HJELP –
HUNDEN MIN HAR FÅTT GRÅ STÆR
Diagnosen grå stær stilles fortrinnsvis hos en autorisert
øyelyser.
Ved øyelysing påvises både små og store katarakter som
har betydning for avl, men som vil ha forskjellige behov i
forhold til behandling og kirurgi. Operasjon anbefales før
katarakten blir total og før øyet blir irritert. Merker man
at hunden ser dårlig er ofte forandringene store. Regelmessig kontroll av hunder med katarakt er derfor viktig
for å vurdere riktig tidspunkt for eventuell kirurgi.
Operasjon av katarakt krever operasjonsmikroskop og
et apparat som kalles «Faco». Med dette apparatet knuses innholdet i linsen ved hjelp av fakoemulsifikasjon (en
form for ultralyd) og suges ut. På forsiden av brosjyren ses
ett øye med katarakt før og etter kirurgi. Det nederste bilde viser øyet til den samme hunden ett år etter kirurgi. De
fleste som opereres får en ny kunstig linse satt inn på slutten av operasjonen dersom forholdene ligger til rette for
dette. Med linse vil hunden få et normalt syn etter operasjonen. Uten linse vil den klare seg, men bli veldig langsynt.
Hunder med sukkersyke utvikler ofte grå stær. Disse hundene trenger operasjon.
Grå stær kan være forårsaket av en skade (f.eks katteklor)
og hver enkelt skade må vurderes individuelt. Dersom
skaden er alvorlig slik at linsekapselen er skadet vil linseproteiner lekke ut i øyet og øyet vil raskt bli ødelagt om
ikke kirurgi utføres. Alvorlige skader hvor linsen er hel
kan også gi kataraktforandringer, men det er sjelden at
det fører til blindhet. Langvarig medikamentell behandling er da ofte det viktigste.
Kataraktkirugi er avansert kirurgi og komplikasjoner kan
forekomme. Komplikasjoner kan oppstå selv om det blir
gitt optimal behandling. For mer informasjon om kataraktkirurgi henvises til hjemmesidene til de øyelyserne
som har mikrokirurgikompetanse og opererer grå stær:
Trond Bergsjø, www.oslodyreklinikk.no
Hege Jøntvedt Engum, www.stjordal-dyreklinikk.no
Ernst Otto Ropstad, www.veths.no
Ruth Anne Aas, www.jdk.no
Før operasjon. Linsen er grå, men katarakten er
ikke overmoden. Gunstig tidspunkt for kirurgi.
GRÅ STÆR
KATARAKT
Etter at linsens innhold er fjernet, legges det
inn en ny kunstig linse.
Den nye linsen er lagt fint på plass. Det er lett å
se «rillene» i den nye linsen. Sårene er sydd.
Operasjonen er avsluttet og øyesperren fjernet.
Hunden ser når den våkner.
DIAGNOSE
OG
BEHANDLING
NORSK SELSKAP FOR VETERINÆR
OFTALMOLOGI
NORWEGIAN SOCIETY
FOR VETERINARY OPHTHALMOLOGY
NSVO
GRÅ STÆR – KATARAKT
Ordet katarakt kommer fra det greske katauraktos som
betyr foss eller vannfall. En annen betegnelse er «grå stær»
som kommer av det tyske ordet «starr» (= stiv).
Katarakt defineres som enhver uklarhet i linsen uansett årsak. Linsen består hovedsakelig av proteiner
(krystalliner) som ligger i regelmessige strukturer.
Hvis strukturen ødelegges blir linsen uklar.
Katarakt kan være primær eller opptre sekundært til
andre lidelser. Det er mange årsaker til katarakt: Medfødte
misdannelser, arvelige faktorer, miljøfaktorer, annen
sykdom i øyet, annen sykdom i kroppen.
Medfødt katarakt er til stede ved fødselen. Katarakt
som er oppstått etter de første åtte leveukene kalles
utviklingskatarakt ( juvenil katarakt). Senil katarakt kan
forekomme hos gamle dyr, men må ikke forveksles med
normale aldersforandringer i linsen.
Når hunden øyelyses kan det av og til være vanskelig å
fastslå med sikkerhet hvorvidt kataraktforandringene
er arvelige eller ikke. I slike tilfeller får hunden diagnosen
”Mistenkt” ved øyelysing og må undersøkes på nytt etter
en viss tid.
Noen katarakter kan gi reaksjoner inne i øyet. Dette er
smertefullt og bør behandles.
Dersom katarakten gir synsforstyrrelser kan operasjon
være aktuelt. Men ikke alle hunder med katarakt kan
opereres. Det er viktig med god undersøkelse før operasjon,
og med god oppfølging etter operasjon.
Det er viktig med avlstiltak for å unngå katarakt.
Gruppen av attestutstedere for arvelige øyesykdommer
har utarbeidet anbefalinger for avl. Disse finnes på
www.vetnett.no > Fag og utdanning > Øyelysere >
Avlsanbefalinger.
Arvelig katarakt
Arvelig katarakt er beskrevet hos et stort antall
hunderaser, og listen over affiserte raser blir stadig lengre.
Arvelig katarakt kan være medfødt eller ervervet. Medfødt
katarakt ses ofte sammen med andre forandringer i
øynene.
For å kunne betegne linseforandringer som arvelig
(hereditær) katarakt, tas utgangspunkt i følgende kriterier:
•
•
•
Kataraktforandringene som diagnostiseres kan ikke
tilskrives tidligere øyeskade.
Kataraktforandringene finnes i det ene eller i begge
øyne.
Svært små, ensidige kataraktforandringer vil måtte
følges med g jentatt undersøkelse for å kunne avg jøre
om de er arvelig betinget.
Arvelig katarakt hos en boston terrier.
EB
Arvelig katarakt hos en alaskan malamute.
AUTORISERTE ØYELYSERE, NSVO 2011
Niels Højgaard Andersen, Skien Dyreklinikk................................
Torill Bergsjø, Oslo Dyreklinikk..........................................................
Trond Bergsjø, Oslo Dyreklinikk........................................................
Ellen Bjerkås, Norges veterinærhøgskole......................................
Elisabeth Bjørnestad, A-Vet Smådyrklinikk, Larvik.....................
Ellen Dobloug, Sentrum Dyreklinikk, Lillehammer....................
Hege Jøntvedt Engum, Stjørdal dyreklinikk.................................
Linda Eriksen, Stavanger smådyrklinikk.........................................
Birgitte Grann Greve, Petvett Oslo, Bergen og Bærum . ..........
Magne Haaland, Tu Dyreklinikk, Bryne...........................................
Anne Mette Knutsen, Trondheim Dyrehospital .........................
Dagny Spanne Kjær, Tu dyreklinikk, Bryne....................................
Kjell Kongsengen, Gjøvik dyreklinikk..............................................
Kristin Lange, Jessheim Dyreklinikk ...............................................
Eva Heldal Monsen, Dyreklinikken på Stend A/S, Fana............
Ernst Otto Ropstad, Norges veterinærhøgskole.........................
Jon Snøfugl, Heimdal Dyreklinikk....................................................
Jannecke Tunås, Ål Dyreklinikk..........................................................
Martine Ulfeng, Centrum dyreklinikk, Fredrikstad.....................
Harald Vileid, Vileids Dyreklinikk, Sandefjord ...........................
Ruth Anne Aas, Jeløy Dyreklinikk, Moss.........................................
•
Tlf: 35 53 81 11
Tlf: 22 68 35 00
Tlf: 22 68 35 00
Tlf: 22 96 49 10
Tlf: 33 13 98 40
Tlf: 61 26 96 96
Tlf: 74 84 00 90
Tlf: 51 51 00 60
Tlf: 815 70 005
Tlf: 51 78 85 90
Tlf: 73 91 80 01
Tlf: 51 78 85 90
Tlf: 61 13 73 33
Tlf: 63 97 18 25
Tlf: 55 11 60 60
Tlf: 22 96 49 10
Tlf: 72 88 77 00
Tlf: 32 08 13 61
Tlf: 69 31 25 88
Tlf: 33 46 61 13
Tlf: 69 91 10 90
•
•
•
•
Autorisert øyelyser med mikrokirugikompetanse og utstyr for operasjon av grå
stær ved hjelp av fakoemulsifikasjon.
Det er gitt retningslinjer for vedlikehold av autorisasjonen,
noe som opprettholder den høye standarden blant øyelyserne.
Tekst: Ernts Otto Ropstad, Hege Jøntvedt Engum
Bilder: Hege Jøntvedt Engum, Ernts Otto Ropstad