Metoder for tørking av nyhøstet potet Innlegg for Fagsamling for potetbransjen, På Skaslien Gjestgiveri 16/1-2012. Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver Maskinteknisk rådgiving Hedmark Landbruksrådgiving Metoder til tørking av potet Formål med tørking Å ta bort den mengde fukt, som finnes på potetenes overflate umiddelbart etter opptak. I tillegg å ta bort fukt, som finnes i jord og klump imellom potetene. Mål Å forbedre lagringen av potet, slik at spreiing og utvikling av sykdommer i lagerperioden minimeres – samtidig med at andre parametre på kvalitet fastholdes ! 2 Fukt på potet ? • Fukt på potet er forskjellig fra åker til åker, og år til år. I 2011 var mange ikke bare fuktige med våte; glinsene blanke av vann. Dette gir gode muligheter for spreiing av sykdommer ! 3 4 Muligheter 1. Frilegging, delvist eller helt 2. La kasser stå ute i 1-2 dage, når vejr og vinn tillater 3. La kasser stå på åpen låve i 1-2 dage, når 4. 5. 6. temperaturen tillater. Fylde potetene i trailere med kanal for tørking i bunnen, og tørke de over natten. Neste dag fyldes potetene i kasser og settes inn på lageret. Tørking av kasser med potet, ved å sette op de i blokker, og tvangsventilere med undertryksventilasjon Tørking av kasser på lageret, med ventilasjonsanlegget der, evt. supplert med ekstra vifter, til ventilering av seneste innsatte mengden. 5 6 7 8 9 • Tørking i containere, m. kanal på bunn, eller med dobbeltbunn. 10 • Tømning av containere. 11 12 Tørking ? • Tørking betyr tørking av hele mengden – ikke bare på overflaten. 13 Fugt på potet 14 15 16 Sølvskurv 17 Verktøy mot sølvskurv • Sølvskurv er en sykdom, som utvikles på lageret, spesielt når der er fugt eller vann på overflaten av knollene. Problemer med sølvskurv kan reduseres eller unngås med følgende: 1. Rengøre lageret, dvs. vaske og desinfisere såvel lagerrom, som kasser og utstyr. 2. Fort tørkning av fuktige knoller. 3. Sikre at der ikke på noe tidspunkt i lagerperioden oppstår kondens på knollene 18 Lagring av poteter a) b) Lagring af poteter skal ske, så man undgår frit vand (kondens mm) på knoldene. I lagerperioden bør man holde høj relativ luftfugtighed, gerne 92 -96%. Lavere rel. fugt giver større vægttab. (hurtig tørking motvirker dannelse av sølvskurv og motvirker utvikling av andre syksommer på lageret, bl.a. phoma). Fort tørkning av potet på lageret Til fort tørkning af potetene kan man anvende 2 ulike metoder, • A) Ventilere ekstra på de poteter, der er satt inn på lageret de seneste 24 timer, med løs vifte. • B) Tvangsventilere potetene i kassene, enten på lagerrommet, i annet rom eller utenfor. 20 Tvangsventilasjon Prinsipsnit av tvangsventilasjon med undertrykk 21 Tvangsventilasjon - utenfor Her er sat op en blokk med kasser utenfor. Hele blokken er dækket av, av pressenning, så potetene er beskyttet mot regn. Når anlegget stoppes, skal pressenningen fjernes i løpet av max 1 time. 22 Pressenning med innsveiste stivere Vifter Spesifikasjon av vifter Løse vifter i potetlageret Till tvangsventilasjon Spesifikk luftmengde pr ton pr time - Minst 200 m3/ton/h, og gjerne op til 4 – 600. Luftmengde 5.000 – 25.000 m3 Tryk 50 – 100 Pa (5 – 10 mmVs) 150 – 400 Pa (15 – 40 mmVs Turtal Max 1450 /min Max 1450 / min - • Spenning, volt: 230 V, og evt. 400 Volt. • Sikkerhetsnet montert i begge ender. • Viftene skal helst være utstyrt med ”innløpstrakt” (diffuser-ring). 24 Maskinteknisk rådgiving Maskinteknisk rådgiving er bla. spesialviten innen: • Maskinkostnader • Valg, innstilling og bruk • Jordarbeiding & såing • Tørking og lagring av korn og frø • Teknik og utstyr til potetproduksjon • Lager til potet og grønnsaker • Åkersprøyter; dyseteknik mv • Høsteteknik til korn og frø • Vanningsanlegg • Energi; biovarme mv. Andre spørsmål: Forhør ! - nøytral faktabasert rådgiving ! Maskinteknisk rådgiving Hedmark Landbruksrådgiving Fejl i lageret ? Innstilling av ventilationsanlægget • I lagerperioden, uden behov for at nedkøle ○ Anlægget skal kunne cirkulere luften i lageret et antal gange i døgnet, i et antal minutter ad gangen fx 4 x 15 minutter. Både antal gange og antal minutter pr gang skal kunne indstilles hver for sig. Formål: at få ventileret varmeproduktion bort fra de knolde, som producerer mest varme, - at sikre at der ikke opstår kondens, - og at få varmen til nå frem til termoføleren, så nedkølingen kan startes ved behov. Innstilling av ventilasjonsanlegget Mål: Lageropgaven skal løses, så poteten bliver lagret bedst muligt, med lavest muligt antal driftstimer på ventilationsanlægget. Samtidig må der ikke på noget tidspunkt være kondens på knollene i lageret. Endelig er det målet samtidig å holde luftfugtigheden på et høgt nivå, gjerne på 95% rel. fugt eller mer. Lagerfeil og lagersykdommer Lagerfeil • Groing på lageret • Råd på lageret Sygdommer • Tørråte (tørråte) • Knolde, som er kvalt af vand • Phoma • Sølvskurv • Blæreskurv (skin spot; polyscytalum pustulans) Lagerfeil… Groing på lageret Årsager til groing er • for høy lagertemperatur • svingende lagertemperatur, så temperaturen i perioder kommer for langt opp. Sortert potet har høyere respiration end u-sorterte; respiration giver varme og vanddamp. Lagerfeil.. Råd i lageret Råd opstår pga. dårlige potet, dvs. pga. sykdommer og evt. Kvalte potetknolde. Råd udvikles på lageret pga. manglende handling fra den, der betjener lageret ! Lagersykdomme Tørråte i knolle på lageret Knolde infiseres i marken, via angreb igennem blade og stengel. Svagt angrebne knolde vil se sunde ud ved indlagringen, eller kun vise små tegn på at være smittet. Er knolden fugtig, kan det være umuligt at se. Smittede knolde vil ofte rådne – delvist eller helt – i løbet af lagerperioden. Lagersykdomme Knolde, som er kvalt af vand En potetknold, som dekkes av en vandfilm i 24 timer eller mer, vil rådne pga. den er blevet kvalt af mangel på O2. Hvis knoldene tørres inden indlagringen, vil man ofte kunne spotte de knolde, som er ødelagt og derfor vil rådne. Lagersykdomme Phoma • Phoma er en sygdom, som udvikles på lageret. Selve smitten sker i forbindelse med at knoldene håndteres, fx ved: ○ Optagning ○ Indlagring ○ Sortering ○ Lægning. • Smitten er sker ved udveksling af saft knoldene imellem – derfor skyldes sygdommen mangel på hygiejne. Lagersykdomme Sølvskurv • Udvikles i lagerperioden, hvis knoldene har været fugtige i for lang tid. • Kondens på knoldene i lageret • Manglende tørring efter optagningen, eller tørreprocessen har taget for lang tid. Lagersykdomme Blæreskurv (skin spot; polyscytalum pustulans) • En sygdom, som er ret ukendt i DK. I andre lande findes info om sygdommen, bla. i England. Læs bl.a. på www.potato.org Hefte: Lagring af kartofler Etablering og drift af eget kartoffellager. Udgivet i 2006 af Dansk Landbrugsrådgivning, Landscentret. Suppleret med et antal byggeblade, som beskriver en række detaljer omkring etablering af lagre. Læs mere på www.lr.dk Kan kjøpes hos Hedmark Landbruksrådgiving, 120,- kr / stk. Takk for oppmerksomheten ! Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver, Hedmark Landbruksrådgiving Tlf. +47 469 42 600, E-mail: [email protected], Web: hedmark.lr.no 41 42 Kjøleanlegg 43 Kjøleanleggets komponenter Kompressorkjøl består av et anlæg med følgende komponenter 1. En fordamper = varmeoptager 2. Kompressor = pumpe 3. Kondensator = radiator, som afgiver varmen igen. Det simple anlegg Kan dette lade sig gjøre ??? • Flydende kvælstof, kogepunkt -196°C v. 1 Bar tryk • Isblok, fx -40°C Fysiske prinsipper, love & regler Arbeide Effekt Arbeide måles i Nm Effekt måles i Joule/sek 1 KWh = = = = = energimengde energi pr. tidsenhet. Joule (eller kWh) Watt (eller kW) 3,6 MJ Omregning imellom kCal og kW: kCal * 4,18 = kW (effekt) kCal pr time/861 = kW (effekt). Væskers kokepunkt • Jo lavere trykk i væsken, jo lavere kokepunkt ! Fysiske prinsipper, love & regler Vann: I et kjøleanlegg reguleres temperaturen på kjølesiden ved å regulere trykket i fordamperen, hvor veske fordamper og derved fører bort energi. Tryk, Kogepunkt Tryk, temp. Kogepunkt temp. Ata C Ata C 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 60 75 86 93 99 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 120 143 158 170 179 Væskefysik.. • • Væsker, der fordamper (går fra flytende form til gasform), tar opp / binder energi. Væsker, der kondenserer (går fra gasform til flytende form), avgiver / frigiver energi. Slik fungerer kjølekretsløpet • • • Kompressoren driver systemet. Det røde rør tv. er den varme del, som avsetter varme. Det blå th. er den kolde del, som tar opp varme. Kjøleanlegget Fordamper Kompressor og kondensator 52 Dimensjonering Et kjøleanlegg dimensjoneres hver gang på nytt ! Ikke noe med ”Vi pleier å..” I dimensjoneringen skal inngå: • Lagerklima, dvs. temperatur og relativ fukt. • Evt. krav til luftsirkulasjon – mengder. • Kjøleeffekt. 55 Lagerklima • 4°C og 95% rel. fukt. 56 Delta-t • Delta-t (∆-t) er • temperaturforskjellen imellom kjøleflaten og ønsket romtemperatur. Jo høyere rel. fukt man ønsker i kjølerommet, des lavere må ∆-t være. • • Ved en ønsket rel. fukt på 95% må ∆-t være max 5°C. • Ved billige kjøleanlegg er ∆-t ofte både 7 og 8°C. Jo lavere ∆-t, jo mindre kjøleeffekt per m2 kjøleflate -> der må velges en fordamper med fler m2 kjøleflate ! 57 Varmens vej inn i- og ud af huset Varmetransmissjonen igjennom golv, vegge og tak avhenger av: • Temperaturforskjel imellom inne- og ute, og • Isolasjon (U-verdi) Størrelse på anlegget Eksempel: Anlegget skal kunne løse følgende oppgave: • Senke temperaturen på produktet og fastholde temperaturen, under de temperaturforholdene som finnes ute. Kjølerom til 20,0 ton potet Utetemperatur 15°C. Varmetap Luftbyte i lagerrommet Åndingsvarme Lys og gaffeltruck Sub-total Nedkjøling av produkt, 0,5°C / døgn Energi / døgn v. 20 driftstimer / døgn + intern ventilasjon, fordamper mv Nødvendig kjøleeffekt 10,58 2,7 7,2 2,4 22,88 kWh kWh kWh kWh kWh 10,7 kWh 33,58 kWh 1,7 kW 0,3 kW 2,0 kW 59 Skal anlegget anvendes til ulike produkter ? • • Hvis anlegget skal anvendes til ulike produkter, som har hver sine krav til lagerklima, må anlegget kunne reguleres av brukeren. Behov: Elektronisk regulering av trykk i kjølekretsløp, fx Danfoss eller tilsvarende. Sikkerhet mot lav temperatur • • Alle ventilasjons- & kjøleanlegg må ha et uavhengigt system, til sikring mot underavkjøling av produktet. Det betyr at anlegge må ha særskilt termostat og særskilt bryter, som kan slå av anlegget ved kritisk lav temperatur ! Kjølemidler En rekke av kjølemidlene er miljøbelastende og er derfor avgiftsbelagte. • R 134A • R404A • R407C m.fl Alternativer: Anvende anlegg med færre kg fylling per kretsløp Anvende anlegg med færre kg fylling totalt, og supplere med et vann / brine kretsløp. Velge anlegg med en av de naturlige kjølemidler: Vann, CO2, propangas eller ammoniak. Den minst problematiske av disse er CO2, men anlegg pt. for dyre. Vand – til vand kjøleanlegg Dette anlegg har et kjølekretsløp med en beskjeden mengde kjølegass. En varmepumpe… Et vann-til-vann annlegg Vann- / brineanlegg Kjøleanlegg med vann / brine som kuldebærer: + Mindre fylling med kjølegass. + Lettere å styre temperaturforhold og sikre lav delta-t (∆-t) + Enklere med sentral kjøleanlegg og å distribuere kalt vann til de rommene, hvor kjøl kreves Ulemper: • Flere komponenter og derfor dyrere i etablering • Bruker mer strøm til driften (for å fjerne den samme energimengden). Når er det behov for kjøleanlegg ? • Når utelufttemperaturen er for høy til å senke • lagerets temperatur til det ønskede nivå, med den ønskede senkehastighet, eller hvis kjøling med uteluften ikke klarer å fastholde lagertemperaturen på ønsket nivå. Ofte gis behov for kjølelager ved: • Tidlig høst av produktet (fx ny potet). • Lagring sent på lagersesonen, fx till april – juni. Det beste kjøleanlegg er.. Det anlegget, som klarer å løse oppgaven med færrest antall driftstimer ! For å få sukses med lagring av potet, frukt og grønnt er den viktigste parameter ? Den, der betjener klimaanleggene i lageret !!! Avslutning • Et kjøleanlegg oppbygges til den oppgaven, det skal • • • • • løse. Fastlegg behov, både någældende behov og behov om 3 – 5 år, før innhenting av anbud. Få gjerne mer enn et anbud ! Få bare anbud fra de, du gjerne ser får ordren. Dersom der er fasiliteter, du velger bort pga. pris, husk da å notere dette. Ha en god begrunnelse for valgene dine – og husk: Hva andre kjøpere gjør, er ikke noen begrunnelse ! Hefte: Lagring af kartofler Etablering og drift af eget kartoffellager. Udgivet i 2006 af Dansk Landbrugsrådgivning, Landscentret. Suppleret med et antal byggeblade, som beskriver en række detaljer omkring etablering af lagre. Læs mere på www.lr.dk Kan kjøpes hos Hedmark Landbruksrådgiving, 120,- kr / stk. Takk for oppmerksomheten ! Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver, Hedmark Landbruksrådgiving Tlf. +47 469 42 600, E-mail: [email protected], Web: hedmark.lr.no 70