste skolen på
Smedstadhaugen (for 2. og 3. rode), som også var klokkerbolig og herredshus. Denne skolen ble
ombygd i 1865, etterat 3 andre faste skoler var opprettet. I 1890 ble denne skolen flyttet til Solheim, og
jord kjøpt av en Olstadgård. Da det i 1958 ikke lenger var bruk for den, ble den solgt til en bedrift. Ikke
lenge deretter brant den ned.
Den neste faste skolen var Fjælstadholmen skole, 1862. Den ble nedlagt og solgt i 1908, da Høyenhall
skole ble bygget. En kort tid før dette ble det holdt skole i et hus på Lille Ask.
Så kom Vestby skole i 1963, og til slutt Tori skole i 1964. Begge disse ble ombygget omkring 1900.
I 1958 kom sentralskolen på Ask, og de 4 skolene ble solgt. Det ble forresten holdt “småskole” på
herredshuset på Ask i en rekke år før dette. På Ask var det også i et par år realskole i 20-årene.
Skråstad, Johannes Lauritsen
fra Hedmark, 1649-1700. Treskjærer, laget altertavlen Gjerdrum kirke, og altertavlen i den gamle Heni
kirke
Skugstad, Amund
f 1833 i Blaker. Postmann, bar posten 4 dager i uken til og fra Stanger i Ullensaker. Bodde på plassen
Henistua.
Smaasen (Smaasten), Jørgen - den første navngitte fut på Romerike, omtalt 1489.
SMEDSTADGRUVA
ved Smedstadvangen, sør for Dalsgruva. En av de 3 mest kjente gruvene som Hakedal Jernverk hadde i
Almenningen. Ikke tilgjengelig.
Smidt, Christian Pedersen
var klokker i Gjerdrum. 1761 da g.m. Anne Beate Larsd. Løchstøer. Trolovelse på Årstad, der han
kanskje losjerte da. Smidt var "student". Han døde 1766, 58 år, "denne menighets klokker". (se Guttorm
Kristoffersen).
Smith, Daniel
feltskjær 1.Sønnenfj. Dragonreg, etter Krybel. Kom til Ullensaker ca 1736, og bodde på Nordre Hilton.
Sogneselskapet (Gjerdrum Præstegjelds Sogneselskab)
Stiftet januar 1832, i virksomhet til 1861, som en underavdeling av Akershus Amts
Husholdningsselskab (dvs Landbruksselskap). Initiavtakere var sogneprest Ingier, lensmann Fjeldstad
og proprietær Pless. Ingier ble den ledende i alle år. Skulle ta seg av alle slags bygdesaker til gavn for
Gjerdrum, og den første oppgave ble å få i gang et folkebibliotek. Selskapet gjorde mye godt for
forbedring og innføring av nye metoder innen landbruk og husflid. Som kuriosium kan nevnes at P. Chr.
Asbjørnsen var medlem en kort tid.
SOLHEIMFELTET
27
Dette boligfeltet, det andre av de “nye” feltene på slutten av 50-årene, ble anlagt på jordveien til den
gamle Solheimskolen, nedlagt 1953.
Stabel, Claus Bastiansen
nevnes som foged på Romerike 1630-34, 1652-59 igjen fogd, nå bare for Ø.Romerike. Bodde på Ryen i
Skedsmo, og lot futegården i Gjerdrum forfalle, så A.Simensen krevde erstatning.
Stang, W.Balthhazar
den siste fogd Ø.Romerike fogderi, konstituert 1888-1898, da fogde-embedet opphørte. Bodde på Haug i
Ullensaker Tidligere kst brigadeauditør. 1998 utnevnt til amtskasserer i Akershus.
"Steffens-Oline"
omflakkende kvinne som hadde noe å selge, glad i en dram, og ville gjerne spå. (Steffens-følge var en
taterfamilie som var mye i Ullensaker på 1800-tallet, nevnt i en "Skjemtevise om bygdene på Romerike"
som H.Wergeland laget)
Stokstad, Sigvart
f 1847 Tomter, Asker Seminar 1867, lærer i Ski i 16 år, og kommunekasserer og sekretær i
ligningskommisjonen der. Så lærer i 3 år i Eiker. lærer Tori sk 1887-1918, og klokker ved Heni kirke fra
1901. Flere kommunale tillitsverv.
Strande, Inger Marie f. Ask
1916-54, datter av Søren og Anna Ask. Menighetssøster i Gjerdrum, misjonær på Madagaskar 1946-53.
Streiff, Fridolin Melchior, proprietær
på Brotnu i Ullensaker, f i Sveits 1837, d 1905. Kjøpte en del av jordvei og fossefall på Horka 1889 og
ville anlegge en el.kraftstasjon der.
STREIFF-RENNA
En ennå delvis tydelig grøft som går fra Grytfossdammen og nedover mot Horka. Denne renna skulle
lede vannet unna mens man arbeidet i elveløpet med Streiffs planlagte kraftstasjon.
Stub, Marie (Karen Marie) ? - jordmor, Kjærstadflaen, ca 1840 ?
Stub, Mikkel Pedersen
klokker i Gjerdrum. 1674-1716 d. 84 år. Bodde som "fattig husmann uten middel" u.Nordre Gjerdrum. I
1714 "så gammel og skrøpelig" at biskop Deichmann måtte tilsette en medklokker, det ble Peder
Pedersen.
Stub, Paul Juel
fogd 1860-87, bodde på Haug i Ullensaker. Hadde tidligere vært brigadeauditør. Tok avskjed 1887, døde
1889.
Sudmann, Jens (Sidman) - første lutherske prest i Gjerdrum. 1537-74 ? (neste: L.Pedersøn)
SUNDHETSKOMMISJON
Etter en ny lov 1860 skulle alle kommuner ha en Sundhetskommisjon, bestående av distriktslegen og en
del av kommunestyret. Gjerdrum fikk sin året etter. Ordningen består ennå, noe endret, og benevningen
er Helseråd.
Svanøe, Thorgeir
lege i Ullensaker 1886-1926, i 40 år. Nøt stor anseelse og hadde mange tillitsverv.
Svein Anbjørnsen (Sira Svein) - katolsk prest i Gjerdrum 1444.
28
Svendsen, Ole
f 1842, sønn av S.Chr. Sagen, fikk undervisning av Ursin i orgel, fiolin og klarinett. Fiolinmaker, og byttet
til seg et gammelt spinett som han satte pedaler på og brukte hjemme. Organist ved Gjerdrum. kirke
1859-61, spilte senere ved teatret i Kr.ania og assisterte en gang Ole Bull som 2.fiolinist. 1873 organist i
Nittedal, fra 1878 også i Hakadal, gikk til fots over skogen til kirkene i nabobygda. Sluttet 1886 og var
1888-89 organist ved Heni kirke. Kjøpte Spenningen av Åmot 1867.
"Svens-Marte"
Marte Olsd. (1790-1871) og Kristian Hansen (ca 1792-1872), gift 1856, var de siste seterfolkene på
Askvangen. Når hun var på setra, lå hun gjerne på gulvet med en sopelime til hodepute, fortalte man.
Hun hadde kritthvitt hår som aldri ble kjemt. Marte hadde vært gift med Svein Mikkelsen (Åmots)Bråtan,
derfor "Svens". Han ble kalt Kristian Svens. De bodde på Svensløkka ved Horka.
Syse, Ole Olsen
f 1841 Ulvik Hardanger. Omg.skolelærer Vestby krets fra 1861, så lærer Vestby sk 1864-75. Ble 1875
lærer i Modum.
SYSLER BRO
Gammel bru over Leira, ved Blånet, på den gamle veien til Ullensaker. Den forsvant ved det store
Holumsraset 1883. Veien ble flyttet.
Søffrensen, Tobias
nevnes som fogd 1649, og har underskrevet regnskapene sist april 1652. Bodde visstnok på futegården
Gjerdrum, bygslet våren 1652 "lagmandens ødegård Ljøreng". Senere fut Hedmark.
Søffrensen, Tobias
nevnes som fogd 1649, og har underskrevet regnskapene sist april 1652. Bodde visstnok på futegården
Gjerdrum, bygslet våren 1652 "lagmandens ødegård Ljøreng". Senere fut Hedmark.
Søfrensen, Peder - nevnes 1595 som skriver i Nes.
Sørum, Jakob Amundsen -
handlende i 1860-årene i Gjerdrum
Talberg, Astrid - lærerinne i Gjerdrum 1916-17
TEGLVERK
Det var et teglverk på Verkstadhagan Nordgarn Fjælstad i 1816. I 1835 ble det laget 26000 takstein og
12000 murstein der. Mer vites ikke om teglverket.
TELEFON
Det kom telefonlinje hit 1899 fra Nes Telefonselskap, gjennom Kløfta undersentral til en lokalsentral på
Hellen, og fra 1911 bisentral på Ask hos Herman Fossum. Abonnenter i de østlige områdene av
Gjerdrum ble betjent av Kløfta sentral. Linjen skal ha vært en enkel ståltråd, altså med jord retur og
derfor mye støy, og det var vanlig at flere abonnenter hadde felles ab.linje, med nummer som 17 og 17b,
c osv. De ble da oppringt med avtalte signaler (eks en lang og to korte ringinger). Kristine Gjester
bestyrte sentralen 1899-1909. Linjene ble forbedret etterhvert, men etter krigen overtok Telegrafverket.
Den manuelle sentralen på Kråkvål, med to telefonistinne, ble avløst av automatsentral på Ask i slutten
av 70-årene.
Thori, Jens - gbr, ordfører i Gjerdrum 1976-79, formann i Forliksrådet.
Thorshaug, Hans Pedersen
29
1869-1946, eier av Grønlund, Thorshov, drev med bier fra han var gutt. I sin ungdom vandrelærer. Ga ut
en bok om birøkt. Fikk premier på alle utstillinger, i 1914 den store sølvmedalje for honning.
Thorstensen, Christian Ludvig
distriktslege på Ø.Romerike 1819-24, bodde på Gislevoll og Bjørtomt i Ullensaker.
Tomassen, Morten - fogd kort tid 1614-15, omtales som død 1616
Toresen, Nils
nevnt som skoleholder i kirkebøkene 1764-78 d. 49 år. Bodde på Sandumseiet, visstnok i Trulsrud u.
Nordre Sandum. I hans bo "fantes der intet, uten tomme vegger og 4 barn"
Toresen, Ole (Hans ?)
1753-1809. Skoleholder i Heni Sogn, uvisst hvor lenge, men visstnok den eneste i Gjerdrum i noen år.
Bodde i 1801 på Heni som husmann uten jord.
Tori, Ole J - første formann i Gjerdrum Afholdslag, stiftet 4.mars 1906
Torkell Iffuersen
har undertegnet fogdregnskapet okt 1601, som "forrige fogd på Romerike"
Tormodsen, Lars
f 1805 Ramby Ullensaker. 1813 flyttet til sin far, kirkesanger Tormod Larsen i Gjerdrum. 1824
skoleholder etter anbefaling av Heibroch og prost Wergeland. Gift 1831. Bodde på Tangen, Sørum 1836,
fra 1842 på Klokkerhaugen, Smedstad. Den første læreren ved den faste skolen på Smedstad, 1842-52.
1837 kirkesanger ved hovedkirken. Døde 1852.
Torshov, Jens Olsen
f 1883 Gjerdrum. Utd Hamar lærerskole, lærer ved Vestby skole 1903-12, deretter ved Solheim skole
1912-50 og samtidig klokker ved Gjerdrum kirke. Var form i en kristelig ungdomsforening,
skolest.formann en rekke år.
Torshov, Gudrun -
f 1895 Eidsvoll, lærerinne i Gjerdrum 1916-28
TORVMYRENE I ALMENNINGEN
I 1873 fikk almenningsstyret tillatelse av departementet å starte torvskjæring.Torv ble stukket og tørket
for å brukes i fjøs til strø, det var ikke brensel her. Mest torv stakk man på Sørumsmåsan , Breimåsan,
Kråkvålmåsan, Sørensmyrene, Rustadmåsan og Bakkemåsan. Etter tillatelse fra Almenningsstyret tok
man også torv i mindre utstrekning på andre myrer.
Trolsnes, Ole
f 1863, eide Vestby br.nr.9 under navnet Østby. Begynte butikk der omkring 1885. Etterfølgere var Ole
Kogstad og Hans Gjerdrum, og de solgte til M.Melby. Ole Trolsnes drev en ungdomsforening, og brukte
"to svære saler i annen etasje. Piano ble kjøpt, og foreningen hadde møter en gang i måneden, og dit
kom det ungdom fra andre bygder også. Det hele sluttet da Trolsnes døde 1899”.
Trulsen, Kristoffer - Østig.Ask, lensm. 1720-1742 d.
Tuppenhaug, Berthe
nevnt i Asbjørnsens fortellinger fra 1836. Hun var fra Toppenhaugen i Gran på Hadeland, f 1764 og het
Berthe Olive Nielsdatter. Gift 1798 med Hans Knudsen, husmann i Gjeristua under Nordgarn Gjerdrum,
men da hun ble enke, flyttet hun til sin datter Margrete, som bodde på husmannsplassen Bakken, under
30
Fjælstad, ved Ulvedalsåa. Hun var kjent som signekjerring, og kunne "gjera åt" for det ene og det andre.
Døde 1840, "80 1/4 år gl".
Tvedt, Anna Otilie - f 1886 i Gjerdrum, lærerinne, virket her i noen år til 1907.
Ursin, Christoffer
1803-88, fra Ullensaker, musiker med utdannelse, spilte orgel fiolin og klarinett. 1826-1884, 58 år,
organist ved Hovin kirke, Ullensaker. Eier og bruker av den eiendom på Sandum som etter ham har fått
daglignavnet Ursin
Ursin, Karen Marthea (Martha?), g. Taugland. f 1844 på Ursin, Sandum, d 1921.
Organist ved Hovin kirke fra 1884, etter sin far, i 50 år. Hennes lønn var 200 kr i året, som hun selv måtte
gå omkring på gårdene og kreve inn. Hun hadde båt, og rodde over Leira om sommeren.
VANNVERK
Ask Vannverk var det første i Gjerdrum. Senere kom Vardfjellet Vannverk, og Fladby Vannverk. Der var
også et lite Kulsrud vannverk. Ca 1000 av Gjerdrums innbyggere forsynes nå av Gimilvann vannverk,
som også kan forsyne Ask og Fladby i nødsituasjoner gjennom forbindelser i ledningsnettet.
Vardfjellet
(også kalt Hexeberg, i Gjerdrum også Rudfjellet). Høyde ca 300 moh, grensene mellom Gjerdrum,
Sørum og Skedsmo møtes der. På det høyeste punkt, og i Gjerdrum, sto varslingsvarden, som sist ble
tent 1808.
Verning, Johan Ditlev - dim. løytnant, 1801 bonde Vestig.Olstad
Vestby, Martin Olsen - f 1851, gbr, herredskasserer 1870.
Villumsen, Kristoffer
etter sigende den første som satte poteter i Gjerdrum, på Lille Flatner.
Våler, Georg
den siste som drev handel ved Sandum meieri.
von Wilster, Carl
generalmajor, (Chr.ania), gjennom arv besitter av 1/24-del av Gjerdrum kirke, ca 1770. Solgt til
H.Lachmann.
"Vårbæra"
- utnavn på en original
Walbohm, Jens
f Haderslev 1760, den første distriktslege på Ø. Romerike, bodde på Gislevoll i Ullensaker, døde 1818.
Wennergren, Hans Jacob - gjørtler 1799
"Wergelandsgutten" - original fra Hadeland, Anders Larsen Langbråten, "gutten" pga liten i vekst.
Etter Wergelands mening et geni, spillemann, men var uforbederlig omstreifer. (Se RH årbok 1966 s 44).
Werner, Jocum - sorenskriver 1731-44, bosatt på Gislevoll i Ullensaker
Widing, Jonas
Brugs-fuldmægtig (var med og undertegnet valgm. fullmakten fra Gjerdrum 25.feb.1814)
31
Willersrud, Anne Marie - fra Ullensaker, lærerinne i Gjerdrum 1939-46
Wisløf, Helle Juel
kanselliråd, sorenskr 1756-69, bosatt på Hovin i Ullensaker, døde 1787.
Wulfhoft, Anne
f 1880 Stange. Hamar lærerskole 1902. Lærerinne i Gjerdrum 1910-31 for Høienhall, Ask og Vestby
småskoler.
Wulfhoft, Martin
f 1872, lærer ved Fjelstadholmen (Holmen) skole 1902 til den ble nedlagt 1908, fortsatte ved den nye
Høienhall skole til han tok avskjed 1927.
Åmodt, Birger Svendsen - f 1899, sønn av O.Svendsen. Almenningsbest. i Gjerdrum
Åmodt, Gustav
drev forretning en tid på Bråtesletta, solgte forr. til Hilda og Ågot Gauterud, som senere overdro til Kåre
Kjærstad
Åmodt, Ole Svensen
1897-1974, sønn av S.D.O.Åmot, organist fra Musikkonservatoriet, først ansatt i Nittedal, fra 1936 i
Gjerdrum.
Åmodt, Svend Didrik Olsen
1871-1936, sønn av O.Svendsen, organist ved Heni kirke 1889, og ved Gjerdrum kirke i 1892 (etter
organist Ihle), var organist ved begge kirker til 1936. Med i både herredstyre og skolestyre, han var også
forr.fører i trygdekassen i mange år, og kasserer og form. i Brukseierforeningen. Drev også med
snekkerarbeid.
ÅMODTHAGAN
Boligfelt ved Åsvegen nord for Horka, påbegynt først i 70-årene. Tomter av Vestre Åmots grunn.
Åsen, Åse f. Ask - 1916-54, d. av Søren og Anna Ask. Misjonær i Kamerun 1947-62.
ÅSVEGEN
Vegen Ask-Kulsrud-Bekkeberget-Vestby, ferdig (som grusvei) 1967, først da begynte nevneverdig
boligbygging i områdene.
32