Metoder for tørking av nyhøstet potet. Gunnar Schmidt, Hedmark

Metoder for tørking av nyhøstet
potet
Innlegg for Fagsamling for potetbransjen,
På Skaslien Gjestgiveri 16/1-2012.
Gunnar Schmidt
Maskinteknisk rådgiver
Maskinteknisk rådgiving
Hedmark
Landbruksrådgiving
Metoder til tørking av potet
Formål med tørking
Å ta bort den mengde fukt, som finnes på
potetenes overflate umiddelbart etter opptak.
I tillegg å ta bort fukt, som finnes i jord og klump
imellom potetene.
Mål
Å forbedre lagringen av potet, slik at spreiing og
utvikling av sykdommer i lagerperioden
minimeres – samtidig med at andre parametre på
kvalitet fastholdes !
2
Fukt på potet ?
•
Fukt på potet er forskjellig fra åker til åker, og år til år.
I 2011 var mange ikke bare fuktige med våte; glinsene
blanke av vann. Dette gir gode muligheter for spreiing
av sykdommer !
3
4
Muligheter
1. Frilegging, delvist eller helt
2. La kasser stå ute i 1-2 dage, når vejr og vinn tillater
3. La kasser stå på åpen låve i 1-2 dage, når
4.
5.
6.
temperaturen tillater.
Fylde potetene i trailere med kanal for tørking i
bunnen, og tørke de over natten. Neste dag fyldes
potetene i kasser og settes inn på lageret.
Tørking av kasser med potet, ved å sette op de i
blokker, og tvangsventilere med
undertryksventilasjon
Tørking av kasser på lageret, med ventilasjonsanlegget der, evt. supplert med ekstra vifter, til ventilering
av seneste innsatte mengden.
5
6
7
8
9
•
Tørking i containere, m. kanal på bunn, eller med
dobbeltbunn.
10
•
Tømning av containere.
11
12
Tørking ?
• Tørking betyr tørking av hele mengden – ikke bare på
overflaten.
13
Fugt på potet
14
15
16
Sølvskurv
17
Verktøy mot sølvskurv
• Sølvskurv er en sykdom, som utvikles på lageret,
spesielt når der er fugt eller vann på overflaten av
knollene.
Problemer med sølvskurv kan reduseres eller
unngås med følgende:
1. Rengøre lageret, dvs. vaske og desinfisere såvel
lagerrom, som kasser og utstyr.
2. Fort tørkning av fuktige knoller.
3. Sikre at der ikke på noe tidspunkt i lagerperioden
oppstår kondens på knollene
18
Lagring av poteter
a)
b)
Lagring af poteter skal ske, så man undgår frit vand
(kondens mm) på knoldene.
I lagerperioden bør man holde høj relativ luftfugtighed,
gerne 92 -96%. Lavere rel. fugt giver større vægttab.
(hurtig tørking motvirker dannelse av sølvskurv og
motvirker utvikling av andre syksommer på lageret,
bl.a. phoma).
Fort tørkning av potet på lageret
Til fort tørkning af potetene kan man anvende 2 ulike
metoder,
• A) Ventilere ekstra på de poteter, der er satt inn på
lageret de seneste 24 timer, med løs vifte.
• B) Tvangsventilere potetene i kassene, enten på
lagerrommet, i annet rom eller utenfor.
20
Tvangsventilasjon
Prinsipsnit av tvangsventilasjon med undertrykk
21
Tvangsventilasjon - utenfor
Her er sat op en blokk
med kasser utenfor.
Hele blokken er
dækket av, av
pressenning, så
potetene er
beskyttet mot regn.
Når anlegget stoppes,
skal pressenningen
fjernes i løpet av
max 1 time.
22
Pressenning med
innsveiste stivere
Vifter
Spesifikasjon av vifter
Løse vifter i potetlageret Till tvangsventilasjon
Spesifikk luftmengde pr
ton pr time
-
Minst 200 m3/ton/h, og
gjerne op til 4 – 600.
Luftmengde
5.000 – 25.000 m3
Tryk
50 – 100 Pa
(5 – 10 mmVs)
150 – 400 Pa
(15 – 40 mmVs
Turtal
Max 1450 /min
Max 1450 / min
-
• Spenning, volt: 230 V, og evt. 400 Volt.
• Sikkerhetsnet montert i begge ender.
• Viftene skal helst være utstyrt med ”innløpstrakt”
(diffuser-ring).
24
Maskinteknisk rådgiving
Maskinteknisk rådgiving er bla. spesialviten innen:
• Maskinkostnader
• Valg, innstilling og bruk
• Jordarbeiding & såing
• Tørking og lagring av korn og frø
• Teknik og utstyr til potetproduksjon
• Lager til potet og grønnsaker
• Åkersprøyter; dyseteknik mv
• Høsteteknik til korn og frø
• Vanningsanlegg
• Energi; biovarme mv.
Andre spørsmål: Forhør !
- nøytral faktabasert rådgiving !
Maskinteknisk rådgiving
Hedmark
Landbruksrådgiving
Fejl i lageret ?
Innstilling av ventilationsanlægget
•
I lagerperioden, uden behov for at nedkøle
○ Anlægget skal kunne cirkulere luften i lageret et antal gange i
døgnet, i et antal minutter ad gangen fx 4 x 15 minutter.
Både antal gange og antal minutter pr gang skal kunne
indstilles hver for sig.
Formål: at få ventileret varmeproduktion bort fra de knolde,
som producerer mest varme,
- at sikre at der ikke opstår kondens,
- og at få varmen til nå frem til termoføleren, så nedkølingen
kan startes ved behov.
Innstilling av ventilasjonsanlegget
Mål:
Lageropgaven skal løses, så poteten bliver lagret
bedst muligt, med lavest muligt antal driftstimer på
ventilationsanlægget. Samtidig må der ikke på
noget tidspunkt være kondens på knollene i
lageret.
Endelig er det målet samtidig å holde luftfugtigheden
på et høgt nivå, gjerne på 95% rel. fugt eller mer.
Lagerfeil og lagersykdommer
Lagerfeil
• Groing på lageret
• Råd på lageret
Sygdommer
• Tørråte (tørråte)
• Knolde, som er kvalt af vand
• Phoma
• Sølvskurv
• Blæreskurv (skin spot; polyscytalum pustulans)
Lagerfeil…
Groing på lageret
Årsager til groing er
• for høy lagertemperatur
• svingende lagertemperatur, så temperaturen i
perioder kommer for langt opp.
Sortert potet har høyere respiration end u-sorterte;
respiration giver varme og vanddamp.
Lagerfeil..
Råd i lageret
Råd opstår pga. dårlige potet, dvs. pga. sykdommer og
evt. Kvalte potetknolde.
Råd udvikles på lageret pga. manglende handling fra
den, der betjener lageret !
Lagersykdomme
Tørråte i knolle på lageret
Knolde infiseres i marken, via angreb igennem blade og
stengel.
Svagt angrebne knolde vil se sunde ud ved
indlagringen, eller kun vise små tegn på at være
smittet. Er knolden fugtig, kan det være umuligt at se.
Smittede knolde vil ofte rådne – delvist eller helt – i
løbet af lagerperioden.
Lagersykdomme
Knolde, som er kvalt af vand
En potetknold, som dekkes av en vandfilm i 24 timer
eller mer, vil rådne pga. den er blevet kvalt af mangel
på O2.
Hvis knoldene tørres inden indlagringen, vil man ofte
kunne spotte de knolde, som er ødelagt og derfor vil
rådne.
Lagersykdomme
Phoma
• Phoma er en sygdom, som udvikles på lageret. Selve
smitten sker i forbindelse med at knoldene håndteres,
fx ved:
○ Optagning
○ Indlagring
○ Sortering
○ Lægning.
•
Smitten er sker ved udveksling af saft knoldene
imellem – derfor skyldes sygdommen mangel på
hygiejne.
Lagersykdomme
Sølvskurv
• Udvikles i lagerperioden, hvis knoldene har været
fugtige i for lang tid.
• Kondens på knoldene i lageret
• Manglende tørring efter optagningen, eller
tørreprocessen har taget for lang tid.
Lagersykdomme
Blæreskurv (skin spot; polyscytalum pustulans)
• En sygdom, som er ret ukendt i DK. I andre lande
findes info om sygdommen, bla. i England. Læs bl.a.
på www.potato.org
Hefte:
Lagring af kartofler Etablering og drift af eget kartoffellager.
Udgivet i 2006 af Dansk Landbrugsrådgivning, Landscentret.
Suppleret med et antal byggeblade,
som beskriver en række detaljer
omkring etablering af lagre.
Læs mere på www.lr.dk
Kan kjøpes hos Hedmark Landbruksrådgiving,
120,- kr / stk.
Takk for oppmerksomheten !
Gunnar Schmidt
Maskinteknisk rådgiver,
Hedmark Landbruksrådgiving
Tlf. +47 469 42 600,
E-mail: [email protected],
Web: hedmark.lr.no
41
42
Kjøleanlegg
43
Kjøleanleggets komponenter
Kompressorkjøl består av et anlæg med følgende
komponenter
1. En fordamper = varmeoptager
2. Kompressor = pumpe
3. Kondensator = radiator, som afgiver varmen igen.
Det simple anlegg
Kan dette lade sig gjøre ???
• Flydende kvælstof,
kogepunkt -196°C v. 1
Bar tryk
•
Isblok, fx -40°C
Fysiske prinsipper, love & regler
Arbeide
Effekt
Arbeide måles i Nm
Effekt måles i Joule/sek
1 KWh
=
=
=
=
=
energimengde
energi pr. tidsenhet.
Joule (eller kWh)
Watt (eller kW)
3,6 MJ
Omregning imellom kCal og kW:
kCal * 4,18
= kW (effekt)
kCal pr time/861
= kW (effekt).
Væskers kokepunkt
•
Jo lavere trykk i væsken,
jo lavere kokepunkt !
Fysiske prinsipper, love & regler
Vann:
I et kjøleanlegg reguleres temperaturen på
kjølesiden ved å
regulere trykket i
fordamperen, hvor
veske fordamper og
derved fører bort
energi.
Tryk,
Kogepunkt Tryk,
temp.
Kogepunkt
temp.
Ata
C
Ata
C
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
60
75
86
93
99
2,0
4,0
6,0
8,0
10,0
120
143
158
170
179
Væskefysik..
•
•
Væsker, der fordamper
(går fra flytende form til
gasform), tar opp / binder
energi.
Væsker, der kondenserer (går
fra gasform til flytende form),
avgiver / frigiver energi.
Slik fungerer kjølekretsløpet
•
•
•
Kompressoren driver
systemet.
Det røde rør tv. er den
varme del, som avsetter
varme.
Det blå th. er den kolde
del, som tar opp varme.
Kjøleanlegget
Fordamper
Kompressor og kondensator
52
Dimensjonering
Et kjøleanlegg dimensjoneres hver gang på nytt !
Ikke noe med ”Vi pleier å..”
I dimensjoneringen skal inngå:
• Lagerklima, dvs. temperatur og relativ fukt.
• Evt. krav til luftsirkulasjon – mengder.
• Kjøleeffekt.
55
Lagerklima
• 4°C og 95% rel. fukt.
56
Delta-t
• Delta-t (∆-t) er
•
temperaturforskjellen
imellom kjøleflaten og
ønsket romtemperatur.
Jo høyere rel. fukt man
ønsker i kjølerommet,
des lavere må ∆-t være.
•
• Ved en ønsket rel. fukt
på 95% må ∆-t være
max 5°C.
•
Ved billige kjøleanlegg
er ∆-t ofte både 7 og
8°C.
Jo lavere ∆-t, jo mindre kjøleeffekt per m2
kjøleflate -> der må velges en fordamper med
fler m2 kjøleflate !
57
Varmens vej inn i- og ud af huset
Varmetransmissjonen igjennom golv, vegge og
tak avhenger av:
• Temperaturforskjel imellom inne- og ute, og
• Isolasjon (U-verdi)
Størrelse på anlegget
Eksempel:
Anlegget skal kunne løse
følgende oppgave:
• Senke temperaturen på
produktet og fastholde
temperaturen, under de
temperaturforholdene
som finnes ute.
Kjølerom til 20,0
ton potet
Utetemperatur 15°C.
Varmetap
Luftbyte i lagerrommet
Åndingsvarme
Lys og gaffeltruck
Sub-total
Nedkjøling av produkt,
0,5°C / døgn
Energi / døgn
v. 20 driftstimer / døgn
+ intern ventilasjon,
fordamper mv
Nødvendig kjøleeffekt
10,58
2,7
7,2
2,4
22,88
kWh
kWh
kWh
kWh
kWh
10,7 kWh
33,58 kWh
1,7 kW
0,3 kW
2,0 kW
59
Skal anlegget anvendes til ulike
produkter ?
•
•
Hvis anlegget skal
anvendes til ulike
produkter, som har hver
sine krav til lagerklima,
må anlegget kunne
reguleres av brukeren.
Behov: Elektronisk
regulering av trykk i
kjølekretsløp, fx
Danfoss eller
tilsvarende.
Sikkerhet mot lav temperatur
•
•
Alle ventilasjons- &
kjøleanlegg må ha et
uavhengigt system, til
sikring mot
underavkjøling av
produktet.
Det betyr at anlegge må
ha særskilt termostat og
særskilt bryter, som kan
slå av anlegget ved
kritisk lav temperatur !
Kjølemidler
En rekke av kjølemidlene er miljøbelastende og er derfor
avgiftsbelagte.
• R 134A
• R404A
• R407C m.fl
Alternativer:
Anvende anlegg med færre kg fylling per kretsløp
Anvende anlegg med færre kg fylling totalt, og supplere
med et vann / brine kretsløp.
Velge anlegg med en av de naturlige kjølemidler:
Vann, CO2, propangas eller ammoniak. Den minst
problematiske av disse er CO2, men anlegg pt. for dyre.
Vand – til vand kjøleanlegg
Dette anlegg har et
kjølekretsløp
med en
beskjeden
mengde
kjølegass.
En varmepumpe…
Et vann-til-vann annlegg
Vann- / brineanlegg
Kjøleanlegg med vann /
brine som kuldebærer:
+ Mindre fylling med
kjølegass.
+ Lettere å styre
temperaturforhold og
sikre lav delta-t (∆-t)
+ Enklere med sentral
kjøleanlegg og å
distribuere kalt vann til de
rommene, hvor kjøl
kreves
Ulemper:
• Flere komponenter og
derfor dyrere i
etablering
• Bruker mer strøm til
driften (for å fjerne den
samme
energimengden).
Når er det behov for kjøleanlegg ?
• Når utelufttemperaturen er for høy til å senke
•
lagerets temperatur til det ønskede nivå, med den
ønskede senkehastighet,
eller hvis kjøling med uteluften ikke klarer å
fastholde lagertemperaturen på ønsket nivå.
Ofte gis behov for kjølelager ved:
• Tidlig høst av produktet (fx ny potet).
• Lagring sent på lagersesonen, fx till april – juni.
Det beste kjøleanlegg er..
Det anlegget, som klarer å løse oppgaven med
færrest antall driftstimer !
For å få sukses med lagring av potet, frukt og
grønnt er den viktigste parameter ?
Den, der betjener klimaanleggene i lageret !!!
Avslutning
• Et kjøleanlegg oppbygges til den oppgaven, det skal
•
•
•
•
•
løse.
Fastlegg behov, både någældende behov og behov
om 3 – 5 år, før innhenting av anbud.
Få gjerne mer enn et anbud !
Få bare anbud fra de, du gjerne ser får ordren.
Dersom der er fasiliteter, du velger bort pga. pris,
husk da å notere dette.
Ha en god begrunnelse for valgene dine – og husk:
Hva andre kjøpere gjør, er ikke noen begrunnelse !
Hefte:
Lagring af kartofler Etablering og drift af eget kartoffellager.
Udgivet i 2006 af Dansk Landbrugsrådgivning, Landscentret.
Suppleret med et antal byggeblade,
som beskriver en række detaljer
omkring etablering af lagre.
Læs mere på www.lr.dk
Kan kjøpes hos Hedmark Landbruksrådgiving,
120,- kr / stk.
Takk for oppmerksomheten !
Gunnar Schmidt
Maskinteknisk rådgiver,
Hedmark Landbruksrådgiving
Tlf. +47 469 42 600,
E-mail: [email protected],
Web: hedmark.lr.no
70