Menighetsblad Nr 3, 54 årgang 7. september 2012 for Enebakk og Mari Flott ”pilegrimsvandring” i Enebakk Søndag 19. august gikk årets pilegrimsvandring i Enebakk. Det var oppmøte på Streifinn på Flateby, og over 30 mennesker – og et par bikkjer – møtte opp. Været viste seg fra sin beste side med strålende sol og god varme, så alt lå til rette for en hyggelig tur. Før starten orienterte Tormod Berger litt om dagens tur, og hensikten med pilegrimsvandring. ”Hva er pilgrimsvandring?” spurte han. Den korteste forklaringen som kan gis er at man skal gå mot et hellig mål. For oss som hadde møtt opp var dette målet Enebakk kirke. Vi gikk via Klokkertorvet, Kølabånn og Veng. Berger fortalte at det den siste tiden er blitt mer vanlig i Norge å gå pilegrimsvandring, også dagsturer. For eksempel blir det gjennomført en del vandringer omkring Olsok (29. juli). I utlandet er det svært utbredt, og mange har nok hørt om vandringen til Santiago del Compostela i Spania. Pilegrimsturer kan variere i lengde og varighet. Noen er korte, noen går over 4-5 uker, mens enkelte har pilegrimsvandring som livsstil og finner først roen etter noen hundre mil eller flere måneder! Her er det bare å finne den formen som passer en selv best. Pilegrimsvandring i nyere tid I år er det 20 år siden man tok opp tanken om å få i gang pilegrimsvirksomhet igjen i nyere tid. Eivind Luthen hadde skrevet en bok om pilegrimsvandring og dette fenget statsråd Torbjørn Berntsen. Han ga støtte til at man i 1997 fikk merket pilegrimsleden Oslo-Trondheim med Nidarosdomen som mål. Etter dette har det bare økt i omfang og støtteordninger er etablert for å få pilegrimsvandring som en fast ordning. Livet i skogen Tilbake til turen fra Streifinn til Enebakk kirke. Etter å ha vandret en liten stund stoppet vi opp for å få en orientering om livet i skogen, og særlig livet blant småkryp som lever av trær som er i ferd med å dø. Arve Rustad hadde mye interessant å fortelle både om dette og hvordan jordsmonn gir grunnlag for ulike vekster og trær, som igjen gir grunnlag for ulike dyrearter som rådyr, elg og gaupe. Stemningsfullt ble det da Inger Magerøy leste et dikt av Einar Skjæråsen. Neste rast var ved Kølabånn, og her kunne Arve fortelle litt om dette Fortsettelse på side 6 2 Tradisjon og fornyelse Den norske kirke er en institusjon som representerer sterke tradisjoner i vårt land. I tusen år har kirken vært leverandør av tro og ritualer knyttet til livets gang, fra fødsel til død. Slik er det fortsatt, og slik vil det være, for en stor del av vårt folk. Men mye har forandret seg gjennom årene. Kirken lever – som samfunnet ellers – i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Fra ”statskirke” til ”folkekirke” Gjennom nærmere fem hundre år har vi hatt statskirke i Norge. Det har vi ikke lenger, i hvert fall ikke på samme måte som før. Kongen er ikke lenger kirkens overhode, og staten har ikke lenger en offentlig religion. Og kirken skal styre seg selv, som alle andre trossamfunn. I hvert fall i de fleste saker. Noen opplever dette truende. Det er vesentlig to grupper: Den ene gruppen er de som mener staten nå oppgir sine gamle verdier, og blir en ”hedensk” stat. Det er en kortslutning. Staten skal fortsatt bygge på kristne og humanistiske verdier. Dessuten må vi huske at en sterk kobling mellom stat og religion alltid er en fare for religionsfriheten. Det ser vi mange steder i verden, ikke minst i land der kristne er en minoritet. Vårt land har også en historie med mørke flekker på det området. Den andre gruppen er de som er redde for at vi nå skal få en snevrere og mer trangsynt kirke. Det tror jeg også er en ubegrunnet frykt. Grunnloven slår fast at Den norske kirke fortsatt skal være ”Norges Folkekirke”. Kirken blir den samme, og medlemmene vil neppe merke noen forskjell. Nå skal kirken styres av representanter som velges av medlemmene. Og alle døpte medlemmer av kirken har en mulighet til å påvirke ved å bruke stemmeretten sin. Språk og liturgi Samtidig skjer det endringer i kirkens språk og liturgi. Her er det også nødvendig å finne en god vei mellom tradisjon og fornyelse. I våre menigheter her i Enebakk gjør vi ikke radikale endringer, men folk vil nok etter hvert merke at det skjer noe nytt. For eksempel bruker vi nå ved de fleste gudstjenester den nye formen av Herrens bønn. I stedet for ”Fader vår, du som er i himmelen” sier vi: ”Vår Far i himmelen.” Noen opplever det som helligbrøde å endre noe som er så innarbeidet som Fadervår. Slik har det vært ved alle liturgireformer. Men etter hvert venner vi oss til det nye, og blir glad i det. Språket i samfunnet endrer seg stadig, og kirken må følge etter, før eller siden. – Hvor mange er det som synes det er naturlig å si ”fader” til sin far i våre dager? Det er krevende å endre sterke tradisjoner. Det er viktig å ta vare på det som oppleves rikt og meningsfullt, og samtidig gi plass til nødvendig fornyelse. Den balansegangen er like vanskelig som den er nødvendig. Lars Inge Magerøy Hva skjer med kirken vår nå? Hva skjer med kirken vår nå? Slik har flere spurt, og det er et nærliggende spørsmål, etter at grunnloven ble endret 21. mai i år. Grunnlovens § 2 er omskrevet, og staten har ikke lenger en ”offentlig religion”. Det er naturlig at noen blir usikre: Er jeg medlem av den samme kirken som før? Det korte og enkle svaret på dette er ja! Kirken er den samme, med de samme medlemmene, de samme kirkebyggene, samme prester og andre ansatte, samme trosgrunnlag og ritualer som før. De viktigste endringene skjer ikke med kirken, men med forholdet mellom stat og kirke. Og med staten selv. Norges Folkekirke Bestemmelsen om at ”den evangelisklutherske religion” er ”statens offentlige religion” er riktig nok tatt ut av grunnloven. ”Værdigrunnlaget Menighetsblad for Enebakk og Mari Redaktør Lars Inge Magerøy Adresse: Kirkekontoret, Ignaveien 4, 1912 Enebakk Telefon: 64 92 37 80 Telefaks 64 92 37 90 Giro kto. 0530.31.33188 Redaksjonsutvalg: Lars Inge Magerøy, Enebakk, Ivar Ola Opheim, Flateby, Eva Årre, Ytre Enebakk, Are Seierstad, Enebakk forbliver vor kristne og humanistiske Arv”, heter det nå i § 2. Staten har ikke lenger en religion. Likevel heter det: Den norske kirke ”forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten”. Samtidig skal andre tros- og livssynssamfunn ”understøttes på lige Linje”. Det siste har vært tilfelle lenge. Noen spørsmål og svar I det følgende stiller vi noen aktuelle spørsmål, og forsøker å svare: - Blir Den norske kirke annerledes enn før? Medlemmene vil i praksis ikke merke noen forskjell. - Er statskirken nå opphevet? Ikke helt. Stortinget skal vedta en egen lov for kirken. Men båndene blir svakere enn før. Kirken får større 3 Back to basic! ”Du presten, må kristne være veldig nøye med å følge Boka?” Slik spurte en konfirmant meg en gang. Han hadde lært om alle de store religionene på skolen, og en eldre venn som han kjente godt, tok med seg noe her og noe der fra flere religioner og kombinerte det med egne tanker om livet og tilværelsen og bygget seg sin egen «tro» på det. Konfirmanten var forvirret, «hva skal jeg tro på?» Vi fikk oss en prat og jeg fortalte at jeg selv synes det er trygt og fint og ha et godt grunnlag for livet og troen. Det grunnlaget er basic for alle kristne og det er fortellingene Jesus fortalte, underne Jesus gjorde og talene Jesus forkynte. Slik som det er gjenfortalt i evangeliene i Boka. … snapper opp litt både her og der Jeg snakker med folk som mener mye og skaper sine egne tanker og livsfilosofier, snapper opp litt både her og der fra TV og blader, men hvilken holdbarhet og autoritet har disse tankene? Jeg vet at fortellingene i Boka stammer fra Jesus selv og de ordene har blitt særdeles nøye vernet om og tatt vare på opp gjennom tidene og selvstendighet, og andre trossamfunn blir i større grad likestilt med Den norske kirke. Regjeringen skal ikke lenger styre kirken. - Hvordan skal kirken finansieres? Akkurat som før, i hvert fall inntil videre. Vi betaler skatt som vi får tilbake gjennom bevilgninger fra stat og kommune, bl.a. til kirken. Det blir ikke innført medlemsavgift. Staten skal fortsatt lønne prestene, og gi kommunene tilskudd som bl.a. skal finansiere kirkens drift lokalt. - Hvem skal utnevne prester og biskoper? Prestene blir som før ansatt av bispedømmerådene. Proster og biskoper, som hittil har vært utnevnt i statsråd, vil heretter bli utnevnt av henholdsvis bispedømmerådet og Kirkerådet, som er kirkens høyeste folkevalgte organ. (Da virker det litt paradoksalt at prestene fortsatt skal være statsansatte.) - Har kirken vært imot denne ordningen? dette har mennesker bygget livet sitt på. Dette er en solid plattform for tro og tanke. «Basic». Konfirmanten min skjønte at kanskje er det smart å følge Boka. Presten er selvfølgelig ikke uenig i det. De fire evangeliene er sentrum, kanskje det er smart å lese ett av dem i sammenheng, for eksempel Markus. Deretter kan man lese de andre skriftene i Nytestamentet fordi de utfyller og forklarer Jesusfortellingene i evangeliene. Gamletestamentet bør man nok lese med en liten bruksanvisning ved siden av. Jeg viste også min interesserte konfirmant trosbekjennelsen: Jeg tror på Gud fader, den allmektige osv. Trosbekjennelsen er en sammenfatning av Boka og vår kristne tro. Vi leser den sammen og det er da jeg nesten kan se at det går opp et strålende lys inne i gutten: «Yess. Så det er altså vår tro!» Fundamentet Alle som bygger hus er nøye på grunnarbeid og fundament, drenering og frostsikring. Huset skal stå støtt i all slags vær i mange år. Jesus snakket en gang om husbygging og sa at de som hører hans ord og gjør etter dem, Nei, kirken har vært en pådriver for å endre forholdet til staten, fordi den ønsker å være et selvstendig trossamfunn, ikke en statlig etat. - Hvilken myndighet er nå overført fra staten til kirken? I tillegg til retten til å utnevne biskoper og proster, har kirken bl.a. fått full myndighet over spørsmål som angår liturgi, gudstjeneste, salmer og kirkens lære. - Kan kongen være muslim eller humanetiker? Nei, kongen har ønsket at det fortsatt skal stå i grunnloven at kongen skal bekjenne seg til den evangelisklutherske lære. Men kongen er ikke lenger formelt kirkens overhode. Derfor trenger heller ikke kirkeministeren og flertallet av regjeringen lenger å være medlemmer av Den norske kirke. På sikt blir det trolig ett departement for alle spørsmål som angår religion og livssyn. (LIM) er slik som en klok mann som bygde huset på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell. Da er altså ordene fra Jesus selv som noen har skrevet ned for oss i Boka – et utrolig godt grunnlag for livet og fremtiden og evighet. Jeg kjenner at jeg trenger ikke noe mer, det er et solid og pålitelig fundament og jeg erfarer også at det er sant det som står der. I boka står det heldigvis også at vi fortsatt er mulighet til «to go back to basic». Konfirmanten og jeg var enige om at her har vi solid feste for livet og tankene våre. Jostein Tegnér, Sokneprest i Mari Konfirmantjubileum Årets jubileumssamling for 50-års konfirmanter blir i Enebakk kirke søndag 21. oktober. Jubilantene deltar først i gudstjenesten, og deretter samles vi på Emaus til hyggesamvær. Her blir det mange morsomme gjensyn! Vi har prøvd å spore opp dem som var konfirmanter i 1962 og nå dem med en personlig invitasjon, men har ikke lykkes i å nå alle. Ble du konfirmert dette året og ikke har fått brev, ta kontakt med kirkekontoret! 4 Historisk dåp i Flateby menighetshus Søndag 10. juni ble Flateby menighetshus for første gang brukt til dåp. To fine jenter ble døpt: Sandra Isabella Aarnes Johansen fra Flateby og Leana Bjørnevåg fra Dalefjerdingen. Dermed ble den nye døpefonten tatt i bruk for første gang. Den første som ble døpt i menighetshuset, er Sandra Isabelle Aarnes Johansen. Vi ville gjerne ha det her på Flateby, det er her hun skal vokse opp. Vi synes det var kjemepefint. Gudstjenesten var også fin. Storebror Kevin André hadde møtt presten før, så det var også bra, synes mor Jeanette Aarnes Johansen og far Ragnar Johansen. Anneline Klemp og Marius Bjørnevåg bor i Dalafjerdingen, og valgte menighetshuset framfor kirken da de skulle døpe Leana Bjørnevåg. Det var veldig fint og stor stas å være her for første gang, synes Anneline. Hele menighetssalen var full, så mange har det nok ikke vært på gudstjeneste her tidligere. Gudstjenesten viser at menighetshuset kan brukes også til dåp. Men da blir det fort for lite og trangt. Denne gangen var det to dåpsbarn, blir det flere er det neppe plass til alle. Ønsket om dåp på Flateby understreker ytterligere behovet for en moderne kirke på Flateby. IOO Familiegudstjenester I tillegg til høsttakkefesten 9. september, blir det familiegudstjenester på følgende datoer i høst: Enebakk kirke: 11. november. Mari kirke: 18. november. Flateby menighetshus: 25. november. Disse gudstjenestene er spesielt tilrettelagt for barn. Ta med barn eller barnebarn til kirken disse dagene! 5 Stranden indremisjon er historie I vår ble Stranden Normisjon – tidligere Stranden indremisjon – vedtatt nedlagt. Med det er en gammel og tradisjonsrik forening gått over i historien. Vi har bedt den siste lederen, Anne Lieungh, om å ta et tilbakeblikk på foreningens historie, som strekker seg over 110 år. Her følger en kortfattet historikk. Røtter i Hauge-bevegelsen Den formelle stiftelsen av Enebakkstrandens indremisjonsforening fant sted i september 1902. Noen eksakt dato vet man ikke, siden det ikke er ført inn i protokollen fra den gang. I mange år før indremisjonsforeningen ble stiftet, ble det holdt oppbyggelige møter på Flateby, og historien kan egentlig føres tilbake helt til Hans Nielsen Hauge-bevegelsen. En drivende kraft bak denne virksomheten var lærer Thomas Grønland som kom til Enebakk i 1856. Han var leder for ”Grønlandsmissionen” i nesten 50 år, før han tok initiativet til den nye foreningen. (Det står en byste av Grønland på Enebakk kirkegård, laget av hans sønn.) Første året besto virksomheten av en rekke møteuker med talere utenfra. Den gamle protokollen fra de første årene forteller ikke hvor mange medlemmer som var med i foreningen, men antallet ser ut til å være relativt lavt til å begynne med. De første møtene ble sannsynligvis holdt i skolestua, men det var også samlinger i private hjem. Første sommeren var det også en utflukt med dampskip til ”Gahn” (Gansvika). Stranden bedehus Allerede i 1906 ble Stranden bedehus reist, etter en kort og sannsynligvis hektisk byggeperiode. I 50 – årene ble bygget renovert med nytt gulv, takstein, isolering av tak og vegger og montering av oljekamin. Tilbygget kom først i 1980. Selv om enkelte ting gikk raskt, var det andre ting som gikk litt tregere. Helt fra starten av var det en forutsetning at foreningen skulle melde seg inn i Indremisjonsselskapet, men dette skjedde først i 1943. Foreningen valgte å knytte seg til Romerike krets, som ble til god hjelp i arbeidet. I årenes løp har mange kristne foreninger benyttet bedehuset. Søndagsskolen, som hadde drevet sin virksomhet i nesten 60 år da indremisjonsforeningen ble stiftet, var en av disse. Ellers kan nevnes Kinamisjonen (Misjonssambandet), Sjømannsmisjonen, barneforeningen Vårsol, Stranden misjonsforening og Unges misjon. En gutteklubb var i virksomhet noen år før krigen, og yngresforeningen ble stiftet i 1942 og holdt det gående i 40 år. I 1980- og 90- årene har det vært barneklubb, ungdomsklubb og gospelkor på bedehuset. I tillegg til indremisjonsforeningen har kvinneforeningen og en misjonsring også vært knyttet til bedehuset. Fra indremisjon til Normisjon I 2001 ble Indremisjonsselskapet og Santalmisjonen slått sammen og fikk navnet Normisjon. Stranden Indremisjon fikk navnet Stranden Normisjon, og ble tilknyttet Normisjon Region øst. I 2010 ble Stranden bedehus overdradd til Enebakk menighet som nå eier og drifter huset. Navnet ble forandret til Flateby menighetshus. Huset er vigslet og brukes til gudstjenester, dåps – og konfirmasjonsfester og minnesamvær. I tillegg leies det ut til foreninger og andre arrangementer. På årsmøtet i mars 2012, ble det besluttet å legge ned Stranden Normisjon. Det er vondt og vemodig å legge ned en forening som har eksistert i så mange år. Men selv om foreningen er nedlagt, kan de som ønsker det, bli direktemedlem i Normisjon. Tiden og samfunnet er i stadig forandring, det kommer andre behov og aktiviteter. Vi må fokusere på det positive og være takknemlige for det foreningen har betydd for mange mennesker gjennom mer enn 100 år. Samtidig må vi se framover og glede oss over det nye som skjer på Menighetshuset, bl. a. Etter skoletid for barn fra 5. – 7. klasse hver tirsdag og Kirkeringens formiddagstreff hver 3. onsdag i måneden. Vi håper og tror at aktivitetene som foregår skal bli til velsignelse for mange mennesker i framtiden – både unge og gamle! Anne Lieungh Allehelgensdag Allehelgensdag 4. november er en dag hvor vi særlig minnes våre døde. Mange besøker kirkegården denne dagen, og legger kanskje en krans eller setter et lys på gravene. I år blir det gudstjeneste i Enebakk kirke denne dagen, og gudstjenesten vil være preget av dagens spesielle innhold. Et besøk på kirkegården er fint å kombinere med gudstjenesten. 6 Prester i Enebakk: Fredrik Gustav Haslund Fredrik Gustav Haslund var sokneprest i Enebakk i hele 18 år, fra 1876 til 1894. Han var født i Kristiania i 1819. Etter teologisk embetseksamen var han lærer noen år, først i Tromsø og deretter i Kristiania. I 1853 ble han bestyrer ved lærerseminariet i Solum. Deretter var han kapellan i Austre Moland fra 1862, før han ble sokneprest i Enebakk. Han avsluttet sin tjeneste i Ullensaker, der han døde i 1899, 80 år gammel. Den gangen kunne man ikke bare gå av med pensjon! Gårdsbestyrer og husmenn Haslund giftet seg i 1854 med sitt søskenbarn, Gunhild Kathrine Meyer fra Halden, f. 1826. De var prestefolk i Enebakk på den tida husmannsvesenet gikk mot slutten; utover på 1890-tallet ble mange husmannsplasser under prestegården solgt. Men i det meste av Haslunds tid hadde gården fremdeles mange husmenn. Haslund drev ikke gården selv, men hadde gårdsbestyrer. Presteparet hadde også en stor tjenerstab: Omkring 1890 nevnes ikke mindre enn åtte personer utenom gårdsbestyreren. Arbeidskraften var billig på den tida. Ekteparet Haslund hadde to sønner, men den ene døde ung. Fru Gunhild Kathrine døde i Enebakk i 1891, og ble gravlagt ved Mari kirke. Da sokneprest Haslund døde åtte år senere, ble han gravlagt ved siden av sin kone. LIM Året var 1924 I forrige nummer trykket vi et bilde av sokneprest M.H.Winsnes med en gruppe konfirmanter foran Enebakk kirke, og spurte om noen av leserne kjente noen på bildet, og visste hvilket år det var tatt. Vi har fått respons fra enkelte, og det viser seg at året var 1924. Unni Hjortmo forteller at hennes far, Ivar Magnus Ruud, er nr 9 fra venstre i bakerste rekke. Han ble konfirmert i 1924. Fortsettelse fra side 1 stedet som ble ryddet som husmannsplass i 1840-årene. Husmannsplassen lå under Rakkestad, men ble i 1906 solgt, og det bodde folk her helt til 1950-60 tallet. Framme ved målet Vel fremme ved Enebakk kirke ble det servert ertesuppe, kake og kaffe som representanter fra Frivillighetssentralen hadde laget. En stor takk til Lotte og hennes medhjelpere for nydelig mat som varmet godt i en ekte ”pilegrimskropp”! Som avslutning på vandringen samlet vi oss til takkebønn i Enebakk kirke, ledet av Lars Inge Magerøy. Pilegrimsturen ble arrangert for andre gang i Enebakk, og man skal ikke se bort i fra at det blir en neste år også! Da anbefales alle som har anledning til å delta om å sette av dagen, for dette var både en sosial og lærerik tur. Eva Årre Frivillighetssentralen sørget for at slitne vandrere fikk ny styrke. 7 Takk for gaven! Så langt i år er det kommet inn kr.38.600 i gaver til menighetsbladet. Det er virkelig flott! Det gir oss mulighet til å sende bladet gratis til alle husstander i kommunen. Vi får stadig tilbakemeldinger som viser at folk setter pris på bladet. Mange takk for alle bidrag! Lars Inge Magerøy, redaktør Siden oversikten i nr. 1-2012 og fram til 16.08.12 har vi mottatt gaver fra følgende: Ivar Bakke, Ytre Enebakk Britt T. Evensen, Ytre Enebakk Sigmund Johan Sundby, Flateby Kirsten Sundby Aasen, Ytre Enebakk Dorte Ungersness, Enebakk Knut og Tove Gjestang, Flateby Tove og Modulf Skogrand, Reinsvoll Astrid og Thorbjørn Thoresen, Enebakk Fred Gunnar Gundersen, Ytre Enebakk Thor Gløer Gløersen, Ytre Enebakk Eli Bylterud, Flateby Åse Bremnes, Ytre Enebakk Asta Hagbartsen Foss, Enebakk Hans-Kristian Engum, Flateby May Lisbeth Karlstad, Ytre Enebakk Berit Bakken Tollefsen, Flateby Kristin Torgersen, Ytre Enebakk Inge Peder Rød, Ytre Enebakk, Solveig Kjensli, Ytre Enebakk Kristin Flatås, Ytre Enebakk, Randi og Andreas Bøhler, Enebakk Halvard Waade, Flateby Berit Strand, Enebakk Marit Undersness Lindberg, Hosle Frank Rustad, Enebakk Terje Haug, Ytre Enebakk Bergliot Johannessen, Ytre Enebakk Randi og Stein Torgersen, Enebakk Ragnar Stubberud, Enebakk Kjell og Grete Larsen, Enebakk Annie Mjerskaug, Ytre Enebakk Ruth Durud Svarthol, Ytre Enebakk Kristian Ivar T. Gløersen, Ytre Enebakk Kjell C. Hovde, Ytre Enebakk Jon Espen Svendsen, Ytre Enebakk Solveig Agnes Holstad, Enebakk Hilda Krogh, Flateby Steinar Kristian Furulund, Flateby, Magda Forsberg, Flateby Torgeir Sandem, Ytre Enebakk Selma Annie Nordstrand, Ytre Enebakk Oddvar Hønsi, Ytre Enebakk Anne-Marie Lieungh, Flateby Arnt Kristian Ness, Ytre Enebakk Åse Bjerkland, Ytre Enebakk Karin og Svein Ness, Ytre Enebakk Ragnhild Kigen Solvang, Enebakk Solveig Svendsen, Enebakk Kari Lein, Flateby Gerd Mari Buer, Ytre Enebakk Bjørn Sulerud, Ytre Enebakk Odd Folke Johansen, Flateby Ella og Kåre Frantsen, Enebakk Tove Hagelin Winnje, Flateby Liv og Jon Pederstad, Enebakk Else Alfredsen, Ytre Enebakk M. Bakke, Ytre Enebakk, Reidun og Arne Krogstad, Enebakk Inger og Ingolf Kristiansen, Enebakk Unni Nilsen, Enebakk Jan Bøckman Pedersen, Enebakk Berit Koffeld Nilsen, Ytre Enebakk Leif Bognerud, Ytre Enebakk Sigfrid Sæby, Flateby Signe og Frank Hagen, Ytre Enebakk, Vibeke F. Pedersen, Ytre Enebakk Anne Marie og Gunnar Nordhagen, Flateby Liv Røhme, Flateby Kari og Bjørn M. Johnsen, Flateby Karin Helene Haug, Ytre Enebakk Wera M. Ødegård, Enebakk Karin Wennevold, Enebakk Strømsrud, Flateby Aase Marie og Bjørn Anton Opsahl, Ytre Enebakk Karin J. Næss, Enebakk Ruth og Arne Wattum, Enebakk Erling Thorleif Sjølie, Enebakk Knut og Ingrid Holstad, Ytre Enebakk Else N. Oppegaard, Enebakk Aslaug Hansen, Enebakk Ragnhild Hvidsten, Enebakk Kirsten Aasen, Ytre Enebakk Berit Randem, Enebakk Øystein Ingvar Gamlem, Ytre Enebakk Ester Larsen, Ytre Enebakk Edit Haug, Ytre Enebakk Ivar Aasmund Fangan, Ytre Enebakk Sigrid Ingeborg Dale, Ytre Enebakk Brit og Per Finnerud, Ytre Enebakk Arild Hansen, Flateby Arild Hagbartsen, Ytre Enebakk Else og Sigurd Engerholm, Ytre Enebakk Else og Nils Wiik, Ytre Enebakk Ester Aasli Eilif Hermansen, Flateby Jan Tore Solberg, Enebakk E. og J. Sikkerbøl, Flateby Randi og Kjell Bakke, Ytre Enebakk Edit og Arne Engerholm, Ytre Enebakk Knut Strømsborg, Enebakk Marit Odny Weng, Enebakk Edit Ungersness, Ytre Enebakk Bitgith Hansen, Flateby Britt-Ingun Buer. Flateby Joar Resaland Wiik, Ytre Enebakk Inger Stubberud, Enebakk Anne Sofie Skjeggestad, Kløfta Erling Rosenvinge, Ytre Enebakk L. Bekkevold, Ytre Enebakk Wenche Mellum, Enebakk Anne og Johan Rasmussen, Ytre Enebakk Olav Olsen Skillingsås, Flateby Else og Ivar Vardeberg, Ytre Enebakk Eva Rustad, Ytre Enebakk Svein-Erik Aslaksby, Ytre Enebakk Grete B. Bakke Syversen, Ytre Enebakk Aase Bakke, Ytre Enebakk Solveig Næss, Ytre Enebakk Oddvar Stubberud, Ytre Enebakk Sidsel R. Christiansen, Ytre Enebakk Kristine Berntzen, Ytre Enebakk Ingar Ungersnæss, Ytre Enebakk Kari Mette Resaland, Enebakk Inger-Anne Rudi Thorvaldsen, Ytre Enebakk Magnhild Arnesen Saltvedt, Enebakk Leif Vambeseth, Enebakk Torgeir Onstad, Ytre Enebakk Per Arne Johansen, Flateby Inger Østby, Ytre Enebakk Erna Sikkerbøl, Flateby Synøve Gundersen Berglund, Moelv Iver Østvåg, Ytre Enebakk Fam. O Løken, Ytre Enebakk Johan Bergersen, Flateby Trond Dønåsen , Flateby Rakel Johansen, Flateby Else Skaug, Ytre Enebakk Heidi Wattum, Enebakk Helen Larsen, Ytre Enebakk Aslaug Bakken, Flateby Magda Sandbæk, Ytre Enebakk Ellen-Merete Husdal, Siggerud Solveig Wold, Ytre Enebakk Wiggo Skaug, Ytre Enebakk Åse og Leif Fløter, Enebakk 23 har gitt gave annonymt. 8 Velkommen som konfirmant 2012-13 Mari kirke Konfirmasjonstiden er variert og består av seminarer, gudstjenester, Dig Deeper og aktivitetsgrupper som ungdommene selv kan velge ut fra interesse: Hip Hop dansegruppe, ungdomskor, sang/band-gruppe, friluftsgruppe, filmgruppe, kunstgruppe og sportsgruppe. Vi leier inn profesjonell danseinstruktør, arrangerer turer og satser på å tilby et spennende opplegg. Til våren blir det weekend før det hele avsluttes med den høytidelige konfirmasjons-gudstjenesten. En stor gjeng med eldre ungdommer er med på leiren og i de forskjellige gruppene. En gang i måneden lager de Dig Deeper- ungdomssamlinger med mye sang og musikk i kirken. Innskrivning skjer torsdag 20. september kl 1800 i Mari kirke. Der blir det informasjon om konfirmanttiden for både konfirmanter og foreldre/ foresatte. Ungdomsledere Kristian Hovland Aschim og Heidi Olsen og kateket Ole-Jørgen Andersen ønsker deg velkommen som konfirmant! Bli med i Enebakk Soul Children! Soul Children er et kor for sangere fra 10 til 16 år som synger musikk i stilartene gospel, rock, pop, soul og R`n B. Opplegget rettes mot ungdomsskolealderen, så har de yngre noe å strekke seg etter. Koret er ganske nytt, men har allerede ca 40 faste medlemmer som har vært med på mange morsomme konserter. «Audition»/Samtale: Koret har audition en gang i måneden for nye sangere. Du må forberede et vers og et refreng som du vil fremføre. Ta kontakt om tidspunkt. Soul Children har øvelser kl 18:00-20:00 hver torsdag i skoleåret. Vil du bli med i Enebakk [pre] Soul Children ? Vi følger opp suksessen til det nye koret med allerede ca. 40 faste medlemmer og som har vært på mange morsomme konserter og starter [Pre] Soul Children! Dette er et kor for deg som liker å synge og som går i 1. – 4. klasse. Vi synger musikk i stil-artene gospel, rock, pop, soul og R`n B og er aspirantkoret til Enebakk Soul Children og har øvelser kl 17:00-18:30 følgende torsdager i høst: 13/9, 27/9, 11/10, 25/10, 8/11, 22/11 og 6/12 . Har du lyst til å bli med så kontakt: PR- og medlemsansvarlig: Unn K. Dickson: 92 44 69 33 Musikalsk Leder: Anette Opsahl: 94 03 96 74 Les mer på: www.enebakksoulchildren.no Enebakk kirke Vi inviterer alle 9. klassinger til en spennende og variert konfirmasjonstid i Enebakk. Oppstart med innskriving av årets konfirmanter foregår i Enebakk kirke torsdag 30. august kl 18.00. 21. – 23. september blir det konfirmantweekend på Skogstad leirsted, Eina. Selve konfirmasjonsundervisningen foregår på seks lørdagssemninarer gjennom året. Konfirmantene er også med og bidrar på gudstjenestene søndagen etter. Gjennom året deltar man også i en aktivitetsgruppe. Det er mange grupper å velge mellom og det er et variert tilbud som strekker seg fra fra hip/hop dansegruppe sammen med konfirmanter i Mari til å være med som medhjelper i menighetens barnegrupper eller delta i en samtalegruppe. Konfirmanttiden er en tid for å bli bedre kjent med kirken, den kristne tro, Gud, seg selv og hverandre. Velkommen! Konfirmantene blir presentert Konfirmantene blir ønsket velkommen og presentert under gudstjenestene i Enebakk og Mari kirker søndag 14. oktober. Et spennende tilbud På Flateby menighetshus inviteres barn fra Stranden skole til å være med på ”Etter Skoletid” med leksehjelp, enkelt måltid, bibelfortelling og aktiviteter hver tirsdag kl 13.15 – 15.30. Oppstart var 4. september. Stort ungdomsarbeid i Mari menighet En stor gruppe ungdommer fra 15-21 år har nå egne samlinger i Mari og kaller seg Matethæs som er det greske ordet for disippel. Ungdom fra hele Enebakk møtes to ganger i måneden for å ha det gøy, spise sammen, lurer på ting sammen og finner svar sammen. Gruppa har egne weekendturer og er med som ledere på Mari menighet sin konfirmantweekend. Mange er også med som ledere i aktivitetsgrupper for konfirmanter. Gruppa arrangerer også DIG DEEPER som er samlinger for og av ungdom kl.18 i Mari kirke en kveld i måneden. Datoer: 13/9, 11/10, 8/11. Her blir det mye sang, dans og musikk som ungdom liker. Ellers møtes mange på Treffpunkt som er en åpen ungdomsklubb på følgende tirsdager kl.18-20: 4/9, 18/9, 16/10, 30/10, 13/11 og 27/11. Her er det gratis pizza og ungdom som står for opplegget. Mange unge er glade i sang og musikk og vi har derfor tilbud om Sang/band- gruppe for ungdom som øver jevnlig i eget øvingslokale/lydstudio. Ta kontakt hvis interesse. De som liker å synge i kor kan prøve seg i Enebakk soul children- Ungdomskoret med mye fart og bevegelse. Ca 40 ungdommer øver hver torsdag- mange 9 opptredener-påmelding. www.soulchildren.no/enebakk. De som liker bedre å danse kan bli med i Enebakk soul dansers (Dansegruppe som en del av ungdomskoretpåmelding) eller i Hip hop dansegruppe: med profesjonell instruktør fra 14 år og eldre som øver annenhver mandag i oktober-mars. Barn og unge i Enebakk menighet Enebakk menighet ønsker å gi et bredt og variert tilbud til barn og ungdom i bygda. For de minste barna vil 4og 6- åringer bli invitert til samlinger i forbindelse med utdeling av kirkebøker. KRIK fortsetter sine samlinger for ungdom fra 14 år og oppover. De samles i gymsalen annenhver torsdag kl 20.00. De har opplegget sitt i gymsalen på Kirkebygden skole. KRIK er bygd opp rundt aktivitetene i gymsalen. Det legges opp til aktiviteter som passer for alle, og man trenger ikke være superflink i gym for å ha glede av å være med. Det er også alltid en samling der det holdes en andakt. Martin Olsen er hovedleder for KRIK. Oppstart er torsdag 6. september. Denne høsten har vi også fått støtte til å arrangere MiniLederKurs – MILK – for 10 ungdommer som ønsker å lære mer om kristen tro, om det å være en leder i kristent ungdomsarbeid og muligheten til å være leder i konfirmantarbeidet og på konfirmantleir. For å bli med på MILK må du skrive en liten søknad der du skriver hvor gammel du er, telefonnummer og hvorfor akkurat du ønsker å være med. Den kan du enten levere på kirkekontoret eller sende på mail til: bent.moen@ enebakk.kommune.no Ved oppstart trenger vi også en bekreftelse fra foreldre/foresatte. Ungdomsklubben på Emaus Det var en regnfull helg i sommer at styret på Klubben (nå bestående av Heidi Olsen, Marte Julie Sætra, André Svarthol, Eivind Dahle, Martin Olsen og Ole Jakob Anfindsen) satt seg ned for å planlegge det vi liker aller best, nemlig Klubben. Planene for høsten 2012 er nå klare og fredag 24. august hadde vi gleden av å invitere til åpningsklubb igjen. Det var en stor fornøyelse å se både nye og gamle ansikter, og alt tyder på at dette blir en høst med mer moro, mer kos, flere vennskap og mer engasjement. Det blir mange temakvelder utover høsten og alle ungdommer på ungdomsskoletrinnet og oppover er hjertelig velkomne til dette. Det blir blant annet 70-talls-party og lyrisk aften, og fredag 14. september inviterer vi til bondeklubb! En klubbkveld består vanligvis av møte, café og underholdning. I cafeen kan du få kjøpt deg snop og noe å spise og ellers har vi bordtennis og spill. Klubbere gir ofte tilbakemelding på at det de liker aller best er fellesskapet og atmosfæren. Dette vil vi gjerne innlemme flere i! Derfor avslutter jeg med en av Klubbens kjente fraser: Ta med en venn og kom som du er! Marte Julie Sætra 10 Olsokstevnet 2012 Olsokgudstjenesten på bygdetunet falt i år på selve Olsokdagen, 29. juli. På grunn av utrygt vær ble gudstjenesten holdt inne i hovedbygningen på muséet. Jostein Tegnér forrettet og Håvard Oudenstad var organist. Og Søndag for de forfulgte Søndag for de forfulgte markeres over hele landet søndag 11. november. I Enebakk vil særlig gudstjenesten i Mari kirke legge vekt på dette temaet. Offeret denne dagen går til menighetens misjonsprosjekt i Egypt. Høsttakkefest Søndag 9. september er det familiegudstjeneste og høsttakkefest i Enebakk kirke. Dette inngår som et arrangement i Bygdedagen, og det er Enebakk Hagelag som står for pynting av kirken. Det har de nå gjort i flere år, på en utmerket måte. Små og store er velkommen til kirken denne dagen! Etterpå er det mulighet for å få en omvisning i kirken. etterpå var det som vanlig rømmegrøt, kaker og kaffe. Takk til Historielaget som hvert år åpner bygdetunet og tar godt imot oss denne dagen! Invitasjon til Åpen dag på MF Gudstjeneste med skriftemål Det teologiske Menighetsfakultet inviterer lørdag 13. oktober til Åpen dag på MF. Dette er en unik mulighet til gratis å forsyne seg av et mangfoldig seminarprogram gruppert under fire parallelle temasøyler: Teologi og kirke, Tro og liv, Religion og samfunn og Religion og kultur. Det blir som vanlig allment skriftemål under gudstjenestene på Bots- og bønnedag, 28. oktober. Det gjelder gudstjenestene i Mari kirke og Flateby menighetshus. Skriftemål holdes sjelden i våre menigheter, men vi pleier alltid å ha det denne dagen. Det er kanskje uvant for noen, men mange opplever det som noe fint. – Dagen har nå for øvrig fått nytt navn, før het den Bots- og bededag. Men innholdet er stort sett det samme. - for alle som er interessert i faglige kommentarer til teologiske og aktuelle tema Besøk kirkens nettsider Vi minner om at det ligger mye nyttig informasjon på kirkens nettsider. Kirken i Enebakk finner du på www. enebakk.kirken.no . Den norske kirke sentralt finner du ved å gå inn på www.kirken.no. 11 Skaperverk og bærekraft Vi er fanget som forbrukere. Vi bekjenner at vi ikke vil ut av vårt fangenskap…. Miljøengasjementet i Den norske kirke var høyt i 1996. På Kirkemøtet det året ble det lansert en egen liturgi for skaperverket, og alle var enige om at mye måtte gjøres, og at Kirken har et miljøansvar. Dette hadde man også ment tidligere. I 1967, før Framtiden i vår hender ble stiftet, og en liten mannsalder før Bellona så dagens lys, stilte Bispemøtet kritiske spørsmål om vår velstandvekst går på bekostning av miljøet. Og dette var før oljeeventyret hadde startet! 20 år etter kom Kirken med nye initiativ. Nå var vi rike, og vi visste mer. Hele verden kjente Gro, alle snakket om Kyoto, og miljøbevegelsene seilte i medvind. For fem år siden ble miljøsaken igjen en toppsak i Kirken. Man hadde temaer som ”Truet liv – troens svar”. Kirkemøtet det året understreket at vi måtte få en miljøsatsing som radikalt utfordret Kirken, politikere og enkeltmennesker. Erik Solheim var til stede og sa det ganske klart: ”Uten dere er det helt umulig for meg å lykkes som miljøminister” Det ble laget kriterier for ”grønne menigheter”, og Mari og Enebakk var blant dem som fikk sine grønne sertifikat. Vår grønne spalte, som du nå leser, er et resultat av dette. Etter alle varme og sterke uttalelser om forvalteransvar og miljøengasjement i 2007 ble saken igjen tatt opp på årets kirkemøte. Nå hadde vekkelsesbølgen stilnet av, og det var frustrasjon og skuffelse å registrere. Kirkerådsleder, biskoper og andre sentrale personer prøvde å forklare hvorfor ting ikke hadde skjedd. Og da skyldte man på pengene som aldri kom. Og man trakk frem alle reformene i Kirken. Ingen tviler på at det er ressurskrevende å arbeide seg gjennom en skillsmisseprosess mel- lom stat og kirke. Og mange av oss skjønner at utredninger og komitéarbeid i forbindelse med gudstjenestereformene krever sitt. Ikke minst ser vi det av alt det miljøuvennlige papiret som er produsert i sakens anledning. Jeg synes at dette blir både galt og merkelig. Med styrke har Kirkens sentrale organer i snart 50 år prøvd å bevisstgjøre politikere, menigheter og folk flest om at vi må ta miljøspørsmålene på alvor, ja, endog gå i bresjen for dette. Så melder Kirkens ledelse pass, og oppfølgingen faller pladask til jorden. Miljøengasjementet ble delegert ned til menigheter og spesielt interesserte enkeltpersoner, og der er det blitt. Vi er f eks flere frivillige som skriver grønne spalter i menighetsblader, og vi har ikke noen gang registrert et snev av interesse og oppfølging fra sentrale organ. Det hadde ikke behøvd å koste all verden. Men uavhengig av hva kirkelige styresmakter ikke gjør og sier, så holder jeg fast på at Kirken har et forvalteransvar og et miljøansvar. Vi har store oppgaver foran oss, og selv om kirkeledelsen ikke har tid eller råd, så får vi på lokalplanet prøve å føre saken videre så godt vi kan. Tormod Berger Du er god nok Fri deg fra perfeksjonismen Forfatteren holdt på å dø da hun var 30 år gammel. Årsak: Perfeksjonismen styrte alle hennes gjøremål, arbeid, fritid, hjem, alt måtte være perfekt for at hun skulle være fornøyd. Det ble et alvorlig vendepunkt, og hun forsto at ikke alle områder i livet måtte være like perfekt hele tiden. Et av hovedpoengene i boka er at man må skille mellom positiv og negativ perfeksjonisme. Alle vil at hjernekirurgen gjør jobben sin perfekt, men om oppvasken hjemme tas like perfekt er noe annet. Positiv perfeksjonisme er å stille høye krav, men realistiske, der det trengs. Tenke nyansert, verdsette veien fram til målet, lære av feilene på veien dit uten å engste seg. Skille mellom person og prestasjon, og nøye seg med et godt nok resultat. Negativ perfeksjonisme gir seg utslag i å stille ekstremt urealistiske krav til seg selv og omgivelsene. Fordømmer seg selv og andre, men opprettholder fasaden utad. Aksepterer ikke egen feil og mangler, og greier ikke å legge ting bak seg. Livredd for å gjøre feil, og tenker svart/hvitt. Blir heller aldri fornøyd, og feirer ikke sine framskritt. Det er tre ulike typer perfeksjonister; den selvorienterte, den omgivelsesorienterte og den sosialt orienterte. De har hver sine problemer, og hvert sitt fokus. Gummesson skriver levende om hvordan perfeksjonismen holdt på å ta livet av henne. Om hvordan hun klarte å endre sin adferd, og gir gode råd til hva som gir deg livsgleden, helsen og kjærligheten tilbake. Hun anser perfeksjonismen som en av dine største fiender, som frarøver deg mange av livets gode øyeblikk. Boka virker overbevisende, og er en tankevekker for alle som kjenner et snev av perfeksjonisme. Den inneholder også tips om hvordan man skal snu tankemønstre, slik at det som før var negativt, nå kan gi rom for andre tanker. Et lite kapittel er også viet sjelen, kropp og sjel må forenes om du skal oppnå harmoni og føle at du har det virkelig bra. Boka er lettlest, uten at den er overfladisk. Elizabeth Gummesson: Du er god nok fri deg fra perfeksjonismen ISBN: 9788272015106 M Stenersens Forlag AS 2011 Ivar Ola Opheim Eldredagen Eldrerådet i Enebakk og pensjonistforeningen inviterer til markering av Eldredagen i Herredsstyresalen søndag 30. september kl. 14 - 17. Det blir forskjellig underholdning, og servering av snitter og kaffe. Sokneprest Jostein Tegnér deltar fra kirkens side. Arrangementet er gratis, og alle interesserte er velkommen til en hyggelig ettermiddagsstund. 12 13 Utleie av Flateby menighetshus Menighetshuset kan leies til dåps- og konfirmasjonsfester, til fødselsdagsfeiringer, møter og minnesamvær. Det er middag- og kaffeservise, samt bestikk til 50 personer. Utleiekontakt: Rolf Lieungh 64 92 86 03/976 09 139 Ønsker du en annonseplass i bladet, - ta kontakt med kirkekontoret på telefon 64 92 37 80 14 Sommervikarer Også i år har vi hatt gleden av å styrke staben i noen sommermåneder med flittige sommervikarer. Mye måtte gjøres mellom regnbygene i år, og det var slett ikke lett å finne mulighet for å male stakittgjerdet, men det gikk til slutt! Ellers har gress og hekker blitt klippet, graver blitt stelt, snegler plukket, kirker støvsuget og mye ugress har blitt luket. Takk til årets blide sommervikarer! Nytt fra kirkevergen: Iberiasnegler på Enebakk kirkegård David og Jenny Wulff steller sommerblomstene på kirkegården Marte Julie Sætra og Martin Olsen maler stakittgjerdet. Ikledd gamle konfirmantkapper var de et syn med malerkosten. I en hektisk juliuke reiste Marte Julie og Martin til sykehjemmet og holdt andakt sammen med organisten (uten konfirmantkapper). Det er virkelig fleksible sommervikarer! Kirkegårdsdriften Iberiasnegle, også kalt brunsnegle, kan bli et stort problem for plantene på kirkegården I løpet av den fuktige sommeren har det dannet seg store kolonier av Iberiasneglen på Enebakk kirkegård. Sneglene gikk rett løs på de spanske margerittene og har suget næring ut av disse, slik at mange sommerblomster har dødd. I tillegg til at den trives i planefeltene, er den å finne under granhekken. Det vil bli gjort forsøk på å sanke inn snegler, men det kan bli en vanskelig jobb sammen med alt annet som også skal utføres på kirkegården. Etter en titt på nettet, finnes det lister over planter Iberiasneglen liker og ikke liker. Anbefalte planter, som også passer godt på kirkegården, er begonia, flittig lise, geranium, pelargonium, roser og fuksia (tårer). Asters, fioler og margeritter er vekster som sneglen spiser, og vi henstiller derfor om å forsøke å unngå disse vekstene på kirkegården. Det er foreløpig ikke observert iberiasnegler på Mari kirkegård. Ny traktor, ”ny” gravemaskin og ny garasje på Enebakk kirkegård! Gledelige begivenheter som gir en vesentlig forbedring av arbeidsforholdene for de ansatte og som bidrar til store framskritt for kirkegårdsdriften. Eva Aaslie lærer å bruke hekksaksa. Skål! Sofie Steffensen Hjelseng og Åse Østby luker skvalderkål i hekkene Vielser er en av livets store begivenheter, og skal selvsagt markeres. Når ekteskapet er inngått i kirken, er det hyggelig med en påfølgende fest. Så hender det at velmenende gjester serverer champagne til de nygifte på kirketrappa eller rett utenfor kirken. Dette er både upassende og også ulovlig. I henhold til alkohollovens § 8-9 er det ikke tillatt å servere alkohol i forsamlingslokaler eller på en offentlig plass. Så uten å bli festbremser for bryllupsfeiringen, ber vi om at champagneserveringen utsettes til festen starter i de private lokalene. Grete Dihle Staudebedene på minnelunden i fullt blomsterflor 15 Slekters gang Døde Ektevigde Døpte Enebakk Enebakk Enebakk Oddvar Wennevold Cato Johansen Karsten Frank Tangen Arild Hansen John Peder Berglund Helene Wam Per Arne Hegge Johansen Kåre Fritjof Frantsen Lillian Helen Larsen Evelyn Johansen Elin Synøve Bjørkheim Sigrun Rødal Marit Tangen Stein Erland Kvam Mari Ringnes og Ståle Henriksen Linda Weng Stubberud og Philip Martin Schøyen Clark Cathrin Nybak og Kjetil Støyva Hege Marie Elstad Larsen og Christian Mjønli Hege Marie Andersen og Tormod Fløter Else Marie Tomasbråten og Stian Lund Mette Sandbukt og Bjørn Erik Kristoffersen Cecilie Waaler og Kennet Johnsen Sandra Gulbrandsen-Rundereim Hans Christian Hartveit Gulliksen Martin Hjalmar Jahr Bendik Bjerke-Hansen Karianne Enersen Amathea Sofie Øverland Alfred Hansen Westerheim Leana Bjørnevåg Flateby menighetshus Sandra Isabelle Aarnes Johansen Flateby menighetshus Andreas Knutsen Eriksson Soline Bjarmann-Øien Maren Haugland Grøtvedt Linea Adele Johnsen Lars Thomas Westlund Thea Olina Bakken Rødal Othelie Hermanrud Elverhøy kirke, Tromsø Anine Salomonsen Enersen Rælingen kirke Hedda Konstanse Halset Sindre Uttakleiv Nysæther Ruben Andreas Reitehaug Lillie Yvonne Reitehaug Mari Odin Ronde Nevjall Erik Jakobsen Bjørn Kristoffersen Unni Floberghagen Brynulf Johannes Bakken Gretha Sylvia Krade Ester Marry Aasli Egil Sæther Jan Nielsen Mari Line Sofie Gystad og Vegard Bjørseth Heidi Breen og John Anders Råken Kristin Berg-Olsen og Thomas Svennung Olsen Stine Sveen Jørgensen og Terje Ruud Ann Kristin Gystad og Mads Erik Gystad Røsåsen Firmaet Brødren Arnesen AS er snart ferdige med oppføringen av den nye Karlshusgarasjen på Enebakk kirkegård. Den nye gravemaskinen er kjøpt sammen med kommunen. Jan Erik Aarhus og Ola Hansen bruker maskinen til graving av graver på kirkegården. Mari Trygve Engnes Karmen Falkenhaug Finnerud Kaisa Falkenhaug Finnerud Mia Merli Noah Johansen Sundvold Leander Cornelius Wilke Vierhaug Fabian Holmgren Foss Amanda Larsen-Askew Feda kirke Sunniva Hauge Snellingen Josefine Hauge Snellingen Lucas Chapman Mie Elisabeth Høgberg Mathias Høglund Moen Alma Høilund Rustad Mathilde Torp Vinje Askim kirke Jacob Berg Betina Forfang Sivert Stubberud Emma Adele Andersen Kari Knutsen Kasper Delbeck Sherwani Ingrid Marie Heimseter Strømme Den norske kirke Gudstjenester i Enebakk Enebakk kirkekontor September 9,september 16. september 23. september 30. september 1100 Enebakk kirke 1100 Enebakk kirke 1100 Mari kirke 1100 Flateby 1100 Mari kirke Høsttakkefest Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Oktober 7. oktober 1100 Enebakk kirke 14. oktober 1100 Enebakk kirke 1100 Mari kirke 21.oktober 1100 Enebakk kirke 28. oktober 1100 Flateby 1100 Mari 1100 Enebakk 1100 Enebakk 1100 Mari 1100 Mari 1100 Flateby Kontortid: mandag-torsdag 09.00-14.00 Telefon: 64 92 37 80 Telefaks: 64 92 37 90 Ansatte kan treffes etter avtale: Gudstjeneste Gudstjeneste - presentasjon av konfirmantene Gudstjeneste - presentasjon av konfirmantene - søndagsskole Gudstjeneste Gudstjeneste m/skriftemål Gudstjeneste - søndagsskole Sokneprest i Enebakk: Lars Inge Magerøy Privattelefon: 64 92 64 00 [email protected] Gudstjeneste Familiegudstjeneste Gudstjeneste - søndasskole Familiegudstjeneste Familiegudstjeneste Kirkeverge Grete Dihle 64 92 37 80/404 12 851 [email protected] November 4.november 11. november 18. november 25.november Ignaveien 4, 1912 Enebakk [email protected] www.enebakk.kirken.no Formiddagstreff på Flateby menighetshus Formiddagstreffene starter opp igjen i september. Merk at vi har byttet ukedag fra onsdag til torsdag. Treffene blir 2. torsdag i måneden fra kl 12-14. 13.september 11.oktober 15.november 13. desember Folk fra hele Enebakk ønskes velkommen! Kirkeringen på Flateby Kontonummer for gaver til menigheten: Formål Kontonummer Menighetsbladet 0530 31 33188 Kirke på Flateby 1605 02 25945 Kateket i Mari menighet 1645 04 23312 Menighetspedagog i Enebakk menighet 0530 34 14950 Mari menighets misjonsprosjekt i Egypt 1645 04 23312 Enebakk menighets misjonsprosjekt i Egypt Merk talongen ”Misjonsprosjekt” 0531 42 09763 Sokneprest i Mari: Jostein Tegnér Telefon 907 82 062 [email protected] Hovedorganist Håvard Oudenstad Privattelefon: 64 92 70 72 Kateket i Mari menighet Ole-Jørgen Andersen Telefon 456 00 321 [email protected] Menighetspedagog Bent Erik Moen-Arnesen Telefon 489 59 194 [email protected] Enebakk kirkelig fellesråd: Leder Unni Bøhler Kronaveien 5 1912 Enebakk Telefon 982 05 981 Enebakk menighetsråd: Leder Kjetil Aambø Rugveien 24 A, 1912 Enebakk Telefon 416 21 280 Mari menighetsråd: Leder Torgeir Onstad Grevlingvn. 42 B, 1914 Ytre Enebakk Telefon: 64 92 49 19
© Copyright 2024