Se juryens rapport med begrunnelse her.

Ulsetstemma bro – Juryens rapport
BAKRUNN OG JURYERING
Broen over Ulsetstemma skal gi tilkomst til det nye boligområdet Ulsetstemma. Området
ligger sentralt i Åsane med kort gangavstand til Åsane senter. Kjøreatkomst er av topografiske
årsaker lagt via Salhusvegen, i et område der man opplever å være utenfor det sentrale Åsane.
Broen over Ulsetstemma skal signalisere boligområdet Ulsetstemma mot Salhusvegen. Den
skal ha en karakteristisk utforming, og være et landemerke og et symbol som bidrar til å
markedsføre boligområdet Ulsetstemma.
Bergen tomteselskap as har som mål at Ulsetstemma skal bli et attraktivt boligområde.
Området skal ha urbane kvaliteter i landlige omgivelser, der sosial tilhørighet og høy kvalitet
på fellesområdene skal vektlegges.
Selve Ulsetstemma har regional verdi som våtmarksområde og skal bevares. I reguleringsplan
for området er det derfor lagt vekt på minst mulig tekniske inngrep i Ulsetstemma ved bygging
av atkomstvei til området.
På denne bakgrunn arrangerte Bergen tomteselskap en begrenset designkonkurranse om ny
bro over Ulsetstemma.
Konkurransen ble utlyst på Doffin 18.02.2010 med frist for å melde seg innen 4.3.2010. Totalt
10 firma / fagmiljø ønsket å bli prekvalifisert. Bergen tomteselskap inviterte 4 av søkerne til å
delta i designkonkurransen.
DELTAKERE:
Hvidt arkitekter / Rambøll Norge
Moe & Løvseth / COWI
Selberg arkitektkontor
Arne Eggen arkitekter /siv.ing Haug og Blom-Bakke
Frist for innlevering var 20.08.2010. Ved fristens utløp var det kun kommet inn to forslag som
begge ble tatt opp til bedømmelse.
Motto: 7460
HVIDT ARKITEKTER A/S, Danmark v/
Marius Lorentzen
Masato Matsushita
Hanne Hostrup-Pedersen
Syreen Louise Kihm
RAMBØLL Drammen v/
Jan Halden
Runar Sørensen
Motto: FERRARI
Arkitekt LØVSETH + PARTNERS as v/
Morten Løvseth, ark. MNAL
Stephane Camilo, ark. MNAL
Anne-Marie Lööf, ark. MNAL
COWI as v/
Lars Vallevik, siv. ing.
Tormod Gullichsen, siv. ing.
Juryen vurderte begge forslagene grundig, men kunne på bakgrunn av det innleverte
materialet ikke kåre en vinner. For å få et bedre beslutningsgrunnlag ba derfor juryen om at
forslagstillerne utdypet sine forslag på hver sine spesifikke punkt. Frist for innlevering av
supplerende opplysninger var satt til 13. 11.2010.
19.11.2010
Side 1 av 5
Ulsetstemma bro – Juryens rapport
JURY
Bergen kommune, Plan og geodata
Bergen kommune, Samferdselsetaten
Bergen tomteselskap AS
Åsane bydelssyre
Bergen Arkitektforening (BAF)
Sivilarkitekt MNAL Bente Florelius
Saksbehandler Eva-Beate Rundereim Torsvik
Prosjektleder Per Aas Moen
Bydelstyreleder Guttorm Alvsaker
Sivilarkitekt MNAL Morten Ramm Salbu
(til 14/10-10)
BAF sin representant trakk seg fra juryen før juryens arbeid var avsluttet. Årsaken var at
anonymiteten i konkurransen ble brutt, ved at Bergensavisen i en reportasje om Ulsetstemma
boligområde offentliggjorde forfatterne bak bidragene.
Konsulenter for juryen:
Sivilingeniør Svein Søvik, Multiconsult AS har vært engasjert for å bistå juryen med teknisk/økonomisk kontroll av forslagene.
Sivilarkitekt MNAL Marit Mienna, Multiconsult AS har vært engasjert som sekretær for juryen.
KRITERIER FOR BEDØMMELSE
Følgende punkt er vektlagt i juryens vurdering (ikke i prioritert rekkefølge):
• Kreativitet
• Forholdet til omgivelsene og Ulsetstemma
• Utforming.
o Broen skal fremstå som et landemerke og identitetsskaper for boligområdet.
o Det er ønskelig med potensial for å videreføre elementer fra brokonstruksjonen
til boligområdets fellesrom.
• Konstruksjon og funksjon
• Økonomi
JURYENS GENERELLE KOMMENTAR
Juryen er skuffet over at det kun kom inn to forslag og mener at ingen av de to forslagene gir
et fullgodt svar på oppgaven. De to forslagene er svært forskjellige. Dette har gjort juryens
arbeid utfordrende. Juryen kunne ikke kåre en vinner etter å ha vurdert forslagene. De to
forfatterne ble derfor invitert til å utdype sine forslag. For Ferrari ønsket juryen et bedre
grunnlag for å kontrollere økonomien i prosjektet, samt en oppgradering av broen til gjeldene
lastforskrift. 7460 ble bedt om å bearbeide forslaget til å bli en mer distinkt og tydelig
identitetsskaper.
Forslagene viser at det er krevende å utforme en bro med ønsket signaleffekt innenfor den
budsjetterte kostnadsrammen på 10,5 mill. Broen er forholdsvis kort og omgivelsene er
komplekse, for at broen skal bli et landemerke må den fremheves mer enn lengden på
brospennet tilsier.
19.11.2010
Side 2 av 5
Ulsetstemma bro – Juryens rapport
Ingen av broene har valg utradisjonelle materialer i konstruksjonen. De er begge formet som
stålkonstruksjoner med betongdekke. Begge har også valg en formalt stram konstruksjon som
strammer opp de sleipe veikurvene, der konstruksjonen skal formes for å bli et landemerke.
Begge forslagene forholder seg til gjeldende reguleringsplan når det gjelder fysiske inngrep i
omgivelsene rundt stemma, men 7460 går utover forutsetningene når det gjelder inngrep i
selve våtmarken Ulsetstemma.
Broen ligger i bunnen av et sluttet landskapsrom omgitt av fjell og åser. Den trafikkerte
Salhusvegen, en trafostasjon med tilhørende høyspentmaster samt BIR sitt gjenvinningsanlegg
preger opplevelsen av området. I fremtiden vil tekniske inngrep sette enda sterkere preg på
omgivelsen når kryss til nye E39 blir bygget like nordøst for Ulsetstemma.
Broen vil primært oppleves fra Salhusvegen. Kjørende fra sentrale Åsane vil, på grunn av
terrenget, ikke se broen før man nesten er på høyde med den. Dette gjør det spesielt
utfordrende å designe en kort bro som samtidig skal bli en identitetsskaper eller et ikon.
JURYENS KRITIKK
FERRARI
Broen er utformet med kraftige stålplatebærer på sidene og tversgående stålbjelker mellom
platebærerne. Mellom de lineære platebærerne og betongdekket, som er formet av veiens
kurvatur, oppstår et variert romforløp der tverrbærerne eksponeres.
Juryen har tro på at de kraftige stålplatebærerne der kjørebanen bæres i en ”stålkurv” vil gi
den ønskede signaleffekten og forslaget har potensial til å bli et landemerke. Ferrari har et
spennende grep der stålbærerne gis en egenartet form og farge, og danner en skjerm langs
begge sider av broen. Skjermen krever en god utforming for at broen skal fremstå som en
attraktiv portal inn i området. Slik forslaget er presentert fremstår ikke det formale uttrykket
som ferdig bearbeidet.
En videreutvikling av utsparingene ville gitt fotgjengerne bedre sikt til sidene. Selv om
stålplatebærerne skal fremstå som kraftige for å fungere som ikoner, mener juryen at en
videre bearbeiding ville gitt skjermene et lettere uttrykk og at utsparingene også ble vinduer
fra broen til landskapet omkring.
Juryen mener at forslaget har et godt potensial til å videreføre elementer fra broen i
gatemøbler eller lekeapparater i boligområdet.
Broen er bygget med stål hovedbæresystem og betongdekke. Spennet er angitt til ca 29-30 m
på hoveddragerne. Siktforholdene i krysset mot Salhusvegen er førende for
landkarplasseringen. Løsningen kan optimaliseres slik at spennvidden kortes ned.
Slike stålkonstruksjoner er svært tunge og må skjøtes på stedet. Det er beskrevet sveising på
stedet, noe som er krevende siden dårlig arbeid vil føre til rust.
Broen har en mer sammensatt konstruksjon enn 7460 og vil være mer krevende å
vedlikeholde.
Rør for vann, avløp, fjernvarme og ledninger er ført gjennom utsparinger i tverrbjelkene. De
kraftige sidedragerne fører til at rørene ikke vil være synlige.
19.11.2010
Side 3 av 5
Ulsetstemma bro – Juryens rapport
Det oppdaterte kostnadsoverslaget viser at broen ikke vil kunne bygges innefor den
budsjetterte rammen på 10,5 mill. Ferrari har en kalkyle på 11,3 mill og i overslaget uttrykkes
fremdeles stor usikkerhet knyttet til gjennomføringskostnad. Med en nødvendig post for
uforutsett på minst 25 % gir det en totalkostnad på vel 14,1 mill. for dette prosjektet.
7460
Broen er bygget med to 3-leddbuer (triangler) av stål plassert på hver side av brobanen.
Veigeometrien fører til at triangelkonstruksjonen får et trapesformet asymmetrisk uttrykk. Tre
tverrbjelker av stål bærer det plasstøpte betongdekket. Den midterste bjelken henges i
trekantens toppunkt, de øvrige forbindes til tre-leddbuen. Tre-leddbuene har 18 m spenn og
avstanden mellom landkarene er 27 m.
Trianglene er tenkt å stå frem som en signatur i landskapet. Terrengforholdene tilsier at det
primært er den delen som stikker opp over veibanen som vil være eksponert. I det første
forslaget synets trianglene for stillferdige til å oppfattes som et landemerke i et landskap der
både terreng og høyspentmaster rager høyere. Etter bearbeidingen har broen blitt høyere og
fått en djervere form. Juryen mener at man gjennom en videre bearbeiding, f. eks. også ved at
en vurderer å ta ut tverrstaget i toppen, kan få en bro som formalt står tydeligere frem og som
på en god måte signaliserer at man ankommer til et sted med klare kvaliteter (Ulsetstemma
boligområde).
Forfatteren har vist at belysning er viktig både for signaleffekten i vinterhalvåret og for at
broen skal oppleves attraktiv for fotgjengere i området.
Det bør arbeides videre med belysningen og vurderes om den kan samordnes med
belysningen i boligområdet for øvrig. De geometriske figurene er etter juryens mening mindre
godt egnet til å videreføres i byinventaret i boligområdets fellesarealer.
Forslaget har en løsning der tre-leddbuen sitt fundament er trukket inn mot midten av broen.
Det medfører at fundamenteringen på nordsiden går 3-4 m lengre ut i stemma enn det som
ligger inne i vedtatt plan. På sørvestsiden vil fundamentet ligge ca 3 m ute i våtmarken. På
sørøstsiden tilsier terrenget at fundamentet for den symmetriske tre-leddbuen ligger på land.
Det medfører at vannspeilet mellom fundamentene reduseres med 20-30 % fra 22-24 m i
reguleringsplanen til 16-19 m i 7460 sitt forslag. På grunn av den symmetriske
bærekonstruksjonen kan ikke fundamentene trekkes lenger inn mot land.
Broen har en konstruksjon som er uproblematisk å bygge og med få usikkerhetsmomenter.
Det er en konstruksjon som er enkel å vedlikeholde.
Rør for vann, avløp, fjernvarme og ledninger er ført gjennom utsparinger i tverrbjelkene.
Rørene vil til en viss grad være synlige under broen, ved å benytte lik størrelse på trekkerørene
får en likevel et ryddig inntrykk.
Kostnadsoverslaget har en kalkyle på 9,2 mill. med et tillegg på 25 % for uforutsett. Det gir en
totalkostnad på 11,5 mill.
19.11.2010
Side 4 av 5
Ulsetstemma bro – Juryens rapport
JURYENS ANBEFALING
Forfatterne bak 7460 har vist stor vilje til å løse oppgaven innenfor de rammene som er stilt til
disposisjon. Broen har den enkleste og mest økonomiske konstruksjonen av de to forslagene.
Juryen vil gi forfatteren honnør for å belyse hvordan man kan benytte lys for å ivareta broen
sin funksjon som landemerke, også i den mørke årstiden. Ved videre detaljering vil broen
kunne fremstå som det ønskede ikonet for Ulsetstemma. Juryen anbefaler at forfatteren av
utkast med motto 7460 engasjeres til oppdrag med design og prosjektering av bro over
Ulsetstemma.
Bergen 19. november 2010
19.11.2010
Side 5 av 5