Grovfôrsesongen 2010 - Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen

Norsk Gudbrandsdalen
Landbruksrådgiving
Medlemsskriv nr 5 - oktober 2010 - Årgang 10
Innhald
Enkel og driftsikker møkkspreder utvikla i
gardsverksted på Dovre .............................. s 1
Grovfôrsesongen 2010 ............................... s 2
Litt om miljøplan ........................................ s 3
Veien til bedre pløying ................................ s 3
Informasjon om NLR Gudbrandsdalen ....... s 4
Variabel, men ikke så aller verst
vekstsesong for potet i 2010 ........................ s 5
Kornsesongen 2010..................................... s 6
Kjøp av såkorn for sesongen 2011 .............. s 6
Mer økologisk korndyrking ......................... s 7
Oppsummering av vånd 2010! .................... s 8
Restaurering av våtmarksområder ............. s 9
Gjødselkjøp for sesongen 2011 ................. s 10
Er det farlig å bruke ensileringsmiddel i
hestefôr?.................................................... s 10
Ammoniakkbehandla halm - dyrt eller billig
fôr? ............................................................ s 12
Enkel og driftsikker møkkspreder
utvikla i gardsverksted på Dovre
Ola Trond Siljehaugen driver med
ammekyr på solsida på Dovreskogen.
Han drev tidligere med mjølkekyr, og
har som mange andre gardbrukere
træla og brukt mye tid på møkk og
møkkspredning.
Han har alltid likt å sveise og skru på maskiner og
redskap. Han driver et gardsverksted og tar på seg
mekanisk arbeid og reparasjoner for andre gardbrukere. Siljehaugen har tatt på seg arbeid mest som en
bygdesmed. For å løse opp hard og tørr møkk under
f.eks. ungdyrbinger, har han utvikla enkelt og solid
utstyr som fra møkkristene kan spyle og løse opp tørrmøkk i alle retninger.
Møkksprederutstyret må være solid, slitesterkt og
ikke for dyrt i innkjøp. Foto: Jan-Erik Mæhlum
Utvikling av møkkspreder
I grenda der han driver er det ikke mange flate jorder. Det er helling stort sett overalt og såpass bratte
bakker at det ikke er forsvarlig å kjøre på møkk med
tankvogn.
Derfor har Siljehaugen og noen naboer lang
erfaring med møkkhandtering gjennom pumper
og slepeslange. Den største ulempen med vanlig
bladspreder og gylle i bratte bakker er avrenning på
overflata. Ved å skyte møkka ned i bakken, går det
an å få på mer gylle i bratte bakker der det virkelig
er behov. En annen ulempe med vanlig bladspreder
er vind og avdrift, med sprederen til Siljehaugen
forsvinner mindre nitrogen til himmels.
Som det går fram av bildet på forrige side, er det
to ”kamaksler” som roterer inni to solide firkantrør
med påsveisa ”slepesko”. En oljemotor med kjededrift for hvert rør driver de roterende akslingene.
Hullene i firkantrørene tettes ikke av gras og fôrrester. Etter spredning av 2.500 m3 blautgjødsel/gylle
i høst, er det ingen form for slitasje på utstyret. Det
er ingen sak å montere sprederen på tankvogn, det
som må til er to enkeltvirkende hydraulikkuttak.
Demonstrasjonsmodellen er 4 meter brei, men det er
kurant å doble bredden. Siljehaugen har søkt patent
på møkksprederen.
Så enkelt som mulig
Hele filosofien bak utviklinga av møkksprederutsyret
til gardbrukeren på Dovreskogen er basert på at det
skal være så enkelt som det går an. Utstyret må være
solid og slitesterkt og ikke for dyrt i innkjøp, og det
skal være unødvendig å kjøpe dyre reservedeler.
Hvis noe må skiftes må det være enkelt, alle skal
forstå hvordan det fungerer og de fleste skal ha mulighet til å reparere sjøl.
Ellers gjelder det samme her som ved all handtering av blautgjødsel gjennom slepeslanger, at det
må være tilsatt rikelig med vatn - kapasiteten øker
ved større vanninnblanding. På demonstrasjonen på
Dovre ble det kjørt med ca 100 m3 i timen.
Jan-Erik Mæhlum
Grovfôrsesongen 2010
Forholdene i Gudbrandsdalen
varierer svært mye og det er ikke
lett å gi fullgode beskrivelser av
vekstforholdene.
Noen punkter kan likevel nevnes:
1. Soppskader på enga ga tynn eng flere steder.
Noen måtte reparere eller så opp att hele skifter.
Erfaringene med direktesåing var variable. Fra
Lesja blir det meldt om uvanlig god overvintring.
2. Tørke gjorde at mange satte i gang med å vatne
graset. Noen rakk å få høstet tørt og fint fôr før
regnet satte inn i slutten av juni. Senere kom det
regn som vanskeligjorde slåtten. Måtte du vente
2
med slåtten, kan dette ha gått ut over kvaliteten
av graset. Er du i tvil på kvaliteten, så send inn ei
fôrprøve.
3. Kvasse regnskurer ga lokalt mye erosjon på
nysådde, bratte arealer. Dette gjaldt særlig for de
som tok ei kjemisk vårbrakking før de sådde gjenlegg litt ut i juni. Kanskje er erosjonsfaren mindre
hvis en brakker jorda om høsten og sår gjenlegget
tidlig om våren? På brattlendt jord bør en vurdere
å så med bygg eller havre som dekkvekst. Kornet
spirer raskt og beskytter jorda bedre mot erosjon
enn et rent gjenlegg.
4. I Midtdalen kom det 350 mm nedbør fra mai til
oktober. Dette er mer enn normalt.
Bjørn Lilleeng
Møteserie med Åshild
Randby
Autorisasjonskurs
plantevern 2011
Vi arbeider med å få til møter med forsker
Åshild Randby. Åshild er både en flink forsker
og formidler. Hun har nå avsluttet forskningsprosjektet ”Mer og bedre grovfôr”. Møtene
vil bli avertert. Møt da opp og få oppdaterte
kunnskaper om fôring av mjølkeku, geit og sau.
I februar 2011 startar nytt autorisasjonskurs i bruk
av plantevernmiddel for nye brukarar eller for dei
som skal fornye. Beviset er gyldig i 10 år.
For påmelding ta kontakt med Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen. Ring eit av kontora
eller direkte til mobilen til Eivind Bergseth med
nr. 952 00 352 eller e-post [email protected].
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 5-2010
Litt om miljøplan
Vinteren nærmer seg raskt, snøen vil
snart melde seg, og kvardagen blir
kanskje litt mindre hektisk rundt om på
gardane. Dette kan vera ei god tid for å
sjå litt på ”papira”.
Alle som søkjer om produksjonstilskot, skal ha
miljøplan trinn 1. At den er på plass er ein føresetnad
for å motta fullt produksjonstilskot.
Miljøplanen skal i stutte trekk innehalde:
• Kart over jordbruksareala som føretaket disponerer (både eigd og leigd areal).
• Gjødslingsplan.
• Sprøytejournal (for dei føretaka der det er aktuelt).
• Sjekkliste (for miljøomsyn ved jordbruksdrift).
• Tiltaksplan.
• Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak.
Kart, gjødslingsplan, sprøytejournal og dokumentasjon på gjennomføring av tiltak skal vera oppdaterte
til ei kvar tid.
Dokumentasjon knytt til miljøplanen skal oppbevarast på føretaket i 10 år.
Sjekklista og tiltaksplan skal vera ferdig innan 15. november kvart år. Lista er å finna på
Statens landbruksforvaltning sine sider, www.slf.
dep.no under: Areal og miljø\ Miljø i jordbruket\
Bondens miljøplan\Skjema. Eller kontakt oss i
Landbruksrådgivinga, vi har sjekkliste med rettleiing, og kan hjelpe til med miljøplanen.
Ingebjørn Ekre
Veien til bedre pløying
Pløying legger grunnlag for såbedet og
er i seg sjøl et ugrastiltak, vel å merke
når plogen har riktig utstyr og er riktig
innstilt.
All jordarbeiding skal ha som formål å bedre vekstforholda for kulturplantene. Rett utført jordarbeiding
er enormt viktig for å få optimal effekt mot rotugras.
Riktig pløying, slik at det er fullstendig gjennomskjæring, at alle velter er like brede og høge, osv
er viktig for at alle etterfølgende arbeidsoperasjoner
som slodding, harving, såing og senere ugrasharving
og radrensing, skal bli optimal. Pløyinga må utføres
når jorda er lagelig for å redusere faren for jordpakking. Det er viktig å velge mellom høst eller vårpløying ut i fra faren for erosjon.
Nyttig pløyehefte
Et nytt fyldig temahefte om pløying er nå produsert.
Legg gjødslingsplan før
kjøp av gjødsel!
Ønskjer du å kjøpe gjødsel tidleg, bør du kontakte
oss i Landbruksrådgivinga for å få lagt gjødslingsplan. Du kan spare både pengar og miljø ved å
legge gjødslingsplanen før du kjøper inn gjødsla.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 5-2010
Den faglige bakgrunn for dette heftet baserer seg på
forskning vedrørende pløying, men også i stor grad
på forfatterens erfaring gjennom mange år.
Forfatter har i all hovedsak vært Kjell Mangerud,
tidligere 1.ammanuensis ved Høgskolen i Hedmark
avd. Blæstad. Forfatteren har undervist studenter ved
Høgskolen i Hedmark gjennom tretti år, vært trener
og dommer i tevlingspløying, og ikke minst holdt
utallelige kurs for bønder og andre innen jordbruk.
Kursene for praktiske bønder har gitt erfaring i hvor
det skorter for de som skal få til en agronomisk riktig
pløying.
Dette heftet bør kunne benyttes av alle fordi
utstyr, vedlikehold og innstilling i hovedsak er det
samme om en har stor eller liten plog.
Vi har et lite opplag av heftet som vi selger for kr
60,- pr stk. Interesserte kan henvende seg til
[email protected] / 975 51 501, her er mange
nyttige tips!
Jan-Erik Mæhlum
Jordprøver
Vi er no ferdige med haustens jordprøvetaking
Vi håpar vi har fått med oss alle. Dersom du er
ute-gløymt, ring oss slik at vi får teke prøver
til våren!
Informasjon om
Medlemstilbod
2686 Lom
Telefon: 954 06 419
E-post: [email protected]
Heimeside: http://gudbrandsdalen.lr.no
Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrking. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar
enkelt sitt spesialområde. Vi kjem til å kutte ut fasttelefonane etter kvart, ring derfor direkte til
rådgivarane på mobil!
Rønnaug Mona; 954 06 419
dagleg leiar
[email protected]
Bjørn Lilleeng; 975 68 008
grovfôr, gjødslingsplanlegging
[email protected]
Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod
om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs,
det er pengar å spare på god rådgiving! Vi tek 400
kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis.
Tenester til timepris
- Økonomirådgiving
- Miljøplan/Kulturlandskap
- KSL
- Grøfteplanlegging
- Søknader
- Anna rådgiving etter ønskje
Tenester til fastpris
- Gjødslingsplan, 200 kr + 25 kr/skifte
- Uttak av fôrprøver, 1 gratis besøk, 400 kr for
neste besøk. Analysene kostar de sjølve.
- Funksjonstesting av åkersprøyter, 1.500 kr
- Økologisk rådgivingsavtale 10 timar, 1.000 kr
Eivind Bergseth; 952 00 352
korn, teknikk
[email protected]
Spesialtilbod på uttak fôrprøver
Dei som vil vere med å vege rundballane ved
fôrprøveuttak, får teke ut prøvene gratis i vintersesongen 2010/2011 mot at vi får nytte resultata
frå fôrprøvene. Analysene kostar de sjølve.
Ingebjørg Ekre; 416 44 625
gjødslingsplan, miljøplan
[email protected]
Gratis førsteråd
Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane for omlegging til økologisk drift på din gard.
Leif Martin Svisdal; 917 84 188
grovfôr, vånd
[email protected]
Byggteknisk planlegging
Landbruksrådgivinga har overteke denne tenesta
frå FMLA. Vi samarbeider med Hedmark Landbruks-rådgiving om dette tilbodet.
Ring grønt nr 800 30 678.
Jan-Erik Mæhlum; 975 51 501
potet, grovfôr, økologisk landbruk
[email protected]
Sigurd Eggen; 922 41 345
gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL
[email protected]
Hege Sundet; 952 08 633
økologisk landbruk
[email protected]
Gudbrand Hyrve; 909 14 142
økonomi
[email protected]
Heimesida vår
http://gudbrandsdalen.lr.no
Vi skal bli flinkare til å nytte heimesida vår.
Informasjon om arrangement blir lagt ut fortløpande, du kan finne eldre utgåver av medlemsskriva og generell informasjon. Du har også
tilgang på fagartiklar som rådgivarar i heile landet
legg ut.
Oddvar Eriksen; 970 84 251
innleid konsulent økonomi
[email protected]
Redaktør/layout: Rønnaug Mona, tlf. 954 06 419 - Heimeside http://gudbrandsdalen.lr.no
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 5-2010
Variabel, men ikke så aller verst
vekstsesong for potet i 2010
Basert på generelle inntrykk i
vekstsesongen og kommentarer
fra produsenter, kan vi si at
hovedinntrykket av sesongen viser
betydelig variasjon i avlingsnivå.
Hovedinntrykket er god knollansetting,
men for mye småpotet slik at avlingene
ligger under normalt for hele distriktet
sett under ett.
Etter en kald vinter og vår ble det noe seinere vekststart enn normalt. Kombinert med for dyp setting
ga det en del svartskurv og forsinka spiring i noen
åkre. Varmesummen for vekstsesongen vurderer
vi som relativt god. Og som normalt var det stort
vatningsbehov i store deler av vekstsesongen på jord
som ikke har god kapillærtransport av vatn. Lokalt
var det innimellom solide regnbyger - så balansegangen mellom flatskurv pga for tørre forhold under
knolldanninga og for langvarig fuktige forhold som
fremmer vorteskurv, kan være vanskelig.
Graveprøvene i mandel viste at avlingene ville bli
omtrent som normalt, men en ser nå at avlingene er
en god del mindre enn i fjor og mindre enn normalt.
Tørråte
I vekstsesongen var det perioder med skikkelig tørråtevær - det var lummert, vindstille og gode temperaturer. Særlig der riset ble ødelagt, reagerte plantene
med kraftig nytilvekst av stengler og blader gjennom
hele vekstsesongen. En av ulempene med helt friske
planter med lite virus er at det gir ekstra sterk gjenvekst på skadde planter i kjørespora. I mandel vil
disse ubeskytta nye bladene lett bli nedsmitta med
tørråte når det er varmt og fuktig.
Problemene med tørråte ble for store i enkelte
åkre noe som gjorde at veksten ble avslutta tidligere
enn ønska, og medfølgende stor fare for råtning på
lager.
Tidlig frost
Tidlige frostnetter reduserte avlingsnivå i en del
åkre. Lokalt frøs også mye av riset i månedsskiftet
august/september - i tillegg var det flere frostnetter
tidligere på sommeren på de mest utsatte stedene,
f.eks. i Nordberg i Skjåk.
De siste dagene under opptak i slutten av september kom flere frostnetter på rad ned i 5 kuldegrader
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 5-2010
kombinert med morgentåke og lite sol. Først etter
høgs dag kom temperaturen over frysepunktet. De
som tok opp potet i den perioden, fikk med noen
frostskadde knoller inn på lager.
Virus
Når det gjelder virus, er situasjonen blitt atskillig
bedre enn for noen år siden, og i de fleste åkrene er
det ikke mye virus å se. Men det er unntak med opptil 30-50% av åkeren smitta med virus. Virusprøvene
som ble sendt til Nederland vil om noen uker vise
om tilstanden i knollene er like bra som de symptomene jeg så på riset i sommer.
Gjødsling
Skal vi ta opp skallfaste poteter, må gjødslinga
tilpasses. For mye nitrogen gir dårligere modning og
problemer med skallkvaliteten. Det ser vi tydeligst
på garder som har mye husdyrgjødsel. Men også
poteter etter ompløying av eng, kan gi for mye nitrogen fordi potetplanta er svært effektiv til å ta opp
mye næring helt fram til veksten avsluttes.
Neste vekstsesong
Til neste år må vi jobbe med de ”vanlige” utfordringene, friske settepoteter som er lysgrodde/varmebehandla for å få knollene raskt i gang kombinert med
passe grunn setting for å unngå mest mulig svartskurv. Deretter så jevn vanntilgang som mulig fra 23 uker etter setting for god rotutvikling og knolldanning. Mekanisering - settedybde, planta midt i
drillen, god hypping med nok jord over knollene for
å unngå grønnfarging/blåfarging, tørråtesporer og
frost, tørråtestrategi spesielt i mandel, riktig innstilling og kjøring av opptakeren.
Jo da, det er fremdeles tema for fagmøter i vinter!
Jan-Erik Mæhlum
5
Kornsesongen 2010
Sesongen starta med ei grei våronn
for dei som kom utpå tidleg nok. Noen
stader vart det i tørraste laget på
forsommaren, men utover i sesongen
var det jamt med nedbør og gode høve
for vekst.
I området vårt var det i år relativt sterkt angrep av
bladminerflue. Denne gjorde noe skade på flaggbladet og det vart noe avlingsreduksjon der det ikkje
vart sprøytt.
På grunn av den jamne nedbøren, fekk også soppen noe tak, men ikkje alle stader. Der angrepet av
sopp var sterkt og avlingspotensialet elles var godt,
fekk ein god utteljing for bekjemping av soppen.
På dei beste sortane som sto på god jord og hadde
god råmetilgang, har vi hørt om avlingar på heilt opp
i 800 kg pr daa og med hektolitervekt på 70 kg.
Når det gjeld fusarium og utvikling av mykotoksin, vart ikkje dette noe stort problem i år. Det er
særleg havren, men også kveita, som har vore mest
utsett og som har gjort at det er overlagra korn frå
2009 til i år. Kraftfôrindustrien må passe på å ikkje
kome over gitte DON-verdiar i kraftfôret. Etterkvart
blir det større krav til hygienisk kvalitet ved leveranse av korn. Det må derfor i framtida bli betre
oppfølging i veksttida for å hindre oppblomstring av
slike soppsjukdomar.
På bakgrunn av erfaringar i vekstsesongen dei
siste åra, kjem vi ikkje i frå å tilrå bruk av plantevernmidlar mot både sopp og insekt, særleg på
jorder med stort avlingspotensial.
Eivind Bergseth
Kjøp av såkorn for sesongen 2011
Ver ute i god tid når du skal kjøpe
såkorn!
Det er lønsamt å bestille og kjøpe såkornet tidleg.
Aktuelle forhandlarar av såkorn i distriktet vårt er
Strand Unikorn og Felleskjøpet Agri. Det er termintillegg frå november og utover. Det blir også gitt
bestillingsrabatt ved tidleg kjøp. Ved tidleg bestilling
er ein sikrast på å få dei sortane ein ønskjer. Særeleg
viss ein vil prøve nye sortar med lite såkorn av, må
ein vere tidleg ute med bestillingane.
Varespekteret er nesten det same. Nedanfor er
det gitt ei oppstilling over kva som kan leverast av
såkorn frå aktørane.
Bygg
Tiril er klar for levering frå både FK og Strand
Unikorn. Sorten har veksttid på 101 dagar og er ein
6-radssort med bra stråstyrke og god resistens mot
grå augeflekk.
Brage er ny 6-radssort med bra avlingspotensial,
men det er lite såkorn i år.
Ven er 6-radssort med veksttid på 105 dagar og
har bra avlingsnivå. Er på tur ut i FK, men det er bra
med såkorn hos Strand Unikorn. Ein reknar med at
denne sorten skal erstattast av Brage og Heder.
Heder leverest berre av FK, er svær stråstiv, men
svak på spragleflekk. Har 3 dagar lengre veksttid enn
Tiril. Det er såkorn å få nå.
Habil leverest berre av Strand Unikorn. Dette er
ein 6-radssort som er sterk mot grå augeflekk og har
veksttid 3 dagar lengre enn Tiril.
Edel er 6-radssort med 108 dagar veksttid og leverest av begge. Stort avlingspotensial når ein lykkes
med soppbehandling og stråkorting.
Tyra er gamal og kjent 2-radssort med same
veksttid som Edel. Begge firma har rikeleg såkorn
av denne. Tyra har moderat resistens mot sjukdom,
men har svært god stråstyrke og middels resistens
mot stråknekk.
Iver er 2-radssort med ein dag lengre veksttid
enn Tyra. Denne leverest ikkje lengre av Strand
Unikorn, og blir ikkje i sal i FK før etter nyttår.
Helium er klar for levering hos begge forhandlarane. Sorten har stort avlingspotensial og er stråstiv.
Helium har veksttid på 112 dagar og er storkorna.
Dvs. at ein må ta omsyn til dette med såmengda.
Tilrådd såmengde er 23-26 kg/daa.
Marigold er 2-radssort som berre Strand Unikorn
sel. Sterk mot både grå augeflekk og byggbrunflekk.
Brytast ikkje fort ned etter modning slik som Edel.
Veksttid på110 dagar.
Gustav har veksttid på 114 dagar og leverest av
FK. Svært stort avlingspotensiale. Bør ikkje dyrkast
på tørkesvak jord utan vatning. Leverings klar etter
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 5-2010
nyttår.
Iron er ny 2-radssort som har gitt best avling av
alle sortane i forsøka. Begge aktørane har denne,
men det er ikkje mykje såkorn. 113 dagar veksttid.
Havre
Det blir dyrka lite havre i vårt område og her bør ein
velje dei tidlegaste sortane. Da er Gere aktuell med
107 dagar veksttid eller Ringsaker og Hurdal som
har 1 dag lengre veksttid. Ringsaker er litt stråsti-
vare enn Gere, medan Hurdal har svakare strå. For
meir opplysning om havre, ta direkte kontakt med
landbruksrådgivinga.
Vårkveite
Når det gjeld vårkveite, er Bjarne den aktuelle
sorten hos oss. Veksttida er 120 dagar. Kort strå og
er stråstiv. Svært god bakekvalitet.
Eivind Bergseth
Mer økologisk
korndyrking
Det satses nasjonalt på å øke arealene
med økologisk korn. Det er få andre
produksjoner hvor tilskuddordningene
er bedre. Selv med 40 prosent
avlingsnedgang gir økokorn vel 300
kroner mer i dekningsbidrag enn
konvensjonelt korn.
NLR Gudbrandsdalen skal i samarbeid med landbrukskontorene se på hvordan vi kan legge til rette
for at flere i vårt område kan legge om kornproduksjonen til økologisk. I november arrangerer vi åpne
fagmøter om økologisk korndyrking i Sel og Ringebu. Her vil vi gå inn på næringsforsyning, ugrasregulering, arter, sorter og økonomi.
Samarbeid
Fagmøtene følges opp i desember med grendamøter
for interesserte bønder. Her fokuserer vi på lokale
forhold og diskutere konkrete løsninger som for
eksempel samarbeid om gjødsel. Regelverket tillater
samarbeid mellom produsenter med økologisk
planteproduksjon og produsenter med konvensjonell
husdyrproduksjon. Ved mangel på økologisk husdyrgjødsel, kan en tilføre inntil 17 kg total-nitrogen
pr. dekar og år av ikke-økologisk, organisk gjødsel.
Som en oppfølging av møtene i år, arrangeres det
kurs om økologisk korndyrking til våren.
Tid, sted og program for møtene blir annonsert
på hjemmesiden til NLR Gudbrandsdalen. Det blir
sendt ut invitasjoner til kornbøndene i de mest aktuelle områdene.
Hege Sundet
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 5-2010
Oppsummering av vekstsesongen
med vånd!
Etter den strenge vinteren 2009/2010,
hadde vi håpet at problemene med vånd
og våndskader ble svært redusert om
det ikke ble helt borte. Med tele på godt
og vel 2 meter mange plasser skulle
en tro det var vanskelig for vånd å
overleve.
Det ble sett vånd oppe på snøen i 15-20 minusgrader
i februar. Observasjon av vånd var det også i april
da det ennå var djup tele. Det sier oss at vånd har en
fantastisk evne å overleve under vanskelige forhold.
Utover sommeren så har populasjonen med vånd
økt jevnt og trutt som den bruker å gjøre, til den
når toppen på seinhøsten. Det er vanskelig å forutsi
hvilke områder som får problemer neste vekstsesong.
Områder som for eksempel var plaga i 2009, hadde
mindre forekomster i 2010. Andre steder der vånd
var fraværende i 2009, var det problemer i år.
Feltforsøk
På felta i våndprosjektet på Dovreskogen er det i
snitt om lag på samme nivå som i 2009. På kontrollfeltet som er 2.års eng der det ikke er gjort noe
spesielle tiltak, har det blitt mye mer våndaktivitet i
år sammenligna med i fjor. Dette kan ha flere grunner. For det første kan det være at det har blitt mer
ugras i enga som er mat for vånd. For det andre kan
det være at gangsystemet til vånden er mer utbygd,
slik at det er plass for flere vånd som igjen er med på
å utvide gangsystemene.
På feltet med feller har vi konsentrert oss om et
område på 4-5 dekar, der er det brukt rottefelle og
muldvarpfelle som er en saksefelle. Som åte i fellen,
er det brukt gulrot. Det er brukt 2-3 feller i hvert
gangsystem. Om våren er det som oftest 1-2 dyr
som er tatt i hvert gangsystem, mens det senere på
sommeren er flere. Erfaringene viser at bruk av feller
er effektivt på begrensa områder, og at en der kan
redusere bestanden. Hvis en slutter å sette opp feller,
vil en få innvandring fra omkringliggende områder.
Bruk ettårige vekster
Resultatene i prosjektet viser at dyrking av ettårig
raigras og bygg gir mindre våndskader på eng og
avling enn dyrking av flerårige engvekster. Dette
kommer av at ved den dyrkingsmåten er det mindre
ugras, og kveka ble sterkt redusert med brakking før
pløying i 2009. Raigras og bygg har også lite rotsys
Den strenge vinteren 2009/2010 ser ikke ut til å ha
redusert på våndskadene.
Kassefelle fungerer best på våndunger.
temsom, noe som gir lite mat til vånd i forhold til for
eksempel kløver og kveke.
Leif Martin Svisdal
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 5-2010
Restaurering av våtmarksområder
På Selsvollene har det foregått mye
interessant når det gjelder mudring
av våtmarksområder, bygging av
fangdammer m.m.
Skottvatnet og de andre våtmarkene på Selsvollene
er spesielt viktige for mange fuglearter under vår- og
høsttrekket da fuglene bruker disse områdene til rasting og for å ete seg opp igjen. Mange hekker også
der.
Stor egeninnsats
Det startet for 15 år siden ved at Hans og Anders
Formo begynte å ta ut masse fra den gjengrodde
”Mattistjønna”. Her ble det søkt og de fikk lov til
å ta ut 23.000 kubikk masse for å tilbakeføre dette
vatnet til gammelt nivå. Her hadde Laugen senket
seg slik at det som tidligere var egnet for både fugl
og fisk, grodd mer og mer til. Arbeidet er gjort gjennom de siste 12-15 årene med egen gravemaskin og
traktorhenger eller dumper.
Flott resultat
I dag framstår dette vatnet med et vasspeil på ca 20
dekar. Djupet varierer, men er på opp til 2 meter.
Fuglene har kommet tilbake. Spesielt viktig var Mattistjønn i 2009 da det freda reservatet Skottvatnet var
blitt veldig grunt. Vinteren 2009/10 ble Skottvatnet
gravd ut.
Det som gjenstår er å bygge opp terskler slik at
fisken går inn ved flom. Kanskje kan det også bli
ordnet med et bedre tilsig til Mattistjønna. Deler av
bredden ned mot vatnet blir beitet med storfe eller
sau.
Den jorda som er tatt ut er blitt kjørt på jorder
med tørkesvak sand, en har fylt opp fuktige søkk
eller brukt til å forsterke flomverket. Vi er veldig imponert over innsatsen og gratulerer familien Formo
med et uvanlig flott våtmarksområde.
Reservatet Skottvatnet
Sist vinter ble det tatt ut 20.000 kubikk masse fra
Skottvatnet. I tillegg skal det tas ut ca 10 000 kubikk
til. Målet var å grave ut slik at en fikk minst 1 meters
djup. Dette er finansiert av det offentlige. Mange var
spent på hvor fort fuglene fant tilbake til området.
Fra et forsumpet område med lite fugl har det på nytt
blitt et yrende fugleliv. Det viste seg at fuglene fant
tilbake med en gang. Plantelivet må derfor ha kommet tilbake med en gang.
Fangdammer i Selsbekken
For å motvirke at Selsbekken fører mye ny masse
ut i Skottvatnet og at kanalen fylles med sedimenter
er det bygd 2 nye fangdammer. Disse dammene
tømmes med gravemaskin når de er fulle.
Bjørn Lilleeng
Fra venstre: Anders Formo, Kjell Hølmo (Sel og Vågå landbrukskontor), Ingebjørg Ekre, Hans Formo og
Finn Bjormyr (Statens Naturoppsyn) foran Mattistjønna. Foto: Bjørn Lilleeng.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 5-2010
Gjødselkjøp for sesongen 2011
Fullgjødsel blir selt med dei same
typane som i fjor.
Prisane er fastsett fram til nyttår og med vanlege
termintillegg for kvar veke. Sortimentet frå i fjor
gjeld og for nitrogengjødsla, men her fylgjer prisen
meir det som skjer på marknaden ute i verda og det
er ikkje termintillegg for kvar veke. Ver klar over
at typar som det er småe volum av, ofte blir relativt
dyre pr kg og at dei ikkje alltid blir pakka i småsekk.
Fullgjødsel med ekstra innhald av selen 21-3-8
Se, vil ikkje bli pakka før etter nyttår.
Forhandlingane om pris for 2011 er ikkje komen
i gang og difor veit vi ikkje om den går opp eller ned
etter årsskiftet. Det vi veit er at kornprisane stig på
verdsmarknaden og det kan påverke større etterspurnad på gjødsel og dermed drive prisen oppover. Kvar
enkelt må difor gjere seg opp ei meining om kva ein
trur er best økonomisk tidspunkt for gjødselkjøp.
Hugs likevel at kjøp etter nyttår gir 12 til 15 mnd
forskotering av meirverdiavgift.
Ved å vere tidleg ute, vil ein dessutan vere sikrast
på å få dei gjødseltypane ein ønskjer og dermed
moglegheit for fakturering før nyttår.
Eivind Bergseth
Er det farlig å bruke
ensileringsmiddel til hestefôr?
Det er ikke farlig! Magne Moe har tatt
opp dette i ”Grovforboka”. Mange
forsøk har vist at det en stor fordel å
bruke et anerkjent ensileringsmiddel til
rundballer og høyensilasje til hest.
Ved å sette til et anerkjent ensileringsmiddel, vil en
styre gjæringa i ønsket retning og en reduserer faren
for feilgjæring i form av dannelse av ammoniakk,
smørsyre, innhold av soppgifter m.m. Hvis graset
er svært tørt (tørrstoffprosent 40-70) og en er redd
for muggdannelse, bør en bruke midler som Kofasil
ultra. ”Kofasil Ultra” reduserer faren for botulismeforgiftning. Faren for slik forgiftning er spesielt stort
i smågnagerår. Unngå også jordinnblanding i fôret
Hvis en får mye regn etter slått og tørrstoffinnholdet i graset er 25-30 %, bør en bruke
GrasAAT, Ensil 1 eller lignende. Disse reduserer
ikke faren for muggdannelse, men en styrer gjæringa
i ønsket retning.
Konklusjon
Prøv å få tørket graset til minst 40-45 % tørrstoff og
tilsett f.eks. Kofasil Ultra til fôret ved pressing.
Kurs
Landbruksrådgivinga i Gudbrandsdalen vil prøve
å arrangere kurs i fôring og stell av hest i løpet av
vinteren. Vi kommer tilbake med kursinvitasjon på
et senere tidspunkt.
Bjørn Lilleeng
10
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 5-2010
Ammoniakkbehandla halm - dyrt
eller billig fôr?
En rundballe tørr halm veier ofte
200-250 kg. Vil det lønne seg å kjøpe
ammoniakkhalm framfor rundballer av
gras eller kraftfôr?
Eksempel
1 bunt halm (85 % TS) veier
1 ball inneholder: 250 kg/ball x 0,85 kg TS/kg halm
1 ball inneholder: 210 kg TS/ball x 0,68 FE/kg TS =
250 kg/ball
210 kg TS/ball
144 FEm/ball
Pris
Prisen på halmen varierer mye. Dersom du betaler
100 kr pr halmball inkl pressing og behandler denne
med 2,5 % ammoniakk, koster behandlinga 0,44
kr/kg halm:
Pris halm inkl. pressing
Ammoniakk: 44 øre pr kg halm: 0,44 kr/kg x 250 kg =
Sum pr bunt
100 kr/ball
110 kr/ball
210 kr/ball
Pris pr FEm: 210 kr/ball : 144 FEm/ball =
1,46 kr/FEm
I regnestykket over har
jeg ikke tatt med frammøteavgift og pristillegg pr
pølse. Hvis en i tillegg må
frakte halmen langt, kan halmen fort bli et dyrt fôr. Det
samme kan skje hvis ballen
er lettere (f.eks. 180 kg) eller
du må betale mer pr ball. Får
du halmen gratis på jordet,
kan halmen bli et interessant
fôr. Kraftfôret koster til sammenligning rundt 3 kr/FEm.
Fôring med halm
Ved fôring av halm må en
passe på både mineraler og
vitaminer. Kraftfôret som
brukes i tillegg til halmen bør
være av riktig kvalitet. Det
er viktig at halmen er tørr.
Er halmen rå vil mange på
grunn av pris sette et tak på 7
kg ammoniakk/ball. Ammoniakken reagerer lett med
vatnet og virkninga på sjølve
halmen kan bli for dårlig. Da
kan fôrverdien på halmen bli
dårlig og prisen pr FEm bli
tilsvarende høy.
Bjørn Lilleeng
E-postmelding
Mobilnummer
Vi skal etter kvart sende ut e-postmeldingar
innanfor fag-områda grovfôr, korn og potet.
Dersom du ønskjer å motta slike meldingar;
send e-postadresse og fagområde du ønskjer
å få tilsendt til [email protected].
Vi brukar mykje sms for å varsle om arrangement mm. Er du usikker på om vi har mobilnummeret ditt, eller har du fått nytt nummer,
send namn og mobilnummer til Gudbrand
Hyrve på mobil 909 14 0142
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 5-2010
11
B-BLAD
Retur og utgjevaradresse:
NLR Gudbrandsdalen, 2686 LOM
Bruk banken
når du trenger
det......
Mobilbank SMS
Trenger du noen ganger en kjapp
sjekk av kontoen eller plutselig
kommer på at du må overføre
penger?
Da er SMS en god løsning......
www.sb1ls.no
[email protected]
—F~iTeXeZ]§WfX_c_TagXiXea^T_^bZXaf\_Xe\aZ
—>eTYgY‹eg\_T__X[hfWlef_TZ
—>bea[TaWX_
—5hg\^^iTeXe
AbeZXfY‹eBggTWT_Xa@§__X?b`!G_Y!)$%$$+%#
AbeZXfY‹eBggTWT_Xa@§__XTiW!I~Z~!G_Y!)$%&*#*%
AbeZXfY‹eI\afgeT5eh^I\afgeT!G_Y!)$%,#$%#
FgeTaWHa\^bea@bX_i!G_Y!)$&($(##
www.norgesfor.no
nf_annonse_bunn_plantekultur_a5utg.indd 1
15-03-10 10:19:26
DG-TRYKK, Tretten, tlf. 61 27 73 50
Bank. Betaling. Og deg.