Arvelig katarakt
HJELP – HUNDEN MIN HAR FÅTT GRÅ STÆR Diagnosen grå stær stilles fortrinnsvis hos en autorisert øyelyser. Ved øyelysing påvises både små og store katarakter som har betydning for avl, men som vil ha forskjellige behov i forhold til behandling og kirurgi. Operasjon anbefales før katarakten blir total og før øyet blir irritert. Merker man at hunden ser dårlig er ofte forandringene store. Regelmessig kontroll av hunder med katarakt er derfor viktig for å vurdere riktig tidspunkt for eventuell kirurgi. Operasjon av katarakt krever operasjonsmikroskop og et apparat som kalles «Faco». Med dette apparatet knuses innholdet i linsen ved hjelp av fakoemulsifikasjon (en form for ultralyd) og suges ut. På forsiden av brosjyren ses ett øye med katarakt før og etter kirurgi. Det nederste bilde viser øyet til den samme hunden ett år etter kirurgi. De fleste som opereres får en ny kunstig linse satt inn på slutten av operasjonen dersom forholdene ligger til rette for dette. Med linse vil hunden få et normalt syn etter operasjonen. Uten linse vil den klare seg, men bli veldig langsynt. Hunder med sukkersyke utvikler ofte grå stær. Disse hundene trenger operasjon. Grå stær kan være forårsaket av en skade (f.eks katteklor) og hver enkelt skade må vurderes individuelt. Dersom skaden er alvorlig slik at linsekapselen er skadet vil linseproteiner lekke ut i øyet og øyet vil raskt bli ødelagt om ikke kirurgi utføres. Alvorlige skader hvor linsen er hel kan også gi kataraktforandringer, men det er sjelden at det fører til blindhet. Langvarig medikamentell behandling er da ofte det viktigste. Kataraktkirugi er avansert kirurgi og komplikasjoner kan forekomme. Komplikasjoner kan oppstå selv om det blir gitt optimal behandling. For mer informasjon om kataraktkirurgi henvises til hjemmesidene til de øyelyserne som har mikrokirurgikompetanse og opererer grå stær: Trond Bergsjø, www.oslodyreklinikk.no Hege Jøntvedt Engum, www.stjordal-dyreklinikk.no Ernst Otto Ropstad, www.veths.no Ruth Anne Aas, www.jdk.no Før operasjon. Linsen er grå, men katarakten er ikke overmoden. Gunstig tidspunkt for kirurgi. GRÅ STÆR KATARAKT Etter at linsens innhold er fjernet, legges det inn en ny kunstig linse. Den nye linsen er lagt fint på plass. Det er lett å se «rillene» i den nye linsen. Sårene er sydd. Operasjonen er avsluttet og øyesperren fjernet. Hunden ser når den våkner. DIAGNOSE OG BEHANDLING NORSK SELSKAP FOR VETERINÆR OFTALMOLOGI NORWEGIAN SOCIETY FOR VETERINARY OPHTHALMOLOGY NSVO GRÅ STÆR – KATARAKT Ordet katarakt kommer fra det greske katauraktos som betyr foss eller vannfall. En annen betegnelse er «grå stær» som kommer av det tyske ordet «starr» (= stiv). Katarakt defineres som enhver uklarhet i linsen uansett årsak. Linsen består hovedsakelig av proteiner (krystalliner) som ligger i regelmessige strukturer. Hvis strukturen ødelegges blir linsen uklar. Katarakt kan være primær eller opptre sekundært til andre lidelser. Det er mange årsaker til katarakt: Medfødte misdannelser, arvelige faktorer, miljøfaktorer, annen sykdom i øyet, annen sykdom i kroppen. Medfødt katarakt er til stede ved fødselen. Katarakt som er oppstått etter de første åtte leveukene kalles utviklingskatarakt ( juvenil katarakt). Senil katarakt kan forekomme hos gamle dyr, men må ikke forveksles med normale aldersforandringer i linsen. Når hunden øyelyses kan det av og til være vanskelig å fastslå med sikkerhet hvorvidt kataraktforandringene er arvelige eller ikke. I slike tilfeller får hunden diagnosen ”Mistenkt” ved øyelysing og må undersøkes på nytt etter en viss tid. Noen katarakter kan gi reaksjoner inne i øyet. Dette er smertefullt og bør behandles. Dersom katarakten gir synsforstyrrelser kan operasjon være aktuelt. Men ikke alle hunder med katarakt kan opereres. Det er viktig med god undersøkelse før operasjon, og med god oppfølging etter operasjon. Det er viktig med avlstiltak for å unngå katarakt. Gruppen av attestutstedere for arvelige øyesykdommer har utarbeidet anbefalinger for avl. Disse finnes på www.vetnett.no > Fag og utdanning > Øyelysere > Avlsanbefalinger. Arvelig katarakt Arvelig katarakt er beskrevet hos et stort antall hunderaser, og listen over affiserte raser blir stadig lengre. Arvelig katarakt kan være medfødt eller ervervet. Medfødt katarakt ses ofte sammen med andre forandringer i øynene. For å kunne betegne linseforandringer som arvelig (hereditær) katarakt, tas utgangspunkt i følgende kriterier: • • • Kataraktforandringene som diagnostiseres kan ikke tilskrives tidligere øyeskade. Kataraktforandringene finnes i det ene eller i begge øyne. Svært små, ensidige kataraktforandringer vil måtte følges med g jentatt undersøkelse for å kunne avg jøre om de er arvelig betinget. Arvelig katarakt hos en boston terrier. EB Arvelig katarakt hos en alaskan malamute. AUTORISERTE ØYELYSERE, NSVO 2011 Niels Højgaard Andersen, Skien Dyreklinikk................................ Torill Bergsjø, Oslo Dyreklinikk.......................................................... Trond Bergsjø, Oslo Dyreklinikk........................................................ Ellen Bjerkås, Norges veterinærhøgskole...................................... Elisabeth Bjørnestad, A-Vet Smådyrklinikk, Larvik..................... Ellen Dobloug, Sentrum Dyreklinikk, Lillehammer.................... Hege Jøntvedt Engum, Stjørdal dyreklinikk................................. Linda Eriksen, Stavanger smådyrklinikk......................................... Birgitte Grann Greve, Petvett Oslo, Bergen og Bærum . .......... Magne Haaland, Tu Dyreklinikk, Bryne........................................... Anne Mette Knutsen, Trondheim Dyrehospital ......................... Dagny Spanne Kjær, Tu dyreklinikk, Bryne.................................... Kjell Kongsengen, Gjøvik dyreklinikk.............................................. Kristin Lange, Jessheim Dyreklinikk ............................................... Eva Heldal Monsen, Dyreklinikken på Stend A/S, Fana............ Ernst Otto Ropstad, Norges veterinærhøgskole......................... Jon Snøfugl, Heimdal Dyreklinikk.................................................... Jannecke Tunås, Ål Dyreklinikk.......................................................... Martine Ulfeng, Centrum dyreklinikk, Fredrikstad..................... Harald Vileid, Vileids Dyreklinikk, Sandefjord ........................... Ruth Anne Aas, Jeløy Dyreklinikk, Moss......................................... • Tlf: 35 53 81 11 Tlf: 22 68 35 00 Tlf: 22 68 35 00 Tlf: 22 96 49 10 Tlf: 33 13 98 40 Tlf: 61 26 96 96 Tlf: 74 84 00 90 Tlf: 51 51 00 60 Tlf: 815 70 005 Tlf: 51 78 85 90 Tlf: 73 91 80 01 Tlf: 51 78 85 90 Tlf: 61 13 73 33 Tlf: 63 97 18 25 Tlf: 55 11 60 60 Tlf: 22 96 49 10 Tlf: 72 88 77 00 Tlf: 32 08 13 61 Tlf: 69 31 25 88 Tlf: 33 46 61 13 Tlf: 69 91 10 90 • • • • Autorisert øyelyser med mikrokirugikompetanse og utstyr for operasjon av grå stær ved hjelp av fakoemulsifikasjon. Det er gitt retningslinjer for vedlikehold av autorisasjonen, noe som opprettholder den høye standarden blant øyelyserne. Tekst: Ernts Otto Ropstad, Hege Jøntvedt Engum Bilder: Hege Jøntvedt Engum, Ernts Otto Ropstad
© Copyright 2024