Rapport fra prosjekt Gudbrandsdalsvegen 2012 - 2014
Prosjektrapport 2012 – 2014: Gudbrandsdalsvegen 1 2 PROSJEKTRAPPORT: ”GUDBRANDSDALSVEGEN” Vegen til nye muligheter Innholdsfortegnelse: Side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Innledning Prosjektets målsetting Struktur Organisering Aktiviteter i prosjektet Litt veghistorie De enkelte parsellene Prioriterte tiltak fra arbeidsgruppene Profilering Samordning med ”E 6 som regional utviklingsmotor” Samordning med plan for tiltak på avlastet vegnett Samordning med Pilegrimsleden Prosjektgruppas prioriteringer Organisering Finansiering Lansering og markedsføring Oppfølging 3 4 4 4 5 6 7 9 14 25 29 30 31 32 37 38 39 40 1. Innledning Gudbrandsdalsvegen representerer den avsluttende delen av prosjektet ”Vegen til nye muligheter” som Midt-Gudbrandsdal Næringsforening har hatt gående siden 2009, knyttet til ny E 6 gjennom Gudbrandsdalen. Et forberedende arbeid er nedfelt i et notat av Kristen Brendhaugen, dat. 21.10.2009. Prosjektet er gjennomført med tilskudd fra Oppland fylkeskommune og Samferdselsdepartementet. Det ble satt i gang under arbeidstittelen ”Kulturvegen”, med et oppstartsmøte den 8. oktober 2012. Navneskiftet er gjort ut fra en vurdering av at ”Kulturvegen” er geografisk anonymt, det sier ikke noe om hvor i verden vegen går. Denne rapporten oppsummerer arbeidet i mobiliseringsfasen og trekker opp en skisse til hvordan dette kan settes ut i livet på permanent basis. Rapporten har i hovedsak to hensikter: - Å fungere som ”håndbok” for videre arbeid med Gudbrandsdalsvegen. - Å danne bakgrunnsmateriale for finansiering av prosjekter m.v. i det videre arbeidet. 2. Prosjektets målsetting Prosjektet ”Gudbrandsdalsvegen” skal gjøre nåværende E6 attraktiv som alternativ kjørerute på strekningen Fåvang – Kvam, for derved å bidra til å utvikle markedet for virksomheter langs vegen. På lengre sikt skal Gudbrandsdalsvegen videreutvikles til en sammenhengende opplevelsesveg gjennom hele Gudbrandsdalen, fra Vingrom til Dombås. 3. Struktur Prosjektet er basert på bred mobilisering. Strekningen Krekke – Sel grense er lang, nesten 6 mil. Interessene er forskjellige og det er også utfordringene. Ny E 6 vil dessuten bli ferdigstilt til ulike tider på de ulike strekningene: Frya – Sjoa, dvs. gjennom Sør-Fron og Nord-Fron, ved utgangen av 2016; deretter startes arbeidet på parsellen Elstad – Frya, med sannsynlig ferdigstillelse i 2020; mens parsellen Fåvang kirke – Elstad ennå er på planstadiet. Parsellen Tretten – Fåvang kirke er under planlegging for etablering av midtrekkverk. Strekningen Fåvang – Kvam er delt opp i kortere parseller, regnet sørfra: Fåvang (Krekke – Trøstaker) Ringebu (Elstad – Frya) Sør-Fron (Frya - Harpefoss) Vinstra (Hestskobakken – Bøygen) Kvam (Brekka – Sel grense) Det er først og fremst aktiviteter og attraksjoner som ligger til nåværende E 6 som er tema, men det er også vurdert hva som er interessant for de vegfarende i litt avstand fra vegen, bl.a. langs alternative vegparseller, som Panoramavegen i Ringebu og Gardvegen i Kvam. 4 Prosjektet er koordinert med ”E 6 - en eventyrlig reise”, et prosjekt på utvikling av opplevelser knyttet til ny E 6 i Gudbrandsdalen. Dette prosjektet går i regi av Statens Vegvesen, Oppland fylkeskommune og Lillehammer Turist. I dette prosjektet inngår følgende oppgaver: - Innreiseportal til regionen, på Vingrom. Vegserviceanlegg på Vinstra. ”Spreke” rasteplasser. Landskapskunst og lysdesign. Tematiserte reiseopplevelser, der Gudbrandsdalsvegen inngår som en reiserute. Skilting og navigering i regionen Kommunikasjon og forankring I utviklingen av Gudbrandsdalsvegen er det også nødvendig å samarbeide med Snowballprosjektet ”Into Norway” som skal samordne natur- og kulturopplevelser i Lillehammer og Gudbrandsdalen og gjøre dem salgbare i et internasjonalt marked. Et viktig grunnlag har vært Statens Vegvesens plan for tiltak på avlastet vegnett. Dette fastlegger den fysiske standarden på nåværende E 6 etter at ny E 6 er tatt i bruk, og inkluderer gjennomføring av tiltak. På strekningen Ringebu – Kvam er det budsjettert 157 mill. kr. til gjennomføring av disse tiltakene. Pilegrimsleden har mange av de samme formål som Gudbrandsdalsvegen, det ene for gående, det andre for kjørende. Pilegrimsleden arbeider også med utvikling av attraksjoner og tilrettelegging for besøkende. Gudbrandsdalsmusea har ansvaret for pilegrimsleden fra Vingrom til Hjerkinn. Det er derfor etablert et samarbeid mellom Pilegrimsleden v/Gudbrandsdalsmusea og prosjekt Gudbrandsdalsvegen. 4. Organisering Prosjekteier: MGNF v/styret Prosjektleder: MGNF v/daglig leder Prosjektgruppe: - Repr. for Statens Vegvesen: Øyvind Moshagen / Lars Kristian Dahl Repr. for Oppland fylkeskommune: Anne Marie Sveipe Repr. for Ringebu kommune: Willy Heimstad Repr. for Sør-Fron kommune: Ole Tvete Muriteigen Repr. for Nord-Fron kommune: Olav Røssum Repr. for Gudbrandsdalsmusea AS: Torveig Dahl Repr. for Lillehammer Turist: Ove Gjesdal / Karen Lauvålien Repr. for MGNF, leder: Per Morset Lokale arbeidsgrupper: - Krekke - Trøstaker: Arbeidsgruppe oppnevnt av Fåvang Nærings- og Velforening, leder Hans Erik Pettersen. Supplert med representant for Ringebu kommune. 5 - Elstad - Frya: Arbeidsgruppe oppnevnt ved starten av prosjekt Vegen til nye muligheter (VTNM) i 2009, leder Inge Asphoug. Supplert med representant for Ringebu kommune. Frya – Harpefoss: MGNF har oppnevnt en arbeidsgruppe av næringsdrivende på strekningen, leder Øystein Rudi. Supplert med representant for Sør-Fron kommune. Hestskobakken - Bøygen: Arbeidsgruppe oppnevnt av Vinstra Markedsforening, leder Ole Jacob Grauphaugen. Brekka – Sel grense: MGNF har oppnevnt en arbeidsgruppe av næringsdrivende på strekningen, leder Ingvild Selfors. Flere av gruppene har foretatt supplering på egen hånd undervegs. 5. Aktiviteter i prosjektet Forhåndsdrøfting med aktuelle deltakere Styret i MGNF behandlet prosjektplanen Oppstartsmøte for alle grupper Igangsetting av prosjektgruppe, strukturering av arbeidet Igangsetting av de enkelte arbeidsgruppene Prosjektgruppemøte 2 Undervegsrapport fra arbeidsgruppene Prosjektgruppemøte 3, gjennomgang med arbeidsgruppene Undervegsrapport til styret i MGNF Temamøte om lokal mat, i samarbeid med prosjekt ”Midtdalsbonden inn i framtida” Prosjektgruppemøte 4, hovedtema profilering, samt gjennomgang av arbeidsgruppenes forslag Rapporter fra arbeidsgruppene Studietur til England, felles med prosjektet ”E 6 – en eventyrlig opplevelse” Prosjektgruppemøte 5, hovedtema oppfølging og organisering, samt utkast til prosjektrapport Behandling av prosjektrapport i styret i MGNF Beslutning om permanent organisering Ferdigstilling av prosjektrapport med sammenstilling av prosjektgruppas og arbeidsgruppenes konklusjoner Avsluttende samling / seminar for arbeidsgruppene og prosjektgruppa Temamøte om kulturnæringene Prosjektgruppemøte 6 – oppfølgingsmøte 6 juli - august 04.09.2012 08.10.2012 18.10.2012 oktober / november 2012 17.01.2013 april 2013 02.05.2013 03.05.2013 20.09.2013 21.11.2013 januar – april 2014 04. – 07.03.2014 24.04.2014 15.05.2014 23.05.2014 juni 2014 høst 2014 høst 2014 høst 2014 6. Litt veghistorie. I Årbok for Gudbrandsdalen 1993 skrev Tormod Røine en artikkel «Om vegen gjennom dalen og vegplanen frå 1849». Artikkelen er brukt som kilde for teksten nedenfor. Så langt tilbake vi vet om, har vegen gjennom Gudbrandsdalen vært den viktigste ferdselsåra mellom Viken og Nidaros. Her gikk tjodvegen, allmannavegen. Gulatingslova fra omkring år 1100 og Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 sa at vegene skulle være slik de hadde vært fra gammel tid. Lovene hadde regler om vegarbeid og vegvedlikehold, om bruer og fergeordninger, om skyss for kongen og mennene hans, og om hvilke rettigheter de vegfarende hadde. Tjodvegen var en sti eller rideveg, som etter loven skulle være 8 alen bred og rydda for kvist og store steiner. Den gikk fra gard til gard oppe i lia og holdt seg unna rått lende så sant det var mulig. Det som ikke kunne bæres eller fraktes på hesteryggen, ble fraktet på sleder, helst om vinteren, når elveisen kunne brukes over lange strekninger. Lite av vegen kunne brukes med hjulredskap. Men kravene til vegen økte etter hvert. Kongene hadde bruk for vegen i krig, og til sjøl å ferdes i landet. Tjodvegen ble til kongeveg. Christian V reiste her i 1685, største delen av vegen måtte han ri. Omkring 1690 ble ny veg bygd nede i dalen, men med mange bratte bakker. Da Fredrik IV kom i 1704, kunne han kjøre i karjol gjennom dalen. Og i 1733 reiste Christian VI i firehjuls vogn gjennom hele dalen, med stort følge. Storofsen i 1789 gjorde stor skade: ”I henseende til Vejene da ere de i Gudbrandsdalen aldeles ruinerede i en Strekning af 10 Mil,og alle Broer i hele Oplandet ere borte”, heter det i en rapport fra generalvegintendant Peder Anker. Etter 1814 ble det gjort lite med vegene, før løytnant Christian Wilhelm Bergh, på oppdrag fra «Departementet for det indre» i 1849 la fram «Hovedplan for Hovedveiens Omlægning gjennom Guldbrandsdalen». Planen tok for seg vegen fra Mesnabrua i Lillehammer til Rostbakken mellom Sel og Dovre, i alt 132 km, og omfattet også en handlingsplan. Strekningen var delt i 26 parseller. Vegarbeidene ble satt i gang i 1851 (i Øyer) og den nye vegen var ferdig utbygd fram til Laurgard i Sel i 1870. Christian Wilhelm Bergh 7 Det er skrevet mange reiseskildringer av utlendinger som har besøkt Norge gjennom tidene. Vi tar med noen eksempler fra personer som har reist gjennom vårt distrikt: Den britiske samfunnsforskeren Thomas Robert Malthus (1766 – 1834) reiste i Norge i 1799. Ved Elstad gjorde han følgende refleksjon: ”På de to eller tre siste skifter hadde veien fortsatt vært meget god, skjønt med noen bratte stigninger og fall. Det må på mange steder ha vært meget kostbart å bygge den. Jeg forstår at den nuværende vei først ble ferdig for 7 – 8 år siden. Den var tidligere nesten ufarbar.” Thomas Robert Malthus Fredrick Metcalfe (1815 – 1885), en britisk prest og forfatter, reiste fra Christiania til Vadsø i 1854-55. Han merket seg bl.a.: ”En ting som i høy grad forbauser den reisende i Norge er hvor lite trafikk man møter på hovedveiene. Om vinteren når elven Lågen er islagt og man kan kjøre på fin jevn bane fra Laurgård til Lillehammer og Mjøsen, er trafikken meget livligere………. ……..En annen merkverdighet ved norske veier er små rødmalte trestolper med en liten gavl på toppen, til beskyttelse mot væte…..…På stolpen er oppført navnet på den bonde som har ansvaret for vedlikehold av vedkommende veistykke, og det antall alen som faller på hans part. Slik kan den som reiser, faktisk lese navnene på hvert eneste gårdsbruk i Norge.” Bayard Taylor (1825 – 1878) 1857 var forfatter fra USA. I sin reiseskildring fra 1857, skriver han bl.a: ”I forhold til folketall og ressurser har Norge gjort mer når det gjelder veiutbygging enn noe annet land i verden. Ikke bare de store hovedveiene, men også sideveiene vitner om forbausende dyktighet, fagkunnskap og iherdighet.” Bayard Taylor 8 7. De enkelte parsellene 7.1 Krekke – Trøstaker Et viktig innspill til arbeidet har vært mulighetsstudien som Areal + har utarbeidet i 2013, for Fåvang Sentrumsutvikling. Arbeid med ny reguleringsplan for Fåvang sentrum pågår. En opprusting av sentrum, kombinert med rehabilitering av vann- og kloakknettet, starter i 2013. Dessuten legges en del premisser gjennom kommunedelplan for E 6. Uavhengig av denne pågår det arbeid med planlegging av rasteplass på Krekke. Det arbeides med planer om et informasjonssenter om mammut, istid og kvartærgeologien i Gudbrandsdalen. Sammenhengen Fåvang sentrum – Kvitfjell er også viktig. Eksisterende attraksjoner: Fåvang sentrum - Alpinanlegget i Kvitfjell, med årlig World Cup i utfortrase fra OL 1994. Badedammen ved Kvitfjelltunet. ”Den høie bro” – rekonstruert bru over Tromsa i den gamle Kongevegen. ”Iskyrkja” – foss i Tromsa som fryser om vinteren, slik at det dannes et rom under. Fåvang kirke Regelmessige arrangementer: - Vinterfestuka (februar – mars, hele Ringebu kommune). Årlige World Cup i Kvitfjell (mars). Fåvangdågån (juni). Overnattingsmuligheter: - Hotell, leiligheter og hytter i Kvitfjell: Utleie gjennom Hafjell – Kvitfjell Booking. Tromsnes gård Trøstaker gård Huset Granmo i Fåvang sentrum Mat og drikke: - Tunet Kro Kvitfjell Pub og Pizzeria Fåvangkroa Baker Hansen Serveringssteder i Kvitfjell. 9 7.2 Elstad – Frya I første fase av prosjekt ”Vegen til nye muligheter” ble det laget en rapport om utvikling av Vålebru tettsted etter omlegging av E 6. For denne parsellen er planleggingen av tilknytningsarmen fra E 6 til Vålebru sentrum fundamental. Statens Vegvesens plan for tiltak på avlastet vegnett har også vært viktig. Ringebu kommunes arbeid med opprusting av Vålebru sentrum er en vesentlig styrke for arbeidet med Gudbrandsdalsvegen, senest planene om et sammenhengende gangstrøk / parkområde langs Våla. Det er i 2014 staret opp et tettstedsutviklingsprosjekt i samarbeid mellom kommunen, Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Ringebu Markedsforening. Kommunikasjonen mellom sentrum og Ringebu stavkirke er også viktig. Tilknytning til nasjonal turistveg Rondane over Venabygdsfjellet. Tilknytning via Friisvegen til Atna / rv 3. Den nordre delen av parsellen (Gunstadmoen – Frya) vil bli sterkt berørt av anleggsarbeider på E 6. Eksisterende attraksjoner: - Ringebu stavkirke Ringebu prestegard, med kunstutstillinger Vålebru sentrum Flombautaen i Kleivberga Ringebu prestegard Regelmessige arrangementer: - - Vinterfestuka (februar – mars, hele Ringebu kommune) World Cup Kvitfjell (mars) Troll Ski Maraton (april) Ringebudagene (juni) - Torghandel i sentrum (juni – august) Sommerkonserter i Ringebu stavkirke (juni – august) Fårikålfestivalen (oktober) Gudbrandsdalsløpet (veteranbil, oktober) Overnattingsmuligheter: - Jonsgård Seng og Frokost Elstad Camping Skjeggestad gard Gildesvollen Frya Leir Hoteller, leiligheter og hytter i Kvitfjell, på Venabygdsfjellet og ved Friisvegen Mat og drikke: - Baker Hansen Kro Konduktøren Kina Restaurant Ringebu Pizza og Kebab Serveringssteder i Kvitfjell, på Venabygdsfjellet og ved Friisvegen 10 7.3 Frya – Harpefoss Sør-Frons to tettsteder, Hundorp og Harpefoss, blir uten direkte kontakt med ny E 6. Statens Vegvesens plan for tiltak på avlastet vegnett har gitt et viktig innspill til arbeidet. Viktig inspirasjon har også Eivind Slettemeås (Harpefoss Hotell) sitt prosjekt med kunst i landskapet, gitt. Tilknytning til Peer Gynt-vegen via både Hundorp – Vendalen og Harpefoss – Gålå. Eksisterende attraksjoner: - - - Hundorp Dale-Gudbrands Gard, med Gudbrandsdalsmusea og Pilegrimssenteret ”Tusenårsstien” Sør-Fron kirke Kunst i landskapet: ”Flokk” på Sygard Grytting og ”Mappa Mundi” på DaleGudbrands Gard Harpefoss Hotell: Kunstutstillinger Fronsbadet Harpefossjuvet Regelmessige arrangementer: - Peer Gynt-stemnet (august) Jevnlige kulturarrangementer på Rudi Gard i sommersesongen Gudbrandsdalsløpet (veteranbil, oktober) Overnattingsmuligheter: - Hundorp Dale-Gudbrands Gard Sygard Grytting Heggerud Gård og Camping Enden Camping Heimtun Camping Hoteller, leiligheter og hytter på Gålå Mat og drikke: - Fryatun Kro Hundorp Dale-Gudbrands Gard Svendsen Kafe Rudi Gard Sygard Grytting Serveringssteder på Gålå 11 7.4 Hestskobakken – Bøygen I første fase av prosjekt ”Vegen til nye muligheter” ble det laget en rapport om utvikling av Vinstra tettsted etter omlegging av E 6. Vinstra har fra 2013 bystatus og skal profileres under slagordet ”Byen midt i Peer Gynts rike”. Arbeidet i gruppa er koordinert med byutviklingsgruppa for Vinstra. Statens Vegvesens plan for tiltak på avlastet vegnett har gitt viktige innspill til arbeidet. Tilknytning til Peer Gynt-vegen via Ruste – Gålå og Skåbu – Espedalen. Tilknytning til Jotunheimvegen og Bjørnsonvegen via Skåbu. Tilknytning til Peer Gynt seterveg over Sødorpfjellet. Eksisterende attraksjoner: - Sødorp kirke Regelmessige arrangementer: - Sødorp-martnan (februar) Countryfestivalen (juni) Peer Gynt-stemnet (august) Gudbrandsdalsløpet (veteranbil, oktober) Overnattingsmuligheter: - Det Hollandske Gjestehus Sødorp Gjestgivergård Vinstra Hyttetun Hoteller, leiligheter og hytter på Gålå, Fefor og Sødorpfjellet Mat og drikke: - OR Ødegaardens Bakeri Sødorp Gjestgivergård Kafe Spot, Peer Gynt Kjøpesenter Hansen Bakeri, Sødorptunet Det Hollandske Gjestehus Serveringssteder på Gålå, Fefor og i Skåbu 12 7.5 Brekka – Sel grense Gudbrandsdalsvegens nordlige tilknytning til E 6 ligger her. Førsteprioritet på denne parsellen har vært å tilrettelegge kryssområdet for næringsutvikling. Dette har en fått gjennomslag for, reguleringsarbeid gjenstår. Viktige premisser for arbeidet er i tillegg gitt gjennom plan for tilknytningsarmen mellom E 6 og sentrum, og Statens Vegvesens plan for tiltak på avlastet vegnett. Tilknytning til Peer Gynt seterveg over Kvamsfjellet. Eksisterende attraksjoner: - Gudbrandsdal krigsminnesamling Sinclairsamlinga på Vertshuset Sinclair Kvam kirke Fredsparken Regelmessige arrangementer: - Furusjøen rundt - rennet (februar) Rondaståk (juni, første gang i 2014) Furusjøen rundt – rittet (juli) Høgfjellskonserten under Peer Gynt-stemnet (august) Furusjøen rundt – løpet (september) Gudbrandsdalsløpet (veteranbil, oktober) Overnattingsmuligheter: - Vertshuset Sinclair Øvre Kjæstad gard Kirketeigen Ungdomssenter & Camping Hotell, leiligheter og hytter på Kvamsfjellet Mat og drikke: - Vertshuset Sinclair Gammelbua – OR Ødegaardens Bakeri Serveringssteder på Kvamsfjellet 13 8. Prioriterte tiltak fra arbeidsgruppene 8.1 Krekke – Trøstaker Tilknytningen til Fåvang sentrum fra E 6 ved Kvitfjelltunet er definert som Gudbrandsdalsvegens startpunkt i sør, men arbeidsgruppa har valgt å ta med seg også parsellen sørover til Øyer grense / Krekke. Arbeidet med plan for E 6 på strekningen Fåvang kirke – Elstad pågår, men ligger ikke inne i NTP. Det er uvisst når en ombygging av E 6 vil bli gjennomført. Arbeidsgruppa har derfor gitt tiltak for tettstedsutvikling i Fåvang førsteprioritet. 8.1.1 Utvikling av tiltak med utgangspunkt i badedammen / Kvitfjelltunet. Badedammen kan bli berørt av framtidig utbygging av E 6. Dette er imidlertid såpass mange år til, at gruppa likevel har funnet å ville utvikle denne attraksjonen videre. Førsteprioritet er imidlertid å utvikle turstien fra Kvitfjelltunet langs Tromsa som kultursti: - Rydding og vedlikehold av stien fra Kvitfjelltunet til Tromsnesvegen (2014). Utstyre stien med kvileplasser i form av benker og bord (2014). Oppgradering av dekket på fagverksbrua. Fortsette stien videre langs Tromsa til ”Den høie bro”. Utvikle ”Skulpturpark Fåvang” med utgangspunkt i stien, jfr. ”Mulighetsstudie 2013”. Utvikle badedammen videre med raste- og aktivitetsmuligheter. 8.1.2 Skilting og informasjon. Det er stor trafikk gjennom rundkjøringene på Fåvang, både til/fra Kvitfjell og til bensinstasjonen og Tunet Kro. Det er imidlertid få som kjører inn til sentrum. Det er derfor behov for å informere bedre om tilbudene som finnes her: - Sette opp infotavle ved Kvitfjelltunet, som viser hvilke service- og aktivitetstilbud som er i tettstedet (2014). Informasjon om Gudbrandsdalsvegen (portal) ved Kvitfjelltunet. Kartlegging av severdigheter m.v. med sikte på å utarbeide elektronisk kart med attraksjoner og servicetilbud. 14 8.1.3 Opprusting av Fåvang sentrum, jfr. ”mulighetsstudie 2013”. Mulighetsstudien definerer mange gode tiltak, men for å komme videre er det nødvendig å få på plass den nye reguleringsplanen for Fåvang Sentrum. 8.1.4 Utvikling av området Krekke – Borgenesset (Sundstugua) - Det foreslås anlagt gangforbindelse mellom den planlagte rasteplassen på Krekke og den nedlagte vegtraseen rundt Borgenesset. Det gamle sundstedet med Sundstugua er et fint mål for en kort tur i forbindelse med en rast på Krekke. Krekke 8.1.5 ”Mammutsenter”: Informasjon om kvartærgeologi og istidsfauna. Myhregruva på Fåvang er landets største funnplass for knokler og støttenner fra mammut. En egen arbeidsgruppe i prosjekt ”Mammutdalen” arbeider med planer om et informasjonssenter om mammut og kvartærgeologi på Fåvang. Ansvarlig for prosjektet er Gudbransdsdalsmusea. 8.1.6 Andre forslag fra arbeidsgruppa - Forlenge gang-/sykkelvegen nord for sentrum til Trøstaker, i neste omgang videre langs Lågen til Ringebu. Rundturmuligheter med utgangspunkt Fåvang: o Fåvangfjellet rundt, med einebæroljebrenneri, villrein og fjellturmuligheter. o Toppturer i Kvitfjellområdet. o Pilegrimsleden med Vardberget til Ringebu stavkirke. 15 8.2 Elstad – Frya Vålebru sentrum fungerer i dag meget bra. Det er gjort et stort og vellykket arbeid med opprusting av tettstedet. Det er mer å hente, og arbeidet bør fortsette. Ny E 6 kommer i god avstand fra sentrum. Dette må ikke føre til spredning av sentrumsaktiviteter. Samtidig er det viktig at arealene i Åmillom blir definert som en del av tettstedet, og at vegen inn mot sentrum blir utformet som en positiv opplevelse, både funksjonelt og visuelt. Det er i 2014 satt i gang et eget samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket, Statens Vegvesen, kommunen og Ringebu Markedsforening, om tettstedsutvikling. 8.2.1 Utvikling av ”Panoramavegen” fra Ringebu stavkirke til Vålebru, inkl. området ved stavkirka. Ringebu stavkirke er den mest besøkte attraksjonen mellom Hunderfossen og Lom. Mest mulig av trafikken her bør ledes til Vålebru sentrum. ”Panoramavegen” fra stavkirka til sentrum er en attraktiv vegstrekning, med flott utsikt. Vegen bør utvikles videre som attraksjon. Det er også viktig å forsterke attraksjonskraften til området ved stavkirka og prestegarden. Dette er tiltak som kan settes i gang uavhengig av ny E 6 Utsikt fra Panoramavegen - Opparbeide en liten rasteplass på utsiktspunkt (sørover) ved oppkjøring til Spidsberg / Vollum (2014). Planlegge større og bedre utstyrt rasteplass på Bergshaugen. Her er det flott utsikt både sørover og nordover. Kunstverk i landskapet, i kombinasjon med ny rasteplass på Bergshaugen. Utsiktsrydding ved Ringebu stavkirke. Forbedring av parkeringsforholdene ved stavkirka og prestegarden. Tursti rundt stavkirka og prestegarden. Ringebu kommune bør kjøpe driftstunet i prestegarden. Bør sees i sammenheng med utvidelse av kirkegarden. Mottakssenter / infosenter for turister ved stavkirka, med ambisjon om nasjonalt stavkirkesenter /-museum. 16 8.2.2 Videre utvikling av Vålebru som attraktivt handelssted. Arbeidet med sentrumsutvikling bør fortsette uavhengig av framdriften i E 6-omleggingen. Integrering av dagens E 6 må imidlertid vente til ny E 6 er bygd og må koordineres med vegvesenets tiltak på avtastet vegnett. - - - Utvikle aktivitetsområde for barn og unge ved Vålebakken (2014) . Her er det planer om en skatepark / nærmiljøanlegg. Området bør utvikles som et allsidig aktivitetsområde. Planlegge omdanning av nåværende E 6 til sentrumsgate. Nåværende E 6 har potensial til å bli en fin tilvekst til gatestrukturen og sentrumsmiljøet i Vålebru. Gateløpet kan forskjønnes ved at det blir et enhetlig preg over gjerdene, for eksempel gråsteinsmurer, enhetlig og bedre belysning - bort med høye lysmaster, opprensking av trafikkøyer og nytt dekke. En del av dette ligger inne i vegvesenets plan for tiltak på avlastet vegnett. Etablere informasjonspunkt i Ringebu sentrum. Opparbeide den planlagte elveparken og forlenge turstien langs Våla fra kraftstasjonen opp til Sperrehølen. Mellom parkeringa på jernbanen og E 6 er det ei ”øy”, der en kan få til en trivelig rasteplass. Det står flere store furuer i skråningen ned mot parkering. Det bør også lages en rasteplass ved Snippen / Tønsetheiendommen, opp mot Ulberg. Etablering av parkering for busser og bobiler ved tidligere Dahlens kafe. Fanger også opp trafikken fra kirka via Panoramavegen. Ytterligere parkeringsbehov kan dekkes på Vålejordet, ved gamle Texaco og på jernbanetomta ved ”brakka”. Tømmestasjon for avløp fra bobiler og campingvogner kan etableres ved gamle Texaco. Ny” gammel Narvesenkiosk på stasjonen. (Gave til landsbyen fra Reitangruppen.) En landsby må ha et vertshus, - med særpreg! Overnatting, servering, møter og pub. 8.2.3 Utvikling av området i Åmillom ved avkjøring fra ny E 6. - - Vegen til nye muligheter – gruppa i Ringebu laget i 2010 et forslag til disponering av arealene i Åmillom. Forslaget bygde på toplanskryss. I kommunedelplanen er det vist rundkjøring, men det ser nå ut til at reguleringsplanen likevel vil legge opp til toplanskryss. Arealbruken i Åmillom er viktig for å få en stoppeffekt på E 6-trafikken, men også for utviklingen av Vålebru sentrum. Det er viktig at sentrumsfunksjonene, herunder handel, ikke flyttes fra sentrum til Åmillom. Åmillom blir Ringebus fasade utad. Her bør det komme vegserviceanlegg, med bensinstasjon, servering og overnatting. Det bør etableres et blikkfang for å få bilistene til å stoppe og kjøre videre inn i sentrum. I tilknytning til vegserviceanlegget bør det også etableres et informasjonspunkt om Ringebu stavkirke, fjellovergangene, Nasjonal Turistveg Rondane, Ringebu sentrum, Gudbrandsdalsvegen og andre severdigheter og natur- og kulturbaserte attraksjoner. 17 Åmillom blir tilknytningspunkt til E 6 for Vålebru - Stopp for ekspressbusser i Åmillom. Tilrettelegging av tømmestasjoner for avløp fra bobiler og campingvogner i forbindelse med ny bensinstasjon i Åmillom. Tilrettelegging av bademuligheter ved Vålamunningen. 8.2.4 Andre forslag fra arbeidsgruppa - - Rydding oppetter Prestbekken, i Jerpedalen og langs Pilegrimsleden, spesielt rundt Elstadkleiva og bygdeborgen. Opprusting av eksisterende rasteplass i Kleivberga med adkomst til badeplass (løsning avhenger av valg av trase for framtidig E 6), rasteplass på den gamle flishaugen til Ringebu Sag, nord for sentrum:, samt opprusting av eksisterende rasteplass ved Gunstadmoen. Fuglekikkertårn ved Borkevja. Badedam ved ungdomsskolen (gamle badeanlegget). Tilrettelegging av kulturminner: Bygdeborg og Retterstadbakken, begge ved Pilegrimsleden. Nytt idrettsarrangement: Stavkirkeløpet / Kongsvegløpet. Kulturhus på sagtomta, sammen med bibliotek og kulturskole. Gangveg langs Lågen fra Åmillom til Elstad og Frya og opp til stavkirka, samt sykkel- og gangveg langs nåværende E 6 gjennom hele kommunen. Ringebu er knutepunkt for framtidige kjøreruter som bør markedsføres sterkt: o Over Kjønås til Frya. o Ringebu / Fåvang rundt: Om Brekkom og baksida. o Ringebufjellet rundt: Friisvegen – Sollia – fv 27 over Venabygdsfjellet. o Rondane rundt: Fv 27 til Folldal – Hjerkinn (evt gjennom Grimsdalen) . Samarbeid med Nasjonale Turistveger. o Fv 27 til Dørålen. o Venabygda – Kvarvet – Hundorp / Harpefoss. o Friisvegen – Imsdalen – Imsroa – Koppang – Atna (Glopheim / Atna Bryggeri) o Friisvegen – Imsdalen – Imsroa – Birkebeinervegen – Goppolen – Tann – Brekkom. 18 8.3 Frya - Harpefoss Tettstedene i Sør-Fron blir liggende helt uten kontakt med ny E 6. Kommunen har kanskje det flotteste kulturlandskapet i dalen, en rik historie og mange kulturminner. Kommunen har også en konsentrasjon av bedrifter innen kulturbasert næringsliv. I sum er derfor dette den delen av nåværende E 6 som best hadde fortjent betegnelsen ”kulturvegen”. 8.3.1 Kulturlandskapstiltak Det må legges til rette for at besøkende har mulighet til å se kulturlandskapet fra mest mulig av strekningen. Utsikt fra Grytting. - Skilting/merking av utsiktspunkt, oppdatering av eksisterende informasjonstavler, oppgradering av parkeringsareal og generell opprydding på følgende utsiktspunkter / stoppunkter: o o o o o o - Dale-Gudbrands Gard: Rasteplass i tilknytning til parkeringsplassen for DaleGudbrands Gard. Sør-Fron kyrkje Oden: Tilrettelegging for stopp i tilknytning til Statoil. Attraktivt punkt for fotografering. Rudiskjæret: Utvide og oppgradere rasteplassen ved å ta i bruk haugen på utsida av eksisterende rasteplass. Sygard Grytting: Tilrettelegging for parkering for besøkende til ”Flokk”, skilting og informasjon. Harpefossjuvet: Tilrettelegging for stopp og fotografering, med sikring mot juvet og trafikken på vegen. Opprydding og forskjønning av offentlige og private arealer i Hundorp og Harpefoss tettsteder. Generell vegetasjonsrydding Videreføring av natursteinsmurer i nye tiltak. 19 Gammelgata på Hundorp, med sammenhengende steingjerder. 8.3.2 Mobilisering av næringsdrivende Det er de næringsdrivende sjøl som må sørge for å trekke foredeler av dette prosjektet. Selv om det er 3 år til ny E 6 er ferdig, bør forberedelsene til den nye situasjonen starte allerede nå. I og med at Sør-Fron blir liggende helt uten kontakt med ny E 6, kan det for enkelte næringsdrivende være et være eller ikke være å forberede seg godt på endringene. - Samarbeid mellom kommunen og næringsforeningen om individuelle oppfølgingsmøter med hver enkelt bedrift. Etablere samarbeid mellom bedriftene for å skape et attraktivt handelstilbud for gjennomreisende, hyttefolk og fastboende. 8.3.3 Fellestiltak for aktører innen kulturnæringene. Sør-Fron har mange bedrifter innen kulturbaserte næringer: Gudbrandsdalsmusea, Dale-Gudbrands Gard, Rudi Gard, Sygard Grytting og Harpefoss Hotell. J. Tveit Smie, med tradisjonshandverk, kan også plasseres inn i denne kategorien. Dessuten har vi Sør-Fron kyrkje som kulturminne og attraksjon, og Segalstad gardsmuseum. Det foreslås å etablere et samarbeid mellom disse, med sikte på : - bedre informasjon og markedsføring overfor reisende guiding generell heving av nivået på produkt og gjesteopplevelse. Et Sør-Fron – basert samarbeid kan utvikles til å omfatte strekningen under ett. 8.3.4 Sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Harpefoss og Vinstra. 20 8.4 Hestskobakken - Bøygen 8.4.1 Sentrumsutvikling Vinstra Forskjønnelse av bygg og utearealer, god skilting, synliggjøre ”byen i Peer Gynts rike”. Komme i dialog med gårdeiere og kommune, og få satt ned en egen arbeidsgruppe for dette. Viktig for utviklingen av Vinstra! 8.4.2 Forenkle adkomst til Nedregate fra dagens E 6 Både fra nord og sør. Sørge for at reisende langs Gudbrandsdalsvegen også kjører innom Vinstra sentrum! 8.4.3 Utvikle Øvregate til miljøgate Legge til rette for tverrforbindelser til Nedregate. Øvregate i dag 8.4.4 Legge til rette for en opplevelsestur i ”Peer Gynts fotspor” Til fots: KUL tur langs Sula til Peer Gynt garden. I bil: Legge til rette for at flere tar turen langs Peer Gynt seterveg. En av Norges floteste ”fjelloverganger” , med levende seterstuler og mye ”Peer-historie” (for eksempel ligger brudebenken der Peer møtte den grønnkledte kun få meter fra vegen). Peer Gynt-garden Hågå 21 8.5 Brekka – Sel grense Arbeidsgruppa i Kvam har samlet forslagene sine i en visualisert rapport, tilsvarende ”Mulighetsstudien” som tettstedsgruppa i Fåvang har utarbeidet. Hovedpunkter i rapporten er: 8.5.1 Hovedgate. I stedet for riksveg kan dagens E 6 bli ei bygate, med gang- og sykkeltrafikk på begge sider og gatetrær. Vegvesenets planer for tiltak på avlastet vegnett vil bedre situasjonen mye. På lang sikt bør det være fokus på å snu bebyggelsen mot gata og ”åpne opp”. Ny utvikling bør skje i forbindelse med denne gata, med vekt på søndre del, mellom kirka og skolen. 8.5.2 Torg Et torg mellom jernbanestasjonen og Sinclair kan bli grunnlaget for en god sentrumsutvikling. Her er det et stort åpent areal mellom eksisterende sentrumsfunksjoner. Det bør bygges rundt plassen for å skape et mer aktivt og intimt inntrykk.. Her kan man få eet utendørs oppholdsrom og samlingssted. ”Skottelåven” og Sinclairstøtta kan flyttes hit. 8.5.3 Sommerfest Kvam har mange arrangementer, men flere av dem foregår på fjellet. En sommerfest en god anledning til å samle hele bygda., samtidig som det kan gi eierskap til torget som møteplass. 8.5.4 Flomsenter Et flomsenter foreslås plassert ved siden av Kiwi. Senteret skal innholde dokumentasjon av flommer og vassdrag. Dokumentasjon av flom og vassdrag kan gjøres til en attraksjon. 8.5.5 Parkering Parkeringsplassene kan flyttes vekk fra de nye oppholdsrommene, til baksiden av bygningene. Samtidig som man beholder god parkeringsdekning, får man et godt sentrumsmiljø. 22 8.5.6 Gangbru og forbindelse til Lågen Ei gangbru fra torget kan binde sentrum sammen med Lågen. Det gir også mulighet for å flytte parkering til den andre siden av jernbanen. Dermed frigjøres attraktivt sentrumsareal. Ei gangbru kan også være et landemerke, med et estetisk uttrykk. 8.5.7 Ny skysstasjon En ny skysstasjon anbefales plassert ved jernbanen bak Statoil. Her kan man samle alle transportfunksjoner på et ubrukt areal. 8.5.8 Skolen Skolen har en utmerket plassering i forhold til sentrum og torget. I dag ligger imidlertid parkeringsplassen ut mot vegen og tar mye plass. Parkeringen bør flyttes bak skolen og parkeringsarealene brukes til å bygge ny lekeplass. Dermed vil skoleaktiviteten bli koplet nærmere opp mot sentrum og bidra til å skape aktivitet. 8.5.9 Kirka Belysning av kirka kan bidra til å gjøre den til en identitetsmarkør. Enkle tiltak kan gjøres for å binde Kirketeigen sammen med hovedgata og fredsparken. Dette vil løfte helhetsinntrykket av hovedgata mange hakk. Fredsparken bør åpnes mot gata og kirka. 8.5.10 Fredsparken Fredsparken framstår i dag som et lukket område. Den bør åpnes mot hovedgata og gjøres mer inviterende. Dermed skapes også en sammenheng med kirka. 8.5.11 Elveparken En elvepark kan gi et fint rekreasjonsområde med gang- og sykkelveg langs Lågen og Storåa. Dette kan kombineres med nye idretts- og lekeplasser for å få flere funksjoner. Belysning langs Storåa kan være med på å skape oppmerksomhet og identitet, bl.a. sett fra E 6. 23 8.5.12 Næringsbygg ved E 6 Et nytt næringsbygg ved E 6 vil være noe av det første man ser av Kvam, både fra nord og fra sør. Dette bygget bør utformes som et signalbygg med høg arkitektonisk kvalitet. Bygget skal huse vegservice i form av servering og informasjonstjenester. 8.5.13 Skulptur / monument ved E 6 Plasseres i det nye krysset ved avkjøringen til Kvam. Det bør utformes slik at det spiller på lag med et nytt næringsbygg og kan knyttes til lokal identitet. 8.6 Fellestiltak Noen tiltak er forslått av flere grupper og egner seg for fellestiltak. 8.6.1 Tilrettelegging for fiske i Lågen. Opparbeiding av gangsti langs elva, med tilrettelegging av fiskeplasser. Ringebu Natur har satt i gang et prosjekt for å fremme Lågen som fiskeelv. Lågen ved Kvam 8.6.2 Løpende utsiktsrydding og vegetasjonspleie Dette gjelder hele strekningen, både generell rydding og særskilte utsiktspunkter. Rydding av vegetasjon er ingen engangsjobb, det er en vedlikeholdsoppgave som må organiseres med tanke på kontinuerlig aktivitet. 24 9. Profilering 9.1 Definisjon ”Gudbrandsdalsvegen” lanseres som navn på nåværende E 6 på strekningen Fåvang – Kvam. I daglig bruk kan navnet eventuelt forkortes til ”G-vegen”. 9.2 Hva skal profileres under begrepet Gudbrandsdalsvegen? Vegen skal profileres som en alternativ rute når E 6 er omlagt i ny trase. Målet er at næringslivet langs vegen skal tilføres ny og forsterket trafikk når dagens gjennomgangstrafikk faller bort. Dette kan gjøres etter 4 prinsipielt forskjellige oppskrifter: a. Forsterke eksisterende attraksjoner, og utvikle nye. Dette dreier seg om reisemålsutvikling. b. Legge til rette for en best mulig helhetlig reiseopplevelse, dvs. med trafikkantene som målgruppe c. Utvikle et mer attraktivt næringsliv og mer attraktive tettsteder for besøkende. Dette er næringspolitikk. d. Få flere til å velge Gudbrandsdalen som rute til Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Gudbrandsdalsvegen blir da en del av en mer omfattende reiselivsutvikling. Her går det tydelig fram at dette ikke er en oppgave for en enkelt organisasjon eller myndighet. Dette er en ambisjon som hele regionen, både på offentlig, privat og frivillig side, må gå sammen om. 9.3 Forholdet til ”E 6 som regional utviklingsmotor” I forbindelse med bygging av ny E 6 i Gudbrandsdalen ble prosjektet ”E 6 – en eventyrlig reise satt i gang”. Formålet var å utvikle gode reiseopplevelser knyttet til den nye vegen, innenfor den geografiske rammen Vingrom – Hjerkinn. Partnere i prosjektet var Statens Vegvesen, Oppland fylkeskommune og Lillehammer Turist. Prosjektet ble avsluttet med en rapport i november 2013, som definerer flere sjølstendige oppfølgingsprosjekter. Se nærmere om disse under kap. 10. ”Gudbrandsdalsvegen” er en naturlig del av dette koordineringsgruppa for ”E6 som regional utviklingsmotor”. arbeidet. Prosjektleder deltar i ”Gudbrandsdalsvegen” bør på sikt utvides til å omfatte alternativ rute på hele strekningen Vingrom – Hjerkinn, når dette er fysisk mulig og første fase (Fåvang – Kvam) er etablert og innarbeidet. 9.4 Felles verdiplattform Det er viktig at opplevelsen som de reisende får, stemmer overens med de forventningene de har fått på forhånd. Profileringen av vegen må derfor bygge på noen verdier og egenskaper som det oppnås enighet om å bygge produktet på, og som det er vilje til å følge opp over tid: 25 - - 9.5 Kulturlandskapet: Den viktigste grunnen til at Gudbrandsdalen foretrekkes framfor Østerdalen som reiserute nord - sør, er kulturlandskapet. Denne fordelen må vi bygge videre på og foredle. Historie: Regionens kulturhistorie må være grunnleggende for profileringen. Dette handler ikke bare om å fortelle om historien, men mest om å fortelle gode historier og holde dem levende. Kultur: Regionen har et levende kulturliv og mange store arrangementer. Dette må framheves i kommunikasjon med omverdenen, og utvikles med tanke på gjennomreisende som målgruppe. Lokal mat: Mat er en vesentlig del av kulturen. Lokal mat er i framgang. Her har Gudbrandsdalen mye å by på, men det er mye mer å hente, særlig med tanke på tilbud til veifarende. Ryddig: Ryddighet og godt vedlikehold gir de reisende et godt inntrykk av området og spiller en viktig rolle mht profilering. Dette gjelder både vegnære arealer og private eiendommer, så vel som offentlige, Det dreier seg i stor grad om holdninger, men også om organisering. Gjestfrihet: Gudbrandsdølen er vant med å ta imot gjester. Ekte gjestfrihet krever imidlertid omtanke og oppmerksomhet, og ikke så lite kompetanse. Dette må pleies og utvikles. Service: Gjestfrihet og service er beslektede begreper. Service er både en verdi og en holdning, som også er sentralt i kvalitetsbegrepet, innenfor alle næringer. I reiselivet er service en viktig del av produktet. Visuell profil Regionens symbol er ”G-rosa”, som bl.a. næringsforeningen og regionrådet bruker som logo: Dette er et unikt symbol som ved å brukes i Gudbrandsdalsvegen, vil få en forsterket symbolverdi. Den bør brukes i skilting tilknyttet vegen, både visningsskilt og skilting av stedsnavn. Den bør brukes i profileringsmateriell. Den kan også brukes som kvalitetsmerke på bedrifter, for eksempel i forbindelse med servicesertifisering. Eier av ”G-rosa” er Gudbrandsdal Reiseliv, nå forvaltet av Lillehammer Turist. (NB! Registrert på MGNF i Brønnøysund.) 9.6 Tematisering Ett av de prioriterte arbeidsområdene innenfor samarbeidet ”E 6 som regional utviklingsmotor” er tematisering av reiseruter. Dette skjer nødvendigvis ut fra et større geografisk perspektiv enn midtdalen og i en større sammenheng enn ”Gudbrandsdalvegen”. Tematisering er imidlertid aktuelt også for oss. Det er tre aktuelle tilpasninger til dette: - ”Gudbrandsdalsvegen” er en slik temarute i seg selv. - De prioriterte temaene innenfor ”Gudbrandsdalsvegen” inngår i tilsvarende temaer i ”E 6 – en eventyrlig reise”. - Vi kan tematisere lokalt. 26 ”Gudbrandsdalsvegen” kan med fordel inngå i, eller være innfallsport, til tematiserte ruter som strekker seg ut over det området som vegen går gjennom, for eksempel de nasjonale turistvegene Rondane, Valdersflye, Gamle Strynefjellsvegen og Sognefjellsvegen, eller den mer lokale Bjørnsonvegen. Bjørnsonvegen kan for eksempel utvides til en dikter- /litteraturrute ved å ta med Bjerkebæk, Jørundgard, Hamsunstugu, ev. Prøysenhuset, og knyttet til Litteraturfestivalen på Lillehammer. Tematisering kan også utvikles som mer omfattende reiseruter. Eksempel: ”Vegen til fjordene”: Gudbrandsdalen til Romsdalen og fjordhopping sørover til Bergen og tilbake Hardangervidda, eventuelt kortere rute tilbake over Sognefjellet. Den spektakulære varianten er via Trollstigen og Ørnevegen til Geiranger og tilbake gjennom Ottadalen. Det er også mulig å se enda større på det. E 6 er absolutt vegen til Nordkapp og midnattssola, dermed inngår også ”Gudbrandsdalsvegen”. Dette knytter vegen til reiserute fra sentral-Europa. Det kan være verdt å ta med seg videre en ide om å knytte sammen opplevelsesveger (alternative ruter) i et nettverkssamarbeid på hele den opprinnelige E 6: Roma – Kirkenes (nå starter E 6 i Trelleborg i Sverige). Videre arbeid med tematisering overfor det utenlandske markedet følges nå opp gjennom Snowballprosjektet ”Into Norway”. 9.7 Prioritering av temaer på strekningen Fåvang – Kvam Det foreslås at vi prioriterer å jobbe videre med å utvikle følgende temaer for framtidig profilering av vegen: Tema 1: Lokal mat God mat, av høg kvalitet, basert på lokale råvarer og lokal produksjon, bør utvikles som en tydelig profil for Gudbrandsdalsvegen. Vi har mye å bygge på, men det må utvikles et samarbeid og en felles forståelse for at dette skal satses på. Målet bør være at Gudbrandsdalen blir Norges fremste matregion. Dette forutsetter etablering av et samarbeid, der primærprodusenter og bedrifter innen foredling, distribusjon, handel, servering, overnatting og opplevelser, går sammen om å nå en slik målsetting. Initiativ til samarbeid er under utvikling i regi av prosjekt ”Midtdalsbonden inn i framtida”, MGNF og Fossekall AS. ”Midtdalsbonden inn i framtida” arbeider med å stimulere interssen hos primærprodusenter. MGNF og MBIF har tatt initiativ til å danne et uformelt nettverk av matinteresserte for å stimulere samarbeidet. Langs Pilegrimsleden er det dannet et eget samarbeid, ”Mattradisjoner langs Pilegrimsleden”, bestående av Nermo og Glomstad i Øyer, samt Dale-Gudbrands Gard og Sygard Grytting i Sør-Fron. På distribusjonssida er Gudbrandsdalsmat SA allerede et nyttig redskap. 27 Tema 2: Kulturminner Regionens største attraksjon er et kulturminne: Ringebu stavkirke. Nylig er det lansert en ide om å etablere et nasjonalt stavkirkemuseum i tilknytning til kirka. Vi har også mange andre interessante kulturminner i regionen, særlig i Sør-Fron. De bør komme mer fram i lyset og foredles gjennom historiske fortellinger, både analogt og digitalt. Dette bør gjøres i samarbeid med Gudbrandsdalsmusea og Pilegrimssenteret på Hundorp, ved bruk av deres kompetanse. Dette bør også omfatte utdanning av gode formidlere som kan brukes i alle sammenhenger der det er bruk for å formidle historie og historier til besøkende. Ringebu stavkirke Tema 3: Kunst i landskapet Dette temaet faller sammen med ett av de prioriterte områdene i ”E 6 – en eventyrlig reise”, der det arbeides med å utvikle 1 – 2 landemerker, samt en kunstrute gjennom alle kommunene i Gudbrandsdalen. Dette må suppleres lokalt og bør utvikles som et eget tema i vårt prosjekt. Vi har ikke mye i dag, men det vi har bør fram i lyset, og så må vi jobbe med å utvikle det videre. Regionen har mange utøvende kunstnere, til dels av internasjonalt format. Disse bør profileres i sammenheng med Gudbrandsdalsvegen. Kunst i kulturlandskapet: ”Flokk ” av Gitte Dæhlin, på Sygard Grytting Tema 4: Naturopplevelser Vi kommer ikke utenom å fokusere på naturen, særlig fjellet. Det er interessant også overfor gjennomreisende, fordi en del av trafikken går videre over fjellet, og fordi vi skal gi folk en grunn til å komme tilbake for et lengre opphold eller rett og slett til å bli en dag ekstra. Mot Rondane fra Baukholstulen 28 Dette kan gjøres, bl.a. ved å knytte alternative ruter, både ut av regionen og lokale, til Gudbrandsdalsvegen. Vi bør også gi naturopplevelser for gjennomreisende ved kortere opphold, i form av turstier knyttet til tettstedene og rasteplasser, tilrettelegging for fiske m.v. Tema 5: Tettstedene I verdiskapingssammenheng er det avgjørende at tettstedene våre blir utviklet som attraktive og funksjonelle steder å stoppe og å oppholde seg. I dette ligger at tettstedene må framstå som innbydende og trivelige, de må tilby de tjenester som tilreisende er interessert i, og de må være godt tilrettlagt med parkering, skilting og informasjon. Det bør også utvikles attraksjoner i tettstedene. Men viktigst er det at tilreisende opplever å bli tatt i mot på en god måte. 10. Skule Waksviks ”Maja” i Vålebru sentrum Samordning med ”E 6 som regional utviklingsmotor” Jfr. prosjektrapport fra ”E 6 – en eventyrlig reise” fra november 2013. Det er der prioritert 6 temaer for oppfølging, se nedenfor. Disse fungerer nå som selvstendige prosjekter som samarbeider i en koordineringsgruppe under navnet ”E 6 som regional utviklingsmotor”. 10.1 Vinstra vegserviceanlegg Ref. arbeidsgruppe Vinstra. Vegserviceanlegget bør bli et informasjonssted for Gudbrandsdalsvegen og de attraksjoner som hører sammen med den. 10.2 ”Spreke” rasteplasser Konseptet ”spreke” rasteplasser bør vurderes brukt også på rasteplasser langs Gudbrandsdalsvegen. Det kan ha minst like stor interesse i en ”langsom-trafikk-modus” som ved E 6. Jfr. for øvrig foreslått tiltak fra arbeidsgruppe Fåvang i forbindelse med rasteplass på Krekke. 29 10.3 Landskapskunst og lysdesign Delprosjektet landskapskunst vil bli tilrettelagt i et stedsutviklingsperspektiv, med fokus på tettstedene. Dette samsvarer godt med målsettingene i Gudbrandsdalsvegen. Jfr. foreslåtte tiltak fra flere av arbeidsgruppene. I regi av et eget kunstutvalg, er det utarbeidet en ”Kunstplan for E 6 Biri – Otta”. I den er det behandlet 3 delprosjekter: - Dokumentasjon Kunst som stedsutvikling Landemerke Lysdesign er et eget prosjekt tilknyttet selve vegprosjektet, i regi av Statens Vegvesen. 10.4 Temaruter Jfr. pkt. 9.6 ovenfor. Det er viktig med god koordinering med Visit Lillehammers prosjekt ”Into Norway”. Dette prosjektet startet opp i februar 2014 og Gudbrandsdalsvegen deltar fra starten, bl.a. gjennom representasjon i styringsgruppa. Det blir opp til en permanent organisasjon å bestemme eventuell videreføring av engasjementet. 10.5 Skilting og navigering i regionen Her bør de to prosjektene samordnes, gjerne i et større og videre perspektiv, med Statens Vegvesen og Visit Lillehammer som viktige premissgivere og katalysatorer. Det er tatt initiativ til dette, gjennom Visit Lillehammers attraksjonsprogram ”Snowball”. 10.6 Kommunikasjon og forankring Dette arbeidsområdet henger sammen med det foregående og bør, på tilsvarende måte, samordnes. For Gudbrandsdalsvegen må det i tillegg foregå en omfattende lokal prosess. 11. Samordning med plan for tiltak på avlastet vegnett. Statens Vegvesen har utarbeidet en plan for tiltak på avlastet vegnett, som beskriver hvilken standard dagens E 6 skal ha når den blir nedklassifisert til fylkesveg. I store trekk går dette ut på innsnevring av kjørebanen, tilrettelegging for langsgående og kryssende gang- og sykkeltrafikk, innstramming av kryss, samt reasfaltering. Mange av tiltakene er også med på å legge til rette for en videre bruk som turistveg. Det er viktig at det i oppfølgingen av Gudbrandsdalsvegen blir en best mulig tilpassing mellom tiltakene på avlastet vegnett og ”våre” tiltak, som for eksempel stoppunkter, rasteplasser, utsiktsrydding m. v. 30 12. Samordning med Pilegrimsleden 12.1 Mat Som nevnt ovenfor, er det allerede etablert et matsamarbeid, ”Mattradisjoner langs Pilegrimsleden”. Dette passer fint inn i et mer omfattende utviklingsarbeid på mat, sammen med bl.a. prosjekt Gudbrandsdalsvegen, jfr. pkt. 9.7. 12.2 Kulturminner og attraksjoner Der kulturminner, naturopplevelser og andre attraksjoner ligger slik til at de er interessante både for pilegrimer og kjørende, bør de tilrettelegges for bruk av begge grupper, f. eks. mht tilgjengelighet og informasjon, jfr. pkt. 9.7. 12.3 Ta en pause I et konsept for pause knyttet til fysisk aktivitet, vil Pilegrimsleden være aktuell å ta i bruk, der den er tilgjengelig og egnet, særlig i rundturer. Noen eksempler på dette: - - Fra rasteplassen ved Krekke, som rundtur kombinert med gangvegen rundt Borgenesset, se tiltak under parsellen Krekke – Trøstaker, pkt. 8.1.4. Fra Fåvang over Høgkleiva til Ringebu stavkirke, ev. videre Panoramavegen til Ringebu sentrum, jfr. pkt. 8.1.6 og 8.2.1. Fra Dale-Gudbrands Gard over Steberg til Forr, langs Lågen tilbake. Fra Rudi / Grytting til Skar, ned til Solbrå, gang-/sykkelveg tilbake. Sti må ryddes fra Skar til Solbrå. 12.4 Informasjon Pilegrimssenteret bør fungere som informasjonspunkt også for Gudbrandsdalsvegen. Pilegrimsleden bør inn som element i all digital informasjon om Gudbrandsdalsvegen, samt samordning av informasjonstavler på sentrale punkter: Rasteplasser, vegserviceanlegg og i tettstedene. Pilegrimsleden har sin egen skiltmal. Pilegrimssenteret ligger i lokalene til Gudbrandsdalsmusea på DaleGudbrands Gard. 31 13. Prosjektgruppas prioriteringer 13.1 Helhetlige grep for strekningen under ett: Utvikle vegens attraktivitet, basert på nåværende sterke sider Dette vil i stor grad være tiltak som det kan startes med allerede nå, før ny E 6 er ferdig. Målet må være å ”hefte” folk og åpne øynene deres for våre attraksjoner. Se punktene 12.1.1 – 12.1.4: 13.1.1 Kulturlandskapet: Rydding av vegetasjon og tilrettelegging av utsiktspunkter og rastemuligheter. - - Oppfølging av arbeidsgruppenes prioriteringer. Rydding av vegetasjon langs nåværende E 6, i samsvar med arbeidsgruppenes prioriteringer, bør legges inn i Statens Vegvesens arbeid med tiltak på avlastet vegnett. Organisering av løpende vedlikehold. Statens Vegvesen, Oppland fylkeskommune og kommunene bør gå sammen om å få på plass rutiner for kontinuerlig rydding og stell av vegetasjon langs nåværende E 6 og tilstøtende veger som inngår i prosjektet. E 6 i Fåvang 13.1.2 Få kulturminnene fram i lyset! - Koordinering med Pilegrimsleden. Starte et utviklingsarbeid for å få fram et integrert reiselivsprodukt basert på kulturminner som attraksjon, i samarbeid med kommunen, fylkeskonservatoren og Gudbrandsdalsmusea. 32 Midt-Gudbrandsdalens viktigste kulturminne: Ringebu stavkirke. 13.1.3 Gudbrandsdalsvegen som utgangspunkt for andre reiseruter og lokale avstikkere - Koordinering med ”E 6 - en eventyrlig reise” Koordinering med Into Norway Etablere samarbeid med Nasjonale Turistveger Koordinering med Bjørnsonvegen 13.1.4 Skilting og informasjon Skilting tilknyttet Gudbrandsdalsvegen bør følge en felles mal. Herunder bør gå vegvisningsskilt, skilting av stedsnavn, informasjonsskilt, skilting av attraksjoner m.v. Eksempel på infotavle fra Folldal Det er særlig viktig at dette følges opp i tettstedene. At tettstedene profilerer seg tett opptil Gudbrandsdalsvegen, vil forsterke både vegens, regionens og tettstedenes identitet. Koordinering av dette arbeidet med ”E 6 som regional utviklingsmotor” og ”Into Norway” er igangsatt, i første omgang med sikte på aksept for bildeskilt ved attraksjoner. 33 Andre tiltak: - Interaktiv hjemmeside, tilpasset alle plattformer, - sosiale medier. - Interaktivt kart - GPS-basert informasjonsformidling. 13.1.5 ”Gudbrandsdalsvert” Næringsforeningen og regionrådet i Midt-Gudbrandsdal gjennomførte i 2010 et vertskapskurs for ansatte i varehandel og reiseliv. De som gjennomførte kurset fikk betegnelsen ”Gudbrandsdalsvert”. Dette kurset bør utvikles til et permanent opplegg, med både kurs for nye og gjenoppfriskingskurs. Visit Lillehammer tar denne ballen videre. 13.2. Helhetlige grep for strekningen under ett: Produktutvikling med sikte på å forsterke vegens attraktivitet Vi må erkjenne at produktet vårt ikke er utviklet godt nok. I tillegg må det tilrettelegges for salg. Her må det tenkes langsiktig og helhetlig: 13.2.1 Utvikling av lokal mat som gjennomgående tema Arbeidet som er påbegynt i samarbeid mellom prosjekt ”Midtdalsbonden inn i framtida”, Fossekall AS og næringsforeningen må fortsette. Det koordineres med Gudbrandsdalsmat SA og enkeltbedrifter. Målet skal være at Gudbrandsdalen skal bli kjent som Norges fremste matregion. 13.2.2 Samarbeid om realisering av tiltakene i ”E 6 – en eventyrlig reise”: - Vinstra vegserviceanlegg ”Spreke rasteplasser”, i første omgang Krekke. Landskapskunst og lysdesign Temaruter: Jfr. pkt. 12.1.3 og arbeidsgruppenes forslag til lokale ruter. Skilting og navigering, jfr. pkt. 12.1.4 Kommunikasjon og forankring 13.3 Anbefalte prioriteringer av lokale tiltak Arbeidsgruppenes prioriteringer må sees i sammenheng, bl.a. med hensyn til hvordan de bygger opp under prosjektets formål og det næringsmessige potensialet. Med dette utgangspunktet anbefales at det prioriteres å arbeide videre med følgende lokale tiltak, jfr. foran under kapittel 8: 13.3.1 Krekke - Trøstaker - Utvidelse av konseptet for Krekke rasteplass med gangveg til Borgeneset, med videreføring i lokalt turstinett og tilknytning til Pilegrimsleden. 34 - Utvikling av området ved Kvitfjelltunet og badedammen som startpunkt for Gudbrandsdalsvegen og informasjons- og servicepunkt for aktiviteter og attraksjoner i området. - Utvikling av Fåvang sentrum med utgangspunkt i ”Mulighetsstudie 2013”. 13.3.2 Elstad – Frya - Videreutvikling av Ringebu stavkirke / Ringebu prestegard, med ”Panoramavegen” til Ringebu sentrum som attraksjon, med bedre tilrettelegging for publikum, landskapspleie og tilrettelegging av utsiktspunkt og rasteplasser. - Planlegge utviklingen av Åmillom med en effektiv kryssløsning på E 6, gode muligheter for næringsutvikling og attraktiv tilknytning til sentrum, uten at det trekkes aktivitet vekk fra sentrum. - Fortsette arbeidet med å utvikle et attraktivt sentrum, bl.a. gjennom innlemming av nåværende E 6 som sentrumsgate. Koordineres med igangsatt samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket, Statens Vegvesen, kommunen og Ringebu Markedsforening. 13.3.3 Frya – Harpefoss - Etablere samarbeid mellom bedriftene, med sikte på å utvikle et best mulig totaltilbud for gjennomreisende, hyttefolk og fastboende. - Fysisk opprusting av Hundorp sentrum. - Fysisk tilrettelegging for stopp og rast på attraktive punkter: Dale-Gudbrands Gard, Oden / Statoil, Rudiskjæret, Sygard Grytting / ”Flokk”. 13.3.4 Hestskobakken – Bøygen - Sentrumsutvikling Vinstra - Fysisk tilrettelegging av Øvregate, forbindelsen mellom Øvregate og Nedregate og forenkling av forbindelsen mellom nåværende E 6 og Nedregate i Sødorp. - Legge til rette for opplevelsesturer i ”Peer Gynts fotspor” 13.3.5 Brekka – Sel grense - Utvikling av det nye kryssområdet ved E 6 og vegen inn til sentrum som attraktiv start / avslutning på Gudbrandsdalsvegen og tilknytning til sentrum og fjellet. 35 Tegning: Statens Vegvesen - Utvikling av et klarere definert sentrum i Kvam ut fra ideene i stedsanalysen, med bl.a. torg, skysstasjon og øvrige tiltak i stedsanalysen. - Utvikling av et flomsenter i kombinasjon med en elvepark. 36 14. Organisering Gudbrandsdalsvegen er et prosjekt i regi av Midt-Gudbrandsdal Næringsforening, med finansiell bistand fra Samferdselsdepartementet og Oppland fylkekommune. Når prosjektrapporten er ferdig, må det sørges for at de prioriterte tilakene gjennomføres. I gjennomføringsfasen er det mange som må delta, både fra privat og offentlig side: Bedrifter, organisasjoner, kommunene, regionrådet, Statens Vegvesen, Oppland fylkeskommune og flere. Det er imidlertid nødvendig at noen får ansvaret for helheten. Gudbrandsdalsvegen blir ikke vellykket dersom det bare kommer til å dreie seg om å gjennomføre enkelttiltak. Helhetsansvaret må plasseres i en organisatorisk enhet. Det koordinerende organet skal være nettopp det som begrepet gir uttrykk for: - Sørge for at ansvar blir plassert Sørge for at ting blir gjort Organisere finansieringen Oppdatere gjennomføringsplanen etter hvert Organisere fellestiltak Være pådriver og koordinator Det er også viktig at noen fortsatt tar ansvar for den lokale koordineringen på de 5 delstrekningene. Arbeidet har vist at disse utgjør naturlige samarbeidsenheter. Flere av de tiltakene som er prioritert i kapittel 12 er såpass store og komplekse at de bør organiseres som egne prosjekter. Dette er hensiktsmessig fordi dette er en måte å organisere samarbeid mellom flere parter på, og dermed få til en bedre koordinering. Det kan også være gunstig med hensyn til å hente inn midler til gjennomføringen. Forslag til løsning: Det etableres ingen ny organisasjon for oppfølging av ”Gudbrandsdalsvegen”. Begrunnelsen er at det ikke bør etableres flere organisasjoner som jobber med felesoppgaver innen reiseliv i Gudbrandsdalen, spesielt ikke basert på kontingenter. Midt-Gudbrandsdal Næringsforening tar ansvaret for koordinering av videre arbeid med oppfølging av ”Gudbrandsdalsvegen”, forutsatt at det etableres en tilfredsstillende finansieringsordning. Regionrådet tar en rolle som ”bestiller” eller stiller seg bak ”Gudbrandsdalsvegen” på annen måte. Både regionrådet og OFK har gitt positive signaler om medvirkning til finansiering av videre arbeid. Lokale arbeidsgrupper De 5 lokale arbeidsgrupper bør videreføres, basert på samme parsellinndeling som hittil. MidtGudbrandsdal Næringsforening bør ha ansvaret for å oppnevne disse, i samarbeid med lokale nærings-/ markedsforeninger. Arbeidsgruppene skal arbeide med å opprettholde og forbedre produktet innen sine parseller. Arbeidsgruppene må samarbeide tett med kommunenes administrasjon innen næring, kultur og tekniske tjenester. 37 Regionale fellestiltak Regionale profileringstiltak, som for eksempel lokalmatsatsingen, bør videreføres som særskilte utviklingsprosjekter, der de organisasjoner, bedrifter o.a. som ønsker å engasjere seg, danner et eget prosjekt eller utviklingssamarbeid. Tiltakene kan koordineres av Midt-Gudbrandsdal Næringsforening. 15. Finansiering 15.1 Drift og markedsføring Omfanget av løpende drift må begrenses så mye som mulig, for å begrense kostnadene. Ansvaret for å holde aktiviteter i gang, sette i gang og gjennomføre prosjekter m.v., samt nødvendig administrasjon, legges til Midt-Gudbrandsdal Næringsforening, gitt en kompensasjon for dette. Markedsføringen koordineres gjennom Visit Lillehammer og finansieres gjennom organisasjonens finansieringssystem. 15.2 Tiltak En del av tiltakene bør kunne finansieres direkte av det offentlige. Noen av dem er av en slik karakter at de naturlig hører inn under et kommunalt ansvarsområde. Men også Statens Vegvesen og Oppland fylkeskommune som vegeiere bør være aktuelle bidragsytere. I første omgang bør det søkes samarbeid med Statens Vegvesen om samordning mellom Gudbrandsdalsvegen og SVV’s prosjekt Tiltak på avlastet vegnett. Ut over dette, må tiltak finansieres på prosjektbasis, der det søkes tilskudd der de aktuelle tiltakene passer inn. En må da regne med at må legges en viss egenfinansiering eller egeninnsats i bunnen. Denne må skaffes og organiseres gjennom Midt-Gudbrandsdal Næringsforening eller en særskilt prosjektorganisasjon. 38 16. Lansering og markedsføring Selv om det fortsatt er noen år til Gudbrandsdalsvegen kan åpnes som alternativ rute, bør det allerede med tanke på sommersesongen 2015 gjøres tiltak for å gjøre den kjent. Gudbrandsdalsvegen bør presenteres på Reiselivsmessa i januar 2015, på en fellesstand for MidtGudbrandsdalen. Gudbrandsdalsvegen har som prosjekt gått inn som deltaker i Snowballprosjektet ”Into Norway” for året 2014. ”Into Norway” skal jobbe med utvikling og markedsføring av tematurer og temaruter overfor et internasjonal marked. Målet er lansering av ”Into Norway” på NTW 2015. Det anbefales at Gudbrandsdalsvegen blir med videre også etter 2014. Domenet www.gudbrandsdalsvegen.no er registrert av en privatperson i Sør-Gudbrandsdalen. MGNF har derfor regstrert domenet www.gudbrandsdalsvegen.info Gudbrandsdalsvegen bør legges inn som anbefalt rute i NAF’s nye reiseplanlegger. Hovedlanseringen vil bli i forbindelse med åpning av ny E 6 på parsellen Frya – Sjoa (2016 / 2017). Da kan vegen skiltes og det kan settes i gang fysiske tiltak, som rasteplasser m.v. Så kommer den nye vegen. 39 17. Oppfølging Forslag til de viktigste oppfølgingstiltakene fram til ny E 6 på hele strekningen Elstad – Otta åpnes, sannsynligvis i 2019 / 2020. Fåvang kirke – Elstad er ennå usikker. 2014 2014-1 Avslutte prosjektperioden, sørge for at prosjektrapporten blir behandlet i relevante og nødvendige organer, samt legge økonomisk grunnlag for videreføring av arbeidet på permanent basis. 2014-2 Gjennomføre strakstiltak i regi av den enkelte lokale arbeidsgruppe. 2014-3 Prioritere og finansiere kortsiktige tiltak. 2014-4 Utarbeide informasjon på interaktiv hjemmeside, sosiale medier og GPS-basis. 2014-5 Igangsette skiltprosjekt i samarbeid med Visit Lillehammer / Snowball => skiltplan. 2014-6 Samarbeide med SVV om innpassing av tilretteleggingstiltak i Gudbrandsdalsvegen med Plan for tiltak på avlastet vegnett. 2014-7 Videreføre oppfølgingsprosjekt på lokalmat i samarbeid med prosjektet ”Midtdalsbonden inn i framtida” og Pilegrimsleden. 2014-8 Bidra til realisering av Kunstplan for E 6 Biri – Otta. 2014-9 Gjennomføre vertskapskurs, utdanne ”Gudbrandsdalsverter”, i samarbeid mellom Visit Lillehammer, næringsforeningen og regionrådet. 2014-10 Innarbeide Gudbrandsdalsvegen i Into Norway –konseptet. 2015 2015-1 Lansere Gudbrandsdalsvegen på Reiselivsmessa på Sjølyst i januar. 2015-2 Starte gjennomføring av prioriterte prosjekter fra arbeidsgruppene, som egne prosjekter. 2015-3 Starte gjennomføring av skiltplanen. 2015-4 Fortsette oppfølgingsprosjektene fra 2014. 2015-5 Etablere oppfølgingsprosjekt på kulturminner i samarbeid med Pilegrimsleden. 2015-6 Lage naturbaserte opplevelsespakker, i samarbeid med reiselivsbedriftene og Visit Lillehammer. 2015-7 Starte arbeid med tilrettelegging i tettstedene, i samarbeid med kommunene og lokale markedsforeninger. 2015-8 Sette i gang arbeid med temaruter, i samarbeid med Visit Lillehammer. 2015-9 Gjennomføre vertskapskurs, utdanne ”Gudbrandsdalsverter”, i samarbeid mellom Visit Lillehammer, næringsforeningen og regionrådet. 2015-10 Gudbrandsdalsvegen som anbefalt kjørerute i NAF’s ruteplanlegger. 2016 2016-1 Markere Gudbrandsdalsvegen i forbindelse med åpning av ny E 6 på strekningen Frya – Sjoa. 2016-2 Fortsette produktutvikling, også fysisk tilrettelegging. 2016-3 Følge opp profileringen av Gudbrandsdalsvegen, i media og mot reiselivsmarkedet. 40 2016-4 Gjennomføre vertskapskurs, utdanne ”Gudbrandsdalsverter”, i samarbeid mellom Visit Lillehammer, næringsforeningen og regionrådet. 2017 2017-1 Samordne gjennomføringen av Tiltak på avlastet vegnett på strekningen Frya – Sjoa med tilretteleggingstiltak i Gudbrandsdalsvegen, bl.a. med rasteplasser og vegetasjonsrydding. 2017-2 Fullføre skiltprosjekt på denne strekningen. 2017-3 Igangsette informasjonstiltak ved kryssområder og vegserviceanlegg på ny E 6: Frya, Harpefoss, Vinstra, Kvam, samt i Fåvang og Ringebu. 2017-4 Offisiell åpning av Gudbrandsdalsvegen. 2017-5 Gjennomføre vertskapskurs, utdanne ”Gudbrandsdalsverter”, i samarbeid mellom Visit Lillehammer, næringsforeningen og regionrådet. 2018 2018-1 Gjennomføre vertskapskurs, utdanne ”Gudbrandsdalsverter”, i samarbeid mellom Visit Lillehammer, næringsforeningen og regionrådet. 2019 2019-1 Markere Gudbrandsdalsvegen i forbindelse med åpning av ny E 6 på strekningen Elstad – Frya. 2019-2 Gjennomføre vertskapskurs, utdanne ”Gudbrandsdalsverter”, i samarbeid mellom Visit Lillehammer, næringsforeningen og regionrådet. 2020 2020-1 Samordne gjennomføringen av Tiltak på avlastet vegnett på strekningen Elstad – Frya, med tilretteleggingstiltak i Gudbrandsdalsvegen, bl.a. med rasteplasser og vegetasjonsrydding. 2020-2 Fullføre skiltprosjekt på denne strekningen. 2020-3 Igangsette informasjonstiltak ved kryssområder og vegserviceanlegg på ny E 6: Fåvang og Ringebu. 2020-4 Offisiell åpning av Gudbrandsdalsvegen som sammenhengende rute Fåvang – Kvam. 2020-5 Gjennomføre vertskapskurs, utdanne ”Gudbrandsdalsverter”, i samarbeid mellom Visit Lillehammer, næringsforeningen og regionrådet. 41 Henvisninger og kilder: Iderapport Kvam. 2014. Kunstplan for E 6 Biri – Lillehammer. 2014. Ole Smidesang: Rapport fra prosjekt ”E 6 – en eventyrlig reise”. 2013. Prosjekt E 6 Biri – Otta. Tiltak på avlastet vegnett. Parsell: E 6 Ringebu – Otta. Statens Vegvesen 2013. Mulighetsstudie Fåvang. Areal+ / Fåvang Sentrumsutvikling 2013. Rapport fra prosjekt ”Veien til nye muligheter”: Ringebu. 2010. Rapport fra prosjekt ”Veien til nye muligheter”: Vinstra. 2010. Kristen Brendhaugen: Utkast til prosjektbeskrivelse: Opplevelser langs ”Gudbrandsdalsvegen”. 2009. Bayard Taylor: En reise i Norge i 1857. Frifant forlag 2009. Fredrick Metcalfe: På reise i Norge. Fra Christiania til Vadsø for hundre år siden. Cappelen 1967. Thomas Malthus: Reisedagbok fra Norge 1799. Cappelen 1968. Bilder av Bergh, Malthus og Taylor fra Wikipedia. Alle foto: Per Morset Dato: 25.06.2014 42 43 44
© Copyright 2024